Møtedokument FS 01.09.16
SELJE KOMMUNE Formannskapet Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 01.09.2016 Kommunehuset, 3. etg. Kl. 13:00 Sak nr. Sakstittel 061/16 Godkjenning av møtebok 062/16 Delegasjonssaker 063/16 Referatsaker 064/16 Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt 065/16 Reguleringsplan - Tunnel - Kleiva - Fastsetting av planprogram 066/16 Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017 - Selje kommune - revisjon 067/16 Rullering - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Selje kommune 20162020 068/16 Opnings- og skjenketider for serveringsstadar / Salstider butikkar Endring av forskrift 069/16 Skjenkekontroll - Frimannsbuda 070/16 Skjenkekontroll - Åhjemsbuda Eventuelt Sakene er utlagt i informasjonen og på Selje bibliotek. I tillegg er dei å finne på kommunen sine heimesider www.selje.kommune.no. Den som har lovleg forfall, eller er inhabil i nokon av sakene, må melde frå snarast råd til servicekontoret, tlf. 57 85 85 00, slik at varamedlemmar kan kallast inn. Varamedlemmar møter berre etter særskild innkalling. Dokument vert ikkje er tilsendt, men er å finne på møteportalen. Dokument som ikkje er offentlege, er kun tilgjengeleg for medlemmar som deltek i møtet. Selje kommune, 24.08.16 Stein Robert Osdal ordfører Unni Eltvik Hovden sekretær Side 2 av2 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Sakshandsamar: Unni Eltvik Hovden Møtedato 01.09.2016 Arkiv: FE- Saksnr 061/16 Arkivsaknr 16/385 Godkjenning av møtebok TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN: Møteboka frå møte 28.06.16 (tlf./epost), 09.06.16 vert godkjent slik den ligg føre. Dok.dato 18.08.2016 18.08.2016 Tittel Møtebok FS 28.06.16. Off..pdf Møtebok FS 09.06.16.pdf Dok.ID 79220 79221 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Møtedato 01.09.2016 Sakshandsamar: Unni Eltvik Hovden Saksnr 062/16 Arkiv: FE- Arkivsaknr 16/383 Delegasjonssaker DFS. 012/16: Gbnr. 45/75 - Byggsak - Fritidsbolig - Bjørn-Erik Askestad DFS. 019/16: Gbnr 69/22 - Løyve til tiltak - Altan - Sylvi Eltvik DFS. 020/16: Gbnr. 74/3 - Byggsak - Riving av bygg - Ingunn Flataker DFS. 021/16: Gbnr. 89/3 - Byggsak - Nybygg bolighus - Åge Peder Nygård DFS. 026/16: Gbnr. 70/17, 18, 26 - Byggsak - Tilbygg - Pelagia DFS. 028/15: Regionalt miljøprogram 2014 - Klage, Åge Ervik - gbnr. 45/14 DFS. 035/16: Skjenkeløyve for alkohol - Enkeltløyve - Stadlandet Grendahus - svar på søknad DFS. 037/16: SMIL 2016 - handsaming av søknader DFS. 038/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Rev - Magnar Hatlenes DFS. 039/16: Vilt 2016 - skadefelling - hjort - Magnar Hatlenes DFS. 041/16: Gbnr 69/4 - Delingssak - Grunneigedom - Magnar Hatlenes DFS. 042/16: Gbnr. 45/7 - Delingssak - Grunneigedom - Magnar Barmen DFS. 043/15: Gbnr. 51/2 - Byggsak - Naust - Anne Lise Stenberg DFS. 043/16: Gbnr. 29/6 - Byggsak - Naust - Arild Borgund Iversen DFS. 045/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Hjort - Anne Grete Ervik DFS. 046/16: Gbnr. 56/193 - Byggsak - Gjenreise naust - Arild Brobakke DFS. 048/16: Gbnr 58/1 - Løyve til tiltak - Riving av låve - Finn Hamre DFS. 049/16: Gbnr. 34/2 og 34/4 - Byggsak - Riving av naust og eldre bustadhus - Rolf og Sigrun Ervik DFS. 050/16: Gbnr. 64/2 - Byggsak - Verkstad - Svein Rekdal DFS. 052/16: Gbnr. 69/7 - Byggsak - Nyppbygging av lade - Kåre Langenes DFS. 053/16: Gbnr.60/1 - Delingssak - Grunneigedom - Svein Rune Krakereid DFS. 054/16: Gbnr.59/35 - Bustadfelt Krakereid, Avkøyrsleløyve 2-mannsbustad- Selje kommune DFS. 055/16: Gbnr.59/35 - Delingssak - Grunneigedom - Selje kommune DFS. 056/16: Gbnr. 13/32 - Delingssak - Arealoverføring - Svein Hansen DFS. 057/16: Gbnr. 89/122 - Delingssak - Grunneigedom - Flatraket bustadfelt tomt 20 Selje kommune DFS. 058/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling gås - Else Chr. Våge DFS. 059/16: Viltforvaltning 2016 - Skadefelling - Hjort - Jarle Teige DFS. 060/16: Viltforvaltning 2016 - Fellingsløyver og fellingsavgift - Klage på vedtak i sak FS 45/16 DFS. 062/16: Gbnr. 24/4 - Byggsak - Garasje / Tilbygg - Anita og Sverre Leikanger DFS. 064/16: Skjenkeløyve for alkohol - Enkeltløyve - Flatraket Idrettslag DFS. 066/16: Gbnr. 22/35 - Byggsak - Tilbygg bustadhus altan/garasje - Christian D. Tømmerstøl DFS. 067/16: Gbnr. 74/1 - Byggsak - Riving gamal låve - Kariann M. Fagerli DFS. 073/15: Gbnr. 45/75 - Utsleppsløyve fritidsbustad - Åge Ervik DKU. 010/15: Gbnr.72/4 - Byggsak - Lagerhall - Else og Per Ove Våge DKU. 069/14: Gbnr. 45/19 - Byggsak - Naust - Arna og Steinar Hoddevik DKU. 077/14: Gbnr. 21/47 - Byggsak - Klubbhus og toalettcontainer - Stadlandet båtlag TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Delegerte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Møtedato 01.09.2016 Sakshandsamar: Unni Eltvik Hovden Arkiv: FE- Saksnr 063/16 Arkivsaknr 16/384 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato 1 16/3055 S 28.06.2016 2 16/2620 I 03.06.2016 3 16/2839 I 17.06.2016 4 16/3297 I 08.07.2016 5 16/3651 I 10.08.2016 6 16/3500 I 26.07.2016 7 16/3848 I 23.08.2016 8 16/3884 I 24.08.2016 Tilleggsreferat: Avsender/Mottaker Tittel Skjenkeløyve for alkohol 2016 - 2020 Doktorgarden Stadt pensjonistlag Oppstart av prøveprosjekt med Morgondagens aktivitetssenter - Søknad om tilskot Kommunaldeparteme Endringer i inndelingslova ntet og kommuneloven - brev til kommuner og fylkeskommuner om ikrafttredelse Sogn og Fjordane Strategisk plan for kysten fylkeskommune 2017-2025 - offentleg høyring av planprogram Steatens vegvesen FS 618 - TS-tiltak ved Selje Region vest skule Oppsitjarane v/Alvin Fortau på strekninga parken i Honningsvåg m.fl. Selje til Selje kyrkje Region vest Statens Svar vedrørende fortau vegvesen Kyrkjevegen - Selje kommune Gunn Sande Spørsmål - FS 01.09.16 TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Referatsaker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Møtedato 28.06.2016 Sakshandsamar Svein Barmen Arkiv FA-U63 Saksnr 060/16 Arkivsak 16/179 Skjenkeløyve for alkohol 2016 - 2020 Doktorgarden Dokumentliste Nr T Dok.dato 1 2 3 I I I Avsender/Mottaker 11.03.2016 Doktorgården 17.03.2016 Nav 27.06.2016 Selje lensmannskontor Tittel Søknad om skjenkeløyve Søknad om skjenkeløyve Uttale Saka gjeld Fornying av skjenkeløyve til Doktorgarden v/Anna Kjemphol orgnr 993 869 139 Opplysningar til saka Søkjar er: Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde Styrar: Anna Kirsti Kjemphol Gamle Vievegen 36 6812 Førde Stedfortredar: Torkjell Djupedal Gamle Vievegen 36 6812 Førde Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin Opningstider: I kommunens maksimaltid. Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2 Lover/regelverk Alkohollova Forskrift til alkohollova Lokal forskrift om opnings- og stengetider mm for Selje kommune Sakshandsamar si vurdering Søknaden er vidareføring av tidlegare driftskonsept utan endringar Saksgang Saka har ved ein feil ikkje vorte handsama saman med dei andre skjenkesakene den 23.06.16. Formannskapet handsamar etter avtale saka i elektronisk møte. Handsaminga skjer etter § 13 i kommunelova (hasteparagrafen). Dette for at bedrifta skal unngå driftsavbrot på grunn av handsaminga. Saka vil vere referat på første møte i Formannskapet og Kommunestyret Vedtak i saka er eit enkeltvedtak etter Kap. VI i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde får slikt løyve til skjenking av alkohol: perioden 01.07.2016 . 30.06.2020. Styrar: Anna Kirsti Kjemphol, Gamle Vievegen 36 6812 Førde Stedfortredar: Torkjell Djupedal, Gamle Vievegen 36 6812 Førde Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2 Skjenketider: Kommunens maksimaltider er regulert av lokal forskrift, Opnings og stengetider mm i Selje kommune. Kontroll: Doktorgarden pliktar årleg å rapportere salsvolum jf. Forskrift til alkohollova kapittel 7. Kommunen vil føre tilsyn med løyvet. Handsaming i Formannskapet - 28.06.2016 7 voterande Orientering: Saka vart ved ein feil utegløymt til handsaming i Kommunestyret sitt møte 23.06.16 og difor handsama som hastesak i ekstra møte i Formannskapet 28.06.16. Saka vart lagt fram for medlemmane i Formannskapet pr. epost. Alle medlemmane i Formannskapet gav tilslutning til administrasjonen si tilråding. Røysting: Tilråding frå administrasjonen fekk 7 røyster for. Samrøystes. Vedtaket er gjort etter Kommunelova § 13 og vert referat i fyrstkommande møte i Formannskapet og Kommunestyret. FS-060/16 VEDTAK Doktorgarden v/Anna Kjemphol pb 151, 6801 Førde får slikt løyve til skjenking av alkohol: perioden 01.07.2016 . 30.06.2020. Styrar: Anna Kirsti Kjemphol, Gamle Vievegen 36 6812 Førde Stedfortredar: Torkjell Djupedal, Gamle Vievegen 36 6812 Førde Varesortiment: Alkoholhaldig drikk i gruppe 1, 2 og 3, øl, vin og brennevin Skjenkeareal: Innomhus og uteterrasse ca 40m2 Skjenketider: Kommunens maksimaltider er regulert av lokal forskrift, Opnings og stengetider mm i Selje kommune. Kontroll: Doktorgarden pliktar årleg å rapportere salsvolum jf. Forskrift til alkohollova kapittel 7. Kommunen vil føre tilsyn med løyvet. Samrøystes. Stadt pensjonistlag v/ Laura-Marie Fure 6750 Stadlandet 03.06.2016 Til Selje Eldreråd v/ Åge Starheim 6740 Selje Oppstart av prøveprosjekt med «Morgondagens aktivitetssenter» . Søknad om tilskot. Vi viser til framlegget til prosjektskisse for eit tiltak på Stadlandet. Dette framlegget er utarbeidd av styret i Stadt pensjonistlag, og vart drøfta på medlemsmøte i går. Medlemmene ynskjer at vi må få til dette tiltaket, som vi ser det er sterkt behov for. For å få dette til, må vi få midlar frå anna enn loddsala på pensjonistmøta. Vi bør ha minimum 1 t instruktør pr.månad, helst 2 t. og vi søkjer derfor om eit tilskot på 4 000 kr til hausthalvåret Vi torer håpe at Selje kommune ser også at her ligg ein «spare-effekt» med i opplegget. Stadt pensjonistlag ynskjer å starte opp dette frå hausten av (slutten av august), og vil be om snarleg handsaming av søknaden. Vedlagd prosjektskissa. Med helsing for Stadt pensjonistlag Laura-Marie Fure. -leiar- Kommuner og fylkeskommuner Deres ref Vår ref Dato 15/581-110 17.06.2016 Endringer i inndelingslova og kommuneloven - ikraftsetting fra 1. juli 2016 1. INNLEDNING Stortinget vedtok 13. juni 2016 forslag til lov om endringer i inndelingslova og kommuneloven. Vedtaket bygger på forslaget i Prop. 76 L (2015–2016) Endringar inndelingslova og kommuneloven (behandling av kommunesamanslåingar mv.) som ble fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. mars 2016. Forslagene var på høring i perioden juni–oktober 2015. Vedtaket til lov ble sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni, og det ble samtidig besluttet at endringene trer i kraft fra 1. juli 2016. 2. DE NYE REGLENE SOM TRER I KRAFT FRA 1. JULI Nedenfor gis en kortfattet omtale av lovendringene som trer i kraft fra 1. juli. Vi viser til Prop. 76 L (2015–2016)1 for ytterligere omtale og utredning av lovendringene. Lovendringene gjelder for både kommuner og fylkeskommuner. "Kommune" benyttes som en fellesbetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke noe annet framkommer av sammenhengen. 1 Se https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-76-l-20152016/id2480122/ Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Kommunalavdelingen Saksbehandler Tonje Areng Skaara 22247258 2.1 Nye regler i inndelingslova 2.1.1 Deling og grensejustering Departementet kan fastsette at endring av grensene til et område skal behandles som en grensejustering, dersom området har en mindre del av innbyggerne i en kommune eller et fylke som skal legges til andre kommuner eller fylker etter lovens § 3 andre ledd bokstav b. Den nye regelen innebærer blant annet at det blir mulig å justere grensene i sammenheng med en kommunesammenslåing (§ 3 tredje ledd, nytt tredje punktum). 2.1.2 ROBEK-status ved kommunesammenslåinger Dersom en eller flere kommuner som skal slå seg sammen er innmeldt i ROBEK-registeret, blir ikke den nye kommunen automatisk meldt inn i ROBEK-registeret. Departementet kan fram til sammenslåing blir satt i verk bestemme at den nye kommunen skal meldes inn i ROBEK dersom det fremdeles er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen (ny § 16a og § 60 nr.1 ny bokstav e i kommuneloven). 2.1.3 Kommunesammenslåing og forkjøpsrett til aksjer Når aksjer går fra en kommune til en annen i forbindelse med sammenslåing eller deling, blir forkjøpsretten etter aksjeloven ikke utløst (ny § 16b). 2.1.4 Nytt kommunestyre etter sammenslåing Kongen kan gi unntak fra reglene om kommunestyreperioden og sammensetning av kommunestyret, ved at de valgte kommunestyrene velger det nye kommunestyret i den sammenslåtte kommunen av og blant sine medlemmer. Forslaget er en kodifisering av praksis ved tidligere sammenslåinger (§ 17 andre ledd ny bokstav e). 2.1.5 Fullmakt til å gjøre unntak fra kravet til felles kommunestyremøte Departementet kan gi unntak fra kravet om felles kommunestyremøte når det er gjort vedtak om sammenslåing. Dette gjelder tilfeller der kommunestyrene allerede har gjort alle nødvendige vedtak (§ 25 nytt fjerde punktum). 2.1.6 Oppretting av fellesnemnd i parlamentarisk styrte kommuner I parlamentarisk styrte kommuner kan også medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd velges til fellesnemnda som skal opprettes for å ta seg av forberedelsene til sammenslåing eller deling av kommuner eller fylkeskommuner (§ 26 første ledd). 2.2 Nye regler i kommuneloven 2.2.1 Krav til kunngjøring av møter i folkevalgte organ Det klargjøres at kravet til å kunngjøre møter i folkevalgte organer også gjelder for møter som sannsynligvis vil bli holdt for lukkede dører. Videre klargjøres det at kravet til å kunngjøre møter også gjelder for folkevalgte organ i kommunale foretak og det stilles krav til at Side 2 innkalling til møter i folkevalgte organ i kommunale foretak skal inneholde en sakliste (§ 29 nr.4, § 32 nr. 3, § 68 nr. 2). 