Fakultet for kunstfag: Strategi for UIA 2016 – 2020: Høring

Fakultet for kunstfag: Strategi for UIA 2016 – 2020: Høring
Innledende merknader:
Fakultet for kunstfag vurderer forslaget til visjon som svært hensiktsmessig. Samskaping
av kunnskap og satsingsområdene gir et dynamisk rom for løfte UIA og regionen
sammen inn i fremtiden. Visjonen gjør mulig en distinkt nasjonal profil, hvor UIA
sammen med regionen og internasjonale partnere skaper ny kunnskap. Dette er bra!
Derimot er det skuffende å se hvor lite ambisjonen om å løfte frem kunst som en tydelig
del av UIAs profil og faglige praksis preger dokumentet. Kunstnerisk utviklingsarbeid
bør fremheves ved siden av forskning. Dette er nedfelt i lovteksten, samtidig som det gir
UIA en mulighet til å signalisere en distinkt profil. Rytmisk musikk er UIAs
signaturstudium og sammen med bredden av kunstfagene representerer fakultetet en
unik mulighet til løfte regionen, samtidig som dialogen med den profesjonelle kunsten
gir mulighet for en distinkt nasjonal posisjon innen lærerutdanningene.
Strategidokumentet lider også under mangel på sammenheng mellom forskning,
kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Dersom vi skal lykkes med en kultur for
læring må vi gi ramme for problembasert læring og involverende prosesser for
vitenskapelige og kunstneriske undersøkelser. Her må det inn egne tiltak i dokumentet
som sikrer forskningsbasert utdanning.
Teksten gir lyst på lesing og er innholdsmessig tidvis svært poengtert, samtidig som
utkastet fremstår som alt for ordrikt, med en detaljering som gjør at visjon og profil
forsvinner inn i det som tidvis minner om tekstgrunnlaget for årlige virksomhetsplaner.
Visjon og satsningsområder bør komme i et eget dokument. Tiltak i et annet dokument.
1-2) Den Innledende teksten, Visjonsformuleringen og utdypingen av visjonen
Samfunnsoppdraget er fint formulert. Men under børe det vel stå at: For å oppfylle
samfunnsoppdraget vil UIA ”tiltrekke seg de beste studentene, (…)”.
Det er fint at vi alltid legger vekt på forskning, men her må kunstnerisk utviklingsarbeid
inn og dersom vi overhode skal ramse opp de ulike yrkesgruppene bør kunstnere og
musikere også være med (side 1). På side 2 bør det stå ”etablert samarbeidsprosjekter
med næringslivet, kulturlivet og kommunene rundt oss” (dette bør rettes opp
gjennomgående i dokumentet). I siste overskrift må det lyde ”Satsningsområder tuftet
på forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid”. Mange steder kan vi nøye oss med å kun
bruke ordet forskning, men det er avgjørende å sette Kunstnerisk utviklingsarbeid inn
som en del av vår profil og som tydelig innholdsmarkør på sentrale steder. Teksten bør
forkortes.
3-4) Overskrift og utdyping av satsningsområdene, Delmål og satsningstiltak
Satsningsområde: Utdanning og kultur for læring
Satsningsområdet er beskrevet på en pedagogisk og velformulert måte, men forskning
og kunstnerisk utviklingsarbeid må inn med en radikalt ny betoning.
De enkelte delmålene er relevante og fint avbalanserte i forhold til hverandre. Det bør
settes inn ett nytt første punkt som en konkretisering av at vår satsning på Utdanning og
kultur for læring er basert på det fremste innen forskning og kunstnerisk
utviklingsarbeid. I denne sammenheng bør det inn et eget tiltaksapparat.
Nåværende Delmål 1 bør formuleres annerledes. Utdanningsledelse er viktig, men da må
punktet også handle om utdanningsledelse. Nå handler punkt b) om EVU og punkt C) om
internasjonalisering. Internasjonalisering bør vurderes å løftes frem som et eget delmål.
