Norsk Politi 3 2016
NORSK POLITI NR. 3 // OK TOBER 2016 OVERBEVISTE Politimester Ingar Bøen dro ut for å varsle at bygdas lensmannskontor kan bli nedlagt. Og snakket så varmt om reformen at han snudde stemningen i kommunestyret. Side 6 INNHOLD Norsk Politi nr. 3 2016 MENTORING SKAL GI KVINNELØFT 12 Karin Walin ble leder etter å ha deltatt i et mentoringprogram. Nå gjøres ordningen nasjonal, som et bidrag til å øke andelen kvinner i politilederstillinger fra 16 til 40 prosent i løpet av ti år. KRAFTSAMLING 18 Lensmann Aslak Finvik leder etter forskningen av de omfattende over grepssakene i Tysfjord. Titalls personer fra tre gamle distrikter jobber side om side i nye Nordland politidistrikt. DOKTOR AVHØR 26 Asbjørn Rachlew får mye av æren for at norske etterforskere har bedret avhørsmetodene. Nå arbeider han for at resten av verden skal følge etter. – Norge har en moralsk forpliktelse til å vise vei. Hvis ikke vi, hvem? spør han. FOTO KÅRE M. HANSEN For mye kontorprat? SKUTT PÅ JOBB – REDDET AV VISIRET 34 Avtrykkene etter hagl sitter tett i visiret på aksjonshjelmen som berget politimannen «Trond» da han ble skutt på kort hold med hagle. Riktig bruk av verneutstyr i skarpe situasjoner kan være forskjellen på liv og død. «Trond» ønsker å øke bevisstheten gjennom å fortelle sin historie. Nylig kom jeg i prat med en ordfører fra en mindre østlandskommune. Han likte ikke politireformen. LEDER Kåre M. Hansen, redaktør Etter hans mening handler den først og fremst om sentralisering, alt skal inn til byer og tettsteder. Selv regnet han med at minst ett av lensmannskontorene i hans region står for fall. – Det betyr kamp, varslet ordføreren. Han er ikke alene om et slikt syn. I disse dager har aviser over hele landet oppslag om en av reformens mer smertefulle prosesser: Strukturendringen. Hvordan skal politiets lokale organisering være når vi ruster oss for en ny tid? Kan det jobbes like godt fra bilen – for eksempel «Maja» – som fra et kontor? Du kan legge ned bankfilialen, posten eller nærbutikken uten at sterke følelser settes i sving. Noe annet er det hvis politiet låser døren og flytter hjemmefra. Folk frykter at de ikke lenger får hjelp når de trenger det. Og hva med det forebyggende ar- 2 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 beidet? Politiets lokalkunnskap? Det utløses en bekymring som utfordrer politifaglig argumentasjon. Jeg aner at vi ikke har klart å oppnå tilstrekkelig forståelse for at politireformen også er en kvalitetsreform. Fokuset har vært på nedlagte lensmannskontorer, noe som i og for seg ikke er underlig. Det er synd at det ikke er kommet tydeligere frem at reformens hensikt ikke bare er å gi et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi, men et politi som er flinkere til å løse sine oppgaver. Man skal ikke undervurdere lokalkunnskap. For politiet har det alltid vært viktig å vite hvor folk og skurker bor. Samtidig må vi huske at kriminalitetsbildet endrer seg så fort at vi må skjerpe oss. Stadig oftere etterlater gjerningspersonen hverken fingeravtrykk eller DNA, men diskrete elektroniske spor. Dette stiller nye krav til etterforskningskompetanse og metodebruk. I så måte er etterforskningsløftet et viktig grep. Det siste halvåret har politimesterne vært hyppig på farten for å orientere om reformen, men også lytte til vår kanskje viktigste samarbeidspartner, kommunene. Nå i oktober sender de sine forslag til lokal organisering til uttalelse blant kommuner og tjenestemannsorganisasjoner. I denne utgaven av Norsk Politi kan du lese om Ingar Bøens møte med et kommunestyre i sitt distrikt. Her fikk han på mesterlig vis frem hvordan han vil spisse ressursene for å produsere bedre tjeneste. Politimesteren er ikke i tvil om at sterkere fagmiljøer, synlig patruljering og mer politiarbeid på stedet vil innfri folks forventinger til et moderne nærpoliti. Også i 2002 ble det gjennomført en politireform. Det må være tillatt å si at den ikke ble en innertier. Agenda Kaupang, som evaluerte reformen, fastslo at den hadde vært nødvendig og nyttig, men fremsto som ufullstendig. Det var også mitt inntrykk. Som Aftenposten-reporter var jeg med på å gjennomføre en undersøkelse som viste at hver tredje ordfører var skuffet. I avisens mange oppslag kalte vi det den utskjelte reformen. Jeg frykter ikke at det samme vil skje nå. Dagens reform har solid politisk oppslutning på Stortinget, og vektlegger også den lokalpolitiske forankringen. Dessuten forteller vår tids alvorlige trusselbilde hvorfor noe må skje. Men skal vi lykkes, er vi avhengig av å samarbeide godt med kommunene. Politiet må lytte, analysere og samhandle. Vi må være flink til å for- telle hvorfor vi gjør som vi gjør. Her får politikontaktene en utrolig viktig rolle. Kanskje kan vi også inspirere kommunene til samarbeid om enda bedre forebyggende innsats. Det er mange meninger om reformens innhold. Også i politiets egne rekker er det tvil om veivalg og løsninger. Noen av våre medarbeidere vil få nye oppgaver, tjenestested eller ledelse, og uttrykker frustrasjon – også gjennom media. Det får vi tåle. I etaten skal det være takhøyde for ytringer og innspill. Sterkt engasjement er neppe til hinder for at vi alle trekker i samme retning, mot et politi som er enda bedre rustet til å løse samfunnsoppdraget. Og som fortsatt er blant de beste i verden på etterforskning, beredskap, forebygging og ordenstjeneste. ■ MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: [email protected] ANSVARLIG UTGIVER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen RÅDGIVNING/DESK/ PRODUKSJON: Sigurd Bjerke, OPPLAG: 20 000 NESTE UTGAVE: Desember 2016 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. REDAKSJONEN AVSLUTTET: 7. oktober ISSN 1890-2367 Ole-Kristian Bakkene (Spoon) MEDARBEIDERE: Kåre M. Hansen, Jeanette Solheim, Anne Margrete Alværn, Wemunn Aabø, Hans Petter Bergli, Christina Ek Reindal, Jon Arne Berg, Ola Henmo, Sofi Lundin, Paal Audestad. FORSIDEFOTO: Kåre M. Hansen TRYKK: Erik Tanche Nilssen AS DISTRIBUSJON: Posten N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 3 ILLUSTRASJON JON ARNE BERG/BYHANDS FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård Travle tider I disse dager legger politidistriktene frem sitt forslag til ny lokal tjenestestedsstruktur. Mye av diskusjonen kommer til å handle om lensmannskontorenes betydning i lokalsamfunnet, og mange deltar aktivt i debatten. Det er bra! På mine reiser i Politi-Norge møter jeg medarbeidere, ledere og lokalpolitikere som er opptatt av hvordan politiet skal organisere seg og hvordan vi skal jobbe på en bedre måte. Både unge og eldre ser at vi nå har muligheten til å justere hvordan vi er organisert og jobber. tene og tjenestestedsstrukturen er bare to av mange tiltak for å videreutvikle politiet. Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet er viktig for at politiet skal kunne gjøre en enda bedre jobb, og en rekke andre tiltak er igangsatt. STORE FORSKJELLER ET POLITI SOM KOMMER Et bredt flertall i Stortinget har gitt politiet anledning til å tilpasse tjenestestedsstrukturen til nye bosettingsmønster, nye ferdselsårer, kriminalitetsbilde og endrede arbeidsformer i politiet. 129 av våre 342 tjenestesteder har færre enn fem medarbeidere. Mange av de små tjenestestedene gjør en god jobb i sitt lokalsamfunn. Vi har mange gode eksempler på godt forebyggende samarbeid mellom kommuner og politidistrikt. Lokalkunnskap fremholdes som viktig for god forebygging av kriminalitet. Det er det lett å være enig i, men det er ikke alene nok. Jeg ser for store forskjeller i hvordan man jobber og hvordan det forebyggende arbeidet er organisert og prioritert både i kommunene og i politiet. Noen er bekymret for at politiets responstid vil bli lengre hvis det blir større avstand til nærmeste lensmannskontor. Det er avstanden mellom stedet hvor hendelsen skjer og nærmeste patrulje som er avgjørende for responstiden. Andre er bekymret for at lokalkunnskapen blir dårligere. Det er viktig med lokalkunnskap, men vi vet at vi i mange år har hatt vaktsamarbeid mellom lensmannskontor. Det er ikke noe nytt at et oppdrag blir løst av politiet fra nabobygda eller –byen. Noen steder vil vi også i fremtiden ha små kontor, men mange steder kan politiet utvilsomt levere bedre tjenester ved å være færre steder. Mange ivrer for å komme i gang, og vi har mange nok eksempler på at det går bra. For noen uker siden var jeg i Bø i Telemark. Der har Bø, Sauherad og Nome slått slantene sammen, og fremstår mer vitale enn noen gang. Ordførerne har gått sammen for å sikre best mulig politi for sine innbyggere. Lensmenn, driftsenhetsleder og medarbeidere er fornøyde og ser lyst på fremtiden. Gjennom politikontakter i alle kommuner gis vi nå mulighet til å jobbe enda bedre, mer systematisk og likere med å skaffe oss innsikt og kunnskap om lokale forhold av betydning for arbeidet vårt. Og minst like viktig er at politikontakten gjennom sitt kommende virke skal utvikle et tettere og bedre samarbeid med relevante etater, organisasjoner og frivillige. FOREBYGGING Kommunene har selv en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Et velfungerende barnevern, gode oppvekstsvilkår for barn og unge, et godt rusforebyggende arbeid, en bevisst skjenkepolitikk og god integrering er viktige oppgaver for kommunene. I mitt møte med mange ordførere, lensmenn og politimestre opplever jeg gode prosesser og konstruktive diskusjoner om videre samarbeid. Forebygging er et svært viktig satsings område i Nærpolitireformen, men det er et område politiet ikke lykkes med alene. Forebygging av skadeverk og utelivsbråk er viktig. Forebygging og tiltak mot overgrep og vold bak husets fire vegger skjer landet rundt, døgnet rundt, og er langt mer alvorlig og krever mer av både kommuner og politi. Endringer i organisering av politidistrik4 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 DRIFT OG UTVIKLING Politiets økonomiske situasjon har vært krevende over tid. Mye av de økte ressursene politiet tilføres går til å dekke opp et betydelig etterslep innen flere kritiske områder. Vi får stadig flere politifolk landet rundt. Men hittil i år har vi måttet bruke lønnsmidler til helt nødvendig drift, og bemanningsøkningen har dessverre stoppet opp. Det er derfor gledelig at det i statsbudsjettet for neste år foreslås 300 millioner kroner for å styrke politidistriktenes driftsbudsjett i 2017. I budsjettforslaget er det også noen a ndre godbiter som skal styrke polititjenesten i årene fremover. Vi har jobbet hardt for å dokumentere det økonomiske etterslepet, blant annet innen IKT og en bilpark som er for dårlig. Men selv med dette påslaget vil det fortsatt kreve strenge prioriteringer mellom drift, det å dekke opp store etterslep og behov for utvikling og modernisering. Jeg vet at mange strekker seg langt, og at det er et høyt aktivitetsnivå i hele etaten. Jeg møter mye entusiasme, noe skepsis og noen som er litt avventende, internt og eksternt. Slik må det være i en så stor reform. Mange deltar i arbeidsgrupper og prosjekt. Langt de fleste jobber med daglig drift og holder politihjulene i gang. Begge deler er like viktig. Vi trenger solid involvering fra ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjeneste for å lykkes. Takk for innsatsen og lykke til i arbeidet utover høsten! POLITIREFORMEN Strukturendring – Lukket og låst, konstaterer Bøen foran døren på det nedleggingstruede lensmannskontoret. SLIK ER PROSESSEN Nærpolitireformen skal gi et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi. Da må politiet utnytte sine ressurser bedre og mer effektivt enn i dag. Denne høsten skal politiets lokale organisering gjennomgås. Politiet har allerede gått fra 27 til 12 politi distrikter. De nye distriktene er i gang med et langsiktig utviklingsarbeid. Stortinget har gitt politiet i oppdrag å gjennomgå politiets lokale organisering (lensmannskontorer og politistasjoner og geografiske driftsenheter), og gjøre endringer som sikrer et bedre politi. Dette skal bidra til at mer av politiets ressurser brukes på en operativ og tilstedeUten en eneste PowerPoint som støtte snakker en fremoverlent Ingar Bøen til skeptiske lokalpolitikere. – Er det noe som gjør meg søvnløs, så er det at vi ikke klarer å KLAR TALE Her forteller politimester Ingar Bøen kommunestyret at bygdas lensmannskontor kan bli nedlagt. TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN N ylig dro Ingar Bøen (57) til Nesset kommune utenfor Molde. Politimesteren i Møre og Romsdal var invitert for å orientere om politireformen, et tema han gjerne snakker om. Men denne dagen aner han at det kan bli en krevende setting. 