1. No category

Vår visjon:
Barn og voksne opplever
trygghet, tid og trivsel!
1
Innhold:
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 5
Side 7
Side 9
Side 10
Side 10
Side 11
Side 12
Forside
Innholdsfortegnelse
Om Årsplanen
Vårt barnesyn
Vår pedagogiske plattform
Hva lærer barna i barnehagen?
Lek og sosialt samspill
Satsingsområde
Personalet 2016/2017
Planleggingsdager
Arrangement for barna
Arrangement for foresatte
FAU 2016/2017
SU 2016/2017
Adresser og telefonnr
Vi skal se på hva som er rett og
klokt, ikke hva som er vanlig.
(Olaus Petri)
OM ÅRSPLANEN
Denne årsplanen gjelder for barnehageåret 2016-2017. Dette er
kapittel 1 av i alt 12. Kapittel 1 er hovedsakelig en beskrivelse av
hvordan vi tenker og arbeider. Den inneholder også en del nyttig
informasjon. De andre kapitlene finnes på barnehagens hjemmeside.
2
VÅRT BARNESYN:
Hvert barn er unikt! Vår hovedoppgave er å la barna få utvikle seg som
selvstendige mennesker samtidig som de tar vare på menneskene rundt
seg. Til det trengs gode rammer, et gjennomtenkt fysisk miljø, voksne
som involverer seg i barnas hverdag og forstår barnet innenfra. Vi må
også ha evne til å se barnets egenverdi for å kunne gi hvert enkelt barn
det han/hun trenger.
Hvert barn er et menneske med egne forutsetninger, egenskaper,
meninger og interesser. Barn er nysgjerrige. Personalet sin oppgave er
å støtte dem i deres forskertrang. Lek er den dominerende virksomhet i
barnehagen. Det vil si at leken er den enkeltaktiviteten barna gjør
mest av. Det er også den viktigste aktiviteten i barnehagen i tillegg til
å få dekt basale behov som stell og omsorg. Leken er et mål i seg selv.
Lek og undring henger sammen, og for barna er leken den beste veien
til læring. Når vi gir barna gode erfaringer og opplevelser i leken har de
mulighet for å få god læring ut av leken.
Barndommen er en viktig del av menneskers identitet. Barna er på veg
til det voksne livet, men barndommen har også sin egen verdi. Derfor
skal vi ikke alltid ha fokus på det som kommer (skole osv.), men være
opptatt av det som er her og nå.
Barn har autoritet på egen opplevelse. Det betyr at vi ikke kan gjøre
opplevelsene og følelsene deres ugyldige. De eier sin egen opplevelse.
Vi skal bruke vår sensitivitet til å identifisere og dekke behov. Vi skal
bruke våre kunnskaper og ferdigheter til å gi omsorg og rettlede dem
når de trenger det. For å kunne møte barnet som et menneske må vi
voksne lære å kjenne deres ulike språklige uttrykk. Bare på den måten
kan de oppleve anerkjennelse og respekt.
3
VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM
Hvert barn er unikt! Barna er ulike når det gjelder både personlighet,
humør, temperament, egenskaper og forutsetninger. For at barna skal
få frihet til å utvikle seg selvstendig er det viktig at vi holder frem
verdier som likeverd, toleranse og respekt. Vi må sette til side noen
gamle kjønnsrollemønstre og våge å utfordre egne tanker og
handlinger.
Barna har ulike røtter. Familie og hjemmeforhold er med og preger
oppveksten. Det er også livet i barnehagen. Vi ønsker trygge barn, som
trives og har det godt. Vi ønsker at hver dag skal bety nye muligheter
for å leke, oppleve og oppdage. Vår viktigste oppgave er å gi barna rom
for dette, og å stimulere til læring og medvirkning. Med medvirkning
mener vi at barnet selv har innflytelse på sin egen hverdag. Det kan
dreie seg om noe så enkelt som at barnet selv får ta noen konkrete
enkle valg, men medvirkning dreier seg aller mest om den holdning vi
har til barnas uttrykk. Særlig i møte med de yngste barna skal vi
anstrenge oss for å se og kjenne barnet. For å forstå hva ettåringen
forsøker å uttrykke kreves det at vi kjenner barnets kroppslige og
verbale språk. Vi må forsøke å se hva som ligger bak uttrykkene barna
gir.
Barnehagen skal bidra til å danne barna til selvstendige mennesker som
viser hensyn til andre og som deltar aktivt i egen utvikling. Det voksne
livet er ofte gjennomorganisert. Hverdagen i barnehagen skal også
være godt organisert, men på en slik måte at hverdagen for barna blir
en motvekt til en tidsklemme-hverdag. Tid er en ressurs og en
mulighet, ikke en begrensning.
