Innlegg på Brannforebyggende forum 8. september 2015 (tale m/ foiler)
Innledning
1. foil
Jeg vil takke for muligheten til å få komme hit til
Brannforebyggende forum for å dele regjeringens tanker og
prioriteringer for justis- og beredskapspolitikken og
informere spesielt om oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg
hjemme.
Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av
statens kjerneoppgaver. En av regjeringens prioriterte
oppgaver er derfor å forebygge ulykker og sørge for at Norge
er rustet til å håndtere fremtidige hendelser og kriser.
Samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden
2. foil
I regjeringen er vi veldig bestemt på at vi er nødt til å se og
tenke helhet. Vi har for eksempel et stort potensiale i å tenke
mer helhetlig ved å se de pågående reformene i politiet og
brannvesenet i sammenheng.
Med dette som utgangspunkt, ser regjeringen på
samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet som en kjede.
I dette kjedeperspektivet er det viktig å ha tilstrekkelig
kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive
effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap
og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved
ødeleggelser, og lære av erfaringer fra øvelser og hendelser.
Skal vi lykkes med dette kjedeperspektivet og
1
helhetstankegangen, er det avgjørende med godt samarbeid
mellom de ulike aktørene, både de offentlige og de private.
Oppfølgingen av NOU 2012: 4 Trygg hjemme må ses i
sammenheng med arbeidet med å styrke hele
samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden.
Nærpolitireformen
Et stort flertall på Stortinget ga 10. juni i år sin tilslutning til
gjennomføring av Nærpolitireformen. Målet med reformen er
å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt
nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal vi utvikle gode
fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene.
3. foil
Det er i dag for store forskjeller mellom politidistriktene – i
størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Nærpolitireformen
innebærer at dagens 27 politidistrikter reduseres til 12 nye
politidistrikter. Etter Stortingets behandling er det blitt klart
at Finnmark blir ett politidistrikt, og at Asker og Bærum slås
sammen med Oslo politidistrikt. Bare Agder politidistrikt vil
ha de samme grensene som i dag. Færre politidistrikter vil gi
bedre muligheter til å utvikle spesialistfunksjoner og
kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.
Utrullingen av de nye politidistriktene vil starte opp fra 1.
januar 2016. Før den tid skal det være tatt en beslutning om
hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal
være, og nye politimestre skal være utnevnt.
Strukturendringer på lokalt nivå kommer etter hvert som den
nye ledelsen i politidistriktene får konsolidert seg. Antall
2
tjenestesteder skal reduseres, men ikke helt ned til 210, som
Politianalysen foreslo.
Nødmeldingstjenesten
Da Stortinget behandlet Nærpolitireformen rett før
sommeren, ble det også bestemt at nødmeldingssentralene til
politiet og brannvesenet skal lokaliseres i samme bygg.
Stortinget har uttrykt en klar forventning om at det skal
gjennomføres en samlokalisering på 1-3 steder i 2016.
Vi tilpasser også de geografiske grensene for brannvesenets
110-sentraler, slik at de er sammenfallende med grensene til
de nye politidistriktene. Felles geografiske grenser og
4. foil
samlokalisering av nødmeldingstjenesten for brannvesenet
og politiet vil sikre at begge etatene er tidlig inne i
nødsituasjoner og ser behov for innsats og koordinering –
uavhengig av hvem som mottar første melding. De kan da
raskere og bedre koordinere nødvendig innsats, og
understøtte hverandre på best mulig måte. Dette vil være bra
for dem som trenger hjelp i nødsituasjoner.
I prosessen med å samlokalisere nødmeldingstjenesten for
brannvesenet og politiet skal det legges til rette for at AMK
skal kunne flytte inn på et senere tidspunkt. Grunnen til at
helse ikke er med fra starten av, er et behov for å utrede
bedre den optimale organiseringen av medisinsk
nødmeldetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har satt i
gang en utredning som skal ligge til grunn for en endelig
beslutning om hvorvidt AMK-sentralene i helse skal
samlokaliseres med nødmeldingssentralene i brann- og
3
redningsetaten og politiet.
I Drammen er nødmeldingssentralene til brann, helse og
politi allerede samlokalisert. De sitter vegg-i-vegg med
hverandre. Dette gir dem en unik mulighet for samvirke og
samarbeid. Erfaringene fra Drammen er at samlokaliseringen
har ført til bedre samhandling på tvers av de tre etatene.
Brannstudien
Regjeringen mener at det er behov for færre og større
brannvesen.
Større enheter som legger til rette for ledelse på heltid, både
når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen
forebygging og beredskap, gir bedre muligheter til å utvikle
lederrollen og fagområdene.
Større brannvesen vil også sikre mer robuste fag- og
kompetansemiljøer, med bredere erfaring innen forebygging,
håndtering av hendelser og samvirke med andre aktører.