6 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 briste. Uansett har han bestemt seg for å være åpen og ærlig. Det er viktigere å snakke om hva slags politi Nesset skal få enn hvor betjentene skal sitte. Han begynner foredraget med å skissere de utfordringer norsk politi står overfor. Han trekker linjer tilbake til bestefaren, som begynte i etaten i 1927, og konstaterer at politiet knapt har endret seg siden da, bortsett fra at det er blitt færre distrikter. Til gjengjeld har kriminaliteten utviklet seg enormt. Moderne gangstere er kreative, grenseoverskridende og hensynsløse. Politiet sliter med å henge med. STERKE FAGMILJØER I høst har lokalpolitikerne varslet at de vil kjempe for å beholde lensmannskontoret i administrasjonssenteret Eidsvåg. Oppslag i avisene tyder på at det kan bli tøffe tak når politimesteren kommer på besøk. Derfor er Bøen spent idet han går inn i kommunestyres alen. Nå får det bære eller ––De kriminelle utnytter nettet og elektroniske kommunikasjonsmidler på stadig nye m åter. Det er for eksempel blitt flere og mer komplekse s edelighetssaker. Vi er ikke rigget for å håndtere slikt, erkjenner politimesteren. Han er en god kommunikator. Han tar politikerne med seg inn i politihverdagen. værende polititjeneste i lokalsamfunn over hele landet. Arbeidet med å finne gode lokale løsninger vil pågå utover høsten og vinteren. For å sikre et godt resultat, skal politidistriktene legge til rette for en åpen og involverende prosess med kommunene og tjenestemannsorganisasjonene. Distriktene skal levere sin tilrådning til Politidirektoratet, som har beslutningsmyndighet i saken. Kommunene kan påklage Politidirektoratets beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet på grunn av forhold ved saks behandlingen. være der når folk trenger oss, sier han. ––Hvis det skjer en voldtekt, hvem skal etter forske den? Er det SO-teamet i Molde eller betjenten her borte? En flink, ålreit politi mann – en allrounder – som ikke har etter forsket voldtekter før. ––Og hva med økonomisk kriminalitet, hvem skal etterforske det? Er det økoteamet eller den staute betjenten du kjenner så godt? Kanskje er han en klippe i lokalsamfunnet, men han har aldri hatt en konkurssak før. Det er et sentralt moment i nærpolitireformen at vi skal bygge sterke fagmiljøer. Det får du ikke til på småkontorer. Det er først og fremst mengdetrening som gir kvalitet, fastslår Bøen. Han nevner også at ATB-en har påvirket politiets handlingsrom. ––Da jeg begynte i politiet, kunne jeg jobbe natt og dag, så mye jeg orket. I dag er ikke det tillatt. Også politifolk har fokus på helse, miljø og sikkerhet. Skal man ha helkontinuerlig beredskap på et lensmannskontor, trengs det 18 betjenter. MISTER SØVNEN Politimesteren har gjort leksen sin. Pedagogisk og overbevisende forklarer han hvordan han vil gi nessetgjeldingene trygghet og bedre polititjeneste. Uten å vise en eneste PowerPoint snakker han om politikontakter, etterforskningsløftet, lokalkunnskap, politiarbeid på stedet, utstyr og responstid. Han lover en mer aktiv flåtestyring som får patruljene raskt på plass. –Er – det noe som gjør meg søvnløs, så er det at vi ikke klarer å være der når folk trenger oss, sier han, men presiserer at det også i fremtiden vil forekomme at brannbilen er først. Bøen legger vekt på et annet område som er viktig for folk. ––I den nye strukturen skal vi rendyrke en fagavdeling som kun skal drive med forebyggende politiarbeid, sier han. KATTA UT AV SEKKEN Ordfører Rolf J. Hurlen syntes politimesteren snakket overbevisende om hvordan kommunen skal få bedre polititjeneste. Men altså: Hva med det vesle lensmannskontoret midt i bygda. Hvor lenge blir skiltet hengende på veggen? N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 7 POLITIREFORMEN Strukturendring Selv om ingenting er avgjort, legger ikke Bøen skjul på at Nesset lensmannskontor er i spill. For tiden mangler det lensmann, og er åpent bare noen timer i uken. Kontoret er avhengig av vaktsamarbeid med naboene på Sunndalsøra og Tingvoll for å holde hjulenei gang. Politimesteren slipper katta ut av sekken. ––Den som tror at Nesset lensmannskontor skal kunne yte de polititjenester dere trenger i fremtiden, tar feil. Det vil kontoret aldri klare. Det er utenkelig. Det er utopi at vi skal kunne stille 18 betjenter for å levere tilstrekkelig vakt og beredskap, sier han til et avventende kommunestyre. Og fortsetter: ––En bygning som står tom 16-17 timer i døgnet de fleste dager, gir ingen trygghet. Vi ønsker å veksle inn husleie og en del leder stillinger i operative politifolk. Har vi en patruljepå hjul, kan vi være raskt på plass når noe skjer. Dere vil få et mer synlig politi. STORMEN STILNET Nå er politimesteren blitt varm i trøya. Han inviterer til dugnad. ––Hvordan kan vi sammen klare å levere god nok polititjeneste i Nesset? Vi må i fellesskap finne ut hvor skoen trykker. Hva er problemet? Er det et stoffmiljø? En ungdomsgjeng som herjer? Har kriminelle utlendinger etablert seg? Et voldsmiljø? Vi må analysere situa sjonen og tenke strategisk. Hva er den beste løsningen for Nesset kommune? spør Bøen. Selv om politikerne har slipt knivene, råder idyllen i kommunestyret denne septemberdagen. Politimesteren har snakket så varmt om reformen at han utløser mer begeistring enn kritikk. Han gir inntrykk av at han faktisk bryr seg om kommunen og dens 2970 innbyggere innerst i Romsdalsfjorden. Femseks representanter ber om ordet og går på talerstolen, men er ikke særlig hard i klypa mot en mann de oppfatter vil dem vel. Når ordfører Rolf J. Hurlen (H) etter en drøy time prøver seg på en oppsummering, er det ingen protester å høre. Politiet får tidvis kritikk av lokalpolitikerne, men denne gang vanker det applaus idet Bøen er på vei ut døren. Lokalavisen er på plass. Romsdals Budstikke har sendt politisk redaktør Richard Nergaard, som sikrer seg bilde av hovedpersonen. En bygning som står tom 16-17 timer i døgnet de fleste dager, gir ingen trygghet. Vi ønsker å veksle inn husleie og en del lederstillinger i operative politifolk. Dere vil få et mer synlig politi. INGAR BØEN POLITIMESTER ––Vi har hatt trusselen om nedleggelse av lensmannskontoret hengende over oss i lengre tid. Vi har vel visst at vi kom til å tape, men holdningen har vært at vi ikke gir oss, vi kjemper til siste mann. Nå synes jeg politimesteren har greid å overbevise kommunestyret om at vi må tenke annerledes. Vi tar innover oss at samfunnet er i endring, sier ordføreren, og får samtykkende nikk fra salen. TOMME LØFTER? Så skjer noe uventet. Idet politimesteren takker for seg, bryter applausen løs. Med en raus klappsalve signaliserer Nessets folkevalgte tillit til han som nettopp har gjort sitt ytterste for å få dem til å mene at et nedlagt lensmannskontor betyr null og niks. Politikerne gjør det klart at Bøen må levere. Selv er han ikke i tvil om at han skal klare å gi dem bedre polititjeneste. På vei ut av rådhuset får likevel Ingar Bøen klar beskjed om at han har skapt forventninger. Nå er det opp til ham å levere. Hans egne medarbeidere er fornøyd. ––Veldig bra, sier delprosjektleder Kjell Arne Hestad. ––Du var flink i dag, roser kommunikasjonsrådgiver Olav Sindre Rise. Selv er politimesteren lettet over at det ikke ble noe rabaldermøte. Han hiver innpå en flaske brus for å få ny energi. Før bilturen tilbake til Molde, lar han seg friste av de hjemmelagede raspeballene på kafé Smia like ved rådhuset. Norsk Politis utsendte kan ikke dy seg: – Er du sikker på at du ikke oversolgte reformen idag, spør vi. ––Jeg mente hvert ord jeg sa. Jeg må kunne se disse folkene i øynene også i fremtiden. De skal få det nærpolitiet jeg har lovet dem, svarer politimesteren. BERØMMES Noen dager senere får han ros i lokalavisen. Romsdals Budstikke hadde sendt politisk redaktør Richard Nergaard for å dekke møtet. På lederplass skriver han dette: «Vi hørte Bøens orientering til kommunestyret i Nesset, og vil berømme politimesteren for klar tale. Han levner de minste lensmannskontorene lite framtidshåp, for det vil ikke være mulig å bemanne et lensmannskontor med 18 betjenter for å kunne ha aktiv polititje- En Pepsi Max smaker godt etter møtet. Bøen har revet i brus på medarbeiderne Kjell Arne Hestad (til venstre) og Olav Sindre Rise. neste 24 timer i døgnet, året rundt», skriver redaktøren. Videre heter det: «Vi følger politimesterens resonnement om at et kontor som står ubetjent de fleste dagene i uka, ikke skaper trygghet. Det folk etterspør er ikke først og fremst et kontor, men et synlig politi. Her ligger politimesterens største oppgave: Sørg for at politiet deltar i forebyggende arbeid, i barnehager, skoler, med kontroller og på store publikumsarrangement. Lykkes Bøen å organisere polititjenesten slik at folk opplever at politiet kommer når ulykker inntreffer, hendelser skjer eller folk havner i kritiske situasjoner, vil folk oppleve det nye politiet som et nærpoliti.» FREMDRIFT I ARBEIDET MED BESLUTNING OM NY LOKAL ORGANISERING INNEN 15. OKOBER FRIST 1. DESEMBER FRIST 15. DESEMBER INNEN 15. JANUAR FRIST 19. MARS FRIST 1. APRIL POLITIMESTERS FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR/GDE Forslag til lokal struktur og GDE-inndeling sendes ut for uttalelser til kommuner og tjenestemannsorganisasjoner. FRIST FOR UTTALELSE Uttalelsesfrist for interessenter knyttet til politimesters forslag til lokal struktur og GDE-inndeling utløper. POLITIMESTERS TILRÅDNING OM LOKAL STRUKTUR Politimester skal innen 15. desember 2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet om eventuelle endringer i antall lensmannskontorer og politistasjoner og plassering av disse. POLITIDIREKTORATET BESLUTTER TJENESTEENHETS-STRUKTUR Politidirektoratet har beslutnings myndighet, og beslutter ny lokal struktur for norsk politi tentativt i midten av januar 2017. KLAGEADGANG Kommunene er gitt klageadgang til Justis- og beredskapsdepartementet. Klageperioden er på åtte uker. POLITIDIREKTORATET VURDERER KLAGESAKENE Politidirektoratet vil med en slik tidsplan ha om lag to uker på å vurdere klagesakene før de eventuelt oversendes til departementet innen 1. april 2017. POLITIDIREKTORATETS FRIST FOR OVERSENDELSE AV KLAGESAKENE Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans. BESLUTNING GDE-INNDELING Frist for lokale GDE-forhandlinger. Politimester forbereder/gjennomfører lokal forhandling av inndeling i geografiske driftsenheter (GDE) 8 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 9 POLITIREFORMEN Strukturendring Det er ikke hver dag kommunen har Odd Reidar Humlegård på besøk. Så rådmann Tollef Imsdalen sikrer seg et bilde av politidirektøren og ordføreren. Ordfører Bente Elin Lilleøkseth er full av beundring for lensmannen, som hun ofte møter i gangene. LENSMANN PÅ RÅDHUSET Kampenhøy er gjerne på farten to-tre kvelder i uken, stort sett på sivile oppdrag. Og bilen er sivil, en Ford Focus med magnetskilt og kojaklampe. På Løten har lensmann Jan Kampenhøy (50) flyttet inn i rådhuset. Det setter folk pris på. TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN O pprinnelig besto Løten lensmannskontor av lensmann og flere betjenter. Men for fem år siden ble de fleste stillingene flyttet til Hamar, og i dag er det kun lensmannen igjen. Til gjengjeld har han tatt plass i rådhuset, der han sitter tett på både kommunale etatsjefer og politikere. Ordfører Bente Elin Lilleøkseth er begeistret. Hun synes Kampenhøy gjør en kjempejobb for å skape ro og trygghet i bygda. på skolen og bruker mye tid på forebyggende arbeid. Han er synlig i lokalmiljøet. Og ikke minst: Han er lett å få tak i. I kontorfellesskapet på rådhuset har han SLT-koordinatoren, idrettskonsulenten og presten som nærmeste naboer. ––Jeg må innrømme at jeg opprinnelig var imot at lensmannen skulle ha kontor i råd huset. Men i dag er jeg noe så sjeldent som en fornøyd ordfører, sier Lilleøkseth. ORDFØREREN TOK FEIL Nylig fikk hun besøk av politidirektøren, som i det siste har vært i flere kommuner for å lytte til innspill om reformen. Da gjorde hun det klart at politi i rådhuset er blitt en suksess. ––Vi er glade for å ha et så nært samarbeid med politiet, sier hun. Kanskje er Jan Kampenhøy enhver ordførers drøm. Han bor i kommunen, har barn 10 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 EN SUKSESS ––Jeg vet at stadig flere politioppdrag skal løses fra bilene, og at dere kan rykke knallfort ut fra Hamar hvis det skjer noe alvorlig i Løten. Men ingenting slår det å ha en tilstedeværende lensmann med lokalkunnskap og engasjement for bygda, sier ordføreren. UNGDOM OG RUSPROBLEMER Kampenhøy er tilknyttet politistasjonen i Hamar, men er minst tre dager i uken å finne i rådhuset i hjembygda. –Det – er en rolle jeg trives med og som fungerer bra. Jeg har et bredt fagfelt, men skarpe oppdrag og tyngre etterforskning er jeg lite involvert i. Jeg prioriterer den forebyggende innsatsen. Løten har slitt med ungdom og rus, og har hatt et voldsomt rånermiljø. I dag har vi bra kontroll på dette. Du finner ikke lenger skrensespor i Løten sentrum, sier lensmannen. SÅRBAR PÅ ENMANNSKONTOR Han er bevisst risikofaktoren som ligger i det å bemanne et enmannskontor. ––På et enmannskontor er man sårbar. Publikum forventer at du stiller opp når det gjelder. Derfor melder jeg fra til Opsen hvor jeg er, og vet at en patrulje fra Hamar eller Elverum som kjører blått kan være her på 10 minutter hvis jeg trenger bistand. ––Får du mange telefoner på kveldstid? ––Ikke så mange at det er plagsomt. Det var verre da jeg i min tid jobbet på nark. Da kunnetelefonen ringe døgnet rundt, og det gikk ut over kone og barn. – Han er en bra mann, sier seniorprest Henning Winge om sin kontornabo, lensmann Jan Kampenhøy. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 11 KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER Mentorprogrammet MENTORER SKAL GI FLERE KVINNELIGE LEDERE Karin Walin ble leder etter å ha deltatt i et mentoringprogram. Nå gjøres ordningen nasjonal, som et bidrag til å øke andelen kvinner i politilederstillinger fra 16 til 40 prosent i løpet av ti år. TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD OG KÅRE M. HANSEN KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER Karin Walin og Glenn Rhoden ved Drammenselva en grå høstdag. Rhoden lærte også mye av å delta i mentorprogrammet. – Hun stilte spørsmål som fikk meg til å tenke mer bevisst over hvordan vi gjør ting sånn som vi gjør. Det var veldig sunt, mener Glenn Rhoden. D a jeg ble spurt hva slags mentor jeg ønsket meg, svarte jeg at han måtte være høy og mørk, mimrer Karin Walin flirende. ––Og det var jeg jo, repliserer Glenn Rhoden. Høy er han fortsatt. Men nå er issen blank. ––Men enda viktigere var det at du hadde humor og at vi kunne le sammen. Vi var en bra match, slår Walin fast. Vi har bragt dem sammen på politihuset i Drammen en grå høstdag. Sju år er gått s iden de møttes første gang, som henholdsvis mentor og adept i det første mentoringprogrammet politidistriktene Søndre Buskerud og Vestfold dro i gang. Da var han stasjonssjef i Kongsberg og hun politibetjent i Larvik. mentoringprogrammet, tok jeg sjansen selv om jeg egentlig ikke hadde noen tro på å bli valgt ut, sier Walin. Men valgt ut ble hun, og siden har hun steget i gradene og er nå politioverbetjent og seksjonssjef for ordensavdelingen i Larvik. På skuldrene har hun to stjerner, akkurat som Rhoden, som er blitt stabssjef i Sør-Øst politi distrikt. – –Jeg er overbevist om at mentoringprogrammet betydde mye for at jeg har denne jobben nå. Og jeg er sikker på at et nasjonalt prosjekt vil sørge for å få fram f lere kvinnelige ledere. Vi behøver ofte den lille dytten for å få troen på at vi faktisk kan, sier Walin. TO STJERNER De gode erfaringene fra de fire pilotprosjektene Søndre Buskerud, Vestfold og etter hvert Telemark gjennomførte fram til 2014, er bakgrunnen for at Politidirektoratet nå velger å tilby et nasjonalt mentoringprogram for unge talenter, primært kvinner. ––Jeg hadde søkt vikariat som skiftleder på vakten, men så egentlig ikke på meg selv som en kommende leder. Det er jo en jentegreie, det å ikke helt ha troen på seg selv. Men da stasjonssjefen min oppfordret meg til å søke 14 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 OVERAMBISIØST? – Vi må synliggjøre utviklingsmulighetene for kvinner som har gått Politihøgskolen, sier HR-direktør Karin Aslaksen. ––Vi legger opp til en åpen prosess i samarbeid med politiledelsen i distriktene for å finne motiverte kandidater, understreker PODs HRdirektør Karin Aslaksen. Programmet er et av tiltakene i PODs Overordnet handlingsplan for kjønnsbalanse i politilederstillinger (2017-2022). Planen legges fram om kort tid, som en del av politiets omfattende arbeid med å bedre