årsmelding 2015 - Norsk Pasientforening
ÅRSMELDING 2015 INNHOLD 1. Dette er Norsk Pasientforening 2. Vår samfunnsrolle 3.Hovedpunkter 4. Generalsekretæren har ordet 5. Hvem er vi 6.Pasienthenvendelser 9.Fokusområder 10. • Lytt til pasienten! 11. • Lytt til pårørende! 13. • Viktig med kontinuitet i spesialisthelsetjenesten 14. • Pakkeforløpene – fungerer de som forutsatt? 14. • Krav til kommunene 15. • «Fjernstyring» av omsorg 16. • Mange klager på fastlegen 17. • Hvem eier pasientjournalen? 18. • Pasienters rett til behandling i EU-land 19. Utadrettet virksomhet 22. Styrets beretning 23. Regnskap og revisors beretning 28.Statistikk NPF Årsmelding 2015 / Innledning DETTE ER NORSK PASIENTFORENING VÅRT FORMÅL Norsk Pasientforening arbeider for at pasientenes interesser skal bli ivaretatt og styrket i samfunnet. Dette gjør vi ved å • bistå pasienter og pårørende som trenger hjelp i konkrete saker • bruke vår erfaring fra pasientsakene i råd og utvalg • bruke vår uavhengighet til å si fra om behov for endringer i helsevesenet ORGANISERING OG DRIFT Norsk Pasientforening er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. Foreningen er åpen for støttemedlemskap fra enkeltpersoner, grupper, foreninger og bedrifter. Årsmøtet velger foreningens styre. Norsk Pasientforening driver Kontoret for pasienthjelp og tar imot og behandler henvendelser fra pasienter og pårørende. Foreningen mottar årlig driftstilskudd over statsbudsjettet. Foreningen har kontor på Stortorvet i Oslo og ledes av en generalsekretær. Det er ansatt to pasientrådgivere og en konsulent. En spesialist i allmennmedisin er tilknyttet foreningen på deltid. Pasientrådgiverne har helsefaglig utdanning og erfaring fra helsevesenet. Foreningen har i tillegg et nettverk av medisinsk og juridisk ekspertise. HISTORIKK Norsk Pasientforening ble etablert i 1983, av pasienter og for pasienter. På denne tiden var oppmerksomheten rundt pasienters problemer i helsevesenet økende, og med dette oppstod behov for et organ som kunne tale pasientenes sak. En viktig oppgave var å gi en uavhengig vurdering i klagesaker. Foreningen var aktiv utad og hadde betydelig innflytelse. Den var en pådriver i arbeidet med pasientrettighetsloven (1999), og ivret for å opprette et uavhengig klageorgan. Foreningen var også en bidragsyter i arbeidet med å etablere pasientombudsordningen. 1 Innledning / NPF Årsmelding 2015 VÅR SAMFUNNSROLLE N orsk Pasientforening har vært pasientenes forkjemper i over 30 år. Saker vi har kjempet for, har fått gjennomslag, og pasientene har fått flere rettigheter og hjelpeordninger. Pågangen øker likevel, og i 2015 var den rekordstor. Norsk Pasientforening spiller en viktig rolle som årvåken kritiker av myndighetene og er en kilde til uavhengig informasjon for pasienter, politikere, presse og befolkningen for øvrig. 2 I et stadig mer rettighetsbasert og komplisert helsevesen ser vi at pasienter og pårørende ikke så lett når frem med sin versjon av virkeligheten. Et gjennomgående tema i sakene vi behandler, er at pasienten ikke har fått godt nok grunnlag for å forstå eget sykdomsforløp og hva behandlingen innebærer. Fordi Norsk Pasientforening kjenner til hvilke problemer som faktisk oppstår, kan vi gi råd og hjelp til både pasienter og myndigheter. LAVTERSKELTILBUD Norsk Pasientforening er et lavterskel tilbud. Ingen sak er for liten eller for stor og komplisert. Vi dekker hele landet og alle diagnoser, og tar saker fra alle deler av helsevesenet. Vår bistand til pasienter og pårørende deles i to hovedgrupper: Informasjonssaker Dette er saker som vanligvis ikke er særlig tidkrevende, og de kan ofte løses gjennom råd og veiledning. Bistandssaker Dette er ressurskrevende saker som vi arbeider med over lengre tid, og der vi ofte er ledsager/fullmektig for pasient eller pårørende gjennom klage- og erstatningsprosesser. I bistandssakene innhenter vi gjerne journaler og annen informasjon, og vårt nettverk av medisinske spesialister bidrar med råd og sakkyndige vurderinger. Om nødvendig innhenter vi også juridiske råd. Slik er vår tilnærming: • Vi lytter til pasientens og pårørendes historie • Vi gir råd, informasjon og støtte • Vi deltar på pasientmøter • Vi avdekker svikt og feilbehandling ved å innhente og gjennomgå journaler • Vi fører klagesaker, for eksempel til Fylkesmannen • Vi bistår i pasientskadesaker, som regel frem til vedtak • Vi skaper dialog og bidrar til å dempe konflikter og avslutte belastende klageprosesser I den enkelte sak jobber vi med fullmakt fra pasienter eller pårørende. Bistanden er gratis. Vi tror på «pasientens helsetjeneste» og arbeider for at pasienter og pårørende skal bli hørt og tatt på alvor. NPF Årsmelding 2015 / Innledning HOVEDPUNKTER 2015 • REKORDSTOR PÅGANG 906 pasienter og pårørende tok kontakt med foreningen. Dette er en økning på 33 prosent fra året før. • 32 PROSENT 293 saker ble behandlet som bistandssaker. Dette er kompliserte saker vi følger over lengre tid. • 68 PROSENT 613 saker var informasjonssaker, det vil si saker der vi ga råd, veiledning og informasjon. • PASIENTSENTRERT HELSETJENESTE Et hovedtema for Norsk Pasientforening er å bidra til å realisere en pasientsentrert helsetjeneste. Våre erfaringer fra pasientsakene i 2015 viser at det fortsatt er mye som gjenstår før vi har god nok kvalitet og pasientsikkerhet i helsevesenet. Antall nye pasienthenvendelser 2013: 566 2014: 683 2015: 906 3 Innledning / NPF Årsmelding 2015 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Av konstituert generalsekretær Tove E. Hanche-Olsen N orsk Pasientforening har alltid arbeidet for en helsetjeneste som tar utgangspunkt i pasientens perspektiv og behov. Vi har erfart at det i praksis kreves mer enn en styrking av pasientrettighetene for å nå dette målet. 