Vi har en dialogpedagogisk tilnærming til arbeidet med barna. Med
denne holdningen til barn kan vi si til dem at «jeg er bra og viktig, og
du er bra og viktig!» Både barn og voksne er subjekt. Derfor må
samhandlingen mellom barn og voksne være preget av likeverd. Dialog
og medvirkning er viktig for at barna skal lære å ta ansvar for seg selv
og andre. De voksne har autoritet uten å være autoritære. Gjennom
grenser, frihet og samhandling får barna det godt med seg selv og
sammen med andre.
4
HVA LÆRER BARNA I BARNEHAGEN?
De første årene er sanseinntrykk spesielt viktig. Opplevelser barna får,
kombinert med språklig stimulering, utvider forståelsen av hvordan ting
fungerer og henger sammen. De voksne skal legge til rette for et godt
læringsmiljø, bidra til å utvide begrepsapparatet og gi allsidige
erfaringer og opplevelser.
Vi prøver å gi barna erfaringer som er tilpasset deres alder,
modningsnivå og funksjonsnivå. Vi lar som regel et tema strekke seg
over tid. Det gjør at barna både kan få inntrykk og mulighet for å
uttrykke hva de har erfart. Denne prosessen kan gi læring. Når et tema
gjentas med ulike innfallsvinkler, gir det økt mulighet for å treffe hvert
enkelt barn. Barn lærer både individuelt og i samspill med andre.
Vektleggingen av temaarbeid øker med barnets alder. Pedagogisk leder
har hovedansvar for det pedagogiske opplegget, men alle
medarbeiderne deltar i dette læringsarbeidet. Vi lager tenkte planer
for temaarbeidet. Barnas respons og uttrykk undervegs i prosessen
påvirker hvordan arbeidet utvikler seg. For oss er dette
barnemedvirkning i sin viktigste form. Det er avgjørende at vi gir rom
for at barna kan gi en respons og at vi lar det få en konsekvens for det
videre arbeidet.
Kanskje det aller viktigste barna lærer i barnehagen, er å omgås andre
barn og voksne på en respektfull og omsorgsfull måte. ”Det du vil at
andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.”
LEK OG SOSIALT SAMSPILL
Rammeplanen framholder at «leken skal ha en framtredende plass i
barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved
barnekulturen.(…) Den er en grunnleggende livs- og læringsform som
barn kan uttrykke seg gjennom» (Rammeplanen s 25). Derfor prøver vi i
Trekløveren å legge til rette for et godt lekemiljø og tid til lek både
ute og inne. Leken er barnas egen verden og her læres det meste på
godt og vondt. I leken kan det legges grunnlag for vennskap og læring
av sosial kompetanse. Vi må som voksne være tilstede og nærværende i
leken sammen med barna for å sikre at barna får positive erfaringer
med samspill og ikke opplever utestenging fra leken. Gjennom leken
kan barna lære å ta andres perspektiv som er en viktig del av å utvikle
empati. Til denne læringen trenger barna oss voksne som
5
støttespillere. I leken kan barna bearbeide sine inntrykk og opplevelser
ved å leke det de har blitt opptatt av. Ved å gi barna ulike inntrykk og
opplevelser innenfor de ulike tema og fagområdene, kan vi som voksne
bruke leken som redskap for læring, utforskning og utvikling. Leken er
barnas egen kultur som vi som voksne ikke fullt ut kan følge og forstå,
men vi kan ved å være nær barna i leken lære mer om deres kultur og
verden. Dette kan sette oss i bedre stand til å forstå barna.
Rammeplanen framholder at «Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor
eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging» (Rammeplanen
s.26). Det er alltid primært de voksne sitt ansvar å sikre at barn ikke
holdes utenfor, men lærer å leke og lærer positive samspillsmønster i
leken. Frilek står det av og til på planene våre. Med frilek tenker vi at
barna selv kan få velge hva de vil leke med. Her må vi som voksne være
bevisste og nærværende slik at «frileken» blir lek og skaper positive
samspillserfaringer for alle barn. Så neste gang du hører at barnet ditt
sier «i dag har vi lekt i barnehagen», så vet du at det har skjedd mye
mer læring enn kanskje noen samling kunne lært barna.
