ANNE-SOPHIE BLYTT
Visningsrommet USF 10. - 19. juni 2016
Tekst: Heidi Jaeger
Anne-Sophie Blytt sine arbeider er stille og lavmælte. Duse farger vibrerer i
billedflaten, systematisert i inntegninger, i et organisk geometrisk system. Hun gjør
frihåndsopptegninger på lerretet, lager et system av rom, og fyller deretter inn hver
geometriske enhet med tynne lag av farger. Lysende overmaling av myke blekede
farger balanserer på de underliggende gitrene. Slik manes hennes maleri frem.
Blytt maler med eggtempera – et materiale de gamle mestrene brukte i sine fresker
som vi så godt kjenner fra kirkene i Europa. Når en opplever renessansekunst i store
katedraler eller i små kapell, blir en slått av bestandigheten av både farge og motiv.
Denne bestandigheten er også slående hos Blytt. Fargen – som både er transparent og
opak – bærer maleriene. De tynne lag av eggtempera dekker nesten over de
underliggende lagene med nye tynne lag av farge. De bakenforliggende fargelagene
vibrerer i bakgrunnen og skaper den transparente opplevelsen. Når man jobber med
eggtempera må man være bestemt, fordi når fargen føres på, er den der. Her ligger
nerven i arbeidene hennes. Hvor mye går det an å få ut av farge? Hvor langt kan en
farge utvikles, før den går over i en annen og mister sin særegenhet?
Blytt har gjennom sitt kunstnerskap viet seg til, og forsket på farge. Hun jobber seg
inn i farger, blander og blander. Hva skjer når en farge tre er de andre på lerretet?
Påvirker de geometriske opptegningene fargen?
Opptegningene er viktige elementer i maleriene. Blytt ønsker mer enn monokrome
flater, og tegner opp systemer av geometriske former. I tillegg til geometriske system
på hvert lerret, settes gjerne flere lerreter sammen til store malerier. Maleriene får en
pirrende dimensjon av å være ruvende og store, samtidig som den personlige
dimensjonen står sterkt: de intime rommene i opptegningene står i kontrast til de
massive proporsjonene kunstneren skaper når hun utfordrer maleriets størrelser i et
rom.
Blytt har i lengre tid jobbet mot utstillingen på USF. I denne prosessen har hun også
utfordret seg selv til også å jobbe med papirarbeider. Hun fant noen arbeider som hun
hadde laget for 30 år siden, eggtempera på vanlig gråpapir. Disse hadde gjennom
årene holdt seg så godt at hun på ny ble fascinert av papirets kvalitet og måten den tok
imot eggtemperaen.
Nå viser hun noen nye serier akvareller og eggehvitetempera på papir. Det organiske
ved opptegningene er mer fremtredende i disse arbeidene og forsterkes av papirets
egenskaper. Papiret gir rom for å utfordre lyset og fargen, som blir mer porøs og
vibrerende.
_________________________