2.2.2 Styring av kommunale foretak i parlamentarisk styrte kommuner Kommunestyret i parlamentarisk styrte kommuner kan velge å delegere styringen av kommunale foretak til kommunerådet eller byrådet, som kan delegere myndigheten videre til den enkelte fagbyråden (§ 62. nr. 2, § 70 nytt femte punktum). Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Tonje Areng Skaara seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Side 3 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Sakshandsamar: Annlaug Helene Kjelstad E- post: Annlaug. Helene. [email protected] Tlf . : 99456724 Vår ref. Sak nr.: 15 / 8187 - 10 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt «f1» «f3» «f4» «f5» Internt l.nr. 24171 / 16 Dykkar ref. «f6» Dato LEIKANGER , 07.07.2016 Strategisk plan for kysten planprogram 2017 - 2025 - offentleg høyring av Fylkesutvalet vedtok i sak 65/16 å legge ut planprogram for ein strategisk plan for kysten . Planen skal bidra til å løyse ut potensialet for verdiskaping og styrkje evna omstilling og utvikling for å skape vekstkraftige og verdiskapande sa mfun n. Høyringa skal mellom anna fastsette mål for planarbeidet og kva kunnskapsgrunnlag vi treng . Arbeidet skjer i nært samarbeid med kystkommunane. Det er ynskjeleg med innspel til alle delar av planprogrammet. Det er serleg ynskjeleg at høyringspartane seier noko om avgrensing av kva tema og konkrete problemstillingar som skal vere med på strategisk nivå. Kva er kystspesifikke problemstillingar? Bl.a. vil konkrete arealspørsmål avklarast i arbeidet med ny region al plan for arealbruk som er planlagt starta i 20 18. Likevel kan vi på strategisk nivå drøfte arealbruk og utforme retningsliner, som kan ligge til grunn for heilskapleg arealplanlegging i den enkelte kommune. Med grunnlag i høyringa vil det og bli lagt m eir detaljerte formelle møtearenaer. råmer for organisering av arbeidet og Planprogrammet vert lagt ut med heimel i Plan - og bygningslova § 8 - 3 fram til 15. september 2016 . Dokumenta finn du på www.sfj.no under H øyringar . Innspel og fråsegner sendast til Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger eller [email protected] . Kontaktperson for planarbeidet: annlaug.helene.kjelst [email protected] Med helsing Svein Arne Skuggen Hoff plansjef Brevet er elektronisk godkjent Annlaug Helene Kjelstad seniorrådgjevar og er utan underskrift Besøk sadresse : Postadresse : Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER E- post: [email protected] Heimeside: www.sfj.no Telefon: 57638000 Bankgiro: 4212 02 02000 Org.nr : NO 941 388 841 MVA Side 2 av 2 Mottakar (ar) Avinor pb. 150 2061 GARDERMOEN Bergen Sjøfartsmuseum Bjørgvin bispedømmeråd Postboks 1960 Nordnes 5817 BERGEN Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Forsvarsbygg pb. 404 Sentrum 0103 OSLO Fiskeridirektoratet Region vest Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Kystverket Vest Flathauggata 12 5523 H AUGESUN D Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUM UN DDAL NVE Region Vest pb. 53 6800 Førde Statens vegvesen Region Vest Askedalen 4 6863 LEIKAN GER Statsbygg region vest pb. 35 Nygårdstangen 5838 BERGEN Askvoll kommune Postboks 174 6988 ASKVOLL Aurland kommune Vangen 1 5745 AURLAN D Balestrand kommune Kong Beles veg 20 Rådhuset 6899 BALESTRAN D Bremanger kommune Postboks 104 6723 SVELGEN Eid kommune Rådhusvegen 11 6770 NORDFJORDEID Fjaler kommune Postboks 54 6961 DALE I SUN NFJORD Flora kommune Postboks 264 6900 FLORØ Førde kommune Postboks 338 6802 FØRDE Gaular kommune Vadheimsvegen 15 6973 SAN DE I SUN NFJORD Gloppen kommune Grandave gen 9 6823 SAN DAN E Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVIN DVIK Hornindal kommune Kommunehuset Smia 6763 H ORNIN DAL Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 H YLLESTAD Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Leikanger kommune Skriva rvegen 7 6863 LEIKAN GER Høyanger kommune August Gunnarskogsgt. 1 6993 HØYAN GER Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lærdal kommune Postboks 83 6886 LÆRDAL Naustdal kommune Postboks 43 6806 NAUSTDAL Selje kommune 6740 SELJE Sogndal Kommune Postboks 153 6856 SOGN DAL Solund kommune 6924 H ARDBAKKE Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 STRYN Vik kommune Postboks 134 6891 VIK I SOGN Vågsøy kommune Postboks 294 6701 MÅLØY Årdal kommune Statsråd Evensen sveg 4 6885 ÅRDALSTAN GEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset Julsundvegen 9 6404 MOLDE Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Ungdomspolitisk utval v/Guro Høyvik Fylkesråd for eldre v/Anne - Kjersti S. Stenehjem Fylkesråd for menneske med nedsett funksjonsevne v/Anne - Kjersti S. Stenehjem Bellona pb. 214 Grünerløkka 0505 OSLO Forum for natur og friluftsliv Sognefjordvegen 40 6863 LEIKAN GER Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane V/Marit Vøien Nes Hillern 6878 VEITASTRON D NH O Sogn og Fjordane pb. 217 6901 FLORØ Sjømat Norge Sandviksboder 1 E 5035 BERGEN Sogn og Fjordane Turlag v/ Astrid Kalstveit Pb. 10 6801 FØRDE Sogn og Fjordane Bondelag Hafstadvegen 21 6800 FØRDE Sogn o g Fjordane Bonde - og Småbrukarlag v/Marit Milde Ramstad 68oo FØRDE Sogn og Fjordane Fiskarlag pb. 173 6701 MÅLØY Fram Flora Magnus Thingnesgt. 1 6900 FLORØ Hafs Utvikling Dale Senter 6963 DALE I SUN NFJORD Nordfjord Vekst Gate 1 nr 119 6700 MÅLØY SN U pb. 133 6801 FØRDE Sogn Næring Trolldalen 30 6856 SOGN DAL Kopi til: Bekka Skaasheim , OA Dina Johanne Lefdal , SA Jan Heggheim , NKA Statens vegvesen Selje kommune 6740 SELJE Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Region vest Mats Korneliussen / 99341206 16/121460-1 Dykkar referanse: Vår dato: 09.08.2016 Fv.618 - orientering om TS-tiltak ved Selje skule- Selje kommune Vi ynskjer med dette å orientere Selje kommune om at vi vil gjennomføre TS- tiltak ved gangfelta ved Selje skule på fv.618. Tiltaka innebere å justere eksisterande gangfelta ved Selje skule vekk frå kryss/avkjørsel samt leggje til rette for betre tilkomst/venteareal ved gangfelta. Det vil i tillegg bli etablert intensivbelysning av gangfelta. Skisse av tiltaka er vedlagt. Tiltaka vil bli gjennomført slik at gangfelta blir meir i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Tiltaka vil bli gjennomført så snart som praktisk mogleg. Dersom det er nokon spørsmål omkring tiltaka kan sakshandsamar kontaktast. Postadresse Telefon: 02030 Statens vegvesen Region vest [email protected] Kontoradresse Fakturaadresse Sanderplassen 6 Statens vegvesen 6800 FØRDE Landsdekkende regnskap Askedalen 4 6863 LEIKANGER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø 2 Vegavdeling Sogn og Fjordane Med helsing Vigdis Lobenz seksjonsleiar Mats Korneliussen Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 56 11 /1/ 2 /8 58 56 ./ 5 Statens vegvesen Alvin Honningsvåg 6740 SELJE Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Region vest Susanne Stølheim Aasen / 16/124873-2 Dykkar referanse: Vår dato: 19.08.2016 97004331 Svar vedrørende fortau - Kyrkjevegen - Selje kommune Vi viser til mottatt sak den 15.08.2016 kring etablering av fortau i samband med asfaltering av fv.632 i Selje kommune. Jamfør vegtrafikklova er fortau eit anlegg for gåande som er skilt frå køyrebanen med kantstein. Det vil sei at for å etablere fortau må vi ha midlar til nettopp dette tiltaket, slik at det kan planleggjast og utførast. Dette er difor ikkje eit arbeid vi kan ta i kombinasjon med re-asfaltering av fylkesvegen. For å få utført eit tiltak, må det vere avsett midlar til det bestemt tiltaket. I dette tilfellet har vi ikkje midlar til å etablere fortau langs fv.632 i Selje kommune. Vi føreslår at i tillegg til at vi merkjer oss behovet for fortau her, bør kommunen spele inn saka til regional transportplan (RTP), ny plan, RTP 2018 - 2023 skal vedtakast hausten 2017. Vegavdeling Sogn og Fjordane Med helsing Vigdis Lobenz seksjonsleiar Susanne Stølheim Aasen Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Selje kommune, 6740 SELJE Postadresse Telefon: 02030 Statens vegvesen Region vest [email protected] Kontoradresse Fakturaadresse Sanderplassen 6 Statens vegvesen 6800 FØRDE Landsdekkende regnskap Askedalen 4 6863 LEIKANGER Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Fra: Gunn Karin Sande [mailto:[email protected]] Sendt: 16. august 2016 22:17 Til: Ørnulf Lillestøl; Jan Vidar Smenes ([email protected]); '[email protected]'; Judith Margrete Kvåle; Marita Aarvik ([email protected]); Åge Lundebrekke ([email protected]); '[email protected]' Kopi: Stein Robert Osdal; Unni Eltvik Hovden; Geir Kvisten Emne: SV: Innkalling til 23. august Ynskjer info om følgande saker: 1. minnestøtte på Selja ? komite som lagar til kva ? kortid ? og kva er kommuna si rolle i denne saka ? jr. mail frå ordførar 2. hoddevikbuda - kva skjer med denne ? slik det står no kan det ikkje stå. Kommuna eig bygget og så vidt eg hugsar har vi allereie betalt ut heile eller deler av rivningsgarantien . kva planer har stiftinga ? 2. kystsonedelplan - frist for å melde deltaking nærmar seg - er selje med ? skal vi i såfall ikkje møtast og finne ut kva innspel kommuna skal ha til plana ? (slik som bl.anna Vågsøy som har hatt 2 møter på dette allereie) Gunn Sande SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Sakshandsamar Merete Nerland Møtedato 01.09.2016 Arkiv FE-611, FA-L83 Saksnr 064/16 Arkivsak 12/390 Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt Saka gjeld Søknad om reduksjon i tomtepris for tomt 13 i Flatraket bustadfelt. Opplysningar til saka Selje kommune har fått ein søknad om kjøp av tomt nr. 13 i Flatraket bustadfelt. På tomten står det i dag ei stor høgspentmast. For at tomta skal kunne nyttast fullt ut, må høgspentmasta flyttast. Søkjar har undersøkt med SFE kva det vil koste å flytte masta vekk frå tomta. SFE har anslått det til om lag 150.000,- I tillegg kjem evt. kompensasjon til grunneigar som får masta flytta inn på sin eigedom. Søkjar ber difor om reduksjon i tomtepris lik kostnadane med å flytte høgspentmasta. Lover/regelverk Finansiering Inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt. Sakshandsamar si vurdering Selje kommune har opparbeidd veg samt lagt vass- og kloakkrøyr fram til tom 13. Tomta er regulert til bustad og tenkt nytta til bustad. Men for at den skal kunne nyttast fullt ut, må høgspentmasta som står på tomta flyttast. Det har vore ein del førespurnader på tomter i Flatraket bustadfelt. Vi har selt/skal selje 3 tomter det siste året. Søkjaren til tomt 13 har sett på andre aktuelle tomter i feltet. Men dei har anten vore for små, for langt vekke frå ønskja plassering eller tinga av andre. Kostnaden med flytting av høgspentmasta burde ha vore teken i samband med opparbeiding av bustadfeltet i 2001. Da dette ikkje vart gjort, bør Selje kommune no (når vi har kjøpar til tomta) ta denne kostnaden, slik at også tomt 13 kan nyttast til bustad. Selje kommune har hatt nedgåande folketalsutvikling ein del år no. Trur det vil være lurt og leggje til rette for folk som ønskjer å flytte til kommunen, slik at vi kan være med på å skape utvikling i kommunen vår. Konklusjon Selje kommune bør ta kostnaden med å få flyttet høgspentmast vekk frå tomt nr. 13. Utgiftene finansierast med inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt. Saksgang Formannskapet gjer vedtak i saken. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Selje kommune tek kostnaden med å få flyttet høgspentmast vekk frå tomt nr. 13. Utgiftene finansierast med inntekter frå sal av tomt i Flatraket bustadfelt. SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Sakshandsamar Gry Otneim Leikanger Møtedato 01.09.2016 Arkiv FA-L12 Saksnr 065/16 Arkivsak 16/303 Reguleringsplan - Tunnel - Kleiva - Fastsetting av planprogram Saka vert ettersendt SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Administrasjonsutvalet Formannskapet Administrasjonsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Møtedato 09.06.2016 01.09.2016 01.09.2016 15.09.2016 Arkiv FE-500 Saksnr 004/16 066/16 009/16 Arkivsak 15/411 Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017 - Selje kommune - revisjon Dokumentliste Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 29 I 24.05.2016 Fagforbundet avd. Selje 289 30 I 02.06.2016 Utdanningsforb. v/HTV Håvar Fagerli Tittel Uttale til revidering av Lønnspolitisk plan Uttale til revidering av Lønspolitisk plan Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 01.06.2016 Uttale til Lønnspolitisk plan 2016.docx 02.06.2016 Uttale - revidering av lønspolitisk plan.pdf 26.09.2015 Lønspolitisk handlingsplan - Selje kommune 01.06.2016 Lønspolitisk plan 2015-17. Vedteke i ADM 07.10.15.pdf Dok.ID 76904 77011 69342 70005 Saka gjeld Evaluering/revisjon av lønspolitisk plan i planperioden. Opplysningar til saka Gjeldande plan vart vedteke i administrasjonsutvalet i 2015. Dette var/er ein relativt ny plan då Selje kommune ikkje har hatt ein slik plan dei seinare år. Ved handsaminga i fjor var organisasjonane også kritisk til nokre punkt i planen som omhandlar vurdering av innsats og resultat. Dei er spørjande til korleis «måle» resultat og korleis nytte desse punkta i lokale lønsforhandlingar. Lønspolitisk plan er drøfta i fleire HTV møter med organisasjonane. Sist i HTV møte med rådmannen 30.05.16. Organisasjonane er i tilslutta attendemeldinga som ligg vedlagt frå Utdanningsforbundet. Rådmannen og organisasjonane er usamd på dette punktet. I førre drøftingsrunde oppmoda rådmannen organisasjonane å vere med og utvikle ein metode for korleis vurdere innsats og resultat. Dette er grunnleggjande fordi det i HTA er framforhandla sentralt bestemmelsar som tilseier at prinsipp for lokal lønsfastsetjing er innsats og resultatoppnåing. Det vil vere spesielt om vi lokalt i Selje vel å sjå bort frå sentral tariffavtale. For leiarar i kap 3 er dette omtala slik i HTA 3.4.2 (hjå oss tenesteleiarar) Grunnlag for forhandlingar er blant anna eit eller fleire av fylgjande kriterier; - Endra ansvarsområde - Oppnådde resultat i høve verksemda sine mål - Utøving av leiarskap - Betydelege organisatoriske endringar - Behov for å behalde kvalifisert