Nummer Svin 7 2012
fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 7 // 2012 // DEBATT OM REKRUTTERING S.19 // BEDRE SPANSK SKINKE S.29 // FÅR ULIKT FÔRFORBRUK S.11 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER s. 22 TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE s. 24 Alle unger hos purka le til s ds sial e r ilf oten t e kk kstp i an s ve k e a rk gen u P un Smågriskrybbe glidebeslag. Rustfritt stål. Enkel betjening. GiNuklosprayYoghurtfradag1. Små mengder gir store resultater. Startmed2dl.pr.kull/dagogøketterhvert. Etter3ukerblandesspegrisfôriyoghurten. Praktiskeresultaterhosnorskesvine produsenterhargittflerefraventeog 0,51kg.øktfravenningsvekt. Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger. Utviklet for Sprayfo spegrismelk. Ta varepåfleregrisungerbruk Mambo grisemor og Sprayfo spegrismelk. Spegrismelk Den optimale melkeerstatning. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. •Sprayfoharmikrofettpartikler kapslet i protein. •Sprayfoerlettoppløselig. •Spegrismelkinneholder 50% skummetmelkpulver Nærmeste forhandler på www.husdyrsystemer.no Restløs våtfôring til gris www.dialecta.no Ta del i suksessen med restløs fôring til gris! Sammen med BIG DUTCHMAN som er en av de ledende på området, skreddersyr vi løsninger for nettopp din besetning. Se også www.fjossystemer.no for våre løsninger til gris. Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] Sør 3174 Revetal Tlf. 33 33 69 61 [email protected] Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 [email protected] Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 [email protected] Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 [email protected] Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] svin 7/2012 2 8883_0 Inhouse NO Unn gården din skadeoppgjør slik det burde være. Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade er skjedd. Hvordan du blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer og hvor raskt du kan få i gang driften igjen. Det gjelder uavhengig av om du driver med melkeproduksjon, gris eller korn. Vi kaller det skadeoppgjør slik det burde være. Ta kontakt med en av våre landbruksspesialister, så får du vite mer. www.if.no/landbruk 815 11 526 3 svin 7/2012 inn h old – nr . 7 / 2 0 1 2 – 4 7 . årgang avl og semin – Kundene er stort sett fornøyd.................................................................................................................................................... 20 Enda bedre spansk skinke.................................................................................................................................................................. 29 data Ingrisnyheter for avlsbesetningene (Ingrisweb)............................................................................................................... 40 debatt/kommentarer Rekrutteringsstrategi............................................................................................................................................................................... 19 Diverse Positiv til termografering av gården.......................................................................................................................................... 24 Her er de farlige fallgruvene............................................................................................................................................................. 27 Studietur til Kina med Svin................................................................................................................................................................. 30 «Godgrisen» girer ned........................................................................................................................................................................... 38 fôring og stel Like grisehus, men forskjellig fôrforbruk................................................................................................................................ 11 Slaktevekta er viktig................................................................................................................................................................................. 13 Förutnytting hos slaktegris................................................................................................................................................................. 14 Dieperioden: Fri tilgang eller kontrollert opptrapping?.......................................................................................... 16 grisebørsen Økte fôrpriser og dårlig salg svekker lønnsomheten (grisebørsen).............................................................. 22 Kjøttmarkedet Overproduksjon eller sviktende salg? (direktøren direkte) Leder Makt fra bord til jord (leder)................................................................................................................................................................ 5 En tankevekker (leder)............................................................................................................................................................................... 5 Verden Gryntende stillhet....................................................................................................................................................................................... 34 Stadig flere griser i Mexico................................................................................................................................................................ 36 Økonomi (se Grisebørsen side 22) Forside: Kornhøsten her hjemme er over for denne gang. Tørke i USA og økte priser internasjonalt gir økte fôrpriser. Dette, sammen med svakt salg og overskuddspress, svekker lønnsomheten i svineproduksjonen. [Foto: Tore Mælumsæter] fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: 62 51 01 00 e-post: [email protected] Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: 906 48 563 e-post: [email protected] Pris: kr 610,– for medlemmer kr 710,– for ikke-medlemmer kr 355,– for studenter/elever Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: 905 77 560 e-post: [email protected] Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: [email protected] Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: 995 18 760 e-post: [email protected] Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Bankgirokonto: 1800.05.51011 • Husk å melde adresseforandring! • Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. • Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. • Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes 62 57 71 60 / 951 09 167 organisasjonssjef Asbjørn Schjerve 62 58 25 58 / 911 25 593 Informasjonssjef Wenche Helseth 62 35 54 57 / 950 82 542 Overveterinær Peer Ola Hofmo 62 52 35 85 / 917 48 833 Avlssjef Bjarne Holm 922 37 155 Ansv. redaktør Tore Mælumsæter 62 53 53 00 / 906 48 563 In-Griskonsulent Solveig Kongsrud 32 78 62 60 / 977 07 618 In-Griskonsulent Dyre Johan Haug 62 58 21 49 / 977 51 725 Fag- og seminsjef Målfrid Narum 62 58 04 33 / 909 14 566 Vakttelefon distribusjon: 908 52 120 Betjent: man – fre 08:00 – 16:00 (15:30) lør – søn 08:00 – 12:00 leder vi mener: «Maktforholdene også i kjøttindustrien kan fort endre seg grunn leggende» tore mælumsæter Ansvarlig redaktør Makt fra bord til jord Dagligvaregigantene suger til seg stadig mer makt. De kjemper seg stadig nærmere jorda, og går motsatt vei av det bøndene gjorde på 30-tallet og utover. Det må altså være interessant det bøndene gjorde den gang og i dag. Alle har lov til å kjempe for interessene sine. Men ingen bonde bør være i tvil om at dette ene og alene handler om å skaffe seg makt i markedet. Det er en interessekamp, på samme måte som det var bøndenes totale maktesløshet som tvang dem sammen for å starte sin egen næringsmiddelindustri for snart 90 år siden, etter hvert med egne varemerker. De var lei av å stå med lua i hånda. Nå har Rema 1000 blitt eneeier i Norsk Kylling. Rema har også tatt et jafs av kjøttindustrien ved å ha Nordfjord kjøtt som eget varemerke. Og Norges største dagligvarekjede, Norgesgruppen, har slått kloa i den største varestrømmen på frukt og grøntsiden på en måte som går helt ned til røttene av frukttrærne. Også det skjedde som et resultat av at Rema og Hakon ville ha større kontroll over verdikjeden og kastet ut Gartnerhallen. Produsentene holdt på å falle ut av markedet, snudde seg rundt for å få en avtale med Norgesgruppen, som dermed satt med svært gode kort på hånda. Bama ble kvitt en brysom konkurrent, og produktstrømmen i den grønne verdikjeden kunne rasjonaliseres. Det siste er at Norgesgruppen nylig åpnet et ferskvareanlegg for sine butikker på Hærland i tett samarbeid med Nortura. Hvorfor ta opp dette? Ikke av annen grunn enn at maktforholdene også i kjøttindustrien fort kan endre seg grunnleggende. Det har tatt lang tid å bygge opp en bondestyrt industri som har fått tyngde og makt i markedet. Men denne posisjonen kan raskt forvitre, rett og slett fordi interessene som er tjent med at nettopp det skal skje er så sterke. For tida er de også på offensiven forretningsmessig og politisk. En tankevekker Kvaliteten i el-anleggene våre er slett ikke så bra som vi liker å tro. Det gjelder ikke bare eldre anlegg, men også helt nye. Derfor er det veldig bra at det nå gjennomføres et større pilotprosjekt med termografering av 20 grisehus i Vestfold med tanke på å kartlegge tilstanden. Alle vil kunne dra nytte av erfaringene herfra. Men den som leser reportasjene i denne utgaven av Svin må konkludere med at vi står overfor utfordringer som må løses på et mer overordnet og generelt plan. Sertifiserings- og kontrollsystemene fungerer åpenbart ikke så godt som vi tror. Svake punkter som eventuelt måtte avdekkes på noen grisegårder i Vestfold er ikke enestående for dette fylket. Det er all grunn til å tro at situasjonen i Vestfold ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av landet. Det er heller ikke bare svineproduksjonslokaler som er utfordringen her, men hele bygningsmassen i landbruket. Også vanlige folks eneboliger ser ut til å trenge et løft når det gjelder sikkerhet. Svært mange feil gjøres av installatører som er medlemmer i anerkjente bransjeorgansiasjoner. Det skjer neppe av vond vilje, men kanskje skorter det på kunnskaper og redskaper til å gjøre en enda bedre jobb. Både den enkelte forsikringskunde, landbruket og samfunnet som sådan fortjener bedre sikkerhet for pengene. 5 svin 7/2012 Kadavervogn Tre nye cand. pig’er Rustfritt stål di v erse Bredde: 45 cm. TRE NYE: Sjur Lauvdal, Marnadal, Vest-Agder (foran f.v.), Anja Iren Midtbø, Gvarv, Telemark, og Hans Jørgen Gamkinn, Gran, Oppland, kunne smykke seg med tittelen cand. pig i september. Bak Norsvinskolerektor Dyre Johan Haug. [foto: Tore Mælumsæter] Nærmeste forhandler på www. husdyrsystemer.no styrelederens sak Inspektørene kommer ! Det er de siste årene blitt mer og mer vanlig at inspektørene kommer på garden. Det er så mange som ønsker å sjekke at det vi holder på med er riktig. Riktig i forhold til et eller annet regelverk som de har med seg under armen. Landbruket har i likhet med alle former for bedrifter og arbeidsplasser pålegg om rutiner og dokumentasjon som skal være på plass. Som selvstendig arbeidsgiver, og ofte med aleneansvar for gården, kan dette møtet med inspektørene ofte oppleves mer personlig. Det er ingen å skylde på. Det er du som ikke har ryddet. Ikke har du holdt orden i permen, kontrollert rekkverk, trapper, skiftet lysrør, tatt vare på dokumentasjon, sett syke dyr tidsnok, osv osv. For mange oppleves frykten for å feile større enn gleden ved å lykkes. Samfunnet legger press på oss. Toneangivende politikere og media vil i tiden fremover bunte oss sammen. Vi må bli mer effektive. Tåle mer konkurranse. Slutte å klage. Tar vi alt dette innover oss kan det fort gjøre noe med oss. Men vi har en indre visshet om at det vi gjør er viktig. Vi produserer mat. Ikke først og fremst for oss selv, men for folk i byene. Ofte mener de at de ikke trenger bønder. Men mat vil de ha. Willy Finnbakk Styreleder Norsvin La oss derfor ikke la oss skremme av tanken på motgang. I denne kampen mener vi at vi har rett. Norske svineprodusenter har mye å være stolte av. Egen produksjon og utvikling av gården. Hele veien på jakt etter nye løsninger og bedre resultater, uansett hva som skjer utover høsten og vinteren. Reis deg og rett opp ryggen. Delta i debattene om landbrukets rolle i samfunnet. Kjenn hvor godt det er å stå oppreist med rak rygg. s v in 7 / 2 0 1 2 6 WEDA - kanskje det eneste restfôringsanlegget som er aktuelt for deg? Alltid ferskt ferskt fôr fôr gir gir bedre bedre appetitt appetitt og og dyrehelse. dyrehelse. •• Alltid • Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. • Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte. Rask fôrblanding, fôrblanding, rask rask utfôring utfôring og og unik unik hygieneløsning hygieneløsning •• Rask ii anlegget anlegget sikrer sikrer at at næringsstoffene næringsstoffene ii fôret fôret ikke ikke brytes brytes ned. ned. • WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet. • WEDA gir økt trivsel og lønnsomhet. WEDA fôringssystemer fôringssystemer er er kjent kjent for for kvalitet kvalitet WEDA Driftssikkerhet og og meget meget lang lang levetid levetid •• Driftssikkerhet • Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander • Hurtig transport av store fôrmengder over lange avstander Anlegget vasker vasker seg seg selv selv med med såpe såpe og og desinfeksjonsvæske desinfeksjonsvæske •• Anlegget Både dyr dyr og og arbeidsfolk arbeidsfolk trives trives langt langt bedre bedre med med et et fôringssystem fôringssystem Både som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første dag. dag. som holder hva det lover. Og det lønner seg