1. No category

Økt behov for sosial
kompetanse i
arbeidslivet
Terje Ogden
Atferdssenteret – Unirand
Universitetet i Oslo
09.11.15
Slide 1
© The Norwegian Center for Child Behavioral Development
Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter
Sosial kompetanse:
Kapasitet til å integrere
tenkning, følelser og
atferd for å lykkes med
sosiale oppgaver og nå
sine sosiale mål
Sosiale ferdigheter er
handlinger som bidrar til
å nå sosiale mål, blant
annet vennskap, sosial
kontakt og mestring.
Sosiale ferdighets- og funksjonsproblemer
•  Forskning og klinisk praksis viser at sosiale problemer er typisk for mange
nevrologiske og utviklingspsykologiske vansker, for kroniske medisinske og
psykiatriske forhold og forekommer også i forbindelse med foreldres
psykopatologi eller miljømessig deprivasjon.
•  Sosiale problemer oppstår enten direkte som forstyrrelse av sosiale eller kognitive
ferdigheter eller sekundært som en konsekvens av stigmatisering, restriksjoner i
sosial deltakelse eller begrensninger i sosiale muligheter.
•  Likevel blir ofte sosiale problemer oversett av praktikere, kanskje fordi de er
vanskelig å observere i praktiske sammenehenger.
•  Det er ingen estimater av prevalensen av sosiale problemer, men Asher (1990)
estimerte at 10% av barn og voksne har sosiale samhandlings- eller
interaksjonsproblemer.
Beauchamp & Anderson, 2010
En ny 20-års studie viser en sammenheng
mellom barns sosiale ferdigheter i
barnehage og deres trivsel i tidlig voksen
alder.
Barn som var flinke til å "dele" eller som
var «hjelpsomme" i barnehagen hadde
større sannsynlighet for å få høyere
utdanning og ha heltidsjobber nesten tyve
år senere, i følge studien. !
Barn som manglet disse sosial kompetanseferdighetene hadde i større grad
mer negative resultater da de var 25, blant annet rusproblemer, vansker med å
finne arbeid eller de hadde problemer med loven.
Forskning om utvikling av sosial kompetanse
•  Jobb kompetanse i 20-30 års alderen har sine røtter i barne- og ungdomsalder,
via flere utviklingsbaner,
•  Data viser at aggressiv eller antisosial atferd og relaterte venneproblemer i
barndommen predikerer ansettelsesproblemer i voksen alder mens kognitive
forutsetninger eller skolefaglig mestring predikerer vellykkethet i arbeidslivet,
•  Antisosial atferd kan være mer avgjørende for hvordan menn klarer seg i
arbeidslivet mens skoleprestasjoner kan være viktigere for kvinner,
•  Det er sterke forbindelser mellom arbeidskompetanse i ung voksenalder og
skolefaglig investering og resultater, særlig ved overgangen skole/arbeidsliv,
•  Sosiale ferdigheter i kontakten med «uselekterte» andre, inkludert medelever,
kolleger og veiledere, kan være viktigere for å lykkes i arbeidslivet enn
kompetanse i forhold til venner som en selv har valgt.
09.11.15
Side 5
Masten et al., 2010
Unge uføre
•  I perioden 2000 - 2009 økte antall unge uføre i alderen 18-29 år økt med
41% mot 24% i alle aldersgrupper,
•  Endringer i arbeidslivet og flere, hyppigere og tidligere diagnoser var de
viktigste forklaringene på veksten i unge uføre,
•  Andelen unge som mottar uføretrygd med ulike psykiatriske diagnoser
ble nesten tidoblet fra 1993 til 2006; 6 av 10 unge uføre har en
psykiatrisk diagnose,
•  Økte krav til sosiale ferdigheter i arbeidslivet kan være en avgjørende
forklaring på uføreveksten.
Econ- rapport (2009-117): ”Hvorfor blir flere unge uføre” og Aftenposten 11. februar 2010
Hvorfor blir det flere unge uføre?
Econrapport 2009-117
•  Endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske
sykdommer å få og beholde en jobb.
