Last ned som PDF
Nr. 4 – 2016 Returadresse: Næringsrapport AS, Tomasjordvegen 105, 9024 Tomasjord NORDNORSK NÆRINGSBLAD 28. ÅRGANG Vil bruke Nordlandsbanen mer Flere miljøer i næringslivet jobber for å bruke Nordlandsbanen mye mer. I Mo i Rana skal den nye terminalen brukes som verktøy for å erstatte trailere med jernbane. I Bodø og Tromsø jobbes det for å få mer gods fra jernbanen til Bodø. Lykkes de, vil det opprettes godslinje til sjøs mellom Bodø og Tromsø. Blant aktørene er f.v. Leif Olav Sagen og Meyership, Stig Nerdal i Transportutvikling og havnesjefene i Bodø og Tromsø Ingvar Meyer Mathisen og Halvar Pettersen. Bare småtterier forventes av samferdselsministeren. Leverer Ketil Solvik-Olsen? Side 11 Godt øye til fruene INTERPRESS 1277-04 PRESS 1277-04 Ramsalte ambisjoner Du trenger ikke være ansatt i Heli-Team for å få lønn derfra. Det holder at du er gift med en pilot. Selskapets sjef og eier, Bente Slåtto Steien, deler ut frynsegoder på en svært utradisjonell måte. Yngve Bergheim og hans lille web-utviklingsselskap Ramsalt Lab i Tromsø samarbeider med et av Europas største mediekonsern, Hubert Burdia Media, for å utvikle neste generasjon avissystem. Side 6 Side 31 Fylkeskommunen betaler billetten din Kr. 40,- RETURUKE RUKE v 45 v 45 v 45 INTERPRESS 1277-04 RETURUKE VI LØFTER NORD-NORGE For hver kroner du betaler når du reiser kollektivt i NordNorge, betaler fylkeskommunen fire kroner. 2,4 milliarder kroner betaler fylkene i 2016. Politikerne betrakter betalingen som smøring av maskineriet for at samfunnet skal fungere. En av de som villig betaler er Nordlands samferdselssråd Willfred Nordlund. Side 16 MASKIN OG ANLEGG 2 Nr. 4–2016 Dette er mye dyrere i nord enn ellers i landet: –Vi får færre meter asfalt for pengene Asfalten er 31 prosent dyrere i nord. To store asfaltselskaper dominerer markedet. BENGT NIELSEN Veiene nordpå er ikke bare landets dårligste. De er også de dyreste å reparere. – Effekten er at vi får mindre asfalt ut på veiene. Når asfaltprisene er høyere i nord får vi færre meter asfalt for pengene sammenlignet med landet for øvrig. Samtidig har vi den største andelen dårlige veier i landet, sier rådgiver Per Kåre Olsen i Statens vegvesen, region nord. Han peker på en vesentlig forklaring til prisforskjellen: Få aktører og en svakere konkurranse på asfaltmarkedet i nord. Et marked som i utgangspunktet hovedsaklig har fire større aktører; Veidekke Industri, finskeide Lemminkäinen Norge, Nordasfalt og Asfaltverket Mo. To selskaper dominerer Men i realiteten dreier det seg om to asfaltentreprenører som dominerer; de landsdekkende konsernene Veidekke og Lemminkäinen. For i tillegg til at de selv har flere store asfaltkontrakter med vegvesenet i nord, har de to gigantene betydelige eierandeler i de to andre regionale selskapene; Nordasfalt i Bodø og Asfaltverket i Mo i Rana. Lemminkäinen eier 50 prosent av Nordasfalt. Veidekke eier 50 prosent av Asfaltverket i Mo i Rana. Eierandelene ga god uttelling i fjor: Både Nordasfalt og Asfaltverket Mo gikk ut av året med millionoverskudd, og betalte millionutbytte til eierne, i følge årsregnskapene. I løpet av de siste fem årene har Nordasfalt produsert et samlet utbytte på hele 34 millioner kroner for sine eiere, deriblant Lemminkäinen. Asfaltverket Mo har i samme tidsperiode gitt et samlet utbytte på 32 millioner kroner til eierne, deriblant Veidekke. Asfalt er altså godt som gull, i alle fall i enkelte områder av NordNorge. – En svakere konkurranse på asfaltmarkedet i nord enn ellers i landet, er nok hovedforklaringen til at vi har høyere priser på utlegging og produksjon av asfalt. Bare en bød på kontrakt. – I år har vi hatt 16 større asfaltkon- DYRERE I NORD: Vegvesenet får færre meter asfalt for pengene i Nord-Norge sammenlignet med landet ellers. På bildet ser vi fra asfaltleggingen av veien i Lavangsdalen på innkjøringen til Tromsø da veien ble sikret med midtrekkverk i slutten av 2013. Foto: Jøran Heimdal, Statens Vegvesen trakter ute på anbud i Nord-Norge, til en samlet verdi på rundt 330 millioner kroner. I fire av disse var det kun en tilbyder, og i de øvrige var det to, forteller Per Kåre Olsen, rådgiver på dekkelegging og forsterkning. Vegvesenet er den klart største kjøperen av asfalt i nord. I følge Olsen er det langt flere aktører på markedet lengre sør i landet, som blant andre PEAB, NCC, Skanska, i tillegg til en del lokale asfaltselskaper. Fra sin base i vegvesenets bygg ved Mellomveien i Tromsø, ser han tydelig at asfalten koster mer i nord. Vegvesenet har regnet på dette, og kommet fram til følgende: Ett tonn asfalt (inkludert produksjon og utlegging, men eksklusiv transport og moms) koster i gjennomsnitt 644 kroner i Nord-Norge. Landsgjennomsnittet er rundt 490 kroner pr. tonn. Den laveste asfaltprisen oppnås i region vest, med en snittpris på 403 kroner pr. tonn. – Forskjellen er stor, prisene i nord ligger 31 prosent over landsgjennomsnittet. Til en viss grad blir prisforskjellen kompensert i form av økte statlige overføringer. Likevel er konsekvensen at det blir mindre asfalt for pengene i nord. Olsen understreker at forklaringen ikke bare ligger i at det er få aktører på asfaltmarkedet i nord: Han peker på at den slitesterke steinen til den dyreste asfalten som legges i byene, ikke finnes i nord og må transporteres nordover med båt. Dette bidrar til høyere pris. – Totalmarkedet på asfalt i nord er også betydelig mindre enn i sør. Dette betyr høyere kostnader pr. produsert tonn på hvert enkelt asfaltverk i nord, som også bidrar til høyere pris, konstaterer Olsen. Forverret situasjon Samtidig er det et faktum at det er få asfaltselskaper som kjemper om de store kontraktene i nord. – Du kan si at konkurransesituasjonen i region nord ble forverret da Mesta Asfalt ble solgt til Lemminkäinen. Da forsvant en stor aktør ut av markedet, sier han. Han ønsker seg flere aktører som kan delta i konkurransen om større asfaltkontrakter. – Men det nok veldig vanskelig for nye å komme inn på dette markedet. De viktigste ingrediensene i asfalt; bitumen (oljeprodukt) og grus/pukk, kontrolleres nemlig i stor grad av de to dominerende asfaltaktørene Veidekke og Lemminkäinen, opplyser han. De to store eier eller kontrollerer viktige grustak i nord, samt tankene for lagring av bitumen, i følge Olsen. Dette må være en behagelig situasjon å være i for Lemminkäinen Norge AS, kommunikasjonsdirektør Tom Andre Aas? – Veidekke er en krevende og knalltøff konkurrent som vi kjemper med, i konkurransen om kontraktene. Vi regner veldig skarpt når vi leverer inn anbud, så jeg vil ikke si at det er noen behagelig situasjon. Vi jobber med å skjerpe oss og utvikle oss hele tiden. Gjør vi ikke det blir vi forbigått, og da STOR FORSKJELL: Asfalt koster i gjennomsnitt 644 kroner pr. tonn i nord, mens snittpris i landet ellers er rundt 490 kroner, forteller rådgiver Per Kåre Olsen i Statens vegvesen, her med en kjerneprøve fra et asfaltdekke i nord. Foto: Bengt Nielsen taper vi. Kommunikasjonsdirektøren i Lemminkäinen peker på at asfaltbransjen på landsbasis er preget av sterk konkurranse, også fra utenlandske aktører. – Når det gjelder konkurransesituasjonen i Nord-Norge er den noe mer spesiell. Det er færre konkurrenter i markedet, men fortsatt en tøff konkurranse om de kontraktene som er ute. Dyrere drift i nord I tillegg er asfaltmarkedet i nord preget av et mindre totalvolum, som gjør at høyere kostnader må fordeles på færre tonn. – Det er store avstander, som gir kostnader knyttet til rigging av utstyr. Sesongen er også kortere i nord, samtidig som vi har fast ansatte som skal ha lønn året rundt. Dette er jo med på å forklare mye av prisbildet. Aas peker på flere forklaringer til at asfalt er dyrere i nord enn ellers i landet: Den viktige ingrediensen bitumen må transporteres fra Sør-Norge til Nord-Norge. Det samme gjelder steinmaterialer av høy kvalitet. – Dette påvirker jo prisen betydelig, og er forhold vi i høyeste grad tar med oss når vi regner på våre anbud. Du mener at færre asfaltaktører i nord ikke har så stor betydning for prisen? – Å si noe om markedet er det andre som får gjøre. Vi forholder oss til det markedet som er. Men vi imøtekommer enhver konkurranse, det skjerper oss, utvikler og forbedrer oss, sier kommunikasjonsdirektør Tom Andre Aas i Lemminkäinen Norge. Asfaltselskaper med million-overskudd TALL I MILL. KR 2015 2014 NORDASFALT AS Forretningsadresse i Bodø. Eies av Lemminkäinen Norge AS (50 %) og Økonomistyring AS (50%) Omsetning: Ordinært resultat f skatt: Utbytte: 386,0 35,3 10,0 388,8 30,5 10,0 Omsetning: Ordinært resultat f skatt: Utbytte: 52,6 81,8 57,7 9,7 17,1 12,8 7,0 12,0 4,0 Kilde: Årsregnskapene, Proff Forvalt Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass www.hebra.no CASING - TUBING Til peling, rørpressing, konstruksjon mm. Levering direkte fra egne lager i Bryne og kontinentet. Kontakt oss for pris og leveringstid. 288,5 9,3 3,0 ASFALTVERKET MO AS Forretningsadresse; Mo i Rana. Eies av Veidekke Industri AS (50 %) og Sirumi Holding AS (50 %) STÅLRØR Telefon 51 88 98 00 E-post [email protected] 2013 GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66 www.glassinor.no • [email protected] LEDER Nr. 4 – 2016 3 Ta i bruk Nordlandsbanen Da min oldefar var ung fantes det nesten ikke veier i Norge. All transport over en viss distanse gikk sjøveien. Den gang var mange øysamfunn sentrale steder fordi de befant seg i skipsleden, eller var hjemmehavn for lokal fiskeflåte. mellom de to byene. Hvis for få velger dette alternativet, blir det ingen båt. Hvis mange nok velger båt, blir det én båt. Den vil måtte gå uten stoppesteder underveis. Hvis enda flere velger båt, kan flere fraktefartøy settes inn. Da øker fleksibiliteten så mye at båtene kan ha mellomstasjoner, og dermed transportere enda mer gods, ifølge utrederne. En god spiral. Så kom jernbanen for de som bor sør for den 67. breddegrad. Fremdeles var kysttrafikken til sjøs viktig. Så kom veiutbyggingen for fullt. Nord-Norge hang etter. Hurtigruten ble sett på som livgivende fordi den var et viktig reisetilbud for folk og brakte gods til lokalsamfunnene i nord. Men vei overtok mer og mer her også. I dag kjøres mesteparten av godset til og fra Nord-Norge på vei. Veien har vunnet til tross for at det kan være hasardiøst glatt og smalt for fullastede trailere, ofte med kurs mot sør fra nordnorske fiskerisamfunn. Mange 10-talls tusen trailere med last går på vei sørover til Østlandet, mesteparten for å bli eksportert videre. Det er et stort forurensningsproblem. Det er også et paradoks at det er raskere å droppe jernbanen, og heller kjøre godset hele veien til og fra Oslo med trailer. Selv fra Helgelandskysten med nærhet til Nordlandsbanen, går det fortere med bil. Da blir det også mer transport på Nordlandsbanen, som igjen vil kunne øke antall togavganger. Eller for å si det med ordene til direktøren for region nord i transportgiganten PostNord, John Kenneth Selven, «da vil Nordlandsbanen kunne oppgraderes». BIDRAR HAN?: Det skal ikke mye statlig innsats til for å gjøre det mer lønnsomt og fristende for næringslivet å frakte mer gods på Nordlandsbanen. Statsbudsjettet for 2017 vil vise om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen leverer. Foto: Olav Heggø konkrete og realistiske, og derfor forskjellige fra mange luftige og lite presise politisk planer. Heldigvis har noen transportselskap begynt å tenke alternativt og se for seg hva som kan være en lønnsom og miljømessig smartere utvikling av infrastrukturen for frakt av gods. I denne utgaven av Næringsrapport belyses noen løfterike utviklingsprosjekter. De er Hvis enda flere velger båt, kan flere fraktefartøy settes inn. Da øker fleksibiliteten så mye at båtene kan ha mellomstasjoner, og dermed transportere enda mer gods, ifølge utrederne. En god spiral. I det ene prosjektet, kalt NordNorge-linjen, er havnesjefen i Bodø og i Tromsø sentrale. De har sett det opplagte: Det går jernbanelinje fra Oslo til Bodø, som alle vet er en kystby med god havn. Det bør være fullt mulig å frakte mye av godset til og fra store deler av Nordland og Troms med Nordlandsbanen, og laste det som skal nordover til Tromsø over på båt. Med moderne utstyr kan den gamle kystfraktelinjen mellom de to viktige, nordnorske byene gjenopplives. Heldigvis, men også ironisk nok, er det bare nok godsmengde som skal til for at slik godslinje med båt også kan gjøre stopp underveis Flere arbeider for å gjøre Nordlandsbanen til en mer nyttig faktor for Nord-Norge. I Mo i Rana har transportbransjen etablert en ny transportterminal. Sjefen i Meyership, Leif Olav Sagen, forteller i et intervju i denne utgaven at terminalen er mye mer enn en lasterampe. Med offensiv tenkning på hvordan Nordlandsbanen kan utnyttes bedre og miljøet spares mer enn i dag, har de gjort terminalen til et verktøy for å bringe jernbanen til heder og verdighet igjen. Det handler om utstyr, men like mye handler det om organisering og samarbeid. Ved å samarbeide sørger transportfirmaene for at det blir billigere å bringe varer til og fra jernbanen fra store deler av Nordland. Begge disse prosjektene skal dessuten være mer lønnsomme for vareeierne, enn å bruke trailere. Nordlandsbanen trafikkeres i dag med forurensende diesellokomotiv. Hvis trafikken øker mye, blir banen enda viktigere. Da må myndighetene få den elektrifisert, (eventuelt hydrogenlokomotiver) og den vil bidra positivt i Norges klimaregnskap, og vi er inni en god og stigende spiral, for miljøet, økonomien, og Nordland og Troms. Vi får håpe samferdselsministeren har fått med seg det alle visste i det gamle bondesamfunnet, at liten tue kan velte stort lass. Og så har vi det lille, idiotiske problemet som står i veien. Næringslivet er vettskremt ved tanken på at de ikke skal få tak i varene hvis det blir togstans. Det holder dem fra å bruke jernbanen. Løsningen på dette er noen krysningsspor og muligheter for togene til å rygge tilbake til nærmeste stasjon hvis det er hindringer på sporet. Fikser myndighetene det lille problemet, ser det mye lysere ut for Nordlandsbanen. 6. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Da får vi vite om den prioriterer å rette opp dette lille, men viktige problemet. Vi får håpe samferdselsministeren har fått med seg det alle visste i det gamle bondesamfunnet, at liten tue kan velte stort lass. INNHOLD NR. 4 – 2016 –Vi får færre meter asfalt for pengene ..........2 Leder ..............................................................3 «Sammen er vi slagkraftige».........................4 Omsetningen til Heli-Team flyr høyt .............6 Bransje i medvind ...........................................7 Luftkrig i Nord ................................................8 Fortsetter omorganisering i Widerøe ............8 Nødvendig omveltning ..................................10 Venter i spenning ..........................................11 Lønnsom godsrute........................................12 Dette er rutene som konkurrerer ................12 Skip mest lønnsomt ......................................13 Betyr mye for Bodø og Tromsø .....................13 Seaworks inngår partnerskap med Baltic Offshore ........................................................14 Bransje med lønnsomhet .............................14 Lever godt av fiskefôr ...................................15 Hardfør mygg ................................................15 Kollektivreiser for 2,4 milliarder kroner – fylkene betaler ..............................................16 Anbudsprosessen i Nordland .......................16 Du betaler bare en femtedel selv .................17 Billigere kollektivtransport ..........................18 Frykter store kapasitetsproblemer..............20 Kontrakten de ønsker de tapte.....................21 Vil vokse mer ................................................22 Ikke lenger styrt fra Nord-Norge? ...............23 Bekymret for monopol..................................23 Tøft for de som frakter gods .........................23 363 mill. til Nord-Norge ...............................24 «Vi kan ikke fortsette å fylle fjordene med dritt og gift !» ...............................................26 Akvadesign og Akvafuture AS ......................27 Utvikling og kvalitet ......................................27 Endresen og Grande satser nytt...................28 13 bedrifter vil erobre Russland ..................28 Kanstads største utviklingsprosjekt noensinne..............................................................29 Finansiering fra det offentlige......................29 Gjenopplivet nedlagt bruk ............................30 Spennende tid for Ramsalt Lab ....................31 Kommunen hindrer Polarctic Seafood i å vokse .............................................................32 Erfaren i bransjen .........................................33 Glad for etableringen....................................33 Tilbake til start i Kjøllefjord..........................33 Sjøulken som gikk i land...............................34 Havørna AS ...................................................34 Ny linje sikrer stabil kraft til Lofoten ...........36 Statnett overtar ringforbindelsen ................38 – Unik satsing på ungdom ............................41 Ungdomshuset Tvibit ....................................43 Logistikkselskapene vil styrke jernbanen ...44 Helgelandsterminalen..................................45 Tøffe tider innen spedisjon ...........................45 Pen landing for Helikopterbasen .................46 Bardufoss Flystasjon ....................................47 – Narrespill om helikoptre ...........................48 Styrker forbindelsen mot Russland .............49 ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Tomasjordvegen 105 9024 Tomasjord Telefon: 917 37 089 Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: [email protected] Journalister: Terje Aurdal: [email protected] Knut Ørjasæter: [email protected] Jonas Ellingsen: [email protected] Abonnement: Telefon: 400 52 882 eller Epost: [email protected] Årsabonnement: Kr. 600,- Produksjon: Layout: refuse.no MASKIN OG ANLEGG 4 Nr. 4–2016 «Sammen er vi slagkraftige» Nøkkeltall ANLEGG NORD AS Tall i hele tusen 2015 Driftsinntekter Driftsresultat Betalt skatt Årsresultat Gjeld Egenkapital 105 627 7 425 1 799 5 674 29 200 8 900 veien er ferdig. De smale bruene fra 1950 over Fallebahjohka og Skuggelv er erstattet med nye bruer. SKRYT: Anlegg Nord AS får skryt av Statens vegvesen for flott arbeid, her deler av arbeidsgjengen som utfører jobben. BEFARING: Fungerende byggeleder Tina Storhaug i Statens vegvesen og prosjektleder Christian Oskarsson i Anlegg Nord AS på befaring på veianlegget. Foto: Johnny Larsen, Statens vegvesen Fire maskinentreprenørfirmaer i Alta (Finnmark) etablerte i 2013 Anlegg Nord AS (AN). Bakgrunnen var å kunne regne på større jobber. Nå er AN i gang med sin første store kontrakt på ca. 147 mill. kroner. Og får skryt av byggherren. Samlet har de fire selskapene ca. 100 anleggsmaskiner/biler. Selskapene har siden ifjor handlet 16 Cat-maskiner hos Pon Equipment. De fleste er allerede levert. De nye Cat’ene er gravemaskiner fra 5-40 tonn, hjullaster og to dozere. Den ene Cat-dozeren D6TLGP er utstyrt med Trimble 3D GPS-styring med gyrosensor på HANS FOSSUM Anlegg Nord AS ble ifjor tildelt entreprisen på oppgraderingen av den 8,7 km lange parsellen SkaidiArisberget på riksvei 94. Se faktaopplysning i egen sak. Arbeidet ble påbegynt ifjor sommer, og ferdigstillelse er i oktober 2017. Bedre utnyttelse Det er selskapene Roy Yngve Thomassen AS (22 ansatte), Svein Thomassen AS (40 ansatte), Arvid Thomassen AS (25 ansatte), Daniel Jacobsen AS (10 ansatte) og ingeniør Christian Oskarsson som etablerte Anlegg Nord for ca. tre år siden. – Bakgrunnen for etableringen var for å kunne konkurrere om større kontrakter, og for bedre utnyttelse av selskapenes ressurser. Ideen om ett større selskap ble født etter at to av firmaene for noen år tilbake etablerte et arbeidsfellesskap på en større jobb. Og det var vel Svein Thomassen som fremla ideen som ble til Anlegg Nord, sier prosjektleder i AN, Christian Oskarsson. Veldig fornøyd – Arbeidet på parsellen ligger foran skjemaet, og vi er veldig fornøyd med Anlegg Nord AS. Det er fint å oppleve at en lokal entreprenør som har sitt første store oppdrag, leverer så godt. Firmaet er løsningsorientert og har knapt noen avvik, selv om det har vært uforutsette utfordringer, blant annet merarbeid som følge av at det har vært mer fjell i traséen enn forutsatt, sier prosjektleder Knut Lethigangas i Statens vegvesen til Næringsrapport. AN har ytterligere to oppdrag for Statens vegvesen, på riksvei 19 i Alta og på fylkesvei 98 i Tana. Det første er avsluttet, og det andre avsluttes i disse dager. Et oppdrag for Alta kommune med bygging av en 2 km lang vei til et industriområde, sluttføres i oktober. bladet. Gyroen måler hundre bevegelser i sekundet. D6-dozeren er den første i landet med denne GS420-sensoren. – Den maskinen er gull, sier prosjektleder Oskarsson. Nye bruer Totalt er ca. fem kilometer helt eller delvis lagt om og store deler av Nå arbeides det med tilrettelegging for myke og tunge trafikanter på strekningen. Det skal bygges gangog sykkelvei fra Skaidi-krysset til Fallebahjohka bru. På Repparfjordsletta skal det bygges rasteplass, mens det blir kontrollplass for tungbiler ved Arisberg. Totalt skal AN fjerne ca. 200.000 m3 stein-/løsmasser, og tilføre ca. 150.000 m3 med nye masser på strekningen. Slektskap Som det fremgår av selskapsnavnene, er det nært slektskap mellom gründerne bak AN. Svein Thomassen er onkel til Roy Yngve Thomassen og Arvid Thomassen – og svigerfar til Daniel Jacobsen. Og ANs prosjektleder Christian Oskarsson var nærmeste nabo til Svein Thomassen i ti år. 35 ansatte AN «henter» mannskap og maskiner fra de fire selskapene, og i snitt jobber 35 mann fra de fire selskapene på veiprosjektet SkaidiArisberget. NYE MASSER: Biler fra Anlegg Nord AS henter nye masser på Folldal Verk i Kvalsund. OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering, vedlikehold og bygging av Jernbanetekniske anlegg i NORGE. Med vår lange erfaring kan vi garantere den beste kvalitet, tilgjengelighet og pålitelighet. Vi har topp motiverte medarbeidere og en moderne maskinpark Vår maskinpark består av 2 sporombyggingstog, 18 sporjusteringsmaskiner,ballastfordelere og tre jernbanekraner. REPPARFJORDEN: Maskiner og biler i sving ved Repparfjorden. KONTAKT LEONHARD WEISS GmbH & Co. KG Romedalsvegen 4 2. etg, 2335 Stange P +47 916 57 404 [email protected], www.leonhard-weiss.no MASKIN OG ANLEGG Nr. 4–2016 5 Prosjektbeskrivelse 38 Riksveg 94 fra Skaidi til Hammerfest skal oppgraderes til en moderne riks- vegstandard. Oppgraderingen innebærer at dagens veglinje i hovedsak beholdes, men vegbredden skal økes, svinger rettes ut, bruer skiftes og steder med rasfare og problem vinterstid skal utbedres. Det skal også bygges gang- og sykkelveg på deler av strekningen. Den 6 mil lange riksvegstrekningen går gjennom en svært variert natur, fra skogområdene på Skaidi til karrige kystområder mot Hammerfest. Det er stor variasjon i terrenget på strekningen, fra områder som enkelt kan oppgraderes til utfordrende områder med vegskråninger med sjø på den ene siden og bratte fjellskråninger på den andre. Oppgraderingen gjennomføres parsellvise, der det legges vekt på trafikale utfordringer, strekningenes lengde og landskapsmessige utfordringer. Det er også lagt vekt på parsellinndelinger som effektiviserer plan- og byggearbeidene. Oppgraderingen er inndelt i 9 parseller. Parsell 1: Skaidi til Arisberget (ved Folldal). Utbyggingen av den 8 km. lange strekningen starter våren/sommeren 2015. Parsell 2: Arisberget til Øyen. Vegstrekningen på 800 m. var opprinnelig i reguleringsplanen for gruvevirksomheten til Nussir, men inngår nå i planarbeidet for parsell 3. Parsell 3: Arisberget til Kvalsund skole. Planarbeidet med den 12 km. lange parsellen ble igangsatt sommeren 2014. Parsell 4: Kvalsund skole til Kvalsundelv bru. Den 2.5 km. lange strekingen ble oppgradert i 2004. Parsell 5: Kvalsundelvbru til Kvalsundbru. I 2014 ble den 1,5 km. strekningen oppgradert med gang og sykkelvegen utbygd og riksvegen oppgradert. Parsell 6: Kvalsundbru til Kargenes. Sommeren 2015 forslag til reguleringsplan ut på offentlig ettersyn for den 8 km lange strekningen. Parsell 7: Kargenes til Skjåholmen. Strekningen ble ferdigstilt 30 år i tjeneste for Nord-Norge 135 sykluser sommeren 2012, og består av en tunnel på 700m og 1,2 km. veg. Parsell 8: Skjåholmen til Grøtnes. Oppgradering av rv. 94 er en del av vedtatt reguleringsplan for ny flyplass. Parsell 9: Grøtnes til Saragammen. Statens vegvesen startet planarbeidet med den 7.5 km. lange parsellen i mars 2015. Rv. 94 Skaidi– Hammerfest Hensikt: Riksveg 94 fra Skaidi til Hammerfest skal oppgraderes til en moderne riksveg. Finansiering: Stat Totalkostnad: I St.meld nr. 26 (2012-2013) er prosjektet vurdert som aktuelt å prioritere i perioden 2014-2023 Nasjonal transportplan: Omtalt i NTP 2014-2023 Oppstart Fase: 2014 Byggefase Helikopterselskapet Nordlandsfly AS utfører bl.a. disse tjenestene: • lasteflyging • toppkontroll og 3D-inspeksjon av kraftledninger • rydding av kraftledningstraséer med spesialklo • taxiflyging • fotoflyging • vilttelling Kontakt oss for pristilbud! tonn pr. liter diesel Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN Telefon: 75 18 95 00, Mobil: 99097776 Base: Fauske Mobil: 91333361 www.nordlandsfly.no 22 liter diesel pr time 830 tonn pr time CAT® PRODUCTION MEASUREMENT PRODUKSJONSMÅLING SOM NY INTEGRERT TEKNOLOGI Integrert CPM, Cat Production Measurement, er standard på våre mellomstore hjullastere Cat 950M - 982M. Her får du raskt tilgang til vital produksjonsdata på din maskin. Utnytt teknologien i våre Cat maskiner og dermed kutt kostnadene og øk marginene dine. Vi har verktøyet for deg som vil oppnå lavest kost per tonn. Pon Equipment AS Tlf 815 66 500 - www.pon-cat.com WE TAKE CARE OF IT. HELIKOPERSELSKAPENE 6 Nr. 4–2016 Omsetningen til Heli-Team fly Helikopterselskapet HeliTeam AS fikk et kjempebyks i omsetningen i 2015. En av forklaringene bedriftslederen har på dette vil nok overraske de fleste. som er vanlig. Det gir et fortrinn for selskapet å kunne regne inn en slik fleksibilitet i kostnadskalkylene og service-tilbudet overfor oppdragsgiver. Steien forteller at de prøver å ha sosiale event ofte for å få godt samhold, noen ganger med familie, andre ganger uten. Og er året økonomisk godt, vanker det bonus selv om det ikke er avtalefestet. TERJE AURDAL Omsetningen til det Harstad-baserte lufttransportselskapet fløy fra 35 millioner i 2014 til 65 millioner i 2015 – en økning på 83 prosent. Eier og daglig leder Bente Slåtto Steien forteller at veksten skyldes flere oppdrag. Store deler av kapasiteten bruker selskapet nå på et oppdrag som i 2014 ble signert med det italienske linjebyggerselskapet