PDF, 5 MB - Selje kommune
SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 09.06.2016 23.06.2016 Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Arkiv FE-004 Saksnr 031/16 Arkivsak 16/302 Årsrapport Selje kommune - 2015 Dokumentliste Nr T Dok.dato 2 I Avsender/Mottaker 08.06.2016 Økonomisjef Geir Kvisten Tittel Årsrapport 2015 - vedlegg til sak Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 08.06.2016 Årsrapport 2015.pdf Dok.ID 77219 Saka gjeld Selje kommune utarbeider kvart år ein årsrapport i samsvar med § 48 nr.1 i kommunelova. Årsrapporten skal m.a. innehalde opplysningar om forhold som er viktige for å vurdere kommunen sin økonomiske stilling og resultat av verksemda som ikkje går fram av årsrekneskapen. I årsrapporten finn vi og dei einskilde stab – og driftseiningane sine kommentarar som gir eit meir detaljert oversyn over tenester og bestemte satsingsområde. Saksgang Saka vert handsama i formannskap og kommuenstyre. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Kommunestyret tek årsrapporten til vitring. Årsrapport – attendemelding frå rådmannen for drift og resultat 2015 RÅDMANNEN SIN OPPSUMMERING 2015 har på mange felt vore eit unntaksår. Rådmann og sentraladministrasjonen har hatt eit kontinuerlig kostnadsfokus og kutta i drift, tilskot, opplæring og bemanning. Mange stillingar har stått vakant og spesielt har dette utfordra sentraladministrasjonen. Ved oppstart av året vart det klarlagt at kommunen ville få ca 1.5 mill i reduserte frie inntekter som fylgje av redusert innbyggjartal i høve vedtatt budsjett. Budsjettvedtaket vart også fatta med ein reduksjon på 1.6 mill i uspesifiserte kutt i administrasjonen og det vart samstundes vedteke å starte opp kommuneplanprosessen sin arealdel. Status ved oppstarten av året medførte då stans i mange utviklingsprosjekt, planprosessar, opplæring og utgreiingar med tanke på investeringar. Ved vakansar vart oppgåver fordelt på andre tilsette og det same gjaldt nye oppgåver som vi måtte prioritere. Nokre områder er det auka innsatsen på; - Samarbeid mellom politisk og administrativt nivå. Tidlegare har dette vore til dels uklart. Tillitsgrunnlaget har vore for svakt til å handtere dei store utfordringane kommunen står ovanfor. Det formelle grunnlaget i delegeringsreglementet vart revidert og spelereglane internt i administrasjonen gjennomgått. 2015 var eit valår med nye politikarar. I oppstarten vart dette sikra ved opplæring med fokus på samarbeid og rolledeling. - Organisering av pleie og omsorgstenestene: I budsjettvedtaket i kommunestyret var signalet eintydig. Oppvekst – skule og barnehage skal sikrast både når det gjeld struktur og kvalitet. Med stor økonomisk ubalanse vil det medføre også større endringar i pleie og omsorgstenestene. Våren 2015 vart det starta opp ein omfattande organisatorisk endringsprosess i samarbeid med tilsette og leiarane. - Organisering av sentraladministrasjonen Dette fylgjer også av vedtak i kommunestyret. Kommunalsjefstillingane vart skifta ut med det vi kallar driftsrådgjevarar. Stillingar som i langt større grad skal ha eit internt kvalitetsutviklingsfokus. - Samarbeid med næringslivet. Mot slutten av året har ny ordførar tatt ei rekkje initiativ for å utvikle og betre samarbeidet med lokalt næringsliv. Potensialet her er stort. Nokre områder og større oppgåver er nye; - Innføring av eigedomskatt Dette vart organisert som eit prosjekt og gjennomført på svært kort tid i mai/juni. Med allereie redusert kapasitet var det krevjande på kort tid med taksering, nye dataprogram, opplæring og førebuing til innkrevjing. - Mottak av flyktningar Vi har tatt imot 18 flyktningar i 2015. Dette har vore ei spennande utfordring for administrasjonen og tenestene som er involvert. Spesielt spennande å starte opp eit nytt fagområde med stor offentleg merksemd og svært avgrensa ressursar. - Utskiftingar av leiarar I løpet av året har 2 av 3 styrarar, 2 av 3 rektorar, 2 av 2 kommunalsjefar, 2 av 3 leiarar i pleie og omsorg. 2 - Arbeid med kommunereform Dette er også ein spennande prosess. I løpet av året starta utgreiingane med tanke på å skape ein ny kommune beståande av heile Nordfjord. Etter kvar vart dette redusert til Eid, Vågsøy og Selje, utvida med Vanylven og mot slutten av året til Vågsøy, Selje og Vanylven. Utfordringar for kommunen framover Det er positivt at samarbeidet i 2015 har gjeve så godt økonomisk resultat. Dette er det både det politiske miljø, administrasjon og tilsette som skal ha æra for. Det er likevel viktig å understreke at vi berre er undervegs i arbeidet med å rette opp ein ubalanse. Denne jobben er ikkje fullført. Det vil alltid vere ein risiko for at akkumulerte behov no kan få innpass og prioritet på ein måte og i eit slikt omfang at vi på ny misser kontrollen. Vi må framleis i felleskap sikre stram styring og kontroll. 2016 vil vere eit år der vi må konsolidere driftsnivå og samstundes halde fram endringsarbeidet. Nokre tenester er no sårbare etter reduksjonar og endringar og vi må sikre den kvaliteten brukarane har rett og krav på. Selje, 04.06.16 Ørnulf Lillestøl Rådmann 3 1.2 Resultatutvikling dei siste åra (Tal i tusen) 2015 2014 2013 2012 233 894 223 357 10 392 4,44 % 225 371 226 308 -937 -0,42 % 217 227 222 346 -5 119 -2,36 % 212 468 216 464 -3 996 -1,88 % Renteinntekter, utbytte Mottekne avdrag på utlån Sum finansinntekter 1 340 3 1344 1 753 6 1759 1 191 43 1 234 891 26 917 Renteutgifter Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter 4 535 6 418 10 953 5 662 6 579 24 12 266 5 533 5 578 0 11 111 5 952 5 317 40 11 309 Brutto driftsres. Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivingar Netto driftsres. Nto. res. i % av brt. driftsinntekt 10 392 1 344 10 953 10 180 10 976 4,69 % -937 1 759 12 266 10 183 -1 261 -0,56 % -5 119 1 234 11 111 10 069 -4 927 -2,27 % -3 996 917 11 309 10 092 -4 296 -2,02 % Bruk av avsetningar Avsetningar Rekneskapsmessig resultat 1 741 1 211 11 506 1 541 1 995 -1 715 1 490 2 808 -6 245 3 232 3 250 -4 314 Brutto driftsinntekt Utgifter inkl avskrivingar Brutto driftsres. Brt. res i % av brt. driftsinntekt År Rekneskapsmessig resultat for 2015 blei eit overskot på kr . 11 506 155,28,-. Brutto driftsresultat endte på 10,39 mill. kroner, som utgjer 4,44 % av kommunen sine brutto driftsinntekter. Dette er ein kraftig forbetring forbetring frå året før, og viser ei positiv utvikling. Netto driftsresulat er på 10,976 mill. kroner. Dette er 4,69 % rekna av kommunen sine brutto driftsinntekter. Teknisk berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har gjort berekningar som syner at netto driftsresultat for kommunane bør liggje på om lag 1,75 % av brutto driftsinntekt for at formuesbevaringsprinsippet skal vere oppfylt. Det vil seie at kommunen skal vere i stand til å setje av midlar til framtidig bruk og til noko eigenfinansiering av kommunale investeringar. Driftsresultatet til Selje kommune i 2015, er høgt over dette normnivået. Av finansinntektene kjem kr 1,074 mill frå utbytte frå aksjar i SFE. Renteutgiftene på kommunen sin lånegjeld utgjer kr 4,53 mill. Posten «bruk av avsetningar» på kr 1,74 mill er bruk av bundne fond frå øyremerka tilskotsordningar. Posten «avsetningar» på kr 1,211 mill gjeld overføringar til bundne fond innan ulike øyremerka tilskotsordningar, avsett til bruk i seinare år. 4 1.3 Investeringsrekneskapen 2015 Regnskap 2015 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2014 Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov 4.224.262,188.579.434,003.402.000,0012.894.198,17 300.000,000,00 0,00 0,00 583.480,00650.000,00650.000,00 552.748,00 590.923,000,00 0,00 1.308.858,31 0,000,00 0,00 1.130.232,24 1,000,00 0,00 83.686,00 5.698.666,189.229.434,004.052.000,0015.969.722,72 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 4.241.354,85 7.011.750,00 2.652.000,00 12.960.648,70 336.811,00 0,00 0,00 56.608,00 36.000,00 36.000,00 420.000,00 208.000,00 575.694,33 1.598.937,00 680.000,00 2.143.612,02 226.059,00 0,00 0,00 358.080,00 0,00 0,00 0,00 0,00 5.415.919,188.646.687,003.752.000,0015.726.948,72 0,000,00 0,00 0,00 0,000,00 0,00 83.686,00 .. 2 82.747,00582.747,00300.000,00 159.088,00 5.698.666,189.229.434,004.052.000,0015.969.722,72 0,00 0,00 0,00 0,00 Selje kommune har gjennomført investeringstiltak/-prosjekt på til saman kr 5,68 mill i 2015. Kolonna «Oppr. budsjett» er vedtekne investeringar for 2015. Kolonna «Reg. budsjett» er vedteke budsjett for 2015, pluss uferdige investeringsprosjekt med restløyvingar frå tidlegare år, minus investeringsprosjekt som ikkje blei avslutta i 2015 og som vil bli rebudsjettert i 2016. Viser elles til hovudoversikt, rekneskapsskjema 2A og 2B og detaljert oppstilling av investeringsrekneskapen pr prosjekt i rekneskapsheftet, som syner totalkostnad og totalbudsjett for pågåande prosjekt. 2.1 Kommunen sin gjeld (Tal i tusen) 5 2015 2014 2013 2012 2011 År Kortsiktig gjeld 29 716 37 078 34 371 31 303 32 508 Langsiktig gjeld 540 493 532 033 515 776 474 331 431 690 Herav lånegjeld (av langsiktig gjeld) 196 342 202 951 203 345 199 716 181 741 Den kortsiktige gjelda er på kr 29,716 mill og består hovudsakleg av forskotstrekk, arbeidsgjevaravgift, feriepengar og leverandørgjeld. Langsiktig gjeld er på kr 540,49 mill og består av pensjonsforpliktelsar kr 344,151 mill og lånegjeld kr 196,34 mill. Ubrukte lånemidlar var pr 31.12.15 på kr 5,2 mill. Om lag kr 5,29 mill av lånegjelda er vidareutlånt som etableringslån/startlån, der rente og avdrag vert dekka av lånemottakarane. Vidare er om lag kr 17,8 mill lån til tiltak innan sjølvkostområda (vatn, avløp, renovasjon, slam). Renter og avdrag til desse låna vert dekka inn gjennom dei kommunale gebyra. Netto gjeld i prosent av brutto driftsinntekt Netto lånegjeld er samla lånegjeld fråtrukke ubrukte lånemidlar og lån til vidareutlån. Det vil seie all lånegjeld som er knytt til investeringar og som er aktivert i balansen, og som belastar kommunen sin rekneskap med renteog avdragsutgifter. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt har ein nedgang frå 2014 til 2015, noko som er positivt. Dette skyldes at auka i brutto driftsinntekt har auka mei enn veksten i netto lånegjeld. Kommunen har i 2015 brukt 4,24 mill. 6 kr. i lånemidlar til finansiering av investeringsprosjekt. Det blei i 2015 foretatt nytt låneopptak på kun 400 000.kr. Gjeldsgrad = Gjeld målt i prosent mot eigenkapital År 2015 2014 2013 Gjeldsgrad 98,46 2012 2011 97,5 94,0 98,70 Gjeldsgraden viser forholdet mellom eigenkapital som er finansiert av utanforståande og kommunen sjølv. Lågare gjeldsgrad gjev kommunen styrka økonomi, og omvendt. Som vi ser i tabellen ovanfor har gjeldsgraden blitt noko redusert det siste året. Frie inntekter og langsiktig gjeld År 2015 2014 2013 2012 2011 Frie inntekter, kr pr innbyggjar 58 439 58 372 56 677 54 635 50 247 Nto lånegjeld, kr pr innb. 68 714 69 181 66 492 66 114 60 536 Langsiktig gjeld % brutto driftsinntekter 230,5 235,2 237,4 223,2 215,3 Kjelde: ssb.no/statistikkbanken/kostra Forholdet mellom frie inntekter og netto lånegjeld er også ein indikator på korleis lånegjelda i kommunen har endra seg dei siste åra. Auke i %-delen gjer at større prosentvis del av kommunen sine frie inntekter går med til å betale renter og avdrag på kommunen sine lån, og motsatt ved reduksjon i %-delen. Lånegjeld og frie inntekter samanlikna mot andre Pr 31.12.15 Selje Gj.snitt Gj.snitt S og gruppe 1 Fj Frie inntekter kr pr innbyggjar 7 58 439 53 734 56 039 Gj.snitt landet ekskl Oslo 49 762 Netto lånegjeld kr pr innbyggjar 68 714 56 348 73 525 61 391 Langsiktig gjeld i % av brt driftsinntekt 230,5 212,7 222,3 204,2 Kjelde: ssb.no/kostra Selje kommune har høg gjeld samanlikna med både kommunegruppe 1 (som Selje inngår i), og gjennomsnittet på landsbasis. Ut frå tabellen ovanfor ser ein at Selje kommune må bruke forholdsvis større del av sine inntekter til rente og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, ut frå elles like lånevilkår. Selje kommune ligger derimot lavere enn gjennomsnittet i Sogn og Fjordane. 2.2 Driftslikviditet (Tal i tusen) År 2015 2014 2013 2012 2011 Omløpsmidlar 44 137 43 802 46 850 45 626 41 844 Kortsiktig gjeld 29 716 37 078 34 371 31 303 32 508 Arbeidskapital 14 421 6 724 12 479 14 323 9 336 Ubrukte lånemidler 5 203 9 044 14 510 11 960 7 915 Bundne fond og inv.fond 7 366 8 315 7 936 7 717 9 422 Driftslikviditet 1 852 -10 635 -9 967 -5 354 -8 001 Kommunen sin likvide situasjon er fremdeles anstrengt, selv om det har bedret seg noe det siste året. Utvikling i rekneskapen sin fondsdel (Tal i tusen) Fond 2015 2014 2013 2012 2011 6 6 6 6 306 Bundne driftsfond 7 204 8 153 7 722 7 347 8 286 Ubundne inv.fond 10 10 0 0 0 Disposisjonsfond 8 Bundne inv.fond Sum 144 144 208 364 830 7 364 8 315 7 936 7 717 9 422 Den totale fondsbehaldninga er halvert dei siste åra. Dette er i hovudsak på grunn av at kommunen har brukt opp sitt disposisjonsfond, og Dei ubundne investeringsfonda. Bundne driftsfond består m.a øyremerkede tilskot, og andre midler som er avsette til særskilte tiltak. Frie inntekter frå staten i % av brutto driftsinntekt År 2015 2014 2013 2012 2011 Skatteinntekt 26,36 % 25,84 % 25,74 % 25,71 % 24,84 % Rammetilskot (inkl innt.utjamn og skjønnsmidlar) 42,74 % 45,44 % 46,83 % 46,01 % 46,09 % Sum 69,10 % 71,28 % 72,57 % 71,72 % 70,93 % Brutto driftsinntekter hadde i 2015 ei auke på 9,22 millioner kroner i forhold til 2014. Av tala ovanfor ser vi at dei frie inntektene (Skatt og rammetilskot) som andel av kommunens samlede brutto inntekt, har gått noe ned det siste året. DEN KOMMUNALE DRIFTA Økonomisk resultat av drifta Kommunerekneskapen for 2015 viser eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 12 382 792,75. Fordelt på dei ulike ansvara i den kommunale verksemda framkjem resultatet slik (i 1000 kr): Nedenfor følger en kort beskrivelse og oppsummering av de ulike rammeområdene. Kommunen er organisert i 4 rammeområder, som etter endringen av økonomireglementet i desember 2014, er det nivået budsjettet blir vedtatt på. Generelt kan det sies at alle rammeområdene har holdt seg innenfor budsjettet. Dette skyldes en kombinasjon av god kostnadskontroll, forsiktig vikarbruk i mange enheter, i tillegg til at ulike statlige og fylkeskommunale refusjoner og tilskudd har vært høyere enn budsjettert. 9 ANSVAR 310 311 410 415 416 417 420 430 432 433 440 460 461 462 470 471 472 473 480 490 491 492 494 496 201 202 203 206 207 208 210 220 230 240 250 260 270 10 BUDSJETT REGNSKAP AVVIK Sosialforvaltning Økonomisk stønad/sosiallån Helse- og omsorg forvaltning Barnevern og hjelpetiltak Helsestasjon og jordmor PPR Sjukeheim Felleskjøkken Legeteneste Fysioterapi Tryggleiksavdeling Flatraket eldretun Selje eldretun Stadlandet eldretun Omsorgsbustadar Selje Omsorgsbustadar ”Triveli” Avlastning born ”Triveli” Omsorgsbustad Stadlandet Hove aktivitetssenter Open omsorg Psykiatri Privat Bustad Rehabilitering Omsorgstiltak privat heim 1522 785 2495 4988 1287 1519 18495 2196 4588 924 531 -88 -380 -552 6195 13 2124 4233 1175 12957 810 1227 1076 1679 1626 594 1350 4182 1349 1376 18323 2198 4169 813 381 -25 -280 -558 6963 77 2328 4867 1168 11125 839 1258 1156 1582 104 (191) (1 145) (806) 62 (143) (172) 2 (419) (111) (150) 63 100 (6) 768 64 204 634 (7) (1 832) 29 31 80 (97) DELSUM HELSE OG OMSORG 69799 66861 (2 938) PPR(ikkje i bruk lenger) Vaksenopplæring Symjeopplæring Fellestenester oppvekst Ungdomskoordinator/MOT Innvandring og integrering Selje skule Stadlandet skule Flatraket skule Ytre Stad skule og barnehage Selje barnehage Leikvang barnehage Flatraket barnehage 14 70 1 007 339 (2 085) 17 100 12 000 5 520 3 870 3 550 3 443 (4) 93 950 356 (2 111) 16 931 11 109 5 097 8 3 841 3 703 3 397 (4) (14) 23 (57) 17 (26) (169) (891) (423) 8 (29) 153 (46) DELSUM OPPVEKST 44 828 43 370 (1 458) 100 101 102 103 104 105 107 108 109 110 111 112 114 120 130 140 Ordførar og kommunestyre Formannskap Kommunalutval Val Eldreråd Ungdomsråd Rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne Arbeidsmiljøutval Kontrollutval og revisjon Andre råd og utval Rådmann Kommunalsjefar/Stab Tillitsvalde Servicekontor Økonomiavdeling Ikt-avdeling DELSUM POLITIKK OG ADM. 510 511 513 514 515 516 517 521 522 523 524 525 526 527 531 532 533 534 535 550 600 700 710 711 720 Næring-, areal-, og bygg-forvaltning Oppmåling og regulering Landbruk Reiseliv - Turistinformasjon(Ikkje i bruk lenger) Viltforvaltning Ivaretaking skada vilt Viltfondforvaltning Næring inkl. næringsfond Reiseliv-turistinformasjon Ymse kulturtiltak Musikkskulen Bibliotek Selja og Stad Klosterprosjektet Hamner / kaier / parkar / plassar Kommunale vegar Veglys Vassforsyning Kloakknett Brann Eigedomsforvaltning Religiøse føremål Barmøy-ferga Selja-ruta Interkomm. tiltak DELSUM DRIFT OG UTVIKLING SUM DRIFT 890 Finans SUM (negativt tall er lik mindreforbruk) 11 1132 117 43 150 28 17 22 68 533 0 1438 3050 295 4663 3385 1905 1398 105 102 130 12 15 12 27 557 52 1039 2200 326 4393 3549 2185 266 (12) 59 (20) (16) (2) (10) (41) 24 52 (399) (850) 31 (270) 164 280 16846 16102 (744) 269 987 539 0 0 0 0 500 617 -50 236 313 0 183 125 1340 435 0 0 2683 8991 3000 1191 181 415 1007 858 686 0 32 10 -29 410 599 65 233 353 119 104 11 1409 468 -1155 -164 2165 7882 3001 1232 181 359 738 -129 147 0 32 10 -29 -90 -18 115 -3 40 119 -79 -114 69 33 -1155 -164 -518 -1109 1 41 (56) 21955 19836 -2119 153 423 146 173 (7 250) (155 207) (158 556) (3 349) (1 784) (12 383) Tal årsverk og lønnsutgift Tabellen nedanfor viser lønsutgifta dei siste åra i tusen kroner og talet på årsverk i kommunen. Lønsutgifta inneheld totale lønsutgifter i året inkl pensjonspremie og andre sosiale utgifter, fråtrukke refusjonar ved sjukefråvær og svangerskapspermisjonar. Lønn 2015 2014 2013 2012 143 269 144 175 145 812 142 073 219 217 233 243 Årsverk pr.31.12 Tabellen nedanfor viser at i underkant av 90% av dei frie inntektene i 2015 gjekk til lønsutgifter. Andel lønnsutgift av frie inntekter År Lønsutgift kr Frie inntekter kr Andel forbruk løn 2011 135 481 142 249 95,24 % 2012 142 073 152 376 93,24 % 2013 145 812 157 676 92,48 % 2014 144 175 160 639 89,75 % 2015 143 269 162 109 88,38 % Andel forbruk lønn av frie inntekter 102,00% 100,00% 98,00% 96,00% 94,00% 92,00% 90,00% 88,00% 86,00% 84,00% 82,00% Andel forbruk løn Sjukefråvær Legemeldt sjukefråvær År Sjukefråvær i % 12 2015 2014 2013 2012 2011 8,4 11,78 8,3 7,4 7,6 Sjukefråværet har gått ned frå 11,78 % i 2014 til 8,4 % i 2015. Dette er ein god bedring, men talla er likevel for høge, slik at man bør ha ei kontinuerlig fokus på dette også i 2016. Sjukefråværet fordelar seg ulikt i organisasjonen, kor helse- og omsorg utgjer den sektoren som har det høgaste sjukefråværet. Likestilling Oversikt som viser fordeling mellom kjønn. Menn Kvinner % Menn % Kvinner Antal tilsette utanom undervisningspersonalet 20 200 10 % 90 % Undervisningspersonalet 17 31 35,4 % 64,6 % Sum 37 231 13,8 % 86,2 % 6 14 30 % 70 % Leiarstillingar Kvinner utgjer meir enn 85 % av dei tilsette i Selje kommune, og arbeider hovudsakleg innan tradisjonelle yrke. Talet på menn er lågt på fleire område, spesielt innan omsorgsyrka. Internkontroll I følgje Kommunelova § 23.2 skal administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og den er gjenstand for betryggende kontroll. Selje kommune har rutiner for internkontroll for å ivareta en sikker økonomiforvaltning og framlegging av regnskap. Det er en kontinuerlig prosess med forbetring og utvikling av rutiner. Folkehelse – faktorar/indikatorar Befolkning ‡ I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. ‡ Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være lavere enn landsnivået. Statistikken gjelder den delen av befolkningen som får vann fra rapportpliktige vannverk. Når man vurderer kommunens drikkevannsforsyning, må det tas hensyn til hvor stor del av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk, se indikatornummer 12, forsyningsgrad. Skole ‡ Frafallet i videregående skole er lavere enn landsnivået. Frafall er likevel en viktig folkehelseutfordring 13 for mange kommuner som ligger bedre an enn landet. ‡ Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i regning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levevaner ‡ På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte gi informasjon om levevaner i befolkningen. Forventet levealder for kvinner er høyere enn i landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. ‡ Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. ‡ Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er høyere enn i landet som helhet. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerte- og karsykdom. Alkoholforvaltning Sal av øl 140000 120000 100000 80000 Sal i… 60000 40000 20000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sal av vin og brennevin 3000 2500 Vin 2000 Brennevin 1500 1000 500 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Oppgåve over løyvehavarar 14 alkoholsal Salsløyve gruppe 1 2010 2011 2012 2013 2014 2015 5 5 5 5 5 5 Sals og serverings løyve 6 6 6 6 8 9 Skjenkeløyve enkelthøve 8 5 Rammeområde politikk og sentraladministrasjon Politikk og sentraladministrasjon har samla sett eit mindreforbruk på 0,74 mill. kroner. Dette området omfatter kostnader knyttet til ordfører, kommunestyre, andre politiske utvalg og råd, de ansatte i sentraladministrasjonen deriblant økonomiavdelingen, kostnader til IKT og hovedtillitsvalgt. Vi ser at hovedgrunnen til dette mindreforbruket er at ledergruppen i Selje kommune har vært kraftig underbemannet gjennom mesteparten av 2015. Kommunalsjef oppvekst sluttet i februar 2015, og ble ikke erstattet før ved årsskiftet. Videre var kommunalsjef helse- og omsorg langtidssykemeldt mesteparten av 2015, noe som naturlig nok førte til lavere lønnskostnader i sentraladministrasjonen, men som samtidig førte til et stort arbeidspress på de få gjenværende, og er følgelig ikke en bærekraft løsning på sikt. 15 Administrativ organisering. 16 Organisasjonsstrukturen vart endra i 2015 til kartet slik det framstår over. Namna er innført etter at dei er tilsett no i 2016. Dei aktuelle personane i toppleiinga inkl. rådmann skal ha kompetanse til å utvikla samordna strategiar for kommunen sine tenester og fokusområder, dvs innan hovudområda: • • • • • • Informasjon og omdømmebygging Kvalitets og organisasjonsutvikling Plan og samfunnsutvikling Overordna leiing og organisasjonsutvikling IKT og forvaltning Økonomiske styringsreiskap – strategiar og mål Aktivitet i 2015 ellers: Det vart arbeida intensivt for å betre og klarleggje ansvarstilhøva mellom administrasjon og folkevald nivå. Dette resulterte i eit nytt delegeringsreglement vedteke i juni. Reglementet stadfestar at formannskap og kommunestyret skal handsame overordna strategiske saker medan drift av organisasjon og tenester vert delegert til rådmannen. Av andre viktige overordna politiske saker kan vi nemne; - Kommunestruktur Arealplan Skipstunnell Eigedomskatt Budsjett/økonomiplan Vårhalvåret vart også poltitisk organisering evaluert og driftsutvalet vart nedlagt. Eldreråd og Råd for personar med nedsett funksjonsevne vart slått saman. Hausten var prega av kommuneval. Som planlagt skifta vi ordførar og storparten av formannskapet fekk endra samansetning. Personalforvaltning/bemanning Det er gjennomført omfattande omstillingar og omorganiseringar i 2015 - Ørnulf Lillestøl ny rådmann frå 01.01.2015 - Åse Elin Hole permisjon frå stilling som kommunalsjef/rådgjevar –tilsett som rådmann i Stranda commune - Bård Fløde slutta som kommunalsjef i februar 2015 17 På grunn av omorganisering i kommunen/endring i administrasjonen har kommunalsjefstillingar blitt omgjort til driftrådgjevarstillingar o getter å ha hatt desse stillingane vakante vart; - Kristin Otneim Aarsnes tilsett som driftrådgjevar oppvekst - Ragna Haaland tilsett som driftsrådgjevar helse og omsorg mot slutten av året. Ellers har mange tenester fått nye leiarar; - Karen Helene Håland slutta som tenesteleiar i Selje Barnehage 01.08.15, ny tenesteleiar Heidi Løvold starta opp I august. - Vikar for Evy Hagen I Leikvang barnehage (fødselsperm) - Anita O. Hoddevik mellombels tilsett som rektor ved Stadlandet skule 2015/2016 - Atle Solheim tilsett som rektor ved Selje skule (ledig etter Kristin O. Aarsnes) - Geir Petter Hatlenes tilsett som ny brannsjef 01.01.2015. Kommunen tok imot 18 flyktningar i 2015 og mot slutten av året av flyktningekonsulent Kristine Solevåg-Hoti tilsett. I samband med omorganisering av pleie og omsorgstenestene vart; - Åshild Bruland tilsett som tenesteleiar i heimetenesta Stad og etter årskiftet Barbro Longva tilsett som tenesteleiar Seljetunet Sabine Tanzer tilsett som tenesteleiar heimetenesta Selje Rekruttering Kommunen har mange eldre arbeidstakarar (58+) innfor visse yrkesgrupper. Mellom anna lærarar og fagarbeidarar. Vi har også i 2015 erfart at det i leiarstillingar er eit stramt marknad. Våre «tilbod» om litt lågare løn enn i nærliggjande kommunar og gjerne eit høgare arbeidspress og kostnadsfokus forsterkar desse utfordringane. Det er viktig at ein held fokus på å rekruttere innanfor desse gruppene. Det vi kan gjere er å vere bevisst vår omtale av kvarandre, syne stoltheit og at vi har kontroll på økonomi, drift og kvalitet. Internkontroll/HMT Kommunen har verneombod tilknytta arbeidsplassar etter gjeldande lov og avtaleverk. Inndelt i 9 verneområder. Hovudverneombod er Ralph Sommerfeld. Kommunen har innført Kvalitetslosen som er eit system som inneheld prosedyrer og avviksmeldingar på alle einingar/avdelingar. Vi har hatt grunnleggjande begrensningar med å sikre at alle tilsette kan bruke Kvalitetslosen pga innloggingsvanskar/tekniske vanskar. Gjennomført medarbeiderkartlegging i heile organisasjonen våren 2015. Denne erstattar tidligare vernerunder( psykisk/fysisk). Medarbeiderkartlegging blir også gjennomført i 2016. 18 Kartlegginga syner jamt over gode resultat i oppvekst, noko svakare i pleie og omsorgstenestene/vernepleie og også litt lågare trivsel i administrasjonen. Det er eks tydeleg svakare resultat på stoltheit hjå tilsette som arbeider opp mot folkevald nivå. Arbedisgjevar skal som del av IK ha oversikt over arbeidsmiljø i heile kommunen. Medarbeidarkartlegginga er eit verktøy for å sikre dette. Kartlegginga vart nytta i analysearbeidet før oppstart av sentrale omorganiseringar. Kommunen er medlem i Bedriftshelse1. Arbeidsmiljøutvalet har vedteke overordna Handlingsplan for bruk av bedriftshelsetenesta i 2015. Bedriftshelsetenesta skal vere ein aktiv samarbeidspartnar i det systematiske og målretta HMT arbeidet. Dette for å førebyggje arbeidsrelaterte plager og bidra til helsefremjande arbeidsplassar. Lovpålagte tenester har førsteprioritet. Bedriftshelsetenesta deltek også på dialogmøter og kan føreta funksjons-/arbeidsplassvurderingar. Tenesteleiarane har ansvar for HMT arbeid på si eining/avdeling. Det er likevel slik at alle har eit felles ansvar for å medvirke til eit godt arbeidsmiljø og felles mål for organisasjonen. Å skape trivsel og arbeidsglede er viktige miljøfaktorar. Det har fore 3 møter i Arbeidsmiljøutvalet og 3 møter i Administrasjonsutvalet. Saker som har vore oppe er mellom anna: Rapporter frå Bedriftshelsetenesta Sjukefråvær - informasjon Val av leiar arbeidsmiljøutvalet Gjennomgang av/info om Kvalitetslosen Medarbeiderkartlegging – gjennomgang Inndeling av verneområder Mål og handlingsplan for IA arbeid Omorganisering i pleie og omsorg Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017 Uttaler vedk. tilsetjing av tenesteleiarar IA-arbeid og sjukefråvær Selje kommune sitt sjukefråvær ligg på gjennomsnitt 8,4% for heile året 2015. Dette er ein nedgang frå 2014 på ca. 2 prosent. Korttidsfråværet er lavt (eigenmelding). Det ser ut til at ein stor del av dei som først blir sjukmeldt av lege blir lenge borte (over 6 månader). Som IA bedrift blir det jobba aktivt for at tilsette skal kome attende i arbeid så raskt som mulig ved tilrettelegging på arbeidsplassen og at det blir søkt om tilretteleggingstilskot. Det er store skilnader innad i organisasjonen og det er framleis pleie og omsorg som har det høgste fråværet. Omorganisering og redusert bemanning innanfor denne sektoren kan vere ein medverkande årsak. Arbeidsbelastning og usikkerhet kring eigen arbeidssituasjon kan spele inn her. 19 Eigedomsavdelinga og kommunalteknikk, som består av reinhaldarar og fagarbeidarar har hatt ein markant nedgang sidan 2014. Dette kan vere eit resultat av tilrettlegging av trening i arbeidstida etter opplegg frå Bedriftshelsetenesta. Forhandlingsresultat 2015 var eit mellomgjer. Alle tilsette i Kap. 4 fekk auke i årslønn fastsett sentralt gjeldande pr. 01.05.15. Auke i årslønn varierte mellom kr. 500,- til kr. 16.200,- etter ansiennitet og faggruppe. For tilsette i kap. 3 og 5 vart ny årslønn fastsett gjennom lokale forhandlingar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane hausten 2015. Andre tema knytt til personal: • Samarbeid/rådgjeving til tenesteleiarar og andre i ulike tema knytt til personalspørsmål/lov og avtaleverk • Pensjonssøknader til KLP/SPK (AFP, Alders- og uførpensjon) • Sakshandsaming knytt til tilsetjing av personale • Skrive saker og vere sekretær i Arbeidsmiljøutvalet og Administrasjonsutvalet Årsmelding 2015 Servicekontoret Wenche Berget 1.Kort presentasjon av eininga: Servicekontoret er kommunens første linje . Servicekontorets oppgaver er både knyttet til de publikumsrettede oppgavene som de interne oppgavene. I tillegg til informasjon, service og publikumsmottak har Servicekontoret ansvar for post og arkiv for hele organisasjonen, innkjøp, lønn, for og etterarbeid ved politiske møter, IKT koordinering, arbeid opp mot skolene og helse sektoren m.m. Stillinger: Type stillinger: Sekretær Arkiv Leder 2015 370 % 80 % 100% Annet: 20 % permisjon 20 % Ikt koordinator I 2015 ble det gjennomført en omorganisering av merkantilt personell i organisasjonen, noe som førte til at Servicekontoret fikk overført personell fra skole samt helse og omsorg. Målet var å styrke Servicekontoret og enkelte merkantile oppgaver, og på lengre sikt yte hjelp ved sykdom eller fravær innad i organisasjonen. 20 De to merkantile fra skolene tok med seg mange av sine oppgaver samtidig som de ble tilført nye felles oppgaver som sentralbord, innkjøp, arkiv. De har god kontakt med skolene og er til dels innom skolene ukentlig. De merkantile fra helse har ennå ikke tatt del av noen felles oppgaver på Servicekontoret, men yter støtt i forhold til økonomiavdelinga. Det er en pågående omorganisering innen helse sektoren, som på lang sikt vil frigi en del arbeidskapasitet som vil skape endringer på sikt. 2. Måloppnåing: Arkiv: Vi hadde en dugnad på flytting av eldre arkiv fra det gamle kommunehuset. Det største arbeidet er å sette det i system i nye lokaler med de begrensningene vi har i forhold til oppbevaring. Det er et stort arbeid med tanke på systematisering, kassaksjon og få laget det praktisk mulig for bruk og innsyn. Vi er ennå ikke i mål, men har håp om å komme i land i løpet av 2016. Vi har også jobbet en del med arkivet på skolene, noe som de tidligere merkantile der har tatt seg av. De har kommet langt, men det er mye som gjenstår og det vil ta tid og ressurser for å komme igjennom. Val 2015: Servicekontoret har vært sentrale i gjennomføringen av kommune og fylkestingsvalget, noe som har krevd mye tid og ressurser. Forhåndsstemmegivning, informasjon, opptelling og valgsystem er en del av de tingene vi har bidratt med. Oppgradering saks-arkivsystem: Prosjekt for saks- og arkivsystemet websak er tatt opp igjen og vi er i full gang med å planlegge implementering i 2016. Nordfjord kommunene skal være pilot for websak 7, noe som vil gi et stort løft innen sak og arkiv i hele organisasjonen. Prosjektet er stort og krever det meste av ressursene vi har. 3. IA-arbeid, sjukefravær: Vi har kun hatt kortere sykefravær, enkeltstående dager. Som ledd i IA arbeidet har vi jobbet forebyggende ved å ta del i trenings aktiviteter sammen med Eiendomsavdelingen. Opplegget har vært frivillig. 21 4. Økonomiske resultater - 120: Har holdt seg innen de budsjettrammene som er satt. Servicekontoret er bærer av de fleste felles utgiftene og det vil derfor ikke gå frem i budsjett hva enheten i seg selv har i forbruk. Fremstillingen på art 120 vil derfor være høy. Enkelte av utgiftene blir fordelt i løpet av året, andre blir stående. Vi jobber mye med å fordele utgiftene der det er mulig. Administrasjonslokaler – 130: Har holdt oss innen de budsjettrammene som er satt. Forbruket omhandler husleie, strøm, oppvarming, og NOMIL. Rammeområde Oppvekst SKULE BARNEHAGE FAMILIE OG VELFERD VAKSENOPPLÆRING KULTURSKULE MOT – UNGDOMSKOORDINATOR – KULTURMEDARBEIDER BIBLIOTEK Bilete frå: fjt.no, selje.kommune.no 22 SKULE Skulane i Selje strekkjer seg etter visjonen: ”I Seljeskulane tileignar eleven seg kunnskap og opplever meistring kvar dag – i eit inkluderande fellesskap der den einskilde kjenner seg sett og respektert.” Utfordringar Diagram frå KOSTRA 2015 viser ei flott gjennomsnittleg gruppestørrelse på klassene i Selje kommune. Diagram frå KOSTRA 2015 viser også ei fin fordeling av elevtal per skule. Eigentleg er dette vår største utfordring: Elevane er ikkje likt fordelt på skulane og klassene. Eit årskull har to elevar på skulen i 2015 og eit anna årskull har 28 elevar. Både barneskuleklasser og klasser i ungdomsskulen har elevtal på grensa til å verte/ ikkje verte fådelt (samanslått). Vi må ha ei grunnbemanning på skulen og i klassene, sjølv om elevtalet varierer: 23 Selje 1.-7. kl 80 Stadlandet 1.-7. kl 75 Flatraket 1.-7. kl 48 Selje 8.-10. kl 71 Stadlandet 8.-10. kl 32 Ungdomsskuleelevar i Selje kommune fordelt på to skular: 2015 9. 10. 23 28 8. 25 2016 9. 10. 20 23 8. 22 2017 9. 10. 25 20 8. 18 2018 9. 10. 22 25 8. 16 2019 9. 10. 18 22 Selje skule 8. 20 Stadlandet skule 8. 13 9. 8 10. 11 8. 15 9. 13 10. 8 8. 11 9. 15 10. 13 8. 8 9. 11 10. 15 8. 14 9. 8 10. 11 Til saman 33 31 39 40 33 31 33 40 33 26 33 40 30 26 33 Utfordringar utover elevtalet og spreiing av ressursane: - Garderobane og gymnastikksalen ved Selje skule er i svært dårleg stand - IKT-materiellet vårt må fornyast, om vi skal kunne drive innanfor lovverket - Rekruttering kvalifiserte pedagogar - Lesedugleik hjå elevane våre i barneskulen - Arbeidsro i klasseromma Målkort Vi starta opp arbeidet med kvalitetsmål og måleindikatorar i 2015. Satsingsområda til skulane har vore lesing, klasseleiing og trivsel. Vi nyttar programmet PULS, eit analyse- og prosessverktøy. De vil sjå at det er fargemarkeringar i data vi har henta ut. PULS viser raudt som lågaste nivå, deretter gult (gul minus/ oransje er nærmare raudt, gul pluss/ lysegul er nærmare grønt), og øvste nivå grønt. Lesing Over fleire år har resultat etter Nasjonale prøver lesing 5. trinnet for Selje kommune vore nedslåande. Oppover klassetrinna mot avslutting av grunnskulen vert elevane vesentleg betre lesarar. Slik er det også i 2015: Nasjonal prøve 5. trinn, Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng 43,5% 43,5% 13,0% 45,7 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng Nasjonal prøve 8. trinn, Lesing 3,2% 22,6% 51,6% 16,1% 6,5% 50,3 Nasjonal prøve 9. trinn, Lesing 0,0% 11,1% 33,3% 40,7% 14,8% 55,6 Selje kommune har resultat under nasjonalt nivå på lesing i 5. klasse, men over nasjonalt nivå både på 8. og 9. trinnet. Vi må jobbe målretta med å heve resultata for lesing i 1.-4. klasse i åra som kjem. Klasseleiing og trivsel 24 Det har vore jobba systematisk med klasseleiing på alle skulane i kommuna – med god hjelp frå staten si «Ungdomstrinnsatsing». Vi ser at elevane i kommuna opplever stor grad av meistring, får støtte frå lærarane og har det trygt og godt. Alt for mange av elevane våre melder om dårleg arbeidsro i timane og manglande fagleg utfordring. Sjølv om mobbetala våre stadig er i positiv utvikling, har vi litt igjen til grønt nivå. Rektorane i Selje kommune må halde fram med gode prosessar knytt til forbetring, og gjerne finne nye innfallsvinklar til kjende utfordringar. Indikatorer Snitt 1.1 Trivsel 4,4 1.2 Trygt miljø 4,32 1.3 Mobbing på skolen 4,75 2.1 Motivasjon 3,81 2.2 Mestring 4,05 2.3 Faglig utfordring 4 3.1 Støtte fra lærerne 4,3 3.2 Arbeidsro 3,33 4.1 Vurdering for læring 3,98 4.2 Egenvurdering 3,4 Tilsette i skulane Det er 78 tilsette i grunnskulane i Selje kommune. 15 av lærarane er over 58 år, og vi har no utfordringar med å rekruttere kvalifiserte pedagogar. Einingane innanfor Oppvekst i Selje kommune har ei målsetting om å halde sjukefråværet på under 5 %. Samla sett viser fråværsrapporten 5, 7 % for skulane. Fem av pedagogane våre tek vidareutdanning gjennom vikarordning/ «Kompetanse for kvalitet», og mange fleire vil måtte søkje om dette i framtida grunna nye kompetansekrav for å undervise i grunnskulen. Nøkkeltal for skulane i Selje kommune Talet på elevar Talet på skular Talet på lærarar Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon Grunnskulepoeng Lærartettleik 1.-7. trinn Lærartettleik 8.-10. trinn Del årstimar til undervisning gitt av undervisningspersonale m godkjend utdanning 25 316 3 49 25 Nasjonalt 40,8 13,3 14 Sogn og Fjordane 41,2 10,7 12,4 Selje 41,7 11,3 11,2 96 96,6 94,6 Økonomi Skulane i Selje kommune hadde eit mindreforbruk i 2015 på 1 483 144 kr. Dette skuldast i hovudsak lågare pensjonsutgifter (STP) enn berekna og dermed lågare arbeidsgjevaravgift også. Vi har hatt høgare refusjon sjukelønn enn budsjettert med. Budsjettdisiplinen, og forståinga for den svært vanskelege økonomiske situasjonen Selje kommune har vore i, er høg i rektorkollegiet. Innsparingar generelt kvar dag på personalressursar og forbruk har bidrege til eit økonomisk mindreforbruk i høve budsjettal, men har kosta mykje for dei menneskelege ressursane! Eining: Flatraket skule Leiar: Ellen Rundereim 1. Kort presentasjon av eininga Flatraket skule hadde hausten 2015 48 elevar. Skulen er ein firedelt skule, og har i 2015 vore inndelt slik: 1.-2. årstrinn 3.-4. årstrinn 5.-6. årstrinn 7. årstrinn Vi driv skulefritidsordning ved skulen, og hadde hausten 2015 totalt 12 born på SFO. Type stilling Haust 2014 Prosentar Personar Haust 2015 Prosentar Personar Adm.ressurs Pedagogstillingar Assistent/fagarbeidarstillingar 60 520 119 skule 55,18 SFO 60 512, 5 158, 6 skule 77, 7 SFO • 1 7 3 Reduksjon 7,5 % Auke i assistent totalt skule/SFO 62 % Ei total auke i assistent frå hausten 2014 til hausten 2015 på 62 % på grunn av elevar med særskilte behov etter Opplæringslova § 5.1. 2. Aktivitet i 2015 - Måloppnåing 26 1 7 3 Merknad 2015 Skulen har teke del i ungdomstrinnsatsinga i kommunen. Temaet for satsinga har i 2015 vore lesing for Selje kommune. Skulen har jobba etter ein felles kommunal plan, der ulike metodar innan leseopplæringa har vore utprøvd. Resultat frå Nasjonale prøver lesing 5. trinn syner positiv utvikling for Flatraket skule. Lesing: Positiv utvikling, men fortsatt på nivå Gult+, målet er grønt nivå. Også kartleggingsprøvene har for stor andel elevar under kritisk grense ifht målet. Vi fortset arbeidet med fokus på lesing. Rekning: Positiv utvikling. Grønt nivå. Engelsk: Positiv utvikling. Grønt nivå. Indikatorane støtte frå lærarane, felles reglar, trivsel og trygt miljø har alle grønt nivå. Arbeidsro har verdi gul. Det vil seie at “Noen elever i ditt utvalg sier at det er god arbeidsro i timene, men det finnes en gruppe elever som ikke synes det er arbeidsro. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå.” Mobbing har verdi gul +. Det vil seie at “I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå.” Ved ei nærmare analyse av data ser ein at det er delar av ei klasse som melder om dårleg arbeidsro. Lærarane i gruppa jobbar målretta for å betre dette, og rektor har god analysereiskap for å sikre rett målgruppe for arbeidet. 3. IA-arbeid, sjukefråvære Samla sjukefråvær for Flatraket skule er på 4, 2 %, fint innanfor målsettinga om under 5 % sjukefråvær i Oppvekst. 4. Teneste i tal ( 2014 og 2015) Brukarar Tal elevar SFO Leksehjelp 27 Haust 2014 46 11 13 Haust 2015 Endring +2 48 +1 12 Leksehjelp for elevar i Flatraket og Selje skulekrins ligg til ungdomstrinnet. 5. Økonomisk resultat Det totale rekneskap for Flatraket skule syner eit forbruk på 92 %. Det vil seie eit underforbruk på ca 420 000,- Dette skuldast blant anna: o Innmeldt assistentbehov kravde lågare ressursar en berekna. Ca 100 000,o Sjukelønsrefusjon ca 100 000,- kombinert med låge vikarutgifter. o Refusjon vidareutdanning ca 100 000,o Generelt låge driftsutgifter. Eining: Selje skule Leiar: Kristin Otneim Aarsnes 1. Kort presentasjon av eininga Selje skule er ein kombinert barne- og ungdomsskule i Selje sentrum. Hausten 2015 har Selje skule 161 elevar. Vi har skulefritidsordning, og eit tilbod om vidaregåande skule betalt av fylkeskommuna. Vi tilbyr leksehjelp til ungdomsskuleelevane. Selje skule fekk nye oppdrag i august 2015 med oppretting av innføringstilbod for flyktningar, utan ekstra overføringar til det. Skulen har 13 elevar på innføringstilbod/ særskilt norskundervisning. Type stilling Adm.ressurs Merkantil Pedagogstillingar Haust 2014 Prosentar Personar 125 2 50 1 1767 20 1972 22 Assistent/fagarbeidarstillingar 505 472 8 • 9 Haust 2015 Prosentar Personar 145 2 Merknad 2015 50% flytta til kommunehuset 151 % perm/ sjukmeld 74 % innføringstilbod inkl. vidaregåandetilbodet 2. Aktivitet 2015/ Måloppnåing Vi jobbar systematisk med skulemiljøet vårt, og har lesing og klasseleiing som fokusområde. Resultat frå elevundersøkinga viser også i år framgang i høve trivsel. Indikatorer Snitt 1.1 Trivsel 4,44 1.2 Trygt miljø 1.3 Mobbing på skolen 4,3 4,78 Ved nærmare analyse av data finn vi utfordringane på klassenivå, fordelt på gutar og jenter. Lærarane er kjende med resultata og kjenner att situasjonen. Enkelte av gruppene som hadde store utfordringar tidlegare, kan vi no glede oss over har vorte grøne. Det er ei jentegruppe i ungdomsskulen som framleis er raud, og tiltak inn i denne gruppa må halde fram/ styrkast. Alt i alt om Selje skule: «I følge elevene i ditt utvalg forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå.» 28 Under temaet «Klasseleiing» er det verdt å merke seg at Selje skule positivt påverkar resultatet til kommuna i høve «Arbeidsro», men vi vil likevel måtte jobbe systematisk med dette, då vi langt frå er nøgde. Resultat i høve lesing i barneskulen er ikkje gode nok, og vi ser fram i mot eit fornya fokus på lesing i tida framover. Selje skule har ein aktivitetskallender som viser mangfaldet i skulekvardagen – faglege og sosiale aktivitetar. Enkelthendingar skal ikkje prioriterast her, berre fastslår at skulekvardagen er prega av både tradisjonar og nye innspel. To lærarar har delteke i «Kompetanse for kvalitet», vikarordning med frikjøp 37, 5 %. 