Norsk Politi 3 2016

NORSK
POLITI
NR. 3 // OK TOBER 2016
OVERBEVISTE
Politimester Ingar Bøen dro ut for å varsle at
bygdas lensmannskontor kan bli nedlagt. Og
snakket så varmt om reformen at han snudde
stemningen i kommunestyret. Side 6
INNHOLD
Norsk Politi nr. 3 2016
MENTORING SKAL GI KVINNELØFT
12 Karin Walin ble leder etter å ha deltatt
i et mentoringprogram. Nå gjøres
ordningen nasjonal, som et bidrag til
å øke andelen kvinner i politilederstillinger fra
16 til 40 prosent i løpet av ti år.
KRAFTSAMLING
18 Lensmann Aslak Finvik leder etter­
forskningen av de omfattende over­­
grepssakene i Tysfjord. Titalls personer
fra tre gamle distrikter jobber side om side i nye
Nordland politidistrikt.
DOKTOR AVHØR
26 Asbjørn Rachlew får mye av
æren for at norske etterforskere
har bedret avhørsmetodene. Nå
arbeider han for at resten av verden skal følge
etter. – Norge har en moralsk forpliktelse til å vise
vei. Hvis ikke vi, hvem? spør han.
FOTO KÅRE M. HANSEN
For mye kontorprat?
SKUTT PÅ JOBB – REDDET AV VISIRET
34 Avtrykkene etter hagl sitter tett
i visiret på aksjonshjelmen som
berget politimannen «Trond» da
han ble skutt på kort hold med hagle. Riktig bruk
av verneutstyr i skarpe situasjoner kan være
forskjellen på liv og død. «Trond» ønsker å øke
bevisstheten gjennom å fortelle sin historie.
Nylig kom jeg i prat med en ordfører fra en mindre østlandskommune.
Han likte ikke politireformen.
LEDER
Kåre M. Hansen,
redaktør
Etter hans mening handler den først
og fremst om sentralisering, alt skal
inn til byer og tettsteder. Selv regnet
han med at minst ett av lensmannskontorene i hans region står for fall.
– Det betyr kamp, varslet ordføreren.
Han er ikke alene om et slikt syn. I
disse dager har aviser over hele landet oppslag om en av reformens mer
smertefulle prosesser: Strukturendringen. Hvordan skal politiets lokale
organisering være når vi ruster oss
for en ny tid? Kan det jobbes like godt
fra bilen – for eksempel «Maja» – som
fra et kontor?
Du kan legge ned bankfilialen,
posten eller nærbutikken uten at
sterke følelser settes i sving. Noe annet er det hvis politiet låser døren og
flytter hjemmefra. Folk frykter at de
ikke lenger får hjelp når de trenger
det. Og hva med det forebyggende ar-
2 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
beidet? Politiets lokalkunnskap? Det
utløses en bekymring som utfordrer
politifaglig argumentasjon.
Jeg aner at vi ikke har klart å oppnå
tilstrekkelig forståelse for at politireformen også er en kvalitetsreform.
Fokuset har vært på nedlagte lensmannskontorer, noe som i og for seg
ikke er underlig. Det er synd at det
ikke er kommet tydeligere frem at reformens hensikt ikke bare er å gi et
mer tilgjengelig og tilstedeværende
politi, men et politi som er flinkere
til å løse sine oppgaver.
Man skal ikke undervurdere lokalkunnskap. For politiet har det alltid
vært viktig å vite hvor folk og skurker
bor. Samtidig må vi huske at kriminalitetsbildet endrer seg så fort at vi
må skjerpe oss. Stadig oftere etterlater gjerningspersonen hverken fingeravtrykk eller DNA, men diskrete
elektroniske spor. Dette stiller nye
krav til etterforskningskompetanse
og metodebruk. I så måte er etterforskningsløftet et viktig grep.
Det siste halvåret har politimesterne vært hyppig på farten for å orientere om reformen, men også lytte
til vår kanskje viktigste samarbeidspartner, kommunene. Nå i oktober
sender de sine forslag til lokal organisering til uttalelse blant kommuner og tjenestemannsorganisasjoner.
I denne utgaven av Norsk Politi kan
du lese om Ingar Bøens møte med et
kommunestyre i sitt distrikt. Her fikk
han på mesterlig vis frem hvordan
han vil spisse ressursene for å produsere bedre tjeneste. Politimesteren er
ikke i tvil om at sterkere fagmiljøer,
synlig patruljering og mer politiarbeid på stedet vil innfri folks forventinger til et moderne nærpoliti.
Også i 2002 ble det gjennomført en
politireform. Det må være tillatt å si
at den ikke ble en innertier. Agenda
Kaupang, som evaluerte reformen,
fastslo at den hadde vært nødvendig
og nyttig, men fremsto som ufullstendig. Det var også mitt inntrykk. Som
Aftenposten-reporter var jeg med på
å gjennomføre en undersøkelse som
viste at hver tredje ordfører var skuffet. I avisens mange oppslag kalte vi
det den utskjelte reformen.
Jeg frykter ikke at det samme vil
skje nå. Dagens reform har solid politisk oppslutning på Stortinget, og
vektlegger også den lokalpolitiske
forankringen. Dessuten forteller vår
tids alvorlige trusselbilde hvorfor
noe må skje.
Men skal vi lykkes, er vi avhengig
av å samarbeide godt med kommunene. Politiet må lytte, analysere og
samhandle. Vi må være flink til å for-
telle hvorfor vi gjør som vi gjør. Her
får politikontaktene en utrolig viktig
rolle. Kanskje kan vi også inspirere
kommunene til samarbeid om enda
bedre forebyggende innsats.
Det er mange meninger om reformens innhold. Også i politiets egne
rekker er det tvil om veivalg og løsninger. Noen av våre medarbeidere vil få nye oppgaver, tjenestested
eller ledelse, og uttrykker frustrasjon – også gjennom media. Det får
vi tåle. I etaten skal det være takhøyde for ytringer og innspill.
Sterkt engasjement er neppe til
hinder for at vi alle trekker i samme
retning, mot et politi som er enda
bedre rustet til å løse samfunnsoppdraget. Og som fortsatt er blant
de beste i verden på etterforskning,
beredskap, forebygging og ordenstjeneste. ■
MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet
Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo
Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no
INTERN E-POST: Postmottak POD
EKSTERN E-POST:
[email protected]
ANSVARLIG UTGIVER:
Politidirektør Odd Reidar Humlegård
REDAKTØR: Kåre M. Hansen
RÅDGIVNING/DESK/
PRODUKSJON: Sigurd Bjerke,
OPPLAG: 20 000
NESTE UTGAVE: Desember 2016
All gjengivelse fra magasinet skal
krediteres ­Magasinet Norsk Politi.
REDAKSJONEN
AVSLUTTET: 7. oktober
ISSN 1890-2367
Ole-Kristian Bakkene (Spoon)
MEDARBEIDERE: Kåre M. Hansen, Jeanette Solheim, Anne Margrete Alværn, Wemunn Aabø, Hans
Petter Bergli, Christina Ek Reindal,
Jon Arne Berg, Ola Henmo, Sofi Lundin, Paal Audestad.
FORSIDEFOTO: Kåre M. Hansen
TRYKK: Erik Tanche Nilssen AS
DISTRIBUSJON: Posten
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 3
ILLUSTRASJON JON ARNE BERG/BYHANDS
FRA POLITIDIREKTØREN
Odd Reidar Humlegård
Travle tider
I disse dager legger politidistriktene frem sitt forslag til ny lokal tjenestestedsstruktur.
Mye av diskusjonen kommer til å handle om lensmannskontorenes betydning
i lokalsamfunnet, og mange deltar aktivt i debatten. Det er bra!
På mine reiser i Politi-Norge møter jeg medarbeidere, ledere og lokalpolitikere som er opptatt av hvordan politiet skal organisere seg og
hvordan vi skal jobbe på en bedre måte. Både
unge og eldre ser at vi nå har muligheten til
å justere hvordan vi er organisert og jobber.
tene og tjenestestedsstrukturen er bare to
av mange tiltak for å videreutvikle politiet.
Politi­arbeid på stedet og Etterforsknings­løftet
er viktig for at politiet skal kunne gjøre en
enda bedre jobb, og en rekke andre tiltak er
igangsatt.
STORE FORSKJELLER
ET POLITI SOM KOMMER
Et bredt flertall i Stortinget har gitt politiet
anledning til å tilpasse tjenestestedsstrukturen til nye bosettingsmønster, nye ferdselsårer, kriminalitetsbilde og endrede arbeidsformer i politiet.
129 av våre 342 tjenestesteder har færre
enn fem medarbeidere. Mange av de små tjenestestedene gjør en god jobb i sitt lokalsamfunn. Vi har mange gode eksempler på godt
forebyggende samarbeid mellom kommuner
og politidistrikt. Lokalkunnskap fremholdes
som viktig for god forebygging av kriminalitet. Det er det lett å være enig i, men det er
ikke alene nok. Jeg ser for store forskjeller
i hvordan man jobber og hvordan det forebyggende arbeidet er organisert og prioritert
både i kommunene og i politiet.
Noen er bekymret for at politiets responstid
vil bli lengre hvis det blir større avstand til
nærmeste lensmannskontor. Det er avstanden mellom stedet hvor hendelsen skjer og
nærmeste patrulje som er avgjørende for
­responstiden.
Andre er bekymret for at lokalkunnskapen
blir dårligere. Det er viktig med lokalkunnskap, men vi vet at vi i mange år har hatt vaktsamarbeid mellom lensmannskontor. Det er
ikke noe nytt at et oppdrag blir løst av politiet fra nabobygda eller –byen. Noen steder vil
vi også i fremtiden ha små kontor, men mange steder kan politiet utvilsomt levere bedre
­tjenester ved å være færre steder.
Mange ivrer for å komme i gang, og vi har
mange nok eksempler på at det går bra. For
noen uker siden var jeg i Bø i Telemark. Der
har Bø, Sauherad og Nome slått slantene
sammen, og fremstår mer vitale enn noen
gang. Ordførerne har gått sammen for å sikre
best mulig politi for sine innbyggere. Lensmenn, driftsenhetsleder og medarbeidere er
fornøyde og ser lyst på fremtiden.
Gjennom politikontakter i alle kommuner
gis vi nå mulighet til å jobbe enda bedre, mer
systematisk og likere med å skaffe oss innsikt og kunnskap om lokale forhold av betydning for arbeidet vårt. Og minst like viktig er
at politikontakten gjennom sitt kommende
virke skal utvikle et tettere og bedre samarbeid med relevante etater, organisasjoner og
frivillige.
FOREBYGGING
Kommunene har selv en sentral rolle i det
forebyggende arbeidet. Et velfungerende
barnevern, gode oppvekstsvilkår for barn
og unge, et godt rusforebyggende arbeid, en
bevisst skjenkepolitikk og god integrering er
viktige oppgaver for kommunene. I mitt møte
med mange ordførere, lensmenn og politimestre opplever jeg gode prosesser og konstruktive diskusjoner om videre sam­arbeid.
Forebygging er et svært viktig satsings­
område i Nærpolitireformen, men det er et
område politiet ikke lykkes med alene. Forebygging av skadeverk og utelivsbråk er viktig.
Forebygging og tiltak mot overgrep og vold
bak husets fire vegger skjer landet rundt, døgnet rundt, og er langt mer alvorlig og krever
mer av både kommuner og politi.
Endringer i organisering av politidistrik4 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
DRIFT OG UTVIKLING
Politiets økonomiske situasjon har vært krevende over tid. Mye av de økte ressursene
politiet tilføres går til å dekke opp et betydelig etterslep innen flere kritiske områder. Vi
får stadig flere politifolk landet rundt. Men
hittil i år har vi måttet bruke lønnsmidler til
helt nødvendig drift, og bemanningsøkningen har dessverre stoppet opp. Det er derfor gledelig at det i statsbudsjettet for neste
år foreslås 300 millioner kroner for å styrke
­politidistriktenes driftsbudsjett i 2017.
I budsjettforslaget er det også noen a
­ ndre
godbiter som skal styrke polititjenesten
i ­årene fremover. Vi har jobbet hardt for å
dokumentere det økonomiske etterslepet,
blant annet innen IKT og en bilpark som er
for dårlig. Men selv med dette påslaget vil det
fortsatt kreve strenge prioriteringer mellom
drift, det å dekke opp store etterslep og behov
for utvikling og modernisering.
Jeg vet at mange strekker seg langt, og at
det er et høyt aktivitetsnivå i hele etaten. Jeg
møter mye entusiasme, noe skepsis og noen
som er litt avventende, internt og eksternt.
Slik må det være i en så stor reform. Mange
deltar i arbeidsgrupper og prosjekt. Langt
de fleste jobber med daglig drift og holder
politihjulene i gang. Begge deler er like viktig. Vi trenger solid involvering fra ledere,
medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjeneste
for å lykkes.
Takk for innsatsen og lykke til i arbeidet
utover høsten!
POLITIREFORMEN
Strukturendring
– Lukket og låst, konstaterer Bøen foran døren på det nedleggingstruede lensmannskontoret.
SLIK ER PROSESSEN
Nærpolitireformen skal gi et mer tilgjengelig
og tilstedeværende politi. Da må politiet utnytte sine ressurser bedre og mer effektivt
enn i dag. Denne høsten skal politiets lokale
organisering gjennomgås.
Politiet har allerede gått fra 27 til 12 politi­
distrikter. De nye distriktene er i gang med
et langsiktig utviklingsarbeid. Stortinget har
gitt politiet i oppdrag å gjennomgå politiets
lokale organisering (lensmannskontorer og
politistasjoner og geografiske driftsenheter), og gjøre endringer som sikrer et bedre
politi. Dette skal bidra til at mer av politiets
ressurser brukes på en operativ og tilstedeUten en eneste PowerPoint som støtte snakker en fremoverlent Ingar Bøen til skeptiske lokalpolitikere. – Er det noe som gjør meg søvnløs, så er det at vi ikke klarer å
KLAR TALE
Her forteller politimester Ingar Bøen
kommunestyret at bygdas lensmannskontor kan bli nedlagt.
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
N
ylig dro Ingar Bøen (57) til Nesset kommune utenfor Molde.
Politimesteren i Møre og
Romsdal var invitert for å orientere om politireformen, et tema
han gjerne snakker om. Men denne dagen
aner han at det kan bli en krevende setting.
6 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
briste. Uansett har han bestemt seg for å
være åpen og ærlig. Det er viktigere å snakke om hva slags politi Nesset skal få enn
hvor betjentene skal sitte.
Han begynner foredraget med å skissere
de utfordringer norsk politi står overfor. Han
trekker linjer tilbake til bestefaren, som begynte i etaten i 1927, og konstaterer at politiet
knapt har endret seg siden da, bortsett fra at
det er blitt færre distrikter.
Til gjengjeld har kriminaliteten utviklet
seg enormt. Moderne gangstere er kreative,
grenseoverskridende og hensynsløse. Politiet
sliter med å henge med.
STERKE FAGMILJØER
I høst har lokalpolitikerne varslet at de vil
kjempe for å beholde lensmanns­kontoret
i administrasjonssenteret Eidsvåg. Oppslag i avisene tyder på at det kan bli t­øffe
tak når politimesteren kommer på besøk.
Derfor er Bøen spent idet han går inn i
kommunestyre­s alen. Nå får det bære eller
––De kriminelle utnytter nettet og elektro­niske
kommunikasjonsmidler på stadig nye m
­ åter.
Det er for eksempel blitt flere og mer komplekse s­ edelighetssaker. Vi er ikke rigget for å
håndtere slikt, erkjenner politimesteren.
Han er en god kommunikator. Han tar politikerne med seg inn i politihverdagen.
værende polititjeneste i lokalsamfunn over
hele landet.
Arbeidet med å finne gode lokale løsninger vil pågå utover høsten og vinteren.
For å sikre et godt resultat, skal politidistriktene legge til rette for en åpen og involverende prosess med kommunene og
tjeneste­mannsorganisasjonene. Distriktene
skal levere sin tilrådning til Politidirektoratet, som har beslutningsmyndighet i saken.
Kommunene kan påklage Politidirektoratets beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet på grunn av forhold ved saks­
behandlingen.
være der når folk trenger oss, sier han.
––Hvis det skjer en voldtekt, hvem skal etter­
forske den? Er det SO-teamet i Molde ­eller
betjenten her borte? En flink, ålreit politi­
mann – en allrounder – som ikke har etter­
forsket voldtekter før.
