1. No category

FYLKESMANNEN I FINNMARK
LANDBRUKSAVDELINGA
SEKSJON SKOGBRUK
Finnmarksskogbruket 2015
SKOGBRUKSSJEFEN I FINNMARK
Lederen har ordet
Aller først vil jeg takke avgått leder Jan Henning Pettersen for hans jobb i skogselskapet
igjennom 8 år. Han har vært en markant og dyktig leder for skogselselskapet, og han har
satt betydelige spor etter seg.
J. H. P. sitter den dag i dag som vara til kontrollkomitéen i det Norske Skogselskap
Det er derfor med ydmykhet jeg takket ja til vervet som leder for Finnmark skogselskap.
Sist årsmøte og skogdag ble avholdt i Hammerfest ved Storvannet. Skogbrukssjefen i
Finnmark holdt et godt og fengende innlegg om skog som co2 binder. Han viste også til
hvor viktig skogen er som karbonbinder, noe som kom godt med der vi stod, med Melkøya
som nærmeste nabo.
Når det gjelder skogbruket i Finnmark har det vært ett krevende år. Tenker da på Karasjok
og Alta, hvor det har vært noe usikkerhet rundt fjernvarmeanleggene. Karasjok anlegget
er lagt ned, og huggingen er for tiden stoppet . Det har vært en del støy rundt anlegget i
Alta, og mye av det som er hugget i vestfylket er solgt ut av fylket.
I Øst-Finnmark har det gått mye bedre etter at GSV kom i gang med fjernvarme anlegget .
Det har vært en så stor etterspørsel etter virke der, at Pasvik Biovarme har sett seg nødt til
å leie inn Kara-skogdrift as for å avhjelpe med huggingen. Noe som gir positive ring­
virkninger, samt styrker samarbeidet mellom entreprenørene i fylket.
Mye spennende skjer på skog siden i fylket for tiden, tenker da på tredriver prosjektet som
kjøres av Finnmark Treforum. Tredriver prosjektet ble først startet i Øst-Finnmark, og vi i
Vest-Finnmark kom vi i gang sist høst. Dette har ført til gode kontakter mellom arkitekt
miljøene og skogbruksmiljøene (lokale sagbruk), og ikke minst Fefo som er en betydelig
skogeier og en god forvalter av skogen i fylket .
Finnmark skogselskap har en god og stabil økonomi, og vi leverte et pent overskudd for
2015.
Jeg takker for samarbeidet i 2015 og ser fram til å arbeide med spennende utfordringer og
for skogens sak framover.
Ola Losvar
Styreleder
Om omslagsbildene
Forsiden: Benn Arne Sotkajærvi sin rammestyrte traktor er i full drift i Pasvikskogen
Foto Benn Arne Sotkajærvi
Baksiden: Kjerneved fra Finnmark blir et satsingsområde Foto: Tor Håvard Sund
3
Skogdag og årsmøte i Finnmark skogselskap - Måsøy
Forord
Årsmeldinga er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunal skogbrukssjef i
Finnmark, Finnmark skogselskap og Finnmark treforum og skal gi et bilde av deres virksomhet.
Sted: Kokelv
Dato: Lørdag 25 juni 2016
Kl. 12.00
Foruten å være en dokumentasjon for året 2015, nyttes årsmeldinga til informasjon om
skogbruket og skogbruksvirksomheten i fylket.
Tema for dagen
Kommersielt skogbruk
• Generell informasjon om skog, skogbruk og naturverdier
• Finnmarksbjørk vs Østlandsbjørk – densitet
• Lauvmakk i Finnmark
Kaffe og wienerbrød
Alle er velkommen
Navn i Finnmarksskogbruket:
Torhild Gjølme Landbruksdirektør/fylkesskogsjef
Helge Molvig
Fylkesskogmester og sekretær i Finnmark treforum
Tor Håvard Sund
Skogbrukssjef i Finnmark og daglig leder i FS
Jan Olli
Direktør Finnmarkseiendommen
Ole Andre Hestmo Skogforvalter Finnmarkseiendommen
Einar Asbjørnsen
Utmarkssjef Finnmarkseiendommen
Ola Losvar Leder i Finnmark skogselskap og Finnmark treforum
INNHOLD:
Årsmøtet holdes etter skogdagen på egnet sted:
Åpning v/lederen
1. Årsberetning for 2015
2. Regnskap 2015
3. Valg
Middag
Ta med tilsendte årsmelding. Vel møtt.
Med hilsen
Tor Håvard Sund
Daglig leder
4
Årsmelding 2015
Skogdager
Hogst
Skogbruksplanlegging
Resultatkontroll
Skogkultur
Skogkulturstatistikk
Skogsvegbygging
Prosjekter
Utsiktsrydding
Ny kunnskap om bjørk
Barkebiller og blåvedsopp
Kystskogprosjektet
Skogskader
Bioenergi
Skogareal
Aktivt skogbruk
Besøk fra Buskerud skogoppsynslag
Skogbefaring øst for Kirkenes
Finnmark treforum
Økt satsing på trebruk
Skogentreprenørsamling
Næringsutvikling i øst
Finnmark skogselskap
Styret
Regnskapsstatus
Møtevirksomhet
Årsmøtet
Æresmedlemmer og diplomer
side 6
7
10
10
10
11
12
13
13
15
15
16
16
17
17
18
19
20
21
21
22
23
24
25
26
26
5
Skogdager
Skogdag i Hammerfest
Den 20.juni ble det avholdt skogdag
i Hammerfest. Skogdagen ble avviklet i
Sætergamdalen ved Storvannet. Temaet
for dagen var generelt om skogbruk, naturverdier, reingjerde i skog, byskoger og
sikkerhetsdemonstrasjon.
