Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/PhD student, LDH/MF 4. Landskonferansen i palliasjon Stavanger 15.9 2016 Utfordringene Forskning viser at mange sykepleiere føler seg usikre på å utøve åndelig og eksistensiell omsorg, samtidig som det er økende åpenhet for religion og åndelighet i samfunnet Åndelig og eksistensiell omsorg inngår i helhetlig omsorg for døende(WHO, ICN). Det er økende Krav til Evidence based practice. Men de psykiske, sosiale og åndelige dimensjonene kan ikke klassifiseres i naturvitenskapelige termer. Fare for usynliggjøring og underprioritering i EBP hierarkiet (Martinsen 2005). Hva blir prioritert i dagens helsevesen? ”Cure” Økonomi og innsparinger Åndelig og eksistensiell omsorg ”Care” Effektivitetskrav PhD avhandling 2016: Sykpleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg Studiens hensikt: å utvikle ny kunnskap om sykepleieres erfaringer med å utøve og undervise i åndelig og eksistensiell omsorg til alvorlig syke og døende i kommune og spesialisthelsetjenesten Tittel: ”The Challenge of Consolation: - A qualitative study of nurses’ experiences with practicing and teaching spiritual and existential care for the dying” (3 delstudier) Delstudie 1:Hospice sykepleieres erfaringer med åndelig omsorg Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K., Sørlie V. (2014) The power of consoling presence – hospice nurses’ lived experience with spiritual and existential care. BMC Nursing 2014, 13:25 http://bmcnurs.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-6955-13-25 ) Delstudie 2: Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig omsorg på en medisinsk onkologisk sengepost Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K, Sørlie V. The Challenge of Consolation: nurses’ experience with spiritual and existential care for the dying – a phenomenological hermeneutical study. BMC Nursing 2015, 14:62http://bmcnurs.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12912-015-0114-6 Delstudie3: Et ambulerende hospice sykepleierteams erfaringer med å undervise i åndelig omsorg i hjemmesykepleie og sykehjem Tornøe KA., Danbolt LJ., Kvigne K. Sørlie V. (2015). A mobile hospice nurse treaching team’s experience: training care workers in spiritual and existential care for the dying – qualitative study. BMC Palliative Care 2015, 14:4 http://bmcpalliatcare.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12904-015-0042y Noen Hovedfunn fra delstudie 1 og 2 Delstudie 1 Narrative intervju med 8 hospice sykepleiere Delstudie 2 Narrative intervju med 6 sykepleiere på en medisinsk onkologisk sengepost Fenomenologisk hermeneutisk intervjuanalyser Lindseth og Norberg (2004) 3 hovedtemaer: Å formidle trøst Å føle seg sårbar og hjelpeløs Å ha mot til å se og la seg berøre Å fange opp åndelig og eksistensiell lidelse Kan ligge under fysisk smerte og uro: -utfordrende å finne ut hva som ligger bak Ikke dekke over med medisiner og samtidig gi god smertelindring Å ”tune seg in” på øyeblikket når pasienten er klar til å åpne seg og dele smerten 3 fortellinger om åndelig og eksistensiell lidelse: ”Å flyte vekk fra alt og alle i en medikamentdøs” (delstudie 1) ”Dødsangst: - å bli borte i et svart hull” (delstudie 2) ”Smerte som Guds straffedom” (delstudie 2) Åndelig og eksistensiell lidelse og er relasjonell I disse fortellingene avskjærer lidelsen pasienten fra: seg selv andre Gud Sykepleierne arbeider for å hjelpe pasienten til å gjenopprette disse relasjonene. Praktiske sykepleie tiltak: • Å lindre fysiske smerter og symptomer • Å hjelpe pasienter til å løse praktiske problemer: (for eksempel å ferdigstille oppussing av huset) • Å bidra til forsoning og kommunikasjon mellom pasient og pårørende • Å samtale og hjelpe pasienten til å fortolke