«Økotripp i nærmiljøet»
Økologiprosjekt
Et undervisningsopplegg for 8-10 trinn
Gruppe 2
Snorre Kristian Walde
Anne Sønøve Tungland
Elin Sørskår
Rita Olaug Fossmark
Naturfag 1 høsten 2014
Praktisk arbeid med biologisk mangfold
Innledning og avgrensing av oppgaven.
Vi har valgt å lage et undervisningsopplegg som, med små justeringer lett kan tilpasses alle trinn i
ungdomskolen. Grunnene til det er flere.
*Dette undervisningsopplegget vokser ikke elevene fra.
*De kan hele tiden bli minnet om de forskjellige artene i naturen.
*Det skal være enkelt å kunne ta i bruk opplegget og tilpasse det etter den lokale læreplanen (turer,
ekskursjoner i nærmiljø, leirskoler osv.)
*Vi fire som jobber med dette undervisningsopplegget jobber på to forskjellige ungdomsskoler i
samme kommune.
Gruppen vår ble ganske inspirert når vi gikk rundt i arboretet i Bergen. Vi bor selv i en kommune som
ikke har et slikt anlegg. Vi har et arboret i nabokommunen, men det krever en god del planlegging og
ikke minst midler til å reise der til.
Ideene kom på løpende bånd hos oss; hva med å lage en botanisk hage i vår kommune? Vi kunne se
for oss hvilke plasser det kunne passet inn og startet med litt detaljplanlegging angående hvem som
sikkert kunne være med å bidra til å lage dette. Vi spurte til og med en botaniker når vi var i Bergen. Vi
fikk en del opplysninger underveis når vi gikk i arboretet angående det å drive et slikt anlegg. Mye små
detaljer som er veldig viktige. Et eksempel på dette er de små navnelappene på hver enkelt plante og at
det må lages et kart over området hvor hver eneste plante står, i tilfelle noen kommer i skade for å
flytte på noen av skiltene. Det er jo en park som alle kan besøke og det er fort gjort at en kan flytte på
et skilt uten å tenke over konsekvensene.
Dette opplegget ble for stort i første omgang, så vi har kommet frem til et undervisningsopplegg som er
fleksibelt og kan brukes i forskjellige sammenhenger innenfor naturfag (turer, ekskursjoner i nærmiljø,
leirskoler osv.).
1
Opplegget vi har laget kan utvides og brukes sammen med opplegg som vi allerede har på skolen. På
8.trinnet (JUS) har vi innført en artsprøve hver høst. Elevene går ut sammen med naturfaglærer og ser
på de forskjellige artene som er ganske vanlige i vårt nærområde. De får vite navnet på disse og må
kunne pugge ca. 30 arter. De har en «øveprøve» på its-learning der de kan se bilder av artene og trykke
på riktig svar, for å teste seg selv før prøven. Selve prøven blir gjennomført i klasserommet ved at lærer
har lagt ut 20 forskjellige arter med en nummerbrikke ved siden av. Elevene får utdelt et ark med de
sammen numrene på. De skriver navnet på hver enkelt art.
På 10. trinnet (jus) har vi også i år fått satt opp timeplanen med naturfag delt mot norsk. Det gjør at vi
kan ha forsøk med ca. halv klasse hver uke. Et av forsøkene vi hadde i år, (inspirert av Bergen og
Arboretet) var å gi elevene faktaark fra Artsdatabanken om rødlistede og svartelistede arter. De fikk
15-20 minutt til å lese gjennom og ta notater om den arten de hadde, etterpå utførte de en liten
fremføring der de to elevene fortalte om den arten de hadde valgt. Det var lærerikt på mange måter.
Ifølge L06 skal elevene på 10. trinn ha en muntlig fremføring som en del av eksamen, dette fikk de
trening i nå. De fikk mer kunnskap om arter som de allerede kjente til og kunnskap om arter som de
ikke visste fantes i Norge (eks. Gaupe-edderkoppen). Sist men ikke minst de fikk vite at det er noe som
heter rødlista og svartlistete arter.
Gjennomføring av undervisningsopplegget
Vi tar utgangspunkt i 5E modellen (Bybee, 2006) når vi lager oppgaven. Elevene blir engasjert ved å
være ute i naturen og de blir engasjert fordi dette handler om nærmiljø, vi starter å «trigge» elevene ved
å ta med ulike planter inn i klasserommet for nærmere øyesyn. De får utforske på sine egne prinsipper
og metoder, og må vurdere i etterkant hva og hvordan opplegget fungerte. De får utvide sin egen
horisont både når det gjelder kunnskaper og terrenget. Eleven må forklare hva de har lært (VØLskjema) og lærer må forklare tanken bak prosjektet. Vi har vært i kontakt med en lokal autodidakt
biolog, Ove Førland, som har sagt seg villig til å være vår artsguide og inspirator til å finne ut mer om
vårt biologiske mangfold i Strand.