Til sammen møtte kun 6 personer, men
som alltid – de viktigste møtte opp!
Skogbrukssjef Tor Håvard Sund ga en
generell informasjon om skogen og skogen
som klimaregulator, skogens biologiske
mangfold, helsearena, rekreasjon, sted
for læring til skogens ressurs i kommersiell
øyemed i Finnmark og i Hammerfest.
Litt spesielt var denne skogdagen, fordi
det var i Hammerfest at Finnmark skogselskap ble stiftet den 2. mars 1900, så her
var vi absolutt tilbake på gjengrodde stier.
Skogen i Sætergamdalen som for øvrig har
vært betegnet som en av verdens nordligSkogbrukssjef Tor Håvard Sund orienterer om klima­
ste bjørkeskoger ble plantet og inngjerdet
utfordringen og skogens opptak i Finnmark.
for beskyttelse mot nedbeiting. Jansvann
Foto: Ola Losvar.
skogen ca 2 km lengre sør er omtalt fra
flere som verdens nordligste naturlige bjørkeskog inntil man konkluderte med at skogen ved
skogvannet i Gjesvær var lengre nord.
Bjørkeskogen i Sætergamdalen kan nå brukbare høyder på opptil 10-12 m. noe som må
sies å være akseptabelt så langt nord.
Miljøvernrådgiver Tom Eirik Ness orienterte om rein og reingjerde. Rein i byen har alltid
vært en stor utfordring for Hammerfest. I 2006 fikk Hammerfest kommune midler fra Staten
til å sette opp et konfliktforebyggende reingjerde – dette gjerdet har hjulpet veldig bra, selv
om det fra tid til annen kommer inn en rein eller to så kan det ikke sammenlignes med det
som har vært.
Til slutt på skogdagen ble det som alltid demonstrert sikkerhet og bruk av motorsag. En
gjennomgang av motorsaga med de krav som skal være om sikkerhet ble gjennomgått, i
tillegg hvilken bekledning man skal ha når man er ute i skogen i forhold til sikkerhet. Vernebukse, støvler med verneinnlegg og hjelm kan aldri gjentas for ofte i tillegg til mobiltelefon
og enkeltmannspakke man kan ha i lomma når man er i vedskogen.
Alle var enige om at det var en fin skogdag med masse kaffe og wienerbrød.
6
Vedteiger på skogselskapets eiendom i Sierra-Kennta i Alta.
Skogdag i Sierra-Kennta i Alta
Det ble avholdt skogdag i Sierra-Kennta på ettermiddagen 4.juni. 18 personer hadde
møtt opp.
På forhånd var det merket opp 12 vedteiger som skulle loddes ut etter en generell informasjon fra grunneier Finnmark skogselskap v/Jan Henning Pettersen og fra skogbrukssjef
Tor Håvard Sund. Foruten vedteigtildeling var temaet sikkerhet, hogst, hogsttidspunkt mv.
og som vanlig ble det en diskusjon blant de frammøtte om når og hvordan man bør hogge,
noe som alltid krydrer temaet på en skogdag.
Senere fikk dongeribuska og vernebuksa smake motorsaga. Det er liten tvil om at dersom
uhellet skulle være ute så er det meget betryggende å ha verneutstyr.
Skogdagen inneholdt selvfølgelig wienerbrød og bålkaffe og alle var veldig enige om
at det hadde vært en fin dag.
Hogst 2015
Ved til eget bruk
Alle i Finnmark har rett til å hogge lauvvirke til eget bruk på Finnmarkseiendommens
grunn. De som hogger får tildelt ett årige teiger. Vedteigen er på inntil 7 m3 der søkeren
betaler et utvisningsgebyr på 250,- NOK. Vedteigen velger du ut på internett der du også
betaler og får kvittering med kart over teigen.
7
Det var 1141 (1323 i 2014) aktive vedteiger som ble registert gjennom natureit på
FeFo-grunn i fylket i 2015. Gjennomsnittlig hogstkvantum er anslått til 3,8 m3. Kun 3 av
vedutvisningene er salgsutvisning av bjørk. Ca 2700 m3 hogges på privatgrunn. Til sammen
anslås det at 7000 m3 hogges årlig, dette er en halvering i forhold til det som ble hugd
for 10 – 15 år siden.
De som ønsker å hogge ved for videresalg kan inngå avtale med FeFo om det. Her er
det et stort potensiale for økt aktivitet i og med at skogressursen vokser langt mer i året
enn det som tas ut.
