1. No category

Flomberegning og hydraulisk
analyse i forbindelse med nye
bruer i prosjektet Helgeland Nord.
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
2014
Oppdragsrapport B 32/2014
Flomberegning og hydraulisk analyse i forbindelse med
nye bruer i prosjektet Helgeland Nord.
Oppdragsgiver: Statens Vegvesen
Saksbehandler: Per Ludvig Bjerke
Ansvarlig:
Sverre Husebye
Vår ref.:
NVE 201405681-3
Arkiv:
333 / 156.Z
Emneord
Flomberegning, Hydraulisk analyse, Helgeland Nord, Nordland.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthunsgate 29
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
Telefon: 22 95 95 95
Telefaks: 22 95 90 00
Internett: www.nve.no
2
Innhold
Forord .................................................................................................. 5
Sammendrag ....................................................................................... 6
1
Innledning ..................................................................................... 7
2
Datagrunnlag ................................................................................ 7
3
Flomberegninger .......................................................................... 8
4
Klimatillegg ................................................................................. 11
5
Dimensjonering av vannstand og hastigheter ......................... 13
Skramdalen............................................................................................13
Bolnabekken ..........................................................................................13
Bolnabekken midtre ...............................................................................14
Bolnabekken søre ..................................................................................14
Neset/Sagbekken...................................................................................15
Krokstrand .............................................................................................16
Østre Tørrbekken ...................................................................................17
Pista.......................................................................................................18
Hjartåsen/Messingåga ...........................................................................18
Messingsletta/Andreasplassen...............................................................19
Litlåga (Nordre Dunderland). ..................................................................20
Eiteråga .................................................................................................21
6
Konklusjon .................................................................................. 21
Referanser ......................................................................................... 22
3
6
Sammendrag
Det er utført flomberegning og en hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av nye bruer for
veiprosjektet Helgeland Nord. Elleve av bruene ligger i Dunderlandsdalen og en ligger i Skramdalen
på E-6 sør for Mo i Rana. Beregnede 200 års flommer sammen med nødvendig minstehøyde og
tilhørende vannhastighet er gitt i tabell 8.
Det er for flomverdiene lagt til 20 % for å ta hensyn til klimafremskriving. For bruhøydene er det
inkludert 0.5 - 1,0 m for å ta hensyn til is og drivgods ved flom. Hastighet er midlere hastighet for
tverrsnittet.
6
7
1 Innledning
Det planlegges å utbedre 12 bruer i Nordland, se figur 1 for kart. To av bruene går over Ranaelva, 9 er
sideelver til Ranaelv mens en bru er over Skramdalselva sør for Mo i Rana.
Formålet med prosjektet er å finne dimensjonerende flomvannføringer og tilhørende vannstander og
vannhastigheter ved bruene.
Figur 1: Kart som viser beliggenhet av de 12 bruene.
2 Datagrunnlag
I datagrunnlaget for prosjektet er det benyttet høydedata fra Norgeskartet, data tilsendt fra Statens
Vegvesen og informasjon fra befaring den 30.10 2014. Det ble under befaringen utført oppmåling av
vannlinje og terreng oppstrøms og nedstrøms bruene der det var mulig.
Som en viktig del av datagrunnlaget inngår også NVE sine hydrologiske målestasjoner. Det er i
tidligere prosjekt utført flomberegninger for felt i nærheten, se (1), (2), (11) og (12). Resultatene fra
disse er også tatt med i vurderingen i denne analysen.
7
8
3 Flomberegninger
11 av bruene ligger i samme hydrologiske flomregime, mens brua over Skramdalselva ligger lenger
vest i et våtere regime. Feltene ned til bruene har ulik størrelse. 2 av dem krysser Ranaelva og har
meget store nedbørfelt. De andre feltene har nedbørfelt mindre enn 50 km2.
De aktuelle felter er analysert med NVE sitt analyseprogram LAVVANN. Dette gir blant annet
informasjon om areal, feltkarakteristikker, midlere årsavrenning og nedbør for feltene. Resultatene fra
denne analysen er vist i tabell 1.