Consotzio Italia 2000, som har oppdrag for Statnett. Statnett er i ferd med en gigantisk oppgradering av nettet i deler av Nord-Norge, fra Balsfjord utenfor Tromsø til Skaidi utenfor Hammerfest. Arbeidene skal foregå i åtte år. Heli-Team har fått kontrakt på de fire første. Selskapet løser kontrakten sammen med sin partner fra Frosta, HeliScan AS. Det er hovedstrømlinjen for NordNorge Statnett er i ferd med å bygge. Linjen går gjennom veiløst terreng, derfor trenger de helikoptertransport. Heli-Team flyr inn betong og andre materialer, men de gjør mer en det. De støper fundamenter, reiser master og trekker linjene ved hjelp av helikoptre. Når linjene trekkes, henger tromlene med kabler under helikopteret. Det siste er vanskelig arbeid i godt vær og enda vanskeligere i dårlig vær, som det er en del av i Nord-Norge, særlig om vinteren fastslår Steien. Annerledes organisert Det er når hun fremholder hva som GODE TIDER: Heli-Team har mye å gjøre. Selskapet jobber blant annet med den nye hovedstrømlinjen for Nord-Norge. De startet oppdraget i 2014 med den nye 420-linjen. I den 100 kilometer lange Bjerkvik-Balsfjord-traseen monteres det om lag 330 nye master som erstatter de gamle. Bildene er fra Heia i retning turistknutepunktet Nordkjosbotn i Balsfjord kommune. Ei stålmast monteres opp i 20-30 seksjoner. Ei slik stålmast kan veie mellom 15 og 45 tonn. Det bygges kraftigere master i værutsatte områder. Den er 40 meter i høyden. De fire «føttene» til masten er støpt i betong. Nå blir det tryggere strømforsyning i nordområdet! Foto: Heli-Team gjør Heli-Team konkurransedyktig den overraskende forklaringen kommer, selv om den bare er én av flere faktorer: Hun gir ektefellene/ samboerne til deler av crewet lønn under høysesongen. Det betyr at fruene får lønn to måneder i året. Og lønnen er den samme som mannens. – Mange har barn og familie. Når belastningen på mannskapet er som verst, må de ha goodwill hjemme. En slik ordning må vel være et resultat av at Heli-Team har kvinnelig leder, ler Steien. Kunne ikke selskapet gitt dobbel lønn til de ansatte i stedet? GODT DEKKET MED – Det hadde ikke vært det samme. Jeg tror ektefellene er godt fornøyd med å få lønnen selv. Skulle noen av pilotene finne på å gifte seg, får de store pengetilskudd til bryllup hvis den utkårede er utlending. – Tilskuddet blir enda høyere hvis den utvalgte er fra Vesterålen, som er favorittstedet mitt, sier Steien. Hun sier at Heli-Team prøver å være annerledes skrudd sammen enn andre luftfartsselskap. – Vi er tilpasset innenlandskunden, mens andre selskap har et arbeidssystem som er mer tilpasset ambulanseoppdrag og offshore- sektoren, sier Steien. Rent praktisk betyr dette at folkene i selskapet er svært fleksible når det gjelder arbeidstid. Avlønningssystem og arbeidstidsordning er tilpasset hver enkelt. – Dette kan vi gjøre fordi vi ikke er så store. Selv om selskapene i vår bransje er kraftig styrt av Luftfartstilsynets lovverk, er det mulighet for noe fleksibilitet, sier Steien. Hun mener selskapet er privilegert som har et crew som forstår hva selskapet må gjøre for å vinne anbudskonkurranser. Det betyr blant annet at arbeidstiden i perioder kan bli svært annerledes enn det WiikHall modell Vision WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Veivalg Bente Slåtto Steien mener at noen veivalg de har tatt gjør selskapet ekstra godt rustet for å vinne oppdrag i Nord-Norge. Det viktigste valget er at de har spesialisert seg på Nord-Norge. Det betyr at selskapets folk er godt trent på å jobbe i varierende vær og i lite lys, slik det er i landsdelen om vinteren. Steien poengterer at de med denne spesialiseringen har fått en riktig sammensetning av mannskap i forhold til de typiske oppdragene. Dette gjelder også bemanningen i administrasjonen. – Vi har hatt 28 år på oss, sier hun. I et intervju med Næringsrapport i 2014 fastslo Steien at det er bedre å være et lite, solid selskap som tjener penger enn å prøve seg på ukjent og risikofylt mark der pengene risikerer å forsvinne veldig fort. Steien understreker at det også er avgjørende viktige for selskapets konkurranseevne å ha gode folk i alle ledd. – Det er viktig at kundene er trygge på at vi har dyktige piloter som gjør jobben på en sikker måte. Men vi må også ha bra folk som er i stand til å regne anbud på en riktig måte, slik at vi får lønnsomme prosjekter, sier Steien. Riktig materiell er også viktig. I oppdraget for Statnett benytter selskapet sine to AS350 B3-maskiner, men har også en maskin som kan løfte tungt, en Bell 205, som kan ta opptil 2000 kilo. Heli-Team AS Eies av Bente Slåtto Steien gjennom selskapet BSS Invest. 22 ansatte 7 helikoptre, hvorav ett har høy løftekapasitet. Det er en BELL 205, som kan ta opptil 2000 kilo. Frakt av anleggsmateriell, betongstøping, mastemontering, stolpemontasje og kabeltrekking er viktige oppdrag for selskapet, men det utfører også termofotografering, linjeinspeksjon, foto-/filmoppdrag og persontransport. Konkurrenter: Airlift, Helitrans, Pegasus Helicopter og Nordlandsfly. På mindre oppdrag er det også svenske konkurrenter. Nøkkeltall www.obwiik.no HELI-TEAM AS 2013 2014 2015 Driftsinnt. 26 281 35 538 65 117 Res f skatt 6 444 8 895 14 524 HELIKOPERSELSKAPENE Nr. 4–2016 7 yr høyt Bransje i medvind Helikopterbransjen i Norge-Norge hadde en kraftig omsetningsvekst fra 2014 til 2015. Lønnsomheten klarte å holde følge. TERJE AURDAL Ordinært resultat før skatt for de nordnorske helikopterselskapene utgjorde 18 prosent av omsetningen i 2014 og 20 prosent i 2015. SPESIELL: Bente Slåtto Steien har valgt noen belønningsvarianter som Heli-Team sannsynligvis er alene om. Løsningene har hun nok kommet på fordi hun er kvinne, antyder hun. Fokus Anbudsprosessene i offentlig sektor har endret seg mye de siste årene. Det er blitt strikte regler for hvordan innkjøpene skal skje. Steien forteller at det er slutt på den tiden da de kunne ha møter med kunder i offentlig sektor for å få frem viktige nyanser i tilbudene og senere kunne svare på utfordringer underveis i prosessen. Nå skal alt leveres elektronisk. Annen dialog er det ikke. Det gjør slike nyanseringer vanskeligere. Alt dreier seg likevel ikke om pris. Steien minner om at noen innkjøpere opererer med vekting av ulike faktorer, som pris, kvalitet og leveringsdyktighet. Og referanser er viktig. Har selskapet ikke gode referanser, vinner det ikke anbud. – Det er likevel veldig fokus på pris, sier Steien. Viktigst av alt er det likevel å vite om oppdragene. Steien poengterer at det betyr at staben i Heli-Team hele tiden må være på utkikk. Der det skal bygges kan det være oppdrag. Særlig viktig er det å følge med på planene til de som bygger infrastruktur i veiløst område. Her er kraft- og teleoperatører viktige. Lys fremtid Bente Slåtto Steien ser lyst på fremtiden. Hun peker på at mobilnettene fortsatt blir bygget ut. Her skal det reises mange master i veiløse områder. Det samme med det nye nødnettet. – Og så er det kontinuerlig vedlikehold. All slik infrastruktur skal vedlikeholdes, poengterer bedriftslederen. Hun mener at fremtiden ser bra ut for bransjen siden det er så mye jobb på gang i hele Norge. – Med rette prioriteringer og godt lederskap skal det være bra med jobb for de fleste helikopterselskap de neste åtte årene. Statnetts langsiktige plan om utbygging gjør dette selskapet til den største kunden for de fleste, sier Steien. Det er Heli-Team og svenske Kallax Flyg som har tatt seg av veksten. Kallax etablerte datterselskap i 2014. – Tilgjengelighet og kvalitet på jobben, sier morselskapets sjef Sven Axel Stenvall som svar på fremgangen skyldes. Han er ikke bare sjef for hele virksomheten, men sitter også bak helikopterspakene. Dagene hans som pilot overskrider ofte normalarbeidsdagen. – Det gjelder å utnytte været. Helikoptrene må stå når det er tåke, sier Stenvall. Han roser staben og gir også godt salgsarbeid mye av æren for selskapets fremgang på det norske markedet. Selskapets navn kom på alles lepper i Norge da en av flygerne deres hadde 2,29 prosent i promille etter en nødlanding på vei fra Alta til Kiruna. Piloten ble trodd av retten da han sa at han hadde drukket etter nødlanding på grunn av store smerter. Marked Stenvall forteller at den største oppdragsmengden kommer fra håndtering av master og oppdrag i forbindelse med bygging av strømnettet. De flyr også mye last. – Vi flyr alt fra materiell i forbindelse med linjebygging og hytteoppdrag til badestamper, sier Stenwall. Han forteller at samling av reinsdyr også er en del av oppdragsmengden. Selskapet har ifølge Stenvall trefire helikoptre stasjonert i NordNorge for tiden. I Sverige har de 11. Hovedkontoret er i Piteå i Nord-Sverige. Stenvall vurderer markedsutsiktene i Norge som gode med et stadig bredere utvalg av oppdrag. Det norske selskapets leder, Jens Ivar Hauge, har kontor i Alta. Han forteller at også bygging av telekomm-master og service på dem er et stort marked for dem. Det samme er persontransport både i Nord Norge og Sverige. Kundene er alt fra turister og jegere til befaringsturer. Selv om det er restriktivt å fly personer ut i utmarka, er det ifølge Hauge åpning for landing i noen områder. Innsamling av rein beskriver Hauge som «en grei business». – Vi forsøker å være allsidige, sier han. Sterk konkurranse Hauge sier at markedsutsiktene ser lovende ut og at behovet for helikoptre er økende. Han viser til at det også sørpå er store prosjekter på gang, slik at mange helikoptre blir oppholdt der. Kallax Flyg opererer i Finnmark og Nord-Troms. Selv om behov for helikoptre har økt, har timeprisen for ikke tatt seg opp, ifølge Hauge. På noen områder har prisen falt. Hauge tror dette skyldes at Statnett tidligere har gått ut og sagt at det er akutt behov for helikoptre, slik at flere bedrifter har anskaffet flere maskiner. Konkurransen har altså økt selv om oppdragene har blitt flere. For den største typen helikopter, ASC 50 B3, ligger timeprisen på 12.000-14.000 kroner. Disse helikoptrene kan løfte opptil 1350 kg. Bruker helikoptrene mer Senior kommunikasjonsrådgiver Sanne Blom i Luftfartstilsynet sier at de har indikasjoner på at trafikken med innenlands helikopter har økt. Økningen skal skyldes BYGGES UT: Bildet viser oppdrag med 132 kV-linje mellom Vadsø og Vardø for Varanger Kraft. Lengde 70 km. Master flys ut i terrenget. Kallax Flyg har kommet som en svensk komet inn på helikoptermarkedet i Finnmark og Nord-Troms. Innfelt Jens Ivar Hauge, selskapets norske leder. en kombinasjon av bedre utnyttelse av eksisterende luftfartøy og noen nye. Blom viser samtidig til at trafikken med offshore helikoptre er blitt redusert på grunn av lavere aktivitet i oljevirksomheten og det faktum at helikoptre av typen EC225 fortsatt står på bakken. Derfor kan Luftfartstilsynet ikke si at det har vært en markert endring i landet sett under ett. Tilsynet har registrert 270 helikoptre på landsbasis. Blom understreker at ikke alle er i operativ drift. Nøkkeltall KALLAX FLYG - DET NORSKE DATTERSELSKAPET 2014 Driftsinnt. Res f skatt 6 465 455 2015 15 248 1 181 Helikopterbransjen SELSKAPSNAVN KOMMUNE FYLKE HELI TEAM AS AS NORDLANDSFLY NORDLAND HELIKOPTER AS KALLAX FLYG AS Totalt Harstad Vefsn Bodø Alta TROMS NORDLAND NORDLAND FINNMARK DRIFTSINNT. 2015 DRIFTSINNT. 2014 65 117 15 206 7 433 15248 103 004 35 538 16 024 907 6 465 58 934 ORD. RES. F. SKATT 2015 14 524 2 279 3 107 1181 21 091 LØNNSOMHET 2015 22 15 42 8 20 SOLIDITET 2015 54,5 24,2 52,0 17,7 Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64 E-post : [email protected] Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering • Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Tilslag • Asfalt • Armeringsstål, sement og murmørtel • Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av : • Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer Men hun tilføyer at det skal konkurreres om oppdragene. V i e n g a s j e r e r o s s Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger. n a s j o n a l t o g i n t e r n a s j o n a l t LUFTFART I NORD 8 Luftkrig i Nord UTFORDRER: Flyverrebellen Ola Giæver og Fly Viking skal gi Widerøe sterk konkurranse om flypassasjerene. Det er for tidlig å vise til regnskapstall. Til det må de først komme i drift. Widerøes Dash-100 benyttes først og fremst på kortbanenettet (bildet). Det er på kortbanenettet at nettopp nyetablerte Fly Viking og Ola Giæver kan komme til å gi Widerøe konkurranse. Foto: Widerøe og Vesterålnytt Flyverrebellen Ola Giæver har i lengre tid gått i strupen på sin tidligere arbeidsgiver Widerøe. Nå skal han konkurrere med dem om flypassasjerene, spesielt i Nord-Norge. Det blir én vinner i denne krigen, flypassasjerene, som får bedre tilbud og rimeligere billetter uten offentlig hjelp – i hvert fall om Ola Giæver holder det han lover. KNUT ØRJASÆTER Ola Giæver og selskapet hans, Fly Viking, står imidlertid ovenfor en gigant sammenliknet med seg selv. Widerøe er Nordens største regionale flyselskap og har en omsetning på i underkant av fire milliarder kroner, har 40 fly og 1500 ansatte. Selskapet flyr til 47 flyplasser i Norge og utlandet. Daglig har selskapet 450 avganger og årlig tre millioner passasjerer. Den bokførte egenkapitalen er på i underkant av 700 millioner kroner. Vel 60 prosent av omsetningen er tilknyttet kommersielle ruter og 40 prosent er tilknyttet anbudsrutene på kortbanenettet. Lite er kjent Selv om Fly Viking sjefen er svært glad i å prate med media er det forholdvis lite konkret som