•  Det er spesielt økte krav til kommunikative ferdigheter og sosial
kompetanse i alle typer jobber som er kritisk for mange psykisk syke.
•  For de med atferds- og personlighetsforstyrrelser kan dessuten kravene
til fullført videregående skole spille negativt inn.
•  Barn og unges psykiske helse og sosiale kompetanseutvikling er et
underkommunisert og underprioritert tema i hele utdanningsløpet; det
moderne samfunn stiller like store krav til sosiale samhandlingsferdigheter som til lesing, skriving og regning.
Flere unge uføre
(Dagbladet 30. mai 2015)
•  I 2013 sto 70.000 personer i alderen 15-29 år helt utenfor arbeidsliv og
utdanningssystemet (NEET: not in employment, education or training), - 7% av
alle i aldersgruppa,
•  Av de som befant seg i NEET gruppa i 4. kvartal 2012 var 5,6% mottakere av
uførepensjon og omtrent like mange mottok sosialhjelp,
•  Antall uføre under 30 år har økt fra 8.700 til 12.000 de siste fire årene,
•  Dette kan skyldes:
•  At NAV ikke registrerer midlertidig uføre,
•  At flere funksjonshemmede vokser opp,
•  At flere får psykiatriske diagnoser
09.11.15
Side 8
© The Norwegian Center for Child Behavioral Development
Fellestrekk ved ungdom som faller utenfor
arbeidsmarkedet (Dagbladet 30. mai, 2015)
•  Få har fullført videregående skole,
•  Få har arbeidserfaring,
•  Mange har en lang historie med manglende mestring, lav selvfølelse og lav
skolemotivasjon,
•  Sosial arv,
•  Psykiske vansker og rusproblemer.
09.11.15
Side 9
© The Norwegian Center for Child Behavioral Development
•  Sosiale og emosjonelle ferdigheter påvirker trivsel og sosial fremgang. De
hjelper barn og unge til å oppnå langsiktige mål, fungerer bedre sammen
med andre og regulere sine følelser.
•  OECDs longitudinelle data analyse gjennomført i 9 OECD-land bekrefter
nasjonal forskning som tyder på at sosiale og emosjonelle ferdigheter
kan hjelpe enkeltpersoner til å lykkes bedre i utdanning, på arbeidsmarkedet og i det sosiale liv,
•  Selv om internasjonal forskning har vist at tiltak kan bidra til å forbedre
undervisningen og foreldrepraksis, gjenstår det mye før en vet hvilke
ferdigheter som er viktigste og hvordan en best kan fremme slike
ferdigheter hos barn og unge.
09.11.15
Side 10
© The Norwegian Center for Child Behavioral Development
EMOSJONELL
REGULERING
SAMARBEID
- Omtanke
- Respekt/høflighet
- Tillit
- Stressmestring
- Selvtillit
- Emosjonell kontroll
MÅLOPPNÅELSE
- Selvdisiplin
- Organisering
- Pålitelighet
Mestre følelser, og
samarbeide for å
nå mål
SOSIALT
ENGASJEMENT
- Sosial kontakt
- Selvhevdelse
- Entusiasme
ÅPENHET
- Nysgjerrighet
- Kreativitet
Samarbeidsferdigheter
•  Engasjement
•  Sosial tilnærming og kontakt: etablere og vedlikeholde kontakt med andre.
Ferdigheter i å kommunisere og å snakke i en forsamling,
•  Selvhevdelse
•  At elever finner sin stemme, hevder sine rettigheter og øver seg i å si i fra,
•  Entusiasme
•  Livsglede, der elever møter hver dag med energi, engasjement og spontanitet,
•  Vennlighet
•  Medfølelse er vennlighet og omsorg mot andre og forutsetter empatisk omtanke
for hvordan andre har det.
•  Respekt omfatter å behandle andre slik en selv vil bli behandlet.
•  Tillit handler om å forvente at andre har gode intensjoner, men også om å kunne
tilgi når andre har gjort noe galt.
Emosjonell regulering
•  Stressmestring som handler om å mestre angst og andre stress
reaksjoner,
•  Selvtillit som er positive forventninger til å lykkes og en mestringsorientering som beskytter mot tristhet og depresjon.
