SAMTALER OM
KUNSTNERISK
KVALITET,
PEDAGOGDAGENE
190816
KRISTIN KJØLBERG [email protected]
HVA ER JEG OPPLÆRT TIL?
• At læreren alltid skal tilby løsninger og at
elevene skal ta imot og prøve ut det som blir
foreslått
• At læreren forvalter en tradisjon studentene skal
introduseres til heller enn å spørre eleven hvor
de er eller hva de vil
• At læreren ofte instruerer og kommenterer i
stedet for at man samtaler om muligheter
• At tilbakemelding gis direkte og til tider kan virke
brutal
DIDAKTISKE SPØRSMÅL
•
•
•
•
•
•
Hvem
Hvor/når
Hva
Hvorfor
På hvilke måter
Med hvilket resultat
ELEVENS MÅL OG
AMBISJONER
ELEVENS
FORUTSETNINGER:
FYSISKE
KUNSTNERISKE
PERSONLIGE
ELEV
ELEVENS
MUSIKALSKE
PREFERANSER
ELEVENS
KOMPETANSE:
KUNNSKAPER
FERDIGHETER
INNSIKTER
ANDRE (S) MÅL OG
AMBISJONER
MØTER
SAMTALER
FORHANDLINGER
UTFORSKING
LÆRING
KVALITETS-/
VERDISYN
LÆRER
TRADISJONER
OG STIL
LÆRERENS
KOMPETANSE
VURDERING FOR OG AV LÆRING
• Baseres på valg, sortering og persepsjon
• Utføres på bakgrunn av preferanser, kriterier,
kvalitetssyn, visse standarder
• Strukturert, systematisk og kunnskapsbasert
ULIKE FORMER FOR VURDERING
•
•
•
•
For
For
For
For
å
å
å
å
diagnostisere og tilpasse opplæringen
stimulere og veilede
kontrollere resultat av læring
rapportere resultat av læring
HVA LIGGER TIL GRUNN FOR
VURDERINGEN?
• Målene i læreplanen/rammeplanen og evt. andre
definerte mål
• Faginnholdet som tilhører det praksisfelleskapet man
tilhører (både artikulert og uartikulert/taus kunnskap)
• Den enkeltes profesjonelle skjønn/erfaring (egen
agenda, egne verdier, smak, forforståelse,
fordommer)
VURDERING AV KUNSTNERISKE
PRESTASJONER
• Et annet innhold enn allmennfagene i skolen, og dette
fordrer egne typer vurderingshandlinger
• Vanskelig å måle prestasjoner normativt
• Større rom for subjektivitet
• Vurderingen endres derfor med hvem som vurderer
EKSPERTEN/KJENNEREN
• Har stor kompetanse
• En styrke dersom kjenneren kan ha bred kompetanse
innen flere felt
• Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det
sosiale, kulturelle eller politiske miljøet man befinner
seg i
• Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan
forhindrer privat og uartikulert vurdering.
• Kjenneren vil ha kompetanse til å få fram det intuitive,
nyanserte og unike.
• Bruker sin kompetanse situasjonelt
• Det er en fare for elitisme og ekspertmakt
Kilde: Orr, Susan 2010. 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The
role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design &
Communication” in Higher Education, 9(1), 5-19
KVALITET
• Fra ordet qualis som betyr hva eller som beskriver noen
egenskaper eller spesifikke karakterer
• Kunst er sammensatt, komplekst og basert på ulike
standarder
• Synet på hva som er kvalitet endrer seg, mellom
mennesker, i tid, fra sted til sted (konteksten har stor
betydning)
• Dette åpner for
• diskusjoner rundt stil/genre, tradisjon
• diskusjoner rundt det etablerte
• Diskusjoner rundt det nyskapende, utfordrende og
uforutsigbare
NORMATIV
TENKNING
Normativ tenkning handler
om definerte kriterier på hva
som er godt /dårlig eller
riktig/galt innen en definert
kultur/sjanger/et instrument.
DESKRIPTIV
TENKNING
Deskriptiv tenkning handler
om beskrivelser istedenfor
bedømmelser. Man diskuterer
og oppdager flere mulige
løsninger, ser ting fra ulike
vinkler.