3. IA-arbeid, sjukefråvær Sjukefråveret ved Selje skule er lavt: 3, 6 %. Dette er godt under målsetinga på 5 % i Oppvekst, og vi ser eit personale som strekkjer seg langt for elevane sine. 4. Teneste i tal (2014 og 2015) Brukarar Elevar 1.-7. klasse Elevar 8.-10. klasse Spesialundervisning Elevar i SFO Leksehjelp 2014 89 76 18 23 17 2015 90 71 15 22 9 Endring +1 -5 -3 -1 -8 5. Økonomisk resultat Selje skule brukte 99 % av budsjett 2015 – eit mindreforbruk på 169 000 kr. Dette til tross for auka utgifter på opp i mot 200 000 kr knytt til særskilt norskundervisning utan ekstra overføringar. - Lågare utgifter STP - Høgare sjukelønsrefusjon Eining: Stadlandet skule Leiar: Anita Otneim Hoddevik 1. Kort presentasjon av eininga: Stadlandet skule yter desse tenestene: • Skule 1.-10. klasse med god tilrettelegging for elevar med ulike funksjonshemmingar. Både barnetrinn og ungdomstrinn er fådelt. • SFO – skulefritidsordning med 18 born hausten 2015. • Gratis leksehjelp – 40 minutt 3 dagar for veka med 12 born hausten 15. • Vidaregåande tilbod til funksjonshemma elevar, teneste betalt av fylkeskommunen. • Ny rektor tilsett frå 01.08.15. Type stilling Adm.ressurs Merkantil Pedagogstillingar 29 Haust 2014 Prosentar Personar 110 2 50 1 1642 20 Haust 2015 Prosentar Personar 130 2 Merknad 2015 50% flytta til kommunehuset 1509 20 Assistent/fagarbeidarstillingar 345 6 412 6 • inkl. vidaregåandetilbodet Anita Otneim Hoddevik byrja som ny rektor ved skulen hausten 2015 i 100% stilling. Heidi Årsheim har vore inspektør ved skulen i 30% stilling frå nytt skuleår. 2. Aktivitet i 2015/ Måloppnåing • I 2015 har hovudfokus vore «lesing i alle fag». Skulen har delteke i ungdomstrinnsatsinga der vi har hatt tett samarbeid med dei andre skulane i kommunen, utviklingsrettleiaren i Nordfjord og høgskulen i Sogndal. Arbeidet i kommunen har vore leia av kommunalsjefen, rektorane og dei to ressurslærarane på ungdomsskulane. Kollegiet er utviklingsretta og har delteke i utviklingsarbeidet gjennom bruk av samarbeidstid, kursdag og kommunale samlingar. • To lærar ved skulen har tatt vidareutdanning finansiert innanfor den statlege ordninga (naturfag og rådgjevarutdanning). • Stadlandet skule har i 2015 også hatt «omvendt julekalendar» og samla inn kroner 10 685 til barneheimen i Ukmerge i Litauen. I «omvendt julekalendar» samla elevar og lærarar inn pengar i løpet av desember i staden for tradisjonell julekalendar i klassane/pauserom. Pengegåva frå skulen vart overlevert til barneheimen via Skjortefabrikken Selje. Barneheimen nyttar pengegåva til utstyr, kle, og gåver som borna på barneheimen elles ikkje har høve til å få eller vere med på. Siste skuledagen før jul hadde skulen (5. og 6. klasse med lærar og rektor) skype-samtale med barneheimen, som er veldig glad for pengegåva. Flott tiltak av elevar og lærarar ved skulen vår! • Av aktivitetar for å styrke sosialt fellesskap på skulen kan ein nemne følgjande aktivitetar: Felles fjelldag for heile skulen i august, tur på skøyteisen på Dalskaret for 3-6 klasse, felles nissefest og juleavslutning med program 1-4 klasse, midttimeordninga som fast aktivitet i vinterhalvåret, Tine-stafett i mai. Elevkveldar for klassane i ungdomskulen, og årleg tradisjon med felles sommarfest for heile skulen siste skuleveka. I tillegg kjem lokal kulturell skulesekk (Selje kloster, Kvernhuset i Nordpollen, musikal ved Opera Nordfjord). • 3. og 4. klasse har vore 9 gongar til Åheim skule for symjeopplæring. Elevundersøkinga viser gode resultat innanfor vurdering for læring. Når det gjeld klasseleiing og arbeidsro viser elevundersøkinga at vi kan forbetre oss. Arbeidet med det psykososiale miljøet til elevane (trivsel) må alltid vere høgt prioritert. Elevundersøkinga hausten 2015 viser at vi gjer mykje bra. Likevel er vi ikkje nøgde før alle elevar trivst. For lesing viser resultata for 5. og 8. trinn at samanlikna med fylket og landet har skulen ein mindre %-del på dei to høgste meistringsnivåa. For 9. trinn har skulen ein større %-del enn fylket og landet på nest høgaste meistringsnivå (57% mot 27%), på det høgaste nivået ligg skulen under fylket/landet (14% mot 20%). 3. IA-arbeid, sjukefråvære Stadlandet skule har eit samla sjukefråvær på 8,9 % mot ei målsetting på under 5%. Rektor har ansvaret for oppfølging av sjukemeldte, kallar inn til pålagde møte/samtalar, skriv individuelle oppfølgingsplanar, er med på dialogmøte, sender inn rapporteringsskjema og har kontakt med NAV og IA-kontakt der dette er nødvendig. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivssenteret er godt og verdifullt for oss. 30 I høve trivsel til medarbeidarane ligg skulen på same nivå som landsgjennomsnittet. Når det gjeld i kva grad medarbeidarane er nøgd med næraste overordna ligg skulen også her på nivå med landsgjennomsnittet. 4. Teneste i tal (2014 og 2015) Brukarar Elevar 1.-7. klasse 2014 2015 Endring +2 Ytre Stad skule og barnehage vart lagt ned i 2014 og elevane der flytta over til 73 75 Elevar 8.-10. klasse Spesialundervisning Elevar i SFO Leksehjelp 34 11 16 10 Stadlandet skule hausten 2014 32 10 18 12 -2 -1 +2 +2 Heildagstilbodet på onsdagar vart lagt ned ved årsskiftet 2014-15 5. Økonomisk resultat Skulen hadde i 2015 eit mindreforbruk på kr 890 770. Av dette utgjorde sjukelønsrefusjon kr.700 000 (jf. legemeldt sjukefråvær på 8,9%), rimeligare SFO grunna kortare opningstid enn budsjettert kr. 150 000, og lågare utgifter til STP enn budsjettert kr. 300 000. Skulen hadde høgare utgifter enn budsjettert for skuleskyss, KLP og inventar og utstyr. Innsparing generelt på driftsbudsjettet for skulen utanom løn er også ein medverkande årsak til mindreforbruket. BARNEHAGE Barnehagemål: «Målet vårt er å saman med foreldra gi borna ein trygg og god barndom, der dei får utvikle seg til å bli den beste utgåva av seg sjølv» Leikvang barnehage - årsmelding 2015 Utfordringar - Tidleg innsats og spesialpedagogisk hjelp Språkutviklinga til alle barna generelt, og spesielt for dei fleirspråklege Rekruttering av kvalifisert personale: Del tilsett med pedagogisk utdanning i 31 barnehagane i Selje kommune (Kjelde: Barnehagefakta udir) Målkort Vi starta opp arbeidet med kvalitetsmål og måleindikatorar i 2015. Fokusområda til barnehagane har vore språkmiljø og vurderingsarbeid av metoda resultatleiing i barnehagane. Vi har ikkje gode nok datakilder til å vurdere måloppnåing enda, og arbeidet med målekort held fram i 2016. Resultatleiing Dette er eit program for leiing, kvalitetsutvikling og kompetanseheving i barnehagane. Gjennom systematisk arbeid får barnehagane høve til å utvikle «beste praksis» på nye område. Alle pedagogane i barnehagane i Selje kommune har utarbeidd felles standardar på fokusområda i lag. Etterpå har avdelingane jobba grundig og kome fram til beste praksis på fokusområda, som dei no jobbar etter. Det er mykje forsking rundt barnehage no, og det viktig at vi vi grip tak i dei områda vi treng forbetring på. Seljebarnehagane var dei første barnehagane som jobba ut frå denne modellen (Resultatleiing) i Sogn og Fjordane (sidan 2009). I 2015 vart dette ei felles satsing i heile Nordfjord. Tilsette ved Flatraket barnehage har vore rundt i alle kommunar og delt erfaringane sine. Resultatleiing er med på å styrke kvaliteten og gje mest mulig lik kvalitet i alle barnehagane i Selje - samstundes som leiarane vert gode prosess- og utviklingsleiarar. Rammeplanen Måla for arbeidet i barnehagane finn vi i Lov om barnehage og «Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver». Styrar, pedagogisk leiar og resten av personalet får her ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. Personalet i barnehagen har som mål å gi borna grunnleggjande kunnskap på sentrale og aktuelle område. Dette vil vi oppnå ved at alle fagområda i rammeplanen vert nytta ved planlegging og gjennomføring av innhald, tema og aktivitetar i barnehagen. Kvart enkelt barns individuelle behov, trivsel og utvikling, er utgangspunktet for alle val, avgjersle og aktivitetar i samarbeid mellom personalet og mellom personalet og foreldra. Det er viktig å ha vaksne som bryr seg om borna, som ønskjer å få fram det beste i dei, og tek dei på alvor. Vaksne som har omsorg og tålmod, men som også har evna til å være tydelige slik at borna lærer seg kva som er rett og gale. Barnehagen sitt personale jobbar kontinuerlig for at barnehagen skal vere ein god og trygg stad å vere for borna, og for at foreldra skal føle seg trygge på at barna har det bra i barnehagen. Tilsette i barnehagane Det er 35 tilsette i barnehagane i Selje kommune. Alle barnehagane har pedagogiske leiarar med dispensasjon frå utdanningskravet. Vi har utfordringar med å rekruttere kvalifiserte pedagogar. Einingane innanfor Oppvekst i Selje kommune har ei målsetting om å halde sjukefråværet på under 5 %. Samla sett viser fråværsrapporten 11,3 % for barnehagane. Nøkkeltal for barnehagane i Selje kommune Talet på barnehageborn 95 Talet på barnehagar 3 Årsverk pedagogiske leiarar 7,2 32 Økonomi Barnehagane i Selje kommune hadde samla sett eit meirforbruk i 2015 på 79 330 kr. Dette skuldast for lavt budsjett KLP og arbeidsgjevaravgift i Leikvang barnehage. Det er verdt å merke seg at barnehagane i Selje driv med liten kostnad per barn – kjelde: SSB. Netto driftsutgift per innbyggjar 1-5 år i kr, barnehagar 2014 2015 107 211 99 627 131 312 130 226 128 583 130 734 Selje Sogn og Fjordane Landet utan Oslo Eining: Flatraket barnehage Leiar: Berit Olin Wåge 1. Kort presentasjon av eininga: Flatraket barnehage er ein barnehage med to avdelingar. Vi har om lag 33 plassar, litt avhengig av alderssamansetning i barnegruppene. Avdeling 1 er for småbarn 0-3 år. Avdeling 2 er for barn mellom 3 og 6 år. Barnehagen er open kl. 07.30-16.30 fem dagar i veka. Stillingar: Type stilling Våren 2015 Haust 2015 Merknad Adm.ressurs 100% 100% Litt av stillinga knytt opp mot arbeid i Nordfjordregionen Pedagogstillingar 200%* (*2 på dispensasjon) 200% 226 % 200 % (*1 på dispensasjon) 380% 136% Fagarbeidarstillingar Assistent • Når det gjeld bemanning har vi inne ekstra i forhold til spesialpedagogisk hjelp. 2. IA-arbeid, sjukefråvære Flatraket barnehage har eit samla sjukefråvær på 9, 8 % mot ei målsetting på under 5%. Flatraket barnehage hadde hausten 2015 nærmast ein influensaepidemi. Nesten heile personalet vart slått ut. Det var på nippet til at vi måtte stenge p.g.a. at vi ikkje hadde personale. Elles har vi hatt fråvær og permisjonar av ulike grunnar. Lite kortids sjukefråvær. 3. Teneste i tal ( 2014 og 2015) Brukarar Tal barnehageborn/tal plassar Vår 2015 26 born/31 plassar Haust 2015 24 born/33 plassar Endring - 2born + 2 plassar +2 Barn med spesialpedagogisk hjelp 1 3 I 2014 hadde vi fleire born over 3 år enn i 2015. Barn under 3 år tel for 2 plassar. Flatraket barnehage har hatt berre 2/3 born som har hatt delt plass – resten har heiltidsplass. Hjelpetiltaka auka i 2015. 33 4. Økonomisk resultat Flatraket barnehage klarte å halde seg innanfor budsjettramma trass i at vi gjennom året måtte sette inn ekstra ressursar. For å klare dette har vi brukt av dei få midlane vi hadde på driftsbudsjettet til bemanning – dette har vi gjort no over lengre tid og det merkar vi. I tillegg har personalet gjort ein stor innsats både i forhold til positivitet og fleksibilitet – viss ikkje hadde vi aldri klart å halde budsjettet. Eining: Selje barnehage Leiar: Heidi Marie Løvold 1. Presentasjon av eininga: Selje barnehage er ein 3 avdelings barnehage som ligg i Selje sentrum. Tyttebærtua avdeling for 1-2 -åringar. Blåklokka avdeling for 3-åringar. Solsikka avdeling for 4-6 -åringar. Organisering Opningstider til barnehagen er frå klokka 07.30-16.30, fem dagar i veka. Bemanninga føl bemanningsnorma i kommuna, tilnærma 3 vaksne på 18 barn/plassar. Alle 3 avdelingane har pedagogisk leiar med godkjent barnehagelærer utdanning. På alle avdelingar har vi fagarbeidar med barne- og ungdomsarbeidarfaget. Ved nytt hovudopptak og nytt barnehageår i august kvart år blir barnegruppa og personalgruppa litt endra - barn som begynner på skulen og barnehagen får inn nye barn. Type stilling Adm.ressurs Pedagogstillingar Assistent/fagarbeidar Vår 2015 100 % 280% 540% Haust 2015 100% 280% 520% 2. IA-arbeid, sjukefråvær Selje barnehage har eit samla sjukefråvær på 15, 6 % mot ei målsetting på under 5%. Dialog mellom styrar og sjukemeld er kuren for å få ned sjukefråværet. Styrar har ansvar for gode rutinar for oppfølging av sjukefråvær for å reduserer problemet. Styrar har ansvar for å kalle inn til møter/samtalar, skrive individuelle oppfyllingsplanar, møte på dialogmøter, sende inn rapportskjema og ha kontakt med NAV og IA-kontakt der det er nødvendig. Første halvdel av 2015 var det ein god del sjukefråvær, siste halvdel vart sjukefråværet ein del redusert. 3. Teneste i tal 2015 Brukarar Tal plassar Tal barnehageborn 34 Vår 2015 42 38 Haust 2015 43 34 Endring Fordelt på ulike dagar Fordelt på ulike dagar Antal plassar er når vi reknar med at dei under 3 år skal telle for 2 plassar. Frå nytt år vil dei borna som fylgjer tre år i løpet av våren, gå frå å telje 2 plassar til å telje ein plass. Plassane er fordelte på 3,4 og 5 dagers plassar. 4. Økonomisk resultat Det totale budsjettet for Selje barnehage syner eit forbruk på 99,3%. Grunnen til at barnehagen klarte å holde seg innanfor budsjettet er at det har blitt spart på vikar, personalet har blitt flytta på, det har blitt slått saman avdelinga når det har vert mindre barn. Når vi går inn i eit nytt år veit vi frå erfaringar at det kan komme litt meir eigenmeldingar/sjukmeldingar om hausten. Den store budsjettposten er bemanning/vikarbruk. Vi har svært lite driftsmidlar, kun det mest nødvendige blir kjøpt inn. I 2015 er pensjonsutgiftene til KLP 162799 kr meir enn budsjettert, og Arbeidsgjevaravgifta 28679 kr meir ein budsjettert, men pga sparing på vikarbruk vart forbruket på 99,3% likevel. 5. Utfordringar Vi har barn i barnehagen som har eit anna språk ein norsk som 1.språk. Det blir nok meir og meir vanleg at barn har anna 1.språk enn norsk, men vi er ikkje rusta til å møte desse utfordringane – ikkje på utstyrssida og ikkje bemanningsmessig. I tillegg har vi tospråklege barn (der mor eller far er norsk), som krev at vi er ekstra på vakt ift. språkutfordringar. Eining: Leikvang barnehage Leiar: Evy Henriette Hagen 1.Presentasjon av eininga: Leikvang barnehage har to avdelingar: Storm; storbarnsavdeling 3-5 år. Utegruppa – er ei gruppe under storbarnsavdelinga. Grunna mange barn/plassar på denne avdelinga valde ein å opprette ei gruppe som skulle ha base i barnehagen, men være ute mesteparten av dagen. På den måten kunne ein frigjere meir plass på avdeling. Kuling; småbarnsavdeling 1-3 år. Organisering Opningstider til barnehagen er frå klokka 07.30-16.30, fem dagar i veka. Barnehagen føl bemanningsnorma i Selje kommune, tilnærma 3 vaksne på 18 barn/plassar. Ein pedagogisk leiar sa opp ved nyttår og tenesteleiar gjekk ut i svangerskapspermisjon i slutten av mars. Då gjekk ein av pedagogane inn i rolla som tenesteleiar. Då det ikkje har vore nokon søkjerar til dei pedagogiske stillingane som har vore utlyst har bemanningsnorma når det gjeld pedagogar, vore langt mindre enn det lova tilseier. I tillegg har dei fagarbeidarane som tok på seg ansvar som pedagogisk leiarar fram til sommaren ikkje jobba fulle stillingar. Det har vore langt færre pedagogiske leiarar i Leikvang barnehage våren 2015. Hausten 2015 var det lite utdanna barnehagelærarar, men barnehagen har hatt dispensasjon for fagarbeidar som har hatt pedagogisk ansvar på avdelingane. Dei pedagogane som har fast jobb som pedagogar i barnehagen, er utdanna barnehagelærarar. På avdelingane har vi fagarbeidar med barne-og ungdomsarbeidarfaget, og assistentar som ikkje har utdanning i forhold til yrket. 35 Type stilling Adm.ressurs Pedagogstillingar Vår 2015 Haust 2015 80 % 180% fram til 20.3 120% frå 20.3 - 31.12 478,85% 100% 240% 506.5% Assistent/fagarbeidar Hadde vanskar med å finne eksakt stillingsprosent for våren 2015 då det har vore ein del forandringar. Er det spørsmål rundt dette ta kontakt. 2.IA-arbeid, sjukefråvær Leikvang barnehage har eit samla sjukefråvær på 8, 4 % mot ei målsetting på under 5%. God kommunikasjon og dialog mellom den sjukmeldte og leiar er viktig for å få ned sjukefråværet. Styrar har ansvar for god rutine ved oppfølging av sjuke fråvær for at arbeidstakar skal kunne kome tilbake på jobb. Styrar kallar inn til møter/samtalar, skrive individuelle oppfyllingsplanar, møter på dialogmøter, sender inn rapportskjema og har kontakt med NAV, og IA-kontakt der det er nødvendig. Frå februar til september var det ein arbeidstakar som var langtidssjukmeldt. I tillegg var den ein arbeidstakar som var gradert sjukmeldt. Barnehagen har tilrettelagt slik at arbeidstakarane gradvis har kome tilbake i sin stillingsprosent. 3.Teneste i tal 2015 Brukarar Tal plassar Tal barnehageborn Vår 2015 49 41 Haust 2015 49 37 Endring Fordelt på ulike dagar Fordelt på ulike dagar Tal plassar er når vi reknar med at dei under 3 år skal telle for 2 plassar. Frå nytt år vil dei borna som fylgjer tre år i løpet av våren, gå frå å telje 2 plassar til å telje ein plass. Plassane er fordelte på 3,4 og 5 dagers plassar. 4.Økonomisk resultat Det totale budsjettet for Leikvang barnehage syner eit forbruk på 104.3%. Ved å flytte om på personalet og samarbeid mellom avdelingane når det har vore mindre barn, har ein unngått å sette inn vikar slik at ein kunne spare pengar. Dette er ingen god løysing over lengre tid då det går utover kvaliteten på arbeidet ein er pålagt å gjere i barnehagane. Men ein gjort slike grep når ein har sett at det har vore forsvarleg utifrå antal barn og plassar. Den store budsjettposten er bemanning/vikarbruk. Vi har svært lite driftsmidlar, kun det mest nødvendige blir kjøpt inn. I 2015 er pensjonsutgiftene til KLP 169030,66 kr meir enn budsjettert, og Arbeidsgjevaravgifta 68634,3 kr meir ein budsjettert. Kan sjå i budsjett at det er overforbruk på art 12000 (innventar og utstyr) og 11303 (datalinjer og kommunikasjon). Det kan være at noko av utgiftene er ført på barnehagen sitt budsjett, men eigentleg skulle vært ført på budsjett for nybygget ved Leikvang barnehage. 36 5.Utfordringar Barn som treng meir tilrettelegging er ei utfordring i ein barnehagekvardag. Tospråklege barn (der mor eller far er norsk, eller begge foreldra frå eit anna land), er ei utfordring då personalet må være ekstra på vakt i forhold til språkutfordringar. Dette har vore utfordringar då det ikkje har vore sett inn ekstraressurs og det krev ekstra av personalet som frå før er akkurat utrekna i forhold til bemanningslova. Det har vore noko utfordrande å skrive årsmelding då styrar har vore i permisjon frå slutten av mars og ut 2015. Er det spørsmål om noko i årsmeldinga, så ta kontakt så får eg prøve å finne ut av det eller høyre med Signy Muller, som var tenesteleiar den perioda eg var i permisjon. Eining: Familie og Velferd 1. Leiar: Ingrid Marie B. Stave Kort presentasjon av eininga: Organisering: Barnevernstenesta, helsestasjonen med jordmortenesta og pedagogisk psykologisk teneste (PPT) vart organisert saman i ”Familie og Velferd” (FV) frå 1. juli 2010. Folkehelsekoordinator (50 %)kom til våren 2012, under helsestasjonen. Folkehelsekoordinator slutta i stillinga 1.mars 2015, og stillinga vart ikkje lyst ut igjen. FV låg under Helse og Omsorg i Selje kommune, men vart i 2015 flytta i organisasjonen inn under Oppvekst. Tenesteleiar for FV har personal- og økonomiansvar, med ein stillingsstorleik på 30 %. Kvar teneste har faglege leiarar. 