––Og hva med økonomisk kriminalitet,
hvem skal etterforske det? Er det økoteamet
eller den staute betjenten du kjenner så godt?
Kanskje er han en klippe i lokalsamfunnet,
men han har aldri hatt en konkurssak før.
Det er et sentralt moment i nærpolitireformen at vi skal bygge sterke fagmiljøer. Det
får du ikke til på småkontorer. Det er først
og fremst mengdetrening som gir kvalitet,
fastslår Bøen.
Han nevner også at ATB-en har påvirket
politiets handlingsrom.
––Da jeg begynte i politiet, kunne jeg jobbe
natt og dag, så mye jeg orket. I dag er ikke
det tillatt. Også politifolk har fokus på helse,
miljø og sikkerhet. Skal man ha helkontinuerlig beredskap på et lensmannskontor, trengs
det 18 betjenter.
MISTER SØVNEN
Politimesteren har gjort leksen sin. Pedagogisk og overbevisende forklarer han hvordan­
han vil gi nessetgjeldingene trygghet og
­bedre polititjeneste.
Uten å vise en eneste PowerPoint snakker
han om politikontakter, etterforskningsløftet,
lokalkunnskap, politiarbeid på stedet, utstyr
og responstid. Han lover en mer aktiv flåtestyring som får patruljene raskt på plass.
–Er
– det noe som gjør meg søvnløs, så er det at
vi ikke klarer å være der når folk trenger oss, sier
han, men presiserer at det også i fremtiden vil
forekomme at brannbilen er først. Bøen legger
vekt på et annet område som er viktig for folk.
––I den nye strukturen skal vi rendyrke en
fagavdeling som kun skal drive med forebyggende politiarbeid, sier han.
KATTA UT AV SEKKEN
Ordfører Rolf J. Hurlen syntes politimesteren
snakket overbevisende om hvordan kommunen
skal få bedre polititjeneste.
Men altså: Hva med det vesle lensmannskontoret midt i bygda. Hvor lenge blir skiltet hengende på veggen?
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 7
POLITIREFORMEN
Strukturendring
Selv om ingenting er avgjort, legger ikke
Bøen skjul på at Nesset lensmannskontor er
i spill. For tiden mangler det lensmann, og
er åpent bare noen timer i uken. Kontoret
er avhengig av vaktsamarbeid med naboene på Sunndalsøra og Tingvoll for å holde
hjulene­i gang.
Politimesteren slipper katta ut av sekken.
––Den som tror at Nesset lensmannskontor
skal kunne yte de polititjenester dere trenger i fremtiden, tar feil. Det vil kontoret aldri
klare. Det er utenkelig. Det er utopi at vi skal
kunne stille 18 betjenter for å levere tilstrekkelig vakt og beredskap, sier han til et avventende kommunestyre. Og fortsetter:
––En bygning som står tom 16-17 timer i
døgnet de fleste dager, gir ingen trygghet. Vi
­ønsker å veksle inn husleie og en del leder­
stillinger i operative politifolk. Har vi en
patrulje­på hjul, kan vi være raskt på plass
når noe skjer. Dere vil få et mer synlig politi.
STORMEN STILNET
Nå er politimesteren blitt varm i trøya. Han
inviterer til dugnad.
––Hvordan kan vi sammen klare å levere god
nok polititjeneste i Nesset? Vi må i fellesskap
finne ut hvor skoen trykker. Hva er problemet? Er det et stoffmiljø? En ungdomsgjeng
som herjer? Har kriminelle utlendinger etablert seg? Et voldsmiljø? Vi må analysere situa­
sjonen og tenke strategisk. Hva er den beste
løsningen for Nesset kommune? spør Bøen.
Selv om politikerne har slipt knivene, råder
idyllen i kommunestyret denne septemberdagen. Politimesteren har snakket så varmt
om reformen at han utløser mer begeistring
enn kritikk. Han gir inntrykk av at han faktisk bryr seg om kommunen og dens 2970
innbyggere innerst i Romsdalsfjorden. Femseks representanter ber om ordet og går på
talerstolen, men er ikke særlig hard i klypa
mot en mann de oppfatter vil dem vel. Når
ordfører Rolf J. Hurlen (H) etter en drøy time
prøver seg på en oppsummering, er det ingen
protester å høre.
Politiet får tidvis kritikk av lokalpolitikerne,
men denne gang vanker det applaus idet Bøen
er på vei ut døren.
Lokalavisen er på plass. Romsdals Budstikke
har sendt politisk redaktør Richard Nergaard,
som sikrer seg bilde av hovedpersonen.
En bygning som står tom 16-17 timer i døgnet
de fleste dager, gir ingen trygghet. Vi ønsker
å veksle inn husleie og en del lederstillinger i
operative politifolk. Dere vil få et mer synlig politi.
INGAR BØEN POLITIMESTER
––Vi har hatt trusselen om nedleggelse av
lensmannskontoret hengende over oss i lengre tid. Vi har vel visst at vi kom til å tape, men
holdningen har vært at vi ikke gir oss, vi kjemper til siste mann. Nå synes jeg politimesteren
har greid å overbevise kommunestyret om at
vi må tenke annerledes. Vi tar innover oss at
samfunnet er i endring, sier ordføreren, og får
samtykkende nikk fra salen.
TOMME LØFTER?
Så skjer noe uventet. Idet politimesteren takker for
seg, bryter applausen løs. Med en raus klappsalve
signaliserer Nessets folkevalgte tillit til han som
nettopp har gjort sitt ytterste for å få dem til å mene
at et nedlagt lensmannskontor betyr null og niks.
Politikerne gjør det klart at Bøen må levere. Selv er han ikke i tvil om at han skal klare å gi dem bedre polititjeneste.
På vei ut av rådhuset får likevel Ingar Bøen
klar beskjed om at han har skapt forventninger. Nå er det opp til ham å levere. Hans egne
medarbeidere er fornøyd.
––Veldig bra, sier delprosjektleder Kjell
Arne Hestad.
––Du var flink i dag, roser kommunikasjonsrådgiver Olav Sindre Rise.
Selv er politimesteren lettet over at det ikke
ble noe rabaldermøte. Han hiver innpå en flaske­
brus for å få ny energi. Før bilturen tilbake til
Molde, lar han seg friste av de hjemmelagede
raspe­ballene på kafé Smia like ved rådhuset.
Norsk Politis utsendte kan ikke dy seg: – Er
du sikker på at du ikke oversolgte reformen
idag, spør vi.
––Jeg mente hvert ord jeg sa. Jeg må kunne
se disse folkene i øynene også i fremtiden. De
skal få det nærpolitiet jeg har lovet dem, svarer politimesteren.
BERØMMES
Noen dager senere får han ros i lokalavisen.
Romsdals Budstikke hadde sendt politisk
redaktør Richard Nergaard for å dekke møtet. På lederplass skriver han dette: «Vi hørte
Bøens orientering til kommunestyret i Nesset, og vil berømme politimesteren for klar
tale. Han levner de minste lensmannskontorene lite framtidshåp, for det vil ikke være
mulig å bemanne et lensmannskontor med
18 betjenter for å kunne ha aktiv polititje-
En Pepsi Max smaker godt etter møtet. Bøen
har revet i brus på medarbeiderne Kjell Arne
Hestad (til venstre) og Olav Sindre Rise.
neste 24 timer i døgnet, året rundt», skriver
redaktøren.
Videre heter det: «Vi følger politimesterens resonnement om at et kontor som står
ubetjent de fleste dagene i uka, ikke skaper
trygghet. Det folk etterspør er ikke først og
fremst et kontor, men et synlig politi. Her
ligger politimesterens største oppgave: Sørg
for at politiet deltar i forebyggende arbeid, i
barne­hager, skoler, med kontroller og på store publikumsarrangement.
Lykkes Bøen å organisere polititjenesten
slik at folk opplever at politiet kommer når
ulykker inntreffer, hendelser skjer eller folk
havner i kritiske situasjoner, vil folk oppleve
det nye politiet som et nærpoliti.» 
FREMDRIFT I ARBEIDET MED BESLUTNING OM NY LOKAL ORGANISERING
INNEN 15. OKOBER
FRIST 1. DESEMBER
FRIST 15. DESEMBER
INNEN 15. JANUAR
FRIST 19. MARS
FRIST 1. APRIL
POLITIMESTERS FORSLAG TIL LOKAL
STRUKTUR/GDE
Forslag til lokal struktur og
GDE-inndeling sendes ut for
uttalelser til kommuner og
tjenestemannsorganisasjoner.
FRIST FOR UTTALELSE
Uttalelsesfrist for interessenter
knyttet til politimesters forslag til lokal
struktur og GDE-inndeling utløper.
POLITIMESTERS TILRÅDNING OM LOKAL
STRUKTUR
Politimester skal innen 15. desember
2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet om eventuelle endringer i antall
lensmannskontorer og politistasjoner
og plassering av disse.
POLITIDIREKTORATET BESLUTTER
TJENESTEENHETS-STRUKTUR
Politidirektoratet har beslutnings­
myndighet, og beslutter ny lokal
struktur for norsk politi tentativt i
midten av januar 2017.
KLAGEADGANG
Kommunene er gitt klageadgang til
Justis- og beredskapsdepartementet.
Klageperioden er på åtte uker.
POLITIDIREKTORATET VURDERER
KLAGESAKENE
Politidirektoratet vil med en slik
tidsplan ha om lag to uker på å
vurdere klagesakene før de eventuelt
oversendes til departementet innen
1. april 2017.
POLITIDIREKTORATETS FRIST FOR
OVERSENDELSE AV KLAGESAKENE
Justis- og beredskapsdepartementet
er klageinstans.
BESLUTNING GDE-INNDELING
Frist for lokale GDE-forhandlinger.
Politimester forbereder/gjennomfører lokal forhandling av inndeling i geografiske driftsenheter (GDE)
8 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 9
POLITIREFORMEN
Strukturendring
Det er ikke hver dag kommunen har Odd Reidar Humlegård på besøk. Så rådmann Tollef Imsdalen
sikrer seg et bilde av politidirektøren og ordføreren.
Ordfører Bente Elin Lilleøkseth er full av beundring for lensmannen, som hun ofte møter i gangene.
LENSMANN PÅ RÅDHUSET
Kampenhøy er gjerne på farten to-tre kvelder i uken, stort sett på sivile oppdrag.
Og bilen er sivil, en Ford Focus med magnetskilt og kojaklampe.
På Løten har lensmann Jan Kampenhøy (50) flyttet inn i rådhuset.
Det setter folk pris på.
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
O
pprinnelig besto Løten lensmannskontor av lensmann og
flere betjenter.
Men for fem år siden ble de
fleste stillingene flyttet til Hamar, og i dag er det kun lensmannen igjen.
Til gjengjeld har han tatt plass i rådhuset, der
han sitter tett på både kommunale etatsjefer
og politikere. Ordfører Bente Elin Lilleøkseth
er begeistret. Hun synes Kampenhøy gjør en
kjempejobb for å skape ro og trygghet i bygda.
på skolen og bruker mye tid på forebyggende
arbeid. Han er synlig i lokalmiljøet. Og ikke
minst: Han er lett å få tak i.
I kontorfellesskapet på rådhuset har han
SLT-koordinatoren, idrettskonsulenten og
presten som nærmeste naboer.
––Jeg må innrømme at jeg opprinnelig var
imot at lensmannen skulle ha kontor i råd­
huset. Men i dag er jeg noe så sjeldent som en
fornøyd ordfører, sier Lilleøkseth.
ORDFØREREN TOK FEIL
Nylig fikk hun besøk av politidirektøren, som
i det siste har vært i flere kommuner for å
­lytte til innspill om reformen.
Da gjorde hun det klart at politi i rådhuset
er blitt en suksess.
––Vi er glade for å ha et så nært samarbeid med
politiet, sier hun.
Kanskje er Jan Kampenhøy enhver ordførers drøm. Han bor i kommunen, har barn
10 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
EN SUKSESS
––Jeg vet at stadig flere politioppdrag skal
løses fra bilene, og at dere kan rykke knallfort ut fra Hamar hvis det skjer noe alvorlig
i Løten. Men ingenting slår det å ha en tilstedeværende lensmann med lokalkunnskap og
engasjement for bygda, sier ordføreren.
UNGDOM OG RUSPROBLEMER
Kampenhøy er tilknyttet politistasjonen i
­Hamar, men er minst tre dager i uken å finne
i rådhuset i hjembygda.
–Det
–
er en rolle jeg trives med og som fungerer bra. Jeg har et bredt fagfelt, men skarpe
oppdrag og tyngre etterforskning er jeg lite involvert i. Jeg prioriterer den forebyggende innsatsen. Løten har slitt med ungdom og rus, og
har hatt et voldsomt rånermiljø. I dag har vi bra
kontroll på dette. Du finner ikke lenger skrensespor i Løten sentrum, sier lensmannen.
SÅRBAR PÅ ENMANNSKONTOR
Han er bevisst risikofaktoren som ligger i det
å bemanne et enmannskontor.
––På et enmannskontor er man sårbar.
­Publikum forventer at du stiller opp når det
gjelder. Derfor melder jeg fra til Opsen hvor
jeg er, og vet at en patrulje fra Hamar eller
Elverum som kjører blått kan være her på 10
minutter hvis jeg trenger bistand.
––Får du mange telefoner på kveldstid?
––Ikke så mange at det er plagsomt. Det
var verre da jeg i min tid jobbet på nark. Da
kunne­telefonen ringe døgnet rundt, og det
gikk ut over kone og barn. 
– Han er en bra mann, sier seniorprest Henning Winge om sin kontornabo,
lensmann Jan Kampenhøy.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 11
KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER
Mentorprogrammet
MENTORER SKAL GI
FLERE KVINNELIGE
LEDERE
Karin Walin ble leder etter å ha
deltatt i et mentoringprogram. Nå
gjøres ordningen nasjonal, som et
bidrag til å øke andelen kvinner i
politilederstillinger fra 16 til 40
prosent i løpet av ti år.
TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD OG KÅRE M. HANSEN
KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER
Karin Walin og Glenn Rhoden ved Drammenselva en grå høstdag. Rhoden lærte også mye av å delta i mentorprogrammet. – Hun stilte spørsmål
som fikk meg til å tenke mer bevisst over hvordan vi gjør ting sånn som vi gjør. Det var veldig sunt, mener Glenn Rhoden.
D
a jeg ble spurt hva slags mentor jeg ønsket meg, svarte jeg
at han måtte være høy og mørk,
mimrer Karin Walin flirende.
––Og det var jeg jo, repliserer
Glenn Rhoden. Høy er han fortsatt. Men nå
er issen blank.
––Men enda viktigere var det at du hadde
humor og at vi kunne le sammen. Vi var en
bra match, slår Walin fast.
Vi har bragt dem sammen på politihuset i
Drammen en grå høstdag. Sju år er gått s­ iden
de møttes første gang, som henholdsvis mentor og adept i det første mentoringprogrammet politidistriktene Søndre Buskerud og
Vestfold dro i gang. Da var han stasjonssjef i
Kongsberg og hun politibetjent i Larvik.
mentoringprogrammet, tok jeg sjansen selv
om jeg egentlig ikke hadde noen tro på å bli
valgt ut, sier Walin.
Men valgt ut ble hun, og siden har hun steget i gradene og er nå politioverbetjent og
seksjonssjef for ordensavdelingen i Larvik.
På skuldrene har hun to stjerner, akkurat som
Rhoden, som er blitt stabssjef i Sør-Øst politi­
distrikt.
– –Jeg er overbevist om at mentoringprogrammet betydde mye for at jeg har denne
jobben nå. Og jeg er sikker på at et nasjonalt prosjekt vil sørge for å få fram f lere
kvinnelige ledere. Vi behøver ofte den lille
dytten for å få troen på at vi faktisk kan,
sier Walin.
TO STJERNER
De gode erfaringene fra de fire pilotprosjektene Søndre Buskerud, Vestfold og etter hvert
Telemark gjennomførte fram til 2014, er bakgrunnen for at Politidirektoratet nå velger å
tilby et nasjonalt mentoringprogram for unge
talenter, primært kvinner.
––Jeg hadde søkt vikariat som skiftleder på
vakten, men så egentlig ikke på meg selv som
en kommende leder. Det er jo en jentegreie,
det å ikke helt ha troen på seg selv. Men da
stasjonssjefen min oppfordret meg til å søke
14 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
OVERAMBISIØST?