4 Helse- og omsorgsminister Bent Høie lanserte i januar 2014 «pasientens helse tjeneste». Et viktig mål er at kvalitet og pasientsikkerhet skal bli bedre, og at pasientens egen opplevelse av kvalitet skal vektlegges. Det fremheves blant annet at pasienter og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere. Pasienter skal være aktive deltakere gjennom hele behandlingsforløpet, og de skal ikke bare møtes som en diagnose. Vår erfaring er dessverre at pasientens historie er for lite anerkjent i et profesjonalisert og høyt spesialisert helsevesen. Vi erfarer også hver eneste dag at pasienter og brukere sliter med å manøvrere i en stadig mer komplisert og fragmentert helsetjeneste. Sårbare grupper med sammensatte problemer møter en kommunal tjeneste som har store utfordringer med å organisere tilbudet. Reell bruker medvirkning mangler svært ofte. Mye pasientinformasjon er dessuten nettbasert og ser mange ganger ut å forvirre mer enn å opplyse. Dette er problemstillinger som lenge har vært sentrale i vårt arbeid, og vi opplever dessverre ikke at de er blitt mindre enn før. Over 900 pasienter og pårørende tok kontakt med Norsk Pasientforening i fjor, en markert økning fra året før. I denne årsrapporten videreformidler vi noen av de pasienthistoriene vi har jobbet med i 2015, og enda bedre enn tall og statistikk kan disse enkelthistoriene formidle noen av de problemene norsk helsevesen sliter med. 2015 var et krevende år for Norsk Pasientforening. Samtidig som foreningen opplevde rekordstor pågang fra pasienter, har foreningens arbeid vært preget av knappe ressurser. Dette gapet mellom behovet for vår bistand og våre økonomiske og personellmessige ressurser gjør det nødvendig for foreningen å utvikle en ny strategi for virksomheten. Dette arbeidet ble påbegynt i 2015 og vil fortsette i 2016. De mange sakene vi fikk inn i 2015 og de prinsipielle spørsmålene disse sakene reiser, viser imidlertid at vår rolle kanskje er viktigere enn noen gang før. «Vår rolle er kanskje viktigere enn noen gang før» NPF Årsmelding 2015 / Hvem er vi HVEM ER VI P asientrådgiverne i Norsk Pasient forening har lang erfaring fra helsevesenet. Vi har en rådgivende allmennlege tilknyttet foreningen, og vi samarbeider i tillegg med et nettverk av medisinske spesialister. Norsk Pasientforening legger stor vekt på å ha ansatte rådgivere med helsefaglig kompetanse, god innsikt i helsevesenets oppbygning og forståelse for hvordan samhandlingen mellom ulike aktører i helsevesenet foregår. Per mai 2016 har foreningen fire fast ansatte på heltid, og en erfaren allmennpraktiker er tilknyttet foreningen på deltid. Norsk Pasientforening har i tillegg et nettverk av erfarne medisinske eksperter som bistår innenfor sitt fagfelt i konkrete saker. Ved behov har foreningen også mulighet for å innhente råd fra advokater. De fire heltidsansatte i Norsk Pasientforening (per mai 2016) fotografert på Stortorvet i Oslo der foreningen har sitt kontor. Bak fra venstre Annette Pedersen (pasientrådgiver), Tove E. Hanche-Olsen (kst. general sekretær). Foran fra venstre Gry Pedersen (pasientrådgiver) og Live Dehli (konsulent). (Foto: Sigrid Elsrud/Langs linjen) VÅRE ANSATTE • Kst. generalsekretær Tove E. HancheOlsen. Utdannet kreftsykepleier med lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten samt administrativ utdanning og eksamen i sykepleievitenskap • Pasientrådgiver Annette Pedersen. Utdannet sykepleier med lang erfaring fra spesialist- og kommunehelsetjeneste. • Pasientrådgiver Gry Pedersen. Utdannet kreftsykepleier med lang erfaring fra spesialist- og kommunehelsetjenesten samt mastergrad i helsefagvitenskap. • Konsulent Live Dehli. Utdannet fysioterapeut med erfaring fra spesialist- og kommunehelsetjeneste samt kurs i saksbehandling. • Medisinsk rådgiver Jo Telje. Spesialist i allmennmedisin med lang erfaring som kommunelege og fastlege VÅRE SAKKYNDIGE Norsk Pasientforening har etablert et nettverk av medisinske spesialister som bistår med medisinske råd og sakkyndige vurderinger. I tillegg samarbeider foreningen med erfarne advokater innen pasientskade. 5 Pasienthenvendelser 2015 / NPF Årsmelding 2015 PASIENTHENVENDELSER 2015 I 2015 opplevde Norsk Pasientforening rekordstor pågang fra pasienter og pårørende. Vi registrerte 906 henvendelser, en økning på 33 prosent sammenlignet med året før. Behandlingsnivå 2015 De siste årene har antallet pasienter og pårørende som henvender seg til Norsk Pasientforening for å få hjelp, med få unntak økt jevnt fra år til år. I 2015 var imidlertid økningen markert. Mens vi mottok 683 henvendelser i 2014, var antallet 906 i fjor. 6 Nettsiden og relativt mye medieomtale av Norsk Pasientforening kan være med på å forklare økningen. Generelt ser vi at det er stort behov for vår tilnærming i pasientsakene. Et sterkt fokus på pasient rettigheter oppleves ikke alltid nyttig for mennesker som ønsker støtte og omsorg samt konkret informasjon tilpasset deres situasjon. 10% 12% 34% 44% privat helsetjeneste kommunehelsetjenest spesialisthelsetjeneste ikke oppgitt Figur 2 viser viser hvor stor andel av henvendelsene til Norsk Pasientforening som kommer fra de ulike behandlingsnivåene i helsetjenesten. Se også fordeling på medisinske områder i tabell bakerst i årsrapporten. Saksutvikling 2011–2015 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 906 573 359 214 2011 639 372 267 2012 Antall henvendelser/pasientsaker 683 566 613 402 278 288 2013 bistandssaker 281 2014 293 2015 informasjonssaker Figur 1 viser utviklingen i registrerte nye henvendelser fra pasienter eller pårørende til Norsk Pasientforening. NPF Årsmelding 2015 / Pasienthenvendelser 2015 Informasjonssaker Mange av de som henvender seg til Norsk Pasientforening har behov for råd, veiledning og informasjon vedrørende problemer de møter i helsevesenet. Slike henvendelser kategoriserer vi som informasjonssaker i vår statistikk. Informasjonssakene kan ofte avsluttes raskt. Bistandssaker Når pasienter eller pårørende henvender seg med mer komplekse problemstillinger, kategoriseres henvendelsene som bistandssaker. I disse sakene tilhører pasientene ofte særlig sårbare grupper med sammensatte behov, eller befinner seg i en vanskelig og sårbar situasjon. Dette er den mest ressurskrevende delen av vårt