1. No category

Unni Espenakk –
i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk
OSLOBARNEHAGEN
http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehag
en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/
 Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS,
tiltaksplan etter kartlegging etc.
http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehag
en/barnehagens_innhold/sprak/
Oslostandarden, forelesninger etc.
Espenakk m.fl. /2014
2
Oslostandarden
 Jfr. Oslostandarden er det behov for mer systematisk
vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er
viktig for å sikre at flest mulig barn fanges opp tidlig
nok og får nødvendig språkstøtte
Espenakk 2014
3
TRAS
 Som en del av det systematiske språkarbeidet har
Oslo kommune bestemt at alle kommunale
barnehager skal bruke observasjonsverktøyet TRAS
for barn etter fylte 2 år
 Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra
språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene
tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling
med TRAS
Espenakk 2014
4
 Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har
behov for ekstra språkstøtte blir oversett når
barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy
 Dette viser at det er behov for mer systematisk
oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks
evalueringsinstitutt 2011)
Espenakk m.fl /2014
5
MERK…..
 10-20% av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling
 5-10% av førskolebarn har språkvansker
 Norskferdigheter ved skolestart bestemmer 40% av resultatene
på avgangseksamen
 Målet er at alle skal kunne norsk ved skolestart i Oslo – slik at de
kan følge ordinær opplæring – 70% av minoritetselevene på 1.
trinn kan ikke det i dag – og 50% kan ikke det i 10. klasse
 Flerspråklighet er verdifullt – men å lære seg et nytt språk kan ta
5-7 år
 Tidlig innsats er avgjørende og barnehagen har et stort ansvar i
å fange opp og støtte barn fra de er små
6
Oslostandarden
 Målet for Oslobarnehagene er å styrke kvaliteten og
barnehagen som læringsarena
 Barnehagene må sikre barn en god språkutvikling ved
målrettet oppfølging og språkstimulering i et godt
språkmiljø
 Alle barn skal få en god språkutvikling i barnehagen
7
 Oslostandarden
– for barnehagens årsplan omfatter språktiltak, som
skal følges opp i metode- og periodeplanen til
barnehagen
– for godt språkmiljø sier at alle barnehager skal
vurdere sitt eget språkmiljø og sette i gang tiltak
– for systematisk oppfølging av språkutvikling sier at
alle barn skal observeres systematisk i daglig
samspill – barn som trenger ekstra språkstøtte skal
observeres med TRAS
8
 Brosjyren Norsk i barnehagen:
– Foreldrene er viktige for barns språkutvikling, på
norsk og /eller andre språk
– Barnehagen og foreldrene må samarbeide godt
– Brosjyren gis til alle foreldre og er oversatt til flere
språk på nettet
– Den gir råd til foreldre om språkarbeid
9
TRAS






Første gang utgitt 2003 – ny/revidert utgave 2011
TRAS – bok
Observasjonsskjema
Dvd
Tiltaksperm
Selges ved Info Vest Forlag [email protected]

Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og
Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for
atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og
leseforskning (UiS)
Forfattere: Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna
Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar G. Solheim, Åse Kari H. Wagner

10
Espenakk m.fl/ 2014
TRAS observasjonen består av åtte språkområder

Det blå området
Samspill, Kommunikasjon, Oppmerksomhet
er nært knyttet opp mot brukssiden av språket

Det røde området:
Språkforståelse, Språklig bevissthet
representerer innholdssiden og bevisstheten om språket

Det grønne området:
Uttale, Ordproduksjon, Setningsproduksjon
representerer formsiden av språket