Mye tyder på at vi har noe å vinne på en mer ensartet
organisering nødetatene imellom, og at ulik struktur gir
unødvendige utfordringer ved håndtering av hendelser som
krever innsats fra flere nødetater.
I arbeidet med ny organisering av brann- og redningsvesenet
er det derfor naturlig å se på muligheten for felles
5. foil
beredskapsgrenser for nødetatene snarere enn på
fylkesgrensene, slik som Brannstudien foreslår.
Med dette som utgangspunkt, har Direktoratet for
4
samfunnssikkerhet og beredskap fått i oppdrag å utrede en
løsning med etablering av flere brann- og redningsvesen
innenfor yttergrensene til de fremtidige politidistriktene.
Utredningen skal være ferdig innen 1. desember i år.
Regjeringen ønsker å prøve ut en modell med langt større
brannvesen enn i dag i et pilotprosjekt, før endelig beslutning
om organisering tas. På oppdrag fra Justis- og
beredskapsdepartementet la Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap før sommeren frem et
forslag til hvordan og hvor en eventuell pilot kan
gjennomføres.
Etter en samlet vurdering av det oversendte forslaget, har
departementet besluttet å se nærmere på søknadene fra
Bergensalliansen, Nordland og Rogaland med sikte på
etablering av ett eller flere pilotprosjekter i 2015.
Ny brannutdanning
Regjeringen har besluttet å etablere en ny utdanningsmodell
for brann- og redningspersonell, som vil erstatte ordningen vi
har i dag. Den nye modellen vil bestå av en offentlig to-årig
fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell og en
høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til
brann- og redningsvesenet.
Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges
brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av
teoriundervisningen vil kunne bli lagt til Harstad. Det vil
også bli etablert en avdeling i Stavern underlagt fagskolen,
5
som får ansvar for utdanning av
nødmeldingssentraloperatører og opplæring innen samvirke
og samhandling.
Det er foreløpig ikke besluttet hvor lederutdanningen skal
lokaliseres.
Å etablere en ny utdanning er et omfattende arbeid. Det er en
rekke forhold av både faglig, administrativ og økonomisk
karakter som må være på plass, før den nye
brannutdanningen kan starte opp.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk i vår i
oppdrag å utarbeide en plan for hvordan arbeidet med å
6. foil
etablere en fagskole for brann- og redningspersonell kan
organiseres og gjennomføres. Denne planen ble oversendt
departementet før sommeren, og inneholder blant annet
forslag til aktiviteter/tiltak, arbeidsorganisering og fremdrift.
Planen er nå til vurdering i departementet.
Det er viktig for meg å understreke at utdanningen som skal
foregå på Norges brannskole frem til fagskolen er etablert,
skal holde god kvalitet. Jeg vil i den sammenheng nevne at
kursplanen for forebyggende kurs ved brannskolen nå er
revidert slik at kurset er tilpasset dagens risikobilde og
endringer i forsalget til ny forskrift om brannforebygging,
som jeg straks vil si litt mer om. Kurset skal sikre at
personellet i brann- og redningsvesenene har nok og riktig
kompetanse innen brannforebyggende arbeid.
Ny forskrift om brannforebygging
6
Det er en klar målsetting at færre skal omkomme i brann i
årene fremover.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sett
nærmere på dødsbranntallene de senere årene. Denne
gjennomgangen har vist at langt de fleste som omkom i
brann, tilhørte en risikogruppe, slik de er definert i NOU-en
«Trygg hjemme»: Eldre, rusmisbrukere, personer med
psykiske problemer, personer med nedsatt fysisk eller
kognitiv funksjonsevne. 9 av 10 av omkom i egen bolig.
Tallene viser at det er nødvendig å rette mer av det
forebyggende brannvernarbeidet inn mot de ulike
risikogruppene.
Med blant annet dette som utgangspunkt, sendte Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap – etter samtykke fra
departementet – i 2014 et forslag til ny forskrift om
brannforebygging på høring.
Forskriftsforslaget legger til rette for at kommunene skal
kunne sette inn ressursene sine der behovet er størst, og
dermed i større grad enn i dag kunne sette inn målrettede
tiltak overfor de gruppene som er mest utsatt for brann. Dette
gjøres ved at dagens frekvenskrav til tilsyn og feiing erstattes
av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre lokale
vurderinger av risiko og sårbarhet, planlegge og gjennomføre
egnede tiltak og evaluere om tiltakene er hensiktsmessige.
Kommunene blir også gitt en spesiell plikt til å kartlegge
utsatte grupper med særskilt risiko for å omkomme eller bli
skadet i brann. I tillegg skal kommunene bidra til å innhente
7
og formidle kunnskap om brann.