arbeid. I disse sakene kan behovet for hjelp være omfattende og bistanden fra Norsk Pasientforening kan være langvarig. Mange som tar kontakt, forteller om belastende erfaringer på grunn av feil behandling. Andre forteller om dårlig samarbeid og liten lydhørhet hos helsepersonell. Mye behandling er i dag poliklinisk. Dette gir kort tid til hver pasient, og pasienten må ofte forholde seg til vekslende leger og behandlere. Mange pasienter har derfor heller ikke forstått hva sykdommen og behandlingen innebærer. Slike erfaringer gir ofte grobunn for å føle seg krenket av den eller de som skulle gi hjelp og behandling, og mange pasienter er traumatiserte. Vi ser det som en viktig oppgave i vårt møte med pasienter og pårørende å bidra til å oppklare misforståelser og avdekke uklarhet knyttet til helsemessige og medisinske forhold. Vi innhenter rutinemessig opplysninger fra journaler og annen informasjon for å få en bredest mulig forståelse av det aktuelle problemet. Vi har erfart at når vi klarer å skape et rom for den enkeltes subjektive historie, vil personen føle seg respektert og lettere kunne ta inn andre perspektiver. Det er ikke alltid mulig å finne gode løsninger som tilfredsstiller behovene. Likevel erfarer vi at det å slippe å være alene gjennom belastende klageprosesser, gjør det lettere å legge vonde opplevelser bak seg og forsone seg med egen situasjon. Vi deltar ofte i møter i saker hvor det har oppstått konflikt mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Om mulig ønsker vi i slike møter å etablere en felles forståelse, og gjennom dette bidra til å gjenopprette tillit mellom partene. Slik kan langvarige klageprosesser, og noen ganger formålsløse og kostbare rettslige prosesser, avsluttes eller unngås. Klage til tilsynsmyndighetene En del av dem som henvender seg til Norsk Pasientforening, ønsker å sende en formell klage. Mange ønsker hjelp til dette, og de fleste klager skrives av oss i samråd med pasienten eller deres pårørende. «Vi ser det som en viktig oppgave i vårt møte med pasienter og pårørende å bidra til å oppklare misforståelser og avdekke uklarhet knyttet til helsemessige og medisinske forhold» 7 Pasienthenvendelser 2015 / NPF Årsmelding 2015 Klagen sendes til det aktuelle behandlings stedet eller til Fylkesmannen. Ved alvorlige hendelser der det oppstår spørsmål om mulig brudd på forsvarlighet, sender vi alltid klagen direkte til Fylkesmannen. I 2015 sendte vi 25 klager. I 2013 nedsatte regjeringen et utvalg som skulle vurdere hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd skulle følges opp. Norsk Pasientforening var representert i arbeidsgruppens første del ved daværende generalsekretær Guro Birkeland. Med bakgrunn i den erfaring vi har med slike saker vil vi fremheve noen viktige forhold: 8 • Alvorlige hendelser skal møtes med åpenhet og tilgjengelighet, ikke tildekking og avvisning. Dessverre opplever vi fortsatt altfor ofte at det siste skjer. • Det bør tilbys et møte med den/ de berørte raskt etter den aktuelle hendelsen. • Samtaler foregår lokalt, helst med en støtteperson utenfra til stede. Innholdet og alvorsgraden i disse sakene tilsier at støttepersonen bør ha helsefaglig kompetanse, kunnskap om krise og mestring samt gode kommunikasjonsevner. Personen bør også kunne ha mulighet for å følge over tid. Norsk Pasientforening har hatt en slik rolle i flere alvorlige hendelser. Som pårørende i en av våre saker sa: «Juridisk orientert hjelp er ikke så nyttig for oss akkurat nå. Pasientforeningen har vært en meget god støtte tidligere blant annet ved at de har utdypet og forklart medisinske og orgnisatoriske forhold som er fremmede for oss.» Helsepersonells virksomhet vil alltid innebære risiko. Når skaden er skjedd, er det imidlertid avgjørende for den eller dem som er rammet, at de møtes på en måte som gjør at tap og sorg kan bearbeides og slik at man etter hvert kan komme videre i livet. Bistand til å søke erstatning Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig organ som behandler erstatnings krav fra pasienter som mener de er blitt feilbehandlet. Mange som søker om erstatning, har gjennomgått store belastninger før de kontakter oss for å få hjelp til en slik erstatningssak. NPE-prosessen fører ofte til reaktivering av traumer, og det er viktig med god informasjon i forkant om hva selve prosessen innebærer. Ofte fremheves behovet for svar som det viktigste, samt at ansvaret plasseres der man mener det hører hjemme. Også i disse sakene opptrer Norsk Pasient forening ofte som fullmektig gjennom hele prosessen. Et gjennomgående problem er pasienters vansker med å forstå avgjørel sene og begrunnelsene for disse. Det at noen gir støtte og ivaretar behovet for informasjon opplever vi har stor betydning. I tillegg innhenter vi ofte medisinske råd eller nye medisinske vurderinger, noe som av og til medfører at vedtak omgjøres i pasientens favør. Norsk Pasientforening sendte i 2015 25 erstatningskrav til NPE og anket 20 vedtak til Pasientskadenemnda (nå Helseklage). I tillegg bisto vi med informasjon, veiledning og støtte i en rekke saker hvor pasienten selv førte saken. Norsk Pasientforening har i alle år hatt et godt og nært samarbeid med NPE. Årlige møter benyttes til å drøfte viktige prinsipielle spørsmål. Vi har også årlige erfaringsmøter med Pasientskadenemnda (Helseklage) NPF Årsmelding 2015 / Fokusområder 2015 FOKUSOMRÅDER 2015 N orsk Pasientforening har alltid arbeidet for en helsetjeneste som tar utgangspunkt i pasientens perspektiv og behov. Vi kan bekrefte at det fortsatt er sterkt behov for et mer pasientsentrert helsevesen. Utviklingen har de senere år gått i retning av mer «industrialisert» medisin. Fokus flyttes fra pasientens individuelle situasjon og behov til standarder, prosedyrer, rutiner og oppgaver. Objektive funn vektlegges mer enn pasientens egne erfaringer. Dessuten gis mye behandling i dag poliklinisk, noe som innebærer liten tid til kommunikasjon med pasienten. Helse- og omsorgsminister Bent Høie lanserte i januar 2014 «pasientens helse tjeneste». Et viktig mål er at kvalitet og pasientsikkerhet skal bli bedre, og at pasientens egen opplevelse av kvalitet skal vektlegges. Det fremheves at • Pasienter og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere • Pasienter skal være aktive deltakere gjennom hele behandlingsforløpet • Pasienter er mer enn sin diagnose – det vil si at det bør være mindre diagnosefokus og mer fokus på pasientens opplevelse Manglende lydhørhet og mangelfull informasjon er dessverre fortsatt en «gjenganger» i de sakene pasienter og pårørende kommer med til Norsk Pasientforening. Arbeidet for et helsevesen med bedre pasientsikkerhet og bedre kvalitet er svært viktig, og Norsk Pasientforening ønsker å bidra med pasientens og den pårørendes stemme. På de følgende sidene deler vi konkrete pasienthistorier og oppsummerer erfaringer fra saker vi har arbeidet med i 2015. Med ulik innfallsvinkel underbygger alle disse pasienthistoriene og erfaringene behovet for bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsevesenet: • Lytt til pasienten! • Lytt til pårørende! • Fokus på diagnose – glemmes pasientens opplevelse? • Viktig med kontinuitet • Pakkeforløpene – fungerer de som forutsatt? • Krav til kommunene • «Fjernstyring» av omsorg • Mange klager på fastlegen • Hvem eier pasientjournalen? • Pasienters rett til behandling i EU-land 9 Fokusområder 2015 / NPF Årsmelding 2015 LYTT TIL PASIENTEN! Hva pasienten formidler om symptomer og erfaringer, er ofte avgjørende for å kunne stille en diagnose, oppdage endringer i et sykdomsbilde og gi riktig behandling. Når pasienten ikke når frem med sin versjon av virkeligheten kan dette få alvorlige følger. PASIENTHISTORIE 1 Mor til barn under 2 år tar kontakt med Norsk Pasientforening. Barnet har i ett år vært urolig, med symptomer på magesmerter og kvalme/brekning. Helsesøster støtter foreldrene som mener at barnet feiler noe, mens sykehuset kaller det atferdsproblemer og avviser å utrede barnet videre eller henvise til second opinion ved et annet sykehus, slik foreldrene ber om. 10 Vi søker råd hos erfaren barnelege som mener forklaringen om atferdsproblemer er tvilsom, og som støtter mor i at barnet bør undersøkes nærmere. I mellomtiden har foreldrene tatt kontakt med privat helsevesen, som henviser barnet til et annet sykehus med kompetanse på området. Det konstateres her at barnet har forsinket tømming av magesekken med sure oppstøt, og at dette forklarer barnets symptomer. Etter riktig behandling er barnet blitt langt mindre plaget og er rolig og tilfreds. PASIENTHISTORIE 2 En ung kvinne får akutt sterke smerter med utstråling ned i benet og nedsatt følelse. Hun innlegges på sykehus. Ved innleggelsen forteller hun at hun har vannlatningsproblemer og nedsatt følelse for stikk/berøring. Dette blir ikke journalført. Plagene øker, og hun har voldsomme smerter og betydelig vannlatningsproblemer. Benet kjennes nærmest lammet. Hun ber innstendig om en MR-undersøkelse. Dette avviser sykehuset, som mener vannlatnings problemene skyldes smerter og ikke nerveaffeksjon av blæren. Først etter 3 dager får hun en MR, som viser et stort prolaps. 3 timer etter denne blir hun undersøkt av ortoped som umiddelbart sender henne til operasjon på nærmeste nevrokirurgiske avdeling. Pasienten har fått omfattende nerveskade og er arbeidsufør. Hun fikk ikke medhold i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) da sakkyndig kun vektlegger journalen og ikke pasientens egen fremstilling. Vår spesialist vurderer saken slik: «Det er vanskelig å skjønne NPE’s totale avvisning av pasientens egen fremstilling av sykehistorie og symptomutvikling. Det er enda vanskeligere å skjønne sykehusets manglende evne til å se indikasjon for MR-undersøkelsen både ut i fra symptomatologi og manglende muligheter til å gjennomføre denne mot helgen. Jeg synes også det er en svikt å kalle urinretensjonen for smerteutløst og ikke nevrologisk betinget». Hun lever i dag med omfattende plager grunnet nerveskade. Krav om erstatning er avvist, noe vi finner det vanskelig å forstå grunnlaget for. Vedtaket er anket til Pasientskadenemnda, og det sendes våren 2016 også en klage til Fylkesmannen. NPF Årsmelding 2015 / Fokusområder 2015 LYTT TIL PÅRØRENDE! Et pasientsentrert helsevesen ser og inkluderer pårørende. Tilbakemeldinger til Norsk Pasientforening viser at mange pårørende føler seg ignorert eller oversett, og noen ganger direkte motarbeidet. Pårørende har verdifull kunnskap om pasientens situasjon og behov, kunnskap som kan være avgjørende for utfallet der pasienten selv er helt eller delvis ute av stand til å fortelle om dem. Følgende historie illustrerer dette. PASIENTHISTORIE Søster til en mann på 42 år ber om bistand til klage. Broren var diagnostisert med en alvorlig sinnslidelse samt diabetes, og brukte en mengde medikamenter. Han hadde i mange år vært innlagt Distrikspsykiatrisk senter (DPS), men fra 2001 bodd i en kommunal bolig med tjenester fra kommunen og oppfølging av fastlege, ambulant akutteam og DPS. I mai måned begynte han å klage over kvalme og brekninger etter inntak av tabletter om morgenen. Han gikk ned i vekt, og pårørende ble bekymret og tok kontakt med fastlegen. Fastlegen skiftet medikamenter og henviste pasienten videre til DPS. Henvisningen ble avvist. Etterhvert forandret pasienten seg, og pårørende oppfattet ham som tydelig psykotisk. Søsteren sendte bekymringsmeldinger til alle som hadde en rolle i behandling og oppfølging av pasienten, men nådde ikke frem. • Vurderingen fra akutteamet var at han ikke var psykotisk. Hevelsen i bena ble kommentert, men dette var ikke teamets ansvar. • Hjemmesykepleien mente at humøret hadde endret seg, men at han ikke hadde hevelse i bena • Fastlegen ville helst ikke komme på hjemmebesøk og ba hjemmesykepleien vurdere nødvendigheten av dette • Spesialisthelsetjenesten avviste å ta imot pasienten, og mente at fastlegen burde følge opp I desember samme år, vel et halvt år senere,- ble broren funnet død i sin leilighet. Dødsårsaken var hjertesvikt og nyresvikt som følge av dårlig regulert diabetes over tid. Saken ble sendt til Fylkesmannen som konkluderte med at fastlegen hadde brutt forsvarlighetskravet. 