Sjumilsssteget… ≡Virker – virker ikke? ≡Resultater?! Hensikten… - å gi oversikt som kan benyttes i den videre diskusjonen om hvordan en skal ivareta Barnekonvensjonens mål og verdier i den enkelte kommune - å tjene som et diskusjonsgrunnlag for å videreføre og eventuelt styrke de tjenestene og tiltakene som kan bidra til best mulig implementering av Barnekonvensjonen ≡ Alle 18 kommuner har svart på en questbackundersøkelse som ble foretatt i 2014 ≡ Nå foreligger status og utviklingstrekk i forhold til de sju stegene som Sjumilssteget omfatter Stikkord som nevnes er: •Kompetanse på tverrfagligarbeid. Området har forbedringspotensial •Usikkerhet i samarbeid grunnet ulike mandat •Utfordrende ansvarsfordeling ved utarbeidelse av IP OG KVALITESSIKRING TVERRFAGLIGHET, KOMPETANSE PÅ TVERRFAGLIGHET •Behov definerte ansvarsområder AV TILTAK (9 KOMMUNER) •Kvalitetssikring av tiltak og mengde av tiltak •Systematisk rutiner) Stikkord som (jf. nevnes er: overbygning på tverretatlige samarbeidet og dårlig kommunikasjon •Barns medbestemmelse er ikke sikret på en god nok måte (jf. også kommunens planarbeid). •Samhandling er ikke god nok - ”tiltakene spriker” •Behov for systematisk tilnærming (jf. rutiner, planlegging) til deltagelse for barn og unge i MEDBESTEMMELSE OG INVOLEVERING •Skoler uttrykker ønske om mer kursing på hvilke tiltaksmodeller som er i bruk i kommunen saker som angår dem (7 kommuner) •Bør innføres (systematiske) barnemøter og barnesamtaler i barnehagene Stikkord nevnes •Sette segsom bedre inn i er: elevorganisasjonens mandat og arbeid •Kommunen har ingen mot voldog ogsnakke overgrep •Kommunen ikke er godhandlingsplan nok til å spørre barna direkte med dem •Manglende helhetlig tilnærming for å sikre kompetanse for best mulig å kunne møte alle •Bedre oppfølging i forvaltningen med tanke på barns medvirkning VOLD OG OVERGREP MOT BARN former for vold og overgrep og opplæring i forbindelse med elevråd og SU/SMU sikres ikke godt nok (6 KOMMUNER) •Informasjon Stikkord som nevnes •Mangler overordnedeer:rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som •Det er mangler hensyn til universell utforming utsettes for voldmed og/eller overgrep. Kun enkelte virksomheter har rutiner •Inntrykk av at krav om universell utforming ikke godt nok implementert i kommune •Bedre/konkrete rutiner for avdekking av vold og er overgrep mot barn •Generelt forbedringspunkt somrelasjoner går på tilrettelegging generelt for barn med funksjonsnedStikkord som er: i nære UNIVERSELL UTFORMING –nevnes TILPASNING AV UTEOMRÅDER •Handlingsplan mot vold finnes, men er de implementert? settelser i alle offentlige bygg rundt alle ansattes for møter barnevernstjenesten og psykiatrisk koordinator på personalog •Det etterlyses mermed bevissthet ansvar i dette arbeidet, og skriftlige (6 KOMMUNER) •Rutiner •Det etterlyses tettere samarbeid med funksjonshemmedes foreningsom kan styrke foreldre i foreldremøter ved skole og barnehage for å informere Stikkord som nevnes er: rutiner for teamet som jobber med seksuelle overgrepom tjenester •Det utrykkestilbud usikkerhet rundt hvorvidt uteområder er godt nok tilpasset. foreldrerollen. Stortfor behov for foreldreveiledning, familieterapi og rådgivning og •Manglende deøkende under 16 år m.h.t. rus og psykisk helse •Kompetansebehov i og private barnehagene etterspør med tanke på å møte vold og overgrep •Mye avoppfølging bygningsmassen til ikommunens barnehager og skoler er ikke universelt utformet. tettere •Manglende tilbud for barn sorg mot barn FORELDREVEILEDNING – STYRKE FORELDRE I FORELDREROLLEN Enkelte kommunale bygg er universelt utformet •De tverrfaglige rammene knyttet til forsterking av foreldrekompetanse som •Manglede fast system forikke kompetanseutvikling med tanke på barnehage-fremstilles og skolebarns (4 KOMMUNER) omfattende, men preget av liten grad av systematiske rutiner i samarbeidet og dårlig psykiske