har kommet ut om egen virksomhet. Ikke vet vi hvor mange fly han har bestilt, og ikke vet hvor han har tenkt å fly. Det første flyet er fortsatt ikke kommet til Norge. Når det kommer vil sjefen selv ikke ut med. – Alt er klart, vi venter bare på de aller siste papirene, så er det første flyet på vei over Atlanteren, sier Giæver. – Vi har fire fly som vi regner med kommer før årsskiftet og i tillegg har vi mer enn 10 fly til vi kan få tak i på relativt sett kort varsel. Det er for øvrig ikke kjent hvilke ruter Giæver og Fly Viking har lagt inn anbud på i forbindelse med Samferdselsdepartementets utlysning av anbudsruter på kortbanenettet i Nord-Norge. Det blir først kjent når departementet snarlig vil offentliggjøre hvem som har Fortsetter omorganisering i Widerøe I sommer har Widerøeledelsen tatt ytterligere grep for å synliggjøre ulike virksomhetsområder. Widerøe sjefen Stein Nilsen lovet at han skulle redusere kostnadene til Widerøe med 200 millioner kroner før anbudet på Nord-Norge skulle leveres inn. De grep som er gjort tyder på at de er godt i gang. Widerøe Asset AS ble stiftet i midten av juni i år. Dette datterselskapet skal eie flyflåten og leie eller lease det ut til driftsselskapet. En slik måte å organisere virksomheten på er relativt sett vanlig i transport bransjen. Samtidig med Widerøe Asset AS ble også Widerøe Property as opprettet. Dette selskapet skal eie og eventuelt leie eiendommer som igjen leies ut til andre selskaper, primært i Widerøe systemet. Etter denne strukturendringen blir driften til Widerøes flyvirksomhet synliggjort og mer fokusert. Med disse grepene har Widerøe nå følgende datterselskaper og forretningsområder i tillegg til de to nyopprettede selskapene; Widerøe Internett AS lager løsninger for administrasjon av salgsløsninger og salgsstøtte ved kjøp over internett. I tillegg har selskapet utviklet løsninger som skal forhindre svindel ved kjøp over internett. Widerøe Ground Handling AS er Norges største operatør på passasjer- og flyhåndteringstjenester etter at selskapet overtok SAS sin bakkevirksomhet med virkning fra 1. februar 2016. Widerøe Technical Services AS tilbyr i dag tekniske tjenester som tungt vedlikehold, verkstedtjenester og komponentvedlikehold, samt lett vedlikehold og feilretting av Widerøes fly i drift. Hovedbase for tungt vedlikehold og verksteder er i Bodø, men det er teknisk personell også på basene Tromsø og Torp. vunnet hvilke anbudsruter for femårsperioden 2017 til 2022. Fiskebåtreder som partner Vi vet heller ikke hvem Giæver har fått med seg som investorer i Fly Viking andre enn ringnotrederen Ola Amandus Olsen. Olsen skal ha investert cirka 10 millioner kroner i Fly Viking gjennom Olsen-gruppen. Olsen-gruppen er meget solid. Selskapet har over 300 millioner kroner i bokført egenkapital. De siste tre årene har gruppen hatt et overskudd hvert år på mellom 20 og 30 millioner kroner etter skatt. Selskapet har en historie som et av de eldste fiskebåtrederier i NordNorge, og har drevet sin virksomhet i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Østersjøen, samt Vest -Afrika, Island, Grønland og New Foundland. 50 millioner i aksjekapital Det vi vet er at Fly Viking har fått økt aksjekapitalen slik at den nå er på 50 millioner kroner. Det er nok til å gi selskapet en start. Men i luftfart er investeringene store, og pengene renner veldig fort ut gale veien dersom en bommer med strategi og ruter. Selv regner Giæver med at aksjekapitalen skal økes med ytterligere 150 millioner i løpet av en tid. – Vi skal tjene penger, sier Ola OK Giæver. – Vi skal ikke trenge penger fra den norske stat eller masse penger fra våre investorer for å overleve. Vi satser på en liten og effektiv administrasjon som gir lite «overhead». Vi skal heller ikke være avhengig av å vinne anbud på kortbanenettet for å komme og forbli i luften. Vi er kommet for å bli i luften, sier Giæver til NæringsRapport. – Vi har for øvrig bare lagt inn anbud på de rutene vi mener vi kan tjene penger på, uten at jeg vil spesifisere hvilke det er. Det vi ser er en oppkommende jypling som har tenkt å prøve seg mot det etablerte. Det er mange som etter hvert har klart dette i luftfartsnæringen. Det er alle lavprisselskapene som de siste 10-årene har dukket opp et tydelig bevis på. – Se på Widerøe, de lider av samme syke som SAS. Stor gjeld, der den kortsiktige gjelden er enorm og ikke tilpasset utestående fordringer. I tillegg har selskapet en tung, lite effektiv og overadministrert drift, og ikke minst svært store pensjonsforpliktelser og kostbare ansatte. Dette skal vi kunne klare å konkurrere med og samtidig ha overskudd på bunnlinjen, fortsetter Giæver. – Vi har valgt å satse på samme flytype som Widerøe for å være sikre på at flytype ikke skal være et argument for å stoppe oss. Dessuten kjenner jeg flytypen svært godt etter alle mine år som kaptein på Dash 8. Våre fly har imidlertid langt mindre flytid enn Widerøe sine fly. Det betyr normalt sett lavere vedlikeholdskostnader. Dristig Torghattens overtagelse av Widerøe fra SAS i 2013 er et svært og dristig løft for selskapet. Det har nesten doblet omsetningen til konsernet. Flytransport er dermed blitt den største delen av Torghattens virksomhet med cirka 45 prosent av omsetningen. Også antallet ansatte fikk et kraftig løft. Overtagelsen skjedde også vel vitrende om at en i Widerøe står ovenfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Widerøes virksomhet måtte effektiviseres for at selskapet skulle ha en fremtid som selvstendig selskap. Det tok ikke lang tid før de nye eierne satte i gang med omstruktureringer. Teknisk drift og bakkehåndtering ble blant annet skilt ut som egne datterselskaper og forretningsområder. Det skulle synliggjøre virksomhetsområdene og gi dem et selvstendig grunnlag for videre utvikling. Det skjedde dog ikke ute en del sverdslag med www.saltens.no Nr. 4–2016 EGET LØP: Widerøe med daglig leder Stein Nilsen kjører sitt eget løp for å løse de utfordringene selskapet står ovenfor. Opprettelse av datterselskaper som synliggjør de ulike forretningsområdene er en viktig del. de ansatte som ikke var like glade for omorganiseringene, men konsernledelsen klarte å få gjennom sine beslutninger. For ett år siden sa konsernsjef Brynjar Forbergskog følgende til NæringsRapport: – Vi har et veldig sterkt fokus på lønnsomhet. Hvert selskap i konsernet skal være autonome og kunne stå på egne ben økonomisk uten at vi skal ha kryss-subsidiering internt i våre virksomheter. Skjulte kostnader og interne overføringer medfører lett at det blir tatt feilbeslutninger. Vi prøver også få organisert virksomhetene slik at de kan utvikle seg og ta ut potensialet som ligger i virksomheten. Omorganiseringer er foretatt for å synliggjøre virksomheten, kostnader og inntekter. Dette var eksempelvis årsaken til at vi skilte ut bakkehåndteringsvirksomheten og teknisk vedlikehold fra morselskapet Widerøe. Disse virksomhetene må for det første vise at de kan stå på egne ben. Dernest har deres virksomheter et potensiale som kan utnyttes for videre utvikling – utover det å drifte og håndtere Widerøes fly og flyvninger. Overtagelsen av bakke- og bagasjehåndteringsvirksomheten til SAS i Norge, viser at vi mener alvor med utvikling av selskapene vi er engasjert i. Den tekniske delen av Widerøes virksomhet har også et betydelig potensiale etter at vi har vist at vi klarer å forlenge flyenes levetid med 50 prosent. Andre brukere av den samme flytypen som vi har, viser allerede stor interesse for det vi har gjort. Det er lett å la seg imponere. Torghatten er en stor aktør innen samferdsel og klarer å tjene penger i LUFTFART I NORD Nr. 4–2016 TROR PÅ OLA: Fiskebåtreder Ola Amandus Olsen (innfelt) har stor tro på sin navnebror og har lagt 10 millioner kroner på bordet for å få Fly Viking i luften. Foto Ola Olsen: Norsk Fiskerinæring, Foto Ola Giæver: Vesterålnytt. 9 Dette står Fly Viking opp imot NØKKELTALL I HELE TUSEN 2013 2014 2015 4 175 947 197 561 601 191 142 846 2 389 494 3 806 765 243 994 518 665 84 616 2 478 676 3 939 703 204 935 492 101 157 174 2 454 050 5 105 749 295 851 201 652 7 317 577 8 187 448 462 292 266 191 7 518 900 8 573 902 547 855 483 397 7 545 567 WIDERØE Sum driftsinnt. Driftsresultat Sum eksport Ord. res. f. skatt Sum eiend. TORGHATTEN Sum driftsinnt. Driftsresultat Ord. res. f. skatt Sum eiend. De største eierne: - Forbergskog familien eier 27 prosent - Andenæs familien 19 prosent - Per Heidenreich i overkant av 5 prosent en bransje der de fleste sliter med å få det til å gå rundt. Selskapet vokser kraftig, betaler utbytte, og har ikke hatt behov for å hente inn ny egenkapital på veien. Med Brynjar Forbergskog i førersetet har selskapet klart å nå målene om å bli et transportselskap av nasjonal norsk betydning. Med Widerøe kommer også engasjement i utenlandske markeder der selskapet i dag flyr til Sverige, Danmark og Storbritannia. 20 års med erfaring i stort sett vellykkede oppkjøp og fusjoner gjør Torghatten-ledelsen til Norges mester i integrering av nye virksomheter der nøkkelordet er fokus på lønnsomhet skrev vi i fjor. Det er blant annet dette Fly Viking og Ole Giæver står ovenfor. Det er imidlertid plass til både Widerøe, Fly Viking og danske DAT i det norske regionale fly nettet. MILJØVENNLIG OG GODT INNEKLIMA KOMFORT MED ELEKTRISK GULVVARME Elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde: • gir en jevn og optimal varmefordeling, som bidrar til mindre energiforbruk • gir et komfortabelt innemiljø • mulighet for forhåndsinnstilling av dag- og nattsenking Historie med luftfart • enkelt i bruk • lave installasjonskostnader • usynlig - tar ingen veggplass • avgir ingen lukt eller lyd • er vedlikeholdsfritt • har lang levetid Vi har lavtbyggende løsninger som egner seg både til nybygg og rehabilitering. Mer informasjon finnes på våre hjemmesider og i vår brosjyre: ”Komfort med elektrisk gulvvarme”. www.nexans.no/varme Ta kontakt med din lokale elektroinstallatør for mer informasjon! Foto: Vidar Askland/Drømmehytta Torghatten ble stiftet snart 140 år siden 1878 - Aktieselskabet som eier Dampskibet Torghatten stiftes 1917 - Hovedkontoret flyttes fra Kvaløen til Brønnøysund 1926 - En går over fra damp til forbrenningsmotor 1930 - Oppstart første bussrute 1957 - Oppstart første ferje 1994 - Første anbudsruta 1998 - Fosen Trafikklag blir datterselskap 2009 - 45 fartøy med tilknyttet rutetrafikk fra Brønnøysund til Finnmarksgrensen blir overtatt fra Hurtigruten 2009 - Torghatten Nord AS fusjoneres med Fosen ASA 2013 - Torghatten overtar Widerøe flyselskap Torghatten går inn i lufttransport. Eier 51 prosent av selskapet WF Holding AS som eier 80 av Widerøe. De andre eierne i WF Holding er Fjord1 AS (34%) og Nordland Næringsvekst AS (15%) 2014 - Torghatten viderefører og vinner anbudet på sambandet Horten – Moss for perioden 2017 - 2026, med opsjon på ytterlig 2 år. 2015/2016 Torghatten overtar Nordland Næringsvekst sien aksjer i WF Holding. WF Holding overtar SAS sine aksjer i Widerøe Flyveselskap. Kilde: Forvalt LUFTFART I NORD 10 Nr. 4–2016 Kommentaren: Nødvendig omveltning KNUT ØRJASÆTER Det ligger an til store endringer i luftfartskonkurransen i Nord-Norge. Og det er på høy tid. Hvorfor skal det være rimeligere å reise fra Oslo til New York, eller til de fleste destinasjoner i Europa til og fra Oslo, enn regionalt til og fra de ulike kortbane-flyplassene i NordNorge? KONKURRANSE: DAT og Jesper Rungholm (til venstre) og Fly Viking og Ola Giæver har lagt inn anbud på noen av de 13 utlyste anbudene der de mener de kan ta opp konkurransen med Widerøe. Vi u ører llsikring fra li & tau: GJØR KREVENDE OPPDRAG ENKLERE www.gjerden – ellsikring.no - Spylerensk - Steinsprang & isne - Fjellbolter & bånd - Spe rensk - Vegetasjonsrydding - Wirene - Ras & fanggjerder - Tunnelvasking - Vann & frostsikring - Sprenging & demolering Vi sikret E6 Doggelv - Skaidi i sommer! Ta kontakt om det er noe vi kan gjøre for dere: Post@gjerden - ellsikring.no Tlf. +47 415 65 855 , Hagaveien 49, 3275 Svarstad Luftfart er stjerneeksemplet på hvordan økt konkurranse har bidratt til økt tilgjengelighet, bedre flytilbud og billigere reiser. Denne utviklingen har spesielt de som bor i nærheten av de store sentrale flyplassene på Østlandet fått nyte godt av. Men det er nordlendingene som flyr mest i landet. De har sett lite til konkurranse, bedre reisetilbud og lavere priser i egen landsdel, og spesielt innen egen landsdel. I gjennomsnitt flyr hver nordlending 3 ganger innenlands per år og vel fem ganger om utenlandsreiser tas med. Det er to til tre ganger mer enn landsgjennomsnittet. Årsaken er naturligvis lange avstander i Nord-Norge som gjør fly veldig tidsbesparende. For øvrig er det bare de med flyskrekk som ikke tar fly om de skal reise fra Nord-Norge og til Østlandet eller andre steder. Andelen av disse reisende som tar fly er mellom 90 og 98 prosent avhengig av reisestrekning. Slipp han Ola til Samferdselsdepartementet sitter i disse dager og vurderer hvem som skal få anbudene på 13 ruter som nylig er lagt ut på anbud, hovedsakelig i kortbanenettet i NordNorge. Widerøe har vært alene på disse rutene. Men dette kan endre seg nå som både danske DAT og Ola Giæver med sitt nystartede Fly Viking har kommet på banen og lagt inn anbud på flere av rutene. Hverken DAT eller Fly Viking har lagt inn anbud på alle rutene, men de har valgt seg ut noen der de mener de kan ta opp konkurransen med Widerøe. Anbudet gjelder i fem år fra 1. april neste år