Julegudstjeneste for Vestveien barnehage Her i vår barnehage erfarer vi hvert år at det kommer opp en diskusjon om alle, noen eller ingen barn skal delta på det tilbudet kirken kommer med. Av den grunn ville vi finne ut hva som gjelder i forhold til lovverk, hva som ligger i det å gå i kirken og hvor vi stiller oss midt i dette. I følge barnehageloven skal barnehagen ”bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon” (§1). Vi skal ”formidle verdier og kultur”…(§2). Markering av Kristen jul I Vestveien barnehage har vi etablert en tradisjon på å tilby barn å være med på julegudstjeneste. Begrunnelsen for å gjøre dette finner vi i rammeplanens mål og hvordan vi skal nå disse. Vi vil vise til noen utvalgte punkter fra rammeplanen for barnehagen under fagområdene. Ønsker dere å lese mer, følg linken: http://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/rammeplan/rammeplan_bokmal_2011 nett.pdf Kirkebesøket begrunnes ut fra fagområdet Etikk, religion og filosofi (3,5) «Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» Rammeplan for barnehager KD 2011 At alle inviteres med i kirken begrunnes i at barnehagen skal bidra til at barna: erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: være seg sitt yrkesetiske ansvar for praktisering av barnehagens verdigrunnlag bevisst møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger være seg bevisst den betydning personalet har som forbilder og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre la den kristne kulturarven komme til uttrykk blant annet gjennom høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. Kirkebesøket begrunnes også ut fra fagområdet Nærmiljø og samfunn (3,6) «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna» Rammeplan for barnehager KD 2011 blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier bruke nærmiljøets ressurser til læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser gi barna anledning til meningsfylte møter med personer, arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø og sørge for at barna får bearbeide og utdype sine opplevelser Barnehagen skal ikke forkynne Ulempen med kirkebesøket er at det er forkynnende. Det at kirkebesøket er forkynnende, tenker vi at vi er forpliktet til å fortelle barna om i samlinger i forkant og i etterkant. Enkel forklaring til barna: Det vi skal høre om og oppleve/hørte om og opplevde i kirken kalles religion. De som er kristne, tror at det hendte sånn som de fortalte det i kirka. De tror at det finnes en gud, og at Jesus er guds sønn. De forskjellige religioner har sine ting de tror på og feirer. Muslimene tror ikke at det er sånn. De tror på Allah og feirer ikke jul. De feirer Id. Mange norske tror ikke det er sånn heller, men feirer jul fordi vi er norske. Det er en norsk tradisjon. Fordi det er mange kristne mennesker i Norge, tenker vi at det er lurt for alle å vite hva de kristne tror. Og derfor synes vi det er fint at vi får/fikk komme på besøk i kirka. Markering av folkelig jul – norrøn jul – hvorfor feiret man jul før den kristne jula? Feiret at det går mot lysere, lengre dager. Måtte slakte de dyra de ikke hadde nok for til over vinteren, og feiret det med et midtvintersblot. Med ofring til de gamle gudene. I Norge er det tradisjon for å sette ut grøt eller gaver til fjøsnissen for at mennesker og dyr på gården skal holde seg friske. Fjøsnissen var ikke større enn et hestehode og hadde grå klær og rød lue. Denne nissen har de siste hundre årene «smeltet» sammen med den mer kommersielle nissen som gir oss gaver. Danning, kultur og tradisjon Ut fra barnehageloven og rammeplanen, ser vi det som en del av barnas (ut)danning å være med i kirka på en ca. 30 minutters lang julegudstjeneste. Med forklaring i forkant og etterkant, tenker vi at dette ikke vil stå frem som sannheten, men som en historie som mange tror på. På tross av dette tilbyr at barn skal få lov til å være igjen i barnehagen under gudstjenesten, dette har med foreldresamarbeidet å gjøre, at det kan være foreldre som har sterke følelser og meninger knyttet til forkynning.
© Copyright 2024