pdf Handlingsveileder for ansatte i barnehagen
HANDLINGSVEILEDER for barnehageansatte ved bekymring for barn Handlingsveileder ved bekymring for barn i barnehage Fase Bekymring for barn oppstår Tegn på at noe kan være galt Hva gjør du med dine observasjoner? Samtale med barnet Involvere foreldre NB! Unntatt bekymring om vold og overgrep Muligheter for anonym drøfting og veiledning Tiltaksplanlegging Alternativ A Barnehagen iverksetter tiltak alene Alternativ B Andre tjenester er inne. Barnehagen forsøker å motivere foreldrene til samarbeid Alternativ C Ingen andre er inne, men barnehagen ser at det er behov for en tverrfaglig vurdering Tiltak iverksettes Tiltak evalueres Bekymring er håndtert med fungerende tiltak Prosessen er sirkulær og kan når som helst begynne forfra for barna og familien Bekymrings melding til barnevernet Definere bekymring - Tegn på at noe er galt Oversikten under viser noen av de tegn det er viktig å være oppmerksom på. Listen er ikke fullstendig, men består av eksempler som bør skjerpe din faglige oppmerksomhet Tegn ved barnets psykiske tilstand Engstelig, lettskremt, angst Manglende mimikk Konsentrasjonsproblemer Virker innelukket, depressiv, ulykkelig, nedtrykt, apatisk, trist Manglende interesse og nysgjerrighet overfor omgivelsene Klager over fysiske smerter (hode- og/eller magesmerter) Overdrevent ansvarlig og tilpasningsdyktig Følelsesmessig ustabil Ekstremt pliktoppfyllende Fysiske symptomer Uforklarlige blåmerker eller brannsår Kroppsmerker etter avstraffelse – bitt, kloremerker eller røde områder på huden Ufrivillig vannlating og avføring Ikke adekvat vekst – avvikende utvikling i vekt, høyde – uten at det er en organisk årsak Anspent Tegn ved samspill med andre barn Blir påvirket/tiltrukket av uro fra omgivelsene Antisosial adferd – aggressiv, destruktiv, impulsstyrt, raserianfall og manglende kontroll av sinne Plutselig endring av adferd, som ikke følger normal utvikling Isolasjon – trekker seg fra fellesskapet eller blir stengt ute av andre Trenger mye voksenkontakt – men er ukritisk til hvilke voksne det får kontakt hos. Tegn ved påkledning / kost mm (forsømmelse) Ofte uhensiktsmessig påkledning i forhold til årstiden Forsømt hygiene – uvasket, skitten, ustelt Forsømt kost – ekstrem sult. Sterk over eller undervekt. Tegn på seksuelle overgrep Påfallende seksuell adferd, for eksempel i lek Umotivert gråt – angstreaksjoner Søvnløshet, mareritt Fysiske symptomer (for eksempel unaturlig sår, merker eller underlivssmerter) Selvdestruktiv adferd Hjelpeløshet, passivitet, manglende selvfølelse Vedvarende taushet og hemmelighet – trusler om represalier og konsekvenser tvinger barnet til taushet og isolasjon (Særlige) Tegn hos 0-2 åringer Anspent, passiv eller tilbaketrukket Vanskelig for å regulere søvn, mat, oppmerksomhet og stimulasjon Utforsker omverdenen uten å søke støtte og anerkjennelse fra voksne Klynk i særlig grad og uttrykk for utrygghet Utrøstelig Gir uttrykk for utrygghet Tegn ved samspill med foreldre Konfliktfylt samspill Foreldrene er uoppmerksomme og mangler medfølelse Barnet er ekstremt opptatt av foreldrene Tegn hos foreldrene Møter ruspåvirket i barnehagen Ekstrem selvopptatthet Lar ofte andre hente barnet Unnviker kontakt med personalet, er vanskelig å få tak i, deltar ikke på arrangementer el.lign. Fysisk eller psykisk sykdom eller belastning Arbeidsløshet Kilder: Borgestadklinikken Tilbake til første side Hva gjør du med observasjonene dine? Du bør gjøre følgende Akutt situasjon Det er viktig at du vurderer om situasjonen er akutt. Hvis situasjonen er akutt involveres nærmeste leder umiddelbart Hvis et barn viser tegn på at det er utøvd vold mot det, eller hvis barnet viser symptomer på å være utsatt for seksuelle overgrep skal barneverntjenesten omgående kontaktes. Ikke-akutte situasjon Skriv ned observasjonene dine så objektivt og konkret som mulig: Hva har du sett? Hva har barnet sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg bekymret? Har du selv sett eller hørt noe om barnet eller foreldrene i privat sammenheng som styrker magefølelsen din? Hvor lenge har du vært bekymret? Snakk med barnet Hvis mulig, så prøv å ha en fortrolig samtale med barnet om trivsel og om hvordan barnet har det. Ta eventuelt utgangspunkt i bøker eller annet materiale dere har tilgjengelig. (se eget punkt om dette i denne handlingsveileder) Be om en samtale med lederen din Drøft dine observasjoner og bekymringer med daglig leder Etter samtalen med leder – oppsummer: Har vi grunn til å være bekymret? Kanskje dere vil se tiden litt an, gjøre noen flere observasjoner eller be en annen kollega om å observere. Da er det viktig at dere setter en tidsfrist for en ny oppsummering – for eksempel to uker. Ressursteam i barnehagen kan også være et sted og drøfte en bekymring. Enten anonymt når andre tjenester er tilstede eller med samtykke fra foreldre. Tilbake til første side Kilder: ’Fra bekymring til handling’, Helsedirektoratet Snakk med barnet Å snakke med barn om det som er vanskelig Det vil alltid være hendelser som vi voksne synes er vanskelig at små barn skal få del i. Barnet får som oftest mer med seg enn vi tenker, enten det er vanskelige situasjoner hjemme eller i nærmiljøet – eller gjennom media. Et barn ser ikke helheter og sammenhenger som eldre barn eller voksne gjør. Derfor kan det som det ikke snakkes høyt om virke større og mer skremmende hos barnet. Gode råd ”Ta i mot” det som blir sagt, repeter det barnet sier og si: ”Fortel mer om det! (bruk åpne spørsmål/setninger). Si det var bra at barnet sa ifra om dette. Det