2
Vi har 2 teoritimer der vi går gjennom teorien i forbindelse med økosystemet og forklarer ord som
naturlig forbindes med økologi. Vi forklarer også om det nærmiljøet vi skal bruke og hvordan de skal
forholde seg til dette. Vi går gjennom selve prosjektet som elevene skal utføre og det blir anledning til
å stille spørsmål både angående prosjektets innhold, og i forhold til den praktiske gjennomføringen.
3
Elevene fikk utdelt følgende arbeidsdokument:
«Økotripp i nærmiljøet»
Dato: Høsten 2014
Trinn: 8-10 trinn
Tema: Biologisk mangfold, økosystemer
Arbeidsperiode: 4 uker – tverrfaglig med norsk
Organisering: Gruppearbeid, 2-3 medlemmer
Produkt: Lever oppgavene inn som dokument, skriv ut og lever sammen med tegningene og skissene dere har
laget.
Presentasjon: Dere velger selv hvordan dere presenterer prosjektet. Power – point kan være et tips, veggavis
eller en utstilling hvor dere forklarer mens klassen går rundt. Uansett, bruk fantasien ved presentasjon, det
lønner seg ved karaktersettingen. Men det dere har samlet inn må enten vises i en fremføring (bilder/tegning),
eller at dere lager en utstilling.
Vurdering: Gruppen blir vurdert felles ut i fra innlevert dokument. Selve presentasjonen vurderes individuelt.
Det blir også gitt karakter i norsk muntlig.
I dette prosjektet skal vi undersøke to typer økosystemer i nærmiljøet rundt skolen. Prosjektet er typisk
feltarbeid, der vi skal være mye ute. Så kle dere etter været. Materialet og opplysningene dere samler ute i feltet,
skal skrives inn i dokumentet. Artseksemplarene (planter, insekter, dyr osv.) dere finner som er relevant for
prosjektet skal samles inn og vises for klassen ved framføring. En gruppe får tildelt et økosystem. Det første dere
må gjøre er å finne en plass til å studere økosystemet, merke det av på kartet. Vi skal konsentrere oss rundt
følgende økosystem: Skog og innsjø.
1. Skogen som økosystem:
Hensikt med forsøket:
I skogen er det planter både høyt og lavt. Plantene langs bakken sier vi tilhører bunnsjiktet.
Det består for det meste av mose og lav. Feltsjiktet består av gras og småplanter som står opp
fra bakken. Over dette finner vi busksjiktet, som består av busker og små trær. Tresjiktet
består av trær som er høyere enn to meter.
Store dyr og fugler vil rømme når de hører at dere kommer. Derfor må dere lete etter spor.
Ved å søke opplysninger i oppslagsverk, hos kommunen eller andre steder, som miljølære.no,
artsdatabanken.no, osv. kan dere tolke sporene dere har funnet.
Ved stor forsiktighet ved inngangen til deres område, kan dere være heldige å få observere
fugler. Tips til samarbeid; en ser opp, mens andre ser på bakken.
4
Sopp er en vanlig og viktig nedbryter i skogen og finnes vanligvis om høsten, men noen kan
kanskje finnes på råtne trestammer.
Når vi skal studere abiotiske faktorer i skogen, ser vi blant annet på jordsmonnet, tilgangen
på vann og lys, hvor vindutsatt området er, og temperatur.
Utstyr til prosjektet:
• Forstørrelsesglass
• Insektsglass
• Jordspade
• Papir og blyant
• Fotoutstyr, mobiltelefon er tillatt hvis dere kan overføre bildene til PC
• Plastposer
• Kart (finnes på internett, Norgeskart, bla…)
• Kompass for å finne himmelretningene, kan også gjøres på andre måter
• Håndbøker for fauna (dyr og insekter) og flora (blomster og planter)
• Bestemmelsesduk
• pH-papir
• Temperaturmåler
• Fallfeller av syltetøyglass eller lignende…
Framgangsmåte:
1.
Når dere kommer fram til skogen skal dere tegne et kart over området. Området
trenger ikke å være så stort, ca. 50 cm x 50 cm. Ta bilder av området og ha disse med i
innleveringen. Ta ellers bilder av dyrene og plantene dere finner underveis i arbeidet.
Tegn inn stier, vann, bekker og menneskelige inngrep. Fargelegg området rundt
økosystemet marker skog, åpen mark, fjell osv. Beskriv området når det gjelder
tilgangen til sollys og hvor vindutsatt det er. Finn ut på kompasset hvor nord, øst, sør
og vest er. Tegn dette inn på kartet ditt.
2.
Grav et hull i bakken. Lag en skisse fra overflaten med døde planter og ca 30 cm ned i
jorda. Se etter om det er steiner og grus i jorda, om det er noen lagdelinger, og om det
er fargeforandringer.
