semester iia høst 2016
SEMESTER IIA Kull 2014 HØST 2016 (Oppdatert 15.08.2016) NTNU Det medisinske fakultet Innholdsfortegnelse GENERELT OM SEMESTER IIA – ”HODETS SEMESTER” ........................................................... 3 FAGOMRÅDER I SEMESTER IIA ........................................................................................................ 4 LÆRINGSMÅL: ........................................................................................................................................ 4 KONTAKTINFORMASJON .................................................................................................................... 5 UNDERVISNINGSFORMER: ................................................................................................................. 6 UKE 1 .......................................................................................................................................................... 6 PROBLEMBASERT LÆRING (PBL) ........................................................................................................ 6 KLINIKKER ................................................................................................................................................ 7 KURS ........................................................................................................................................................... 7 FELLESUNDERVISNING FOR HELE KULLET ..................................................................................... 8 UKETJENESTEN ........................................................................................................................................ 8 TVERRFAGLIG UTDANNING INNEN SAMHANDLING (TVERRSAM) ............................................ 9 EKSAMEN ................................................................................................................................................ 10 REFERANSEGRUPPE ............................................................................................................................. 10 ROTASJONSPLAN FOR UKETJENESTEN HØST 2015, IIA .......................................................... 10 GRUPPEINNDELING FOR PBL OG UKETJENESTE, IIA ............................................................. 12 UNDERVISNINGEN PÅ DE ENKELTE AVDELINGER .................................................................. 13 ØRE-NESE-HALS OG KJEVEKIRURGI ................................................................................................ 13 NEVROLOGI OG KLINISK NEVROFYSIOLOGI ................................................................................. 16 ØYEAVDELINGEN ................................................................................................................................. 20 NEVROKIRURGISK AVDELING ........................................................................................................... 24 KREFTKLINIKKEN ................................................................................................................................. 26 FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING ................................................................................... 28 GERIATRI ................................................................................................................................................. 32 HJERNESLAG (SLAGENHETEN) .......................................................................................................... 35 MIKROBIOLOGISK AVDELING ........................................................................................................... 38 NEVRORADIOLOGI ................................................................................................................................ 39 EPIDEMIOLOGI ....................................................................................................................................... 40 KLINISK BESLUTNINGSLÆRE ............................................................................................................ 41 PATOLOGI ................................................................................................................................................ 42 2 GENERELT OM SEMESTER IIA – ”Hodets semester” Kjære studenter! I stadium I har dere tilegnet dere ganske mye kunnskap om basalfag, men også en del kliniske kunnskaper. Nå skal dere i stadium II spesielt utdype og systematisere kliniske kunnskaper og ferdigheter. Imidlertid vil basalfag og parakliniske fag hele tiden følges ad i en integrert studiemodell der mange fagmiljøer bidrar for å belyse emnene. Felles undervisning med IIB foregår dels som enkeltforelesninger, og dels intensivert i to felles uker på høsten og en på våren. I disse ukene er det ikke uketjeneste, men vi oppfordrer dere likevel til å møte til spinalpunksjoner, da det er en flaskehals. PBL-gruppene er identiske med uketjenestegruppene (se gruppeinndeling i dette heftet). PBL er som dere vet bærebjelken i studiet, og vi vektlegger et svært godt oppmøte og aktiv deltagelse fra alle. Det er ett PBL-møte ukentlig. Alle PBL-oppgavene dere skal igjennom vil bli gjort tilgjengelige fra semesterstart. Dere kan selv velge hvilken rekkefølge oppgavene skal komme i, men det lønner seg som regel å velge oppgaver som samsvarer med uketjenesten. Uketjenesten er en sentral del av undervisningen. Det er først og fremst her dere vil få kontakt med pasienter. I tillegg vil det bli anledning til å øve på kliniske ferdigheter og diskutere faglige problemer. Tidspunkter og opplegg for uketjeneste varierer fra avdeling til avdeling. For en vellykket uketjeneste er det på flere avdelinger avgjørende at en representant for gruppen tar kontakt på forhånd, og ofte vil det være nødvendig å fordele seg innbyrdes på ulike dager i uka. Det er derfor svært viktig å studere uketjenesteopplegget for de forskjellige avdelinger! Fordelingen av uketjeneste fremgår av tabellene i dette heftet. Medisinske sannheter endres stadig, og ny og viktig kunnskap utvikles! En forståelse for det vitenskapelige grunnlag som medisinsk praksis hviler på er derfor også nødvendig og svært nyttig å tilegne seg. I dette semesteret vil bl.a. forelesninger i klinisk beslutningslære og epidemiologi ivareta dette. Samarbeid på tvers av spesialiteter og helsefaglige yrkesgrupper er økende til det beste for pasientene. Derfor vil tverrfaglige seminarer bli brukt til å belyse flere ulike sykdommer/sykdomsgrupper, og det arrangeres et 2 dagers seminar for tverrfaglig utdanning innen samhandling i januar 2017. Mengden fellesundervisning med klinikker og forelesninger er begrenset i forhold til tradisjonelle studiemodeller. For de viktigste emnene i semesteret er det nå formulert sentrale læringsmål (se web-link i heftet), men de er generelle og ikke spesifikke i forhold til hver enkelt sykdom. Erfaringsmessig blir det mange endringer på timeplanen utover i semesteret. Oppdatert timeplan er tilgjengelig på ”Levende timeplan” på nettet. Gjør det til en regel å sjekke denne timeplanen før hver uke (avtal gjerne at en i gruppa tar denne jobben). Viktige endringer og endringer med kort tidsfrist (< 1 uke) vil kunngjøres på e-post, men ellers kommer endringene bare i ”Levende timeplan”. Skulle det oppstå problemer underveis, bør dere ta fatt i det med det samme. Praktiske problemer/spørsmål som gjelder enkeltstudenter, grupper eller hele kullhalvdelen kan rettes til studiekonsulent Lisbet Aagaard. Problemer som ikke kan løses på den måten, eller mer 3 generelle forhold vil jeg gjerne bli kontaktet om. Dette bør da helst gjøres gjennom tillitsvalgt/referansegruppa. Lykke til med et spennende semester! Vennlig hilsen Semesterkoordinator Anne Vik Professor i nevrokirurgi Fagområder i Semester IIA Hovedfag Assosierte fag Parakliniske fag Basalfag Øye Fysikalsk medisin Farmakologi/toksikologi Morfologi ØNH Nevrokirurgi Mikrobiologi Epidemiologi Nevrologi Onkologi/Palliativ med. Patologi Atferdsmedisin Infeksjonsmedisin Bildediagnostikk Slagenhetsbehandling Klinisk kjemi Geriatri Klinisk beslutningslære Ortopedi Klinisk nevrofysiologi Rettsmedisin Læringsmål: Læringsmål for semester IIAB finnes i Studiehåndboka 4 Kontaktinformasjon Semesterkoordinator: Professor Anne Vik Telefon: 95921554 [email protected] Studiekonsulent: Lisbet Aagaard 72820671 [email protected] Undervisningsenheter og undervisningsenhetsledere: Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet. Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte – faglig og pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene med uketjenesten. Oppdatert oversikt over undervisningsenhetene og deres ledere finnes her: https://vev.medisin.ntnu.no/uvkategori/build/index.php 5 Undervisningsformer: UKE 1 Den første undervisningsuken starter med en semesterorientering der alle fagmiljøene er invitert til å informere om undervisningen innen sitt fag. For øvrig er dette en innføringsuke der man hovedsakelig tar sikte på å gjennomgå spesifikke kliniske undersøkelser. KIRURGISK VASKEKURS: Kirurgisk vaskekurs arrangeres i starten av høstsemesteret. Kurset består av en teoretisk del og en praktisk øvelse. Den teoretiske delen av kurset gis som fellesforelesning for IIAB. For IIA gjennomføres den praktiske delen av vaskekurset i grupper ifm ØNH-informasjonskurs. Alle studenter må ha fått opplæring i kirurgisk håndvask før de kan delta på kirurgisk uketjeneste. For den praktiske delen av kurset gjelder følgende: • • • • Møt i grønne operasjonsklær med hvit frakk utenpå Fjerne klokker, ringer, smykker, neglelakk Ikke ta med sekker eller andre store ting Møt i innesko PROBLEMBASERT LÆRING (PBL) PBL-møtene vil foregå på onsdager 08.15 - 11.00 med oppstart andre undervisningsuke. Fraværsregler PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær (3 møter i semester IIA) aksepteres. Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og kan dokumenteres (eks. sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær overstiger 25 % (4 eller flere møter) kan retten til å gå opp til eksamen tapes. PBL-oppgavene i semester IIA Det vil foreligge 17 PBL-oppgaver for hele semester IIA, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i aktuelle uke. For de ukene der det ikke er uketjeneste kan det være hensiktsmessig å velge oppgaver fra de parakliniske fagene (farmakologi, mikrobiologi, klinisk beslutningslære og epidemiologi). Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen. For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og “fordøyd” som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså vekk fra den tidligere “brainstorming” rundt oppgaveteksten og over til en strukturert diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter 6 oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta for seg ulike legemidler der det er naturlig (”ukens medikament”) i tillegg til rent kliniske læringsmål. Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven. Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til PBL-oppgavene. Evalueringer En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 17, Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7. Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av atferdsfagene. Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan gjøre dem bedre til senere kull. KLINIKKER Også dette semesteret kjøres noe av undervisningen som såkalt «Klinikk». Studentene er selv ansvarlige for å sette opp en navneliste over hvem av studentene som skal foreta den kliniske undersøkelsen av pasienten og fremlegge dette under klinikken. De to studentene som sammen har ansvaret for en klinikk, kontakter foreleseren noen dager før for å få vite om de skal undersøke pasienten på forhånd og eventuelt hvilken pasient som skal undersøkes. KURS Disse er ment som en øvingsarena for teoretiske fag. Målet med kursene er å få trening i å anvende teoretisk kunnskap i praktisk klinisk arbeid. Kursene spenner over fagene anatomi, patologi, mikrobiologi, farmakologi, klinisk beslutningslære og atferdsmedisin, og de vil 7 hovedsakelig bestå av demonstrasjoner, øvelser og diskusjoner innen de ulike fagområdene. Noen av kursene vil kunne minne om ferdighetslaboratorier, men det meste av ferdighetstreningen i de kliniske fagene vil foregå på uketjenesten på de enkelte avdelinger. FELLESUNDERVISNING FOR HELE KULLET I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten, og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre uker er felles for hele kullet. UKETJENESTEN Organisering og struktur Vanlig uketjenesterotasjon starter opp i undervisningsuke 4. Rotasjonsplan og gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er lagt inn i timeplanen, men avvik fra disse oppgitte tidspunktene kan forekomme. For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. Se oversikt under gruppeinndeling for PBL og uketjeneste. Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet. Formål Læring av ulike sykdomsbilder, kliniske ferdigheter og klinisk tenkning er det overordnede målet med uketjenesten. Studentene skal under uketjenesten lære seg den spesifikke kliniske undersøkelsen for de ulike fagfeltene - ta opp en systematisk sykehistorie og utføre en relevant undersøkelse. Ved slutten av uketjenesten forventes det at studentene skal kunne beherske disse undersøkelsene. Fraværsregler Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten. Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan likevel ikke være helt borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene. Pedagogisk metode Organiseringen varierer fra avdeling til avdeling, men prinsipielt tenker man seg det følgende: I løpet av ukens første dager får studentene tildelt pasienter som de samtaler med og undersøker, eller de får utlevert skriftlige kasuistikker. Vanligvis vil 2 eller 3 studenter arbeide med samme pasient/kasuistikk etter PBL-metoden. Læringsmålene vil som regel dreie seg om relevante basalfagsemner, patofysiologi, diagnostikk, terapi, prognose. De gjennomgås på tutormøtene som er en form for “miniklinikker”. Under denne “miniklinikken” vil studentene med sin nyvunne kunnskap diskutere håndteringen av pasienten med læreren og få feedback på sin kunnskap og de tiltak de foreslår. Avhengig av hvordan 8 studentene har jobbet (enkeltvis, parvis, gruppevis), vil fra 1 til 6 pasienter eller kasuistikker kunne diskuteres på denne måten pr. uke. Viktige tilstander som ikke er tilgjengelig på avdelingen, vil bli presentert i form av papirkasus eller på en fellesklinikk. Ved hvert av tutormøtene kan f.eks. en eller to av studentene ha hatt en slik oppgave. Studentene bør om mulig delta i praktisk avdelingsarbeid eller på poliklinikken. Hensikten er å gi dem god anledning til selv å undersøke pasienter, samt observere spesialistenes undersøkelse, utredning og behandling av pasienter. For å sikre studentene lesetid, bør den enkelte avdeling kritisk vurdere hvilket utbytte studentene har av å delta på ordinære morgenmøter og visittgang. Det er viktig hele tiden å konfrontere studentene med kliniske problem som kan bli utgangspunkt for læring. Læreren og postlegene bør påskynde denne prosessen ved å hjelpe studentene til å stille spørsmål omkring håndteringen av pasientene. Kommunikasjonsferdighetene fra lege-pasient-kurset skal anvendes i møtet med pasienter på avdelingen og tilpasses den spesielle situasjonen at pasienten nå befinner seg på sykehuset. TVERRFAGLIG UTDANNING INNEN SAMHANDLING (TVERRSAM) I studieåret 2016/17 arrangeres TverrSam 5. og 6. januar 2017. Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års studenter i Medisin, Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie, Sosionom, Radiograf, Bioteknologi, Ergoterapi og Audiograf . Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle ”uavhengig av tid og sted”. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av utdanningene. Etter endt gjennomføring, skal studentene ha: - kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp. - kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp. Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager. Alternativ ved fravær er et ”arbeidskrav”, som innebærer at studenten skal levere en konkret skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket. Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft [email protected] 9 EKSAMEN Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig prøve og en muntlig/praktisk eksamen. Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire kortsvarsoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der kortsvarsoppgavene teller 10 % hver og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin/eksamensoppgaver Muntlig/praktisk eksamen for IIAB vil våren 2017 gjennomføres som OSKE. Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere ganger totalt. REFERANSEGRUPPE I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter. Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til semesterkoordinator og studiekonsulent om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og studiekonsulent. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport. Mer om kvalitetssikring: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Referansegruppe+-+kvalitetssikring+av+utdanning 10 Rotasjonsplan for uketjenesten høst 2016, IIA Uke Nevrologi Øye ØNH Fys.med Nevro- NevroMikro- HjerneKreft Geriatri radiologi kirurgi biologi slag Alle grupper 33 34 35 Fellesuke 36 1+ 2 3+4 8 7 6 5 37 3+4 1+2 7 8 5 6 38 5+6 7+8 4 1 2 39 7+8 5+6 3 4 2 1 40 1+2 3 5 6 7 8 41 3+4 1 2 5 8 7 42 5+6 2 1 8 4 3 43 7+8 5 6 2 3 4 44 1+2 4 1 7+8 45 3+5 6 Fellesuke 46 3+4 7 47 5+6 8 3+4 7 1+2 48 7+8 6 1+2 5 3+4 4 7+8 3 5+6 49 50 6+8 5+6 1+2 4+7 2 3 1 11 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høst 2016, IIA Gruppe 1 PBL-rom: LG11 1 Gundersen, Ida Foyn 2 Myhra, Marthe 3 Fougner, Kristian Bentesønn 4 Rønneberg, Anne 5 Adde, Håvard Askim 6 Svinndal, Marit 7 Toft, Kristina Gruppe 2 PBL-rom: LG12 1 Støen, Sigbjørn 2 Tvedten, Benjamin Knudsen 3 Skeie, Hanne Robbestad 4 Hagen, Lisa 5 Moldal, Ragnhild 6 Sivakumar, Niruja 7 Myklebust, Matias Urke 8 Thaning, Astrid Josefin Gruppe 3 PBL-rom: LG13 1 Gulbrandsen, Kristian 2 Røyland, Andrea Lilleeidet 3 Vollan, Abraham Zelalem 4 Gjære, Sigrid 5 Christiansen, Vilde Stefansson 6 Bråtesveen, Silje 7 Kvisten, Magnus 8 Verlo, Kristine Ringnes Veiledere: 1 Haarstad, Helge 2 Engstrøm, Morten Veiledere: 1 Pape, Kristine 2 Bugten, Vegard Veiledere: 1 Romundstad, Liv-Bente Bergem 2 Morken, Tora Sund Gruppe 4 PBL-rom: LG14 Gruppe 5 PBL-rom: LG15 1 Gaustad, Andreas 2 Jystad, Kristine Hatling 3 Evensen, Katrine Barli 4 Stranden, Elin 5 Jakic, Anida 6 Pham, Duc-Tien 7 Thun, Sebastian Andre 1 Vefling, Simen Karlsen 2 Sylte, Malene Hovdenak 3 Lien, Marit Elise Tokle 4 Monterotti, Irene Elena 5 Skipenes, Kristin Paulsen 6 Nordlund, Ragnhild 7 Rakner, Johanne Johnsen 8 Slettmoen, Torstein Veiledere: 1 Risnes, Kari Ravndal 2 Hov, Gunhild Garmo Veiledere: 1 Grimsmo, Anders 2 Seim, Arnfinn Gruppe 7 PBL-rom: LG17 1 Andreassen, Maren Marie Sjaastad 2 Savosnick, Alexander Preisler 3 Gråwe, Jo Willy 4 Skavland, Signe-Elise Høidahl 5 Eliesen, Jeanette 6 Sørensen, Sigurd Volle 7 Rem, Hanna Gruppe 8 PBL-rom: LG18 1 Petersen, Sindre Hoff 2 Nordlund, Johanne Solum 3 Landsverk, Eirik 4 Houge, Ingrid Sæther 5 Arild, Anette 6 Fleisje, Marie 7 Krüger, Janina Veiledere: 1 Øie, Lise Rystad 2X Veiledere: 1 Grøntvedt, Gøril Rolfseng 2X Kontaktpersoner for uketjenesten: Student nr.: Kontaktperson for avdeling: 1 ØNH 2 Øyeavdelingen 3 Slagenheten og Mikrobiologisk avdeling 4 Nevrologisk avdeling 5 Avd. for fysikalsk medisin/rehabilitering 6 MR/Nevroradiologi og Seksjon for geriatri 7 Nevrokirurgisk avdeling og Kreftavdelingen 12 Gruppe 6 PBL-rom: LG16 1 Nordlund, Paul-Alexandre 2 Ottersen, Thea Caroline 3 Dalheim, Kjersti 4 Flatla, Inger-Johanne 5 Hole, Fredrik Gangsås 6 Hong, Shelley 7 Saleh, Marah Monther Dawood 8 Østnor, Hilde Veiledere: 1 Rohweder, Gitta 2 Reimers, Arne Undervisningen på de enkelte avdelinger ØRE-NESE-HALS OG KJEVEKIRURGI Velkommen, Vårt fag er i økende grad blitt subspesialisert. Det stilles ferdighetskrav til studentene i forhold til flere av disse subspesialiteter. Hovedsakelig vil undervisningen ta sikte på å formidle kunnskaper om ØNH-undersøkelsesteknikk samt relevante medisinske og kirurgiske aspekter innenfor de ulike deler av faget: Otologi og ørekirurgi Otonevrologi Audiologi Rhinologi Foniatri Allergologi Traumatologi Munnhulesykdommer Kjeve-og tannsykdommer Laryngologi (incl. hypopharynx, bronchier, øesofagus) Hode-hals-onkologi Hode-hals-kirurgi / rekonstruktiv kirurgi Litteratur: Atle Rønning Arnesen. ØNH-sykdommer – en kortfattet innføring Universitetsforlaget 2002. Poul Bretlau, Chr.Brahe Pedersen – Jespen/Thomsen: Øre-næse-halssygdomme & hovedhalskirurgi. 11.Udgave. Inkl 1 CD-ROM. Munkgaard, København 2006. Walter Becker, Hans Heinz Naumann, Carl Pfaltz: Ear, Nose and Throat Diseases: With head and Neck surgery. Thieme Stuttgart - New York 2009. T.R.Bull, A Colour Atlas of E.N.T.-Diagnosis. 4th edition. Wolfe Medical Publications, London 2003. L.G.Close, DL Larson, JP Shah: Essentials of Head and Neck Oncology. Thieme Stuttgart – New York 1998. Uketjeneste: ØNH informasjonskurs: I løpet av de første ukene av semesteret får alle gruppene et informasjonskurs i ØNH med gjennomgang av undersøkelsesteknikk og praktisk trening. I høstsemesteret inkluderes i tillegg opplæring i kirurgisk håndvask i dette kurset. Uketjenesten for øvrig innebærer gruppevis daglig undervisning over ei uke. Oppmøtested: F-lab, ØNH Poliklinikk, 1. etg. Nevro Vest (innerst i gangen på høresentralen) Møt opp i hvitt tøy på uketjenesten. 13 MANDAG 10.15 – 12-15 Oppmøte F- lab Tumor colli. Lære hvordan utrede og palpere tumor på halsen Stroboskopi Delta i stroboskopipoliklinikk 10.30–11.00 11.00–11.30 Stud. 1-4 Stud. 5-8 Stud. 5-8 Stud. 1-4 Vertigo Gjennomgang av kasuistikk 11.30 – 12.15 Alle TIRSDAG 08.15 – 10.15 08.15 – 09.30 09.30 - 10.15 ØNH-undersøkelse 2 pasienter fordelt på studentene. 4 og 4 studenter jobber sammen. Neseblødning Praktisk gjennomgang av fremre og bakre tamponade. Etsing/koagulering av neseslimhinne Gjennomgang i plenum og gjennomgang svar kasuisitikk Audiometri og tympanometri. ONSDAG Hele gruppen kl 14.00 – 15.30 14.00 – 15.30 Oppmøte høresentralen Les gjennom kompendiet før oppmøte. TORSDAG 11.15 – 14.00 Oppmøte F-lab 11.15-12.00 Kjevekirurgisk avd. Pasient med kjevekirurgisk problemstilling 12.00- 12.45 Gjennomgå indikasjoner for tracheotomi, lære litt om stell og skifte av trachealkanyler, om mulig møte tracheostomert pasient FREDAG 8.15 – 10.15 Oppmøte F-lab ØNH-Journal 8.30 – 9.30 Stud. 1-4 full status pasient 1 9.35 – 10.00 Stud. 5 – 8 se spes. funn Pasient 2 12.45 – 13.15 Nødtracheotomi, praktisk gjennomgang av prosedyre på modell 13.15 – 14.00 Repetere undersøkelsesteknikk / øve prosedyrer Gjennomgå vertigo kasuistikk ØNH-journal Alle 10.00 - 10.15 Stud 5 - 8 full status pasient 2 Stud. 1-4 se spes. funn Pasient 1 Felles gjennomgang av pasienter og vertigo kasuistikk, kort evaluering av uketjenesten. Frivillig påmelding til kalorisk undersøkelse på egen liste som legges ut på F-lab. Kontaktpersoner for uketjenesten: Vegard Bugten tlf 725 7 53 38 Wenche Moe Thorstensen tlf 725 74478 14 Viktige undersøkelsesteknikker: 1. Fremre rhinoskopi 2. Bakre rhinoskopi 3. Undersøkelse av munnhule og pharynx 4. Otoskopi 5. Indirekte laryngoskopi 6. Palpasjon av halsen Praktiske prosedyrer demonstreres som f.eks. punksjonscytologi av tumor på halsen, endoskopisk laryngoskopi med stroboskopi, tympanometri, audiometri, kalorisk undersøkelse, tamponade ved neseblødning, svimmelhetsutredning, audiometri, øreskylling, tilgang for nødtrakesostomi, stell av tracheostomi mv. Introduksjonskurset i studieuke 1 og fire av de fem dagene i uketjeneste-uken er obligatorisk. Dersom det ikke passer å møte i den oppsatte uketjenesteuken, ta kontakt med oss slik at dere får bli med en annen gruppe. I forbindelse med uketjenesten, og ellers i semesteret, oppfordrer vi alle studenter å følge vakthavende lege. Calling 30-3605. Dere er også velkommen på operasjonsstuene i 2. etg, sengepost i 4. etg samt på øre-nese-hals og kjevekirurgisk poliklinikk og høresentralen utenom uketjenesten. Forelesninger Det holdes 10 forelesninger: 1. Undersøkelsesteknikk 2. Øresykdommer 3. Spyttkjertel/larynx-sykdommer 4. Audiologi/otonevrologi 5. Foniatri 6. Onkologi/tumor colli/munnhulesykdommer 7. Rhinologi/allergi 8. Søvnapnoe 9. Febrile halssykdommer 10. Nese-/ansiktstraumer og 1 seminar: 1. Øre-nese-hals-sykdommer i allmennpraksis ØNH-lege deltar også i praktisk kurs anatomi/ hode-hals disseksjon. Henvendelser om praktiske ting, spørsmål og veiledning rettes til: Tove Helen Midtlyng Spesialhjelpepleier Tlf. (725)75375 [email protected] Ståle Nordgård Professor / avdelingssjef Tlf. (725)75334 Calling 30-8901 [email protected] 15 NEVROLOGI OG KLINISK NEVROFYSIOLOGI Velkommen til Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi! Det er vårt håp at du får en utbytterik tid hos oss, med muligheter for å lære nevrologifaget godt å kjenne. Det menneskelige nervesystem er kanskje det mest kompliserte og interessante organsystem i hele universet - vel verdt å spandere tid og interesse på! Du vil få muligheter til å samarbeide med ulike grupper ved avdelingen, på samme måte som du senere skal som lege. Husk at i en travel klinisk hverdag kreves det smidighet fra alle parter for å få tingene til å fungere! UKETJENESTE Alle studenter har tre uketjenesteuker som hovedelement i undervisningen. Tjenesten består av ulike deler: Spinalpunksjon Alle bør dersom det er praktisk mulig ha utført en spinalpunksjon under veiledning. Før spinalpunksjonen bør dere både ha sett spinalpunksjonsprosedyren på video og øvd på en spinalpunksjonssimulator. Videoen ligger på læremiddelbanken i timepl@n (evt. følg denne lenken: http://video.adm.ntnu.no/openVideo/pres/52302ad171bde ) og er tilgjengelig for alle registrerte studenter fra enhver pc tilknyttet NTNUs nettverk. Simulatoren er plassert på PCrom 121.01.017 (Nevro øst 1 etg, sørfløy). Det anbefales at kullet setter opp et rulleringssystem for spinalpunksjon med utgangspunkt i uketjenesten. To studenter skal være til stede hver gang. En student spinalpunkterer og én ser på. Neste gang spinalpunkterer den studenten som har sett på, med en ny student til stede. Pga. knapphet på pasienter, er det viktig at alle møter opp på de aktuelle dagene! Merk at det også blir satt opp spinalpunksjoner i uker uten uketjeneste. Dere bør også i fellesskap administrere en reserveliste over dem som av ulike grunner ikke har fått sin spinalpunksjon, slik at disse kan tilkalles på kort varsel når vi har kapasitet. Tid: Klokken 12.15 på den dagen man får tildelt. Sted: Nevrologisk