1. No category

På bakgrunn av dette datamaterialet er det foreløpig utviklet tre
ulike delstudier som er i ulike faser av publiseringsprosessen i
internasjonale helsefaglige tidsskrifter.
Delstudie 1 utforsket barns uttrykk før, under og etter prosedyren.
Deres verbale og nonverbale uttrykk ble beskrevet i detalj: protester,
fluktforsøk og deres resignerte tilbaketrekning fra prosedyren. Barna
hadde ulik styrke i sin uttrykte motstand mot prosedyren.
Delstudie 2 utforsket interaksjonen mellom foreldre og helsepersonell under prosedyrene. Det ble indentifisert hvordan
interaksjonen utvikler seg når nålen ikke traff venen og barnas
motstand mot prosedyren fortsatte.
Delstudie 3 utforsket helsepersonells opplevelse med og forståelse
av tvang. Det ble i intervjuene tatt utgangspunkt i den situasjonen
de hadde blitt filmet under. I artikkelen beskrives det hvem helsepersonell mener har ansvar for hva under prosedyren og hvorfor de
mener det blir tvang.
REFERANSER
1. Crellin, D, Babl, FE, Sullivan TP, Cheng J, O’Sullivan R, Hutchinson A. Procedural Restraint Use in Preverbal and Early-Verbal
Children. Pediatric Emergency Care. 27(7):622-627, July 2011.
2. Kangasniemi M, Papinaho O, Korhonen A. Nurses’ perceptions of the use of restraint in pediatric somatic care. Nursing
Ethics. 3;21(5):608-620. February 2014.
3. Lewis I, Burke C, Voepel-Lewis T, Tait AR. Children who refuse
anesthesia or sedation: a survey of anesthesiologists. Paediatric
Anaesthesia.;17(12):1134-42. December 2007.
4. Happ M. Preventing treatment interference: The nurse’s role
in maintaining technologic devices. Heart & Lung: The Journal
of Acute and Critical Care. 29( 1), January–February 2000, Pages
60–69
Forskergruppen: Edel Jannecke Svendsen, Ida Torunn Bjørk, Anne
Moen og Reidar Pedersen, Institutt for helse og samfunn,
Universitetet i Oslo.
BARNESYKEPLEIERVIDEREUTDANNINGER
BARNESYKEPLEIERSTUDENTER VED UNIVERSITETET
I TROMSØ, NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
JORUNN TUNBY, UNIVERSITETSLEKTOR, PRAKSISVEILEDER, UIT
Norges Arktiske Universitet Barneavdelingen i Tromsø feirer 50 år
i år og har siden tidlig på 70-tallet nytt godt av utdannede barnesykepleiere. Med kun få pauser har det gjennomgående vært
barnesykepleiere under utdanning. Full lønn under utdanningen
med bindingstid har både avdelingene og studentene nytt godt av,
men må stadig kjempes for. Kull-opptakene har svingt mellom 6 og
12 studenter.
Fra venstre; studentene Linda Kristin Fugleberg, Ingrid Nilssen, Linn Mari
Broen Kvinge, Inge Jarle Aaker Emilsen, Linda Nanette Bugge-Ringdal
fra Kull 2015V og lærer Turi Hauan. Student Bianca Fagervoll Pettersen
var ikke tilstede på fotograferingen.
18
TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 3/2015
Kullstørrelsen har ofte vært resultat av behovet i praksis. Neste
kullopptak, høsten 2016 blir sannsynligvis et opptak til Master i
sykepleie, studieretning barnesykepleie. En spennende utvikling.
BARNESYKEPLEIERVIDEREUTDANNINGER
Militza Droguett, Unni Sverdrup-Thygeson, Natascha Hoedemakers, Ane
Halbrendt, Turi Nestegård, Elin Hunsager Framås, Hilde Nevland, Malin
Christine Brandt, Malin Engebretsen, Julie Ruud Sandberg, Marianne
Mellum, Pia Bloch, Ingvild Tande, Hilde Torup Østby, Anne-Marit Larsen
Vogt, Kamilla Karine Heggen, Åshild Susort, Hege Therese M. Krav. Guro
Reyes Simonsen, Lisa M. Borge, Christina Øyan larsen, Marthe Østberg,
leder Barnesykepleierforbundet Kirsti Egge Haugstad. Ikke til stede: Ifra
Ibrahim Mohammed og Gry Anette Søvik
Fra venstre 1. rekke står Linn Bråten-Moldestad, Melinda Kuhnle, Nina
Vassnes, Therese Dupuy, Hildegunn Raniseth og Frøydis Storsæter. Andre
rekke fra venstre Jeanette Midtun, Merete Benestad og Ingvild Longva.
Ikke tilstede: Dianna Lysvold.
REKORD STORT OPPTAK TIL MASTER- OG VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE
BARNESYKEPLEIERSTUDENTER VED HØGSKOLEN
I BERGEN 2015
17. august 2015 startet 26 sykepleiere på master- eller videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er gledelig at så mange
ønsker å videreutdanne seg som Barnesykepleiere. Spesialisthelsetjenesten trenger spesialkompetanse på avdelinger som behandler
barn, det vil si barnesykepleiere som kan ivareta de akutt/kritisk
og alvorlig syke barn og deres foreldre. Ved umodenhet og akutt
og/eller kritisk sykdom hos barn er tilstandene ofte komplekse og
kan svinge raskt. Dette krever høy faglig kompetanse i akuttsituasjoner og evne til å foreta individuelle og helhetlige vurderinger.
Barnesykepleieren må iverksette tiltak i prioritert rekkefølge, være i
forkant av eventuelle komplikasjoner, revurdere situasjonen raskt og
kontinuerlig tilpasse sykepleien til barnets og omsorgspersonenes
behov.
Handlingskompetansen bygges opp gjennom videreutdanning og
klinisk erfaring. Det er ekstra gledelig at praksis på kort varsel bidrar
med ekstra praksisplasser, slik at alle studentene får mulighet til å
oppnå tilstrekkelig handlingskompetanse i sykepleie til akutt og
eller kritisk syke barn i alle aldre jf Rammeplanens krav.
Høgskolen i Bergen startet 17. august 2015 det nye mastergradsstudiet i klinisk sykepleie i spesialisering barnesykepleie. Det er
tatt opp et kull med 10 studenter. Studiet er lagt opp som fulltidsstudier over tre semestre og 90 studiepoeng som fører frem til
spesialisering som barnesykepleier. Videre er det deltidsstudier over
to semestre og 30 studiepoeng for fullføring av klinisk master. En
håper at de fleste studentene vil fullføre til mastergrad. Studiet er et
resultat av et tett samarbeid mellom praksisfeltet og høgskolen for
å ivareta de kliniske utfordringer og krav til kontinuerlig fagutvikling
basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse. Studiet er organisert
med 7 emner med teoretisk og klinisk fordypning innenfor sentrale
tema. På høgskolen er det tett samarbeid med de andre masterprogrammene i klinisk sykepleie, spesielt helsesøster og intensivutdanningen. Studentene begynner i praksisfeltet i løpet av første
semester. De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og gjennomføres på nyfødtmedisinsk avdeling, medisinske og kirurgiske barneposter og poliklinikker. Høgskolen og det kliniske barnemiljøet på
Haukeland universitetssykehus gleder seg over å kunne starte det
nye mastergradsstudiet.
Inger Lucia Søjbjerg, Høgskolelektor, barnesykepleier,
Fakultet for helsefag, HIOA
Bente Johanne Vederhus, førsteamanuensis, intensivsykepleier,
Høgskolen i Bergen
TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR 3/2015
19