1. No category

AKTUELT
NY LEGEAMBULANSE
I DRAMMEN
Den nye legebemannede ambulansen i Drammen,
en splitter ny Amarok, har med seg anestesilege
og spesialutstyr, og tar de rødeste oppdragene på
stasjonen.
TEKST OG FOTO LIVE OFTEDAHL
LEGEBILEN I
DRAMMEN
• Etablert som et prøveprosjekt i 2016.
• Trebemannet med to
ambulansearbeidere og
en anestesilege.
• 104 oppdrag fra februar
til mai.
PÅ VAKT I DAG (f.v.): Arne Wilhelm
Gerricke, Mohammed Abdullahi og
Espen Fjeldheim.
26
AMBULANSEFORUM nr. 3 2016
AKTUELT
ARNE WILHELM GERRICKE mener at spesielt på sekundæroppdragene med overføring av dårlige pasienter har legeambulansen
en viktig funksjon.
T
remannsbesetningen består av en erfaren ambulansearbeider som fartøysjef, en anestesilege og en ambulansearbeider til. Bilen ruller i vanlig kontortid fra kl. 8-16.
Etter det tas Corpuls, respirator, infusjonspumper, ultralydapparat og legens noe større akuttbag – med blant annet
thoraxdren, BoneDrill, Kerlix og Lyoplas - ut av Amaroken,
og den forvandles til en vanlig tomannsbetjent ambulanse
resten av døgnet. Drammen har 110.000 innbyggere. Før
dette prøveprosjektet ble etablert, var Drammen den største
byen i Norge uten en dedikert anestesibemannet ressurs.
Prøveprosjekt foregår i hele 2016.
Varierende oppdragsmengde
Drammen er en rimelig travel stasjon, så når de andre
ambulansene raser rundt, kan det oppleves som litt vanskelig å rettferdiggjøre en ledig ressurs som står på stasjonen
og spares til den virkelig trengs. Oppdragsmengden varierer fra null til ti oppdrag på en vanlig vakt, og svingningene
er store. Denne dagen har de hittil vært på ett oppdrag; en
bevisstløs intoks. Det første vi spør Arne Wilhelm Gericke,
anestesilegen på vakt som til daglig jobber på Rikshospitalet, er når han har følt seg mest til nytte. Han er ikke i tvil:
– Det har vært på sekundæroppdragene, når vi overfører
dårlige intensivpasienter. Og vi lærer mye av å være prehospitalt, samtidig som vi kan tilføre spesialkompetanse som vi
jobber med inne.
Så veldig mange vakter har han ikke hatt her ennå. De er
tolv leger som rullerer på ambulansen som ble satt i drift i
februar i år. Legene er enten erfarne luftambulanseleger,
spesialister i anestesi eller i siste del av spesialistutdanningen. Bruken av legeambulansen skal studeres av Åke Erling
Andresen, anestesilege i Vestre Viken.
– Vi er det femte største sykehusområdet i Norge, og han
vil se nærmere på effekten av bruken av en legebemannet
ressurs i området.
ESPEN FJELDHEIM blir mindre bilsyk bak i Amaroken enn diverse
andre ambulansemodeller.
Liten, men romslig
Espen Fjeldheim er fartøysjef denne dagen. Han er fornøyd
med at Amaroken ikke gjør ham så bilsyk når han jobber
bak i kupeen, som noen av de andre bilmodellene. I de 20
årene hvor han har jobbet som ambulansearbeider har
han vært plaget av kvalme. Medisin ligger klar i lomma til
enhver tid. Alle på stasjonen rullerer innom legebilen en
gang i måneden.
– Det er mindre skrangling i Amaroken, og ålreit å jobbe
bak. Den er stor og romslig, samtidig som jeg rekker fram. I
en Transporter må jeg oftere spenne meg løs, sier Fjeldheim.
En av tingene de ser forbedringspotensial på, er at båra
kun kan spennes fast i to posisjoner. Den ene posisjonen
er for tett opptil ledsagersetet ved hodeenden av båra. Det
blir veldig trangt om man skal passe på pasientens nakke
eller luftveier, mens i den andre posisjonen blir det for langt
unna igjen.
– Det hadde vært bedre med en trinnvis justering, synes
de.
20 Amaroker fra sør til nord
Amaroken som kun krever B-sertifikat vant overraskende
siste ambulanseanbud i småbil mellomklasse. Hittil er det
solgt syv stykker til Helse Fonna, tre til Helse Finnmark,
og en til Sandnessjøen, Orkdal, Førde og Lillesand. Vestre
Viken har bestilt seks og har foreløpig fått to på stasjonen
i Drammen. Hittil er det altså 16 Amaroker som ruller på
norske veier fra nord til sør, og fire til som settes på veiene
før sommeren. Vestre Vikens nye ambulanser har også
innført vakuum-madrasser som standard båremadrass.
Både legebilen og Amaroken må nok rulle en stund før
man ser om en legebil er en nødvendig ressurs i området,
og hvilke eventuelle feil og svakheter den helt nye modellen
kan ha på norske veier og føreforhold.
AMBULANSEFORUM nr. 3 2016
27