Menighetsbladet for Hammerfest menighet 2016-3
Kirkeposten/ Hammerfest Menighetsblad 50 HAMMERFEST MENIGHETSBLAD ÅR 50. årgang. ✦ Nr. 3. ✦ september 2016 Foto: Erik Lingjærde Hammerfest kirkekontor [email protected] Kirkegata 21, Boks 70 9615 Hammerfest Tlf.: 78 40 29 20 Kontortid: Mandag – fredag kl 0900 – 1400 Lunsj: kl 1100 – 1130 Sogneprestens hjørne Svein M. Sivertsen.............daglig leder [email protected] Arve M. Marthinsen.......... prost arve.marthinsen@hammerfest. kommune.no Jon Atle Birkeland ..............Sogneprest [email protected] Jon Arne Tandberg,.............kapellan Thora Bjørnsdottir....prosti/seniorprest Elena Brovold.....................kantor Elena Fredriksen.................organist Ingvill Ulveseth ..................diakon Aileen Zahl .........................kateket Eva Bjørgve.........................konsulent [email protected] Nittaya Bumrungphet......... renholder Odd Jørgen Tjønnbekk....... kirkegårdsarb. Trond Martin Sivertsen.......kirketjener Hans Arne Dahl..................klokker/kirketj. Leder i menighetsrådet..... Pål Blix-Johansen Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks 70 9615 Hammerfest Tlf.: 78 40 29 20 Redaksjonen: Redaktør: Anne-Line Nora Eva Bjørgve Jon Arne Tandberg Økonomi: Svein M. Sivertsen. Montasje/Layout: Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. Bankkonto nr. 7592.05.13026 2 Av Jon Atle Birkeland Det begynner å nærme seg høst og de fleste av oss har startet på et nytt arbeidsår. Noen har byttet jobb, begynt på en ny utdanning og noen har til og med flyttet og etablert seg på et nytt sted i løpet av sommeren. Mens vi andre bor på samme stedet, arbeider på samme stedet, har den samme bilen og synes at alt går i den samme jevne rytmen som det har gått i år ut og år inn. Men likevel så er ikke alt det samme. Det er et nytt arbeidsår som ligger foran oss og jeg tør våge å påstå at både de som har startet opp på noe helt nytt og de som har startet opp det samme gamle enda en gang møter noen nye utfordringer. For vi skal jo møtes, både de som har vært der en stund og de som er nye. Vi kommer med hver vår erfaring og hver vår bakgrunn og så skal vi fungere sammen. Jeg tror det gjelder enten det nå er møtet mellom deg og en som har flyttet inn i gata der du bor eller det er meg som skal møte konfirmantkull nummer atten her i Hammerfest. For han som har flyttet inn i gata di er ny her i byen og konfirmanten som har begynt konfirmasjonstiden sin her i kirka er ny som konfirmant. Det er kanskje litt for lett å glemme det. For du har jo sett folk flytte inn og ut av det huset før og jeg har jo sett hele søskenflokken være konfirmanter tidligere og til slutt er du «på nikk» med flyttefolkene og jeg og konfirmantforeldrene kan bare nikke til hverandre og si «vi gjør det stort sett på samme måte som vi gjorde det for seks og for tre år siden». Men for konfirmanten er konfirmanttiden like nytt og spennende som det er for den som er ny på jobben din, skolen din eller i gata di. De har hørt noen fortelle om hvordan det er å være konfirmant eller å være ny i gata men det er de som må gjøre sine egne erfaringer og få sine egne opplevelser av hvordan det egentlig er. Og det er vi som er med og gir dem disse erfaringene. For vi som har bodd i gata en stund eller drevet med det samme arbeidet noen år blir på en måte de stabile og de som kan bidra med vår erfaring. Vi må bare våge å kaste oss frempå når anledningen byr seg. Jeg sier ikke at vi skal hive utav oss all vår livsvisdom og all vår erfaring i det første møtet. Nei, da blir vi bare oppfattet som bedrevitere og sånne som skal belære andre. Men jeg tror det beste vi gjør er å våge å være til stede i møtene. Vi må våge å fokusere på at «det er ikke så farlig, vi ser dem ikke når de er konfirmert om åtte måneder likevel» eller «jeg orker ikke å bli kjent med den nye, det blir bare enda en avskjedsfest og enda en dugnad når flyttelasset skal bæres på bilen om noen år». Nei, hiv deg frampå og tenk litt på hva Jesus ville gjort. Jeg har bare funnet fortellinger om at Jesus oppsøkte den som var fremmed og møtte dem med respekt og omtanke. Og hvis Jesus kunne ta mot til seg og møte fremmede på en god måte så kan vel vi også ta mot til oss og møte den som er ny i våre omgivelser på en god måte. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Leder Årstidene forandrer seg ubønnhørlig, sommeren er historie, fargeglad og frisk har høsten overtatt med kjærkomne solgløtt innimellom alle regnbygene. ”Hausten er i meg – eg høyrer han syng. Men enno skin farge frå lauv og frå lyng. I moll tonar hausten si salme. Han syng om ein sumar som gjekk og er slut, - om snø som skal gøyme kvart fjell og kvar nut, om blomar og blad som skal falame.” Høstens aktivitet er og tilbud er i god gjenge i vår menighet. For smårollinger har vi Knøttesang og for de aller minste Babysang, konfirmantundervisningen er i full gang – og høstleiren for barn går av stabelen den 14. – 16. oktober på Solvang i Alta. I menighetsbladet kan du lese om hva kirken ellers har på plakaten helt frem ti midten av desember. Det skjer mange hyggelige og innholdsrike arrangementer og aktiviteter rundt om kommunen vår på denne årstiden og helt frem til jul. Alt fra korsang, dans, strikking, revy, konserter og teater… Idretten har også mange forskjellige aktiviteter og trening for yngre som eldre. Er du en av de som liker og har glede av å være publikum er det rikelig av arrangementer framover mot jul, åde på AKS, idrettshallen og i kirken, Hvor du enn ferdes – «Glem ikke å gi noen et smil, og du får en gave tilbake». Høstkveldene gir så gode anledninger til å tenne lys – som gir ro oghygge,nyt det. God Høst! Anne-Line Nora, redaktør HAMMERFEST MENIGHETSBLAD ANDAKTEN Av Jon Arne Tandberg Budskap for idioter t et enkeltmenneskes ord og gjerning kan si oss noe sant og gyldig om den Gud som er større enn alt hva et menneskes forstand kan fatte, det kan fort bedømmes som latterlig. Og hvis man i tillegg mener at det samme mennesket dømt som kriminell, kan sies å være Guds frelse til verden ved sin død på et kors sammen med andre korsfestede forbrytere, ja så kan det bli kalt både idiotskap og skjær galskap. Like fullt er det dette Paulus i grunnen forklarer som Guds hemmelighet og gave til verden, Jesu Kristi kors: «Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.» 1. Kor, 1:26-27 «Ordet om korset er dårskap», skriver Paulus til menigheten i Korint. Ja, for det er en dårskap vi forkynner når vi forkynner en korsfestet Kristus som veien til nytt liv og frelse for verden, sier han videre. En ting var at kristne i en vanskelig situasjon trengte å høre disse ordene den gang, fordømt og ofte forfulgt av storsamfunnet, men vi trenger å høre disse ordene i dag også! Ja, budskapet om den korsfestede Kristus er kanskje viktigere enn noen gang. For svakhet og avmakt er foraktet i vårt samfunn. Avmaktens ord blir ikke lyttet til, heller latterliggjort. Vi er mindre liberale enn vi tror når alternative stemmer prøver å ta ordet. Vi er mindre rause enn vi tror når vedtatte normer og kutymer ikke følges, når det som er annerledes får blikket på seg. Derimot valgte Gud dårskapen og idiotiet. Den fordømte forbryteren på det foraktede korset ble forvandlet til porten til Guds rike her i verden. Korset ble Guds kjærlighet til oss. For «det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme». Jesu kors, Guds frelse til oss handler ikke om enn luftig himmel med gater brolagt med gull en gang langt der fremme. Det handler om å få et nytt håp når avmakt og lidelse tar oss igjen. Her midt i verden. Det handler om at et lys av håp og kjærlighet tennes når mørket tar oss igjen. Her midt i verden. Det handler om at når selv ikke et foraktet kors klarte å drepe Guds vilje til å bringe alt liv ut av håpløsheten, ja selv ut av døden, da er det håp for alle kors av lidelse og avmakt som finnes også i vår tid. Her midt i verden. Det kristne budskapet om korset bærer med seg et tvisyn om aldri å stemple håpløsheten og avmakten som verdiløs. For en idiots tale og lidelse ble en gang av Gud gjort til frelse og håp for verden til alle tider. Det kan med andre ord være lurt å lytte til idioters ord. De kan fremstå som galskap og dårskap, men det kan hende det gjemmer seg en himmel i deres ord. 3 På besøk hos e n r e d i e b r a s d r å g e k kir Denne siste dagen i august måned med en anelse av høst i luften, var det godt å kjenne raus varme fra sola da den fant en åpning i skydekket i det jeg gikk inn porten til Fjordadalen gravlund. Det var et vakkert skue å se hele gravlunden bade i sol. ◆ Tekst/Foto: Anne-Line Nora Mitt hovedbesøk denne formiddagen var å ta en prat med de som jobber her. Jeg banket på døra til driftsbygningen, og en smilende kirkegårdsarbeider Odd Jørgen Tjønnbekk ba meg inn. Det slo meg med en gang hvor 4 rent og ryddig det var over alt, arbeidsskoene ble tatt av ute i gangen. Kaffe takket jeg ja til, og etter litt småprat hadde jeg mange spørsmål og ba Odd Jørgen fortelle hva kirkegårdsarbeidet omfatter. „Vi har vedlikehold og reparasjner av alt av utstyr, maskiner, bygningen her, gjerder, gangveier, vi rydder og holder orden på kirkegårdene og gravlunden her. Når det trenges gjør vi småreparsjoner og vedlikeholdsarbeid i kirken her i Rypefjord og byen – og kapellet på Hauen.“ Du sier gravlund og ikke kirkegård hvorfor?