På bakgrunn av dette datamaterialet er det foreløpig utviklet tre ulike delstudier som er i ulike faser av publiseringsprosessen i internasjonale helsefaglige tidsskrifter. Delstudie 1 utforsket barns uttrykk før, under og etter prosedyren. Deres verbale og nonverbale uttrykk ble beskrevet i detalj: protester, fluktforsøk og deres resignerte tilbaketrekning fra prosedyren. Barna hadde ulik styrke i sin uttrykte motstand mot prosedyren. Delstudie 2 utforsket interaksjonen mellom foreldre og helsepersonell under prosedyrene. Det ble indentifisert hvordan interaksjonen utvikler seg når nålen ikke traff venen og barnas motstand mot prosedyren fortsatte. Delstudie 3 utforsket helsepersonells opplevelse med og forståelse av tvang. Det ble i intervjuene tatt utgangspunkt i den situasjonen de hadde blitt filmet under. I artikkelen beskrives det hvem helsepersonell mener har ansvar for hva under prosedyren og hvorfor de mener det blir tvang. REFERANSER 1. Crellin, D, Babl, FE, Sullivan TP, Cheng J, O’Sullivan R, Hutchinson A. Procedural Restraint Use in Preverbal and Early-Verbal Children. Pediatric Emergency Care. 27(7):622-627, July 2011. 2. Kangasniemi M, Papinaho O, Korhonen A. Nurses’ perceptions of the use of restraint in pediatric somatic care. Nursing Ethics. 3;21(5):608-620. February 2014. 3. Lewis I, Burke C, Voepel-Lewis T, Tait AR. Children who refuse anesthesia or sedation: a survey of anesthesiologists. Paediatric Anaesthesia.;17(12):1134-42. December 2007. 4. Happ M. Preventing treatment interference: The nurse’s role in maintaining technologic devices. Heart & Lung: The Journal of Acute and Critical Care. 29( 1), January–February 2000, Pages 60–69 Forskergruppen: Edel Jannecke Svendsen, Ida Torunn Bjørk, Anne Moen og Reidar Pedersen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. BARNESYKEPLEIERVIDEREUTDANNINGER BARNESYKEPLEIERSTUDENTER VED UNIVERSITETET I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET JORUNN TUNBY, UNIVERSITETSLEKTOR, PRAKSISVEILEDER, UIT Norges Arktiske Universitet Barneavdelingen i Tromsø feirer 50 år i år og har siden tidlig på 70-tallet nytt godt av utdannede barnesykepleiere. Med kun få pauser har det gjennomgående vært barnesykepleiere under utdanning. Full lønn under utdanningen med bindingstid har både avdelingene og studentene nytt godt av, men må stadig kjempes for. Kull-opptakene har svingt mellom 6 og 12 studenter. Fra venstre; studentene Linda Kristin Fugleberg, Ingrid Nilssen, Linn Mari Broen Kvinge, Inge Jarle Aaker Emilsen, Linda Nanette Bugge-Ringdal fra Kull 2015V og lærer Turi Hauan. Student Bianca Fagervoll Pettersen var ikke tilstede på fotograferingen. 18 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 3/2015 Kullstørrelsen har ofte vært resultat av behovet i praksis. Neste kullopptak, høsten 2016 blir sannsynligvis et opptak til Master i sykepleie, studieretning barnesykepleie. En spennende utvikling.