2. Aktivitet i 2015/Måloppnåing Familie og Velferd er samansett av tre ulike fagfelt, som har eit systematisk tverrfagleg samarbeid. Vi har fast møtefrekvens, felles rettleiingsøkter med psykisk helsehjelp for barn og unge (BUP) og organiserer Samordningsgruppa i Selje kommune. Kvart fagfelt deltek i tillegg på kurs i regionen, nettverk, prosjekt og fagsamlingar. Saman med alle tenestene som arbeider med barn og unge i Selje kommune, er FV framleis med i Sjumilsstegssatsinga, som arbeider ut frå FN sin barnekonvensjon, med mål om gode oppvekstvilkår for barn og unge i Selje kommune. Sjumilssteggruppa har utarbeidd Handlingsplan 37 mot vald i nære relasjonar i 2014 (planen er enno ikkje handsama politisk). Vi er framleis med i prosjektet “Ein god barndom varer heile livet”, som skal resultere i eit rettleiingsprogram for foreldre i Selje kommune. Prosjektet, som er eit samarbeidsprosjekt med Eid og Vågsøy, skal sluttførast til sommaren 2016. Eit mål for tenestene samla er å arbeide etter prinsippet om “Tidleg inn”. Dette har gjort at vi har hatt dette oppe som tema på møta våre, der vi søkjer arbeids- og samarbeidsformer som fremjar at dei borna som treng særskilt oppfølging og hjelp, får kontakt med tenestene så raskt som råd. “Tidleg inn” handlar i størst grad om førebygging, men også avdekking, oppfølging og tiltak. Barnevernet ansvar 415 Barnevernstenesta har 3 tilsette; fagleiar barnevern, barnevernskonsulent og miljøterapeut. Alle stillingane i er 100 %. Kommunen har fått tilskot frå Fylkesmannen til 50 % av stillinga som miljøterapeut. Det er har vore ein nedgang i talet på bekymringsmeldingar til barnevernstenesta i 2015. Talet varierer år for år. Hittil i år (2016) har vi hatt fleire meldingar enn for heile fjoråret. Undersøkingsarbeidet er omfattande både i omfang, tid og til tider med eit høgt konfliktnivå. Barnevernstenesta har fristar i høve gjennomgang av melding, undersøkingssak og evaluering av tiltak. Kvartalsvis vert det sendt inn skjema for avslutta melding og undersøkingssaker, og halvårsvis blir det sendt inn statistikk på øvrige registreringar som fagprogrammet Familia viser, td. om tiltak vert evaluert innan 3 mnd, oppfølging og tilsynsbesøk i fosterheimar 4 gonger i året. For kvart barn vert det sendt inn årlege statistikk til SSB. Dette gir oversikt og kontroll, samtidig vert det synleg om ein ikkje oppfyller krava. I 2015 har vi halde fristane i sakene. Fleire saker er svært krevjande og utfordrande å arbeide med. Mange hjelpetiltaks-saker er blitt avslutta i 2015 av ulike årsaker. Hovudårsak er at det ikkje er behov for tiltak lenger. Utfordringa er å ha gode interne rutinar. Gjennom Kvalitetslosen kan ein få dette i system med prosedyrar. I fagprogrammet ligg det inne malar. Dette er arbeidssparande. I 2014 og 2015 fekk dei tilsette kurs i sakshandsaming og utarbeiding av malar i Familia. Dette var nyttig for alle og opplæring i fagsystemet er viktig for å gjere eit godt arbeid. Barnevernstenesta har ingen venteliste på tiltak. Den tilsette miljøterapeuten kan starte opp tiltak på dagen om nødvendig. Sidan denne tenesta er lett tilgjengeleg, kan vi lett auke opp hjelpa i heimen ved auka behov. Barnevernstenesta må nokre gonger “handsy” tiltak for det enkelte barn. Det har i 2015 ikkje vore kjøpt tenester frå staten til barn som bur heime. Mange tiltak kan ein få til i lag med andre tenester. Det har vore leigd inn sakkyndig i ei sak. I fleire saker har det vore nødvendig å bruke tolk. Vi har ikkje hatt nye saker i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker dette året, heller ikkje nokon saker som har vore påklaga til Tingretten. Brukarar Barneverntenesta Barnevernmeldingar Undersøkingssaker Barn i hjelpetiltak Fosterheim, ungdomsfam, barnevernsinst 2011 28 28 43 3 2012 21 23 47 2 2013 22 18 35 4 2014 27 26 38 5 2015 16 19 30 5 Vi har dette året fått muligheit til å rydde i arkiv, noko som vi har vore på etterskot med. Det har også vore muligheiter for å tenke og drøfte korleis vi kan jobbe meir førebyggande. Økonomisk gjekk vi med overskot. Dette har årsak i at vi ikkje har hatt behov for å setje i verk omfattande og 38 kostbare enkelttiltak for barn som først var planlagt. Vi har ikkje hatt advokatutgifter, og kostnader til sakkyndig har vore lågare enn budsjettert. Barnevernstenesta kom i haust i gong med ekstern vegleiing, med psykolog frå ein annan kommune. Dette er noko vi har etterspurt i mange år. Vi har også fått nye mobiltelefoner, dataskjermar m.m. Arbeidstilsynet har avdekka avvik i barnevernstenesta knytt til sikkerhet på arbeidsplassen. Det er sett i verk tiltak for å rette desse opp. For barnevernstenesta i Selje Jorunn Breiteig Helsestasjonen ansvar 416 Helsestasjonen hadde i 2015 leiande helsesøster i 100 % stilling. 10 % av stillinga har vore sett av til å ta del i prosjektet «Ein god barndom varer heile livet» dei siste to åra; eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane Eid, Vågsøy og Selje, som er ferdig i juni 2016. I tillegg har helsestasjonen hatt helsesøster i 40 %. Jordmor vert framleis kjøpt av Helse Førde, 30 % stilling. Ved ferier, sjukdom og anna fråvær, vert det ikkje sett inn vikar for henne, ikkje på helsestasjonen og ikkje i følgjetenesta i ytre distrikt. Dette gjeld alle stillingane på helsestasjonen. Dette er svært uheldig, då tenesta skal ta i vare laupande behov med tilhøyrande fristar, men òg behov som oppstår på kort varsel. Følgjeteneste til gravide, ammevegleiing og andre spontane hendingar. Vi har hatt eit ganske stabilt fødselstal i mange år: 2005 2006 2007 2008 2009 2010 24 29 27 28 34 19 2011 42 2012 16 2013 29 2014 28 2015 23 Vi har stort sett følgt opp krav til tenesta (Veil.IS-2700 nr. 450), med nokre unntak. Vi har valt vekk kurs og fagdagar. Vi har prioritert oppgåver som går på direkte oppfølging til målgruppa vår, som er lovbestemte. Av aktivitet i 2015 kan eg nemne: Alle gravide har fått tilbod om fødselsførebuande kurs. Jordmor har kalla inn og delteke i barselgrupper. Vi har arrangert tre x2 gruppesamlingar for foreldre med nyfødde barn. Tannlege og barnevern har vore invitert til å snakke om tannstell og tilknyting. Vi var på fagdag på Skei, arr. av Helsesøstergruppa i sept. 2015. Vi var på kurs /oppdatering i Førde okt. 2015, «Småbarnsdagane». Vi kjøpte litt utstyr i 2015, 20 år gamle brystpumper vart erstatta med nye og funksjonelle. Vi har hatt fokus på Kvalitetslosen, der vi laga nye prosedyrar, revidert andre og melde nokre avvik. Vi hadde besøk av SMISO og deltok i deira undervisning på to skular. Vi har vaksinert alle skulebarn etter gjeldande regime. Vi har ikkje følgt opp eigne prosedyrar som seier at vi alltid skal vere to ved vaksinering. Vi deltok i kommunen sitt tverrfaglege samarbeid mellom E-V-S kommunar i arbeid med ROS analyser, som representant frå Helse. Nytt i 2015: Flyktningar. Her var det mykje å sette seg inn i og følgje opp, og vi ser at vi treng planar og prosedyrar for å sikre ei trygg og heilskapleg oppfølging og integrering. Toril Sande Leiande helsesøster Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) ansvar 417 PPT i Selje har tre stillingsheimlar, med fagleg leiar i 70 %, rådgjevar i 60 % og logoped i 40 %. I juli gjekk rådgjevar av med førtidspensjon. Det er tilsett ny rådgjevar, som har morspermisjon og 39 skal ta til i stillinga 18.mai 2016. PPT har difor vore underbemanna det siste halve året av 2015. Ein konsekvens er at vi har i periodar har hatt venteliste. PPT i Selje skal vere ei rådgjevande og sakkunnig teneste for barnehage, heim og skule når det gjeld utvikling, læring og trivsel. PPT hjelper også vaksne med behov for grunnskuleopplæring. Vi skal vere ein fagleg ressurs for barnehagar og skular i tilrettelegginga av opplæringa for barn og elevar med særskilde behov. Arbeidet til PPT er heimla i Opplæringslova. «(…)Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det (…)» (Opplæringslova § 5-6) Individsaker totalt 2012 88 2013 108 2014 95 2015 113 Vi har flest individsaker som omhandlar konsentrasjon/ merksemd/ hyperaktivitet, språk/ tale og sosiale-emosjonelle vanskar. I tillegg arbeider vi saker som omhandlar generelle og spesifikke lærevanskar, afasipasientar, ulike syndrom, funksjons- og utviklingshemmingar. Vi arbeider også med systemsaker, men dette er ikkje talfesta i 2015. Dette er kompetanse- og organisasjonsutviklande tiltak på organisasjonsnivå, men vi har i tillegg eit større fokus på systemisk tenking og arbeid i individsaker. Utdanningsdirektoratet starta i 2014 satsing på etterog vidareutdanning for PPT under tittelen “Et løft for en enda bedre PP-tjeneste”, der eit av fokusområda er meir og betre systemretta arbeid. PPT i Selje vil samarbeide med skule og barnehage for ei slik utvikling. Leiar for PPT Selje starta hausten 2014 på ei vidareutdanning for leiarar i PPT ved NTNU i Trondheim, som gjekk over tre semester, og hadde avsluttande eksamen i november 2015. Dette var ein del av den nasjonale satsinga, som har namnet SEVU-PPT. Satsinga skal ha tilbod om vidare- og etterutdanning ut 2018. PPT Selje deltek i fleire tverrfaglege prosjekt, hørselsnettverk og har, saman med Nordfjordkommunane, ein samarbeidsavtale med Statped, som er andre-linjeteneste for PPT. Målet er kompetanseheving og erfaringsutveksling. Vi deltek i administrasjons-, samarbeids- og ansvarsgruppemøter for oppfølging og organisasjonsutvikling. Vi opplever at våre samarbeidspartar har tillit til oss, og gjerne ser at vi tek del i meir enn vi har kapasitet til. For PPT Selje Ingrid Marie B. Stave 3. IA-arbeid, sjukefråvære. Sjukefråværet i FV var lågt i 2015, som i 2014. Sjukmeldingane vi har hatt, har vore av kortvarig art. Bemanninga har vore stabil og god. Vi satsar på god dialog og tilpassingar i kvardagen for å førebygge sjukefråværet. Kommunen sin plan for IA-arbeid og oppfølging av dei som er sjukmelde vert gjennomførte. 40 4. Teneste i tal Brukarar Barneverntenesta ansvar 415 Barnevernmeldingar Undersøkingssaker Barn i hjelpetiltak Fosterheim, ungdomsfamilie, barnevernsinstitusjon 2013 2014 2015 Endring frå 2014 til 2015 22 18 35 4 27 26 38 5 16 19 30 5 -11 -7 -8 0 Brukarar helsestasjonen Ansvar 416 Tal fødde 2013 2014 2015 Endring frå 2014 til 2015 29 28 23 -5 Brukarar PPT ansvar 417 Barnehageborn Elevar Vaksne Totalt 2013 2014 2015 15 87 6 108 12 80 3 95 14 90 5 113 Endring frå 2014 til 2015 +2 +10 +2 +18 5. Økonomisk resultat Familie og velferd hadde totalt eit overskot på kr. 886 662,• Barnevernet (ansvar 415) hadde eit overskot på kr. 805 896,- (årsaksforklaring finn de i teksten som omhandlar ansvar 415 i pkt. 2) • Helsestasjonen (ansvar 416) hadde eit underskot på kr. 62 082,-. Helsestasjonen fekk eit kutt på kr. 300 000 grunna folkehelsekoordinator som slutta 1.mars. Kuttet var større enn utgiftene knytt til stillinga. • PPT (ansvar 417) hadde eit overskot på kr. 142 848,- grunna vakant stilling delar av året. Totalvurdering/kommentar: Utfordringane er dei same som for 2014. Det er vanskeleg å skulle styre etter eit konsekvensjustert budsjett for ansvar 415. Det er ikkje mulig å seie kva nye tiltak som kjem i komande år. Det vi veit, er at saker i Fylkesnemnda, eventuelle plasseringar av born og plassering i institusjon er svært kostnadskrevjande. Når kommunen ikkje har sett av midlar til slike føremål (uføresette utgifter), er det vanskeleg å få eit balansert budsjett når vi får utgifter av ein slik art. Underteikna vil rå til at det blir sett av midlar til dette formålet i framtid. Alternativt må vi budsjettere med tilsvarande. 41 Eining: Bibliotek 1.Kort presentasjon av eininga Selje folkeboksamling har lokalitet ved Seljetunet i Selje. Vi har ein filial på Stadlandet skule, og ein filial i kjellaren på eldretunet på Flatraket – kombinert skule- og folkebibliotek. Det er faste opningstider i Selje på tysdag og torsdag. Onsdagane er det ope på biblioteket på Stadlandet, og Flatraket har opningstid torsdag ettermiddag. Biblioteksjef Eli Eide Årevik er tilsett ved hovudbiblioteket i Selje i 40 % stilling. 2.Aktivitet 2015/ Måloppnåing Biblioteket sine viktigaste oppgåver står i Folkebiblioteklova: • • • Opplysning Utdanning Kulturell verksemd - Gjennom aktiv formidling, bestille bøker/ andre medier gratis. Folkebiblioteka skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. Med 40 % stilling og minimumsbudsjett i folkebibliotektenesta i Selje, seier det seg sjølv at det er krevjande å yte eit likeverdig kvalitativt bibliotektilbod til alle innbyggjarane i vår langstrakte kommune. Vi har likevel freista å gjere det beste ut av den ramma vi har hatt, og service til brukarane har hatt høg prioritet. Av arrangement utover ordinær opningstid vil vi trekke fram «Flettemoro» frå november 2015 som særleg engasjerande og vellykka. Andre aktivitetar: Utstilling i høve kommune- og fylkestingsvalet, Nasjonal bibliotekdag, Bokformidling med hyllevandring, regionmøte for Nordfjordbiblioteka, Fagforbundmøter, Vaksenopplæringstreff/ kafê, Kulturnatt, strikkekafê og bokslepp-kafê. 3.IA-arbeid, sjukefråvære Vi har lite sjukefråvære i bibliotektenesta. Arbeidsmiljøet kan vere utfordrande, med tanke på einsemd og utvikling – når ressursane lite tillet samarbeid med andre/ større fagmiljø. 4.Teneste i tal Utlånsstatistikk Alle tre avdelingane Bøker Andre media Totalt 42 2014 2015 Endring 4455 6247 455 701 + 2038 Fjernlån frå andre bibliotek 151 Fjernlån til andre bibliotek 32 254 34 + 103 +2 Lån per innbyggjar 1,73 2,49 + 0,76 Biblioteket er godt besøkt, med tanke på opningstidene. Flatraket filial har notert seg 946 besøkande i 2015. Stadlandet filial har hatt 115 besøkande og hovudbibiloteket har hatt 1 617 besøkande. 5. Økonomisk resultat Biblioteket i Selje jobbar for å få tilbake budsjettmidlar nok til dagleg drift. Det er ønskje om å auke stillingsprosent ved hovudbiblioteket, då vi ser at arbeidstida ikkje strekk til for å få gjort naudsynt arbeid i boksamlinga. Eining: Vaksenopplæring 1.Kort presentasjon av eininga Selje kommune har eit tilbod om introduksjonsprogram og norskopplæring i Sunnivahuset i Selje sentrum. Det er tilsett to lærarar i vaksenopplæringa, og Driftsrådgjevar Oppvekst har rektoransvaret. Hausten 2015 deltok det sju elevar i ordninga. 2.Aktivitet/ Måloppnåing Det tek tid å bygge opp eit fagleg godt tilbod, med klare retningsliner og gode strukturar. Vi samarbeider tett med Flyktningtenesta i Selje, og vil halde fram med å utvikle tenesta vår. 3.IA-arbeid, sjukefråvære Vi har hatt noko korttidsfråvære i Vaksenopplæringa, men ikkje sjukmeldingar i 2015. Oppfølginga av dei tilsette har vore noko mangelfull, men er under arbeid utover i 2016. 4.Økonomisk resultat Det er krevjande å finne nivået vi må tilby. Elevane kan ha rett på spesialundervisning, realkompetansevurdering, grunnskule for vaksne – undervisning både på dag- og kveldstid. Det vil ta litt tid før vi har oversikt på økonomi knytt til vaksenopplæring i Selje. Eining: Musikkskulen 1.Kort presentasjon av eininga Musikkskulen i Selje tilbyr undervisning i song, gitarspel og tangentinstrument. Det er tilsett to lærarar med tilsaman 45 % - stilling. Musikkskulen har 23 elevar hausten 2015, der alle mottek undervisninga si i Selje. 2.Aktivitet/ Måloppnåing Ein undervisningstime i musikkskulen er vanlegvis på 25 minutt i Selje. Elevane øver då saman med læraren sin i om lag 32 veker av skuleåret. I tillegg tek elevane og lærarane del i arrangement dei vert inviterte til eller sjølve tek initiativ til gjennom året. Det er eit mål å auke aktiviteten – verte meir brukt i kulturell samanheng. 3.IA-arbeid/ sjukefråvær Vi har lite sjukefråvær i musikkskulen. Lærarane tek oftast igjen sine eigne timar, vikar for seg sjølv, om det skulle vere slik at dei vert forhindra til undervisning. 4.Økonomisk resultat Musikkskulen i Selje er ei lita og oversiktleg teneste. Vi har god kontroll på økonomien. Det einaste usikre ved budsjettet til musikkskulen er brukarbetalinga. Vi har få elevar. Om vi ikkje får nok søkjarar til musikkskulen i framtida, vil vi bruke ressursen til musikkstunder i barnehagane, Seljetunet og Hove – etterlengta kulturelle og trivselsfremjande tiltak. 43 Eining: MOT, ungdomskoordinator, kulturmedarbeidar 1.Kort presentasjon av eininga Arbeidet med MOT, ungdomskoordinering og delar av kulturfeltet ligg under Oppvekst i Selje kommune. Vi har ein tilsett i 50 %-stilling, som organiserer arbeidet sitt på ein sjølvstendig og god måte. 2.Aktivitet og måloppnåing Selje er ei MOT-kommune. MOT er ein haldningsskapande organisasjon som jobbar for og med ungdom. MOT sitt mål er å bidra til robuste ungdomar og trygge ungdomsmiljø. MOT har ein heilskapleg modell for korleis lokalsamfunn kan jobbe saman med ungdom. Heilskapsmodellen består av program i ungdomsskulen og vidaregåande skule, samt tiltak på ungdom sin fritidsarena. Gjennom ung til ung-formidling, øvingar, historier, dialog og rollespel bevisstgjer vi ungdom til å ta eigne val, ta vare på kvarandre og vise mot. Ungdom i Selje er svært positive til MOT-programmet, og dette har hatt mykje å seie i høve systematisk arbeid med skulemiljøet vårt. Rammeområde helse og omsorg Helse og omsorgstenestene har i 2015 starta opp ein gjennomgåande omorganiseringprosess. Det er vedtatt å etablere ein struktur med tre tenester med geografiske ansvarsområder for brukarane. Heimeteneste Stad, Heimeteneste Selje og Seljetunet. Tryggleiksavdelinga vil verte ein avdeling underlagt og styrt som ein del av Seljetunet. Frå medarbeidarkartlegginga og analyse etter denne viser nokre hovudtrekk; - For lite fokus på leiing av tilsette - For stor avstand til leiarane - Uklare signal om prioriteringar I møter med tilsette og tillitsvalde er det fokusert på desse faktorane. Endra struktur har som intensjon å betre desse sidene. Strukturendringane får verknad frå 2016 med praktisk oppstart i samband med ny årsturnus. Denne årsrapporten baserer seg derfor på tidlegare struktur. Stilling som kommunalsjef har stått vakant i store delar av 2015. Årsmelding 2015 Heimetenestene Leiar :Åshild Bruland 1.Presentasjon av eininga: Ansvarsområder 440,460,461,462,490,492,494-234 og 254 og 496 Organisering: Heimetenestene er organisert under Helse- og omsorg, og omfattar drift av: Heimesjukepleie, heimehjelp, 3 eldretun, Tryggleiksavdelinga ,2 tiltak i privatheim, rehabilitering, lindrande behandling , hjelpemiddelformidling ,drift av Dagstova for demente,4 BPA-tiltak, transportordning for eldre, støttekontakt og omsorgsløn for personar over 67 år.( + Leiar for kommunens Koordinerande eining/systemansvarlig for Profil ) Stillingar: Type stilling 44 31|.12.2015 31.12.2014 31.12.2013 Merknadar 2015 Tenesteleiar Assistent st 1,0 st 8,75 st 1 st 8,75 st 1 st 8,75 st Fagarbeidar st m. Vaktmester og Fotpl. Høgskuleutd. 13,9 st 14,77 st 16,26 st 7,45 st 7, 45 st 7,50 st 5 % er utlånt til Seljetunet Lærling - voksen - TAF -ord. 2x 0,6 st x 10 mnd 1 st x 6 mnd 1 st x 8 mnd 0, 6 st x 12 mnd 3 stk 24 mnd tot. 0 1 lærlingar bestått kompetanseprøve -2015 BPA-assistentar 1 pr. kandidat til april 2015 1 pr.kandidat heile året 1,21 st /4 ass. 0,65 st/ 2 assistentar Auke med 1 ass. 27% frå sommar-15 Støttekontakter 17 stk / 64 t pr veke 0,90 st / 3 assistentar Ca 18 / 55 t pr veke 17 stk I tillegg kjem alle tilkallingsvikarane. 2. Aktivitet i 2015 /Måloppnåing Overordna mål : • Tenestene vert ytt etter den einskilde brukar sitt behov, etter enkeltvedtak. • Tenestene vert ytt på ein profesjonell og omsorgsfull måte • Heimetenestene skal vere ein trygg og god arbeidsplass, med rom for eiga utvikling for dei tilsette 3. Aktivitet i 2015 / Måloppnåing Profil/e-melding: Dei fleste spesialisthelsetenestene som vi nyttar er no knytt til oss via e-meldingssystemet. Alle arbeidsplassane fekk nettbrett i mai -15 til rapporteringpas.journal. • Kvalitetslosen: Mange prosedyrer er lagt inn, vanskelig å svare i systemet grunna gammal nettleser (explorer er forts i bruk) • Internopplæring-fag: Tysdags_ undervisning via videolink er tilgjengelig for personalet kvar tysd.ettermiddag • Demensplan 2015-prosjekt -gjennomført plan i 2015: - Dagtilbod for demente vore i drift heile 2015 for 4-6 personar, søkt og fått nye midlar for 2016. - Demensomsorgens ABC.II : Oppstart våren 2015 ,sjølvstudiegrupper og 2 seminar “Marthe Meo “metoden og Dagtilbod/skjerma avd. for demente .32 som har fullført med studiebevis • Nattevakt – samarbeid med natt- team på Seljetunet 2015,eit oppdrag fast gjennom året på Stadlandet. Elles etter behov. I alt reg. 20 hendingar med fall ,derav 4 på natt/tidleg morgon. • Multidoseprosjekt Nordfj.: No fullført ,innføring april 2016 for Heimetenestene • Omorg. av alle heimetenestene: Arbeid starta hausten 2015, ny turnus og nye lokalitetar 3. IA-arbeid, utført aktivitet i høve IA plan. Fått ca kr 46 000,-i tiltaksmidlar i 2015. Bedrifthelsetenesta og psykiatritenesta har bistått v. konflikthandsaming på ein arbeidsplass. - 4 samlingar med rettleiing for 3 arbeidsgrupper. • 45 4. Teneste i tal ( 2015 ,2014 og 2013) Brukarar 2015 2014 2013 2012 Bebuarar i butilbod heimetenesta Brukarar – heimespl. i 2015 Brukarar – pr.bistand.i 2015 Brukarar hjelpemiddel Utleigde pr 31.12. 16 av 16 hyblar 29 av 34 leiligh. 122 tenester/100 brukarar 83 tenester/78 brukarar 457 brukarar/ Utlevert :494 hj.m. Innlevert:220 hj.m 69 vedtak /60 bebuarar 68 vedtak /58 bebuarar 82 vedtak / 64 bebuarar 111 tenester / 95 brukarar 83 tenester / 79 brukarar 434 brukarar Utlevert :546 hj.m. Innlevert :204hj.m. 132 tenester/ 104 brukarar 85 tenester / 81 brukarar 142 brukarar Utlevert: Innlevert : Utleigde i 2015 Tr. leiksalarm Brukarar BPA Støttekont.