“ „Den her er en livssynsnøytral gravlund, hvor en del av gravlunden er satt av til muslimer og til de som ikke tror, ateister o.l. - Til muslimene graver vi graven, så ordner de selv alt på sin måte,“ bemerker Odd Jørgen . „Med tanke på at vi har lang vinter, frossen jord er det mye strev å grave en grav“? „Nei, det er en grei jobb å grave hele året. Om vinteren tar det opptil fem dager for å tine en grav”. „Enn om det blir strømstans“? Da brukes hydrauliske hammer -/spett som drives av gravmaskinen.“ Arbeidet med å grave en grav er ikke som før – ingen manuelt arbeid, maskinen gjør alt. „Hei“, en ung mann kom inn, det var matpause - og da Odd Jørgen fikk en telefon, passet det å „forhøre „ den unge karen. „Ja, æ heter Erik Pedersen Bjørgve, og er 20 år. Har jobbet her som vikar siden mai, og skal jobbe til ut i desember. Januar skal æ i militæret. Ja, æ trives godt i jobben, og får prøve nærmest alt av arbeid. I fjord jobba æ HAMMERFEST MENIGHETSBLAD også hær.“ „Hvor dyp skal en grave være, Odd Jørgen.“ Det kan være litt forskjellig, men kravet er at over kisten skal det være 80 cm.“ „I byen på Hauen kirkegård, på den gamle delen hvordan er situasjonen der?“ „På Hauen kirkegård er det ikke mulig å ha gjenbruk, hvis vi graver berører man andre graver. Urnenedsettelse er det ingen problemer med”. „Det ligger en del gamle gravsteiner overende?“ „Ja, de har løsnet fra fundamentet, de kan være farlige og må veltes.“ „Når jeg tenker vinter er det kommunen eller dere som brøyter på gravlunden, på Rypefjordkirkegård og på Hauen kirkegård?“ Det er vi som brøyter på selve gravlunden og på kirkegården i Rypefjord. I byen på Hauen kirkegård er det kommunen som trår til, da gravemaskin vår bruker alt for lang tid til byen. Det er en god løsning avtalen med kommunen.“ „Så min gode mann, hvorfor ble vannet på gravlunden – påsatt altfor sent i vår, vi var veldig mange som reagerte p.g.a. det ?» „Årsaken til det var at vannledningen sprakk og vannet uteble da, det var selvfølgelig veldig beklagelig. Ellers må det være rimelig frostfritt før vi setter på vannet. Jeg gjør oppmerksom på at det er frostfritt fra vannkranen som er på veggen på driftsbygningen. Vi skal sette opp et skilt på veggen som opplyser det.“ „Hva synes du om å ta med hunder på kirkegårdene?“ „Det synes jeg er helt greit, ser ikke på det som noe problem. Det er vel mange grunner til at folk vil ha med hunden. Det er båndtvang, og folk respekterer det.“ „Er alle som steller på gravene flinke til å ha avfallet i riktig dunk eller container – eller slurves det for mye?“ „Stort sett er folk veldig flink til å sortere, de gjør jobben og ser i hvilken dunk/- container de skal legge avfallet i. Men kranser og buketHAMMERFEST MENIGHETSBLAD ter skal ikke opp i avfallsdunkene med jord, p.g.a. det er festet plast, streng o.a. fremmedlegemer på disse som ikke blir til jord.“ Vi har skiltet dunkene.“ Sommerhjelp? - Ja, det er ungdommer som er ansatt som sommerhjelp. De klipper gresset på gravlunden og kirkegårdene, de fjerner søppel og rydder og gjør ellers lett forefallen arbeid. De er delt i to puljer, og jobber en måned hver.“ „Med tanke på planting, pynt, steiner og små gjerder ved et gravminne som overstiger grensen for det som er fastsatt, er det noe vanskelighet ved det?“ „Ja, f. eks. Når sneen har lagt seg og dekker graven, og vi må kjøre med hjullaster for å gjøre en jobb, da blir ting ødelagt, og det blir en trist opplevelse for de pårørende å se ødeleggelsene. På sommeren blir det mer kronglete når gresset skal klippes. Det som også kan skape problemer er busker og trær som er plantet ved gravstøtten. Det lager lange røtter og sprer seg, og ødelegges når ny grav skal graves. Pårørende kontaktes når innrammingen av gravstedet går ut over grensen, nevner Odd Jørgen. „Er det andre ting du vil si noe om?“ „Ja, vi er behjelpelig med å fjerne avfallet for de som strever med det. Ved hver inngang har vi en trillebår og div. hjelpemidler til låns for å gjøre ting lettere. Det er også viktig for oss å legge det meste best mulig til rette for de som ferdes på gravlunden,“ sier Odd Jørgen og jeg setter punktum for intervjuet inne. Vi går ut på gravlunden, og der viser han meg og forklarer at det begynner å bli et begrenset område nu som kommunen har til rådighet for gravplasser. Da er det meget bra at kommunestyret har vedtatt detaljegulering for Fjordadalen gravlund, og arbeidet med utvidelsen kan ta til. 5 Barnas gudstjeneste, i Hammerfest kirke ◆ Tekst/Foto: Anne–Line Nora Søndag 21. august var det barn som var i fokus på gudstjenesten – spesielt 6 åringer som var invitert og skulle få overrakt sin egen 6-årsbok. Inngangsprosesjon var barna med i først, og da de toget inn i kirkerommet, var det også et foreldrepar med en baby sammen med dem. Han ble døpt inn i vår menighet og heter Isak Andre. En god opplevelse å bivåne både for familien og øvrige små og store. Seksåringene ventet nok spent på å få hente boken sin, men før det skjedde var det sanger, lesninger, babyen ble døpt og en noe uvanlig preken av Berit Oskarsen. Den var munter, spørrende og hun ga ut noen få små gaver til tre/fire personer – også babyen fikk. Og så pluselig ba hun alle ungene å komme opp til seg, så alle fikk en bitte liten gave. Berit sitt «opplegg» gikk hjem hos alle. I samme farten ble alle ungene oppfordret til å være med og synge oppe ved alterringen. « Hvem er jungelens konge? Ugh – ugh»! Noen sang, noen gjorde bevegelser med hendene, og noen syntes det var mye artigere å holde hverandere i hendene og hoppe rundt. Herlige sjarmtroll – hele bunten. Så var det utdeling av seksårsboken. Barna flokket seg rundt sogneprest Jon Atle Birkeland og Berit Oskarsen. Rimelig alvorlig tok de i mot boken – før de pilte ned til familien for å vise den frem og bla i den. Bare glade fjes var å se på alle seksårengene. Denne søndagen var det også nattverd. Både voksne og barn ble invitert til å ta i mot nattverd. Mange store som små gjorde det. 6 Dagens ofring gikk til KFUK/ KFUM – Finnmark. Sogneprest Jon Atle Birkeland og menighetspedagog Berit Oskarsen ledet gudstjenesten, organist Elena Fredriksen hadde hånd om musik- ken, og kirketjener var Helge R. Johnsen. Nede i kirkestua kunne alle sammen forsyne seg rikelig- og glede seg over deilige kaker, boller og drikke. Alt ordnet av det gode vertskapet Odd og Berit HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Oskarsen. Stor takk til alle som bidro. Det var en fornøyelse å være menigHAMMERFEST MENIGHETSBLAD hetsbladets utsendte medarbeider. 7 70 år Hans Arne Dahl Vår alles kjære Hans Arne fyller 70 år 21. september 2016. Vi takker han for den flotte innsatsen han gjør for oss i menigheten. Uansett hva vi spør han om, så sier han ikke nei. Vi er veldig takknemlig for det. Du lager også mye moro rundt deg med dine vitser og historier. Fortsett med det Hans Arne. Da ønsker vi deg en trivleig dag den 21. september. Gratuler så mye med dagen. Hilsen fra oss på kirkekontoret. Jubilanten er bortreist på dagen. 70 år JON NILSSEN Foto: Anne Line Jon fylte 70 år 31. august 2016. Jon ble ansatt som fagarbeider i Hammerfest menighet i 1988. Ansvarsområdet ditt har hele tiden vært kirkegårdene, men du er som poteten og kan brukes til alt. Ingen ting er umulig for deg, noe som alle dine kollegaer er kjempeglade for. Du hadde det sikkert helt top den 31. august. Vi på kirkekontoret ønsker å gratulere deg så mye med dagen du har hatt. 8 HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Døde i perioden Døpte i perioden 05.06.16 –28.08.16 06.06.16–30.08.16 Navn FødtDødsdato Døpt....................................... DåpsdatoSted Ella Cecilie Halvorsen 1952 06.06.2016 Lone Helmine Emaus.............. 05.06.2016 Lakselv kirke Elida Pauline Bartholdsen 1940 07.06.2016 Tilde-Marie Pedersen.............. 05.06.2016 Hammerfest kirke Ole Martin Strømme 1942 07.06.2016 Aud Petra Nilsen 1949 17.06.2016 Harry Eliot Telstad 1922 20.06.2016 Viggo Vevik 1934 24.06.2016 Oddvar Normann Salomonsen 1939 04.07.2016 Olaug Silseth Krystad 1932 05.08.2016 Gudrun Ragnhild Kvalsvik 192607.08.2016 Margit Oline Homen 1924 29.08.2016 Oddvar Egil Mathisen 1945 30.08.2016 Sølvet Sølvet det er så edelt et malm, det smuldrer ikke som høstens halm. Lå det i jorden vel tusene år, det skinner enda, det aldri forgår. Livets lyst er som høstens halm, sorgen er sølvet, det edle malm. Henrik Ibsen Hjemmeside Hammerfest Menighets hjemmeside har blitt fornyet og oppdatert. Nå finner du oversikt over aktiviteter som skjer, og informasjon om tilbud vi har. Det er også mulig å skrive inn konfirmantene på nett, og melde seg på utdeling av 4-årsbok og 6-årsbok. Informasjon om disse aktivitetene vil som tidligere sendes ut i brev til de som er invitert. Adressen til hjemmesiden er : http:// www.kirken.hammerfest.no Her kan du også lese menighetsbladet på nett. Dersom du har innspill til hjemmesiden, kan du sende en epost til aileen.zahl@ hammerfest.kommune.no @ HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Tuva Linnea Sjødahl................ 05.06.2016 Svelvik kirke Silas Gamst Dalvik................... 19.06.2016 Hammerfest kirke Oliver Marcelius Kleven Mosesen..................... 19.06.2016 Hammerfest kirke Kaja Ringstad-Johansen.......... 19.06.2016 Hammerfest kirke Emil Nikolai Mauno................ 26.06.2016 Hammerfest kirke Lucas Olai Myrvang................. 26.06.2016 Hammerfest kirke Benjamin Ostad-Pettersen....... 26.06.2016 Hammerfest kirke Ingrid Jakobsen-Berg.............. 03.07.2016 Lakselv kirke Lucas Laur.............................. 03.07.2016 Hammerfest kirke Linnea Laur............................ 03.07.2016 Hammerfest kirke Celine Henriette Kvalsvik........ 10.07.2016 Hammerfest kirke Elin Victoria Myrland Reite...... 10.07.2016 Hammerfest kirke Sofie Pedersen........................ 17.07.2016 Hammerfest kirke Sofia Heitmann Heggelund...... 