11 Fokusområder 2015 / NPF Årsmelding 2015 FOKUS PÅ DIAGNOSE – GLEMMES PASIENTENS OPPLEVELSE? Et av målene med «pasientens helse tjeneste» er å komme bort fra et ensidig fokus på diagnoser og mer mot hva mennesker selv klarer. Problemstillingen er særlig aktuell i psykiatrien. 2015 mottok foreningen flere henvendelser som omhandlet pasienters møte med psykiatrien. I flere av disse hadde pasienten i løpet av sin sykdomsperiode fått en rekke psykiatriske diagnoser og omfattende medikamentell behandling, ofte med betydelige bivirkninger. 12 Diagnosene var i flere tilfelle satt på basis av standardiserte symptomkartleggings skjema. Hos noen var ansvaret for denne oppgaven delegert fra behandlingsansvarlig lege eller psykolog til annet personell, og på basis av dette ble det i noen tilfelle igangsatt medikamentell behandling uten at den behandlingsansvarlige ellers var involvert i diagnostikken. Den danske psykiateren Allan Holmgren hevder at psykiatrien er i krise. I en artikkel i danske «Kroniken» 29. april 2013 skriver han at den diagnostiske psykiatriske kultur skaper en rekke av de lidelser den skulle avhjelpe. Han understreker at man blir nødt til å se i øynene at psykiske lidelser ikke kan måles eller sees på en skanner slik som fysisk sykdom, og sier videre at: «Den diagnostiske kultur er ikke konkret, den generaliserer, og siger derfor ikke noget brugbart og genkendeligt om det konkrete menneske. Diagnoser i psykiatrien risikerer at fremmedgøre mennesker fra sig selv og deres egen historie og lidelser» Psykisk syke skal ikke kun symptombehandles. Det må også vies interesse og oppmerksomhet for pasientens liv og historie. Ved å knytte symptomene til det liv pasienten har levd skapes mening og forståelse. Dessverre erfarer vi gjennom sakene våre at man mange ganger ikke klarer, kanskje ikke ser behovet for, eller har tid til å se hele bildet. NPF Årsmelding 2015 / Fokusområder 2015 VIKTIG MED KONTINUITET Fragmentering av tjenestene og ansvars pulverisering utgjør en vesentlig del av klagegrunnlaget i henvendelsene til Norsk Pasientforening. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg, og erfarer at det er vanskelig å oppnå kontakt med helse tjenesten. Ofte må pasienten forholde seg til et utall leger. For langtidssyke, kronikere og pasienter med alvorlige og sammensatte lidelser er manglende kontinuitet særlig uheldig. Helsedepartementet fremmet derfor i januar –15 forslag om å rettighetsfeste kontaktlege for pasienter med alvorlig sykdom som behandles i spesialisthelse tjenesten. Kontaktlegen skulle være en del av behandlingsteamet samt sikre informasjon og tilgjengelighet for pasienten. I vårt høringssvar uttrykte vi tvil om gjennomførbarheten av forslaget. Det var uklart hva kontaktlegens oppgaver skulle være, og tidligere erfaringer med pasientansvarlig lege har vist at en slik ordning er vanskelig å få til i praksis. Legens hovedoppgave i sykehus er å diagnostisere og behandle sykdom. Vi tror derfor at å rettighetsfeste at pasienter får en behandlingsansvarlig lege er et bedre forslag. Dette vil tydeliggjøre legens ansvar for de medisinske oppgavene og for informasjon. PASIENTHISTORIE Kvinne på 87 år innlegges med atrieflimmer. Hun utskrives samme dag. Samme kveld får hun hjerneslag. Hun blir lam i høyre side og mister taleevnen. Det blir i samråd med pårørende besluttet at livsforlengende behandling ikke er aktuelt. Dagen etter virker kvinnen bedre. Ny lege tilser pasienten og bestemmer at hun likevel skal ha behandling. Hun får sonde ernæring samt antibiotika. Om kvelden kommer datteren på besøk, og finner moren i samme tilstand som dagen før. Datteren blir forvirret og fortvilet over at behandling er igangsatt. Hun ber om å få snakke med lege. Før hun får denne i tale sendes moren til sykehjem i bydelen. Ved overføring til sykehjemmet er tilstanden fortsatt uavklart. Pårørende opplever å få ulike tilbakemeldinger vedrørende morens behandling og målsettingen med denne, alt etter hvem man snakker med. Etter at pasienten på nytt har hatt en sykehusinnleggelse sender bydelen brev om at kvinnen nå må flytte til et nytt sykehjem. Datter tar kontakt med NP for bistand Vi ber om et møte, hvor tilsynslege, representant fra bestillerkontoret, avdelingssykepleier samt pårørende og rådgiver fra NP er til stede. Her kommer man endelig frem til enighet rundt behandlingen og hvordan pårørende skal sikres informasjon. Kvinnen får lov å bli på sykehjemmet hvor hun dør 2 måneder etter. Pårørende opplever at moren fikk en god og verdig avslutning på livet. 13 Fokusområder 2015 / NPF Årsmelding 2015 PAKKEFORLØPENE – FUNGERER DE SOM FORUTSATT? Etablering av pakkeforløp med forløps koordinatorer er et tiltak vi støtter. Dessverre erfarer vi at koordinator i hovedsak tar hånd om intern logistikk og ventelister, men at pasientens behov for informasjon og et sted å henvende seg ikke er tilgodesett i tilstrekkelig grad. I 2015 ble det etablert pakkeforløp for kreft i Norge. Disse skal sikre at pasienten får hjelp innen gitte tidsrammer, og at det er forutsigbarhet i behandlingsforløpet. Egne forløpskoordinatorer i sykehusene skal sørge for at retningslinjene følges. Evaluering viser at det så langt er store variasjoner mellom sykehusene når det gjelder å oppfylle kravene til pakkeforløpet, og at en viktig årsak til dette er at det ikke settes av nok tid og personellressurser. 