arbeidskraft Rådmannen har meldt tilbake at planen må vurderast som ein heilskap. Setninga som omtalar innsats og resultat må sjåast i samanheng med kriterie 5 i planen. Objektive indikatorar som medarbeidarkartlegging, reknskapsmessige tilhøve, brukarundersøkingar osv kan gje oss ein peikepinn men vil aldri vere fullstendige då påverkningsfaktorar på desse indikatorane kan vere i mindre grad muleg å styre av den einskilde leiar. Kva som er særleg god innsats vil då vere tema under sjølve forhandlingane. Det er sjeldan einskilde tilsette har sterke sider på alle område omtala i kriterie 5. Ein kan vere god på å halde vedtekne rammer.. og dårlegare på å skape engasjement, lagånd og medansvar osv som eksempel. Ein kan vere ein pådrivar og motivert for å ta utdanning kommunen treng, men dårlegare på å bruke tilegna kunnskap på ein god måte. Hensikt med lokale forhandlingar er å differensiere og lokalt tilpasse lønsutvikling hjå dei einskilde i kap 3 og 5. Kriterie 5 er vanskeleg å knytte til objektive standarder for «målingar» og må då vurderast og sakleg grunngjevast i sjølve forhandlingane. Organisasjonane ynskjer også stillingsinstruksar. Rådmannen ser ikkje at dette er ynskjeleg. Det er få kommunar som har instruksar og dei fleste tilsette kjenner arbeidsoppgåvene sine. Usikkerheit må handterast i dialog med den einskilde. Tema som er omtala i kriterium 5 i planen er gjenstand for diskusjonar i samband med leiaravtalar og oppfølging av desse. Utdanningsforbundet ynskjer også å kunne opprette funksjonar med funksjonstillegg. På dette punktet har kommunane dei seinare år i samarbeid med KS hatt ein strategi på å redusere funksjonar med eigne tillegg. Spesielle oppgåver tildelt einskildtilsette skal då forhandlast etter kriteria i planen. Lover/regelverk HTA Konklusjon Sakshandsamar ser ikkje behov for å endre planen i denne revisjonen. Det er ved sentral avtale fastsett at det ikkje skal gjennomførast lokale forhandlingar for kap 4 – gruppene hausten 2016. Handlingsplanen vert å nytte i forhandlingane i kap 3 og 5. Saksgang Det er avklara med KS at det er arbeidsgjevarorgan som endeleg vedtek arbeidsgjevarpolitikken og styringsdokument tilknytta denne etter handsaming i partsamansett utval. Saka vert fremja for formannskap og kommunestyre i september. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Lønspolitisk plan vedteke for 2015-17 vert vidareført slik den ligg føre. Handsaming i Administrasjonsutvalet - 09.06.2016 9 voterande Framlegg frå Administrasjonsutvalet: Saka vert utsett til neste møte i Administrasjonsutvalet – 01.09.16. Røysting: Framlegg frå administrasjonen fekk 0 røyster for. Framlegg frå Adminitrasjonsutvalet fekk 9 røyster. Samrøystes. ADM-004/16 VEDTAK Saka vert utsett til neste møte i Administrasjonsutvalet – 01.09.16. Samrøystes. Avdeling: HTV Selje, avd. 289 Dato: 24.05.16 Selje Kommune v/ Rådmannen UTTALE TIL REVIDERING AV LØNNSPOLITISK PLAN Viser til uttale frå Utdanningsforbundet datert 10.05.16. Fagforbundet støttar Utdanningsforbundet si uttale til revidering av Lønnspolitisk Plan på alle punkt. Kulepunkta side 5 som Utdanningsforbundet påpeikar, er dei same kulepunkta som Fagforbundet også sende innspel på 25.09.15. , til Lønnspolitisk Plan vedteken i ADMU 07.10.15. Med helsing Fagforbundet Selje Sissel Solheim Hovudtillitsvald Vår dato 10.05.2016 Dykkar dato Vår referanse Uttale Lønspol.plan Vår sakshandssamar Håvar Fagerli Avdeling HTV Dykkar referanse Arkivkode 09-2016 Direkte telefon 942 79 790 Selje kommune Rådmannen UTTALE TIL REVIDERING AV LØNSPOLITISK PLAN I samband med høyring av Lønspolitisk plan for Selje kommune før vedtak i Administrasjonsutvalet 07.10.2016 sende Utdanningsforbundet inn høyringssvar til Rådmannen. Uttalen vart godt kommentert frå Rådmannen. Ikkje alle innspela frå Utdanningsforbundet vart tatt til følgje. Utdanningsforbundet vil med dette kome følgjande kommentarar og framlegg til endringar Lønspolistisk plan, vedteken i Administrasjonsutvalet 07.10.2015: Side 5, kulepunkt: «Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Utdanningsforbundet Selje har tidlegare påpeika utfordringane knytt til dette punktet, der vi stiller spørsmål om det er samsvar mellom resultatoppnåing og målstyrande dokument. Rådmanen seier i svaret til førre uttale at målstyrande dokument som vert vektlagt for leiarane no er medarbeidarkartlegging, rekneskapsresultat/budsjettoppfølging og evt. brukarundersøkingar/ tilbakemeldingar. Erfaringane til Utdanningsforbundet frå førre forhandlingar er at dette var dokument som ikkje var like tilgjengeleg og brukt. Det har som kjent òg blitt stilt ein del spørsmål frå tenesteleiarane til framlegg til leiaravtaler. Resultata frå medarbeidarundersøkingane er, etter det vi veit, endå ikkje gjorde kjende for medarbeidarane. Fram til at ein har alle målstyrande dokument og rutinar for dette på plass, bør dette ikkje vere eit kriterium i planen. Side 5, under pkt. 4.2: «Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolistisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god innsats.» Utdanningsforbundet står fast på at dette etter vårt syn ikkje stemmer med Hovudtariffavtalen kap. 3.2, som seier at lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode tenester. Rådmannen skriv i sitt førre svar at form og innhald må innrettast slik at forhandlingane utviklar «særleg god innsats». Skal ein kalle noko for særleg god innsats må ein ha noko å samanlikne med. Altså kva som er normal innsats. Skal ein definere normal innsats må ein ha eit målstyrande dokument, som til dømes ein stillingsinstruks. Dette er ikkje på plass i Selje kommune i dag, og vi spør difor om dette då kan brukast som eit personalpolitisk verkemiddel. Andre kommentarar: Funksjonstillegg: Utdanningsforbundet ynskjer at funksjonstillegg vert med som ein kategori av lønstillegg. Funksjonstillegg er tillegg for ei tidsavgrensa og ekstraordinær oppgåve som ikkje naturleg høyrer til stillinga. Tidlegare hadde skulane i Selje fleire funksjonar, som til dømes samlingsstyrar for fagavdelingar. Dette har etter kvart blitt fjerna, og tilbakemeldingane frå arbeidsplassane er at dette har fått negative følgjer som til dømes dårlegare vedlikehald av materiell og inventar. Sidan arbeidsgjevar ynskjer å «belønne særleg god innsats», kan nettopp funksjonstillegg vere ei oversiktleg og ryddig ordning på akkurat det, når stillingsinstruksane er på plass. ––––––––––––––––––––––– For Utdanningsforbundet Selje Håvar Fagerli, hovudtillitsvald. Postadresse Fjellet 6715 BARMEN Besøksadresse Selje skule 6740 SELJE E-post [email protected] Internett www.utdanningsforbundet.no SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Administrasjonsutvalet Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Møtedato 07.10.2015 Arkiv FE-500 Saksnr 006/15 Arkivsak 15/411 Lønspolitisk handlingsplan 2015-2017- Selje kommune Dokumentliste Nr T Dok.dato 4 I 1 3 U I 6 5 I I Avsender/Mottaker 25.09.2015 Fagforbundet Selje v/HTV Sissel Solheim 26.09.2015 Leiarar og fagorganisasjonar 28.09.2015 Fellesorganisasjonen v/HTV Jorunn Breiteig 30.09.2015 Rådmann 30.09.2015 Utdanningsforb. v/HTV Håvar Fagerli Tittel Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017 Forslag - Lønspoltisk plan 2015 - 2017 Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017 Forslag - Lønspolitisk plan 2015-2017 Uttale til lønspolitisk plan 2015-2017 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 30.09.2015 Lønspolitisk plan 2015 2017.doc 30.09.2015 Uttale lønspolitisk plan 28.09.15.docx 30.09.2015 Til Rådmann, Uttale til Lønnspolitisk plan 2015-2017.docx 30.09.2015 H_6_2015_uttale_lønspol.pdf 19.10.2015 Lønspolitisk plan 2015-17. Vedteke i ADM 07.10.15.pdf Dok.ID 69445 69436 69438 69441 70005 Saka gjeld Rådmannen har i august utarbeida eit utkast til lønspolitisk plan. Innhaldet i denne fylgjer i stor grad av Hovudtariffavtalen (HTA) kapittel 3. Det vert her forutsatt at arbeidsgjevar skal synleggjere vår lokale lønspolitikk og at den skal gjerast kjend for alle tilsette. Løn skal nyttast som personalpolitisk verkemiddel og skal bl.a bidra til å; - Motivere til kompetanseutvikling - Motivere til meir heiltid - Behalde, utvikle og rekruttere - Sikre kvalitativt gode tenester Opplysningar til saka Slik den økonomiske situasjonen no er i Selje er det viktig å sikre at lønsutvikling bidreg og understøtter møte med dei utfordringane vi står ovanfor. Vi treng tilsette som kan endre seg sjølv og andre, som har fokus på utvikling og sikring av kvalitet og er konstruktive i sine tilnærmingar til sine leiarar, medarbeidarar og brukarar. Kompetanseutvikling Kommunen har ikkje ein oppdatert kompetanseplan. Dette er sjølvsagt ei ulempe når vi treng ein samla oversikt og prioritering. Eit vanleg tema er korleis arbeidsgjevar støtter økonomisk og praktisk dei som ynskjer vidareutdaning. Det er tradisjon i Selje å yte 20.000,- i lønstillegg gjennom lokale forhandlingar for eit års vidareutdanning (med høvesvis andel for kortare utdanning). Dette har vore eit drøftingsmoment med organisasjonane. Nokre kommunar gjev dette tillegget automatisk ved endt utdanning, nokre legg det til lokale forhandlingar meir som ein automatikk – då for å ha kontroll på lønsveksten, og nokre tek det inn i forhandlingane og vurderer tillegg individuelt i høve også andre kriterier som framkjem av planen. Rådmannen har ovanfor organisasjonane tydeleggjort at det er samla effekt av utdanninga som skal vurderast. Kompetanseutvikling må vurderast som samla endring av kunnskap, haldningar og ferdigheiter. Og det er det vi ser og opplever av effekt som er aktuelt å vurdere. I drøftingane med organisasjonane har vi då gjeve utrykk for at lønstillegg etter utdanning som hovudregel må forhandlast i lokale forhandlingar. Heiltid Denne problemstillinga har vi hatt stort fokus på i pleie og omsorgstenestene i år. Med innføring av heilårsturnus, har vi langt betre oversikt og kan tilby mange større stillingar. Antal tilsette vil då gå ned i desse tenestene og vi vil alltid trenge mange tilsette for å «balansere» helg/høgtid og vekedagar. Tilsette som synleggjer motivasjon for å auke stillingstorleik vil verte prioritert. Behalde, utvikle og rekruttere Eit viktig moment her er å ha oversikt over arbeidsmarknaden i regionen. Lønsnivå og tiltak i nabokommunar påverkar vår situasjon. I dag er leiarlønsnivået i Selje i underkant og vi ser at det å rekruttere er vanskelig. Kvalitet For oss no er det innsats som medverkar til å sikre kvalitet med stadig knappare ressursrammer som vert prioritert. Konstruktiv tilnærming i personalgruppene, ovanfor brukarane og tverrfagleg/samarbeidsmessig. I kva grad klarar ein å samarbeide med andre tenester og leiing slik at kvaliteten vert i så stor grad som råd er oppretthalde og utvikla. Denne hausten er det forhandlingar i kap 3 og 5. Dette vert gjennomført årleg og omhandlar leiarane og nokre andre i nøkkelstillingar innanfor ulike fagfelt. Pkt 1 over er då i enda større grad eit spørsmål om effekt, pkt 2 er mindre relevant då dei fleste har fulle stillingar. Hovudfokus i forhandlingane i år vil då vere punkta rekruttere og behalde og korleis tilsette i desse stillingane påverkar kommunen sin samla kvalitet. Planen synleggjer tilnærming i ulike «kriterier». Dette er ein operasjonalisering av tema i frå HTA som nemnt over. Lover/regelverk Hovedtariffavtalen Sakshandsamar si vurdering Selje kommune har ikkje hatt ein eigen lønspoltisk plan dei seinare åra. Denne planen er ei spissing og endring i retning av å vurdere tilsette utfrå det arbeidet dei faktisk gjer. Korleis ein medverkar til positivt arbeidsmiljø, servicenivå, kvalitet og å sikre kommunen sine tenester som heilskap. For leiarane er dette i endå større grad spissa fordi deira arbeidsutføring er svært sentral i høve kommunen sin måloppnåing. Utdanningsnivå og relasjonar til andre samanliknbare stillingar er viktig, men endå viktigare den faktiske utføringa av arbeidet og funksjonen. Innspel frå organisasjonane til planen Utdanningsforbundet: Side 5, andre avsnitt: «Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert prioritert». Utdanningsforbundet meiner at denne setninga må takast bort eller formulerast om til at det ligg fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar. Dette punktet er mest aktuelt i samband med kap 4 gruppene. Det er tenkt for å gje eit signal om prioritering utfrå individuelle forutsetningar og kriterie 2 og 5 i planen. Innspelet vert teke til fylgje og setninga vert omformulert. Side 5, kulepunkt, andre avsnitt: «Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Utdanningsforbundet Selje har påpeika utfordringane knytt til dette punktet. Ynskjer Selje kommune dette omsynet, må det vere samsvar mellom resultatoppnåing og målstyrande dokument. Er dette i så tilfelle på plass i dag? Rådmannen er samd med utdanningsforbundet i at dette ikkje er fullgodt fastsett. Måstyrande dokument som vert vektlagt for leiarane no er medarbeidarkartlegging, reknskapsresultat/budsjettoppfølging og evt brukarundersøkingar/tilbakemeldingar. Formuleringane i kriterie 5 er elles ei utdjuping av kva innsats som vert vektlagt. Det skal utformast leiaravtalar som på ein betre måte kan evaluere innsats og måloppnåing. Denne skal nyttast i forhandlingane 2016. Innspelet vert ikkje teke til fylgje. I forhandlingane vert det teke høgde for at den tilsette tidlegare ikkje har vore orientert om koplinga til målstyrande dokument, særskillt innsats slik det no framkjem av planen. Side 5, sjuande avsnitt: «Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolistisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god innsats.» Etter vårt syn stemmer ikkje dette i følgje Hovudtariffavtalen kap 3.2. HTA kap. 3.2 seier at Lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode tenester. Utdanningsforbundet Selje føreslår difor at denne setninga blir tatt ut av planen. Rådmannen kan sjå at samanhengane her kan verke uklare. Setninga er retta særleg mot kriterie 2 og 5 i