Overvintring av eng
Gras kan svekkes av overvintringssopp,
barfrost og isbrann.
Vatn som fryser til is som dekker plantene helt i
november/desember, kan drepe graset. Det kan være
nok at det blir kjørt over jordet på kram snø. Her vil
det bli is i hjulsporene. Disse kan du sjå lenge utover
sommeren. For å unngå isbrann vil profilering av
jorda være en fordel. Grunne søkk bør fylles og det
bør lages fall ned mot bekker og kanaler.
Frost
Det er store forskjeller på grassorter og arter når det
gjelder hvor godt de overlever barfrost. Flerårig raigras og italiensk raigras tåler minst. Sorter fra NordNorge er mere hardføre enn sørnorske sorter. Blir det
25-30 kuldegrader kan plantene bli skadd.
Sopp
I Norge er det 3-4 sopptyper som kan skade enga.
Trådkølle og snømugg er de vanligste. Trådkølle lager muselortstore sklerotier. Snømugg kjennes ved at
det blir et rosa belegg på plantene rett etter snøsmelting, for så å bli som kvitt papir når plantene tørker.
Overvintringssoppene er relativt svake sopper, og
det er bare når graset er dårlig herdet eller er stresset av langvarig beite e.l. at en kan få store skader.
3 slåtter i stedet for 2 kan være en årsak til at plantene blir svekket. Låg stubbing, sterk gjødsling med
nitrogen og ugunstig tid for slått eller beite svekker plantene. Det at plantene får stå i fred den tid
de skal bygge opp opplagsnæringa (nistepakka) er
10
Dette arealet ble gjerdet fra og dyra sluppet på noe
seinere enn den andre halvparten. Likevel ble ca
50 % av graset drept av snømugg. Jordet som ble
kontinuerlig beitet fra tidlig i september, ble enda
hardere skadd. Foto: Bjørn Lilleeng
derfor viktig. Kontinuerlig beite vår og høst er derfor
spesielt ugunstig. Her er det store forskjeller mellom
grasartene. Ofte ser vi at der snøen ligger lengst, blir
skade størst. Før du henter fram plogen og pløyer
opp alt, bør du ha litt is i magen. Vent til temperaturen i jorda har blitt 8-10 grader. Noen ganger kan alt
sjå dødt ut, men det kan være liv i rota. Hvis det etter
10-15 dager med godt grovær ikke har blitt bedre,
må du reparere eller så opp igjen.
Bjørn Lilleeng
Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen nr 2-2015