kultur, ledelse og holdninger etter den ramme kritikken fra Gjørv-kommisjonen. Høringsrunden er gjennomført og responsen har vært overveiende positiv. I dag utgjør de bare 16 prosent. Men HR-direktør Karin Aslaksen vil ikke lempe på kravene. –Vi – må synliggjøre utviklingsmulighetene for kvinner som har gått Politihøgskolen og bidra til at de som vil og har potensial blir ledere. Klarer vi ikke å motivere dem til å bli ledere, går vi glipp av nesten 50 prosent av de som går ut fra studiet. Når vi mener at lederferdighetene er likt fordelt, må vi også legge til rette for at kvinner opplever det som mulig å bli ledere i politiet, sier hun. Rhoden tilføyer at prosjektlederne hadde instruert ham til å utfordre adepten til selv å komme opp med gode svar. var det et poeng at mentor og adept –Dessuten – skulle være fra forskjellige distrikter. Jeg kjente verken henne eller personene vi snakket om, og var derfor ikke forutinntatt. Men jeg tror min viktigste oppgave var å motivere henne, vise at ledelse ikke er skummelt, men spennende. Er man glad i og opptatt av mennesker, slik Karin så absolutt er, er det mest gøy, sier Rhoden. FOR OFFENSIVT? INGEN SVAR, MANGE SPØRSMÅL INGEN OVERMENNESKER Samarbeidet mellom Walin og Rhoden varte i ett år. I løpet av den tiden møttes de mange ganger, både på samlinger og hos hverandre i Larvik og på Kongsberg. Underveis fikk hun skiftledervikariatet hun hadde søkt. Samtidig var hun hovedtillitsvalgt på stasjonen. Det bød på noen dilemmaer. ––Det var fint å kunne diskutere disse ting ene med Glenn. Han ga ingen konkrete svar, men var flink til å stille gode spørsmål og få meg til å reflektere selv, forteller hun. I løpet av året de hadde sammen, fikk Walin troen på at også hun kunne bli en god leder. Én sak var at Rhoden oppmuntret henne, en a nnen at politimestrene Christine Fossen og Benedicte Bjørnland også var med på en samling og viste seg å være ganske så vanlige personer. ––Det var greit å få bekreftet at selv ikke topplederne er overmennesker. Bjørnland fortalte blant annet om hvordan hun hadde måttet ha med syke barn på møter for å få kaotiske dager til å gå opp, sier Walin. Men noen har ymtet om at ambisjonene kanskje er i overkant offensive. For mens politik ernes krav er 40 prosent kvinner i ledende statlige stillinger, går POD enda lenger: De nøyer seg ikke med å erklære at andelen politi-og juristutdannede kvinnelige ledere til sammen skal opp fra dagens 29 prosent. Nei, andelen politiutdannede kvinnelige ledere skal alene opp til 30 prosent innen 2022 og 40 prosent innen 2027. Karin Walin er blitt politioverbetjent og seksjonssjef for ordensavdelingen i Larvik etter at hun deltok i mentorprogrammet. Rhoden mener å ha lært mye av samarbeidet, han også. ––Hun stilte spørsmål som fikk meg til å tenkemer bevisst over hvorfor vi gjør ting sånn som vi gjør. Det var veldig sunt, sier han. KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER POLITIET SKAL JOBBE PÅ NYE MÅTER I nærpolitireformen er ett av målene et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og medarbeiderskap. Gjennom å endre måten politiet arbeider på, endres også kulturen. Vi kan oppsummere kulturarbeidet i politiet slik. Flere politioppgaver skal bli løst på stedet, for eksempel ved å ta lydavhør og sikre spor der og da. Dette er tre eksempler på hvordan politiet skal jobbe på nye måter. Dette vil også endre kulturen. «Etterforskningsløftet». skal sikre tilgjengelig etterforskningsledelse, etterforsknings beredskap, opplæringsprogram og etablering av beste praksis på ledelse og styring innen etterforskningsområdet. Det skal bli høyere og mer lik kvalitet på politiets etterforskningsarbeid i hele landet. Nye digitale løsninger skal gi bedre samhandling med befolkningen, samarbeidsaktører og internt i politiet, samt gi enklere tilgang til opplysninger. POLITIET SKAL BLI MER ÅPNE OG FÅ ET GODT YTRINGSKLIMA POLITIET SKAL BLI BEDRE PÅ LEDELSE OG STYRING Dette er tre eksempler på tiltak som skal bidra til mer åpenhet og et godt ytringsklima i politiet. Dette er tre eksempler på tiltak som skal bidra til bedre ledelse og styring i politiet. Hva betyr større åpenhet og et godt ytringsklima i politiet? For å utvikle en felles forståelse for dette, blir det debatt, meningsutveksling og dialog både internt i politiet og med eksterne bidragsytere i tiden fremover. Forbedre styringsdialogen mellom Politidirektoratet og politidistrikt og særorgan. ILLUSTRASJON JON ARNE BERG/BYHANDS Endring av kulturen i politiet Ledelsesutvikling av toppledergruppene i politiet, av 1.-linjeledere og gjennom mentoring. Politiet skal bli bedre på å lære av feilene vi gjør. Nytt avvikssystem og nye rutiner for varsling skal bidra til større tillit hos medarbeidere om at det er trygt å si ifra og varsle. Utvikle mer helhetlig ressursstyring og en forbedret økonomimodell. Kunnskapsbasert erfaringsdeling: Politiet skal få en systematisk metodikk for å dele beste praksis på tvers i etaten. Dette er en gyllen mulighet. Fire av de ti nye politimestrene er kvinner, og vi har som mål å ikke være dårligere denne gangen. Jeg er overbevist om at programmet betydde mye for at jeg har denne jobben, og er sikker på at et nasjonalt prosjekt vil sørge for å få fram flere kvinnelige ledere. KARIN ASLAKSEN HR-DIREKTØR KARIN WALIN POLITIOVERBETJENT I PODs handlingsplan er nettopp denne gjensidige nytten trukket fram som et hovedpoeng. Der heter det at «reversed mentoring», der kvinnelige ledertalenter tilegner seg leder kompetanseved å være coach eller sparringspartner for en senior/toppleder, gir størst utbytte. BEDRE NÅ I politiet har det ikke vært noen mangel på feiende flotte målsettinger på kjønnsfeltet tidligere heller. I Strategisk plan for likestilling i politi- og lensmannsetaten (2003-2007) var målet at 20 prosent av polititjenestemennene (sic) skulle være kvinner ved utgangen av perioden (opp fra 7 prosent), et mål som v iste seg å være illusorisk. I den neste handlingsplanen – Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmanns etaten (2008-2013) – var målet fortsatt at det skulle være 20 prosent kvinnelige ledere ved periodens utløp (opp fra 12 prosent). Heller ikke denne gangen lyktes det. 16 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Men HR-direktør Karin Aslaksen er sterk i troen på at tiltakene i den nye planen vil virke bedre enn tidligere bestrebelser. Ikke minst fordi det nå rettes mer oppmerksomhet mot løsninger enn mot problemer. ––Vi ønsker å være mulighetsorientert og fremtidsrettet i vår tilnærming til dette arbeidet. Mentoringprogrammet skal bidra til å sikre at politiet er en attraktiv organisasjon som tiltrekker seg og beholder kritisk kompetanse. Programmet vil derfor tilbys både menn og kvinner, sier Aslaksen. ––De unge, nyutdannede er vant til å se på sine kvinnelige medstudenter som helt likeverdige partnere. Vi må spille på samarbeid, ikke på motsetninger, forteller hun. Derfor heter det i handlingsplanen at bekjempelse av kvinnediskriminering og dens årsaker ikke skal vies oppmerksomhet. Det vil være demotiverende for kvinnene og kan av mennene oppfattes som anklagende. I stedet konsentrerer planen seg om hvordan man kan oppnå bedre balanse mellom kjønnene. TRAKASSERING? VISEPOLITIMESTRENE I en etat der kvinner til helt utpå 70-tallet bare utgjorde 3-4 prosent av de ansatte, og først i 1973 fikk uniformbukser, er det fortsatt litt å rydde opp i. Én sak er mangelen på kvinner i lederstillinger, en annen hvordan kvinner generelt behandles. Under en workshop hos POD i sommer sa justisminister Anders Anundsen at det fortsatt foregår diskriminering i politiet, og at den handler om kultur. Nasim Karim, leder av likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, har slått fast at kvinner diskrimineres og trakasseres seksuelt. Karin Aslaksen avfeier ikke påstandene. ––Jeg har bare vært her i tre år, men har registrert at seksuell mobbing og trakassering går igjen i varslene vi mottar. Men jeg mener at denne handlingsplanen vil medvirke til å bedre hvordan vi behandler hverandre. Tydelige og sterke kvinner i lederroller vil bidra til å dempe den retorikken og språkbruken. Når vi møter HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratets nybygg på Majorstua for å diskutere arbeidet med kultur og likestilling, er hun også opptatt av et annet middel for å nå sine mål. Søknadsfristen til landets 12 visepolitimesterstillinger er nettopp utløpt, og 34 prosent av søkerne er kvinner. Men i seks av distriktene er det bare én kvinne i søkermassen, og i Møre og Romsdal ikke en eneste. Likevel justerer hun ikke målene. ––Dette er en utrolig viktig og gyllen mulighet. Fire av de ti nye politimestrene er kvinner, og vi skal ikke være noe dårligere denne gangen. Vi skal ansette 40 prosent kvinner, minst, uten bruk av radikal kvotering, sier hun. GOD NOK Walin blir ikke en av dem. Hun er strålende fornøyd med stillingen som seksjonssjef på ordensavdelingen i Larvik. Selvtilliten er en ganske annen enn da hun møtte Rhoden for første gang. I notatene sine fra året i mentoringprogrammet, ser hun den samme setningen gå igjen og igjen, som et mantra: «Glenn har sagt at jeg er god nok!» Den tanken forsøkte hun å holde fast ved da hun i 2011 ble spurt om å stille som lederkandidat for Politiets Fellesforbund i Vestfold, og dermed få ansvaret for 370 medlemmer. Da hun i tillegg ringte Rhoden og fikk hans forsikring om at ja visst var hun god nok, bestemte hun seg for å stille – og vant. ––Jeg tror neppe min mannlige motkandidat kjente behov for å få så mye oppmuntring, sier hun, og byr på følgende oppfordring til de som nå syr sammen det nasjonale mentoringprogrammet. ––Ta med menn også. For meg var det v iktig. Ikke minst fordi jeg da slapp beskyldninger om at dette bare var en jentegreie, avslutter hun. BEDRE KULTUR ■■Politiet er avhengig av tillit for å utøve sitt samfunnsoppdrag. Tillit bygger på troverdighet som skapes ved at politiet leverer gode tjenester til borgerne. I evalueringen etter 22. juli-terroren og i Riksadvokatens gjennomgang av Monikasaken, ble politiets kultur, ledelse og holdninger kritisert. Politiet er derfor i gang med en rekke forbedringstiltak rettet mot kjernen av politiets tjenester, noe som i sum vil bidra til endret kultur. Det jobbes med kulturendring i politiet på tre måter: 1) Gjennom å endre måten politiet arbeider på. 2) Ved å bli bedre på styring og ledelse. 3) Gjennom økt åpenhet og godt ytringsklima. ■■Mentorordningen skal for eksempel bidra til å utvikle lederferdigheter hos nåværende og fremtidige ledere, bedre kjønnsbalanse i lederstillinger samt skape arena for gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling. ■■Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) skal delevaluere p olitiets arbeid med kultur, ledelse og holdninger vinteren 2017. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 17 ETTERFORSKNING Overgrepssaken i Tysfjord Dialog, ikke konfrontasjon er lensmann Aslak Finviks strategi for å få tillit hos befolkningen i Tysfjord. Kraftsamling Lensmann Aslak Finvik leder etterforskningen av de omfattende overgrepssakene i Tysfjord. Titalls personer fra tre gamle distrikter jobber side om side i nye Nordland politidistrikt, men etterforskningen vanskeliggjøres på grunn av et lukket miljø. TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD 11. juni, ett år og én dag etter at Stortinget vedtok nærpolitireformen, brøt VG Helg nasjonens mediale lydmur: Under overskriften «Den mørke hemmeligheten» fortalte 11 personer, samtlige lulesamer fra den læstadianske menigheten i Tysfjord, om seksuelle overgrep fra totalt 30 personer. De beskrev hvordan hendelsene var blitt dysset ned i et avsondret, lukket miljø. Mellom 1997 og 2014 var 80 prosent av sakene blitt henlagt, ofte etter at de fornærmede hadde trukket forklaringen sin. Avisen rapporterte at den hadde kjennskap til ytterligere 47 historier fra kvinner og menn som hevdet å ha blitt utsatt overgrep. Noen timer etter at avisen kom på gaten og Nordlands visepolitimester Heidi Kløkstad hadde reagert med et «faen!» i visshet om alt arbeidet som ventet akkurat idet første pulje ansatte skulle ut i ferie, reiste Hamarøys lensmann Aslak Finvik i privat bryllup på tett stedet Drag i Tysfjord. ––Er det du eller brudeparet som er hovedattraksjonen her? undret kona hans. Gjestene spurte og grov. Behovet for endelig å snakke med en politimann var åpenbart påtrengende.Siden har han møtt flere av dem igjen, nå som sakene rulles opp i all sin gruoppvekkende bredde. FOREBYGGING VIKTIGST Vi møter Finvik på politihuset i Bodø, to og en halv times biltur sørvest for Tysfjord. «SALTEN POLITIDISTRIKT» står det fortsatt med store hvite bokstaver over inngangen. Men siden politireformen slo sammen Salten, Helgeland og Midtre Hålogaland, er det riktige navnet Nordland Politidistrikt. Overgrepssakene i Tysfjord er det samlede distriktets første store, felles utfordring. En prosjektgruppe med 17 topp kvalifiserte deltagere fra hele Nordland har siden byllen sprakk jobbet med å trenge inn i komplekset langs tre hovedspor: forebygging, etterretning og etterforskning. Og selv om både etterretning og etterforsk ning er viktig, er forebygging av nye hendelser enda viktigere. Jobben med å prosjektlede den biten, har falt på Aslak Finvik. En røslig og sindig 57-årig politiveteran, med en bart like robust som det nye politidistriktet er ment å bli. ■■ Ganding forstås i dag som ondsinnede trolldomskunster utført av samer. «Å gande» eller «å sette gand» betyr i moderne forstand å utøve trolldom, nærmere bestemt å kaste vondt over folk. Selv om ordet er norrønt, ser det ut til å ha blitt adoptert av samene allerede i høymiddelalderen. Kilde: Wikipedia VG Helgs forside 11. juni (faksimile). ETTERFORSKNING Ved å samle kreftene i ett distrikt, står politiet i Nordland bedre rustet til å gyve løs på den kompliserte Tysfjord-saken. Fra v.: Siv Remen, Aslak Finvik og Heidi Kløkstad. FRISKE MIDLER Når Norsk Politi midt i september får være med gruppen på et arbeidsmøte, er status at 31 nye saker er opprettet. I tillegg har politiet gått inn i bortimot 80 tidligere henlagte saker for å se på dem i lys av nye opplysninger. Mellom 250 og 300 personer er registrert som mistenkte, ofre, vitner eller meldere. Det er foretatt avhør landet rundt. Men ingen tror det vil stoppe der. Fortsatt kommer det anmeldelser, og mange av dem genererer flere nye saker. Dimensjonene er enorme. Dagen før vi var på besøk, hadde prosjektet fått tilført 2 millioner friske kroner fra politiets samordningsorgan for å finansiere arbeidet ut året. Aslak Finvik mener at hans viktigste opp gave er å skape tillit og bidra til å endre fasttømrede