planen sett i samanheng med korleis sjølve forhandlingane vert gjennomført. Form og innhald må innrettast slik at forhandlingane utviklar «særleg god innsats». Vi er her avhengig av samarbeid mellom organisasjonane og arbeidsgjevar slik at tilsette det vert forhandla for skjøner både gjennom innhaldet i planen og måten den vert gjennomført på kva vi er opptatt av å fremje. Arbeidsgjevar har formidla at det er eit ynskje at tilsette deltek direkte i forhandlingane for betre å kunne sikre dette. Innspelet vert ikkje lagt inn som endring i plandokumentet. Side 6: Kriterium 3, relevant etter- og vidareutdanning. Selje kommune har allereie i dag utfordringar med å ha nok kvalifiserte lærarar i fleire av faga i skulen. Det manglar òg pedagogar i barnehagane. Rekruttering av kvalifiserte pedagogar bør difor vere eit satsingsområde. Dette kan løysast med både nytilsettingar og vidareutdanning av eksisterande personell. Utdanningsforbundet ber om at dette kjem fram i Lønspolitisk plan. Dette heng òg saman med kriterium 4. Nokre kommunar har automatikk i lønstillegg for relevant kompetanseutvikling, det vil seie at ein slepp å vente til dei lokale forhandlingane. Kan dette vere ei løysing for å motivere fleire til vidareutdanning? Vidare føreslår Utdanningsforbundet Selje at satsen for gjennomført studie bør bli auka opp til kr 28.000 /60 sp som gjeld i dag. Dette spørsmålet er delvis omtala over. For rådmannen er det viktigare å fastslå at det ikkje er noko automatikk i at eit gitt antal stp vil utløyse eit lønstillegg fastsett på førehand. Nivået på tillegg vil vere ei norm som er eit utgangspunkt i forhandlingar. Konklusjon vil verte trekt etter ei samla vurdering av alle kriteria, også kriterie 4. Innepelet vert delvis tatt til fylgje ved at det i kriterie 3 vert tilføyd eit avsnitt som synleggjer desse prinsippa. Spørsmål om rekruttering av ulike profesjonar innan oppvekst, helse og omsorg spesielt, er eit viktig tema. Det er kritisk i dag og vil auke på framover. Temaet er viktig å få drøfta med organisasjonane samla. Rådmannen tek initiativ til å starte drøftingar om dette etter forhandlingane er avslutta. Side 6: Kriterium 5, yte kommunale tenester av beste kvalitet… Vi spør her kva system Selje kommune vil bruke for å måle alt dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i så tilfelle vere gjort godt kjent for den tilsette i planen. Poenget til Utdanningsforbundet her er i kjerneområdet i sjølve forhandlingane. Underpunkta i kriterie 5 er formulert slik fordi dei skal gje retning for den einskilde og grunnlag i sjølve forhandlingane. Tema omhandla vil ikkje vere eller bør ikkje vere overraskande for nokon tilsette og i alle fall ikkje når det gjeld tilsette som er omfatta av forhandlingane no i haust. Dette har vore tema på leiarmøter, leiaropplæring og i individuelle samtaler over tid. Kriterie 5 er elelrs ytterlegare spissa med underpunkta i avsnittet under. Det er vanskeleg å etablere eit fastsett system når det gjeld desse tema. Forhandlingane er individuelle og innhald i punkta vert vurdert samla der ein på nokre punkt opplever sterke sider og på andre svakare. Den samla konklusjon vert trekt etter ein gjennomgang i sjølve forhandlingane. Innspelet vert ikkje tatt til fylgje. Side 7: Spesielt for medarbeidarar Kulepunkt «La seg rettleie og evt. korrigere av sin leiar». Utdanningsforbundet Selje stiller her spørsmål om Selje kommune verkeleg meiner at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale forhandlingar? Utdanningsforbundet Selje føreslår at dette kulepunktet vert tatt ut av Lønspolitisk plan. Dette er frå rådmannen si side ikkje eit vesentleg punkt. Det er unntaksvis dette er ei problemstilling. I forhandlingane no i haust er dette heller ikkje relevant. Bakgrunnen for formuleringa er at vi er i ein krevjande driftsituasjon og det vil då vere viktig å sikre at det å la seg styre og rettleie (sjølv om ein skulle vere usamd) vert kopla mot lønsvurdering. Det betyr ikkje at tilsette enkelt skal la seg styre og korrigere utan å kunne stille spørsmål og ta det opp med tillitsvald leiar eller evt vernetenesta. Det betyr at den tilsette må nytte dei spelereglane som er fastsett når det oppstår usemje. Det betyr også at den tilsette må vere i utvikling fagleg og personleg. Rådmannen ser at formuleringa kan verke uheldig. Denne vert omformulert. Side 7: Forhandlingsutval Planen bør handsamast i Administrasjonsutvalet god tid før lokale forhandlingar sidan lønspolistisk plan skal vere godt kjend blant dei tilsette for at han skal fungere etter hensikta. Utdanningsforbundet meiner at arbeidsgjevar er ansvarleg for informasjon ut til kvar enkelt tilsett, men vi vil sjølvsagt også informere våre medlemmar. På dette punktet er det full semje. No i haust er dei fleste deltakarane bra orientert. Vi har planlagt lønspolitisk drøftingsmøte (HTA kap 3.2.1) den 12.10.15. Sjølv om vi har nytta tid til å drøfte planen tidlegare er dette for knapt etter vedtak. Funksjonstillegg: Utdanningsforbundet ynskjer at funksjonstillegg vert med som ein kategori av lønstillegg. Funksjonstillegg er tillegg for ei tidsavgrensa og ekstraordinær oppgåve som ikkje naturleg høyrer til stillinga. Ein slik funksjon er til dømes kontaktlærarfunksjonen. Tidlegare hadde skulane i Selje fleire funksjonar, som til dømes samlingsstyrar for fagavdelingar. Dette har etter kvart blitt fjerna, og tilbakemeldingane frå arbeidsplassane er at dette har fått negative følgjer som til dømes dårlegare vedlikehald materiell og inventar. Skulesektoren er litt spesiell når det gjeld dette området. Det har over mange år vore etablert ei ordning der enkelte oppgåver og ansvar vert knytta til funksjonar med eigne lønstillegg. Frå KS si side har det vore ein strategi å trappe desse ordningane ned og overføre tillegga til faste individuelle lønstillegg lagt til grunnløn. Ei viktig side ved dette er at det er mange tilsette i andre sektorar som vi også er avhengig av tek på seg ekstra oppgåver og ansvar utan at desse har fått «funksjonstillegg» for dette. Ynskje frå arbeidsgjevar er at samla oppgåver og ansvar vert vurdert i samanheng med kriteria i planen (som eks kriterie 2 og 5) Kommunen har no nokre funksjonstillegg som for kontaktlærarfunksjonen. Vi tek sikte på å behalde desse. Framdriftsplan: Utdanningsforbundet Selje meiner at det tydleg må kome fram i planen korleis framdrifta i lønsforhandlingane er tenkt. Det bør òg vere med eit punkt som seier noko om informasjonsrutinane etter forhandlingane. Rådmannen er samd i dette. Skisse over framdrift vert lagt i pkt 5 i planen med endra overskrift. Uttale frå FO Side 3 – Innleiing: Tilføying etter tredje avsnitt:»Den lønspolitiske planen vert revidert/oppdatert i tråd med ny hovedtariffavtale/hovedtariffperiode». Rådmannen er samd i dette punktet. I samband med rullering av planen i juni/august 2016 vert evt føringar i sentralt oppgjer tatt inn i denne planen. Side 4 – Likelønn: Første avsnitt: «Ha ei oppfatning av yrkesgruppe for å vurdere kva stillingar som utfører likeverdig arbeid». FO ber om at det gitt ein definisjon av yrkesgruppene, for å kunne vurdere likeverdig arbeid. Dette er eit krevande punkt som er mindre aktuelt ved forhandlingane i haust. Det er knytta til kriteriet om utjamning av løn. I kap. 3 og 5 er signalet frå rådmannen at dette er individuelle forhandlingar og at det for desse gruppene vil vere større fokus på resultat enn det som er muleg å vurdere som likeverdigheit. Tenesteleiarane utfører svært ulikt arbeid, har svært ulike ansvars- og arbeidsoppgåver og dei legg også ned ulik innsats. I rullering av planen bør det drøftast tilhøvet mellom ulike yrkesgrupper fagarbeidarar, høgskuleutdanna og ufaglærte for å sikre likeverdigheit og sikre saklege grunnar for evt forskjellar. Det er uproblematisk å no ta ut dette avsnittet, men rådmannen let det førebels stå slik i planen. Side 5 – Fastsetting av lønn, punkt 4.1 Prinsipp: Andre avsnitt: Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert prioritert». FO meiner at denne setning må takast bort eller formulerast om til at der ligg fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar. Dette punktet er omtala under innspel frå Utdanningsforbundet. Tredje avsnitt, kulepunkt: «Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Fo meiner at dersom innsats og resultat skal målast, må det definerast kva som skal målast, og korleis (måleindikator). Punktet er omtala over i samband med andre kommentarar frå Utdanningsforbundet.Grunnlag for vurdering av resultatoppnåing finn ein i ulike kjelder. Rådmannen har omtalt nokre viktige som medarbeiderkartlegging, rekneskap, budsjettoppfølging, samt i punkta omhandla i kriteria og då spesielt kriterie 5. Det å vurdere og evaluere innsats og resultatoppnåing er elles næraste leiar sin daglege jobb i høve underordna. Dette området er fastlagt som grunnlag for forhandlingar i HTA. Om kriteria og indikatorane er gode nok og konkrete nok må vi vurdere i evalueringa etter forhandlingane. Dette er fyrste runde med forhandlingar med større fokus på dette området. Sjuande avsnitt: «Lokale forhandlinger er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god innsats». Etter vårt syn stemmer ikkje dette ifølgje Hovedtariffavtalen kap. 3.2. HTA kapl 3.2 seier at lønspolitikken skal bl.a. bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitative gode tenester. FO-Selje forslår derfor at denne setninga vert teken ut av planen. Punktet er drøfta over under kommentarar til innspel frå Utdanningsforbundet. Side 6 Lokale forhandlinger – kriterium 3, relevant etter og vidareutdanning. Selje kommune definerer relevant kompetanseutvikling til å vere tilleggsutdanning for å løyse nye oppgåver «og når ein skal sjå direkte verknad av at tilleggsutdanninga har auka kvaliteten på tenesta. Det er ikkje faste satsar for dette, og lønsutvikling vert vurdert i lokale forhandlingar Saman med andre kriterier». FO meiner at den delen av setning med kursiv skrift må takast bort. Korleis eller av kven skal auka kvalitet på tenesta målast? Etter vårt syn må vidareutdanning som arbeidsgjevar har behov or, og vert avtalt på førehand gje grunnlag for lønnskompensasjon. Det er framforhandla sentralt i 2008 ei norm for lønnsutvikling på kr. 20.000 for heilårsstudie (60 studiepoeng) og vidare for ½ år (30stp) og 3 mnd (15 stp). FO meiner at denne summen må aukast opp til minimum 28.000 for heilårsstudie osv i tråd med lønsutviklinga på desse åra sidan 2008 og slik andre har gjort. Andre kommunar har automatikk lønnstillegg for relevant kompetanseutvikling, dvs at ein slepp å vente til dei lokale forhandlingane. Punktet er gjennomgåande kommentert i alle uttalene frå organisasjonane. Vurdering av kvalitet og kompetansenivå er omtala over. Dette er ein del av leiaroppgåvene lagt til næraste overordna. Det er også lagt til ansvaret leiar har ved å fordele arbeidsoppgåver knytta til kompetanse hjå den einskilde. Ved vanleg definisjon av kompetanse er dette samansett av kunnskap (utdanning), haldningar og ferdigheiter. Samla sett er dette noko som inngår i fleire av kriteria i planen. Side 6 Kriterium 5, Yte kommunale tenester av beste kvalitet. Kva system vil Selje kommune bruke for å måle dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i så tilfelle vere gjort kjent for den tilsette i planen. Tema er omtala tilknytta fleire uttaler og fleire punkt. Det er her spesielt fokusert på resultat for brukarane og kollegaer/arbeidsmiljø og kommunen som heilskap. Å vurdere resultat i høve kvalitet er eit viktig poeng i HTA spesielt i kap. 3. Side 7 Spesielt for medarbeidarar Kulepunkt «La seg rettleie og evt korrigere av sin leiar». FO stiller her spørsmål om Selje kommune verkeleg meiner at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale forhandlingar? FO meiner at dette kulepunktet må strykast frå lønspolitisk plan. Punktet er kommentert over under Utdanningsforbundet sin uttale. Uttale frå Fagforbundet. Side 3 – Innleiing: Tilføying etter tredje avsnitt: «Den Lønspolitiske planen vert revidert/oppdatert i tråd med ny Hovedtariffavtale/Hovedtariffperiode. Omtalt over. Vert tatt til følgje. Side 4 – Likelønn: Første avsnitt: Ha ei oppfatning av yrkesgrupper for å vurdere kva stillingar som utfører likeverdig arbeid». Fagforbundet vil be om ein definisjon av yrkesgruppene, for å kunne vurdere likeverdig arbeid. Kommentert over. Side 5 – Fastsetting av lønn, punkt 4.1 Prinsipp: Andre avsnitt: «Ved lokale forhandlingar er det spesiell innsats utover det vanlege som vert prioritert». Fagforbundet meiner at denne setninga må takast bort eller formulerast om til at der ligg fleire lønspolitiske kriterium til grunn for lokale forhandlingar. Poenget er omtala over. Det er viktig at det vert formidla at det er avveging av alle kriteria som er grunnlag for vurdering av lønsendring. Tredje avsnitt, kulepunkt: «Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing». Fagforbundet vil påpeike at dersom innsats og resultat skal målast, må det difinerast kva som skal målast og korleis (måleindikator). Dette er kommentert over. Sjuande avsnitt: «Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god innsats». Etter vårt syn stemmer ikkje dette ifølgje Hovedtariffavtalen kap. 3.2. HTA kap. 3.2 seier at Lønspolitikken skal bl.a bidra til å motivere til kompetanseutvikling, motivere til meir heiltid, behalde, utvikle og rekruttere, sikre kvalitativt gode tenester. Fagforbundet Selje føreslår difor at denne setninga vert teken ut av planen. Poenget er omtala over. Side 6. Lokale forhandlingar – Kriterium 3, relevant etter og vidareutdanning. «Selje kommune definerer relevant kompetanseutvikling til å vere tilleggsutdanning for å løyse nye oppgåver, og når ein kan sjå direkte verknad av at tilleggsutdanninga har auka kvaliteten på tenesta. Det er ikkje faste satsar for dette, og lønsutvikling vert vurdert i lokale forhandlingar saman med andre kriterier.» Fagforbundet meiner at den delen av setninga med kursivskrift må takast bort. Korleis eller av kven skal auka kvalitet på tenesta målast? Etter vårt syn må vidareutdanning som arbeidsgjevar har behov for, og vert avtalt på førehand gje grunnlag for lønnskompensasjon. Det er framforhandla sentralt i 2008 ei norm for lønnsutvikling på kr. 20.000 for heilårsstudie (60 studiepoeng) – og vidare for ½ år (30 stp) og 3 mnd (15 stp). Fagforbundet meinar at denne summen må aukast opp til minimum 28.000 for heilårsstudie, osv, i tråd med lønnsutviklinga på desse åras idan 2008, og slik andre kommunar har gjort. Andre kommunar har automatikk i lønnstillegg for relevant kompetanseutvikling, det vil seie at ein slepp å vente til dei lokale forhandlingane. Tema er omtala over. Det er gjennomgåande frå alle organisasjonane. Side 6. Kriterium 5, Yte kommunale tenester av beste kvalitet…. Kva system vil Selje kommune bruke for å måle dette for kvar enkelt tilsett? Dette bør i så tilfelle vere gjort godt kjent for den tilsette i planen. Er omtala over. Side 7. Spesielt for medarbeidarar Kulepunkt «La seg rettleie og evt. korrigere av sin leiar». Fagforbundet Selje stiller her spørsmål om Selje kommune verkeleg meinar at dette er eit kriterium som utløyser løn i lokale forhandlingar? Fagforbundet meinar at dette kulepunktet må strykast frå Lønspolitisk plan. Det høyrer meir heime i ein stillingsinstruks. Er omtala over. Dette er mindre aktuelt tema i forhandlingane i haust. Rådmannen meiner dette er eit område som bør drøftast i samband med rullering av planen før forhandlingar 2016. Andre kommentarer: Prosess ved Lokale Forhandlingar Det må utarbeidast ein aktivitetsplan/framdriftsplan med tidsfristar for førebuing og gjennomføring av lokale forhandlingar. Dette er kommentert over. Det vert lagt inn ein framdriftsoversikt i planen. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Administrasjonsutvalet vedtek Lønspolitisk plan 2015-2017 slik den ligg føre etter innspel frå organisasjonane. Handsaming i Administrasjonsutvalet - 07.10.2015 10 voterande Framlegg frå Administrasjonsutvalet Utdanning som er godkjent av overordna gjev automatisk lønsauke når utdanninga er gjenomført og godkjend eksamen føreligg. Røysting: Framlegg frå Administrasjonsutvalet fekk 10 røyster for . Samrøystes. : ADM-006/15 VEDTAK Administrasjonsutvalet vedtek Lønspolitisk plan 2015-2017 slik den ligg føre etter innspel frå organisasjonane. Utdanning som er godkjent av overordna gjev automatisk lønsauke når utdanninga er gjenomført og godkjend eksamen føreligg. Samrøystes. Utskrift til: Aktuelle partar Lønspolitisk plan 2015 - 2017 Selje kommune Vedteke i Administrasjonsutvalet 07.10.15 – sak 006/15. Innhald: 1. INNLEIING side 2. MÅL MED LØNSPOLITIKKEN side 4 3. LIKELØN side 4 4 4. FASTSETTING AV LØN 4.1 4.2 PRINSIPP LOKALE FORHANDLINGAR KRITERIER side side 5 6 side 7 side side 8 8 5. FORHANDLINGSUTVAL OG FRAMDRIFT 6. FORHANDLINGSPROSESSEN – GOD FORHANDLINGSSKIKK a. PROSESSUELLE SPELEREGLAR b. RELASJONELLE SPELEREGLAR Side 2 av 8 1. INNLEIING Selje kommune har sjølvstendige tenester med organisatorisk styrings- og rapporteringslinje til rådmannen. Alle tenesteleiarane har ansvar for fagleg kvalitet, resultat, økonomi og personalhandsaming i si avdeling. Selje kommune følgjer avtaleverket som er forhandla fram mellom partane i arbeidslivet. Hovudavtalen (HA) og Hovudtariffavtalen (HTA) dannar grunnlag for lønspolitisk plan for Selje kommune. Denne lønspolitiske planen tek for seg kommunen sine målsetjingar og praksis, og er å sjå på som eit supplement til HTA. Den kompletterar verkemidla for lønsfastsetting og lønsutvikling. 2. MÅL MED LØNSPOLITIKKEN Det overordna målet med lønspolitikken i Selje kommune er at arbeidsgjevar og arbeidstakar skal verta samde om ei løn som vert oppfatta rettvis, og som er i tråd med den innsats, kompetanse og arbeidsbelastning som den tilsette står for. Kvinner og menn skal ha like vilkår når det gjeld stillingar og løn. Det er eit mål at løn i Selje kommune skal støtte opp under organisasjonsstruktur og vedtekne mål. Ei positiv lønsutvikling kan vere eit incitament for å yte ein ekstra innsats for å kunne levere kommunale tenester av beste kvalitet. Selje kommune er i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon. Dette påverkar våre ambisjonar om generell lønsvekst og det er naudsynt for alle tilsette og leiarane spesielt å ha fokus på omstilling, vere endringsvillig og i kontinuerleg vurdering av kostnadseffektiv drift. Situasjonen vert også gjenspegla i kriteria for lønsutvikling hjå den einskilde. 3. LIKELØN Likestillingslova slår fast at kvinner og menn i same verksemd skal ha lik løn for same arbeid, eller arbeid av lik verdi. I lønspolitikken til Selje kommune etablerer me følgjande praksis for å sikre likeløn i eit likestillings- og diskrimineringsperspektiv: Utarbeide kjønnsdelt lønstatistikk og denne skal presenterast i årsmeldinga Under lokale forhandlingar i tariffperioden skal det sikrast at kjønn ikkje er grunnlag ved fordeling av forhandlingspotten. Sikre tilsette i foreldrepermisjon gjennomsnittlig lønsauke (kap 4) Ha ei oppfatning av yrkesgrupper for å vurdere kva stillingar som utfører likeverdig arbeid. Gje særskilte lønstillegg dersom det vert avdekka skilnader som skuldast kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag (sjå pkt. 4.2 kriterium 1) Side 3 av 8 4. FASTSETTING AV LØN 4.1 PRINSIPP Løn vert vurdert og fastsett ved tilsetting, og seinare ved lokale eller særskilte forhandlingar. Stillingane til dei tilsette er som følgje av HTA fordelt i ulike kapittel. Kap. 3 3.4.1 3.4.2 Toppleiarar (rådmann, stedfortredar) Andre leiarar med eit sjølvstendig delegert budsjett-, økonomiog personalansvar (tenesteleiarane) Stillingane er unormerte, som vil seie at dei er plasserte i eit sentralt stillingsregulativ, men utan sentralt fastsett løn. Lønsfastsetting og lønsutvikling skjer lokalt Kap. 4 Kap. 5 4.B Gjennomgåande stillingar (t.d. førskulelærar, konsulent, reinhaldar, sekretær, spesialpedagog, sjukepleiar) Stillingane er normerte, som vil seie at dei er plasserte i eit stillingsregulativ med sentralt fastsett lønsplassering. Lønsutvikling skjer sentralt og lokalt. 4.C Undervisningsstillingar i skulen (t.d. lærar, adjunkt, lektor) Stillingane er normerte, som vil seie at dei er plasserte i eit stillingsregulativ med sentralt fastsett lønsplassering. Lønsutvikling skjer sentralt og lokalt. Lokale løns- og stillingsvedtekter (t.d. legar, rådgjevarar, leiarar) Stillingane er unormerte, som vil seie at dei er plasserte i eit sentralt stillingsregulativ, men utan sentralt fastsett løn. Lønsfastsetting og lønsutvikling skjer lokalt Kapittelinndelinga viser at sentrale forhandlingar ivaretek lønsfastsetting og lønsutvikling for nokre grupper meir enn andre. Løna for tilsette i stillingar i kap. 3 og kap 5 vert avgjort lokalt, medan tilsette i stillingar i kap. 4 både har eit sentralt og lokalt oppgjer. Denne lønspolitiske planen vil derfor vise ulike prioriteringar mellom stillingar i ulike kapittel. Tilsette i Selje kommune skal ha ei konkurransedyktig løn samanlikna med andre kommunar i regionen og sikre ei tilfredstillande kjøpekraft for dei tilsette. Løn skal vere med på å inspirere til godt og effektivt arbeid. Ved lokale forhandlingar vert kriteria i planen vurdert samla og spesiell innsats utover det vanlege drøfta. Kva som er spesiell innsats vert skildra i eigne kriterium (sjå under). For tilsette i kap. 3 og 5 vert all løn individuelt fastsett, og løn skal verte aktivt nytta for å fremme og løne innsats som gjer at Selje kommune når sine mål. Omsyn som vert vektlagt er: Kompleksitet i stillinga Den tilsette sin kompetanse Side 4 av 8 Den tilsette sitt ansvar Den tilsette sin innsats og resultatoppnåing Behovet for å rekruttere og halde på arbeidstakaren Lønsutviklinga for tilsette i kap. 4 vert i hovudsak ivareteke i det sentrale oppgjeret, men lokale forhandlingar kan gje ytterlegare positiv lønsvekst i tråd med prinsippa over. Det skal vere ein naturleg samanheng mellom den tilsette sin kompetanse, kompetanseutvikling og lønsutvikling. I kompetanseomgrepet legg Selje kommune til grunn den tilsette sin samla kompetanse med dei kunnskapar, ferdigheiter og haldingar vedkommande har i høve til kommunen sine utfordringar. 4.2 LOKALE FORHANDLINGAR Hovudtariffavtalen viser at lokale forhandlingar kan skje ved: Det årlege lokale lønsoppgjeret (kap. 4.A.1) Særskilte forhandlingar (kap.4.A.2) For å rekruttere og halde på kvalifisert arbeidskraft (kap.4.A.3) Lokale forhandlingar er eit viktig personalpolitisk verkemiddel for å fremme og løne særleg god innsats. Vurderingsgrunnlaget er definert i kriterium som: Kriterium 1: Rette opp i urettvise skilnader i løn Dersom det sentrale oppgjeret gjev stillingar særleg positiv lønsutvikling, ønskjer ein at tilsvarande stillingar som ikkje er med i det sentrale oppgjeret, følgjer etter. Det sentrale oppgjeret kan også medføre uheldige konsekvensar i høve til stillingar som er direkte lønsplassert, og som bør rettast opp att i lokale forhandlingar. Det skal vere like vilkår for lønsvekst jr. pkt. 3. Kriterium 2: Vesentlege endringar i oppgåver og ansvar Endringar i oppgåve- og ansvarsområdet, som er vesentlege i omfang og set store krav til omstilling for den tilsette, kan gje eit grunnlag for lønsvekst. Det vert spesielt vurdert korleis den tilsette sjølv handterer og medverkar til omstillinga. Omstilling som inneberer auka stillingstorleik vert vurdert jmf HTA Kriterium 3: Relevant etter- og vidareutdanning HTV pkt. 3.3 ”Kompetanse – læring og utvikling” viser korleis ein kan løne kompetanseutvikling. Utdanning som er godkjendt av overordna gjev automatisk lønsauke når utdanninga er gjennomført og godkjendt eksamen føreligg. Det er ikkje faste satsar for dette og lønsutvikling vert vurdert i lokale forhandlingar saman med andre kriterier. Norm for lønsutvikling er 28.000,for eit heilårstudie (60 stp) Side 5 av 8 Kriterium 4: Rekruttere og halde på spesielt godt kvalifisert arbeidskraft For stillingar der kommunen har vanskar med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, eller det er særleg kvalifisert arbeidskraft som vil vere kritisk å miste, kan ein bruke løn som eit verkemiddel. Kriterium 5: Yte kommunale tenester av beste kvalitet ved å Bidra til kostnadseffektiv drift Setje brukaren i sentrum Ta initiativ for å forbetre dei kommunale tenestene Gjennomføre prosessar og iverkset vedtak på ein positiv måte Ta utdanning som Selje kommune treng Sikre god kommunikasjon, sosial dugleik og aktivt bidra til å forbetre arbeidsmiljø Ta ansvar for vårt omdømme ved å gje god informasjon til alle som er i kontakt med kommunen Medverke til å gjere Selje kommune til eitt kompetent og inkluderande arbeidsfellesskap, til dømes ved å samarbeide og hjelpe på tvers av tenestene. Vere pådrivar for å innfri våre mål og tenesta sine satsingsområde Spesielt for leiarar: Ta naudsynte avgjerder og halde disponible rammer Forbetre og kostnadseffektivisere tenestene Sørgje for at tenestene blir systematisk evaluert og trekkje lærdom av erfaringane Skape engasjement, lagånd og medansvar både i si avdeling og i kommunen som heilheit Utvikle medarbeidarar ved å gje rettleiing, støtte og stille krav Klargjere ansvarsforhold og roller i organisasjonen Spesielt for medarbeidarar: Vere fleksibel og løyse naudsynte oppgåver på ein effektiv og positiv måte Vise motivasjon for refleksjon og utvikling av eigen praksis i samarbeid med leiar. Samarbeide godt med andre i og utanfor eiga avdeling 5. FORHANDLINGSUTVAL OG FRAMDRIFT Forhandlingsutvalet for Selje kommune som arbeidsgjevar vert samansett av rådmannen. Side 6 av 8 5.1 FRAMDRIFT Juni Oppstart rullering av lønspolitisk plan – høyring til organisasjonane August (siste halvdel) Administrasjonsutvalet - handsaming av planen annan kvart år i samsvar med Hovedtariffavtalen, men rullerast fyrste gong august 2015 September Lønspolitisk drøftingsmøte innan 15. september kvart år Fastsetjing av datoar for forhandlingar – viser til HTA pkt. 3.2.1 og Vedlegg 3 Retningslinjer for lokale forhandlingar Oktober og November Forhandlingar for tilsette i Kap. 4, 3 og 5 (HTA) Desember Evaluering av forhandlingane 6. FORHANDLINGSPROSESSEN – GOD FORHANDLINGSSKIKK 6.1 PROSESSUELLE SPELEREGLAR Selje kommune vil ha ein forhandlingsprosess som følgjer ”god forhandlingsskikk” slik HTA skildrar i vedlegg 3 ”Retningslinjer for lokale forhandlingar – God forhandlingsskikk”. Hovudelement i prosessen er: Arbeidsgjevar har ansvar for innkalling og gjennomføring av lønspolitiske drøftingar og forhandlingar. Arbeidsgjevar lagar forslag til framdriftsplan. I drøftingsmøte etter HTA kap.3 pkt. 3.2.1 drøftar partane bruk av alle forhandlingsvedtektene. Tema i drøftingsmøtet vert slik HTA viser i nemnde vedlegg. Informasjonsflyt er viktig Informasjon og opplæring i nytt avtaleverk for tillitsvalte og leiarar Framdriftsplanen for forhandlingane må gje partane rimeleg tid slik at dei kan skaffe seg nok informasjon og kunnskap til å gjennomføre forhandlingane Tillitsvalte har tilgang til faktiske lønsopplysningar Drøfting av rutinar for å gje informasjon til tilsette om lokale forhandlingar, framdrift, kriterium og resultat til tilsette Det er eit mål å lære av resultat avforhandlingane. Dette vert gjort ved evaluering med dei tillitsvalde og ved lønssamtalar med den einskilde jmf HTA. 6.2 RELASJONELLE SPELEREGLAR Det er eit mål for forhandlingsprosessen at den tek i vare eit godt forhold mellom partane, og gjev ein akseptabel avtale for begge partar. Ein ønskjer forhandlingar prega av: Side 7 av 8 Respekt for kvarandre sine interesser Gjensidige fordelar Kunnskap i forhandlingane, og at desse er likt fordelt rundt bordet Tilbod og løysingar, konstruktiv tilnærming Saklege og objektive argument Skilje mellom person og sak Sjå framover, lære av feil og ikkje ta opp att gamle erfaringar som er lagt bak oss God tone mellom partane Side 8 av 8 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 01.09.2016 15.09.2016 Sakshandsamar Svein Barmen Arkiv FE-144, FA-U60 Saksnr 067/16 Arkivsak 16/138 Rullering - Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Selje kommune 2016-2020 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 19.08.2016 Plan 2016 2020.pdf Dok.ID 79262 Saka gjeld Rullering av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen for 2016 - 2020 Opplysningar til saka Kommunen skal utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan (Alkohollova § 1-7d). Dette er ein rullering av førre plan som var fram til 2016. Arbeidet er gjort i samarbeid med politiet, NAV og psykiatritenesta. Det har vore eitt møte med bransjen om planen. Det er semje om konklusjonane i tiltaksplanen. Lover/regelverk Alkohollova Sakshandsamar si vurdering Vedlegg til planen: Forskrift om opnings- og skjenketider mm for Selje kommune må handsamast som eiga sak og kunngjerast på lovdata for å sikre den som rettsdokument. Saksgang Formannskapet tilrår til kommunestyret TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Rusmiddelpolitisk handlingplan for Selje kommune 2016 – 2020 vert vedteken slik den ligg føre ……. RUSMIDDELPOLITISK HANDLANGSPLAN 2016- 2020 Vedtak i Selje kommunestyre K-sak ---/16 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 Innhald 1. Kvifor rusmiddelpolitisk handlingsplan? ........................................................................ 