1. No category

Semester IIB
*
Kull 14
*
Høst 2016
(Oppdatert 15.08.2016)
Det medisinske fakultet
NTNU
2
Innhold
Kjære studenter! .......................................................................................................................................................3
Kontaktinformasjon .................................................................................................................................................4
Semesterkoordinator ........................................................................................................................................... 4
Studiekonsulent ................................................................................................................................................... 4
Undervisningsenhetsledere: ................................................................................................................................ 4
Læringsmål semester IIB .........................................................................................................................................4
Undervisningsformer ...............................................................................................................................................5
Kirurgisk vaskekurs ............................................................................................................................................ 5
PBL ..................................................................................................................................................................... 5
Klinikker ............................................................................................................................................................. 6
Fellesundervisning for hele kullet ....................................................................................................................... 6
Uketjenesten ........................................................................................................................................................ 6
Gruppeinndeling .................................................................................................................................................. 7
Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) ....................................................................................... 7
Eksamen .............................................................................................................................................................. 8
Referansegruppe .................................................................................................................................................. 8
Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høsten 2016, IIB .....................................................................................9
Rotasjonsplan for uketjenesten Høsten 2016, IIB .................................................................................................. 10
Avdelinger som har uketjeneste ............................................................................................................................. 11
Klinikk for hjertemedisin .................................................................................................................................. 11
Lungemedisinsk avdeling .................................................................................................................................. 13
Avdeling for blodsykdommer ........................................................................................................................... 17
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer ................................................................................................. 18
Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ............................................................................................................ 19
Avdeling for karkirurgi ..................................................................................................................................... 21
Klinikk for thoraxkirurgi ................................................................................................................................... 22
Kreftklinikken ................................................................................................................................................... 23
Avdeling for medisinsk mikrobiologi ............................................................................................................... 25
Avdeling for radiologi ....................................................................................................................................... 26
Patologi ............................................................................................................................................................. 27
Epidemiologi .......................................................................................................................................................... 28
Klinisk beslutningslære .......................................................................................................................................... 29
Anbefalt litteratur ................................................................................................................................................... 30
3
Kjære studenter!
Velkommen til Semester IIB!
I denne terminen vil dere for alvor møte de store fagene indremedisin og kirurgi.
Hovedtyngden av undervisningen i hjerte-/karsykdommer, lungesykdommer, mage/tarmsykdommer og blod- og kreftsykdommer finner sted i IIB. Undervisningen foregår som
forelesninger, klinikker, kurser, seminarer, ferdighetslab., PBL og uketjeneste. Målet er at dere
gjennom semesteret skal tilegne dere gode teoretiske kunnskaper og videreutvikle praktiske
ferdigheter. Den praktiske undervisningen utgjør en vesentlig del i IIB, og vårt håp er at dere i
stadig sterkere grad vil greie å omsette og nyttiggjøre dere teoretisk kunnskap i praktisk klinisk
arbeid. Lykkes vi med det, er dere på god vei til å bli gode klinikere!
Felles undervisning med IIA foregår dels som enkeltforelesninger, og dels intensivert i to felles
uker på høsten og en på våren. I disse ukene er det ikke uketjeneste.
Hvor mye dere har fått med dere av så vel praktisk som teoretisk undervisning får dere vist i
mai/juni da det for semester IIA og IIB arrangeres muntlig/praktisk og skriftlig eksamen.
Noen tips
Uketjenesten forgår kun onsdag og torsdag med unntak av thoraxkirurgi, radiologi og
medisinsk mikrobiologi. Uketjenesten er ofte avbrutt midt på dagen av PBL eller forelesning.
Ved klinikk må to studenter ta kontakt med den som er ansvarlig for klinikken senest dagen før
for å avtale pasient og opplegg.
Forelesninger og annen undervisning er den beste pekepinn på hvilket nivå som forventes til
eksamen.
Lykke til!
Vennlig hilsen,
Heidi Knobel
Semesterkoordinator
4
Kontaktinformasjon
Semesterkoordinator
Førsteamanuensis II/ overlege Heidi Knobel
Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin / Kreftklinikken
Epost: [email protected]
Telefon: 728 25753 / 91897264
Studiekonsulent
Lisbet Aagaard
Epost: [email protected]
Telefon: 72820671
Undervisningsenhetsledere:
Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet.
Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra
timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan
som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte – faglig og
pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar
mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har
undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene
med uketjenesten.
Oppdatert oversikt over undervisningsenhetsledere finnes her:
https://vev.medisin.ntnu.no/uvkategori/build/index.php
Læringsmål semester IIB
Læringsmål for semester IIAB finnes i Studiehåndboka
5
Undervisningsformer
Kirurgisk vaskekurs
Alle studenter må delta på kirurgisk vaskekurs i begynnelsen av høstsemesteret. Kurset
består av en teoretisk del og en praktisk øvelse. Den teoretiske delen av kurset gis som
fellesforelesning for IIAB i undervisningsuke 1. For IIB gjennomføres den praktiske delen av
vaskekurset i PBL-gruppene som fordeles på flere avdelinger. For den praktiske delen av
kurset gjelder følgende:




Møt i grønne operasjonsklær med hvit frakk utenpå
Fjerne klokker, ringer, smykker, neglelakk
Ikke ta med sekker eller andre store ting
Møt i innesko
PBL
PBL-møtene vil foregå på onsdager kl 11:15-14:00 med oppstart i undervisningsuke 1.
Fraværsregler
PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær aksepteres.
Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og kan dokumenteres (eks.
sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær overstiger 25 % kan
retten til å gå opp til eksamen tapes.
PBL-oppgavene i semester IIB
Det vil foreligge 18 PBL-oppgaver for hele semester IIB, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen
er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i
aktuelle uke.
Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige
problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen.
For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og
“fordøyd” som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor
i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får
gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og
diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte
vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har
gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle
problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså
vekk fra den tidligere “brainstorming” rundt oppgaveteksten og over til en strukturert
diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter
oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og
atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål
som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i
pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å
formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta
for seg ulike legemidler der det er naturlig (”ukens medikament”) i tillegg til rent kliniske
læringsmål.
6
Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i
oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi
en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven.
Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem
fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til
PBL-oppgavene.
Evalueringer
En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 18,
Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7.
Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og
svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi
og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne
studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår
skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få
tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene
gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side
kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant
medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet
får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier
der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og
for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse
evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av
atferdsfagene.
Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan
gjøre dem bedre til senere kull.
Klinikker
Fordeling av klinikker organiseres innad på kullet.
Ved Avdeling for hjertemedisin, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Avdeling
for blodsykdommer må studentene ta kontakt med foreleser pr telefon 2 dager før klinikken
for nærmere avtale. Ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi vil pasientens navn og
posttilhørighet slås opp på en tavle dagen før klinikken. Tavlen finnes på høyre side langt inne
i korridoren, 5. etg., østfløyen. Hvis navn på pasienten ikke finnes må studentene ta kontakt
med den ansvarlige for klinikken senest dagen før. Ved Lungeavdelingen bes dere ta kontakt
med foreleser dagen før.
Fellesundervisning for hele kullet
I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten,
og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre
uker er felles for hele kullet.
Uketjenesten
Organisering
Vanlig uketjenesterotasjon starter opp allerede første undervisningsuke. Rotasjonsplan og
gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten
7
varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er beskrevet ifm egen omtale
av hver uketjenesteavdeling lengre bak i dette heftet, men avvik fra disse oppgitte
tidspunktene kan forekomme.
For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én
student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. Se oversikt under
gruppeinndeling for PBL og uketjeneste.
Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm
egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet.
Fraværsregler
Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes
her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin
Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten.
Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan ikke være helt
borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene.
Gruppeinndeling
Vi opererer med tre forskjellige gruppeinndelinger for å tilpasse forskjellige kurs.
 8 PBL grupper nummerert 1-8, se nedenfor for konkret inndeling
 Parti A og parti B som deler kullhalvdel IIB i to. Parti A består av PBL gruppe 1-3-5-7 og parti B
består av PBL gruppe 2-4-6-8.