Det er fortsatt forholdsvis stor import av råvirke av bjørk fra Finland og Russland til
vedproduksjon. ASVO bedriftene står for mye av produksjonen som forsyner markedet med
brensel.
Vedhogst
2015
Finnmarkseiendommen
Antall
3
Anslått m
Salgsutv.
Alta
219
832
2
Berlevåg
1
4
0
Gamvik
2
8
0
Karasjok
98
372
0
Kautokeino
77
293
0
Kvalsund
35
133
0
Loppa
5
19
0
Nesseby
12
46
0
Porsanger
125
475
1
Sør-Varanger
407
1547
0
Tana
110
418
0
Vadsø
35
133
0
Lebesby
15
57
0
Andre
0
0
0
Sum
1141
4336
3
Total hogst
Privat
Anslått m3
800
0
20
300
40
50
10
70
250
500
500
20
20
80
2660
6996
Summert hogges det ca 7000 m3 , det er en kraftig tilbakegang på hogst av ved, mye import
av ved fra Finland og Troms, samt økt bruk av varmepumper kan være en vesentlig årsak.
Juletrær
I 2015 ble det solgt ca 270 juletrær på rot fra FeFos grunn, henholdsvis 170 i Karasjok og
100 i Sør-Varanger. Hogsten foregår som skogkultur altså avstandsregulering av yngre skog.
I Alta ble det hogd på rot ca. 80 juletre av gran og 20 furuer på Finnmark skogselskaps
eiendom i Borraslia. Dette er en årlig seanse.
Tømmer
Finnmark har mye ung furuskog og generelt få foredlingsbedrifter, men innimellom tynningsdriftene er det også små bestand av hogstmoden skog. Det ser ut til at etterspørsel
etter lokalt trevirke er stigende. Finnmark treforum arbeider med økt utnyttelse skog (se
videre i årsmeldinga).
Slutthogsten ligger på ca 500 kubikk furu som foredles på mindre sagbruk og trebedrifter.
Tynningshogsten i furu utgjorde 11 488 kubikk dette året.
Framkjøring av fjellbjørk med snøscooter 8
Foto: Tor Håvard Sund
Tynningsaktiviteten utgjør en vesentlig del av aktiviteten for tida. Det er hovedsakelig
maskinell tynning i barskog i Alta, Sør-Varanger og Karasjok, der mye av virket går til energiformål, men også noe tas ut til sagbruk og videreforedling. Planteaktiviteten i fylket er
lav mest fordi det er lite sluttavvirking i fylket nå, og det meste av foryngelsen etter hogst
skjer som naturlig foryngelse. Forholdene for naturlig foryngelse er gode på våre boniteter.
9
Planting
I 2015 ble det plantet ca 13370 gran og furuplanter, hovedskelig furu. Dette er sterkt
nedadgående i forhold til de tre foregående år.
10
50
0
826327
852729
27271
75630
5130
13370
21
54
21
5130
27271
0
23 10350
48359
23 10350 250 33000 3946 721750
0
30
12000
0
277950
3000
250000
6000
6000
782021
50 6000 1554 271950
25 3000
50 6000 1216 244000
50 6000
25 6000
0 250 33000 3946 721750
0
0
0
Daa
Sum
Avstandsregulering
277950
3000
250000
5400
6000
773239
239071
6000 1176 205800
230889
53088
70708
7342
10492
30
12000
30817
1875
1875
1800
3752
5627
38883
2680
2680
2573
5360
8040
12000
Daa
30
Tynning
ETTERARBEID
UtsiktsMaskinellrydding
tynning
Sum
1
1
1
1
1
1
6
18
Alta
SørVaranger
Lebesby
Karasjok
Tana
Kvalsund
Sum FeFo
Totalsum
Finnmark
11 488 m3
FeFo
13370 stk
8240
54
23
3976
250
4303
Planting
Avstandsregulering
Tynning
Utsiktsrydding
Sum
33
Noe skogreising skjer på snaumark/
bjørkeskog, men her er det gode muligheter for mer planting jfr. rapporten
fra Skog og landskap/Miljødirektoratet
som viser at det er 800 000 daa slik
mark i Finnmark.
12
Antall/
Volum
Sum
private
Areal (daa)
Antall
Gnr/bnr Daa Planter Sum Daa Sum Daa
Alta
5
10
2460
16534
23 10350
Porsanger
1
2
500
2680
Tana
1
2
500
2680
Loppa
1
2
480
2573
Hammerfest
1
4
1000
5360
Kvalsund
1
6
1500
8040
Sør2
7
1800
10492
Varanger
Tiltak
Sum
SUM KOSTNADER
Total
Tilskudd
SKOGKULTUR
NYANLEGG
Planting
Resultatkontroll foryngelse og veganlegg
Det ble ikke trukket ut noen felt i Finnmark i forbindelse med resultatkontroll -foryngelse.
Det er gjennomført resultatkontroll på veg der det er kontrollert 6 veganlegg i forbindelse
med restaurering. Det er ikke avdekket særlige mangler under disse kontrollene.