– Vi må synliggjøre utviklingsmulighetene for kvinner som har gått Politihøgskolen, sier HR-direktør Karin Aslaksen.
––Vi legger opp til en åpen prosess i samarbeid med politiledelsen i distriktene for å finne
motiverte kandidater, understreker PODs HRdirektør Karin Aslaksen.
Programmet er et av tiltakene i PODs Overordnet handlingsplan for kjønnsbalanse i politilederstillinger (2017-2022). Planen legges fram
om kort tid, som en del av politiets omfattende
arbeid med å bedre kultur, ledelse og holdninger etter den ramme kritikken fra Gjørv-kommisjonen. Høringsrunden er gjennomført og
responsen har vært overveiende positiv.
I dag utgjør de bare 16 prosent.
Men HR-direktør Karin Aslaksen vil ikke
lempe på kravene.
–Vi
– må synliggjøre utviklingsmulighetene for
kvinner som har gått Politihøgskolen og bidra til
at de som vil og har potensial blir ­ledere. Klarer
vi ikke å motivere dem til å bli ledere, går vi glipp
av nesten 50 prosent av de som går ut fra studiet.
Når vi mener at lederferdighetene er likt fordelt,
må vi også legge til rette for at kvinner opplever
det som mulig å bli ledere i politiet, sier hun.
Rhoden tilføyer at prosjektlederne hadde
instruert ham til å utfordre adepten til selv å
komme opp med gode svar.
var det et poeng at mentor og adept
–Dessuten
–
skulle være fra forskjellige distrikter. Jeg kjente
verken henne eller personene vi snakket om, og
var derfor ikke forutinntatt. Men jeg tror min
viktigste oppgave var å motivere henne, vise at
ledelse ikke er skummelt, men spennende. Er
man glad i og opptatt av mennesker, slik Karin så
absolutt er, er det mest gøy, sier Rhoden.
FOR OFFENSIVT?
INGEN SVAR, MANGE SPØRSMÅL
INGEN OVERMENNESKER
Samarbeidet mellom Walin og Rhoden varte
i ett år. I løpet av den tiden møttes de mange
ganger, både på samlinger og hos hverandre
i Larvik og på Kongsberg.
Underveis fikk hun skiftledervikariatet hun
hadde søkt. Samtidig var hun hovedtillitsvalgt
på stasjonen. Det bød på noen dilemmaer.
––Det var fint å kunne diskutere disse ting­
ene med Glenn. Han ga ingen konkrete svar,
men var flink til å stille gode spørsmål og få
meg til å reflektere selv, forteller hun.
I løpet av året de hadde sammen, fikk Walin troen på at også hun kunne bli en god leder. Én sak
var at Rhoden oppmuntret henne, en a
­ nnen at
politimestrene Christine Fossen og Benedicte
Bjørnland også var med på en samling og viste
seg å være ganske så vanlige personer.
––Det var greit å få bekreftet at selv ikke
topplederne er overmennesker. Bjørnland
fortalte blant annet om hvordan hun hadde
måttet ha med syke barn på møter for å få
­kaotiske dager til å gå opp, sier Walin.
Men noen har ymtet om at ambisjonene kanskje er i overkant offensive. For mens politik­
ernes krav er 40 prosent kvinner i ledende statlige stillinger, går POD enda lenger:
De nøyer seg ikke med å erklære at andelen
­politi-­og juristutdannede kvinnelige ledere
til sammen skal opp fra dagens 29 prosent.
Nei, andelen politiutdannede kvinnelige ledere skal alene opp til 30 prosent innen 2022
og 40 prosent innen 2027.
Karin Walin er blitt politioverbetjent og seksjonssjef for ordensavdelingen i Larvik etter
at hun deltok i mentorprogrammet.
Rhoden mener å ha lært mye av samarbeidet, han også.
––Hun stilte spørsmål som fikk meg til å
tenke­mer bevisst over hvorfor vi gjør ting
sånn som vi gjør. Det var veldig sunt, sier han.
KULTUR, LEDELSE OG HOLDNINGER
POLITIET SKAL JOBBE PÅ NYE MÅTER
I nærpolitireformen er ett av
målene et politi som skaper bedre
resultater i en kultur preget av
åpenhet og tillit gjennom god
ledelse og medarbeiderskap.
Gjennom å endre måten politiet
arbeider på, endres også
kulturen. Vi kan oppsummere
kulturarbeidet i politiet slik. 
 Flere politioppgaver skal bli løst på stedet,
for eksempel ved å ta lydavhør og sikre spor der
og da.
Dette er tre eksempler på hvordan politiet skal
jobbe på nye måter. Dette vil også endre kulturen.
 «Etterforskningsløftet». skal sikre tilgjengelig etterforskningsledelse, etterforsknings­
beredskap, opplæringsprogram og etablering av
beste praksis på ledelse og styring innen etterforskningsområdet. Det skal bli høyere og mer lik
kvalitet på politiets etterforskningsarbeid i hele
landet.
 Nye digitale løsninger skal gi bedre samhandling med befolkningen, samarbeidsaktører og
internt i politiet, samt gi enklere tilgang til opplysninger.
POLITIET SKAL BLI MER ÅPNE OG FÅ
ET GODT YTRINGSKLIMA
POLITIET SKAL BLI BEDRE PÅ
LEDELSE OG STYRING
Dette er tre eksempler på tiltak som skal bidra
til mer åpenhet og et godt ytringsklima i politiet.
Dette er tre eksempler på tiltak
som skal bidra til bedre ledelse
og styring i politiet.
 Hva betyr større åpenhet og et godt ytringsklima i politiet? For å utvikle en felles forståelse
for dette, blir det debatt, meningsutveksling og
dialog både internt i politiet og med eksterne
bidragsytere i tiden fremover.
 Forbedre styringsdialogen
mellom Politidirektoratet og
politidistrikt og særorgan.
ILLUSTRASJON JON ARNE BERG/BYHANDS
Endring av kulturen
i politiet
 Ledelsesutvikling av
toppledergruppene i politiet,
av 1.-linjeledere og gjennom
mentoring.
 Politiet skal bli bedre på å lære av feilene
vi gjør. Nytt avvikssystem og nye rutiner
for varsling skal bidra til større tillit hos
medarbeidere om at det er trygt å si ifra og
varsle.
 Utvikle mer helhetlig
ressursstyring og en forbedret
økonomimodell.
 Kunnskapsbasert erfaringsdeling: Politiet
skal få en systematisk metodikk for å dele
beste praksis på tvers i etaten.
Dette er en gyllen mulighet. Fire av de ti nye politimestrene er kvinner,
og vi har som mål å ikke være dårligere denne gangen.
Jeg er overbevist om at programmet betydde mye for at jeg har denne jobben, og
er sikker på at et nasjonalt prosjekt vil sørge for å få fram flere kvinnelige ledere.
KARIN ASLAKSEN HR-DIREKTØR
KARIN WALIN POLITIOVERBETJENT
I PODs handlingsplan er nettopp denne
gjensidige nytten trukket fram som et hovedpoeng. Der heter det at «reversed mentoring»,
der kvinnelige ledertalenter tilegner seg leder­
kompetanse­ved å være coach eller sparringspartner for en senior/toppleder, gir størst utbytte.
BEDRE NÅ
I politiet har det ikke vært noen mangel på
feiende flotte målsettinger på kjønnsfeltet tidligere heller. I Strategisk plan for likestilling
i politi- og lensmannsetaten (2003-2007) var
målet at 20 prosent av polititjeneste­mennene
(sic) skulle være kvinner ved utgangen av
­perioden (opp fra 7 prosent), et mål som ­v iste
seg å være illusorisk.
I den neste handlingsplanen – Plan for
mangfoldsarbeidet i politi- og lensmanns­
etaten (2008-2013) – var målet fortsatt at det
skulle være 20 prosent kvinnelige ledere ved
­periodens utløp (opp fra 12 prosent). Heller
ikke denne gangen lyktes det.
16 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Men HR-direktør Karin Aslaksen er sterk i
troen på at tiltakene i den nye planen vil virke
bedre enn tidligere bestrebelser. Ikke minst
fordi det nå rettes mer oppmerksomhet mot
løsninger enn mot problemer.
––Vi ønsker å være mulighetsorientert og
fremtidsrettet i vår tilnærming til dette arbeidet. Mentoringprogrammet skal bidra til
å sikre at politiet er en attraktiv organisasjon
som tiltrekker seg og beholder kritisk kompetanse. Programmet vil derfor tilbys både
menn og kvinner, sier Aslaksen.
––De unge, nyutdannede er vant til å se på
sine kvinnelige medstudenter som helt likeverdige partnere. Vi må spille på samarbeid,
ikke på motsetninger, forteller hun.
Derfor heter det i handlingsplanen at bekjempelse av kvinnediskriminering og dens
årsaker ikke skal vies oppmerksomhet. Det
vil være demotiverende for kvinnene og kan
av mennene oppfattes som anklagende. I stedet konsentrerer planen seg om hvordan man
kan oppnå bedre balanse mellom kjønnene.
TRAKASSERING?
VISEPOLITIMESTRENE
I en etat der kvinner til helt utpå 70-tallet
bare utgjorde 3-4 prosent av de ansatte, og
først i 1973 fikk uniformbukser, er det fortsatt litt å rydde opp i. Én sak er mangelen på
kvinner i lederstillinger, en annen hvordan
kvinner generelt behandles.
Under en workshop hos POD i sommer sa
justisminister Anders Anundsen at det fortsatt foregår diskriminering i politiet, og at
den handler om kultur. Nasim Karim, leder
av likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, har slått fast at kvinner diskrimineres og trakasseres seksuelt.
Karin Aslaksen avfeier ikke påstandene.
––Jeg har bare vært her i tre år, men har registrert at seksuell mobbing og trakassering
går igjen i varslene vi mottar. Men jeg mener at denne handlingsplanen vil medvirke
til å bedre hvordan vi behandler hverandre.
Tyde­lige og sterke kvinner i lederroller vil
bidra til å dempe den retorikken og språkbruken.
Når vi møter HR-direktør Karin Aslaksen i
Politidirektoratets nybygg på Majorstua for
å diskutere arbeidet med kultur og likestilling, er hun også opptatt av et annet middel
for å nå sine mål. Søknadsfristen til landets
12 vise­politimesterstillinger er nettopp utløpt, og 34 prosent av søkerne er kvinner.
Men i seks av distriktene er det bare én kvinne i søkermassen, og i Møre og Romsdal ikke
en eneste.
Likevel justerer hun ikke målene.
––Dette er en utrolig viktig og gyllen mulighet. Fire av de ti nye politimestrene er kvinner, og vi skal ikke være noe dårligere denne
gangen. Vi skal ansette 40 prosent kvinner,
minst, uten bruk av radikal kvotering, sier
hun.
GOD NOK
Walin blir ikke en av dem. Hun er strålende
fornøyd med stillingen som seksjonssjef på
ordensavdelingen i Larvik. Selvtilliten er en
ganske annen enn da hun møtte Rhoden for
første gang.
I notatene sine fra året i mentoringprogrammet, ser hun den samme setningen gå
igjen og igjen, som et mantra:
«Glenn har sagt at jeg er god nok!»
Den tanken forsøkte hun å holde fast ved
da hun i 2011 ble spurt om å stille som lederkandidat for Politiets Fellesforbund i Vestfold, og dermed få ansvaret for 370 medlemmer.
Da hun i tillegg ringte Rhoden og fikk hans
forsikring om at ja visst var hun god nok, bestemte hun seg for å stille – og vant.
––Jeg tror neppe min mannlige motkandidat
kjente behov for å få så mye oppmuntring,
sier hun, og byr på følgende oppfordring til
de som nå syr sammen det nasjonale mentoringprogrammet.
––Ta med menn også. For meg var det
­v iktig. Ikke minst fordi jeg da slapp beskyldninger om at dette bare var en jentegreie,
­avslutter hun. 
BEDRE KULTUR
■■Politiet er avhengig av tillit for å utøve sitt samfunnsoppdrag. Tillit bygger på troverdighet som skapes ved at politiet
leverer gode tjenester til borgerne. I evalueringen etter 22.
juli-terroren og i Riksadvokatens gjennomgang av Monikasaken, ble politiets kultur, ledelse og holdninger kritisert.
Politiet er derfor i gang med en rekke forbedringstiltak rettet
mot kjernen av politiets tjenester, noe som i sum vil bidra til
endret kultur. Det jobbes med kulturendring i politiet på tre
måter: 1) Gjennom å endre måten politiet arbeider på. 2) Ved
å bli bedre på styring og ledelse. 3) Gjennom økt åpenhet og
godt ytringsklima.
■■Mentorordningen skal for eksempel bidra til å utvikle
leder­ferdigheter hos nåværende og fremtidige ledere, bedre
kjønnsbalanse i lederstillinger samt skape arena for gjensidig
­erfarings- og kunnskapsutveksling.
■■Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) skal delevaluere p­ olitiets arbeid med kultur, ledelse og holdninger vinteren 2017.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 17
ETTERFORSKNING
Overgrepssaken i Tysfjord
Dialog, ikke konfrontasjon er lensmann Aslak Finviks
strategi for å få tillit hos befolkningen i Tysfjord.
Kraftsamling
Lensmann Aslak Finvik leder etter­forskningen av de omfattende
overgrepssakene i Tysfjord. Titalls personer fra tre gamle distrikter
jobber side om side i nye Nordland politidistrikt, men etterforskningen
vanskeliggjøres på grunn av et lukket miljø.
TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD
11.
juni, ett år og én dag etter at Stortinget vedtok nærpolitireformen,
brøt VG Helg nasjonens mediale
lydmur: Under overskriften «Den
mørke hemmeligheten» fortalte
11 personer, samtlige lulesamer fra den læstadianske menigheten i Tysfjord, om seksuelle
overgrep fra totalt 30 personer.
De beskrev hvordan hendelsene var blitt dysset ned i et avsondret, lukket miljø. Mellom 1997
og 2014 var 80 prosent av sakene blitt henlagt,
ofte etter at de fornærmede hadde trukket forklaringen sin. Avisen rapporterte at den hadde
kjennskap til ytterligere 47 historier fra kvinner
og menn som hevdet å ha blitt utsatt overgrep.
Noen timer etter at avisen kom på gaten og
Nordlands visepolitimester Heidi Kløkstad
hadde reagert med et «faen!» i visshet om alt
arbeidet som ventet akkurat idet første pulje
ansatte skulle ut i ferie, reiste Hamarøys lensmann Aslak Finvik i privat bryllup på tett­
stedet Drag i Tysfjord.
––Er det du eller brudeparet som er hovedattraksjonen her? undret kona hans. Gjestene spurte og grov. Behovet for endelig
å snakke med en politimann var åpenbart
påtrengende.­Siden har han møtt flere av dem
igjen, nå som sakene rulles opp i all sin gruoppvekkende bredde.
FOREBYGGING VIKTIGST
Vi møter Finvik på politihuset i Bodø, to og en
halv times biltur sørvest for Tysfjord. «SALTEN POLITIDISTRIKT» står det fortsatt med
store hvite bokstaver over inngangen. Men
siden politireformen slo sammen Salten, Helgeland og Midtre Hålogaland, er det riktige
navnet Nordland Politi­distrikt.
Overgrepssakene i Tysfjord er det sam­lede
distriktets første store, felles utfordring. En
prosjektgruppe med 17 topp kvalifiserte deltagere fra hele Nordland har siden byllen
sprakk jobbet med å trenge inn i komplekset
langs tre hovedspor: forebygging, etterretning og etterforskning.
Og selv om både etterretning og etterforsk­
ning er viktig, er forebygging av nye hendelser enda viktigere.
Jobben med å prosjektlede den biten, har
falt på Aslak Finvik. En røslig og sindig 57-årig
politiveteran, med en bart like robust som det
nye politidistriktet er ment å bli.
■■ Ganding forstås i dag som
ondsinnede trolldomskunster
utført av samer. «Å gande» eller
«å sette gand» betyr i moderne­
forstand å utøve trolldom,
nærmere bestemt å kaste
vondt over folk. Selv om ­ordet
er norrønt, ser det ut til å ha
blitt adoptert av samene
­allerede i høymiddelalderen.
Kilde: Wikipedia
VG Helgs forside 11. juni
(faksimile).
