Vurdering av kunst- og
kulturproduksjoner for grunnskolen
Den kulturelle skolesekken i Oslo
Inklusive en oppsummering av
Ønskekvist-modellen
Vurderingen gjøres i åtte fagutvalg
Film: to personer fra skole og
to fra fagmiljø
Scene: to personer fra skole
og to fra fagmiljø
Litteratur: to personer fra
skole og to fra fagmiljø
Dans: en personer fra skole
og en fra fagmiljø
Musikk. to personer fra skole
og to fra fagmiljø
Kulturarv: tre personer fra
skole og to fra fagmiljø
Visuell: to personer fra skole
og to fra fagmiljø
Kunstarter i samspill: to
personer fra skole og to fra
fagmiljø
Fagutvalg for skoleåret 2012/13:
Film:
Ellen Ugelstad, filmskaper
Hilde Kjos, barnefilmklubben
Jan Åge Pentha, Uranienborg sk
Bente Langbakk, St.Sunniva BU
Scene:
Guri Glans, Skuespiller, produsent
Nina Ossavy, Fabula rasa
Hilde Aarflot, Nordseter U
Trude Mette Johansen, Groruddalssatsningen
Litteratur:
Anne Kari Holm, Deichman
Kari Sverdrup, forfatter
Toril Tørjesen, Sinsen VO
Gyda Jansen, Lakkegata Sk B
Dans:
Espen Melby, Engebråten U
Sirill Gavelli, balletpedagog
Musikk:
Anne Bråten, OMK
Are Fevang, musiker, Ellingsrud sk
Anne Joril Haugland, Linderud skole
Trond Folstad, musiker, kulturskolelærer,
MajorstuenBU
Visuell:
Annette Helland, animatør, kunstner
Hilde Ødegaard, Munchmuseet
Ann Kristin Winger, Høyenhall skole
Eivind Moe, Bjøråsen BU
Kulturarv:
Torhild Skåtun, Telemuseet
Ida Lützow-Holm, Oslomuseum
Sigrid Sandemose, Karlsrud skole
Liv Hegerstrøm og Solveig Sæther, Disen B
Kunstarter i samspill:
Ina Therese Berg, rådgiver, scenekunstkritiker
Inger Ronander, Dansens Hus
Turid Dulsrud, Prinsdal B
Anton Rygg, Grefsen B
Fremdriftsplan for fagutvalgene
1. Oppstartsmøte kl 14:00, tirsdag 29.november
2. Begynnelsen av desember, alle gjør en 1.vurdering av samtlige produksjoner
3. Frem til 16. januar, dybdevurdering
 Hvert utvalg har fordelt halvparten av produksjonene slik at to og to, en fra skole og en
fra kultursektor samarbeider om dybdevurderingen
 Kunstnerisk kvalitet og godt formidlingsopplegg er viktigste kriterier, jamfør
ønskekvistmodellen (mer om denne mot slutten av denne presentasjonen)
 Benytt de andre i utvalget til å diskutere produksjoner dersom uenighet mellom de to
som samarbeider om dybdevurderingen
4. Avslutningsmøtet kl 14:00, mandag 16. januar
Fremdriftsplan for programlegging
1.
Perioden medio januar til medio februar
 Sekretariatet samarbeider med kulturetaten om å utarbeide forslag til program for
neste skoleår med utgangspunkt i de produksjonene fagutvalgene har anbefalt
 Forslag til program utarbeides i henhold til nasjonale retningslinjer og prioriteringer,
samt treff i forhold til kommunale prioriteringer. Forsalget skal inneholde spredning på
sjanger, målgruppe og typer produksjoner.
2.
Medio februar til ca 1. mars
 Forslag til program legges frem for Den kulturelle skolesekkens styringsgruppe.
Styringsgruppa består av representanter fra Byrådsavdelingen, Kulturetaten, Oslo
musikk og kulturskole og Utdanningsetaten.
 Styringsgruppa kommer med eventuelle tilbakemeldinger på programforslaget.
2.
1. Mars til medio mars
 Byrådsrepresentantene fra styringsgruppa legger endelig programforslag frem for byråd
for kunnskap og utdanning.
 Byråd for kunnskap og utdanning vedtar program for neste skoleår.
Hva vurderes og hvordan
Følgende skal vurderes
• Kunstnerisk kvalitet
• Formidlingskvalitet
• Relevans for skolen
• Relevans ift målgruppa
• Relevans ift kommunale prioriteringer
• Ev relevans ift generell del av
læreplanene (KL06)
Ikke viktig for fagutvalgets vurdering
• Økonomi og budsjett
• Treff ift spesifikke kompetansemål kan
vurderes, men er ikke et
vurderingskriterie
Ønskekvistmodellen, hvordan vurdere kvalitet på kunstproduksjoner
• Villen  engasjement
• Kunnen  evne
Villen
• Skullen  nødvendighet
Kunnen
Kvalitetsvurdering i henhold til Ønskekvistmodellen utdypes på de neste sidene
Skullen
Villen
Engasjement, kommunikasjon, ambisjoner, originalitet, drøm
•
•
•
•
Engasjement er en uttrykksvilje som kommer innenfra og går ut (fra utøver til elev)
Kommunikasjonsviljen er dialogisk (utøver evner å samspille med eleven)
Villen handler om kunstnerisk idé
Villen utgår fra aktørene, fra scenen, fra talerstolen, fra kunstneren, fra kunstverket
Villen
Kunnen
Skullen
Kunnen
Evner og ferdigheter, håndverksmessige kunnskaper, profesjonalitet, personlig preg, magi
•
•
•
•
Ferdighetene vil variere mellom de forskjelllige kunstartene, sjangrene, retningene
Utdannelse
Praksis og erfaring
Samtidsorientering
Villen
Kunnen
Skullen
Skullen
Nødvendighet, samspill med tiden, dialog med publikum, mot, påvirkningskraft
•
•
•
•
Relaterer til eleven
Bidrar til å gi estetisk erfaring på en måte skolen ikke selv kan gjøre det
Legger til rette for elevens mulighet til innlevelse/ virker tankevekkende
Bekrefter og tilfører noe nytt (utvider elevens horisonter/ erfaringsgrunnlag)
Villen
Kunnen
Skullen
Eksempler på vurdering iht Ønskekvist modellen
Villen
En produksjon kan ha svært engasjerte utøvere
(villen) som treffer veldig godt i forhold til
målgruppa (skullen), men der utøverne ikke er
profesjonelle (mangler kunnen).
Villen
Kunnen
Skullen
Kunnen
Skullen
En produksjon kan inneha en glimrende kunstnerisk
idé (villen), og gjennomføres av høyt kvalifiserte
utøvere (kunnen), men ikke treffe målgruppa i forhold
til for eksempel alder eller tema (mangler skullen).
Villen
En produksjon kan bestå av høyt kvalifiserte utøvere
(kunnen), og kan treffe solid ift elevenes ståsted og
erfaring (skullen), men ikke utføres med
overbevisning og engasjement (mangler villen).
Kunnen
Skullen
Konklusjon
En kvalitativt god produksjon som anbefales til Dks’ program skal ha villlen, kunnen og
skullen i omtrent like stort monn
Anbefalte produksjoner til Dks’ program er produksjoner som:
• Vil noe – utøverne har et engasjement, produksjonen kommuniserer
• Kan noe – utøverne er profesjonelle, de har erfaring
• Skal noe - produksjonen treffer målgruppa, eleven får en viktig estetisk erfaring
Villen
Kunnen
Skullen