Private
Skogbruksplanlegging
Finnmarkseiendommen er nå ferdig å taksere sitt barskogareal i kommunene Alta, Porsanger,
Karasjok og Sør-Varanger. Planen for Sør-Varanger ble levert i år, men det er ikke utbetalt
tilskudd dette året.
Skogkultur - NMSK midler og driftstilskudd 2015 - Kap. 4 og 7
Foto Tor Håvard Sund
Skogkultur - NMSK midler og driftstilskudd 2015 - Kap. 4 og 7
Her lesses tømmer i Alta – legg merke til den store andelen kjerneved!
11
Skogsvegbygging
Det er bygd én ny traktorveg dette året, på en privat skogeiendom i Alta. For øvrig har
vegmidlene gått til opprusting av eksisterende veger, i Sør¬-Varanger, Karasjok og Alta
på Finnmarkseiendommens grunn. Det er prioritert å holde vedlike de veiene som utløser
hogstaktivitet. Det er særlig tynningsdrifter som dominerer nå, og målet er at god nok veistandard som sikrer uttransporten av tømmer hele året. Det er utbetalt kr 256 020 i tilskudd
til vegvedlikehold. Da er det utskifting av stikkrenner, kantrydding og utkjøring av masser
som er de viktigste tiltaka.
Prosjekter
Utsiktsrydding 2015
Gjennom flere år har vi drevet med siktrydding for økt trafikksikkerhet i kombinasjon med
utsiktsrydding for å se vakker Finnmarksnatur.
Finansiører
Finnmarkseiendommen
Skogmidler NMSK
FMLA
Statens vegvesen
Alta kommune
Lebesby kommune
Tana kommune
Karasjok kommune
Kvalsund kommune
Sør-Varanger kommune
Sum u/mva
kr
150 000
30 000
50 000
300 000
30 000
15 000
30 000
30 000
15 000
30 000
680 000
Etter søknadsbrev om støtte og positiv tilbakemelding fra ovenstående finansiører ble det
tildelt kr 150 000.- til hver av kommunene Tana, Karasjok, Porsanger, Sør-Varanger og Alta.
Det betyr at det ble utført arbeid for kr 187 500.- inkl mva i hver av disse kommunene. I
Lebesby og Kvalsund ble det tildelt kr 75 000 og her ble det utført arbeid for kr 93 750 inkl
mva. til hver kommune.
Vi hadde disponible midler på kr 80 000 fra i fjor og til sammen ble det utført skogrydding
langs riksvegnettet for kr 950 000 inkl mva i 2015
De tiltak som primært skulle utføres er utført i samsvar med kommunenes ønsker. I de
respektive kommunene ble det valgt ut utsiktsstrekninger langs sentrale veger der ryddingsavstanden mellom veg og ”utsikt” var relativt kort noe som gir god utsikt med få midler.
Siktrydding i kurvaturer i kombinasjon med siktrydding for å unngå påkjørsler av elg og rein
er høyt prioritert.
Mye av virket som hogges går til ved etter prinsippet «førstemann til mølla».
Stort behov for kantslått langs våre veger 12
Foto: Erik Malterud
Søker ny kunnskap om bjørka
Bjørkeved er en viktig varmekilde i hele Norge. Mange sverger også til «fjellbjørk» fordi
denne skal gi mer varme enn bjørk som vokser i lavlandet og lenger sør. Nå skal NIBIO (Norsk
Institutt for bioøkonomi) finne ut mer om bjørkas egenskaper som ressurs til bioenergiformål.
Har kvister en høyere brennverdi enn stammen? Er det forskjell i densitet når det gjelder kvist
og stamme? Er det forskjeller i kjemisk innhold i veden fra Finnmark og fra Østfold? Stammeskiver er samlet inn fra Pasvik og Jergul i Finnmark, samt Hobøl i Østfold. Prøvene er under-
13
søkt for densitet (tetthet),
brennverdi, askeinnhold og
kjemisk innhold i vanlig
bjørk (Betula pubescens).
Bjørk er vårt vanligste
løvfellende treslag og er
en viktig kilde til ved og
bioenergi. Stående volum
i Norge er 912 million
kubikkmeter. Bjørk alene
utgjør om lag 11-12 prosent av dette volumet.
Både i Finnmark og landet
for øvrig hogges det langt
mindre bjørk enn tilveksten. En bedre utnyttelse
av skogen og skogressursene er en felles oppgave
for Norge. I bruk av bjørk i
f.eks. flisfyringsanlegg bør
hele bjørketreet være interessant som brensel.
Forsker Eirik Nordhagen med stammeskiver og greiner skal analyseres. Foto: Helge Molvig
Undersøkelsen av bjørk
er initiert av NIBIO i prosjektet CenBio. CenBio har
som formål å muliggjøre en
bærekraftig og kostnadseffektiv bruk av biomasse.
Prosjektet er et samarbeid
med rekke store energiselskaper i Norge og flere forskningsinstitusjoner i Norge
og utlandet.
CenBio skal se på hele verdikjeden fra jomfruelig biomasse og biologisk avfall, inkludert
produksjon, høsting og transport, konvertering til varme, kraft og biogass og håndtering
og oppgradering av biomasse til verdifulle produkter. Dette er en formidabel oppgave, som
krever kunnskap og kompetanse fra mange forskningsdisipliner og industrielle sektorer. Undersøkelsen på bjørk i Finnmark og Østfold er en del av dette prosjektet.