 Gruppe I, II og III som deler hele kullet (IIA og IIB) i tre. Om ikke annet er oppgitt i timeplanen
benyttes følgende gruppeinndeling:
 Gruppe I : PBL gruppe 1-5 fra stadium IIA
 Gruppe II : PBL gruppe 6-8 fra stadium IIA + PBL gruppe 1-2 fra stadium IIB
 Gruppe III: PBL gruppe 3-8 fra stadium IIB
Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam)
I studieåret 2016/17 arrangeres TverrSam 5. og 6. januar 2017.
Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i
medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års
studenter i Medisin, Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie, Sosionom, Radiograf, Bioteknologi,
Ergoterapi og Audiograf. Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og
profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive
komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap
om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål
og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og
individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle
”uavhengig av tid og sted”. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp
fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon
av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av
utdanningene og studentene fordeles slik at hver gruppe har minst en person fra hver
profesjon.
8
Etter endt gjennomføring, skal studentene ha:
- kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp.
- kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre
profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp.
Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager.
Alternativ ved fravær er et ”arbeidskrav”, som innebærer at studenten skal levere en konkret
skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket.
Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft [email protected]
Eksamen
Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig
prøve og en muntlig/praktisk prøve.
Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra
alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire
kortsvarsoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der kortsvarsoppgavene teller 10 % hver
og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde
av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes
her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin/eksamensoppgaver
Muntlig/praktisk eksamen for IIAB arrangeres som OSKE.
Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen
Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne
prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet
ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene
fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en
samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og
meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere
ganger totalt.»
Referansegruppe
I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen
av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter.
Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til
semesterkoordinator og studiekonsulent om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet
av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og
studiekonsulent. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport.
Mer om kvalitetssikring:
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Referansegruppe+-+kvalitetssikring+av+utdanning
9
Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høsten 2016, IIB
Gruppe 1
PBL-rom: LG11
1 Taiar, Hoda
2 Ulvik, Martine
3 Sterten, Ane Jonette Heggset
4 Reichel, Richard Dale
5 Haugen, Sverre
6 Togstad, Marthe
7 Amundsen, Eirin Waal
Gruppe 2
PBL-rom: LG12
1 Madsbu, Mattis Aleksander
2 Kjellevold, Even
3 Aanderaa, Nana
4 Skjærseth, Erlend Grimstad
5 Jacobsen, Kristian Aalberg
6 Relling, Håkon
7 Skjønsberg, Ida Morisbak
Gruppe 3
PBL-rom: LG13
1 Carlheim-Müller, Maria Theresia
Margareta
2 Aune, Julie Mork
3 Toro, Maria Pedersen del
4 Vadset, Linn Bjørnland
5 Moser, Isabel Maria
6 Lindner, Sven Janik
7 Gotfredsen, Magnus
Veiledere:
1 Grønberg, Bjørn Henning
2 Holmen, Jostein
Veiledere:
1 Grønbech, Jon Erik
2 Holmen, Turid Lingaas
Gruppe 4
PBL-rom: LG14
1 Ohr, Øystein
2 Bergersen, Iselin
3 Borgen, Alexander Bergseth
4 Sjøgren, Kristina Stadaas
5 Sandling, Rikard Meyer
6 Rastad, Linn Kristin Båvenäs
7 Haukedal, Matias Daleng
8 Boman, Linda
Gruppe 5
PBL-rom: LG15
1 Relling, Gustav
2 Sørum, Maria
3 Abaeva, Zalina
4 Tjomsland, Tine Risberg
5 Styrvold, Marte
6 Munir, Yasmin
7 Bakke, Magnus
8 Bratsberg, Nina Sesseng
Veiledere:
1 Janszky, Imre
2 Fagerli, Unn Merete
3 Hofsli, Eva
Gruppe 6
PBL-rom: LG16
1 Berg, Mathias
2 Skughei, Astri Johanne
3 Hustveit, Johannes Bjelde
4 Hjerpbakk, Kristine
5 Galta, Magnus
6 Winther, Theo Leon
7 Reese, Ingrid Gunnarsdatter
8 Ellingsen, Maren Susegg
Veiledere:
1 Fossmark, Reidar
2 Jakovljev, Aleksandra
Veiledere:
1 Feyzi, Emadoldin
2 Overrein, Tina Syvertsen
Veiledere:
1 Hjorth-Hansen, Henrik
2X
Gruppe 7
PBL-rom: LG17
1 Takle, Ragnhild
2 Salen, Eline
3 Djuve, Mari Brekke
4 Urke, Kristiane Erlendsdotter
5 Jenssen, Astrid Bjørke
6 Haugen, Marie Sonvoll
7 Isaksen, Sylvia Hetlelid
8 Talseth, Maria Seth
Gruppe 8
PBL-rom: LG18
1 Jørgensen, Joan Hardbo
2 Fossdal, Oda Elisabeth
3 Moi, Eli Kristine
4 Ledahl, Sølvi
5 Korneliussen, Jo Fredrik
6 Pettersen, Anna
7 Reberg, Lise
8 Leberer, Sarah
Veiledere:
1 Serra, Ingnacio Catalan
2X
Veiledere:
1 Vie, Gunnhild Åberge
2X
Kontaktpersoner for uketjenesten:
Student nr.
Kontaktperson for avdeling:
1
Klinikk for hjertemedisin og Kreftklinikken
2
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Medisinsk mikrobiologi
3
Avdeling for blodsykdommer og Avdeling for radiologi
4
Lungeavdelingen
5
Avdeling for gastroenterologisk kirurgi
6
Avdeling for karkirurgi og Klinikk for thoraxkirurgi
10
33
1
8
7
6
5
4
34
1
8
7
6
5
3
Kreftklinikken
Avdeling for
medisinsk
mikrobiologi
Avdeling for
radiologi
Klinikk for
thoraxkirurgi
Avdeling for
karkirurgi
Avdeling for
gastroenterologisk
kirurgi
Lungeavdelingen
Avdeling for
blodsykdommer
Avdeling for
fordøyelses- og
leversykdommer
Klinikk for
hjertemedisin
Uke
Rotasjonsplan for uketjenesten Høsten 2016, IIB
2
3
2
4
7
5
Fellesuke – ingen uketjeneste
35
36
4
3
2
1
8
6
37
4
3
2
1
8
5
38
6
5
4
3
2
1
8
7
39
6
5
4
3
2
7
1
8
40
7
6
5
4
3
8
1
2
41
7
6
5
4
3
2
8
1
42
5
4
3
2
1
43
5
4
3
2
1
44
2
1
8
7
6
7
6
6
7+8
6
5
3+4
Fellesuke – ingen uketjeneste
45
46
2
1
8
7
6
47
3
2
1
8
7
48
3
2
1
8
7
49
8
7
6
5
4
50
8
7
6
5
4
5
4
5+6
4
3
1+2
3
Tallene i tabellen viser til PBL-grupper.
Uketjenesten foregår onsdag og torsdag med følgende unntak:
Klinikk for thoraxkirurgi: Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til mandag kl. 1530, mens
avdelingstjenesten på formiddag er på de vanlige dagene onsdag og torsdag.
Avdeling for radiologi: Det er ingen avdelingstjeneste på formiddag. Ettermiddagstjenesten torsdag
er flyttet til tirsdag kl. 1415-1600. Onsdag er uketjenesten kl. 1330-1600.
Avdeling for medisinsk mikrobiologi: Uketjenesten er torsdag kl. 1215-1600. Ingen uketjeneste
onsdag.
11
Avdelinger som har uketjeneste
Klinikk for hjertemedisin
Avdelingen er lokalisert i AHL-senteret med sengeposter og laboratorier i 4. og 5. etasje og
poliklinikk i 1. etasje. Det er 3 angiografilaboratorier for hjartekateterisering, koronar
angioplastikk med meir, og 2 laboratorier for elektrofysiologi, ablasjoner og innlegging av
pacemakere. Arbeids-EKG og kardial ultralyd blir utført på sengepostane og i poliklinikken.
Hjarteovervåkningsposten er i sørfløyen i 4. etasje. Seks av sengene blir hovedsakelig brukt for
overvåkning etter utført PCI (Perkutan Coronar Intervensjon).
Avdeling for hjertemedisin utgreier og behandler pasienter med brystsmerter, stabil og ustabil
angina, hjarteinfarkt, hjartesvikt, klaffefeil, rytmefeil og ein del andre sjukdomer i perikard og
myokard.