Punk B) bør formuleres annerledes. Det er vel så viktig å se mulighet for å skape
utdanningsløp som har den nødvendige bredde og faglig tyngde, hvor BA, MA og Ph.d.
ses i sammenheng (det er trolig det som er ment under tiltak a). Hva angår alle
punktene om EVU så kan de muligens bygges inn i en setning under b) om å se
utdanningsprogrammer og EVU-tilbud i sammenheng.
Tiltaket om å etablere egne undervisningsgrupper, som parallell til forskningsgruppene,
vurderes som uheldig. Vi risikerer å bygge kløfter mellom forskning og utdanning. Det er
strategisk avgjørende å lykkes med arbeidet i forskningsgruppene i årene som kommer
og ikke minst er det avgjørende at vi sikrer god sammenheng mellom denne praksisen
og våre utdanninger. Dette sikrer vi ikke ved å etablere parallelle kulturer for forskning
og utdanning. Hva angår delmål 2 C) er det svært positivt av vi løfter frem betydningen
av den gode pedagogen, men vi stiller oss tvilende til å etablere et eget
meritteringssystem. Dette kan ytterligere forsterke avstanden mellom forskning og
utdanning.
Delmål 3: b) er svært viktig, men ikke i sin nåværende form. Denne er nå preget av
administrative tiltak med en forbløffende mangel på faglig ambisjon og vilje til å koble
forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning. Her må det fremheves tiltak
hvor studentene trekkes inn i faglige prosesser både i dialog med ansatte og som egen
initierte prosjekter som gir sammenheng mellom undervisning og forskning. Tiltak vil
her knytte seg til deltakelse i forskningsgruppenes aktiviteter, studentforskningsfond og
undervisningstiltak i forbindelse med konkrete forskningsprosjekter. Dette bør
vurderes løftet opp til et nytt punkt 1.
Satsingsområde: Global mentalitet
Den innledende teksten er fin, men det bør vel hete at ”UIA skal levere forskning og
kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå”. Tiltakene er på mange måter
bra, men teksten mangler en ambisiøs virkeliggjøring av visjonen: Samskaping av
kunnskap.
Satsingsområde: Samfunnsengasjement og nyskapende
I illustrasjonen bør det ikke bare stå Forskning, men også KU.
- Det er positivt at Campus fremheves både med vekt på åpningstider og som en
fysisk arena i dialog med det virtuelle universitetet. Vi burde også gi faglige
argumenter for Campusmodellen som en unik mulighet for samarbeid på tvers av
fag og fakulteter. Det bør her utvikles egne tiltak som medvirker til å utnytte
dette faglige innovasjonspotensialet.
- Det er positivt at universitetsbyene nevnes. Men dette bør utvikles tydelig videre
som en aktiv mulighet for samskaping av kunnskap. Her er fakultet for kunstfags
samarbeid med Kilden, SKMU, Kristiansand Kunsthall, kompetansesentrene,
kulturskolen og enkeltkunstnere m.m., sammen med kommune og fylke svært
viktig. Dette samarbeidet representerer et betydelig potensiale for å løfte
-
regionen sammen inn i fremtiden. I denne sammenheng kan
Universitetsbymeldingen med tilhørende tiltaksapparat være en vesentlig
ressurs.
Det bør også legges vekt på fysiske arenaer som binder byene og universitetet
sammen. I denne sammenheng kan Kristiansand Teater spille en avgjørende rolle
for den fremtidige utviklingen av byen, som en fysisk arena som bidrar til
samskaping av kunnskap, samtidig som bygget som et fysisk møtested
representerer et stort potensiale for utviklingen av universitetsbyen
Kristiansand.
Avsluttende merknader
Strategidokumentet er i sin nåværende form for langt. Momenter repeteres unødvendig
og satsningsområdene har ulik lengde i dokumentet. Dokumentet må redigeres ned og
det nåværende preget, av alt for mange ideer og kollektivt dugnadsarbeid, må erstattes
av en klart redigert tekst med en tydelig og faglig ambisiøs stemme, for slik å tilstrebe et
hele i dokumentet.