I skrivende stund kan vi formidle at prøvene viste at det er større densitet i bjørk i sør enn
i nord, noe vi ikke kunne ha gjettet. Prøvene viser også at det fortsatt er større brennverdi
i kvister enn i stammen. Det var litt for lite utvalg av prøver med å fastslå sikre resultater,
men skogmyndighetene vil følge opp dette med flere prøver.
14
Skogforvalter i Finnmarkseiendommen Ole Andre Hestmo feller bjørk på Svanvik til densitetsmåling.
Foto: Helge Molvig
Forskning på barkebiller og blåvedsopp
Vi har dette året hatt et samarbeid med skogforsker Halvor Solheim i et forskningsprosjekt
der han vil registrere hvilke blåvedsopper som kan assosieres med barkebiller i Nord-Norge,
og om det er uilke arter sopp som knytter seg til noen billearter. Dette er ikke gjort i nord
tidligere og målet er å finne ut mer om utbredelsen til blåvedsopp. I Finnmark ble det lagt
ut «feller», det vil si felt furutrær og barket stående trær, slik at disse skulle angripes av
barkebiller. Forsøkene ble anlagt i Alta, Karasjok og i Sør-Varanger. I løpet av sommeren har
vi så samlet inn biller og sendt disse inn til NIBIO. Der har man isolert sopp som knyttes til
de ulike billene. Resultatet av prosjektet presenteres i 2016.
Kystskogprosjektet
Finnmark deltar i styringsgruppa for kystskogbruket, og deltar i samarbeidsprosjektene som
kjøres i kystfylkene. I tillegg har fylkene Troms og Finnmark søkt og fått tildelt 220 000 kr
til et kompetansehevingsprosjekt. Det har støttet aktiviteter knytta til skognæringsforumene,
RECO kurs for entreprenører og økt skogkultursatsing. RECO kurs ble holdt i Alta og Karasjok
i regi av Skogkurs. Ole Bertil Reistad var kursleder og ga mange gode tips om økonomisk
kjøring og innstilling av hogstmaskin.
15
Skogskader
Bjørkemåler/lauvmakk har hatt et oppsving i 2014-2015. Det kan være at 2016 blir et
«toppår». Det er liten høstmåler som har vært mest tallrik. Lauvmakkbestanden bygger seg
opp over 3-4 år, når en topp, for så å avta i mengde. Områder som er rammet dette året
er særlig kystområdene i kommunene Kvalsund, Tana, Nesseby og Vadsø. Det er mye av de
samme områdene som angripes nå som ble det sist, i midten av 2000-tallet.
Bioenergi
Det er 5 flisfyringsanlegg i fylket, men av disse er 2 nå midlertidig ute av drift. Dette
skyldes konkurs hos en aktør som har fått betydning for drifta av anleggene i Karasjok og
Porsanger. Ved full drift har anleggene i Finnmark et virkesbehov på ca 12 000 m3. Det er
mest lokal flis fra rundtømmer¬ av furu som benyttes, men også lauvtre og gran er brukt i
en viss utstrekning.
Fylkesmannen arbeider for å opprettholde og øke uttaket i skogen til blant annet energiflis.
Dette gjøres ved å tilrettelegge for næringa med kurs, tynningstilskudd, vedlikehold av
skogsveger, måling av virke osv. Det virket som hogges og leveres til energiflis i Finnmark
har god kvalitet og rett tørrhet etter et halvt til ett års tørking i åpen lunne. Bioenergi
sliter imidlertid med dagens siutasjon der strømprisen er kunstig lav. Dessuten har strøm
et konkurransefortrinn fordi det er fritak for mva og elavgift i Finnmark. Det samme gjelder
ikke for bioenergi.
Skogarealet i kommunene
Oversikt over skogarealet
Totalareal kommunevis - Finnmark
km2 Vardø
601
Vadsø
1259
Hammerfest
848
Guovdageaidnu - Kautokeino
9704
Alta
3845
Loppa
691
Hasvik
559
Kvalsund
1843
Måsøy
1136
Nordkapp
924
Porsanger - Porsàngu - Porsanki 4873
Kárásjohka - Karasjok
5464
Lebesby
3459
Gamvik
1413
Berlevåg
1120
Deatnu - Tana
4055
Unjárga - Nesseby
1442
Båtsfjord
1434
Sør-Varanger
3967
Sum
48637
Skogkledt
km2
2
89
73
3602
839
79
11
150
8
5
1016
3317
332
30
17
1181
442
13
1474
12679
Produktiv Skogareal 10 km
areal daa
fra veg km2
120
19000
850
633564
300000
393212
262322
8654
2100
562
81560
25000
300
150
369000
269929
794000
300000
81560
600
250
396956
246000
52000
1200
856012
502000
3689550
1907351
Forklaring til tabellen:
daa = dekar = mål , 1 km2 = 1000 daa, 1 daa = 1000 m2.