viktigste er å vise barnet at du kan lytte til det barnet sier. Om du ikke kan ha en samtale der og da, anerkjenner du barnet for å ha sagt fra om dette og gjøre en konkret avtale om når dere kan snakke mer om det. Skriv ned det du observerer/det som blir sagt av barnet på en så objektiv måte som mulig. Noter dato og sted for observasjon/samtale. Dette er viktig med hensyn til dokumentasjon og troverdighet! Barn blir redde og søker forklaringer Barn forsøker å forstå det de hører og opplever ved å lage sine egne forklaringer. Voksne har en stor og viktig oppgave i å gi tydelige forklaringer til barn som søker hjelp til å forstå. Dette høres like ofte gjennom utsagn i samtaler mellom barn som i direkte spørsmål til voksne. Barn som er redde kan vise ulike tegn. De kan bli kontaktsøkende, tilbaketrukket, irritable eller uoppmerksomme. Det kan også oppstå søvnvansker og fysiske plager som hodepine og vondt i magen. Engstelige barn kan endre adferd og slutte å gjøre ting som de vanligvis gjør. Slike tegn er svært uspesifikke, og kan kun gi en pekepinn på at barn kan være redde. Dersom barnet strever med å forstå en situasjon, bør det settes av tid til å være tilgjengelige for barnet. Forklar at det er greit å stille spørsmål og snakke om det som bekymrer det. Ærlig og forståelig informasjon er viktig. Undersøk hvordan barnet har forstått situasjonen ved å spørre om barnets mening og tanker rund det dere snakker om. Tilbake til første side Tilbake til første side Tilbake til første side Gode bøker om det å snakke med barn som har det vanskelig: ”Sammen så det hjelper” av Gunnar Eide og Rolf Rohde Under er det lenker til både metodeark og ulike samtalebilder som hører til boken. http://fagbokforlaget.no/filarkiv/Metodeark_samlet_SSH.pdf http://fagbokforlaget.no/filarkiv/Samtalebildene_SSH.pdf ”Samtalebilder og tegninger: en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner” av Merete Holmsen ”Forfatteren legger fram et verktøy til bruk ved samtaler med barn om barnas opplevelser, tanker og vurderinger om livet i barnehage og skole. Hun viser hvordan man gjennom bilder kan kommunisere med barna om deres livsverden. I boken finner leseren eksempler på hvordan man lager en samtaleguide for barnesamtaler og hva man skal legge vekt på ved bruken av dette. Bakerst presenteres 18 ulike samtalebilder i farger. Dette er en selvstendig videreføring av Samtalebilder - en vei til kommunikasjon med barn (2002). Har litteraturliste.” (Den Norske Bokdatabasens omtale) ”Samtaler med barn, metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner” av Halvor Øvreeide ”Boka åpner for en ny og utdypet innsikt i barnets situasjon i barnevernssaker, og for en samtale-metodisk og utviklingsstøttende tilnærming til barnet. Boka skal stimulere til flere samtaler med barn i barnevernssaker, og er derfor nyttig for alle som arbeider med barnevernsspørsmål. Boka henvender seg særlig til dem som skal møte barna og deres nærmeste omsorgspersoner i beslutningssammenheng, i hjem, fosterhjem og på institusjoner. Med litteraturliste.” (Den Norske Bokdatabasens omtale) Tilbake til første side Ved akutte og traumatiske hendelser Hvordan kan du hjelpe en du kjenner som har opplevd en traumatisk hendelse? * Bidra til å etablere trygghet hvis det er mulig. I sjokkfasen er ord mindre viktig, og informasjon blir vanligvis ikke fullt ut forstått. Lyden av den menneskelige stemme virker derimot beroligende og omsorg i form av kontakt, oppmerksomhet og forståelse er viktig. * Vis oppmerksomhet og ta kontakt, også etter det har gått noe tid. Ikke forvent at den rammede er aktivt oppsøkende. Tvert i mot er det slik at noen isolerer seg og trenger hjelp til å holde kontakt med nettverket. * Tilby emosjonell støtte. Dette innbærer å akseptere at den rammede har følelser og reaksjoner. De fleste følelser avtar i styrke med tiden. De fleste mennesker kan tåle sterkere følelser enn de tror. * Ha en positiv holdning, gi uttrykk for at den som rammes sannsynligvis vil være i stand til å mestre. Ha fokus på de ressurser den rammede fortsatt har. * Tilby praktisk hjelp. Det er gunstig at den rammede gjenopptar dagliglivets rutiner. En traumatisk situasjon krever mye energi. Hjelp fra venner/naboer/kollegaer kan være en viktig ressurs. Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress DETTE TRENGER BARNA God støtte fra voksne og gode venner er viktig i sorgprosessen. * Trygge og stabile rammer (opprettholde en kontinuitet i hverdagen) * Åpen kommunikasjon (gi informasjon om hva som har skjedd) * Hjelp til å gjøre tapet virkelig (få anledning til å se avdøde, delta i begravelse) * Hjelp til følelsesmessig og kognitiv mestring av tapet Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Tilbake til første side Involvere foresatte - Den nødvendige samtalen Det oppleves ofte som vanskelig å skulle ta samtalen med foreldre om bekymring for deres barn. Det er forståelig, men samtalen med foreldrene er i de fleste tilfellene helt nødvendig for å ta tak i barnets problemer. Her er noen tips til hvordan samtalen kan planlegges og gjennomføres, for at det skal være lettere å få til et konstruktivt samarbeid med foreldrene. Forberedelse Hvem skal delta? Overvei hvem det er relevant å ha med i selve samtalen; begge foreldre eller foreldre hver for seg? Dere bør alltid være to tilstede i den nødvendige samtalen, hvorav den ene bør være lederen. Unngå å stille med flere enn to personer fra barnehagen på møtet Innhold? Forbered dere i forhold til; hva er formålet, hva ønskes oppnådd, hva må vi komme inn på? Øv dere