Tabell 1: Tabell som viser feltkarakteristikker for de analyserte lokalitetene.
Sted
Areal
(km2)
Eff.
Sjø
(%)
Høydeint.
(moh)
Snaufjell
(%)
Skog
(%)
Årsavløp
(l/sek*km2)
Nedbør
(mm/år)
Skramdalen
16
0.1
43 - 987
67
31
56
1705
Bolnabekken
16.4
0.2
520 - 1149
96
0.5
36
957
Bolna midtre
6.2
0
513 - 1122
98
1.3
38
963
Bolna søre
3.6
1.1
499 - 1044
95
2.1
39
955
Sagbekken
5.5
0.5
310 - 1064
89
9
39
980
Krokstrand
747
0.1
285 - 1456
85
10
38
870
Ø. Tørrbekken
1.7
0.2
286 - 1151
89
9
49
1127
Pista
0.5
0
276 - 788
21
78
28
1128
Hjartåsen
49
0.5
160 - 1193
80
14
46
1166
1622
0.1
127 - 1737
81
10
43
1120
Litlåga
2.4
0
128 - 1354
38
54
47
1335
Eiteråga
16.6
0
97 - 1330
52
29
44
1350
Messingsletta
I Nordland er det en sterk øst-vest gradient med hensyn på nedbør og avrenning. Dette kan også leses
av verdiene for midlere årsavrenning i tabell 1 der feltene ved Bolna ligger i øst og har lavere
avrenning enn de lenger vest i Ranaelva som Hjartåsen og Eiteråga. Skramdalen ligger enda lenger
vest og har høyest spesifikk avrenning.
På grunn av vannkraftutbygging har det vært mange målestasjoner i Ranaområdet. Imidlertid er det
variabel kvalitet på mange av disse og noen har veldig korte måleserier. I hovedelva lå de tre
stasjonene 156.4 Nevernes, 156.7 Jordbru og 156.9 Krokstrand, men alle er nedlagt. De har likevel
lange måleserier, henholdsvis 63, 40 og 32 år med data og passer meget godt for beregninga av
flomverdien for de to bruene Krokstrand og Messingsletta. Analyse av data fra disse 3 stasjonene er
gjort i (1) og resultatet er gitt i tabell 2 sammen med andre stasjoner i området som er tatt med for
sammenligningen skyld.
8
9
Figur 2: Kart over målestasjoner i Rana området.
Tabell 2: Data for målestasjoner i østre del av Ranaelva, døgnmiddel. Fra (1).
9
10
Døgnmiddelflommen for Krokstrand og Messingsletta blir da 393 l/sek*km2. For å finne
kulminasjonsverdien benyttes formelverket utarbeidet av Sælthun i 1997 (3). Formelen er gitt under.
Fomler for beregning av forholdet mellom kulminasjon og døgnmiddel:
Vårflom: Qmomentan/Qdøgn = 1.72 -0.17 log (A) - 0.125 (Ase)^0.5
Høstflom: Qmomentan/Qdøgn = 2.29 -0.29 log (A) - 0.27 (Ase)^0.5
For Krokstrand blir forholdet 1.28 og for Messingsletta blir den 1.20. Ved å anvende middelet av
frekvensfaktorene for 200 års flommen for de 3 stasjonene Nevernes, Jordbru og Krokstrand lik 1.82
så finnes 200 års flommen for Krokstrand som: 393*772*1.28*1.82 = 706 m3/s.
Og for Messingsletta lik: 393*1622*1.20*1.82 = 1392 m3/s.
For sideelvene i Dunderlandsdalen og Skramdalen som alle har felt mindre enn 50 km2 benyttes
resultatene fra NIFS (2). NIFS er et fellesprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen og NVE.
Det ble det i 2014 utført analyser på data fra små nedbørfelt for hele landet der en formel for
beregning av flom i små felt ble utarbeidet (A<50km2). Denne analysen passer perfekt for feltene i
Dunderlandsdalen og Skramdalselva som varierer i størrelse fra 0.5 til 46 km2.
