1. No category

Kan vi trøste hjertene?
- Sykepleieres utfordringer i møte med
alvorlig syke og døende pasienters
åndelige og eksistensielle smerte
Kirsten Tornøe
førstelektor/PhD student, LDH/MF
4. Landskonferansen i palliasjon
Stavanger 15.9 2016
Utfordringene
 Forskning viser at mange sykepleiere føler seg usikre på å
utøve åndelig og eksistensiell omsorg, samtidig som det er
økende åpenhet for religion og åndelighet i samfunnet
 Åndelig og eksistensiell omsorg inngår i helhetlig omsorg for
døende(WHO, ICN).
 Det er økende Krav til Evidence based practice.
 Men de psykiske, sosiale og åndelige dimensjonene kan ikke
klassifiseres i naturvitenskapelige termer.
 Fare for usynliggjøring og underprioritering i EBP hierarkiet
(Martinsen 2005).
Hva blir prioritert i dagens helsevesen?
”Cure”
Økonomi og
innsparinger
Åndelig og eksistensiell
omsorg
”Care”
Effektivitetskrav
PhD avhandling 2016:
Sykpleieres erfaringer med å utøve åndelig og
eksistensiell omsorg
Studiens hensikt:
å utvikle ny kunnskap om sykepleieres
erfaringer med å utøve og undervise i
åndelig og eksistensiell omsorg til alvorlig
syke og døende i kommune og
spesialisthelsetjenesten
Tittel:
”The Challenge of Consolation:
- A qualitative study of nurses’
experiences with practicing and
teaching spiritual and existential
care for the dying”
(3 delstudier)
Delstudie 1:Hospice sykepleieres erfaringer med åndelig omsorg
Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K., Sørlie V. (2014) The power of consoling
presence – hospice nurses’ lived experience with spiritual and existential
care. BMC Nursing 2014,
13:25 http://bmcnurs.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6955-13-25 )
Delstudie 2: Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig omsorg på en
medisinsk onkologisk sengepost
Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K, Sørlie V. The Challenge of Consolation:
nurses’ experience with spiritual and existential care for the dying – a
phenomenological hermeneutical study. BMC Nursing 2015,
14:62http://bmcnurs.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12912-015-0114-6
Delstudie3: Et ambulerende hospice sykepleierteams erfaringer med å
undervise i åndelig omsorg i hjemmesykepleie og sykehjem
Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K. Sørlie V. (2015). A mobile hospice nurse
treaching team’s experience: training care workers in spiritual and
existential care for the dying – qualitative study. BMC Palliative Care 2015,
14:4
http://bmcpalliatcare.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12904-015-0042y
Noen Hovedfunn fra delstudie 1 og 2
Delstudie 1
Narrative intervju med 8 hospice sykepleiere
Delstudie 2
Narrative intervju med 6 sykepleiere på en
medisinsk onkologisk sengepost
Fenomenologisk hermeneutisk intervjuanalyser
Lindseth og Norberg (2004)
3 hovedtemaer:
 Å formidle trøst
 Å føle seg sårbar og hjelpeløs
 Å ha mot til å se og la seg berøre
Å fange opp åndelig og
eksistensiell lidelse
Kan ligge under fysisk smerte og uro:
-utfordrende å finne ut hva som ligger bak
Ikke dekke over med medisiner og samtidig gi
god smertelindring
Å ”tune seg in” på øyeblikket når pasienten er
klar til å åpne seg og dele smerten
3 fortellinger om åndelig og
eksistensiell lidelse:
 ”Å flyte vekk fra alt og alle i en medikamentdøs”
(delstudie 1)
 ”Dødsangst: - å bli borte i et svart hull”
(delstudie 2)
 ”Smerte som Guds straffedom”
(delstudie 2)
Åndelig og eksistensiell lidelse og er
relasjonell
I disse fortellingene avskjærer lidelsen pasienten fra:
 seg selv
 andre
 Gud
 Sykepleierne arbeider for å hjelpe pasienten til å
gjenopprette disse relasjonene.
Praktiske sykepleie tiltak:
• Å lindre fysiske smerter og symptomer
• Å hjelpe pasienter til å løse praktiske problemer:
(for eksempel å ferdigstille oppussing av huset)
• Å bidra til forsoning og kommunikasjon mellom pasient
og pårørende
• Å samtale og hjelpe pasienten til å fortolke lidelsen
• Å formidle religiøs trøst og/eller kontakt med presten
• Å lindre gjennom stille nærvær
Åndelig og eksistensiell trøst:
Å hjelpe pasienten til å gjenopprette
brutte relasjoner
Å lette pasientens byrder (i vid forstand)
Å bidra til en fredfull død
Trøsternes utfordringer
 Å bli overveldet av pasientens lidelse
 Å bli minnet om sin egen dødelighet og
sårbarhet
 Å være usikker på hva som er riktig å gjøre
 Å føle seg hjelpeløs og utilstrekkelig
“Trøstelige” og “Utrøstelige” pasienter
 De som “lar seg trøste” forsoner seg med
døden og dør i en fredfylt og harmonisk
tilstand
 “Utrøstelige pasienter” kjemper og nekter å
forsone seg med døden: ”Han ville bare ikke
dø han! Det var helt forferdelig for oss å se
hvordan han strittet imot til siste åndedrag!”
Tornøe et al. (2014, 2015)
Behovet for “å få det til”
 Å føle at man “lykkes” eller “mislykkes”
som trøster
 Det er en etisk spenning i materialet
knyttet til ønsket om å hjelpe pasienten til
å forsone seg med døden og å godta at
noen pasienter ikke kan eller vil ta innover
seg sin situasjon
Idealet om ”Den Gode Død”
 Fare for å krenke pasientens
urørlighetssone
 Ikke alle pasienter vil realitetsorienteres eller ”la seg trøste”.
 Vi må spørre oss selv: hvem sine behov
er det vi prøver å tilfredsstille?
Det er ulike måter å møte døden:
Sokrates aksepterer døden og tømmer giftbegeret.
Jesus har dødsangst i Getsemane
 Begge parter må bli klare til å gi og ta imot trøst (
etter Norberg et al 2001)
Endring av perspektiv:
- å hjelpe pasienten til å
fortolke lidelsen
Pasienten
Å bli klar til å ta imot
trøst: å være klar til å
”åpne byllen” og se
på smerten
Sykepleieren
Gjensidig trøst
gjennom
fellesskap og dialog:
Å bli klar til å trøste:
å åpne seg for pasientinntrykket og se
pasientens smerte
Etiske utfordringer
Vi må:
 motstå fristelsen til å forsøke å trøste
pasienter som ikke er klare til å ta imot.
 søke etter den gyldne middelvei mellom
å være overengasjert og distansert
(Back et al. 2015)
Konklusjon
 Sykepleiere har en viktig mulighet til å lindre noe av
pasientens åndelige og eksistensielle ensomhet
gjennom medvandrerskap og nærvær, - selv om de
ikke kan ta vekk pasientens åndelig og eksistensiell
lidelse.
 Det bør forskes videre for å få økt kunnskap om
sykepleieres utøvelse av åndelig og eksistensiell
omsorg til døende i den praktiske
sykehushverdagen
Kilder