mønstre i et lokalsamfunn som teller snaut 2000 personer, for slik å medvirketil at det ikke skjer flere overgrep. ––Vi må få folk til å melde fra før probleme20 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 ne vokser seg så store at de blir vanskelige å snakke om. Det er enklere å slokke små branner enn store, sier han. Men å få folk til å åpne seg, har vist seg vanskeligere enn han først trodde. ––Ganding, det å sette ondt på folk, er en gammel samisk, førkristen tradisjon. Jeg er vokst opp i Nord-Norge, og kjente til skikken, men gikk ut fra at den var passé for lenge siden. Jeg er blitt veldig overrasket over at tradisjonen er høyst levende i det lulesamiske miljøet i Tysfjord, forteller han. Hvis han spør folk, svarer de riktignok at de selvfølgelig ikke tror på sånt, at det er tull og tøys, for de vet godt at de vil bli latterliggjort av utenforstående. ––Men når man kommer innpå dem, viser det seg at de virkelig frykter at overgriperne har en spesiell makt over dem, og at det er derfor de ikke våger å stå fram. Jeg har formidlet til mine kollegaer at dette er noe vi må ta på største alvor. LUKKET SAMFUNN Tysfjord ligger der Norge er på sitt smaleste, og er delt i to av fjorden kommunen henter navnet fra. Hamarøy er bare en halvtimes kjøring fra tettstedene på vestsiden av fjorden, men likevel har politiet i Narvik på østsiden inntil 1 . juni betjent hele kommunen. Å komme seg til det lulesamiske senteret Drag har tatt dem to og en halv time og krevd en fergetur. Konsekvensen har vært at politiet sjelden har vært å se. Og hos lulesamene, som utgjør en minoritet i den samiske minoriteten, har tilliten til det norske storsamfunnet, politiet inkludert, uansett vært frynsete. Lokal befolkningen er blitt vant til å ordne opp selv, gjerne i den læstadianske menigheten. Og der kan det synes som om det har vært viktigere å gi overgriperne syndenes forlat else enn å bistå ofrene. ––Noen forteller at når slike saker er blitt behandlet i menigheten, og tilgivelse er gitt, er Overgrepssakene i Tysfjord er de tre sammenslåtte politidistriktenes første felles utfordring. Visepolitimester Heidi Kløkstad konstaterer at det hviler et tungt alvor over etterforskningen. de lukket og kommer aldri offentligheten for øre. Det er noe vi ser på sannhetsgehalten i. Det læstadianske samfunnet er jo også blitt politianmeldt, redegjør Finvik. FREMMED FUGL Den 1. juni overtok Hamarøy og lensmann Finvik ansvaret for vestsiden av fjorden fra Narvik, en løsning han lenge hadde ivret for. Uken etter dro han til markedsdagen i Drag. På andre tettesteder flokker storøyde unger seg rundt bilen hans på slike arrangementer. De maser om å få prøve blålys og sirene. Her kom ingen. Alle holdt seg på betrygge nde avstand. Men som bestefar til fire har Finvik etter hvert fått dreisen på å snakke med barn. Og da han først fikk kontakt, var de «som fluer på hæstskiten». Dermed var arbeidet med å få tillit i miljøet allerede i gang da VGoppslaget kom. Siden har han stått i det. Han beskriver arbeidet som profesjonelt høyinteressant, men mentalt svært belastende: Personer som avviser at de har vært utsatt for vold fordi de tross alt ikke har brukket noe. Personer som sier at det ikke skjedde noe uvanlig den dagen, og som med det mener at overgrep og vold var det vanlige. Familier som har bedt barna gjemme seg når overgripere med påstått evne til å gande har kommet på besøk. Å ta på seg ansvaret for denne omfattende e tterforskningen, har krevet mange lange turer i skog og mark for å tømme hodet. STØRRE = BEDRE Før politireformen ville Midtre Hålogoland fått hele sakskomplekset i fanget. Vi spør Nordlands visepolitimester Heidi Kløkstad hva det har betydd at de nå i stedet har kunnet samle kreftene i ett stort distrikt. ––Når alle sitter i samme hus, er det lettere å vaske enn hvis man må gå over til naboen og be om hjelp, uansett hvor velvillige de måtte være. Vi er tre ganger flere å fordele byrdene på, og alle oppfatter dette som en sak for hele Nordland. Dette er vårt problem. Dessuten slipper vi diskusjonene om refusjoner og penger og alt byråkratiet som oppstår når man beveger seg over distriktsgrensene, sier hun. ––Betyr det også at dere behøver mindre bistand fra Kripos enn dere ellers ville gjort? ––Kripos behøver vi uansett. De har mye erfaring med å jobbe i parallellsamfunn, og har kunnet ta seg av avhørene av de mange som for lengst har flyttet fra bygda. Men det gir stor gevinst å ha kraftsamlet kompetanse fra hele det nye distriktet. Riktignok sitter medlemmene av gruppen spredt geografisk, men de møtes hyppig, lærer av hverandre og opplever arbeidet som svært samlende, forteller hun. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 21 ETTERFORSKNING STATSBUDSJETTET ALT BEDRE Politiet har fått kritikk for at hele 80 prosent av tidligere saker er henlagt, men Kløkstad understreker at det egentlig ikke er spesielt for Tysfjord-saken. ––Det høres ille ut, men det var sånn det var for 10–20 år siden. Prosjektgruppen har sett på tidligere saker for å se om det ble gjort grove feil. Konklusjonenvar at etterforskningen, etter tidens standard, var god og grundig. Men i flere av sakene trakk fornærmede forklaringen sin, etter alt å dømme fordi det opplevdes som for tøft å stå fram lokalt. ––Etterforskningsmetodene er heldigvis myebedre nå. Da hadde vi for eksempel ikke eget personell for avhør av barn. Og nye forklaringer gjør at vi kan gå inn i mange av de gamle sakene og se på dem med nye øyne. Men det er i det forebyggende sporet vi har mest å hente, understreker Kløkstad. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen av frie midler til politiet med om lag 300 millioner kroner. Dette er viktig for at vi skal kunne levere gode publikumstjenester. Bildet er fra Mosjøen. ALLE GODE KREFTER Og den jobben bærer altså Finvik et tungt ansvar for. Men han nærer ingen illusjoner om at dette er noe politiet kan rydde opp i alene. ––Det er snakk om å bygge opp et helt samfunn på nytt, og da behøver vi hjelp fra alle gode krefter, sier han. Fylkesmannen og Statens barnehus i Bodø deltok sammen med ham på et møte med ledelsen for skole og barnehage før semester start. Der orienterte de om hvilke signaler hos barna de skal være seg bevisste. Som det heter: Du ser det ikke før du tror det. Det lulesamiske kultursenteret Árran i Drag har også engasjert seg, det samme har Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS). Finvik har også tett kontakt med den læstadianske menigheten. ––Jeg har snakket med både forstandere og medlemmer for å høre om det er noe de kan bidra med for å få bukt med denne troen på de onde kreftene. Vi har en dialog om hvorvidt det er mulig å formidle Guds ord på en positiv og konstruktiv måte, sier Finvik. SKYLDFØLELSE Hvordan nærmer han seg folk? ––Det er avgjørende å opptre rolig. Jeg er bevisst på ikke å gå for fort fram, ikke å stigmatisere, og å ha fakta på plass. Det har vist seg å gi resultater. Når noen har snakket med oss og opplevd det som ok, kommer andre etter. Det er mange som ringer og vil snakke nå, sier han. Men det er begrenset hva de vil snakke om. ––Det er et gjennomgående problem at de som kontakter meg, vil gi sin støtte til unge som står fram som ofre i dag. Sin egen vonde historie er de langt mindre villige til å dele, forteller han. 22 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Aslak Finvik og Rune Paul Berg, prosjektledere for henholdsvis forebygging og etterretning. Etterforsknings metodene er heldigvis mye bedre nå. Da hadde vi for eksempel ikke eget personell for avhør av barn. Prosjektet har erstattet de blå notatbøkene med et felles dataprogram. HEIDI KLØKSTAD VISEPOLITIMESTER 300 millioner til politidistriktene Nylig la Regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Her får politiet 17,2 milliarder. Det er flere høydepunkter i forslaget, men 2017 vil fremdeles kreve klare prioriteringer. TEKST JEANETTE SOLHEIM ■ FOTO KÅRE M. HANSEN For én sak er at de har forsonet seg med det som har skjedd og ikke ønsker å rive skorpen av såret og uroe familie og venner. En annen er at de bærer på skyldfølelse. Ved siden av Finvik i møterommet sitter påtaleansvarlig Siv Remen. Hun forteller at arbeidet i Tysfjord også gir andre spesielle utfordringer. Remen har ansvaret for en sak som kommer opp i løpet av vinteren. Opprinnelig var det fem siktede, men fire av dem er i likhet med fornærmede psykisk utviklingshemmet. Derfor er det bare tatt ut én tiltale. FYLLEKJØREREN Alle skjærene i sjøen til tross – ganding, det lukkede miljøet, fraværet av tekniske be- vis, gamle saker med mistenkte og ofre spredd for alle vinder – ved langbordet i møterommet på politihuset opplever vi ingen desillusjon. Snarere tvert imot: Alle opplever at de er satt på en helt ualminnelig viktig oppgave, og at arbeidet går i riktig retning. Finviks tro på at det er mulig å få til endringer i Tysfjord ble ytterligere styrket da han nylig fikk varsel om en promillekjøring i Drag. Han rykket ut, og da han kom fram en halvtime senere, sto flere personer og holdt gjerningspersonen i fast grep. ––Både han og de som holdt ham var lule samer. Nå har de fått troen på at vi kommer, og på at vi faktisk gjør noe. Det var meget oppløftende, avslutter han. Frede Hermansen, direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet, forteller her om hva forslaget innebærer for politiet. Hva vil du trekke fram som mest positivt med forslaget til statsbudsjettet? Det er flere høydepunkter i forslaget som bidrar til at 2017 ser lysere ut for politiet. Etaten har i mange år vært preget av et betydelig etterslep på investeringer og materiell. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen av frie midler til politiet med om lag 300 millioner kroner. Med denne ekstrabevilgningen legges det til rette for å bidra til å redusere etterslep og ubalanser i etaten både når det gjelder politibemanning og midler til generell – Det er flere høydepunkter i forslaget til budsjettet som bidrar til at 2017 ser lysere ut for politiet, sier avdelingsdirektør Frede Hermansen. drift. Dette er viktig for at vi skal kunne levere gode publikumstjenester i parallell med gjennomføring av nærpolitireformen. Det er også positivt at regjeringen til neste år legger opp til å fortsette bemanningsveksten, med 350 nye stillinger. Hvor skulle du helst ha sett at politiet fikk mere midler? IKT-situasjonen utfordrer oss, og det er avgjørende at politiet får friske midler til IKT-investeringer og -modernisering. Vi fikk 100 millioner til dette i fjor. Dette videreføres. I tillegg kommer 40 millioner som skal brukes mot IKT-sikkerhet og vår IKT-infrastruktur. Dette er et steg i riktig retning, men ytterligere investeringer er fortsatt nødvendig. I 2017 skal etaten etterstrebe å opprettholde tjenesteproduksjon og levere på våre prioriterte områder, samtidig som nærpoliti reformen gjennomføres. Vi skal sammen planlegge for å møte disse utfordringene på en god måte, men vi ser også at vi med dette budsjettet står ovenfor noen krevende prioriteringer når vi skal finne penger til p ågående N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 23 STATSBUDSJETTET Prioriteringer i statsbudsjettet 2017 Planlegge, initiere og gjennomføre vedtatte tiltak knyttet til nærpolitireformen. Opprettholde dagens nivå og kvalitet på oppgaveløsningen, innenfor de prioriterte områdene. Sikre god, sikker og effektiv håndtering av migrasjon og asylutfordringer. Styrke etterforskingen. Starte arbeidet med å hente inn etatens økonomiske etterslep. Regjeringens forslag til nye satsninger ALLE TALL I MILLIONER NORSKE KRONER ØKT BEMANNING – 350 NYE STILLINGER NÆRPOLITIREFORM TRITON OG POSEIDON KAMERASYSTEM I BILER (ANPR) FRIE MIDLER DIGITALISERING AV STRAFFESAKSKJEDEN ID-AVKLARING OFFEROMSORG 166 295,7 140 IKT 160 26 60 NASJONALT BEREDSKAPSSENTER 55,4 64 105 UTTRANSPORTER 5 19 UTSTYR TIL PERSONKONTROLL VED INN- OG UTREISE PÅ FLYPLASSER 26,7 Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte 6. oktober budsjettet for politiets nasjonale ledergruppe. Her er han omgitt av politimestrene Ole B. Sæverud, Kirsten Lindeberg og Hans Vik. I 2017 skal etaten etterstrebe å opprettholde tjenesteproduksjon og levere på våre prioriterte områder, samtidig som nærpolitireformen gjennomføres. FREDE HERMANSEN DIREKTØR FOR STRATEGI, ØKONOMI OG VIRKSOMHETSSTYRING og planlagte utviklingstiltak. Her skulle vi gjerne hatt ytterligere bevilgninger. Hva er de viktigste grunnene til at det er en økonomisk krevende situasjon, til tross for at vi stadig får større budsjett? Politiet har over lang tid bygd opp et stort investerings- og moderniseringsetterslep. Samtidig som man i for liten grad har arbeidet målrettet og strukturert med å effektivisere og utvikle virksomheten. Dette har gitt oss et krevende utgangspunkt. 