helse kommunikasjon. •Problemer med manglende informasjon om enkeltsaker og kunnskap om psykiske •Ingen rutiner påihvordan manog girskoler. tilgangDet til informasjon, nødvendige tjenester som helsetilstander barnehager oppleves sområd etog problem at dette er temaer BARN OG UNGESdet PSYKISKE HELSE (OGSÅ åRUS) kan styrke i rollen. ofte erforeldre vanskelig for personale ta opp med foreldre •Forbedringspotensial tanke på å bedre informasjonskanalene ut og til foreldrene overordnet planmed for kompetansebygging knyttet til barnehageskolebarns om psykiske (4 KOMMUNER) •Ingen tilgang helse til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen Stikkord som nevnes er: •Elever med funksjonshemninger får for lite aktivitet i skolen •Grunnlaget for å drive aktivitetstilbud for barn AKTIVITET med fysiske funksjonshemminger er for lite BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER HERUNDER •Ønske omsom å komme Stikkord nevnestidlig er: inn i tilrettelegging for fysisk funksjonshemmede. I dag er det ofte (4 KOMMUNER) foreldre som team må sette saken på dagsorden •Tverrfaglige er viktige. Forslag til tiltak som nevnes er tydeligere informasjon på skolenes •Det er uklare grenser knyttet tilog detå åbruke søkeBarneombudets støtte og tiltak for funksjonshemmede barnarbeidet og hjemmesider, i Fritidsklubbene hjemmesider i pedagogiske usikkerhet rundt hvor alle mot henvendelser •Det er utarbeidet en plan mobbing iskal barnehagene, men det finnes ikke rutiner for •Manglende rutiner for å på snakke med barna om deres ønsker i tjenesteprosesser gjennomgang av denne foreldremøtene INFORMASJON •Tilgang til langvarige og koordinerte tjenester er ikke effektiv nok og tar altfor lang tid •Fra barnehager bemerkes (4 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: det at man ikke vet hvordan kunnskap om tjenestetilbudet ved •Det er behov for bedre oversikt over hvor tjenester gis og hvem som har ansvar familiehuset bliren formidlet til foreldre •Behov for rutiner og retningslinjer som beskriver når og hvordan barnekontakt skal involveres for •Barnevernet bemerker at det kan være en utfordring å avdekke behov å ivareta barn av personer med rusproblemer, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom •Informasjonsarbeidet overfor foreldre er litt uklart, men barnevernet er opptatt av •Usikkerhet rundt ulike virksomheters ansvarsområder og hvordan rutiner og prosedyrer burde informasjonsarbeid overfor andre instanser om barnevernstjenesten BARN AVimplementeres PERSONER MED RUSPROBLEMER, PSYKISKE LIDELSER M.V. (3 KOMMUNER) •Usikkerhet rundt prosedyrer for best mulig å ivareta barn av mennesker med rusproblemer, psykiske som lidelser og alvorlig Stikkord nevnes er: somatisk sykdom •I de pedagogiske er det rutiner for å henvise til barnevernet etter behov. Skolene •Skoler rapporterervirksomhetene om for lite helsesøsterressurser har ulike synknyttet og ulikttiltilbud. Andreetterlyser virksomheter nevner atrettet det finnes prosedyrer påder. dette •Helsesøster asylmottak mer ressurser mot barn og unge Det pekes Stikkord som nevnes er: HELSESØSTEROG HELSESTASJONSTEMAET på at disse barna er spesielt utsatte •Henvisninger PPT tar ofte lang tid.kommer Saker måtilofte starte på nytt gang skolen får en ny opp (3 KOMMUNER) •Barn som ikketilgår i barnehage eller helsestasjonen kanhver være vanskelige å fange kontaktperson, dettei skjer relativt er ofte ved utskiftninger i PPT •Skolehelsetjenesten kommunen oppsplittet og organiseringen gjør samarbeid vanskelig. Det •Det etterlyses større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig etterspørres koordinerte helsetjenester og et barne- og ungdomsteam for å sikre tidlig Stikkord som mer nevnes er: saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av arbeid med å intervensjonhar og utfordringer koordinert hjelp •Kommunen knyttet til sikring av skolevei SAKSBEHANDLING