3 2. Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen ........................................................... 4 3. Ruspolitiske mål og strategiar ......................................................................................... 7 4. Mål. ..................................................................................................................................... 7 5. Tiltaksplan ......................................................................................................................... 9 6. Gjennomføring og evaluering av planen....................................................................... 11 Side 2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 1. Kvifor rusmiddelpolitisk handlingsplan? Rusmiddelproblema er samansette. Det gjer at ein plan bør vere både tverrfagleg og tverretatleg. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Hensikta er at kommunens rusmiddelpolitiske arbeid vert sett i samanheng. En ruspolitisk plan skal være heilskapeleg. Heilskapelege mål saman med utviklingsmål innanfor andre område skal vere tydelig forankra i kommunens visjon og verdigrunnlag. Dette fører med seg at vi må sjå dei rusmiddelpolitiske utfordringane i samanheng, prioritere førebyggande tiltak og hjelpetiltak ut frå Selje kommune sin situasjon og behov. Alle typar førebyggande tiltak, løyvepolitikk, oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar bør inn i en samla plan. Mål, strategiar og tiltak på rusmiddelområdet vedkjem helsetenesta, sosialtenesta, skule og kultur- og organisasjonsarbeid. Ein rusmiddelpolitisk handlingsplan bør dessutan omtale målgrupper og tiltak som er nærare omskrivne i andre kommunale planer der disse måtte finnast, for til dømes psykiatriplan og bustadsosial handlingsplan. For å kunne sjå dette også i eit folkehelseperspektiv bør kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv også sjåast i samanheng med dette planarbeidet. Krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid • Bruker- og mestringsperspektiv i tjenestene • Helhetsperspektiv - tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide • Psykisk helse og rus må ses i sammenheng (Helsedirektoratet 28.02.2014) 1.1 Innleiing Dette dokumentet har som siktemål å vere ein arbeidsreiskap i kommunens rusmiddelpolitiske arbeid. Leiar for NAV har hovudansvaret for rusmiddelarbeidet i Selje kommune. Ansvaret for å fylgje opp denne planen vil liggje i tiltaksdelen. Planen inneheld rusførebygging i kommunen, brukarbehandling 1.2 Kommunen sitt arbeid med planen Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 – 2020 er ein revisjon av handlingsplanen som var vedteken 23.04.2012. I samband med revideringa har kommunen hatt møter med sals- og serveringsbransjen, NAV, psykiatritenesta og tett kontakt med politiet. Side 3 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 2. Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg Årleg omsetning av alkohol per innbyggar 15 år+ (liter rein alkohol) 1980-2014 (Kjelde: Sirus rusmiddelstatistikk) Tal pasientar i behandling i spesialisthelsetjenesta for rusmiddelproblem 2010-2014 (Kjelde: Sirus rusmiddelstatistikk) Side 4 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Selje Oppgåve over sal av alkohol Selje kommune Oppgåve over løyvehavarar alkoholsal Salsløyve Sals og Skjenke-løyve gruppe 1 serverings enkelthøve løyve 2010 5 6 2011 5 6 2012 5 6 2013 5 6 2014 5 8 8 2015 5 9 5 Side 5 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 2.3 Statistikk frå Politiet: Mistenkt/siktet/domfelt for Ordensforstyrrelser: alkoholloven, urinering(politivedtektene)/ordensforstyrrlser, ikke etterkommet pålegg Sted Sogn og Fj. Nordfjord Selje 2010 52 17 1 2011 57 19 0 2012 71 18 1 2013 78 23 3 2014 84 22 0 2015 66 9 0 2016-d.d. 139 7 0 Kjøring av motorkjøretøy i påvirket tilstand Sted Sogn og Fj. Nordfjord Måløy Selje Eid Vanylven Stryn 2010 148 45 6 4 6 3 26 2011 161 37 5 3 11 6 13 2012 135 32 10 1 7 4 10 2013 167 64 17 7 11 3 26 2014 174 38 5 1 10 6 16 2015 153 38 5 1 15 3 14 2016-d.d. 50 14 1 1 8 1 3 Som det går fram av tala så har alkoholsal og tal løyve vore stabilt i perioden. Når det gjeld politiet sine tal så kan det sjå ut som om Selje og Vanylven er i ei særstilling når det gjeld ro og ordensforhold. Det som tala ikkje seier noko om er kor mange av våre innbyggjarar er innblanda i ordensforholda i nabokommunane. Politiet legg til at det også syner på statistikken at Lensmannskontoret har vore nedbemanna og at det er lite synleg politi i kommunen Når det gjeld haldningsskapande arbeid og ettervern, er dette no ei sak som ikkje lenger skal vere isolerte tiltak. Samhandlingsreforma byggjer på at det skal leggjast større vekt på å halde seg frisk i staden for å behandle. Dette betyr i praksis at førebyggjande arbeid må setjast inn tidlegare og før skaden har skjedd. Noko som igjen må føre til at ein må setje inn tiltak på risikomiljø og følgje desse opp over tid. Kommunen har ansvar for personar som lever med rus og rusrelaterte sjukdomar. Eigen forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstader og salstid for alkohol inntil 4,7 volumprosent i forretningar i Selje kommune er under reviisjon. Denne forskrifta føl Alkohollovens rammer for opnings og skjenketider, og salstider i butikk og vil vere vedlegg til denne planen. Gebyr for sal og skjenking føl anbefalte satsar (jfr Alkoholforskriftens kapittel 6). 2.4 Kontroll og dialog med sals- og skjenkestadane Side 6 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 Kontrollen er organisert gjennom kontrollselskapet Trygg24. Ingen sals- eller skjenkestader har fått merknader i perioden. 01.01.2016 var det innført ny Kapittel 10 i forskrift til alkohollova i form av sentralt sanksjonssystem med prikkbelastning for brot på sals og skjenkevilkåra. Kommunen har høve til å sette vilkår for kontrollen av sals og skjenkestadane skal utførast. Jf. Forskrifta § 9-8. I dialogmøte med bransjen den 16.mars 2016 kom det fram at dei ynskte seg eit enklare og tydelegare regelverk og samordning av opningstidene. Dette er langt på veg imøtekome i endringa av opningsforskrifta. 3. Ruspolitiske mål og strategiar Det er i denne planen laga eit eige avsnitt med mål og tiltak. Dette er gjort for å vere tydeleg på mål, tiltak, kostnad og ansvar. Dette vil igjen lette arbeidet med rullering av planen. Hovudmålet er delt inn i delmål, tiltaka er ikkje prioritert av den grunn at dei heng saman, to tiltak er sett kostnad på, kven har ansvar og litt om tidsperspektiv for dei ulike tiltaka. 3.1 Nasjonale mål og strategiar Regjeringen trapper opp innsatsen på rusfeltet med 2, 4 milliarder de neste fem årene. Flere skal få hjelp før de utvikler rusproblemer. Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes og bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres. Opptrappingsplanen har tre innsatsområder: tidlig innsats for å forebygge rusavhengighet, behandling og oppfølgingstjenester etter behandling. (Statsbudsjettet 2016) 3.2 Kommunen sine mål og tiltak Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller psykiske lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel mv.(Helse- og omsorgsdepartementet 11.12.2014) Med bakgrunn i dette, og at vi er ei lita kommune der vi må sjå innbyggjarane våre som ein del av ein større samanheng, vel vi å ha ei brei og samlande tilnærming til utfordringane, der visjonane er å involvere alle i rusmiddelarbeidet. 4. Mål. Hovudmålet er : Redusere og førebygge sosiale og helserelaterte skader av problematisk bruk av rusmiddel. Det vil då vere avgjerande å få på plass fylgjande: • • • • Førebyggande arbeid i folkehelseperspektiv Auke kompetanse. Samhandling internt i kommunen, interkommunalt og mot 2. linetenesta. Legge til rette for behandling, rehabilitering og ettervern. Kommunen forpliktar seg gjennom fleire lovverk til å yte behandling og tenester til personar med rusmiddelrelaterte problem. I Selje kommune ligg rusarbeidet spesifikt under NAV, men Side 7 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 då også i samarbeid med psykisk helseteam, kommunale helsetenester, barnevern, skule og MOT -kontakt. Tiltak: For å nå hovudmålet i denne planen må kommunen legge til rette for at ein har fleire fokus samstundes. Tiltaka vil i denne planen knytast konkret opp mot dei delmåla ein reknar som viktige for å nå hovudmålet. 4.1 Delmål 1 Førebygging i folkehelseperspektiv Det rusførebyggande arbeidet startar på helsestasjonen, og vil vare heile livsløpet. Å ha fokus på barna er på alle måtar folkehelse. Då må ein også arbeide for at barna sine rettar skal takast vare på. Det er viktig at alle som arbeider med personar med rusmiddelrelaterte problem er fokusert på barn som evt. er i relasjon til klient/brukar. Det er forska mykje på konsekvensar med å vekse opp med rusproblem i familie. Alle tenesteytarar som arbeider med desse personane forpliktar seg til å tenkje barnevern. I denne samanheng må ein auke samarbeid – gjerne gjennom prosessgrupper samansett av personar i ulike deler av den kommunale organisasjonen. Som vaksenpersonar har alle eit ansvar å vere gode rollemodellar for oppveksande slekter – og særleg når ein vel å ta i mot stillingar og verv som skal arbeide for vekst, trivsel og tryggleik i eit lite lokalsamfunn. 4.2 Delmål 2 Samhandling. Som nemnt i innleiinga er rusomsorga også underlagt samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma er også grunnlaget for planarbeidet for rusposten på Nordfjordeid. Selje kommune vil arbeide for å fremje denne modellen. Modellen vår er eit samhandlingsprosjekt der kommunane og spesialisthelsetenesta sin samla innsats er ein føresetnad for å lukkast. Pasientane vil trenge ordinære kommunale tenester, til dømes fastlegen. Ambisjonane avheng elles av i kor stor grad partane er viljuge til å investere i felles løysingar, til dømes kva gjeld førebygging, koordinering av tenesta og oppsøkande team. Modellen krev at kommunen har høve til å drive god rusbehandling og at Nav rør over eigna verkemiddel. Kommunen/ NAV har i dag ruskonsuletar finansiert med øyremerkte midlar. Modellen vår føreset at ordninga med ruskonsulentar i kommunane vert vidareført. (s.9, 6. avsnitt FRAMTIDAS LOKALSJUKEHUSTILBOD FOR PERSONAR MED RUSMIDDELRELATERTE PROBLEM I NORDFJORD.) 4.3 Delmål 3 Behandling, rehabilitering og ettervern Dette er moment som ikkje kan sjåast kvar for seg. Det er mykje forsking og utvikling innan rusfeltet – Dette har vore eit nasjonalt satsingsfelt. I den samanheng har departementet også Side 8 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 finansiert prosjektstillingar innan rusfeltet og bustadsosiale satsingsfelt. Det er p.d eit utstrekt kurstilbod frå fylkesmannen, samt prosessgrupper, samlingar og rusfaglege forum. Personar i nemnde prosjektstillingar vil vere nøkkelpersonar i kommunane for å bygge opp eit heilskapleg og gjennomtenkt tilbod til den enkelte. NAV er i ein nøkkelrolle innan dette arbeidet, då ein forvaltar ressursar til gode hjelpetiltak i tråd med tankar innan salutogenesis1. NAV har også kompetanse på og plikt til å yte økonomisk bistand og rettleiing. Dette siste punktet vil alltid vere ein viktig del av rehabiliteringa for personar med nemnde problemstillingar., 4.4 Delmål 4 Livskvalitet og verdigheit. Alle menneske i Noreg har dei same rettar og plikter over for storsamfunnet. Ikkje desto mindre er det ei kjennsgjerning at personar med rusmiddelrelaterte problem i stor grad opplever at dette ikkje gjeld dei. Ein er klar over at det er innan denne brukargruppa er det flest bustadlause, og at mange også lever under fattigdomsgrensa. Det er ei vanskeleg gruppe å hjelpe – ikkje minst pga den uforutsette livsførselen den enkelte har som følgje av rus. Livsførselen fører ofte med seg kriminalitet og nedverdigande åtferd. Kommunen er pålagd å gje denne brukargruppa eit likeverdig og godt tilbod – men det er friviljug å ta i mot tilbodet. Det kan tidvis vere vanskeleg å kartlegge problema då viktige observasjonar vert misstolka pga rus. Det er derfor også viktig at personar som opparbeider seg spesialkompetanse innan rusfeltet vert nytta som samtalepart for andre i det kommunale tenesteapparatet. Ein må ha eit sterkt fokus på etikk og haldningar. Det er viktig at heile den kommunale organisasjonen viser at både dei tilbod ein gjev og den haldning ein har til enkeltmennesket er basert på ein like stor respekt for desse brukarane som for alle andre innbyggjarar i kommunen. 