Ansvarlig for
undervisningen
Uketeneste
Oppmøte for uketeneste
kl 1430
Overlege Stein Samstad tlf. (728)27872
e-mail: [email protected]
Avdelingsteneste
Oppmøte onsdag
Alle studenter møter kl. 08.30 utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i
AHL-senteret
Oppmøte torsdag
Alle studenter møter kl. 08.30 utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i
AHL-senteret
Utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje, i AHL-senteret
Studentane vil etter morgenmøtet bli fordelt til ulike aktiviteter som
er på programmet den dagen som visittgang, poliklinikk,
hjartekateterisering, arbeid på dagpost, og
rytme/pacemakerlaboratoriet.
Hovedmål for tenesten







Generelt - lære praktisk klinisk kardiologisk undersøkelse
og diagnostikk
Gjennom visittgang og eigne samtaler med pasientane forstå
verdien av anamnesen i utgreiing av hjartepasientar
Auskultasjon - kunne skille mellom dei vanligaste bilydane
Arbeids-EKG - delta ved og forstå prinsippene for testen
Ekko/Doppler - delta ved og få innblikk i korleis
undersøkelsen blir utført, og kva informasjon ein kan få om
hjartefyiologi og hjartesjukdomar
Hjartekateterisering/koronar angiografi - delta ved og forstå
prinsippene for undersøkelsen
Pacemakerbehandling - om mogleg delta ved implantasjon
og/eller kontroll av pacemaker
12
Uke
Dato
Gruppe
Tema for morgenmøte
33
17.aug.
1
Velkommen/kardiologiske metoder
33
18.aug.
1
Brystsmerter
34
24.aug.
1
34
25.aug
1
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
FELLESUKE – INGEN UKETJENESTE
35
36
7sep.
4
Velkommen/kardiologiske metoder
36
8.sep.
4
Brystsmerter
37
14.sep.
4
37
15.sep.
4
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
38
21.sep.
6
Velkommen/kardiologiske metoder
38
22.sep.
6
Brystsmerter
39
28.sep.
6
Dyspnoe
39
29.sep.
6
40
5.okt.
7
Hjertebank/svimmelhet/synkope
Simulatorsenteret 9-10.30 OBS!
Velkommen/kardiologiske metoder
40
6.okt.
7
Brystsmerter
41
12.okt.
7
41
13.okt.
7
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
42
19.okt.
5
Velkommen/kardiologiske metoder
42
20.okt.
5
Brystsmerter
43
26.okt.
5
Dyspnoe
43
27.okt
5
44
2.nov.
2
Hjertebank/svimmelhet/synkope
Simulatorsenteret 12.30-14 OBS!
Velkommen/kardiologiske metoder
44
3.nov.
2
Brystsmerter
FELLESUKE – INGEN UKETJENESTE
45
46
16.nov.
2
46
17.nov.
2
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
47
23.nov.
3
Velkommen/kardiologiske metoder
47
24.nov.
3
Brystsmerter
48
30.nov.
3
48
1.des.
3
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
49
7.des.
8
Velkommen/kardiologiske metoder
49
8.des.
8
Brystsmerter
50
14.des.
8
50
15.des.
8
Dyspnoe
Simulatorsenteret 14.30-16
Hjertebank/svimmelhet/synkope
13
Lungemedisinsk avdeling
Hvor, hvem og hva: Lungemedisinsk avdeling (klinisk) og Institutt for sirkulasjon og
bildediagnostikk (ISB, DMF, NTNU) er begge lokalisert i Akutt Hjerte-Lungesenteret (AHL)
Klinisk avdeling har 41 senger fordelt på 5 sengetun i 6. et. AHL, tung overvåkningsenhet med
5 senger, poliklinikk 1.et. og Lungedagpost 5.et., samt bronkoskopistue og RespFysLab.
Sykdommmer: To sengetun har hovedsaklig pasienter med kreft, interstitiell lungesykdom,
infeksjoner inkludert tuberkulose, og to-tre andre sengetun har hovedsaklig pasienter med
obstruktive lungesykdommer som KOLS, emfysem og astma, generell dyspnéutredning,
søvnapné o.a. Lunge poliklinikk er i 1. et. med et laboratorium for respirasjonsfysiologi og to
operasjonsstuer for bronkoskopi/drensinnleggelse etc.
Ansvarlig for uketjenesten
Professor Tore Amundsen, tlf. (728) 28013
LÆRINGSMÅL for uketjenesten:
o Lungelyder (auscultasjon) Lære å gjenkjenne pipe-, knatre- og gnidningslyder
på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og
relaterte kliniske tilstander (diagnoser).
o
o Veiledning for nettbasert læring – sjekk dette FØR uketjenesten !!
Klinisk lungemedisinsk undersøkelse (eksempler):
1. Wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Respiratory_examination
2. Mcloud Clin Exam: https://www.youtube.com/watch?v=_63yg8GIK_4
3. Geeky: https://www.youtube.com/watch?v=GmLvehqi6Yo
Lungelyder:
1. Wiki: http://en.wikipedia.org/wiki/Respiratory_sounds
2. Easy auscultation: http://www.easyauscultation.com/lung-sounds
o Pasient-undersøkelse med patofysiologisk og klinisk resonnement Lære
prinsippene for og forståelse av informasjon fra anamnese, inspeksjon,
palpasjon, perkusjon og auscultasjon og gjennomføre på pasienter (inklusive
tolking av resultater fra supplerende undersøkelser som relevante blodprøver,
spirometri-, arteriell blodgass (ABG), rtg thorax og CT), og vurdere disse i
sammenheng for å etablere rasjonelle differensialdisgnoser (arbeidsdiagnoser).
o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende utstyr for
medikamentell inhalasjonsbehandling Demonstrasjon av utstyr og teknikker,
medikamenter og virkning, indikasjoner (for medikamenter i bruk ved
obstruktiv lungesykdom, astma bronkiale og KOLS).
o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende arteriell
blodgasstaking Demonstrasjon, opplæring av teknikk(er) og taking av arteriell
blodgass (ABG), indikasjoner og interpretasjon av resultater.
o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende spirometri
Studenten har parallelt med uketjeneste kurs i spirometri (indikasjoner, taking
og tolking).
14
o Praktiske ferdigheter (fantom) og teoretiske kunnskaper vedrørende
bronkoskopi og thoracocentese (primært demonstrasjon på pasient, ev.
teknikk på fantom) for indikasjoner, resultater og klinisk betydning.
o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i akuttmottak av
lungemedisinsk pasient.Lærer, samt personell på
SIMULATORSENTERET veileder studentene som presenteres for 2
akuttmedisinske lungepasienter i form av sykehistorie og trening på avansert
talende dukke (anamnese, undersøkelse og anbefale behandling).
o Legene (lærerne) formidler kollegial omgangsform og legekultur, samt
momenter vedrørende kommunikasjon i lege-pasientforholdet (og pårørende).
Kommunisere det å balansere mål og muligheter, samt begrensninger og
forpliktelser, inkludert medisinskfaglig, etisk og rettslig ansvar i
legegjerningen.
o Undervisningen foregår i tråd med de ”tre akser”:
Basalfag (klinisk medisin) – Psykososiale prinsipp/atferd – Arv/miljø/arbeid.
PROGRAM og gjennomføring for uketjenesten på avdeling:
Tid: onsdag og torsdag (hver gruppe a 7-8 studenter, 2 uker hver) Kl. 08.30
Oppmøte: Morgenmøterom AHM43 (342.04.033), Østfløya, sør i AHL.
Aktører: Studenter i Termin IIB og Lungeavdelingens ISB-ansatte/andre leger
Uke 1 Onsdag:
 08.30 – 09.00 Morgenmøtet (sykehistorier, rtg-bilder og tilstander diskuteres)
Studentene ønskes velkommen av dagens lærer (uketjenesteansvarlig) hver morgen de
møter opp. Læreren gir Tun-ansvarlig lege (visittgående lege) info om fordelingen av
studenter, forespør og finner egnet pasient til studentene (eller at de er med på visitt).
 09.00 – 11.00 Undersøkelse av pasient på avdeling TUN 1-2-3-4-5 (LPOL)
o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege/lærer)
o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon – kasus drøftes på
obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder).
o HUSK i tillegg – studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua),
og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi.
