1. No category

Ofte stilte spørsmål til forskrift om brannforebygging (10. mai 2016)
Virksomhetsbegrepet
2
§ 4 Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk
2
§ 5 Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger
3
§ 6 Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg
3
§ 7 Manuelt slokkeutstyr og manuelt slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig
3
§ 8 Oppgradering av byggverk
4
§ 10 Eierens dokumentasjon
4
§ 17 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg
6
§ 18 Risikobasert tilsyn
7
Virksomhetsbegrepet
Spørsmål:
Vil en eier av en 1890-gård som ifølge grunnboka er en privatperson og som driver utleievirksomhet rammes av
virksomhetsbegrepet?
Svar:
Brann- og redningsvesenet har selv sett definisjonen av "virksomhet" i brann- og eksplosjonsvernloven § 4 bokstav
f og utdypingen i lovens forarbeider. Lovens virksomhetsbegrep favner meget vidt, og som Brann- og
redningsetaten selv siterer, "virksomhetsbegrepet omfatter også en kommune som sådan bl.a. i egenskap av å være
eier av bygninger (…)".
Når lovgiver legger en slik vid forståelse til grunn i virksomhetsbegrepet og omfatter kommunen i egenskap av å
være eier av bygninger, vil det være naturlig å også inkludere privatpersoner som eier 1890-gårder og driver en
form for virksomhet, eksempelvis utleievirksomhet – som er det konkrete spørsmålet fra Brann- og redningsetaten.
DSB anser at lovens vide virksomhetsbegrep gjør at det er lav terskel for å bli omfattet av lovens og forskriftens
plikter knyttet til virksomheter. De aller fleste objekter brann- og redningsvesenet fører tilsyn med vil nok bli
omfattet av virksomhetsbegrepet.
Dersom Brann- og redningsetaten vurderer enkelte til å falle utenfor virksomhetsbegrepet, til tross for at dette
favner vidt, minner DSB om brann- og eksplosjonsvernloven § 8 første ledd annet punktum.
Dersom Brann- og redningsetaten fatter enkeltvedtak med hjemmel i § 8 første ledd første punktum, vil forskrift om
brannforebygging §§ 9 og 10 gjelde for eieren enkeltvedtaket er rettet mot. Forskrift om brannforebygging §§ 12 og
13 vil gjelde for brukeren dersom enkeltvedtaket er rettet mot bruker.
§ 4 Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk
Spørsmål:
Hvem er "bruker" når det er fremleie? Hvem skal eier forholde seg til?
Svar:
Formålet med bestemmelsen er at informasjonen skal formidles til den som til enhver tid bruker bygget.
Bestemmelsen mister sin hensikt hvis plikten stopper når eieren har gitt informasjon til første ledd i fremleiekjeden.
Eieren har et ansvar selv om det er fremleie.
Når eieren skal gjøre (ikke bare sørge for eller sikre at) "den som har rett til å bruke" bygget er kjent med kravene
som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for
brannsikkerheten, ligger det forutsetningsvis/implisitt at eieren hele tiden må vite hvem som er bruker. DSB
anbefaler at det blir kontraktfestet at bruker skal informere eier om evt. fremleie.
"Den som har rett til å bruke byggverket" er den siste i rekken. Når man leier ut et byggverk har man ikke lenger
rett til å bruke det.
§ 5 Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger
Spørsmål:
Hva kreves av kompetanse for å utøve kontroll?
Svar:
Bestemmelsen er kun videreført fra gammel forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Dersom det gjennom
kontrollen kan avklares om sikkerhetsinnretningene oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for
byggverket, og om de fungerer hver for seg og sammen med hverandre, har man nødvendig kompetanse og er
kvalifisert til å utføre kontrollen.
Hva som skal kontrolleres og hvor ofte er beskrevet i prosjekteringsforutsetningen og gjennom driftsdokumentasjon
fra leverandør og produsent. Nasjonale standarder på området vil også være tilstrekkelig underlag for å utføre en
tilfredsstillende kontroll.