på forhånd i å finne setninger og formuleringer som er både respektfulle og imøtekommende uten at dere blir upresise Utarbeid en dagsorden som foreldrene, hvis mulig, kan få i god tid før samtalen Selve samtalen Velkommen Ønsk foreldrene velkommen og anerkjenn dem for at de er kommet Gjennomgå rammene for møtet (dagsorden og tidsplan) Orienter om at det skrives referat fra samtalen, som de vil få i etterkant (dette referat oppbevares i barnets mappe, foreldrene får en kopi som de skriver under) Presenter og drøft bekymringen Husk at det er en bekymring dere skal formidle – ikke en anklage. Det er viktig at dere ikke på forhånd har bestemt hva problemet består i – vær nysgjerrig og lyttende Beskriv bekymringen; konkrete observasjoner og hvor lenge de har vart. (unngå å sitere barnet direkte av hensyn til barnets lojalitet overfor foreldrene) Spør om de kjenner igjen observasjonene dere har gjort å gi rom for foreldrenes synspunkter og opplevelser. Hva har de opplevd og observert? Hva er deres bekymring? Gi rom for tenkepauser. Hold fokus på barnet, men vær åpen opp for at barnets manglende trivsel kan ha sammenheng med eventuelle vanskeligheter i familien (fysisk sykdom, psykiatri, rus, alkohol, skilsmisse osv) Avslutning Spør foreldrene hva de vil ta med seg fra samtalen (Da får du et innblikk i hvordan foreldrene har forstått bekymringen og budskapet i samtalen) Avtal hvilke endringer dere ønsker skal skje og hvem som gjør hva. Presiser hva dere må gjøre hvis ikke de ønskede endringer skjer Avtal om / hvordan barnet skal orienteres om samtalen Avtal eventuelt et oppfølgingsmøte Reaksjoner Dersom foreldrene blir sinte og kommer i forsvar – behold roen og gi dem tid til å gi uttrykk for frustrasjonen. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til samtalens tema. Ved trusler eller vold Det forekommer sjelden trusler i samtaler med foreldre. Dersom personalet skulle bli truet, skal det straks meldes fra til virksomhetens leder, og denne skal vurdere om episoden skal meldes til politiet. Sørg alltid for å notere ned hva som har skjedd og hva som er sagt, så nøyaktig som mulig. Kilder: «Dialogguiden», Gentofte kommune Tiltaksplanlegging – Alternativ A - Barnehagen iverksetter tiltak alene OBS! Vær oppmerksom på at dersom alternativ B eller C kreves må barnehagen fortsatt iverksette tiltak for barnet i barnehagen. Hvor meget og hvordan et barn påvirkes av risikofaktorer i hjemmet avhenger blant annet av hvordan disse kommer til uttrykk, hvor langvarige de er, om forelderen erkjenner problemet og er motivert for hjelp, om det er andre ressurspersoner rundt familien osv. En kjent risiko for barn som vokser opp i en risikofamilie er at de voksne ofte er følelsesmessig ustabile og at barnet derfor alltid er på vakt. Barnet utvikler derfor en utrolig evne til å tolke andre sine behov og signaler – med den risiko at det blir på bekostning av evnen til å forstå og imøtekomme egne behov. Barn i risikofamilier kan både opptre uagerende og adferdsvanskelig, men de kan også utadtil fremstå som stille, oppmerksomme og kompetente. Uansett hvordan deres reaksjon kommer til uttrykk har de ofte psykosomatiske symptomer, tviler på eget verd, føler seg usikre, er ensomme og lever ’et grått liv’ med få positive opplevelser. Hvordan kan barnehagen hjelpe og støtte disse barn? - Snakk med barna Det er viktig at voksne i barnehagen er oppmerksom på og tør og snakke med barnet. Finne tid og sted, hvor barnet får anledning til å snakke med en voksen det stoler på. - Sett ord på følelser Benytt lek og lesing til å hjelpe barnet med å sette ord på egne følelser og behov. - Bidra til god tilrettelegging Tilrettelegging kan handle om små ting: kan barnehagen for eksempel hente et barn på parkeringsplassen, hvis en psykisk syk mor eller far har vanskelig for å komme i garderoben og møte andre? Her følger mer informasjon og inspirasjon til hva barnehagen selv kan gjøre av tiltak. Hva kan barnehagen gjøre? Snakkehjørnet Snakkehjørnet er en fast plass i barnehagen hvor barn og voksne kan snakke sammen om ulike tema. Samtalene foregår på en bestemt tid. Formålet er å kunne snakke sammen. På nettsiden til Trondheim kommune kan dere lese et sammendrag av erfaringene Romolslia barnehage har gjort. Barnehagen har drevet med snakkehjørne siden 2005. Der finnes det også en litteraturliste over barnebøker som kan være til hjelp med å aktualisere ulike tema og sette i gang refleksjon hos barna. For mer info: http://www.trondheim.kommune.no/content/1117724709/Barnesamtaler-og-snakkehjornet Tilbake til første side ”Se meg - i barnehagen” Heftet inneholder blant annet forslag til leker, aktiviteter og rollespill som handler om følelser. I tillegg gir det forslag til temaer på foreldremøte, informasjon om hjelpeapparatet og en liste over aktuelle barnebøker som har følelser som tema. Heftet er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Mental Helse, i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/brosjyrer-se-meg-i-barnehagen-og-pa-skolen/Sider/default.aspx Et annet inspirerende hefte som beskriver hvordan barnehagen kan møte barn av psykisk syke foreldre på en god måte. Se lenken: ”God praksis i barnehager. Barn med psykisk syke foreldre” Observasjon/kartlegging i barnehagen. Skriftlige observasjoner Skriftlige observasjoner gjøres på et eget observasjonsskjema. Her vil det fremgå hvor, når og av hvem observasjonene er tatt. Barnets navn vil stå som en kode. SATS Screening av toåringenes språk Sats består av et skåringsskjema som fylles ut. Observasjonen av barnet foregår i tre