6
Våre mål for leken (Kari Pape 2010)
- I vår barnehage gjør vi vårt beste for at alle barna skal få en
mulighet til å ta ulike roller i leken
- I vår barnehage gjør vi vårt beste for at alle barna skal få trening
og erfaring gjennom lek, slik at de lærer seg å gå inn i konflikter
ved å forhandle og kompromisse
- I vår barnehage gjør vi vårt beste for at alle barna gjennom
deltakelse i lek med andre barn skal få trening i å kommunisere
på ulike plan
- I vår barnehage gjør vi vårt beste for at alle barna skal få en
mulighet til å bearbeide opplevelser og utvikle tanker og
fantasier gjennom lek
- I vår barnehage gjør vi vårt beste for at alle barna skal få oppleve
både å bestemme og bli bestemt over i lek
- I vår barnehage gjør vårt beste for at alle barna skal få en
mulighet til å utvikle og ivareta vennskap gjennom erfaringer
basert på lek.
For å arbeide i retning av disse målene har vi i dagsrytmen vår det vi
kaller fokustid fra ca kl 0900-1045. I denne tiden har voksne fokus på å
være nær barna i leken. Vi har valgt å kalle rollen nærovatør. De
voksne observerer ikke bare, men de søker å se og forstå samspillet til
barna slik at de kan gi støtte og hjelp til barna på beste måte. Noen
ganger kan voksne være deltakere i leken og andre ganger kan de være
nær barna, men litt på siden. Voksne skal ha fokus på å være tilstede
her og nå sammen med barna. Voksne må søke å forstå barnet
innenfra, skape trygghet og tilknytning, vise godhet, regulere barnas
følelser og hjelpe til i lek og vennskap.
FOKUS BARNEHAGEÅRET 2016/2017
Hå kommune sitt satsingsområde dette året er «Godt språkmiljø for
alle barn.» Innen dette satsingsområde skal vi jobbe for å ha et miljø
som stimulerer barns språkutvikling. Like viktig er det å ha kunnskap
om språkets rolle for å lage gode relasjoner i barnehagen.
Trekløverens satsingsområde knyttes i hovedsak til ”fokustid”, der
voksnes tilstedeværelse og nærhet til barns lek er sentral. Her bygges
sosiale ferdigheter, trygghet, vennskap mellom barn og tilknytning til
voksne. Vi tenker at trygge barn våger å utforske verden og dermed
7
lærer bedre når de er trygge. Vi tenker at arbeid med fagområder og
sosiale ferdigheter blir en del av det vi gjør i fokustiden sammen med
barna. Barn erfarer og lærer gjennom leken – derfor er voksnes
tilstedeværelse i leken viktig. Her kan voksne på barnas arena lære
barna både sosiale og faglige ferdigheter. Gjennom året vil vi ha fokus
på ulike tema, sosiale ferdigheter og fagområder. Noe av dette vil også
være utgangspunkt for samlinger og opplegg. Vi har lenge brukt iPad og
PC som verktøy for læring. Det vil si at hvis barnet spiller så har vi en
tanke om at dette spillet lærer barnet noe. Barna kan også både
produsere tegninger, lage bilde- og videofortellinger. Dette vil vi
fortsette med å gjøre til en så naturlig del av hverdagen som mulig.
Personalet har arbeidet med temaet tilknytning og voksenrollen dette
året ut fra en boka ”Se barnet innenfra” skrevet av psykologene Ida
Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad. Boka tar utgangspunkt i
trygghetssirkelen som noen av dere kjenner (se fig. under). Boka har
lært oss mye om både barns behov og vår egen rolle som nærværede
voksne. Vi skal i år fortsette å jobbe videre og dypere med temaene i
boka gjennom månedlige fagsamlinger, fagmøter og avdelingsmøter.
Når det står møtedag på planen så jobber altså personalet med hvordan
vi kan bli enda bedre å se barnet innenfra, se oss selv utenfra, være
sammen med ulike barn, møte barnas følelser, reparere brudd i
kontakten med barnet når vi ikke har forstått barnet, organisere
tryggheten for barnet og skape en reflekterende kultur der vi snakker
om hvordan vi best kan skape gode relasjoner til barnet.