3.
Sett ut fallfeller. I fallfellene fyller du litt vann med salt og litt Zalo i. Zalo bryter
vannhinnen og insektene faller til bunns. Hvis det er fare for regn bør du legge noe
over fallfellen i 10 cm høyde. Sjekk fellene neste naturfagstime. Bestem ved hjelp av
bestemmelsesduk eller håndbøker hvilke dyr du har fanget. Prøv også å fange insekter
som flyr i luften med hoven. Let etter insekter under steiner, røtter og bark, eller i
løvet på bakken. Finn ut hva de heter og skriv litt om insektene dere finner. Ta med et
artseksemplar av hvert insekt.
4.
Se etter spor og sportegn etter fugl og pattedyr. Lag en liste over dyr som lever i
området ut fra egne observasjoner. Bruk gjerne andre informasjonskilder i
nærområdet, blant annet folk som bor der.
5.
Mål opp et kvadrat på ti ganger ti meter og skriv opp alle treslagene over to meter.
Gjør et overslag over hvor stor del av bakken hvert treslag dekker dersom du ser dem i
fugleperspektiv. Lag en tabell som vist under og før inn resultatene deres.
5
Treslag
6.
7.
8.
9.
10.
Dekningsgrad 50% eller
mer
Dekningsgrad 2550%
Dekningsgrad mindre
enn 25%
Prøv å finne navnet på de vanligste plantene i busksjiktet.
Prøv å finne navnet på de vanligste plantene i feltsjiktet.
Prøv å finne navnet på de vanligste plantene i bunnsjiktet.
Let etter sopp. Finner du sopp, så grav eller skrap forsiktig i jorda under og rundt
soppen for å se det hvite mycelet som er en del av soppen. Finn ut hvilken sopp du har
funnet, og beskriv hvor den vokser. På rot, under furu osv. (Når prosjektet går om
våren er det mindre sjanse for å finne sopp…)
Mål temperaturen hver gang dere ankommer økosystemet deres. Noter og se om det er
en forandring.
Etterarbeid:
a
I naturfagtimene har du lært om næringskjeder, og om hvordan de er bygget
opp. Med produsenter og flere forbrukere (1,2,3 og 4 konsumenter). Sett opp
så mange næringskjeder du klarer på ditt område og sett disse opp i et
næringsnett etterpå.
b
Det dere samler inn, enten det er planter eller insekter samles inn og vises i
presentasjonen. I naturfagrommene finner dere innsamlingsutstyr.
2. Innsjøen som økosystem:
Hensikt med forsøket:
Innsjøen er et avgrenset økosystem selv om det mottar påvirkninger fra omgivelsene. Det kan
være sur nedbør, gjødsling, forurensing, utsetting av nye arter osv…
Vi deler innsjøene inn i tre hovedtyper: næringsfattige, næringsrike og myrvannsjøer.
Et økosystem består, som vi tidligere har lært, av fire deler: Abiotiske faktorer, produsenter,
forbrukere (konsumenter) og nedbrytere. Nedbryterne er vanskelig å finne med det utstyret vi
har til rådighet på skolen, men er dere heldige kan det dukke opp noen. Hvis dere klarer å ta
prøver av bunnen, er sjansene store for å finne nedbrytere.
Utstyr til prosjektet:
Papir og blyant
Forstørrelsesglass
Plastposer
Håndbøker for flora (blomster og planter) og fauna (dyr og insekter)
6
Stangsil
Planktonhov
Insektsglass/ samleglass til insekter og plankton
Fotoutstyr, mobiltelefon er tillatt hvis dere kan overføre bildene til PC
Kart (finnes på internett, Norgeskart, bla…)
pH-papir
Temperaturmåler
Pinsett
Vannkar, eventuelt hvite isbokser
Oppvaskkost
Framgangsmåte:
Undersøkelsen består av fire stasjoner eller innsamlingspunkter. Abiotiske faktorer, planter i
strandsonen, alger og dyr i de frie vannmassene, og dyr i strandsonen.
1
Abiotiske faktorer
a. Lag en tegning over innsjøen og omgivelsene. Ta med elver og bekker inn
og ut av innsjøen, hvordan omgivelsene ser ut (jordbruk, skog, fjell,
badeplasser, byggefelt, industri, veier og andre menneskelige
inngrep..osv..) Tegn himmelretningene inn på tegningen deres. Finn ut
hvor dypt vannet er. Bruk digitale kart.
b. Mål pH-verdien i vannet. Gjør målinger hver gang dere ankommer
området deres. Gjør noen tanker rundt verdiene dere får.
c. Mål temperaturen, både i vannet og i luften. Også dette må dere gjøre hver
gang. Ser dere noen forandring i temperatur, hva skyldes i så fall det?
d. Finn siktedypet. Dette kan vi gjøre ved å senke ned noe med en tau eller
hyssing. Husk at tingen du senker ned må være hvit, og at hyssingen må
være loddrett over. Lite siktedyp kan tyde på mye alger i vannet. Dette må
gjøres fra land, og vær FORSIKTIG!
e. Vurder om innsjøen er vindutsatt. Det gjør du ved å finne ut fra hvilken
himmelretning det vanligvis blåser, og se om det er noe som beskytter
innsjøen for vind. Slik som bygninger, skog, forhøyninger i landskapet
rundt, osv..