Ved å anvende den empiriske formelen utarbeidet i NIFS på feltene i Dunderlandsdalen finnes den
spesifikke middelflommen og den spesifikke 200 års flommen. Resultatet fra dette er gitt i kolonne 3 i
tabell 3. Som kontroll og verifisering av de beregnede flomverdiene i tabell 3 er det beregnet
frekvensfaktorer mellom 200 års flom og middelflommen beregnet fra NIFS prosjektet. Disse er gitt i
tabell 3 kolonne 6. Den viser at forholdet mellom 200 års flom og middelflom ligger på ca. 2.6.
Tabell 3 Beregning av flomverdier (kulminasjon) fra NIFS.
Sted
Areal
(km2)
QM
(l/sek*km2)
Q200
(l/sek*km2)
Q200
(m3/s)
Frekvensfaktor
Skramdalen
16
1020
2600
42
2.55
Bolnabekken
16
660
1775
29
2.69
Bolna midtre
6.2
880
2350
15
2.67
Bolna søre
3.6
710
1910
7
2.69
Sagbekken
5.5
745
1990
11
2.67
Ø. Tørrbekken
1.7
1120
2930
5
2.62
Pista
0.5
890
2400
1.2
2.70
Hjartåsen
49
670
1775
87
2.65
Litlåga
2.4
1185
3095
7.5
2.61
Eiteråga
16.6
900
2360
39
2.62
10
11
Til sammenligning mellom resultatene gitt av (2) og relevante målestasjoner er det presentert en
analyse av dataene. Tabell 4 viser areal og feltkarakteristikker for utvalgte stasjoner i nærheten.
Tabell 5 viser resultatet av frekvensanalysen på måledata fra stasjonene og som viser
frekvensfaktorene for 50, 100 og 200 års flommer.
Tabell 4 Feltkarakteristikker for aktuelle målestasjoner for bruk i kontrollberegninga.
Sted
Areal
(km2)
Eff.
Sjø
(%)
Høydein
(moh)
Snaufjell
(%)
Skog
(%)
Årsavløp
(l/sek*km2)
163.7 Kjemåvatn
37
7.5
630-1500
82
5
36
156.24 Bogvatn*
33
9.5
660-1550
70
0
80
156.27 Leiråga
44
2.6
78-1290
65
3.5
101
156.15 Forsbak**
56
1.9
50-1195
58
25
89
*Brefelt med 19 % bre. **Fra (12).
Tabell 5: Spesifikk middelflom (døgnmiddel) og frekvensfaktorer for de aktuelle målestasjoner benyttet i
analysen. Fra (2).
Stasjon
Qm
Q50
Q100
Q200
(l/sek*km2)
(m3/s)
(m3/s)
(m3/s)
163.7 Kjemåvatn
281
1.5
1.57
1.63
156.24 Bogvatn
554
1.43
1.48
1.53
156.27 Leiråga
493
1.46
1.51
1.55
156.15 Forsbak
971
2.10
2.33
2.56
Analysen viser at frekvensfaktoren for 200 års flommen er adskillig lavere for disse feltene enn
faktorene gitt av formlene til NIFS (2). Unntaket er Forsbak som ligger lenger vest og dermed må
ventes å ha høyere avrenning. Denne har også lav effektiv sjøprosent og dermed forholdsvis lik
frekvensfaktorer som de aktuelle feltene. Spesielt vil den være lik Skramdalen på grunn av geografisk
nærhet. Høy effektiv sjøprosent demper flommene og dermed frekvensfaktoren. Dette gir mindre
forskjell på 50, 100 og 200 års flommer enn for felt som har liten effektiv sjøprosent.
4 Klimatillegg
NVE utførte i 2011 en analyse for å finne effekten av fremtidige klimaendringer på flomverdiene i
norske vassdrag. Dette ble rapportert i (6). Resultatet av denne analysen for Nordland er vist i figur 5.