fra første Vi har har referanser referanser som som har har brukt brukt WEDA-anlegg WEDA-anlegg Vi 20 år år med med non-stop non-stop fôring. fôring. Prøv et fôringssystem i i 20 Prøv et fôringssystem fra WEDA du også! fra WEDA du også! BYGG & MONTASJE AS BYGG & MONTASJE AS 2012 7 s v in 7 / 2 0 1 2 ROALD KVERME ROALD KVERME Daglig leder Daglig leder Daglig leder Daglig leder P.B 285 285 –- 4349 4349Bryne Bryne P.B 285 4349 Bryne 4349 Bryne Tlf:285 901–-05 05 132 901 132 Tlf: [email protected] 05 132 132 901 05 Epost: Epost: [email protected] www.rkbygg.no www.rkbygg.no Ventilasjon Ventilasjon Innredning Innredning Wedafôringsanlegg fôringsanlegg Weda D i v erse USA-tørke gir dyrere fôr Vil deregulere konsesjonsgrensene Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten vil deregulere kvo tebegrensninger og konsesjons grenser for landbruksproduksjon. I en gjestekommentar i bladet Kjøttbransjen etter at landet fikk ny landbruks minister, skriver blant annet Flåtten dette; Hvis tørken i USA får de konsekvensene som det ser ut til, må svineprodusenter og andre husdyrprodusenter belage seg på dyrere fôr. Det store spørsmålet er da om økte korn, mais og soyapriser vil følges av økte noteringspriser på for eksempel svinekjøtt. Hvis ikke, vil mange produ- senter kunne komme i en lei knipe. Men fôr er ikke bare fôr. Det som fungerer godt et sted, fungerer ikke hos en annen. Hyologisk skriver også at ny kunnskap antyder at unggriser med fordel kan fôres med mindre råprotein enn tidligere antatt. Grisen bruker en god del av energien sin på å omdanne overskudd av aminosyrer som de har fått i fôret framfor å gi tilvekst. Og lavere innhold av ulike aminosyrer kan naturligvis gi litt billigere fôr. «Vi ønsker en tydeligere produksjonsprofil i innretningen på budsjettstøtten og i øvrige virkemidler. Vi mener budsjettstøtten bør gjøres mer produksjonsavhengig og mindre arealavhengig, så langt mulig innenfor internasjonalt regelverk. Det mener vi vil kunne føre til økt lønnsomhet og dermed samlet sett et mer levedyktig landbruk. Derfor ønsker også Høyre en deregulering når det gjelder kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon. Slik deregulering vil kunne bidra til at produksjonskapasitet utnyttes på en bedre og mer optimal måte og gir økt lønnsomhet», skriver Svein Flåtten. DYRERE: Blant annet har tørken i USA gitt høyere priser på korn, mais og soya. Bildet viser soyatresking i Minnesota, og det er tatt før årets sesong. (Foto: TM) Frykter økt import av bearbeidet mat Aktører i matbransjen frykter at regjeringens beslutning om økt tollvern for viktige matvarer kan øke importen av bearbeidete matvarer, såkalte RÅK-varer. ØKT LØNNSOMHET: «En deregulering kan bidra til at produksjonskapasitet utnyttes på en bedre og mer optimal måte og gir økt lønnsomhet», mener Høyres Svein Flåtten. (Foto: [email protected]) – Det er mange snarveier inn i det norske markedet via RÅK-ordningen. Denne ordningen er i dag mer omfattende enn hva den generelle oppfatningen er, sier Orkla ASAs kommunikasjonsdirektør Håkon Mageli til Nationen. Også direktøren i Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund (KLF) mener at økt tollvern kan føre til at produkter vil gå inn under andre tollposisjoner enn i dag. Fra nyttår har regjeringen varslet en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på enkelte oster, storfe og lammekjøtt. Tollsatsene har stått fast på samme kronebeløp siden 1994. RÅK-varer er industrielt bearbeidete jordbruksvarer. s v in 7 / 2 0 1 2 8 di v erse Dramatisk grensehandel Nordmenn handler nå daglig varer i Sverige for halve årsomsetningen til ICA Norge. MANGE: Robuste purker kan få mange kull, og det kan være god økonomi, mener dansk produsent. Robuste purker gull verdt Den danske svineprodusenten Per Rosenkrantz Fuglesang påstår at han tjener det samme på å lage 28 grisunger som andre gjør ved å lage 35. Hemmeligheten er robuste purker som holder lengre. – Purkene våre er virkelig sterke og robuste, og de får mange kull. Vi må snu purkekortet, for mange av dem får opp til 10 kull uten problemer, og det er det god økonomi i. Dessuten ligger vi godt under landsgjennomsnittet i medisin forbruk, og sliter ikke med bogsår, sier han til Hyologisk. Det går fram av tall fra Statistisk Sentralbyrå. Grensehandelen er rekordstor. Av en total grensehandel på 11,7 milliarder kroner de fire siste kvartalene utgjør dagligvarer rundt åtte milliarder kroner. På denne måten har butikkene på svensk side av grensen blitt den femte største «dagligvarekjeden» i Norge, skriver Dagligvarehandelen. Direktør Thomas Angell i Virke sier til bladet at det er grunn til å tro at grensehandelen vil vokse ytterligere så lenge avgifts- og prisforskjellene er så store. Han mener derfor vi må nærme oss svensk avgiftsnivå. Rosenkrantz Fuglesang mener at dansk landbruk sjøl er skyld i problemene som kommer i kjølvannet av avl for mange levende fødte. Han mener det høyner dødeligheten hos purker og smågriser, og sier at hans grisunger ikke trenger det ekstra som en ellers må kjøpe av tilskudd. Det sparer en også mange penger på å slippe, sier han. 23,8 avvente i Sverige Framgang for slaktegrisene I 2011 økte antall avvente per årspurke med med 0,4 til 23,8 i Sverige. Svenske slaktegriser har vist Det viser resultatene fra den svenske grisekontrollen PigWin. Til sammen ligger det 58 000 purker fra 140 besetninger bak tallet. Men spennet mellom den beste og svakeste fjerdedelen er også her stort, fra 26,3 til 19,8. Antall levendefødte per kull var 13,1, mens antall avvente var 10,7. Dietida er 33,6 dager. Omløpsprosenten var 7,7, og grisings prosenten 84,6. Gjennomsnittlig tilvekst i gram per dag økte fra 889 til 903 i PigWins tall. Omtrent 12 prosent av de svenske slaktegrisene ligger bak disse tallene. Men den beste fjerdedelen av produsentene hadde 985 gram i tilvekst per dag, mens den svakeste fjerdedelen lå på 815 gram. Dødeligheten har gått litt ned (til 1,8 prosent), og kjøttprosenten har økt fra 57,9 til 58,2. 9 s v in 7 / 2 0 1 2 framgang i 2011. NY «KJEDE»: Butikkene på svensk side av grensa har nå blitt vår femte største «dagligvarekjede». Dette bildet viser imidlertid en handlekurv som fylles på norsk side av grensa. (Foto: Matprat) h j ø ttmarked direktøren direkte Overproduksjon eller sviktende salg? Siste markedsprognose viser at det vil bli produsert 5400 tonn for mye svinekjøtt til neste år. Prognosen for utsetter at produksjonen av svinekjøtt øker med to prosent i forhold til i år, og at det forventes en vekst i engrossalget på én prosent. Olav Eik-nes adm. direktør Norsvin Med bakgrunn i en meget svak salgs- og forbruksutvikling de siste fem årene, er det grunn til bekymring når en med dette volum må ty til regulering som det viktigste verktøyet. Det er all grunn til å spørre seg om dette er resultatet av for stor produksjon (overproduksjonsproblem), eller sviktende salg. Ser vi tilbake de siste 10 årene er det enda større grunn til bekymring for framtida. Forbruksutviklingen av svinekjøtt per forbruker har nærmest stått uendret de siste 10 årene med ca. én prosent vekst per år i gjennomsnitt. Konkurrenten kylling har i samme periode hatt nærmere sju prosent vekst i gjennomsnitt per år. I tillegg har forbrukernes kjøpekraft utviklet seg til å bli større enn noen gang. Dessverre må vi derfor konstatere at den langsiktige konkurransekraften til norsk svinekjøttproduksjon er svekket disse årene. Store investeringer i produktkvalitet Skal vi klare å snu utviklingen er det viktig å analysere og være ærlig på hva årsaken er til den manglende salgsutviklingen av svinekjøtt de siste 10 årene. Sett fra et råvaresynspunkt har det aldri før blitt brukt så store ressurser til å forbedre denne. Det er aldri tidligere blitt investert så mye i utviklingsarbeidet i avl, fôring og industriell teknologi i slakte- og foredlingsindustrien for å forbedre råvaren svinekjøtt som nettopp de ti siste åra. Det er svært få dyrearter som legger så store ressurser i avlsarbeidet for å bedre slakte- og kjøttkvaliteten som for gris. I tillegg til det norske svineprodusenter investerer i form av millioner av kroner hvert år, så betyr også vektlegging av kjøttkvalitet i avlen at vi reduserer framgangen for andre viktige økonomiske produksjonsegenskaper. Målet med dette har vært og er å styrke norsk svinekjøtts konkurranseevne i sluttmarkedet. En vet selvsagt ikke hva situasjonen ville vært uten dette utviklingsarbeidet, men det er en mager trøst. Det er kanskje et håp i dette at Rema nå med Reitan i spissen sier at de vil legge mer vekt på økt kvalitet og ikke bare pris i morgendagens strategi for å tilfredsstille kundene sine. Men da er det viktig at den samlede kjøttindustrien trykker på for å få fram kunnskap om svinekjøttets gode kvalitetsegenskaper. Industrien må synliggjøre alle investeringer og alt utviklingsarbeid som gjøres for å bedre kvaliteten. Dette må gjøres i tillegg til offensiv produktutvikling og markedsføring. Kortsiktig medisin Det er kortsiktig medisin å kun regulere seg ut av et problem. Det er denne medisinen som en i for stor grad har benyttet seg av historisk. Den virker, men er ikke alene en langsiktig og robust strategi for å øke salget av svinekjøtt i det norske markedet. På vegne av norske svineprodusenter ser vi derfor fram til det viktige arbeidet som Nortura nå har initiert for å se nærmere på hva som må til for å snu den uheldige utviklingstrenden vi ser for salg og forbruk av svinekjøtt i det norske markedet! s v in 7 / 2 0 1 2 10 f ö ring O G S tell Like grisehus og samme fôrleverandør – Men forskjellig fôrforbruk Svin har sammenlignet to slaktegrisprodusenter med nesten identiske grisehus, samme type fôringsanlegg og hvor begge bruker miljøfôr fra samme leverandør. For skjellen i fôrforbruk er 0,2 fôrenheter per kg tilvekst. Erling Mysen frilansjournalist Lars Magne Rustad i Brandbu og Harald Finden i Ringsaker har slaktegrisbesetninger ved henholdsvis Randsfjorden og Mjøsa. Både grise husene og fôringa er omtrent lik, men likevel skiller det mye i fôrforbruk. Finden har litt under 2,7 FEg per kg tilvekst, mens Rustad har i underkant av 2,9. I kostnader i regnskapet utgjør dette om lag 100 000 kr per år i Findens favør. Forskjellen i dekningsbidrag per år blir imidlertid bare rundt en tredjedel av dette. Like hus, ulik opptørking Lars Magne Rustad på Lysen Vestre i Brandbu bygde slaktegrishus høsten 2006. Huset er satt opp med betongelementer (2,80 takhøyde), pustende himling, våtforingsanlegg og tverrtro slaktegrisbinger der det er plass til 12 i bingen. Huset er delt på langs med to slakteavdelinger. Det er 30 binger i avdelingen (inkl. sykebinge). Samme type hus, bygd av samme leverandør og samme høst, har også Harald Finden på Kise Østre i Ring saker. Forskjellen er at Finden har litt mindre grisehus, eller to færre binger per avdeling enn Rustad. Finden har også loftsventiler i stedet for pustende himling, pluss at han har lagt inn vannbåren varme i grisehuset. Det siste gjør at opptørking etter vask går fort og effektivt. Her bruker Rustad varmeovner som han setter inn etter vask. 11 s v in 7 / 2 0 1 2 VIL NED: Lars Magne Rustad fra Brandbu vil gjerne komme ned mot 2,7 i fôrforbruk. SÅVIDT UNDER: Harald Finden i Ringsaker klarer et fôrforbruk såvidt i underkant av 2,7 FEg per kilo tilvekst. [foto: Tore Mælumsæter] Samme type miljøfôr Begge to kjøper miljøfôr fra Miljøfôr Norge på Hamar. Miljøfôret inne holder 0,33 fôrenheter per kg. Det brukes fra 70 til 82 prosent miljøfôr sammen med miljøkomplett kraftfôr. Her kjøper de fra ulik leverandør. Finden får fra Felleskjøpet, men Rustad får fra Norgesfôr Hadeland. En forskjell er likevel at Finden har isolert tank og får fôr ca. to ganger i uka. Rustad har uisolert tank på 34 m3 i isolert rom og får fôret en gang i uka (litt dyrere frakt til Rustad). Ellers er startfôringa noe ulik. Begge starter med 70 prosent miljøfôr, men I SKOGKANTEN: Grisehuset på Lysen Vestre er plassert i skogkanten litt bortenfor gårdstunet. HOS BEGGE: Det er tverrtrobinger med plastinnredning og plass til 12 i bingen både hos både Rustad og Finden. Finden har trolig mykest overgang til miljøfôr. – Jeg setter fôringsanlegget på 70 % reduksjon og trapper opp på seks-sju dager, forteller Finden. Samtidig gir han Format vekst 120 tørrfôr manuelt ved siden av. Mengden er omtrent den han reduserer i våtfôr. Rustad har også forsiktig opptrapping, og den tilpasses om smågrisen kommer fra produsent med våtfôr eller tørrfôr. For øvrig prøver begge å fôre hardt i starten, men restriktivt på slutten. Både Finden og Rustad har toppfôring som stopper på 3,05 FEg per gris per dag. Dette skjer ved ca 90 kg. En forskjell er imidlertid at Finden fôrer tre ganger om dagen, mens Rustad fôrer fire. Ulike slakterier/slaktevekt En forskjell hos Rustad/Finden er slakteri, rasekrysning og slaktevekt. Rustad leverer til Fatland. Han får smågriser med landsvinkrysninger og noe hampshire. Smågrisen fylles opp i løpet av to uker. Ca. to tredjedeler av smågrisen kommer fra samme leverandør, resten er fra ulike. Finden leverer til Nortura. Han får Noroc smågriser fra to-tre satellitter i en purkering, og all smågrisen kommer på ei uke. Snitt smågrisvekt ved innsett er nesten den samme, eller ca. en kilo høyere hos Rustad. Slaktevekta er imidlertid forskjellig. Her ligger Rustad på 84,0 kilo i snitt, mens Finden har to og en halv kilo lavere vekt. – Kanskje lavere slaktevekt kan være en vei å gå, undrer Rustad, men sam tidig har Fatland et system der høy slaktevekt premieres i puljetillegg. Begge slakter normalt ut på tre uker, men Rustad kan strekke det over fire uker. 1 utslaktingspulja hos Rustad er det normalt 90 griser. Finden slakter noe færre, 50 til 75 griser. Rådgiver på besøk Rustad har også hatt rådgivere på besøk for å få hjelp. – Vi har hatt danske Erik Jensen her. Han hadde fokus på at vi måtte få opp temperaturen til et høyere nivå etter vask før vi startet ventilasjonsanlegget. Vi skulle også vaske rørgater, tak, vegger mer nøye. Samtidig forandret vi rutinen hvor vi setter inn smågrisen først. Vi setter nå inn de første smågriskullene ved ytterveggen og de siste ved innervegg, forteller Rustad. (Finden fyller opp avdelingene fra ene enden) Ellers hadde Jensen fokus på våtfôrtanken og reinhold av denne. Rustad vasker denne en gang i uka. Jensen besøkte gården i Brandbu i fjor, og Rustad tror at resultatene kan ha blitt litt bedre etter dette, men ikke mye. – Jeg har hatt ei pulje ned mot 2,8, men i snitt ligger vi nok tett oppunder 2,9 sier Rustad. Samtidig ligger Findens registreringer litt under 2,7. – Jeg har tall som varierer fra 2,65 til 2,71 for ulike innsett, opplyser Finden. Finden bruker i utgangspunktet tallene fra våtforingsanlegget i beregningene. Begge har samme type Datamix våtfôringsanlegg. – Vi kalibrerer av og til våtforingsanlegget, men det har ikke vært mye å justere. Vekter og tall stemmer veldig bra, sier Finden. Rustad bruker også tallene fra våtfôringsanlegget, men justerer dem opp mot virkelige tall fra fôrleverandør. – Det kan være litt avvik, men de slår begge veier slik at tallene fra fôringsanlegget stemmer godt i gjennomsnitt, sier Rustad. Rustad Finden Fôrforbruk ca. 2,88 2,68 Slaktevekt 84,0 81,5 Kjøttprosent 61,4 61,4 Smågrisvekt ca. 31 30 Ant gris innsett 350 312 Ant puljer pr år 3,0 3,25 Dødelighet ca. 1,5 1,0 Dager til slakt ? 