>67 år Omsorgsløn>67 år Transportkort Utskriving parkering - og følgekort 83 alarmar 73 alarmar 4 18 2 65 stk/ 7 nye brukarar 3 18 stk 2 stk 70 stk/ 6 nye brukarar 68 vedtak /66 brukarar 2 17 stk 2 stk 103/ Nye søkjarar: 6stk 131 tenester/ 101 brukarar 99 tenester/ 83 brukarar 381 brukarar Ut :559 hj.m. Inn : 314 hj.m. 66 tenester/ 66 brukarar 2 20 stk 1stk 100. / Nye søkjarar : 7 stk Merkn.2015 2 leiligheiter sett av til personal basar St /Selje 5. Vurdering av økonomisk ramme/avvik Nokre ansvarsområde har eit overforbruk( Selje og Flatraket eldretun, omsorg i priv. heim Stadl. og Rehabilitering) grunna manglande utleige av eldretunsleilegheiter, lønsauke, innkjøp av naudsynt utstyr-avd. kjøken, auka i korttidsfråvær. Dei andre ansvarsområda har så store innsparingar i høve budsjett at heile eininga samla i år har eit overskot på ca 1,8 mill i høve budsjett ,dersom prognose for refusjonar er rett berekna. 6. Nye mål for 2016-Heimetenestene på Stadlandet –ansvar 481 • • • • • • • • • Nytt ansvarsområde: Personale som vert å sjå som ein samordna ressurs i sona. HMT –Eit kvalitetssikra system rundt klientane og sakshandsaminga (delta i eigenevalueringstilsyn) Profil- Oppretta / gjenninnført pleieplan—system med primærkontakt til alle etter omorganiseringa ( Delegasjon av gr.spl oppgåver til primærspl. og auka brukerfokus) Multidose- Innført for alle brukarar med tenesta medikament -adm. våren-16 Heilårsturnus –systemet : Eit forbetra system via evaluering/oppretting av turnus arb.gruppe . Heiltidsvalet –Eit auka tal større stillingsdelar og redusert tal småstillingar Sjukefråvær – Eit auka nærvær på arbeid via auka nærvær mellom leiarar og personal Undervisning/ rettleiing – Overføring av tysd. undervisn. til Stadlandet sone,også Lage Årshjul for drifta i Stadlandet sone 7. Statistikk: Sjukefråværet svingar mykje frå arb. plass til arb plass. Snitt for alle einingane samla er 11%. Årsmelding 2015 46 Seljetunet Omsorg- og rehabilitering Leiar: Ragna Haaland 1. Presentasjon av eininga: Ansvarsområde 420 og 430 Organisering: Tenesta er organisert under Helse og omsorg. Ansvarsområde 420 gjeld drift av institusjon med 32 sengeplassar fordelt på 4 avdelingar. 28 plassar er langtidsrom og 4 rom er sett av til kortid/avlastning og palliativt rom. Vi kan legge inn 2 pasientar på 3 av romma, og har såleis tilrettelagt for overbelegg på inntil 3 pasientar. Ansvarsområde 430 gjeld institusjonskjøkken som produserer mat til heimebuande, 3 eldretun , 2 tryggleiksavdelingar, 4 sjukeheimsavdelingar, til saman middagsproduksjon til ca 90 brukarar. All brødmat og kaffimat vert også laga og levert frå kjøkkenet. Stillingar:Oversikt over stillingsheimlar frå gjeldande turnus 24.02.2014 Type stilling 2015 2014 2013 Merknad Adm.ressurs *1,32 1,4 1,6 1 heimel er tenesteleiar og 0,2 service medarbeidar (i drift) 0,12 vakant Sjukepleiarar 7,543 7,26 7,53 0,4 gruppeleiar/fagleiar *0,21 0,21 Fysioterapeut Kokk 3 3 3 Hjelpepleier/omsorgsarbeider/fagarbeider *18,7 17,91 17,6 Assistenter/lærling Vakante helgestillingar fagarbeider *2,79 2,68 1,04 0,75 Sum 34,6 2,26 33,21 31,99 0,08 perm frå juni Auke i stilling gj.«frie timar» 0,2 blir brukt til ajourhald i RS *1 lærlingstilling Meir vakansar på helg Rekna inn l heimel lærling og fysio Forklar endringar frå 2015 til 2016. Årsverka er auka i 2015, grunna innføring av årsplan frå 01.03.2015, der fast tilsette fekk auke stilling gjennom «frie timar». Effekten er å kunne redusere vikarinnleige i ferier/sjukefråvær/permisjoner. Ein 100% lærlingestilling er innrekna. Fysioterapitenesta vart redusert med 3t/v frå juni 2015 grunna permisjon og mangel på ressurs. 2. Aktivitet i 2015/Måloppnåing Overordna mål: Pasientane har ei god teneste, der tilsette sitt fokus er pasientane sine behov og ressursar. Dette vert gjort ved at pasientane sin medverknad vert ivareteke av fagleg dyktige tilsette. • • • • • 47 Samhandlingsreforma har medført auke i romkapasitet for å ta imot utskrivingsklare pasientar. Har svært få liggedøgnsbøter, men har ofte overbelegg av pasientar. Utskrivingsklare pasientar frå sjukehus i Helse Førde vert meldt inn via e-melding. Dagtilbod frå demente er lokalisert på Seljetunet frå 01.07.14, men rapporterast under heimetenesta i 2015. Inntaksnemda har handsama 241 saker. Kompetanseheving: Seljetunet har ein ordinær lærling i helsefag i bedrifta. • • • • • • • • • Opplæring/kurs: Tirsdagsundervisning gjennom telemedisinutstyret som er plassert på Seljetunet, Årleg basal hygieneopplæring, Demensomsorgens ABC-32 tilsette i kommunen gjennomførte, tannpleie, deltaking i prosjektet Heiltidsvalet, RS, e-melding, RS: Løn og ajourhald, vikarinnleige vert ført elektronisk. Kvalitetslosen: Prosjektarbeid er starta opp i 2014, og fullført i 2015, men får ikkje bruke systemet grunna manglande innloggingstilganger. IA-arbeid utført etter plan, nytta tilrettelegging. Institusjonskjøkkenet: Investert i nytt utstyr som gjer arbeidet betre og lettare for tilsette. Ferdigstilt i 2015. Rehabilitering: Har auka fysioterapi stilling med 8%, i drift fram til sommaren 2015 grunna svangerskapspermisjon. Opphalda på Sjukeheimen vert kalla kortidsopphald (ikkje rehabilitering), grunna mangel på tverrfagleg kompetanse innan rehabilitering. Har for lite ergo/fysioterapiteneste knytta til dette området. Dugnadsarbeid: Tilsette har pussa opp 2 avdelingsstover/kjøkken i 2. etg. Ei endestove er utforma til «sanserom». Medarbeiderundersøking: nettbasert-gjennomført i 2015 Bedriftshelsetenesta: Gjennomførte individuelle samtaler/undersøking av alle tilsette på Seljetunet. Veldig godt frammøte. Innførte Årsplan/turnus: frå 01.03.2015. Medførte at fleire fast tilsette fekk auka stilling. 3. IA-arbeid, sjukefråværet. Fråvær i prosentHar ikkje fått opplysningar frå NAV for 2015. Ressusstyringsprogrammet registrerer sjukefråvær, her både legemeldt og eigenmeldt: 2015 2014 2013 420 Sjukeheim 9,0 10,7 8,4 430 Kjøkken 13,1 32,7 9,0 Sjukefråværet varierer mykje gjennom året, men nyttar tilrettelegging og gjennomfører dialogmøter og har tett oppfølging. Fylgjer IA planen for Pleie og Omsorg. 4. Teneste i tal: Tenester Plassar totalt 32 3 ekstra senger Nye langtidsopphald Kortidsopphald 2015 2014 2013 9 8 (pasientar fekk opphald i 2014) 93 13 (pasientar fekk langtidsopphald i 2013) 87 (tenester fordelt på 42 pasientar) 4 (fordelt på 2 pasientar) 71 (gjeld 38 pasientar) Avlastningsopphald 22 (8 pasientar) 19 (2 av desse på eldretuna) Tal opphald 62 (gjeld avlastning 43 (gjeld 29 (kortids-og utskrivne til bustad og kortidsopphald kortidsopphald) avlastningsopphald) Døde i institusjon 9 (1 pas. Palliativ) 17 16 Tala er henta frå rapport i Journalsystemet Profil. I inntaksnemnda vert første kortidsopphald oftast gjeve med 14 dagar, for vidare vurdering av tenester. Sum opphald har stige, noko som viser auka sirkulasjon. Fleire pasientar vert utskrivne frå institusjon. 48 Palliativt rom vert brukt til lindrande behandling ved behov. KAD (kommunal akutt døgnopphald) er ikkje registrert her. 5. Økonomisk resultat Forklar avvik i rekneskapet i høve budsjett. Overskot for 2015 vart på 171 775,-, der hovudgrunnen er at KLP vart lågare enn budsjettert. 6. Utfordringar Nye mål for 2016: • Omorganiserer verksemda frå 2016. Dagstova for heimebuande demente og Tryggleiksavdelinga (16 plassar) vert organisert under felles leiing med sjukeheim. Får tenesteleiar og assisterande tenesteleiar , gjennomgang av organisering på avdelingsnivå. • Rehabilitering: utvide fysioterapitilbodet frå 21% til 50%, og få til ei målretta rehabilitering. • Heiltidsvalet-vidareføring av årsturnus og utviding av stillingsstorleikar for tilsette • Rekruttere fagkompetanse: Har nytta vikarbyrå heile året for å dekke inn nok sjukepleiefagleg kompetanse. • Innføring av multidose og elektronisk bestilling av medisin. • Auke nærver og redusere fråvær • Vedlikehaldsteneste trengs opprettast i Pleie og Omsorg, der daglege oppgåver vert ivaretekne. • Kvalitetslosen må takast i bruk som eit verktøy for prosedyrer og avvikshandtering. • HMT: Setjast i system. Organisere samarbeid med tillitsvalde og vernombod. • Trådlaust nettverk: behov hos pasientar og tilsette • Betre dokumentasjonen i journal ved å ha datamaskiner tilgjengleg på avdeling. Skjerma avdeling vert prioritet for å betre dokumentasjon • Telemedisinutstyr: Må verte meir nytta av både tilsette og helseføretaka. Årsrapport 2015 Psykiatri- og vernepleietenesta 1. Kort presentasjon av einiga: Psykiatri og vernepleietenesta er organisert i einiga med ansvarsområda: 470,471,472,473,480 og 491. Tenesta er organisert under Helse- og omsorg. Den omfatter drift av omsorgsbustader, avlastning i kommunal bustad, aktivitetssenter og psykiatri, samt tildeling av privat avlastning, støttekontakt og omsorgsløn. Stillingar: Type stillingar Adm ressurser Assistenter Fagarbeidere 49 2014 100% 1034% 977% 2015 100% 1075 1065 Merknader Tenesteleiar Høgskuleutdanna 594% 579 Sum årsverk Antall tilsette 27,05 43 personer 28.19 41 personer Inkl.adm tid gr.leiar 50% og 100% st.psyk.tj Nytt tiltak 2. Aktivitet i 2015/Måloppnåing • Rapportering toppfinansiering, Tal-PU, Økonomirapportering, saksutgreiing • Bistand frå konsulentfirma Sødermann A/S • Implementering av kvalitetslosen • Årsturnus • Planleggingsmøter vedr. bygging av nye omsorgsbustader • Lærlinger i helsefag, TAF-elev, høgskulestudent • Heiltidsvalet • Planlegging av omorganisering • Samarbeid med selje skule, tilrettelagt vgs tilbod for elev, elevar på dagopphald,praksis dag • Innført nettbrett for å sikre bedre rapport om brukere, bedre tilgang og meir fleksibelt for tilsette • Tilsett har teke videreutd.i psykisk helse, 40% praksis-plass ved psykiatri tenesta. 3. IA-arbeid, sjukefråvær Tenesta fylgjer oppsett plan for sjukmeldte, med samtaler og utarbeiding av oppfølgingsplaner. Ved behov prøver ein å legge til rette for andre arbeidsoppgåver og omplassering til anna arbeidplass. Det har igjennom året til tider vore eit stort sjukefråvær i vernepleietensta. 3 tilsette har vore langtidssjukmeldte og har nådd maxdato. Dei er fortsatt ikkje klar for å ta til att i arbeid. 2 tilsette i store stillingar vart sjukmelde i haust. Sjukmeldingar skuldast i hovedsak ortopedi og store revmastiske plager. 4. Tenesta i tal Brukarar Bebuarar i omsorgsbustad Hybel tryggleiksavd. Avlastnings institusjon Avlastning i privat heim Antall personer med tilbod frå 50 2014 7 (6 frå sept.) 2015 7 2 5 (4) 2 4 4 4 35-40 35-40 Endring 6 frå nov.mnd. 1 har hatt avlast.i privat heim i staden psykiatritenesta Aktivitetssenteret Støttekontakt Omsorgsløn 6 13 10 6 faste + 2 elevar 13 10 5. Økonomisk resultat Årsaka til at budsjettet ikkje er i balanse er blant anna auke i KLP utgiftene og arbeidsgiveravgifta. Tenesta har hatt ei uforutsett lønsutgift grunna behov for oppretting av helgeavlastning frå hausten 2015. Auke i lønsutgifter etter forhandlinger vert ikkje medregna i budsjettet. Tenesta har beregna for lite utgifter til lærlingeløn. Tapt husleigeinntekt for leilighet som har stått tom heile året. 6. Utfordringer Psykiatritenesta – antall brukere av tenesta er like høg som i fjor. Kommunen har kun ein person tilsett i 100% st. Arbeidet vert utført i form av støttesamtaler, heimebesøk (ADLtrening), administrere medikament og samarbeid med ulike instanser som legekontor, barnevern, NPS. Ein ser at brukarene av tenesta er blitt yngre, og NAV er ein viktig samarbeidspart for å få personer attende i skule og ut i arbeid. I tillegg er den tilsette representant i Styringsgruppa for Psykisk helsearbeid i Nordfjord, er med i den kommunale krisegruppa og i Samordningsgruppa. Det er sårbart at det kun er ein person som arbeider i tenesta, både med tanke på antal brukere som har behov for denne støtta, men også at ein ikkje har eit større fagmiljø lokalt å støtte seg til. Det er ynskje om at denne tenesta vert styrka. Fortsatt vansker med rekrutering av fagutdanna personal. Fysioterapitenesta: Selje fysikalske institutt er eigd og drive av fysioterapeutane, 3 personar som deler på 2 driftstilskot. Dei er sjølvstendig næringsdrivande og får driftstilskot frå kommunen. Denne teneste er lagt direkte under rådmann ved driftsrådgjevar.. Ein av fysioterapeutane har avtale om 5 t/veke ved Seljetunet. Dette er ei teneste som er svært viktig å vidareutvikle med tanke på den nye Folkehelselova og krav til kommunen om å tenkje ”helse i alt vi gjere”, tidleg intervensjon og førebygging. Kommunalsjef har regelmessig møter med dei om lag 2 gongar i året. Legetenesta: Selje kommune tok over drifta av legekontoret i september 2010. Frå den tid har det vore gjennomført relativt mange forbetringar kva gjeld utstyr, rutinar og samarbeid. Vi har driftsavtaler med 3 legar, der kommunen kan binde inntil 7,5 timar pr veke til offentleg legearbeid noko kommunen har gjort for å syte for tenester at til barn, unge og eldre vert 51 ivareteke på ein fagleg forsvarleg måte. Netto andel konsultasjonsdagar ved kontoret i veka er 10-12 (4, 2/3 og 4/5) dette er noko lågt i høve vår storleik. For å sikre betre kontroll og robustheit bør kommunen vurdere overgang til fast tilsetjing og eit tettare samarbeid med nabokommunane. Helsesekretærane er svært stabile og har gjort ein framifrå jobb. Det er ei utfordring å ha stabil legedekning og unngå ”vikarstafetten”. Målet er å ha eit moderne og fagleg godt legekontor. Tilsatt i ein av driftsavtalane har i periodar av 2015 vore sjukemeldt. Dette har medført bruk av rekrutteringsfirma for sikring av tenesta. Dette er ein krevjande metode fordi den er kostbar og fordi det er uforutsett kven som kjem som vikar. 1. Kort presentasjon av eininga: Næraste leiar: Kommunalsjef helse og omsorg, rådmann ved kommunalsjef sitt langtidsfråvær . Antal tilsette: 3 privatpraktiserande legar med kommunal avtale 4 kommunalt tilsett hjelpepersonell/leder Antal årsverk: Hjelpepersonell 2,5 , reduksjon 0,1 samanliknet med 2014 2014 Dagleg leiar: 0,4 ,engasjement frå aug 2015, reduksjon 0,5 frå jan til aug og 0,1fra aug ut året i forhold til 2014 Konsultasjonsdager: 3 legar i Selje måndag, tysdag og torsdag, 1-2 legar onsdag og fredag Frå 1 februar 2015 ble akutt legeberedskap i Selje endra frå kl 08-22 til 08-16 på kvardagar. Det er inngått samarbeidsavtale med Nordfjord legevakt for kveld, natt og helg. Det er også i år vore endringar i hjelpepersonell- og leiingsgruppa, og vore behov for lege vikar i 9 veker pga langtidsfravær. Det er krevjande for brukarar, tilsette og leiing med mykje utskiftingar.Vi har et mål om å få større stabilitet i personellgruppa. Selje legekontor har hatt ca 500 konsultasjonslegedager i 2015, dette er stabilt i høve tidlegare år Dataendringar: Kjernejournal tilgjengeleg frå oktober 2015 Elektronisk kommunikasjon med samarbeidspartnarar via Norsk helsenett er vidareutviklet og forbedret, dette medfører mindre papirdokument, raskare og sikrare kommunikasjon med eksterne helseaktører. Frå 1 september overtok Nordfjord legevakt ansvaret for å svare heile døgnet på Selje sitt augeblikkeleg hjelpnummer (57856100) Dette nummeret er nå innlemma i 116 117 nødnummeret. Vaktlege har teke i bruk det nye helseradionettet for samhandling med andre nødhjelpsaktører. 3. IA-arbeid, sjukefråvær. Selje legekontor har langvarig sjukefråvær blant lege, hjelpepersonell og leiing. IA-arbeid har ikkje vært prioritert tilstrekkeleg i perioden, ein årsak kan være fråvær av leiing i periodar. !Aarbeid kan det jobbes meir med 52 4. Teneste i tal ( 2015 og 2014) Tabellmal Antall Legekonsultasjon dag Konsultasjon kveld Enkel pasientkontakt dag Telefon/brev dag/kveld Sykebesøk dag/kveld Totale kontakter 2015 6333 2014 6747 Endring 1) 81 1158 20 1139 2) 835 1000 3) 81 116 8488 9022 1)Kommentar til tabell: Tallene er tatt ut frå takstregistrering. Trolig er det underrapportering innenfor enkelte områder, spesiellt 2) og 3) Dette, og evt andre rapporteringsdata blir det jobbet med. 6. Utfordringar: Drift av legekontor er mangfoldig og krevende i en hektisk kvardag. Det er mange lover,forskrifter,retningslinjer og avtaler å forholde seg til. Derfor driv vi med kontinuerlig forbedringsarbeid innen rutiner, prosedyrer, effektivisering, arbeidsmiljø, opplæring mm. De fysiske lokalitetene burde vært forbedret, i forhold til pasientskjerming og arbeidsmiljø. Pr årskiftet er det 2335 listepasienter hos fastlege i Selje kommune. Dette er ein svak auke frå tidlegare år. Årsmelding 2015 Eining:NAV SELJE Leiar:Margreth Rundereim 1. Kort presentasjon av eininga: I NAV Selje er det 5 tilsette i til saman 500% stilling. Har i tillegg hatt ruskonsulent i 60% stilling frå januar - desember 2015 gjennom prosjektmidlar frå Fylkesmannen. Vi har også hatt ein miljøarbeidar i 100% stilling frå 01. november i prosjektet «Ung i Ytre» som er i samarbeid med NAV Vågsøy. Det ligg føre godkjent samarbeidsavtale mellom Selje kommune og NAV Sogn og Fjordane. Partnarskapen legg fylgjande overordna mål til grunn for samarbeidet rundt NAV-kontoret: • Bidra til høg sysselsetjing og kvalifisering i tråd med næringslivet sine behov • Næringslivet sine behov for rekruttering skal vere styrande for kontoret sine prioriteringar 53 • • Tenestene skal vere lett tilgjengelege og tilpassa brukar sitt behov NAV-kontoret skal organiserast og framstå heilskapleg NAV Selje jobbar for å få fleire brukarar i arbeid og aktivitet. Innsatsen vår er retta inn mot å gi fleire brukarar muligheit til å vere i arbeid, delta i samfunnet og sikre dei inntekt. Tenestene er innretta i forhold til dette arbeidet og i tillegg er kontoret ansvarleg for startlån, utbetringslån og tilskot, samt oppfølging av brukarar med rusrelaterte vanskar, gjeldsrådgiving og ytingar etter lov om sosiale tenester. Tilsette har god og solid kompetanse. Tilsette i NAV får fortløpande faglege oppdateringar og får muligheiter til å delta på fagdagar/kurs og vidaregåande utdanningar. Auke og endring i kompetanse er viktig for å meistre dei utfordringane vi til ei kvar tid står overfor i høve til å få fleire i arbeid. Kvar brukar har fått tildelt ein fast rådgjevar, likens har bedriftene fast kontaktperson. 2. Aktivitet i 2015/Måloppnåing Dei viktigaste arbeidsoppgåvene er å få brukarane i arbeid og aktivitet. NAV sin strategi mot 2020 er «arbeid først». NAV Selje arbeider målretta og vi har god oversikt over brukarportefølgjen. Vi har i løpet av 2015 oppnådd måla på dei fleste indikatorane i målekortet. Det er behov for tettare samarbeid med næringslivet i høve til å få brukarar utprøvd i arbeid og tilbakeføring til ordinært arbeid. Selje kommune er IA bedrift og samarbeidet med kommunen er bra i høve til rekruttering og muligheiter for utprøving av arbeidsevne/tiltak for brukarane våre. Vi har ikkje lagt inn lokale kommunale indikatorar i målekortet for 2015, men vil vurdere å legge inn indikatorar i 2016. NAV-kontora skal ivareta kommuna sine oppgåver etter lov om sosiale tjenester i NAV. Det omfatter generelle oppgåver og de individuelle tenestene opplysning, råd og rettleiing, økonomisk stønad, midlertidig butilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Arbeids- og velferdsetaten og kommunene kan videre avtale at også andre av kommunen sine tjenester skal inngå i NAVkontoret. Kvalifiseringsprogrammet er regjeringa si viktigaste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet ved hjelp av tettare og meir forpliktande bistand og oppfølging - også i tilfeller der vegen fram kan være relativt lang og usikker. Kvalifiserings-programmet er godt innarbeidd i NAV-kontoret og blir vurdert for brukaren på same linje som andre stønader til livsopphold. I 2015 hadde vi ein deltakar i KVP som blei avslutta i mars då brukar fekk seg fast arbeid. Samla utbetaling KVP i 2015 var kr 61.827. KVP er budsjettert på NAV Selje sitt budsjett. Budsjett for økonomisk sos.hjelp 2015 var kr. 600.000. Rekneskapsført 2015 var kr 534.038. Økonomisk sosialhjelp er ei pliktig yting og det kan ikkje gjevast avslag til brukar med grunngjevnad om manglande midlar på budsjett til Selje kommune. Det er få personar i Selje som har økonomisk sosialhjelp som einaste kjelde til livsopphold. I 2015 var det 31 brukarar som mottok økonomisk sosialhjelp. Samla utbetaling kr. 563.546. I 2014 var det 23 brukarar som mottok øk.sos.hjelp. Økonomisk sosialhjelp til brukarar fordelt på alder: Aldersgruppa 18-24 er det 5 pers, 25-44 år 11 pers, 45-66 år 12 pers, 67 år + 3 pers. 54 Økonomisk sosialhjelp til brukarar etter stønadstid: 14 brukarar har motteke stønad i 1 mnd, 12 brukarar har motteke stønad i 2-3 mnd, 2 pers i 4-6 mnd, 1 brukar i 7-9 mnd og 1 brukar 10-11 mnd. Økonomisk sosialhjelp til brukarar etter stønad: 19 brukarar har motteke stønad opptil kr. 10.000. 9 brukarar har motteke stønad mellom kr. 10.000 til 49.999. 