For de gjeldende områder er det anbefalt å legge på 20 til 40 % for å ta hensyn til fremtidige
klimaeffekter.
11
12
Figur 2: Endring av flomstørrelser på grunn av klimaendringer. Figuren viser at det må forventes økning
for hele Nordland.
De beregnede dimensjonerende 200 års flommer er gitt i kolonne 3 i tabell 6.
Tabell 6: Tabell over dimensjonerende 200 års flomverdier.
Sted
Q200
Q200 med klima
(m3/s)
(m3/s)
Skramdalen
42
50
Bolnabekken
29
35
Bolna midtre
15
18
Bolna søre
7
9
Sagbekken
11
13
Ø. Tørrbekken
5
6
Pista
1.2
1.5
Hjartåsen
87
102
Litlåga
7.5
9.5
Eiteråga
39
47
Krokstrand
705
840
Messingslett
1395
1680
12
13
5 Dimensjonering av vannstand og hastigheter
Skramdalen
For denne elven er det beregnet en 200 års flom på 50 m3/s. Helningen oppstrøms brua er ca. 8 m på
50 m som gir en helning på 16 %. Brua ligger 25 m opp for den gamle brua som vist i figur 3. Vedlegg
13 viser den planlagte nye brua. Det er ikke kjent om store flommer har oversvømt den gamle brua,
men elva er smal og avgrenset av bratte fjellskråninger på hver side. Figur 4 viser bekken fra dagens
bru og vedlegg 13 viser tverrsnitt av ny bru. Nedre kant bru ligger på kote 40 moh og bunnen ligger på
kote 27 moh.
Det er vanskelig å sette opp en hydraulisk modell for bekken og det må beregnes hastighet basert på
helning og steinstørrelse. Dette gir en hastighet på 5 m/s. Dette betyr at det kreves et effektivt areal på
10 m2 for å ta unna en 200 års flom. Inkludert usikkerhet og fare for at drivgods og is kan tette til løpet
anbefales et tverrsnitt på 20 m2. Basert på tegninga i vedlegg 13 vil 200 flommen nå opp til kote 30
moh. Det anbefales at nedre kant bru ikke legges lavere enn på kote 32 moh.
Figur 4: Bekken sett fra dagens bru. Fra Google.
Figur 3: Tegning som viser ny veitrasee.
Bolnabekken
Ved brua er 200 års flommen 35 m3/s. Med veldig bratt helning oppstrøms brua og med en antatt
hastighet på 5 m/s gir dette er nødvendig areal på 7 m2. Med en brubredde på 10 m vil en høyde på 1m
ta unna en 200 års flom. Men på grunn av usikkerhet i beregningene og at drivgods og is kan redusere
arealet av innløpet anbefales en høyde på minimum 2 meter.
13
14
Figur 6 Sett nedover bekken fra brua.
Figur 5 Sett oppover bekken fra brua.
Bolnabekken midtre
Bekken, er som figur 5 viser, bratt oppstrøms kulverten. Det er umulig å simulere bekken i en modell
på grunn av uregulær elvebunn. 200 års flommen er beregnet til å være 18 m3/s. Ved å anta en
innløpshastighet på 4 m/s vil det være nødvendig areal på 5 m2. Med en bredde av brua på 10 m
anbefales en minimumshøyde på 1.5 m. Dette for at det lett kan dannes is oppstrøms og ved flom kan
drivgods lett tette igjen åpningen.
Figur 7 Bekken sett oppover fra brua.
Figur 8 Utløpet av kulvert og ned i hovedelva
Bolnabekken søre
Elva er bratt oppstrøms dagens kulvert, se figur 9 og 10. Det er i dag en sirkulær kulvert med diameter
3 m. 200 års flommen beregnet til 9 m3/s. Med en hastighet på 3 m/s vil det kreve et areal på 3 m2.
Med en bredde av brua på 10 m anbefales en minimumshøyde på 1.5 m. Dette er da inkludert
sikkerhetsmargin som tar høyde for usikkerhet i beregningene samt eventuell is og drivgods ved flom.