87-93 svin 7/2012 12 fôring O G S tell TETTERE: – Noe tettere belegg kan gi noe høyere fôrforbruk, tror Terje Iversen i Nortura. Slaktevekta er viktig Svin har spurt rådgiver Rolf Gunnar Husveg i Fatland, tilførselsleder Terje Nilsen i Nortura og fagkonsulent Anders Øfsti i Norsvin om hva de tror kan være forskjellen? Erling Mysen frilansjournalist – Det er viktig å starte med om fôregistreringene er sammenlignbare. Det kan bli feil å bruke talla fra fôringsanlegget. Disse må korrigeres mot virkelige tall fra fôrleverandør, sier Husveg. Ellers tror begge at slaktevekt har mest å si for fôrforbruk. – Det er ikke lønnsomt å ha høyere snittvekt enn 82 kg, heller ikke for Rustad. I dag når det er overproduksjon er det spesielt lite gunstig, sier Nilsen. – Det er ikke sikkert det er lønnsomt for Rustad å gå ned i slaktevekt, men høyere slaktevekt betyr høyere fôrforbruk, sier Husveg. Begge mener også at litt høyere smågrisvekt inn betyr litt høyere fôrforbruk, men en kilo forskjell blir marginalt. 13 svin 7/2012 – Jeg har tro på fôrregimet Finden har i starten, sier Nilsen. Ellers kan smågrisleverandør og rase også påvirke fôrforbruk. Begge tror også at et noe tettere belegg med gris hos Rustad gir høyere fôrforbruk. – Ventilasjon og klima er generelt viktig i slaktegrishus, og viktigere jo tettere belegget er, sier Husveg. Ellers synes de Findens tall er gode. I Ingris er snittet 2,76 (slaktevekt 80,4). I Danmark er gjennomsnittet på 2,85 (lavere slaktevekt enn Norge). I kalkylene for bygging av slakte grishus ligger det normalt på 2,7 i fôrforbruk. – Fôrforbruket er viktig, men hva dekningsbidraget ender på til slutt er viktigst, sier Husveg i Fatland. Annerledes sluttfôring Norsvins Anders Øfsti har også sett på tallene hos disse besetningene. Han anbefaler Rustad å regne på antall dager fram til slakt (tilvekst). – Da kan vi gi mer eksakte råd. Ellers registrerer han at begge har restriktiv sluttfôring. Kanskje begge er litt for forsiktige. LITT FØR: – Kanskje kan de starte sluttfôringa litt tidligere, tror fagkonsulent Anders Øfsti i Norsvin.[foto: Tore Mælumsæter] – Trolig kan de starte sluttfôringa litt tidligere, tror Øfsti. Rustad kan vurdere å starte utslakting ei uke før, og la det gå over fire uker i stedet for tre. – Studerer tallene for første utslaktingspulje. Hva forteller de? spør Øfsti. Han tror også Rustad med fordel kan sortere gris med landsvin/ hampshirekrysninger i ulike binger. Disse kan så få ulik sluttfôring. – Det kan være samme fôrkurve (mer enn 3,05), men en kan kjøre reduksjon på hampshirekrysningene, råder Anders Øfsti. NOTIS Nortura øker igjen De store Norturaslakteriene økte slaktingen av gris i første halvår, unntatt Tønsberganlegget. Også Furuseth hadde økt griseslaktingen med åtte prosent i forhold til første halvår i fjor, men Fatlandgruppen måtte notere seg for tilbakegang. Fatlands anlegg på Jæren hadde imidlertid en pen utvikling. De øvrige KLF-slakteriene opplevde også tilbakegang. fôring O G S tell Fôrutnytting hos slaktegris Fôrutnyttinga hos slaktegrisen har stått på stedet hvil i mange år, mens andre viktige produksjonsegenskaper i svineproduksjonen har vist stor framgang. Hva kan fôrprodusenten og du som slaktegrisprodusent gjøre for å bedre fôrutnyttinga? 70 forsøk med slaktegris, der vi har testet ulike fôrtyper og registrert sentrale produksjonsparametre som tilvekst, fôrutnytting og kjøttprosent. En systematisk gjennomgang av tall fra dette materialet viser at bl.a. kjønn, rasekrysning, fôringsregime, råvarebruk, tilsettingsstoffer, næringsstoffsammensetning, partikkelfordeling, varmebehandling av fôret og temperaturen i slaktegrisavdelinga har betydning. Kari Ljøkjel Ved å forbedre fôrutnyttinga med 0,1 FEn/kg tilvekst vil en slaktegris produsent som produserer opp til konsesjon kunne øke dekningsbidraget sitt med ca. 55.000 kr/år. Hva kan fôrprodusenten gjøre? Bruk av velegnede og økonomisk fornuftige råvarer er fôrprodusentens ansvar, og vi bruker råvarekunnskapen for å komponere et så optimalt fôr som mulig, som både ivaretar produksjonsresultatene, lønnsomheten og dyras helse. Vi vet at marine råvarer er gunstige for å oppnå god fôrutnytting, men pris og risiko for usmak i ferdige produkt legger begrensninger på bruken. Noen råvarer oppnår bedre fordøyelighet ved ekstra varmebehandling, mens det for andre råvarer har minimal effekt. Grovfôrmalt fôr og høgt fiberinnhold kan bety redusert fôrutnytting, men er gunstig for forebygging av magesår, og vi må ta ansvar for begge deler. Hva påvirker fôrutnyttinga? Felleskjøpet Fôrutvikling har siden oppstarten i 1993 gjennomført over Fôrprodusentene ønsker også å gi råd om bruken av fôret, slik at du som produsent bruker den blandinga som gir best lønnsomhet i din besetning. Felleskjøpet Fôrutvikling Effektiviteten i slaktegrisproduksjonen har nær sammenheng med fôrforbruk. InGris-statistikken viser at gjennomsnittlig fôrutnytting i norske slaktegrisbesetninger ligger stabilt på rundt 2,7 FEn/kg tilvekst (Figur 1). Men det er stor spredning mellom de beste og de dårligste produsentene (Figur 2). Når det er så store forskjeller i oppnådd fôrutnytting, betyr det at potensialet for forbedring er til stede for mange. Notis Bogsår må holdes rene I Svin 4/2012 hadde undertegnede en artikkel om behandling av bogsår. Grønnsåpevask ble anbefalt for å unngå infisering av såret. Vi har mottatt en henvendelse som peker på at grønnsåpens høye pH kan være uheldig for sårhelingen. Vi har lagt fram problemstillingen for Norges veterinærhøyskole (NVH) og bedt om en avklaring. NVH har svart bekreftende på at grønnsåpe nå er så å si helt ute av bruk på NVH. Vi fastholder at det er viktig å holde såret rent for å hindre infeksjon, men anbefaler at det helst benyttes midler med mer hudvennlig pH (4,5-6). Oddbjørn Kjelvik, Bente Fredriksen og Eli Maria Stenklev Riktig forhold mellom energi og lysin i kraftfôret er viktig, og vil være ulikt i forskjellige besetninger. Hva kan du som produsent gjøre? Temperaturen i slaktegrisavdelinga synes å ha betydning for fôrutnyttinga. I forsøkshuset vårt, Stamsædgården på Klepp i Rogaland, har vi gjort daglige temperaturregistreringer i alle innsettene. Temperaturen er ganske høg når smågrisen kommer inn i slaktegrisavdelinga, og så reguleres den nedover etter hvert som grisene vokser. Årstidsvariasjoner og andre forhold gjør imidlertid at det er en vis forskjell mellom innsettene, og vi har nå sett at i denne avdelinga oppnår vi best fôrutnytting når gjennomsnittstemperaturen for hele perioden ligger på mellom 16 og 18 °C (Figur 3). Det å opprettholde en optimal temperatur i bingene til slaktegrisen har en viss kostnad, men bør vurderes i forhold til kostnadene ved å «varme opp eller avkjøle grisen med økt fôrforbruk». Det er forskjeller mellom purker og kastrater både når det gjelder tilvekst, kjøttprosent og fôrutnytting. Er du opptatt av fôrkostnadene og samtidig har mulighet til å fôre purker og kastrater noe ulikt, kan det være penger å spare ved å fôre kastratene restriktivt, mens purkene ser ut til å tåle appetittfôring godt (Figur 4). Har du kontroll? Registreringer i egen besetning er absolutt det viktigste redskapet for å oppnå lavere fôrforbruk for enkelt produsenten. Kunnskap om tilvekst, fôrforbruk og kjøttprosent i egen besetning er en forutsetning for å kunne iverksette lønnsomme tiltak med hensyn på fôrforbruket. Dialogen med rådgiverne vil også bli bedre med konkrete tall å vise til. Greier du å redusere fôrforbruket fra 2,9 til 2,7 FEn/kg tilvekst? Er en etterlengtet ferie med hele familien den gulrota som motiverer deg? Med rundt 110 000 kr i sparte fôrkostnader kan drømmen bli virkelighet! s v in 7 / 2 0 1 2 14 fôring O G S tell KAN SPARE: «Hvis du får det til kan det være penger å spare på å fôre kastratene restriktivt, mens purkene ser ut til å tåle appetittfôring godt», skriver artikkelforfatteren. [foto: Petter Nyeng] Figur 1. Gjennomsnittlig fôrforbruk i norske slaktegrisbesetninger fra 1999 og fram til i dag. Tall fra InGris-statistikk. 3,0 FEn/kg tilvekst Figur 2. Fordeling av slaktegrisbesetninger på bakgrunn av registrert fôrforbruk. Tall fra InGris-statistikk. 25 Prosentvis fordeling av avdelinger 20 2010 2011 15 10 5 2,5 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Figur 3. Gjennomsnittlig fôrforbruk i innsett med optimal (13 forsøk), for lav (6 forsøk) og for høg gjennomsnittstemperatur (6 forsøk). 3,0 FEn/kg tilvekst 0 Figur 4. Fôrutnytting hos purker og kastrater på appetitt fôring og restriktiv fôring. Forsøk i perioden 2005-2008. 3,0 2,5 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 2,8 Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) Kastrater Purker 2,0 2,6 1,5 2,4 1,0 2,2 0,5 0,0 15 Kaldere s v in 7 / 2 0 1 2 16–18 ºC 2009 2,0 Appetittfôring Normfôring fôring O G S tell Fôringsstrategi i dieperioden: Fri tilgang eller kontrollert opptrapping? Melkeproduksjon har høy prioritet i dieperioden. Eter purka for lite, vil hun mobilisere kroppsreserver for å dekke energibehovet til melkeproduksjon. Fôringsstrategien er derfor viktig for spedgristilveksten og minst mulig vekttap hos purka. I løpet av dieperioden ble følgende registret hos hver enkelt purke: // Daglig fôropptak // Vekt av purke dagen etter grising, tre uker etter grising og ved av venning // Spekktykkelse hos purke like før grising og ved avvenning // Kullvekt ved fødsel, tre uker etter grising og ved avvenning // Antall levendefødte, dødfødte og avvente grisunger Signe Lovise Thingnes, prosjektleder Norsvin Tore Framstad, Nortura Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling Ann Helen Gaustad, forsker Norsvin Det ble også undersøkt om purkene viste tegn på matleihet i løpet av dieperioden. Ei purke ble regnet som mat lei hvis hun hadde hatt et «dropp» i fôropptak på mer enn tre kilo over tre eller flere sammenhengende dager. Flere ble matleie ved fri fôrtilgang Resultatene fra forsøket viste at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene i totalt fôropptak i dieperioden. Purkene som hadde fri tilgang på fôr de siste ukene av dieperioden, hadde imidlertid lavere fôropptak i den fjerde uka, sammenlignet med gruppa som gikk på kontrollert opptrapping (Figur 1). I tillegg var det flere tilfeller av matleie purker i denne gruppen (51%) sam- Sammenligning av fôringsstrategier I denne studien ble data fra 150 LY-purker samlet inn i løpet av tre puljer med grisinger. Alle purkene ble fôret med Felleskjøpets Format Die Super (1,12 FEn/kg). I første pulje ble alle purkene trappet opp likt de første ni dagene av dieperioden, deretter fikk halvparten fri fôrtilgang (var alltid litt rester igjen i troa etter fôring), mens den andre halvparten ble oppjustert i fôrstyrke annenhver dag frem til man antok at maksimalt fôropptak var nådd (vurdert av produsent). Til tross for gradvis opptrapping i ni dager i den første pulja, var det mange av purkene som ble matleie når de så fikk fri tilgang på fôr. I de to neste puljene ble derfor alle purkene gradvis opptrappet de første to ukene, før halvparten fikk fri fôrtilgang, mens resten fortsatte på gradvis opptrapping. Purkene ble tilfeldig fordelt mellom de to fôringsstrategiene, men det ble sørget for at det var tilnærmet likt antall av 1. kullspurker og 2. kulls purker i hver gruppe. VIKTIG: Purkas kullnummer er ikke uviktig når fôropptak, vekttap, spekktap og kulltilvekst skal vurderes. svin 7/2012 16 fôring O G S tell menlignet med gruppen av purker som ble gradvis opptrappet (25 %). Matleihet ble også påvirket av purkas kullnummer, uavhengig av fôringsstrategi. Det var flere tilfeller av matleihet blant 1. kullspurker (53 %) enn hos 2.kullspurker (32 %) og eldre purker (33 %). Samlet sett hadde matleie purker lavere fôropptak og høyere vekttap i dieperioden enn de purkene som beholdt appetitten. Purkas kullnummer viktigere enn valg av fôringsstrategi Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom de to fôringsstrategiene når det gjaldt samlet vekttap, spekktap, kulltilvekst eller antall avvente grisunger. Purkas kullnummer derimot påvirket både fôropptaket, vekttapet, spekktapet og kulltilveksten. Førstekullspurkene hadde lavere fôropptak de siste ukene av dieperioden sammenlignet med 2. kullspurker og eldre purker, og opptaket hos 2. kullspurkene var også lavere enn hos eldre purker (Figur 2). Dette viser at yngre purker har lavere fôropptakskapasitet enn eldre purker, og det bør man ta hensyn til i egen produksjon. Første- og andrekulls purkene hadde også større vekttap i dieperioden sammenlignet med eldre purker. I denne undersøkelsen mistet 1. kullspurkene i gjennomsnitt 39 kg (18 %), 2. kullspurkene 38 kg (15 %) og eldre purker 30kg (10 %) av egen kroppsvekt i løpet av dieperioden. Førstekullspurkene (5,4 mm) og andrekullspurkene (4,4 mm) hadde også et større spekktap sammenlignet med den eldste gruppen (2,9 mm). Andrekullspurker og eldre purker hadde flere levendefødte enn førstekulls Figur 1. Gjennomsnittlig daglig fôropptak (FEn) fordelt på fôringsstrategi. Figur 2. Gjennomsnittlig daglig fôropptak (FEn) fordelt på kullnummer. purkene, men det var ingen signifikante forskjeller mellom antall avvente. Førstekullspurkene hadde derimot en lavere gjennomsnittlig avvenningsvekt (112 kg), enn andrekullspurkene (122 kg) og de eldre purkene (125 kg). Uavhengig av fôringsstrategi og kullnummer viste undersøkelsen at det er en positiv sammenheng mellom purkas fôropptak og kulltilveksten i løpet av dieperioden, og at et høyt fôropptak reduserer vekttapet. Opptrapping gir bedre oversikt Selv om valg av fôringsstrategi ikke påvirket vekttap, spekktap, avvenningsvekter eller totalt fôropptak, viser allikevel undersøkelsen at det blir flere matleie purker og større individuelle variasjoner i gruppa med fri tilgang på fôr, og dette gjør at opptrappingsstrategien er å foretrekke. Gradvis opptrapping gir bedre kontroll over den enkelte purkas appetitt og tendens til matleihet kan oppdages og forhindres. Purkas kullnummer har mye å si for fôropptak, vekttap og spekktap i dieperioden. Det er derfor viktig å ha ekstra fokus på yngre purker, slik at de ikke forsvinner ut av produksjonen i for ung alder. Artikkelens bakgrunn Artikkelen er en kortfattet oppsummering av: Thingnes, S.L., et al., Ad libitum versus step-up feeding during late lactation: The effect on feed consumption, body composition and production performance in dry fed loose housed sows. Livestock Science (2012), http://dx.doi.org/10.1016/j. livsci.2012.07.015 Forfatterene ønsker å takke Forsk ningsrådet, Innovasjon Norge og Norsvin for midler til forsøket, og Nortura, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Fôrutvikling for alle bidrag. En stor takk rettes også til svine produsentene Erik Larsen og Håvard Ringnes for at de lot oss gjennomføre forsøket i besetningene deres og for all praktisk assistanse. Takk til Marit Glærum, Pål Odnæs, Eli Berven og avlskonsulentene som hjalp til med datainnsamlingen. 17 svin 7/2012 MED FOKUS PÅ GRIS INNTIL VI GIR DEG NBYTTE! 80 000,- I IN Kvalitetsinnredning for norske forhold » » » » Ny, kraftigere plastplank GP-innredning kan også leveres med rustfrie stolper Ferdige elementer fra fabrikk. Rask montering Enkelt å kundetilpasse Datamix DM 6000 Restløs hos Det er kun d er u får A-K maskin Markedets beste rist » Kan styre alle tekniske installasjoner i en moderne griseproduksjon » Oversiktelig og avansert PC-datastyring » Nøyaktig og sikker utforing » Enkel ombygging av eksisterende anlegg » Kan også brukes på andre fabrikat » » » » God gjødselgjennomgang Lang levetid Kan leveres med integrert gjødselluke Leveres på mål MPANJE! INGSKA OPPGRADER radering fra DM 5000 oppg Kr 180 000,- Vi har gode erfaringer med Skiold Restløs fôring i Norge! Skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling » » » » » » Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer Reduserte fôrkostnader Stor kapasitet Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris) » Lang holdbarhetstid på alle slitedeler » Lavt strømforbruk » Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer – alt styres av ditt Datamixanlegg Er deg? nsomt ifdionr n ø l uksjon! g od in pr l a ien hjemmem n om økonom r en diskusjo Ta kontakt fo NGER DET DU TRE R E R E V E L ER N A-K MASKIN PRODUKSJO E IS R G IV T K FOR EN EFFE www.a-k.no 2012 svin 7/2012 18 debatt / kommentarer //D EBATT// Rekrutteringsstrategi I en interessant artikkel i Svin nr 6, 2012 drøfter Seilen og Haandlykken ulike rekrutteringsstrategier. Konklusjonene ser ut til å være: // Utfordringene rundt innkjøps rekruttering er få // Det hevdes at 80 prosent av besetningene som satser på egenrekruttering ikke lykkes // Det slås fast at prisen på avlsdyr er «riktig», selv om interessen rundt egenrekruttering er økende. // Egenrekruttering etter sikksakkmetoden vil gi «stor variasjon i kjøttprosent, tilvekst og generell appetitt» // Kravene etter helse- og hygiene reglementet er så strenge at avls pyramiden fortjener navnet «helsepyramiden». // Egenrekruttering er plasskrevende. Vi mener dette bildet fortjener en nyansering, og savner dokumentasjon på en del av påstandene som frem settes. Egenrekruttering er selvsagt kun et alternativ for dem som har plass til innkjøpsrekruttering ved kjøp av småpurker. Vi savner dokumentasjon på hvordan egenrekruttering etter sikksakk-prinsippet er mer plasskrevende enn innkjøpsrekruttering. Riktignok opptar oppfôring av rekruttpurker plass, men vi mener dette er mer lønnsomt enn å fôre frem slaktegris på samme plassen. Rekruttering ved innkjøp av drektige er etter vår vurdering kun aktuelt ved oppstart og i spesielle situasjoner. Etterlevelsen av helse- og hygienereglementet er beskrevet, og det er gledelig at forfatterne fremstiller denne som god. Det bør derfor ikke være et problem for Norsvin å gjøre revisjonsrapportene fra besetningsgjennomgangen tilgjengelige på nett, slik at kjøperne kan danne seg et bilde av den faktiske tilstanden. Dette mener vi vil være et godt tiltak for å styrke tilliten til avlsbesetningssystemet, da det dessverre også har vært tilfeller av smittespredning via avlspyramiden. Forhold som antall solgte småpurker per kull kunne også vært tilgjengelig for kjøpere for å kunne danne seg et bilde av hvilken kvalitet den enkelte av formeringsbesetningene leverer. Vi mener at sikksakk-metoden er den mest velegnede for besetninger som ønsker å rekruttere egne avlsdyr. Vi regner med at forfatterne kan doku- FRYKT: «Dersom det er en frykt for at egenrekruttering vil ta over som dominerende rekrutteringsform, er det disse forholdene det bør fokuseres på, og ikke skremselspropaganda om ulempene ved egenrekruttering», skriver Nils Terkelsen (t.v.) og Peder Skåre. 19 svin 7/2012 mentere at egenrekruttering gir større variasjon i «generell appetitt, kjøttprosent og tilvekst» som det hevdes. Fordelen med sikksakk rekruttering er mulighet for større utvalg av kandidater til rekruttering, samt mulighet for å lukke besetningen for å minimere smitterisikoen. I tillegg er dette rimeligere enn innkjøp. Disse fordelene må for den enkelte veies opp mot ulempene, og vil gi ulikt svar for den enkelte bruksbesetning. En og samme rekrutteringsstrategi er ikke nødvendigvis rett for alle besetninger, og forhold som økonomi, helsemessig risiko og kvalitet på innkjøpte ungpurker vil for de fleste bruksbesetninger være utslagsgivende for hva man velger. Dersom det er en frykt for at egenrekruttering vil ta over som dominerende rekrutteringsform, er det disse forholdene det bør fokuseres på, og ikke skremselspropaganda om ulempene ved egenrekruttering. Møt egenrekruttering som rekrutteringsform mer offensivt, og sørg for at kvalitet og pris gjør innkjøp av purker til et godt alternativ. Nils Terkelsen Peder Skåre a v l O G S emin Driver formeringsbesetning – Kundene er stort sett fornøyd – Det er stort sett god stemning hos kundene. Det var atskillig mer negativitet for et par år siden da prisene var lavere, sier Arvid Varhaug. Tore Mælumsæter Varhaug, Rogaland Inger-Lise og Arvid har drevet for meringsbesetning på Jæren i mange år. De har et tjuetalls kunder fra Hjelmeland i nordøst til bygdene sør for Egersund, men de fleste er i nærområdene i Hå og Time. De selger LY-purker, og rekrutterer alt landsvinet sjøl. De produserer livdyr for salg på anslagsvis 150 årspurker. I tillegg er det melkeproduksjon med fullt påsett og ei kvote på 500 tonn på garden. Sjøl om det er mjølkerobot i kufjøset er det nok å henge fingrene i. Det var nydyrking og grasslått da Svin var på besøk. De driver en gard til også, og leier litt jord. God kontakt viktig – Hvordan er kundene fornøyd med livdyra som dere leverer ? – Stort sett veldig bra. Jeg føler at vi har et godt forhold til kundene våre, og det har vi hatt lenge. Det er lite klaging, og jeg har aldri hatt bråk med noen. Hvis det dukker opp et eller annet så diskuterer vi det, og blir så og si alltid enige, sier Arvid. Han står for all grisekjøringa sjøl, både små griser og livdyr for salg. Slaktedyra kjøres opp til veien der slaktebilen henter dem. – Sjøl om jeg bruker ganske mye tid på dyrekjøring så er dette veldig viktig. Det er ikke bare å hive av dyra og reise igjen. Det bør være tid til en kaffekopp og en prat om grisene og hvordan det går. Ofte prater vi om helt andre ting også, sier Arvid. Inger-Lise og Arvid deler på ansvaret for å følge med på brunst og inseminering og det andre som skal gjøres i grisehuset. Men det er Inger-Lise som fører Ingris. Det er stort sett nok kunder å produsere til. Svineproduksjonen er såpass intensiv i disse om rådene at det er marked for mange LY-purker. Fikk «Rogalandssjuken» Da de startet for tjue år siden kjøpte de inn livdyr. Men de slet med «Rogalandssjuke», og hadde litt problemer i starten med opptil 50 prosent omløp. Veterinærer møtte problemet allerede på 80-tallet. Men det avgrenset seg stort sett til Rogaland, derav navnet. Purkene fikk flytninger fra vulva og børbetennelse i forbindelse med brunst, slik at det ble reproduksjonsproblemer. Det ble aldri funnet noe agens, men sjukdommen forsvant etter hvert av seg sjøl på midten av 90-tallet. HOLDER STILEN: Etter hvert som garden er bygd ut har de holdt fast ved stilen på de toetasjes driftsbygningene. s v in 7 / 2 0 1 2 20 I TALLE: Gjeldpurkene koser seg i halmtalla. Nesten ingen av purkene i halmtalla blir solgt. De slaktes etter grising. REN RASE: – Hadde vi hatt hybrid purker hadde nok resultatene vært enda bedre, men vi er fornøyd med å ha 25-26 avvente i gjennomsnitt på årspurkene, sier Inger-Lise og Arvid. Lettere smågrisfôring – Fornøyd med resultatene i grisehuset ? – Ja, stort sett. Vi kunne sikkert fått enda bedre resultater om vi hadde brukt mer tid i grisehuset, men slik kabalen er her så blir det vanskelig å rekke over mer. I gjennomsnitt har vi ligget på 25 – 26 avvente de siste åra, forteller Inger-Lise og Arvid. Ingristallene viser om lag 25 avvente, 13 levendefødte og en tapsprosent på 13,7. Den synes Varhaug er litt for høy. Grisingsprosenten er 89 inkludert drektige ungpurker. – Hadde vi hatt hybridpurker hadde det kanskje vært enklere å få litt bedre resultater, men det har vi som sagt ikke. sert denne fôringa. Vi er i gang med det nå. Ellers går det på våtfôring. Vi skal også skifte ut noe av innred ningen. – Hva er de største utfordringene i produksjonen? God stemning – Hvordan synes du den generelle stemningen er når du er på farten ute hos kundene? – Det er å ha faste rutiner på alle arbeidsoppdrag og følge opp dem. Ellers er det lett å miste kontrollen. Vi har hatt manuell fôring av smågrisene i alle år, tre ganger om dagen pluss en runde til. Det blir ganske mye arbeid, og vi ser fram til å få automati- GRATULERER 24,1 avv./årsp. i gjennomsnitt er fantastisk BRA! Velg Fatland og bli med på Ingris sammen med de beste produsentene. FATLAND www.fatland.no Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren 97 69 26 50 97 98 55 22 97 97 21 20 Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiver [email protected] - mobil +47 95 20 77 66 Er du klar for Fatland i 2012? 21 s v in 7 / 2 0 1 2 MANGE KUNDER: Et tjuetalls kunder kjøper LY-purker fra formeringsbesetningen til Inger-Lise og Arvid. – Egentlig er det en ganske optimistisk stemning. Det var mye dårligere stemning for et par år siden da prisene var enda lavere. Nå er det ikke så mye negativt å høre, synes Arvid. Klar? Til d Fatlan griseb ø rsen Økte fôrpriser og dårlig salg svekker lønnsomheten Lønnsomheten er redusert fra 1. til 2. halvår 2012 for alle produksjonsformene. Snittet for 2012 blir trolig litt bedre enn i fjor, unntatt for slaktegrisprodusentene. Men 2013 starter med betydelig svakere lønnsomhet enn det vi får i år. Målfrid Narum fag- og seminsjef Endringer i kalkylene fra 1. juli Vi har gjort noen endringer i forutsetninger i kalkylene fra 1. juli. Vi regner fortsatt med 1400 slaktegris per år i slaktegriskalkylen, 80 årspurker i smågrisproduksjon og 40 årspurker i kombinertproduksjon. Det er fortsatt Format Vekst 110, Format Die Super og format Kvikk 160 som ligger til grunn for fôrprisene. Når det gjelder effektivitet i smågrisproduksjon er det 2011resultater fra bruksbesetninger i Ingris som nå ligger til grunn. Tidligere inngikk resultater fra purkeringene i Ingris-statistikken for bruksbesetninger, men denne gruppen av besetninger er nå tatt ut og vises kun i egen statistikk. Antall beregna avvente smågris per årspurke økes i vår kalkyle fra 23,3 til 23,4 fra 1. juli, men dødelig heten i smågrisperioden (etter avvenning) har økt noe, slik at antall solgte smågris og slaktegris er uendret (henholdsvis 22,9 og 22,4). Vi forutsetter nå 11,0 avvente smågris per kull og 2,13 kull per årspurke (mot tidligere 10,85 og 2,15). De viktigste endringene i forutsetninger i kalkylene for øvrig fra 1. juli er: // Økte kvantumstillegg: økning fra 59 til 66 kr pr gris i smågrisproduksjon, fra 59 til 64 pr gris i kombinertproduksjon, fra 56 til 60 kr i slaktegrisproduksjon og fra 60 til 78 kr per smågris for satellitter. // Andel døde purker redusert fra 13,1 til 10,2 prosent. // Andel 1. kull økt fra 34,6 til 36,8 prosent. // Antall solgte smågris hos satellitt økt fra 10,7 