 14.30 – 16.00 Uketjeneste (obligatorisk del)
o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjenesten.
o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese,
inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling.
Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på
ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling.
o Lungelyder (auscultasjon): pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og
forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte tilstander.
o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG)
- tilstrebe at student utfører ABG på medstudenter og ev. på pasient dersom tid
og mulighet (gjelder alle uketjenestedager dersom tid).
o Systematisk gjennomgang av lungemedisinsk undersøkelse (helst egnet pasient
med funn), på ettermiddagen og sammen med lærer (i løpet av uketjenesten).
15
Uke 1 Torsdag:
 08.30 – 09.30 Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag)
 09.30 – 11.00 Undersøkelse av pasient på avdeling Se over
 14.30 – 16.00 Uketjeneste (obligatorisk del)
o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse Drøfte i
fellesskap pasienter studentene har undersøkt - Se over
o Demonstrasjon av utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling (device,
effekter, teknikker og indikasjoner) for medikamenter i bruk ved OLS
o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG)
– se over
Uke 2 Onsdag:
 08.30 – 09.00 Morgenmøtet – Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag)
 09.30 – 11.00 Undersøkelse av pasient på avdeling TUN 1-2-3-4-5 (LPOL)
o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege/lærer).
o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon – kasus drøftes på
obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder).
o HUSK i tillegg – studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua),
og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi.

14.30 – 16.00 Uketjeneste (obligatorisk del)
o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjenesten.
o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese,
inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling. 1-2
studenter går sammen om én pasient (helst egnet pasient med funn).
o Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på
ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling.
o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG)
Uke 2 Torsdag:
 08.30 – 09.30 Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag)
 09.30 – 11.00 Undersøkelse av pasient på avdeling Se over (for de som ønsker, men
begrenset tid for diskusjon på ettermiddag, idet en da er på Simulatorsenteret)

14.30 – 16.00 Uketjeneste (obligatorisk del)
o Simulator senteret (AHL senteret, etg -2, Nord (under Akutt mottak/OBS post)
Hovedpoeng og innhold ved uketjeneste (aktiv student)
a. Møte med pasient – primært «pasient – mester – svenn» – Aktiv student
b. Kommunikasjon (anamnese/verbal – visuell – auditiv – taktil)
c. Undersøkelse: inspeksjon – palpasjon – perkusjon – auskultasjon
d. Supplerende US: utstyr / indikasjon), teknikk, praktisk bruk og betydning
e. Primært ikke ren teori eller observasjon av undersøkelse/operasjon (unngå at
studenten er passiv – studenten skal være aktiv)
f. Studenten forutsettes å møte med aktuell teoretisk kunnskap
Ta med hvit frakk (fint m/bukse og skjorte også) og stetoskop!
16
Formidle kollegial omgangsform, betydning av legekultur og kommunikasjon i lege-pasforholdet (pårørende) etc., balansere mål, muligheter og begrensninger, forpliktelser og
ansvar. Uketjenesten bedømmes god og viktig av studentene og er foreslått obligatorisk.
Inspeksjon
Auscultasjon
Perkusjon
Palpasjon
Rtg thorax
Blodgass
”Astmaskole”
Toracosentese, dren
Bronkoskopi
Spirometri
CO-diff
Allergiutredning
NIPPV – LTOT
Hjemmerespirator
EKG og Lungesykd
6MWT, VO2-max,
trappetest
Mvh Tore Amundsen
Generelt om ferdigheter (forslag til aktiviteter)
Utføre/Demonstrere
Læremål/Tolking
Annet
Utføre
Dyspnoe, cyanose, clubb
Hver og en
Pipe-/knatre-/gnidningslyd
Dempning/sonor/hypersonor
Dem
Dem/Utføre
Dem
Dem (ex- og in-vivo)
Dem/utføre
(pas/fantom)
Dem
Dem
Beskrive/tolke rtg thorax
Taking/tolking
Device, medik, complience
Kjenne teknikk og AE
Pas-lege, instrumentering
Gruppe
Hver og en
Gruppe
Gruppe
Gruppe/enkeltvis
Tolke restrik/obstruktiv LS
Tolke restrik/obstruktiv LS
Gruppe/enkeltvis
Gruppe/enkeltvis
Alternativt
Alternativt
Alternativt
Alternativt
Alternativt
17
Avdeling for blodsykdommer
Avdeling for blodsykdommer har 16 senger i 6.etasje gastrosenteret og poliklinikk i 1 etasje. Et
laboratorium ligger i tilknytning til poliklinikken. Pasienter med maligne blodsykdommer
(akutt myelogen og lymfatisk leukemi, kronisk myelogen og lymfatisk leukemi, myelomatose
og annet) utgjør en stor del av pasientene. I tillegg er det mange pasienter med dyp
venetrombose samt pasienter med allmenne indremedisinske sykdommer (apopleksi,
hjertesvikt og utredningspasienter med uklar diagnose).
Ansvarlig for uketjenesten
Overlege Henrik Hjorth-Hansen tel 25176
Overlege Petter Quist-Paulsen tel 25178
Overlege Øyvind Hjertner tel 25177
Telefon ekspedisjonen tel 25100
Hovedmål for tjenesten





Lokaler
lære praktisk klinisk hematologisk undersøkelse
lære diagnostikk og utredning av anemi
lære diagnostikk, utredning og behandling av dyp venetrombose
lage og differensialtelle minst ett blodutstryk
se taking av benmarg
Sengepost for blodsykdommer i Gastro Øst 6.etg
Poliklinikk for blodsykdommer i 1 etg i Gastro Øst
Laboratorium for blod- og nyresykdommer i 1 etg i Gastro Øst
Oppmøte for uketjenesten kl 15.00
Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren
(ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst
Avdelingstjenesten
Inntil åtte studenter kan møte. Ved større grupper må tjenesten
deles opp. Dere blir med på morgenmøte, previsitt og visitt, eller
på poliklinikk for blodsykdommer (2-4 av gangen)
Oppmøte onsdag kl 0800
Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren
(ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst
Møterom BS 31 i bevegelsessenteret (internundervisning for
hele Medisinsk klinikk.)
Så møte kl 08.45 utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord
i korridoren 6 etg. Gastro Øst
Enhet for spesiell hematologi, 1. etg Gastro Øst for taking av
blodprøve, preparering av blodutstryk og mikroskopering av eget
utstryk. Halve gruppen møter (inntil fire studenter) hver gang. Ta
kontakt med bioingeniørene.
Oppmøte torsdag kl 0800
Oppmøte onsdag kl 1415
I løpet av tjenesten bør dere også se benmargsaspirasjon/ biopsi
”Treningskassetter” med blodutstryk for mikroskopering er satt ut
på mikroskopirommet.
18
Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer
Avdelingen har 16 senger samt et gastroenterologisk laboratorium. Ved sengeposten vil man
særlig finne pasienter med gastrointestinal blødning, lever/gallesykdommer, alkoholisme samt
utredning av abdominalsmerter.
Ansvarlig for undervisningen
Professor Helge Waldum, tlf (728) 25156, calling 50 8541
Undervisning Medisinsk poliklinikk
Onsdag formiddag
Onsdag ettermiddag
Torsdag formiddag
Torsdag ettermiddag
Oppmøte for uketjenesten kl. 1415
Oppholdsrommet utenfor heisen i 5. etasje Gastrosenteret
Avdelingstjenesten
Oppmøte onsdag kl. 0750 og
torsdag kl. 0845
Morgenmøte på møterommet i 5. etasje Gastrosenteret
En til to studenter fordeles på visitt gruppe grønn, visitt gruppe
rød, gastroskopi, colonoskopi, medisinsk poliklinikk/ERCP
begge dager.
Videre vil hver student få mulighet til å være en halv dag ved
Medisinsk poliklinikk. Dette er etter seksjonens mening en
meget nyttig undervisning, da studentene vil få en oversikt over
sykdomspanoramaet. Dessuten vil de få se hvordan seksjonens
erfarne leger foretar pasientsamtale, undersøkelse og vurdering
av pasientene.
19
Avdeling for gastroenterologisk kirurgi
Avdelingen har 42 senger og behandler akutte og kroniske lidelser innen
gastrointestinalkanalen. Til avdelingen hører sengepost i Gastrosenteret Sør 5. og 6. et. Foruten
operativ virksomhet behandles og undersøkes pasienter ved kirurgisk poliklinikk og
gastroenterologisk laboratorium i Gastrosenteret.