14 Ved større sykehus kan det være flere som deler ansvaret for logistikk og ventelister innen samme avdeling, noe som pulveriserer ansvar i stedet for å sikre kontinuitet og informasjon for pasienten. KRAV TIL KOMMUNENE Norsk Pasientforening mener det er nødvendig å stille klare krav til kommunene for å sikre at de pårørende får den rollen de bør ha i møte med primærhelsetjenesten og kommunale tjenester. Helsedepartementet sendte i 2015 et forslag om styrket pårørendestøtte til høring. Man ønsket med dette forslaget «å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats, blant annet gjennom å styrke samspill og samhandling mellom tjenestene. Pårørendes sentrale rolle som samarbeidspartner ble fremhevet, og som en følge av dette må kommunen legge til rette for best mulig betingelser blant annet gjennom styrket veiledning og opplæring. Basis skal være en helhetlig kartlegging av den enkelte brukers totale livssituasjon. Vi fremhevet i vårt høringssvar at vi vanskelig kan se hvordan kommunen skal kunne gjøre dette uten å styrke sin kompetanse betydelig. Undersøkelser viser at kartleggingen av brukers situasjon ofte er mangelfull. Erkjennelsen av pårørendes viktige rolle synes også i mange kommunen å være begrenset, og gjør det nødvendig med en kulturendring. Vi forslår derfor at • kommunene pålegges å ha et pårørenderåd, som må sikres reell innflytelse • kommunene må ha en plan for opplæring og samarbeid med pårørende • kommunene bør be om veiledning der hvor de selv har lite kunnskap, – for eksempel i forhold til brukere med sjeldne diagnoser og de utfordringer som dette innebærer. NPF Årsmelding 2015 / Fokusområder 2015 «FJERNSTYRING» AV OMSORG I følge Nova-forsker ved Høgskolen i Oslo Heidi Gautun er det fra hjemme tjenesten det kommer flest rapporter om tidspress og manglende kompetanse. Mange ansatte opplever at det er vanskelig å oppretthold kvalitet i tjenesten. Organiseringen gir rammene for den faglige kvaliteten. Norsk Pasientforening er kritisk til bestiller-utførermodellen (vedtaksmodellen) som mange kommuner har valgt å organisere sine tjenester ut fra. Modellen fremmer ikke den helhet og fleksibilitet som primærhelsetjeneste meldingen fremhever er et sentral mål for tjenestene. Dette rammer brukere med sammensatte behov sterkest. Fredrik Olstad, nestleder i fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, omtaler i en kommentar til bestiller-utførermodellen den nederlandske modellen for hjemmetjenester «buurtzoorg». «Tanken er å gi ansatte og brukere anledning til å utforme tjenesten i samspill og samarbeid, og gå bort fra minutt-forminuttvedtak – altså, som Inga Marte Thorkildsen sier, «stanse stoppeklokka». Dette henger sammen med et ønske om å bøte på de verste utslagene av den formen for offentlig styring som omtales som «New Public Management» (NPM), som kjennetegnes av rapportering og styring med svært høyt detaljnivå og liten lokal handlefrihet». Kartlegging og tilrettelegging ut fra brukernes behov bør være en sentral oppgave. Her sviktes det ofte i kommunale tjenester. Olstad understreker at de ansatte må gis mulighet til bruke sitt faglige skjønn og svare på brukerens behov. Dette støtter vi. Kompetansekrav til tjenesten bør være satt med nødvendig standard. Pasienter og brukere i denne delen av helsevesenet er gjerne eldre og sårbare, ofte med flere diagnoser og store hjelpebehov. Dette krever stor kunnskap og pleiefaglig forståelse. Tjenesten preges dessverre mange steder av ufaglærte. Det er mange deltidsstillinger og ofte stort gjennomtrekk av personell, med derav følgende manglende kontinuitet for den enkelte bruker. Språkproblemer gjør i tillegg kommunikasjon vanskelig. PASIENTHISTORIE En eldre mann med alkoholproblemer og i tillegg en rekke andre helseproblemer tilbys et korttidsopphold på sykehjem da han ikke lengre klarer å ivareta egne grunnleggende behov. Etter noen måneder med stabile forhold, riktig kost, medisiner og samvær med andre endrer hans tilstand seg betydelig. Både personalet og mannens pårørende vurderer at han trenger et langtidsopphold på sykehjem. Dette overprøver bestillerkontoret, som mener han kan klare seg hjemme med 4 besøk om dagen, hjelp til å handle og lage mat, samt annen praktisk bistand og trygghetsalarm. Situasjonen ble katastrofal for mannen. Da han kom hjem var ikke alarmen installert, mens hjemmetjenesten trodde han selv skulle handle og lage mat. Dette resulterte i at han selv, uten gyldig førerkort, satte seg i bilen og handlet alkohol på butikken. Han ble sint og frustrert, og avviste hjemmetjenesten. Da søster kom etter en uke for å besøke ham var det blodflekker i leiligheten, ingen mat i kjøleskapet og mannen satt og gråt fordi han ikke husket koden på telefonen så han kunne tilkalle hjelp. Han ble sendt tilbake på sykehjemmet for en ny vurdering. 15 Fokusområder 2015 / NPF Årsmelding 2015 MANGE KLAGER PÅ FASTLEGEN Vi mottok i fjor mange klager på fastlegene. Tidsknapphet og mangelfull kommunikasjon samt manglende tilgjengelighet og liten fleksibilitet er sentrale klagetema. En del føler de har blitt respektløst behandlet. Fastlegen har en viktig rolle i kommunal tjeneste. Pasienters tilfredshet med fastlegeordningen fremheves stadig, men vår erfaring er at dette bildet er nyansert. Tidsknapphet og liten lydhørhet for pasientens historie er en «gjenganger» i våre henvendelser vedrørende fastlegene. At stadig flere fastleger ikke har norsk som morsmål, gjør kommunikasjon ytterligere problematisk. 16 Likeverdige tjenester er et helsepolitisk mål. Forsker og fastlege Unni Ringberg ved Universitetet i Tromsø viser i sin doktorgrad (2015) at det er betydelig variasjon i allmennlegers henvisnings praksis. Allmennleger uten spesialitet henviser langt hyppigere enn spesialistene. Bosted og avstand til sykehus har også betydning. Vi erfarer også at pasienter med sammensatte, kroniske eller diffuse lidelser lettere blir kasteballer i systemet enn pasienter med konkrete og entydige diagnoser. Etter hvert opplever endel pasienter at «portene lukker seg» fordi at «alle» avviser at pasienten har rett til behandling innen deres spesialitet. Henvisningen er heller ikke alltid informativ nok til at det gjøres riktige prioriteringer, og ikke sjelden sendes de til feil sted. Henvisninger som ikke blir fulgt opp eller blir borte er årsak til mange henvendelser til NP. Da få fastleger følger opp henvisningene kan det være en krevende oppgave for mange å skulle finne ut hva som har skjedd. Ofte