2 brukar motteke stønad mellom kr. 50.000-99.999 og 1 brukar har motteke stønad på kr. 100.000-149.999. Å gi gjeldsrådgiving til brukarar er eit viktig arbeidsområde. I Nordfjord har vi nettverksgruppe gjeldsrådgiving som bygg og delar kompetanse gjennom fagleg oppdatering og ved å diskutere case. Over tid har ein sett at det har vore behov for å styrke arbeidet med gjeldsrådgiving og i 2012 blei det oppretta eit prosjekt felles gjeldsrådgjevar for kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger, Stryn, Hornindal og Eid. Prosjektansvaret har vore lagt til NAV Sogn og Fjordane. Kommunane får tilskot frå Fylkesmannen til stillinga som gjeldsrådgjevar. Det blei i 2013 tilsett gjeldsrådgiver som har kontorplass i NAV Selje tom 2014 og ved NAV Eid i 2015. Prosjektet gjekk tom 311215. I 2015 har vi hatt eigen ruskonsulent i 30 - 60% stilling gjennom prosjekt med midlar frå Fylkesmannen. Vi har teke hand om oppfølging av brukarar med rusrelaterte vanskar. Mykje av arbeidet har vore adhoc prega fram til ruskonsulent blei tilsett, sidan ein har mangla ressursar i kontoret til å drive planmessig og førebyggjande rusarbeid. Vi samarbeider med 2. linjetenesta i forhold til denne brukargruppa. Enkelte brukarar har samansette problem og slit med psykiske vanskar i tillegg til rusproblema. Ruspolitisk handlingsplan er vedteken for Selje kommune derav behov for eiga stilling knytt til arbeid med rus. Grunna vanskeleg økonomisk situasjon for Selje kommune er ei fast stilling knytt til rusrelatert arbeid ikkje prioritert. NAV-kontoret saksbehandlar saker om startlån og utbetringstilskot gjennom Husbanken. Vi har behandla 1 sak for tilskot til etablering kr 100.000 og startlån kr 300.000. Pågangen av brukar som vil ha samtale om startlån er stor, men det er ikkje alle som fører til ein søknad. 3.IA-arbeid, sjukefråvære. Vi har mange og til dels veldig krevjande saker som gjer at arbeidsbelastninga i periodar set sine spor både fysisk og psykisk på dei tilsette. Leiar har vore tett på sine tilsette og prioritert oppgåvene i lag med den enkelte slik at ein klarer å redusere arbeidsbelastninga. Det er viktig å jobbe førebyggande og trening i arbeidstida inntil 1 time pr veke er eit tiltak. NAV Selje har ikkje hatt sjukefråvær utover arbeidsgjevarperioden for 2015. Mellomanna er arbeidsmiljøet/ trivsel på arbeidsplassen og oppgåvefordelingar mellom den enkelte jamnleg opp til drøfting i kontormøter ol. 4. Teneste i tal (2015) Det er 220 brukarar registrert på NAV Selje. Heilt ledige var pr desember 2015 35 personar som tilsvarar 2,5% av arbeidsstyrken. 55 5. Økonomisk resultat Vi har underforbruk på kr. 86.303 som blant anna skyldast mindre utbetaling av økonomisk sosialhjelp enn det vi hadde budsjettert med. Samtidig har vi ikkje hatt deltakarar i Kvalifiseringsprogrammet gjennom heile året. Rammeområde Drift og utvikling Årsmelding 2015 KOMMUNALTEKNIKK Leiar: Terje Nybakk G8 1. Presentasjon av eininga: Hovudansvarsområda for eininga er kommunale vegar, vassforsyning og kloakkanlegg. I tillegg har vi ansvaret for lager/maskiner (intern service-eining), parkar/plassar, hamner/kaier, veglys, septiktanktømming og drift av ein gjenbruksstasjon i Selje for NOMIL. Septiktanktømminga er sett bort til Miljøservice AS. Dei tømmer septiktankar for bustader 2. kvart år, fritidshus 4. kvart år og kommunale slamavskiljarar (fellestankar) årleg. Teoretisk fordeling av stillingane på utesektoren har endra seg slik: 2014 2015 • Kommunale vegar: 82,5 % 31,25 % • Vassforsyning: 92,5 % 96,25 % • Kloakkanlegg: 75 % 36,25 % • Lager/maskin: 10 % 5,0 % • Parkar/plassar: 2,5 % 1,25 % • Hamner/kaier: 5% 2,5 % • Veglys: 5% 2,5 % • Gjenbruksstasjonen: ca. 27,5 % ca. 25 % (Ref. av NOMIL) (7,5+7,5+2,5+7,5) For 2016 er det usikkert korleis ovanståande fordeling blir. Stillingar: Type stilling Adm.ressurs Fagstillingar 2 og 3. Mål og resultat 56 2014 2015 Merknad 100 % - stilling 3 stk. 100 % stillingar 100 % - stilling 1 stk. 100 % + 2 stk. 50 %stillingar Frå 1.03.15 INVESTERINGAR / TILTAK Grunna lav kapasitet og lite økonomisk handlerom vart det i 2015 gjennomført få prosjekt: • Aksjon skuleveg-midlar(no kalla trafikktryggingstiltak i kommunane=TIK) vart i 2015 tildelt midlar berre til asfaltering av del av gang- og sykkelveg på Flatraket. Det var også søkt midlar til opparbeiding av p-plass ved Flatraket skule utan at ein fekk midlar til det tiltaket. • Oppføring av tilbygg og oppgradering av vassrenseanlegg på Fløde vart arbeidd vidare med i 2015 og det vart igangsett vannglassdosering for korrosjonskontroll. Tilbygget gjev også høve til utviding av membrananlegget om nødv.. • Utskifting av vassleidning i vegen oppover til Øvre Leikanger vart delvis fullført i 2015, berre småting manglar. • Det var ikkje avsett midlar til rehabilitering av kommunale vegar i 2015. • Utskifting av eldre hovudvassleidning av støypejern, frå Selje Panorama og innover mot Selje stadion, vart av kapasitetsmessige årsaker ikkje vidareført i 2015. Det er planen å vidareføre dette prosjektet i 2016. DRIFT • • • • • • • • • 2015 var eit utfordrande år når det gjeld drifta av kommunaltekniske anlegg. Spesielt vanskeleg har det vore når det gjeld vegar/veglys/hamner. I hovudsak skuldast dette at eininga frå 1. mars fekk redusert antal stillingar frå 3 til 2, utan at det på nokon måte er blitt kompensert med auke i vedlikehaldsmidlane.. 33 % reduksjon i talet på stillingar har naturleg nok gjeve store utslag. Totalt vart nytta 1.057..000 kr. til innleige/innkjøp på vegvedlikehaldet, der om lag 103.000 kr. vart refundert frå brukarar. Av resterande 954.000 vart omlag 784.000 brukt til brøyting. Brøytesesongen inkl. bruk av eigne tilsette, kosta kommunen i 2014/15 om lag 0,89 mill. kr, mot om lag 0,82 mill. kr i 2013/14, 0,92 mill. kr. i 2012/13, 0,75 mill. i 2011/12, 1.21 mill. kr i 2010/11, 1.55 mill. kr i 2009/10, 0,88 mill. kr. i 2008/09 og 0,55 mill. kr. i 2007/08. Drifta av vassverka føregjekk utan nemneverdige problem. På avløpssektoren vart det lagt om lag 40m ny leidning på Leikanger, nedanfor skulen. Drifta på denne sektoren gjekk elles utan vesentlege problem i 2015. Drifta av gjenbruksstasjonen skjer i regi av NOMIL med refusjon av alle driftsutgifter. I 2015 vart refundert om lag kr. 201.000,-, mot om lag kr. 187.000 i 2014. I tillegg inngjekk kommunen avtale med NOMIL om årleg arealleige på kr. 80.000,-, gjeldande frå og med 2015. Eininga har i 2014 ikkje hatt arbeidsrelatert sjukefråvær. Det er ikkje registrert alvorlege arbeidsuhell. Rekneskapet utanom sjølvkostområda viser eit overskot på om lag kr. 12.000. 4. IA-arbeid Alle, inkl. tenesteleiar får årleg tilbod om influensavaksine, noko som alle tok i 2015. Vaksinering har vore gjennomført årleg siste 8-10 år, og effekten ser ut tilå vere god. Elles ingen lengre sjukefråvær relatert til arbeidssituasjonen. Heller ikkje refunderte sjukepengar. Elles har bedriftshelsetenesta gjennomført helseundersøking. 57 5. Tenesta i tal ( 2012, 2013, 2014 og 2015) Objekt 2012 2013 2014 2015 Abonnentar, vassverk Abonnentar, kloakk Abonnentar, septiktømming, bustad Abonnentar, septiktømming, fritidsbustad / hytte Vassproduksjon, Selje VV, m3 Vassprod., Stadlandet VV, m3 598 440 604 446 615 451 623 449 Endr., siste år +8 -2 705 701 700 703 +3 288 293 300 299 -1 204.642 209.332 201.888 208.490 +6.602 100.733 80.354 65.663 57.998 - 7.665 Lengde, vassleidning, lm Lengde avløpsleidning, lm Kommunale vegar, lengde, km 11970(Selje) 11970(Selje) 12000(Selje) 12000(Selje) + + + + 9000(Stadl.) 9000(Stadl.) 9120(Stadl.) 9120(Stadl.) 23465 23.385 23.385 23.385 60,60 60,60 60,60 60,60 0(Selje) / 0(Stadl.) 0 0 6. Økonomisk resultat 6.1 Ikkje sjølvkostområder Lønsutgifter, RRR - 2013 B - 2014 R - 2014 B - 2015 R - 2015 (1000-kr.) 2011 2012 Lønsutgifter 803 858 596 825 638 453 425 totalt Andre utgifter 2527 3259 2598 1929 2305 2257 2626 Inntekter 380 1386 583 754 974 810 1163 Nettoutgift 2951 2731 2611 2.000 1969 1900 1888 Av inntektene utgjer: Refusjon, hamneavgifter (Nordfjord Hamn), Borgundvåg: kr. 208.000 *, (kr.173.000 i -14 og kr. 140.000 i -13) *) Auken skuldast vareavg. pga. lagring/avsperriing av kaia i ei periode i samband med avlusing av laks. Gebyrinntekter, småbåthamn Seljevågen: kr. 50.000 , (kr. 73.000 i 2014 og kr. 39000 i 2013) 58 6.2 Sjølvkostområda Lønsutgifter, (1000-kr.) Lønsutgifter totalt Andre utgifter Inntekter Nettoutgift R2011 R2012 R2013 1807 1940 2110 5577 7260 177 5298 7238 0 5630 7563 177 BR2014 2014 1934 2430 5691 7625 0 5584 8191 -177 BR2015 2015 2184 2268 5754 7938 0 5949 8217 0 6.3 Resultat, sjølvkostområda Resultat Resultat Fond 2013 2014 31.12.2014 Vatn 361.158 523.973 2.240.411 Kloakk 1.906 - 324.024 1.690.882 Slamtømming 560.293 267.361 90.661 Kommentarer til resultatet: Område *) Resultat 2015 94.291 - 414.906 118.545 Fond 31.12.2015 2.334.702 1.275.976 209.206 Merknad *) **) ***) Etter mange år med låge (reduserte) gebyr, er det no behov for ei viss auke i framover. **) Eit fond som vil variere sterkt, avhengig av om slamtømming vert utført(2. kvart år), om tømminga det aktuelle året omfattar fritidsbustader(4. kvart år) osb.. 7. Etablering av kvalitetsmål og måleindikatorar. For 2015 vart etablert kvalitetsmål med måleindikatorer innan vassforsyning, avløp og kommunale vegar. Unnateke målet om fornying av leidningsnettet, var status på etablerte kvalitetsmål ved utgangen av året god. Årsmelding 2015 Eining: EIGEDOM Leiar: MERETE NERLAND 1. Presentasjon av eininga: Organisering: Eigedomsavdelinga har ein tenesteleiar med hovudansvar for budsjett og personale. Tenesteleiar har tett samarbeid med vedlikehaldskoordinator som har ansvar for detaljplanlegging av tømraroppgåver, samt reinhaldsleiar som har ansvar for detaljplanlegging av dagleg og periodisk reinhald. 59 Stillingar Type stilling 2014 2015 Tenesteleiar 1 1 Vedlikehald 3,5 3 Reinhald 7,01 7,01 Merknad Redusert med 0,5 stilling 2. Aktivitet i 2015 Arbeidsoppgåvene på avdelinga har bestått i å forvalte, drifte og vedlikehalde dei kommunale bygningane og eigedommane rundt bygga. Dette inneberer m.a.: - Kontrollere og utføre service på varme-, ventilasjons- og elektriske anlegg. - Registrere vedlikehaldsbehov, bestille materiell og utføre løypande vedlikehald på bygningskropp og uteområde (skifte/vedlikehalde vindauge, dører, bordkledning, tak, kjøkkeninnreiing, innvendige veggar og tak, osv.) - Foreta internkontroll av brann- og el-tekniske anlegg som t,d brannvarslingsanlegg, pulverapparat, ledesystem, brannslangar, el-tavler, stikkontaktar, osv. - Planlegge og utføre større eller mindre ombyggingar/tilbygg. - Budsjettarbeid, inkl. planlegging og kontroll. - Dagleg og periodisk reinhald på kommunale bygg. Nokre konkrete prosjekt avdelinga har jobba med: - Montere kjøkken Selje eldretun og Seljetunet. - Montere leikeapparat Leikvang barnehage og gjerde/port Selje barnehage. - Oppflising av fleire bad på Seljetunet. - Skifte vindauge garderobar Stadlandet skule og dør på Flatraket eldretun. - Ombygging/klargjering for nye omsorgsbaser på Selje og Stadlandet eldretun. Pga. vidareføring av nedbemanning frå 2013 og 2014, har vi fortsatt med å nedprioritere følgjande oppgåver; Oppussing av leilegheiter, skifting av dører/vindauger, male bygg, klippet gras, administrative oppgåver innan reinhald osv. Følgjande oppgåver har vore priorert: Tekniske driftsoppgåver, hasteoppdrag (lekkasjar, heisstans, defekte kjølerom, ol.), dagleg reinhald, samt vedlikehald som går på å betre tryggleiken til brukarane. 3. IA-arbeid, sjukefråvære. Arbeidet ved avdelinga består i mykje hardt fysisk arbeide samt ensidige bevegelser. Feilbelastningar og tidlegare bruk av tungt og feil utstyr, begynner å tære på fleire av dei tilsette. Vi har som følgje av dette historisk sett hatt ein sjukemeldingsprosent som har vore svært høg (15,3 % i 2013 og 23,2 % i 2014). I februar 2014 starta Eigedom og KMT med eit arbeid som gikk på å få ned sjukefråværet. Vi innførte, i samarbeid med bedriftshelsetenesta, arbeidstrening 1 gong i veka. Oppmøtet til denne treninga har vore varierande. Dei som arbeidar med dei tyngste løfta og som har følt på begynnande belastningsskadar har vore flinke til å møte opp. Dette kan ha vore med på å få det totale sjukefråværet på eigedomsavdelinga ned til 7,6 % i 2015. 60 4. Teneste i tal ( 2014 og 2015) Brukarar 2014 2015 Endring Antall kommunale bygg 23 22 -1 (Ytre Stadlandet skule) 5. Økonomisk resultat Rekneskap 2014 5.328.005,- Rekneskap 2015 5.501.527,- Budsjett 2015 Merknad 5.280.000,- Andre utgifter 5.365.145,- 4.565.563,- 6.055.000,- Meirforbruket skyldast lønnsauke som vi ikkje skulle budsjettere med. Størsteparten av «underforbruket» skyldas lav strømpris. Inntekter 2.289.361,- 2.184.848,- 2.344.000,- Nettoutgift 8.403.789,- 7.882.241,- 8.991.000,- Lønsutgifter totalt Underforbruk 1.108.759,- Pga. den stramme økonomiske situasjonen som Selje kommune er inne i, har eigedomsavdelinga (også i år) hatt fokus på å halde budsjettet. Straumutgiftene varierer ein god del frå år til år. Tendensen mot slutten av året viste at kommunen/eigedom ville bruke ein del mindre pengar på straum enn det som var budsjettert med. Dette skyldast i hovudsak lågare straumprisar enn antatt. Pga. den vanskelege økonomiske situasjonen som kommunen er inne i, valte vi å la være å flytte disse midlane til andre postar kor vi har store behov for midlar. 6. Kvalitetsmål og måloppnåing STYRINGINDIKATOR Tenesteperspektiv Alle tekniske anlegg skal ha optimal drift til ei kvar tid Alle kommunale bygg skal tilstandsregistrerast Sikre god kvalitet på reinhaldet Fornøyde brukarar Økonomi Halde tildelt ramme Medarbeiderperspektivet 61 DATAKILDE MÅL STATUS 2014 STATUS 2015 V-pro 2015 100 % IK-bygg 50 % 15 % Arbeidsplaner/ kvitteringslister Brukarundersøking 100 % 85 % Ikkje gått gjennom enda. Ikkje utført Visma 100 % 88 % Ikkje gått gjennom enda. Gi den enkelte nok tid til å gjere jobben sin Sjukefravær Medarbeiderkartlegging 90 % 58 % Visma 7,6 % 15 % Årsrapport Plan og utvikling 2015. Fungerande leiar Kristian Nave 1. Kort presentasjon av eininga: Oppgåver innan landbruk, deling av eigedom, oppmåling, arealplanlegging, byggesak, vilt- og naturforvaltning, ureining, motorferdsel i utmark, interkommunale prosjekt som Vassområde Nordfjord, marine grunnkart, felles ROS-analyse EVS, m.v. Organisering,m.m Kristian Nave har fungert som dagleg leiar heile dette året. Det er stabilt med personell på eininga. Avdelingsingeniør kart/oppmåling, Anja Midttun og sakshandsamar Gry Otneim Leikanger har vore tilsett på eininga sidan 2012. Anja i 100 % stilling og Gry i 80 %. Hennar arbeidsoppgåver er byggesak, planarbeid, viltforvaltning, SMIL-saker som dei viktigaste. Gry har auka til 80 % og har jobba ein del med plan, samfunnsdelen av kommuneplanen og planprogram for arealdelen. Det har vore litt endringar av arbeidoppgåver mellom dei 3 tilsette for å jamne ut arbeidsmengda. Stillingsheimel 50% reguleringsingeniør er framleis vakant. Reidar Sandviknes har koordinert arbeidet med arealplan. 2. Aktivitet i 2015/ Måloppnåing Dette året har vore pregar av arbeidet med arealplan. Det er avhalde folkemøter om sjølve arealplan og bruk av masser frå Stad skipstunnell. Sakshandsamingstida har likevel stort sett vore tilfredstillande sjølv om eininga har hatt stort press på løpande lovpålagde oppgåver. Lovendring innan Plan- og bygningslov, jordlov og naturmangfaldlov medfører større krav til fagleg oppdatering, utgreiing av saker, høyringar m.v. Jordlovsaker og gardskart ligg litt etter i tid. Prosjekt: Vassområdet Nordfjord; (2015 - 2021) Laga ny prosjektplan til godkjenning i kommunane. Analyse og tiltaksplanar for vassforekomstar på land og nære sjøområde. Prosjektleiar for Nordfjord og Sunnfjord er no planlagd tilsett av fylkeskommunen. Kristian er adm. representant i vassområdeutvalet og arbeidsutvalet. Arealplanprosess. Reidar Sandviknes har koordinert alle på tenesta sitt arbeid med denne. Det er inngått avtale med Nordplan for bistand i ulike fasar av arbeidet Plan for bruk av tunnellmasse frå Stad skipstunnell. Dett arbeidet heng naturleg saman med arealplan. Nordplan er nytta i dette arbeidet. 3. IA-arbeid, sjukefråvære. Dei 3 som er på eininga har lite sjukefråvær. Har hatt gjennomgang av fysisk arbeidsmiljø på kontora våre, utført av Bedriftshelsetenesta. 62 Årsmelding 2015 Eining: Selje brann og redning Leiar: Geir Petter Hatlenes 1. Kort presentasjon av eininga: Selje brann og redning har i dag eit mannskap på 19 personar medrekna brannsjef. • Selje stasjon: Scandia P 380 mannskapsbil med 3500l vatn ,moderne frigjeringsutstyr ved bilulukke, sete for røykdykkarar og div utstyr. Tal personar m/sjåfør er 5 stk. • JMC Jeep med 600l vatn med pumpe og ein del slange matriell .Plass til 3 personer. • Som medlem i Nordfjord Interkommunale utval mot akutt forureining ( IUA) disponerer vi ein høgtrykkspylar m/stim og ein jolle samt at det er plassert ein del oljelenser og absorberande utstyr i Selje brannstasjon. Dette til bruk ved akutt forureining. • I tillegg har vi 4 stk. splashdrakter og gassmåler frå Nordfjord IUA som og er i brannbilen Selje stasjon. • Utstyr med oksygenapparat til bruk ved hjertestans/ulykker.(Gåve frå Norsk Luftambulanse). • Det er plassert ein hjertestarter i brannbilen.(Gåve frå Norsk Luftambulanse). • Less bårepakke samt backboard til bruk i større ulykker. (Gåve frå Norsk Luftambulanse). • • • • • Stadlandet Stasjon: Ein brannbil med 600 l vatn med plass til 3 personar m/sjåfør. Der er og tilhengar med 2stk.berbare pumper, i tillegg hengar med frigjeringsutstyr ved bilulukker. Tankbil for sløkkevatn med 14500 l tank. Vi har 4 stk. splashdrakter frå Nordfjord IUA. Utstyr med oksygenapparat til bruk ved hjertestans/ulykker.(Gåve frå Norsk Luftambulanse). Det er også her hjertestarter i brannbilen. (Gåve frå Norsk Luftambulanse). Organisering,m.m Ved utgang av 2015 har 1 av mannskapa slutta. Har tilsett 1 nye konstablar medan 2 stk er på vent grunna økonomi. Når det gjeld brannstasjonen på Stadlandet er det slik at i garasja der garderobe, utstyr og brannbil er lek inn vatn slik at materiell må flyttast på når det regnar. Tankbilen står i hallen hos Honningsvåg Maskin der vi leiger plass. Ynskje og håp er at det vert råd å samlokalisere dette snarast råd. Når det gjeld økonomi så må det reknast med at utgiftene kjem til å auke med ca.kr.130.000.- pga det nye nødnettet.(leige av terminaler (radioer) .Samt innkjøp av nødvendig nytt utsyr og oppgradering. Dette til orientering. 2. Aktivitet i 2015/Måloppnåing Førebyggande arbeid • Dei lovpålagde tilsyna i alle §13 objekt er utførde etter planen . Av desse er det 13A objekt, 8 B objekt. • Tilsyn og lovbestemt feiing i bustader er utførd av Flora brann og feiarvesen. • Tilsyn med fyringsanlegg: 408 • Brannvernet sitt utstyr er i god stand og vert kontrollert jamleg. • Vi har utført brannvernopplæring for 6.klassingane i kommuna. 63 • Brannbilane har besøkt barnehagane. Øvingar. • Det er halde 6 øvingar etter oppsett plan. • Varm øvelse for røykdykkere ØVINGSPLAN 2015 ØV. NR 1 2 3 4 5 6 Veke 3 9 15 21 39 45 7 8 • • • TEMA Normalutlegg, pumpekøyring, samband Utrykking slangeutlegg på tid Stigeøvelse m slangeutl.normutl.pumpekjøring Redningsverktøy sjekk og bruk.kontroll kum.hydr Pumpekjøring,trykkforst,slangeutlegg Objekt Per Stave A/S (fiskemottak og amonjakk) Varm RD øving Sikkerhetssenteret i Måløy Oppsummering/avslutning Øvingsleiar Brannsjefen Utrykkingsledar Utrykningsleder Utrykningsleder Utrykningsleder Brannsjefen SIM/eigen instruktør Brannsjefen Beredskapen. I 2015 har det i alt vore 14 utrykkingar: 2 trafikkulykker, 2 hjertestarteroppdrag, 2 boligbranner, 1 automatisk brannalarm av dei 1 unødig ,4 annen assistanse , 1 til forureining .2 lyng/grasbrannar. Nødnett vart satt i drift veke 45 og er ei klar forbedring frå det gamle anloge . Mannskap. • Selje stasjon har i år hatt eit mannskap på 11 mann. • Stadlandet stasjon har 9 mann. • Når det gjeld rekruttering i korpset fekk vi i 2015 tilsett 1 ny konstabel i Selje. Opplæring/kompetanse • • • • • • • • 64 Når det gjeld kompetanseauke av mannskapa fekk deltidskorpsa pålegg frå Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap som gjeld frå 1. januar 2007 .Vi er godt i gang med lovpålagd utdanning.Dette vil koste ca kr 50.000-pr stk I 2015 har vi utdanna 5 konstabler og ein utrykningsleder og alle har bestått eksamen. Det er framleis 9 konstablar som må utdannast Samt 2 utrykningsledere som mangler Beredskap 1 utdanning. Brannsjefen har fullført Ber 2 i 2015 Samtlige mannskap har gjennomgått 6 timers opplæring i bruk av Nødnett Brannmannskapa vert kvart år oppdaterte i bruk av hjertestarter. Opplæring i akutt forureining det som gjeld lagleiing, skadestad og aksjonleiing har vi fått og får gjennom Noregs Brannskule, Nordfjord IUA og Kystverket. 