24.07.2016 Hammerfest kirke Kasper Bjerke.......................... 07.08.2016 Hammerfest kirke Emil Antonio Gagama............. 07.08.2016 Hammerfest kirke Audun Larsen Sandvik............ 07.08.2016 Hammerfest kirke Emma Skoglund...................... 13.08.2016 Hasvik kirke Leo Emblemsvåg Andersen..... 14.08.2016 Hammerfest kirke Thea Marlen Holmgren............ 14.08.2016 Hammerfest kirke Isak Andre Jakobsen................ 21.08.2016 Hammerfest kirke Herman Mathisen-Giæver....... 28.08.2016 Hammerfest kirke Samara Marie Casil Sjursen...... 28.08.2016 Hammerfest kirke Vigde i perioden 02.07.16-27.08.16 02.07.16 Marit Gjøvik og Roy Lysø 02.07.16 Synnøve Iren Brynjulfsen og Sigve Isaksen 23.07.16 Monica Alves og Roni Butrus 06.08.16 Linn-Mari Karlsen og Kim Andre Rowe Karlsen 06.08.16 Marita Paulsen og Robert Drotninghaug 13.08.16 Hilde Taraldsvik og Per Stian Sivertsen Digranes 20.08.16 Eva Perez og Erling Eriksen 27.08.16 Marianne Ingvaldsen og Thomas Holmgren 9 ! r u s i r d l a Ut på tur – Hammerfest menighet ved diakon Ingvill Ulveseth, arrangerte busstur til Karigasniemi tirsdag 22. juni. ◆ Tekst/Foto: Anne–Line Nora Heia og god morgen ! De var skikkelig morgenblide passasjerene som entret bussen etterhvert, og sjåføren vår var bare smørblid.Sola skinte fra en deilig himmel blå. En jevn summing av prat og latter fylte bussen. Turen kunne ikke startet bedre, denne tidlige morgen. På Gargo ventet tre glade damer på oss, og da var samtlige påmeldte vel ombord. Tursjef og morgenfugl Ingvill kunne nå ønske alle velkommen, og presenterte samtidig bussens «stab»: Sjåfør Knut Gamst, Elena Brovold – kantor, Anne -Line Nora referent, pluss Ingvill selv. Litt adspredelse hadde vi lagt til underveis, så referenten dro til med historier fra boka: Med hjerte i Finnmark, flere notiser fra Vest – Finnmark arbeiderblad, (F.D) årgang 1951, samme år det første menighetsbladet utkom, og avsluttet med en «perle» av eks. Biskop Per Oskar Kjølaas. Takk og pris for at været var så bra, for første stopp på turen var i kirken i Lakselv, men der ble vi møtt med låst kirkedør. En uventet miss. Vi skulle servere mat og drikke inne . Men greie og sporty som turfolket var, tok de serveringen utendørs med godt humør, og flere fant sitteplasser på kirkeområdet, og i bussens bagasje rom. Det ordnet seg, vi kom inn i kirken, og med Elena ved pianoet og Ingvills ledelse var sangankten en 10 fin stund. Mer sang ble det etterhvert. Elena og Ingvill hadde «snekret» sammen et innholdsrikt sanghefte med et mangfold av sanger. En av de mest «støtlane» sangene tilegnet vi sjåfør Knut, men han var like stødig på rattet. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Mil – etter mil ... gikk unna, og vel framme i Karigasniemi ble vi møtt med et behagelig vær. Vel, vi var 50 personer som brukte tiden vi hadde til rådighet der rimelig godt. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Vendereise – hvor neste stopp var Karasjok, og der var middagen klar på kafeen. Trivelig var det å spise og hygge seg i godt selskap. Etterpå smakte det med en is ute på terassen, men den lokale mygg var jammen innpåsliten, godt å komme seg inn i bussen. «On the road again»... Ingvill annonserte mid- ➠ 11 dagslur til og med Lakselv. Godt å blunde litt . Så begynte gratislotteriet «tull og tøys», og i følge sjefen med eksklusive og delikate gevinster. Alle 50 vant. Jiippii! Det er alltid noen i et reisefølge som har glade historier – vitser å fortelle, og på denne turen var det 12 Anny B. -og Reidun R. Som bidro. To spreke damer som med letthet og humor serverte oss en rekke sprelske vitser. Tjo- hei ! Referenten satte punktum for underholdningen med en historie av det lettbente slaget. En lang dagstur var på hell. Turfolket takket for turen da de gikk av bussen der det passet for dem. Noen tilbakemeldinger forteller oss i «staben» at turen var en artig og hyggelig avveksling i hverdagen. Så bra . Takk til den blide og hjelpsomme sjåfør Knut for trygg transport. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Gaver til menighetsbladet ANDAKTSTELEFONEN 380 91700 Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag 42. årgang • Nummer 1 • Mars 2008 MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! Nils Aksel Danbolt Mjøs Ingeborg og Olav Olsen Elin S. og Tor M. Olsen Marit Eriksen Elke Olseng Aud og Brynjar Isaksen Ulf Hansen Unn-J. Hustad Olsen Bjørg Reinholdtsen Dag Eriksen Knut Ulveseth Knut Haugen Ulf Eliassen Anny Monsen Antje M. Boeckmann Randi og Astor Johansen Marry Karlstad Erling Kvalvik Jorunn Johannessen Magnhild I. Normann Roger Lorentsen Frank Ove Sahlberg Borgny Ingebrigtsen Karin S. Solstad Line Jensen og Hans Iversen Svein Sundquist John Wahl Helge Holmgren Vivian Rasmussen Bjarne Nilsen Gerd Bodil Kristoffersen Gerd Ingebrigtsen Eva Milch Hjørdis Haakonsen Asbjørg Karin Gamnes Laurits Johansen Ragnar Jørgensen Tulla Watt Kristiansen Gunnar T. Holm Irene Engedal Nancy P. Adolfsen Leif K. Løkken Karin Andersen Randi M. Karlsen HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Elin Waaktaar Valle Inger Larsen Sigrunn Pedersen Karen Kleven Kitty og Hans Pettersen Hans Edv. Bentsen Svein Erik Planting Hanne Klo Johnsen Kåre og Erna Jæger Ingrid Gebhardt Reite Gerd N. Brenden Lund Anne Frønning Hanne Moberg Hansen Hermann Huemer Gudrun Kvalsvik Oddrun og Harold Nilsen Carin Bratuz Svein Christoffer Lærum Turid Andreassen Helga Dahl Solveig Fjeld Hansen Tove Røeggen Hansen Sissel Engevik Elin B. Strand Solveig Ståhl Ellen Berg-Hansen Rigmor Brataas Solbjørg og Oddvar Holmgren Kurt og Sissel Johansen Ella og Tore Kristensen Anbjørg Marthinsen Bente Engesrønning Rønnaug Myrland Ann-Sylvi og Erling Jensen Ellinor Riise Kjell G. Planting Ellen Tronstad Paula Antonsen Inger-Britt Nilsen Gerd-Inger Selnes Åshild og Leif Rolf B. Mathisen Bente Lysjø og Ulf-Birger Wilhelmsen Sagat - samisk avis AS Sissel Berg Røstvik Sissel Mølmann Holmgren Inge Marie Albrigtsen Kåre Tjønnbekk Torill og Harder Pedersen Jan Magne Hassfjord Øystein Rydheim Thomassen Kjell Heggelund Wiktor Aune Randi Johansen Marit Reinholdtsen Margot Lyngvoll Anne Kari Ellila Brodahl Ingrid Bøe Pedersen Paula og Alf-Hugo thrane Bodil og Eyvind Moberg Jenny K. Brovold Elin Røberg Britt og Åsmund Thomassen Gerd Mona Simensen Thor-Aron Simonsen Oddvar Mathisen Barbro og Stein Mansika Mary Møllenes Aud og Storm Kurthi Judith Marie Nilsen Gerd og Odd Selnes Vigdis Henriksen Bodil K. Johansen Paula Brun Larsen Eirik Arne Eliassen Birgit og Kjell Valle Grethe Bakkejord Anna Engenes og John Bekkevar Kirsti S. og Ferdinand Nilsen Turid og Tore Helge Hansen Karin Mauno Johansen Synnøve og Harald Mortensen Jane Therese og Torbjørn Nilsen Hilde Myrseth Olav Myrseth Familien Erik Lemika Anne Marie Larsson Harry Johansen Aase Remme Kjell Salomonsen Aage Nilsen Bjørg Hansen Margit Vejle Anny Bjørklund Magne Astor Jenssen Eva Svane Sandberg Frank A. Negård Irja A. Jaurakkajærvi Liv H. Aas Gerd Bang Brevik Jan W. Pedersen Steinulf Andersen Solveig Løkke Knudsen Vivian Holmgren Ellinor Holmgren Elin Wennberg Roy Birger Johansen Ingerd Eidissen Pirjo og Hans Kristian Østvik Tusen takk for gaver til menighetsbladet, totalt kr. 48359,-. 13 Salmen Herre Gud jeg velger... ditt dyrenavn og ære Da jeg fikk spørsmål om å velge en salme til menighetsbladet, var min første tanke Petter Dass eller Elias Blix. To store norske dikterer som står mitt hjerte nær. Særlig Petter Dass som skrev slik at jeg ser teksten i bilder. Så av alle hans dikt så velger jeg den som er nr. 1 i salmeboka: Herre Gud ditt dyre navn og ære. Når jeg hører den på radioen må jeg bare sette meg ned og nyte stunden. Vennlig hilsen Eva Milch Herre Gud, ditt dyre navn og Gud er Gud, om alle land lå øde, ære Over verden høyt i akt skal Gud er Gud, om alle mann var være, Og alle sjele, De trette døde. Om slekter svimler- Blant træle, Alt som har mæle, de skal stjernestimler i høye himler utalfortelle din ære. lig vrimler Guds grøde. Kolpus Tannklinikk Hammerfest AS Nissen Hammerfest Senter Tlf. 78409700 Tlf. 784 11193 Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal til like, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike! Mobil: 97 13 32 54 - Tlf: 78 41 93 11 Storsvingen, 9610 Rypefjord, 9615 Hammerfest Org: 984 223 722 www.harila.no - din Toyotaforhandler i nord Harila AS - Finnmarks største bilforhandler Vestre Jakobselv - Tlf: 78 95 45 60 Hammerfest - Tlf: 78 40 78 20 Alta - Tlf: 78 44 56 00 14 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf. 986 26 061 - 917 61 147 Tlf. 94154007 mail. adr. [email protected] Postadr: Postboks 25, 9610 Rypefjord Besøksadr: Leirvikhøyda 8, 9610 Rypefjord T: 78 42 75 39 – M: 906 76 853 24t vakttelefon: 78 42 75 20 HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Kåre Natvig på besøk i Hammerfest, november 2010 Til Hammerfesst kirkes 30 års jubileum skrev Kåre Natvig dette jubileums skriv. ”Det er fire stoppesteder for tankene mine i de åtte årene jeg var prest i Hammerfest menighet. Jeg begynner med konfirmantkullet i 1974. Litt uoverveid lanserte jeg tanken om at presten ville gå på besøk i hvert av konfirmanthjemmene. Disse hjemmene og disse ca. 50 konfirmantene lærte meg noe som jeg aldri kom over. De lærte meg at kirken i Hammerfest også var deres kirke og ikke bare prestens eller de som gikk der hver søndag. De lærte meg at hver og en av dem hadde sine tanker om Gud og sin religiøse tro, om den ikke passet inn i et skjema for den statlige kirke. Og de lærte meg hvor viktig det er å bli kjent, huske navn, snakke med hverandre og høre på hverandre. Jeg