poliklinikk, Nevrosenteret, østfløya 1.etg. På grunn av økt studenttall oppfordres studentene nå i større grad enn før å delta sammen med vakthavende på ettermiddag/kveld da en stor andel spinalpunksjoner vil utføres samme kveld som nye pasienter innlegges. Journalopptak To eller tre studenter skal sammen undersøke én inneliggende pasient i hver uketjenesteuke. I en rød ringperm plassert i ekspedisjonen ved sengetun 2 på nevrologisk sengepost i 5.etg. Nevro vest, finner dere informasjon om hvem av de inneliggende pasientene dere skal undersøke. Undersøkelsen finner sted på pasientens eget rom dersom dere ikke får beskjed om noe annet. To undersøkelseskofferter (en til hver gruppe) er plassert til deres disposisjon ved informasjonsdisken i ”kneet” 5. etg. Nevro vest. Det må kvitteres ut med navn og mobiltelefonnummer. Etter undersøkelsen skal dere skrive en journal. Denne skal følge malen for en standard innkomstjournal og inneholde en full nevrologisk status. Journalen skal benyttes ved gjennomgangen på tutormøtet. Da forventes det at dere gir en strukturert og grei 16 fremstilling av anamnese, kliniske funn, tentativ diagnose og forslag til videre utredning eller behandling. Veileder vil gi tilbakemelding på arbeidet. Hensikten er å lære journalskriving, og å få øvelse i å konkludere ut fra egne undersøkelser. Denne journalen blir et arbeidsredskap i undervisningen og er ikke noe offentlig dokument. Pass på at den ikke inneholder navn eller fødselsnummer, og at den ikke kommer uvedkommende i hende. Studentene skal også etter å ha undersøkt pasienten skrive opp et begrenset læringsmål. Anamnese, funn og utbyttet av lesingen til læringsmålet skal legges fram på tutormøtet. Tid: Jfr. Ukeplanen. F-lab i undersøkelsesteknikk med undervisningsvisitt For å kunne evaluere patologiske nevrologiske funn, må man først vite hva som er normalt. Det krever at man behersker nevrologisk undersøkelsesteknikk, og har undersøkt tilstrekkelig mange uten nevrologiske utfall. Disse ferdighetene blir det lagt stor vekt på til eksamen. Møt frem med kortermet skjorte og shorts eller lignende. Studentene undersøker hverandre. I den første uketjenesterunden vil hjernenervene bli gjennomgått, i andre uketjenesterunde motilitet og reflekser, og i tredje uke er det sensibilitet, cerebellære prøver, sensibilitet, gangfunksjon etc. På undervisningsvisitten får studentene anledning til å se pasienter med spesielle funn. Gruppen med laveste nummer begynner med undervisningsvisitt, gruppen med høyeste nummer avslutter med denne. Tid: Tirsdager kl. 13.15, jfr. ukeplanen. Sted: Nevrosenteret, Nevro Øst, sørfløya 1.etg. Tutormøtet Møtet er en oppsummering av ukens opplevelser, der man sammen med veileder går gjennom ukens pasienter med spesiell vekt på de inneliggende pasientene som dere har undersøkt. Møtet skal i størst mulig grad være gjennomført ut fra studentenes initiativ, dette er ikke ment å være gruppeforelesninger. Tid: Torsdager kl. 1315, jfr. ukeplanen. Sted: F-lab i 3. etg. i Nevrosenteret (Nevro Vest). VIKTIG Student nr. 4 i hver uketjenestegruppe er ansvarlig for å fordele studentene på uketjenesten. Det er avgjørende at dette er klart før uka begynner. Vedkommende skal derfor torsdag før uketjenesten tar til, ta kontakt med Grethe Helde ved Nevrologisk avd. 1.etg. Nevro øst, sørfløya for nærmere informasjon om endelig ukeplan. Dette gjelder for alle tre uketjenesterundene. Undervisning på eget initiativ; Deltakelse i vaktordning Det kan være meget lærerikt å være med vakthavende lege ved avdelingen. Det bør maksimalt være to studenter samtidig. Ved dagvakt kan dere møte kl. 08.00 mandag-torsdag på røntgenmøtet i 2.etasje Nevro Vest (Rom 135.02.004). På ettermiddagen kan dere møte kl. 15.30, 5.etasje Nevro Vest, forskningskontoret (Rom 135.05.002). 17 ”PENSUM” Vi regner med at studentene i løpet av semesteret etablerer kunnskaper og ferdigheter innen hele faget nevrologi og har god kjennskap til prinsipper og anvendelsesområder for de viktigste nevrofysiologiske metodene. KLINIKKER OG OVERSIKTSFORELESNINGER Bare noen utvalgte hovedelementer innen faget Nevrologi blir belyst i klinikker og oversiktsforelesninger. Hovedhensikten er å gi kliniske oversikter, men vi vil også søke å integrere elementer fra parakliniske fag og basalfag. Det blir også forelest en dobbelttime i Klinisk nevrofysiologi. De fleste lærebøker i Nevrologi dekker også grunnleggende kunnskap om nevrofysiologiske metoder. ANBEFALT LITTERATUR Lærebøker i Nevrologi Forlag: 1. Leif Gjerstad, Ola Skjeldal og Eirik Helseth: Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen. 4de. utgave Vett og Viten AS 2. Aminoff, Simon and Greenberg. Clinical Neurology 8th ed Lange 2012 3. Adams and Victor’s Principles of Neurology. 9th edition. McGraw Hill 4. Adams. Mayo Clinic Essential Neurology 2008 5. Merritt´s Neurology. 12th edition. Lippincott Williams & Wilkins 6. Mumenthaler: Neurology Georg Thieme 7. Wilkinson: Essential Neurology Blackwell Undersøkelsesteknikk: 1. Mayo Clinic examinations in Neurology 7th ed1998 2. De Myer: Technique of the Neurological Examination 3. Fuller: Neurological examination made easy. 2008 McGraw Hill Med vennlig hilsen, Erling Tronvik Postdoktor / Undervisningsenhetsleder [email protected] Tlf. 72 57 50 86 Grethe Helde Avdelingssykepleier [email protected] Tlf. 72 57 51 46 Gøril Rolfseng Grøntvedt Universitetslektor/lege i spesialisering Trond Sand Professor i klinisk nevrofysiologi [email protected] [email protected] Tlf. 72 57 68 87 18 Uketjenesteplan Semester - IIA, Nevrologisk avdeling UKE I-III Mandag Gruppe med laveste nummer 08.15-10.00 Forelesninger Tirsdag Onsdag Torsdag 08.15-11.00 PBL 08.15-10.00 Klinikk / 10.15-13.00 Forelesning Forelesninger 10.15-11.45 Innl.pas (1 pas -- 2-3 stud) 10.15-11.45 Innl.pas (1 pas -- 2-3 stud) 13.15-16.15 Kurs 13.15-15.45 F-lab 13.15-15.15 Tutormøte 12.15-13 Sp.p (2 stud) 12.15-13 Sp.p (2stud) 12.15-13 Sp.p (2 stud) Fredag 11.15-12.45 Innl.pas (1 pas – 2-3 stud) Begge grupper Gruppe med høyeste nummer 08.15-10.00 Forelesninger 08.15-11.00 PBL 10.15-11.45 Innl.pas (1 pas -- 2-3 stud) 08.15-10.00 Klinikk / 10.15-13.00 Forelesning Forelesninger 10.15-11.45 Innl.pas (1 pas -- 2-3 stud) 13.15-15.45 F-lab 13.15-16.15 Kurs 13.15-14.45 Innl.pas (1 pas -- 2-3 stud) 13.15-15.15 Tutormøte ØYEAVDELINGEN VELKOMMEN TIL UNDERVISNING I OFTALMOLOGI! Undervisning i oftalmologi tar sikte på å gi studentene en innføring i grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i diagnostikken og behandlingen av sykdommer som affiserer øyet, vårt viktigste sanseorgan. Sykdomspanorama omfatter både sykdommer som rammer selve øyet, og sykdommer som påvirker det kompliserte samspillet mellom øye og andre deler av nervesystemet. Flere systemsykdommer gir også forandringer i øyet. Dette byr på mange interessante utfordringer. Forskningsaktiviteten ved Øyeavdelingen omfatter doktorgradsarbeider knyttet til Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD), der man nå har en relativt god behandling med injeksjoner med anti-VEGF (veksthemmer) i øyet. Det er også andre pågående prosjekter. Flere studenter har arbeidet med forskningsoppgave ved vår avdeling med gode resultater. Lokaler: Undervisningen foregår i Nevrosenteret (vest): F.Lab: 1. etasje (v. Øye poliklinikken) Sengepost 4. etasje Operasjonsstuer: 1. etasje Poliklinikk: 1. etasje Uketjeneste: Alle studenter har 2 uker uketjeneste. Den første uken er et kurs i praktisk innføring i undersøkelsesteknikk med hovedtema fordelt over 3 dager. Dere skal også få undersøke noen pasienter. I den andre uken er det 2 dager uketjeneste med undersøkelse av utvalgte pasienter under veiledning og 1 dag med utplassering operasjonsavdelingen. For læringsmål under uketjeneste, se tabellen nedenfor. F- LAB Det er viktig å beherske undersøkelsesteknikk for å stille en riktig diagnose. Øvelse gjør mester, og mye kan læres ved å øve på hverandre. Studentene er velkomne til å komme og øve når de måtte ønske. Studieseksjonen ordner med at studenter har korttilgang til f-lab Øye. Alt utstyr må ryddes pent på plass etter bruk! Forelesninger/klinikker: Undervisning i sentrale emner i oftalmologi (kfr. timeplan). Deltagelse i avdelingens kliniske virksomhet: Studentene er velkommen til å delta på morgenmøte, på poliklinikken eller til å være med vakthavende lege. Det er ofte lurt å spørre om det passer, spesielt dersom flere er interesserte i å være med samtidig. Husk på pasientene - det kan være meget anstrengende å bli undersøkt i øyet. Uketjeneste del 1: 2 grupper per uke (4 uker). Sted: F-lab øye __________________________________________________________________________ Tid: Aktivitet: __________________________________________________________________________ MANDAG Øyedråper. Oftalmoskopi/rød refleks, øvelse på hverandre. Evt 10.30-12.30 undersøke pasienter __________________________________________________________________________ TIRSDAG Visustesting. Refraksjon. Pupille. Fargesyn. Undersøkelse av fremre 09.00-11.00 segment. Fluorescein farging. Evertering av øyelokk. Fjerning av fremmedlegme. Skylling. Kompresjonsbandasje. Bakterie/virusprøve. Evt undersøke pasienter. __________________________________________________________________________ TORSDAG Synsfelt a.m. Donder. Tonometri. Øyebevegelser. Skjeling. Hirschberg. 