til ut mars 2022. Vi håper at departementet slipper Fly Viking og/eller DAT til på noen av rutene de er interessert i. Det vil åpne opp for sårt etterlengtet konkurranse. Fly Viking sjefen har lovet å bidra til bedre tilbud og rimeligere flyreiser i Nord-Norge selv om hans selskap ikke skulle vinne en eneste av strekningene de har gitt anbud på. Han har også sikret seg en rekke fly som er tilgjengelig på kort varsel. Widerøe har på sin side signalisert at selskapet vurderer å kjøpe større fly. Jetfly. Det tyder på at også Widerøe er i ferd med å endre strategi og tenke flyvninger utenfor regionalnettet, som er kjernen i selskapets virksomhet i dag. Ønsker bedre markedstilpasset tilbud I tidligere anbudsrunder har det vært relativt rigide krav til daglig frekvens og setekapasitet. Dette har Samferdselsdepartementet nå løsnet en del opp i. Departementet har i stedet satt krav til setekapasitet per år og lavere krav til daglige avganger. Det gjør at de som skal fly strekningene har muligheten til å regulere opp antallet avganger på tidspunkter med stor trafikk og redusere når det er liten trafikk. Dette skal gi flyselskapene mulighet til å tilpasse flytilbudet til lokale reisevaner, og gjøre tilbudet mer effektivt og markedstilpasset. I motsetning til tidligere anbudsrunder er det heller ikke satt krav til størrelsen på fly som skal brukes på de ulike rutene. Gir med en hånd – tar med den andre I Nord-Norge er det 28 flyplasser. Til tross for lange avstander er flyplassdekningen god. To av tre nordlendinger har tilgang til en lufthavn innenfor en reisetid på 30 til 40 minutter. Årsaken er utbyggingen av kortbanenettet på 1970-tallet. Politisk har det siden da vært et mål at storsamfunnet skal bidra til å ha et minimumstilbud innen luftfart i regionen. Men innføringen av seteavgiften som kom i sommer er i direkte motstrid med denne politikken. Den er distriktsfiendtlig og på kollisjonskurs med det distrikts Norge ønsker og har behov for. Vi i NæringsRapport håper denne avgiften forsvinner og blir borte svært raskt. Tidligere undersøkelser viser at offentlig ansatte betaler en større andel reiser i Nord-Norge, enn ellers i landet – nær 30 prosent. Dette skyldes delvis at det er flere offentlige ansatte i Nord-Norge enn i landet ellers. I Finnmark er eksempelvis nær 40 prosent av befolkningen offentlige ansatte. I tillegg er det i nord ofte nødvendig med flyreiser for å komme til sykehus eller legespesialister, flyreiser som normalt dekkes av trygdevesenet. En ikke ubetydelig del av utgiftene til den nye seteavgiften havner derfor på det offentliges bord! NORD-NORGELINJEN Nr. 4–2016 11 Venter i spenning Illustrasjon: Transportutvikling AS NORD-NORGE-LINJEN: I 30 år fraktet lasteskipet «MS Tege» gods mellom Bodø og Tromsø. I 2013 ble linjen med det aldrede fartøyet lagt ned. Nå blåses det nytt liv i det som kalles Nord-Norgelinjen. MER LIV: Det kan igjen bli mer liv og røre på Bodø havn hvis planene om å la hovedgodstransporten nord for Bodø gå med båt. På bildet ser vi havnedirektøren i Bodø, Ingvar Mathisen, fotografert på havna i Bodø av journalist Per Dagfinn Wolden i bladet Moderne Transport. Vi ser fartøyet Tege i bakgrunnen, som i 30 år fraktet gods mellom Bodø og Tromsø, og også Alta. Det er seriøs tro på at en ny godsrute på kjøl er godt liv laga. Foto: Per Dafinn Wolden Havnesjef Ingvar Mathisen og Transportutviklings sjef Stig Nerdal (bildene over) venter i spenning på om næringslivet hopper på og etablerer godslinje til sjøs mellom Bodø og Tromsø. Det vil også få konsekvenser for Nordlandsbanen. TERJE AURDAL I november legger en initiativgruppe for Nord-Norgelinjen fram en forretningsskisse for godstransport til sjøs mellom Bodø og Tromsø. Deretter vil to ukjente faktorer avgjøre videre skjebne. Nord-Norgelinjen er betegnelsen for kopling av Nordlandsbanen og fartøyer som skal frakte godset videre fra Bodø, i første omgang til Tromsø. Spørsmålet etter at forretningsskissen er lagt frem er om noen rederier hopper i det og setter inn fartøy for frakting av gods på denne ruten. Den andre ukjente faktoren er om Stortinget kommer til å vedta en incentiv-ordning som lokker rederiene enda mer. (Intenciv; motiveringsfaktor) Fram til 2013 gikk det en godsrute til sjøs mellom Bodø og Tromsø. Da ble den nedlagt av PostNord (tidligere Tollpost Globe) fordi fartøyet var gammelt og ikke lenger kunne møte moderne transportkrav. Initiativet Denne ruten har havneselskapene Tromsø Havn, Lødingen Havn og Bodø Havn tatt initiativ til å blåse liv i. –Målet er å vri godsstrømmen fra land til sjø slik politikerne ønsker, sier prosjektleder Stig Nerdal i Transportutvikling. Prosjektet er delfinansiert av Kystverket. Tanken er å kople jernbanen og sjøen. Nerdal forteller at arbeidet er praktisk rettet. Det er praktiske operasjoner og kommersielle forhold som er satt i fokus. Blant annet har de sett på ruteopplegg, driftssystemer, infrastruktur og utstyr, skipstyper og fremdriftsteknologi, logistikk, marked og økonomi. Godset skal over fra jernbane til båt på en effektiv måte. Fraktebåten må kunne ta ulike typer containere og biler. Nerdal fastslår at prisen må være konkurransedyktig og at fraktetiden og rutefrekvensen må tilfredsstille transportørenes krav. Kommersielt mulig Nerdal sier at prosjektgruppen konkluderer med at ruten vil være kommersiell drivverdig. –Det ligger rederier i startgrop, sier han. Nerdal sier at det i første omgang vil være snakk om tre avganger i uka fra Bodø og at båten vil være avhengig av høy kapasitetsutnyttelse for å være lønnsom. Prosjektgruppen har kommet fram til at det er markedsgrunnlag for 150-200 containere per båt. Så er spørsmålet om tre ganger i uke er høy nok frekvens for markedet. Båten skal korrespondere med toget. Det skal ta maksimum to timer fra toget ankommer Bodø til siste container er om bord i fraktefartøyet. –Responderer markedet positivt, kan det settes inn en båt til, og da vil det kunne bli avganger daglig, sier Nerdal. Prosjektlederen sier at det er fullt mulig å frakte varene med båt til konkurransedyktige priser forutsatt at mye nok gods sendes denne veien. Hvilke priser fraktebåten da LØNNSOMT: Prosjektleder Stig Nerdal forteller at initiativgruppen for Nord-Norgelinjen kommer til å legge fram en forretningsskisse som viser hvordan det kan bli lønnsomt å frakte gods mellom Oslo og Tromsø via Bodø havn. Foto: Transportutvikling må ta, vil han ikke ut med ennå. Han nøyer seg med å fastslå at de har beregnet priser for ulike fartøytyper. Nerdal sier at miljøhensyn også er en viktig grunn til at de ønsker å frakte gods sjøveien. Nerdal tror en statlig incitamentordning vil øke fristelsen. Han håper og tror på positive signaler om incitamenter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, som Stortinget skal vedta i løpet av høsten. Alt innen logistikk TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER Vår visjon Bodø Havn - et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene Våre strategiske forretningsområder • • • • • Gods, terminal og areal Energi og industri Fiskeri Cruise Passasjertrafikk bodohavn.no • Spesialtransporter (bred, lang, høy) • Faste ukentlige ruter (Vestlandet - Oslo - Alta - Hammerfest) • Bulkrelaterte transporter • Stort nettverk langs hele norskekysten • Lager inne/ute • Dypvannskai (ISPS Godkj). • Rådgivining • Personell/material koordinatorer • ADR transporter KRANVIRKSOMHET • • • • Mobilkraner 20 - 60 tonn Havnekraner Lastebilkraner Løftesystemer NYHETER • Nå også containertransport med sidelaster inntil 30 tonn! • Vi tilbyr budbil/ følgebil - Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og • mest økonomiske løsningene for våre kunder. ALTA LOGISTICS AS Humleveien 9 9514 Alta Tel : 78 44 48 00 Vakt 24/7: 78 44 48 00 Mail: [email protected] www.sr-group.no Et selskap i: NORD-NORGELINJEN 12 Nr. 4–2016 Lønnsom godsrute UTFORDRER: Direktør John K. Selven i PostNord utfordrer samferdselsministeren til å lage et Cargo-nett på sjø fra Bodø. Foto: Per Dagfinn Wolden begynner å se køproblemer for lastebilene også i nord. LIVETS RETT?: Har Nordlandsbanen livets rett hvis ikke sjøen blir hovedtransportvei videre nordover fra Bodø? I stedet for at Nordlandsbanen elektrifiseres kan jernbaneselskapene bytte ut diesellokomotivene med brenselcelle-lokomotiver drevet av hydrogen, sa Sintef-forsker Steffen Møller Holst i ett intervju med Teknisk Ukeblad 23. mars 2013. Foto: Norske Statsbaner TERJE AURDAL Det var PostNord som la ned ruten i 2013. Selven sier at det skyldes at det gamle lasteskipet de brukte ikke lenger kunne møte kravene til effektiv transport. – Linjen trenger et moderne skip som kan ta flere typer containere, sier Selven. Selven har flere grunner enn lønnsomhet for denne linjen isolert for å bidra til at det blir liv i NordNorgelinjen. En av dem er miljøhensynet – Det vil bli en stor miljøgevinst hvis vi kan flytte mange 10-talls tusen trailere fra veiene i NordNorge. Det samme vil det være hvis vi får oppgradert Nordlandsbanen, sier han. Narvik-alternativet med jernbane gjennom Sverige, er han ikke så glad for. Han sier at det er for mye ustabilitet i Ofotbanen til Narvik. Tett malmtrafikk og få krysningsspor gir forsinkelser. – Hvis det ikke skal gå godsbåt fra Bodø, kan du spørre deg hvorfor vi skal opprettholde Nordlandsbanen. Den vil da ikke bli elektrifisert. Vi vil være med å berge infrastrukturen i Nord-Norge, sier han. Utfordrer ministeren –Vi utfordrer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til å lage et Cargo-nett på sjø fra Bodø, sier han. Han tilføyer at samferdselsministeren kan påvirke Posten Norge. Derfor bør ministeren be Posten å tenke sjøtransport i nord. Hvis det ikke skal gå godsbåt fra Bodø, kan du spørre deg hvorfor vi skal opprettholde Nordlandsbanen. Den vil da ikke bli elektrifisert. Vi vil være med å berge infrastrukturen i Nord-Norge Selven forteller at PostNord har ventet med å legge sin nye terminalstruktur i Tromsø, Harstad og Narvik til skjebnen til fraktelinjen fra Bodø havn er klar. Han understreker at det er en forutsetning at konseptet blir slik de ønsker for at de skal satse på det. –Mange løsninger har vært oppe med ønske om at skipet skal innom mange steder. Det går ikke for oss. Vi må ha et skreddersydd opplegg. – Det kan være en stopp i Harstad, som har lagt fram en god plan om Rødskjær ved Tjeldsundbrua som havn, sier Selven. Fauske Selven viser til at bygging av ny vei fra Fauske og mot Narvik ligger inne i Nasjonal Transportplan om ikke så lenge. Han ser det som viktig at de her kan laste av haste-gods å ta det med bil fra Fauske når den nye veien er ferdig. Byggetiden i transportplanen er estimert til 4-6 år. Fremtiden Fremtiden blir sjø når det gjelder godstransport, sier transportdirektøren. Han fastslår at de allerede Han forteller at de er i dialog med Bodø om ny terminal der. EDI Lagerhotell 3 P L s y s te mlø s ning for s ty ring og drift a v la ge r og la ge rutle ie Online skanne-modul Truckterminal modul /skanning Integrasjon mot div. merkantile system Tollager modul Dokument håndtering / skanning Elektronisk vektavlesing Pall etiketter Mottakskontroll Uttakskontroll Skanning lagerplassering Plukkrutiner Transportetiketter Fraktbrev modul Automatisk lagerleieberegning Landingseddel Norges Råfisklag EDI-Systems AS - Box 25 - 8401 Sortland Tel. +47 76 11 16 40 - Mobil +47 91 31 38 63 - mail [email protected] Dette er rutene som konkurrerer Fire transportruter er aktuelle for gods fra Oslo til Tromsø: 1) Bil fra Oslo til Tromsø. Samfunnsøkonomisk mest ulønnsomt og mest miljøskadelig, ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI). 2) Tog fra Oslo til Fauske og vogntog derfra til Tromsø. Nest dårligste alternativ både miljømessig og samfunnsøkonomisk, ifølge TØI. 3) Tog fra Oslo til Narvik og vogntog derfra til Tromsø. 