la på meg syv kilo den våren. Det var kaker og vafler og moltebær og snitter og kaffe, mye kaffe. Men først og fremst er jeg takknemlig over det dere lærte meg om dere selv og om hva det vil si å være prest. Det andre stoppestedet heter Berg-Hansen. Han lærte meg hva varighet og utholdenhet betyr for en kirke. Han kjente dere alle og han husket alle. Jeg glemmer aldri den siste våren når han ruslet opp til kirkegården for å holde begravelse i sin fine begravelseslue. Alle de som han kjente og som fylte hans verden ble en for en tatt bort. Jeg så hvordan det gikk inn på han. Han var en del av dere og av livet i Hammerfest. Jeg er takknemlig for at Berg-Hansen lærte meg at alle som bor i menigheten er en del av hans menighet. Så er det Sørøysund. Jeg ser ansiktene for meg. Disse som hadde HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Kåre Natvig.: Foto: Inge Bock varmet opp, ryddet i stand, kokt kaffe og smurt mat. Det var underlig for en bygutt å oppleve at mennesker av voksen alder hadde ventet på meg i timer for å få barn døpt eller for å høre Guds ord eller for sammen å feire nadverd. Kårhamn, Hønseby, Eidvågeid, Sandøybotn, Akkarfjord, ja, jeg får nevne Skarvfjordhamn, Slettnes og Forsøl også. Det er navn som vil stå for meg resten av livet. Og de menneskene som levde der og som tok imot. I sanitetshuset i Indrefjord begynte vi tensing. De som kom sørfra syntes ikke at dette var noe storveies, men for oss som holdt på i tre- fire år betyr det noe ennå. Siste holdeplass er barnekoret og søndagsskolen. Det var vel mer Hans Ivar Ellingsen og Sissel Natvig som unnfanget og utviklet. Jeg fikk som prest bare gleden av å se resultatene. Også oppskriften her var enkel. Trofasthet og utholdenhet. Hans Ivar og Sissel og de som hjalp dem, var rett og slett glad i unger. Planen vår var at vi en gang skulle få konfirmanter som hadde gått gradene og følte seg trygge i kirken allerede når de ble innmeldt. Vi klarte det nesten. Det hender fremdeles at jeg møter ungdommer på Karl Johan som kan nynne sanger fra Den store kongen eller kan melodien til trosbekjennelsen slik vi sang den i tensing. Det har også hendt ved besøk i Hammerfest vakre kirke at jeg har fått oppleve konfirmanter som bar sine barn til dåpen. Mitt siste stoppested i Hammerfest ble Hammerfest sykehus. Om den tiden skal det ikke skrives nå. Jeg gratulerer Hammerfest kirke og menighet med 30 års jubileet. Jeg hilser dem med den gamle salmen: ”En Gud og alles Fader, er hjordens og dens hyrdes rop.” Rettelse til menighetsbladet Rettelse av feilpostering av mitt innlegg i forrige nummer av menighetsbladet angående skapelsen og syndefallet. «Ikke tro på den løgnen» er satt som overskrift på løftet som Gud ga oss mennesker. Den skal stå under «av all ondskap som djevelen har påført oss mennesker vil han få overført på Gud. Ikke tro på den løgnen.» Olav Olsen 15 1. rekke fra venstre: Sølvi Haugen, Dagvin Pedersen, Paul Kr. Hansen, Helge Andreassen, Vigdis Kvalnes, Arnhild Stenvoll, Randi Hellerud. 2. rekke fra venstre: Ellen-Marie Kleven Winge, Ellinor Sandra Mauno, Unni Brun, Turid Forberg Løkke, Jane Therese Nilsen, Karin Marie Nakken, Rigmor Mortensen, Kirsten Myhre Hansen, Tove Røeggen Hanssen, Rolf Haugen. 3. rekke fra venstre: Margit B. Rønqvist, Bjørnar Hansen, Per Kirkhus Heggelund, Kari Bjerck, Knut Ragnvald Mortensen, Guri Hanssen. 50- års Konfirmantjubileum 2016 Tradisjon tro inviterte kirken også i år, de som ble konfirmert i vår kirke for 50 år siden, til jubileumsmarkering. I år var det konfirmanter fra 1966 som stod for tur. Jubileet startet lørdag den 9. juli, med å hilse på hverandre i våpenhuset. Det er alltid spennende for jubilantene å treffe igjen gamle kjente. Klemmene satt løst, og utsagn som «Husker du virkelig meg….!» hørtes flere ganger. Noen sa de ikke hadde vært i Hammerfest på mange år, og følte nå de var kommet hjem. Prest Thora R. Bjørnsdottir, teo- 16 logstudent Kåre Marthinsen (sommervikar i menigheten), kantor Elena Brovold og klokker Hans Arne Dahl stod for gjennomføring av markeringen. Etter velkomsttale og salmesang, HAMMERFEST MENIGHETSBLAD var det minnemarkering med opplesning av navn, og tenning av lys for de som ikke er blant oss lenger i dette konfirmantkullet. Thora Bjørnsdottir hadde en fin andakt, og avsluttet med bønn og salmesang. Andakten til Thora lørHAMMERFEST MENIGHETSBLAD dag tok utgangspunkt i Salme 121: Jeg løfter mine øyne mot fjellene, Hvor skal min hjelp komme fra? Etterpå gikk alle ned i kirkestuen, der Terttu Dahl serverte snitter, kaffe og kaker. Elena Brovold satt bak pianoet da alle sang Hammerfestsangen, så vakkert som de kunne. En sang som rører manges hjerter. Det ble tid til mimring, ordet var fritt og flere hadde festlige historier å dele til glede for hverandre. ➠ 17 1966- kullet ble konfirmert av prost Kåre Berg Hansen og kapellan Kåre Kvammen. Konfirmantene uttrykte at de hadde stor respekt for disse prestene. Søndag morgen den 10. juli, gikk alle jubilantene i prosesjon inn i gudstjenesten. En bar korset, etterfulgt av sine medkonfirmanter og prestene. Under kirkekaffen kom det kommentarer om hvor rørende og høytidelig det var å få gå sammen i denne prosesjonen, omtrent som for 50 år siden. Dagens prekentekst var fra Markus 12.V 28-34.: En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er èn. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester» Det er sant som du sier: Herren er èn, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, der er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. Under gudstjenesten var det også presentasjon av den enkelte 50årskonfirmant. Etter gudstjenesten samlet alle seg til kirkekaffe, der det ble mere mimring, også med den øvrige menigheten som var tilstede, og latteren satt løst. Ofringen under gudstjenesten gikk til jubileumsarbeidet, og det kom inn hele kr 3266,-. Vi takker alle jubilanter for besøket og ønsker dere en Guds velsignelse. Klokker/ kirketjener Hans Arne Dahl 18 HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Referat 50 års konfirmantene Hammerfest kirke v/Guri Hanssen Sneen ligger fortsatt i store mengder også nede i byen, men sola skinner, himmelen er blå da et hundretalls unge mennesker trer inn i det som kalles de voksnes rekker i Hammerfest sin nye og flotte kirke. Tre av jentene har bunader på seg og får stå helt fremst på bildet. De andre har hvite kapper på seg og stråler like mye, med prost Kåre Berg-Hansen og kapellan Kåre Kvammen på hver side. Noen ser alvorlig ut, de fleste smiler og noen ler. Året er 1966 og datoen er 8.mai. Byen er gjenreist, den nye tida er begynt og vi har fremtida foran oss. For meg var konfirmasjonen nærmest obligatorisk, noe alle var med på. Ikke ble jeg presset av foreldrene, og jeg gjorde det i alle fall ikke for pengenes skyld. Det var bare noe man gjorde uten å reflektere over det. Det var kanskje en og annen som droppet konfirmasjonen, men jeg tror at de aller fleste av 1516 åringene i Hammerfest ble konfirmert på seksti-tallet. Borgerlig eller humanistisk konfirmasjon var kun et tilbud i hovedstaden, og ble først mange år senere et alternativ utover hele landet. I mars kom invitasjonen fra kirkekontoret til å delta på 50 års feiring av konfirmasjonen. Skulle man delta på det da? Ikke er jeg medlem av Den norske kirken, og ikke var konfirmasjonen i seg selv noe skjellsettende begivenhet i mitt liv. Et hyggelig minne for all del, men ikke noe mer. Men likevel, jeg var ikke i tvil, jeg skulle være med på dette. Jeg HAMMERFEST MENIGHETSBLAD skulle hjem til min barndomsby på 50-års konfirmanttreff. Det regner og skydekket ligger lavt over fjellene. I sentrum løper en ung jente inn til mål på 14 minutter og vinner Jentespranget som blir arrangert for 25.gang. Jeg er på vei til kirka, klokka er halv seks lørdag 9.juli. Jeg har allerede møtt noen av mine med konfirmanter kvelden før, og jeg vet at dette kommer til å bli en hyggelig kveld. Vi er ikke så mange som møtes i kirka denne lørdagsettermiddagen, og det er ikke alle jeg gjenkjenner, men det hjelper på når navn og det gamle konfirmasjonsbildet fra 1966 blir tatt frem. Det er noen i gruppa her jeg ikke har sett før, og som ikke var med på det store bildet. Landskonfirmantene fra gamle Sørøysund kommune. Som kom fra steder som Skreifjord og Gåshopen, steder som for lengst er fraflyttet, men som på sekstitallet var aktive bygder og fiskevær. Men den gang var byen seg selv nok har jeg tenkt, og vi byfolket var ikke så veldig opptatte av distriktene rundt. Men nå er vi interesserte, og praten går så lett. Ikke minst takket være en hyggelig kirketjener/klokker Hans Arne Dahl som tar så godt imot oss, og får oss til å føle oss hjemme i den flotte kirka i Hammerfest. Den var nesten helt ny da vi ble konfirmert, minner seniorprest Thora Bjørnsdottir oss om da hun taler til en liten, men årvåken forsamling noen minutter senere. Femti år er lang tid, men samtidig er det en følelse av sårbarhet, og tanker tilbake til ungdommens dager, som rører oss i Thoras fine tale. Om den barske naturen og fjellene som står likedan i dag som den gang, og som gjør oss stolte over å komme fra Hammerfest. Det tennes lys for hver av de 11 konfirmantene som ikke lengre er med oss, og gir rom for ettertanke. Vi 23 som er kommet hit i dag blir fotografert og deretter går vi sammen ned i kirkestua. Her er det dekket til fest. Med pynta bord med blomster og nydelige smørbrød og kake til kaffen føler man seg velkommen. Det er utrolig at noen har tatt på seg bryet med å lage det så hyggelig for oss. Det er både rørende og imponerende. All mulig heder til kirketjener Dahl og kona hans som har laget det så fint. Til og med pyntet smørbrødene med egne vekster fra hagen på Fuglenes. Vi synger Hammerfest sangen, vi forteller gode historier og deler minner. Søndag deltar vi under gudstjenesten. Landskonfirmant Paul Hansen går i front med korset, og det er en lett nervøs stemning der vi går oppover kirkegolvet. På slutten av gudstjenesten går hver av konfirmantene frem og presenterer seg for menigheten. Hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi bor, hvem vi eventuelt er gift med og tallet på barn og barnebarn. 