1. No category

Politidirektoratet
Postboks 8051 Dep
0031 OSLO
Deres referanse:
201503620
SØNDRE BUSKERUD POLICE DISTRICT
Vår referanse:
201504410-2 008
Sted, Dato
Drammen 16.11.2015
Høringssvar – plassering av
administrasjonssted Sør-Øst politidistrikt.
Høringsnotatet – «Administrasjonssteder i nye politidistrikt» fra Politidirektoratet
fremstår som ryddig og oversiktlig med kriterier som er gjort godt rede for.
Høringsnotatet har i hovedsak en økonomisk og teknisk tilnærming.
Politiets reformarbeid er todelt, med vekt på både en strukturreform og en
kvalitetsreform.
Vi har i høringssvaret derfor også valgt å vektlegge den kvalitetsgevinst vi har hatt
som følge av samvirke og samlokalisering av nødetatene i Søndre Buskerud.
Kommentarer til de enkelte kapitler/punkter for Sør-Øst politidistrikt:
Kapittel 2.1 – 3. kulepunkt: Vurdert egnethet for samlokalisering av
nødmeldingssentraler.
I slutten av juni i år mottok Politidirektoratet et oppdragsbrev fra Justis-og
beredskapsdepartementet. Dette inneholdt et vedlegg som omtalte samlokaliseringen av
nødmeldingstjenestene. Det var uheldig at dette kom så sent. En har derfor forståelse for at
det er praktisk vanskelig å foreta en beregning og sammenligning av aktuelle alternativer for
samlokalisering.
Likevel er samlokaliseringen nå en del av politireformen og en kan derfor ikke se bort fra
denne kostnaden ved beslutning om lokalisering av administrasjonssted.
Kostnadsberegningen bør derfor ikke bare dreie seg om politiets operasjonssentraler.
I vårt høringssvar vil vi komme nærmere tilbake til dette under kap. 4.9 Sør-Øst politidistrikt –
gjennomføringskostnader.
Post:
Besøk:
Tlf:
Org. nr.:
Faks:
E-post:
giro:
www.politi.no
Kap.4 Administrasjonssted i de enkelte politidistrikt.
4.9 – Gjennomføringskostnader.
Gjennomføringskostnader for økt kapasitet ved politiets operasjonssentraler:
Søndre Buskerud politidistriktet sendte i juni d.å. inn en arkitekttegnet skisse til
Politidirektoratet hvor det var inntegnet et tilstrekkelig antall operatørplasser til både brann,
politi og helse. Disponibelt areal var totalt ca. 400m2, med mulighet for ytterligere utvidelse.
I et følgeskriv fra distriktet ble det presisert at dette var en skisse for å vise at lokalene i
Drammen er egnet og store nok for alle tre etater, inklusiv utvidelse for alle tre. Det ble
presisert at det innenfor dette totalarealet ikke var besluttet hvilken etat som skal sitte hvor.
Dette vil bli gjenstand for nærmere vurderinger i den videre interne prosessen, dersom
Drammen velges som nytt administrasjonssted.
Under utregningen som legges til grunn i høringsnotatet kan det se ut som om
operasjonssentralen i sin helhet er flyttet til nytt inntegnet tilleggsareal, og at flytting av
samtlige av politiets operatørplasser er med i kostnadsberegningen. Det er imidlertid like stor
sannsynlighet for at politiet blir værende i nåværende operasjonssentral (fem operatørplasser,
men kablet og tilrettelagt for seks plasser). Med en norm på 16 plasser for Sør-Øst
politidistrikt er det i dette tilfelle kun behov for 10 nye plasser i tilknytning til eksisterende
operatørplasser. Vi anmoder om at dette blir undersøkt slik at kostnadene ved plassering i
Drammen ikke regnes ut etter det dyreste alternativet.
I underlagsmaterialet (kartlegging av politiets operasjonssentraler) fremgår det at dagens
areal ved politiets operasjonssentral er 56m2. Her kan det ha vært oppgitt feil på de
tegningene POD har fått. Vi har kontrollert dette med arkitekten og originaltegninger og det
riktige arealet er 83m2. Det vil si at politiet trenger mindre tilleggsareal enn det som ligger til
grunn ved politidirektoratets regnestykke, isolert sett for politiet.
Vurdert egnethet for samlokalisering av nødmeldingssentraler.
Fra siste avsnitt under dette kulepunktet siteres "Samlokaliseringsløsningene er ikke
kostnadsberegnet, og vil underlegges egne prosesser på et senere tidspunkt".
Vi tolker dette slik at denne kostnadsberegningen ikke er med i vurderingen ved beslutning om
nytt administrasjonssted, men at de kommer senere. Som tidligere nevnt har vi forståelse for
at dette er krevende både rent praktisk og tidsmessig.