4) Tog fra Oslo til Bodø, og båt derfra til Tromsø. Det er denne ruten som har fått betegnelsen Nord-Norgelinjen og som havnene i Bodø, Tromsø og Lødingen er drivkrefter for. Tromsø Havn –Vi tror det vil bli lønnsomt å kople Nordlandsbanen med lasteskip på Bodø havn for videre frakt nordover, sier John Kenneth Selven. Han er regiondirektør nord i transportgiganten PostNord (Tidligere Tollpost Globe). Han ser for seg en totrinnsløsning for fraktlinjen mellom Bodø og Tromsø. Først én båt, så to båter hvis det viser seg å bli god butikk. –Med to båter får linjen en helt annen fleksibilitet Da kan det også bli aktuelt med flere stoppesteder. Mye av fisken fra nord kan da hentes med båten og mange biler kan fjernes fra veien etter hvert, sier han. Tromsø Nord-Norges største by - Et viktig logistikknutepunkt i nord En av Norges største fiskerihavner Er en av landets største cruisehavner Har mål om å bli foretrukket havn for energisektoren i nord www.tromso.havn.no NORD-NORGELINJEN Nr. 4–2016 13 Skip mest lønnsomt Samfunnet sparer mest penger på at varetransporten fra Oslo til Tromsø går med tog til Bodø og derfra med båt. Miljømessig er dette derimot ingen vinner – i dag. Dette fastslår forskningsleder Inger Beate Hovi ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Instituttet har etter oppdrag fra Lødingen Havn analysert virkningene av å transportere gods mellom Oslo og Tromsø med båt fra Bodø. De viktigste faktorene i det samfunnsøkonomiske regnestykket er slitasje på veier og jernbanens infrastruktur, ulykker og miljøbelastning. Prisen på miljøbelastning har forskerne kommet fram til ved å bruke kvotepriser for CO2, og kostnader for helseplager ved lokal forurensning. Penger spart Selv om togene bruker forurensende diesel på strekningen Trondheim-Bodø (og dermed belastes for CO-avgift m.m. i regnestykket) blir samfunnskostnaden for Oslo-Bodø lavere enn for ruten Oslo-Narvik fordi sistnevnte jernbanerute er mye lenger, forklarer Hovi. Hun har beregnet forskjellen til 2500 kroner per container. Hvis det årlig skipes 23.400 containere fra Bodø til Tromsø, vil denne ruten spare samfunnet for 58 millioner kroner i året sammenlignet med Narvik-ruten. Denne mengden tilsvarer den nedre delen av estimatet til prosjektgruppen for Nord-Norgelinjen. Hovi mener at estimatene deres er vel optimistiske. Hun peker på at togene til Bodø normalt har med seg 50-60 containere daglig. I dag er det to togankomster daglig til Bodø. Økes det til tre, vil det likevel ikke komme mer enn 150180 containere daglig. Maksimum halvparten av dette skal videre til Tromsø. Hvis det årlig skipes 23.400 containere fra Bodø til Tromsø, vil denne ruten spare samfunnet for 58 millioner kroner i året sammenlignet med Narvik-ruten. Krever elektrifisering Det skal skje en del på Nordlandsbanen før miljøet tjener på at man frakter gods fra Oslo til Tromsø via Bodø havn, ifølge Hovi. Hun sier at den mest miljøvenn- lige transportformen i dag vil være tog fra Oslo til Narvik, og vogntog derfra til Tromsø. Årsaken er at togene til Narvik, som går via Sverige, går med elektrisitet, mens toget mellom Trondheim og Bodø bruker diesel. –Hvis Nordlandsbanen blir elektrifisert, eller togene her går over til hydrogen, vil miljøbelastningen bli omtrent den samme for de to alternativene, sier Hovi. Derimot vil det ifølge Hovi bli mindre belastende for miljøet å skipe godset fra Bodø til Tromsø, enn å laste om til bil i Fauske for å kjøre det til Tromsø. Det mest belastende for miljøet er ifølge forskningslederen å transportere godset hele veien fra Oslo til Tromsø med bil. Hun peker på at det bare er mellom 10 og 20 prosent av godset til Bodø og Tromsø som fraktes med bil. Og ELEKTRIFISERES: Forskningsleder Inger Beate Hovi ved Transportøkonomisk institutt (TØI) fastslår at samfunnet sparer penger på at varetransporten fra Oslo til Tromsø går med tog til Bodø og derfra med båt, men Nordlandsbanen må elektrifiseres for at det skal være like miljøvennlig å transportere gods fra Oslo til Tromsø via Bodø havn som å la ruta gå med tog til Narvik og med bil derfra. Foto: TØI dette gjelder primært varer som har høye krav til transportkvalitet. Betyr mye for Bodø og Tromsø Havnesjef Halvar Pettersen i Tromsø Havn bekrefter at flere rederier har meldt sin interesse for å frakte gods sjøveien fra Bodø til Tromsø. TERJE AURDAL Hvilke rederier dette gjelder vil han ikke ut med før prosjektet har hatt sine avsluttende møter i løpet av året. Han peker på at rederiene må ha avtaler i bunnen som sikrer økonomien for å satse. Som Stig Nerdal i Transportutvikling, peker han på at statlige incentivordninger er viktige. Havnesjefen leder styringsgruppen i initiativet for å få etablert godsruten. Han sier at en eventuell godsrute vil bli drevet på vanlige kommersielle vilkår, der rederiet lever av fraktinntektene. Rederiet må på vanlig måte etablere kundeforhold med de aktuelle havnene, få anvist kaiplass og betale de satser som gjelder. Det gjør at de kan dokumentere en grønnere profil. En slik båtrute vil redusere tungtransporten i byen mye. Det vil ha stor betydning, sier Pettersen. litetene i orden og kunne ha tatt imot godstrafikken allerede i morgen. Hvis ruta blir realisert, og trafikkmengden blir stor, kan det bli aktuelt for Tromsø Havn å utvide. Etter at prosjektet har lagt frem sitt arbeid i høst blir neste steg å bringe rederiene inn på banen. Hva slags båt det vil være aktuelt å sette inn i en slik rute, vet ingen i dag. Pettersen tenker seg at det rederiet som etablerer en rute muligens vil sette inn eksisterende tonnasje til å begynne med, men etter hvert gå over til fartøy med mer miljøvennlig drivstoff. Uenig med TØI Havnesjefen er uenig med TØI, som mener at godstransport med Nordlandsbanen og med båt fra Bodø til Tromsø, ikke kan miljøkonkurrere med Narvik-ruta så lenge Nordlandsbanen trafikkeres med diesellokomotiver. Han sier at Viktig for Tromsø og Bodø –Næringslivet og kommunen er veldig positiv til dette initiativet. Pettersen fastslår at Tromsø havn har fasi- godsruta på vei sørover fra Tromsø kan ta med seg gods fra havner på Senja og i Vesterålen. –Vi må se helheten. Mye av varene fra disse områdene blir i dag transport sørover med bil, gjennom Sverige, sier han. Han tilføyer at transportruten med tog til Narvik er et forlatt alternativ. 0ÍBYGGPÍLASTEBILSLEPEHENGERE FLISBILERSEMIHENGEREÍPNEOG MEDKAPELLKJERRERDOLLYERETCx KLAR: Tromsøs havnesjef Halvar Pettersen sier de har alle fasiliteter klar til å bli en del av NordNorgelinjen. Foto: Tromsø Havn (UNNELVVEGEN2AUFOSS4LF .ORDLAND4ROMSOG&INNMARK4ORBJRN'JERDALENTLF /FOTEN6ESTERÍLENOG,OFOTEN-ORTEN-HLUMTLF SJØFART 14 Nr. 4–2016 Seaworks inngår partnerskap med Baltic Offshore Harstad-rederiet Seaworks har blinket ut kabelarbeid som et vekstområde. Det førte til at de i sommer skilte ut deler av selskapet og la det inn i et nytt selskap i partnerskap med det svenske selskapet Baltic Offshore. TERJE AURDAL Seaworks etablerte Seaworks Kabel i slutten av fjoråret. Kabelvirksomheten er nå overført dit. Det inkluderer blant annet to kabelfartøy og oppdragsporteføljen deres. I sommer kjøpte Baltic Offshore seg inn i datterselskapet. Det overtok en fjerdedel av aksjene. Baltic Offshore betegner seg som et ledende selskap i Østersjøen innenfor sin bransje, som blant annet er legging av sjøkabler. Et stepp opp Administrerende direktør Jan Paulsen i Seaworks har inntil nå holdt disse kortene tett inntil brystet. Han poengterer at Baltic Offshore har et kabelfartøy som er 10 ganger større enn deres. Det tar opptil 1500 tonn. – Dette er et stepp oppover i produktportefølje for oss. Båtene skal kunne brukes om hverandre, i hele det skandinaviske og nordeuropeiske markedet. Vi blir konkurransedyktige på større oppdrag enn vi hittil har kunnet ta, sier han. Paulsen ser et stort potensial i sjøkabelmarkedet i alle de tre skandinaviske landene. – Det skal investeres mye i infrastruktur og kabellegging i hele Skandinavia, sier han. Seaworks har frem til i år holdt seg i det norske sjøkabelmarkedet, ENIGE: Adm. direktør Jan Paulsen (t.v.) i Seaworks Kabel og adm. direktør Thomas Eklund i svenske Baltic Offshore AB (til høyre) er enige om et nært samarbeid i legging av sjøkabler i Nord-Europa. Foto: Seaworks men Paulsen fastslår at de nå også kommer til å satse på Sverige og Danmark som marked. Kundene i Norge skal Seaworks Kabel ta seg av, som før. Blir i Harstad Paulsen understreker at virksomheten for kabelfartøyene fortsatt skal være driftet i Harstad. Båtene frakter og legger ut fiberkabler for kommunikasjon og mindre strømkabler. Selskapet har også vedlikeholdsoppgaver når det gjelder kablene. Fortsatt er imidlertid frakt av sand, grus, stein og asfalt den viktigste virksomheten i selskapet. Dette står ifølge Paulsen for rundt 70 Bransje med lønnsomhet SELSKAP KOMMUNE FYLKE SEAWORKS AS Harstad TROMS NORDLAKS TRANSPORT AS Hadsel NORDLAND NORDNORSK SHIPPING AS Øksnes NORDLAND SJØTRANSPORT ROTSUND AS Nordreisa TROMS FINN OLSEN REDERI AS Bodø NORDLAND EIFRA AS Sortland NORDLAND BIOSTAR AS Vågan NORDLAND SEINES AS Bodø NORDLAND NORDMANI AS Bodø NORDLAND ARCTIC SHIPPING AS Harstad TROMS KANNELES AS Brønnøy NORDLAND GERD STENSEN AS Vestvågøy NORDLAND Total *Lønnsomhet er her definert som resultat før skatt i prosent av omsetning prosent av omsetningen. Selskapet økte kapasiteten på dette området tidligere i år da det kjøpte 67 meter lange MS «Nidarø» sammen med Gabbro Nor, som driver pukkverk og frakter pukk med skip. Sjøkabeldriften står for 20 prosent av Seaworks omsetning, mens frakt og behandling av ensilasje (syretilsatt fiskeavfall), frakt ved nødslakting av syk fisk og reinfart står for 20 prosent. Selskapet har to tidligere landgangsfartøyer på 60 meter fra Forsvaret i porteføljen. Det er disse det bruker til å frakte reinen med. Båten som brukes til ensilasje er godkjent av Mattilsynet som mobilt nødslakteanlegg. Innenriks godstransport på sjøen har bedre marginer enn det som er vanlig i transportnæringen. TERJE AURDAL Her svinger også resultatene mer enn i de fleste andre bransjer i næringen. Bransjen omsatte for over 580 mil- DRIFTSINNT. 2015 DRIFTSINNT. 2014 DRIFTSRES. 2015 200 886 56 977 51 978 50 050 21 546 20 991 20 825 18 446 17 340 17 273 16 425 14 794 507 531 193 222 52 104 60 759 33 620 20 207 15 887 13 885 10 322 15 792 4 144 1 744 1 363 1 571 3 648 - 5 277 -180 2 264 65 163 17 746 17 808 15 376 20 962 17 531 9 086 458 421 Utsiktene Paulsen karakteriserer 2015-resultatet som bra. Ifølge han blir 2016 omtrent like godt. – Vi driver i en kapitalkrevende næring og skal alltid drive med så stort overskudd at vi kan reinvestere i driftsmidler, sier han. Han forteller at alle som jobber om bord har norske lønns- og arbeidsvilkår, selv om cirka 40 prosent er utlendinger, de fleste fra Island, Færøyene og Litauen. Paulsen er usikker når det gjelder bulk-frakten i 2017. De fleste oppdragene kommer fra vei- og infrastrukturbygging. – På Helgeland og i Harstad-om- lioner kroner i 2015. Hurtigruten er da ikke medregnet. Beløpet er ikke imponerende høyt, men det ligger 11 prosent over 2014-nivået, så det er i det minste en vekst. De fire største selskapene står for to tredjedeler av omsetningen. Resultat før skatt for bedriftene samlet utgjør syv prosent av omsetningen. RES. FØR SKATT 2015 7 765 4 176 6 208 9 296 4 218 1 585 38 923 3 590 - 6 103 - 352 2 066 33 410 LØNNSOMH. 2015* 4 7 12 19 20 8 0 5 21 - 35 -2 14 7 SOLIDITET 2015 27,8 25,9 22,6 23,0 62,2 10,6 14,9 25,6 56,2 - 51,4 32,1 62,7 rådet er det store prosjekter, men lenger nord, i Troms, begynner de å bli ferdig med mye. Det er særlig veipakkene jeg er usikker på, sier han. Statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober. Det er signaler om satsingen på vei og infrastruktur han er mest interessert i. Han poengterer at Seaworks på mange måter er motsyklisk. – Når det går dårlig i Norge, putter myndighetene penger i infrastrukturtiltak. Der opererer vi, sier han. Seaworks AS 130 ansatte. 6-7 jobber på selskapets egen slipp, som vedlikeholder båtene. Vigdis Karlsen Hokland eier selskapet gjennom GT Sea AS og Hokland Holding AS. De ulike selskapene Hokland eier griper inn i hverandre. Formelt er det GT Sea og Hokland Holding som eier nyetableringen Seaworks Kabel, men det har samme leder som søsterselskapet Seaworks, nemlig Jan Paulsen. Seaworks er merkenavnet selskapene opererer under. 11 båter, 7 i bulkfart, 2 landgangsfartøy, 1 ensilasjebåt og 2 kabelskip som altså ligger inn under Seaworks Kabel. Selskapet avsluttet i sommer legging av Norges lengste sjøkabel, fra Bodø til Røst (Svalbard-kabelen er lengre). Kabelen er109 kilometer lang. Telenor eier kabelen, som inneholder både strøm og fiber. SJØFART OG FERGEDRIFT Nr. 4–2016 15 Lever godt Hardfør mygg av fiskefôr MS RUBIN: Fôrfartøyet M/S «Rubin» ble levert fra verftet i Polen 21. juni 2014. Båten har en kapasitet på 2000 tonn. Ifølge Skipsrevyen antas skipet å ha bransjens mest innovative logistikkløsninger. Det har en modulbasert løsning for lasting. Moduler kan enkelt settes inn i båten og tas ut igjen. På denne måten kan skipet frakte fôr i både silo og sekk, eller fartøyet kan settes inn i råvaretransport i lavsesong. Fartøyets fleksibilitet økes ved at fôrsiloene kan fjernes slik at båten kan brukes som et vanlig bulkskip. Fartøyet har en lastekapasitet på 180 tonn per time. Nordreisa-selskapet Sjøtransport Rotsund er blant de meste lønnsomme fraktrederiene i NordNorge. TERJE AURDAL Familieselskapet eies av brødrene Bjarne og Harald Johannessen. Rederiet har spesialisert seg på transport av fiskefôr for fôrprodusenten EWOS. En av EWOS’ tre fabrikker ligger i Nord-Norge, nærmere bestemt på Bergneset i Troms. Du kan se skipene til Sjøtransport på vei til og fra fiskeoppdrettere fra Rørvik i sør til Porsanger i Nord. På skroget er EWOS’ grønne logo godt synlig. Omsetningen og lønnsomheten til Sjøtransport økte kraftig fra 2014 til 2015. Inntektene spratt opp fra 33 til 50 millioner kroner. Driftsresultatet gikk fra 6,2 til 15,8 millioner. Den nye rubinen Bjarne Johannesen forklarer oppgangen med at dette var det første hele driftsåret for den nye båten «Rubin», som Sjøtransport bygget i Gdansk Polen i 2014. Skipet er svært effektivt sammenlignet med det gamle. Johannessen sier at en viktig årsak til at selskap år etter år klarer å holde en sunn økonomi er at de har en svært liten administrasjon. – Jeg og bror min tar oss av all handlingen. Selv verkstedopphold. Vi leier ikke inn hjelp før vi virkelig trenger det, sier han. Han poengterer at inntjeningen naturlig vil variere fra år til år. I år med verkstedopphold og klassing av skip blir inntektene lavere. Klassekostnadene er høye. – Resultatene jevner seg ut over årene, sier Johannessen. Langsiktig Sjøtransport eier to skip selv og er medeiere i fem til gjennomsnitt 33,4 prosents eierskap i trondheimsrederiet Halten AS. Dette rederiet frakter også fôr for Ewos, men driver med mye mer. Sjøtransport står for den daglig driften av to av skipene til Halten AS. Johannessen sier at transportavtalene med EWOS er langsiktige. På spørsmål om han ikke