4. Teneste i tal ( 2014 og 2015) Utrykkingar Husbrann Gras/lyngbrann Trafikkulykker Skorsteinsbranner Unødige utrykkingar Akutt forureining Ambulanseoppdrag Anna utrykking Redningsalarmar Hjertestarter Brann i båt Automatisk brannalarm Øvingar Kommentar: • • • • 2014 0 3 2 0 6 1 1 2 0 1 1 3 2015 2 2 2 0 0 1 2 1 0 2 0 1 Endring Opp - 2 Ned - 1 Uendra Uendra Ned - 5 Uendra Opp -1 Ned - 2 Uendra Opp -1 Ned - 1 Ned -2 8 6 Ned -2 Utrykking med hjertestarter vert brukt der Brannvernet er nærare pasienten enn ambulansen, eller dersom ambulansen er oppteken.I seinare tid ønskjer ambulanse bistad frå brann og redning til desse oppdraga. Brannvernet har fått tildelt frå Norsk Luftambulanse 2stk. oksygenapparat som skal vere i tillegg til hjertestartarane på redningsoppdrag.Det er plassert eit sett i kvar brannbil. Dette er og eigensikkerheit for mannskapa i aksjonar. Når det gjeld hjelp/assistanse til ambulanseoppdrag syner det seg at brannvesenet vert brukt meir i åra som kjem.Bærehjelp dette vert fakturert Helse Førde. Då vi ser ein tendens til ei sentralisering av både Politi og Helse vil det krevje meir av brannmannskapa som må fylle desse rollene. Brannvesenet har søkt og slutte seg til «mens vi venter» som er i regi av Norsk Luftambulanse og er eit tilbud om meir opplæring og supplering av akuttutsyr i bilane.Dette er kostnadsfritt for brannvesena med årleg oppdatering gjeve av Norsk Luftambulanse, men vil gje litt auka lønnskostnader. • .Økonomisk resultat Lønsutgifter Lønsutgifter totalt Andre utgifter Inntekter Nettoutgift Rekneskap 2014 Kr1.276.530 Kr.1.161.141 Kr.297.114 Kr.2.140.557 Rekneskap 2015 Kr.1.107.000 Kr.1.595.000 Kr.535000 Kr.2.165.000 Budsjett 2016 Kr.1.372.000 Kr.1.875.000 Kr.578000 Kr.2.669.000 Reelle inntekter er 445000.- rest er momskompensasjon. For 2015 enda vi med eit underforbruk på ca 500 000.Dette skuldast fleire punkt: • 2 vakante stillinger i 2015 65 • • • • 66 Ingen investeringer i 2015 Lavere lønnsugifter Nødnettsabm for berre 3 mnd Stadig påminning innsparing og budsjettdisiplin 67 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 09.06.2016 23.06.2016 Sakshandsamar Geir Kvisten Arkiv FE-150 Saksnr 032/16 Arkivsak 15/424 Tertialrapport 1. tertial 2016 Dokumentliste Nr T Dok.dato 16 I Avsender/Mottaker 17.03.2016 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tittel Selje kommune - godkjenning av budsjett 2016 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 06.06.2016 Tertialrapport 1. tertial 2016.pdf Dok.ID 77106 Saka gjeld Viser til vedlagt tertialrapport for 1.tertial 2016. Saksgang Handsaming i formannskapet. Endelig vedtak i kommunestyret. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Kommunestyret tar tertialrapport 1.tertial 2016 til orientering slik den ligger vedlagt. Følgende budsjettendringer og vedtak foreslås: 1. Tiltakspakken ifm revidert nasjonalbudsjett på 1 702 000 kroner, organiseres som et eget prosjekt. Rådmannen gis fullmakt til å disponere disse midlene i tråd med kriterier og forutsetninger for tilskuddet. 2. Budsjettert inndekning av tidligere års underskudd reduseres til 767 000 kroner. Restbeløpet på 2 833 000 kroner avsettes til kommunens disposisjonsfond. 3. Økningen i rammetilskudd på 1 807 000 og utbytte på 134 000 disponeres slik: a. 500 000 kroner tilføres rammeområde helse og omsorg. b. 820 000 kroner tilføres rammeområde drift og utvikling. c. 621 000 kroner avsettes til kommunens disposisjonsfond. 4. 711 000 kroner overføres fra rammeområdet oppvekst til rammeområdet helse- og omsorg, ifm. Med organisatorisk plassering av flyktningkonsulenten til NAV. SELJE KOMMUNE Rapport 1. tertial Pr. 30.04.2016 Forord Selje kommune kan no for fyrste gang på fleire år gjennomføre overføring og styrking av rammeområder og tenester/formål utan å samstundes finne inndekking ved redusert drift andre stader i budsjettet. Rådmannen ser mange andre områder som burde vore styrka, og som orientert om tidlegare er det no svært viktig at kommunestyret støttar tydeleg opp om prinsippa om stram økonomisk styring slik at vi kan halde fram arbeidet med å skaffe oss handlingsrom for prioritering og politiske satsingar. Ei rekke tenesteområder melder no frå om at drifta er på eit minimumsnivå og argumenterer for auka budsjett. Det gjeld også lag og organisasjonar, næringsliv og innbyggjarar elles. Det kan vere vel så krevjande å halde att når vi no legg fram ein tertialrapport med potensiale for å byggje opp disposisjonsfond som i ei tid der det faktisk ikkje finst pengar til å styrke noko som helst. Vi arbeider no aktivt med å vurdere drift i nye tenester i pleie og omsorgstenestene. Dette arbeidet har blitt utsatt pga rekrutteringsvanskar i sentrale stillingar. Vi må gjennomgå nivå på tenester, utnytte rasjonaliseringsgevinstar og etablere trygg drift kring nye leiarar. Vi vil også kunne byggje eit toppleiarteam som sikrar ei endå betre heilskapleg styring av kommunen. Overgangsperiodar og endringar er særskillt vanskelege. Det ser vi no i alle sektorar. Mange av desse vil vi «lande» over sommaren og utover hausten, som innanfor helse og pleie og omsorg, leiarteam, ikt program for å nemne nokre. Og så veit vi jo av erfaring at nye vil komme, innan ulike fagområde med nye forventningar og kvalitetskrav, mottak av flyktningar og nye ressurskrevjande brukarar, leiarar og nøkkelpersonar som sluttar. Rådmannen legg opp til å utarbeide ein samla statusoversikt i samband med arbeidet med budsjett 2017. Vi vil då ha enda betre kontroll på resultat i år og rammene for vidare drift. Innhold: Side: Forord 1 Innholdsfortegnelse 3 1. Generelt. Rammetilskudd og finans 5 2. Politikk og sentraladministrasjon 7 3. Drift og utvikling 9 4. Helse- og omsorg 10 5. Oppvekst 11 6. Investeringsprosjekter 12 7. Oppsummering økonomi 12 8. Rådmannens forslag til budsjettendringer og tiltak 12 1. RAMMETILSKUDD OG FINANS Rammetilskudd og skatt. Budsjett 2016 164 193 Regnskap/prognose 2016 166 000 Avvik -1 807 Kommunen får hoveddelen av sine inntekter via rammetilskudd fra staten og skatter. Rammetilskuddet tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov og utjevner delvis forskjeller i skatteinntektene. Beregningen av rammetilskuddet er innfløkt, og hensyntar blant annet geografi, og demografiske forhold som antall innbyggere og alderssammensetning i kommunen. Med utgangspunkt i KS sin prognosemodell budsjetterte man med en samlet inntekt for rammetilskudd og skatter på til sammen 164 193 mill. kroner for 2016. I løpet av våren ble denne prognosen oppjustert til 166 000 mill., med andre ord en økning på drøye 1,8 mill. kroner. Prognosen endres bl.a. med bakgrunn i endring av antall innbyggere, eventuelle endringer i revidert nasjonalbudsjett, og nye anslag for skatteinngangen i kommunen. Folketallet pr. 1 januar 2016 var 2774 personer, og er utgangspunktet for skatteutjevningen. Kommunal tiltakspakke i Revidert nasjonalbudsjett I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det i Stortinget vedtatt en samlet tiltakspakke til kommunene på til sammen 400 millioner kroner. Midlene er ment som en kompensasjon for økt arbeidsledighet, spesielt i utsatte områder på vestlandet, og skal følgelig brukes for å gi en umiddelbar sysselsettingsgevinst. Dette er midler som gis utenfor rammetilskuddet, men de endelige kriteriene for bruk og rapportering av disse midlene er ikke klare før i slutten av juni måned. Selje er en av kun 5 kommuner i Sogn og Fjordane som nyter godt av dette, og Selje kommune vil motta totalt 1 702 000 kroner til dette formålet. Utbytte fra SFE Budsjett 2016 700 000 Regnskap/prognose 2016 834 000 Avvik -134 000 Selje kommune har i realiteten kun en ekstra inntektskilde, i tillegg til overnevnte rammetilskudd og skatt, nemlig utbytte fra SFE. Selje kommune eier 1,39 % av aksjene i Sogn og Fjordane energi (SFE), og vi har budsjettert med et utbytte på 700 000 kroner på disse aksjene i år. Foreslått utbytte i år er på totalt 60 millioner kroner, noe som vil gi Selje kommune 834 000 –det endelig vedtaket blir gjort på generalforsamlingen i juni. Renteinntekter Budsjett 2016 Regnskap/prognose 2016 100 000 Avvik 100 000 - Budsjetterte renteinntekter er 100 000 kroner. Selje kommune har til enhver tid lite innestående på konti, og 100 000 kroner i renteinntekter fremstår som realistisk. Renteutgifter og avdrag I henhold til kommuneloven prf. 50, pkt 7, følger det at kommunen skal beregne et minste lovlige avdrag, i forhold til kommunens samlede gjeld og sum anleggsmidler. Dette er blant annet begrunnet i et formuebevaringsprinsipp, hvor gjelden skal avdras i samsvar med avskrivningene på anleggsmidlene. Selje kommune har benyttet den såkalte «regnearkmodellen» i tidligere år, som er den ene av to godkjente modeller for beregningen av minste lovlige avdrag. For 2016 er minimumsavdraget beregnet til ca. 6,1 mill. kroner. Renteutgifter: Budsjett 2016 4 100 000 Regnskap/prognose 2016 4 100 000 Avvik - Når det gjelder renteutgiftene, er de budsjettert til 4 100 000 for 2016, som så langt ser ut til å være et godt estimat. For øvrig henvises det til rapport for kommunens finansforvaltning pr. 30.04.2016, som blir lagt frem for kommunestyret som egen sak. Pensjon Pensjon er et stort og vanskelig tema i alle kommuner, med store økonomiske konsekvenser. Pensjonsutgiftene utgjør en stadig større andel av kommunenes frie inntekter, og reduserer dermed også kommunens midler som kan avsettes til driftsformål. Regnskaps- og budsjetteringsmessig er det også blitt utfordrende etter innføringen av det nye regelverket for bokføring av offentlig tjenestepensjon som kom i 2002. Intensjonen med innføring var helt sikkert god, nemlig at pensjonskostnaden skulle utjevne de store årlige svingningene på pensjonsbetalingene – resultatet viser imidlertid at ordningen har ført til et stort etterslep. Etter Prf. 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering, den såkalte aktuarberegningen. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad, blir kalt premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Dersom pensjonspremien er høyere enn den beregnede pensjonskostnaden, oppstår et positivt premieavvik som skal balanseføres, og tilbakeføres over en viss tidsperiode. Amortiseringen av premieavviket skulle opprinnelig amortiseres over 15 år, men denne ble med virkning fra 2011 redusert til maks 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 skal amortiseres over 7 år. Det presiseres imidlertid at premieavvik kun er en regnskapsmessig størrelse, og utløser dermed ingen kontantstrøm til kommunen. For fellesordningene i KLP sitt vedkommende viser den oppdaterte prognosen at premieavviket vil utgjøre ca. 2,65 mill. kroner i 2016. Dette må sammenstilles mot de regnskapsførte og budsjetterte pensjonskostnadene i år. Pr. i dag ser de foreløpige beregningene ut til at vi havner omtrent på budsjettet, men det understrekes at de eksakte tallene ikke foreligger før etter årets slutt, og at dette således kan slå både positivt og negativ ut for driftsresultatet til kommunen. Lønnsoppgjøret 2016 Det ble i budsjettet for 2016 satt av 3,5 mill. kroner i en sentral pott for å dekke lønnsoppgjøret i år. Hovedtariffoppgjøret for 2016 er vedtatt, og partene har blitt enige om et sentralt tillegg på 2,4 %. De avsatte midlene ser derfor ut til å være tilstrekkelig. 2. Politikk og sentraladministrasjon Under politikk og sentraladministrasjon ligger alt vedrørende ordfører og politiske organ, Rådmannen, kommunalsjefer, økonomiavdelingen og servicekontoret. Videre har man utgifter til IKT, herunder overføringene til Nordfjordnett. 100-110 Ordfører/politikk 111 Rådmann 112 Kommsjef/stab 114 Tillitsvalgte 120 Servicekontor 130 Økonomiavd 140 IKT Budsjett 2016 17 877 000 Regnskap pr. 30.04.16 Regnskap/prognose 2016 7 050 000 17 877 000 Avvik - Vi ser at det er stort arbeidspress blant mange av de administrativt ansatte på kommunehuset. Det gjelder både økonomiavdelingen, servicekontoret og plan- og utvikling, i tillegg til eiendom og kommunalteknikk. Det er mange prosjekter, og løpende driftsoppgaver som skal håndteres på daglig basis. Vi vil fremover ha mer fokus på organisering av dette arbeidet, og ikke minst se litt på hvordan vi eventuelt skal kunne utnytte ressursene bedre, kanskje omfordele noen arbeidsoppgaver, og se på hvordan man prioriterer arbeidsoppgavene. I løpet av første tertial har driftsrådgiver oppvekst startet i jobben, og vi har dermed fått dekket opp for kravet om å ha en skolefaglig ansvarlig i rådmannens stab. Begge driftsrådgiverstillingene er delvis lønnet i rådmannens stab, men brorparten av lønna er ført på de rammeområdene de betjener. IKT-budsjettet inneholder en del felleskostnader for kommunen innen IKT-området. Hovedtyngden av kostnadene kan relateres til Nordjordnett, men det er også andre interkommunale samarbeid innenfor IKT området hvor kommunen må bidra med sin andel. 3. Drift og utvikling Rammeområdet drift og utvikling omfatter de ansvarsområdene som tar seg av den daglige forvaltning og drift av kommunen. Videre er budsjettområdet næring og kultur plassert her. Dette er ingen egen avdeling lenger, men ansvarsområdet dekker turistinformasjonen og biblioteket, i tillegg til det som gjelder Selja og Stad og klosterprosjektet. Disse ansvarsområdene har heller ikke en egen kommunalsjef, men sorterer p.t direkte under Rådmannen. Gjelder følgende ansvarsområder: 510-517. 521-527 530-538 550 600 Plan og utvikling Næring og kultur kommunalteknikk Brann Eiendom 710-711 Samferdsel Budsjett 2016 18 570 000 Regnskap pr. 30.04.2016 Regnskap/prognose 2016 Avvik 6 100 000 19 390 000 820 000,00 Innen eiendomsavdelingen er strømutgiftene alltid en usikkerhetsfaktor, da både strømpriser og vær er vanskelige å forutsi. Videre er de gamle problemene med at man har et stort etterslep på nødvendig vedlikehold like alvorlige som tidligere. Det er ikke nok penger til å kjøpe inn nødvendige materialer til vinduer, dører, bordkledninger osv. som burde vært skiftet. Det blir generelt mindre fokus på vedlikehold, til fordel for driftsoppgaver som krever mindre investeringer. Det finnes ikke midler til å pusse opp leiligheter som skal leies ut. For kommunalteknikk sin del så har det vært adskillig høyere brøytekostnader denne vinteren enn de seneste årene. Det blir dermed et merforbruk i forhold til budsjett på ca. 400 000 i år. I tillegg er det selvfølgelig vanskelig å spå hvordan snøforholdene vil være i høst og frem mot jul. Ekstremværet Tor gjorde også mange og store skader, spesielt på veglysanleggene våre. Mye av disse kostnadene har vi imidlertid kunne dekke av fondsmidler som er gitt kommunen tidligere som bidrag til reparasjoner etter stormskader. Innenfor Plan og utvikling er det en budsjettmessig utfordring på ca. 300 000 kroner knyttet til ferdiggjørelsen av arealplanen. Kommunestyret har vært veldig tydelig på at arealplanen skal prioriteres høyt, og avdelingen er i sluttfasen med dette arbeidet. Nordplan AS har vært engasjert i dette arbeidet siden i fjor, og har fått en del merarbeid blant annet ifm. med Stad skipstunnel, og ikke minst planer for utnyttelsen av tunnelmassene. Dette øker kostnadene til prosjektet, i tillegg til at det legger et betydelig beslag på ressurser internt i administrasjonen. Rådmannen er av den oppfatning at Kystverket bør være med å betale litt av dette merarbeidet, og er i gang med å utferdige et krav til kystverket på 300 000 kroner for disse ekstr akostnadene – så gjenstår det å se hvordan Kystverket stiller seg til dette kravet. Videre vedtok kommunestyret i forrige kommunestyremøte at man skulle bevilge 60 000 kroner til såkalt «visualisering» av noen prosjekter vedr. masseutnyttelse. Dette vedtaket fantes det ikke budsjettmessig dekning for, og må følgelig finansieres via budsjettendringer ifm. denne tertialrapporteringen. Administrasjonen av eiendomsskatten, det såkalte eiendomsskattekontoret, ligger organisatorisk til enheten for plan- og utvikling, selv om det ikke er noen egne ansatte som jobber kun med dette. Her er det budsjettert med noen kostnader til lisenser for eiendomsskattmodulen i Komtek, i tillegg til noe ettertaksering av eiendommer i kommunen. Her har kostnadene blitt ca. 60 000 kroner høyere enn forutsatt, hovedsakelig på grunn av en mer omfattende takseringsjobb en først antatt. Totalt snakker vi om et merforbruk på ca. 820 000 innen drift og utvikling, før et eventuelt bidrag fra Kystverket. 4. Helse og omsorg Gjelder følgende enheter og ansvarsområder: 310-311 NAV 410 Helse- og omsorg forvaltning 420 Sjukeheim 430 Felleskjøkken 432 Legeteneste 433 Fysioterapi 481 Hjemmetjeneste sone Stadlandet 482 Hjemmetjeneste sone Selje Budsjett 2016 62 540 000 Regnskap pr. 30.04.2016 Regnskap/prognose 2016 24 137 000 62 540 000 Avvik - Helse- og omsorg er det største rammeområdet i kommunen, med et budsjett på vel 62 millioner kroner. Helse- og omsorg har som kjent vært gjennom en stor omorganisering i vinter. Antall ansvarsområder i kommunen innen dette området er drastisk redusert, og det er opprettet to nye soner for hjemmetjenesten i kommunen; sone Stadlandet og Sone Selje som også dekker området ut til og med Flatraket. Videre er trygghetsavdelingen blitt underlagt Seljetunet, slik at både Seljetunet og trygghetsavdelingen nå sorterer under samme leder. Mange av de ansatte har byttet arbeidsplass, og det er også skjedd store endringer og omrokkeringer blant mange av lederne i kommunen. Målet med omorganiseringen er blant annet at ledelsen skal komme nærmere både brukere og pårørende. På den måten vil man kunne være mer tilgjengelig og kunne bistå i hverdagen, man får et mer helhetlig bilde av tjenestene man yter, samt kunne utnytte ressursene bedre på tvers av områdene. Nå er første fase ferdig, og fokuset fremover vil bli å få bedre kontroll på vedtakstimer og ressursbruk, i tillegg til å utnytte den nye velferdsteknologien bedre. Driftsrådgiver helse- og omsorg skulle etter planen også tiltre fra 1. januar, men p.g.a at den nye tjenestelederen på Seljetunet valgte å slutte på svært kort varsel i prøveperioden, har driftsrådgiveren i praksis brukt mesteparten av arbeidstiden på å være tjenesteleder på Seljetunet. En ny tjenesteleder for Seljetunet er imidlertid ansatt fra 1. juni, noe som gradvis vil frigjøre mer tid til å gjøre de oppgavene som driftsrådgiveren er tiltenkt fremover. Når det gjelder legekontoret er det nå store utfordringer knyttet til at to av tre fastleger er ute i et lengre sykefravær. Kommunen har inngått en avtale med vikarbyrået Dignus Medical om innleie av to vikarleger, slik at man får sikret en forsvarlig legedekning i sommer. Videre er det inngått en driftsavtale med en ny fastlege, som begynner i september. Det er også samtaler om å ansette en tredje lege, men dette er pr. skrivende stund ikke endelig avklart. Situasjonen begynner derfor å se lysere for en mer stabil drift på Selje legekontor fremover. Kostnadene ved innleie av vikarleger er imidlertid svært høye, og det er anslått at denne situasjonen koster Selje kommune ca. 500 000 kroner i merutgifter på legekontoret i år. På Seljetunet benytter man fremdeles noe vikarer fra byrå, i tillegg til tilkallingsvikarer. Målet er å få flere fast ansatte med fagkompetanse i kommunen, men vi opplever fremdeles utfordringer med rekruttering. Flere ufaglærte vil starte på helsefagutdanning til høsten. Vi har innført årsplan der flere ansatte med fagkompetanse har fått øket stilling, og dekker således inn noe av ferier og permisjoner. 5. Oppvekst Dette rammeområdet omfatter skolene og barnehagene i kommunen. Videre omfatter området innvandring og integrering som blant annet driver med språkopplæring av innvandrere, og MOT-koordinatoren. Videre er også familie og velferd, som blant annet består av barnevern og helsestasjonen, flyttet til rammeområde oppvekst. Gjelder p.t følgende ansvarsområder: 206 207 208 210 220 230 250 Fellestenester oppvekst MOT Innvandring og integrering Selje skule Stadlandet skule Flatraket skule Selje barnehage 260 Leikvang barnehage 270 415 416 417 Flatraket barnehage Barnevern Helsestasjon/jordmor PPR Budsjett 2016 Regnskap pr. 30.04 54 865 000 19 191 000 Regnskap/prognose 2016 Avvik 54 865 000 Det ser ut til at både barnehagene og skolene klarer å drive i henhold til budsjett. Men forbrukspostene er små, slik at det blir lite til innkjøp f.eks til leker i barnehagen, og annet forbruksmateriell. Man er også jevnt over forsiktige med innleie av vikarer ved korttidsfravær, og forsøker å drive så kostnadseffektiv som mulig. I skolene har man store grupper der årstrinn er slått sammen store deler av tiden for å klare seg med færre lærerressurser. Den negative konsekvensen av dette er imidlertid at færre elever får nok tilpasset opplæring. De merkantilt ansatte ved skolene er også flyttet til Servicekontoret, selv om de ivaretar mange av de samme arbeidsoppgavene som før. Det gir noen stordriftsfordeler for servicekontoret, men noe mer belastning ute i skolene. Det er også kuttet noe i budsjettet for spesialundervisning. Når det gjelder innvandring så har vi budsjettert med mottak av 15 nye flyktninger til Selje kommune i 2016. Så langt i år har vi kun mottatt to stykker. Både utgifter og inntekter er dermed lavere enn budsjettert så langt i år. Vi forventer imidlertid at vi vil få flere flyktninger i løpet av sommeren/høsten, og mener at budsjettet er realistisk i forhold til dette området. Familie og velferd drives i henhold til budsjett. Det har imidlertid vært noen utfordringer ved helsestasjonen, der begge ansatte sluttet i løpet av en kort periode. I en overgangsperiode vil det derfor bli ytet noe mindre service ved helsestasjonen enn vi skulle ønske, men man er i en prosess for å finne løsninger på dette. Denne situasjonen illustrerer på en veldig god måte hvor sårbare mange av tjenestene i en liten kommune er – man er på mange områder i kommunen veldig avhengig av enkeltpersoner, og dette er en risikofaktor man bør ta på alvor. 