5. Tiltaksplan Planen omhandlar 4-årsperioden 2016 – 2020. Dei aller fleste tiltaka er mest retta mot haldningsarbeid. Berre to tiltak er kostnadsrekna og prioritert. Dette er MOT- arbeid og Rusmiddelkonsulent på NAV Dei andre tiltaka er sektorovergripande og dei vil kunne ha god effekt om dei vert etterlevd. Dei prioriterte tiltaka, som også kostar pengar, har ein ei forventning om vil syne att på årsbudsjettet. Hovudmål: Redusere og førebygge sosiale og helserelaterte skader av problematisk bruk av rusmiddel. Planen skal være styrande, den skal kunne evaluerast, og den skal legge opp til tverrfagleg samarbeid om felles mål. 1 Ordet salutogenesis er avleidd av latin salus (helse) og gresk genesis (opphav). Antonovsky (prof. i medisinsk sosiologi) utvikla omgrepet gjennom si forsking på «hvordan mennesker takler stress og har det bra» 1987. Side 9 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 DELMÅL 1 Førebygging i folkehelseperspektiv Prioritet Tiltak Kostnad Førebyggande arbeid i førskulealder Eksterne og auke kompetansen til pedagogisk midlar personale Gjennom FAU og Mot -kontakt bevisstgjere ikkje berre barn og unge, men også foreldre , andre føresette og rollemodellar Ha ein klar politikk på at kommunale tilstellingar er rusfrie, også innanfor politiske arrangement. Gje god oppfølging til pårørande 1 Ha eit klart fokus på samarbeid med barnevern når ein arbeider med personar med rusmiddelrelaterte problem. Aktivt MOT- arbeid 450 000 Ansvar Helsestasjon Rusmiddel konsulent MOTkoordinator NAV År 2016-2020 2016-2020 Kommunestyret 2012-2016 NAV. Psyk.helsevern Tverretatleg samarbeid Selje kommune 2016-2020 2012-2016 2016-2020 DELMÅL 2: Samhandling. Prioritet Tiltak Kostnad Legge til rette for godt samarbeidsmiljø mellom etatar og profesjonar. Viktige grupper er legar, NAV, psykisk helseteam, pleie/omsorg, helsestasjon, MOT, skule og barnehage. Auke interkommunalt samhandling og samarbeid med Nordfjord sjukehus Ansvar Driftsrådgj. Helse og omsorg År 2016-2020 Ordførar. Rådmann 2016-2020 DELMÅL 3 Behandling, rehabilitering og ettervern Prioritet Tiltak 2 Fast stilling i NAV innan rusarbeid Auke kompetanse innan ulike behandlings- endrings- og Kostnad 700 000 Ansvar År Kommunestyret Frå 2017 Helse og 2016-2020 omsorg. NAV Side 10 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 - 2020 Dokument til Formannskapet 01.09.16 motiveringsteknikkar I samarbeid med 2.linjetenesten hjelpe personar med rusmiddelrelaterte problem å få vurdering av pasientrettar og å søke behandling og rehabilitering. Sikre god, verdig og aktiv tilbakeføring til samfunnet ved hjelp av tilrettelagde aktivitetar og arbeid. Tilby Individuell plan for personar med samansette og langvarige problem. Kriminalitetsførebyggande arbeid NAV Psyk.helsevern Legetenesta 2016-2020 NAV 2016-2020 Helse og omsorg NAV Politirådet 2016-2020 Ansvar Alle År 2016-2020 NAV 2016-2020 2016-2020 DELMÅL 4 Livskvalitet og verdigheit. Prioritet Tiltak Respekt og verdigheit for enkeltmennesket Inntektssikring og økonomistyring Kostnad Sikre verdige butilhøve for dei som ikkje sjølv kan ivareta dette Sikre gode kommunale tenester i alle fasar. Eigedoms 2016-2020 avdelinga Kommunestyret 2016-2020 6. Gjennomføring og evaluering av planen Den kommunale røyndomen er i stadig forandring – nye problemfelt og utfordringar dukkar opp og skal innarbeidast i eksisterande drift. Det vil difor jamt vere behov for å rullere planen slik at ny kunnskap vert innarbeidd. Neste rullering vil bli i 2020. Side 11 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 01.09.2016 15.09.2016 Sakshandsamar Svein Barmen Arkiv FA-U63, TI-&00 Saksnr 068/16 Arkivsak 16/271 Opnings- og skjenketider for serveringsstadar / Salstider butikkar Endring av forskrift Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 19.05.2016 Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar - Endring av forskrift 19.08.2016 Forskrift om opnings- og skjenketider gml.pdf 19.08.2016 Ny Forskrift om opnings.pdf Dok.ID 76488 76503 79265 Saka gjeld Endring av forskrift om sals- og skjenketider for alkohol i foretningar og serveringstadar i Selje kommune. Opplysningar til saka Endringane kjem på bakgrunn av endring i alkohollova og forsrift til denne, sist pr 01.012016 Saka var utsett på møtet den 9.06.2016 med slikt vedtak: Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk handlingsplan. Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk handlingspan Forskrifta har vore på høyring med frist 19.06.2016. Trygg24 melde inn at for kontrolldelen burde det gå tydelegare fram bedriftene sitt ansvar for internkontroll. Dette er innarbeidd i framlegget § 5 Til dei andre endringane i forskrifta: Gml. forskrift: § 2b, 2.setn: Framlegg til ny forskrift § 2b, 2.setn: Det kan skjenkast brennevin mellom klokka 1300 og klokka 0100. Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje mellom klokka 1300 og klokka 0200. Grunngjeving: Felles stengetidspunkt for all alkoholservering § 3: § 3: Salstid i butikkane: Salstid i butikkane: Kvardagar 0900 - 2000 Laurdagar 0900 – 1800 Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0900- 1600 Kvardagar 0800 - 2000 Laurdagar 0800 – 1800 Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0800- 1600 Grunngjeving: Samordning med opningstidene elles i butikkane og samordning med skjenketidene. § 3, siste setning: § 3, siste setning: Det er ikkje lov å selje eller levere ut alkoholhaldig drikk etter klokka 1800 på dagar før 1. mai, 17. mai, røystedagar for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavrøysting vedteke med lov. Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar. Grunngjeving: Ny § 3-7 i Alkohollova (referert ovanfor). Kan takast i bruk ved vedtak om lokal forskrift § 4 siste setn: § 4 siste setn: Skjenketidene føl tider for serveringsstadar. Setninga går ut Grunngjeving: Forenkling, skjenketider er omhandla i §2. Skjenketidene i §2 vil difor gjelde alle løyve som er gitt av kommunen. § 6 Sanksjonar § 6 Sanksjonar Lokalt regelverk Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i samsvar med retningslinjene i § 10-1 til §10-6 i Forskrift til Alkohollova. Sentral forskrift er juridisk overordna lokal forskrift. Det lokale regelverket vert erstatta med sentralt system med prikkbelastning som er likt for landet. Lover/regelverk Alkohollova Forskrift til alkohollova Forvaltningslova Sakshandsamar si vurdering Denne saka bør handsamast som forskrift for å sikre at regelverket er eit rettsdokument Saksgang Endring av forskrift skal handsamast etter Kapittel VII i Forvaltningslova. Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Den gjeld etter at den er kunngjort på Lovdata. Framlegget har vore på høyring TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Ny forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol mm i Selje kommune vert vedteken slik den ligg føre SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Råd for eldre og funksjonshemma Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar Svein Barmen Møtedato 07.06.2016 09.06.2016 23.06.2016 Arkiv FA-U63, TI-&00 Saksnr 006/16 047/16 Arkivsak 16/271 Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar Endring av forskrift leg Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 19.05.2016 Ny Forskrift om opnings.pdf 19.05.2016 Forskrift om opnings- og skjenketider gml.pdf Dok.ID 76502 76503 Saka gjeld Endring av lokal forskrift frå 01.06.2012 om sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar. Opplysningar til saka Etter at forskrift frå 01.06.2012 vart sett i verk er det skjedd fylgjande endringar i Alkohollova og Forskrift til Alkohollova: Alkohollova § 3-7 har ny ordlyd: § 3-7.Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Forskrift til Alkohollova har fått nytt Kapittel 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevinninger. Lover/regelverk Alkohollova Forskrift til Alkohollova Forvaltningslova Finansiering Ingen økonomisk effekt av forskriftsendringa Sakshandsamar si vurdering Sakshandsamar har hatt møte med bransjen (løyvehavarane) og dei som arbeider med rusomsorg om saka. Bransjen ynskjer seg eit regelverk som er enkelt å praktisere utan for mange særtidspunkt å ta omsyn til. Dei som arbeider med rusomsorg ser ikkje at ei slik forenkling betyr noko negativt i rusomsorgarbeidet. Til endringane i forskrifta: Gml. forskrift: § 2b, 2.setn: Framlegg til ny forskrift § 2b, 2.setn: Det kan skjenkast brennevin mellom klokka 1300 og klokka 0100. Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje mellom klokka 1300 og klokka 0200. Grunngjeving: Felles stengetidspunkt for all alkoholservering § 3: § 3: Salstid i butikkane: Salstid i butikkane: Kvardagar 0900 - 2000 Laurdagar 0900 – 1800 Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0900- 1600 Kvardagar 0800 - 2000 Laurdagar 0800 – 1800 Påske-, pinse-, jul-, og nyttårsaftan, 0800- 1600 Grunngjeving: Samordning med opningstidene elles i butikkane og samordning med skjenketidene. § 3, siste setning: § 3, siste setning: Det er ikkje lov å selje eller levere ut alkoholhaldig drikk etter klokka 1800 på dagar før 1. mai, 17. mai, røystedagar for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkeavrøysting vedteke med lov. Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar. Grunngjeving: Ny § 3-7 i Alkohollova (referert ovanfor). Kan takast i bruk ved vedtak om lokal forskrift § 4 siste setn: § 4 siste setn: Skjenketidene føl tider for serveringsstadar. Setninga går ut Grunngjeving: Forenkling, skjenketider er omhandla i §2. Skjenketidene i §2 vil difor gjelde alle løyve som er gitt av kommunen. § 6 Sanksjonar § 6 Sanksjonar Lokalt regelverk Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i samsvar med retningslinjene i § 10-1 til §10-6 i Forskrift til Alkohollova. Sentral forskrift er juridisk overordna lokal forskrift. Det lokale regelverket vert erstatta med sentralt system med prikkbelastning som er likt for landet. Saksgang Endring av forskrift skal handsamast etter Kapittel VII i Forvaltningslova. Formannskapet gjer vedtak om å legge den ut på høyring og frist for høyringa. Kommunestyret gjer vedtak. Den gjeld etter at den er kunngjort på Lovdata TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Formannskapet legg framlegg til ny forskrift om opnings og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune, Sogn og Fjordane ut på høyring. Høyringsfrist 19.juni 2016 Handsaming i Råd for eldre og funksjonshemma - 07.06.2016 5 voterande Røysting: Tilråding frå administrasjonen fekk 5 røyster for. EF-006/16 VEDTAK Formannskapet legg framlegg til ny forskrift om opnings og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune, Sogn og Fjordane ut på høyring. Høyringsfrist 19.juni 2016 Samrøystes. Handsaming i Formannskapet - 09.06.2016 6 voterande Endra tilråding frå rådmannen: Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk handlingsplan. Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk handlingspan Røysting: Endra tilråding frå rådmennen fekk 6 røyster for. Samrøystes. Orientering: Forskrifta det er vist til i tilrådinga vert å legge å legge ut på høyring med høyringsfrist 19.juni 2016. Forskrifta vert å handsame i hausthalvåret 2016 i samspel med ruspolitisk handlingsplan. FS-047/16 VEDTAK Sals- og skjenketider for alkohol i forretningar og serveringsstadar må fylgje av ruspolitisk handlingsplan. Vurdering av endra forskrift må handsamast som konsekvens av evt. endringar i ruspolitisk handlingspan Samrøystes. Forskrift til høyring. Formannskapet 09.06.16 Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar, og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje kommune. Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Selje kommunestyre dd.mm. 2016 med heimel i lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (Alkoholloven) § 3-7 og § 4-4 i lov av 13. juni 1997 nr 55 om serveringsvirksomhet (Serveringsloven) § 15. § 1. Verkeområde Forskrifta regulerer: a) b) c) d) Opnings og skjenketider for serveringsstader med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin. Salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i daglegvareforretningar med slikt løyve. Kontroll med kommunale løyve til sal og skjenking av alkohol. Sanksjonar i samband med brot på alkohollova, og forskrifter og/ eller andre relevante lover og forskrifter som kan føre til reaksjonar ovanfor gjevne sals og serveringsløyve for alkohol. § 2. Opnings- og skjenketider for serveringsstadar med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin. a) Opnings- og stengetider Serveringsstadar i kommunen med løyve til skjenking av øl, vin og brennevin skal halde stengt mellom klokka 0300 og klokka 0600 b) Skjenketider Serveringsstader med alkoholløyve kan skjenke alkohol i gruppe 1 og 2 (øl og vin) mellom klokka 0800 og klokka 0200. Skjenking av alkohol i gruppe 3 (brennevin) kan skje mellom klokka 1300 og klokka 0200. Utandørs servering føl same tidene. § 3. Salstider for alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol i forretningar med salsløyve. Salstidene føl opningstidene i butikkane og skal ikkje overskride fylgjande tider: • • • Kvardagar Laurdagar Julaftan, påskeaftan, pinseaftan, nyttårsaftan Klokka 0800 – 2000 Klokka 0800 – 1800 Klokka 0800 – 1600 Det er stengt for alkoholsal alle helgedagar. § 4. Ambulerande skjenkeløyve og løyve for eitt enkelt høve Rådmannen har delegert mynde til å dele ut ambulerande skjenkeløyve til slutta lag og løyve for eitt einskild høve. Løyva skal vere i samsvar med Alkohollova med forskrift og kommunal forskrift. Løyve til slik skjenking vert gitt etter skriftleg søknad på fastsett skjema. Søknadsfristen er to veker før løyvet skal nyttast. § 5. Kontroll og inspeksjon Formannskapet er kommunen sitt kontrollutval i skjenkesaker. Forskrift til høyring. Formannskapet 09.06.16 Kommunen engasjerer kontrollørar til kontrolloppgåver i sals- og skjenkestadar med sals- og skjenkeløyve for alkohol. Kontrolloppgåvene skal minst omfatte: - opnings- og stengetider - brot på alderskrav - system for internkontroll Kontrollrapportar vert sendt på fastsett formular til kommunen og løyvehavarane. Rapportane skal leggjast fram for formannskapet. § 6. Sanksjonar Brot på reglane i denne forskrifta vert handsama i samsvar med retningslinjene i kapittel 10 i Forskrift til Alkohollova. § 7. Iverksetjing Denne forskrifta erstattar lokal forskrift dat 01.06.2012 om opnings- og skjenketider mm for Selje kommune. Forskrifta gjeld frå 01.10.2016 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 01.09.2016 15.09.2016 Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Arkiv FA-U60 Saksnr 069/16 Arkivsak 16/397 Skjenkekontroll - Frimannsbuda Dokumentliste Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 6 I 06.07.2016 Trygg 24 5 2 I I 08.07.2016 Trygg 24 08.08.2016 Trygg24 7 I 10.08.2016 Trygg 24 Tittel Skjenkekontroll 03.07.16 Frimannsbuda Tilleggsrapport - Kontroll 03.07.16 Skjenkekontroll 06.08.16 Frimannsbuda Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16 Vedlegg i saka Dok.dato Tittel 22.08.2016 Skjenkekontroll 03.07.16 - Frimannsbuda 08.07.