sendes henvisningen med pasienten som så må sørge for at den kommer dit den skal. Dette kan være en risikabel praksis, slik denne historien viser: PASIENTHISTORIE Pasienten er 51 år. Han oppsøker fastlegen grunnet en mørk voksende hudlesjon i nakken. Fastlegen henviser til hudlege. Det går 3 måneder uten at pasienten hører noe. Da han synes den har vokst ytterligere kontakter han igjen fastlegen som lover å purre, men som ikke vurderer pasienten på nytt. Nye 3 måneder går uten at noe skjer. Pasienten oppsøker da på eget initiativ hudlege, som fjerner føflekken umiddelbart. Det viser seg å være kreft i føflekken, og pasienten henvises sykehus. Norsk Pasientforening klaget saken inn for Fylkesmannen som fant avvik fra god praksis. Det ble påpekt at henvisningen var mangelfull, at pasienten burde blitt undersøkt på nytt da han henvendte seg etter nye 3 måneder samt at manglende innkalling fra hudlegen ikke ble fulgt opp. Pasienten er heldigvis frisk i dag. NPF Årsmelding 2015 / Utadrettet virksomhet HVEM EIER PASIENTJOURNALEN? Norsk Pasientforening får jevnlig henvendelser som omhandler krav om retting eller sletting i journalen. Dette innebærer et vanskelig juridisk problem, og det er ofte en tung prosess å få gjennomslag. Som ledd i arbeidet med å gi pasienter økte rettigheter er det i Helse Nord og Helse Vest igangsatt en forsøksordning hvor pasienter via nettbasert tjeneste får adgang til egen journal. Norsk Pasientforening ønsker dette tiltaket velkommen. Et hovedproblem er journalens status i erstatningssaker, klagesaker og forsikringssaker. Her anses journalen som en objektiv sannhet, til tross for feil, mangelfulle opplysninger og at pasientens virkelighet ikke kommer frem eller ikke vektlegges i vedtakene. Detter er et tema det er viktig å følge opp, og i Norsk Pasientforening vil vi arbeide videre med dette. Vi mener at spørsmålet om hvem som «eier» journalen, må tas opp til juridisk vurdering med tanke på å finne ut hvordan «pasientens journal» kan virkeliggjøres. Pasienter vil gjennom denne tilgangen kunne tilegne seg en innsikt som gjør det mulig for dem å ta del i egen behandling på en helt annen måte enn før. Norsk Pasientforening mener at dette bør følges opp med en diskusjon om pasienters rett til selv å kommentere sin tilstand i journalen. Mangelfulle og feilaktige journalopplysninger er ikke et ukjent fenomen. Fordi helsevesenet i dag «eier» journalen, etableres en «sannhet» som pasienten ikke får anledning til å påvirke. Dette er på flere måter uheldig. Vi ser eksempler på at belastende og feilaktige diagnoser blir hengende ved pasienten og får betydning for faglige vurderinger eller hvordan vedkommende blir møtt i andre deler av helsevesenet. 17 Fokusområder 2015 / NPF Årsmelding 2015 PASIENTERS RETT TIL BEHANDLING I EU-LAND Norsk Pasientforening bisto i 2015 flere pasienter som søkte om behandling i utlandet. I disse sakene ser vi avgjørelser som etter vår vurdering ikke er i tråd med målene for «pasientens helsetjeneste». Inntil i mars 2015 har man måttet søke utenlandskontoret i den helseregion man tilhører om dette. Avgjørende for vedtaket er fagmiljøenes vurdering av om det finnes kompetanse i Norge til å gi adekvat behandling. 18 I 2015 åpnet det seg nye muligheter gjennom Pasientrettighetsdirektivet i EU. Via Helfo kan pasienter nå søke om sykehusbehandling i EU-land. Det er et nødvendig vilkår at pasienten har rett til behandling i Norge, samt at samme type behandling kan gis i Norge. Mens utenlandskontoret altså kun godkjenner utenlandsbehandling når det ikke finnes kompetanse i Norge, er det en forutsetning for godkjennelse via Helfo at pasienten kan få samme behandling i Norge. Dette er i seg selv et paradoks. Efta Surveillance Authority (ESA) har lenge kritisert Norges praksis på området. De hevder at Norge ikke følger EUs regelverk på følgende konkrete punkter: • Utenlandskontoret baserer sine avgjørelser på fagmiljøets vurdering av om det finnes adekvat kompetanse i Norge. Pasientens egen vurdering av tilstand, helseproblemer og egen situasjon vektlegges ikke. I tillegg er det helsetilstanden på søknadspunktet som er avgjørende, og ikke det totale bildet av pasientens sykdomshistorie. • Fagmiljøet vurderer selv egen kompetanse, altså «bukken passer havresekken». • Det er ikke et krav at fagmiljøet må dokumentere kompetansen. Eksemplene nedenfor viser avgjørelser som er tatt i 2015, og når dette skrives er vi ikke kjent med om myndighetene har tatt initiativ til å endre/samordne praksis på området. NPF Årsmelding 2015 / Utadrettet virksomhet PASIENTHISTORIE 1 Saken er tidligere omtalt og gjelder en 57 år gammel mann med en sjelden sykdom. Det finnes svært få i Norge med denne diagnosen, og det mangler derfor erfaring med behandling av pasientgruppen. I 2005 hadde pasienten behov for operasjon. Han fikk ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten de neste to årene, og først i 2007 fikk han en kirurgisk vurdering. Han var svært bekymret for komplikasjoner, og ba derfor om behandling i et fagmiljø med erfaring med tilstanden. Dette ble avvist av legen, som mente at kompetansen i Norge var god. I 2008 ble han operert. Det oppsto komplikasjoner under inngrepet, noe som medførte at pasienten ble dårligere enn før. I 2009 søkte han Utenlandskontoret om videre behandling. Han hadde på dette tidspunktet innhentet en rekke uttalelser fra større fagmiljøer utenfor Norge. Alle forespurte konkluderte med at det var påkrevet med erfaring fra pasientgruppen for å kunne gi et godt behandlingsresultat. Norsk Pasientforening bisto pasienten gjennom hele søknadsprosessen, men søknaden ble etter to runder i Klagenemnda for Utenlandsbehandling endelig avslått i juni 2015, fortsatt med samme begrunnelse. Dette til tross for at fagmiljøet ikke kunne dokumentere verken behandlingserfaring eller forskning på pasienter med denne diagnosen. Da Pasientrettighetsdirektivet i 2015 åpnet for at personer med rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kunne få dekket