| Kommentarer |
onsdag 14. september 2016
3
Digital kriminalitet øker og blir mer avansert. Svaret er å styrke Økokrim,
ikke satse på politidistriktene.
Slaget om politiet står nå
å åKommentar
Per Anders Madsen
Redaktør
Ved nyttår ble antall politidistrikter redusert fra 27 til 12, og dermed ble det ro om
den store politireformen.
Pussig nok er det antall politidistrikter
debatten har bølget rundt. For innbyggerne er dette revnende likegyldig så lenge de får rask og god politihjelp når det
trengs.
Nå er vi over i reformens gjennomføringsfase. Det er nå slaget står. På to arenaer, den digitale og den lokale.
Ny kriminalitet
Politianalysen fra 2013 er den uten
sammenligning viktigste premissleverandøren til politireformen. Den slo
fast at anmeldt kriminalitet samlet sett
går tilbake i Norge. Slik er det i andre
vestlige land også.
Nei, sa kriminolog og professor Barry Loveday ved universitetet i Portsmouth på et seminar på Politihøgskolen i forrige uke. Kriminaliteten går
ikke ned, den endrer seg. Den blir digital.
I fjor var det 5,8 millioner tilfeller av
nettsvindel og annen form for cyberkrim
i England og Wales, ifølge Loveday. 2,5 millioner tilfeller av bank- og kredittkortsvindel ble registrert. Det er 20 ganger mer
sannsynlig å bli svindlet digitalt enn å bli
ranet.
De typiske ofrene finnes i nye grupper.
Det er ikke lenger en ungdom med risikoadferd ute på byen, men de trauste foreldrene foran PC-en hjemme i egen stue.
Politiet sakker akterut
Britisk politi har ikke klart å holde tritt. I
løpet av de siste 20 årene er evnen til å bekjempe og oppklare økonomisk kriminalitet blitt stadig dårligere, ifølge Loveday.
Nettbasert svindel blir stadig mer utbredt også i Norge, slår Økokrim fast.
I sommer har politiet sett en ny trend.
Svindlere lurer ansatte i norske bedrifter til å overføre store beløp ved hjelp av
falske e-poster som gjerne gir seg ut for å
komme fra bedriftens toppledelse.
Heller ikke Økokrim klarer å holde tritt.
En stor andel av sakene de får inn, må avvises. Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttrykker bekymring, senest i et bredt anlagt
NRK-intervju med Ole Torp i forrige uke.
Lette presset?
Regjeringen legger opp til at de nye og
sterkere politidistriktene selv skal være i
stand til å håndtere mer av den nettbaserte økonomiske kriminaliteten og dermed
lette presset mot Økokrim.
Men er dette riktig tenkt? Nettbasert
kriminalitet er ikke stedbunden. Svindelen blir stadig mer avansert og krevende
å bekjempe. Det taler for å samle og dyrke
frem spisskompetanse i et styrket Økokrim, ikke satse på politidistriktene.
Nå kommer nedleggelsene
Så til den lokale kamparenaen.
«Han kan bli Giskes siste lensmann»,
meldte NRK for noen dager siden. HansEirik Pettersen i Giske kommune utenfor
Ålesund leder et lensmannskontor med
fire ansatte som yter polititjenester til
8000 innbyggere – enn så lenge.
Pettersen er temmelig sikker på at kontoret blir nedlagt og at de ansatte blir
overført til Ålesund.
Ikke bare lensmann Pettersen ser i øynene at kontoret hans forsvinner og mener det får negative følger for innbyggerne. En ny kabal er i ferd med å bli lagt
i resten av Møre og Romsdal og i landet
forøvrig.
Antall politidistrikter er for folk flest
noen streker på norgeskartet. Reformens
andre, store sentraliseringsgrep, kutt i antall tjenestesteder fra 354 til ned mot 210,
er mye viktigere for tilliten til politiet.
Dristig retorikk
Justisminister Anders Anundsen (Frp)
selger inn reformen som en «nærpolitire-
form». Det er dristig retorikk når de viktigste strukturelle grepene fører til sentralisering.
Han og politidirektoratet møter innvendingene slik: Forestillingen om politinærvær må løsrives fra en bygning med
et politiskilt. Mange lensmannskontorer har så sped bemanning at de er mer
stengt enn åpne. Mobile enheter skal gi
raskere respons og mer slagkraft i distriktene.
Visjonen er at et rullende, teknologisk
avansert politi, raskt på pletten når noe
skjer, skal innfri løftet om et «nærpoliti».
Men selv om denne visjonen realiseres,
vil et slikt beredskapspoliti miste lokal tilhørighet.
ble fusjonert til én nasjonal styrke i 2012,
med standardiserte prosedyrer og operasjonsmønstre. En av konsekvensene er
krise for lokalpolitiet og svekket tillit fra
befolkningen, ifølge politiforsker og professor ved universitetet i Dundee, Nick
Fyfe. Han orienterte om reformen på Politihøgskolens seminar.
Færre politidistrikter og færre lensmannskontorer peker i retning sentralisering. På det feltet hvor «nærpoliti» betyr
minst, kampen mot digital kriminalitet,
kan det gå mot en desentralisering.
Dette er et paradoks. Regjeringen har
nedsatt et utvalg som skal se på særorganenes fremtid, blant annet Økokrim. Det
er ennå tid til å justere kursen.
[email protected]
Et stort paradoks
Den danske reformen i 2007 foretok mange av de samme endringene som nå skjer
her til lands. En evalueringsrapport konkluderer med at politiet har fått dårligere
lokalkunnskap og svakere lokal tilknytning.
Skottlands åtte regionale politistyrker
Mer debatt
Se side 18-24 • del 2