50 år er gått siden vi sto i samme kirke på startstreken til voksenlivet. Til dere i Hammerfest kirke vil jeg si, tusen takk for at dere laget en sånn fin ramme rundt vårt konfirmasjons jubileum. 19 Fra v: Unni Brun, Paul Kr. Hansen, Arnhild Stenvoll, Knut Ragnvald Mortensen, Vigdis Kvalnes, Turid Forberg Løkke og Dagvind Pedersen. Foto: Paul Kr. Hansen 50 års konfirmasjonstreff, 9.-10. juli 2016 ◆Av Paul Kristian Hansen Det var en gledelig opplevelse å motta invitasjon til 50-års konfirmasjonstreff. Var det virkelig så lenge siden vi sto i Hammerfest kirke og ble overhørt av Prost Kaare Berg-Hansen! Jeg meldte meg umiddelbart på etter innbydelsen var nådd Sandnessjøen. Ble litt overrasket når jeg skjønte at vi skulle delta sammen med bykonfirmantene fra samme årskull, men det var helt genialt slik at vi fylte flere av benkeplassene. Torsdag 7. juli ankom jeg Rypefjord til min bror Ole og der traff jeg også søster Sonja, broder Harald og Torbjørn og øvrig familie. Brukte tiden frem til lørdag 9. juli å besøke familie og andre kjente. Fantastisk å se hvor flott Hammerfest har blitt og ikke minst den fine kaipromenaden. Gledet meg til å treffe de andre konfirmantjubilantene i Hammerfest kirke, lørdag 9. juli. Jeg var nok 20 litt spent på om jeg ville kjenne igjen de som var fra mitt «landskull» og ikke minst var det fint å få hilse på de som kom fra bykullet. Men savnet flere fra mitt konfirmantkull som bor i Hammerfest kommune. Det var også et tankekors at så mange som 15 stk. fra hele årskullet var død. Det var gjensidig glede å treffes og alle var fornøyd med arrangementet. Det var mye god opplevelse, med god mat, god stemning, fine hilsningstaler og flere historier/vitser. Etter den kirkelige delen av lørdagens program dro vi utpå en av byens utesteder. Her fikk vi mimre fra ungdomsårene i 1960 tallet, mye 60-talls musikk og jeg som danseglad fikk også anledning å røre på dansefoten. Under den uformelle kvelden oppdaget jeg at en av jentene fra bykullet var mitt «fillesøskenbarn», som jeg ikke har truffet før. De an- dre som var tilstede lurte på om vi var blitt «forelsket» da Randi og jeg reiste oss opp og klemte hverandre. Søndagen tok jeg min frokost utenfor Hammerfest kirke i min bobil, og ble litt «lurt» når kirkeklokkene begynte å ringe kl 1000, gudstjenesten skulle jo begynne kl. 1200. Etterhvert fikk jeg avklart med kirketjener at det var først en dåpsgudstjeneste. Til min overraskelse ble jeg spurt av kirketjeneren om å være medhjelper/kirkevert, herunder å bære prosesjonskorset under gudstjenesten med konfirmantene. Her kom min tidligere erfaring fra min tid som kirketjener i Sandnessjøen kirke fram. Jeg takker Hammerfest menighetsråd for tilrettelegging av 50-års konfirmantjubileumet. Det var en fin stund. Takk for konfirmantbildet og tusen takk for 50-års jubileumsskriftet for Hammerfest kirke fra 2011. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Konfcamp Nordkapp 2016, Velkomst – Åpningen på konfirmant campen i Perleporten kulturhus var et inspirerende og flott iscenesatt show. Levende musikk det svingte av, storskjermen var et must, ledere presentert til rimelig stor jubel av konfirmantene fra: Mehamn/Gamvik, Kjøllefjord, Et av budskapene på storskjerme i Honningsvåg 2.—4. september Måsøy, Norkapp, Kokelv og Hammerfest. Det fulgte på med praktiske opplysninger, Leirregler, - og sangene ble etterhvert herlig øredøvende,- alt i en god og skjønn forening med humor og glede og alvor. Foto: Anne-Line Nora: ◗ Kom som du er. ◗ Kos deg. ◗ Du skal akseptere alle som er tilstede. ◗ By litt på deg selv. ◗ Snakk med andre. ◗ Aldri si aldri. ◗ Re spectare. (se om igjen) Gjennomgangstemaet ble presentert: Livet som en reise. Hele konfirmasjonstiden er en reise. Troen er en reise ...... Starten ble skissert opp. Det var høy temperatur, fart og stor stemning på «åpningsseremonien.» Regien var ved sognepresten i Nordkapp Onar Haugli, musikere Øystein og Simen, lys og lyd Tor Fosse m.a. De behersket det hele fullt ut. Fra kulturhuset vandret vi i samlet flokk til Nordkapp videregående skole for kveldens gjestebud – middag som var lagd og ble servert av elever på Restaurant og matfag linjen, på skolen Rektor ved skolen ønsket velkommen og orienterte om skolen. Vert under middagen, Onar Haugli. Kvelden var langt fra over – ca. kl. 21.30 var smågrupper av konfirmanter fra ulike sogn, sammen med en leder samlet i forskjellige rom for å bli bedre kjent, lære navn, snakke sammen om b.a. temaet som ble presentert på åpningen. Og - « Hva tenker dere om at livet er (som) en HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Foto: Anne-Line Nora: reise? Er du glad i plassen du kommer fra? Er det viktig å ha røtter. Føler du deg hjemme i kirken?» m.v. Det var fire gruppesamlinger på leiren. Alle hadde tema, og mange spørsmål. Alt fra hvordan har du det, er det noe som er vanskelig? Hva tenker du om fremtiden, og de valg du skal ta? Synes du det er vanskelig å velge? På hvilken måte tror du troen kan være/ eller ikke en veiviser? Disse og andre spørsmål ble 21 Foto: Anne-Line Nora stilt og snakket om på gruppesamlingene. Alle samlingene startet med å tenne et lys og be en bønn. Til avslutning: Fadervår og Velsignelsen. I det vi skiltes stod vi i ring, tok hverandre i hendene og leder ba så bønnen: «Herre vis oss din vei, og gi oss vilje og mot til å gå den.» Like før midnatt var alle samlet til Midnattsamling i Honningvå krike. En fin og stemningsfull stund i kirken, med musikk, sang, bønn, tenning av lys, - og lytte til bibeltekster. Lørdagen hadde et tett program. Etter frokost var det oppmøte på Perleporten, der opplegget var en fortsettelse fra kvelden før. Temaet nå var å være Underveis. Hva stags utfordringer møter vi på vår vei – er trua viktig? Og mål og drømmer i livet kom Onar Haugli også inn på. Det var mye å ta inn over seg. Jeg opplevde konfirmantene som en meget lydhør gjeng. Det var enestående å være med på og se at omlag 100 konfirmanter satt tett sammen på gulvet og oppførte seg mønsterdydig. Neste post på agendaen var smågruppesamlig – og nu med bl.a. Informasjon og forberedelser til vandringen på Nordkapp. Omlag kl. 14.oo begynte vandringen på Nordkapp. Det startet med film i Kinosalen, i Nordkapphallen 22 var det vandringssang, ute ved Globen de syv retningers bønn, ved Oscar statuetten orientering. Barn av jorden monumentet: jordens bønn, - tilbake til hallen ved flygelet mer sang, i St. Johannes kapell var det korsmerking av Ingvill Ulveseth og Vegard L. Rønning. Tilslutt den siste sang i hallen, - og så kunne vandringen begynne ut langs veien – med freidig mot. De gikk – og de gikk. Det var lagt opp til stopp underveis- også til å gå i stillhet, rett og slett oppleve stillheten . Uten mat og drikke, duger konfirmanter og ledere ikke. En kjærkommen rast, og mat og drikke, var et godt påfyll til å fortsette vandring helt ned til parkeringsplassen til Foto: Anne-Line Nora Knivskjellodden som var endestasjonen på vandringen. Oppfor parkeringsplassen i terrenget stod Tore Fosse ved siden av et knitrende bål – og spilte på saksofon. En fryd å høre på. For en god musikalsk velkomst for trøtte ben. Jeg gikk en liten del av marsjen, og fikk bilskyss til parkeringsplassen. Der ute i terrenget ledet Onar Haugli gudstjenesten og nattverden sammen med flere ledere. Tilbake i Honningsvåg – dusj og klebytte før middagen: Gjestebud på videregående skole i et hyggelig og muntert fellesskap. Gruppesamling: Alle møtte ingen i vår gruppe hadde vonde ben eller gnagsår etter vandringen. Turen og dagens tema Målet ble snakket om . HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Så klokka 22.00 var det konsert med «Skinny Days» på Perleporten kulturhus. Stor stemning. Fullt trøkk, Jublende ungdommer! Happy houer ! En lang og innholdsrik dag avsluttet med Midnattsgudstjeneste i kirken. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Møteplassen Perleporten for siste gang, med tilbakeblikk på Starten, Underveis og så selve Målet. Er det viktig å ha mål, og hva skjer med oss om vi ikke når målet og drømmer blir kunst? Musikk, storskjerm med sangtekster og gode bønner og budskaper. Ansvarlig: Onar Haugli og musikere Øystein og Simen. Gruppesamling: lystig, lekende og alvor. Vi avrundet samlingen som vi pleide. Gudstjeneste i Honningsvåg kirke kl. 1300. Fortsettelse side 31 23 500 års jubileum i 2017. 