§ 6 Kontroll og vedlikehold av fyringsanlegg
Spørsmål:
Er det kun § 6 som skal brukes når man skal hjemle krav til eier i forbindelse med fyringsanlegg?
Svar:
Ja, det er ikke nødvendig å hjemle krav til eier i hverken § 4 eller § 5. § 6 er uttømmende i forhold til eiers plikter til
fyringsanlegget. Er ildsted eller skorstein feil montert vil dette dekkes av at anlegget skal fungere som forutsatt.
§ 7 Manuelt slokkeutstyr og manuelt slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig
Spørsmål:
I veiledningsteksten er det kun anbefalt at slokkeutstyr skal plasseres inne i hver enkelt boenhet. Er det da greit at
slokkeutstyr plasseres utenfor boenhetene i felles trapp og gang?
Svar:
Det har aldri vært et krav, verken i byggeforskrift eller forebyggendeforskrift, at slokkeutstyr skal være plassert inne
i boenheten. Slokkeutstyret kan derfor plasseres i korridor eller trapp, men vi anbefaler at det plasseres inne i
boenheten.
Spørsmål:
Har kravet til røykvarslere tilbakevirkende kraft?
Svar:
Forskrift om brannforebygging trådte i kraft 1.1.2016. Fra samme dato ble forskrift om brannforebyggende tiltak og
tilsyn opphevet. Det er derfor ikke riktig å si at ny forskrift om brannforebygging har tilbakevirkende kraft, selv om
den nå gjelder alle eksisterende boliger og fritidsboliger.
Dersom det var et strengere krav til røykvarsler i byggeforskriften som boligen/fritidsboligen er godkjent etter, er
det dette kravet som er gjeldende.
Spørsmål:
Hva menes med at røykvarsler skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor teknisk rom?
Svar:
Dekningsområdet som er satt for røykvarslere i bestemmelsen er den samme som i TEK 10. Direktoratet for
byggkvalitet (DiBK) har definert "dekke" i denne sammenheng til:
 Røykvarsler må plasseres på et sted som kan oppdage røyk og flammer innen rimelig tid.

Dette innebærer at er det åpen løsning mellom to rom vil en røykvarsler kunne plasseres kun i det ene
rommet. Dersom det er adskilte rom vil ikke én røykvarsler kunne dekke begge rom.
§ 8 Oppgradering av byggverk
Spørsmål:
Hva er økonomisk forsvarlig og hva kan brann- og redningsvesenet pålegge av konkrete tiltak i forbindelse med
oppgradering?
Svar:
Bestemmelsen er kun en videreføring fra tidligere forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, og økonomisk
forsvarlig har derfor akkurat den samme betydning som før. Men som tidligere vil tiltak som gir veldig liten
brannsikkerhet og som koster uforholdsmessig mye, ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig, og derfor ikke være
pålagt.
Spørsmål:
Kan brann- og redningsvesenet kreve at eier utfører konkrete tiltak i forbindelse med oppgraderingen?
Svar:
Brann- og redningsvesenet har ikke hjemmel til å kreve konkrete tiltak. De kan derimot kreve at eier dokumenterer
at sikkerhetsnivået samlet sett tilsvarer samme sikkerhetsnivå som beskrives i byggeforskrift av 1.1.1985.
Det er allikevel viktig at brann- og redningsvesenet gir god og utfyllende informasjon om hvilke tiltak som er vanlig
å benytte og hvor profesjonell hjelp til både kartlegging og utførelse er å finne. I noen tilfeller vil aktuelle tiltak for
å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå være så få at det ikke er nødvendig å bruke konsulenthjelp. Det er viktig at
brann- og redningsvesenet som tilsynsmyndighet er tydelig på hva som er krav som kan hjemles og hva som er råd
og informasjon.
§ 10 Eierens dokumentasjon
Spørsmål:
Hvordan hjemler man avvik når branntekniske tegninger mangler?