lidelsen • Å formidle religiøs trøst og/eller kontakt med presten • Å lindre gjennom stille nærvær Åndelig og eksistensiell trøst: Å hjelpe pasienten til å gjenopprette brutte relasjoner Å lette pasientens byrder (i vid forstand) Å bidra til en fredfull død Trøsternes utfordringer Å bli overveldet av pasientens lidelse Å bli minnet om sin egen dødelighet og sårbarhet Å være usikker på hva som er riktig å gjøre Å føle seg hjelpeløs og utilstrekkelig “Trøstelige” og “Utrøstelige” pasienter De som “lar seg trøste” forsoner seg med døden og dør i en fredfylt og harmonisk tilstand “Utrøstelige pasienter” kjemper og nekter å forsone seg med døden: ”Han ville bare ikke dø han! Det var helt forferdelig for oss å se hvordan han strittet imot til siste åndedrag!” Tornøe et al. (2014, 2015) Behovet for “å få det til” Å føle at man “lykkes” eller “mislykkes” som trøster Det er en etisk spenning i materialet knyttet til ønsket om å hjelpe pasienten til å forsone seg med døden og å godta at noen pasienter ikke kan eller vil ta innover seg sin situasjon Idealet om ”Den Gode Død” Fare for å krenke pasientens urørlighetssone Ikke alle pasienter vil realitetsorienteres eller ”la seg trøste”. Vi må spørre oss selv: hvem sine behov er det vi prøver å tilfredsstille? Det er ulike måter å møte døden: Sokrates aksepterer døden og tømmer giftbegeret. Jesus har dødsangst i Getsemane Begge parter må bli klare til å gi og ta imot trøst ( etter Norberg et al 2001) Endring av perspektiv: - å hjelpe pasienten til å fortolke lidelsen Pasienten Å bli klar til å ta imot trøst: å være klar til å ”åpne byllen” og se på smerten Sykepleieren Gjensidig trøst gjennom fellesskap og dialog: Å bli klar til å trøste: å åpne seg for pasientinntrykket og se pasientens smerte Etiske utfordringer Vi må: motstå fristelsen til å forsøke å trøste pasienter som ikke er klare til å ta imot. søke etter den gyldne middelvei mellom å være overengasjert og distansert (Back et al. 2015) Konklusjon Sykepleiere har en viktig mulighet til å lindre noe av pasientens åndelige og eksistensielle ensomhet gjennom medvandrerskap og nærvær, - selv om de ikke kan ta vekk pasientens åndelig og eksistensiell lidelse. Det bør forskes videre for å få økt kunnskap om sykepleieres utøvelse av åndelig og eksistensiell omsorg til døende i den praktiske sykehushverdagen Kilder Back AL, Rushton CH, Kaszniak AW, Halifax JS: Why Are We Doing This?”: Clinician Helplessness in the Face of Suffering. J Palliat Med 2015, 18(1):26-30. International concil of nurses, ICN(2012) Code of ethics for nurses. Geneva: International Concil of Nurses Lindseth, A., Norberg, A. (2004) A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience Scandinavian Journal of caring sciences Volum 18 (2) pp. 145-153 Martinsen, K. (2005) Samtalen, Skjønnet og evidensen Akribe Norberg, A.Bergsten, M. Lundman, B.(2001) A model of consolation Nursing Ethics Volume 8 (6) pp 544-53 Tornøe, K., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2015). A mobile hospice nurse teaching team’s experience: training care workers in spiritual and existential care for the dying-a qualitative study. BMC Palliative Care, 14(1), 43. Tornøe, K. A., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2014). The power of consoling presence-hospice nurses' lived experience with spiritual and existential care for the dying. BMC Nursing, 13(1), 25. Tornøe, K. A., Danbolt, L. J., Kvigne, K., & Sørlie, V. (2015). The challenge of consolation: nurses’ experiences with spiritual and existential care for the dying-a phenomenological hermeneutical study. BMC Nursing, 14(1), 62. WHO Definition of palliative care nedlastet 26.8 2016: http://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/
© Copyright 2024