Ansvarlig for undervisningen
Overlege/ Universitetslektor Tore Stornes tlf.: (728) 29581.
Avdelingstjeneste og poliklinikk
Studentene skal være på avdelingen i til sammen fire dager; onsdag og torsdag i to påfølgende
uker. I løpet av disse dagene skal de delta i avdelingsarbeidet, være med på operasjonsstuen og
på kirurgisk poliklinikk. Det framgår av tabellen hvilken hovedaktivitet den enkelte student
skal ha hver dag. Student 1-4 skal være tilknyttet colorectal kirurgi (6. etg) i uke 1 og øvre
gastrokirurgi (5. etg.) i uke 2. Student 5-8 gjør det motsatt.
Rotasjonsplan
UKE 1
UKE 2
Colorectal
(1-4)
Øvre gastro
(5-8)
Colorectal
(5-8)
Øvre gastro
(1-4)
Onsdag
Torsdag
Onsdag
Torsdag
Onsdag
Torsdag
Onsdag
Torsdag
Kir. pol.
1, 2
Op.stue
3, 4
7, 8
5, 6
7, 8
5, 6
1, 2
3, 4
Visitt/journal
3, 4
1, 2
5, 6
7, 8
5, 6
7, 8
3, 4
1, 2
Studentene møter på morgenmøtet ved Kirurgisk klinikk kl. 0745 i Gastro Øst underetasjen, i
seminarrom GSU1, øst. Dere kommer dit ved å ta til høyre forbi resepsjonen i Gastrosenteret i 1. et, ta
trappen ned en etasje.
Dere finner inngangen til GSU1 ved siden av tøyskapene. Kirurgisk poliklinikk begynner kl. 0900. Den
er lokalisert i 1. et. i Gastro Sør, og har inngang fra resepsjonsarealet.
Ettermiddagsuketjeneste kl. 1530 – se eget skjema. Oppmøte i 6. et. i Gastro Sør, utenfor sengeposten
for colorectal kirurgi.
Avdelingsarbeidet begynner gjerne med previsitt, deretter vanlig visittrunde til pasientene. Det kan være
muligheter for å skrive journal på utvalgte pasienter. Det er også mulighet for å delta i Akuttmottaket
sammen med ansvarlig assistentlege eller turnuskandidat.
20
Røntgendemonstrasjon
Fra ca. kl. 0800
Studentene er med ved røntgendemonstrasjon for gastroenterologisk
kirurgi. Dette starter umiddelbart etter morgenmøtet, i samme rom,
GSU1.
Operasjonsstue
Studentene skal være til stede ved operasjoner, eventuelt som assistent.
Operasjonsprogrammet for elektive operasjoner bestemmes dagen før
operasjonen skal finne sted og programmet finnes hos sekretær ved
arbeidsstasjonen vis a vis inngangen til sengepost for dagkirurgi i 4. et.
Det er en forutsetning at alle studenter som kommer til
operasjonsavdelingen har deltatt på kirurgisk ”vaskekurs” før de kan
delta på operasjonsstua.
Studentene skal ALLTID ha med ID - kort når de skal inn i
operasjonsavdelingen.
Poliklinikk
Fra kl. 0900
Studentene følger med til poliklinikk i henhold til rotasjonsplanen og
følger som regel hver sin lege. På poliklinikken vil man kunne få
muligheter til å se pasienter henvist for gastrointestinale kirurgiske
lidelser, eller pasienter som kontrolleres etter operasjon. Studentene vil
kunne ta del i vanlige enkle utredningsteknikker som rektoskopi og
klinisk abdominal undersøkelse.
Ettermiddagsuketjeneste
Fra kl. 1530 (el. e. avtale)
Her gjennomgåes enkeltpasienter med gruppen (åtte studenter). Det vil
bli lagt vekt på å vise et variert bilde av gastrointestinale kirurgiske
sykdomstilstander og det vil bli spesiell lagt vekt på klinisk
undersøkelse av abdomen. Det foreligger egen liste for uketjenesten,
med navn på underviser og på hvilken post de respektive grupper skal
ha undervisningen.
Vakt
Studentene fordeler seg etter rotasjonsskjema til previsitt/visitt avd. for
øvre gastrokirurgi (5. et.) og og colorectal kirurgi (6. et.), postarbeid,
poliklinikk og operasjonsstue. Se egen plan.
Det er mulig å følge vakthavende kirurg under uketjenesten på
gastrokirurgen. Dere tar kontakt med vakthavende kirurg ved å ringe
97549947 etter kl. 1530 og følger vakthavende så lenge det er ønskelig
utover kvelden.
21
Avdeling for karkirurgi
Karkirurgisk avdeling har pasienter med sykdommer i arterier, vener eller lymfesystemet. De største
pasientgruppene består av pasienter med aterosklerose i underekstremitetene eller aneurismer.
Både sengepost, operasjonsstuer og poliklinikk befinner seg i AHL-senteret.
Sengeposten ligger i 5 etg. Operasjonsstuene befinner seg i 2. et., i nær tilknytning til
angiografilaboratorier ved Avdeling for radiologi. Karkirurgisk poliklinikk ligger i 1. et. Studentene
kan følge morgenmøte, røntgenmøte, visitt, operasjon og poliklinikk.
Ansvarlig for undervisningen
Førsteamanuensis Torbjørn Dahl
Telefon: (728) 28024, calling 6711
[email protected]
Mobilnummer 97696703
Aktivitet
Morgenmøte karkirurgisk avdeling
Røntgenmøte
Previsitt
Operasjonsstart
Poliklinikk
Poliklinikk
Uketjeneste onsdag
Tid
0745
0810
0840
0900
0900-1200
1230-1530
1430-1600
Uketjeneste torsdag
1430-1600
Sted
GSU1 (Gastrosenteret)
AHMU14 (AHL underetg.)
Sengepost, Kar AHL 5.etg
Opr.avd.AHL
Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL
Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL
Oppmøte 5. etg. AHL midt
utenfor sengetun 1-2
Karkirurgi
Oppmøte 5. etg. AHL midt
utenfor sengetun 1-2
Karkirurgi
Etter endt uketjeneste på karkirurgisk avdeling skal studentene:






Kjenne symptomer og tegn på kronisk, nedsatt blodsirkulasjon i beina og kunne foreta klinisk
undersøkelse av pulsforhold
Kjenne prinsippene for utredning og behandling av aterosklerosesykdom i beina, deriblant
invasiv behandling med endarterektomi (TEA), bypassoperasjoner og perkutan
ballongdilatasjon (PTA)
Ha kjennskap til klinisk vurdering av pasienter med akutt ischemi i beina
Kunne måle ankeltrykk
Kunne palpere bukaoartaaneurisme og kjenne til vanlig bildeutredning og
behandlingsalternativer av dette
Kjenne til symptomer og funn ved ukompliserte åreknuter og konservativ og operativ
behandling av dette
22
Klinikk for thoraxkirurgi
En thoraxkirurgisk avdeling har kirurgiske pasienter med sykdom i hjerte/lunge eller andre
deler av thorax. Hjertekirurgi utgjøres hovedsakelig av koronarsykdom og klaffelidelser og
foregår ved Thoraxkirurgisk klinikk. Lunge/generell thoraxkirurgi inkludert traumepasienter
behandles av de samme thoraxkirurgene. Avdelingen utfører også operasjoner på thorakale og
thorakoabdominale aorta.
Ansvarlig for undervisningen
Lokaler
Uketjeneste (ettermiddag)
Avdelingstjeneste
Professor/overlege dr. med. Alexander Wahba
Tlf: (728) 26858, calling 7054
email: [email protected]
Thoraxkirurgisk klinikk, AHL
Ettermiddagstjenesten er MANDAG og ONSDAG kl.
1530-1700, Oppmøte i AHL-senteret, 5 etg. midt foran
inngangen til Thoraxkirurgisk sengepost. ID-kort skal
medbringes og festes synlig på frakken.
Oppmøte i grønt tøy og hvit frakk kl. 0800 på AHLsenteret, 5 etg. midtfløy ved ekspedisjonen
23
Kreftklinikken
Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er
blant de hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil
komme i kontakt med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre
forståelse av basale sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes
flere kreftforskningsmiljø ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt
fremme innen sitt felt.
Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange
kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt
kirurger. Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for MidtNorge.
Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling
med fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel)
og sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende
behandling (SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter
besøker poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger.
Uketjeneste
Oppmøte:
Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør
Tid:
Onsdag og torsdag kl 8.15 – 11.00
Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal
oppnå en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste
behandlingsformer. Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få
trening i kommunikasjon med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk. I
uketjenesten vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike
kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive.
Ansvarlig for uketjenesten stadium IIB:
Jarle Karlsen, tlf (728) 25699
E-post: [email protected]
Forelesninger
Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og
spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes
av (blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig
for dere å se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til
uketjeneste.
Litteratur
Lærebøker onkologi:
- Kåresen R., Wist E. et al, Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Gyldendal
Akad 2012 (4. utg)
- Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det
medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 7. utgave 2009. Finnes også i nettutgave:
http://cytostatikaboken.moses.no/index.php
24
Lærebøker palliativ medisin:
- Kaasa, S. (red), Palliasjon. Nordisk lærebok. Gyldendal 2007.
Anbefalt tilleggslitteratur:
- Siddartha Mukherjee: The Emperor of All Maladies, A Biography of Cancer. 2011.
Bok skrevet av amerikansk onkolog som gir en lettlest, men samtidig faglig korrekt
fremstilling av onkologiens historie. Kan anbefales interesserte som ønsker ytterligere
fordypning i emnet.
Anbefalte linker:
- Presentasjoner til forelesninger ligger under fagområde kreft på læremiddelbanken. Se
under ”Elisabeth Brenne” for aktuelt til uketjenestn.
- www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Kreft Retningslinjer for diagnostikk og
behandling av kreft.
- www.kreft.no
Kreftforeningen
- www.oncolex.no Oppslagsverk for diagnostikk og behandling av kreft.
25
Avdeling for medisinsk mikrobiologi
Avdelingens arbeidsområde er diagnostikk av infeksjonssykdommer ved dyrkning av
bakterier og virus, påvisning av agens ved immunologiske eller genteknologiske
metoder og undersøkelser. Avdeling for medisinsk mikrobiologi analyserer årlig ca.
700.000 prøver. Avdelingen ved St. Olavs Hospital HF, Sør-Trøndelag, er
referanselaboratorium for Midt-Norge og har i tillegg nasjonale referansefunksjoner for
MRSA, GBS, Francisella tularensis, og adenovirus.
Uketjenesten er lagt opp til gruppearbeid og vi vil ha fokus på prøvetaking og
mikrobiologisk diagnostikk av luftveispatogene mikrober og infeksjoner i blod.
Gjennom oppgavene skal studentene gå gjennom indikasjoner for prøvetaking, diskutere
forskjellige prøvetakingsteknikker og i tillegg ta en nasofarynxprøve på hverandre.
Forskjellige preparat skal mikroskoperes og fordeler og ulemper ved mikrobiologiske
analysemetoder tas opp til diskusjon.
Oppmøte for uketjenesten torsdag kl. 12:15-16:00 ved rom LK21, studentene møter i hvit
frakk.
Det forventes at studiematerialet er lest før oppmøte. Studiemateriale finnes tilgjengelig i
DMF’s Læremiddelbank med tittel «Uketjeneste IIB 2016-2017 Mikrobiologi».
Vel møtt!
Ansvarlig for uketjenesten
Aleksandra Jakovljev
Nicola I. Kols
Uke
42, 44
47, 49
Telefonnr.
72 57 62 60 / 90 76 53 19
72 57 66 59 / 94 97 83 21
26
Avdeling for radiologi
Avdeling for radiologi ved Klinikk for Bildediagnostikk utfører diagnostiske og terapeutiske
radiologiske prosedyrer, dvs. alle typer røntgenundersøkelser, CT, MR, ultralyd. Avdelingens
leger står også for bildeveiledet biopsitaking og gjennomføring av andre bildeveiledede
prosedyrer, slik som innsetting av stenter, stent-graft og drenasje. I alt utføres omtrent 170 000
undersøkelser per år. Mye av arbeidet består i presentasjon for, og kommunikasjon med, de
kliniske avdelingene.
Leder for undervisningsenheten i
Bildediagnostikk
Førsteamanuensis Erik Magnus Berntsen
[email protected] / [email protected]
Telefon 725 76555 eller 934 58 559
Faglige ansvarlige
Kar/Thorax-radiologi:
Universitetslektor/Overlege Arve Jørgensen
[email protected] / [email protected]
Telefon 728 28057
Gastro-radiologi:
Universitetslektor/Overlege Henning Hellan
[email protected] / [email protected]
Telefon 725 75453
Avdelingstjeneste
Uketjenesten er organisert som undervisning i små
grupper med noe teori og mage kasuistikker, samt en kort
omvisning på avdelingen. Alle må ha hvit frakk til
omvisningen.
Oppmøte for uketjenesten
Kar/Thorax-radiologi
Tirsdag kl. 1415-1600: GM46, Gastrosenteret, 4. et.
Underviser: Universitetslektor Arve Jørgensen
Gastro-radiologi
Onsdag kl. 1330-1600: Gastrosenteret, 2. et.,
Ekspedisjonen
Underviser: Universitetslektor Henning Hellan
27
Patologi
Velkommen til et nytt semester!
Patologifaget kan oversettes som «sykdomslære» og omfatter sykdommers etiologi og
patogenese og er således et helt grunnleggende fag i medisinerutdanningen. I dette semesteret
vil undervisningen i patologi bestå av mikrokurs om sykdommer i hjerte/kar, lunge, tarm og
lever. Disse kursene vil i stor grad være en kombinasjon av forelesninger og mikroskopi
(kasuistikker). Det vil også være kliniske seminarer (lungekreft, inflammatorisk tarmsykdom,
tumores i gastrointestinakanalen, hepatitt) og en forelesning om lymfomer. Videre vil det
være flere makrodemonstrasjoner (organdemonstrasjoner) der relevante preparat blir lagt fram
og diskutert. Også preparater fra obduksjoner samme dag kan bli benyttet. Det vil ikke bli
annonsert hvilke preparat som blir lagt fram, men man vil i prinsippet forholde seg til
temaukene. Til kursene er det lagt ut undervisningsmateriell.
Lykke til!
Sverre H. Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
Overlege dr. med., Avd. for patologi og medisinsk genetikk
Tlf.: 72573365
Email: [email protected]
Bøker
Lærebøker i patologi for medisinstudenter
 Underwood’s Pathology, a clinical approach. Churchill Livingstone
 Robbins & Cotran Pathologic Basis of Disease. Elsevier
 Rubin’s Essentials of Pathology. Lippincott Williams & Wilkins
 Core Pathology. Mosby
 Muir’s Textbook of Pathology. Hodder Arnold
Atlas
 Wheather’s Basic Histopathology. A text, atlas and review of histopathology. Churchill
Livingston
 Robbins and Cotran Atlas of Pathology. Saunders Elsevier
28
Epidemiologi
Epidemiologi er et forskningsfag som studerer fordeling og årsaker til sykdom i befolkningen.
Det kalles ofte grunnfaget for den forebyggende medisin, fordi faget har vært spesielt
interessert i å forstå hvordan livsstil og levevaner innvirker på risikoen for å utvikle sykdom.
Undervisningen vil bestå av en metodedel som beskriver grunnbegrepene i epidemiologien og
de såkalte “forskningsdesign” som brukes for å søke etter årsaker til sykdom. Enkle
statistiske analyser vil også dekkes. Dessuten vil det undervises i enkelte viktige sykdommers
epidemiologi, spesielt på områder hvor den epidemiologiske tilnærmingen har hatt stor
betydning for å forstå sykdommens naturlige forløp.
Undervisningen av epidemiologi i IIAB består av 3 timer med forelesning/øvelser som gis i
høstsemesteret (dvs. enten i semester IIA eller IIB).