ETTERFORSKNING
Ved å samle kreftene i ett distrikt, står politiet i Nordland bedre rustet til å gyve løs på den
kompliserte Tysfjord-saken. Fra v.: Siv Remen, Aslak Finvik og Heidi Kløkstad.
FRISKE MIDLER
Når Norsk Politi midt i september får være
med gruppen på et arbeidsmøte, er status at
31 nye saker er opprettet. I tillegg har politiet
gått inn i bortimot 80 tidligere henlagte saker for å se på dem i lys av nye opplysninger.
Mellom 250 og 300 personer er registrert
som mistenkte, ofre, vitner eller meldere. Det
er foretatt avhør landet rundt.
Men ingen tror det vil stoppe der. Fortsatt
kommer det anmeldelser, og mange av dem
genererer flere nye saker. Dimensjonene er
enorme. Dagen før vi var på besøk, hadde
prosjektet fått tilført 2 millioner friske kroner
fra politiets samordningsorgan for å finansiere arbeidet ut året.
Aslak Finvik mener at hans viktigste opp­
gave er å skape tillit og bidra til å endre fasttømrede mønstre i et lokalsamfunn som ­teller
snaut 2000 personer, for slik å medvirke­til at
det ikke skjer flere overgrep.
––Vi må få folk til å melde fra før probleme20 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
ne vokser seg så store at de blir vanskelige å
snakke om. Det er enklere å slokke små branner enn store, sier han.
Men å få folk til å åpne seg, har vist seg vanskeligere enn han først trodde.
––Ganding, det å sette ondt på folk, er en
gammel samisk, førkristen tradisjon. Jeg er
vokst opp i Nord-Norge, og kjente til skikken,
men gikk ut fra at den var passé for lenge siden. Jeg er blitt veldig overrasket over at tradisjonen er høyst levende i det lulesamiske
miljøet i Tysfjord, forteller han.
Hvis han spør folk, svarer de riktignok at de
selvfølgelig ikke tror på sånt, at det er tull og
tøys, for de vet godt at de vil bli latterliggjort
av utenforstående.
––Men når man kommer innpå dem, viser
det seg at de virkelig frykter at overgriperne
har en spesiell makt over dem, og at det er
derfor de ikke våger å stå fram. Jeg har formidlet til mine kollegaer at dette er noe vi må
ta på største alvor.
LUKKET SAMFUNN
Tysfjord ligger der Norge er på sitt smaleste,
og er delt i to av fjorden kommunen henter
navnet fra. Hamarøy er bare en halvtimes
kjøring fra tettstedene på vestsiden av fjorden, men like­vel har politiet i Narvik på østsiden inntil 1­ . juni betjent hele kommunen. Å
komme seg til det lulesamiske senteret Drag
har tatt dem to og en halv time og krevd en
fergetur.
Konsekvensen har vært at politiet sjelden
har vært å se. Og hos lulesamene, som utgjør
en minoritet i den samiske minoriteten, har
tilliten til det norske storsamfunnet, politiet­
inkludert, uansett vært frynsete. Lokal­
befolkningen er blitt vant til å ordne opp selv,
gjerne i den læstadianske menigheten.
Og der kan det synes som om det har vært
viktigere å gi overgriperne syndenes forlat­
else enn å bistå ofrene.
––Noen forteller at når slike saker er blitt behandlet i menigheten, og tilgivelse er gitt, er
Overgrepssakene i Tysfjord er de tre sammenslåtte politidistriktenes første felles utfordring. Visepolitimester
Heidi Kløkstad konstaterer at det hviler et tungt alvor over etterforskningen.
de lukket og kommer aldri offentligheten for
øre. Det er noe vi ser på sannhetsgehalten i.
Det læstadianske samfunnet er jo også blitt
politianmeldt, redegjør Finvik.
FREMMED FUGL
Den 1. juni overtok Hamarøy og lensmann
Finvik ansvaret for vestsiden av fjorden fra
Narvik, en løsning han lenge hadde ivret
for. Uken etter dro han til markedsdagen
i Drag.
På andre tettesteder flokker storøyde unger seg rundt bilen hans på slike arrangementer. De maser om å få prøve blålys og
sirene. Her kom ingen. Alle holdt seg på
betrygg­e nde avstand.
Men som bestefar til fire har Finvik etter
hvert fått dreisen på å snakke med barn.
Og da han først fikk kontakt, var de «som
fluer på hæstskiten». Dermed var arbeidet
med å få tillit i miljøet allerede i gang da VGoppslaget kom.
Siden har han stått i det. Han beskriver
arbeidet som profesjonelt høyinteressant,
men mentalt svært belastende: Personer
som avviser at de har vært utsatt for vold
fordi de tross alt ikke har brukket noe. Personer som sier at det ikke skjedde noe uvanlig den dagen, og som med det mener at
overgrep og vold var det vanlige. Familier
som har bedt barna gjemme seg når overgripere med påstått evne til å gande har
kommet på besøk.
Å ta på seg ansvaret for denne omfattende e
­ tterforskningen, har krevet mange lange
­turer i skog og mark for å tømme hodet.
STØRRE = BEDRE
Før politireformen ville Midtre Hålogoland fått hele sakskomplekset i fanget.
Vi spør Nordlands visepolitimester Heidi Kløkstad hva det har betydd at de nå
i stedet har kunnet samle kreftene i ett
stort distrikt.
––Når alle sitter i samme hus, er det lettere
å vaske enn hvis man må gå over til naboen
og be om hjelp, uansett hvor velvillige de
måtte være. Vi er tre ganger flere å fordele byrdene på, og alle oppfatter dette som
en sak for hele Nordland. Dette er vårt problem. Dessuten slipper vi diskusjonene om
refusjoner og penger og alt byråkratiet som
oppstår når man beveger seg over distriktsgrensene, sier hun.
––Betyr det også at dere behøver mindre bistand fra Kripos enn dere ellers ville gjort?
––Kripos behøver vi uansett. De har mye
erfaring med å jobbe i parallellsamfunn, og
har kunnet ta seg av avhørene av de mange
som for lengst har flyttet fra bygda. Men det
gir stor gevinst å ha kraftsamlet kompetanse
fra hele det nye distriktet.
Riktignok sitter medlemmene av gruppen
spredt geografisk, men de møtes hyppig, lærer av hverandre og opplever arbeidet som
svært samlende, forteller hun.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 21
ETTERFORSKNING
STATSBUDSJETTET
ALT BEDRE
Politiet har fått kritikk for at hele 80 prosent
av tidligere saker er henlagt, men Kløkstad
understreker at det egentlig ikke er spesielt
for Tysfjord-saken.
––Det høres ille ut, men det var sånn det var
for 10–20 år siden.
Prosjektgruppen har sett på tidligere
saker for å se om det ble gjort grove feil.
Konklusjonen­var at etterforskningen, etter
tidens standard, var god og grundig. Men i
flere av sakene trakk fornærmede forklaringen sin, etter alt å dømme fordi det opplevdes
som for tøft å stå fram lokalt.
––Etterforskningsmetodene er heldigvis
mye­bedre nå. Da hadde vi for eksempel ikke
eget personell for avhør av barn. Og nye forklaringer gjør at vi kan gå inn i mange av de
gamle sakene og se på dem med nye øyne.
Men det er i det forebyggende sporet vi har
mest å hente, understreker Kløkstad.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen av frie midler til politiet med om lag 300 millioner kroner. Dette er viktig for at vi skal kunne levere gode publikumstjenester.
Bildet er fra Mosjøen.
ALLE GODE KREFTER
Og den jobben bærer altså Finvik et tungt ansvar for. Men han nærer ingen illusjoner om
at dette er noe politiet kan rydde opp i alene.
––Det er snakk om å bygge opp et helt samfunn på nytt, og da behøver vi hjelp fra alle
gode krefter, sier han.
Fylkesmannen og Statens barnehus i Bodø
deltok sammen med ham på et møte med
­ledelsen for skole og barnehage før semester­
start. Der orienterte de om hvilke signaler
hos barna de skal være seg bevisste. Som det
heter: Du ser det ikke før du tror det.
Det lulesamiske kultursenteret Árran i
Drag har også engasjert seg, det samme har
Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk
helsevern og rus (SANKS). Finvik har også tett
kontakt med den læstadianske menigheten.
––Jeg har snakket med både forstandere og
medlemmer for å høre om det er noe de kan
bidra med for å få bukt med denne troen på
de onde kreftene. Vi har en dialog om hvorvidt det er mulig å formidle Guds ord på en
positiv og konstruktiv måte, sier Finvik.
SKYLDFØLELSE
Hvordan nærmer han seg folk?
––Det er avgjørende å opptre rolig. Jeg er bevisst på ikke å gå for fort fram, ikke å stigmatisere, og å ha fakta på plass. Det har vist seg å
gi resultater. Når noen har snakket med oss og
opplevd det som ok, kommer andre etter. Det
er mange som ringer og vil snakke nå, sier han.
Men det er begrenset hva de vil snakke om.
––Det er et gjennomgående problem at de
som kontakter meg, vil gi sin støtte til unge
som står fram som ofre i dag. Sin egen vonde
historie er de langt mindre villige til å dele,
forteller han.
22 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Aslak Finvik og Rune Paul Berg, prosjektledere for henholdsvis forebygging og etterretning.
Etterforsknings­
metodene er
heldigvis mye
bedre nå. Da hadde vi for
eksempel ikke eget personell
for avhør av barn.
Prosjektet har erstattet de blå notatbøkene
med et felles dataprogram.
HEIDI KLØKSTAD VISEPOLITIMESTER
300 millioner til
politi­distriktene
Nylig la Regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Her får
politiet 17,2 milliarder. Det er flere høydepunkter i forslaget,
men 2017 vil fremdeles kreve klare prioriteringer.
TEKST JEANETTE SOLHEIM ■ FOTO KÅRE M. HANSEN
For én sak er at de har forsonet seg med det
som har skjedd og ikke ønsker å rive skorpen
av såret og uroe familie og venner. En annen
er at de bærer på skyldfølelse.
Ved siden av Finvik i møterommet sitter
påtaleansvarlig Siv Remen. Hun forteller at
arbeidet i Tysfjord også gir andre spesielle
utfordringer.
Remen har ansvaret for en sak som kommer opp i løpet av vinteren. Opprinnelig var
det fem siktede, men fire av dem er i likhet
med fornærmede psykisk utviklingshemmet.
Derfor er det bare tatt ut én tiltale.
FYLLEKJØREREN
Alle skjærene i sjøen til tross – ganding, det
lukkede miljøet, fraværet av tekniske be-
vis, gamle saker med mistenkte og ofre
spredd for alle vinder – ved langbordet i
møterommet på politihuset opplever vi ingen desillusjon. Snarere tvert imot: Alle
opplever at de er satt på en helt ualminnelig viktig oppgave, og at arbeidet går i
riktig retning.
Finviks tro på at det er mulig å få til endringer i Tysfjord ble ytterligere styrket da han
nylig fikk varsel om en promillekjøring i Drag.
Han rykket ut, og da han kom fram en halvtime senere, sto flere personer og holdt gjerningspersonen i fast grep.
––Både han og de som holdt ham var lule­
samer. Nå har de fått troen på at vi kommer,
og på at vi faktisk gjør noe. Det var meget oppløftende, avslutter han. 
Frede Hermansen, direktør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet, forteller her om hva forslaget innebærer for politiet.
Hva vil du trekke fram som mest positivt
med forslaget til statsbudsjettet?
Det er flere høydepunkter i forslaget som
­bidrar til at 2017 ser lysere ut for politiet.
Etaten har i mange år vært preget av et betydelig etterslep på investeringer og materiell.
Regjeringen foreslår derfor å øke ­bevilgningen
av frie midler til politiet med om lag 300 millioner kroner. Med denne ekstra­bevilgningen
legges det til rette for å bidra til å redusere
etterslep og ubalanser i etaten både når det
gjelder politibemanning og midler til generell
– Det er flere høydepunkter i forslaget til budsjettet
som bidrar til at 2017 ser lysere ut for politiet, sier
avdelingsdirektør Frede Hermansen.
drift. Dette er viktig for at vi skal kunne levere
gode publikums­tjenester i parallell med gjennomføring av nær­politireformen.
Det er også positivt at regjeringen til neste
år legger opp til å fortsette bemanningsveksten, med 350 nye stillinger.
Hvor skulle du helst ha sett at politiet fikk
mere midler?
IKT-situasjonen utfordrer oss, og det er avgjørende at politiet får friske midler til IKT-investeringer og -modernisering. Vi fikk 100 millioner til dette i fjor. Dette videreføres. I tillegg
kommer 40 millioner som skal brukes mot
IKT-sikkerhet og vår IKT-infrastruktur. Dette
er et steg i riktig retning, men ytterligere investeringer er fortsatt nødvendig.
I 2017 skal etaten etterstrebe å opprettholde tjenesteproduksjon og levere på våre
prioriterte områder, samtidig som nærpoliti­
reformen gjennomføres. Vi skal sammen
planlegge for å møte disse utfordringene på
en god måte, men vi ser også at vi med dette
budsjettet står ovenfor noen krevende prioriteringer når vi skal finne penger til p
­ ågående
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 23
STATSBUDSJETTET
Prioriteringer i statsbudsjettet 2017
 Planlegge, initiere og gjennomføre vedtatte tiltak knyttet til
nærpolitireformen.
 Opprettholde dagens nivå og
kvalitet på oppgaveløsningen,
innenfor de prioriterte områdene.
 Sikre god, sikker og effektiv
håndtering av migrasjon og asylutfordringer.
 Styrke etterforskingen.
 Starte arbeidet med å hente inn
etatens økonomiske etterslep.
Regjeringens forslag til nye satsninger
ALLE TALL I MILLIONER NORSKE KRONER
 ØKT BEMANNING – 350 NYE STILLINGER
 NÆRPOLITIREFORM
 TRITON OG POSEIDON
 KAMERASYSTEM I BILER (ANPR)
 FRIE MIDLER
 DIGITALISERING AV STRAFFESAKSKJEDEN
 ID-AVKLARING
 OFFEROMSORG
166
295,7
140
 IKT
160
26
60
 NASJONALT BEREDSKAPSSENTER
55,4
64
105
 UTTRANSPORTER
5
19
 UTSTYR TIL PERSONKONTROLL VED
INN- OG UTREISE PÅ FLYPLASSER
26,7
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte 6. oktober budsjettet for politiets nasjonale ledergruppe. Her er han omgitt av politimestrene Ole B. Sæverud,
Kirsten Lindeberg og Hans Vik.
I 2017 skal etaten etterstrebe å opprett­holde tjenesteproduksjon og levere på
våre prioriterte områder, samtidig som
nærpoliti­reformen gjennomføres.
FREDE HERMANSEN DIREKTØR FOR STRATEGI, ØKONOMI OG VIRKSOMHETSSTYRING
og planlagte utviklingstiltak. Her skulle vi
gjerne hatt ytterligere bevilgninger.
Hva er de viktigste grunnene til at det er en
økonomisk krevende situasjon, til tross for
at vi stadig får større budsjett?
Politiet har over lang tid bygd opp et stort investerings- og moderniseringsetterslep. Samtidig som man i for liten grad har arbeidet
målrettet og strukturert med å effektivisere
og utvikle virksomheten. Dette har gitt oss et
krevende utgangspunkt.
24 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Rent budsjettmessig har politiet i mange år vært
budsjettvinnere, men styrkingen av budsjettet har
i stor grad bestått av midler til øremerkede aktiviteter, bemanning og enkelte mer isolerte utviklingsprosjekter. Til tross for budsjettmessig vekst
har vi derfor i begrenset grad kunne bruke denne veksten til å rette opp ubalanser og etterslep.
Videre har etaten vært nødt til å starte å
hente inn etterslepet, spesielt på IKT-siden, og
vi har styrket oss på mange av de styrings- og
utviklingsfunksjonene som har vært nødvendig for å begynne å gjøre noe med etterslepet.
Dette har krevd omprioriteringer. Et siste viktig moment er regjeringens kuttkrav
i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Etaten har ikke klart – og
i noen grad heller ikke hatt forutsetningene
for – å møte disse kravene gjennom reelle effektiviseringstiltak.
Dette kombinert med opprettholdelse av
bemanningsmålet har også bidratt til stramheten i politiets økonomi.
Hva kan vi gjøre for å skaffe større handlingsrom?