Alle de åtte språkområdene er på ulike måter vevd sammen og utgjør et hele i
forståelsen av barns språkutvikling
11
Espenakk m.fl /2014
Bakgrunn for utvikling av TRAS
 Erfaring fra klinisk arbeid
– Barn oppdages seint
 Spørreundersøkelse (2000)
– 90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell
 Forskning
– Språkets betydning for senere utvikling
12
Espenakk m.fl/ 2014
TRAS er:
1. Kompetanseheving av personalet
2. Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill
3. Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og
for barn som trenger ekstra språkstøtte
TRAS er et allmennpedagogisk verktøy for å sikre
egen praksis!
Espenakk m.fl /2014
13
 TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt
svar eller en bestemt respons – men et
observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å
merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i
barnets språklig og kommunikative utvikling
 Barnehagepersonalet observerer og stimulerer
underveis
 Det sosiokulturelle læringssynet med fokus på
samspill, interaksjon og dialog er sentralt i TRAS
Espenakk m.fl/2014
14
TRAS bidrar til:
 Å utvikle en arbeidsmåte – «kompetansen skal sette
seg i veggene»
 At voksne blir pådrivere til barns kommunikative
utvikling
 Bevissthet om egen rolle – ift. styrking av språkmiljøet
 Bevissthet om språkets betydning
 Hvordan drive nyttig språkstimulering
15
Espenakk m.fl/2014
Hvordan er jeg?







Hvordan er jeg som språklig modell for barna?
Hva bidrar jeg til når det gjelder styrking av språkmiljøet?
Er jeg flink til å lytte?
Er jeg flink til å sette ned tempoet og roe ned situasjoner?
Ser jeg det enkelte barn?
Er jeg var nok på barnas initiativ til kommunikativ kontakt?
Hvordan legger jeg til rette for språklig utfoldelse for barna?
 Reflekter rundt dette med sidemannen!
16
 TRAS viser til forskning som dokumenterer språkets sentrale
betydning for utvikling hos alle barn (se TRAS boken)
 Forskning er entydig mht. betydningen av tidlig innsats for å
ivareta barns senere utviklingsmuligheter (Bishop 1997, Leonard
1998, Bleses og Andersen 2011 )
 Både lek, læring og sosialt samvær med andre blir vanskelig når
ikke språkkompetansen er god
17
Espenakk m.fl/2014
TRAS handler om forebygging og tidlig innsats!


Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal
forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011)
Slik også i diverse meldinger som:
– Stortingsmelding 16 (2006-2007): og ingen stod igjen –
understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling
– Stortingsmelding 23 (2007-2008): Språk bygger broer – viser til
internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats
– Stortingsmelding 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen – fokus
også på tidlig innsats
– Meld. St. 18, 2010-2011: Læring og fellesskap - fokus ”Fang opp –
følg opp”
18
Espenakk m.fl/2014
TRAS observasjonen
 Observasjon over tid! Barnet observeres i flere sammenhenger i
daglige gjøremål for å se om det mestrer, er på vei til å mestre
eller ikke mestrer
 Kontinuerlig observasjon!
 Lar det seg gjøre?
– Snakk med sidemannen
19
Espenakk m.fl/2014
 Hvor skal vi starte observasjonen?
 Observasjonen starter alltid med innerste sirkel –
uansett barnets alder
 Spørsmålene i TRAS avspeiler en
utviklingsdimensjon
 For å gi tilstrekkelig tilpasset hjelp, må vi også
observere utover barnets alder – fordi noen barn
klarer oppgaver det er forventet at eldre barn skal
mestre
20
TRAS - skjemaet
 Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål
 Spørsmålene er både forankret og omtalt i teorien som blir
presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i
TRAS
 3 spørsmål i hver aldersgruppe
 TRAS boken MÅ leses før observasjonen settes i gang!
 Hvordan skal dere som ledere sørge for å motivere assistenter til
å lese TRAS boken for å være mer delaktig i observasjonen og
forstå den faglige intensjonen med TRAS?
21
Espenakk m.fl/2014
Utfylling av TRAS skjemaet
 På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i
TRAS skjemaet
– fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten
– skraveres - ved delvis eller av og til mestring
– være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten
Espenakk m.fl/2014
22
 Fokus skal være det barnet faktisk mestrer – ikke på
det som de ikke mestrer
 Er det åpne felt i TRAS skjemaet?
– Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet?
– Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate
språklige utfordringer?
– Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte?
– Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden!
Espenakk m.fl /2014
23
 Skjemaets bakside må fylles jevnlig, da den gir informasjon om
hvor langt barnet er kommet i utviklingen og hvilke tiltak som er
iverksatt
 Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler – som er
veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med.
Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige
gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse
 For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den
vi kan skjære med… den vi kan drikke av?
Espenakk m.fl/2014
24
Jfr. Oslostandarden
 Formålet med kartleggingen er at barnet skal få
adekvat og tidlig hjelp hvis det trenger det.
 Kartleggingen skal gjennomføres og tolkes på grunnlag av
kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet.
 Fagboken til TRAS beskriver hvordan verktøyet skal brukes.
 Selv om kartlegging med TRAS først skjer fra barnet har fylt 2 år,
må det gis ekstra språkstimulering før dette – hvis barnehagen er
usikker på barnets språkutvikling.
 For flerspråklige barn som nettopp har begynt sin
norskinnlæring, kan TRAS uten aldersmarkering brukes
Espenakk 2014
25
Isfjellmetaforen

