rundt oss, hvordan vi tar beslutninger som påvirker de
sosiale forholdene våre, og hvordan vi tolker og forstår de
sosiale interaksjonene vi tar del i. Fra det atferdsanalytiske
perspektivet får vi kunnskaper om hvordan vår sosiale
atferd kan være et resultat av erfaringer vi har gjort oss om
hvilken atferd som lønner seg eller straffer seg i lignende
situasjoner. Og hele tiden sendes det signaler mellom ulike
deler av hjernen og resten av kroppen som gjør det mulig
for oss å fungere i samspill med omgivelsene. Dermed er
forståelsen av hvordan mennesket fungerer i samspill med
omverdenen, et annet godt eksempel på et tema som krever
en eklektisk tilnærming.
Populærpsykologi
Populærpsykologi tar for seg menneskers atferd og mentale prosesser, men
teoriene kommer ikke fra vitenskapelig forskning. Populærpsykologien er ofte
preget av forenklede framstillinger og subjektive meninger.
Et område som er nokså på siden av den vitenskapelige psykologien, men som
mange av oss har et forhold til i det daglige, er populærpsykologien. Populærpsykologi, også kalt pop-psykologi, tar for seg menneskers atferd og mentale prosesser, men teoriene kommer ikke fra vitenskapelig forskning. Ofte
er teoriene nokså forenklede, og vi finner gjerne ulike teorier som hevder det
motsatte av hverandre. Her er et eksempel: Det er mange som trekker fram
«teorien» om at motsetninger tiltrekker hverandre, som en forklaring når de
hører om at to som er svært forskjellige, er forelsket i hverandre. Men når de
så hører om at to som har mye til felles, er betatt av hverandre, da synes de
det virker helt opplagt, for alle vet jo at «like barn leker best».
Populærpsykologi finnes i mange former. Her er fire av de vanligste:
• Selvhjelpsbøker skal hjelpe leseren til å bli en bedre versjon av seg selv.
Ofte er de skrevet med utgangspunkt i forfatterens subjektive erfaringer.
• Rådgivere i TV-programmer og i spørrespalter i aviser, blader og på
nettforum. «Dr. Phil» (Phil McGraw) er et kjent eksempel.
• Myter er noe vi tror om psykologi fordi vi har hørt det, men som ikke
har rot i beviser. Et eksempel er myten om at vi mennesker kun bruker
en liten del av kapasiteten til hjernen.
• Psykologiske fagbegreper som brukes utenfor den sammenhengen
de stammer fra. Noen eksempler er begrepene narsissist, psykopat,
schizofren, deppa/deprimert, hjerneceller og traumer.
28
Psykologi 2
Selvhjelpsbransjen er kanskje det bruksområdet der populærpsykologien er
mest sentral. I utgangspunktet kan hvem som helst skrive en selvhjelpsbok,
og hvis den slår an, vil mange være villige til å kjøpe den uten å stille spørsmål
ved fagkompetansen til forfatteren. Som regel har forfatterne gode intensjoner,
for de er personlig overbeviste om at rådene de gir leserne, faktisk kan hjelpe
dem. Men disse bøkene er ofte basert på spekulasjon eller erfaringer fra noen
få enkeltpersoners historier av typen «Jeg fikk et bedre liv – her kan du lese
hvordan». Slike bøker overser ofte noe viktig, nemlig at folk er forskjellige, og
at én løsning ikke nødvendigvis fungerer for alle. Likevel er bøkene ofte skrevet
slik at de gir inntrykk av å være faglitteratur, og dermed tror kanskje leseren
at innholdet er mer vitenskapelig enn det faktisk er. I en del bokhandler står
selvhjelpsbøkene sammen med vitenskapelig psykologisk litteratur, noe som
kan bidra til å forsterke dette inntrykket.
Det er gitt ut en rekke norske selvhjelpsbøker som har solgt mye de siste
årene. De handler om temaer som å prestere bedre ved hjelp av mental trening
og å få et bedre liv ved hjelp av mindfullness og pusteteknikker.
Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann har gått aktivt ut i
mediene og sagt at trenden med selvhjelpsbøker er svært uheldig. Han mener
at bare det at det finnes så mange forskjellige selvhjelpsbøker er et klart tegn
på at ingen av dem fungerer. I 2015 gav han ut boken Stå imot, som ironisk
nok på mange måter er en selvhjelpsbok som handler om hvordan du kan
motstå påvirkning fra selvhjelpsbøker. Men Brinkmanns bok er skrevet på
grunnlag av solid forskning, og rådene hans er ikke bygget på hans personlige
erfaringer eller hypoteser.
Psykologi i mediene
Populærpsykologien kan bidra til å gjøre psykologiske teorier og kunnskaper
tilgjengelige for folk flest. Kildekritikk er viktig når du leser psykologisk fagstoff
som er formidlet på en populærvitenskapelig måte.
Populærpsykologien er et resultat av behovet for å gjøre psykologiske teorier
og kunnskaper tilgjengelige for folk flest, altså de som ikke er psykologer eller
forskere. Som du kanskje har lagt merke til når du har lest dette kapitlet,
handler svært mye av psykologien om temaer som berører de aller fleste av
oss i hverdagen. Likevel er det slett ikke alle som har interesse for eller mulighet til å lese vitenskapelige forskningsartikler for å sette seg inn i dette faget.
Vitenskapelige artikler er som oftest skrevet på en tung og avansert måte og
vil for en utenforstående virke nærmest uforståelige. Dessuten er de gjerne
lagret i databaser med nokså høye abonnementsavgifter. Dermed er det dessverre i stor grad slik at det helst er folk som har midler og fagkunnskaper nok,
som har direkte tilgang til nye forskningsresultater fra psykologien.
1 • Moderne psykologi
29
psykiater – en person
med legeutdanning med
spesialisering i psykologi,
kan drive med psykologisk terapi og også skrive
ut medisiner
Kildekritikk er viktig
når du leser populærvitenskapelig stoff. Vær
bevisst på hvem som
står bak innholdet.
En annen måte å formidle psykologisk forskning og teori til massene på, er
gjennom aviser, sosiale medier og nettsamfunn. Denne formen for kommuni
kasjon, som du kan lese mer om i kapittel 10, er altså en mye brukt kanal for
det som kalles forskningsformidling.
Formidling av kunnskap om psykologi gjenom massemedier kan grovt
fordelt foregå på to forskjellige måter: enten ved at en fagperson uttaler seg
om en psykologisk vinkling til en eksisterende nyhetssak, eller ved at det
gjøres en nyhetssak ut av et viktig forskningsresultat.
I det førstnevnte tilfellet innledes formidlingen ofte ved at en journalist
som skriver om en nyhetssak, tar kontakt med en psykolog eller psykiater som
han eller hun tenker har kunnskap som vil være relevant i den aktuelle sammenhengen. Formålet til journalistene er som oftest et ønske om å øke kvaliteten
på det de skriver om, ved å få en uttalelse fra en fagperson. I 2016 ble for
eksempel psykiateren Finn Skårderud intervjuet flere ganger i forbindelse
med at en 13 år gammel jente døde som følge av en spiseforstyrrelse hun
trolig hadde utviklet etter langvarig mobbing. Skårderud uttalte seg blant annet
om hvordan mobbing kan føre til at mobbeofferet utvikler spiseforstyrrelser:
altså en forbindelse mellom sosialpsykologiske, kognitive og helserelaterte
temaer. De som leser slike nyheter, får da et lite innblikk i hvordan kunnskaper
fra psykologisk teori og forskning kan bidra til at vi forstår mer av det som
skjer i verden rundt oss.
Det andre tilfellet – at det lages en egen nyhetssak ut av noe som har skjedd
innenfor psykologisk forskning – ser vi som oftest i forbindelse med et gjennombrudd av et eller annet slag. Et eksempel kan være da forskere ved Ohio State
University i 2015 hadde dyrket fram en menneskehjerne i et laboratorium. Da
ble det skrevet mange avisartikler som handlet om nettopp dette. Slike artikler
vil være mye mer lettleste enn de opprinnelige forskningsartiklene som ligger
bak, og dermed er de aktuelle for mange flere lesere.