Det er først nå at politiet har begynt å fungere
som en organisasjon. Tidligere har vi hatt lokale løsninger for politidistrikt og særorgan,
som har ført til skjevheter mellom distriktene. Ved opprettelsen av Politiets IKT-tjenester
og Politiets fellestjenester begynner vi nå å se
resultater på kostnadssiden. Ved å fungere
som en organisasjon fremover vil vi kunne
hente ut ytterligere besparelser.
Vi får, som sagt, midler til prosjekter og aktiviteter. Men, de prosjektene som settes i gang
løser i liten grad de ressursmessige utfordringene etaten står ovenfor. Det vil derfor være
viktig å jobbe systematisk fremover for å øke
andelen av prosjekter som på sikt vil effektivisere og bedre politiets ressurssituasjon. Satsningen har til nå i for liten grad vært langsiktig, og det må vi gjøre noe med fremover.
mot politiets målsetninger. Dette vil være utgangspunktet for å vurdere hvordan styrkingene i budsjettet best kan fordeles og å vurdere hvilke avutredede budsjetttiltakene bør
inngå i budsjettbalanseringen og hvilke som
bør forkastes. Styringsdialogen er i gang. Endelig budsjett for 2017 er klart i desember.
Hva skjer framover når det gjelder fordeling av budsjett?
For å utforske det økonomiske mulighetsrommet er politidistrikt, særorgan og POD bedt
om – som en del av forberedelsene til styringsdialogen også i år – å utrede konsekvenser av
et budsjettnivå som ligger henholdsvis to og
fem prosent under nivået for 2016.
Gjennom styringsdialogen er målet å tilrettelegge økonomisk for at politidistrikt og
særorgan kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag
på en god måte. I styringsdialogen vil politidistrikt og særorgan presentere for POD sine
lokale prioriteringer, utfordringer, behov og
konsekvensutredninger. Her vil både økte
ambisjoner og reduksjoner bli vurdert opp
Hva er det viktigste politiet skal prioritere
i 2017?
I 2017 skal politiet opprettholde en tilfredsstillende polititjeneste innenfor våre prioriterte områder samtidig som vi skal styrke resultatoppnåelse innenfor enkeltområder. Nærpolitireformen
skal gjennomføres, og vi skal sikre effektiv og
god håndtering av migrasjon- og asylutfordringer. I tillegg skal politiet også starte arbeidet med
å hente inn etatens økonomiske etterslep.
Dette er ingen liten bestilling, og mange
vil fremdeles oppleve neste års budsjett som
stramt. Men, med 300 millioner kroner i frie
midler og 350 nye politifolk i arbeid er forutsetningene for å løse vårt samfunnsoppdrag
på en god måte styrket. 
Forslag til besparelser
etaten skal gjennomføre
ALLE TALL I MILLIONER NORSKE KRONER
 AVBYRÅKRATISERING- OG EFFEKTIVITETSREFORM
75,4
40
21
 ANSKAFFELSER
 OVERGANG TIL DIGITAL POST
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 25
PORTRETTET
Asbjørn Rachlew
Doktor Avhør
Asbjørn Rachlew får mye av æren for at norske etterforskere har bedret
avhørsmetodene. Nå arbeider han for at resten av verden skal følge etter.
– Norge har en moralsk forpliktelse til å vise vei. Hvis ikke vi, hvem? spør han.
TEKST OLA HENMO ■ FOTO PAAL AUDESTAD
E
n aldeles nydelig høstdag i 22 grader pluss er
vi med Rachlew til Politihøgskolens avdeling
på Fredriksvern i Stavern. Der skal han holde
foredrag om justisfeil og hvordan disse best
kan forebygges for 23 politijurister og politifolk – 22 kvinner og én mann – som videreutdanner seg i
etterforskning av seksualforbrytelser.
Rachlew er drøyt 1,95 høy og har grånende skjeggstubb
under en gutteaktig sveis. I hvit skjorte, lyse slacks og rutete blazer begynner han med å fortelle om Kolstad-saken,
om feilene politiet gjorde da en uskyldig mann ble tiltalt
for drapet i 1999. Han legger tung og konsentrert vekt på
hver eneste stavelse, og kan slik minne om en østlandsk
Jan Egeland. Stadig klasker han pekefingeren i hånd­flaten
for å understreke poengene. Dem er det mange av.
––Mitt hovedbudskap er dette: Når vi først gjør oss opp en
mening – og det gjør vi – leter vi ubevisst etter informasjon
som støtter hypotesen vår. Informasjon som peker i andre
retninger har vi en tendens til å ignorere. Med mindre vi
har en bevisst metodikk for å motvirke dette, risikerer vi å
få tunnelsyn, havne i bekreftelsesfeller og begå justisfeil,
slik vi gjorde i Kolstad-saken. Vi er nødt til å utvikle alternative hypoteser og aktivt teste dem, formaner han.
For en journalist er det smånifst å intervjue Asbjørn
­Rachlew. I vårt miljø har han en slags gurustatus etter
flere­forelesninger om intervjuteknikk på den årlige SKUP-­
konferansen for gravende journalistikk. For det er ingen tvil
om at vi minst like ofte som politiet havner i de bekreftelses­
fellene han advarer mot. I våre forsøk på å være kritiske,­lukker vi spørsmålene og lytter bare til de svarene som passer
inn i den saken vi allerede har bestemt oss for å lage.
––De metodene vi har utviklet, er like anvendelige for
journalister som for etterforskere. Jeg synes mange journalister er flinke, men jeg skulle ønske at pressen var mindre opptatt av person og mer opptatt av fag og sak, sier han
etter et tre timers foredrag der tilhørerne sitter som tente
lys og bare motvillig går med på å ta et par korte pauser.
TILFELDIGHETENES SPILL
Asbjørn Rachlew kommer fra en solid familie. Far var
­lærer, mor sykepleier. Men oppvekstmiljøet rundt Kolsås
og Rykkinn var tøft. Da han for ikke lenge siden besøkte
en av ungdomsskolene i området, pekte rektor på klasse­
bildene i korridoren og fortalte at 38 av de tidligere elevene siden har dødd av overdoser.
26 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Rachlew tenker at det mest er livets tilfeldigheter som
gjør at han ikke selv havnet på skråplanet, at han var heldig
og valgte riktig i de avgjørende veiskillene der andre hadde
uflaks. Selv ble han fengslet av idretten. På slutten av 80-tallet var han en av landets mest lovende basketballspillere.
Gutterommets vegger og tak (!) var dekket med plakater av
LA Lakers-legenden Kareem Abdul Jabbar. Som ham ville
Rachlew spille med beskyttelsesbriller, til tross for at han
i motsetning til helten hadde utmerket syn.
Godt syn til tross, lesing og skriving falt ham ikke like
lett. Først på videregående skole fikk han diagnosen dysleksi. Under foredraget i Stavern registrerer vi at han skriver «fåreslott» i stedet for «foreslått». Han må stadig minne seg selv om at alltid har to L-er, at aldri har én.
I sin første tid som etterforsker slet han med å nedtegne avhør på skrivemaskinen før mistenkte og vitner skulle signere.
Han ville ikke stave feil, og måtte ustanselig slå opp i ordboken.
–Hvilket ord er det du leter etter nå, da? spurte en som
ville bryte ham ned. Få har vært like takknemlige som Rachlew for oppfinnelsen av PC-en og dens staveprogrammer.
BARNDOMSDRØMMEN
Kompisene ville bli advokat, ingeniør eller økonom. Rachlew
har alltid visst at han skulle bli politi, kjøre patrulje, hjelpe mennesker, ordne opp. Hvorfor? Han vet ikke helt. Men virkeligheten som ferdig utdannet levde ikke helt opp til forventningene.
Én sak var at han som gammel Steinerskole-elev raskt
ble avslørt da han i sivil skulle spane på en Blitz-demonstrasjon. Med to mindre søstre på samme skole, ble koblingen for tett: En deltager gjenkjente ham som store­
broren, og ropte ut at han var snut.
Men mer utslagsgivende var nok arrestasjonen av en ung
og sliten narkoman jente. Han hadde lært av uropatruljen,
tok kvelertak og fikk henne til å spytte ut stoffet hun hadde skjult i munnen før han kjørte henne til stasjonen. Fire
timer senere var hun tilbake på strøket, i desemberslaps,
syk av abstinens og nå på desperat jakt etter kunder, sykere
og mer sårbar enn da han traff henne noen timer tidligere.
––Har jeg gjort samfunnet en tjeneste i dag? spurte
­Rachlew seg selv. Svaret han ga, var medvirkende til at
han i stedet valgte å begynne som etterforsker. Her fikk
han mer bruk for all lesingen han hadde lagt ned på Politihøgskolen, der han studerte så flittig at han var én karakter unna å gå ut som «beste elev». At han som etterforsker
fikk eget kontor var heller ingen ulempe.
ASBJØRN
RACHLEW
ALDER
■■ 47
STILLING
■■ Politioverbetjent
ved Oslo politidistrikt, gjeste­forsker
ved Norsk senter for
menneske­rettigheter,
UiO.
BAKGRUNN
■■ Politihøgskolen (ferdig i 1992), master­
grad fra University of
­Liverpool (1999) og
doktorgrad om «justisfeil ved politiets etter­
forskning» fra Universitetet i Oslo (2009).
Var med på å utvikle
K.R.E.A.T.I.V, et opplæringsprogram i avhørsteknikker. Mye brukt
foredragsholder og
sakkyndig i og utenfor politiet. Oppvokst
på Kolsås i Bærum, der
han fortsatt bor med
kone og fire barn.
Asbjørn Rachlew er
full av innlevelse når
han foreleser.
PORTRETTET
Når vi først gjør oss opp en mening – og det gjør vi – leter
vi ubevisst etter informasjon som støtter hypotesen vår.
Informasjon som peker i andre retninger, har vi en tendens til
å ignorere. Med mindre vi har en bevisst metodikk for å motvirke dette,
risikerer vi å få tunnelsyn, havne i bekreftelsesfeller og begå justisfeil.
OM RACHLEW
ANITA TVEIT
POLITIOVERBETJENT, SEKSJON FOR ETTER­
FORSKNING
■■Asbjørns betydning for utvikling av politiets avhørsmetoder og for fokus på forebygging av justisfeil, har vært uvurderlig. At han
aldri går på kompromiss med rettssikkerhet, kvalitet og menneskerettigheter, kan vel
sies å være hans varemerke. Han bryr seg
om mennesker, og er uredd når det gjelder
å stå opp for sitt syn, som baseres på relevant kunnskap og forskning. Det har nok til
tider kostet ham mye å stå opp og tale midt
imot, men det har utvilsomt brakt norsk politi videre. Det er det mange som både takker
og beundrer ham for. Han er en ettertraktet
foreleser, også ved PHS. Asbjørns foredrag
får alltid blant de beste tilbakemeldingene på
studiet. Endring av praksis og enkle tiltak for
forebygging av justisfeil i etterforskningen er
det de fleste studentene melder som største
gevinst i sitt praktiske politiarbeid.
ASBJØRN RACHLEW POLITIOVERBETJENT
Rachlew har alltid vært ambisiøs. Også som fersk etterforsker ville han bli flinkest. Han spurte en av veteranene
på avdelingen om hva som krevdes for å gjennomføre virkelig gode avhør.
––Du må lære deg å se om slasken juger, var svaret.
––Hvordan gjør jeg det?
––Det kommer med erfaring.
Så Rachlew skaffet seg erfaring. Men han syntes fortsatt det var vanskelig å se på en mistenkt om han virkelig
var skyldig. Han gikk tilbake til nestoren og lurte på hva
han gjorde galt.
––Enten er man menneskekjenner, eller så er man det
ikke, lød responsen.
ANGER
Da Rachlew innså at han ikke var god nok menneskekjenner til å tolke løgn gjennom kropsspråk, støttet han seg
heller til politiets interne manualer for «avhør av gjerningsmannen». De ga oppskriften på hvordan den mistenkte skulle manipuleres til å tilstå.
Slik gikk erfaringer og triks i arv. Et triks Rachlew
hørte om fra sin sjef handlet om en etterforsker med
bakgrunn fra hundepatruljen som hadde sin helt egen
metode for å skremme folk til å legge kortene på bordet. Han tok med bikkja si inn på kontoret, og fortalte
den mistenkte at hunden var trent til å avsløre løgn.
Når mistenktes svar stred mot etterforskerens teori,
tråkket han umerkelig på dyrets hale så den bjeffet,
noe den mistenkte fikk beskjed om at var et sikkert
tegn på løgn.
Hund brukte han ikke, men Rachlew var tøff i den verbale klypa. Flere av avhørene fra denne tiden er han lite
stolt av i dag. Som etter drapet i en kebabsjappe i Torg­
gata: En liten jente hadde hørt moren si «hvorfor måtte
du drepe ham?» til svogeren sin. Moren påberopte seg retten til ikke å vitne mot egen familie, men det la Rachlew
minimal vekt på. Nå helliger målet middelet, tenkte han,
og presset, presset og presset. Resultatet var at moren besvimte og at han måtte ringe legevakten.
I den påfølgende rettssaken ble han så nådeløst kritisert av tiltaltes forsvarer, Tor Erling Staff, at han satte til
livs to karafler vann i vitneboksen.
––Og det var vel fortjent. Mer og mer spurte jeg meg selv:
Hva er det egentlig vi driver med? Vi er etterforskere, ikke
den dømmende makt.
28 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
LIVERPOOL
Birgitte Tengs-saken på midten av 90-tallet ble en øyeåpner. I retten kritiserte psykologiprofessor Gisli Guðjónsson fra Kings College i London etterforskernes avhør av
den tiltalte fetteren. Han beskrev hvordan britisk politi
for lengst hadde skrinlagt slike manipulerende metoder
som antikvariske og ubrukelige.
Denne kunnskapen ville Rachlew tilegne seg. Han reiste til Liverpool – som kanskje ikke helt tilfeldig er hans
favorittlags hjemby – for å ta en master i rettspsykologi.
Målet var å bli en menneskelig løgndetektor. Men studiene overbeviste ham om at det var umulig. I stedet lærte
han at det fantes bedre veier til sannheten.
Samme år som han leverte oppgaven og kom tilbake til
Oslo, ble Marius Kolstad drept i egen leilighet. En av Rachlews beste venner og kollegaer ble satt på saken. I ett
år famlet politiet i blinde. Så meldte et vitne at hun hadde
sett en blodig Stein Inge Johannessen forlate leiligheten.
Endelig hadde politiet sin mann!
I seks måneder satt Stein Inge i varetekt, de fleste av
dem i isolasjon. Han vurderte selvmord, lurte flere ganger
på om det virkelig var han som hadde begått ugjerningen
og vurderte om han burde tilstå. Riksadvokaten tok ut tiltale for overlagt drap. Men fire dager før saken skulle opp,
meldte den egentlige drapsmannen seg. Stein Inge hadde
ikke hatt noe med drapet å gjøre.
––Jeg håper dere kan dra lærdom av dette, sa en
beundrings­verdig lite hevngjerrig Johannessen da politiet e
­ ndelig forsto at han var uskyldig. Rachlew bestemte
seg for å ta den utfordringen på alvor. For hva hadde gått
galt? Og hvordan kunne det vært unngått?
I fem år satt han bøyd over doktorgradsoppgaven sin
om «justisfeil ved politiets etterforskning». Siden han
­leverte den i 2009, har han brukt all sin tid på å få politiet til å jobbe lurere og mer etisk.
METTE YVONNE LARSEN
ADVOKAT
■■ Jeg har en slags medfødt skepsis til poli­
tiet. Synes generelt de er lite åpne for nye innspill og ikke alltid like nøytrale. Da jeg skulle til
Vietnam i forbindelse med menneskerettsarbeid, og fikk høre at det skulle være med en
politimann, var jeg ikke så begeistret. Men Asbjørn endret min måte å tenke på: Måten han
reflekterer rundt egen etats tilkortkommenhet
i arbeidet med å vite hva som er sant. Hans
åpenhet for at alvorlige feil kan bli begått og
medføre justismord. Hans evne til å være kritisk og nøytral. I 22. juli-saken tror jeg han
som vitne var utslagsgivende for at Breivik ble
funnet tilregnelig. Han er magisk når han forteller. Har du ham på din side, er du konge. Og
jeg merker at avhørsmetodene er blitt bedre
og åpnere. Han har neppe æren alene, men
har bidratt veldig mye til en generell holdningsendring hos politiet.