6. Investeringsprosjekter Når det gjelder de løpende investeringsprosjektene er det så langt ingen store overraskelser å melde. Når det gjelder saken om de tildelte TIK-midlene, som ble utsatt til tertialgjennomgangen, fordi man ville ha en bedre oversikt over økonomien, er konklusjonen fra rådmannen sin side den samme. Vi har ingen tilgjengelige midler på investeringssiden, og man må derfor eventuelt overføre penger fra drift til investering for å gjennomføre nye prosjekter. Samtidig er det liten administrativ kapasitet innen kommunalteknikk for å ta på seg flere prosjekter nå, slik at innstillingen fra administrasjonen sin side er at dette ikke prioriteres i år. 7. Oppsummering økonomi I denne tertialrapporten har vi forsøkt å tallfeste de kjente regnskapsmessige overskridelsene, i tillegg til å komme med et estimat på utviklingen innen de enkelte budsjettområdene ved årets slutt. Nedenfor følger en oppstilling som viser en samlet oversikt over de økonomiske konsekvensene som er omtalt i rapporten: Oppsummering økonomi 2016 Budsjettavvik/prognose 2016 Rammetilskudd og skatt Finansinntekter/utgifter Politikk og sentraladm. Helse- og omsorg Oppvekst Drift og utvikling Sum totalt -1 807 000 -134 000 500 000 820 000 -621 000 Som det fremgår av tabellen har vi merforbruk på noen områder, som blir mer enn oppveid av økningen i de frie inntektene og større utbytte enn budsjettert. I tillegg får Selje kommune 1,7 mill. i tiltakspakken fra staten. Vi har dermed en merinntekt på 621 000 kroner som kommunestyret må disponere. 8. Rådmannens forslag til budsjettendringer og tiltak I forbindelse med at Selje kommune fikk et regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) på 11,5 mill. kroner i 2015, ligger vi langt foran den vedtatte nedbetalingsplanen som er vedtatt i økonomiplanen. Kommunens akkumulerte merforbruk er på 12 273 138 kroner. Etter anvendelsen av fjorårets overskudd, vil vårt totale merforbruk være nede på 766 983 kroner. I det vedtatte budsjettet for 2016, er det planlagt å nedbetale 3,6 mill kroner i år. Dette blir dermed ikke nødvendig. Differansen mellom det vedtatte budsjettet og gjenværende merforbruk på 767 000 kroner, vil vi foreslå å avsette til kommunens disposisjonsfond. Merinntektene Selje kommune får i år, bør gå til å tilføre mer midler til de områdene som viser et merforbruk. Den gjenværende merinntekten på 621 000 bør avsettes til disposisjonsfondet. Når det gjelder tiltaksmidlene fra Revidert nasjonalbudsjett på 1,7 mill. kroner tenker vi at dette bør organiseres som et prosjekt under rådmannen. Det er et stort etterslep både innen eiendomsavdelingen og kommunaltektnikk, og tanken er å ansette et par stykker i et engasjement på et år hver, for å kunne avhjelpe på denne situasjonen. Dette vil også gi en umiddelbar sysselsettingsgevinst, som er en av hovedmålsettingene ved denne tiltakspakken. Endelig avgjørelse bør imidlertid vente til mer utfyllende kriterier og vilkår for denne tildelingen er gjort kjent i slutten av juni måned. Helt til slutt ønsker vi å flytte budsjettmidler fra oppvekst til Helse ifm. flyktningekonsulenten. Denne stillingen var i opprinnelig budsjett en del av budsjettet til innvandring og integrering, men ble ved ansettelse organisatorisk plassert på NAV – det er derfor behov for å gjøre en budsjettendring mellom disse to rammeområdene. SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar Geir Kvisten Møtedato 09.06.2016 23.06.2016 Arkiv FE-250 Saksnr 033/16 Arkivsak 14/571 Rapport kommunens finansforvatning pr. 30.04.16 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 05.06.2016 Rapport finansforvaltningen pr. 30.04.pdf Dok.ID 77097 Saka gjeld I henhold til kommunens finansreglement skal status for kommunens finansforvaltning rapporteres ved hvert tertial. Vedlagt følger rapport over kommunens finansforvaltning pr. 30.04.2016. Saksgang Endelig vedtak i kommunestyret. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Rapport om kommunens finansforvaltning pr 30.04.2016 vedtas til orientering. SELJE KOMMUNE Rapport Kommunens finansforvaltning Pr. 30.04.2016 INNHOLD: 1. 2. 3. 4. 5. Lovverk og reglement Generelt om Finansforvaltning Likviditetsforvaltning Gjeldsforvaltning Vurdering av finansiell risiko 1. LOVVERK OG REGLEMENT Kommuneloven prf. 50 og 52, samt forskrift om kommuners finansforvaltning, stiller krav til kommunen sin finansforvaltning, og rapporteringen av denne til kommunestyret. Selje kommune sitt finansreglement, vedtatt 21.06.2010, og revidert 27.04.2015, sier følgende om rapportering til kommunestyret: « Rådmannen skal ved tertialrapporteringar pr. 30. april og 31.august, leggje fram rapport for kommunestyret som syner status for finansforvaltninga. I tillegg skal rådmannen så snart råd etter årets utgang leggje fram ein rapport for kommunestyret som syner utviklinga gjennom året og status ved utgangen av året». Denne rapporten er utarbeidet i henhold til finansforskriften, og kommunens eget reglement. 2. Generelt om finansforvaltningen I samsvar med forskriften om kommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte både forvaltningen av kommunens finansielle aktiva (plasseringer), og passiva (rentebærende gjeld). Finansforvaltningen har som overordnet mål å sikre en god avkastning, samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunen sine aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Da Selje kommune ikke har langsiktige finansielle aktiva, er ikke dette et tema som er omhandlet i rapporten. Selje kommune sin finansforvaltning er i tråd med finansforskriften og kommunens eget regelverk. 3. LIKVIDITETSFORVALTNING Generelt kan man si at Selje kommune sin likviditet er stram, til tross for at det gode resultatet i 2015 har bedret situasjonen noe. Kommunen har en avtale om kassekreditt med en ramme på 25 millioner kroner med hovedbankforbindelsen Sparebanken Vest. Det å trekke på kassekreditten er en forholdsvis dyr finansiering, men er i perioder eneste utvei for å klare å betale løpende utgifter for kommunen. Kommunens samlede plasserte midler inklusive midler til driftsformål, fremgår av følgende tabell: Tabell 1. Forvaltning av ledig likviditet og likviditet beregnet for driftsformål 31.12.2015 Mill. NOK Innskudd hos hovedbankforbindelse, Sparebanken Vest Innskudd hos andre banker Andelskapital i obligasjonsfond Andelskapital i pengemarkedsfond Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet Avkastning siden 31.12.2015 Avkastning benchmark siden 31.12.2015 (ST1X) Andel i% 9,2 0 0 0 0 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 100,0 30.04.2016 Mill. NOK Andel i% 14,23 0 0 0 0 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 100,0 1,00 % 0,23 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med _< 2 0 % BIS vekt ja ja Bekreftelse på enkelteksponering _< 2 % av institusjonens forvaltningskapital ja ja Bekreftelse på enkelteksponering i institusjon utenfor hovedbankavtalen _< NOK 10 millioner ja ja Bekreftelse på enkeltpapir/innskudd _< 12 måneders løpetid ja ja Bekreftelse på enkeltpapir/innskudd med tidsbinding _< NOK 10 mill. ja ja *STIX er en statsobligasjonsindeks med fast durasjon 0,25 år Kommunens midler er plassert i tråd med gjeldende reglement. 4. GJELDSFORVALTNING Tabell 2. Gjeldsforvaltning 31.12.2015 Alle beløp i hele mill. kroner Lån med PT rente Lån med NIBOR-basert rente Lån med fast rente SUM LÅNEGJELD Rentebytteavtaler (renteswaper): * avtaler med mottatte renter * Avtaler med avgitte renter Finansiell leasing Effektiv rentekostnad siden 31.12 Benchmark siden 31.12 ST4X* Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Låneopptak i tertialet** Mill. NOK 88,91 30.04.2016 % 98,78 187,69 Mill. NOK 88,01 % 98,78 186,79 2,03 % 1,05 % 2,01 % 0,75 % * ST4X er en statsobligasjonsindeks med fast durasjon på 3 år. I tillegg til lånene som er hos Kommunalbanken og KLP Kommunekredit, har kommunen lån i Husbanken på totalt 5,20 mill. kroner, som er beregnet for videreformidling (startlån). Husbanklånene påfører imidlertid ikke kommunen noen renterisiko, og er derfor ikke tatt med i denne oversikten. Tabell 3. Fastrenteavtaler Vekting av fast og flytende rente i % Minimum Maksimum pr. 30.04.2016 Rammer % Flytende rente Fastrenteavtaler 0 0 100 100 47 53 Andel lån med fastrente er 53 %, og ligger innenfor rammene av reglementet. Tabell 4. Renterisiko Renterisiko Durasjon pr. 30.04.2016 Strategiske rammer Min Max Mål 1,58 Snittdurasjon på hele porteføljen er 1,58 år. Durasjon er et mål på renterisiko, og kan definisjonsmessig beskrives som den vektede gjennomsnittstiden til forfall på et lån beregnet ut fra nåverdien på fremtidige kontantstrømmer. Litt forenklet kan man si at det er gjenværende rentebinding på et lån. 3- måneders Nibor. 01.02.16 – 30.04.16 3 mnd. NIBOR er den mest brukte referanserenten i det norske penge- og kredittmarkedet. NIBOR (Norwegian interbank offered rate), måler renten på usikrede kronelån mellom de 6 største valutabankene som opererer i Norge. Som det fremgår av grafen for de siste 3 månedene er rentenivået på historisk lave nivåer, og har vært det lenge. På møtet i mars satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,50 %. Forventningen blant mange ledende økonomer er nå noe blandet i forhold til rentebanen videre – noen mener at styringsrenten må settes ytterligere ned, mens andre er mer tvilende til om vi kan vente ytterligere rentenedganger fremover. Men uansett hvilken markedssyn man innehar, er det opplagt at sentralbankens handlingsrom er begrenset, med en styringsrente helt nede på 0,50 %.. 5. VURDERING AV FINANSIELL RISIKO Som det fremgår av overstående avsnitt er kommunens gjeldsbelastning høy. I tillegg er det et faktum at kommuneøkonomien er dårlig, til tross for et godt resultat i 2015. Det er åpenbart at kommuner med svak økonomi er ekstra sårbare overfor renteendringer, i forhold til kommuner som har en sterkere finansiell ryggrad til å tåle svingninger i rentenivået. For å angi hvor utsatt kommunen er for svingninger i renten, er det satt opp en stresstest som viser effekten pr. 30.04.2016 dersom renten endrer seg med 1 % poeng: SUM 1 876 996 Som vi ser vil en renteoppgang på 1 % -poeng, gi kommunen en kostnadsøkning på 1 876 996 kroner for låneporteføljen totalt sett. Formidlingslånene via Husbanken er ikke medregnet her, da disse lånene ikke medfører noen renterisiko for kommunen. For kommuner med høye bankinnskudd, eller andre pengeplasseringer, vil en renteendring helt eller delvis bli nøytralisert ved at økte renteutgifter kompenseres av en tilsvarende økning i renteinntektene. For Selje kommune sitt vedkommende, er gjennomsnittlig innestående beløp på bankkonto så lavt, at vi i realiteten kan se bort fra denne effekten. En renteoppgang vil derfor i praksis innebære direkte høyere kostnader for kommunen. Kommunestyret vedtok våren 2015 å endre finansreglementet, slik at man nå har mulighet til å øke andelen fastrenteavtaler i låneporteføljen helt opp til 100 %. I løpet av siste tertial er det ikke gjort noen endringer i gjeldsporteføljen, og det har heller ikke blitt foretatt noen nye låneopptak i perioden. Det vil være en løpende vurdering av om man skal øke fastrenteandelen ytterligere utover 2016, for å sikre en enda større forutsigbarhet i rentekostnadene fremover. Selje, 4. juni 2016 Geir Kvisten Økonomisjef SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Møtedato 09.06.2016 Sakshandsamar Gry Otneim Leikanger Arkiv FA-K40 Saksnr 045/16 Arkivsak 16/286 Viltforvaltning 2016 - Fellingsløyver og fellingsavgift Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 08.06.2016 Fellingsløyver 07.06.2016.xlsx Dok.ID 77237 Saka gjeld Tildeling av hjorteløyver for jakta 2016 og fastsetjing av fellingsavgift. Opplysningar til saka I dei siste åra har det vore tildelt og felt følgjande antal hjort i Selje kommune: År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tildelt 294 302 306 272 276 288 330 333 311 296 174 195 213 Felt 204 230 223 177 198 213 254 203 187 142 95 109 Talmaterialet for år 2015 er ikkje ferdig utrekna. Fellingsprosent 69 76 73 65 72 74 77 61 60 48 55 55,9 Selje kommune hadde i 2015 fellingsgebyr på kr 300.- for vaksne og kr 150.- for kalv. Lover/regelverk Viltlova med føreskrifter (Forskrift om forvaltning av hjortevilt). Sakshandsamar si vurdering Viltforvaltninga i Selje kommune skal med heimel i Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) og Forskrift om forvaltning av hjortevilt legge til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. I dei siste åra har det vore ein større nedgang i hjortebestanden i Selje kommune og som de ser av tabellen ovanfor, har fellingsprosenten vore låg. No er det slik at låg avskyting kan ha ulike forklaringar: er det liten aktivitet i jakta? er det få dyr? er det tildelt feil dyr? Viltforvaltninga har god dialog med valdleiarar og grunneigarar i kommunen. Det er den viktigaste reiskapen for å kunne danne eit bilete av kor stor hjortebestanden er i kommunen og ikkje minst få eit innblikk i dei lokale variasjonane. I år som i fjor får ein eit inntrykk av at det er til dels store lokale variasjonar, men at hjortebestanden framleis er liten samla sett i Selje kommune. Dette prøvar ein å ta omsyn til i tildelinga, ved at ein aktivt nyttar høvet til å fråvike minstearealet med 50 % jf. § 9 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Målet er ei tildeling der ein oppnår ein høveleg balanse mellom bestand og avskyting. Konklusjon Det vert i 2016 tildelt 218 fellingsløyve der kalv 57, 53 er spissbukk, 57 er hanndyr og 51 er hodyr. Fordeling mellom hjortevalda går fram av vedlegg i saka. Det vert tilrådd å halde på eksisterande fellingsavgift. Fellingsavgifta for hjort i Selje kommune vert for 2016 kroner 300,- for vaksne og kroner 150,- for kalv. Saksgang Saka vert avgjort av Formannskapet. Vedtaket kan påklagast av den som er part i saka innan 3 veker etter at vedtaket er kome fram til parten/ -ane TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Det vert i 2016 tildelt 218 fellingsløyve der kalv 57, 53 er spissbukk, 57 er hanndyr og 51 er hodyr. Fordeling mellom hjortevalda går fram av vedlegg i saka. Fellingsavgifta for hjort i Selje kommune vert for 2016 kroner 300,- for vaksne og kroner 150,- for kalv. Tildelte hjorteløyver ii Selje Selje kommune kommune i 2013 2016 og 2014 Vald Ervik Årvik Teige Eltvik Tungevåg Morkadal Borgundvåg Borgund Vik-Beitveit Stave Leikanger Sjåstad Drage - Austmyr Sande Lundebrekke- Sandnes Stokke Otnes - Kvamme Bortne - Berge - Lesto Hove- Hammersvik Grytting- Liset - Årdal Bergdal Skorge Kjøde Teigen - Kjøde, lille Sneide - Enerhaug Eide - Berstad Moldestad - Salt Rundereim Vetrhus Flisternes - Sandvik Flister Nordpoll Barmen Hoddevik Selje Prestegard Fure Honningsvåg Gangeskar Fureneset - Seljeneset Hatlenes - Øren Kvernevik Fellesområde 66-72 Fløde Årsheim Sandvik - Sandviknes - Otneim Summert Vald ID Teljande areal Minsteareal Kalv 15 1441V0001 11300 1400 1441V0002 7300 1400 1441V0003 1850 1400 1441V0004 5400 1400 1441V0005 5000 1400 1441V0006 15900 1400 1441V0007 3550 1400 1441V0008 2450 1400 1441V0009 3700 1400 1441V0010 3100 1400 1441V0011 2650 1400 1441V0012 4550 1400 1441V0013 12100 1400 1441V0014 2750 1400 1441V0015 3500 1400 1441V0018 2550 1400 1441V0019 4200 1400 1441V0020 6550 1400 1441V0021 5100 1400 1441V0022 6350 1400 1441V0023 2100 1400 1441V0024 3450 1400 1441V0025 5000 1400 1441V0026 2400 1400 1441V0027 2600 1400 1441V0028 6600 1400 1441V0029 4850 1400 1441V0030 3250 1400 1441V0031 1650 1400 1441V0032 1500 1400 1441V0033 3100 1400 1441V0034 5450 1400 1441V0035 8200 700 1441V0036 9350 1400 1441V0037 3000 1400 1441V0038 7150 1400 1441V0039 7550 1400 1441V0040 1500 1400 1441V0041 3450 1400 1441V0042 2050 1400 1441V0043 2600 1400 1441V0044 2500 1400 1441V0045 2050 1400 1441V0046 2200 1400 1441V0047 7700 1400 1 1 1 1 1 4 1 0 1 0 0 1 2 1 1 1 2 3 2 1 1 2 2 1 1 2 2 1 0 0 1 2 4 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 56 Kalv 16 Spissbukk 15 Spissbukk 16 Hodyr 15 Hodyr 16 Hanndyr 15 Hanndyr 16 Tilsaman 15 Tilsamen 16 2 3 2 1 2 2 1 7 7 1 2 1 1 1 1 2 5 5 1 0 0 1 1 0 0 2 2 1 1 1 1 1 1 1 4 4 1 1 1 1 1 1 1 4 4 5 5 3 4 5 2 2 15 15 1 0 1 1 1 0 0 2 3 1 1 0 0 1 1 0 2 2 0 0 2 1 0 0 1 2 3 1 1 1 0 1 1 0 2 3 0 1 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 4 2 3 3 2 2 2 3 9 10 1 1 1 1 1 0 0 3 3 1 1 1 1 1 0 0 3 3 1 0 0 1 1 1 1 3 3 2 2 2 2 2 0 0 6 6 2 1 2 3 2 2 3 9 9 2 1 1 2 2 2 2 7 7 1 1 1 1 1 2 2 5 5 1 1 1 1 1 0 0 3 3 2 0 2 1 0 1 0 4 4 2 2 2 2 2 1 1 7 7 1 1 0 1 1 0 1 3 3 1 0 0 1 1 1 1 3 3 2 3 2 2 3 2 2 9 9 2 0 1 2 2 2 1 6 6 1 1 1 1 1 1 1 4 4 0 1 0 0 0 1 2 2 2 0 1 1 0 0 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 4 4 2 2 2 2 2 1 1 7 7 4 6 7 4 4 5 5 19 20 1 1 1 1 1 1 1 4 4 1 1 1 1 1 1 1 4 4 1 1 1 1 1 1 1 4 4 2 1 1 2 2 1 0 5 5 0 1 1 0 0 0 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 4 4 1 1 0 0 1 0 0 2 2 0 1 1 1 0 0 2 3 3 1 1 0 1 1 0 1 3 3 0 1 0 0 1 1 1 2 2 1 1 0 1 1 0 1 3 3 2 2 2 2 2 3 3 9 9 57 58 53 54 57 45 51 213 218 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Møtedato 09.06.2016 Sakshandsamar Gry Otneim Leikanger Arkiv FA-K46 Saksnr 046/16 Arkivsak 16/246 Bestandsplan for hjort - Barmen Dokumentliste Nr T Dok.dato 1 2 I I Avsender/Mottaker 28.04.2016 Svein Barmen 18.05.2016 Svein Barmen Tittel Søknad om bestandplan Vedlegg til søknad bestandsplan Saka gjeld 1. Barmen grunneigarlag søkjer om at G.nr. 73, 74, 75, 76, og 77 på tilsaman 8 200 daa, vert godkjent som bestandsplanområde for forvaltning av hjortevilt. 2. Barmen grunneigarlag søkjer om å få godkjent Bestandsplan for 2016 – 2021. 3. Barmen grunneigarlag søkjer om 15 000 kr til utarbeiding av bestandsplan. Opplysningar til saka Planen er vedlegg til søknaden og vert sendt inn etter siste teljing som grunneigarlaget har fastsett til 06.05.2016. Resultatet av teljinga var på 121 dyr fordelt på hanndyr, hodyr og kalvar. Planen omfattar øya Barmen slik kartet under viser. Fastsett minsteareal for Barmen er 700 daa med eit tildelingsgrunnlag frå 350 – 1050 daa. Søknadssummen er ut ifrå denne berekninga: Møtetid 3 møter 400 kr x 3t x 4 4 800 4800 Skrivetid 400 kr x 9t 3 600 3600 Tid til innhenting av bakgrunnsmateriale Organisering av hjorteteljing 400kr x 10t 4 000 4000 400kr x 5 x 1,5t 3 000 3000 Sum 15400 Lover/regelverk Forskrift om forvaltning av hjortevilt Lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lov om forvaltning av hjortevilt (Viltloven) Sakshandsamar si vurdering Søknad om bestandsplanområde for hjort er oppfyller krava etter forskrift om forvaltning av hjortevilt § 13. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt § 2, bokstav f, er eit bestandsplanområde definert som et område bestående av to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Ein bestandsplan vert etter forskrift om forvaltning av hjortevilt § 2, bokstav h, definert som jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med mål for bestandsutviklingen, og beskrivelse av den årlige avskytingen. Ein bestandsplan kan utarbeidast for inntil fem år om gongen og skal skildre årleg avskytning av hjort fordelt på alder og kjønn. Det er kommunen som etter søknad godkjenner eit bestandsplanområde og etter forskrift om forvaltning av hjortevilt § 12, må eit bestandsplanområde disponere eit teljande areal på minimum 20 gongar minstearealet, 700 x 20 = 1400 daa. Barmen har eit teljande areal på 8200 daa og oppfyller såleis ikkje krava etter §12. Kommunen har ikkje høve til å fråvike minimumskravet jf. forskrift om minsteareal § 15 og Barmen kan såleis ikkje godkjennast som bestandsplanområde. Som ein naturleg konsekvens av dette, vert søknad om å få godkjent Bestandsplan for 2016 – 2021 og søknad om å få tildelt 15 000 kr til utarbeiding av bestandsplan også avslegen. Konklusjon Søknad om å få godkjent Barmen som bestandsplanområde vert med heimel i forskrift om forvaltning av hjortevilt § 12, avslegen. Søknad om å få godkjent Bestandsplan for 2016 – 2021 og søknad om å få tildelt 15 000 kr til utarbeiding av bestandsplan vert avslegen. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Søknad om å få godkjent Barmen som bestandsplanområde vert med heimel i forskrift om forvaltning av hjortevilt § 12, avslegen. Søknad om å få godkjent Bestandsplan for 2016 – 2021 vert avslegen. Søknad om å få tildelt 15 000 kr til utarbeiding av bestandsplan vert avslegen.
© Copyright 2024