Svar:
Brann- og redningsvesenet kan ikke hjemle et konkret krav til branntegninger. Eier skal allikevel kjenne kravene til
brannsikkerhet som gjelder for byggverket (jf. § 4). Branntegninger vil derfor normalt være en del av
branndokumentasjonen eier har utarbeidet for sitt bygg, da det en meget viktig forutsetning å vite hvor
branncellebegrensende vegger og etasjeskillere, rømningsveier, slokkeutstyr, røykventilasjon m.m. er plassert. Dette
vises best på en brannteknisk tegning.
Spørsmål:
Skal fullmakt fra representant for eier dokumenteres og/eller fremlegges ved tilsyn?
Svar:
Det er ingen formelle krav til å dokumentere en slik fullmakt. Dersom representant påtar seg å være der på eiers
vegne, så forholder myndigheten seg til det. Dette kan det være fornuftig å spørre om i innkallingen til tilsynet.
Vil eier stille med en representant med nødvendige fullmakter og hvem stiller?
§ 12 Brukerens systematiske sikkerhetsarbeid
Spørsmål:
Er det hjemmel til å kunne kreve at virksomheter har egenkontroll av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger?
Svar:
Det er eier av byggverket som skal sørge for at for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal
oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som
forutsatt. Ref. § 5. Det er her kravet til "egenkontroll" for de ulike installasjoner og konstruksjoner ligger.
Egenkontrollen kan med fordel gjøres av bruker, men det er eier som må etablere systemet og definere omfanget og
hva som skal gjøres.
§ 11c må sees i sammenheng med § 4, 3. ledd. Her skal eieren gjøre brukeren kjent med kravene for bruken av
byggverket og egenskapene til byggverket. Så ligger kravene i § 11 til bruker på at de skal bruke bygget som
forutsatt og melde fra til eier dersom noe skjer i byggverket. Dette er ikke det samme som egenkontrollen i §5.
Det er med andre ord eieren som har ansvaret for det bygningstekniske og at det er i orden, så må brukeren bruke
bygget som forutsatt og melde fra om noe skjer.
Brukerens krav til systematikk og "egenkontroll" hjemles i § 12 a. Her vil virksomheten i tillegg til eiers kontroll
(også egenkontroll) selv ha rutiner som sørger for at brudd på forutsetningene i byggverket raskt blir fanget opp og
rapportert til eier.
Spørsmål:
Ordet risikoanalyse er tatt ut av forskriften. Skal krav om risikoanalyse hjemles som "systematisk sikkerhetsarbeid",
eller skal det kun henvises til internkontrollforskriften?
Svar:
Begrepet risikoanalyse finnes ikke i den gamle forskriften heller – det menes nok veiledningen.
Behovet for bruk av internkontrollforskriften er blitt mindre. "Begrepet kartlegge farer og problemer" er "borte"
eksplisitt, men innholdsmessig er det ingen endring, da en kartlegging må foretas for å kunne tilfredsstille kravet i §
12 første ledd: "En virksomhet som har rett til å bruke et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak
for å redusere risikoen for brann i byggverket."
Punktene a-e er ikke å anse som uttømmende, da f.eks. å "fastsette mål" ikke nødvendigvis er løst gjennom å
gjennomføre disse. Uansett gjelder pliktene til bruker i § 11, der bruker skal "unngå unødig risiko for brann"
virksomheter må dokumentere oppfyllelse av denne plikten – dette medfører implisitt et kartleggingsbehov.
Spørsmål:
Hvilken paragraf skal benyttes for å hjemle kravet til rednings- og beredskapsplaner?
Svar:
Dette var tidligere regulert i forebyggendeforskriften § 3-4 Instrukser og planer mv. Vi har nå regulert kravet til
bruker om å fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å redusere risikoen for brann i byggverket for bruker i §
12, herunder rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket, jf. 1. ledd punkt b).