til 10,8 per kull. // Vi har lagt inn en økning av variable kostnader som veterinær, medisin, forsikring og strø på ca 2 prosent. // Økning i fasttillegg i beregning av purkeleie; fra 1060 til 1200 kr. I kalkylen for satellitt i purkering regner vi med purkeleie på kr 3675 ved en smågrispris på 770 kr. Priser Markedsprognosen fra Totalmarked kjøtt og egg, viser et overskudd av svinekjøtt på 4200 tonn i 2012. Dette forutsetter 2 prosent økning i produksjonen og et salg som i 2011. Svin er eneste kjøttslag uten prognosert salgsvekst i 2012. På grunn av overskuddet ligger svinekjøttprisen så DB smågrisproduksjon 13000 12000 DYRERE FÔR: Hvis kraftfôrprisen øker med 10 øre kiloen i oktober over fjorårsnivået svekkes lønnsomheten med 25 kroner per slaktegris, og 800 kroner mindre per årspurke i kombinert produksjon. [foto: Tore Mælumsæter] langt i avtaleåret ca 1,30 kr under målpris. Omsetningsavgifta er kr 1,70 per kg, ca 1 kr høyere enn den ville vært ved markedsbalanse. I prognosen har vi regnet med en prisøkning på slakt på 50 øre både 15. oktober og 29. oktober. Vi har videre regnet med at prisen trappes ned med 1 kr før jul. Hvordan prisen vil utvikle seg videre etter nyttår er foreløpig uvisst. Vi har lagt inn i vår prognose at prisen vil være om lag på nivå med det den har vært før prisoppgangen i høst, dvs ca 1,30 kr under målpris. Dette betyr DB slaktegris Smågrispris 400 900 350 850 300 800 250 750 200 700 150 650 100 600 11000 10000 9000 8000 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 5000 2009 2010 2011 2012 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 6000 Jan Fe b Ma rs Ap ril Ma i Ju ni Ju li Au g Se pt Ok t No v De s 7000 Prognose svin 7/2012 22 griseb ø rsen kr 22,70 per kg pluss kombinerttillegg, kvantumstillegg og puljetillegg. Dette gir i kombinertproduksjon en pris inkludert tillegg på kr 24,80, mens vi i slaktegrisproduksjon kommer ut med kr 24,37. Samtidig som det er spenning knyttet til markedssituasjonen og svinekjøttsalget, er det også foreløpig usikkert hvor mye kraftfôrprisene vil øke. Vi har lagt inn i prognosen at kraftfôrprisen fra 15. oktober Mnd Vekt* Slakt pris Smågrispris Kjøp* Smågrispris vil ligge ca 10 øre per kg over fjor årets nivå. Fôrprisene øker på grunn av økte råvarepriser, både som følge av økte målpriser på fôrkorn, erter og oljefrø vedtatt i årets jordbruksavtale, og økte priser på importvarer. Særlig har soyaprisene økt kraftig på grunn av tørke i viktige dyrkingsområder. Det gjenstår å se hvor stor virkningen blir på de ulike kraftfôrsortene. Økte kraftfôrpriser vil trolig medføre en Fôr kr per FEn** DB slaktegris DB smågris 2012 2012 2011 2010 1994 70 27,46 645 725 3,09 442 7380 1995 71 24,71 726 714 2,89 241 7699 1996 73 23,68 690 685 2,68 297 7027 1997 71 21,52 631 614 2,66 177 5417 1998 72 22,77 667 684 2,66 242 6754 1999 70 20,72 619 571 2,59 121 4999 2000 68 19,01 493 509 2,48 168 4147 74 20,26 598 612 2,52 205 6839 år 2001 2002 75 20,73 619 622 2,52 207 6871 2003 76 20,62 628 628 2,56 207 6389 2004 74 19,21 562 517 2,52 171 5509 2005 73 18,19 490 535 2,48 200 6157 2006 74 18,20 583 580 2,52 136 5504 2007 77 19,63 560 732 2,51 296 9393 2008 78 19,78 668 792 2,77 204 10076 2009 78 20,57 593 717 3,04 202 7673 Jan 79,2 20,60 590 730 2,98 231 8575 feb 78,9 21,00 600 730 2,99 249 8597 mars 79,1 21,02 600 736 3,00 249 8677 april 79,3 20,94 600 750 3,03 238 8835 mai 78,5 20,98 600 750 3,06 227 8759 juni 78,1 20,89 606 750 3,08 205 8910 Juli 77,8 20,33 620 755 3,06 170 9639 Aug 78,0 20,43 620 755 3,05 181 9619 Sept 78,6 20,49 620 738 2,99 205 9486 Okt 78,9 20,97 620 735 2,96 252 9304 Nov 78,7 21,59 620 720 2,92 310 9002 Des 75,9 21,29 603 715 2,91 279 8884 snitt 78,42 20,88 608 739 3,00 233 9024 Jan 79 20,58 600 715 2,91 256 8834 feb 78,8 20,87 585 721 2,92 290 8855 mars 79,7 20,66 580 745 2,93 283 9364 april 79,8 20,64 580 745 2,94 279 9363 mai 79,8 21,07 586 761 2,96 302 9777 juni 79,1 21,02 610 785 2,98 263 10277 juli 78,9 21,33 610 794 3,02 271 11228 Aug 78,7 21,71 626 835 3,05 275 12077 Sept 79,4 21,82 650 810 3,02 273 11690 Okt 79,6 22,03 659 785 2,97 296 11266 Nov 79,8 22,48 700 785 2,93 299 11289 Des 76,2 21,93 675 785 2,91 250 11357 snitt 79,1 21,35 622 772 2,96 278 10448 Jan 79,6 21,56 650 790 2,91 280 11476 feb 79,6 21,71 650 790 2,93 289 11395 mars 78,7 22,19 695 790 2,94 273 11266 apr*** 78,9 23,12 790 785 2,96 258 11107 mai 78,6 23,40 790 770 2,98 251 10696 juni 78,2 23,17 790 770 3,01 243 10661 juli 77,9 22,77 785 770 3,03 212 10832 Aug 78,1 22,76 770 795 3,05 224 11370 Sept 78,0 22,76 770 772 3,05 222 10874 Okt 78,0 23,01 770 750 3,02 248 10478 Nov 78,0 23,76 795 750 2,99 288 10513 Des 76,0 23,20 772 750 2,99 248 10451 snitt 78,3 22,78 752 773 2,99 253 10927 Jan 78,0 22,70 750 750 3,00 250 10399 feb 78,0 22,70 750 750 3,02 245 10352 mars 78,0 22,70 750 750 3,04 241 10304 apr*** 78,9 23,12 790 785 2,96 258 11107 ) * Noteringspris 3 måneder tidligere mai 78,6 23,15 790 770 2,98 252 10694 **)Pris slaktegrisfôr, beregnes ut i fra priser siste 3 måneder ) juni 790 i smågrispris 770 og kombitillegg 3,01 251 10668 Prisøkning79,0 1,5 kr som23,15 følge av endring *** juli 79,0 22,75 785 790 3,03 222 11102 Puljetillegg, noroctillegg, vekttillegg og omsetningskostnader er ikke i Aug kvantumstillegg, 79,0 22,75 770 810 3,04 234 inkludert 11538 smågrisprisen Sept i tabellen, 79,0 men inngår 22,75i beregningen 770 av dekningsbidrag. 790 3,05 233 11156 I prisen på slakt som oppgis i tabellen er noroctillegget inkludert, mens puljetillegg, kombitillegg og Okt 79,0kommer23,10 790 i DB-beregningene. 770 3,03 244 10696 kvantumstillegg på slakt i tillegg og inngår Nov 79,0 23,45 810i beregningen 770 av dekningsbidragene. 2,99 261 10821 Eventuell årsbonus på kraftfôr er ikke inkludert Des 76,0 22,90 790 770 2,96 212 10828 snitt 78,8 22,72 757 783 2,98 251 11062 23 s v in 6 / 2 0 1 2 DB kombinert 14180 12971 13464 10768 12799 9979 8766 12412 12851 12455 10726 10855 11442 16176 16194 13879 14919 15549 15491 15105 14793 14592 13699 13922 14688 15612 16906 15849 15094 15541 15839 15561 15461 16170 15816 17148 17526 18228 19070 20110 18496 17081 18599 18723 18317 18104 17877 17678 16761 16658 16659 17350 18853 17346 17744 16846 16700 16554 18104 17893 17845 16868 16772 17890 17532 18497 16945 17832 DB per kull satellitt 3244 3134 3082 3038 2923 2885 3051 2880 2916 3088 3083 3196 3369 3732 4041 3889 3725 3730 3746 3450 3776 3764 3751 3698 3574 3561 3618 3802 3637 3495 3502 3489 3639 3475 3462 3448 3698 3574 3561 3687 3878 3711 3585 3617 3622 3685 nedgang i smågrisprisen. Vi har regnet med en nedgang fra 770 kr til 750 kr fra oktober måned. Lønnsomheten Kalkylene viser at lønnsomheten er redusert fra 1. til 2. halvår 2012 for alle de fire produksjonsformene. Gjennomsnittet for året 2012 ser likevel ut til å bli noe over 2011 for alle produksjoner bortsett fra slaktegrisproduksjon. 2013 ligger an til å starte med en betydelig dårligere lønnsomhet enn vi opplevde i 2012, som følge av lavere priser på slakt og smågris, samt økte fôrpriser. I et balansert svinekjøttmarked kunne prisen utbetalt til bonden vært mer enn 2 kr høyere per kg (med høyere engrospris og lavere omsetningsavgift). Merk at prisen per kg slakt som oppgis i tabellen ikke inkluderer kombitillegg, kvantumstillegg og puljetillegg. Fra april 2012 ble kombitillegget redusert, og det ble en tilsvarende økning i noteringsprisen på 1,50 kr per kg. Prisen som oppgis i tabellen er derfor ikke direkte sammenliknbar over tid. Det samme gjelder smågrispris som kjøper betaler. Prisen per smågris til selger som vi oppgir i tabellen er mer sammenlignbar over tid, siden vi her har inkludert Norturatillegget i prisen som vises i tabellen. Norturatillegget på smågris (135 kr) ble fjernet fra 1. januar 2012 og noteringsprisen ble samtidig økt med 140 kr. Marginalverdier Det er mye å hente på forbedra produksjonsresultater. 0,5 flere avvente smågris per kull utgjør med våre forutsetninger et økt dekningsbidrag på 1080 kr per årspurke i kombinert produksjon og 770 kr i smågrisproduksjon. En reduksjon i fôrforbruket med 0,2 fôrenhet per kg tilvekst betyr en lønnsomhetsforbedring på 52 kr per slaktegris. Det utgjør hele 110.000 kr ved produksjon av 2100 slaktegriser per år. For en kombinertbesetning betyr en tilsvarende reduksjon i fôrforbruk (fra avvenning til slakt) 1370 kr per årspurke. 10 øre reduksjon i fôrprisen betyr 24 kr i lønnsomhetsforbedring per gris i slaktegrisproduksjon og hele 800 kr per årspurke i kombinertproduksjon. di v erse Positiv til termografering av gården – Jeg er positiv til å få gjennomlyst el-anleggene på gården, sier Fredrik André Backe i Vestfold. Han har opplevd brannmarerittet. 2-300 smågriser strøk med, og evakuerte slaktegriser måtte avlives. Tore Mælumsæter Re, Vestfold Det var i 1998 at den gamle låven brant ned til grunnen. Ved siden av det nye grisehuset hadde de fortsatt smågriser og slaktegriser i gamle låven. Noen hundre smågriser strøk med i brannen, og slaktegriser som ble evakuert måtte avlives. Brann årsaken ble aldri funnet, men brannen startet trolig utenfor husdyrrommet. Denne opplevelsen sitter godt i kroppen. Det var derfor ikke vanskelig for Fredrik André å takke ja da Gjensidige ville kjøre et prøveprosjekt med termografering hos et tjuetalls svineprodusenter i Vestfold. – Det er veldig positiv at brukerne stiller opp på undersøkelser som dette. Erfaringene viser oss at det er en rekke feil ved el-anleggene rundt omkring. Det gjelder ikke bare landbruket, og det gjelder like gjerne helt nye anlegg som gamle. På generelt grunnlag er jeg sterkt kritisk til hvordan kontrollen og oppfølgingen av de elektro-installasjonene skjer i Norge. Da tenker jeg ikke på landbruket spesielt, men på el-anlegg i sin alminnelighet. Vi har en kjempejobb å gjøre. Mange bruker el-anlegg med til dels store svakheter uten å være klar over det. Mange ganger ser vi at det bare er snakk om tid før det går ordentlig galt, sier Jon Henrik Leere til Svin. Han er Nemkosertifisert el-sikkerhetskontrollør i Norsk Elektrokontroll, som skal termografere el-anleggene over hele gården. Målet er å kartlegge tilstanden, avsløre eventuelle feil, og naturligvis rette dem opp slik at en unngår nye tragedier. Grundig til verks Leere gikk grundig til verks, og brukte hele dagen på jobben. Det han fant i grisehuset til Backe så svært bra ut, men det kan være andre områder på gården hvor noe bør gås nærmere etter i sømmene. Leerehar lang fartstid med forebyggende el-sikkerhetstiltak. – Jeg skulle ønske at også elektro bransjen fikk en sertifiseringsordning. Det kommer nye regler hvert fjerde år, og det er ingen krav til oppdateringer. Det rettes for lite søkelys mot det som genererer flest branner, mener han. – Og det er ? – Dårlig tilskruing, løse kontakter. Over 90 prosent av elektrikerne har ikke verktøy som drar til koplinger og sikringer i den styrke som produsentene av el-utstyr oppgir. De fleste mangler også forskriftsmessig avisoleringsverktøy. Det tredje punktet er downlightsinstallasjoner som ikke holder mål. Det kan være plassering av lamper og tranformatorer som er feil, sier Leere. Plassering av sikringsskap Her erkjenner at han sikkert har mye å lære når det gjelder klimaet og miljøet som dominerer grisehus. Nå skal han NYHUSET: Slik ser det nye grisehuset på gården ut. Backe driver formeringsbesetning og salg av livdyr. s v in 7 / 2 0 1 2 24 di v erse besøke flere i Vestfold, og Backe er foreløpig nummer to på lista. Tilkoplinger er altså viktige. Dessuten er det slik at mange sikringsskap er montert i kalde og uisolerte deler av bygningsmassen. Da tåler de større strømbelastninger enn det nettet ofte er dimensjonert for. Over tid vil det kunne gi overbelastning av viktige installasjoner. Hva er termografering? – Det er rett og slett en temperaturmåling av elektriske objekter. Vi har ulike grenseverdier, men ofte er det vanlig å bruke PVC-isolasjon på ledninger. De tåler maksimum 70 graders varme. Kommer temperaturen over det avgis det en farlig, korroderende gass. Over tid skaper dette korrosjon, dårlig kontakt, og muligheter for brann. MÅLER TEMPERATUREN: Slik ser temperaturmåling av elektriske objekter ut, her fra et sikringsskap. Der fargene forsvinner og feltene blir helt hvite er det varmest. Temperaturen angis på skjermen. – Noen produsenter sier det er uforholdsmessig dyrt å gjennomføre termografering. Hva koster det ? – Det er individuelt, og avhenger av kompleksitet og omfang. Noen har få og små bygninger, mens andre har flere og større med et betydelig antall sikringsskap. Arbeidsomfanget vil derfor variere, men de fleste av kontrollene som er gjennomført så langt ligger i størrelsesorden 6000 – 10 000 kroner. Beboelseshus inkluderes i kontrollen. Kontrollen betyr ikke bare termografering, men også stikkprøvekontroll av jording, noe som har vist seg nød vendig, sier Leere. Falsk trygghet – Mange har jo avtaler om gjennomgang av det elektriske anlegget for eksempel hvert tredje år. Er det en falsk trygghet om anlegget godkjennes da ? Det er jo vanskelig for en strømkunde/strømkjøper å overprøve slike vurderinger? – Ja, dessverre må jeg si at slike kontroller ofte kan gi falsk og ubegrunnet trygghet. Det skyldes dels momenter som jeg pekte på tidligere, og dels det faktum at det ikke kreves sertifisering i elektrobransjen. Tidspress gjør også at kontrollene preges av stikkprøver, slik at potensielle brannfeller lett kan bli oversett. Det finnes også flinke elektrikere, men det viser seg at strykprosenten hos de som sertifiseres 25 s v in 7 / 2 0 1 2 INSTALLASJONER: Varmelamper, elektriske motorer og kontakter sjekkes ved termografering. Her sjekker Leere (t.v.) og Backe en av varmelampene i fødebingen. seg er ganske stor, særlig sertifiseringen til kontrollnormen NEK 405,3 (el-kontroll næring og større landbruk), sier Leere. Han sier at alle kan