trinn, og hvert trinn omfatter et bestemt nivå i barnets språkutvikling. Trinn 1: ønsker å undersøke om barnet har knyttet forbindelse mellom et ord og gjenstanden den representerer. En rekke leker/gjenstander legges frem og språkforståelsen sjekkes ved å spørre ”Hvor er bamsen?” Eller ”pek på bamsen”. Trinn 2: barnet skal her kombinere to navngitte gjenstander for eksempel ”Legge bamsen i sengen”. Trinn 3: utpeking ut fra handling. Barnet skal knytte en forbindelse mellom en gjenstand (en kopp) og dens funksjon, eller den handlingen som gjenstanden assosieres med (drikke). Hensikten med SATS er å observere barnets språkforståelse. Tilbake til første side ”TRAS” Tidlig Registrering Av Språkutvikling TRAS består av et skjema for vurdering av språkutviking hos barn. Utfylling av TRAS foretas på grunnlag av observasjon. Skjemaet består av tre ulike områder: 1. Samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet 2. Språkforståelse og språklig bevissthet 3. Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon Hensikten med skjemaet er å følge barnets språklige utvikling. Gjennom skjemaets spørsmål henter man ut informasjon fra de ulike områdene ”Observasjon av forutsetninger for lek og aktivitet” utarbeidet av Mette Tafjord Skjemaet består av en registreringssirkel som er delt inn i 4 sektorer, og som har fått betegnelsen funksjonsområder: 1. SANSING/MOTORIKK 2. SPRÅK/BEGREP 3. SOSIALT SAMSPILL 4. KONSTRUKSJONSEVNE/KREATIVITET Hensikten med denne formen for observasjon og registrering, er å finne frem til hensiktsmessige og funksjonelle leker og aktiviteter for det enkelte barn. ”ALLE MED”. Observasjonsskjema til bruk i barnehagene I ALLE MED er det 18 utsagn på hvert alderstrinn. Sirkelen er delt inn i 6 sektorer: 1. Sosio/emosjonell 2. Lek 3. Trivsel 4. Hverdagsaktiviteter 5. Sansing/motorikk 6. Språk Sirkelen er tenkt brukt i forbindelse med foreldresamtaler. Det er viktig å påpeke at barn ikke skal testes. Barna skal observeres i daglige aktiviteter. Det er i samværet i hverdagen den voksne kan fange opp barns mestring. Når en observerer barn, er det viktig å begrense tiden. Vi skal ikke utsette barn for kontinuerlig utprøving. Vi skal kjenne til barns normalutvikling, og ha et ydmykt forhold til barnet vi har observert. Ut fra informasjonen vi skaffer oss, skal vi bidra til å gjøre hverdagen i barnehagen meningsfylt, samt sikre barnas utvikling fra barnets ståsted. Alle barnehager kan kjøpe dette heftet ved forlaget Info Vest. mailto:[email protected] Tilbake til første side FIRFOT- MODELLEN - en modell for å forstå barns psykiske helse Modellen er et kartleggingsverktøy som skal hjelpe barnehager, skoler og andre hjelpetjenester til å få bedre innsikt i barnets nettverk og hverdag. Denne kan bestilles ved: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Breigaten 21 4006 Stavanger Tlf.: 51 93 88 00 E-post: [email protected] www.psykopp.no Under er det lagt til en evaluering av bruken av Firfot-modellen i Sandnes kommune. Gøril Ursin / Ingrid Holsen / Kjell Morten Stormark http://helse.uni.no/upload/Trykkversjon_RBUP_firfoting_rapport.pdf Tilbake til første side Alternativ B - Andre tjenester er allerede inne Alternativ B handler om at barnehagen får informasjon om at andre tjenester allerede er involvert rundt barnet og/eller familien. Barnehagens oppgave, i samråd med foreldrene, er da å vurdere om utveksling av opplysninger mellom aktuelle tjenester, kan forbedre barnehagens innsats og bidra til koordinering av de samlede tiltak. Hensikten skal være å gi et bedre og mer helhetlig tilbud og oppfølging av barnet og familien. Foreldrene involveres og personalet vurderer samarbeid samt dialog rundt barnet. Dersom barnehagen mener det er ønskelig å kunne samarbeide og utveksle opplysninger med andre tjenester, men foreldrene ikke samtykker til dette, kan opplysninger utelukkende utveksles på et anonymt grunnlag. Dersom foreldrene ikke samtykker, må barnehagen agere på Alternativ A – barnehagen iverksetter tiltak alene. Barnehagen må da planlegge tiltak og evaluere effekten av disse. Barnehagen må løpende evaluere bekymringen for barnet. Det må vurderes om bekymringen er av en slik karakter at det må sendes en melding til barnevernet. Dersom foreldrene samtykker til samarbeid og informasjonsutveksling, innhentes samtykkeerklæring før informasjon utveksles. Ved samarbeid med andre tjenester kan ”Skjema for tiltaksplanlegging” benyttes. Tilbake til første side Alternativ C - Hvem kan involveres når bekymringen gjelder… Vold eller overgrep I akutte situasjoner En akutt situasjon er en situasjon der man har gjort en grundig vurdering og kommet frem til at det er uansvarlig å sende barnet hjem etter endt barnehage. Følgende gjøres: Leder (annen ansatt hvis ikke leder er tilstede) kontakter barnevernet direkte. Etter kontortid kontaktes politiet og barnevernet orienteres dagen etter. Sørg for å dokumenter hva som er har skjedd og hva som er gjort. I ikke-akutte situasjoner Kontakt Konsultasjonsteamet for vold og overgrep Konsultasjonsteamet for vold og overgrep skal være et konsultativt team som tilsette og andre skal bruke når det foreligger en mistanke om at barn er utsatt for seksuelle overgrep, vald eller er vitne til vold. I saker der man vet at barnet er utsatt tar man direkte kontakt med politi og barneverntjenesten. Ved mistanke eller uttalte rykte om seksuelle overgrep / vold / vitne til vold skal daglig leder kontakte «Konsultasjonsteamet for vold og overgrep i Askøy kommune» (se kontaktinformasjon under kapittelet veiledning.) NB! Det blir ikke stilt krav til dokumentasjon av mistanke, det vil si at ”magefølelse” er tilstrekkelig til å sette i gang drøfting! Foreldre skal ikke kontaktes / informeres i tilfeller der det er bekymring for om barnet et utsatt for vold eller overgrep Det er oppsatt månedlige møter i konsultasjonsteamet, men det er også mulig å kalle inn konsultasjonsteamet akutt. Da kontaktes leder for konsultasjonsteamet (se kontaktinfo under). For mer informasjon: Samarbeidsrutiner: http://intranett.askoy.