Uttale av ord – Grammatikk
Flyt Dagligspråk


Språkforståelse – Abstrakt språk
Grammatisk forståelse

Språkferdigheter som ligger
under havoverflaten er vanskelig
å få øye på!
Espenakk m.fl/2014
26
Espenakk m.fl /2014
27
SAMSPILL
 Alder 2-3 år:
1. Viser barnet interesse for å leke sammen med andre?
2. Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål?
3. Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre?
 Alder 3-4 år:
1. Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne?
2. Klarer barnet å få andre barn positive oppmerksomhet mot noe det selv
er opptatt av?
3. Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd?
 Alder 4-5 år
1. Kan barnet delta i samlek med andre barn over tid?
2. Deltar barnet i rollelek?
3. Følger barnet sosiale spilleregler?
28
Espenakk m.fl /2014
SPRÅKFORSTÅELSE
 Alder 2-3 år
1. Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander?
2. Kan barnet følge en instruksjon som legg bamsen i sengen?
3. Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet nevnes vis meg den vi
kan tegne med
 Alder 3-4 år
1. Kan barnet sortere ting i kategorier? Klær, møbler, leker
2. Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? Sett bilen bak
hesten, legg boken på bordet
3. Forstår barnet minst 3-4 fargenavn?
 Alder 4-5 år
1.
2.
3.
29
Forstår barnet gradbøying av adjektiv? Mindre, kortere, største
Forstår barnet negasjon i innføyde setninger? Den som ikke er gul
Kan barn fortelle noe hva ting er? Hva er en sykkel
Espenakk m.fl /2014
UTTALE
 Alder 2-3 år
1. Uttrykker barnet seg som oftest forståelig?
2. Kan barnet uttale ord med m,n,p,b,t,d, som mamma, nese, pappa
3. Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig?
 Alder 2-3 år
1. Kan barnet uttale ord med k og g i begynnelsen av ord? Ku, kake, tog
2. Bruker barnet lydene s,f,v riktig i begynnelsen av ord? Sol, fugl, vott
3. Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? Paraply, elefant
 Alder 4-5 år
1. Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? Trapp, klokke,
veske
2. Kan barnet uttale s – lyden riktig?
3. Kan barnet uttale r – lyden riktig? (I samsvar med dialekt)
30
Espenakk m.fl /2014
VIKTIG!
 Barnet skal ikke føle seg observert! Barnet observeres i daglig
samspill med andre barn og voksne
 Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for TRAS. Vygotskys
tanker om nærmeste utviklingssone er et fundament i vår
tenkning og knyttet til bruken av TRAS
 TRAS er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk
interaksjon, hvor fagpersonen observerer og stimulerer
underveis – dvs. Observasjon og språklig tilrettelegging hånd i
hånd
31
Espenakk m.fl /2014
 Det kan være hensiktsmessig å bruke ulike farger ved
observasjonen - ved de ulike alderstrinn
– Blå farge - alder 2 til 3 år
– Rød farge – alder 3 til 4 år
– Grønn farge – alder 4 til 5 år
32
Espenakk m.fl /2014
BLÅ -2 til 3 år
GRØNN - 4 til 5 år
RØD - 3 til 4 år
33
Espenakk m.fl /2014
Barn med flere språk
 Flere språk parallelt
 Hvordan forholde seg til mangfoldet når det gjelder flerspråklige
barn?
 Hva er viktigst – morsmålet eller norsk?
 Hvordan observerer flerspråklige barns norsk?
 Hvordan gi disse barna best mulig språkstimulering?
 Når er det grunn til å bekymre seg for om barnets norsk er god
nok?
34
Espenakk m.fl /2014
TRAS – utviklet for norsk språkutvikling
– TRAS uten aldersmarkering dersom barnet nettopp har
begynt sin norskinnlæring
– TRAS kan brukes som utgangspunkt for kunnskap om
morsmålet
 Når barnet har kommet et stykke på vei i andrespråksutviklingen;