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 03.07.16 16.08.2016 Skjenkekontroll 06.08.16 - Frimannsbuda 10:38:54 24.08.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16.docx Dok.ID 79318 78412 79095 79393 Alkoholforskrifta Saka gjeld Reaksjon på brot på alkohollova/alkoholforskrifta ved skjenking av alkohol Opplysningar til saka Administrasjonen har no i sommar hatt tett oppfølging med kontrollar på skjenkestadene i Selje. Spesielt gjeld dette Frimannsbua og Åhjemsbuda som konkurerar tett om kundane på helg. Vi har i sommar hatt kontroll med kontrollørar frå Trygg 24 den 3. juli og 6/7 august. I tilllegg har politiet hatt eit særskillt oppdrag med å fylgje opp skjenkestadene. Det er avdekt brot på reglane på begge skjenkestadene. Det gjeld skjenketid og skjenkestaden sin kontroll på område det er tildelt skjenkeløyve. Frå politiet er det kommentert tilfelle av det same dvs kundar som tek med seg alkoholhaldig drikk ut av skjenkestaden. Lover/regelverk Ny alkoholforskrift er svært presis i utmåling av reaksjonar ved brot på skjenkebestemmelsane. Skjenkestadene vert tildelt «prikkar» utmålt etter alvorsgrad ved brot på reglane. Skjenkestyrar får ved avslutta kontroll innsikt i evt funn og skriv under på rapportane. I etterkant vert dei tilsendt førehandsvarsel (§ 10-5) der ansvarlege får høve til å kommentere rapportane. Kommunen har ikkje motteke kommentarar eller merknader frå skjenkestadene. Sakshandsamar si vurdering Kommunen kan etter § 10-4 i forskrifta tildele færre eller fleire prikkar dersom det er spesielt alvorlege, skjerpande eller færre ved formidlande omstende. Sakshandsamar vurderer det ikkje slik i dette tilfellet. Brota er avdekt kort tid etter skjenketid og gjeld avgrensa mengd personar. At kundar tek med seg alkohol ut av lokalet er også einskildtilfelle. Begge skjenkestadene og skjenkestyrarane er gjort godt kjendt med retningslinjene. Det har elles undervegs versert mykje rykter kring skjenking ved begge pubane. Kommunen har ikkje funne, ved nærast fortløpande kontroll, at dette stemmer med verkelegheita. Sakshandsamar vurderer det slik at det ved Frimannsbua ikkje er tilhøve som skulle tilseie annan reaksjon enn det som framkjem av alkoholforskrifta. Det er ved Frimannsbua no ved to kontrollar avdekt brot på skjenketid og ved ein kontroll skjenking utanfor godkjendt område. Etter forskrifta § 10-3 medfører det tilsaman 9 prikkar (4+4+1). Vidare er det etter forskrifta tatt utgangspunkt i at 12 prikkar over ein toårsperiode vil medføre inndraging av skjenkeløyve for ei veke. Ansvarleg for Frimannsbua har opplyst at skjenking og drift her er sesongbasert. Evt inndraging av løyve vil då vere aktuelt i sesong. Konklusjon Skjenkestaden ved løyvehavar vert tildelt 9 prikkar for brot på skjenketidene og ved at gjester tek alkohol med seg ut av skjenkelokalet. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll. 5 prikkar frå 03.07.16 og 4 prikkar frå 06.08.16 Saksgang Saka vert endeleg vedteke i kommunestyret. Endeleg vedtak kan påklagast til fylkesmannen. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Skjenkestaden Frimannsbua ved løyvehavar Aydin Akcay ved vert tildelt 9 prikkar for brot på skjenketidene og ved at gjester tek alkohol med seg ut av skjenkelokalet. Det vert her vist til kontrollrapportar for gjennomført skjenkekontroll. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll. 5 prikkar frå 03.07.16 og 4 prikkar frå 06.08.16. Tildeling av prikkar fylgjer av alkoholforskrifta § 10-3. TILLEGGSRAPPORT Skjenkestad: Dato: Tidspunkt: Styrar: Kontrollører: Lovbrudd: Frimannsbua v/Selje Hotel 03.07.16 Kontroll mellom 01.25-03.20 (Multikontroll mellom Åhjemsbuda, Frimannsbua og Selje Hotell) Aydin Akcay 1002 + 125 Forskr § 4-4 Kommentar : Natt til søndag 3.juli vart det tatt ein kontroll ved Frimannsbua i Selje kommune. Kontrollørane var føste gang innom skjenkestaden kl 01.25. Det var svært mange gjester i lokalet og livemusikk på loftet. Dei aller fleste var ungdommar. Skjenkenivået var ok, kontrollørane såg nokre få gjester som var i grenseland – men dei var enige om at desse ikkje hadde nok kjenneteikn til å bli karakterisert som openbart påverka. Dermed gjekk dei vidare til ein annan skjenkestad som skulle kontrollerast. Kontrollørane kom tilbake til Frimannsbua for andre gong ca kl 02.00. Då avslutta styrar ,som stod i baren, alkoholsalet kl 02.00. Det var fleire gjester som prøvde å kjøpe alkohol, men dei fekk beskjed om at salet stengte kl 02. Kontrollørane kom tilbake for tredje gong kl 02.25. Då stod dei utanfor inngangen i 5 min. I denne perioden kom først ein mannleg gjest i starten på 20 åra ut med 2 boksar øl som han tok med seg opp i vegen. Like etter kom ein ny gjest i same aldersgruppe ut av lokalet med ein ølboks. Begge gjestene tok med seg alkoholen ut av skjenkeområdet. Kontrollørane gjekk inn i lokalet, det var ingen vakt i døra som passa på kva gjestene tok med seg ut av lokalet. Inne i lokalet var det fortsatt mange gjester som drakk alkohol. Både inne og ute på verandaen. Klokka var da 02.30. Dette fortsatte fram til kl 02.40. I rapporten står det ”Den siste gjesten som blei fratatt øl er kl 02.40” Her kjem ei presisering til denne setninga: Dette var det tidspunktet den siste gjesten som fortsatt drakk alkohol vart fratatt alkoholen sin. Det var ei jente som drakk alkohol nede i lokalet kl 02.40. Kontrollørane gjorde seg til kjenne og opplyste styrar om at konsum av alkoholholdig drikk må opphøyrast seinast 30 min etter skjenketid. Han tok då frå jenta flaska og ho forlot skjenkestaden. Etter dette prøver ein gjest å ta med seg ei ølflaske ut, men styrar stoppar han og tek frå han flaska. Me startar vår samtale med styrar ca kl 02.45. Her tek me opp at gjester har har fått med seg alkohol utanfor godkjent skjenkelokale og at dei har drukke i lokalet etter kl 02.30. Me forklarar om reglane i alkohollova om at konsum at alkohol må opphøyre seinast 30 min etter skjenkestopp. I dette tilfelle vil dette seie kl 02.30. Styrar seier at han har vore i kontakt med kommunen som seier at han kan ha ope til kl 03.00. Me orienterer om reglane i alkohollova, men seier samtidig at me skal snakke med kommunen slik at det ikkje blir noko misforståing. Derfor står feltet i kontrollrapporten ang skjenketid utan kryss. Søndag 3.juli hadde skjenkekontrollør 1002 samtale med Svein Barmen frå kommunen om den aktuelle kontrollen, og han kan fortelje at opningstida er til 03.00, men at konsum av alkohol må opphøyre seinast 02.30 slik alkohollova seier. Dermed vart det drukke alkohol etter skjenketid på denne kontrollen. Vidare snakkar me med styrar om vakthaldet, og at det bør vere ein vakt i døra som sjekkar legitimasjon og som kontrollerer at gjester ikkje tek med alkohol utanfor skjenkelokalet. Styrar er frustrert og irritert for at me kjem med desse bemerkningane og føler at me skal ”belære” han som har jobba med dette i minst 15 år. Me forklarar at dette er måten me utfører kontrollane på. Me skal vere både rettleiande og kontrollerande. Styrar tek dette til seg, og seier at han skjønnar kva me meiner og vidare seier han at han vil prøve å få til å ha ein vakt fast i døra heretter. [Skriv inn tekst] Kontrollørane er ferdig med samtalen ca 03.05 og skal begynne å fylle ut kontrollskjemaet. Når styrar ser at dei kryssar av for avvik på punkt 3b – ”blir det drukket utenfor godkjent skjenkelokale” blir han tydeleg irritert. Han er ikkje enig og reagerer på at kontrollørane fører dette opp. Ord som ”bullshit” og ”jævla” vert hyppig brukt i utbrudda hans som varar i nesten 5 min før den kvinnlege kontrolløren i 40 åra ( som har vore skjenkekontrollør i 12 år) gav beskjed om ho ikkje ynskjer å delta i ein diskusjon som ligg på dette nivået. Han roar seg, skriv under på kontrollrapporten og kontrollørane forlet skjenkestaden 03.15. Det var til tider høg temperatur og vanskeleg å konsentrere seg under utfylling av kontrollen. På siste punktet 7 er det kryssa feil på skjemaet. ”Er kontrollen gjennomført uten avvik? Her skal det sjølvsagt vere kryssa av for NEI, ikkje ja. Mvh Ronny Rinde Dagleg leiar Trygg 24 TILLEGGSRAPPORT Skjenkestad: Dato: Tidspunkt: Styrar: Kontrollører: Lovbrudd: Frimannsbua v/Selje Hotel 6/8-16 Kl 02.15-02.35 Aydin Akcay 1002 + 108 Forskr § 4-4 Kommentar : Kontrollørane kom til skjenkestaden like før kl 02.15. Gjestene var samla i 1.etasje, skjenkenivået var fint og ingen av gjestene var openbart påverka. Tre unge gutar prøvde å få kjøpt øl, men styrar Aydin rista på hovudet og sa at dei hadde stoppa å skjenke for kvelden. Klokka 02.21 kom den andre bartender/vakten med to stk Baileys til ein gjest. Gjesten betalte og drakk av det eine glasset. Ca kl 02.25 tok kontrollørane kontakt med styrar og fortalde om observasjonen. Han gjekk umiddelbart bort til gjesten og tok frå han dei to Baileysane og spurde bartenderen/vakten om det var han som hadde skjenka gjesten. Bartender/vakten sa ja, og han fekk då beskjed frå styrar om at dette ikkje skal gjerast og at skjenketida var ute. Bartender/vakt sa at han beklagde og at det var hans feil. Styrar beklagde også og sa at dei hadde hatt fokus på dette etter sist kontroll. Han var også i ferd med å tømme alle glasa og avslutte all skjenking til kl 02.30 når kontrollørane gjorde seg til kjenne. Mvh Ronny Rinde Dagleg leiar Trygg 24 SELJE KOMMUNE SAKSGANG Styre, råd, utval Formannskapet Kommunestyret Møtedato 01.09.2016 15.09.2016 Sakshandsamar Ørnulf Lillestøl Arkiv FA-U60 Saksnr 070/16 Arkivsak 16/398 Skjenkekontroll - Åhjemsbuda Dokumentliste Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 3 I 06.07.2016 Trygg 24 2 I 08.08.2016 Trygg24 6 5 I I 10.08.2016 Trygg 24 16.08.2016 Ståle Åhjem Tittel Skjenkekontroll 03.07.16 Åhjemsbuda Skjenkekontroll 06.08.16 Åhjemsbuda Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16 Uttale til skjenkekontroll 06.08.16 Vedlegg i saka Alkoholforskri Dok.dato Tittel 22.08.2016 Skjenkekontroll 03.07.16 - Åhjemsbuda 16.08.2016 Skjenkekontroll 06.08.16 - Åhjemsbuda 10:38:57 24.08.2016 Tilleggsrapport - Kontroll 06.08.16.docx 23.08.2016 Uttale til skjenkekontroll 07.08.16 10:56:47 24.08.2016 Vedlegg - bilde glas Alkoholforskrifta Saka gjeld Reaksjon på brot på alkohollova/alkoholforskrifta ved skjenking av alkohol Dok.ID 79323 79096 79395 79335 79336 Opplysningar til saka Administrasjonen har no i sommar hatt tett oppfølging med kontrollar på skjenkestadene i Selje. Spesielt gjeld dette Frimannsbua og Åhjemsbuda som konkurrerar tett om kundane på helg. Vi har i sommar hatt kontroll med kontrollørar frå Trygg 24 den 3. juli og 6/7 august. I tilllegg har politiet hatt eit særskillt oppdrag med å fylgje opp skjenkestadene. Det er avdekt brot på reglane på begge skjenkestadene. Det gjeld skjenketid og skjenkestaden sin kontroll på område det er tildelt skjenkeløyve. Frå politiet er det kommentert tilfelle av det same dvs kundar som tek med seg alkoholhaldig drikk ut av skjenkestaden. Lover/regelverk Ny alkoholforskrift er svært presis i utmåling av reaksjonar ved brot på skjenkebestemmelsane. Skjenkestadene vert tildelt «prikkar» utmålt etter alvorsgrad ved brot på reglane. Skjenkestyrar får ved avslutta kontroll innsikt i evt funn og skriv under på rapportane. I etterkant vert dei tilsendt førehandsvarsel (§ 10-5) der ansvarlege får høve til å kommentere rapportane. Kommunen har ikkje motteke kommentarar eller merknader frå skjenkestadene. Sakshandsamar si vurdering Kommunen kan etter § 10-4 i forskrifta tildele færre eller fleire prikkar dersom det er spesielt alvorlege, skjerpande eller færre ved formidlande omstende. Sakshandsamar vurderer det ikkje slik i dette tilfellet. Brota er avdekt kort tid etter skjenketid og gjeld avgrensa mengd personar. At kundar tek med seg alkohol ut av lokalet er også einskildtilfelle. Begge skjenkestadene og skjenkestyrarane er gjort godt kjendt med retningslinjene. Det har elles undervegs versert mykje rykter kring skjenking ved begge pubane. Kommunen har ikkje funne, ved nærast fortløpande kontroll, at dette stemmer med verkelegheita. Sakshandsamar vurderer det slik at det ved Åhjemsbuda ikkje er tilhøve som skulle tilseie annan reaksjon enn det som framkjem av alkoholforskrifta. Det er slik det framgår av kontrollrapporten avdekt brot på skjenketidene. Etter forskrifta § 10-3 medfører det tildeling av 4 prikkar. Vidare er det etter forskrifta tatt utgangspunkt i at oppsamling til 12 prikkar over ein toårsperiode vil medføre inndraging av skjenkeløyve for ei veke. Konklusjon Skjenkestaden ved løyvehavar vert tildelt 4 prikkar for brot på skjenketidene. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll 06.08.16 Saksgang Saka vert endeleg vedteke i kommunestyret. Endeleg vedtak kan påklagast til fylkesmannen. TILRÅDING FRÅ ADMINISTRASJONEN Skjenkestaden Åhjemsbuda ved løyvehavar Ståle Åhjem vert tildelt 4 prikkar for brot på skjenketidene. Det vert her vist til kontrollrapportar for gjennomført skjenkekontroll. Prikkane står ved lag i to år frå kontroll 06.08.16. Tildeling av prikkar fylgjer av alkoholforskrifta § 10-3.
© Copyright 2024