8
PERSONALET 2016/2017
PILEVEGEN:
Avdeling Pil (Gul og Grønn gruppe):
Renate Søiland (pedagogisk leder) 100%
Ane Salte (konst. ped. leder) 80%
Wenche Løland (barne- og ungdomsarbeider) 100%
Jon Andrè Heien (barne- og ungdomsarbeider) 100%
Avdeling Eik (Rød Gruppe):
Susanne Christin Selnes (pegagogisk leder) 100%
Turid Espedal (barne- og ungdomsarbeider) 80%
Jurgita Baniulyte-Steponaviciene (fagarbeider) 100%
June Iren Hadland (barne- og ungdomsarbeider) 20%
Avdeling Lind (Rød gruppe):
Anja Valdeland Normann (pedagogisk leder) 100%
Tove Merethe Oliversen (assistent) 100%
Rannveig Høyland Vestly (fagarbeider) 60%
June Iren Hadland (barne- og ungdomsarbeider) 40%
SKULEGATA:
Avdeling Bikuben (Grønn og Blå gruppe):
Liv Bergljot Austad (pedagogisk leder) 100%
Ingrid Omland (konst. ped. leder) 100%
Anne Erga (assistent) 100%
Sandra Hadland (barne- og ungdomsarbeider) 100%
Rikke Tønnessen (lærling) 100%
Avdeling Maurtua (Gul gruppe) :
Inger Johanne Klausen (pedagogisk leder) 100%
Magne Kristiansen (assistent) 100%
Marit Irene Ueland (barne- og ungdomsarbeider) 100%
Avdeling Marihøna (Rød gruppe):
Arnt Håvard Vigre (pedagogisk leder) 100%
Jofrid Rangen Håland (pedagogisk leder) 60%
Anne Jorunn Olseth (barne- og ungdomsarbeider) 100%
Greta Håland Borsheim (fagarbeider) 80%
Brit-Elin Vik (assistent) 60%
9
ANDRE:
Administrasjon:
Lars Harald Heskestad (styrer) 100%
Siri Kartevoll (ass.styrer og pedagog) 80%
Merete Cappelen Haarr (sekretær) 30%
Ekstra personal:
Johanne Lunde (spesialpedagog) 100%
Rebekka Vigrestad (assistent) 94%
June Iren Hadland (barne- og
ungdomsarbeider) 40%
PLANLEGGINGSDAGER BARNEHAGEÅRET 2016/2017:
Mandag 15.august
Fredag 18.november
Mandag 2.januar
Tirsdag 18.april
Fredag 26. mai
ARRANGEMENT FOR BARNA:
28. november
Adventssamling
14. desember
Nissefest
24. februar
Karneval
14. mars
Toddlerdag
28. april
Vårdag
16. mai
17.mai–leker og 17.mai-tog på Varhaug
Arrangement med foreldre:
FN-kafé for foreldrene
24. oktober
Påskefrokost:
Bikuben, Maurtua og
Pil
4. april
Marihøna, Lind og Eik
5. april
Sommeravslutning for hele barnehagen i Skulegata 7. juni
10
FAU 2016/2017:
2 år
Birthe Varhaug
2 år
Kristin Skrettingland Haarr 2 år
Janne Risa
1 år
Line Iren Auestad
1 år
Judith Skrettingland
1 år
Hvert medlem i FAU blir valgt for 2 år. 3 fra FAU blir valgt til SU
(samarbeidsutvalget).
For at samarbeidet mellom foreldre og barnehage skal være godt, er
det viktig at meninger i foreldregruppa om drift og organisering
formidles til styrer eller gjennom FAU/SU.
SU 2016/2017:
3 foreldrerepresentanter av de som sitter i FAU.
3 ansattrepresentanter:
Ingrid Omland
Vara: Greta Borsheim
Liv Bergljot Austad
Vara: Anja Valdeland Normann
Ane Salte
Vara: Brit Elin Vik
11
.
Slik når du oss:
epost:
post.trekloveren.barnehage@
ha.kommune.no
Avdeling Pilevegen
hjemmeside:
www.ha.no/trekloveren
Avdeling Skulegata
Trekløveren, Pilevegen 5
Bruk gjerne epost for
henvendelser og hjemmesiden
for å få informasjon.
Der ligger bl.a.
informasjonsheftet for
foreldrene.
Postadressen for alle
avdelingene er
postboks 52, 4368 Varhaug.
99214848
99214849
41532627
41532630
41532690
41532699
41532606
41532601
99214803
99214846
99214847
Rød gruppe Skulegata
Avdeling Marihøna
Blå gruppe Skulegata
Avdeling Bikuben
Gul gruppe Skulegata
Avdeling Maurtua
Grønn gruppe Skulegata
Avdeling Bikuben
Rød gruppe Pilevegen
Avdeling Lind
Rød gruppe Pilevegen
Avdeling Eik
Gul gruppe Pilevegen
Avdeling Pil
Grønn gruppe Pilevegen
Avdeling Pil
Styrers mobil
Administrasjonen
Kontor Skulegata 14
Administrasjonen
Kontor Pilevegen 5
Administrasjonen
12