I høringssvaret er det derfor viktig for oss å få frem hva som allerede er investert i
samlokaliseringen i Drammen og hva som går tapt dersom dette miljøet brytes opp. En
vesentlig del ligger innenfor de gevinstene vi har oppnådd gjennom samvirke og samhandling
med de andre nødetatene.
Som kjent er de tre nødmeldingssentralene i Drammen lokalisert "vegg i vegg", som de eneste
i landet. I vedlegget til oppdragsbrevet fra Justis - og beredskapsdepartementet fremgår det
at dette konseptet skal legges til grunn også for fremtidige operasjonssentraler andre steder.
Brann (110) skal samlokaliseres, mens det skal legges til rette for at helse (113) skal kunne
samlokaliseres. Dette skal gjøres uavhengig av om det knytter seg usikkerhet rundt 113sentralenes fremtid.
Side 2/4
Det er gjort store investeringer ved samlokaliseringen i politihuset i Drammen. Sjette etasje
på politihuset ble utelukkende bygget for samlokalisering av alle tre nødmeldingssentralene.
Det ble i 2008-kroner investert ca. 38 mill. kroner i bygningsmasse og tekniske infrastruktur
(totaloversikt kan fremlegges). I tillegg til dette var det en omfattende planprosess i de
foregående tre årene (2005-2008).
Vi har stor forståelse for at det er vanskelig å trekke dette inn i en sammenligning med
alternative plasseringer, men fra et samfunnsøkonomisk perspektiv må dette likevel tillegges
betydelig vekt.
Samvirke og samhandling – knyttet til kvalitetsreformen.
Sluttrapporten fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt peker generelt på en rekke positive effekter
ved samlokalisering.
I Drammen er det gjennom de siste seks årene gjort et betydelig grunnarbeid for godt
samvirke gjennom fysisk tilrettelegging , kompetanseheving, øvelser, varslingsrutiner og felles
planverk. Dette utgjør mye av fundamentet for godt samvirke. Betydningen av samvirke
kommer godt frem i meldingen om terrorberedskap (Meld. St.21, 2012 – 2013 s. 96) som
omtalte svakhetene i forbindelse med 22.7.11 "De etatsvise sentralene klarte ikke å håndtere
det store antall nødmeldinger som ble ringt inn og samvirket ikke slik at etatene satt med
samme informasjon og mulighet for koordinert innsats."
22.juli-kommisjonen (NOU 2012:14) omtalte håndteringen av hendelsene 22.7.11 i Søndre
Buskerud "For denne aksjonens vedkommende har involverte operasjonssentraler i ulik grad
evnet å sikre viktig informasjon fra innringerne. Så langt kommisjonen kan se, har SBPD løst
denne delen av oppdraget tilfredsstillende" (NOU 2012:14, s. 142). Det pekes i samme kapittel
på at informasjonen fra innringerne er helt grunnleggende for kvaliteten i den videre
innsatsen.
Kommisjonen har ikke drøftet årsaken til dette, men vi vet hvorfor det fungerte her. Selv om
situasjonen ble opplevd kaotisk, erfarte man at fysisk nærhet og relasjonsbygging over tid
førte til et samvirke og en kommunikasjon som bidro til felles situasjonsforståelse.
Vi har videreutviklet samvirket, og vi ser daglig at vi drar stor nytte av dette i konkrete
hendelser.
Det har gitt en bedre nødmeldingstjeneste som kommer innbyggerne til gode.
Konklusjon
Høringsnotatet omhandler i hovedsak økonomiske og tekniske forhold knyttet opp mot
plassering av ny operasjonssentral for politiet. Vi er bekymret for at gevinstene og erfaringene
som er bygget opp gjennom seks år med samvirke ikke er med i denne vurderingen. Det vil ta
lang tid å bygge opp et tilsvarende kompetansemiljø et annet sted.
Drammen er det stedet hvor mottaket av nødmeldinger blir best koordinert på tvers av
nødetatene. Dette kommer publikum til gode i nødsituasjoner og er en del av
kvalitetsreformen. Vi har ikke råd til å bryte opp et slikt kompetansemiljø. Det er unikt i
Side 3/4
nasjonal sammenheng, og må utnyttes og utvikles videre. En vil dessuten ha stor nytte av
denne kompetansen under utviklingen av samlokalisering av nødetatene andre steder i landet.
På bakgrunn av argumentene i dette høringssvaret mener vi at Drammen må bli
administrasjonssted for Sør-Øst politidistrikt.
Med hilsen
Johan Brekke
Politimester
Side 4/4