– Vanlig TRAS med aldersmarkeringer; språkstimulering og
tiltak i tråd med vanlige anbefalinger
35
Espenakk m.fl /2014
 Sarah 4 år
 Morsmål:
– Tyrkisk
– Ungarsk
– Engelsk
– (Wagner 2011)
36
Espenakk m.fl /2014
Espenakk m.fl /2014
37
Skrifteliggjøring av TRAS - observasjonen
 Logg kan benyttes i nedtegnelsen av observasjonen
 Notater kan benyttes når vi observerer nye utviklingstrekk hos
barnet
 Notatene kan være til hjelp ved samtaler og refleksjoner i ettertid
– slik at resultatene blir frigjort fra synsing
 Dialogen mellom fagpersonene om resultatet av observasjonen
kan føre til faglig drøfting og læring
 Dokumentasjon bidrar til å styrke følelsen av å arbeide kvalifisert
 TRAS skjemaet skal fylles ut jevnlig – og observasjonene fra alle
kollegaer er viktig å ta i betraktning
38
Espenakk m.fl /2014
TRAS- et pedagogisk verktøy
 Det pedagogiske personalet har ansvar for av TRAS
observasjonen og nedtegnelsen av resultatet– men hele
personalet observerer
 Reflektere rundt hvilke hjelpebetingelser barnet fikk og utfallet av
dette
 Den voksnes bevissthet mht til egen eller andres påvirkning har
stor betydning for videre arbeid med barnet
 Drøfting og refleksjon er viktige virkemidler for egen
kompetanseheving
 Undersøkelser viser at når voksne opplever at de blir dyktige i
sitt arbeid og lærer gjennom det – da utvikler barna seg bedre
(Bolam m.fl. 2005)
39
Espenakk m.fl /2014
De daglige aktivitetene
 Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner!
 Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må
benyttes på en konstruktiv måte
 I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å
observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling
 De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid
faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle
barna får delta
40
Espenakk m.fl /2014
TRAS og foreldre
 Foreldre må gjøres kjent med at barnehagen benytter TRAS som
arbeidsredskap
 Respektere foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal
observeres, men hvordan gå videre hvis vår fagkompetanse tilsier
at barnet må ha hjelp?
 Utvikle et godt samarbeid med foreldre med tanke på konkrete
observasjoner og tiltak – foreldre kan føle at de bidrar ved å gi nyttig
informasjon i forhold til barnets utvikling
 Kommunene har regler for personopplysninger – og barnehagen
har et arkiv som er godkjent for personopplysninger
 Barnehagen må avklare med kommunen hvordan de skal
oppbevare opplysninger som fremkommer om barnet ved hjelp av
TRAS
41
Espenakk m.fl /2014


TRAS er oversatt og bearbeidet til flere språk; svensk, dansk, færøysk,
grønlandsk, sør-samisk, nord -samisk og etter hvert lule-samisk og er
under bearbeidelse og oversettelse til islandsk
– TRAS brukes i 92% av de kommunale barnehagene og i 75% av de
private (Rambøll Management 2008)
TRAS er også validert opp mot andre instrumenter, som:
– TROG, BPVS, Setningsminne WPPSI
– Resultatene viser at TRAS er et egnet instrument til å følge barns
språkutvikling og til å bli oppmerksom på barn som strever med sin
språktilegnelse (se kapittel om Validering i bokens del 1)
 TRAS er tema for mange masteroppgaver – og også i
doktorgradsprosjekter
 TRAS brukes mye i prosjektarbeid
42
Espenakk m.fl /2014
Espenakk m.fl /2014
43
Ettertanke
 Er TRAS er en observasjonsmetode for deg?
 Ser du nytteverdien av TRAS for deg og din
barnehage?
 Sitter du igjen med noe mer kunnskap etter disse to
dagene enn du hadde før du kom hit?
 Hvordan vil du omtale TRAS for din kollegaer?
44
45