14
15
Figur 9 Bekken sett oppover fra brua.
Figur 10 Bekken sett nedover fra brua.
Neset/Sagbekken
Elva har en slak helning og er ca. 4-5 m bred. Figur 11 og 12 viser elva oppstrøms og nedstrøms
dagens bru. Med en 200 års flom beregnet til 13 m3/s vil det bli hastigheter på 2-3 m/s. En 200 års
flom krever et areal på 6-8 m2 og med en 10 m bred bru anbefales en minimumshøyde på 2 m. Dette
for å ta høyde for usikkerhet i beregningene og at drivgods og is kan tette til løpet.
Figur 11 Sett oppover elva fra brua
Figur 12 Sett nedover elva fra brua
15
16
Krokstrand
Ranaelv forbi Krokstrand er slak med en helning på 0.4 % forbi brua, se figur 14 og 15. Det er et stryk
300 m opp for brua som kan sees på figur 14. Hastigheten avtar ned mot brua. 200 års flommen er
beregnet til 840 m3/s. Elva er 45-50 m bred oppstrøms og nedstrøms dagens brusted. Brufundamentet
fra gammel bru står igjen og der er elva 31 m bred, se figur 16. Ved det nye brustedet, som ligger 100
m nedenfor dagens brusted og vises på figur 13, er det ca. 65 m lengde over elva.
Figur 17 viser en plantegning over gammel og nytt brusted. Høyden av veibanen på dagens bru ligger
på ca. 289.20 moh. Ved befaring ble det målt en høyde på 6 m fra underkant bru til vannflaten. Antatt
at underkant bru ligger på kote 288 moh. var vannstanden ved befaring på ca 282 moh. Toppen av
elveskråningen ved det nye brustedet ligger på kote 285 moh.
Figur 13 Nedover fra dagens bru.
Figur 14 Sett oppover elva fra dagens bru.
Figur 15 Dagens bru.
Figur 16 Brukar fra gammel bru.
16
17
Figur 17 Figur som viser gammel og ny bru.
For å beregne vannhastigheter og vannlinje er det satt opp en Hec-Ras modell. Høydedata i modellen
er basert på tilsendte data fra Statens Vegvesen og Norgeskartet. Resultat fra simuleringen er gitt i
vedlegg 14 og i tabell 7. Basert på resultatene anbefales det at nedre kant bru ikke legges lavere enn
287.5 moh. antatt at bunnen ligger på mellom 281.0 og 282.0 moh.
Tabell 7: Tabell som viser resultat fra simulering av strømning ved Krokstrand bru.
Østre Tørrbekken
Dette er en liten og bratt bekk, noe man ser av figur 18 og 19. 200 års flommen er beregnet til 6 m3/s.
Det er en helning på 10 % inn mot kulverten og hastigheter opp mot 4 m/s ved flom. Dette gir et
nødvendig strømningsareal på mindre enn 2 m2. Dagens løsning med 2 rør med diameter 1.2 m og et
areal på 1.1 m2 på hver er en dårlig løsning på grunn av at det lett tilstoppes, se figur 19. Det anbefales
en minimum 2 m bred og 1.5 m høy kulvert for å ta høyde for at is og drivgods kan tette igjen løpet
ved flom. Ved en løsning med 10 m bred bru anbefales likevel en minimumshøyde på 1.5 m da en
mindre åpning lett tilstoppes av kvist og greiner.
17
18
Figur 19: Dagens løsning med 2 stk. 1200 mm rør.
Figur 18: Bekken sett oppover fra dagens kulvert.
Pista
Feltet er 0.5 km2 stort og 200 års flommen er beregnet til 1.5 m3/s. Bredden av bekken er ca. 2.5 til 3
m. Det blir hastigheter på ca 2 m/s ved flom og det kreves et strømningsareal på 0.75 m2. Dagens
løsning med 2 x 1.2 m sirkulære rør er uheldig da de lett kan tilstoppes av kvister og grener. Det
anbefales en minimumshøyde på 1.5 m da en lavere høyde av brua lett tilstoppes.