24 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Rent budsjettmessig har politiet i mange år vært budsjettvinnere, men styrkingen av budsjettet har i stor grad bestått av midler til øremerkede aktiviteter, bemanning og enkelte mer isolerte utviklingsprosjekter. Til tross for budsjettmessig vekst har vi derfor i begrenset grad kunne bruke denne veksten til å rette opp ubalanser og etterslep. Videre har etaten vært nødt til å starte å hente inn etterslepet, spesielt på IKT-siden, og vi har styrket oss på mange av de styrings- og utviklingsfunksjonene som har vært nødvendig for å begynne å gjøre noe med etterslepet. Dette har krevd omprioriteringer. Et siste viktig moment er regjeringens kuttkrav i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Etaten har ikke klart – og i noen grad heller ikke hatt forutsetningene for – å møte disse kravene gjennom reelle effektiviseringstiltak. Dette kombinert med opprettholdelse av bemanningsmålet har også bidratt til stramheten i politiets økonomi. Hva kan vi gjøre for å skaffe større handlingsrom? Det er først nå at politiet har begynt å fungere som en organisasjon. Tidligere har vi hatt lokale løsninger for politidistrikt og særorgan, som har ført til skjevheter mellom distriktene. Ved opprettelsen av Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester begynner vi nå å se resultater på kostnadssiden. Ved å fungere som en organisasjon fremover vil vi kunne hente ut ytterligere besparelser. Vi får, som sagt, midler til prosjekter og aktiviteter. Men, de prosjektene som settes i gang løser i liten grad de ressursmessige utfordringene etaten står ovenfor. Det vil derfor være viktig å jobbe systematisk fremover for å øke andelen av prosjekter som på sikt vil effektivisere og bedre politiets ressurssituasjon. Satsningen har til nå i for liten grad vært langsiktig, og det må vi gjøre noe med fremover. mot politiets målsetninger. Dette vil være utgangspunktet for å vurdere hvordan styrkingene i budsjettet best kan fordeles og å vurdere hvilke avutredede budsjetttiltakene bør inngå i budsjettbalanseringen og hvilke som bør forkastes. Styringsdialogen er i gang. Endelig budsjett for 2017 er klart i desember. Hva skjer framover når det gjelder fordeling av budsjett? For å utforske det økonomiske mulighetsrommet er politidistrikt, særorgan og POD bedt om – som en del av forberedelsene til styringsdialogen også i år – å utrede konsekvenser av et budsjettnivå som ligger henholdsvis to og fem prosent under nivået for 2016. Gjennom styringsdialogen er målet å tilrettelegge økonomisk for at politidistrikt og særorgan kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en god måte. I styringsdialogen vil politidistrikt og særorgan presentere for POD sine lokale prioriteringer, utfordringer, behov og konsekvensutredninger. Her vil både økte ambisjoner og reduksjoner bli vurdert opp Hva er det viktigste politiet skal prioritere i 2017? I 2017 skal politiet opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste innenfor våre prioriterte områder samtidig som vi skal styrke resultatoppnåelse innenfor enkeltområder. Nærpolitireformen skal gjennomføres, og vi skal sikre effektiv og god håndtering av migrasjon- og asylutfordringer. I tillegg skal politiet også starte arbeidet med å hente inn etatens økonomiske etterslep. Dette er ingen liten bestilling, og mange vil fremdeles oppleve neste års budsjett som stramt. Men, med 300 millioner kroner i frie midler og 350 nye politifolk i arbeid er forutsetningene for å løse vårt samfunnsoppdrag på en god måte styrket. Forslag til besparelser etaten skal gjennomføre ALLE TALL I MILLIONER NORSKE KRONER AVBYRÅKRATISERING- OG EFFEKTIVITETSREFORM 75,4 40 21 ANSKAFFELSER OVERGANG TIL DIGITAL POST N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 25 PORTRETTET Asbjørn Rachlew Doktor Avhør Asbjørn Rachlew får mye av æren for at norske etterforskere har bedret avhørsmetodene. Nå arbeider han for at resten av verden skal følge etter. – Norge har en moralsk forpliktelse til å vise vei. Hvis ikke vi, hvem? spør han. TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD E n aldeles nydelig høstdag i 22 grader pluss er vi med Rachlew til Politihøgskolens avdeling på Fredriksvern i Stavern. Der skal han holde foredrag om justisfeil og hvordan disse best kan forebygges for 23 politijurister og politifolk – 22 kvinner og én mann – som videreutdanner seg i etterforskning av seksualforbrytelser. Rachlew er drøyt 1,95 høy og har grånende skjeggstubb under en gutteaktig sveis. I hvit skjorte, lyse slacks og rutete blazer begynner han med å fortelle om Kolstad-saken, om feilene politiet gjorde da en uskyldig mann ble tiltalt for drapet i 1999. Han legger tung og konsentrert vekt på hver eneste stavelse, og kan slik minne om en østlandsk Jan Egeland. Stadig klasker han pekefingeren i håndflaten for å understreke poengene. Dem er det mange av. ––Mitt hovedbudskap er dette: Når vi først gjør oss opp en mening – og det gjør vi – leter vi ubevisst etter informasjon som støtter hypotesen vår. Informasjon som peker i andre retninger har vi en tendens til å ignorere. Med mindre vi har en bevisst metodikk for å motvirke dette, risikerer vi å få tunnelsyn, havne i bekreftelsesfeller og begå justisfeil, slik vi gjorde i Kolstad-saken. Vi er nødt til å utvikle alternative hypoteser og aktivt teste dem, formaner han. For en journalist er det smånifst å intervjue Asbjørn Rachlew. I vårt miljø har han en slags gurustatus etter flereforelesninger om intervjuteknikk på den årlige SKUP- konferansen for gravende journalistikk. For det er ingen tvil om at vi minst like ofte som politiet havner i de bekreftelses fellene han advarer mot. I våre forsøk på å være kritiske,lukker vi spørsmålene og lytter bare til de svarene som passer inn i den saken vi allerede har bestemt oss for å lage. ––De metodene vi har utviklet, er like anvendelige for journalister som for etterforskere. Jeg synes mange journalister er flinke, men jeg skulle ønske at pressen var mindre opptatt av person og mer opptatt av fag og sak, sier han etter et tre timers foredrag der tilhørerne sitter som tente lys og bare motvillig går med på å ta et par korte pauser. TILFELDIGHETENES SPILL Asbjørn Rachlew kommer fra en solid familie. Far var lærer, mor sykepleier. Men oppvekstmiljøet rundt Kolsås og Rykkinn var tøft. Da han for ikke lenge siden besøkte en av ungdomsskolene i området, pekte rektor på klasse bildene i korridoren og fortalte at 38 av de tidligere elevene siden har dødd av overdoser. 26 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Rachlew tenker at det mest er livets tilfeldigheter som gjør at han ikke selv havnet på skråplanet, at han var heldig og valgte riktig i de avgjørende veiskillene der andre hadde uflaks. Selv ble han fengslet av idretten. På slutten av 80-tallet var han en av landets mest lovende basketballspillere. Gutterommets vegger og tak (!) var dekket med plakater av LA Lakers-legenden Kareem Abdul Jabbar. Som ham ville Rachlew spille med beskyttelsesbriller, til tross for at han i motsetning til helten hadde utmerket syn. Godt syn til tross, lesing og skriving falt ham ikke like lett. Først på videregående skole fikk han diagnosen dysleksi. Under foredraget i Stavern registrerer vi at han skriver «fåreslott» i stedet for «foreslått». Han må stadig minne seg selv om at alltid har to L-er, at aldri har én. I sin første tid som etterforsker slet han med å nedtegne avhør på skrivemaskinen før mistenkte og vitner skulle signere. Han ville ikke stave feil, og måtte ustanselig slå opp i ordboken. –Hvilket ord er det du leter etter nå, da? spurte en som ville bryte ham ned. Få har vært like takknemlige som Rachlew for oppfinnelsen av PC-en og dens staveprogrammer. BARNDOMSDRØMMEN Kompisene ville bli advokat, ingeniør eller økonom. Rachlew har alltid visst at han skulle bli politi, kjøre patrulje, hjelpe mennesker, ordne opp. Hvorfor? Han vet ikke helt. Men virkeligheten som ferdig utdannet levde ikke helt opp til forventningene. Én sak var at han som gammel Steinerskole-elev raskt ble avslørt da han i sivil skulle spane på en Blitz-demonstrasjon. Med to mindre søstre på samme skole, ble koblingen for tett: En deltager gjenkjente ham som store broren, og ropte ut at han var snut. Men mer utslagsgivende var nok arrestasjonen av en ung og sliten narkoman jente. Han hadde lært av uropatruljen, tok kvelertak og fikk henne til å spytte ut stoffet hun hadde skjult i munnen før han kjørte henne til stasjonen. Fire timer senere var hun tilbake på strøket, i desemberslaps, syk av abstinens og nå på desperat jakt etter kunder, sykere og mer sårbar enn da han traff henne noen timer tidligere. ––Har jeg gjort samfunnet en tjeneste i dag? spurte Rachlew seg selv. Svaret han ga, var medvirkende til at han i stedet valgte å begynne som etterforsker. Her fikk han mer bruk for all lesingen han hadde lagt ned på Politihøgskolen, der han studerte så flittig at han var én karakter unna å gå ut som «beste elev». At han som etterforsker fikk eget kontor var heller ingen ulempe. ASBJØRN RACHLEW ALDER ■■ 47 STILLING ■■ Politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. BAKGRUNN ■■ Politihøgskolen (ferdig i 1992), master grad fra University of Liverpool (1999) og doktorgrad om «justisfeil ved politiets etter forskning» fra Universitetet i Oslo (2009). Var med på å utvikle K.R.E.A.T.I.V, et opplæringsprogram i avhørsteknikker. Mye brukt foredragsholder og sakkyndig i og utenfor politiet. Oppvokst på Kolsås i Bærum, der han fortsatt bor med kone og fire barn. Asbjørn Rachlew er full av innlevelse når han foreleser. PORTRETTET Når vi først gjør oss opp en mening – og det gjør vi – leter vi ubevisst etter informasjon som støtter hypotesen vår. Informasjon som peker i andre retninger, har vi en tendens til å ignorere. Med mindre vi har en bevisst metodikk for å motvirke dette, risikerer vi å få tunnelsyn, havne i bekreftelsesfeller og begå justisfeil. OM RACHLEW ANITA TVEIT POLITIOVERBETJENT, SEKSJON FOR ETTER FORSKNING ■■Asbjørns betydning for utvikling av politiets avhørsmetoder og for fokus på forebygging av justisfeil, har vært uvurderlig. At han aldri går på kompromiss med rettssikkerhet, kvalitet og menneskerettigheter, kan vel sies å være hans varemerke. Han bryr seg om mennesker, og er uredd når det gjelder å stå opp for sitt syn, som baseres på relevant kunnskap og forskning. Det har nok til tider kostet ham mye å stå opp og tale midt imot, men det har utvilsomt brakt norsk politi videre. Det er det mange som både takker og beundrer ham for. Han er en ettertraktet foreleser, også ved PHS. Asbjørns foredrag får alltid blant de beste tilbakemeldingene på studiet. Endring av praksis og enkle tiltak for forebygging av justisfeil i etterforskningen er det de fleste studentene melder som største gevinst i sitt praktiske politiarbeid. ASBJØRN RACHLEW POLITIOVERBETJENT Rachlew har alltid vært ambisiøs. Også som fersk etterforsker ville han bli flinkest. Han spurte en av veteranene på avdelingen om hva som krevdes for å gjennomføre virkelig gode avhør. ––Du må lære deg å se om slasken juger, var svaret. ––Hvordan gjør jeg det? ––Det kommer med erfaring. Så Rachlew skaffet seg erfaring. Men han syntes fortsatt det var vanskelig å se på en mistenkt om han virkelig var skyldig. Han gikk tilbake til nestoren og lurte på hva han gjorde galt. ––Enten er man menneskekjenner, eller så er man det ikke, lød responsen. ANGER Da Rachlew innså at han ikke var god nok menneskekjenner til å tolke løgn gjennom kropsspråk, støttet han seg heller til politiets interne manualer for «avhør av gjerningsmannen». De ga oppskriften på hvordan den mistenkte skulle manipuleres til å tilstå. Slik gikk erfaringer og triks i arv. Et triks Rachlew hørte om fra sin sjef handlet om en etterforsker med bakgrunn fra hundepatruljen som hadde sin helt egen metode for å skremme folk til å legge kortene på bordet. Han tok med bikkja si inn på kontoret, og fortalte den mistenkte at hunden var trent til å avsløre løgn. Når mistenktes svar stred mot etterforskerens teori, tråkket han umerkelig på dyrets hale så den bjeffet, noe den mistenkte fikk beskjed om at var et sikkert tegn på løgn. Hund brukte han ikke, men Rachlew var tøff i den verbale klypa. Flere av avhørene fra denne tiden er han lite stolt av i dag. Som etter drapet i en kebabsjappe i Torg gata: En liten jente hadde hørt moren si «hvorfor måtte du drepe ham?» til svogeren sin. Moren påberopte seg retten til ikke å vitne mot egen familie, men det la Rachlew minimal vekt på. Nå helliger målet middelet, tenkte han, og presset, presset og presset. Resultatet var at moren besvimte og at han måtte ringe legevakten. I den påfølgende rettssaken ble han så nådeløst kritisert av tiltaltes forsvarer, Tor Erling Staff, at han satte til livs to karafler vann i vitneboksen. ––Og det var vel fortjent. Mer og mer spurte jeg meg selv: Hva er det egentlig vi driver med? Vi er etterforskere, ikke den dømmende makt. 28 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 LIVERPOOL Birgitte Tengs-saken på midten av 90-tallet ble en øyeåpner. I retten kritiserte psykologiprofessor Gisli Guðjónsson fra Kings College i London etterforskernes avhør av den tiltalte fetteren. Han beskrev hvordan britisk politi for lengst hadde skrinlagt slike manipulerende metoder som antikvariske og ubrukelige. Denne kunnskapen ville Rachlew tilegne seg. Han reiste til Liverpool – som kanskje ikke helt tilfeldig er hans favorittlags hjemby – for å ta en master i rettspsykologi. Målet var å bli en menneskelig løgndetektor. Men studiene overbeviste ham om at det var umulig. I stedet lærte han at det fantes bedre veier til sannheten. Samme år som han leverte oppgaven og kom tilbake til Oslo, ble Marius Kolstad drept i egen leilighet. En av Rachlews beste venner og kollegaer ble satt på saken. I ett år famlet politiet i blinde. Så meldte et vitne at hun hadde sett en blodig Stein Inge Johannessen forlate leiligheten. Endelig hadde politiet sin mann! I seks måneder satt Stein Inge i varetekt, de fleste av dem i isolasjon. Han vurderte selvmord, lurte flere ganger på om det virkelig var han som hadde begått ugjerningen og vurderte om han burde tilstå. Riksadvokaten tok ut tiltale for overlagt drap. Men fire dager før saken skulle opp, meldte den egentlige drapsmannen seg. Stein Inge hadde ikke hatt noe med drapet å gjøre. ––Jeg håper dere kan dra lærdom av dette, sa en beundringsverdig lite hevngjerrig Johannessen da politiet e ndelig forsto at han var uskyldig. Rachlew bestemte seg for å ta den utfordringen på alvor. For hva hadde gått galt? Og hvordan kunne det vært unngått? I fem år satt han bøyd over doktorgradsoppgaven sin om «justisfeil ved politiets etterforskning». Siden han leverte den i 2009, har han brukt all sin tid på å få politiet til å jobbe lurere og mer etisk. METTE YVONNE LARSEN ADVOKAT ■■ Jeg har en slags medfødt skepsis til poli tiet. Synes generelt de er lite åpne for nye innspill og ikke alltid like nøytrale. Da jeg skulle til Vietnam i forbindelse med menneskerettsarbeid, og fikk høre at det skulle være med en politimann, var jeg ikke så begeistret. Men Asbjørn endret min måte å tenke på: Måten han reflekterer rundt egen etats tilkortkommenhet i arbeidet med å vite hva som er sant. Hans åpenhet for at alvorlige feil kan bli begått og medføre justismord. Hans evne til å være kritisk og nøytral. I 22. juli-saken tror jeg han som vitne var utslagsgivende for at Breivik ble funnet tilregnelig. Han er magisk når han forteller. Har du ham på din side, er du konge. Og jeg merker at avhørsmetodene er blitt bedre og åpnere. Han har neppe æren alene, men har bidratt veldig mye til en generell holdningsendring hos politiet. IVAR FAHSING INNENFRA Å kjempe innenfra for å endre en innarbeidet politikultur, har ikke foregått uten friksjoner. Rachlew har også møtt motstand. Men han opplever at takhøyden er blitt rausere, åpenheten mer reell, at norsk politi er kommet et godt stykke på vei. I Politiforum i mars i fjor ga han Politidirektoratet en solid bredside. Han uttrykte bekymring for manglende rekruttering av etterforskere, og etterlyste en erkjennelse Birgitte Tengs- og Kolstad-saken ble vendepunkter for Asbjørn Rachlew. LEKTOR VED POLITIHØGSKOLEN ■■Asbjørn og jeg gikk i samme klasse på Politihøgskolen for mer enn 25 år siden. Siden har vi delt på det meste, både ideer, oppturer og nedturer. For meg er Asbjørn som den beste bror jeg kan tenke meg. Han er fremdeles som en toppidrettsutøver. Hardtarbeidende og ambisiøs, og en hardbarket idealist. Dette gjør ham så spesiell og så god - med også sårbar. Hans fokus og perfeksjonisme sliter ham iblant ut. Da trenger han mennesker rundt seg som han kan stole 100 prosent på og som bare vil ham vel. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 29 PORTRETTET av at etterforskning faktisk er et fag. Mens IP-personell har minimum 50 timers obligatorisk trening årlig, stilles det ingen formelle krav til etterforskerne. ––Da var politireformen i sin støpning, og alt jeg hørte snakk om var kuler, krutt og helikoptre. Få snakket om etterforskningen. Men jeg har inntrykk av at det tas tak nå, at POD har forstått at også etterforskere har behov for kvalitetssikrende systemer og faglig påfyll. Han mener det er essensielt at politiet er åpne om egne mangler og feil. Leger opererer blindtarmen på en helt annen måte enn for 30 år siden. De utvikler sine prosedyrer i lys av relevant forskning. Det må også politiet gjøre, og i den anledning er åpenhet en forutsetning, påpeker han. USA ––Man måste jämføra, sa lille Ingemar i Mitt liv som hund, og Norge har kommet mye lenger enn eksempelvis USA. Også Asbjørn Rachlew fulgte med interesse Netflix-serien Making a Murderer. Men i motsetning til de fleste av oss, ble han ikke overrasket over hvordan politiet presset fram en drapstilståelse fra den sårbare, lett tilbakestående unggutten Brendan Dassey. ––For det er slik amerikansk politi er trent opp til å jobbe, forteller han. – De har nektet å ta til seg de siste 30 års forsk ning på avhør. Fremdeles har etterforskerne aksept for å manipulere og juge til den mistenkte. Konsekvensene er dramatiske: The Innocence Project har i skrivende stund sørget for å få 343 uskyldig dømte løslatt etter å ha lagt fram nye DNA-bevis. Mange av dem hadde tilstått ugjerningen. Og justisfeilene får trippel effekt: Når uskyldige blir dømt, slipper skyldige unna. Flere har drept eller voldtatt på nytt. Men det er positive signaler også fra USA. Nylig opp hevet en føderal dommer dommen mot Dassey fordi tilståelsen hans ikke var gitt frivillig. TORTUR Det siste året har Rachlew vært gjesteforsker på Norsk senter for menneskerettigheter, og ble nylig invitert til FNs ekspertgruppe som skal forhindre nedverdigende og umenneskelig behandling i politiavhør. Målet er å utvikle globale standarder for å forebygge tortur og uetisk press under politiets avhør. Arbeidet har blant annet brakt ham flere ganger til Vietnam og Indonesia. I en forelesning for politi og militære i Jakarta viste han et bilde av Anders Behring Breivik tatt like etter arrestasjonen. ––Her har han akkurat sagt at aksjonen på Utøya bare var et lite fyrverkeri, og at celle 2 og 3 snart ville aktivere. Hva burde vi gjøre? spurte han forsamlingen. Da reiste en brysk oberst seg og ropte: – Torture him! We must protect the people! ––Den kommentaren lokket heldigvis fram en god og åpen debatt. Forskningen jeg trekker veksler på viser at tortur ikke er effektivt, informasjonen som presses fram er ikke pålitelig. Amerikanernes erfaringer fra Abu Ghraib og Guantanamo underbygger forskningen. Et politi som arbeider i tråd med de verdiene vi kjemper for, er ikke bare mer etisk. Det er også mer effektivt, sier han. ––Men, understreker han. – Det nytter ikke bare å forby manipulering og tortur. Man må også tilby en alternativ metodikk de ser potensialet i. 30 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Asbjørn Rachlew på fotpatrulje i Karl Johansgate under pliktåret hans i 1992. ––Det mener vi å ha. Og i stedet for å fortelle dem hva de gjør galt, forteller jeg hva vi har gjort galt og hvordan vi har forsket oss frem til nye metoder. Mange feil er universelle. BESKJEDEN Og universell håper Rachlew at den norske modellen også skal bli. I FNs generalforsamling denne måneden legger Juan Méndez, FNs spesialrapportør mot tortur, fram et forslag til globale retningslinjer som skal forebygge brudd på menneskerettighetene i politiavhør. Flere av forslagene er ordrett hentet fra innspill Rachlew har gitt ham. Men Rachlew motsetter seg bestemt å ta for mye av æren for det. ––Innspillene til FNs generalforsamling stammer fra et politi som har satset på forskning. Det er ikke én persons arbeid – langt derifra! Det er begrenset hva en person kan gjøre, men som lærer har jeg mulighet til å formidle den samlede kunnskapen og inspirere andre. Læreryrket er det viktigste av alle viktige yrker, og en sterkere kobling mellom politi og akademia vil gjøre verden til et bedre sted! – Seniorene har allerede den operative tankegangen og politiblikket. Vi trenger dem både ute i trafikken og ellers, sier Ketil Stene. VIL HA SJEFENE MED PÅ LAGET Hei politiledere. Kom dere ut. Vi trenger dere på gaten. TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN O ppfordringen kommer fra lensmann Ketil Stene (41). Han vil ha flere av dagens ledere som av organisatoriske årsaker må inn i nye stillinger, ut i operativ tje- neste. Han håper at ledere som har god operativ kompetanse fra tidligere nå er motivert for å forlate kontoret f.eks. for å kjøre patrulje. ––I de kommende årene skal vi gi publikum et enda bedre politi. Da er det fint om vi kan Stene synes det er greit på kontoret, men trives enda bedre ute blant folk. Tidligere har han jobbet med organisert kriminalitet i Oslo. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 31 POLITIREFORMEN Operative ledere – Vi har et fantastisk IP-miljø i Trøndelag, sier Stene. Her med kollega Monica Brækken, lensmann i Melhus. I enkelte distrikter er det lav snittalder blant de som jobber ute. Her vil man ha særlig nytte av seniorenes kunnskap, erfaring og ro. blant de som jobber ute. Her vil man ha særlig nytte av seniorenes kunnskap, erfaring og ro. KROKEN PÅ DØREN? og taktikk, står man mentalt bedre rustet til å løse skarpe oppdrag. Du vet hvor utstyret ligger, vet hva du skal gjøre når det gjelder og får en ro som gjør det lettere å konsentrere seg om oppdraget. Du har det i ryggmargen. Stene er lensmann i Klæbu, en bygd sørøst for Trondheim med bare 6000 innbyggere. Han er forberedt på at lensmannskontoret hans kan bli nedlagt, men ser ikke det som et problem. ––Skal vi bli enda bedre, må vi samle ressursene.Det er viktigere med sterke spesialistmiljøer enn generalister som sitter alene og ikke klarer å løse de mest krevende oppgavene. Ny struktur vil kort og godt gi publikum bedre polititjeneste, sier lensmannen. BØRST STØV AV OPERATIV KOMPETANSE NÆRPOLITI Når Norsk Politi kontaktet Stene, var det for å skrive om ham som operativ lensmann. Han sa ja, men ba samtidig om å få komme med en oppfordring til kollegaer: Utnytt din operative erfaring til å gi oss et bedre politi. ––I forbindelse med reformen vil det skje mange endringer, og noen ledere vil ha behov for nye arbeidsoppgaver. Men er det nå så viktig å bli sittende på et kontor? Hvorfor ikke børste støv av gammel operativ kompetanse? I enkelte distrikter er det lav snittalder Men han ser også ulemper ved å fjerne lensmannskontorer. Kontakten med publikum kan bli svekket. ––Før, da vi utstedte pass, slo folk gjerne av en prat med oss når de var innom lensmannskontoret. Da fikk vi vite hva som rørte seg i bygda, og kanskje tips vi kunne gå videre på. Sånn er det ikke lenger. Jeg prøver å kompensere ved å invitere folk innom på en kopp kaffe. Jeg er ikke i tvil om at slike samtaler bidrar til høyere oppklaringsprosent. KETIL STENE LENSMANN være synlig med noen av våre mest erfarne og kunnskapsrike medarbeidere, sier Stene. TRYGGERE Til daglig er han lensmann i Klæbu i Trøndelag, men han nøyer seg ikke med å sitte bak skrivebordet og forvalte sitt lille rike ut fra hva som forventes av bygdefolk og overordnede. Han er opptatt av å holde seg i operativ toppform. Stene er blant få lensmenn som er IP3-sertifisert. Han tok et UEH-kurs for ti år siden, og synes det har gjort ham til en bedre og tryggere politimann. MENTAL KAPASITET –Det – er lurt å holde seg i god fysisk form. Men gevinsten blir større hvis man også vedlikeholder de operative ferdighetene. Er man drillet i ferdigheter 32 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 – Drill og trening gjør meg til en tryggere politimann, sier Stene. I tillegg til å være lensmann, er han etterforsker, kjører UEH-ressursbil og driver livvakttjeneste. Stene holder seg i form. Han deltar i sykkelritt nesten hver helg. Stene har, som politifolk flest, en mangfoldig hverdag. Her er han på trafikkontroll i Trondheim. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 33 VERNEUTSTYR Korrekt bruk redder liv Skutt på jobb – REDDET AV VISIRET Avtrykkene etter hagl sitter tett i visiret på aksjonshjelmen som berget politimannen «Trond» da han ble skutt på kort hold med hagle. Riktig bruk av verneutstyr i skarpe situasjoner kan være forskjellen på liv og død. Ved å fortelle sin historie ønsker «Trond» å øke bevisstheten rundt bruk av verneutstyr. TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ N år politiet skal pågripe væpnede personer, er det ikke gitt at de overgir seg når de ser en uniform. Noen har både evne og vilje til å skade politiet. Det fikk «Trond» føle på kroppen i 2006, da han sammen med to kollegaer i Beredskapstroppen (Delta) skulle pågripe en ustabil mann med hagle. «Trond» tjenestegjør fortsatt i Beredskapstroppen, hvor han nå har vært i 17 år. Derfor forteller han sin historie anonymt. For ham er det viktig å sette fokus på bruk av verneutstyr. ––Ulempen med verneutstyr er at det veier litt og du blir mer klumpete. Du kan ikke løpe like raskt og du er ikke like smidig i kroppen. Noen ganger kan det derfor være nødvendig å velge lettere verneutstyr enn det optimale. Men det må aldri bli slik at politiet ikke bruker riktig verneutstyr av bekvemmelighetsårsaker, sier «Trond». 34 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 RAMBO-HOLDNINGER «Trond» mener at det er varierende holdninger til bruk av verneutstyr i etaten. Men det har heldigvis gått i riktig retning siden han selv hadde pliktår i Tromsø etter å ha fullført Politiskolen tidlig på 90-tallet. –Vi – som var nye ble kalt Ramboer om vi tok på oss verneutstyr før vi rykket ut på skarpe oppdrag. Heldigvis er slike holdninger sjelden i dag, sier «Trond». Han tror det skyldes både økt bevissthet og bedre verneutstyr. –Vesten – vi bruker i dag er både vernevest og en multifunksjonsvest med plass til annet utstyr. Det hjelper. Jeg er også glad for at vi nå har både halsbeskyttelse og beskyttelse over skuldrene. Det hadde jeg ikke den dagen jeg ble skutt, men det kom like etter, forteller «Trond». SKJØT MOT POLITIET Dagvakten lørdag 22. april startet rolig. «Trond» var eldstemann på patruljen med tre mann fra Delta som kjørte i Oslo. På vei inn til politihuset for å skrive rapport, kommer et forhåndsvarsel fra operasjonsleder. Han hadde hørt på sambandet til Asker og Bærum om at noen hadde skutt mot politiet. Patruljen setter kursen mot Bærum. Underveis kommer bistandsanmodningen. Mannskaper fra Asker og Bærum har anropt tre mistenkte i en hytte. To av dem overga seg da politiet kom, mens den tredje grep en bag og en avsaget hagle. Han løper til skogs, og skyter mot politiet under flukten. To politimenn blir truffet. Den ene i en hånd. Den andre i lysken. Skadene er ikke alvorlige, men situasjonen er mildt sagt spent da Delta ankommer. –Vi – får en kort brief før vi går i aksjon. Vi har på oss troppens standardutstyr: kjeledress, hjelm, visir og vernevest med plate. Med oss har vi et skjold og ulike våpen. Jeg har med en MP5 maskinpistol, forteller «Trond». Visiret på aksjonshjelmen har tydelige avtrykk etter hagl. Hjelm og visir reddet «Trond» da hagleskuddet traff. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 35 VERNEUTSTYR Jeg så et lysglimt. Et kort øyeblikk ble alt svart. Deretter kraftig smerte i venstre hånd. Jeg skjønte at jeg var truffet, men bortsett fra smerten i hånda kjente jeg ikke noe. «TROND» POLITIBETJENT I BEREDSKAPSTROPPEN TRUFFET! De tar opp jakten på haglemannen, og for søker å avskjære flere av hans fluktforsøk. Til slutt legger han seg ned bak en betongrampe. Politiet ser bare litt av håret hans og løpet på en avsaget hagle som peker mot dem. De tre fra Delta har dekning bak et av politiets skuddbeskyttende skjold, og forsøker å få mannen til å overgi seg. For å få bedre sikt lener «Trond» seg litt ut til siden med skuddklar MP5. Akkurat da smeller det fra haglemannen, og haglesvermen treffer «Trond» i hånd, hals og ansikt. ––Jeg så et lysglimt. Et kort øyeblikk ble alt svart. Deretter kraftig smerte i venstre hånd. Jeg skjønte at jeg var truffet, men bortsett fra smerten i hånda kjente jeg ikke noe. Jeg syntes umiddelbart at det var irriterende at han hadde klart å treffe meg. Jeg ble stående ved skjoldet og meldte på sambandet at det ble skutt mot politiet. Så merket jeg at det ble tyngre å puste og at jeg var klissete på halsen. Da jeg tok meg til halsen, kjente jeg at det var blod. Mye blod! Først da ble jeg litt redd. Bilder av familien fløy gjennom hodet. Så samlet jeg tankene og fokuserte på oppdraget, forteller «Trond». Slik lente «Trond» seg ut da han ble skutt. «Tronds» venstre hånd var den minst beskyttede delen av kroppen da skuddet traff. Han har fortsatt hagl i hånden. VANSKELIG Å PUSTE Men det blir stadig vanskeligere å puste. Han melder fra om at han er skutt, og ber om at ambulansen gjøres klar. Han vet at ambulansen ikke kjører frem før politiet har kontroll på gjerningsmannen. ––Jeg trekker meg litt tilbake og setter meg ned på bakken. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble sittende, men det neste som skjer er at mine to kollegaer kommer løpende mot meg. Den ene kollegaen er en av Beredskapstroppens sanitetsmenn, og går umiddelbart i gang med behandling. Ambulansen kommer raskt til, og etter et par hundre meter blir «Trond» sendt med ambulansehelikopter til Ullevål sykehus. 