Skogkledt areal – Kilde: Skog og landskap
Produktivt areal – Kilde: Arealressurskart for Norge
Tilgjengelig areal – Kilde: Faglig skjønn og erfaring fra lokal skogmyndighet, tallene viser til områder som er veinære, lett tilgjengelig og som tradisjonelt brukes.
Kolonnen er ikke endelig og revideres fortløpende
Aktivt skogbruk
Det tilbys skogrelaterte kurs gjennom instruktørene til Skogkurs på Honne.
Det er holdt følgende kurs i Finnmark dette året.
Alta
Flisfyringsanlegget på GSV 16
Foto:Tor Håvard Sund
Motorsag/hogst 10 personer
Vi har rettet stor oppmerksomhet mot ungdom, noen var med men flere bønder lærte seg å
kjenne motorsaga på en «ny» måte.
17
Besøk fra Buskerud skogoppsynslag
Dagene 26.-28. august fikk vi besøk fra Skogoppsynslaget i Buskerud. Det var folk som
jobber med skogforvaltning i kommunene i Buskerud som deltok. Vi hadde laget et variert
program for dem i tre dager i Sør-Varanger kommune. Vi hadde base på Svanhovd og besøkte både tynningsdrift, sagbruk, og Øvre-Pasvik nasjonalpark. Det ble også tid til et besøk
ut til Grense Jakobselv den siste dagen, der flere deltakere tok seg et bad i Barentshavet.
Vi takker for besøket og tror at de fikk et interessant og godt inntrykk av Finnmark og
Sør-Varanger. Takk til Fefo og øvrige som bidro til programmet.
Skogbefaringer øst for Kirkenes
I dagene 25.-26. mars ble det gjennomført skogbefaringer i områdene øst for Kirkenes mot
den russiske grense. Formålet med befaringen var å gjøre seg kjent med skogforholda i denne
delen av Sør-Varanger, og finne områder som kunne egne seg til kommersiell vedhogst.
Med på befaringa var Fylkesmannen, Fefo og kommunen. I tillegg deltok Ivar Ekanger fra
landbruksdepartementet. Vi setter pris på at også sentrale myndigheter engasjerer seg i
skogbruk og skogforhold rundt i landet.
Kartlegginga av skogen startet i Jarfjord. Her er det områder med god vedskog relativt nær
veg. Vi fortsatte over mot Grense Jakobselv som er grensedalføret mot Russland. Her er det
mye private eiendommer med veksterlig lauvskog, og en del plantefelt med barskog i god
vekst. Videre tok vi turen mot sørøst mot Korpfjell. Dette er områder med skrinnere skog og
lang terrengtransport. Siste dagen tok vi for oss områdene innover Karpdalen, også her er det
partier med drivbar vedskog, men nokså lang transport. Vinterbilveg kan være et alternativ.
Besøket fra Buskerud samlet i Grense-Jakobselv. Flere benyttet den fine sandstranda til en dukkert i
Barentshavet.
Ivar Ekanger - LMD, Even Borten Nilsen - Fefo og Tor Håvard Sund ved den norsk-russiske grensen
i Sør-Varanger.
18
19
FINNMARK TREFORUM
Satser på mer trebruk i Alta
I kommunene i Vest-Finnmark ble det i 2015 gjennomført et tredriverprosjekt i regi av
Finnmark treforum. Fokus er på å få fram mer tømmer og produkter fra finnmarksskogen som
foredles og selges lokalt.
Et delmål i tredriverprosjektet i Vest-Finnmark var å samle trenæringa i regionen til et
seminar for å diskutere mulighetene for økt produksjon og trebruk. Seminaret ble holdt i
Alta 21.-22. oktober. Hit kom alt fra lokale sagbruk, arkitetekter, byggevare, forvaltning, og
Trefokus. I tillegg deltok Lien sag fra Torpa som delte sine erfaringer med å selge spesialsortiment i et lokalt marked.
Vi samlet hele kjeden fra de som avvirker i skogen og produserer treproduktene, til de som
planlegger materialvalg i bygg og sist men ikke minst de som selger og distribuerer tre, sier
Bjørn Arne Føleide i Noodt & Reiding som var ansvarlig for seminaret. – På denne måten
opprettet vi kontakt mellom grupper som i utgangspunktet har lite med hverandre å gjøre,
og vi håper at dette etter hvert gir resultater i nye produkter og mer salg av lokalt tre”.
Hva kan småtømmeret brukes til?
Etter seminardagen var det duket for befaring i Alta der vi så på tømmerkvalitetene som
finnes og hva som produseres i dag. Skogen i Finnmark er preget av en stor andel yngre
furuskog. Dette har sin årsak i kraftige hogster under og etter andre verdenskrig. I barskogkommunene i Vest-Finnmark står det nå nesten 200 000 daa med hogstklasse 3 og 4. Disse
Treentusiaster på Alta-seminar. Foto: Tor Håvard Sund
områdene tynnes og virket går til energiformål. Det gjør at det er forholdsvis liten andel
gammelskog som kan gå til sagbruk, men desto mer småtømmer. Tredriverprosjektet har sett
på mulighetene vi har for å selge andre produkter fra dette sortimentet. Målet er å finne
produkter som kan selges i et lokalt marked som gir en bedre verdiskaping enn til flis. Ett
produkt som har blitt trukket fram er stolper. Finnmark er storforbruker av gjerdestolper til
både reindrift og landbruk, men lite av dette leveres av lokale i dag. Det samme gjelder såkalt
“hjellmaterialer”, som er stenger til tørrfiskproduksjon.