31 oktober i 1517 slo Martin Luther opp 95 teser mot avlatshandelen på døren til Wittenbergs slottkirke. Markering av reformasjonsjubileet er i full gang i Tyskland. Hovedfeiring sker 31. oktober 2017. Menighetsbladet har en artikkelserie om Martin Luther, som var tysk teolog, reformator, professor, salmedikter ektemann og far. ◆ I den første artikkel om Luther som barn falt dette avsnittet ut: ”Men hverken hjemme eller på skolen fant Martin fram til Jesus som en kjærlig og tilgivende Frelser. Han betraktet Ham mer som en refsende dommer. Bare jomfru Maria og døperen Johannes kunne hindre han fra å straffe de kristne trodde han. Dette bildet av Jesus skremte ofte Martin. St. Annas munk. En sjel i nød. L uthers beslutning om å gå i kloster kom plutselig. Men helt siden han var liten gutt, hadde tankene på dette arbeidet i ham. Luthers foreldre lærte gutten å frykte hekser og onde ånder som de trodde fristet menneskene og var årsaken til all slags ulykker. Kirken og prestene hadde lært han å frykte helvete og skjærsilden og Gud som sendte menneskene dit. Kirken hadde også lært Luther hvordan han skulle greie å redde seg fra disse redslene og vinne himmelens gleder. Guds sønn hadde gitt sitt liv for all verdens synd, hadde lærerne sagt. Og Gud fader var villig til å tilgi dem som kom til Ham. Men hvordan skulle en angrende synder finne Gud? Han turte ikke 24 nærme seg den strenge dommer direkte. Til og med Jesus var jo av og til så sint at han ikke ville bringe ens bønner fram for sin Far. Derfor, forklarte Luthers lærere, må vi be en av helgenene om å gå i forbønn for oss hos Faderen . Og siden Maria, Jesu mor, er den som står ham nærmest, skal vi be mer og oftere til henne enn til noen annen av helgenene. M en husk på det, Martin. Det er ikke nok at du selv ber. Kirken må også be for deg. Selv om presten ber, vil ikke gud høre på hvis du ikke gjør gode gjerninger. Jo flere gaver du gir til kirken og til de fattige, jo flere reiser du gjør til Rom og Jerusalem og jo flere fornøyelser du gir avkall på, dess større sjanse har du til å komme til himmelen. Den beste og tryggeste måten å gjøre alt dette på, er å gi avkall på alle ting og bli munk. Det setter også Gud mest pris på. Luther kunne ikke glemme dette. Han tok problemene meget alvorlig, altfor alvorlig. Ofte fikk han ikke sove om natten fordi han trodde Gud ikke ville tilgi han. Hvis han bare kunne finne trygghet. Da Luther bestemte seg for å bli munk, tok han skrittet over i det som han trodde ville gi ham ren samvittighet og fjerne all frykt og tvil. Enkelte begivenheter i hans liv hadde hjulpet ham til å ta dette skrittet. En dag døde en av Martins nære venner, plutselig, Martin var ulykkelig.- Tenk om jeg skulle dø,- ville jeg være beredt til det. Kunne jeg stå fram for min dommer? En junidag i 1505 var Luther på vei tilbake til Erfurt etter å ha besøkt sitt hjem i Mansfeld. Mens han vandret så han hvordan himmelen mørknet. Svarte skyer trakk seg sammen over hodet hans, regnet kom – og så fulgte en voldsom storm, det tordnet og lynte. Uværet gjorde Luther redd. I fantasien så han djevler og den refsende Gud, - helvedes redsler og synderen som ikke hadde fått tilgivelse for sine synder. Han falt på kne i veikanten og skrek: St. Anna, Maria, hjelp meg. Jeg lover å bli munk. Som munk skulle Martin Luther nå ha sitt hjem i klosteret. Munker og nonner har forlatt sine venner og familie for å leve et stille, velordnet, religiøst liv, dette skal bringe dem nærmere Gud. losteret som han hadde sluttet seg til, Augustiner – klostret var det mest aktete i Tyskland. Ordenen var grunnlagt i Italia i 1287 og var oppkalt etter kirkefader Augustin (354 – 430) De første månedene var Luther på prøve i klosteret. Han ble nøye voktet, og hadde også anledning til å tenke gjennom sin beslutning enda en gang. I september i 1505 følte han seg i stand til å bli novise. Prioren stod ved klosterets alter, da Luther kom frem og la seg på golvet foran priorens føtter – Hva leter du etter? Spurte prioren Guds nåde og din barmhjertelighet, svarte Luther. K Flere spørsmål fulgte Prioren sa: Det liv du går til, er et hardt liv. Du vil ikke lenger få gjøre hva du selv har lyst til. Kosten er nøysom, og klærne er enkle,. Om dagen må du arbeide hardt, og hver natt må du tilbringe mange timer i bønn. Du må kjempe mot synden, du kan aldrig gifte deg, du må finne deg i fattigdom, og du må tigge. Du vil alltid bli ensom. Er du Martin Luther, beredt til å gå inn på disse harde vilkår? –Ja, med Guds hjelp og så langt den menneskelige svakhet tillater det! Så begynte et kor å synge, munk barberte av håret hans, og han fikk en hvit kjortel under en svart kappe, han knelte ved alteret og prioren ba HAMMERFEST MENIGHETSBLAD for ham. Luther la seg flat på golvet med armene utstrakt slik at skikkelsen dannet et kors. Etter at kor hadde sunget gav de andre munkene ham fredkysset. Kledd i sort var Luther blitt munk i Erfurt. Luther blir prest Det første året var Luther novise, - han lærte alle klosterets regler og skikker. Han tilbrakte mange timer alene på det lille enkle rommet sitt. Han ba, leste og mediterte. Snakke kunne han gjøre til bestemte tider, daglig deltok han på syv gudstjenester, - og hjalp til med vask og annet kroppsarbeid. Luthers sjel falt mer og mer til ro Ved årets slutt ble han opptatt som fullverdig munk. Under seremonien lovet han å adlyde Gud og sine overordnede, aldri gifte seg og aldri eie noe. N oe senere ble han av prioren valgt ut til å bli prest. Intense studier fulgte – og i mai 1507, kunne han forrette nattverdsgudstjeneste for første gang. I kirken satt Hans Luther, som ikke var helt fornøyde med sønnens valg, men han dratt til Erfurt og også gitt en større pengegave til klostret. Messen tok til, og uten vanskeligheter resiterte Martin innledningen til messen. Men så kom ordene som antydet at mennesker nærmer seg Gud, at han et alminnelig syndefullt menneske, skulle våge å nærme seg den Hellige Gud virket for mektig på ham. Hvordan kan jeg henvende meg til Gud, tør jeg heve blikket og løfte mine armer opp mot Gud? Englene omgir ham, Verden skjelver for ham. Jeg som er støv aske og full av synd, skulle jeg kunne tale til den levende, evige og sanne Gud. Det var med nød og neppe han klarte å gjennomføre messen. Tilbake til skolen På dette tidspunktet hadde Luther vært borte fra universitetet i Erfurt i to år.Nå vendte han tilbake for å fortsette sine studier, men denne gangen fulgte han forelesninger i teologi. Målet var å ta en akademisk grad som skulle gjøre han i stand til selv å forelese i teologi. I 1508 ble han kalt til Wittenberg. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Lederen i Augustinerordenen i Tyskland, John Staupitz, som også var dekanus ved universitetet, hadde hørt gode ord om Luther og mente at han var rette mann for stilling i Wittenberg. Byen var hovedstad i Sachsen med ca. 2100 innbyggere. Kurfyst Fredrik den vise av Sachsen (1463-1525) ville bygge ut byen, og i 1502 hadde han anlagt et universitet som ble ledet av munker fra Augusttinerklostret. Kurfyrst Fredrik ble senere en god venn og beskytter av Martin Luther. Foruten å undervise fortsatte han studiene sine, og jo mer han leste Bibelen, dess mer overbevist ble han om at den alene kunne gi svar på livets problemer. På ny ble han full av tvil om Gud virkelig var fornøyd med ham. Han fastet i dagevis, tilbrakte søvnløse netter i bønn- og plaget seg for å kjempe mot synden som stadig fristet han. En dag Luther følte seg ekstra dypt nede, kom en eldre pater til ham og sa noen ord som han aldri skulle glemme: Martin, husker du hva apostlene trodde? Jo, at Gud elsker oss så han sendte sin sønn til jorden for å frelse slike som deg. Har du ikke selv ofte sagt: Jeg tror på syndens forlatelsen. Holdt opp med å plage deg selv med syndene dine. Kast deg i Freserens armer - den frelser som døde for deg. Etter grundige teologiske studier ble Luther belønnet med en ny akademisk grad. Sju måneder senere dro han tilbake til Erfurt, foreleste og forsatte studiene. Etter tre semester ble han belønnet med en reise til Rom. I Reisen til Rom 1510 ga Egidio lederen for hele Augustinerordenen, beskjed om at alle tyske klostre måtte bøye seg for en ny ordning med nye regler i klosterlivet. Klosteret Luther tilhørte ønsket ikke noe forandring, - strengt skulle klosterlivet være. Det ble derfor bestemt å sende to representanter til Rom for å klage til kirkens leder, en eldre munk og den unge Martin ble valgt. I november startet de to fra Nuernberg, foran seg hadde de ca 850 km lang føttur, en ytterst strabasiøs tur, de forserte værharde fjellpass i de snødekte Alpene. De overnattet og fikk hvile i klostrene langs reiseruten. Turen tok 40 dager. Endelig fikk de se Rom, og Luther utbrøt:- Vær hilset, hellige Rom!Byen var vel 2000 år gammel, og var en by med ca 40 000 innbyggere. Rom hadde 70 klostre og dusinvis av kirker, og alle inneholdt talløse relekvier som alle kunne gi frelse fra skjærsildens redsler. Her var også katakombene, og de underjordiske ganger hvor tusenvis av kistne var blitt begravet. Her i Rom bodde den hellige Pave Julius II og kardinalene. Hvor skuffet ble ikke Luther likevel ettersom dagene gikk. Han og hans klosterbror fremførte sitt ærend overfor ordenslederen Eqidio dagen etter sin ankomst. Nå og da i løpet av fire uker diskuterte han sakene med dem. Men mesteparten av tiden kunne de gå hvor de ville. Endelig etter fire uker tok Eqidio sin beslutning: De strenge tyske klostrene kan ikke holdes utenfor. De må slutte seg til de andre, slik som jeg har gitt ordre om. Med uforrettet sak forlot de to Rom. De var tilbake i Nuernberg i mars i 1511. Sommeren 1511 kalte John Staupitz i Wittenberg ham tilbake til universitetet der. Dette kall ble et vendepunkt i Luthers liv. Fra dette øyeblikk ble Wittenberg hans hjem. Det skulle ikke gå så mange år før folk uten videre tenkte på Luther når de hørte navnet Wittenberg. Professer Martin Luther Martin flyttet inn i Augustinerklostret. En dag møtte han Staupitz i klosterhagen og han sa: Jeg vil at du skal bli prest og professor ved Universitetet. Av den grunn må du begynne å forberede deg til å ta doktorgraden i teologi. Luther prøvde å vri seg unna, jeg er for ung, jeg er ikke sterk nok, men Staupitz holdt