utgifter til behandling i andre EU-land, søkte vi juni 2015 Helfo om refusjon. Søknaden ble avslått, denne gang var avslaget begrunnet i at pasienten ikke stod på venteliste for behandling i Norge. Siden 2009 har Norsk Pasientforening bistått pasienten i hans kamp for behandling i et fagmiljø med dokumentert kompetanse, men uten å lykkes. Dette til tross for det i mange år har vært erkjent at svært sjeldne tilstander skal og bør behandles i fagmiljøer med erfaring. PASIENTHISTORIE 2 I en ulykke fikk et barn på fire år en skade på regnbuehinnen på øyet. Pasienten ble operert, men fordi linsens posisjon var blitt endret i forbindelse med skaden, var barnet svært plaget med lysskyhet og nedsatt syn etter inngrepet. Skaden var i tillegg meget synlig. Situasjonen var svært belastende for barnet. Hun var avhengig av solbriller, måtte leve bak nedrullede gardiner, og det var vanskelig for henne å leke ute. Heldigvis var dette et problem som kunne behandles operativt, men regionssykehusets øyeavdeling avviste operasjon. Man mente man kunne se dette an i to-tre år, og det lyktes ikke å få en mer konkret plan for behandlingen. Foreldrene valgte å ta med barnet til Tyskland, hvor hun raskt ble operert av en erfaren øyekirurg. Det ble lagt inn et regnbuehinneimplantat og en ny linse, med svært godt resultat. Barnet er etter dette langt mindre lyssky, har bedre syn og det skadede øyet ser likt ut som det friske. Hun er i dag i barnehave og lever et helt normalt liv. Foreldrene søkte Utenlandskontoret om få dekket utgiftene til behandlingen, men dette ble avslått med at behandlingstilbudet i Norge var godt nok. Anke førte ikke frem. 19 Utadrettet virksomhet / NPF Årsmelding 2015 UTADRETTET VIRKSOMHET I Norsk Pasientforening legger vi vekt på å systematisere og videreformidle erfaringene fra enkeltsakene vi arbeider med. På denne måten bidrar vi til å gi pasienten en stemme i samfunnet. 20 UTVALG OG FORA I 2015 var Norsk Pasientforening representert i følgende utvalg og fora under Helsedirektoratet/Helsedepartementet: • Arbeidsgruppe og referansegruppe for overordnede kvalitetsindikatorer i kommunale helse- og omsorgstjenester • Ekspertgruppe for helhetlige pasientforløp • Innspillsmøte om morgendagens akuttmedisinske kjede – fra et brukerperspektiv Andre utvalg og fora: • Spesialitetsrådet, Den norske legeforening • Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk vara (REK), Helse Sør-Øst FOREDRAG OG UNDERVISNING • Foredrag for ekspertgruppen i helhetlige pasientforløp, kst. generalsekretær Tove E. Hanche-Olsen, 3. september. • Foredrag/undervisning ved Universitetet i Bergen, kst. generalsekretær Tove E. Hanche-Olsen, 22. oktober. KONFERANSER, SEMINAR OG KURS NORSK PASIENTFORENING HAR VÆRT TIL STEDE PÅ • Nasjonal helsekonferanse i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund, 15. januar. • Helsekonferanse i regi av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, 27. januar. • Høringsmøte om prioritering i regi av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening, 4. februar. • Sivilombudsmannen seminar om årsmelding og menneskerettigheter, 26. mars og 14. oktober. • Frokostseminar i Kreftforeningen, 29. mai. • Legemiddelverkets årlige seminar for brukerorganisasjonene, 2. juni. • Kurs om personlighetsforstyrrelser i regi av Faglig Forum, 19. og 20. oktober. • Nasjonal helse- og sykehusplan, 3. november og 25. november. • Helse i Utvikling om kvalitet og prioritering, 3. november. • Konferanse om minoritetskvinners rettigheter og religion i regi av MiRASenteret, 20. november. • Brukermedvirkning i eldreomsorgen ved helse- og sosialombudet i Oslo og Akershus, 9. oktober. NPF Årsmelding 2015 / Utadrettet virksomhet MØTER • Norsk Pasientskadeerstatning, 4. mars. • Høyres Stortingsgruppe, 28. april. • Arbeiderpartiet, 12. mai. • Pasientskadenemnda, 20. mai. • KrF, 9. juni • Statens Helsetilsyn, 8. september. • Senter for sjeldne diagnoser, 9. september. • Klinisk etisk komité ved Ullevål sykehus, 7. oktober. • Personskadeforbundet, 15. oktober og 6. november. • Leder for Kvalitetsavdelingen ved Universitetssykehuset i Akershus, 26. oktober. • Høringsmøte i Stortinget med Helsekomiteen, 29. oktober. • Helse- og sosialombudet i Oslo og Akershus, 9. november. • Advokatfirma Legalis, 12. november. • Rikshospitalet, møte om Tarlovs cyste, 9. oktober. 21 Styrets beretning og regnskap / NPF Årsmelding 2015 22 Vedlegg NPF Årsmelding 2015 / Styrets beretning og regnskap 23 Resultatregnskap Styrets beretning og regnskap / NPF Årsmelding 2015 24 Balanse NPF Årsmelding 2015 / Styrets beretning og regnskap 25 Noter Styrets beretning og regnskap / NPF Årsmelding 2015 26 Revisors beretning NPF Årsmelding 2015 / Styrets beretning og regnskap 27 Medisinske fagområder / NPF Årsmelding 2015 MEDISINSKE FAGOMRÅDER Tabell 1 viser fordelingen av saker mellom de medisinske fagområdene siste fem år. Noen av sakene vedrører flere medisinske områder. Av tabellen går det fram at fagområdene psykiatri, ortopedi og indremedisin står for de fleste Medisinsk fagområde 28 henvendelsene. Vi hadde i 2015 en dobling i antall saker med allmennmedisin, og fortsatt økning i saker med indremedisin. Psykiatrisakene øker også, mens vi ser en nedgang antall henvendelser om rus. Antall pasientsaker 2015 2014 2013 2012 2011 Allmennmedisin 91 45 47 75 58 Kirurgi 96 92 103 120 85 Ortopedi 113 68 64 81 77 Indremedisin 101 76 111 91 53 Onkologi 36 32 30 31 33 Nevrologi 69 43 38 40 19 Geriatri 16 23 13 13 24 Barn 19 15 15 24 24 Gynekologi/obstetrikk 37 26 36 27 17 120 101 84 82 79 Rus 10 19 12 18 36 Tannhelse 15 14 7 14 13 Hud 11 4 3 3 2 CFS/ME* 17 11 7 11 12 Smertebehandling 17 8 17 18 3 Øye 10 7 9 13 6 Psykiatri *kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Grafisk produksjon og trykk: 07 Media 05/2016 NORSK PASIENTFORENING Postboks 376 Sentrum 0102 Oslo Besøksadresse: Stortorvet 3, 0155 Oslo Telefon: 22 00 74 00 e-post: [email protected] Internett: www.pasient.no Tekstbistand: Sigrid Elsrud/langslinjen
© Copyright 2024