2
Planter i strandsonen
a. Bestem hvilke planter som vokser i vannet.
b. Bestem hvilke planter og trær som vokser i strandsonen.
c. Lag en egen tegning som beskriver hvor plantene vokser.
3
Alger og dyr i de frie vannmassene
Fra en brygge eller lignende senker du planktonhoven ned mot bunnen. Trekk
den deretter rolig opp. Overfør deretter prøven til samleglass og ta den med til
land for å studere den i en lupe. Tegn noen dyreplankton og planteplankton fra
prøven. Følgende side gir deg innsikt på plankton:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn19/ferskvannszooplankton.php
7
4
Dyr i strandsonen
a. Rot med røttene i sanden i strandsonen og bruk deretter stangsila til å sile
vannet. Slå sila oppi vannkaret/isboksen, vreng eller etterskyll silen slik at
dere får med alt. Du kan også rote direkte i bløt bunn eller vegetasjon med
stangsila. Studer dyra med en lupe, eller overfør dem til et samleglass ved
hjelp av pinsett dersom du vil studere dem på naturfagrommet. Bruk
bestemmelsesduk (skolen har) eller skolens håndbøker for å finne navnet
på artene dere har funnet.
b. Plukk opp en stein fra vannet og børst den kraftig med oppvaskkosten over
vannkaret/isboksen. Dyrene på steinen vil da havne i der. Studer dyrene på
samme måte som beskrevet i oppgave
Etterarbeid:
a. I naturfagtimene har du lært om næringskjeder, og om hvordan de er
bygget opp. Med produsenter og flere forbrukere (1,2,3 og 4 konsumenter)
Sett opp så mange næringskjeder du klarer på ditt område og sett disse opp
i et næringsnett etterpå.
b. Ut fra observasjonene og ved hjelp av litteratur om innsjøer skal du
begrunne om innsjøen din er næringsfattig. Næringsrik eller om det er en
myrvannssjø. Her finner dere noe info:
http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/4
http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/021.pdf
c. Lag en liste over hvordan ulike næringer eller mennesker ønsker å bruke en
innsjø. Prøv å vurdere om alle kan få oppfylt sine ønsker.
Håper dette blir et lærerikt og interessant prosjekt. Spør hvis noe er uklart eller vanskelig. Det
å være ute i naturen kan by på mange spennende opplevelser. Det å gjøre undersøkelser er en
viktig del av naturfaget.
Husk å ta godt vare på utstyret, alt skal være på plass før dere forlater klasserommet etter endt
feltarbeid. Ta også godt vare på hverandre når dere er ute i felten. Legg opp til godt
samarbeid. Organiser arbeidet, fordel arbeidsoppgaver og få ting gjort!
Lykke til!
8
Didaktiske refleksjoner
Hovedmålet med vårt undervisningsopplegg er å bidra til å bygge opp respekt og kjærlighet til naturen
hos våre elever. Vi ønsker at elevene skal utrustes med grunnleggende kunnskap om biologisk
mangfold.
Formålet med dette undervisningsopplegget er å vise elevene mangfoldet i naturen i vårt eget
nærområde, samtidig som de lærer om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemet. Ifølge L06 så skal
elevene utvikle kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske
faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen (L06). Det er også viktig å tilegne seg
kunnskaper om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt
(L06).
Og videre kan en finne at feltarbeid legger et godt grunnlag for denne type prosjekt. Det å kunne bruke
naturen i nærmiljøet er også bra i forhold til å ha fokus på vern av naturen, også med tanke på de
kommende generasjoner. Det blir mer personlig når en snakker om det som skjer rett utenfor
klasserommet.
Vi har vært opptatt av å få til et undervisningsopplegg som er praktisk og variert, dette har vært vårt
hovedmål fordi vi er opptatt av å nå inn til alle elevene. Sammensetningen i en elevgruppe spenner fra
teoretikeren til praktikeren, taktil, visuell, auditiv, osv. Vi har latt oss inspirere av teoretikere som John
Dewey (learning by doing), Albert Bandura (modellæring), Lev Vygotsky (stillasbygging) og sist men
ikke minst Svein Sjøberg sine fagdidaktiske betraktninger.
9