på sitt, vet du ikke at Herren trenger gode rådgivere. Luther gav seg til slutt, og viet seg til videre studier og fortsette undervisningen. Så var tiden kommet for å preke offentlig. De som hørte hans prekener, la merke til at han talte annderledes enn andre. Ryktene om hans prekener nådde også utenfor klostrets murer og snart var kapellet overfylt. Flere å flere kom for å høre denne merkelige predikanten, som sterkere enn noen annen kunne fortelle om Guds tilgivelse gjennom sin sønn Jesus Kristus, 25 I 1514 flyttet han fra kapellet til Mariakirken. Her var det plass til alle som ville høre Luther. I 1512 hadde han fått sin doktorgrad ved en fargerik seremoni i slottskirken. Medstudentene bar ham på skuldrene gjennom byen, mens kirkeklokkene kimende gratulerte han. Luther hadde nå travle dager, han prekte ofte, tok seg av nyankomne ved klosteret, og i 1515 hadde han overoppsynet med 11 Augustinerklostre. Det betød at mye av hans tid gikk til reiser og brevskrivning, og som foreleser for studentene i teologi. Tross travelheten gravde han seg stadig dypere ned i Bibelens budskap. Han var kommet til at Guds ord var viktigere enn det kirkefedrene hadde skrevet og lært. Troen vokste stadig sterkere hos han, mens han studerte skapelsesberetningen, Salmene og Paulus brev til romerne og qalaterne. En dag han som vanlig satt på sitt kontor i et tårn i klosteret, hadde han sin store „ tårnopplevelse“, etter å ha lest brevet til romerne. Paulus skriver at mennesket er rettferdiggjort ved tro, ved å tro på noe som Gud har gjort for ham. Gud er rettferdig. „ Nå øyner jeg svaret, sa Luther til seg selv. Gud straffet Jesus i mitt sted, den samme Jesus som har holdt Guds løfe. Ved å straffe. Året var 1513 da tre betydelige tyske kirkeledere døde. Det var biskopen av Halberstadt og erkebiskopene av Magdeburg og Mainz. En av de tyske kurfyrstene, Joachim av Brandenburg, var ivrig etter å få lagt under seg disse stillingene, og planla og få paven til å utnevne broren Albrekt til alle tre. Men kirkens lov forbød en mann å ha mer enn ett embete på samme tid. Dessuten var Albrekt bare 23 år og i yngste laget. Likevel mente Joachim at han skulle få ham utnevnt bare han kunne tilby paven penger nok. I desember i 1513 ble Albrekt utnevnt til biskop i Haberstadt og erkebiskop til Magdeburg. Det kostet omtrent 175000 kroner. Men for å få også embete i Mainz, trengtes det ytterligere penger. Erkebiskopen til Mainz var nemlig ikke bare leder for kirkene i Tyskland, han var også med til de syv som var med og valgte den tyske keiser. For å bli erkebiskop av Mainz måtte man i alminnelighet kunne tilby 26 et beløp som svarer til 2,1 milloner kroner. Albrekt sa seg villig til å betale, og også villig til å plusse på 1,7 millioner kroner.Da pave Leo hørte det gav han stillingen til Albrekt, som var den eneste som kunne betale så mye for denne stillingen. I virkeligheten hadde ikke brødrene de penger som skulle til, men de fikk låne hos en kjent bankeierfamilie. For å få inn pengene, slik at han kunne betale bankeier tilbake, ga paven Albrekt lov til å utstede avlatsbrev over store deler av Tyskland i et tidsrom av åtte år. Pengene som kom inn skulle deles. En halvpart til bankeieren, og den andere halvpart skulle gå til paven, som trengte dem til fullføringgen av Peterskirken i Rom. De to brødrene fikk det som de ville, de kunne kontrollere kirken, i Tyskland, og stemmer til valg av keiser. Paven fikk penger som han kunne bruke på seg selv og til å bygge ferdig Perterekirken. Folket i Tyskland fikk hva de ikke trengte, men trodde de ønsket – avlastbrev. Avlat Avlat var en del av kirkens lære og praksis. Den såkalte «Boten» hadde fire trinn: Være oppriktig lei for syndene, bekjenne syndene for en prest, få syndsforlatelse av presten og gjøre gode gjerninger for å vise at angeren og sorgen var alvorlig ment. Jo flere gode gjerninger, dess mindre ville de lide i skjærsilden. Alle kristne som ikke hadde vært nok god, måtte oppholde seg i skjærsilden og lide for sin synd før de kunne komme inn i himmelen. Gode gjerninger oppbevarte Gud som en ekstra skatt, for dem som trengte det. Kirken sa: hver gang du sier:» Min Gud og mitt alt «, vil du ha oppnådd avlat. Ditt opphold i skjærsilden vil bli mange dager kortere, og hvis du gir rikelig med penger til gode formål, vil du lide en måned mindre i skjærsilden. En avlat var en belønning for spesielt god gjerning. Gud ville kutte ned på straffen før han kom inn i himmelen. A lt i 1393 hadde pave Bonifacius IX utnevnt folk til å selge avlat i Europa, og kirkens ledere skrev ut for salg „avlatsbrev,“ som paven satte sitt segl på. Et bevis på syndernes forlatelse. Hadde den og andre prekener lite E virkning på. tter at erkebiskop Albrekt hadde fått pavens tillatelse til å selge avlatsbrev i Tyskland, utnevnte han spesielle selgere, en av dem var dominikanermunken John Terzel. Hans flammende taler om hevedes redsler og skjærsild, og deretter preke om fredfull himmel og velsignelse var det som gjorde salget svært innbringende. Fredrik den vise, førbød Telzel å selge i Sachsen, han ønsket ikke å støtte Albrekt, han hadde sin egen form for avlatshandel. 1. november i slottskirken stilte han ut alle sine relikvier.Folk kom langveis fra for å se, og ved å gi gaver fikk de syndsforlatelse trodde de. All denne ståhei omkring avlat og relikvier gjorde Luther forarget. Som prest ved Mariakirken var han ansvarlig for menighetens åndelige velferd. Så tidlig som i 1516 advarte han folk mot å tro mye på avlaten i en preken, oppriktig indre sorg og anger over synden er mye viktigere enn å kjøpe avlat. Han visste at han såret sin rettsindige og vennlige kurfyrste Fredrik ved sine betenkligheter og advarsler, men det avskrekket Luther denne utstrakte avlatshandelen. Han ville ta opp kampen og utkjempe den. Da Tetzel dukket opp i en by, få mil fra Wittenberg var det slutt på Luthers tålmodighet. Han holdt en lang preken om Tetzls metoder, men folk flest hadde den og andre prekner lite virkning på. Noe må gjøres, - og med hjelp av kollegaer og kirkens menn tok han opp saken og festet sine tanker ned på papiret etter diskusjonen. Da han var ferdig hadde han skrevet 95 setninger „teser“. I dem protesterte han mot å bruke avlatspenger til å bygge kirke i Rom. Dessuten protesterte han mot pavens krav å ha makt til å løse mennesker ut av skjærsildens plager. I tesene sa han også at religionen var en sak mellom den enkelte og Gud , og at tilgivelsens evanlium i Jesus Kristus var viktigere enn alt annet. Lørdag kveld tok han det trykte arket og gikk og slo tesene opp på døren til slottakirken, aften før allehelgensdag, 31. oktober 1517. Kilder: Frederick Nohl, Julius Köestlin, Sigurd Normann Anne-Line N. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD Hva skjer i kirka? Babysang, 0-1 år, torsdager fra kl. 1200 i kirkestua. KNØTTESANG, 1-5 år, hver onsdag kl. 1730 i kirkestua. BARNEGOSPEL, 6-9 år, hver onsdag fra kl. 1715 i kirkerommet. 10+ sang, 9-13 år, hver onsdag fra kl 1745 i kirkerommet. Konfirmantundervisning onsdager og torsdager annen hver uke. Presentasjonsgudstjeneste med konfirmantene søndag 18.september kl. 1200. Leir: 2.-4.september. Konfirmantleir i Honningsvåg for Hammerfest prosti. 14. -16.oktober. Høstleir for 5.- 7.klasse på Solvang camping, Alta. Lys VÅKEN: for 10 og 11 åringer: 19 - 20. November Kirkemiddager: Onsdag 7.september kl. 1630 i kirkestua. Onsdag 12.oktober kl. 1630 i kirkestua. - Onsdag 9. november kl. 1630 i kirkestua. Utdeling av bøker: Søndag 21. august. 6-års bok. søndag 11. desember kl. 1200. 4-års bok. Rypefjord kirkeforening: Torsdag 29. september fra kl. 17 - 19.00 Torsdag 27. oktober fra kl. 17 - 19.00 Torsdag 24. november fra kl. 17 - 19.00 Konserter i Hammerfest kirke: Torsdag 22. september kl. 1900 med Maria Arredondo og Hammerfest blandakor. Søndag 30. oktober kl. 1800. Jazzgudstjeneste med Hammerfest Storband. Torsdag 24. november konsert med Kilden. Søndag 4. desember. Julekonsert med alle byens kor og musikkforeningen. Tirsdag 13. desember. Julekonsert med Hammerfest blandakor med gjester. Allehelgensgudstjeneste: Søndag 6. november kl. 1800. Vi minnes de som har gått bort det siste året. Alle velkomme n til kirkekaffe. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD 27 Okhaldhunga times - Juni 2016 Av Kristin og Erik Bøhler Vi kommer fra Bærum, men bor og jobber nå i Okhaldhuga i Nepal. Vi har tre voksne sønner. Kristin er utdannet barnepleier og menighetssekretær og har ansvaret for sosialkontoret og ernæringssenteret i Okhaldhunga. Erik er utdannet barnelege og er overlege på sykehuset i Okhaldhunga. På 80-tallet jobbet vi for for Santalmisjonen i Bhutan. I Okhaldhunga Times skriver vi om arbeidet vårt ved sykehuset og de menneskene vi møter. Kjære venner Nå er hele huset vårt! Det er bedre plass og flere smil på det nye sykehuset. Pasienten til høyre, er innlagt med en alvorlig lungebetennelse, datteren hilser med store smil fra sin private krok. «Vi har aldri bodd så fint som her» sa de. Den grønne «pasientvenn-sengen» som datteren sitter på her, skyves inn under pasientens seng om dagen, se bildet til venstre. Om natten trekkes den ut som ekstra soveplass \Husker dere vår sykepleier Saraswoti? For et halvt år siden fortalte vi at hun så vidt overlevde en akutt hjertesvikt etter fødsel en natt. På bildet til venstre møtte vi henne på legevisitten neste dag, da hun sa gjennom tårer: «Nå får jeg kanskje jobbe på det nye sykehuset likevel, det trodde jeg ikke i natt!». Søndag den 12. mai fikk hun æren av å åpne første etasje i det nye sykehuset. Nå har vi tatt hele bygningen i bruk! Først et bilde fra øyeblikket før pasientene flyttet inn. Her er rent og nytt. 28 Uten slike folk på jobb er sykehus farlige steder. Dette er «Bøtteballetten», som har fått mye større områder å holde rent enn før, men så har de også nå bedre utstyr. Det første keisersnittet i ny, stor og ren operasjonsstue! Og fordi vi nå har to operasjonsstuer kan vi gjøre akutte keisersnitt på kort varsel, selv om en annen operasjon er i gang. Det gir bedre pasient-sikkerhet. HAMMERFEST MENIGHETSBLAD hatt en del tilfeller av menneskebitt og slangebitt. Bitt av bjørn, gris, hest og bøffel, foruten insekter og skorpioner ser vi også til tider. Zoologi er spennende. Tirsdag 9.mai flyttet «Akuttmottaket» midlertidig inn i den delen som har vært Barnerom/Barsel og Intensivrom (bildet). Samme dag begynte de å rive den gamle kjernebygningen som også har hatt akuttfunksjonen. Der skal det bygges opp et nytt Akuttmottak, og Laboratoriet skal inn i den midlertidige Akutten til slutt. På bildet til høyre ser dere starten på det nye Mødreventehjemmet og Ernæringssentret med 24 senger. Byggevirksomheten fortsetter, og vi håper at det hele vil stå ferdig til åpningen i mars 2017. Vende skjebnen? Moren til Padam Bahadur gråt da de kom og gråt da de reiste, hvorfor? Padam er knapt 16 år. Før han var året gammel, fikk han brokk. Da han vokste opp var han hele tiden det svake barnet i familien som ikke kunne bære eller ta i noen tak, for da fikk han en utposing av brokket. Mange fortalte familien at han trengte en operasjon. Men det var uaktuelt for familien, for de var jordløse og hadde nok med å dekke dagens behov for mat. Men en dag ble Padam akutt syk og de trodde han skulle dø. Da samlet landsbyen sammen nok penger til å sende dem i en jeep til Okhaldhunga sykehus. Reisen tok to dager, og gutten var veldig dårlig da de kom fram. De kommer fra nabofylket, og det var en krevende reise på veldig dårlig veier. Da de kom fram viste det seg at han hadde et inneklemt brokk som måtte opereres samme kveld. Den dagen hadde vi akkurat åpnet ny operasjonsavdeling, og han ble den første store operasjonen i nye omgivelser. Det ble en lang kveld på operasjonsbordet med foreldre i spenning. – Og mor gråt, vil sønnen dø? De hadde ingen penger igjen til behandlingen og ingen penger til mat. Det tok noen dager før hun kunne tro han fikk all den behandling han trengte selv om de ikke hadde penger. De fikk matlapper, og sakte begynte de å få tillit til oss. Gutten ble gradvis bedre og den lidelsen han hadde hatt fra nyfødtperioden var kanskje over? Han smilte mer og mer, men så begynte mor igjen å gråte. Nå fordi hun var så lettet og glad og takknemlig. Hun behøvde ikke å betale for den behandlingen som hadde forandret sønnens liv! Den betalte pasientstøttefondet. Bitt Vi ser mange slags skader her på sykehuset. Ikke minst bittskader er vanlige. De skyldes oftest hunder, men vi har HAMMERFEST MENIGHETSBLAD En av de første operasjonene i denne nye operasjonsstua var en liten jente. Hun hadde lekt med familiens hund, som plutselig ble irritert og tok en stor jafs tvers gjennom kinnet hennes. Slike bitt blir alltid infisert, så vi behandlet det åpent de første par dagene. Her har vi lukket det, og heldigvis holdt det seg rent deretter. Hundegalskap er ikke ukjent her, men det viste seg at hunden ikke var gal, bare gretten. Tur til jordskjelvområdet Rett etter at alt var åpnet, gikk Kristin tre dager i jordskjelvområdet vi har engasjert oss i. Lengst nordvest i fylket er det 6 kommuner der nesten alle har mistet sine hus. Vi har tidligere arbeidet med forebyggende helse her og de ba oss komme tilbake. Vi har lagt mange planer som ikke ble noe av, for her må vi innordne oss etter statens retningslinjer, som stadig endres. Hvordan har det gått, og hvordan har folk i landsbyene det? Målet for prosjektet er å løfte de jordløse opp, de som hele livet har bodd i hytter som er dårligere enn de midlertidige skurene som mange nå har satt opp etter jordskjelvene. Løfte dem opp til et liv med egen jord og eget jordskjelvsikkert hus. Hus som kan være modell-hus og lærlingeplasser for håndverkere i landsbyen. Dette er familier som ikke har fått del i noen hjelp fra staten tidligere, fordi de ikke er registrert, siden de ikke har land. De er ikke inkludert i statens lister over dem som får hjelp til å bygge nye hus. Status som jordløs går utover hus, det er en slags utelukkelse fra samfunnet. Gjennom dette arbeidet forsøker vi å få det gode samarbeidet i landsbyen styrket i en ellers håpløs tid. Familien Purba W, Sherpa fikk det første fullførte huset! Det ble overgitt til familien 1. mai. De hadde alltid levd i en bambushytte, også før jordskjelvet. De trodde aldri de ville komme ut av den og enda mindre at de ville få sin egen jord. De hadde ingen forventninger til livet. Men vår stab hjalp dem i forhandlinger med familie og myndigheter, så de ga dem litt land da vi ga dem hus. De fikk nok jord til to måneders matforsyninger til sin familie. Nå har Phurba Wangchuk blitt faglært håndverker med diplom, og kan få en mye bedre betalt jobb i landsbyen når han nå kan arbeide på andres hus. Pris på huset; 490 000 rupees = 40 800 kr. En glad og styrket familie foran sitt nye fine hus. Det handler om mer enn hus og land! Kanskje våger de å drømme om hva de ønsker i livet? Wangdu som sitter på dørterskelen har CP, og mor skal straks føde sitt femte barn. To av barna har begynt på skole i år! De har smurt inn sitt hus med jord og kumøkk og venter nå på at det skal tørke. 29 Tlf. 78 42 17 00 For deg som vil noe. Tlf. 78 40 79 00 - www.accountor.no - frodige blomster året r undt Sjøgata 6, Nisssen Hammerfest Senter Tlf. 78 41 49 75 9600 9600Hammerfest Hammerfest tlf. 784 22020 Faks.: 784 22025 Hammerfest begravelsesbyrå Tlf. 906 99 600 Pål Blix-Johansen Vakttelefon 78 42 98 00 www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad Tlf. 78 41 73 30 Hammerfest Vår kunnskap — din trygghet www.finn-ress.no Finnmark Ressursselskap AS Postboks 6, 9610 Rypefjord Tlf. 48 09 66 00 30 78 41 6590 Tlf.Tlf.41 552988 www.fotografhermansen.no www.fotografhermansen.no HAMMERFEST MENIGHETSBLAD En vanlig søndagsgudstjeneste med kapellan Cato Engebretsen fra Honningsvåg, som holdt en god preken og ledet gudstjenesten. Alle kirkegjengere, konfirmanter og ledere ble raust invitert på kirkesuppe, dessert og kaffe på videregående skole. Så var vi ved veis ende for denne leiren, som har vært så opplevelsesrik, så vel gjennomført, det har gått på skinner, stor service og flotte konfirmanter og ledere. Dette må bare bli en tradisjon, Dere har «pakkeløsningen.» Stor og velfortjent takk til lærer Eva Ulriksen og hennes unge «ferske» elever for all god mat og servering. Dere har stått på og levert, det HAMMERFEST MENIGHETSBLAD var enestående. Musikerne Eystein Myrvoll og Simen Fosse, takk for de gode opplevelsene. Perleporten kulturhus ved Tore Fosse og Birgit L. Johansen, praktiske tilretteleggere med stort ansvar for overnattingen, tranport med god organiserte opplegg og lagt mye til rette hele helgen. Dere var imøtekommende og omtenksom .Perleporten var-/er et ypperlig sted for også dette arrangementet. Primus motor sogneprest Onar Haugli, du og dine medarbeidere skapte en fantastisk helg for konfirmantene og ledere og frivillige. Dette var en stor suksess. Du le- det det hele helt strålende. Takk til alle dere som jobbet i kulissene. Takk til alle bussjåførene for trygg transport. Disse lederne fra Hammerfest var med: Jon Atle Birkeland, Ingvill Ulveseth, Berit Oskarsen, Heidi S. Daae, Helle S, Østvik, Ilona Røe og Anne Line Nora. Tekst: Anne – Line Må din veg komme deg i møte vinden alltid være bak din rygg Solens lys leke på ditt kinn regnet falle deg vennlig mot din jord Og må Guds gode hånd være om deg til vi møtes igjen. Foto samtlige bilder: Foto: Erik Lingjærde 31 Returadresse: Hammerfest Kirkekontor, Pb. 70, 9615 Hammerfest Gudstjenesteliste for Hammerfest prestegjeld i perioden 2. oktober til 18. desember 2016 Dato.........Dag................................ Sted.................. Gudstjeneste................................. Kl.slett 02.10.16 20. s. i treenigh.tidenHammerfestGudstjeneste.................................12.00 09.10.16 21. s. i treenigh.tiden Hammerfest Gudstjeneste m/Tro og Lys.............12.00 16.10.16 22. s. i treenigh.tiden HammerfestGudstjeneste .................................12.00 16.10.16 22. s. i treenigh.tidenHønseby Gudstjeneste.................................12.00 23.10.16 23. s. i treenigh.tiden Hammerfest Barnas gudstjeneste.......................12.00 30.10.16 Bots- og bønnedag HammerfestGudstjeneste.................................12.00 30.10.16 Bots- og bønnedagRypefjordDåpsgudstjeneste..........................15.00 30.10.16 Bots- og bønnedag Hammerfest Jazzgudstjeneste............................18.00 06.11.16 Allehelgensdag Hammerfest Gudstjeneste.................................12.00 06.11.16 Allehelgensdag HammerfestMinnegudstjeneste........................18.00 13.11.16 26. s. i treenighetstiden Hammerfest Gudstjeneste m/Tro og Lys.............12.00 20.11.16 Domssøndag Hammerfest Barnas gudstjeneste m/Lys Våken..12.00 27.11.16 1. søndag i advent HammerfestGudstjeneste .................................12.00 27.11.16 1. søndag i advent RypefjordDåpsgudstjeneste..........................15.00 04.12.16 2. søndag i advent HammerfestGudstjeneste.................................12.00 11.12.16 3. søndag i advent Hammerfest Barnas gudstjeneste m/4-års bok....12.00 18.12.16 4. søndag i advent Hammerfest Gudstjeneste m/Tro og Lys.............12.00
© Copyright 2024