Figur 21 Innløp til dagens 2 kulverter.
Figur 20 Elva sett oppover fra kulvertene.
Hjartåsen/Messingåga
Feltet er 49 km2 stort og 200 års flommen er beregnet til 102 m3/s. Det er bratt ned mot brua og antatt
helning er 2 %. Det er storsteinet elvebunn, se figur 22 og 23. Det er beregnet en hastighet på 3 m/s
inn mot brua ved flom. Dette krever et strømningsareal på 35 m2. Elva er ca. 20 m bred som også er
bredden av dagens bru. Ved en slik lengde kreves en høyde på 2.5 m. Det er da inkludert en
sikkerhetsmargin på 0.75 m.
18
19
Figur 22 Elva sett nedover mot dagens bru.
Figur 23 Elva sett nedover fra dagens bru.
Messingsletta/Andreasplassen
Brua ligger i hovedelva og feltet er 1622 km2. Det er stryk oppstrøms brua som vist i figur 24 og et
slakt parti nedstrøms som vist i figur 25. Bredden av elva ved dagens brukar er 35 m. Oppstrøms og
nedstrøms er bredden 50 til 60 m. 200 års flommen er beregnet til 1680 m3/s.
Figur 24 Bilder viser forholdene oppstrøms brua.
Figur 25 Viser elva fra brua og nedover
For å beregne vannlinje og hastigheter er det satt opp en Hec-Ras modell og gjort en
overslagsberegning med Mannings formel av den aktuelle elvestrekningen. Data til dette er hentet fra
Statens Vegvesen sin tilsendte informasjon, fra Norgeskartet og fra informasjon hentet på befaring den
30.10.2014. Det er et stryk oppstrøms der vannet får stor fart. Ved flom vil det bli hastigheter opp mot
5 m/s. Dersom det antas en bredde på 50 m og en hastighet på 5 m/s vil det kreve en vanndybde på 7
m. Dette betyr at ved å anta at bunnen ved brustedet ligger på kote 123.5 moh så vil en 200 års flom nå
opp til kote 130.5 moh. Det anbefales å legge på en sikkerhetsmargin på 0.5 m slik nedre kant ny bru
ikke bør ligge lavere enn 131.0 moh.
19
20
Figur 26: Kart som viser ny bru ved Messingslett.
Litlåga (Nordre Dunderland)
Elva er ca. 8 m bred og er slak med en helning på 1 %. Dagens bru er 7 m bred. 200 års flommen er
beregnet til 9.5 m3/s. Dette gir hastigheter på 2 til 3 m/s ved flom og et strømningsareal på 5 m2. Med
en 10 m bred bru anbefales en minimumshøyde på 2 m.
Figur 28: Bekken sett nedover.
Figur 27: Bekken sett oppover
20
21
Eiteråga
Feltet til Eiteråga er 17 km2 og 200 års flommen er beregnet til 47 m3/s. Elva har et godt fall
oppstrøms dagens bru, se figur 29. Figur 30 viser elva nedstrøms dagens bru. Dagens tunnellignende
bruåpning er 8 m bred og 4 m høy som gir et areal på ca. 25 m2. Ved befaring var det 9.5 m fra
vannflaten til topp veibane. Med en hastighet på 2 m/s kreves et strømningsareal på 25 m2 for å ta
unna en 200 års flom. For en 10 m bred bru anbefales da en minimumshøyde på 3.5 m.
Figur 30 Elva sett fra dagens bru og nedover.
Figur 29 Elva sett inn mot dagens bru.
6 Konklusjon
Det er utført flomberegninger og hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av 12 nye bruer i
Nordland. Det er funnet 200 års flomverdier og sammenhørende vannstander og vannhastigheter.
Resultatet fra beregningen er gitt i tabell 8.