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2015/epdd_id/4264 Brosjyre: https://www.askoy.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2015/epdd_id/5613 Tilbake til første side Rusproblem I akutte situasjoner OBS! Barnehagen kan ikke nekte foreldre å hente barnet sitt selv om de kommer i ruset tilstand. Barnehagen kan gjøre følgende: Skjerme den rusede person fra barna Avtale om en annen kan hente barnet og en som kan hente den rusete. Varsle den andre forelder hvis det kun er den ene av barnets forelder som dukker opp i ruset tilstand Kontakte politiet hvis den rusete ikke er i stand til selv å forflytte seg Nekte å utlevere barnet hvis begge foreldre ruset og kjører bil, med bakgrunn i nødrettsbetraktninger. o Må barnehagen likevel utlevere barnet, skal politiet varsles umiddelbart samt at barnevernet bør varsles Barnevernet varsles dersom foreldre/forelder henter barnet i ruset tilstand. Foreldre orienteres om dette. Er det en ruset henteperson som forsøker å avhente barnet: Personalet kontakter barnets foreldre og ber dem sørge for henting av barnet. Barnehagepersonalet kan nekte å utlevere barnet. Utsett ikke deg selv eller andre i barnehagen for fare. Nekter ruset henteperson å fjerne seg fra barnehagens område – tilkalles politi. I ikke-akutte situasjoner Ved mistanke om at foreldres rusbruk påvirker barnets trivsel følges denne barnehageveileder, slik at personalet innkaller foreldre til en samtale der barnehagen legger frem sin bekymring. Barnehagen kan forsøke å motivere til at foreldrene kontakter følgende instanser for videre hjelp: Fastlege Nav Barnehagen må informere foreldrene om at dersom den bekymringen barnehagen har for barnets trivsel ikke bedres er barnehagen forpliktet til å melde sin bekymring videre. Tilbake til første side Foreldre med psykisk lidelse At foreldre har en psykisk lidelse er ikke automatisk en belastning for barnet. Hvis barnehagen får en bekymring for barnets trivsel knyttet til forelders psykiske lidelse kan barnehagen gjøre følgende: Kontakte barnehagens reisepedagog for drøfting, veiledning og eventuelle tiltak Kontakte psykisk helsetjeneste for drøfting Eventuelt å oppfordre forelder til å kontakte: o Fastlege o Psykisk helsetjeneste. o Jordmor, hvis den psykiske belastning er knyttet til reaksjoner på graviditet eller fødsel Generell foreldrefunksjon / samspill Bekymringen kan også gjelde generell foreldrefunksjon, enten det er i tilknytning til noen a nevnte problemer eller ikke. Her kan barnehagen se at foreldre har behov for mer veiledning i foreldrerollen, samspill og oppdragelse. Hvis barnehagen drøfter sin bekymring med foreldrene, er det naturlig å knytte kontakt med helsesøster. Helsesøster vet mye om barns utvikling og samspill, og kan være en god kontaktperson i forhold til andre tilbud som kan bistår foreldre i foreldrerollen. Kontaktinformasjon Helsesøstertjenesten Se for øvrig opplysninger under ”Muligheter for anonym drøfting” i denne veileder Tilbake til første side Bekymringsmelding til barnevernet Meldeplikt til barnevernet En har meldeplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. (Barnevernloven § 6-4, annet ledd) Meldeplikten faller ikke bort selv om den som er bekymret på egen hånd forsøker å avhjelpe situasjonen til barnet. Meldeplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover. o Dersom det, etter at barnverntjenesten har undersøkt saken, viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysninger til barnevernet likevel ikke brutt sin taushetsplikt, så lenge vedkommende hadde grunn til å tro at barnet befant seg i en situasjon som utløser opplysningsplikt. Meldinger / opplysninger til barnevernet kan ikke formidles uten foreldres samtykke hvis det ikke gjelder en sak der det er grunn til at tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt En melding til barnevernet må være skriftlig og så konkret som mulig. Foreldrene bør få en kopi. Se under. Leder av barnehagen kan være den som leder. Dersom leder ikke vil, har den som har en bekymring en selvstendig meldeplikt og må melde på egen hånd. Motivere foreldre til samtykke og samarbeid Som hovedregel skal en alltid informere foreldrene om at du vil informere barneverntjenesten om din bekymring for barnet. I tilfeller der bekymringen for barnet gjelder vold eller overgrep skal foreldre IKKE informeres i forkant av en melding til barnevernet. I andre saker vil det være en fordel at den som skal melde til barnevernet informerer foreldrene og forsøker å oppnå et samtykke til å innlede et samarbeid med barnevernet. Foreldrene er de viktigste personer i forhold til å endre barnets omsorgssituasjon. Å gi opplysninger til barnevernet uten at foreldrene er informert kan derfor vanskeliggjøre et senere samarbeid. Anonym drøfting med barnevernet Melder kan henvende seg anonymt til barnevernet og drøfte en problemstilling anonymt før en bekymring formelt blir meldt til barneverntjenesten. Barnet og situasjonen skal da omtales og diskuteres slik at barnet ikke kan identifiseres. Barnevernets tilbakemelding til offentlig