synes det er vel risikabelt å være så bundet opp til én kunde svarer han: – Vi har 20-årsjubileum i år som transportør for EWOS. FLERE PASSASJERER: Det er få innbyggere ved de sambandene Bjørklids Ferjerederi trafikkerer, men økende turisttrafikk hele året gir flere passasjerer og inntektsøkning. På bildet ser vi MF «Jæggevarre» forlate Breivikeidet på tur over Ullsfjorden mot Svensby. Vi ser markante fjell i bakgrunnen, Trollvasstind, 1449 meter over havet, Lyngsalpene. Kjell Mikal Bjørklid, innfelt, er sjefen i det det lokale rederiet som drifter i sitt 67. år. Foto: Flickr/Onilsen og Troms Fylkeskommune. Ikke alle har nerver til å leve med de betingelser fergereder Kjell M. Bjørklid trafikkerer Lyngenfjorden og Ullsfjorden under. TERJE AURDAL Kontrakten til rederiet løper ut i 2019. Det er vanskelig å vite på forhånd om den vil bli fornyet. – Man må være optimistisk selv om det er en tøff situasjon. Dette gjelder alle, sier Bjørklid. Han har selvfølgelig rett i at fergerederiene bare vinner anbud for en viss tidsperiode. Når perioden er omme, må de på nytt konkurrere om å få lov til å trafikkere linja. Det er imidlertid mindre dramatisk for et stort rederi å miste et samband enn det er for et lite. Bjørklid kaller selv selskapet sitt for en mygg sammenlignet med de få og store rederiene som trafikkerer forbindelsene i Nord-Norge. Underleverandør Selskapet Bjørklids Ferjerederi har tre ferger. Én trafikkerer Ullsfjorden og én Lyngenfjorden. Seks uker om sommeren har selskapet to ferger gårende over Lyngenfjorden. Ellers tjener den tredje fergen som reservefartøy når de andre to skal ha service eller repareres. Kjell M. Bjørklid forteller at de også leier den ut innimellom. Ryker en av linjene, er oppdragsmengden halvert over natten. Ryker to, har alle oppdrag forsvunnet. – De fleste små er borte. Jeg synes det er viktig at vi har noen små igjen i distriktene, sier Bjørklid. Bjørklid har ikke lenger noen oppdrag direkte fra fylket. Selskapet er underleverandør til Norled på de to rutene det trafikkerer. – Avtalen mellom oss og Norled er fornuftig for begge parter. Det har fungert greit, sier Bjørklid. Totalansvar Det er bare tre samband i Troms der fergerederiet har ansvar for billettinntektene. Bjørklid har denne ordningen. Det betyr at selskapet har ansvaret for både kostnader og inntekter. Rederiet har naturlig nok satt opp forutsetninger om hvor store billettinntektene kom til å bli da det gikk inn i transportavtalen. Det betyr at inntektene blir lavere enn forutsatt hvis trafikken svikter, og omvendt. Sommertrafikken er størst over de to fjordene der Bjørklid opererer. Da er det mye turister der. Kjell Bjørklid forteller at det i år har vært flere nordmenn enn før på fergedekkene. – Det er spesielt gledelig at turistbussene har økt brukbart. Det er mer folk i dem enn i biler, sier Bjørklid. Han regner med at nordlysturistene, særlig asiater, vil komme utover høsten. Nordlystrafikken har tatt seg opp. Det samme gjelder skiturister, som skal over til Lyngsalpene. Billettinntektene ser altså ikke ut til å svikte. Bjørklid toner ned dramatikken i trafikksvingninger. SAMFERDSEL: Illustrasjon av fergesambandene Breivikeidet-Svensby og Lyngseidet-Olderdalen Brødrene Harald og Bjarne Johannessen i Sjøtransport Rotsund AS som frakter laksefor for Ewos. Foto: Ragnhild Enoksen – Du har den jevne strømmen. Det er ikke så store svingninger, sier han. Usikre faktorer Bjørklid trekker på skuldrene av spørsmålet om det uroer ham at det bare er to år igjen av anbudsperioden. – Du kan ikke ta alle sorger på forskudd. Andre usikre faktorer er den langvarige diskusjonen om fergefri forbindelse over Ullsorden og krav fra enkelte politikere om å sette inn hurtiggående ferger ved neste anbudsrunde. Dette kravet var kjent også for et år siden. Den gang poengterte Bjørklid overfor Næringsrapport at hurtiggående ferger er dyre i drift og krever høyt belegg jevnt over. Han sier verken ja eller nei til spørsmålet om han kommer til å legge inn anbud på andre ruter utenfor de farvannene han nå opererer i. – Vi får se når det kommer ruter legges ut til anbud på slutten av året, sier han. Bjørklids Trafikkerer Lygseidet-Olderdalen og Svensby-Breivikeidet. Ca. 40 ansatte. Har tre ferger. De to største tar opptil 75 personbiler og mellom 250 og 300 passasjerer. Nøkkeltall BJØRKLIDS FERJEREDERI AS Tall i mill NOK Driftsinnt. Driftsresultat Resultat f skatt Egenkapital 2014 32,7 10,2 9,2 24,2 2015 34,9 3,1 1,9 18,2 De store forskjellene i driftsresultatet skyldes mye vedlikeholdskostnader i 2015. – Dette går i sykluser, sier Kjell M. Bjørklid. Kostnadene var planlagte. RUTETRAFIKK 16 Nr. 4–2016 Kollektivreiser for Anbuds2,4 milliarder kroner prosessen i Nordland – fylkene betaler Kjøp av kollektivtransport i Nordland De tre nordnorske fylkene vil i 2016 subsidiere folks kollektivreiser med 2,4 milliarder kroner. Det viser en oversikt Næringsrapport har utarbeidet etter å ha hentet tall fra fylkeskommunene. TERJE AURDAL Nordland betaler mer kollektivtransport enn Troms og Finnmark til sammen. Se tabellene. Det skulle bare mangle at ikke Nordland har den feteste regningen av de tre fylkene siden dette er fergefylke nummer én og siden folketallet i Nordland er nesten like høyt som i Troms og Finnmark til sammen. Imidlertid blir også hver innbygger i Nordland tyngre subsidiert enn innbyggerne i de to andre nordnorske fylkene. Næringsrapport har fordelt fylkenes subsidiering på antall voksne i det man kaller arbeidsfør alder, det vil si mellom 20 og 66 år. Vi ser da at subsidiene i Nordland utgjør 8800 kroner per person. Tilsvarende tall for Troms og Finnmark er henholdsvis er 8100 og 7400 kroner. Rutebil Lønnsomheten målt i prosent av omsetning er lav hos de største selskapene. Best er Nordlandsbuss, der hver hundrelapp i omsetning gir fire kroner på bunnlinjen. Men som sjefen for Saltens Bilruter, Anders Mjaaland, sier i et intervju i denne utgaven av Næringsrapport, så er dette anbudsmarkedet trygt å være på når man har fått anbudet. Da er inntektene sikret i noen år selv om marginene er små. Boreal er på langt nær så stor innen buss som man kan tro ut fra tabellen. Boreal Transport Nord, som selskapet heter, er hovedregistrert som busselskap, men har større omsetning på båtrutene. De tre nordnorske fylkeskommunene kjøper busstjenester for rundt 250 millioner kroner i året fra dette selskapet. Vi antar derfor at selskapets rutebilinntekter ikke er langt unna dette beløpet. Ferge og rutebåt Som nevnt i kapittelet over er Boreal oppført i tabellen over busselskap, men fylkene betaler selskapet over 600 millioner kroner i året for å drive hurtigbåt- og fergetrafikk på utvalgte strekninger. Selskapet har blant annet alle rutene i Finnmark. Kystrutene driver med bedre lønnsomhetsmarginer enn busselskapene. Resultatet før skatt utgjør syv prosent av omsetningen. Torghatten-selskapene i tabellen for kystruter er søsterselskap, de er datterselskap av Torghatten ASA. Lovund Skyss driver med mye mer enn kystrute. Selskapet tilbyr opplevelse, fisketurer og charterturer på Helgelandskysten i tillegg til ordinær rutekjøring og ambulanse/ legekjøring. Fylkenes transportkjøp Fylkene subsidierer kollektivtransporten ved å kjøpe transport av forskjellige selskap på grunnlag av anbudskonkurranser. Noen fylker velger å ta billettinntektene selv, mens andre lar transportselskapene få billettinntektene. De fylkene som tar billettinntektene selv må naturlig nok betale et høyere beløp til selskapet. I tabellene er fylkenes billettinntekter stort sett trukket fra, slik at det er den reelle subsidieringen som kommer frem. Finnmark fylkeskommune lar operatørene beholde billettinntektene (såkalte nettokontrakter). Det gjør også Troms på de fleste ruter. Det betyr at transportselskapene sitter med ansvaret, og muligheten for inntektstap, ved eventuell svikt i billettinntektene. I Nordland tar fylket billettinntektene på de fleste samband (bruttoavtaler). Dermed er det fylkeskommunen som bærer den økonomiske risikoen. TALL I MILL KR FYLKET BETALER Buss Hurtigbåt Ferge Totalt BILETTINNTEKT 487,1 447,9 645,3 1580,3 Transportbedriftene møter to forskjellige opplegg fra fylket når de skal gi inn anbud til Nordland fylkeskommune. TERJE AURDAL Samferdselsråd Willfred Nordlund forteller at de ut fra erfaring legger opp til låste anbud noen steder, mens de andre steder har anbudsrunder med forhandlinger med bedrifter som er blitt prekvalifiserte. Typisk legger fylkeskommunen da vekt på pris, miljø, mulighet for kapasitetsutvidelse, leveringbetingelser, oppstartsplan – og en implementeringsplan hvis det ligger i anbudet at det skal settes inn nytt materiell i kontraktsperioden. Her vil de ulike faktorene bli vektet. Detaljene i anbudsutlysningene er hemmelige inntil de kunngjøres. Nordlund understreker at grunnlagsdokumentet godkjennes politisk før utlysning av fylkesrådet. Det varierer om tildelingen også foretas politisk PASSASJERENES ANDEL AV KOSTNADEN 187,1 38% 61,4 14% 66,5 10% 315 20% Kilde: Fylkeskommunene eller om dette delegeres til fagavdelingen eller ham. Krevende kunde Nordland fylkeskommune har samlokalisert funksjonene for buss og båt. Kjøp av fergetjenester på de 23 fergesambandene på fylkesveiene i Nordland står Statens vegvesen for. Men også Vegvesenets kjøp av fergetjenester skal til syvende og sist bli godkjent av fylket, som også legger føringer for innkjøpene. For bedre samordning har Statens Vegvesen og Nordland fylkeskommune derfor også samlokalisert Vegvesenets fergekontor med samferdselsavdelingen i fylkeskommunen. Nordlund vil at fylket skal være en krevende kunde. – Det merker transportørene ved at vi stiller store krav til leveringsevne og har et hardt strafferegime når feil avdekkes, som for eksempel tapte anløp, sier Nordlund. Han forteller at de kontrollerer billettinntektene. Kystruter SELSKAP KOMMUNE FYLKE TORGHATTEN NORD AS TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP AS BJØRKLIDS FERJEREDERI AS LOVUND SKYSS AS FERGESAMBANDET ANDØYA SENJA AS ALTAFJORD OPPDRETT AS PARTREDERIET MJÅNES ANS MOSKENES SHIPPING AS BRØDRENE JOHANSEN SKYSSBÅTER AS TORE HANSEN SKYSSBÅTER AS Totalt HURTIGRUTEN AS * Lønnsomhet er definert som overskudd i prosent av omsetning Tromsø Brønnøy Lyngen Lurøy Andøy Alta Alta Moskenes Tysfjord Vega TROMS NORDLAND TROMS NORDLAND NORDLAND FINNMARK FINNMARK NORDLAND NORDLAND NORDLAND Tromsø TROMS KOMMUNE FYLKE DRIFTSINNTEKTER 2015 1 174 733 258 310 64 184 25 340 8 087 6 087 5 782 3 253 2 797 272 1 548 845 3 082 413 DRIFTSINNTEKTER 2014 1 113 933 223 281 62 305 10 693 6 432 5 822 5 544 2 871 2 769 518 1 434 168 3 638 378 DRIFTSRES. 2015 130 082 21 768 3 058 1 642 2 054 1 307 872 580 121 -427 185 915 RES. FØR SKATT 2015 91 670 20 025 1 891 1 245 2 048 3 550 859 500 161 -254 121 695 -387 414 LØNNSOMHET 2015* 8 8 3 5 25 58 15 15 6 -93 8 -213 463 SOLIDITET 2015 25,0 31,5 28,5 24,6 78,8 70,8 86,2 52,8 87,3 80,4 9,5 Busstransport SELSKAP DRIFTSINNTEKTER 2015 DRIFTSINNTEKTER 2014 RES. FØR SKATT 2015 LØNNSOMHET 2015* VEKST 2014 TIL 2015 I % SOLIDITET 2015 BOREAL TRANSPORT NORD AS Hammerfest FINNMARK 1 629 208 1 505 800 25 119 2 108 25,1 NORDLANDSBUSS AS Bodø NORDLAND 299 431 292 494 11 381 4 102 31,4 COMINOR AS Lenvik TROMS 200 612 199 070 -1 254 -1 101 35,4 TORGHATTEN BUSS AS Brønnøy NORDLAND 102 898 93 942 2 557 2 110 20,4 FURULY TURBUSS AS Bardu TROMS 10 056 7 551 1 556 15 133 50,3 TORBJØRN JOHANSEN BUSSER AS Nordreisa TROMS 6 277 3 981 1 191 19 158 39,0 LYNGEN BUSS AS Lyngen TROMS 6 075 4 746 1 154 19 128 50,6 NILS BUENG AS Kautokeino FINNMARK 800 729 51 6 110 3,1 EVENES BUSS AS Evenes NORDLAND 9 527 0 DYRØYA BILRUTER AS Dyrøy TROMS 801 1 222 -50 -6 66 38 Totalt 2 256 158 2 119 062 * Lønnsomhet er definert som overskudd i prosent av omsetning Bussring er et synlig innslag i bybildet i Tromsø. Selskapet er ikke med i oversikten her fordi det ikke transporterer personer etter oppdrag fra fylkeskommunene. Flyplasslinjen til Bussring er selvfinansierende. Bussring er registrert som et turbilselskap. Det omsatte for 51,5 millioner kroner i 2015 og fikk et resultat før skatt på 2,7 millioner. RUTETRAFIKK Nr. 4–2016 17 Du betaler bare en femtedel selv Når du kjører kollektivt i Nordland betaler du bare en femtedel av hva det koster å transportere deg. Resten spanderer fylkeskommunen. Hvorfor gjør den det? TERJE AURDAL Samferdselsråd Willfred Nordlund (Sp) i Nordland fylkeskommune fastslår at fylket har tatt på seg denne spanderbuksa for å sikre nok transport av personer og varer til at arbeidsplasser kan opprettholdes selv om det ikke er markedsmessig grunnlag for å holde en buss-, båt- eller fergerute i gang. Nordland er ikke alene om slik praksis. Alle fylker subsidierer kollektivtransport. Nordland vil i 2016 kjøpe persontransporttjenester for 1,58 milliarder kroner. Fylket beholder mesteparten av billettinntektene selv, slik at subsidieringen blir 1,27 milliarder når fylkets billettinntekter på 315 millioner er trukket fra. Fergebilletten er tyngst subsidiert. Passasjerene betaler bare 10 prosent av totalkostnaden. Til sammenligning betaler busspassasjerene i Nordland 38 prosent av det det koster å frakte dem. Se tabellen. Ikke nok Pengene fylkene bruker på dette må de hente fra egen kasse. Her kan de finne midler fra skatteinngang og fra enkelte ikke-øremerkete midler fra Staten. Blant annet får fylkene midler til fergedrift ut fra en kostnadsnøkkel som er lik for hvert samband i alle fylker. – Helt vilt, sier