Vi regulerer kun brann, faren for brann og forebygging av brann, herunder konsekvensene av brann. Det er mulig å
benytte begrepet beredskapsplaner vidt. For eksempel; hva med en turisthytte på fjellet med 30 sengeplasser?
Hvordan skal gjester ivaretas ved behov for evakuering i 30 minusgrader? Skal de ha en beredskapshytte? Vår
tilnærming er at dette ikke reguleres i vårt regelverk, selv om det går an å argumentere for at dette er en konsekvens
av brann, ref. § 1 Formål: "Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense
konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier."
Spørsmål:
Er det ikke lenger krav til å ha en egen brannvernleder, men at man i stedet kan velge å organisere
brannvernarbeidet på den måten man finner mest hensiktsmessig?
Svar:
Tidligere var kravet at alle særskilte brannobjekt skulle ha en brannvernleder som kunne være eier selv eller
representant for eier.
Nå er dette kravet fjernet. Det er fortsatt eier som er ansvarlig for brannsikkerheten i byggverket. Brukeren har sine
plikter i §§ 11, 12 og 13.
Ved tilsyn skal eier og /eller bruker møte opp, avhengig av hvem tilsynsmyndigheten ønsker å gå tilsyn med. Som
tidligere kan eier sende en representant på sin vegne (som tidligere var brannvernleder). Hva eier velger å kalle sin
representant er opp til eier selv.
Spørsmål:
Er det ikke lenger krav til brannøvelser?
Svar:
Kravet til brannøvelser er nå ivaretatt i § 12. Ordlyden her medfører egentlig en viss skjerpelse. Her skal bruker
iverksette rutiner (se punkt b, c og d) som sikrer at de med arbeidsplass i byggverket har tilstrekkelig kunnskaper og
ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann. De som oppholder seg i byggverket skal ha tilstrekkelig informasjon
slik at de kan unngå brann og opptre riktig ved brann.
Det innebærer at virksomheten må gjennomføre øvelser for å kunne dokumentere og forvisse seg om at dette er
tilfelle.
§ 17 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg
Spørsmål:
Skal det nå også gjennomføres behovsprøvet tilsyn og feiing i alle fritidsboliger?
Svar:
I tidligere forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kunne kommunen gjennom lokal forskrift bestemme om
og hvor ofte feiing og tilsyn skulle foretas med fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun
ble benyttet korte deler av året. Risikovurderingen som har ligget til grunn for at kommunen tidligere har besluttet å
ikke skulle gjennomføre pliktig feiing og tilsyn med fyringsanlegget i alle eller deler av fritidsboligene i sin
kommune, vil nå kunne være grunnlag for å vurdere behovet for tilsyn og feiing av disse.
Nå skal alle boliger og fritidsboliger som har fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk ha behovsprøvd
feiing og tilsyn med fyringsanlegget. Det er ikke lenger mulighet for å unnta fritidsboliger. Minimumsfrekvensen på
fire år er fjernet, noe som gir kommunen muligheten til å ha lengre tilsyns- og feiefrekvenser enn fire år.
Tilsynsfrekvens og feiefrekvens trenger ikke være like.
Dersom brann- og redningsvesenets oppgaver nå blir økt vil kommunen på bakgrunn av økte gebyrinntekter for
feiing og tilsyn med fyringsanlegg, kunne ansette mer personell. Gebyret skal kun dekke feiing og tilsyn med
fyringsanlegget, og skal følge selvkostprinsippet.
Spørsmål:
Det vil være forskjellige frekvenser på utførelse av tilsyn og feiing avhengig av risikoen på fyringsanlegget. Kan
man ilegge det samme gebyret for alle og kan man kreve gebyr fra boligeiere som ikke har fyringsanlegg?
Svar:
Hvordan kommunen velger å kreve inn feiegebyret er opp til hver enkelt kommune. Kommunen velger altså selv
om de vil ha "flat" pris eller gebyr som gjenspeiler tjenesten den som eier fyringsanlegget har mottatt. Samlet sett
må innkrevingen av gebyr stå i forhold til utgiften det er å gjennomføre tilsyn og feiing, det såkalte
selvkostprinsippet.