10.30-12.30 Cover/uncover. Studentene trener på hverandre. Evt undersøke pasienter. __________________________________________________________________________ Uketjeneste del 2: 1 gruppe per uke 8 uker. Sted: F-lab øye __________________________________________________________________________ Tid: Aktivitet: __________________________________________________________________________ MANDAG 10.30-12.30 Tildeling av pasient for anamnese og undersøkelse 2-3 studenter arbeider med samme pasient. Rullering. Gjennomgang til slutt. __________________________________________________________________________ TIRSDAG Operasjon. Mål om at alle skal se en catarakt-operasjon. 09.00-11.00 Samt evt andre operasjoner som foregår denne dagen: Netthinne, hornhinne, tåreveier, øyelokk, etc. __________________________________________________________________________ TORSDAG Tildeling av pasient for anamnese og undersøkelse 10.30-12.30 2-3 studenter arbeider med samme pasient. Rullering. Gjennomgang til slutt. 21 I LØPET AV UKETJENESTEN BØR DU HA SETT: taking av conjunctival prøve cataract cornea erosjon /cornea arr normal /patologisk pupillereaksjon injeksjon av øyet patologisk papille strabisme normal og svekket rød refleks - OG UTFØRT: Oftalmoskopi og rød refleks drypping av øye og legging av salve evertering av øyelokk fluorescein farging av cornea enkel fargesynsundersøkelse enkel synsfeltsundersøkelse. trykkmåling med icare tonometer (enkel refraksjonering) - OG DET KAN VÆRE EN FORDEL Å HA SETT: Øyelokkssykdommer entropium ectropium hordeolum chalazion lysvei i forkammeret tåreveisskylling spyling av øye Schirmers test bakre synekier hypopion hyphema maculopati retinopati presipitater på corneal bakflate fjerning av fremmed legeme applanasjons tonometri Goldmann synsfelt automatisk perimetri Litteratur: Praktisk oftalmologi 3. utg. Dansk bok. Bra. Oftalmologi – Basal klinisk undersøkelse Kompendie om undersøkelsesteknikk for medisinstudenter fra forfattere tilknyttet oslo universitetssykehus. Anbefales. Til salgs i lokal bokhandel. Alternativer: Nordisk lærebok i øyesykdommer. Bjørn Nicolaissen. Ophtobook.com Bra side av amerikansk øyelege. Mange fine videoer. Også en bok for gratis nedlastning. Fokus på forståelse. En del her går litt ut over pensum for dere. Mer omfattende, brukes av mange øyeleger: Kanski. Clinical ophtalmology. 7th edition. (Anbefales ikke å begynne med denne boken) 22 Om pensum: Forelesninger med resyme, uketjeneste og PBL dekker pensum. Det er en fordel om dere oppnår en viss forståelse av øyets anatomi og funksjon, de fleste øyesymptom og øyesykdommer kan forstås ut ifra dette. Det meste i øyet er logisk. Kontaktpersoner: Uketjenestelektor: Tora Sund Morken E-post: [email protected] Telefon (728) 36333 Undervisningsenhetsleder: Tor Elsås E-post: [email protected] Telefon: (725) 75446 23 NEVROKIRURGISK AVDELING Velkommen til undervisning i nevrokirurgi! Nevrokirurgi er et relativt lite, men meget spennende fag. Faget er nokså variert og spennet er vidt fra behandling av bl.a. hodeskader til behandling av ulike hjernesvulster, hjerneblødninger, vannhode, medfødte misdannelser, kirurgisk behandling av Parkinson sykdom, og nerverotsmerter i nakke og rygg. Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital har ansvar for nevrokirurgiske tjenester i helseregion Midt-Norge (RHF). I tillegg har avdelingen delt landsfunksjon med Rikshospitalet for behandling av Parkinsons sykdom med såkalt deep brain stimulation. Avdelingen omfatter 16 vanlige senger på to sengetun (4.etg. Nevro Vest), Nevrointensiv med 8 senger derav 2 respiratorsenger (2.etg. Nevro Vest), en operasjonsavdeling med 3 operasjonsstuer (2. etg. Nevro Vest), Nevrokirurgisk poliklinikk (1. etg. Nevro Øst) samt poliklinisk virksomhet ved tverrfaglig ryggpoliklinikk (1. og 2. etg Revmatismehuset). I tillegg har vi ofte pasienter på hovedintensivavdelingen og ved barne- og ungdomsklinikken. Hvert år blir ca. 1500 pasienter operert ved nevrokirurgisk avdeling. Nevrokirurgi er i Norge et «universitetssykehusfag» og ved avdelingen er det høy og variert forskningsaktivitet. Det drives bl.a. klinisk forskning på hjernesvulster og forskning på avanserte billeddiagnostiske metoder som MR og tredimensjonal ultralyd (Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd og Bildeveiledet behandling). Det foregår videre utstrakt og tverrfaglig forskning på hodeskader, bl.a med avanserte MR-teknikker (Trondheim Brain Injury Group). I tillegg foregår klinisk forskning på behandling av lidelser i rygg og nakke (Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser). For å få mest mulig ut av undervisningen i nevrokirurgi er det sentralt å beherske sentral nevroanatomi (fra stadium I) og klinisk nevrologisk undersøkelsesteknikk (stadium IIA). I tillegg er bildediagnostikk stadig viktigere i utredning av nevrokirurgiske pasienter slik at kunnskap om ulike bildemodaliteter og bildesekvenser er viktig. Det er utarbeidet felles læringsmål med nevrologifaget. Forelesninger/F-Lab i stadium IIA Nevrokirurgisk patofysiologi (2 timer) CNS- svulster (2 timer) Funksjonell nevrokirurgi (1 time) Nevrokirurgi hos barn/hydrocephalus (2 timer) Intrakraniale blødninger (2 timer) Hodeskader (2 timer) Nakkeskader (1 time) Cervikobrachialgi (1 time) Ryggsmerter med utstråling til ben (1 time) F-Lab undersøkelse av nakke/rygg (2 timer) Forelesning i stadium IID Pituitary surgery (1 time) Undervisning i stadium III Minimale og lette hodeskader (1 time) Cervical radikulopati/myelopati (1 time) Nakke- og ryggseminar (heldags) Nevrokirurgiske vaskulære tilstander (1 time) 24 UKETJENESTE Gruppen vil få tilsendt en e-post med mer utfyllende informasjon om avdelingens drift ca. 1 uke i før uketjenesten. Hvis det dukker opp spørsmål før den tid, vennligst ta kontakt direkte med uketjenesteansvarlig. Uketjenesten består av deltagelse ved poliklinikk, operasjon og gruppeundervisning (”bedside”): a) “Bedside”-undervisning: Dette er gruppeundervisning på sengeavdelingen og nevrointensiv avdeling. Radiologisk utredning er sentralt hos våre pasienter, så vurdering av bildediagnostikk inngår i undervisningen. Hovedvekten legges på presentasjon av pasienter med: Hjernesvulst, hjerneblødninger (spesielt subaraknoidal blødning), rygg- og nakke-lidelse, hodeskader eller hydrocephalus. Disse tilstandene bør du ha lest om før uketjenesten. Ansvarlig for uketjenesten: Førsteamanuensis Vidar Rao [email protected] Universitetslektor Even Hovig Fyllingen [email protected] Undervisningsenhetsleder: Professor Ole Solheim [email protected] 25 KREFTKLINIKKEN Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er blant de hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil komme i kontakt med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre forståelse av basale sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes flere kreftforskningsmiljø ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt fremme innen sitt felt. Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt kirurger. Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for Midt-Norge. Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling med fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel) og sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende behandling (SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter besøker poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger. Uketjeneste Oppmøte: Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør Tid Mandag Tirsdag Onsdag 8.15 08.15-10.00 Pasientdemo Gjennomgang journalopptak 10.15 10.15-12.00 11.15-12.15 Innføring i Gjennomgang av onkologi journal Pasientdemo 13.00 12.30-16.00 13.00-16.00 Journalopptak og Palliativ medisin, -skriving SLB Torsdag 10.15-12.15 Stråleterapi 13.00-16.00 Omvisning stråleavdeling Pasientdemo Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal oppnå en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste behandlingsformer. Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få trening i kommunikasjon med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk. Under ”Pasientdemonstrasjon” vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive. I termin IIA er uketjenesten onsdag etter lunsj ved Seksjon lindrende behandling mens torsdag er viet gjennomgang av strålebehandling. På tirsdag skal to studenter sammen ta opp fullstendig innkomstjournal på en kreftpasient. Mal for innkomstjournal ligger ute på læremiddelbanken og vil bli gjennomgått i forkant. Etter undersøkelsen skal dere skrive en journal som gjennomgås i samlet gruppe på onsdag. Journalen skal ikke inneholde navn eller fødselsnummer og skal ikke komme uvedkommende i hende. 