De som er toneangivende i en
kultur har makt til å definere Her har flere definisjonsmakt
hvordan kvalitet skal forstås. overfor kvalitetsspørsmål.
ANALYTISK OG HOLISTISK
VURDERING
• Analytisk: uttalte og
eksplisitte
vurderingskriterier.
• Basert på en normativ
tenkning
• Transparent og
diskuterbart.
• Forutsigbare kriterier.
• Bruk av sjekkliste
• Holistisk: Vurderingen
baseres på personlig,
taus kunnskap og
erfaring.
• Basert på en deskriptiv
tenkning
• Bør baseres på definerte
standarder om angir nivå
eller som er tematisert.
• Utfordring: Kan bli
usystematisk og tilfeldig
dersom det ikke
foreligger definerte
standarder.
Kilde: Vinge, John (2011): ”Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av
vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget.” i Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok 13
ØNSKEKVISTMODELLEN
VILLEN
KUNNEN
SKULLEN
VILLEN
• Engasjement, vilje, ambisjoner, formidlingslyst, spilleglede,
viljestyrke
• Evne til å uttrykke vilje
• Vilje knyttet til kunstneriske aspekter, ferdighetsaspekter,
kommunikative aspekter
• Personlig vilje må ikke stå i veien for kunstnerisk vilje
• Hvilke ambisjoner uttrykkes for å skape meningsfulle møter
mellom utøver, opphavsperson, musikkverk og publikum?
• Musikalsk vilje, dialog mellom utøver og verk
– der utøver løfter frem verket gjennom selv å tre tilbake
– der verket oppstår i møtet med utøverens kreativitet og
improvisasjon
– i møtet mellom tradisjon og nyskaping
– der det er en total sammensmelting av opphavsperson,
verk og utøver
KUNNEN
Kunnskaper, ferdigheter, evner og talenter
Relatert til tradisjon, stil, genre
Nyskaping utfordrer etablerte diskurser
Kunnen er ikke fastlagt, men i kontinuerlig endring
Musikerkunnen
• Musisering, samspill, timing, rytmikk, fraseringe
ect
• Teknisk kunnen
• Instrumentteknikk og -beherskelse, klang,
intonasjon ect
• Scenisk kunnen
• Verbal og ikkeverbal kommunikasjon, timing,
tilstedeværelse, bevegelse
• Dramaturgisk kunnen
• Programvalg, sammensetning, konsept, visuelle
virkemidler, forestillingen som helhet ect.
•
•
•
•
•
SKULLEN
• Relevans, nødvendighet, aktualitet
• Dreier seg om samhandling mellom utøver og
publikum
• Estetisk skullen, skaper reaksjoner, emosjoner,
nysgjerrighet, interesse, refleksjon
• Perspektiverer våre liv, samfunnet, kommentere
samtiden
• Musikalsk mangfold
• Ivareta tradisjoner, musikalske miljøer, instrumenter,
utøvere
• Utfordre, bidra med annerledeshet
ØNSKEKVISTMODELLEN BASERES
PÅ ET SAMTALEROM DER MAN:
1. Etablere grenser som samtalen skal foregå i, og
der man holder seg innenfor disse grensene
1. Definere noen kjernebegreper som samtalen skal
utgå fra og utvikles utfra. Selv om man beveger
seg utover kan man vende tilbake til
kjernebegrepene for å hente inspirasjon eller
fokus til samtalen.
Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen.
Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
OM VURDERING AV
KUNSTNERISK KVALITET
Være bevisst på egen forforståelse og legge den frem
Forstå at egen tilstand påvirker vurderingen
Være bevisst på hvordan vi utøver ekspertmakt
Være bevisst på at kvalitet ulik avhengig av stil, sjanger,
tradisjon og utfordres og forandres av nyskaping
• Se kompleksiteten i det som skal vurderes
• Bestemme hva slags vurdering som best fanger det
essensielle, analytisk eller holistisk
• Sørge for at prosessen er så transparent som mulig, både
innad i samtalerommet og overfor den som blir vurdert
• analytisk=vurderingskriterier/sjekkliste
• holistisk=vurderingsagenda, kjerneområder
•
•
•
•