IVAR FAHSING
INNENFRA
Å kjempe innenfra for å endre en innarbeidet politikultur, har ikke foregått uten friksjoner. Rachlew har også
møtt motstand. Men han opplever at takhøyden er blitt
rausere, åpenheten mer reell, at norsk politi er kommet
et godt stykke på vei.
I Politiforum i mars i fjor ga han Politidirektoratet en
solid bredside. Han uttrykte bekymring for manglende
­rekruttering av etterforskere, og etterlyste en erkjennelse­
Birgitte Tengs- og Kolstad-saken ble
vendepunkter for Asbjørn Rachlew.
LEKTOR VED POLITIHØGSKOLEN
■■Asbjørn og jeg gikk i samme klasse på
Politi­høgskolen for mer enn 25 år siden.
­Siden har vi delt på det meste, både ideer,
oppturer og nedturer. For meg er Asbjørn
som den beste bror jeg kan tenke meg. Han
er fremdeles som en toppidrettsutøver.
Hardtarbeidende og ambisiøs, og en hardbarket idealist. Dette gjør ham så spesiell
og så god - med også sårbar. Hans fokus og
perfeksjonisme sliter ham iblant ut. Da trenger han mennesker rundt seg som han kan
stole 100 prosent på og som bare vil ham vel.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 29
PORTRETTET
av at etterforskning faktisk er et fag. Mens IP-personell har
minimum 50 timers obligatorisk trening årlig, stilles det
ingen formelle krav til etterforskerne.
––Da var politireformen i sin støpning, og alt jeg hørte
snakk om var kuler, krutt og helikoptre. Få snakket om
etterforskningen. Men jeg har inntrykk av at det tas tak
nå, at POD har forstått at også etterforskere har behov for
kvalitetssikrende systemer og faglig påfyll.
Han mener det er essensielt at politiet er åpne om egne
mangler og feil. Leger opererer blindtarmen på en helt annen måte enn for 30 år siden. De utvikler sine prosedyrer
i lys av relevant forskning. Det må også politiet gjøre, og i
den anledning er åpenhet en forutsetning, påpeker han.
USA
––Man måste jämføra, sa lille Ingemar i Mitt liv som hund,
og Norge har kommet mye lenger enn eksempelvis USA.
Også Asbjørn Rachlew fulgte med interesse Netflix-serien
Making a Murderer. Men i motsetning til de fleste av oss,
ble han ikke overrasket over hvordan politiet presset fram
en drapstilståelse fra den sårbare, lett tilbakestående unggutten Brendan Dassey.
––For det er slik amerikansk politi er trent opp til å jobbe,
forteller han. – De har nektet å ta til seg de siste 30 års forsk­
ning på avhør. Fremdeles har etterforskerne aksept for å
manipulere og juge til den mistenkte. Konsekvensene er
dramatiske: The Innocence Project har i skrivende stund
sørget for å få 343 uskyldig dømte løslatt etter å ha lagt fram
nye DNA-bevis. Mange av dem hadde tilstått ugjerningen.
Og justisfeilene får trippel effekt: Når uskyldige blir dømt,
slipper skyldige unna. Flere har drept eller voldtatt på nytt.
Men det er positive signaler også fra USA. Nylig opp­
hevet en føderal dommer dommen mot Dassey fordi tilståelsen hans ikke var gitt frivillig.
TORTUR
Det siste året har Rachlew vært gjesteforsker på Norsk
senter for menneskerettigheter, og ble nylig invitert til
FNs ekspertgruppe som skal forhindre nedverdigende og
umenneskelig behandling i politiavhør. Målet er å utvikle
globale standarder for å forebygge tortur og uetisk press
under politiets avhør.
Arbeidet har blant annet brakt ham flere ganger til
­Vietnam og Indonesia. I en forelesning for politi og militære i Jakarta viste han et bilde av Anders Behring Breivik
tatt like etter arrestasjonen.
––Her har han akkurat sagt at aksjonen på Utøya bare
var et lite fyrverkeri, og at celle 2 og 3 snart ville aktivere.
Hva burde vi gjøre? spurte han forsamlingen.
Da reiste en brysk oberst seg og ropte: – Torture him!
We must protect the people!
––Den kommentaren lokket heldigvis fram en god og
åpen debatt. Forskningen jeg trekker veksler på viser at
tortur ikke er effektivt, informasjonen som presses fram
er ikke pålitelig. Amerikanernes erfaringer fra Abu Ghraib
og Guantanamo underbygger forskningen. Et politi som
arbeider i tråd med de verdiene vi kjemper for, er ikke
bare mer etisk. Det er også mer effektivt, sier han.
––Men, understreker han. – Det nytter ikke bare å forby
manipulering og tortur. Man må også tilby en alternativ
metodikk de ser potensialet i.
30 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Asbjørn Rachlew på fot­patrulje i Karl Johansgate under pliktåret hans i 1992.
––Det mener vi å ha. Og i stedet for å fortelle dem hva de
gjør galt, forteller jeg hva vi har gjort galt og hvordan vi har
forsket oss frem til nye metoder. Mange feil er universelle.
BESKJEDEN
Og universell håper Rachlew at den norske modellen også
skal bli. I FNs generalforsamling denne måneden legger
Juan Méndez, FNs spesialrapportør mot tortur, fram et
forslag til globale retningslinjer som skal forebygge brudd
på menneskerettighetene i politiavhør.
Flere av forslagene er ordrett hentet fra innspill Rachlew har gitt ham. Men Rachlew motsetter seg bestemt å
ta for mye av æren for det.
––Innspillene til FNs generalforsamling stammer fra et
politi som har satset på forskning. Det er ikke én persons
arbeid – langt derifra! Det er begrenset hva en person kan
gjøre, men som lærer har jeg mulighet til å formidle den
samlede kunnskapen og inspirere andre. Læreryrket er det
viktigste av alle viktige yrker, og en sterkere kobling mellom politi og akademia vil gjøre verden til et bedre sted! 
– Seniorene har allerede den operative tankegangen og politiblikket. Vi trenger dem både ute i trafikken og ellers, sier Ketil Stene.
VIL HA SJEFENE
MED PÅ LAGET
Hei politiledere. Kom dere ut. Vi trenger dere på gaten.
TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN
O
ppfordringen kommer fra lensmann Ketil Stene (41).
Han vil ha flere av dagens ­ledere
som av organisatoriske ­årsaker må
inn i nye stillinger, ut i operativ tje-
neste. Han håper at ledere som har god operativ
kompetanse fra tidligere nå er motivert for å forlate kontoret f.eks. for å kjøre patrulje.
––I de kommende årene skal vi gi publikum
et enda bedre politi. Da er det fint om vi kan
Stene synes det er greit på kontoret, men trives
enda bedre ute blant folk. Tidligere har han
jobbet med organisert kriminalitet i Oslo.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 31
POLITIREFORMEN
Operative ledere
– Vi har et fantastisk IP-miljø i Trøndelag, sier Stene. Her med kollega Monica Brækken, lensmann i Melhus.
I enkelte distrikter er det lav snitt­alder blant
de som jobber ute. Her vil man ha særlig nytte
av senior­enes kunnskap, erfaring og ro.
blant de som jobber ute. Her vil man ha særlig
nytte av seniorenes kunnskap, erfaring og ro.
KROKEN PÅ DØREN?
og taktikk, står man mentalt bedre rustet til å løse
skarpe oppdrag. Du vet hvor utstyret ligger, vet
hva du skal gjøre når det gjelder og får en ro som
gjør det lettere å konsentrere seg om oppdraget.
Du har det i ryggmargen.
Stene er lensmann i Klæbu, en bygd sørøst
for Trondheim med bare 6000 innbyggere.
Han er forberedt på at lensmannskontoret
hans kan bli nedlagt, men ser ikke det som
et problem.
––Skal vi bli enda bedre, må vi samle
ressursene.­Det er viktigere med sterke
spesialist­miljøer enn generalister som sitter
­alene og ikke klarer å løse de mest krevende
opp­gavene. Ny struktur vil kort og godt gi publikum bedre polititjeneste, sier lensmannen.
BØRST STØV AV OPERATIV KOMPETANSE
NÆRPOLITI
Når Norsk Politi kontaktet Stene, var det for å
skrive om ham som operativ lensmann.
Han sa ja, men ba samtidig om å få komme
med en oppfordring til kollegaer: Utnytt din
operative erfaring til å gi oss et bedre politi.
––I forbindelse med reformen vil det skje
mange endringer, og noen ledere vil ha behov for nye arbeidsoppgaver. Men er det nå
så viktig å bli sittende på et kontor? Hvorfor
ikke børste støv av gammel operativ kompetanse? I enkelte distrikter er det lav snittalder
Men han ser også ulemper ved å fjerne lensmannskontorer. Kontakten med publikum
kan bli svekket.
––Før, da vi utstedte pass, slo folk gjerne av
en prat med oss når de var innom lensmannskontoret. Da fikk vi vite hva som rørte seg i
bygda, og kanskje tips vi kunne gå videre på.
Sånn er det ikke lenger. Jeg prøver å kompensere ved å invitere folk innom på en kopp
kaffe. Jeg er ikke i tvil om at slike samtaler
­bidrar til høyere oppklaringsprosent. 
KETIL STENE LENSMANN
være synlig med noen av våre mest erfarne
og kunnskapsrike medarbeidere, sier Stene.
TRYGGERE
Til daglig er han lensmann i Klæbu i Trøndelag, men han nøyer seg ikke med å sitte bak
skrivebordet og forvalte sitt lille rike ut fra
hva som forventes av bygdefolk og overordnede. Han er opptatt av å holde seg i operativ
toppform. Stene er blant få lensmenn som er
IP3-sertifisert. Han tok et UEH-kurs for ti år
siden, og synes det har gjort ham til en bedre
og tryggere politimann.
MENTAL KAPASITET
–Det
– er lurt å holde seg i god fysisk form. Men gevinsten blir større hvis man også vedlikeholder de
operative ferdighetene. Er man drillet i ferdigheter
32 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
– Drill og trening gjør meg til en tryggere politimann, sier Stene. I tillegg til å være lensmann, er han etterforsker, kjører UEH-ressursbil og driver livvakttjeneste.
Stene holder seg i form. Han deltar i sykkelritt
nesten hver helg.
Stene har, som politifolk flest, en mangfoldig hverdag. Her er han på trafikkontroll i Trondheim.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 33
VERNEUTSTYR
Korrekt bruk redder liv
Skutt på jobb
– REDDET AV VISIRET
Avtrykkene etter hagl sitter tett i visiret på aksjonshjelmen som
berget politimannen «Trond» da han ble skutt på kort hold med
hagle. Riktig bruk av verneutstyr i skarpe situasjoner kan være
forskjellen på liv og død. Ved å fortelle sin historie ønsker
«Trond» å øke bevisstheten rundt bruk av verneutstyr.
TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ
N
år politiet skal pågripe væpnede personer, er det ikke gitt at de
overgir seg når de ser en uniform.
Noen har både evne og vilje til å
skade politiet. Det fikk «Trond»
føle på kroppen i 2006, da han sammen med
to kollegaer i Beredskapstroppen (Delta) skulle
pågripe en ustabil mann med hagle.
«Trond» tjenestegjør fortsatt i Beredskapstroppen, hvor han nå har vært i 17
år. Derfor forteller han sin historie anonymt. For ham er det viktig å sette fokus
på bruk av verneutstyr.
––Ulempen med verneutstyr er at det veier litt og du blir mer klumpete. Du kan ikke
løpe like raskt og du er ikke like smidig i
kroppen. Noen ganger kan det derfor være
nødvendig å velge lettere verneutstyr enn
det optimale. Men det må aldri bli slik at
politiet ikke bruker riktig verneutstyr av
bekvemmelighetsårsaker, sier «Trond».
34 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
RAMBO-HOLDNINGER
«Trond» mener at det er varierende holdninger til bruk av verneutstyr i etaten. Men
det har heldigvis gått i riktig retning siden
han selv hadde pliktår i Tromsø etter å ha
fullført Politiskolen tidlig på 90-tallet.
–Vi
– som var nye ble kalt Ramboer om vi tok
på oss verneutstyr før vi rykket ut på skarpe
oppdrag. Heldigvis er slike holdninger sjelden
i dag, sier «Trond». Han tror det skyldes både
økt bevissthet og bedre verneutstyr.
–Vesten
–
vi bruker i dag er både vernevest
og en multifunksjonsvest med plass til annet
utstyr. Det hjelper. Jeg er også glad for at vi nå
har både halsbeskyttelse og beskyttelse over
skuldrene. Det hadde jeg ikke den dagen jeg ble
skutt, men det kom like etter, forteller «Trond».
SKJØT MOT POLITIET
Dagvakten lørdag 22. april startet rolig.
«Trond» var eldstemann på patruljen med
tre mann fra Delta som kjørte i Oslo. På vei
inn til politihuset for å skrive rapport, kommer et forhåndsvarsel fra operasjonsleder.
Han hadde hørt på sambandet til Asker og
Bærum om at noen hadde skutt mot politiet. Patruljen setter kursen mot Bærum.
Underveis kommer bistandsanmodningen.
Mannskaper fra Asker og Bærum har anropt tre mistenkte i en hytte. To av dem
overga seg da politiet kom, mens den tredje grep en bag og en avsaget hagle. Han løper til skogs, og skyter mot politiet under
flukten. To politimenn blir truffet. Den ene
i en hånd. Den andre i lysken. Skadene er
ikke alvorlige, men situasjonen er mildt
sagt spent da Delta ankommer.
–Vi
– får en kort brief før vi går i aksjon. Vi har
på oss troppens standardutstyr: kjeledress,
hjelm, visir og vernevest med plate. Med oss
har vi et skjold og ulike våpen. Jeg har med en
MP5 maskinpistol, forteller «Trond».
Visiret på aksjonshjelmen har tydelige avtrykk etter hagl. Hjelm og visir reddet «Trond» da hagleskuddet traff.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 35
VERNEUTSTYR
Jeg så et lysglimt. Et kort
øyeblikk ble
alt svart. Deretter kraftig
smerte i venstre hånd. Jeg
skjønte at jeg var truffet,
men bortsett fra smerten i
hånda kjente jeg ikke noe.
«TROND» POLITIBETJENT
I BEREDSKAPSTROPPEN
TRUFFET!
De tar opp jakten på haglemannen, og for­
søker å avskjære flere av hans fluktforsøk. Til
slutt legger han seg ned bak en betongrampe.
Politiet ser bare litt av håret hans og løpet på
en avsaget hagle som peker mot dem.
De tre fra Delta har dekning bak et av politiets skuddbeskyttende skjold, og forsøker å
få mannen til å overgi seg. For å få bedre sikt
lener «Trond» seg litt ut til siden med skuddklar MP5. Akkurat da smeller det fra haglemannen, og haglesvermen treffer «Trond» i
hånd, hals og ansikt.
––Jeg så et lysglimt. Et kort øyeblikk ble alt
svart. Deretter kraftig smerte i venstre hånd.
Jeg skjønte at jeg var truffet, men bortsett fra
smerten i hånda kjente jeg ikke noe. Jeg syntes
umiddelbart at det var irriterende at han hadde klart å treffe meg. Jeg ble stående ved skjoldet og meldte på sambandet at det ble skutt
mot politiet. Så merket jeg at det ble tyngre å
puste og at jeg var klissete på halsen. Da jeg tok
meg til halsen, kjente jeg at det var blod. Mye
blod! Først da ble jeg litt redd. Bilder av familien fløy gjennom hodet. Så samlet jeg tankene
og fokuserte på oppdraget, forteller «Trond».
Slik lente «Trond» seg ut da han ble skutt. «Tronds» venstre hånd var den minst beskyttede delen
av kroppen da skuddet traff. Han har fortsatt hagl i hånden.
VANSKELIG Å PUSTE
Men det blir stadig vanskeligere å puste. Han
melder fra om at han er skutt, og ber om at
ambulansen gjøres klar. Han vet at ambulansen ikke kjører frem før politiet har kontroll
på gjerningsmannen.
––Jeg trekker meg litt tilbake og setter meg
ned på bakken. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble
sittende, men det neste som skjer er at mine
to kollegaer kommer løpende mot meg.
Den ene kollegaen er en av Beredskapstroppens sanitetsmenn, og går umiddelbart
i gang med behandling. Ambulansen kommer raskt til, og etter et par hundre meter blir
«Trond» sendt med ambulansehelikopter til
Ullevål sykehus.