melder Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding om et barn, må den inne en uke avklare om den skal igangsette en undersøkelse av barnets situasjon. Dersom en undersøkelse igangsettes, skal denne avsluttes innen tre måneder, eller hvis særlige hensyn tilsier det innen seks måneder. En barnevernsundersøkelse består blant annet av samtaler med barn og foreldre, og med andre som har kjennskap til barnets situasjon. Tilbake til første side Barnevernets tilbakemelding til offentlig melder Barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til melder om meldingen henlegges eller om den undersøkes nærmere. Barnevernets taushetsplikt innebærer at barnevernet ikke uten videre kan gi opplysninger tilbake til melderen om hva undersøkelsen resulterer i, og hvilke tiltak som eventuelt iverksettes. Her må barnverntjenesten som andre tjenester, motivere foreldre til å samtykke til at offentlig melder (her barnehagen) kan informeres, og hva den kan informeres om. Fortsett barnehagens arbeid med barnet Selv om barnevernet undersøker barnets omsorgssituasjon eller setter i gang tiltak rundt barnet, er det viktig at en fortsetter med barnehagens arbeid og oppgaver knyttet til barnet. Se handlingsveilederens første side. Hva kan barnevernet gjøre? Mange har liten kjennskap til barnvernets arbeid. Her følger en kort beskrivelse av hva barnevernet kan gjøre. Barnevernet kan iverksette hjelpetiltak som støttekontakt, plass i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak i hjemmet, eller andre foreldrestøttende tiltak. Som hovedregel kan hjelpetiltak bare settes i gang når foreldrene samtykker til det. Det kan avvikes fra dette. Da er det kun fylkesnemnda som kan fatte vedtak om hjelpetiltak. Vedtaket kan være om det skal iverksettes pålegg til foreldrene, eller om barnevernet skal overta omsorgen for barnet og plassere barnet i forsterhjem eller institusjon. Skjema til bekymringsmelding Her får du frem Askøy kommunes gjeldende skjema for melding til barnevernet Tilbake til første side Tiltak evalueres De tiltak som barnehagen har planlagt i samarbeid med foresatte og eventuelt andre instanser, skal løpende evalueres. Evalueringen bør gi svar på: Hvordan går det med barnets utvikling og trivsel? Har de forhold som i utgangspunktet ga grunn til bekymring endret seg? Er det de riktige personer / tjenester som er involvert rundt barnet og familien? Hvordan har samarbeidet mellom foreldre og barnehagen / andre tjenester vært? Har det skjedd endringer i barnets / familiens situasjon? Hva går bra? Hva bør endres? Hva har jeg (den enkelte f.eks. foreldre eller tjeneste) manglet? Hent frem ”Skjema for tiltaksplanlegging” til bruk i evalueringen og oppdater tiltaksplanleggingen i etterkant av evalueringen. Tilbake Tilbake til første side Tiltaksskjema Barnets navn Barnets personnummer Tiltaksskjema er laget av Dato Dato for siste oppdatering Beskrivelse av bekymring for et barn, og beskrivelse av de tiltak som iverksettes i barnehagen Når oppsto bekymringen? Hvorfor oppsto bekymringen? Hvem har drøftet bekymringen? Er bekymringen tatt opp med foresatte? Dato for samtale med foresatte Hvilke tiltak er besluttet for barnet / familien? Hva er målet med tiltakene? Når skal tiltakene og barnets / familiens situasjon evalueres? Hvem har hovedansvar for å følge med barnets trivsel og utvikling frem til neste evaluering? Beskrivelse av flere tjenesters samlede tiltak rundt barnet og familien Når ble flere tjenester involvert rundt barnet / familien? Er det innhentet samtykke fra foresatte til utveksling av relevante opplysninger mellom tjenester? Dato for samtykke: Er barnevernet involvert? Hvilke tjenester er involvert? Felles målsetning for barnet: Hvilke tiltak er iverksatt? Felles målsetning for familien: Hvilke tiltak er iverksatt? Hvem har hovedansvar for å følge med barnets trivsel og utvikling frem til neste evaluering? Tilbake til første side Muligheter for anonym drøfting og veiledning Generelt PPT For mer informasjon og kontaktinformasjon: https://www.askoy.kommune.no/tema/barn-ogfamilie/barnehage/item/pedagogisk-psykologisk-tjeneste Helsesøstertjenesten Helsesøster er en naturlig samarbeidspartner for barnehagene. Helsesøster vet mye om barns utvikling og kan være en god veileder og kontaktperson for annen hjelp i helsetjenesten. For kontaktinformasjon: https://www.askoy.kommune.no/helse-og-omsorg/barneverntjenesten/517barnevern#beskrivelse Barneverntjenesten Barnehager kan kontakte barneverntjenesten for anonym drøfting av en sak. Her kan barnehagen få veiledning til hva de bør gjøre videre. Informasjon om Barneverntjenesten på Askøy kommunes hjemmeside Ta kontakt via Kundetorget på tlf: 56 15 80 00 Vold og overgrep Barneverntjenesten, se ovenfor Konsultasjonsteamet for vold og overgrepssaker For mer informasjon: Brosjyre Psykisk helse Reisepedagog i barnehageavdelingen Tilbyr veiledning og samtaler til personalet i barnehager som er bekymret for et barn i en vanskelig livssituasjon eller alvorlig krise. For mer informasjon: https://www.askoy.kommune.no/organisasjon-askoy-kommune/oppvekst-oglevekar/barnehage/pedagogiske-stottetjenester/689-pedagogiske-stottetjenester#reisepedagog Brosjyre Psykologtjenesten Kan tilby rådgivning og veiledning til fagpersoner som er bekymret for et barn For kontaktinformasjon: http://psykologtjenesten.net/om-tjenesten/ Info om Psykologtjenesten på internett Askøy kommune Tilbake til første side Rus- og psykisk helsetjeneste Kan kontaktes for en anonym drøfting knyttet til voksnes psykiske lidelser For kontaktinformasjon: http://www.askoy.kommune.no/organisasjon-askoy-kommune/oppvekst-og-levekar/individ-og-levekar/rus-og-psykiskhelse#beskrivelse Rus Rus og psykisk helsetjeneste Kan kontaktes for problemstillinger knyttet til rusmisbruk. For kontaktinformasjon: http://www.askoy.kommune.no/organisasjon-askoy-kommune/oppvekst-oglevekar/individ-og-levekar/rus-og-psykisk-helse#beskrivelse Kundetorget Tlf : 56 15 80 00 Ambulant team (i Psykisk helsetjeneste) Kan også bistå med kompetanseheving knyttet til rus (kontakt Psykisk helsetjeneste) Se for øvrig opplysninger under ‘Tiltaksplanlegginger Alternativ C’ i denne veileder Øvrige rutiner De private barnehager har egne kvalitetssystemer som beskriver ulike rutiner som vil være knyttet opp til rutinene i denne veileder. På denne siden er lagt lenker til de kommunale barnehagers rutiner som er knyttet til veilederen. Lenke til barnehageavdelingens Håndbok HMS kapittel 15 som blant annet beskriver rutiner for: o Prosedyre for å ta hånd om ruset forelder/voksen som vil avhente barn. o Instruks for når barnevernet skal kontaktes o Rutine for uavhentet barn http://intranett.askoy.kommune.no/Modules/articlecategory.aspx?Category.ID=3574 Tilbake til første side Litteratur og Lenker Nettsider Psykisk helse https://www.morild.org/ Voksne for barn: http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/gul/start http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse http://www.barweb.no/ http://www.mentalhelse.no/ Rus http://www.borgestadklinikken.no/ http://www.forebygging.no/ Fengsel http://miniomsorgen.no/miniomsorgen/VELKOMMEN.html Tilknytning Vold, seksuelle overgrep, traumer http://www.rvts.no/ http://sor.rvts.no/filestore/Filarkiv/Dokumenter/Fagstoff/Barnevern/Traumeguiden2.pdf Litteratur Se meg i barnehagen Et idéhefte om hvordan du kan arbeide med psykisk helse i barnehagen av Sosial- og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Mental helse God praksis i daginstitutioner Børn med psykisk syge forældre Et inspirasjonshefte http://www.barn-i-fokus.dk/mat/goprda.htm Tilbake til første side Barn som vekker bekymring av May Britt Drugli Boka ”Barn som vekker bekymring” er skrevet fordi mange er usikre på hva de skal gjøre når de møter barn som av en eller annen årsak vekker bekymring. Tanken er at den skal inspirere til å ta tak i egen bekymring og jobbe systematisk med denne. Boka er ment å være et utgangspunkt for aktiv handling og refleksjon over egen praksis. Den er ikke ment å være en fasit eller et forsøk på å presentere enkle løsninger på vanskelige problemer. Det finnes ingen riktige svar på hva en skal gjøre i møte med barn som vekker bekymring. Det som er viktig, er at en er bevisst på det en gjør, eventuelt ikke gjør, og hvorfor. Barn som vekker bekymring vil egne seg best for dem som jobber eller vil komme til å jobbe med barn i barnehage og småskole. Men også helsesøstre og andre som jobber med barn og deres foreldre vil ha nytte av boka. I den nye utgaven (2008) er det gjort små endringer i forhold til utgaven fra 2001. Referanser er oppdatert, og det er tatt inn noe fagstoff om barn med internaliserte vansker i deler av teksten, der det i den første utgaven var barn med atferdsvansker, som stod i fokus. Samtaler med barn metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner av Haldor Øvreeide Boka åpner for en ny og utdypet innsikt i barnets situasjon i barnevernssaker, og for en samtale-metodisk og utviklingsstøttende tilnærming til barnet. Boka skal stimulere til flere samtaler med barn i barnevernssaker, og er derfor nyttig for alle som arbeider med barnevernsspørsmål. Boka henvender seg særlig til dem som skal møte barna og deres nærmeste omsorgspersoner i beslutningssammenheng, i hjem, fosterhjem og på institusjoner. Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere av Atle Dyregrov Denne boken er ment som hjelpemiddel for voksne, så vel legfolk som spesialister, i møte med barn som har opplevd traumer. I tillegg til å gi en innføring i hvordan barn reagerer under og etter traumatiske situasjoner, gir den retningslinjer og praktiske forslag om hvordan barn kan hjelpes, slik at langtidsproblemer kan forebygges eller avdempes. Nytt stoff er skrevet inn, spesielt hva angår spesifikke arbeidsmetoder, men den avspeiler også alt som er vunnet av ny kunnskap siden den først kom ut. Mange praktiske eksempler levendegjør de tiltak som foreslås. Dyregrovs varemerke er at det han skriver, lett lar seg omsette i konkret hjelp. Denne boken er intet unntak. Avdekking av seksuelle overgrep mot små barn barnet, metoden og den sakkyndige av Linda Myhren; Silje Steinsbekk Avdekking av seksuelle overgrep mot små barn" er et hjelpemiddel for fagpersoner i møte med seksuelt misbrukte barn. Boken er særlig sentral med hensyn til de juridiske sidene ved denne problematikken. Forfatterne presenterer viktig psykologisk teori og forskning med hensyn til avdekking av seksuelle overgrep. De tar opp barns evne til å huske seksuelle overgrep, og hvordan barn gjennom lek og samtale kan gi uttrykk for slike opplevelser. I boken presenteres både symptomer på seksuelle overgrep og metoder som kan benyttes i en avdekkingsprosess. Boken tar utgangspunkt i en nylig vedtatt lovendring som åpner for bruk av observasjon i stedet for eller forut for dommeravhør ved mistanke om seksuelle overgrep. Den barnefaglig sakkyndige gis en sentral plass innenfor denne ordningen. I boken drøftes ulike dilemma knyttet til sakkyndighetsrollen og utfordringer i møtet mellom jus og psykologi blir også drøftet. Linda Myhren er psykolog og arbeider som prosjektleder