•  Emosjonell kontroll (selvkontroll) om strategier for å regulere
temperament, sinne, og irritasjon og som hjelper individer til å beholde
roen i møtet med frustrasjoner.
Målrettet innsats - måloppnåelse
•  Selvdisiplin som er konsentrasjonsferdigheter og evnen til å fokusere
oppmerksomheten på oppgaver og unngå distraksjoner i arbeidet med å
nå sine mål (jf utholdenhet og samvittighetsfullhet),
•  Ryddighet – organisasjonsferdigheter som er avgjørende for å lage og
gjennomføre planer for å nå langsiktige mål,
•  Pålitelighet – planlegge bruk av tid, punktlighet og innfrielse av
forpliktelser som er viktig for å bli oppfattet som pålitelig, konsekvent, og
troverdig.
SELVREGULERING
handler om at barn med
økende alder kan regulere:
-oppmerksomhet,
-følelser og
-atferd,
Selvregulering handler blant
annet om impulskontroll,
viljestyrke, utholdenhet i
arbeidet med lite
motiverende oppgaver og
å kunne motstå fristelser,
Selvregulering utvikles i sosiale
interaksjoner og
internaliseres gjennom
ytre regulering.
09.11.15
Side 16
OECD – fra prestasjonsfokus til sosiale og
emosjonelle ferdigheter Rapporten oppsummer forskning
som viser at barn lærer sosiale og
emosjonelle ferdigheter gjennom
gode relasjoner og praktiske
læringsopplevelser,
Investering i sosiale og
emosjonelle ferdigheter, særlig
blant sårbare barn kan redusere
sosial og økonomisk ulikhet –
2015
Ferdigheter betyr mer enn familieinntekt for individers mestring og
framtidsmuligheter.
OECD’s ferdighetsfokus
•  Sosiale ferdigheter har fått en
sentral plass blant ferdigheter for
det 21. århundret,
•  Slik kompetanse vurderes som
avgjørende for individuell utvikling,
men også for helse, lovlydighet og
karriére på arbeidsmarkedet, både i
dagens og morgendagens
samfunn,
•  Individer og jobber blir stadig
tettere forbundet, og derfor vil
sosiale ferdigheter bli stadig
viktigere.
Skolen, familien og lokalmiljøet
•  Lærere kan forbedre elevenes motivasjon, selvtillit og følelsesmessig stabilitet
gjennom å være gode modeller, mentorer og tilrettelegge for læring,
•  Foreldre i sin tur kan formidle varm og støttende og samhandle gjennom daglige
hjemme aktiviteter eller rutiner,
•  Lokalsamfunn kan utfylle lærernes og foreldrenes innsats ved å gi uformelle
læringsmuligheter slik at barn og unge kan engasjere seg i en pro-sosiale og
interaktive prosjekter i det virkelige liv,
•  I dag er det mange tiltak som fremmer sosiale og emosjonelle ferdigheter på
tvers av OECD-landene, men fokuset varierer mye over, og innen land.
09.11.15
Side 20
© The Norwegian Center for Child Behavioral Development
Sosial utjevning – et spørsmål om ferdigheter?
Lærere og foreldre kan bidra til å forbedre barns sosiale og emosjonelle
ferdigheter ved å fremme gode relasjoner og gjennom praktiske
læringsopplevelser.
Investering i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig blant
vanskeligstilte i tidlig barndom er en av de beste måtene å redusere
sosiale og økonomisk ulikhet på – ferdighetsmangler betyr mer enn
familieinntekt.
OECD-landene anerkjenner betydningen av å utvikle sosiale og
emosjonelle ferdigheter gjennom skolegang og formidling av
evidensbaserte retningslinjer.
«Ludvigsen utvalget»
Utvalget tar utgangspunkt i et
bredt kompetansebegrep som
omfatter både kognitive og
praktiske ferdigheter, sosial og
emosjonell læring og utvikling.