Det er for flomverdiene lagt til 20% for å ta hensyn til klimafremskriving og for bruhøydene er det
inkludert 0.5 til 1 m for å ta hensyn til is og drivgods ved flom. Den oppgitte hastigheten er midlere
hastighet for tverrsnittet og er valgt konservativt for å sikre stor nok bruåpning. Dersom det skal
beregnes hastighet for dimensjonering av steinstørrelse til plastring vil det kreve en konservativ
vurdering oppover i hastighet. De oppgitte hastigheter bør derfor ikke brukes til dimensjonering av
steinstørrelse til plastring.
21
22
Tabell 8: De beregnede 200 års flomverdier, nødvendig bruåpning og beregnet hastighet.
Sted
Q200
(m3/sek)
Bru
(Breddexhøyde)
Hastighet
(m/s)
Skramdalen
50
10 x 2
5
Bolnabekken
35
10 x 2
5
Bolna midtre
18
10 x 1.5
4
Bolna søre
9
10 x 1.5
3
Sagbekken
13
10 x 2
2
Krokstrand
840
50 x 6.5
4
6
10 x 1,5
4
Pista
1.5
10 x 1.5
2
Hjartåsen
102
20 x 2.5
3
Messingsletta
1680
50 x 7
5
Litlåga
9.5
10 x 2
2
Eiteråga
47
10 x 3.5
2
Ø. Tørrbekken
Referanser
(1) NVE Rapport 1 2004: Flomberegning for Ranaelva.
(2) NVE Rapport 62 2014: NIFS Delprosjekt 5.1.6. Regionalt formelverk for flomberegning i små felt.
(3) Sælthun, N.R. med flere (NVE rapport 14-1997): Regional flomfrekvensanalyse for norske
vassdrag
(4) NVE (2008): Retningslinjer for flomberegninger.
(5) NVE (2010): Vassdragshåndboka
(6) NVE Report 5 – 2011. Hydrological projections for floods in Norway under a future climate.
(8) NVE Rapport 18/2005 Vannføringsstasjoner i Midt- og Nord-Norge.
(9) C. A. Thoresen: Port Designer’s Handbook, 2003.
(10) NVE rapporter B 18 og 19 (Under utarbeidelse): Flomberegninger for Saltdalen og Fustvatn.
(11) NVE rapport 4 2004: Flomberegning for Vefsna og Skjerva.
(12) NVE (2010): Flomberegning for Mølnbekken.
22
23
VEDLEGG 1 Feltkarakteristika og kart over nedbørfeltet til Skramdalen.
23
24
VEDLEGG 2 Feltkarakteristikker og kart over feltet til Bolnabekken.
24
25
VEDLEGG 3 Feltkarakteristikker og kart over feltet til Bolnabekken midtre.
25
26
VEDLEGG 4 Feltkarakteristikker og kart over nedbørfeltet til Bolnabekken søre.
26
27
VEDLEGG 5 Feltkarakteristikker og kart over nedbørfeltet til Neset/Sagbekken.
27
28
VEDLEGG 6 Feltkarakteristikker og kart over nedbørfeltet Krokstrand bru.
28
29
VEDLEGG 7 Feltkarakteristikker for felte ned til Østre Tørrbekken.
29
30
VEDLEGG 8 Feltkarakteristikker for feltet til Pista.
30
31
VEDLEGG 9 Feltkarakteristikker for feltet til Hjartåsen.
31
32
VEDLEGG 10 Feltkarakteristikker for felte ned til Messingsletta/Andreasplassen.
32
33
VEDLEGG 11 Feltkarakteristikker for feltet ned til Litlåga.
33
34
VEDLEGG 12 Feltkarakteristikker for feltet til Eiteråga.
34
35
VEDLEGG 13 Skramdal bru. Nedre kant bru ligger på kote 40 moh og bunnen ligger på kote 27 moh.
35
36
VEDLEGG 14 Plott av resultat fra simulering med Hec-Ras for Krokstrand bru. Dagens bru ligger midt i strekningen.
36
37
37