Back AL, Rushton CH, Kaszniak AW, Halifax JS: Why Are We Doing This?”:
Clinician Helplessness in the Face of Suffering. J Palliat Med 2015, 18(1):26-30.
International concil of nurses, ICN(2012) Code of ethics for nurses. Geneva:

International Concil of Nurses
Lindseth, A., Norberg, A. (2004) A phenomenological hermeneutical method for researching



lived experience Scandinavian Journal of caring sciences Volum 18 (2) pp. 145-153
Martinsen, K. (2005) Samtalen, Skjønnet og evidensen Akribe
Norberg, A.Bergsten, M. Lundman, B.(2001) A model of consolation Nursing
Ethics Volume 8 (6) pp 544-53
 Tornøe, K., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2015). A mobile hospice nurse
teaching team’s experience: training care workers in spiritual and existential care for the
dying-a qualitative study. BMC Palliative Care, 14(1), 43.
 Tornøe, K. A., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2014). The power of consoling
presence-hospice nurses' lived experience with spiritual and existential care for the
dying. BMC Nursing, 13(1), 25.
 Tornøe, K. A., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2015). The challenge of
consolation: nurses’ experiences with spiritual and existential care for the dying-a
phenomenological hermeneutical study. BMC Nursing, 14(1), 62.
WHO Definition of palliative care nedlastet 26.8 2016:
http://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/