26 Ansvarlig for uketjenesten stadium IIA: Jarle Karlsen, tlf (728) 25699 E-post: [email protected] Ansvarlig for uketjeneste SLB: Anne Kvikstad, tlf (728) 26544 E-post: [email protected] Forelesninger Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes av (blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig for dere å se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til uketjeneste. Litteratur Lærebøker Onkologi og Palliasjon: Rolf Kåresen, Erik Wist: Kreftsykdommer, 4. utg. 495 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. Pris NOK 645. ISBN 978-82-05-42550-7 Redaktør: Stein Kaasa: Palliasjon, 2. utg. 690 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris NOK 865. ISBN/EAN: 9788205351813 Anbefalt litteratur: Siddharta Mukjarhee: Keiseren over alle sykdommer. Kreftens biografi. Forlaget Press AS. Anbefalte linker: Helsedirektoratet: Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av kreft: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/Sider/default.aspx?Kategori=Nasjonale+faglige+retni ngslinjer Kreftforeningen: https://kreftforeningen.no/ Oncolex: http://www.oncolex.no/ Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken (finnes også i papirutgave): http://cytostatikaboken.moses.no/ 27 FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Kjære student Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ønsker dere velkommen til et nytt semester! Undervisningen er lagt opp som seminar, klinikk, basisforelesninger, f-lab og uketjeneste, med bevegelsesapparatets og sentralnervesystemets sykdommer og funksjon i fokus. Våre forslag til problemløsninger vil være holistisk og funksjonsrettet. Egen medvirkning og interesse vil forhåpentligvis være med på å gjøre undervisningen til en kreativ og problemløsende prosess. Hovedansvarlige for undervisningen vil være: Gunn Hege Marchand ([email protected]) Tom Tørhaug ([email protected]) Toril Skandsen ([email protected]) Faget Fysikalsk medisin og rehabilitering er et «annerledes fag» på sykehus. Vi utreder, behandler og rehabiliterer pasienter med: - Degenerative, belastningsutløste bløtdelstilstander - Skader i bevegelsesapparatet (inkludert idrettsskader) - Sykdomstilstander i nakke / rygg / ekstremiteter med vekt på funksjonstrening eller kompensering - Somatoforme tilstander - Skader/sykdom i sentralnervesystemet, sirkulasjonssystemet, kreftsykdommer og kroniske smerter - Multitraumer - Andre funksjonshemninger Spesialkompetansen til spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering er kartlegging av funksjon, utarbeiding av plan og gjennomføring av tiltak. Vi har utstrakt bruk av samhandling med andre spesialiteter og faggrupper. Klinikken vår har flere avdelinger: Avdeling Avdeling for ryggmargskader Avdeling for ervervede hjerneskader Betania rehabiliteringssenter Tverrfaglig poliklinikk ryggnakke-skulder 28 Lokalisasjon Nevro øst, 4. etg Lian Malvik Gamle revmatismehuset Størrelse 10 sengeplasser 12 sengeplasser + 6 5døgnsplasser Geriatrisk rehabilitering Kun poliklinikk og rygg/nakke/skulder rehabiliteringsgrupper OVERSIKTSFORELESNINGER Epidemiologi og klassifisering av nakke og ryggforelesninger gis som tverrfaglige oversikter. Håndtering av uspesifikke nakke- og ryggplager gir råd om tiltak hos en stor gruppe pasienter. Ved disse lidelsene er det også ofte uklare grenser mellom normalitet og patologi samt psykososiale problemer og somatiske lidelser. I et slikt landskap er det hensiktsmessig å fokusere på muligheter og mestring fremfor begrensninger og dysfunksjon, og individet bør sees i et helhetlig lys i forhold til de krav og muligheter som samfunnet gir. Traumatiske hjerneskader kan gi omfattende eller mer begrensede sykdomstilstander, til dels med ”skjulte” dysfunksjoner i form av kognitive utfall. Som lege blir en stilt ovenfor spørsmål om normal/patologisk funksjon og atferd. Kognitiv funksjon har betydning for bl.a. utdanning og arbeid, førerkorthabilitet og ved erstatningsrett. Det vil bli gitt en teoretisk gjennomgang av mulighetene for undersøkelser av kognitiv dysfunksjon, og det vil bli redegjort for samfunnsmessige hjelpetiltak og kompensasjonsmuligheter. De nevrogene urinblæreforstyrrelser gir funksjonsforstyrrelser som også ofte holdes skjult. Rett diagnostisering og behandling i akuttstadiet er viktig for senere funksjon og sykelighet. SEMINAR Mulighet for behandling hos fysioterapeut og kiropraktor blir belyst med kasuistikker fra bevegelsesapparatets lidelser. F-LAB: Det blir vist en systematisk gjennomgang i undersøkelse av pasienter med plager, henholdsvis i nakke- og rygg. Dette er en påbygning av kliniske ferdigheter til de kunnskapene som ble ervervet i stadium IB, da dere fikk en gjennomgang av normalfunksjon i de samme organområdene. UKETJENESTEN TEMA: 1) En hyppig forekommende årsak til skuldersmerter er forårsaket av seneforandringer (tendinopatier) i det subacromiale rom. Subacromial injeksjonsteknikk kan være nødvendig å beherske ved diagnostisering/behandling av tilstanden. 2) Funksjonell undersøkelse av pasient med ryggsmerter ved hjelp av en poliklinisk pasientgjennomgang. 3) ”De naturlige funksjoner” er viktige for menneskers selvaktelse, men også avgjørende for mange funksjonshemmedes og eldres helse. Det blir gitt opplæring i ”Steril Intermitterende Kateterisering” (SIK) på mannlig og kvinnelig fantom. 4) Pasienter med ryggmargskade – Undersøkelse av pasienter med ryggmargskade og opplæring i helhetlig vurdering og rehabilitering. 5) Hjernefunksjon og psykisk adferd etter ulykker/sykdom vil bli belyst gjennom egentesting, undervisning og undersøkelse av pasienten. 29 Planen for uketjenesten blir som følger: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG Kl. 10.15-12.00 Rom: NFFYSMED Kl. 12.15-15.45 Sted: Avdeling for ryggmargskade Nevro øst 4.etg. Kl. 11.15-14.15 Sted: Tverrfaglig poliklinikk ryggnakke-skulder Revmatismehuset, sokkeletasjen Kl. 12.15-16.00 Sted: Fys.med.Lian Subacromial injeksjon Pasient undersøkelse Nevropsykologisk undersøkelse Rygg/nakke undersøkelse av pasient Kl. 14.15-15.45 Sted: Avdeling for ryggmargskade Nevro øst 4.etg. Steril intermitterende kateterisering Subacromial injeksjon øver dere på hverandre med injeksjon av sterilt saltvann subacromialt under veiledning. Dette har vi gjort i omtrent 20 år uten noen komplikasjoner, og det er sjelden noen reserverer seg mot å være med. Vi injiserer ikke i ledd, kun i bursa. Den ene undervisningsdagen vil foregå ved avdeling for ervervede hjerneskader på Lian. Denne ligger litt avsides til ved Haukvatnet oppe ved bymarka. Man kan ta både trikk og buss opp dit, men må gå et lite stykke fra holdeplassene. - Buss nr 8 (Holdeplass Dalgård ) - Buss nr 19 (Holdeplass Stavset senter). - Trikken stopper ved Lian og man kan gå ned langs tursti ved Lianvatnet. Hvis man har privatbil er det parkeringsmuligheter på ansattparkeringen. Det er garderobe med dusj dersom noen ønsker å sykle opp, men det kan være lurt å avtale at noen kan låse en inn i garderoben. HUSK Å TA MED HVIT FRAKK og reflekshammer til uketjenesten ved Lian! 30 Kart som viser avdeling for ervervede hjerneskader: Anbefalt litteratur: Roald Bahr (redaktør): «Idrettsskader-diagnostikk og behandling», Fagbokforlaget (2014) Juel N.G.: «Norsk Fysikalsk Medisin» (2014) Kendell H., Kendell F., Wadswoth G.: “Muscles Testing and Function” (1971) Wekre L L, Vardeberg K.: «Lærebok i rehabilitering» (2004) http://www.med.uio.no/studier/ressurser/elaring/fag/anatomi/bevegelsesapparatet/ http://www.formi.no http://www.asia-spinalinjury.org/elearning/ASIA_ISCOS_high.pdf 31 GERIATRI Kjære student, Velkommen til Avdeling for geriatri! Du har tidligere hatt befatning med deler av geriatrifaget, ikke minst gerontologien. Gerontologi er som kjent faget om de normale aldersforandringer og representerer en helt nødvendig basis for den kliniske virksomheten i geriatri. Geriatriens målgruppe er gamle pasienter kjennetegnet av aldersforandringer og multimorbiditet, og som konsekvens funksjonsbegrensninger og ferdighetstap. Alle geriatriske pasienter er gamle, men alle gamle pasienter er ikke geriatriske. Du har dessuten hatt befatning med geriatriske pasienter på andre avdelinger uten at disse er blitt definert som geriatriske. Dette har dels sammenheng med at kapasiteten ved Avdeling for geriatri er sterkt begrenset, og dels at fagområdets ansvar og oppgaver i flere år har vært dårlig definert og lite kjent. Faget er en sub-spesialitet av indremedisin, men har tilknytningspunkter til en rekke andre disipliner f.eks. psykiatri, nevrologi, ortopedi, allmennmedisin etc. I nytt sykehus er geriatrien plassert i Nevrosenteret. Det er vårt håp at geriatriundervisningen her i Trondheim vil bidra til å klargjøre fagområdet og ikke minst gi dere kunnskaper og ferdigheter som vil komme pasientene til gode. Kort om Avdeling for geriatri