Høy kjernevedandel gir muligheter
Finnmarksfurua har en meget høy andel kjernevedandel på utvokst furu. Dette er et særtrekk
for furu som vokser langt mot nord eller opp mot fjellet. Råstoff med mye malme er minst
like holdbart mot nedbryting som impregnert virke, og dessuten langt mer miljøvennlig. Her
er det muligheter til å foredle denne delen av virket til spesialprodukter som ytterkledning,
terrassebord, takkledning og andre bruksområder der det stilles krav til holdbarhet og lite
vedlikehold.
Samling for skogsentreprenører i Karasjok 8.-9. april.
Uka rett etter påske var skogsentreprenører i Finnmark samlet til ei fagsamling i Karasjok.
Tema på samlinga var faglig diskusjoner og befaring i tynningsfelt – diskusjon mellom
entreprenørene og Fefo om planer for skogsdrifta på Fefo-grunn.
Diskusjon i skogen - kan vi få noe mer enn energi fra dette, spør fylkesskogmester Helge Molvig.
Foto: Tor Håvard Sund
20
Næringsutvikling i øst
Tredriverprosjektet i Vest-Finnmark ble presentert av Bjørn-Arne Føleide i Noodt & Reiding.
Han la fram hvordan de ville gå fram for å løse oppdraget med å kartlegge skog- og trenæringa i regionen.
21
Øyvind Skarvang fra Norsk virkesmåling kom også hele veien fra Trøndelag for å gi en innføring i måling av tømmer – både i maskin, i lunne og på bil. Feilkilder og erfaringer fra
virkesmålinga i Finnmark ble diskutert.
Styrets sammensetning 2015
Navn
Adresse
Årsperiode
Ola Losvar
Alta 2015
Indre Billefjord
2015
Kirkenes
2013-2016
Leder
Einar Andersen
Varaleder
Ole Andre Hestmo
Odd Einar Isaksen
2013-2016
Vara for Ole Andre Hestmo
Ola Losvar
Tverrelvdalen, Alta
Sigurd Killi
2012-2015 (på valg)
2012-2015 (på valg)
Vara for Ola Losvar
Einar Andersen
Ketil Wikan i Pasviklaft med noen av produktene. Foto: Helge Kårstad
Indre Billefjord
Jon Inge Henriksen
2014-2017
2014-2017
Vara for Einar Andersen
FINNMARK SKOGSELSKAP
Nils Rune Moeng
Karasjok
2014-2017 Jan Arne Pettersen
2014-2017 Odd Emanuelsen
2013-2016
Vara for Nils Rune Moeng
Skogfoss
Arve Nilsen
2013-2016
Vara for Odd Emanuelsen
Tor Håvard Sund
Alta
d.d.
Alta
d.d.
Daglig leder
Kåre Ernstsen
Revisor
Tidligere leder Jan Henning Pettersen ved Altaelvas bredd på skogselskapets eiendom i Sierra-Kennta i Alta Foto: Tor Håvard Sund
22
23
Status pr. 1. Januar 2015
Oppsummering av møter 2015
Aktiva
kr
Passiva
Sætrums legat
206891,74Eierens kapital Høyrentekonto coop
471441,86
Medlemskonto coop
308,47
Foliokonto DnB
43460,68
37479,13 1,025
Borraslia
(Alta)
38416,11
230078,68 1,025
Sierra Kennta (Alta)
235830,65
2550000
*Hagen
(Alta)
2560000,00
8382,45 1,025
Valjok
(Karasjok) 8592,01
12573,68 1,025
Balkenrabben (Tana)
12888,02
8119,03 1,025
Sørgaard
(Tana)
8322,01
Skogstue (fullverdi)
790400,00
Bøker
25000,00
Sum eiendeler
4401551,54
* Antatt markedsverdi
kr
4401551,54
Møtedager 20.juni og 19.november.
Årsmøte med skogdag ble avholdt 20 juni i Hammerfest.
Medlemmer:
FS har fortsatt lavt medlemsnivå. 64 medlemmer i 2015. Dette betyr at man fortsatt må ha
fokus på å verve medlemmer og gjerne litt yngre folk.
Oppsummering av styremøter
Planteprosjektet i Sierra Kennta fortsetter som tidligere dvs det plantes ut 500 planter
hvert år. Før årsmøte i Hammerfest hadde vi styremøte. Det var til dels dårlig oppmøte fra
befolkningen, vi konkluderte at tidspunktet for å ha en skogdag i en by kanskje burde vært
en ettermiddag eller kanskje dit hvor byfolket i Hammerfest drar – nemlig til hyttene sine
Repparfjorddalen i Kvalsund kommune. Dette skal vi se på ved neste arrangement i området.