29
Klinisk beslutningslære
Hva bygger vi våre kliniske beslutninger på? Vel, på den ene siden er det informasjon om den
aktuelle pasienten basert på anamnestiske opplysninger, kliniske funn, svar på ulike prøver og
resultater fra teknisk pregede undersøkelser. På den andre siden er det kunnskap fra
tilgjengelig forskning om diagnostikk, terapi, prognose, forebyggende tiltak. Dessverre er det
slik i medisinen at intet er 100 % sikkert eller 100 % galt. I tillegg bidrar den økende mengden
av forskningspublikasjoner til at medisinske «sannheter» stadig endres. Vi må kritisk vurdere
våre observasjoner og den kunnskap vi velger å bruke.
Det er dette klinisk beslutningslære dreier seg om. Fra 3. studieår og ut studiet vil det bli
avholdt egne kurs for å øve opp studentenes evne til kritisk tenkning og vurdering.
Undervisningen i IIAB bygger videre på kunnskapsgrunnlaget i epidemiologi fra stadium 1 og
undervises i vårsemesteret, dvs. enten i IIA eller IIB. Undervisningen består av totalt 5 kurs a
2-3 timer, er praktisk rettet og innebærer oppgaveløsning og diskusjoner. Vi veksler mellom
egenaktivitet, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.

To kurs (hver på 3 timer) tar for seg håndtering av forskningsbasert kunnskap og
lesing av forskningsartikler: Hvor kan vi finne god forskningsbasert kunnskap? Hva er
denne kunnskapen basert på? Hvordan ser en forskningsartikkel ut? Hva er viktig når
vi leser forskningsartikler? Hvordan kan vi benytte forskning i klinisk praksis?

Tre kurs (hver på 2 timer) tar for seg diagnostiske tester: Når skal vi teste? Hvilken
informasjon gir en positiv eller negativ test oss? Hvor sikker er testen? Hvilke
sykdommer og tester egner seg for masseundersøkelser (screening) i befolkningen?
Ta med kalkulator!
30
Anbefalt litteratur
Innen indremedisin og kirurgi trenger du en oversiktsbok som basis. Det fins også både oversikt og
detaljerte bøker for alle subspesialiteter, men det er ikke nødvendig å ha dette for hvert enkelt fag.
Det mangler flere fagområder. Fagmiljøene må kontaktes direkte for informasjon om dette.
Indremedisin
Oversiktsbøker som dekker hele indremedisinen
Souhami, RL and Moxham, J. Textbook of medicine. 4th edition 2002. ISBN 0443064644
Overkommelig oversiktsbok
Harrison`s Principles of Internal Medicine.16th edition 2004. 2 volume set ISBN 0071391401
1 volume ISBN 0071402357, McGraw-Hill Inc.
God, men meget omfattende oversiktsbok 2490 sider
NB! Boken er gratis tilgjengelig i fulltekst fra MBISs hjemmesider, oppdateres kvartalsvis
http://www.harrisonsonline.com/
Medicinsk kompendium. 16. utg. 2004. Munksgaard forlag.ISBN 8717037557
God omfattende nordisk basert lærebok
Kumar/Clark: Clinical Medicine, with STUDENT CONSULT Access - 6th edition 2005, Saunders
- ISBN 0702027634.
Schroeder. Basisbog I medisin & kirurgi. 3. utg. februar 2004
Bøker som dekker kun subspesialiteter i indremedisinen
Kardiologi
Braunwald's Heart Disease, 2-Volume Set 8th edition 2007. ISBN 9781416041078
1 volume ISBN 9781416041061
Solid oppslagsbok. Er det mest benyttede referanseverk innen kardiologi
Forfang, Isdal, Wiseth (red.) 2015: Kardiologi – klinisk veilede. Gyldeldal. 2. utgave.
Hematologi
Evensen, Brinch, Tjønnfjord, Holte (red) Blodsykdommer. 6. utg. 2008 ISBN 978-82-05-38468-2
Ny utgave av norsk lærebok.
Hoffbrand, Pettit, "Color atlas of clinical hematology" 2000 - 3th ed. 2000 ISBN 0723431159
Bain. A beginners guide to blood cells. 2nd ed. 2004. ISBN 1405121750
God bok om mikroskopering av blodutstryk. 109 s.
Oppslagsverk
Williams Hematology. 7th edxxx2005 ISBN 0071435913
Oppdatert og passe omfattende til fordypning og oppslag
Hoffman, Hematology: Basic principles and practise. 2005 - 4th ed. 2005. ISBN 0443066280
Alle bøkene står på Hematologisk seksjon
31
Infeksjonsmedisin
Korfattede bøker
Stein Iwarson. Infektionsmedicin. Almquist og Wiksell. 2004
Kortfattet oversiktsbok
Gill/Beeching: Lecture Notes on Tropical Medicine - 5th edition 2003, Blackwell science - ISBN
063206496x
Kortfattet oversikt over tropesykdommer.
Mandell, "Principles and practice of Infectious Diseases" 6th ed 2004. 2 volume set ISBN 0443066434
E-edition ISBN 0443066736
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kapittel om infeksjoner
Oppslagsverk
Mandell, Douglas and Benett.Principles and practice of infectious diseases. Churchill Livingstone
Kirurgi
Henry MM and Thompson JN. Clinical Surgery Student Consult Edition”. Saunders 2005, 2 ed.
ISBN 0702027197
“Student Consult” utgave, dvs. den inneholder en kode som gir studenten tilgang
til boka på Internet
Burkitt HG and Quick CRG. Essential Surgery. 4th ed. 2007 isbn 9780443103452 Churchill
Livingstone
Hamberger B, Haglund U. Frankssons Kirurgi. 6.utg. 2005 isbn 9789147052523 Liber AB
Karkirurgi
For opplysninger om andre fag og oversiktsbøker må dere kontakte de kirurgiske fagmiljøene.
Kreft
Lærebøker onkologi
Kåresen R., Wist E. et al, Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell
Gyldendal Akademisk
Ringborg U, Henriksson R, Fribert S. Onkologi. Stockholm,Liber AB, 1998
Cytostatika. Medikamentell kreftbehandling. 6. Utgave 1999. Institutt for Farmakologi og Den Norske
Kreftforening
Souhami R, Tobias J. Cancer and its management, 5th ed. 2005 isbn 9781405126366 Blackwell
science
Kaasa S, Wist E, Høst H. Palliativ strålebehandling. Oslo, Universitetsforlaget
Lærebøker palliativ medisin
Kaasa: Palliativ behandling og pleie - Nordisk lærebok. Oslo, Ad Notam Gyldendal - 2. utgave ventes
i Des. 2007. ISBN 9788205351813 Ny tittel: Palliasjon: nordisk lærebok
Oppslagsbøker onkologi
Peckham, Pinedo and Veronesi, Oxford Textbook of Oncology
De Vita jr. VT, Hellman S, Rosenberg S. Cancer. Principles & Practice of OncologyJo
Doyle D, Hanks G, Macdonald N. Oxford Textbook of Palliative Medicine
32
Oppslagsbøker palliativ medisin
*Oxford Textbook of palliative Medicine
Kommunikasjon
Faulkner A, Maguire P. Å samtale med kreftpasienter og deres familier. Tano Aschehoug 1998
Buckman R. How to break bad news. A guide for health care professionals. University of Toronto
Press 1992
Anbefalte linker:
 http://www.kreft.no (Kreftforening)
 http://kreft.no/forhelsepersonell/faglitteratur (f.eks. finnes Cytostatikaboken her)
 http://www.onkologiskforum.org (bl.a ulike Handlingsprogram for ulike tumor
interessegrupper)
Farmakologi
Basal farmakologi
Kortfattede oversikter
Bakke OM. Innføring i farmakologi. 2. Utgave. Bergen: Alma Mater forlag, 1990. ISBN 82-419-00473.
Lettlest bok om de viktigst farmakologiske prinisipper. Stadium I
Mycek, "Lippincott's Illustrated Reviews: Pharmacology" 3th ed 2005. isbn 9780781741187
Illustrativ, enkel og oversiktlig bok i basal og klinisk farmakologi. Noe knapp. Hele studiet
Mer omfattende lærebøker
Rang and Dale's Pharmacology With STUDENT CONSULT Online Access. 6th ed. 2007 ISBN
0443069115
Brukes ved mange læresteder som lærebok i basal farmakologi. Den inneholder mye fysiologi og er
svært
basalt rettet. Egner seg best tidlig i studiet. Stadium I (og II)
Katzung: Basic and Clinical Pharmacology - 10th edition 2007 - ISBN 9780071451536
Brukes også ved en del læresteder som lærebok i basal farmakologi. Omfatter både basal og noe klinisk
farmakologi, selv om den kliniske delen er begrenset. Stadium I (og II)
Kampmann, "Basal og klinisk farmakologi" utgivelse av 3. utgave 2007 ISBN 8777493826.