Likevel er det et problem at den «psykologien» vi leser
i massemediene, ofte er skrevet med en vinkling som
skal gjøre temaet mest mulig oppsiktsvekkende. Dette
stoffet skrives gjerne av personer som har en interesse
av å selge flest mulig eksemplarer av, eller få flest
mulig klikk på, arbeidet sitt. De vil for eksempel kunne
ha lett for å henge seg opp i en liten detalj av det som
har blitt forsket på, og så ta denne ut av den større sammenhengen, slik at den virker langt mer betydelig enn
det som er tilfellet.
Den amerikanske psykologen Merrill Elias uttrykte
sin frustrasjon over denne problemstillingen i 2016.
Han og flere andre psykologiforskere hadde nettopp
publisert en studie som tydet på at personer som spiste
en liten mengde sjokolade en gang i uken, hadde bedre
kognitive evner (som hukommelse og evne til abstrakt
30
Psykologi 2
tenkning) enn de som sjelden eller aldri spiste sjokolade. Massemedier over
hele verden kastet seg over dette resultatet: Jo mer sjokolade man spiser, jo
bedre kognitive evner får man! En avis rådet foreldre til å sørge for at barna
fikk i seg sjokolade daglig, og en annen avis skrev at «sjokolade gjør magiske
ting med hjernen».
På denne måten kan innholdet fort få en tabloid vinkling som gjør at det
leserne oppfatter når de leser teksten, er noe ganske annet enn det som er de
faktiske resultatene av forskningen. Derfor er det dessverre ikke rent sjelden
at det som formidles av psykologisk kunnskap gjennom slike kanaler, har mer
til felles med populærpsykologi enn med vitenskapelig psykologi.
Framtidens psykologi
I framtidens psykologi vil trolig skillelinjene mellom perspektivene viskes enda
mer ut. Det samme vil trolig gjelde skillet mellom vitenskaper som tar for seg
temaer som også berører psykologien.
Hvordan ser framtiden ut for psykologien? Vi har grunn til å tro at skillelinjene
mellom perspektivene vil viskes enda mer ut, kanskje helt til de ikke finnes
lenger. Allerede nå ser vi at det foregår forskning på tvers av perspektiver.
Dette kan tyde på at en slik inndeling ikke er hensiktsmessig. Trolig vil framtidens psykologi bære preg av at det som tidligere var ulike perspektiver eller
retninger, nå fungerer som en enhetlig, integrert vitenskap.
Videre kan vi også forvente å se at ulike vitenskaper vil fungere mer integrert enn tidligere. Et sannsynlig eksempel er at grensene mellom psykologi,
biologi og medisin viskes mer og mer ut. Dette ser vi allerede i forbindelse
med at det for eksempel er blitt avdekket at forholdet mellom lege og pasient
utgjør en viktig psykologisk faktor hos pasienten, og at det kan ha vesentlig
påvirkning på behandlingsforløpet.
Vi ser også tegn til at kunnskap fra psykologien tas opp i andre fagområder,
slik som markedsføring, politikk, økonomi og forretningsstrategi. Dette blir det
spennende å følge med på framover. En slik utvikling vil også kunne støttes
av de stadige teknologiske framskrittene vi ser, som tillater en langt friere
informasjonsflyt enn tidligere. Dette gjør at vi blir mindre avhengige av å
forholde oss til kategorier enn før: Etter hvert som litteraturen blir mer digital
og søkbar, slipper vi å forholde oss til hvilken bok vi skal lete i, og i hvilken del
av biblioteket den ligger. I dag er vi fortsatt i en fase der mange psykologer og
andre forskere jobber med å omstille seg til denne typen teknologi, og det er
slett ikke alle som bruker den til fulle. Om noen tiår kan det tenkes at det aller
meste av dokumentasjon og utveksling av forskningsresultater foregår digitalt.
Det gir nye muligheter for utviklingen av både psykologien som fagområde
og vitenskapen generelt.
1 • Moderne psykologi
31