36 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
––Det har vært sterkt fokus på at politiet
skal raskest mulig i innsats om skyting pågår. Jeg tror at politiet skal ta det ekstra
minuttet til å ikle seg verneutstyr før man
går til aksjon. En skutt politimann hjelper
ingen, og i verste fall går det flere liv fordi
politiet ikke har beskyttet seg selv godt nok
til å løse oppdraget, sier han.
EVIG PÅMINNELSE
––Helsevesenet gjorde en fantastisk jobb.
Legene fant 38 hagl. Noen av dem lå så tett på
luftrøret at hevelsen rundt dem skapte pusteproblemene, forklarer han.
Etter 14 dagers sykemelding var han på
plass på jobb. Nå var det standard prosedyrer
som gjaldt. Innetjeneste en uke og obligatorisk oppfølging fra psykolog. – Når man jobber
inne, treffer man alle gutta på avdelingen. Jeg
fikk snakket med dem og fortalt historien min
flere ganger. Det var god terapi, minnes han.
REDDET AV VISIRET
«Trond» er ikke i tvil om at det var visiret på
hjelmen som reddet ham.
–Hadde
–
jeg brukt åpen hjelm, ville skuddene
som sitter i visiret truffet meg i ansiktet. Jeg er
ganske sikker på at jeg ville mistet et øye eller to.
I verste fall ville jeg ha mistet livet. Haglene ser
små ut, men de er svært dødelige på kort hold.
Etter at han ble skutt, har «Trond» vært
ekstra bevisst på bruk av verneutstyr. Som
divisjonsleder i Delta er han tydelig på at om
noen dukker opp med hjelm uten visir i en
skarp situasjon, så vil han be vedkommende
bytte eller sette ham til en oppgave hvor sjansen er liten for å komme i kontakt med gjerningsmenn. Han har også en klar oppfatning
om bruk av verneutstyr i forbindelse med pågående livstruende vold (PLIVO).
«Trond» klemmer på venstre håndbak. Fortsatt sitter det 38 hagl i kroppen hans.
––Jeg kan kjenne noen av haglene. Legene
tok ikke sjansen på å fjerne dem på grunn av
infeksjonsfare. Haglene har nå kapslet seg inn
og plager meg ikke. Men de er en evig påminnelse om den dagen i 2006 og viktigheten av
å bruke verneutstyr, sier han.
Mannen som skjøt «Trond» ble skutt og
drept av politiet under aksjonen. Bruk av
skyte­våpen er siste utvei under løsing av
politi­oppdrag, og tall fra Politidirektoratet
viser at politiet sjelden avfyrer skudd med
dødelig utgang. Fra 2002 til 2015 døde tre
personer etter å ha blitt skutt av politiet. 
«Trond» var bevæpnet med MP5 og
hadde hjelm med visir da han ble skutt.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 37
Arrestforvarerne Morten Brekke og Magne Boklund (til høyre) har kjørt en varetektsfange fra fengselet i Drammen til tinghuset i Skien.
Vurderer
fangetransporten
Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet anbefaler at
ansvaret for transport av varetektsfanger overføres fra politiet
til kriminalomsorgen i politidistriktene Sør-Øst og Oslo.
TEKST WEMUNN AABØ ■ FOTO KÅRE M. HANSEN
A
nbefalingen kommer etter et
pilotprosjekt hvor kriminalomsorgen overtok ansvaret for
transport og fremstilling i politidistriktene Nordre Buskerud,
Søndre Buskerud, Telemark og Vestfold.
Piloten startet i august 2014. Fra juni 2015
var også Asker og Bærum politidistrikt en del
38 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
av pilotprosjektet. Målet med prosjektet er å
frigjøre politiutdannet personell til politioperativt arbeid i distriktene og effektivisere
transport av varetektinnsatte. Det skal også
gi økt kunnskap for en eventuell senere overføring av ansvar for transport av varetektinnsatte fra politiet til kriminalomsorgen i
landet for øvrig.
Kort tid før avreise for politioverbetjent og kontingentleder Hanne Markhus Andersen,
politioverbetjent Synnøve Vullum Stette og politibetjent Tordis Kvarteig Ibanez.
Saken er til behandling i Justisdepartementet, og det forventes at en avgjørelse om videreføring blir tatt i løpet av året.
slik at den samlede resttiden hos arrestforvarere og transportbetjenter får en bedre alternativ utnyttelse.
EVALUERT
VIDEREFØRING
Pilotprosjektet er evaluert av Vista Analyse
AS for å få kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig at kriminalomsorgen overtar dette ansvaret slik at ordningen kan gjøres permanent. I sluttevalueringen konkluderes det
med at kriminalomsorgens transporttjeneste har levert god kvalitet på tjenestene, og
at politiårsverk frigjøres med denne organiseringen. Totalt har piloten gitt besparelser
som tilsvarer om lag 34 stillinger i politiet og
kriminalomsorgen. Likevel er en av konklusjonene i rapporten lav kostnadseffektivitet
og negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Det begrunnes i at oppgaven er flyttet fra en
smal tjeneste med stor variasjon i etterspørselen til en enda smalere tjeneste. Det gir utfordringer knyttet til utnyttelse av den samlede restkapasiteten.
Dersom høyere kostnadseffektivitet skal
oppnås, må transporttjenesten organiseres
Både Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet deler i hovedsak vurderingene i sluttevalueringen, og er enige i at dersom
transportordningen skal videreføres, må det
foretas noen organisatoriske grep. Videre bør
det vurderes om tjenesten i større grad kan ses
i sammenheng med den øvrige virksomheten.
Begge direktoratene ønsker videreføring samt
at ordningen planlegges til også å omfatte Oslo
politidistrikt i tillegg til de opprinnelige, som i
dag utgjør Sør-Øst. Overføringen vil i tillegg til
å frigjøre politiårsverk, bidra til bedre styring,
samkjøring av transportbehovet og redusert
tomgangskjøring i Østlandsområdet.
Pilotprosjektet ble startet etter at politianalysen anbefalte at politiet avlastes for oppgaver
som kan utføres av andre og som ikke er direkte knyttet til politiets mål og ansvar. Blant oppgavene politianalysen peker på, er transport
og fremstilling av varetektinnsatte. 
Norsk politi til Colombia
Colombias regjering og FARC-geriljaen signerte nylig en freds­
avtale som skal gjøre slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt, men ved folkeavstemningen ­2. oktober sa et knapt
flertall av befolkningen nei til avtalen. Imidlertid fortsetter
arbeidet med å implementere deler av avtalen.
TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN FOTO WEMUNN AABØ
Norge har vært sterkt engasjert i fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene, og har sendt observatører som skal delta
i det videre fredsarbeidet.
Norske myndigheter har sendt tre politirådgivere som skal være del av den oppstartede
FN-delegasjonen i Colombia. Det stilles særdeles krav til gode spanskkunnskaper i denne
operasjonen, og etter seleksjon er tre politikvinner innbeordret til oppdraget og har alt
reist til Colombia. Alle tre kommer fra Oslo
politidistrikt, og har vært på utenlandsoppdrag tidligere. De tre er Hanne Markhus Andersen, politioverbetjent og kontingentleder,
Synnøve Vullum Stette, politioverbetjent, og
Tordis Kvarteig Ibanez, politibetjent.
7. oktober ble det for øvrig kjent at
Colombias­president Juan Manuel Santos er
tildelt Nobels fredspris for arbeidet med den
historiske fredsavtalen. 
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 39
NORSK POLITI SPØR
Enquete
Verdsetter det gode arbeidsmiljøet
EIGIL HAUGEN
Fagansvarlig ved Havnepolitiet
Hvorfor valgte du politiet?
Og hva ville du jobbet som hvis du ikke jobbet i politiet? Vi har spurt 10 ansatte
i Oslo politi­distrikt hvordan de endte opp i hovedstaden.
TEKST OG FOTO SOFI LUNDIN
Stor variasjon og
høyt arbeidspress
Hektisk ved
statsbesøk
Menneskemøtene
setter spor
BENTE VENGSTAD
Politiadvokat
RUNE AGNOR
Teknisk leder på motorsykkelverkstedet
MONICA LILLEBAKKEN
Politiførstebetjent i hatkrimgruppen
Det var en stor drøm både under utdannelsen og
som ferdigutdannet jurist å jobbe i politiet. Å få jobbe med samfunnsaktuelle saker, kombinert med
at du får være med der det skjer, gjør at jobben
passer meg veldig godt. Det å lede etterforskningen og senere være i retten og aktorere saker, er
det mest interessante med jobben. Dynamikken i
rettssaker med tiltalte, de fornærmede og etterlatte, forsvarere og bistandsadvokater, samt media, er veldig spennende. Vi jobber alltid med et
mål om at de involverte i sakene skal slippe å vente, og det gjør at arbeidspresset er høyt. Da er det
helt avgjørende med et godt samarbeid mellom
påtale, etterforskerne, trafikkorpset og andre ordenspatruljer, i tillegg til det gode arbeidsmiljøet vi
har. Opp­gavene mine er veldig forskjellige, og her
skjer ting fort­løpende. Det gjør at hverdagen blir
utfordrende og veldig lite kjedelig. Jeg tror det er
vanskelig å s­ lutte i politiet når en først har begynt.
Det er så mye spennende som skjer og så mange
interessante oppgaver at det nok blir vanskelig å
finne noe som kan måle seg med denne jobben. n
Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte i politiet, men det er ikke tilfeldig at jeg har blitt i 15 år på
samme arbeidsplass. Å jobbe på politiets motorsykkelverksted gir meg både utfordringer og inspirasjon
i hverdagen. Motorsyklene til politiet blir kjørt på en
helt annen måte enn motorsykkelen til en privatperson. Å finne feilen og få reparert kjøretøyet i tide kan
være krevende, og den utfordringen liker jeg. Alt du
leverer tilbake må være i topp stand, og siden jeg jobber alene, er det noen ganger det koker. Ved eskorteringer og ledsagelser er det ekstra hektisk. Som da
det var statsbesøk og kløtsjen på en av motorsyklene
gikk i stykker. Da måtte de sende nye deler med fly.
Husker at jeg sto på verkstedet i shortsen og svettet
litt da. Glemmer aldri et av statsbesøkene jeg var med
på. Da var jeg à jour med alt, og satt på trafikkover­
våkningen og fulgte kortesjen fra Gardermoen ned
til Nobels fredssenter. Å vite at du har sørget for at
motorsyklene er i topp stand, er en god følelse. Det
aller beste med jobben min er den daglige kontakten
med «kundene». Det er en fantastisk gjeng, og uten
dem ville jobben absolutt ikke vært den samme. n
Jeg opplever at mange politifolk vet at de skal bli
politi helt fra barnsben av, men sånn var det ikke
for meg. Mitt valg om å begynne på Politihøgskolen kom mens jeg gikk på befalsskolen for Hærens
sanitet. Det var det flere som snakket om å søke
på Politihøgskolen, og jeg tenkte at det kunne
være et yrke som var interessant, varierende og
utfordrende. I dag er jeg veldig fornøyd med det
valget jeg tok. Yrkesvalget om å bli politi var veldig
riktig for meg. Arbeidsoppgavene har vært varierende og spennende, og jeg har møtt utrolig mange fine kollegaer. Menneskemøtene og situasjonene jeg har hatt i løpet av karrieren setter også
selvsagt spor. Jeg tenker at det er et privilegium å
få sett samfunnet fra så mange vinkler og ståsteder som du får som politi. Hvis jeg ikke var politi,
ville jeg jobbet som «gravende» journalist. Det er
jo i grunnen ganske likt det å være en etterforsker
på mange måter, men med litt færre skranker å
forholde seg til. Så det å innhente opplysninger,
snakke med folk og sette ting i sammenheng er
vel noe som tiltaler meg. n
40 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Jeg tror ikke politiyrket var en gammel guttedrøm,
men jeg ble med da noen kamerater skulle levere
søknad til PHS mens vi avtjente pliktåret i Forsvaret. Husker godt at både baker- og journalistyrket
virket lukrativt som guttunge, og jeg skaffet
meg lommepenger i ungdomsårene ved å
skrive for lokalavisa. Men da en hyggelig
dame ved PHS sommeren 1995 kunne
bekrefte at jeg hadde fått studieplass
ved Politihøgskolen, var valget enkelt.
Jeg har hatt flere stillinger i politiet, og
de siste 12 årene har jeg jobbet ved Havnepolitiet i
Oslo. Det er en variasjonsrik jobb der den ene dagen
aldri er den andre lik. Her jobber vi tett opp med andre etater, noe som er veldig verdifullt. Det jeg etter
flere år i etaten verdsetter høyt, er det gode
arbeidsmiljøet, hyggelige kollegaer og
ikke minst varierte og hendelses­
styrte hverdager. Det å møte folk
som har stor tro på jobben vi gjør,
og som setter pris på tjenesten de
mottar, er veldig givende. n
NORSK POLITI SPØR
Som 13-åring var jeg hestegal, og drømmen var å bli
ridende politi. Etter hvert endret jeg fokus, men jeg
ville fortsatt bli politi.
Jeg begynte som sommervikar i politiet da jeg var 21 år, og planen var å bli
frem til studiene begynte. Sånn ble det ikke. Jeg ble værende, tiden gikk,
og det er nå 15 år siden.
MARI ENGESTØL RØGEBERG FAGANSVARLIG VED RYTTERKORPSET
Realiserte
tenåringsdrømmen
– Livet er fullt
av tilfeldigheter
VERONICA DALE HR-KONSULENT
Fra grafiker
til politi
MARI ENGESTØL RØGEBERG
Politioverbetjent og fagansvarlig ved Rytterkorpset
RUNE ABRAHAMSEN
Divisjonsleder og førstebetjent i Hundetjenesten
ANNE MARIE BRUU
Politibetjent ved seksjon for trafikk- og sjøtjeneste
Som 13-åring var jeg hestegal, og drømmen var å bli ridende politi. Etter hvert endret jeg fokus. Jeg ville fortsatt bli politi, men det å jobbe med mennesker samt
muligheten for variasjon i jobben var mine drivere. Jeg
har hatt mange spennende stillinger i etaten, hovedsakelig i Oslo. Har vært flere år på orden, etterforskning,
Operasjonssentralen og Trafikkorpset. Jeg var ett år i
UP, og ett år i TIPH i Israel, noe som var fantastisk spennende. Etter hjemkomsten fra Israel tok rastløsheten
meg, jeg ville ut og se mer av verden. Da ble det noen
år som flyvertinne i SAS, men etter å ha fått nok luft
under vingene, søkte jeg meg «hjem» igjen, tilbake til
OPD. Nå har jeg tjenestegjort ved Rytterkorpset i åtte
år, og tenåringsdrømmen er realisert. Det er mye tilfeldigheter som har styrt hvor jeg har havnet. Jeg liker utfordringer, og har aldri vært redd for å gripe fatt i muligheter som har kommet min vei. Det jeg liker best med å
jobbe i politiet, er alle de spennende møtene med folk,
den varierte hverdagen og problemstillingene som
må løses. Det kollegiale miljøet er også veldig viktig. Vi
har et fint fellesskap, og vi bryr oss om hverandre. n
Etter seks år som elektriker, i en jobb med mange
like arbeidsdager og lite variasjon i oppgavene,
søkte jeg opptak til Politihøgskolen. Suget etter action i en spennende jobb var viktig, og det
å få jobbe med mennesker i all verdens settinger tiltrakk meg. Lensmannsbetjentene i hjembygda på 80- og 90-tallet fremsto på mange
måter som forbilder, selv om jeg syntes de virket nokså trege. Jeg husker at jeg var spesielt
fascinert av politihundene, og da jeg søkte meg
inn i politiet var det hundetjeneste som ble mitt
store mål. Her har det blitt fem fantastiske år, og
det ser ut til at det blir fem nye. Skal man jobbe
i gata i hovedstaden og bedrive mest mulig jakt
på tyven, kan jeg ikke se en bedre arbeidsplass.