dekkeområder boligbehov for enkelte brukergrupper •Noen er ikke godt nok sikret (3 KOMMUNER) •Det rapporteres om tilfeldigheter knyttet til hvor raskt funksjonshemmede fårbom tilgang på •Noen opplever usikkerhet knyttet til at jernbaneovergang kun er sikret med en langvarige og koordinerte i kommunen det kan ut som omogdette avhengig av •Kommunen rapporterer omtjenester mangelfulle strategierog ogat planer for se å sikre barn ungeserboligbehov hvem manpåmøter ved henvendelse med tanke trygt først nærmiljø TRAFIKKSIKKERHETTRYGT NÆRMILJØ •Kommunen har noe oppgraderingsbehov i skoler og barnehagers uteområder og det rapporteres (3 KOMMUNER) om noe manglende gang- og sykkelveier. Transportveier mellom hjem og fritidsaktiviteter ikke er godt nok sikret Stikkord som nevnes er: •NAV har ikke fullstendig oversikt over tjenestetilbudet og tverretatlige tiltak i kommunen •NAVs kontakt med barn er lite formalisert, selv om dette er en naturlig konsekvens av at NAV-TEMA NAVs tjenester retter seg mot voksne fremstilles dette på en måte som gir inntrykk av at (3 KOMMUNER) dette oppleves som en svakhet •Ønske å gjøre overgangen fra barnevern til NAV mer smidig i de tilfellene unge har Stikkordom som nevnes er: behov for ytterligere etterav at samtykke barnevernet seg ut kan informeres når det •Utarbeide rutiner forbistand innhenting sliktrekker at helsestasjon SAMTYKKE – TAUSHETSPLIKT opprettes kontakt med PPT fra skole eller barnehage (2 KOMMUNER) •Mangler gode prosedyrer på overganger mellom kommuner og etater ved plassering av barn. Her rapporteres Stikkord som nevnes er:det om utfordringer med tanke på samtykke og taushetsplikt •Behov for større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av SOSIALE FORSKJELLER (2 KOMMUNER) arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper •Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere og at kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås Stikkord som nevnes er: knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der, BARN OG UNGE – •Helsesøster ASYLTEMAET og peker på at disse barna er spesielt utsatte (2 KOMMUNER) •Bedre av verger for enslig mindreårige asylsøkere Stikkordveiledning som nevnes er: •Manglende rutiner for spesiell oppfølging av barn plassert av barnevernet i barnehage og skole. Kommunen bruker for lang tid med tilsynsfører for disse barna, og det er spørsmål om det finnes tilstrekkelig kompetanse TILSYSNFØRERTEAMET (2 KOMMUNER) hos tilsynsførerne •Kommunen har ingen faste rutiner for opplæring av tilsynsførere, men formidler kontakt med andre kommuner Stikkord som nevnes er:så opplæring skjer der •Kulturskolen har for få plasser og for lang venteliste DELTAKELSE I KUNST OG KULTURLIV (1 KOMMUNE) •Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere. Kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås Syntesen viser… Implementeringen av de syv stegene i Sjumilssteget i stor grad vil være sammenflettede prosesser hvor virksomhetene på alle nivåer må avklare sin rolle og sine oppgaver, internt, men kanskje spesielt i sitt samarbeid med andre virksomheter og nivåer I arbeidet med å omsette Sjumilsstegsanalysens erfaringsbaser-te kunnskap til felles mål, planer og tiltak, er det nødvendig at ulike tjenester setter seg inn i hva andre tjenester og profesjoner er opptatt av i sitt arbeid for barn og unge. Det er… nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed» slik at man får til et samarbeid som kan sees på som felleskapets bed for å ivareta barn og unge i henhold til Barnekonvensjonen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter En kopling mellom en erfaringsbasert metode og en modell for å forbedre organisasjonen? Kilde: Halås og Mevik, 2014 Systematisk kvalitetsforbedring, «Demings sirkel» Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Modell - Engeström expansive learning Eksempel: Kontekstualisering (Jf. Røvik)