Avdelingen ble etablert i 1994. Den består av 15 senger lokalisert i 6. etg. Nevrosenteret. Poliklinikk er lokalisert i 1. etg. Østfløya, Nevrosenteret. De fleste inneliggende pasienter er primært akuttinnlagt ved Medisinsk klinikk og overflyttet Avdeling for geriatri direkte fra Mottakelsen. Virksomheten ved avdelingen har som mål å gi geriatriske pasienter et optimalt medisinsk tilbud. Dette krever et nært samarbeid både med pasienten selv, pårørende, og andre aktører både i sykehuset og i primærhelsetjenesten. Internt tilstrebes det at faggrupper som leger, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter arbeider sammen i et forpliktende tverrfaglig samarbeid, og ikke bare på konsulentbasis. Målet med dette semesteret Geriatriundervisningen i Stadium IIA består av en introduksjonsforelesning på 1-2 timer og uketjeneste. Læringsmålene for stadium IIA er mer detaljert beskrevet andre steder i dette heftet. Dere vil på langt nær lære alt om geriatri gjennom en introduksjonsforelesning og uketjeneste. Det er ellers viktig å utvikle et bevisst forhold til aldringsprosessen og egen alderdom og en reflektert holdning til begreper som respekt, autonomi og mestring. Introduksjonsforelesningen skal gi perspektiv og holdning til geriatriske problemstillinger og en kortfattet gjennomgang av uketjenesten, og inneholder dessuten presentasjon av maler og «verktøy» for denne. Selve uketjenesten er PBL-orientert. 32 UKETJENESTEN VED AVDELING FOR GERIATRI Målsettingen for uketjenesten er: Pasientkontakt Ferdighetstrening Holdningsskaping Klinisk resonnement Organisering og studentinnsats: Det er avsatt 2 dager (tirsdag og onsdag) per student med “bundet” undervisning. Torsdagen kan benyttes til hospitering etter muligheter, behov og interesse. For hver uke fordeles åtte studenter på fire minigrupper. Studentene arbeider sammen to og to. Gjennomgang av kasuistikker, maler for journalopptak og annen forberedelse foregår på tirsdager mellom kl. 10.30-11.00, på onsdager mellom kl. 11.30 og 12.00. Det meste av pasientkontakten på sengeposten skal skje tirsdager mellom kl. 11.00-13.00, onsdager mellom 12.00 og 14.00. Det er tid til evt. fordypning før tutormøtet.. Det er tutormøte for alle på tirsdag og onsdag kl. 15.00-16.30, evt. annet tidspunkt etter avtale. Aktuelle kliniske problemstillinger: Kognitiv svikt Falltendens Forflytningsproblemer Hjelpemidler: Geriatri-kompendiet (inneholder diverse skjemaer) GJENNOMFØRING Uketjeneste på sengeposten: Fremmøte utenfor Ekspedisjonen i 6. etg. Nevrosenteret kl. 10.30 tirsdag og 11.30 onsdag. Hvert studentpar får utlevert kjent sykehistorie på 1 inneliggende pasient. Oppstart på sengeposten etterpå. Studentene samtaler med og undersøker pasientene i fellesskap. Bruk inntil 2 timer pr. pasient, ta dere god tid, særlig til anamnesen! Benytt pasientrommene! Alle pasienter har enerom. Det oppfordres til å utforme PBL-læringsmål med utgangspunkt i en eller flere geriatriske problemstillinger. Studentene skal kunne søke råd hos uketjenesteansvarlig lege fra kl. 13.00 De skal også kunne snakke med og innhente råd fra andre aktuelle faggrupper. Spør! Det kan gjerne være behov for fordypning i de problemstillinger man har valgt å fokusere på. Ved behov kan uketjenesteansvarlig bidra med aktuell litteratur. Kasuistikkene gjennomgås i forbindelse med tutormøte på ettermiddag. 33 Uketjenesteansvarlig lege ved Avdeling for geriatri: Velger ut pasienter. Koordinerer virksomheten med driften på sengeposten. Fremskaffer nødvendig materiale (sykehistorie, maler, litteratur etc.). Ansvarlig for uketjenesten: Universitetslektor Sigurd Evensen [email protected] Universitetslektor Stina Aam [email protected] 34 HJERNESLAG (SLAGENHETEN) Velkommen til undervisning ved Slagenheten! Hjerneslag er én av våre store folkesykdommer, og omlag 12000 personer i Norge rammes hvert år. Det er den tredje hyppigste dødsårsak og den hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning i vårt land, og således en sykdomsgruppe som de fleste leger kommer i kontakt med i sitt daglige virke som lege. Hjerneslag har tradisjonelt vært oppfattet som en alvorlig sykdom, som i liten grad har vært tilgjengelig for behandling. Dette har endret seg dramatisk i de siste 10 årene, og vi håper i løpet av forelesninger og uketjeneste å vise både hva som er effektiv etablert behandling og hva som er under utforskning. Avdeling for hjerneslag (Slagenheten) er en spesialenhet for diagnostikk, utredning, akuttbehandling og tidlig rehabilitering av hjerneslag. Det foreligger klare anbefalinger om at alle pasienter med hjerneslag i Norge bør få tilbud om behandling i slagenhet, og i følge årsrapporten 2014 til Norsk Hjerneslagregister er 88 % av slagpasienter i Norge innlagt i en slagenhet i løpet av sitt akutte sykehusopphold. Slagenheten ved St. Olavs Hospital har tjent som én av hovedmodellene for utbygging av slagenheter ved norske sykehus, og vi håper dere i løpet av terminen får et lite innblikk i hva behandling i en slagenhet innebærer. Avdeling for hjerneslag ligger i Nevrosenteret, 5. etasje og består av 15 senger, og der behandles ca. 500 pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom pr. år. UNDERVISNING Det vil via klinikk/seminar og forelesning bli gitt en generell oversikt omkring hjerneslag, med vektlegging av de mest sentrale læremål i forhold til cerebrovaskulær sykdom (se læringsmål). Det meste av undervisningen vil være knyttet til uketjeneste. I uketjenesten vil vi prioritere pasientkontakt, slik at studentene direkte kan få innsikt i hvem som får hjerneslag og hvilke konsekvenser som følger av et hjerneslag. Videre skal vi prøve å gi innblikk i hvordan det oppleves å skulle trene seg opp og leve videre med de store eller små funksjonshemninger som følger av slaget. Vi vil også i den praktiske kliniske uketjeneste vektlegge det som vi oppfatter som de sentrale læringsmål. En studentversjon av Slagmanualen blir delt ut ved semesterstart. Vi anbefaler dere å bli kjent med hovedpunktene før uketjenesten. 35 Uketjenesten vil finne sted til følgende tidspunkter: Tirsdager: Oppmøte F-lab NFSlag i 3. etasje Nevro vest kl. 08.15 - 09:00: Informasjon om uketjeneste, intro til Slagenheten og oversikt over utredning og behandling av hjerneslag. kl. 09.00 - 10.00: Morgenmøte, visittgang, undersøkelser, vurderinger. Onsdager: Oppmøte i korridoren utenfor Slagenheten i 5. etasje Nevro vest kl. 13:30 - 15:30: Studentgruppen deles i grupper av 2 og undersøker hver sin pasient, hvor målet er å komme fram til hvilke risikofaktorer, symptomer og funn som foreligger. Videre diagnostiske overveielser, utredningsplan, terapiforslag, overveielse vedrørende videre oppfølging og prognose. Torsdager: Oppmøte F-lab NFSlag i 3. etasje Nevro vest 13.30 - 15.30 Gjennomgang av pasienter fra foregående dag. Demonstrasjon av spesielle funn eller problemer hos andre aktuelle pasienter. Gjennomgang av utredning og behandling av hjerneslag. Det er mulighet for å være med på vurdering av akutte slagpasienter (trombolysealarm) sammen med vakthavende lege fram til kl. 21:00 på hverdager. Kontaktperson (student nr. 3) blir oppringt. Ovennevnte opplegg kan måtte avvikes i enkelte uker, grunnet kolliderende engasjementer, men i store trekk vil opplegget bli forsøkt gjennomført i alle de aktuelle uker for uketjenester i Slagenheten. Litteratur: Større lærebøker i nevrologi og indremedisin dekker cerebrovaskulære sykdommer bra bortsett fra behandlingstiltak. Slagmanualen gir god informasjon om moderne slagbehandling. Læringsmål for hjerneslag. Semester IIA (uketjeneste, PBL, forelesninger) Revidert 23.03.15/ BI og GR På slutten av semesteret skal studenten ha følgende ferdigheter og kunnskap: Ferdigheter: Studenten skal kunne - Gjennomføre en systematisk klinisk undersøkelse av en potensiell slagpasient - Vurdere vitale funksjoner og gjennomføre av en systematisk og målrettet nevrologisk undersøkelse og hjerte kar – status. - Gjennomføre en helhetlig vurdering av pasientens funksjon. 