De anbefaler fire kompetanseområder som grunnlag for
fornyelse av skolens innhold:
- fagspesifikk kompetanse,
- kompetanse i å lære,
- kompetanse i å kommunisere,
---- samhandle og delta og
- kompetanse i å utforske og
skape.
09.11.15
Side 22
Sosial og emosjonell læring
•  Betydningen av kommunikasjon og deltakelse øker i samfunnet, og
elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for faglig
læring og for elevenes senere liv,
•  Derfor er det viktigere enn før at skolen jobber systematisk med å støtte
elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling i fagene,
•  I framtidens arbeidsliv vil det sannsynligvis være færre jobber for dem
som verken har fagutdanning eller høyere utdanning,
•  Derfor er det avgjørende for den enkelte og for samfunnet at elevene
utvikler god kompetanse, motivasjon og lærelyst i skolen, og at de
fullfører og består opplæringen.
•  Sosial og emosjonell kompetanse bør inngå blant målene i fagene
og blir utdypet som:
•  engasjement i og holdninger til fag og til egen læring i fagene,
•  utholdenhet,
•  forventninger til egen mestring,
•  å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser,
•  å kunne kommunisere og samhandle med andre.
•  Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag.
•  Den skal også støtte elevenes identitetsutvikling, gode
mellommenneskelige relasjoner og systematisk arbeid med det sosiale
miljøet ved skolen.
Sosial ferdighetsopplæring
• 
Sosial ferdighetsopplæring kan være formell gjennom opplæring og trening
(rollespill, øvelser, video-feedback, dialog, mentorvirksomhet) og uformell
(modellæring, observasjon, trening i autentiske situasjoner, miljøutvikling),
• 
Kvaliteten av den sosiale ferdighetsopplæringen viser seg når ferdighetene tas i
bruk i nye situasjoner (generalisering), men forutsetter også motivasjon,
• 
Integrering av nyinnlærte sosiale ferdigheter tar lengre tid enn internalisering av
andre ferdigheter,
• 
For å være virksom må sosial ferdighetsopplæring følges av muligheter for
praktisering, samt å få veiledende tilbakemelding og bekreftelse i autentiske
situasjoner,
• 
Sosiale ferdigheter som fører til sosial verdsetting blant jevnaldrende og andre
viktige personer (kolleger) bør prioriteres.
Sosiale
ferdigheter
Samarbeid
Selvkontroll
Dele med og hjelpe
andre – følge regler
og beskjeder
Emosjonsregulering
Empati
Ta andres perspektiv,
innlevelse og
medfølelse
Selvhevdelse
Hevde meninger,
rettigheter og behov
på positive måter
Ansvarlighet
Holde avtaler og
vise respekt for
andres eiendeler
og arbeid
Sosiale ferdighetsdimensjoner (SSRS, Gresham & Elliott, 1990)
Forhold som kan gripe forstyrrende inn i
læring eller praktisering av sosiale ferdigheter
• 
Atferdsproblem
•  Overdreven aggressiv, opposisjonell, påtrengende eller forstyrrende atferd;
manglende prososial atferd, tilbaketrekking og isolasjon,
• 
Emosjonelle eller affektive problem:
•  Negative forventninger i sosiale relasjoner, tendenser til aktivering av angst,
sinne eller ambivalens i den sosiale kontakten med andre,
• 
Kognitive problem:
•  Impulsive og unøyaktige persepsjoner, negative attribusjoner, manglende
problemløsningsferdigheter.
Felles elementer i opplæringen
•  Å være oppmerksom på verbale og non-verbale sosiale signaler,
•  Nøyaktig koding av sosiale signaler – avlese normer og intensjoner,
•  Sosial perspektivtaking – desentrering og empati,
•  Lære seg sosiale ferdigheter av høyere og lavere orden,
•  Sette sosiale mål og avveie målkonflikter (individuelle vs. kollektive),
•  Finne alternative løsninger på sosiale problemer og konflikter,
•  Forutse hindringer og forvente konsekvenser,
•  Omsette sosiale beslutninger til målrettet atferd – øving og praktisering i
autentiske situasjoner.
(Ogden,2015 )