7. foil
Den økte friheten for kommunene balanseres av en
forventning om at de etablerer og dokumenterer et
tilfredsstillende system for vurdering og håndtering av den
reelle risikoen i kommunen. Større oppmerksomhet om
risikoutsatte grupper må også balanseres mot ressursene som
settes inn for å forebygge branner i såkalte særskilte
brannobjekter, der mange mennesker kan omkomme.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sendte en
oppsummering av høringsuttalelsene og forslag til ny
forskrift til departementet rett før sommeren. Departementet
går nå gjennom forskriftsforslaget. Målsettingen er å fastsette
ny forskrift om brannforebygging i løpet av høsten og at de
nye kravene trer i kraft fra 1. januar 2016.
Basert på høringsuttalelsene er hovedinntrykket at
kommunene er positive til en større grad av frihet til selv å
vurdere hvor ressursene skal settes inn. Særlig peker mange
på muligheten forskriftsforslaget gir til å arbeide opp mot de
risikoutsatte gruppene.
Husk, at med den økte friheten følger det også et ansvar.
Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere
Flere forslag i Trygg hjemme omhandler organisering og
effektiv ressursbruk i kommunene. Økt samarbeid og god
kommunikasjon mellom ulike kommunale tjenesteytere
fremheves som en viktig forutsetning for systematisk
8
brannforebygging.
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet la en
arbeidsgruppe, bestående av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet, i
november i fjor frem en rapport om samarbeidsmuligheter
mellom kommunale tjenesteytere – som kan bidra til å bedre
brannsikkerheten til risikoutsatte grupper.
Kartlegging, som arbeidsgruppen har gjennomført, viser at
mange kommuner gjør en stor innsats for å ivareta
brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Samtidig er det
forholdsvis mange kommuner hvor det ikke er etablert
samarbeid om de risikoutsatte gruppene. Der det er etablert
samarbeid, er samarbeidet i mange tilfeller tilfeldig og
usystematisk.
Arbeidsgruppen foreslår en rekke ulike tiltak som kan bidra
til samarbeid i kommunene. Et av de mest sentrale forslagene
er utvikling av veiledere til henholdsvis kommunene og
kjernepersonellet som skal utføre samarbeidet.
Arbeidet med en veileder til kommunene er nå i startfasen.
Veilederen vil blant annet gi informasjon om innholdet i
kommunenes plikter for oppfølging av brannsikkerhet i
hjemmet og hva kommunene må gjøre for å oppfylle disse
etter dagens regelverk.
Arbeidsgruppen finner – i motsetning til det som er foreslått i
Trygg hjemme – ikke grunn til å anbefale endringer i
helseregelverket. Arbeidsgruppen mener at hensynet bak
9
forslagene i NOU-en allerede er ivaretatt i gjeldende
regelverk.
8. foil
Informasjon og kommunikasjon
Samordning og samarbeid er også viktig i informasjons- og
kommunikasjonsarbeid.
Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet ble
lansert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i
2013. Strategien, som skal gjelde frem til 2020, vier særlig
oppmerksomhet til grupper som er spesielt utsatt for å
forårsake eller omkomme i brann. Målet er at
kommunikasjonsinnsatsen skal bli mer samordnet og
målrettet.
For å følge opp strategien ble det våren 2014 etablert en
Nasjonal koordineringsgruppe for brannkommunikasjon.
Gruppen ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, og består i tillegg av representanter fra
brannvesen, feiere, det lokale eltilsyn, forsikringsbransjen og
organisasjoner som jobber med kommunikasjon på
brannområdet.
Gruppen står bak satsingen «Alt vi kan om brann», som ble
lansert på FNs eldredag 1. oktober i fjor med en
komfyrvaktkampanje rettet mot eldre som bor i eget hjem og
deres pårørende. Kampanjen gjentas 1. oktober i år, med en
oppfordring til pårørende om å ta en "alvorsprat"
(Kjøkkenpraten) med sine eldre foreldre om brannsikkerhet i
hjemmet. Også i år blir brannvesen, det lokale eltilsyn og
10
andre oppfordret til å delta med aktiviteter lokalt.
«Alt vi kan om brann» skal fungere som en overbygning for
nåværende og nye informasjonskampanjer frem til 2020.
Satsingen er en direkte oppfølging av Nasjonal
kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet.
Kunnskapsbasert forebygging
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har de siste
årene arbeidet med å utvikle en ny rapporteringsløsning på
brann- og redningsområdet.
Allerede nå i oktober starter pilotperioden for den nye
rapporteringsløsningen. Da tar Oslo brann- og redningsetat
og Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS den i bruk.
Etter planen skal alle landets 110-sentraler og brann- og
redningsvesen ha tatt i bruk den nye løsningen fra 1. januar
9. foil
2016 (med unntak av Salten som først får Nødnett noen
måneder ut i 2016).