36 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 ––Det har vært sterkt fokus på at politiet skal raskest mulig i innsats om skyting pågår. Jeg tror at politiet skal ta det ekstra minuttet til å ikle seg verneutstyr før man går til aksjon. En skutt politimann hjelper ingen, og i verste fall går det flere liv fordi politiet ikke har beskyttet seg selv godt nok til å løse oppdraget, sier han. EVIG PÅMINNELSE ––Helsevesenet gjorde en fantastisk jobb. Legene fant 38 hagl. Noen av dem lå så tett på luftrøret at hevelsen rundt dem skapte pusteproblemene, forklarer han. Etter 14 dagers sykemelding var han på plass på jobb. Nå var det standard prosedyrer som gjaldt. Innetjeneste en uke og obligatorisk oppfølging fra psykolog. – Når man jobber inne, treffer man alle gutta på avdelingen. Jeg fikk snakket med dem og fortalt historien min flere ganger. Det var god terapi, minnes han. REDDET AV VISIRET «Trond» er ikke i tvil om at det var visiret på hjelmen som reddet ham. –Hadde – jeg brukt åpen hjelm, ville skuddene som sitter i visiret truffet meg i ansiktet. Jeg er ganske sikker på at jeg ville mistet et øye eller to. I verste fall ville jeg ha mistet livet. Haglene ser små ut, men de er svært dødelige på kort hold. Etter at han ble skutt, har «Trond» vært ekstra bevisst på bruk av verneutstyr. Som divisjonsleder i Delta er han tydelig på at om noen dukker opp med hjelm uten visir i en skarp situasjon, så vil han be vedkommende bytte eller sette ham til en oppgave hvor sjansen er liten for å komme i kontakt med gjerningsmenn. Han har også en klar oppfatning om bruk av verneutstyr i forbindelse med pågående livstruende vold (PLIVO). «Trond» klemmer på venstre håndbak. Fortsatt sitter det 38 hagl i kroppen hans. ––Jeg kan kjenne noen av haglene. Legene tok ikke sjansen på å fjerne dem på grunn av infeksjonsfare. Haglene har nå kapslet seg inn og plager meg ikke. Men de er en evig påminnelse om den dagen i 2006 og viktigheten av å bruke verneutstyr, sier han. Mannen som skjøt «Trond» ble skutt og drept av politiet under aksjonen. Bruk av skytevåpen er siste utvei under løsing av politioppdrag, og tall fra Politidirektoratet viser at politiet sjelden avfyrer skudd med dødelig utgang. Fra 2002 til 2015 døde tre personer etter å ha blitt skutt av politiet. «Trond» var bevæpnet med MP5 og hadde hjelm med visir da han ble skutt. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 37 Arrestforvarerne Morten Brekke og Magne Boklund (til høyre) har kjørt en varetektsfange fra fengselet i Drammen til tinghuset i Skien. Vurderer fangetransporten Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet anbefaler at ansvaret for transport av varetektsfanger overføres fra politiet til kriminalomsorgen i politidistriktene Sør-Øst og Oslo. TEKST WEMUNN AABØ ■ FOTO KÅRE M. HANSEN A nbefalingen kommer etter et pilotprosjekt hvor kriminalomsorgen overtok ansvaret for transport og fremstilling i politidistriktene Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold. Piloten startet i august 2014. Fra juni 2015 var også Asker og Bærum politidistrikt en del 38 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 av pilotprosjektet. Målet med prosjektet er å frigjøre politiutdannet personell til politioperativt arbeid i distriktene og effektivisere transport av varetektinnsatte. Det skal også gi økt kunnskap for en eventuell senere overføring av ansvar for transport av varetektinnsatte fra politiet til kriminalomsorgen i landet for øvrig. Kort tid før avreise for politioverbetjent og kontingentleder Hanne Markhus Andersen, politioverbetjent Synnøve Vullum Stette og politibetjent Tordis Kvarteig Ibanez. Saken er til behandling i Justisdepartementet, og det forventes at en avgjørelse om videreføring blir tatt i løpet av året. slik at den samlede resttiden hos arrestforvarere og transportbetjenter får en bedre alternativ utnyttelse. EVALUERT VIDEREFØRING Pilotprosjektet er evaluert av Vista Analyse AS for å få kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig at kriminalomsorgen overtar dette ansvaret slik at ordningen kan gjøres permanent. I sluttevalueringen konkluderes det med at kriminalomsorgens transporttjeneste har levert god kvalitet på tjenestene, og at politiårsverk frigjøres med denne organiseringen. Totalt har piloten gitt besparelser som tilsvarer om lag 34 stillinger i politiet og kriminalomsorgen. Likevel er en av konklusjonene i rapporten lav kostnadseffektivitet og negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det begrunnes i at oppgaven er flyttet fra en smal tjeneste med stor variasjon i etterspørselen til en enda smalere tjeneste. Det gir utfordringer knyttet til utnyttelse av den samlede restkapasiteten. Dersom høyere kostnadseffektivitet skal oppnås, må transporttjenesten organiseres Både Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet deler i hovedsak vurderingene i sluttevalueringen, og er enige i at dersom transportordningen skal videreføres, må det foretas noen organisatoriske grep. Videre bør det vurderes om tjenesten i større grad kan ses i sammenheng med den øvrige virksomheten. Begge direktoratene ønsker videreføring samt at ordningen planlegges til også å omfatte Oslo politidistrikt i tillegg til de opprinnelige, som i dag utgjør Sør-Øst. Overføringen vil i tillegg til å frigjøre politiårsverk, bidra til bedre styring, samkjøring av transportbehovet og redusert tomgangskjøring i Østlandsområdet. Pilotprosjektet ble startet etter at politianalysen anbefalte at politiet avlastes for oppgaver som kan utføres av andre og som ikke er direkte knyttet til politiets mål og ansvar. Blant oppgavene politianalysen peker på, er transport og fremstilling av varetektinnsatte. Norsk politi til Colombia Colombias regjering og FARC-geriljaen signerte nylig en freds avtale som skal gjøre slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt, men ved folkeavstemningen 2. oktober sa et knapt flertall av befolkningen nei til avtalen. Imidlertid fortsetter arbeidet med å implementere deler av avtalen. TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN FOTO WEMUNN AABØ Norge har vært sterkt engasjert i fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene, og har sendt observatører som skal delta i det videre fredsarbeidet. Norske myndigheter har sendt tre politirådgivere som skal være del av den oppstartede FN-delegasjonen i Colombia. Det stilles særdeles krav til gode spanskkunnskaper i denne operasjonen, og etter seleksjon er tre politikvinner innbeordret til oppdraget og har alt reist til Colombia. Alle tre kommer fra Oslo politidistrikt, og har vært på utenlandsoppdrag tidligere. De tre er Hanne Markhus Andersen, politioverbetjent og kontingentleder, Synnøve Vullum Stette, politioverbetjent, og Tordis Kvarteig Ibanez, politibetjent. 7. oktober ble det for øvrig kjent at Colombiaspresident Juan Manuel Santos er tildelt Nobels fredspris for arbeidet med den historiske fredsavtalen. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 39 NORSK POLITI SPØR Enquete Verdsetter det gode arbeidsmiljøet EIGIL HAUGEN Fagansvarlig ved Havnepolitiet Hvorfor valgte du politiet? Og hva ville du jobbet som hvis du ikke jobbet i politiet? Vi har spurt 10 ansatte i Oslo politidistrikt hvordan de endte opp i hovedstaden. TEKST OG FOTO SOFI LUNDIN Stor variasjon og høyt arbeidspress Hektisk ved statsbesøk Menneskemøtene setter spor BENTE VENGSTAD Politiadvokat RUNE AGNOR Teknisk leder på motorsykkelverkstedet MONICA LILLEBAKKEN Politiførstebetjent i hatkrimgruppen Det var en stor drøm både under utdannelsen og som ferdigutdannet jurist å jobbe i politiet. Å få jobbe med samfunnsaktuelle saker, kombinert med at du får være med der det skjer, gjør at jobben passer meg veldig godt. Det å lede etterforskningen og senere være i retten og aktorere saker, er det mest interessante med jobben. Dynamikken i rettssaker med tiltalte, de fornærmede og etterlatte, forsvarere og bistandsadvokater, samt media, er veldig spennende. Vi jobber alltid med et mål om at de involverte i sakene skal slippe å vente, og det gjør at arbeidspresset er høyt. Da er det helt avgjørende med et godt samarbeid mellom påtale, etterforskerne, trafikkorpset og andre ordenspatruljer, i tillegg til det gode arbeidsmiljøet vi har. Oppgavene mine er veldig forskjellige, og her skjer ting fortløpende. Det gjør at hverdagen blir utfordrende og veldig lite kjedelig. Jeg tror det er vanskelig å s lutte i politiet når en først har begynt. Det er så mye spennende som skjer og så mange interessante oppgaver at det nok blir vanskelig å finne noe som kan måle seg med denne jobben. n Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte i politiet, men det er ikke tilfeldig at jeg har blitt i 15 år på samme arbeidsplass. Å jobbe på politiets motorsykkelverksted gir meg både utfordringer og inspirasjon i hverdagen. Motorsyklene til politiet blir kjørt på en helt annen måte enn motorsykkelen til en privatperson. Å finne feilen og få reparert kjøretøyet i tide kan være krevende, og den utfordringen liker jeg. Alt du leverer tilbake må være i topp stand, og siden jeg jobber alene, er det noen ganger det koker. Ved eskorteringer og ledsagelser er det ekstra hektisk. Som da det var statsbesøk og kløtsjen på en av motorsyklene gikk i stykker. Da måtte de sende nye deler med fly. Husker at jeg sto på verkstedet i shortsen og svettet litt da. Glemmer aldri et av statsbesøkene jeg var med på. Da var jeg à jour med alt, og satt på trafikkover våkningen og fulgte kortesjen fra Gardermoen ned til Nobels fredssenter. Å vite at du har sørget for at motorsyklene er i topp stand, er en god følelse. Det aller beste med jobben min er den daglige kontakten med «kundene». Det er en fantastisk gjeng, og uten dem ville jobben absolutt ikke vært den samme. n Jeg opplever at mange politifolk vet at de skal bli politi helt fra barnsben av, men sånn var det ikke for meg. Mitt valg om å begynne på Politihøgskolen kom mens jeg gikk på befalsskolen for Hærens sanitet. Det var det flere som snakket om å søke på Politihøgskolen, og jeg tenkte at det kunne være et yrke som var interessant, varierende og utfordrende. I dag er jeg veldig fornøyd med det valget jeg tok. Yrkesvalget om å bli politi var veldig riktig for meg. Arbeidsoppgavene har vært varierende og spennende, og jeg har møtt utrolig mange fine kollegaer. Menneskemøtene og situasjonene jeg har hatt i løpet av karrieren setter også selvsagt spor. Jeg tenker at det er et privilegium å få sett samfunnet fra så mange vinkler og ståsteder som du får som politi. Hvis jeg ikke var politi, ville jeg jobbet som «gravende» journalist. Det er jo i grunnen ganske likt det å være en etterforsker på mange måter, men med litt færre skranker å forholde seg til. Så det å innhente opplysninger, snakke med folk og sette ting i sammenheng er vel noe som tiltaler meg. n 40 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Jeg tror ikke politiyrket var en gammel guttedrøm, men jeg ble med da noen kamerater skulle levere søknad til PHS mens vi avtjente pliktåret i Forsvaret. Husker godt at både baker- og journalistyrket virket lukrativt som guttunge, og jeg skaffet meg lommepenger i ungdomsårene ved å skrive for lokalavisa. Men da en hyggelig dame ved PHS sommeren 1995 kunne bekrefte at jeg hadde fått studieplass ved Politihøgskolen, var valget enkelt. Jeg har hatt flere stillinger i politiet, og de siste 12 årene har jeg jobbet ved Havnepolitiet i Oslo. Det er en variasjonsrik jobb der den ene dagen aldri er den andre lik. Her jobber vi tett opp med andre etater, noe som er veldig verdifullt. Det jeg etter flere år i etaten verdsetter høyt, er det gode arbeidsmiljøet, hyggelige kollegaer og ikke minst varierte og hendelses styrte hverdager. Det å møte folk som har stor tro på jobben vi gjør, og som setter pris på tjenesten de mottar, er veldig givende. n NORSK POLITI SPØR Som 13-åring var jeg hestegal, og drømmen var å bli ridende politi. Etter hvert endret jeg fokus, men jeg ville fortsatt bli politi. Jeg begynte som sommervikar i politiet da jeg var 21 år, og planen var å bli frem til studiene begynte. Sånn ble det ikke. Jeg ble værende, tiden gikk, og det er nå 15 år siden. MARI ENGESTØL RØGEBERG FAGANSVARLIG VED RYTTERKORPSET Realiserte tenåringsdrømmen – Livet er fullt av tilfeldigheter VERONICA DALE HR-KONSULENT Fra grafiker til politi MARI ENGESTØL RØGEBERG Politioverbetjent og fagansvarlig ved Rytterkorpset RUNE ABRAHAMSEN Divisjonsleder og førstebetjent i Hundetjenesten ANNE MARIE BRUU Politibetjent ved seksjon for trafikk- og sjøtjeneste Som 13-åring var jeg hestegal, og drømmen var å bli ridende politi. Etter hvert endret jeg fokus. Jeg ville fortsatt bli politi, men det å jobbe med mennesker samt muligheten for variasjon i jobben var mine drivere. Jeg har hatt mange spennende stillinger i etaten, hovedsakelig i Oslo. Har vært flere år på orden, etterforskning, Operasjonssentralen og Trafikkorpset. Jeg var ett år i UP, og ett år i TIPH i Israel, noe som var fantastisk spennende. Etter hjemkomsten fra Israel tok rastløsheten meg, jeg ville ut og se mer av verden. Da ble det noen år som flyvertinne i SAS, men etter å ha fått nok luft under vingene, søkte jeg meg «hjem» igjen, tilbake til OPD. Nå har jeg tjenestegjort ved Rytterkorpset i åtte år, og tenåringsdrømmen er realisert. Det er mye tilfeldigheter som har styrt hvor jeg har havnet. Jeg liker utfordringer, og har aldri vært redd for å gripe fatt i muligheter som har kommet min vei. Det jeg liker best med å jobbe i politiet, er alle de spennende møtene med folk, den varierte hverdagen og problemstillingene som må løses. Det kollegiale miljøet er også veldig viktig. Vi har et fint fellesskap, og vi bryr oss om hverandre. n Etter seks år som elektriker, i en jobb med mange like arbeidsdager og lite variasjon i oppgavene, søkte jeg opptak til Politihøgskolen. Suget etter action i en spennende jobb var viktig, og det å få jobbe med mennesker i all verdens settinger tiltrakk meg. Lensmannsbetjentene i hjembygda på 80- og 90-tallet fremsto på mange måter som forbilder, selv om jeg syntes de virket nokså trege. Jeg husker at jeg var spesielt fascinert av politihundene, og da jeg søkte meg inn i politiet var det hundetjeneste som ble mitt store mål. Her har det blitt fem fantastiske år, og det ser ut til at det blir fem nye. Skal man jobbe i gata i hovedstaden og bedrive mest mulig jakt på tyven, kan jeg ikke se en bedre arbeidsplass. Jeg opplever at livet er litt tilfeldig, og at veien ofte blir til mens man går. Faktisk så søkte jeg en gang for veldig lenge siden en jobb som historielærer. Tanken var å tasse rundt på filttøfler på en eller annen skole. Heldigvis fant PHS en plass til meg. n Jeg har mange barndomsminner fra politiet. Husker spesielt godt somrene på hytta, og hvordan politiet pleide å dra på badetur sammen med barn fra Oslo. Dette var et daglig, naturlig innslag for oss «fastboende», noe som gjorde at jeg tidlig fikk et naturlig og godt forhold til etaten. Tilfeldigheter gjorde at jeg rakk å bli godt voksen før jeg begynte i politiet. Jobbet som reprotekniker i grafisk bransje på tiende året da jeg søkte og kom inn på Politihøgskolen som 34-åring. Jeg var lei problemstillingene om et bilde var for rødt eller for gult, og trengte utfordringer. Helst på mellommenneskelig plan i kombinasjon med litt action. Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått så mange muligheter i politiet, både til videreutdanning og jobb både innen- og utenlands. En særdeles viktig ingrediens for trivsel i etaten er at jeg har flotte kollegaer på alle kanter som utfordrer meg, utvikler meg og ivaretar meg. Hvis jeg skulle ha valgt et annet yrke nå, ville jeg ha blitt alpinist. Har alltid drømt om å kjøre fletta av alle og stå på pallen i digre renn rundt i verden! n 42 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 Tillit er avgjørende Givende arbeidsmiljø Søkte forandring ANNIE SANDHOLDT JALLOH Politibetjent 2 VERONICA DALE Seniorkonsulent i HR-avdelingen ELDAR MELING Hovedverneombud Det å ha en betydningsfull jobb som gir mening og føle at en bidrar til noe positivt, har alltid vært viktig for meg. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt et positivt bilde av politiet og deres rolle i samfunnet. Det virket som et interessant yrke med m ange muligheter, og etter fire år i etaten er jeg godt fornøyd med mitt valg. Selv om jeg noen ganger føler at politiet er for politisk styrt, med rammene som til tider gjør det vanskelig å utføre jobben, er jeg i det store og hele fornøyd med hverdagen. Jeg er en del av dialoggruppa, som jobber opp mot aktivister i forbindelse med demonstrasjoner og andre arrangementer. Vår primære oppgave er å sikre ytringsfriheten til folk. Det å jobbe for at alles stemmer blir hørt, og på den måten bidra til en bredere forståelse i samfunnet, er en veldig viktig og meningsfull jobb. Når jeg snakker om jobben til venner og familie, er det med en viss stolthet. Men det er ikke utpreget stolthet hele tiden. For det er viktig å huske på at det ikke er alle som har et positivt bilde av politiet, og det må vi ta inn over oss. Hvis vi skal opprettholde tilliten, som er helt avgjørende for jobben vår, må vi jobbe for det hele tiden. Det er noe jeg til enhver tid prøver å tenke på. n Jeg begynte som sommervikar i politiet da jeg var 21 år, og planen var å bli frem til studiene begynte. Sånn ble det ikke. Jeg ble værende, tiden gikk, og det er nå 15 år siden. Tenker at det ofte er tilfeldigheter som bestemmer hvor en havner, men at jeg har vært i politiet så lenge er ikke tilfeldig. Trivsel er den største grunnen. Jeg trives utrolig godt med både kollegaer og arbeidsoppgavene jeg har fått underveis. Jeg har hatt flere ulike stillinger siden jeg begynte og har stadig fått mulighet til å videreutvikle meg. Nye oppgaver og utfordringer har gjort at jeg aldri har kjedet meg i jobben. En av oppgavene som har vært særlig givende, var jobben som brukerrepresentant for politiet i Autosys. Å få ta del i et så stort IT-prosjekt, og få anledning til å dele min ekspertise, var spennende. I personalforvaltningsseksjonen, der jeg jobber i dag, er vi sterkt preget av omorganiseringen. Vi har blitt færre folk, noe som merkes godt i hverdagen. Men vi har allikevel klart å holde fokuset oppe på det vi skal gjøre, og de fleste er ved godt mot. Det å få være en støttefunksjon og legge forholdene til rette for at politiet skal kunne gjøre den daglige, samfunnsviktige jobben, føles givende. Jeg er heldig som får lov til å jobbe med så flinke og engasjerte folk. n Jeg er en av de som fant ut ganske sent at jeg ville bli politi. Jobbet som trafikkleder på T-banen da jeg følte at jeg ville noe helt annet. Trafikklederjobben var på mange måter en ensrettet karrieremulighet. Jeg savnet det tette samarbeidet med mennesker, og jeg savnet muligheten til å kunne flytte på meg. Politiet er et yrke med store variasjonsmuligheter, og du har mulighet til å jobbe over hele landet. Som person engasjerer jeg meg i mye og tar alle interes sante muligheter som kommer min vei. Siden starten i politiet i 2008 har jeg hatt mange forskjellige roller. Jeg var flere år på etterforskingen før jeg gikk over til Ordensavsnittet og senere Trafikkorpset. Nå har jeg gått litt bort fra politirollen og jobber med arbeidsmiljøspørsmål som hovedverneombud. Jeg har tidligere jobbet mye med fagforeningsarbeid, og syntes overgangen til vernetjenesten var spennende. Jobben min er særlig spennende nå med den omorganiseringen vi er inne i. Jeg opplever at folk har høye forventninger, og det er en stor spenning knyttet til om vi klarer å levere det som er intensjonen med reformen. Jeg er ikke den store drømmeren med tanke på karriere og framtid. Det som er viktig for meg er at jeg trives i jobben og gjør noe jeg føler er viktig. Har det helt supert der jeg er nå. n N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 43 POLITIREFORMEN Felles straffesaksinntak Politiets etterforskere skal få bedre arbeidsvilkår. Her politibetjent Trond Ivar Våge i aksjon på et åsted. ––Dette er en ny funksjon, og mange er usikre på hva som skal til for å få den til å virke som ønsket. Til nå har vi hatt arbeidsmøter hvor vi har samlet representanter fra alle distriktene, og vi deltar jevnlig i møter i distriktene. I disse møtene får vi nyttige innspill og spørsmål som vi tar med oss i det videre arbeidet, fortsetter han. Noen distrikter har allerede funksjoner som ligner på felles straffesaksinntak, og deres erfaringer er en god støtte for de andre distriktene. BEHOV FOR GOD LOKALKUNNSKAP ––Enkelte er naturlig nok bekymret for at lokalkunnskap skal gå tapt og at hendelser skal bli prioritert uten kjennskap til sakene og personene som er involverte i straffesakene, sier Harald Bøhler. Behovet for god lokalkunnskap og tilstedeværelse vil ikke bli mindre ved etablering av et felles straffesaksinntak, men organiseringen er naturlig med tanke på fokuset på politiarbeid på stedet og gir svært gode forutsetninger for å se kriminalitetsbildet i distriktet under ett, med de mulighetene det gir for etterretning og forebygging. De tar mål av seg til å revolusjoner etterforskningen. Prosjektleder Harald Bøhler foran Gunnhild Gussiås, Vidar Løkken, Tore Vestgård og Lars Reinholdt-Østbye. Blir etterforskningens operasjonssentral Felles straffesaksinntak skal sikre tilgjengelig etter forskningsledelse og være politidistriktets apparat for mottak og prioritering av alle straffesaker. TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN ■ FOTO KÅRE M. HANSEN 44 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 O ver 300 000 små og store saker vil passere gjennom de ulike felles straffesaksinntakene. ––Jeg pleier å kalle det en liten revolusjon for etterforskningen. Straffesaksinntaket skal sammen med politipatruljen styrke kvaliteten i den innle- er henlagt som ukjent gjerningsmann, ikke rimelig grunn til å undersøke eller åpenbart grunnløs. Potensialet for ferdigstillelse i et felles saksinntak vil være langt høyere avhengig av omfanget saker som kan etterforskes ferdig gjennom politiarbeid på stedet, sier Bøhler. ––Det er nå aktive og engasjerte delprosjektledere innen etterforskningsløftet i samtlige distrikter. Dette er nøkkelpersoner for at distriktene skal kunne etablere et felles straffe saksinntak tilpasset eget distrikt. Agder og Vest vil være først ute med å etablere felles straffesaksinntak, og deres erfaringer vil være viktig for videreutvikling og videre innføring, forteller Bøhler. ––Vi skal etter beste evne bidra til gode prosesser og erfaringsutvekslinger i arbeidet videre, og vi håper at vi alle klarer å holde målet om å levere bedre polititjenester til publikum høyt, avslutter prosjektelederen. n ANERKJENNER UTFORDRINGER dende straffesaksbehandlingen gjennom økt fokus på initialfasen og beredskap også på etterforskningsområdet, sier Harald Bøhler, prosjektleder for prosjekt Ledelse og kompetanse i Etterforskningsløftet. Tilgjengelig og kompetent etterforskningsledelse skal sikre målsettingen om likebehandling og økt kvalitet i alle saker, forteller Bøhler. DISTRIKTENE ER I GANG Felles straffesaksinntak er ett av 20 tiltak i Etterforskningsløftet og en av 43 funksjonsbeskrivelser i Rammer og retningslinjer. Distriktene er nå i gang med å vurdere hvordan felles straffesaksinntak skal organiseres i distriktet. ––Vi ønsker å være tett på i innføringen av felles straffesaksinntak, sier prosjektleder Harald Bøhler. ––Vi får også bekymringer vedrørende ressursbehovet i felles straffesaksinntak. Bemanningen i et felles straffesaksinntak vil selvsagt være avhengig av saksporteføljen i det enkelte distrikt, forteller Bøhler. ––Vårt mål, i tillegg til å sikre en god initialfase, er at vi skal ferdigbehandle og ikke sende videre, de sakene hvor det ikke er behov for ytterligere etterforskningsskritt, sier prosjektlederen. Dette skal bidra til at etterforskerne ute i distriktet skal få en hverdag hvor de mottar prioriterte saker som skal etterforskes og ikke bare saksbehandles. En grov analyse viser at minst 40–50 % av alle saker kan ferdigstilles i felles straffesaksinntak. er et nøkternt anslag som omfatter sa–Dette – ker som er avgjort med forelegg og saker som – Vi skal etter beste evne bidra til gode prosesser og erfaringsutveksling, sier Harald Bøhler, stadig farten for å få innspill. se grafikk som forklarer felles straffesaksinntak og viser effektiviseringsmulighetene på neste side. N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 45 POLITIREFORMEN Felles straffesaksinntak finnmark politidistrikt tidligere øst-finnmark og vest-finnmark politidistrikt Felles straffesaksinntak nordland politidistrikt tidligere helgeland, salten og midtre hålogaland politidistrikt 5793 Slik fungerer felles straffesaksinntak førstelinjens handlingsrom 6599 politiarbeid på stedet anmeldelse annet 6456 ferdigstillelsespotensial – % 51% ved særskilt kritisk hendelse n varsle i henhold til beredskapsplan [stab eller stor sak etablert] n ivareta midlertidig etterforskningsledelse analysere og sammenstille data n etterretning og forebygging antall registrerte saker totalt 10 854 oslo politidistrikt tidligere oslo, asker og bærum politidistrikt øst politidistrikt tidligere romerike, follo og østfold politidistrikt sør-øst politidistrikt tidligere nordre buskerud, søndre buskerud, vestfold og telemark politidistrikt agder politidistrikt tidligere agder politidistrikt 2622 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 2587 ferdigstillelsespotensial – % 48% antall registrerte saker totalt 16 878 avgjort med forelegg 2503 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 5575 ferdigstillelsespotensial – % 48% antall registrerte saker totalt 6088 avgjort med forelegg 1622 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 1197 ferdigstillelsespotensial – % ferdigstillelsespotensial – % 44% antall registrerte saker totalt 12 455 avgjort med forelegg 2429 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 3538 ferdigstillelsespotensial – % 48% 46% FINNMARK løpende samhandling, tilrettel egging, kvalitetssikring og støtte 40% avgjort med forelegg sør-vest politidistrikt tidligere rogaland, haugaland og sunnhordland politidistrikt ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn TRØNDELAG løpende straffesaksbehandling avgjort med forelegg 1213 ferdigstillelsespotensial – % 54% vest politidistrikt tidligere hordaland og sogn og fjordane politidistrikt 5983 2697 ferdigstillelsespotensial – % ferdigstillelsespotensial – % 42% 1432 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 15 438 innlandet politidistrikt tidligere gudbrandsdal, hedmark og vestoppland politidistrikt 11 400 1829 SØR-VEST ved sak som kan ferdigstilles i fsi n utføre nødvendige etterforskningsskritt n påtaleavgjøre saken 5078 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn møre og romsdal politidistrikt tidligere sunnmøre, nordmøre og romsdal politidistrikt antall registrerte saker totalt avgjort med forelegg 744 ferdigstillelsespotensial – % antall registrerte saker totalt avgjort med forelegg INNLANDET ved sak som krever etterforskning i gde eller fde n fordele sak i henhold til sak- og trekkinstruks – sette til ordinær etterforskning n utføre straksetterforskning n forberede fengsling trøndelag politidistrikt tidligere nord-trøndelag og sør-trøndelag politidistrikt 5148 46% 4560 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn TROMS avgjort med forelegg etter at hendelsene er vurdert og prioritert, kan de behandles på en av følgende måter: ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 45% antall registrerte saker totalt 1176 MØRE OG ROMSDAL AGDER 38 008 vurdere og prioritere hendelser OSLO antall registrerte saker totalt avgjort med forelegg 2715 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn ferdigstillelsespotensial – % operasjonssentral avgjort med forelegg 17 123 4395 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn hendelse 24 227 antall registrerte saker totalt NORDLAND avgjort med forelegg antall registrerte saker totalt VEST 24 095 TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN ■ GRAFIKK SPOON SØR-ØST antall registrerte saker totalt halvårstall, 1.1.2016 – 30.6.2016 ØST Felles straffesaksinntak (FSI) skal etableres i alle politidistriktene, og kan sammenlignes med en operasjonssentral der alle straffesakene kommer inn. Politiet mottar rundt 350 000 saker i året, disse blir for delt i ulike kategorier. En stor del av dem kan avgjøres i løpet av få dager, mens andre krever mer omfattande etterforskning. Det må vurderes av etterforskningsledelsen som består av påtalejurist og politifaglig leder. troms politidistrikt tidligere troms og midtre hålogaland politidistrikt antall registrerte saker totalt 2891 avgjort med forelegg 739 ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn 439 ferdigstillelsespotensial – % 41% Satte hale på mamma Cecilie Røer ved Rytterkorpset fikk ikke barnevakt da hun skulle jobbe under Politiets dag i Oslo. Dermed ble barna med, og minstejenta Amelia benyttet anledningen til å feste hale på mamma. TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ Rytterkorpset hadde oppvisning på Akershus under Politiets dag. I et flott regissert show fikk publikum se hvordan politihestene jobbet og hvordan politiet trener hestene som brukes i tjeneste. Her ble det demonstrert pågripelse av rømling, hopping over hindre og angrep fra hest. Konferansier var politi betjent 3 Cecilie Røer. I showet inngikk Røers to barn, som hadde til oppgave å lage forstyrrelser for hestene slik at publikum fikk se hvor rolig og behersket en politihest er. Litt ekstra humor ble det da seks år gamle Amelia tok av halen fra egen drakt og satte den på mamma. Politiets dag ble arrangert lørdag 27. august, og skapte stort engasjement blant store og små over hele landet. Oppvisning med politihunder, prøvesitting i politibiler og pensling av fingeravtrykk var noen av årets aktiviteter. I noen distrikter ble dagen kombinert med hittegodsauksjon. Dagen ga god profilering av politiet i mediene både lokalt og nasjonalt. n
© Copyright 2024