gjøre feil, men prispress og høyt tempo er utfordrende i forhold til kvaliteten på jobben som gjøres. – Vi ser for eksempel akkordarbeid hos offentlige kontrollører som gir publikum falsk trygghet. Etter min mening er det meningsløst at noen e-verk (netteiere) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tillater at kontrollørene deres får karakterer etter hvor mange kontroller de klarer, jo flere kontroller jo høyere lønn. Paradoksalt nok kreves det ikke engang opptaksprøve for å bli slik kontrollør, og jeg kjenner tilfeller hvor kontrollører har vært oppe i 20 kontroller per dag. Behovet for en offentlig utredning om elektro, inkludert DSBs rolle i dette, er dessverre veldig stor hvis publikum skal føle seg tryggere enn i dag, mener Leere. Tilstandsanalyse Fredrik André Backe lytter nøye til kontrollørens kritiske kommentarer. Sjøl føler han at mye er gjort for å holde el-sikkerheten oppe. Anlegget di v erse SPENTE: John Henrik Leere starter skan ningen av sikringsskapet hos Fredrik André Backe i Vestfold. NY LÅVE: På tomta hvor denne nye låven står brant den gamle ned i 1998. kontrolleres som sagt regelmessig. Brannvarslingsanlegg er montert, og han har kontroll på temperaturene i ventilasjonsanlegget. Ved strømutfall ringes mobiltelefonen opp, og det samme skjer ved feil på fôrings- eller flisfyringsanlegget. Det stoppes bare en måned eller to om sommeren. Han har også gjort det klart for montering av nødaggregat om behovet skulle oppstå. FOR VARMT: Fra en tidligere utskifting i sikringsskapet. Her har det vært for varmt. – Dette er bra. Det er mange som ikke har gjort så mye som her. Men på generelt grunnlag er det min erfaring at elektrobransjen har en jobb å gjøre når det gjelder å gå sine egne rutiner etter i sømmene. Ingen kan føle seg trygge før anlegget er systematisk gjennomgått og termografert. En tredjeparts kontroll er også nødvendig i elektrobransjen slik en har sett be hovet for i bygningsbransjen, hvor feil beløper seg til mange milliarder og belastes kundene. Men en tredjeparts kontroll får vi sikrere tilstandsanalyse, mindre feil, og tryggere anlegg, sier Jon Henrik Leere. Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov. Jerntilskudd fra Felleskjøpet Jernstarter • Pluss Pasta som gis rett i munnen første levedøgn Tørt Jerntilskudd • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning Flytende Jerntilskudd • Pluss Fra 1. levedøgn til avvenning Smågristorv • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning. Oktan trondheim ...slike griser, det vil gamle Norge ha! svin 7/2012 26 di v erse Her er de farligste fallgruvene: Nedenfor kan du lese noen av erfaringene Leere har gjort seg etter å ha besøkt sine første seks-sju svineprodusenter. – Generelt vil jeg si at alle feilaktige installasjoner var utført av installatører som er medlemmer i anerkjente medlemsorganisasjoner. Behovet for kvalitetssikring av elektriske anlegg er dessverre meget stort. Per i dag finnes ingen god nok ordning for dette her i landet. Få av gårdsbrukene hadde hatt besøk av det offentlige med henblikk på el-kontroll, selv om gårdsbruk med dyr skal ha kontroll minst hvert tredje år (ref. Mattilsynet og relevant regelverk), sier Jon Henrik Leere. Og her er noen av hovedkonklusjonene hans så langt: // Mange sikringsskap/hovedtavler er plassert i driftsbygninger som vil få lave temperaturer vinterstid. Dette innebærer at sikringer kan overbelastes betraktelig før de løser ut på over belastning. Dette rammer både nye og gamle installasjoner. Den nyeste jeg så var kun en måned gammel. Dette skal alle elektroinstallatører kjenne til og informere kundene om med tanke på risikovurdering. Elektroforskriften av 1999 krever det. Mulig konsekvens: varmgang og brann. // Utette tavler. Enkelte tavler står i korrosivt og støvfylt miljø, uten at det er foretatt tilfredsstillende tetting av skapene/tavlene. Kan gi korrosjon og etter hvert dårlig kontakt. Mulig konsekvens: Varmgang og brann. // Bruk av feilaktig verktøy. Alle leverandører av sikringsmateriell oppgir momentverdi med henblikk på hvor hardt man skal skru til tilkoblinger. Mer enn 95 prosent av elektrobransjen har ikke slikt verktøy. Videre ser vi ofte at det er skade på ledermaterialet etter at plast er fjernet for å komme til kobberet i ledningen/ kabelen. Skaden, eller som regel hakk, skyldes feil bruk av avisolerings 27 svin 7/2012 NOK: En slik tilkopling er tilstrekkelig til å starte en brann. Det hviteste viser ulovlig temperatur på leder som etter en stund begynner å avgi korroderende gasser. [foto: John Henrik Leere] verktøy. Manglende fokus på tilkoplinger og tilkopling med riktig moment kan gi lysbuebranner, en av de største enkeltstående brannårsaker dersom man ser bort fra påsatte branner og de som starter på komfyren. // Nevenyttige bønder. I liten grad ser vi at bonden selv har vært «elektriker», men det forekommer. Vi ser det på hvordan kablene ligger, og «hakk» i ledninger/ledermateriell på samme måte som vi ser fra elektroinstallatører. // Manglende rutiner for test av jordfeilbrytere. De fleste jordfeilbrytere krever regelmessig testing, noen faktisk månedlig. Ingen av kontroll objektene hadde rutiner for testing. Få hadde fått informasjon om hva som skjer og hva som kreves ved utkopling av jordfeilbrytere. // Justerbare vern/sikringer. I flere nyere tavler/sikringsskap var det justerbare vern. Regelverket krever at disse skal ha en merking ved sikringen som sier hva dette skal være innstilt på. Ingen hadde slik merking. Ved å skru vernet for høyt kan kabler overbelastes, noe som kan utløse brann. //Kabler som ligger sammen i «klyser». Regelverket krever at elektroinstallatør skal ta hensyn til belastning og hvordan kablene legges, ikke minst på bakgrunn av hvor mange kabler som ligger sammen, omgivelsestemperatur med mer. I en to år gammel installasjon fant vi fem «klyser» med temperatur over 100 grader, mens maksimum tillatt temperatur på kablene er 70 grader. Mulig konsekvens er brann. // Varmelamper for grisunger med beskyttelsesgitter festet på undersiden, dvs ned i dyrerommet. Lamper med lange ledninger plasseres løst oppå beskyttelsesgitrene. Enkelte steder gitrene. De hadde falt ned. En varme lampe vil da naturlig nok følge etter ned i rommet. Gitteret bør plasseres på oversiden, slik at det ikke kan falle ned når festene sier takk for seg. Temperaturen fra lampene vil varme opp metallgitteret, og treverket hvor gitteret er festet tørkes ut på grunn av varmen slik at festene etter hvert løsner. // Få av kontrollobjektene hadde fungerende internkontrollsystem med tanke på oppfølging av elektroregelverk. di v erse – El-feil i sju av ti branner – Vi vil ta med oss de erfaringene vi får fra de 20 Vestfoldbesetningene som er med i pilotprosjektet, sier Erik Gjestvang i Gjensidige. Tore Mælumsæter ansvarlig redaktør Norsvin Et samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste, Gjensidige forsikring og Landbrukets brannvernkomite ligger bak termograferingsprosjektet som nå kjøres i svinebesetninger i Vestfold. Det er første gang et slikt ØKER RABATTEN: – Vi øker sikkerhets rabatten til 35 prosent for kunder som gjennomfører termografering og opp følging, sier Erik Gjestvang i Gjensidige forsikring. [foto: Tore Mælumsæter] prosjekt gjennomføres i Norge. For det er et faktum at mange av de alvorlige husdyrbrannene vi har opplevd de siste åra har vært nettopp i grisehus. Og det brenner både i nye og gamle anlegg. – Vi regner med at sju av ti landbruksbranner er el-relatert. Målet er naturligvis å redusere omfanget av skader og problemer som følge av brann som starter i elektriske anlegg, sier Gjestvang. Kravene til el-kontroll er litt enklere i landbruket enn i deler av næringslivet ellers. Svineprodusenter som gjennomfører termografering på gården sin vil nå få en sikkerhetsrabatt i Gjensidige på 35 prosent. For de som allerede har 10 prosent sikkerhetsrabatt som følge av avtalt el-kontroll av anleggene, vil sikkerhetsrabatten øke fra 10 til 35 prosent ved gjennomført termografering og oppfølging. Har levert 30 000 brannvarslingsanlegg til norske bønder Det Oppdal-baserte selskapet Elotec er største leverandør av brannvarslingsanlegg til landbruket i Norge, og har levert 30 000 anlegg til norske bønder. Beregninger tilsier at verdier for to milliarder kroner er spart som følge av tidlig varsling og rask slukking av bonden. Elotec kan i år glede seg over 20 år i bransjen for å sikre liv og verdier i norsk landbruk. Brannvarslingsanlegg gir tidlig varsling og har gjort at mange bønder har klart å slukke brann tilløp før større skade har oppstått. Landbrukets Brannvernkomité gjennomførte en undersøkelse blant 6000 bønder i 2010, som viste at 85 prosent av alle branntilløp ble slukket av bonden før større skade oppsto. Der brannvarslingsanlegg var installert, var sjansen for totalskade halvert. Når gårdsbranner oppstår har brannveseSTØRST: Det finnes mange brann varslingsanlegg av denne typen på norske gardsbruk. Varsling gjør at svært mange branner slukkes av bøndene før større skader oppstår. (Foto: TM) net ofte for lang utrykningsvei til å kunne gjøre annet enn å redde til støtende bygninger når de kommer. Derfor må bonden være sin egen brannmann og de første minuttene er kritiske for å avverge katastrofe. Gjensidige Forsikring har for perioden 1996 – 2008 dokumentert branntilløp i landbruket som ble slukket på grunn av tidlig varsling fra brannvarslings anlegg. De har så gjort anslag på hva en tilsvarende totalskade på disse gårdene ville ha medført, og dette summerte seg til to milliarder kroner, 15 000 dyreliv og 30 000 fjørfé, og trolig et ti-talls menneskeliv. En annen leverandør av brannvarslingsanlegg, Autronica, har sluttet å levere til norsk landbruk som marked. Kunder oppfordres til å kontakte Landbrukets brannvernkomité om de opplever utfordringer i forhold til brannvarslingsanlegget sitt. ([email protected]) svin 7/2012 28 di v erse Driftsbygninger for 307 millioner I fjor brant det i 304 driftsbygninger i landbruket. Erstatningen som ble fastsatt for disse brannene beløp seg til 307 millioner kroner. Flest branner i driftsbygninger var det i fylkene Hedmark (43), Oppland (41), Østfold (31), Nord-Trøndelag (26) og Rogaland (20). Det største utbetalingsbeløpet gikk imidlertid til Buskerud (52 millioner). Men det brant også i 211 landbruksboliger i 2011 til et samlet erstatningsbeløp av 145 millioner kroner. – Vi ser at branner i grisefjøs har en høyere frekvens i brannhyppigheten enn i andre bygg der det er andre typer husdyr, sier Odd Rød, fagdirektør for brann i Gjensidige (kilde: www.lbk.no. Landbrukets brannvernkomite) HYPPIGERE: – Vi ser at vi har en høyere frekvens av branner i grisefjøs enn i andre husdyrproduksjoner, sier fagdirektør Odd Rød i Gjensidige. I-mek Automatisk veiing og sortering av gris. Sorterer ut gris med optimal slaktevekt. - Kompetanse Domino PIG-SORT - Løsninger - Produkter - Montering - Service OKTAN Alfa - Optimalisering www.domino.dk www.felleskjopet.no 29 svin 7/2012 Ta kontakt med en av våre spesialister på svin • Sorterer etter vekt eller prosent • Sorterer merkede griser til avlastingsbinger • Arbeidsbesparende avl OG Semin Studietur til Kina med Svin Kina er verdens største produsent og forbruker av svinekjøtt. Bli med Svin i oktober neste år på studiereise til sentrale områder av dette fantastiske landet. Turen arrangeres fra 9. – 20 oktober 2013. ET MUST: Vandring på den kinesiske mur er et must når man besøker Kina. Turen går over 12 dager, og forutsetter 25 deltakere. Vi lander i den 3000 år gamle hovedstaden Bejing, hvor det er en rekke opplevelser som står på programmet. Et besøk hos National Swine Industry Association vil gi oss et overblikk over landbruket, landbrukspolitikken og grisens plass i dette bildet. Men det blir også plass til besøk i lokale kjøttmarkeder, og selvsagt vandring på den kinesiske mur, på Den himmelske freds plass, og besøk i keiserpalasset Den forbudte by. V i besøker matvarebedrifter, og reiser etter hvert helt sør i Kina til den idylliske byen Guilin med tog, en spennende og opplevelsesrik tur i seg sjøl. Landskapet, fargene og kulturen forandrer seg. I Guilin besøker vi de lokale landbruksmyndighetene, og orienterer oss i Guangxi-provisen, en av Kinas viktigste svineproduksjonsbaser. Dette er også en svært naturskjønn og vakker provins med elver, fjell, grotter og vassdrag. På programmet står besøk på en stor avlsstasjon som avler griser på importerte råner og purker. Vi får også besøke en stor og moderne svinefarm, og får se hvordan morgendagens svineindustri ser ut i landet. Tradisjonelt er det bakgårdsgriseproduksjonen som har dominert. Den har fortsatt en sterk posisjon på den kinesiske landsbygda, og vi gjør oss kjent med den. Studieturen går innom en kraftfôrfabrikk, og reiser i båt på den buktende Li-elva som snirkler seg mellom sukkertoppformete fjell, bratte fjellklipper og pittoreske bambusskoger. Mange kunstnere har vært i disse områdene for å hente inspirasjon. Turen avsluttes med fly til Shanghai, Kinas nest største by med nesten 20 millioner innbyggere. Med en blanding av kinesisk og europeisk kultur banker byens puls i en særegen rytme. Shanghai er Kinas mest moderne og ekspansive by, med skyskrapere og neonlys og moderne kommunikasjon. Blant annet besøker vi Pudong, som er byens nye bydel og symbolet på Kinas rivende økonomiske utvikling. Dette får du et inntrykk av når du tar heisen 470 meter over bakken til Shanghai World Financial Center, hvor det er flott utsikt over byen. Hjemreisen skjer fra Shanghai, og etter utsjekking reiser vi med verdens raskeste magnetdrevne tog med en toppfart på over 400 km/t til fly plassen. Lyst til å vite mer? Detaljert reiseprogram, priser, vilkår med mer: www.mittkina.no/svin svin 7/2012 30 avl OG Semin GÅRDEN: Den kinesiske bakgårdsgrisen er fortsatt dominerende på landsbygda og rundt mindre byer i distriktene. VERDENSMETROPOL: Shanghais moderne bydel Pudong er kanskje det beste eksemplet på den rivende økonomiske utviklingen i det supermoderne Kina. VARIERT: Griseholdet i verdens største svineproduksjonsland varierer fra bakgårdsgris, til mellomstore bedrifter og moderne svinefabrikker. MALERISK: Yang Shou i den sørlige Guilin-provinsen byr på maleriske og helt spesielle naturopplevelser. 