Vurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen Den kulturelle skolesekken i Oslo Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen Vurderingen gjøres i åtte fagutvalg Film: to personer fra skole og to fra fagmiljø Scene: to personer fra skole og to fra fagmiljø Litteratur: to personer fra skole og to fra fagmiljø Dans: en personer fra skole og en fra fagmiljø Musikk. to personer fra skole og to fra fagmiljø Kulturarv: tre personer fra skole og to fra fagmiljø Visuell: to personer fra skole og to fra fagmiljø Kunstarter i samspill: to personer fra skole og to fra fagmiljø Fagutvalg for skoleåret 2012/13: Film: Ellen Ugelstad, filmskaper Hilde Kjos, barnefilmklubben Jan Åge Pentha, Uranienborg sk Bente Langbakk, St.Sunniva BU Scene: Guri Glans, Skuespiller, produsent Nina Ossavy, Fabula rasa Hilde Aarflot, Nordseter U Trude Mette Johansen, Groruddalssatsningen Litteratur: Anne Kari Holm, Deichman Kari Sverdrup, forfatter Toril Tørjesen, Sinsen VO Gyda Jansen, Lakkegata Sk B Dans: Espen Melby, Engebråten U Sirill Gavelli, balletpedagog Musikk: Anne Bråten, OMK Are Fevang, musiker, Ellingsrud sk Anne Joril Haugland, Linderud skole Trond Folstad, musiker, kulturskolelærer, MajorstuenBU Visuell: Annette Helland, animatør, kunstner Hilde Ødegaard, Munchmuseet Ann Kristin Winger, Høyenhall skole Eivind Moe, Bjøråsen BU Kulturarv: Torhild Skåtun, Telemuseet Ida Lützow-Holm, Oslomuseum Sigrid Sandemose, Karlsrud skole Liv Hegerstrøm og Solveig Sæther, Disen B Kunstarter i samspill: Ina Therese Berg, rådgiver, scenekunstkritiker Inger Ronander, Dansens Hus Turid Dulsrud, Prinsdal B Anton Rygg, Grefsen B Fremdriftsplan for fagutvalgene 1. Oppstartsmøte kl 14:00, tirsdag 29.november 2. Begynnelsen av desember, alle gjør en 1.vurdering av samtlige produksjoner 3. Frem til 16. januar, dybdevurdering Hvert utvalg har fordelt halvparten av produksjonene slik at to og to, en fra skole og en fra kultursektor samarbeider om dybdevurderingen Kunstnerisk kvalitet og godt formidlingsopplegg er viktigste kriterier, jamfør ønskekvistmodellen (mer om denne mot slutten av denne presentasjonen) Benytt de andre i utvalget til å diskutere produksjoner dersom uenighet mellom de to som samarbeider om dybdevurderingen 4. Avslutningsmøtet kl 14:00, mandag 16. januar Fremdriftsplan for programlegging 1. Perioden medio januar til medio februar Sekretariatet samarbeider med kulturetaten om å utarbeide forslag til program for neste skoleår med utgangspunkt i de produksjonene fagutvalgene har anbefalt Forslag til program utarbeides i henhold til nasjonale retningslinjer og prioriteringer, samt treff i forhold til kommunale prioriteringer. Forsalget skal inneholde spredning på sjanger, målgruppe og typer produksjoner. 2. Medio februar til ca 1. mars Forslag til program legges frem for Den kulturelle skolesekkens styringsgruppe. Styringsgruppa består av representanter fra Byrådsavdelingen, Kulturetaten, Oslo musikk og kulturskole og Utdanningsetaten. Styringsgruppa kommer med eventuelle tilbakemeldinger på programforslaget. 2. 1. Mars til medio mars Byrådsrepresentantene fra styringsgruppa legger endelig programforslag frem for byråd for kunnskap og utdanning. Byråd for kunnskap og utdanning vedtar program for neste skoleår. Hva vurderes og hvordan Følgende skal vurderes • Kunstnerisk kvalitet • Formidlingskvalitet • Relevans for skolen • Relevans ift målgruppa • Relevans ift kommunale prioriteringer • Ev relevans ift generell del av læreplanene (KL06) Ikke viktig for fagutvalgets vurdering • Økonomi og budsjett • Treff ift spesifikke kompetansemål kan vurderes, men er ikke et vurderingskriterie Ønskekvistmodellen, hvordan vurdere kvalitet på kunstproduksjoner • Villen engasjement • Kunnen evne Villen • Skullen nødvendighet Kunnen Kvalitetsvurdering i henhold til Ønskekvistmodellen utdypes på de neste sidene Skullen Villen Engasjement, kommunikasjon, ambisjoner, originalitet, drøm • • • • Engasjement er en uttrykksvilje som kommer innenfra og går ut (fra utøver til elev) Kommunikasjonsviljen er dialogisk (utøver evner å samspille med eleven) Villen handler om kunstnerisk idé Villen utgår fra aktørene, fra scenen, fra talerstolen, fra kunstneren, fra kunstverket Villen Kunnen Skullen Kunnen Evner og ferdigheter, håndverksmessige kunnskaper, profesjonalitet, personlig preg, magi • • • • Ferdighetene vil variere mellom de forskjelllige kunstartene, sjangrene, retningene Utdannelse Praksis og erfaring Samtidsorientering Villen Kunnen Skullen Skullen Nødvendighet, samspill med tiden, dialog med publikum, mot, påvirkningskraft • • • • Relaterer til eleven Bidrar til å gi estetisk erfaring på en måte skolen ikke selv kan gjøre det Legger til rette for elevens mulighet til innlevelse/ virker tankevekkende Bekrefter og tilfører noe nytt (utvider elevens horisonter/ erfaringsgrunnlag) Villen Kunnen Skullen Eksempler på vurdering iht Ønskekvist modellen Villen En produksjon kan ha svært engasjerte utøvere (villen) som treffer veldig godt i forhold til målgruppa (skullen), men der utøverne ikke er profesjonelle (mangler kunnen). Villen Kunnen Skullen Kunnen Skullen En produksjon kan inneha en glimrende kunstnerisk idé (villen), og gjennomføres av høyt kvalifiserte utøvere (kunnen), men ikke treffe målgruppa i forhold til for eksempel alder eller tema (mangler skullen). Villen En produksjon kan bestå av høyt kvalifiserte utøvere (kunnen), og kan treffe solid ift elevenes ståsted og erfaring (skullen), men ikke utføres med overbevisning og engasjement (mangler villen). Kunnen Skullen Konklusjon En kvalitativt god produksjon som anbefales til Dks’ program skal ha villlen, kunnen og skullen i omtrent like stort monn Anbefalte produksjoner til Dks’ program er produksjoner som: • Vil noe – utøverne har et engasjement, produksjonen kommuniserer • Kan noe – utøverne er profesjonelle, de har erfaring • Skal noe - produksjonen treffer målgruppa, eleven får en viktig estetisk erfaring Villen Kunnen Skullen
© Copyright 2024