36 Kunnskap: Studenten skal kunne - Vurdere aktuelle differensialdiagnoser og ta hensyn til de i anamnese og undersøkelse. - Risikofaktorer for aterosklerotisk kar-sykdom og særlig hjerneslag. - Forstå hovedpunktene i diagnostikk: Bruk av bildediagnostikk, EKG, overvåkning, relevante blodprøver og ultralyd av halskar og hjertet. - Forklare de viktigste behandlingsmetodene ved akutt hjerneinfarkt: Reperfusjon/ trombolyse Fysiologisk homeostase - Forklare behandlingsmetoder ved akutt hjerneblødning - Forklare de fysiologiske prinsippene som ligger bak akutt behandling av hjerneblødning og hjerneinfarkt. - Beskrive forebygging og behandling av de viktigste komplikasjonene ved akutt hjerneslag. - Forstå prinsippene for primær- og sekundærforebygging ved hjerneinfarkt og TIA og kunne anvende dem i praksis. - Forklare de rehabiliteringsprinsippene som benyttes hos slagpasienter. Ansvarlig for uketjenesten: Universitetslektor Gitta Rohweder [email protected] eller 725 75495 Undervisningsenhetsleder: Professor Bent Indredavik [email protected] 37 MIKROBIOLOGISK AVDELING Velkommen til nye møter med mikroorganismene! I dette semestret vinkler vi mer på aktuelle, klinisk relaterte mikroorganismer med fokus på infeksjonssykdommer i øvre luftveier og sentralnervesystemet. Senere i semesteret vil vi avholde uketjeneste /”mikrobiologisk F-lab” med grupper à 12-15 studenter (2 PBL-grupper) hvor vi legger fram reelle pasientprøver innsendt til vår rutinediagnostikk for bakteriologisk undersøkelse. Disse er ledsaget av kliniske opplysninger, så her får studentene bryne seg på hverdagsbakteriologi (garantert spennende!!). Målet med denne uketjenesten er å gi forståelse av viktige muligheter og begrensninger knyttet til analyse av kliniske prøvematerialer, samt og vise nødvendigheten av gode kliniske opplysninger for korrekt prøvehåndtering i laboratoriet. På slutten av seansen vil bli gjennomgått en del hovedtrekk vedrørende diagnostikk, resistensforhold for aktuelle antibiotika samt behandlingsopsjoner. I tillegg blir det repetisjon av noen essensielle elementer vedrørende mikroskopi i mikrobiologisk diagnostikk. Til uketjenesten må medbringes hvit frakk. Vel møtt! Ansvarlig for undervisningen: Professor Kåre Bergh tlf 72573065 [email protected] Mikrobiologi – aktuelle lærebøker Microbiology, 2nd Ed.; (Eds: RA Harvey, PC Champe, BD Fisher) i serien Lippincotts Illustrated Reviews. 2.utgave 2007. Ca 440 s – ikke tettskrevet. Denne serien er populær innenfor flere fagområder. Jeg synes den er riktig god og er ikke for voluminøs. Den nye 2. utgaven kommer nå med fargeillustrasjoner og –bilder. Dekker godt bakteriologi, mykologi, parasittologi og virologi. Også greit klinisk vinklet. Etter min mening utmerket bok for hele studiet. Medical Microbiology 6th Edition (2009) PA Murray, KS Rosenthal, MA Pfaller. Ca 960s. Alldeles utmerket bok, flotte illustrasjoner, men ulempen er kanskje at den er relativt stor. Amerikansk, men synes likevel den passer godt for norske forhold. Nyttig også i flere år etter studiet. Medical Microbiology 17.utgave (høsten) 2007. D Greenwood, RCB Slack, JF Peutherer. Britisk verk, ekvivalent til den amerikanske nevnt ovenfor. Absolutt god bok. Mims, Dockrell, Goering, Roitt, Wakelin & Zuckerman: Medical Microbiology, 4.utgave, 2008. Tar for en stor del utgangspunkt i vert-mikrobe interaksjoner og kliniske syndromer. Mikrobeomtalen relativt begrenset i en ”Pathogen Parade”. Fine illustrasjoner. Bra inspirerende. Degre, Hovig, Bukholm og Rollag: Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk, 3. utgave 2008. Omfattende norsk lærebok, tradisjonell, mer preg av «oppslagsverk». 38 NEVRORADIOLOGI Avdeling for radiologi ved Klinikk for Bildediagnostikk utfører diagnostiske og terapeutiske radiologiske prosedyrer, dvs. alle typer røntgenundersøkelser, CT, MR og ultralyd. Avdelingens leger står også for bildeveiledet biopsitaking og gjennomføring av andre bildeveiledede prosedyrer, slik som innsetting av stenter, stent-graft og drenasje. I alt utføres omtrent 170 000 undersøkelser per år. Mye av arbeidet består i presentasjon for, og kommunikasjon med, de kliniske avdelingene. Både forelesningene og uketjenesten i nevroradiologi er delt opp i en MR-del og generell del (CT og konvensjonell angiografi). Forelesningen i generell nevroradiologi fokuserer mest på CT, arbeidshesten i enhver radiologisk avdeling. Forelesningen i MR vil omfatte en kort innføring i de fysiske basalprinsippene for MR og de viktigste kliniske indikasjonsområdene for å gjøre MR-undersøkelser i nevroradiologi. Uketjenestene vil fokusere på valg av bildediagnostiske metoder ved nevroradiologiske problemstillinger, hovedsakelig ved hjelp av pasientkasuistikker. Målsettingen er å gi studentene kunnskap om styrker og svakheter ved de forskjellige nevroradiologiske bildediagnostiske metodene. Indikasjoner for de ulike bildemetodene vil også bli belyst gjennom bruk av sykehistorier. Leder for undervisningsenheten i Bildediagnostikk & Faglig ansvarlig nevroradiologi Uketjeneste Førsteamanuensis Erik M. Berntsen [email protected] / [email protected] Telefon 725 76555 eller 934 58 559 Uketjenesten er organisert som undervisning i små grupper med noe teori og mange kasuistikker, samt en omvisning og demonstrasjon av MR-maskinene. Alle må ha hvit frakk til omvisningen! Tirsdag kl. 1230-1600 Underviser: Førsteamanuensis Erik M. Berntsen Torsdag kl. 1400-1600 Underviser: Universitetslektor Pål Christensen [email protected] Telefon : 725 75804 Oppmøte for uketjenesten i nevroradiologi Tirsdager (1230-1600) NSU2 Torsdager (1400-1600) NSU1 Anbefalt litteratur Kompendium i Nevroradiologi laget av dr. Kjell Arne Kvistad (ligger i læremiddelbanken). Bildediagnostikk kapitelet i «Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen» i den reviderte utgaven (2014, ISBN 9788241207099). 39 EPIDEMIOLOGI Epidemiologi er et forskningsfag som studerer fordeling og årsaker til sykdom i befolkningen. Det kalles ofte grunnfaget for den forebyggende medisin, fordi faget har vært spesielt interessert i å forstå hvordan livsstil og levevaner innvirker på risikoen for å utvikle sykdom. Undervisningen vil bestå av en metodedel som beskriver grunnbegrepene i epidemiologien og de såkalte “forskningsdesign” som brukes for å søke etter årsaker til sykdom. Enkle statistiske analyser vil også dekkes. Dessuten vil det undervises i enkelte viktige sykdommers epidemiologi, spesielt på områder hvor den epidemiologiske tilnærmingen har hatt stor betydning for å forstå sykdommens naturlige forløp. Undervisningen av epidemiologi i IIAB består av 3 timer med forelesning/øvelser som gis i høstsemesteret (dvs. enten i semester IIA eller IIB). 40 KLINISK BESLUTNINGSLÆRE Hva bygger vi våre kliniske beslutninger på? Vel, på den ene siden er det informasjon om den aktuelle pasienten basert på anamnestiske opplysninger, kliniske funn, svar på ulike prøver og resultater fra teknisk pregede undersøkelser. På den andre siden er det kunnskap fra tilgjengelig forskning om diagnostikk, terapi, prognose, forebyggende tiltak. Dessverre er det slik i medisinen at intet er 100 % sikkert eller 100 % galt. I tillegg bidrar den økende mengden av forskningspublikasjoner til at medisinske «sannheter» stadig endres. Vi må kritisk vurdere våre observasjoner og den kunnskap vi velger å bruke. Det er dette klinisk beslutningslære dreier seg om. Fra 3. studieår og ut studiet vil det bli avholdt egne kurs for å øve opp studentenes evne til kritisk tenkning og vurdering. Undervisningen i IIAB bygger videre på kunnskapsgrunnlaget i epidemiologi fra stadium 1 og undervises i vårsemesteret, dvs. enten i IIA eller IIB. Undervisningen består av totalt 5 kurs a 2-3 timer, er praktisk rettet og innebærer oppgaveløsning og diskusjoner. Vi veksler mellom egenaktivitet, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. To kurs (hver på 3 timer) tar for seg håndtering av forskningsbasert kunnskap og lesing av forskningsartikler: Hvor kan vi finne god forskningsbasert kunnskap? Hva er denne kunnskapen basert på? Hvordan ser en forskningsartikkel ut? Hva er viktig når vi leser forskningsartikler? Hvordan kan vi benytte forskning i klinisk praksis? Tre kurs (hver på 2 timer) tar for seg diagnostiske tester: Når skal vi teste? Hvilken informasjon gir en positiv eller negativ test oss? Hvor sikker er testen? Hvilke sykdommer og tester egner seg for masseundersøkelser (screening) i befolkningen? Ta med kalkulator! 41 PATOLOGI Velkommen til et nytt semester! Patologifaget kan oversettes som «sykdomslære» og omfatter sykdommers etiologi og patogenese og er således et helt grunnleggende fag i medisinerutdanningen. I dette semesteret vil undervisningen i patologi bestå av to mikrokurs/forelesninger i nevropatologi: det ene om tumores i nervesystemet og det andre om vaskulære, infeksiøse og degenerative tilstander. Disse to kursene er kasusbaserte. Det vil også være en organdemonstrasjon (makrodemonstrasjon) i nevropatologi samt en forelesning om muskelpatologi. Da patologiundervisningen ikke dekker alle fagene i semesteret, anbefales det at studentene leser om dette på egenhånd i lærebøker i patologi. Til kursene er det lagt ut undervisningsmateriell (lysbilder og kompendium). Lykke til! Sverre H. Torp Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Overlege dr. med., Avd. for patologi og medisinsk genetikk Tlf.: 72573365 Email: [email protected] Bøker Lærebøker i patologi for medisinstudenter Underwood’s Pathology, a clinical approach. Churchill Livingstone Robbins & Cotran Pathologic Basis of Disease. Elsevier Rubin’s Essentials of Pathology. Lippincott Williams & Wilkins Core Pathology. Mosby Muir’s Textbook of Pathology. Hodder Arnold Atlas Wheather’s Basic Histopathology. A text, atlas and review of histopathology. Churchill Livingston Robbins and Cotran Atlas of Pathology. Saunders Elsevier 42
© Copyright 2024