ved Furuset Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk i Oslo. Silje Steinsbekk er psykolog ved Breimyra Barnehjem i Bergen, en akutt- og utredningsinstitusjon for barn i alderen 0-10 år. Tilbake til første side Sammen så det hjelper metoder i samtaler med barn, ungdom og familier av Gunnar Eide; Rolf Rohde Sammen så det hjelper er en metodebok innen helse- og sosialfagene. Den henvender seg til fagfolk som i sitt daglige arbeid møter barn, ungdom og foreldre. Boka retter seg mot de som arbeider med familier der noen sliter, men den kan også være relevant for andre, som for eksempel pedagogisk personell. Forfatterne skriver engasjert om relasjoners betydning for mental helse og trivsel og legger vekt på mestrings- og ressursdimensjonen. De gir leseren konkrete ideer og praktiske anvisninger til arbeid i barne- og familiesamtaler. Hvert kapittel i boka inneholder historien til et eller flere barn og beskriver de metodene som har vært hensiktsmessige å bruke for å kunne hjelpe og støtte det enkelte barnet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse Vibeke Moe (Redaktør); Kari Slinning (Redaktør); Marit Bergum Hansen (Redaktør) Denne boken handler om barns utvikling og psykiske helse i de første leveårene. Psykisk helse hos sped- og småbarn er et ungt fagområde, men forskning har gitt oss økt forståelse for at spedbarnet har en langt større kapasitet for læring, hukommelse og sosialt samspill helt fra fødselen av enn tidligere antatt. Forskning omkring betydningen av prenatale forhold og den tidlige sentralnervøse utviklingen, og ikke minst betydningen av det tidlige samspillet, er noen av de viktige aspektene i så henseende, og som presenteres og diskuteres i denne håndboken. Boken består av 39 kapitler tematisk fordelt på fire bolker: Grunnleggende teori og modeller for tidlig utvikling, Barn i risiko, Kartlegging og diagnostisering, Tiltak og behandling. «Liten i barnehagen» Forskning, teori og praksis av May Britt Drugli (2011) Cappelen Damm Hensikten med boka Liten i barnehagen er å rette fokus mot de yngste barna i barnehagen. Det legges vekt på å presentere forskning på dette området og på god praksis. Små barn trenger å oppleve trygghet i form av nære relasjoner både til foreldre og til de voksne i barnehagen. Liten i barnehagen starter derfor med en enkel innføring i tilknytningsteori. Videre har den en del som formidler internasjonal forskning om hvordan barnehageopphold påvirker små barn og deres utvikling. Selv om denne forskningen ikke er direkte overførbar til norske forhold, kan den fungere som nyttige innspill i diskusjonen om hva som bør vektlegges i utviklingen av gode norske barnehagetilbud til de yngste barna. Til slutt retter forfatteren fokus mot hvordan man kan sikre gode relasjoner mellom de voksne i barnehagen og småbarna, og samtidig fremme gode relasjoner til foreldrene. Liten i barnehagen retter seg mot studenter på førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehager (Cappelen Damm). Tilbake til første side «Mikroseparasjoner; tilknytning og behandling» av Ida Brandtzæg, Lars Smith, og Stig Torsteinson (2011) FagbokforlagetForfatterne er frontfigurer i implementeringen av behandlingsmetoden Circle of Security i Norge. I denne boken bygger de bro mellom tilknytningsteori, forskning og klinisk praksis. Forskning fra nevropsykologi, traumestudier og mentaliseringsperspektivet integreres med kjerneelementer i tilknytningspsykologien. Særlig legges det vekt på den mest risikofylte tilknytningskategorien, desorganisert tilknytning. Forfatterne deler rikelig fra sine erfaringer med tilknytningsbasert arbeid med psykoterapi, barnevern og forebyggende helsevern. Det settes også fokus på hvordan samfunnsinstitusjoner som barnehage og rettsvesen kan bidra til å øke barns opplevelse av emosjonell trygghet.(Adlibris Forlag) «Samtalebilder en vei til kommunikasjon med barn » av Merete Holmsen, Kjell E. Midthun (Illustratør) (2007) NKS Forlaget Denne boka gir pedagoger et verktøy til bruk ved samtaler med barn om barnas opplevelser, tanker og vurderinger om livet i barnehage og skole. Boka er praktisk tilrettelagt og viser hvordan pedagoger gjennom bilder kan kommunisere med barna om deres livsverden. Det vises til forskning der bruk av visuell støtte gir barn mulighet til å fortell åpent og fritt om egne erfaringer når barna kan gjøre det gjennom bildene. Bildene i denne boka følger et musebarn gjennom dagliglivet i barnehagen og skole og gir barna mulighet for identifikasjon av tema og følelser i bildene. Boka viser eksempler på hvordan man lager en samtaleguide for barnesamtaler og hva man skal legge vekt på ved bruken ab dette. Bakerst i boka presenteres de 15 ulike samtalebildene i farger. Har litteraturliste.(Bokkilden) «Barn i risiko, skadelige omsorgssituasjoner» av Øyvind Kvello (2010) Gyldendal Akademisk Denne boken handler om barn som vekker bekymring og som trenger hjelp til en bedret livssituasjon. Gjennom aktuell forskning redegjør forfatteren for beskyttelses- og risikofaktorer som påvirker barns omsorgssituasjon. (Bokkilden) Tilbake til første side Tilbake ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGER OM HANDLINGSPLANEN Prosess navn: Bekymring for barn i barnehage Omfang: Kommunale og private barnehager i Askøy kommune Fagsjef for barnehager, Ann Iren Larsen Eier av prosessen: Prosessveileder: Anita Nordanger Gundersen, Birte Berntsen, Inger Jørgensen Inger Jørgensen Dato oppstart: Vår 2011 Teammedlemmer: Dato godkjent: Dato evaluering: August 2013 Tilbake til første side
© Copyright 2024