Page: Integrated Pharmacology, with STUDENT CONSULT Access - 3th edition 2006 ISBN
0323040802
Waller DG, Renwick AG, Hillier K. Medical Pharmacology and Therapeutics with STUDENT
CONSULT
Access. 2. Utgave, Edinburgh: Elsevier, 2005. - ISBN 0702027545
Minneman KP, Wecker L. Brody's Human Pharmacology: Molecular to Clinical with STUDENT
CONSULT Access. 4th edition, Edinburgh: Elsevier, 2005. isbn 0323032869
Grahame-Smith: oxford Textbook of Clinical Pharmacology and Drug Therapy – 3rd edition 2002 ISBN 0192632345
Brunton: Goodman and Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics - 11th edition 2005 ISBN 0071422803
33
Medikamentoversikt
Felleskatalog over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge. Oslo Felleskatalogen AS,
årlige utgaver. 2007-utgaven ISBN 9788245005738
Dette er en reklamebok fra den farmasøytiske industri, men er i daglig bruk som oppslagsverk for
mange praktiserende leger. Den består i hovedsak av preparatomtaler, men inneholder også
terapikapitler. Man bør tidlig gjøre seg kjent med innholdet og hvordan man kan bruke den for best å
kunne utnytte den store informasjonsmengden. Stadium II og III
Klinisk farmakologi/farmakoterapi
Grahame-Smith DG, Aronson JK. Oxford Textbook of Clinical Pharmacology and Drug Therapy. 3rd
edition 2002 Oxford University Press, isbn 9780192632340
Klinisk rettet bok om farmakoterapi. Egner seg i studiets stadium II og III
Kampmann JP, Gram LF, Hansen JM, Nielsen-Kindsk F, Schou JB. Basal og klinisk farmakologi.
København: FADL´s forlag, 3.utg. 2007 isbn 9788777493829
Har en svært detaljert del om generell farmakokinetikk og -dynamikk. Delvis noe overflatisk, men stort
sett tilfredsstillende når det gjelder basal farmakologi. Dekker den kliniske farmakologien meget godt.
Ligger nærmere opp til norsk terapitradisjon enn ikke-skandinaviske bøker. Relativt høy pris. Hele
studiet, med hovedvekt på stadium I og II
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vennerød AM (red). Oslo:
Norsk legemiddelhåndbok I/S, jevnlig nyutgaver. 2007 ISBN 9788290732092
Klinisk rettet bok om farmakoterapi som alle norske leger får. Utarbeidet av Den norske lægeforening,
Norsk Apotekerforening, Norsk Medisinaldepot og Statens legemiddelkontroll i samarbeid. Tar for seg
norsk terapitradisjon. Egner seg i studiets stadium II og III
Oppslagsbok
Brunton: Goodman and Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics - 11th edition
2005 - ISBN 9780071422802 New-York: McGraw-Hill
Referanseboken i farmakologi. Man bør vite om at den finnes og kunne bruke den ved mer omfattende
problemstillinger. Stadium II og III
Mikrobiologi
Jeg synes hovedproblemet hittil har vært at de eksisterende lærebøker ikke har vært egnet for vår
studiemodell. Derfor har jeg tidligere ikke uttalt noen preferanser mellom de ulike lærebøker, som alle
stort sett må sies å være gode, tradisjonelle (men kanskje noe kjedelige for et slikt spennende fagfelt!).
Mye vil være avhengig av personlige preferanser, diskuter også gjerne med eldre studenter. Slik
situasjonen er nå (høsten 2007) kan jeg omtale følgende bøker som jeg synes er gode (langt flere
alternativer – også gode- finnes!):
Microbiology, 2nd Ed.; (Eds: RA Harvei, PC Champe, BD Fisher) i serien Lippincotts Illustrated
Reviews. 2.utgave 2007. Ca 440 s – ikke tettskrevet. Denne serien er populær innenfor flere
fagområder. Jeg synes den er riktig god og er ikke for voluminøs. Den nye 2. utgaven kommer nå med
fargeillustrasjoner og –bilder. Dekker godt bakteriologi, mykologi, parasittologi og virologi. Også
greit klinisk vinklet. Etter min mening utmerket bok for hele studiet.
Medical Microbiology 5th Edition (2005) PA Murray, KS Rosenthal, MA Pfaller. Ca 900s. Alldeles
utmerket bok, flotte illustrasjoner, men ulempen er kanskje at den er relativt stor. Amerikansk, men
synes likevel den passer godt for norske forhold. Nyttig også i flere år etter studiet.
34
Medical Microbiology 17.utgave (høsten) 2007. D Greenwood, RCB Slack, JF Peutherer. Britisk
verk, ekvivalent til den amerikanske nevnt ovenfor. Absolutt god bok.
Degre, Hovig, Bukholm og Rollag: Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk, 3. utgave
ventes i 2007. Har foreløpig ikke sett denne. Forrige utgave var en omfattende norsk lærebok,
tradisjonell, oppslagsverk.
Mims, Dockrell, Goering, Roitt, Wakelin & Zuckerman: Medical Microbiology, 4.utgave, 2008.
Tar for en stor del utgangspunkt i vert-mikrobe interaksjoner og kliniske syndromer. Mikrobeomtalen
relativt begrenset i en ”Pathogen Parade”. Fine illustrasjoner. Bra inspirerende.
Immunologi
Generell og klinisk immunologi
Murphy KM. Janeway’s Immunobiology. 8th edition, Garland Publishing, 2011. Forklaring på flere
nivåer fra enkelt til komplekst, oppdatert bok for hele studiet, rikt illustrert. Foreløpig nyeste versjon
av en populær bok. Gir tilgang til nettressurser (student consult).
Abbas AK, Lichtman AH, Pillai S. Cellular and Molecular Immunology. 7th Edition, Elsevier
Saunders, Philadelphia 2011. Noe mer molekylært vinklet, oppdatert bok for hele studiet. Denne
utgaven er en del revidert i forhold til de tidligere utgavene. Gir tilgang til nettressurser (student
consult).
Abbas AK, Lichtman AH. Basic immunology. Functions and disorders of the immune system. 3 rd
revised edition 2010, Saunders. Kortversjon (ca.300 sider) av en tidligere utgave av boken ovenfor.
Gir tilgang til ressurssider på nettet (student consult). Mindre å lese, men veldig kompakt og litt lettere
å misforstå.
Delves PJ, Martin SJ, Burton DR, Roitt IM. Roitt’s essential immunology, 12th edition. WileyBlackwell, Chichester 2011. Også dette oppdatert versjon av en ogod og populær bok for hele studiet,
mange illustrasjoner. Gir tilgang til nettressurser (Wiley desktop edition).
Kindt TJ, Osborne BA, Goldsby RA,. Kuby immunology, 6th edition. Freeman, New York 2006. Godt
illustrert bok for hele studiet – begynner å bli litt gammel og er kanskje ikke førstevalg.
Det finnes langt flere bøker i immunologi enn de nevnte, og det kommer stadig nye. Noen generelle
råd ved valg: Utviklingen skjer raskt, så ikke kjøp bok i basal immunologi gitt ut før ca. 2006. Små
bøker har ofte komprimerte forklaringer som gjør stoffet mye vanskeligere å forstå, og dekker til dels
ikke stoffet godt nok. Tidligere studenter har ofte hatt glede av de bøkene som har mange forklarende
illustrasjoner. Det blir bokgjennomgang i forbindelse med første forelesning i immunologi
(”Introduksjon til immunologi”), og da kan studentene bla i noen av de vanligste bøkene.
Transfusjonsmedisin (anbefalt av Aurora Espinosa)
Quinley E. Immunohematology, principles and practice. 2. utgave, Lippincott 1998. ISBN 0-39755469-9
Anbefales som hovedbok i immunhematologi
Harmning: Modern Blood Banking and Transfusion Practices - 5th edition 2005 - ISBN 0803612486
Anbefales som supplement til Quinley’s bok