31 svin 7/2012 Sjekk gjødselporten jevnlig. Det er sunt bondevett. GRISEN STÅR OG HYLER! Nå har vi et så godt kraftfôr at purkene står og hyler når jeg kommer med fôret Anne Aasnæs Andvik, Vestfold Det er viktig å kontrollere tilstanden til gjødselporten regelmessig, viser en undersøkelse fra Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB). Finérplater og pakninger bør skiftes etter 10-15 års bruk. Vi har utskiftingssett til din Reime Gjødselport på lager. Ring oss for tips og veiledning, eller kontakt en av våre mange forhandlere i A-K maskiner og FKRA. Jernbaneveien 21, 4365 Nærbø Tlf: 51 79 19 00 www.reimeagri.no www.dmt.no Ideal svinefôr for smågris, slaktegris og purke www.norgesfor.no svin 7/2012 32 avl OG Semin HVA ER DIN DRØM? En slaktegrisprodusent som reduserer fôrforbruket med 0,2 fôrenheter per kg tilvekst vil øke driftsresultatet betydelig. For en konsesjonsbesetning vil det bety ca 100.000,- kroner per år! Hvilke DRØMMER kan du REALISERE med en slik forbedring? Felleskjøpet har et komplett kraftfôrsortiment, kunnskapen, planlegginsverktøy og dyktige fagkonsulenter. Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å nå dine drømmer. 33 svin 7/2012 v erden DYRT FÔR: En av faktorene som har mye å si for den meksikanske svinebonden, er de store variasjonene i fôringsprisene. – Spesielt maten de til miste grisene koster mye, sier Martha. Gryntende stillhet Den gryntende griselyden har forstummet hos flere meksikanske grisebønder de siste par årene. Spesielt har det gått hardt ut over de mindre og mellomstore produsentene. de sliter med nå er de høye fôrprisene som tørken i USA forårsaker. Naboavhengig Mexico importerer betydelige mengder med grisefôr fra naboen i nord. – Når vi må kjøpe fôret fra USA, er vi helt avhengige av markedsprisen deres samt dollarkursen, understreker Martha. Den meksikanske valutaen er svakere og mer ustabil enn dollaren. Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar – Vi blir stadig færre, forteller Martha Lagunas Bennetts. De siste atten årene har dyrlegen drevet sin egen grisegård, Rancho El Porvenir i landsbyen Santa Ana Zegache i den sørlige delstaten Oaxaca. – Før var vi vant til at det var kriser i bransjen cirka hvert femte år, fortsetter hun, men de siste årene må vi håndtere årlige krisesituasjoner. Den globale fin anskrisen i 2008 og spesielt den såkalte svineinfluensaen i 2009 var hard for Mexicos svineprodusenter. Problemet MELLOMSTOR: For mellomstore produsenter som Rancho el Porvenir slutter sirkelen når grisene leveres til slakteriet. Målet er at hver slakteriklar gris skal veie rundt 100 kilo. svin 7/2012 34 v erden – Hvilket er veldig uheldig for oss da utgiftene varierer mye, sier grisebonden. For det dyreste fôret til de nyfødte grisene betaler hun 18 000 pesos, det vil si i underkant av 8500 norske kroner, mens fôret til de voksne dyrene koster 3000 kroner. Martha etterlyser et offentlig program som holder prisene lavere og mer stabile. – Det er et paradoks at det her i delstaten produseres masse mais, men den selges til andre meksikanske delstater hvor griseproduksjonen er større mens vi lokale bønder er avhengige av maisen som sendes fra USA, sier hun. Nøkkelen for å overleve i den vanskelige situasjonen er ifølge Martha effektivitet. – Vi kan ikke sløse, sier hun. Produksjonen må også hele tiden tilpasses variasjonene i markedet. Ved Rancho el Porvenir er målet å ha hundre slakteriklare griser hver uke for å holde produksjonen oppe. – Men for å overleve i krisetider, må vi redusere antallet, sier grisebonden. – Alle som jobber her må dusje og skifte klær hver gang de skal inn i fjøset, forteller Martha. blant grisegryntene, og etter å ha utdannet seg til dyrlege startet hun med sin egen svineproduksjon. De få besøkende som vi gir adgang til gården, må også dusje og ta på seg sterile dresser og støvler. Dyrlegen er også nøye med vaksineringen av purker og smågris. Den viktigste vaksinen er trippelvaksinen mot parvovirus, leptospira og erysipelas. Sæd kjøper hun inn fra avlsselskaper. – Jeg begynte med ti purker som jeg kjøpte fra Canada, forteller hun. Disse har i dag vokst til 250, og gården hennes er stadig mer teknifisert. Andelen av griseproduksjonen i Mexico som er teknifisert øker generelt, og utgjør i dag seksti prosent. Tjue prosent av resten er delvis modernisert, mens de siste tjue prosentene fortsatt er bakgårdsdrift, fortrinnsvis til eget konsum. Den totale griseproduksjonen er det imidlertid ganske få hender som står for, siden et tjuetalls produsenter står for hele nitti prosent av produksjonen. I kjølevannet av disse kjemper de mellomstore grisebøndene som Martha mot den gryntende stillhet. – PIC, Généticpork og Genesus er blant de prinsipielle avlsselskapene her i Mexico, sier hun. Selv har hun brukt mye PIC, og de velger ut det genetiske materialet ut i fra spesifikasjonene jeg ønsker at dyrene skal ha. Blant de veletablerte griserasene i Mexico er yorkshire, hampshire, duroc og landrase. Og i kommersiell griseproduksjon er rasene fortrinnsvis hybride, sier Martha. – Men jeg gir ikke opp grisene mine, sier hun. – De er livet mitt ! Livet mitt! Grisebonden tar et kjærlig tak rundt en de små grisene sine. Friskt utgangspunkt Friske dyr og godt genetisk materiale er også alfa og omega for å overleve som grisebonde. Tidligere ble biosikkerhetstiltak først og fremst iverksatt av de store griseprodusentene, men mellomstore produsenter benytter seg i stadig større grad også av disse tiltakene, blant dem Rancho el Porvenir. – Å være griseprodusent i Mexico kan være utfordrende, sier hun. Med en grisebonde til far vokste hun opp MODERNISERES:En stadig større del av griseproduksjonen effektiviseres i Mexico. Grisegården Rancho el Porvenir er blant gårdene som er delvis teknifiserte. AKSEPTERT: De ansatte ved grisegården Rancho el Porvenir sammen med sjefen dyrlege Martha Lagunas Bennetts. – I begynnelsen var det vanskelig å være kvinnelig grisebonde fordi mange ikke godtok å motta ordre fra en kvinne, forteller Martha. Men i løpet av årene har hun blitt akseptert. DYRLEGE: Martha Lagunas Bennetts er dyrlege og har drevet sin egen grisegård sør i Mexico de siste atten årene. v erden Gradvis flere griser i Mexico Den totale svineproduksjon i Mexico blir gradvis større, kriser til tross. Likevel er det mye som mangler på å dekke det nasjonale behovet. Tone Aguilar Frilansjournalist, Mexico I 2011 ble litt i underkant av 16 millioner griser slaktet hvilket utgjorde en samlet produksjon på 12-1300 millioner tonn. Økningen i antall dyr var på en prosent mens den totale produksjonen økte med 2,3 prosent. Tallenes positive utvikling skyldes satsingen blant de store kommersielle produsentene. Mexicos største produsent, Granjas Carroll, står eksempelvis for hele tretten prosent av landets totale produksjonsvolum. – Kun det siste året eksporterte vi ti prosent mer, forteller Francisco Vásquez, pressetalsmann i landbrukssekretariatet, SAGARPA. Eksporten er i første rekke til Japan. Import fra nord Forholdet mellom eksport og import er imidlertid fortsatt sterkt negativt for Mexicos vedkommende, da de i 2011 importerte 420 tusen tonn grisekjøtt mens eksporten var på 64 tusen tonn. – 93 prosent av svinekjøttimporten var fra USA, hvilket tilsvarer en verdi av 825 millioner dollar, sier Vásquez. Representanter for svinesektoren krever å gjøre noe med denne situasjonen da mange nasjonale arbeidsplasser går tapt. Julemat Per i dag dekker ikke Mexico sitt eget forbruk. I fjor spiste hver meksikaner i gjennomsnitt 14 kilo grisekjøtt i løpet av året mens landet selv produserte 11 kilo grisekjøtt per person. – Det spises mindre grisekjøtt enn på åttitallet da gjennomsnittet var 22 kilo per person, sier Vásquez, men det har tatt seg opp igjen etter bunnen som var i 2006 da forbruket var på kun ni kilo. Kylling- og oksekjøtt er hva meksikanere spiser mest av, deretter kommer grisekjøttet som nummer tre. Størst er etterspørselen etter grisekjøttet i forbindelse med jula og feiringen av de dødes dag i begynnelsen av november hvor meksikanere lager alter i hjemmene hvor de setter fram sine tradisjonelle matretter til sine døde slektninger som de mener kommer på besøk disse dagene. – Jeg har tro på at mer av grisekjøttet som serveres på verdens matbord skal være meksikansk, sier han. I dag foregår bare en prosent av verdens svineproduksjon i Mexico, hvilket gjør det til land nummer sytten på listen over svineproduserende land. svin 7/2012 36 Du får kanskje delta i olabil-løp når du vet at alt er i orden i fjøset Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i – både to- og firbente. Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. www.dialecta.no Møt oss i hall C, standnr. C02-14 2012 15.-18. november Norges Varemesse Lillestrøm Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] 37 svin 7/2012 Sør 3174 Revetal Tlf. 33 30 69 61 [email protected] Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 [email protected] www.fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 [email protected] Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 [email protected] Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 [email protected] di v erse DØL: Aanekre har praktfull utsikt over vakre midt-Gudbrandsdalen fra hagen sin på Hundorp. FORNØYD: Flott fangst med en fiskekamerat (en gammel cand pig’er) på Hardangervidda for et par år siden. (Foto: Hans Olav Ask) EKSKLUSIV: – Praktisk, billig og sjelden 98modell, sier Ivar. Her i sin spesielle firehjulsdrevne Suzuki Vitara X-90. Dette er nummer 827 av 1000 produserte biler av denne typen i hele verden. «Godgrisen» girer ned Ivar Aanekre (64) girer ned i jobbsammenheng. Kanskje blir det en og annen gjesteopptreden i svinebransjen framover også, men ikke sånn som før. Tore Mælumsæter Hundorp, Oppland Livet ble brått snudd på hodet for den velkjente Norsvinsskolerektoren i 2011. Han hadde kjent seg dårlig en stund, men 18. mai kom beskjeden om kreftangrepet. Det var et hardt og overraskende slag. Men jeg har kommet meg gjennom tida etterpå, og behandlingene har virket. Jeg må bare venne meg til å leve med denne sjukdommen så lenge jeg lever. Men akkurat nå ser jeg forholdsvis lyst på tingene, sjøl om jeg er erklært ufør. Er jeg frisk når jeg blir 65 til våren skal det hæren fløtte meg bli fest, smiler Ivar. Om ikke lenge reiser han til Thailand. Først blir det fjorten dager med bridge, og så blir det ferie med kona Arnhild. For kortspill og bridge har alltid vært en av Ivars lidenskaper. Det blir fort en bridgekveld eller to i uka, enten på Ringebu eller i Lillehammer. Og så sportsfisket naturligvis. Innlandsfiske har vært en annen stor hobby. Jeg elsker å rake og røke fisk. Har du sett den fine røkovnen jeg har satt opp sammen med naboen? Det er snart tjue år siden Ivar Aanekre ble ansatt i Norsvin. Det skjedde høsten 1993. Før det jobbet Ivar i Bjølsen Valsemølle, som var salgsselskapet til det sammenslåtte Arex/Møllesentralen. Det ble mye farting og mange møter med kraftfôrkunder i den jobben. Mange av kundene var naturligvis også svineprodusenter. Men Ivar startet som fagkonsulent i Vestfold Buskerud slakteri allerede tilbake i 1973, og lærte seg å veie og merke smågriser. Også her var kontakt med produsentene helt grunnleggende. Men det var særlig som fagansvarlig for gris i Møllesentralen at Ivar kom i kontakt med svineprodusenter og Norsvinfolk over hele landet. Da han etter hvert begynte i Norsvin (1993) jobbet Ivar i starten mye med hybridavl. Etter hvert ble det mange for skjellige svinefaglige oppdrag i organi sasjonen, ikke minst driften av Norsvinskolen. For mange svineprodusenter er Ivar Aanekre og Norsvinskolen synonyme begreper. Den har gjort ham til et begrep hos drøssevis av svineprodusenter og folk i svinemiljøet. For denne enestående posisjonen ble han også tildelt utmerkelsen «Godgrisen» under svinekongressen «Grisen og je» på Hamar i 2010. Så ringer mobiltelefonen. – Ja, Ivar? Han plukker den opp og svarer. Det er bare nok en svineprodusent som ringer og vil diskutere et par spørsmål. HOBBY: – Er ikke denne fin? spør Ivar. Her foran den nye røkeovnen som er satt opp ved siden av «føderådsbygningen» på Hundorp. svin 7/2012 38 di v erse Enda bedre spansk skinke Spanjolene går over bekken etter vann. De er verdenskjent for sine kvalitetsskinker, men nå har Roger Ros Freixedes vært hos Norsvin for å lære å gjøre Serrano-skinka enda bedre. bet fram enkle hurtigmetoder for analyse av fettsyresammensetningen i svinekjøtt. På den måten blir det lettere å velge ut griser med sunnere og bedre fettkvalitet. Roger Ros Freixedes gjorde seg kjent med dette arbeidet, og så at dette kunne være interessant med tanke på å forbedre høykvalitetsskinkene til Serrano enda et hakk. Doktorgradsstudent Freixedes har nå returnert til Norsvins samarbeidspartner i Spania, Batallé, etter å ha tilbragt fire måneder i Hamar og på Ås for å øke kompetansen sin om moderne svineavl. I Spania fôrer de som kjent griser med blant annet eikenøtter for å heve innholdet av Omega 9- fett syrer som er bra for smaken på skinka. Noe av det Roger Ros Freixedes har lært under oppholdet sitt i Norge er metoder for å måle seg fram til hvilke griser som har høyt innhold av denne fettsyren, for så å avle fram disse. – Det er jo artig om norsk forskning på fettkvalitet kan gjøre de spanske spekeskinkene enda bedre, sier Eli Gjerlaug-Enger. Norsvinforsker Eli Gjerlaug-Enger har vært en av Freixedes viktige ciceroner under Norgesoppholdet. GjerlaugEnger har tatt doktorgraden sin på produktvalitetsegenskaper i svinekjøtt. Gjennom dette arbeidet har hun job- Norge og Spania samarbeider om flere prosjekter. Den spanske avls organisasjonen Batallé er partner i et prosjekt som pågår for å avle for sunnere og bedre fettkvalitet også hos norske griser. Og Batallé importerer semin fra norske råner på Hamar i svineproduksjonen sin i Spania. 