Når den nye rapporteringsløsningen er på plass, vil vi få et
betydelig bedre grunnlag for analyser av informasjon om
blant annet de som opplever brann, hva som gjør at brann
oppstår, hvem som har høyere sannsynlighet for å bli rammet
og hva som bidro til å hindre brannspredning.
Selv med en ny rapporteringsløsning, vil det fortsatt være
begrensninger når det gjelder hvor spesifikk informasjon vi
kan samle inn om de som er rammet av brann. Informasjon
og kunnskap om risikogrupper må derfor også basere seg på
forskning.
11
Trygg hjemme peker på at det er behov for bedre kunnskap
om risikoutsatte grupper og hvilke tiltak som vil ha størst
effekt for å forebygge brann. Prosjektet «Forebyggende og
målrettede tekniske og organisatoriske tiltak mot
dødsbranner i risikogrupper» er igangsatt for å se nærmere
på nettopp dette.
Målsettingen med prosjektet er å kartlegge og vurdere ulike
tiltak – både tekniske og organisatoriske – som kan virke for
å forebygge dødsbranner i risikogruppene.
Prosjekter utføres av SP Fire Research AS i samarbeid med
NTNU Samfunnsforskning og Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Sluttrapport skal foreligge
1. oktober i år.
Prosjektet, som jeg akkurat har nevnt, er blant annet
finansiert gjennom ekstra satsningsmidler (800 000 kroner)
fra Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har
besluttet å bevilge ytterligere midler (750 000 kroner) til en
nærmere analyse av dødsbrannstatistikk.
10.foil
Brannsikkerhet i asylmottak
Jeg vil også si noen ord om arbeidet med brannsikkerhet i
asylmottak. På bakgrunn av blant annet Trygg hjemme,
igangsatte Utlendingsdirektoratet i 2012 en satsing for å
redusere antall branner i asylmottak.
En rekke tiltak er gjennomført. Bedre informasjon og
opplæring er en sentral del av de nye tiltakene. Det er
utviklet et e-læringskurs som er obligatorisk for alle
mottaksansatte. Utlendingsdirektoratet og Finans Norge har
12
også finansiert et filmprosjekt i regi av Norsk
brannvernforening, rettet mot personer med
innvandrerbakgrunn. Filmen er nedlastbar for samtlige
norske asylmottak.
Det er også gjennomført brannsikring av kjøkken,
hovedsakelig i form av elektroniske komfyrvakter og
branntepper, og det er kjøpt inn flammehemmende sengetøy
og madrasser med flammehemmende trekk.
Det er nå viktig å sikre at de nye skjerpede kravene til
brannsikkerhet i mottak blir overholdt. Dette kontrolleres i
forbindelse med tilsyn og kontraktsoppfølging.
Jeg vil også nevne at Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, sammen med Justis- og
beredskapsdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementet, har laget et rundskriv om hvordan
plan- og bygningsloven, helselovgivningen og
brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når
privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak.
Rundskrivet ble sendt ut til alle landets kommuner og
fylkesmannsembeter i sommer.
Avslutning
Regjeringen er – som mange av dere som er her i dag –
utålmodige og ønsker naturligvis å se resultater raskt.
Samtidig er det viktig å være tålmodig og finne den rette
kombinasjonen av langsiktig strategisk tenkning med
håndfaste og gode resultater underveis.
Oppfølgingen av Trygg hjemme må ses i dette perspektivet.
13
Som jeg har nevnt, begynner en del større brikker nå å falle
på plass. Stikkord her er nærpolitireform, organisering av
nødmeldingstjenesten, organisering av brann- og
redningstjenesten og brannutdanning. En viktig målsetting
med ny organisering av brann- og redningstjenesten er å
styrke det brannforebyggende arbeidet. Når ny
brannutdanning er på plass vil utdanningen innen
forebyggende arbeid bli bedre.
Nå er det nok en del av dere som tenker at det er flere forslag
i Trygg hjemme, som jeg ikke har nevnt. Men, det at disse
11.foil
forslagene ikke er nevnt, betyr ikke at vi har glemt dem.
Arbeidet med å vurdere forslagene i Trygg hjemme vil
fortsette. Vi vil nå blant annet se nærmere på forslagene om å
oppgradere brannsikkerhetsnivået i eksisterende
omsorgsboliger og om å la skadeforebyggende hjelpemidler,
som mobile slokkeanlegg, inngå i sortimentet til
Hjelpemiddelsentralen.
14
12 foil
Jeg vil avslutte med å understreke at det ikke er nok å ha
oversikt over sin egen del av det forebyggende arbeidet eller
beredskapen – vi må alle se helheten. Da trekker vi i samme
retning. Jeg tror det er en forutsetning for å oppnå gode
resultater, både på kort og på lang sikt.
Husk, det er sammen vi bygger bedre samfunnssikkerhet og
beredskap.
Til slutt vil jeg ønske dere lykke til med konferansen.
Takk for meg!
15