Regnskap og budsjett ble gjennomgått og godkjent for årsmøtet.
4401551,54
Den 19. november vi styremøte og dugnad i Borraslia i Alta. Dugnaden besto av ryddinga av
skog langs vegen og generelt rundt hytta.
Regnskapsstatus så langt ble orientert.
Tap og Vinning
Alta kommune har på ny invitert til kjøp av grunn fra vår eiendom Hagen.
Leder og daglig leder møter.
Utgifter
Inntekter
Bank Gebyr/omkostn. 869,50
Renter Sætrums legat Hovedkonto
Foliok. DnB
Kontorutgifter
5811,38
Reiser/møter
2237,00
Medlemsskap 6865,63
Hytte
12719,00
Eiendom
3028,00
Juletre
1585,88
Diverse 1326,00
Sum utgifter
34442,39
Sum inntekter
Overskudd
34056,42
68498,81
Seminar om lauvmakk/økologi. FS skal ta initiativ til å arrangere en konferanse i
Alta om emnet.
4976,52
11339,93
26,24
10,72
15750,00
7318,00
14100,00
14977,40
Juletrehogsten 2015
Juletrehogst i Borraslia ble satt og avviklet til 12.des. Frammøte var relativt godt, men vi
merker at det blir færre og færre som kommer til Borraslia for å hugge juletre. Dette kan ha
flere årsaker, men det er naturlig å tenke at når salg av plasttrær øker så reduseres salget av
naturlige trær. Pris pr tre er fortsatt kr 250.-
68498,81
Nytt av året er at vi har kjøpt vår egen betalingsterminal som gjør det lettere å gjennomføre
innbetalingene
0,00
68498,81
Alta 31. des. 2015
01. jan. 2016
Kåre
Ernstsen
Revisor
24
Ola Losvar
Leder
Ole Andre
Hestmo
Einar
Andersen
Nils Rune
Moeng
Odd
Emanuelsen
Årsmøtested 2015 – Hasvik på Sørøya er foreslått, men ble senere endret til Kokelv.
Tor Håvard
Sund
Daglig leder
Eiendommer.
Vi har 2 eiendommer i Tana, 1 i Karasjok, og 3 i Alta. Vi har to tømmerhytter, en hytte i
Borraslia i Alta og en hytte på Skogfoss (Svartfjellkoia – står åpen) i Pasvik.
På eiendommen Sierra Kennta i Alta ble det plantet 500 gran til juletreformål. Dette satser
vi på skal bli vårt nye plantefelt om noen år.
Det er laget en plan og merket vedteiger på denne eiendommen. Som nevnt under skogdager
hadde vi skogdag den 4. juni der 12 vedteiger à kr 1000.- ble delt ut for 5 år.
25
Årsmøte i Finnmark skogselskap
I kjent stil var det skogdag i forkant av årsmøtet. Skogbrukssjef Tor Håvard Sund hadde
ansvar for skogdagen. Årsmøtet ble avholdt umiddelbart i etterkant , skogdagen ble avholdt
i Sætergamdalen og årsmøtet ble avholdt på rådhuset i Hammerfest kommune.
Årsberetning og regnskap ble gjennomgått og godkjent.
Under skogdagen orienterte Skogbrukssjef Tor Håvard Sund generelt om skog, skogbruk samt
klima og skogens karbonbinding. Det ble også en gjennomgang av pleie og vedlikehold av
motorsag.
6 personer var møtt opp til årsmøtet. Leder Jan Henning Pettersen gikk gjennom årsmeldingen, regnskap og budsjett, ingen av de frammøtte hadde merknader.
Samarbeidet mellom Finnmark treforum – FMLA – skogbrukssjefen og Finnmark skogselskap
om at de i fellesskap utarbeider årsmelding fungerer meget tilfredsstillende.
Eiendommen på Sierra Kennta skal tilplantes med 500 gran/år til juletreproduksjon- 1. planting ble utført i 2014.
Valg:
Ledervalget for ett år
Jan Henning Pettersen tok ikke gjenvalg som leder
Ola Losvar valgt som leder
Einar Andersen ble valgt som nestleder
Styremedlemmer – tre år
Jan Henning Pettersen tok ikke gjenvalg
Nils rune Moeng – Karaskjok ble valgt
Jan Arne Pettersen - Alta - ble valgt som vara for Nils Rune Moeng.
Einar Andersen – Gjenvalgt
Jon Inge Henriksen vara for Einar Andersen – gjenvalgt.
Alle enstemmig valgt
Æresmedlemmer i Finnmark skogselskap
Nr 11. Apotektekniker Aina Hanssen, Lakselv 2007
Nr 12. Odd Emanuelsen, Skogfoss 2013
Diplomer fra DnS
† Isak W. Lindeberg, Bognelv tildelt under årsmøte i Skoganvarre 23. juni 1964.
† Ole Rydningen, Alta tildelt under årsmøtet i Tana den 24. august 1996.
26
27
Returadresse:
Finnmark skogselskap
Rådhuset i Alta
Postboks 1403, 9506 Alta
28
bjorkmanns.no