Slik tar du med planter hjem fra ferieturen i utlandet: Finn frem til planteskoler/hagesentra i det landet du vil besøke. Du kan gå inn på planteskolen på nettet (f eks i Danmark - www.loenbaek.dk) og se på og bestille planter der for så å hente dem på hjemveien. Du kan besøke planteskolen, sjekke om de har prekvalifisert seg til å få utskrevet Plantesunnhetssertifikat, og møte opp og plukke ut planter. Det er best å ha ringt dem på forhånd for å si at du kommer med dette for øyet. Deretter tar de plantene dine og setter dem til side, og får inn en plantekontrollør fra sine plantevernmyndigheter. Denne går gjennom plantene, sjekker dem for sykdommer med mer og også mot de norske importbestemmelsene. Listen over planter blir satt opp, stemplet og underskrevet. Ved ankomst i Norge, må du gå på rødt! Vis plantesunnhetssertifikatet til tollerne og si at du har planter å klarere – ikke for toll, men for import. Dette er det Mattilsynet som gjør. Om de møter opp selv, eller om de lar tollerne godkjenne, vil variere. Vel hjemme kan du plante dine nye planter i trygg forvissning om du er ikke årsak til nye plantesykdommer eller insekter i hagene våre! Eksempler på blindpassasjerer Planter og formeringsmateriale, unntatt frø, skal ved innførsel være fulgt av et plantesunnhetssertifikat. Dette sertifikatet skal dokumentere at plantene er friske og ikke bringer med seg organismer som kan føre til alvorlig sykdom og skade på planter og miljø. Søramerikansk minérflue Søramerikansk minérflue (Liriomyza huidobrensis) er spredd til store deler av verden, og er svært polyfag (dvsl si at den kan leve og formere seg på et stort antall vertsplanter). Ta ansvar, unngå blindpassasjerer! Blindpassasjerer og privat innførsel av planter Det er ofte fristende å ta med seg lanter, frukt og grønnsaker hjem fra ferie i utlandet. Faren er at man samtidig kan få med seg nye plantesykdommer og skadedyr til Norge. De fleste vet at det er strenge regler for å importere levende dyr til Norge på grunn av faren for introduksjon av dyresykdommer. Færre vet at det også er strenge regler for å ta inn planter, frukt og grønnsaker til Norge. Ved innførsel er det særlig plantehelserisiko knyttet til frukt- og bærplanter, samt en rekke trær og busker som kan føre med seg pærebrann uten at man kan se det med det blotte øyet. De fleste varer er forbudt for reisende å ta med hjem til Norge, eller de må følges av en spesiell attest (Sunnhetssertifikat) fra vedkommende lands plantehelsemyndigheter. Plantesunnhetssertifikat er et offisielt dokument som utstedes av eksportlandets plantehelsetjeneste ved eksport. Dokumentet bekrefter at eksportlandets myndigheter går god for at plantematerialet oppfyller de norske plantehelsekravene. Sunnhetssertifikatet skal forevises tollvesenet ved ankomst. Plantesunnhetssertifikatet fås ved å henvende seg direkte til den nasjonale plantehelsemyndigheten, eller ved å kontakte et planteutsalg som er registrert av avsenderlandets plantehelsemyndighet og godkjent for eksport av planter. Du må regne med minst ett døgns tid fra plantene i utsalgsstedet er plukket ut, til sertifikatet foreligger. I denne tiden vil plantene bli kontrollert for skadegjøre. Dialog med planteprodusenten i forkant av eksporten er alltid en fordel, for å sikre et positivt resultat for deg som importør. Dette kan du ta med i håndbagasjen eller på flyttelasset: • 10 kilo frukt eller grønnsaker • 25 stk. avskårne blomster • 5 potteplanter (planter for innendørs bruk) innkjøpt i et europeisk land • 3 kilo blomsterløk og blomsterknoller • 50 porsjonspakninger av frø Disse varene er enten ikke tillatt eller må følges av sunnhetssertifikat: • Poteter • Planter og plantedeler (f.eks. stiklinger og avleggere) fra ikke-europeiske land • Jord- og vekstmedium fra ikkeeuropeiske land • Frø av planter som inneholder narkotiske stoffer Det er larvene som gjør størst skade, ved å lage larveganger i bladene. Dette fører til redusert fotosynteseaktivitet, og svekkede planter. Siden insektet er resistent mot mange plantevernsmidler, er det vanskelig med kjemisk bekjempelse. Den beste måten å bekjempe på, er å drepe plantene som inneholder larver. Bomullsmellus Bomullsmellus (Bemisia tabaci) er også svært polyfag (dvs at den kan leve og formere seg på et stort antall vertsplanter). Hele 600 vertplanter er registrert, blant annet julestjerne, Fuchsia, tomat og agurk. De kan overføre mange alvorlige plantevirus, og det er risiko for at insektene som kommer inn med plantemateriale er resistente mot plantevernmidler. Pærebrann Pærebrann (Erwinia amylowora) er spredd til store deler av verden, inkludert de fleste land i Europa. Pærebrann fører til rask visning av blomster og skudd, og er på verdensbasis den viktigste skadegjøreren i eple- og pæredyrkingen. Vertplantene finnes i rosefamilien, med bulkemispel og pilemispel som viktigste vertplanter i Norge. Siden det allerede finnes pærebrann i Norge, er det viktig å overholde forbudet mot planting og omsetning av de viktigste vertplantene bulkemispel og pilemispel, for slik å hindre spreding av pærebrann med disse vertplantene til nye områder. Tospovirus Tospovirus (Impatiens necrotic spot virus) blir jevnlig funnet i importert plantemateriale i Norge. Tospovirus har mange vertplanter, og flere vanlig stueplanter, stauder, urter og ugrasarter er mottakelige. For de som driver med privatimport av orkideer fra Sørøst Asia, er det viktig å forsikre seg om at tospovirus ikke følger med som blindpassasjer. Plantesunnhetssertifikat er påbudt for slike forsendelser. New Zealand flatorm New Zealand flatorm (Arthurdendyus triangulatus) er fra noen millimeter lang som nyklekket, og opp til mot 17 cm som utvokst. Å ta med seg viltvoksende planter med jordklump, gir spesielt høy risiko for innførsel av denne blindpassasjeren. Årsaken til at New Zealand flatorm er så uønsket, er at dens viktigste føde er meitemark. Uten meitemark, vil jordkvaliteten forringes, og det kan etter hvert skje en forsumping av jordområdene hvor den finnes. Iberiaskogsnegl Iberiaskogsneglen (Arion lusitanicus) er nå spredd til store deler av Europa. Denne spredningen har skjedd som blindpassasjer i f. eks. plantesendinger og under paller. I motsetning til mange andre snegler, spiser iberiaskogsneglen levende plantemateriale. Dette gjør den til en fryktet skadegjører i privathager og offentlige parker.