Det vil ikke være mulig å kreve inn feiegebyr fra eiere som ikke har fyringsanlegg.
§ 18 Risikobasert tilsyn
Spørsmål:
Krav om tilbakemelding på rapport var tidligere hjemlet i forebyggendeforskriftens § 6-2. Hvor hjemler vi det nå?
Svar:
Tilbakemelding må nå hjemles i brann- og eksplosjonsvernlovens § 33 første ledd:
"Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av
taushetsplikten legge frem de opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndigheten
kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis."
Spørsmål:
Kan brann- og redningsvesenet be om fremdriftsplan?
Svar:
Brann- og redningsvesenet er ikke nødt til å gå "omveien" om en fremdriftsplan, men dersom de ønsker en slik
fremdriftsplan er hjemmelsgrunnlaget § 33.
Spørsmål:
Skal det utarbeides en fellesrapport til eier og bruker, eller skal det utarbeides to rapporter – en til eier og en til
bruker? Skal det være kun en rapport som sendes eier, med kopi til bruker? Hva da med kjøpesenter og andre
lokaler som har mange brukere?
Svar:
Det skal sendes tilsynsrapport til den som er pliktsubjektet. En rapport til eier (avvik kap. 2) og en til bruker (avvik
kap. 3). Kopi bør alltid sendes til eier for at han skal kunne ha oversikt. Er eier også bruker kan det sendes kun en
rapport. Dersom det er mange brukere på f.eks. et kjøpesenter så vil det være naturlig at det finnes en person som er
brukernes representant. Dette kan være senterleder eller en person som har fått ansvaret for å følge opp brannvernet
i senteret. Eier har en plikt i forskriftens § 4 til å samordne all bruk på en slik måte at det bidrar til å forebygge
brann. En slik samordning kan være å peke ut en person som ivaretar brukernes interesser. Der det er krav om
verneombud etter arbeidsmiljøloven, skal verneombudet, alternativt hovedverneombudet, ha kopi av rapporten
(brann- og eksplosjonsvernlovens § 36).
Spørsmål:
Hvordan skal vi forholde oss til overgangen fra gammel til ny forskrift?
Svar:
Tilsyn som ble påbegynt før 1.1.2016, og som fortsatt ikke er avsluttet, må følges opp uavhengig hvor i prosessen
man er, på følgende måte:



Plikter som ikke er videreført i ny forskrift kan ikke lenger følges opp som avvik. Et eksempel vil være kravet
til brannvernleder.
Funn og avvik man ønsker å ha med videre som evt. grunnlag for å gjennomføre sanksjoner, må endres til å ha
hjemmel i ny forskrift.
Tidligere varslede pålegg må nå endres slik at ordlyden passer med ny forskrift for å kunne følges opp videre.
Spørsmål:
Kan man fortsatt benytte egenmelding som tilsynsform?
Svar:
Formålet med egenmeldingen i tidligere forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn var at brann- og
redningsvesenet kunne benytte en enklere tilsynsform hvert annet år i virksomheter hvor brannsikkerheten var god
og det ikke hadde skjedd endringer siden forrige tilsyn. Dette fordi registrering av særskilte brannobjekter type a
utløste krav til årlige tilsyn. I ny forskrift om brannforebygging er frekvenskravet fjernet og da vil egenmelding ikke
lenger være nødvendig. Nå er det kun to valg: enten går man risikobasert tilsyn (§ 18) eller så gjennomfører man
andre tiltak (§ 19).
Det er fortsatt mulig å benytte egenmelding, men ikke som en tilsynsform. En frivillig egenmelding kan være en
form for overvåkning av det særskilte brannobjektet, for å avdekke behov for tilsyn. En slik egenmelding vil ikke
medføre plikt til å skrive tilsynsrapport.