Jeg opplever at livet er litt tilfeldig, og at veien
ofte blir til mens man går. Faktisk så søkte jeg
en gang for veldig lenge siden en jobb som historielærer. Tanken var å tasse rundt på filttøfler
på en eller annen skole. Heldigvis fant PHS en
plass til meg. n
Jeg har mange barndomsminner fra politiet. Husker
spesielt godt somrene på hytta, og hvordan politiet pleide å dra på badetur sammen med barn fra
Oslo. Dette var et daglig, naturlig innslag for oss
«fastboende», noe som gjorde at jeg tidlig fikk et
naturlig og godt forhold til etaten. Tilfeldigheter
gjorde at jeg rakk å bli godt voksen før jeg begynte
i politiet. Jobbet som reprotekniker i grafisk bransje
på tiende året da jeg søkte og kom inn på Politihøgskolen som 34-åring. Jeg var lei problemstillingene
om et bilde var for rødt eller for gult, og trengte utfordringer. Helst på mellommenneskelig plan i kombinasjon med litt action. Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått så mange muligheter i politiet,
både til videreutdanning og jobb både innen- og
utenlands. En særdeles viktig ingrediens for trivsel
i etaten er at jeg har flotte kollegaer på alle kanter
som utfordrer meg, utvikler meg og ivaretar meg.
Hvis jeg skulle ha valgt et annet yrke nå, ville jeg
ha blitt alpinist. Har alltid drømt om å kjøre fletta av
alle og stå på pallen i digre renn rundt i verden! n
42 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
Tillit er avgjørende
Givende arbeidsmiljø
Søkte forandring
ANNIE SANDHOLDT JALLOH
Politibetjent 2
VERONICA DALE
Seniorkonsulent i HR-avdelingen
ELDAR MELING
Hovedverneombud
Det å ha en betydningsfull jobb som gir mening
og føle at en bidrar til noe positivt, har alltid vært
viktig for meg. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt
et positivt bilde av politiet og deres rolle i samfunnet. Det virket som et interessant yrke med m
­ ange
muligheter, og etter fire år i etaten er jeg godt fornøyd med mitt valg. Selv om jeg noen ganger føler
at politiet er for politisk styrt, med rammene som
til tider gjør det vanskelig å utføre jobben, er jeg
i det store og hele fornøyd med hverdagen. Jeg
er en del av dialoggruppa, som jobber opp mot
aktivister i forbindelse med demonstrasjoner og
andre arrangementer. Vår primære oppgave er å
sikre ytringsfriheten til folk. Det å jobbe for at alles stemmer blir hørt, og på den måten bidra til en
bredere forståelse i samfunnet, er en veldig viktig
og meningsfull jobb. Når jeg snakker om jobben til
venner og familie, er det med en viss stolthet. Men
det er ikke utpreget stolthet hele tiden. For det er
viktig å huske på at det ikke er alle som har et positivt bilde av politiet, og det må vi ta inn over oss.
Hvis vi skal opprettholde tilliten, som er helt avgjørende for jobben vår, må vi jobbe for det hele tiden.
Det er noe jeg til enhver tid prøver å tenke på. n
Jeg begynte som sommervikar i politiet da jeg var
21 år, og planen var å bli frem til studiene begynte.
Sånn ble det ikke. Jeg ble værende, tiden gikk, og
det er nå 15 år siden. Tenker at det ofte er tilfeldigheter som bestemmer hvor en havner, men at jeg
har vært i politiet så lenge er ikke tilfeldig. Trivsel
er den største grunnen. Jeg trives utrolig godt med
både kollegaer og arbeidsoppgavene jeg har fått
underveis. Jeg har hatt flere ulike stillinger siden
jeg begynte og har stadig fått mulighet til å videreutvikle meg. Nye oppgaver og utfordringer har gjort
at jeg aldri har kjedet meg i jobben. En av oppgavene som har vært særlig givende, var jobben som
brukerrepresentant for politiet i Autosys. Å få ta del
i et så stort IT-prosjekt, og få anledning til å dele
min ekspertise, var spennende. I personalforvaltningsseksjonen, der jeg jobber i dag, er vi sterkt
preget av omorganiseringen. Vi har blitt færre folk,
noe som merkes godt i hverdagen. Men vi har allikevel klart å holde fokuset oppe på det vi skal gjøre, og de fleste er ved godt mot. Det å få være en
støttefunksjon og legge forholdene til rette for at
politiet skal kunne gjøre den daglige, samfunnsviktige jobben, føles givende. Jeg er heldig som får
lov til å jobbe med så flinke og engasjerte folk. n
Jeg er en av de som fant ut ganske sent at jeg ville
bli politi. Jobbet som trafikkleder på T-banen da jeg
følte at jeg ville noe helt annet. Trafikklederjobben
var på mange måter en ensrettet karrieremulighet.
Jeg savnet det tette samarbeidet med mennesker,
og jeg savnet muligheten til å kunne flytte på meg.
Politiet er et yrke med store variasjonsmuligheter,
og du har mulighet til å jobbe over hele landet. Som
person engasjerer jeg meg i mye og tar alle interes­
sante muligheter som kommer min vei. Siden starten i politiet i 2008 har jeg hatt mange forskjellige
roller. Jeg var flere år på etterforskingen før jeg gikk
over til Ordensavsnittet og senere Trafikkorpset. Nå
har jeg gått litt bort fra politirollen og jobber med
arbeidsmiljøspørsmål som hovedverneombud. Jeg
har tidligere jobbet mye med fagforeningsarbeid,
og syntes overgangen til vernetjenesten var spennende. Jobben min er særlig spennende nå med den
omorganiseringen vi er inne i. Jeg opplever at folk
har høye forventninger, og det er en stor spenning
knyttet til om vi klarer å levere det som er intensjonen med reformen. Jeg er ikke den store drømmeren
med tanke på karriere og framtid. Det som er viktig
for meg er at jeg trives i jobben og gjør noe jeg føler
er viktig. Har det helt supert der jeg er nå. n
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 43
POLITIREFORMEN
Felles straffesaksinntak
Politiets etterforskere skal få bedre arbeidsvilkår. Her politibetjent Trond Ivar Våge i aksjon på et åsted.
––Dette er en ny funksjon, og mange er usikre på hva som skal til for å få den til å virke
som ønsket. Til nå har vi hatt arbeidsmøter
hvor vi har samlet representanter fra alle distriktene, og vi deltar jevnlig i møter i distriktene. I disse møtene får vi nyttige innspill og
spørsmål som vi tar med oss i det videre arbeidet, fortsetter han.
Noen distrikter har allerede funksjoner som
ligner på felles straffesaksinntak, og deres erfaringer er en god støtte for de andre distriktene.
BEHOV FOR GOD LOKALKUNNSKAP
––Enkelte er naturlig nok bekymret for at
lokal­kunnskap skal gå tapt og at hendelser
skal bli prioritert uten kjennskap til sakene og
personene som er involverte i straffesakene,
sier Harald Bøhler.
Behovet for god lokalkunnskap og tilstedeværelse vil ikke bli mindre ved etablering
av et felles straffesaksinntak, men organiseringen er naturlig med tanke på fokuset på
politi­arbeid på stedet og gir svært gode forutsetninger for å se kriminalitetsbildet i distriktet under ett, med de mulighetene det gir
for etterretning og forebygging.
De tar mål av seg til å revolusjoner etterforskningen. Prosjektleder Harald Bøhler foran Gunnhild Gussiås, Vidar Løkken, Tore Vestgård og Lars Reinholdt-Østbye.
Blir etterforskningens
operasjonssentral
Felles straffesaksinntak skal sikre tilgjengelig etter­
forskningsledelse og være politidistriktets apparat
for mottak og prioritering av alle straffesaker.
TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN ■ FOTO KÅRE M. HANSEN
44 N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6
O
ver 300 000 små og store saker vil passere gjennom de ulike felles straffesaksinntakene.
––Jeg pleier å kalle det en liten
revolusjon for etterforskningen. Straffesaksinntaket skal sammen med
politipatruljen styrke kvaliteten i den innle-
er henlagt som ukjent gjerningsmann, ikke
rimelig grunn til å undersøke eller åpenbart
grunnløs. Potensialet for ferdigstillelse i et felles saksinntak vil være langt høyere avhengig
av omfanget saker som kan etterforskes ferdig
gjennom politiarbeid på stedet, sier Bøhler.
––Det er nå aktive og engasjerte delprosjektledere innen etterforskningsløftet i samtlige
distrikter. Dette er nøkkelpersoner for at distriktene skal kunne etablere et felles straffe­
saksinntak tilpasset eget distrikt. ­Agder og
Vest vil være først ute med å etablere felles
straffesaksinntak, og deres erfaringer vil
være viktig for videreutvikling og videre innføring, forteller Bøhler.
––Vi skal etter beste evne bidra til gode
prosesser og erfaringsutvekslinger i arbeidet videre, og vi håper at vi alle klarer å holde målet om å levere bedre polititjenester til
publikum høyt, avslutter prosjektelederen. n
ANERKJENNER UTFORDRINGER
dende straffesaksbehandlingen gjennom økt
fokus på initialfasen og beredskap også på
etterforskningsområdet, sier Harald Bøhler,
prosjektleder for prosjekt Ledelse og kompetanse i Etterforskningsløftet.
Tilgjengelig og kompetent etterforskningsledelse skal sikre målsettingen om likebehandling og økt kvalitet i alle saker, forteller Bøhler.
DISTRIKTENE ER I GANG
Felles straffesaksinntak er ett av 20 tiltak i Etterforskningsløftet og en av 43 funksjonsbeskrivelser i Rammer og retningslinjer. Distriktene er nå i gang med å vurdere hvordan felles
straffesaksinntak skal organiseres i distriktet.
––Vi ønsker å være tett på i innføringen av
felles straffesaksinntak, sier prosjektleder
Harald Bøhler.
––Vi får også bekymringer vedrørende ressursbehovet i felles straffesaksinntak. Bemanningen i et felles straffesaksinntak vil
selvsagt være avhengig av saksporteføljen i
det enkelte distrikt, forteller Bøhler.
––Vårt mål, i tillegg til å sikre en god initialfase, er at vi skal ferdigbehandle og ikke
sende videre, de sakene hvor det ikke er behov for ytterligere etterforskningsskritt, sier
prosjektlederen.
Dette skal bidra til at etterforskerne ute i
distriktet skal få en hverdag hvor de mottar
prioriterte saker som skal etterforskes og ikke
bare saksbehandles. En grov analyse viser at
minst 40–50 % av alle saker kan ferdigstilles
i felles straffesaksinntak.
er et nøkternt anslag som omfatter sa–Dette
–
ker som er avgjort med forelegg og saker som
– Vi skal etter beste evne bidra til gode prosesser og erfaringsutveksling, sier Harald Bøhler,
stadig farten for å få innspill.
se grafikk som forklarer
felles straffesaksinntak
og viser effektiviseringsmulighetene på neste side.
N O R S K P O L I T I 3 2 0 1 6 45
POLITIREFORMEN
Felles straffesaksinntak
finnmark politidistrikt
tidligere øst-finnmark og
vest-finnmark politidistrikt
Felles straffesaksinntak
nordland politidistrikt
tidligere helgeland, salten og
midtre hålogaland politidistrikt
5793
Slik fungerer felles straffesaksinntak
førstelinjens handlingsrom
6599
politiarbeid
på stedet
anmeldelse
annet
6456
ferdigstillelsespotensial – %
51%
ved særskilt kritisk hendelse
n varsle i henhold til beredskapsplan
[stab eller stor sak etablert]
n ivareta midlertidig etterforskningsledelse
analysere og sammenstille data
n etterretning og forebygging
antall registrerte saker totalt
10 854
oslo politidistrikt
tidligere oslo, asker og
bærum politidistrikt
øst politidistrikt
tidligere romerike, follo
og østfold politidistrikt
sør-øst politidistrikt
tidligere nordre buskerud, søndre buskerud,
vestfold og telemark politidistrikt
agder politidistrikt
tidligere agder politidistrikt
2622
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
2587
ferdigstillelsespotensial – %
48%
antall registrerte saker totalt
16 878
avgjort med forelegg
2503
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
5575
ferdigstillelsespotensial – %
48%
antall registrerte saker totalt
6088
avgjort med forelegg
1622
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
1197
ferdigstillelsespotensial – %
ferdigstillelsespotensial – %
44%
antall registrerte saker totalt
12 455
avgjort med forelegg
2429
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
3538
ferdigstillelsespotensial – %
48%
46%
FINNMARK
løpende samhandling, tilrette­l egging, kvalitetssikring og
støtte
40%
avgjort med forelegg
sør-vest politidistrikt
tidligere rogaland, haugaland
og sunnhordland politidistrikt
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
TRØNDELAG
løpende straffesaksbehandling
avgjort med forelegg
1213
ferdigstillelsespotensial – %
54%
vest politidistrikt
tidligere hordaland og sogn og
fjordane politidistrikt
5983
2697
ferdigstillelsespotensial – %
ferdigstillelsespotensial – %
42%
1432
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
15 438
innlandet politidistrikt
tidligere gudbrandsdal, hedmark
og vestoppland politidistrikt
11 400
1829
SØR-VEST
ved sak som kan ferdigstilles i fsi
n utføre nødvendige etterforsknings­skritt
n påtaleavgjøre saken
5078
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
møre og romsdal politidistrikt
tidligere sunnmøre, nordmøre
og romsdal politidistrikt
antall registrerte saker totalt
avgjort med forelegg
744
ferdigstillelsespotensial – %
antall registrerte saker totalt
avgjort med forelegg
INNLANDET
ved sak som krever etterforskning
i gde eller fde
n fordele sak i henhold til sak- og
trekkinstruks – sette til ordinær
etterforskning
n utføre straksetterforskning
n forberede fengsling
trøndelag politidistrikt
tidligere nord-trøndelag og
sør-trøndelag politidistrikt
5148
46%
4560
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
TROMS
avgjort med forelegg
etter at hendelsene er vurdert og prioritert, kan
de behandles på en av følgende måter:
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
45%
antall registrerte saker totalt
1176
MØRE OG ROMSDAL
AGDER
38 008
vurdere og prioritere hendelser
OSLO
antall registrerte saker totalt
avgjort med forelegg
2715
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
ferdigstillelsespotensial – %
operasjonssentral
avgjort med forelegg
17 123
4395
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
hendelse
24 227
antall registrerte saker totalt
NORDLAND
avgjort med forelegg
antall registrerte saker totalt
VEST
24 095
TEKST ANNE MARGRETE ALVÆRN ■ GRAFIKK SPOON
SØR-ØST
antall registrerte saker totalt
halvårstall, 1.1.2016 – 30.6.2016
ØST
Felles straffesaksinntak (FSI) skal etableres i alle politidistriktene, og
kan sammenlignes med en operasjonssentral der alle straffe­sakene
kommer inn. Politiet mottar rundt 350 000 saker i året, disse blir for­
delt i ulike kategorier. En stor del av dem kan avgjøres i løpet av få
dager, mens andre krever mer omfattande etterforskning. Det må
vurderes av etterforskningsledelsen som består av påtalejurist
og politifaglig leder.
troms politidistrikt
tidligere troms og midtre
hålogaland politidistrikt
antall registrerte saker totalt
2891
avgjort med forelegg
739
ukjent gj.mann | åpenbart grunnløs | ikke rimelig grunn
439
ferdigstillelsespotensial – %
41%
Satte hale
på mamma
Cecilie Røer ved Rytterkorpset fikk ikke barnevakt
da hun skulle jobbe under
Politiets dag i Oslo. Dermed
ble barna med, og minstejenta
Amelia benyttet anledningen
til å feste hale på mamma.
TEKST OG FOTO WEMUNN AABØ
Rytterkorpset hadde oppvisning på Akershus
under Politiets dag. I et flott regissert show
fikk publikum se hvordan politihestene jobbet og hvordan politiet trener hestene som
brukes i tjeneste. Her ble det demonstrert
pågripelse av rømling, hopping over hindre
og angrep fra hest. Konferansier var politi­
betjent 3 Cecilie Røer.
I showet inngikk Røers to barn, som hadde
til oppgave å lage forstyrrelser for hestene
slik at publikum fikk se hvor rolig og behersket en politihest er. Litt ekstra humor ble det
da seks år gamle Amelia tok av halen fra egen
drakt og satte den på mamma.
Politiets dag ble arrangert lørdag 27. august, og skapte stort engasjement blant store og små over hele landet. Oppvisning med
politihunder, prøvesitting i politibiler og
­
pensling av fingeravtrykk var noen av årets
aktiviteter. I noen distrikter ble dagen kombinert med hittegodsauksjon.
Dagen ga god profilering av politiet i mediene både lokalt og nasjonalt. n