15. - 18. november 2012 RECK GJØDSELBLANDER Også Nortura har et tett samarbeid med flere spekeskinkeprodusenter i Spania, og dette har blant annet resultert i at det er blåst nytt liv i gamle norske spekeskinketradisjoner med langtidsmodnete spekeskinker, for eksempel Santa Kristina. Arbeider gjennom spalteplank/rister Naturgjødselblander for flyterenner BLIR BEDRE: – Artig om vi kan bidra til bedre spansk kvalietsskinke, sier Norsvinforsker Eli Gjerlaug-Enger, her sammen med den spanske doktorgradsstudenten Roger Ros Ferixedes som har vært i Norge for å lære mer om fettsyrenes betydning for skinkekvaliteten. (Foto: Tore Mælumsæter) 39 svin 7/2012 6638 Osmarka Tlf: 71 29 41 89 Fax: 71 29 41 95 www.landbruksteknikk.no ingris tips Ingrisnyheter for avlsbesetningene Avlsbesetningene har en del spesielle behov og ønsker i Ingris. I høst har de fått en del nyheter i Ingris, og flere vil komme. Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Det blir blant annet bedre fleksibilitet ved søk på merka smågris, korrigerte 3-ukers vekter i rapporter, og flere opplysninger i purkekortet. Det blir også nye rapportmuligheter. Flere valg ved søk på merka smågris Etter at det er foretatt kullutjevning er det ikke like lett å holde oversikten over hvilke merkede grisunger som hører til hvilke purker. For lettere kunne søke opp de grisungene du er ute etter, og for å få oversikt over ungene tilknyttet ei purke enten som biologisk mor eller ammemor, har vi fått flere valg ved søk på skjermbildet merka smågris og i rapporten kullkort. Det er nå tre forskjellige søkekriterier som kan kombineres med «Mor individnr», avhengig av hvilke unger du ønsker vist i tilknytning til purka. Det er samme valgmulighet ved bestilling av rapporten «Kullkort» som ligger under «Rapporter» – «Kullresultater». Dette er en rapport som viser det samme som notatene i merkeboka. De tre bestillingskriteriene er: 1)Biologiske unger. Viser alle merkede smågriser født i siste kullet til den aktuelle purka. 2) Diende unger. Viser de ungene som ligger og dier den aktuelle purka ved siste kull. Her tas det hensyn til kullutjevning. Biologiske unger som er flyttet fra purka vises ikke, men unger flyttet til purka vises. 3)Biologiske og flyttet til purke Her vises alle biologiske unger pluss alle unger flyttet til den aktuelle purke i siste kull. Dette gir en total oversikt over alle unger som purka har vært i befatning med i siste kull. Dette søket er høyaktuelt om en har fått ei purke på Ingrisloggen for avlsbesetninger og det er avvik mellom antall fødte, kullutjevnet og avvente. Ganske ny er også muligheten for å søke opp merkete smågriser på måledato . Måledato er et svært aktuell søkeparameter ved overføring av selekterte ungpurker fra merket smågris til rekrutteringspurke. Gjøres dette rett etter måling er det lett å følge med på utviklingen i avlsverdier hos de aktuelle ungpurkene i perioden fra seleksjon til bedekning. Kombineres først søk på måledato og deretter inntasting av «Til rekrutteringsdato» i forhåndsutfylte felter, går denne overføringen av de aktuelle purkene svært raskt. Korrigerte 3-ukersvekter inn i rapporter og skjermbilder Fram til nå har det vært rådataene for 3-ukers veiing som har blitt vist i rapportene til Ingris. Nå er dette endret slik at det i rapportene vises korrigerte 3-ukersvekter. Vektene er korrigert for bl.a. alder ved veiing, kjønn, antall levendefødte i kullet og mors kullnummer, og gjort på samme måte som ellers i avlssystemet. I P-rapporten for purker og rapporten «Kullresultater detaljer» er rå-vektene erstattet med korrigert 3-ukers vekt. I rapporten «Merket smågris» kan både reelle og korrigerte 3-ukers vekter vises. Vektene som er korrigerte er sammenlignbare mellom griser, kull og besetninger. I registreringsbildet «Merket smågris» kan felt for visning av korrigert 3-ukers vekt velges til i tillegg til feltet for inntasting av reell 3-ukers vekt. Farnavn og kullrase på plass i purkekortet Opplysninger om farnavn og rase på kull har vært savnet i purkekortet. Nå er rånenavn og kullrase vist i oversiktstabellen for kullene. Navnet og nummer på purkas far vises i det gule feltet for individopplysninger. Utvalg på kjønn i rapporten merket smågris Rapporten merket smågris har fått flere valgmuligheter ved bestilling slik at den kan kjøres for alle for alle kjønn, kun purker, råner eller kastrater. Endringen er blant annet ønsket av besetninger som av plasshensyn må selge kastrater, og som har behov for en oversikt over hvilke griser som er aktuelle å selge. Notatfelt for merka smågris på purketavla Purketavler brukes også over føde bingene i USA der har de ønsket seg notatfelter for bl.a. merking og veiing av spedgris på purkekortet. I siste versjon av Ingris er dette på plass som valgbare felt. Ved å krysse av i ruta for «kullkort» i bestillings bildet for purketavle kommer det noteringstabell nederst på purketavla. Noteringsfeltene tilsvarer de som er i merkeboka for merket smågris. Er det ei purke med mange kull havner tabellen på side to. Vi regner med at dette kan være aktuelt for noen norske besetninger også. svin 7/2012 40 Rånebruk bestilling for enkeltråner Rapporten «Rånebruk» som viser hvor mange inseminasjoner som er gjort med ulike råner og hvilke purker det er lagt har vært en stund. Dette er en spesialrapport for foredlingsbesetninger for å gi oversikt over spredningen i rånebruk. Det nye nå er at denne rapporten kan nå bestilles på enkeltråner. Om det ikke tastes inn avlsnummer på enkelt råner vises alle råner brukt i besetningen som før. Rapporten ligger under «Rapporter» og «Reproduksjon». 2012 15. - 18. november Staldren® — Et effektivt tørrdesinfeksjonsmiddel Effektiv i grisebingene Staldren® støver ikke, absoberer fukt og reduserer sjenerende lukt. Staldren® etser ikke. Staldren® minsker luftfuktighet. Staldren® lett å spre. Staldren® er dokumentert ikke giftig, dvs. verken hudirriterende eller helseskadelig for dyr og mennesker. Staldren® reduserer livs betingelsene kraftig for flue- og loppelarver. Staldren® er pHnøytralt og dermed meget skånsomt overfor omgivelsene, fremmer et giftfritt miljø. Staldren® er effektivt bakterie drepende, og har dokumentert virkning mot f.eks. ecoli bak terier, salmonella, capylobacter, tarmbrann Type A, aspergillus og stafylokokker. Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. – Ingen tørketid – ingen produksjonsstopp – Raskere renhold og lavere kostnader – Vedlikeholdsfritt – Unngå «Nyhus-sjuke» – Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse Praktisk spann til spredning av Staldren www.husdyrsystemer.no 41 svin 7/2012 Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs ring a f r e s r 30 å LINK-FOG AS Bengt Lindqvist + 46 70 626 39 44 [email protected] landbruksle v erand ø ren www.a-k.no Tlf. 51 79 85 00 Spesialister på planlegging, prosjektering, levering, installering og service av utstyr for husdyrhold. www.agromiljo.no Tlf. 51 71 20 20 [email protected] Lagring og spreiing av husdyrgjødsel er vårt fagområde. – Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering. side 7 www.bfab.no [email protected] Tlf. 40 00 79 93 Containere til alle formål – Bransjens sterkeste! Lokal representant for Rogaland og Hordaland. Kontakt tlf 917 36 655 side 21 www.fatland.no [email protected] Fatland ØlenTlf. 97 98 55 22 Fatland OsloTlf. 97 69 26 51 Fatland JærenTlf. 97 97 21 20 Fatland har plass til smågrisen din. Vi betaler godt, så velg Fatland du også ! www.fk-landbruk.no Felleskjøpet AgriTlf. 03520 www.fkra.no FK Rogaland AgderTlf. 51 88 70 00 www.fk.no FK Nordmøre/RomsdalTlf. 71 24 56 00 Felleskjøpet er hovedleverandør av driftsmidler til Norsk landbruk. Våre viktigste produktområder er korn, kraftfôr, plantekultur, maskin, butikkvarer, innendørsmekani sering og faglig kompetanse. www.fjossystemer.no Øst, FåvangTlf. 61 28 35 00 Sør, RevetalTlf. 33 30 69 61 Vest, NærbøTlf. 51 43 39 60 Midt-Norge, HeimdalTlf. 72 89 41 00 TOTALLEVRANDØREN av komplette løsninger for landbruket. Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov ! – Ta kontakt for prosjektering og tilbud. www.kalk.no [email protected] HUSK Å KALKE! Agri Micro VK tilsettes «møkkakjellere» før utkjøring. Dette gir bedre homogenitet og mindre lukt. www.furuseth.no [email protected] Tlf. 63 97 70 10 Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid ! side 18 26/29 33/44 side 2/37 www.graakjaer.no Leverandør av landbruks- og industribygg Trygve BoreTlf. 93 47 00 48 til fast pris og avtalt tid. Magnus NessTlf. 91 34 19 06 Claus RomTlf. +45 22 10 82 00 Kalle KroghTlf. +45 21 45 96 78 side 41 www.hatterud.no [email protected] Tlf. 62 34 50 09 Velkommen til Østlandets største gjødselsenter på Rudshøgda i Ringsaker kommune ! 2/6/41 www.husdyrsystemer.no [email protected] Tlf. 38 11 81 00 Mambo grisemor og automix. Melkeerstattning og startfôr. Innredning, utgjødsling og ventilasjon. www.jls.no [email protected] Tlf. 51 79 84 50 Jæren Landbrukssenter satser på effektive landbruksprodukter og rasjonelle løsninger som tilfredstiller dagens krav til kvalitet. www.if.no Tlf. 02400 Vi kjenner risikoen for mange typer ulykker og skader – også innen landbruket. Spør om hjelp til å unngå dem. www.landbruksteknikk.no [email protected] Tlf. 71 29 41 89 Vi leverer produkter til landbruk som bygninger, sûrfôrsiloer, skogredskaper, sagbruk, landbruks redskaper og redskap for vegvedlikehold. [email protected] Bengt Lindqvist Tlf. +46 70 626 39 44 Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs. Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. [email protected] Tlf. 96 90 13 11 Støvmasker med komfortable nesebøyler. Ventil som reduserer fuktighet og varme. Kampanjetilbud: kun kr 24,90 per maske. side 3 side 39 side 41 LINK-FOG AS s v in 7 / 2 0 1 2 42 landbruksle v erand ø ren MIDT-NORGE SLAKTERI AS www.norsk-slakt.no [email protected] Tlf. 74 08 37 00 Ønsker mer gris ! Vi har svært konkurransedyktige betingelser ! www.norgesfor.no [email protected] Tlf. 22 40 07 00 Kraftfôr til alle dyreslag, såvarer, korn, gjødsel, plantevern og butikkvarer. Faglig kompetanse. www.normin.no [email protected] Tlf. 32 14 01 00 Total leverandør av alle typer jerntilskudd til spe-/ smågris og purker, samt avvenningstorv, elektrolytt og tilskuddsfôr til gris. Leverer og produserer alle typer tilskuddsfôr til gris, storfe, sau og hest. http://medlem.nortura.no Tlf. 03070 Ditt eget selskap! www.osid.no [email protected] Tlf. 62 49 77 00 Nord-Europas ledende produsent av merkesystemer for husdyr. www.prima.as [email protected] Tlf. 51 79 86 00 Prima Jæren er opptatt av jærsk og norsk landbruk og har vært pådriver for å maksimere inntekten til bonden i Norges matfat. www.reime.no [email protected] Tlf. 51 79 19 00 Landets største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom. Tilbyr også utstyr for gjødselbehandling. side 32 www.rkbygg.no [email protected] Tlf. 901 05 132 RK Bygg og Montasje har gode løsninger i innen dørsmekanikk. Forhandler det restløse fôrings systemet fra WEDA. side 7 side 37 side 32 side 32 side 36 s v ine j ournalen Utgivelsesplan Svin 2012: Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Manusfrist 16. jan 20. feb 11. apr 07. mai 04. juni 13. aug 17. sep 22. okt 26. nov Matr.frist 20. jan 24. feb 16. apr 11. mai 08. jun 17. aug 21. sep 26. okt 30. nov smågrisproduksjon: Svinekongressen: EurotieR: smågriskurs: Agromek: gris i 2013: Utgivelse Temanummer 03. febFôring 09. mar 29. aprBygg innredning 25. maiKjøttindustri 22. jun 31. augGjødsling 05. okt 09. nov 14. desMaskiner, utstyr og hjelpemidler Modulkurs arrangeres av Norsvinskolen på Hamar 16. – 18. oktober. i Herning, Danmark, arrangeres i år den 23. og 24. oktober av Videncenter for Svineproduktion. arrangeres i Hannover 13. – 16. november 2012. Eurotier er en internasjonal messe for husdyrbransjen som arrangeres annethvert år. med fokus på overlevelse arrangeres av Norsvinskolen 20. nov. i Hedmark, og den 21. november i Trøndelag. arrangeres i Herning, Danmark, 27. – 30. november. Messen har innendørsmekanisering for alle slags husdyr, men er store på gris. Også traktorer og maskiner til planteproduksjon. arrangeres i Hamar den 14. og 15. november 2013. Har du tips om møter, kurs, seminarer, utstillinger eller annet som har bredere interesse for svineprodusenter og andre i svinekjøttets verdikjede, send en e-post eller gi oss et vink ! [email protected] 43 s v in 7 / 2 0 1 2 Neste nummer av Svin, nummer 8, kommer ut den 9. november 2012 //Manusfrist: 22. oktober //Frist for bestilling av annonser: 22. okt. //Frist for levering av annonsemateriell: 26. oktober Annonsepriser: Format 4-farger Sort 1/1 13.900,-8.900,1/2 8.400,-5.400,1/4 4.900,-3.200,1/8 3.400,-1.900,2./3.omslag14.900,Baksiden15.900,- Landbruksleverandørene: 3 linjer Enkeltinnrykk1.900,- 5 innrykk 1.520,- = 20 % rabatt 10 innrykk 1.330,- = 30 % rabatt 5 linjer 2.500,2.000,1.750,- Returadresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, NO 2304 Hamar 2012 15. - 18. november Trivsel for dyr og røkter Egebjerg fødebinge for løsgående purker med rustfrie gitter over rist og rustfrie stolper. Tette anslutninger mot gulv og sikre portløsninger. Rengjøringsvennlige bingeskillere og stolper. For mer informasjon se www.felleskjopet.no www.egebjerg.com I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering www.felleskjopet.no
© Copyright 2024