Nordlund. Han poengterer at Staten bevilger like mye til en fergerute på 30 sjømil over stormfullt hav til Træna som til en fergerute på innsjøen Randsfjorden i Oppland fylke. Møreforskning har fått i oppdrag å komme frem til en riktigere kostnadsnøkkel. Nordlund håper å få signaler i kommuneproposisjonen til våren om nye nøkler. Fylkesråden understreker at en av de viktige faktorene fylket legger vekt på i innkjøpspolitikken sin er å sikre forutsigbarhet og kapasitet for næringslivet. Han peker på at flere sjømatbedrifter ligger på øyer og er avhengig av fergene. Det samme gjelder deler av landbruket. Og næringslivet har førsteprioritet. Det har noen bilister som har blitt stående igjen på fergekaia om sommeren fått erfare, for eksempel fordi melkebilen har fått plassen deres. Kraftig økning I de fleste kontraktene går billettinntektene til fylket. – Fordelen med det, sier Nordlund, er at det blir lettere å ha politisk styring av rabatter og takster, og å kunne se helhetlig på alle transportløsninger. Samferdselsråden forteller at de arbeider med en mer sømløs ord- HYBRID SAMFERDSEL: Nordland er fergefylke nummer én i landet, og det er fylkeskommunen som betaler mesteparten av regningen. På bildet ser vi hybridferga TTS har fått designet av Multi Maritime og som er under bygging hos Fiskarstrand Verft i Sula kommune 22 km fra Ålesund. Den er planlagt satt i drift medio 2017, i sambandet Tjøtta-Forvik. Den har salong oppe, plass til 50 personbiler samt hengedekk med plass til 10 biler. Ferga opereres med batterihybrid og er forberedt for å øke batterikapasiteten til full eller hybridbatteridrift med lading fra land. NEI: Samferdselsråd Willfred Nordlund sier ja til å subsidiere kollektivtransporten, men nei til regjeringens ønske om å overføre ansvaret for kollektivtransport fra fylket til de større byene. Foto: Geir Johnsen ning. Målet er en app hvor man kan kjøpe billett på buss, båt og ferge fra hvor som helst i fylket. Manglende mobildekning er et av de store problemene for appen. byråkrati for å påse at det skjer nødvendig samarbeid over større områder, sier han. Den negative side ved å ta billettinntektene selv mener Nordlund er at det tar bort incentiver for selskapene til å øke passasjertallet. Han forteller at de derfor gir busselskapene en del av billettinntektene. Bussene i fylket økte antall passasjerer med over 40 prosent fra 2014 til 2015. Nordlund sier at det også har vært en kraftig økning i 2016. – Alle vil ha mer tilbud, mens den økonomiske rammen går ned. Vi vet ikke hvordan vi skal klare å møte den økte etterspørselen, sier Nordlund. I fylket økte antall reiser per innbygger i året. 23 til 33 reiser per innbygger. Det er i Bodø økningen er størst. Nordlund mener økningen skyldes forenklinger i rutetilbudet. I Bodø kjører bus- sene nå fire faste traséer (i tillegg kommer regionruter). I rusjtiden går det buss hvert tiende minutt. Nordlund poengterer at kontraktene imidlertid inneholder bestemmelser om hva som skal skje når trafikken øker eller går ned. Tommelfingerregelen er omtrent 25 kr netto pr kilometer. Kontraktene er inngått i antall kilometer. Fylkeskommunen kan derfor legge om rutene så lenge antallet kilometer ikke øker. Hjertesukk Så har han et hjertesukk overfor regjeringen. Han viser til at den vil overføre kollektivansvaret fra fylkene til større byer. – Vi klør oss i hodet. Denne regjeringen som vil sentralisere alt mulig, vil splitte opp kollektivtransporten når det gjelder buss, sier han. byer er misfornøyde med kollektivtransporten i egen by, men tviler på at de vil bevilge mer penger til formålet hvis de selv får ansvaret. – En slik oppsplitting vil kreve mer KLASSISK SAMFERDSEL: Den berømte Nordlandsbåten var også en form for samferdsel i Nordland i gamle dager. Her ser vi ett bilde vi hadde på trykk i Næringsrapport nr. 4 – 2013 da vi omtalte ferdigstillingen av RV 80 Løding-Vikan, Tverlandsbrua i Bodø kommune. Nybrua og den moderne tid i bakgrunnen kan erstatte «Nordlandsbåten» i forgrunnen som fraktefarkost over Hopsbukta. Dette spanderer fylkene på persontransport i 2016 Han mener at fylkene er bedre i stand til å ivareta helheten enn det enkeltbyer er. Han vet at enkelte TALL I MILL KR Subsidiering per person i yrkesaktiv alder (20-66 år) ANTALL HODER Nordland Troms Finnmark Totalt BELØP Nordland 1265 Troms 807 Finnmark 340 Totalt 2412 Her er billettinntektene til Nordland fylkeskommune trukket fra slik at tallene viser den reelle subsidieringen av folks kollektivreiser. Kilde: Fylkeskommunene SUBSIDIER PR HODE 143680 8 804 99298 8 127 46177 7 363 289155 8 342 Kilde befolkningsstatistikk: Kommuneprofilen.no De største transportørene TALL I MILL KR Boreal 855,1 Torghatten 765,5 Nordlandsbuss 243,8 Nobina 201,3 Kilde: Fylkeskommunene Ruteavtaler Buss 2016 TALL I MILL KR NOBINA Nordland Troms Finnmark Totalt 201,3 BOREAL 79,0 53,7 110,0 TORGHATTEN 28,0 57,8 COMINOR 63,8 78,7 NORDLANDSBUSS 243,8 ANDRE SUM 3,5 418,1 391,5 30,0 140,0 949,6 Kilde: Fylkeskommunene Ruteavtaler Hurtigbåt og Ferge 2016 TALL I MILL KR BOREAL TORGHATTEN ANDRE NORLED FJORD 1 SALTEN CRUISE/RIB LOVUND SKYSS SUM Nordland 326,5 518,6 31,4 19,6 17,1 913,2 Troms 108,9 161,1 53,8 91,7 23,8 415,5 Finnmark 177 23,0 200 Totalt 1528,7 Det er brukt 2015-tall for fergene, mens det for hurtigbåtene er brukt 2016-tall når det gjelder Nordland. Tallene for Nordland er derfor omtrentelig, men gir likevel godt uttrykk for omfanget av fylkeskommunens kjøp av persontransport av det enkelte transportselskap. Kilde: Fylkeskommunene RUTETRAFIKK 18 Billigere kollektivtransport LAVERE REGNING: Samferdselsog miljøsjefen i Troms, Bjørn Kavli, sier at fallet i driftskostnader har ført til reduksjon i fylkenes betaling for ferge- og hurtigbåtdriften. Kostnadsendringer fra 1. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 ENDRING I % BUSS Arbeidskraft Drivstoff Kapital Reparasjon og vedlikehold Totalt FERGE OG HURTIGBÅT 2 -6 -6,5 3,7 0,4 1,8 -29,1 -14,6 3,1 -4,7 Kilde: SSB Siden begynnelsen av 2014 har det blitt rimeligere drifte kollektivtransporten. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at kostnadene med å drive hurtigbåter og ferger har gått ned med syv-åtte prosent de siste to og et halvt årene. Lønnskostnader utgjør mellom 40 og 50 prosent av utgiftene til et busselskap og disse kostnadene teller derfor mer i indeksen enn drivstoff og kapitalkostnader. Merk at det har blitt dyrere å drifte busser. Ruteoversikt persontransport Nordland Listen viser hvilke ruter de ulike selskapene trafikkerer BUSS Ytre Helgeland Søndre Helgeland Indre Helgeland sør Indre Helgeland nord Nordre Helgeland SøndreSalten Salten Valnesfjord Saltdal Steigen Nordre Salten Ofoten Andøya Vesterålen Lofoten Sortland - Bodø Narvik - Fauske Nordlandsbuss AS Torghatten Buss Nordlandsbuss AS Nordlandsbuss AS Nordlandsbuss AS Nordlandsbuss AS Nordlandsbuss AS Polar Tours AS Albinussen Busselskap AS Nordlandsbuss AS Cominor AS Cominor AS Cominor AS Boreal Transport Boreal Transport Nordlandsbuss AS Nordlandsbuss AS BÅT Nordfold Øksnes Beiarn Hadsel Visten Træna lokal Rødøy/Melfjord Vandve NEX I NEX II Bodø-Væran Bodø-Ytre Gildeskål Bodø-Helnessund Rødøy Meløy Meløy Tysfjord Hemnes Regionpendelen Herøy Træna Lurøy Kjeldebotn - Evenes Reinefjorden Smiberget - Hov Gildeskål lokal Bindalseidet-Harang Sauren-Brønnøysund Rørøy Brønnøysund Brønnøysund-Sandnessjøen Båtrute Lødingen Vestb+Beiarn Tilskudd til lokalrute Helligvær Kystgodsruta Nesna-Levang Forøy-Ågskardet, Jektvik-Kilboghamn Melbu-Fiskebøl Vennesund-Holm, Horn-Andalsvåg, Horn-Igerøy-Tjøtta Flostad-Søvik, Sandnessjøen-Dønna Stokkvågen-Træna, Stokkvågen-Lovund Tjøtta-Forvik Festvåg-Misten Andøy-Gryllefjord Mosjøen-Hundåla-Dagsvik, Nesna-Nesnaøyene, Kaljord-Hanøy-Digermulen-Finnvik Sund-Horsdal-Sørnarnøy, Ørnes-Vassdalvik-Meløysund, Røydøy-øyene, Svolvær-Skutvik Saltencruise AS Saltencruise AS Kjellingstraumen Charter Boreal Transport Torghatten Nord Salten RIB Torghatten Nord Barents AS Torghatten Nord Torghatten Nord Torghatten Nord Torghatten Nord Torghatten Nord Torghatten Nord Torghatten Nord RS Maritime Torghatten Nord Stein Arne Nilsen Lovund Skyss AS Boreal Transport Boreal Transport Lovund Skyss AS Torghatten Nord Moskenes Shipping Båt og Motorservice AS Nordlandsbåt AS Torghatten Trafikkselskap AS Torghatten Trafikkselskap AS Torghatten Trafikkselskap AS Torghatten Trafikkselskap AS Lødingen Skyssbåtservice Bodø Kommune Finn Olsen Rederi AS Boreal Torghatten Torghatten Torghatten Boreal Boreal Torghatten Torghatten Nr. 4–2016 Det er spesielt drivstoffkostnadene som har gått ned. For fergedrift og hurtigbåter er denne utgiftsposten redusert med over 48 prosent. Ruteoversikt persontransport Troms Listen viser hvilke ruter de ulike selskapene trafikkerer TROMS Buss Tromsø Sør-Troms Midt-Troms Senja Nord-Troms Regionruter Serviceruten Tromsø Nobina Boreal Comino Comino Torghatten Torghatten Nobina BÅT Hansnes-Stakvik Mikkelvik-Bromnes Bellvik-Vengsøy Rotsund-Hamnes-Klauvnes Stangnes-Sørrollnes Storstein-Nikkeby-Lauksundskaret Hansnes-Karlsøy-Vannøy Stornes-Bjørnerå Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy Refsnes-Flesnes Breivikeidet-Svendsby Lyngseidet-Olderdalen Brensholmen-Botnhamn Gryllefjord-Andenes Tromsø-Finnsnes-Harstad Harstad-Bjarkøy-Senja Tromsø-Skjervøy-Tennskjer-Vikran Skjervøy-Kvænangen Sommarøy-Tussøy Torghatten Torghatten Torghatten Norled Torghatten Torghatten Norled Norled Fjord 1 Norled Norled Torghatten Torghatten Boreal Boreal Boreal Torghatten Sommarøy Cruise Arctic Seacruise Ruteoversikt persontransport Finnmark Alle bussrutene Alle 5 fergestrekninger og 8 hurtigbåtruter *Fylket har en til Boreal Boreal* For bussoperatørene har drivstoffkostnadene gått ned med 12,5 prosent. Årsaken til lavere drivstoffkostnader er det sterke fallet i prisen på råolje. Ett fat råolje har gått ned fra over 130 US-dollar per fat til dagens pris på i underkant av 50 dollar per fat. I tillegg er det innført en rekke nye fartøy som er mer energieffektive, men dette er foreløpig ikke statistikken til Statistisk Sentralbyrå justert for. Billigere for fylkene Fylkenes avtaler med transportfirmaene har bestemmelser om at fylkenes betaling reguleres i takt med en prisindeks kalt Nærsjøfartindeksen. Samferdsels- og miljøsjefen i Troms, Bjørn Kavli, sier at fallet i driftskostnader har ført til reduksjon i fylkenes betaling for ferge- og hurtigbåtdriften. Kavli sier at de regner med at prisene skal opp igjen. Derfor har de ikke tatt ut prisfallet i økt transportmengde. EN DEL AV For å gjøre det enkelt har vi regnet ut prisen på tre typiske kvalitetshaller i betong. 800 m2 (20x40m) HALL I BETONG KR. 3.100.000 1100 m2 (28x40m) = 3.930.000,1700 m2 (28x60m) = 5.500.000,Pris eks. mva. Les mer om de tre priseksemplene på vår nettside, eller kontakt oss og fortell om ditt prosjekt. Boreal – VI BYGGER FOR FREMTIDEN Torghatten overhallabetongbygg.no [email protected] Tlf. 74 28 06 00 Hele Norge. Hele tiden. Ikke for å skryte, men ingen flyr mer i Norge enn Widerøe. Hvert 2. minutt letter eller lander Widerøe et sted i Norge. Vi har 450 daglige avganger til over 40 destinasjoner og gode forbindelser videre ut i Norge og til utlandet. M EHAM N HONNI NGSVÅG Greit å vite neste gang du skal på reise, HA MMERFEST enten det er med jobben eller HA SV IK du skal besøke noen. LAKSELV ALTA wideroe.no TROMSØ BERLEVÅG BÅTSFJ ORD VARDØ VADSØ KI RKENES SØ RKJ OSEN A ND ENES STOKMA RK NES HA RSTA D /NA RV IK NA RV IK LEKNES RØ ST SV OLV ÆR B OD Ø MO I RA NA SA ND NESSJØ EN MOSJØ EN B RØ NNØ Y SUND RØ RV IK NA MSOS K R IS T IAN S UND MO L DE ÅL E S UN D TROND HEIM RØ ROS ØR S T A/ VO L DA S AN DAN E FLORØ F ØR DE S O G N DAL BER GEN OSLO HAUG E S UN D STAVANGER SA ND EFJORD K R IS T IAN S AND Hele Norge. Hele tiden. LOGISTIKK 20 Nr. 4–2016 Narvik Havn og Narvik: Frykter store kapasitetsproblemer Det er ufattelige verdier som årlig går igjennom Narvik som logistikk-knutepunkt. Årlig skipes det ut jernmalm for pluss/minus 15 milliarder kroner. I tillegg kommer det tog med mat og forbruksvarer sørfra som skal brødfø store deler av befolkningen nord for Polarsirkelen, samtidig som store mengder fisk sendes andre veien. Med Havnesjef Rune Arnøy i spissen arbeides det iherdig for å hindre at det skal oppstå flaskehalser og bli kapasitetsproblemer i årene som kommer. På svensk side av grensen er en i ferd med å få beslutningene på plass for dobbelt spor. – Nå er det opp til norske myndigheter å gjøre det samme, sier Åsunn Lyngedal. KNUT ØRJASÆTER – Vi ser farene for store problemer dersom det ikke tas beslutninger ganske snart, sier Åsunn Lyngedal som er prosjektleder for OfotbaneAlliansen, som er et samarbeidsprosjekt med bedrifter og organisasjoner for utvikling av Ofotbanen. – Utvikling av store infrastrukturprosjekter tar lang tid fra beslutning til gjennomføring. Videre er det utfordringer ved at en del viktige beslutninger tas lokalt, der konsekvensene av de beslutningen som tas får store føringer på nasjonalt plan. Eksempelvis er det Narvik kommune som bestemmer når og hvor eventuelt nye havneområder skal utvikles, mens behovene, føringer og løsninger av transportløsninger skjer på nasjonalt plan i Norge eller i Sverige. To flaskehalser Det er spesielt to flaskehalser utviklerne av Narvik som logistikkknutepunkt ser komme. Narvik Havn trenger nye områder for videre utvikling av havna, inkludert kontainerhavn og utskipning av større mengder malm. Samtidig blir kapasiteten på Ofotbanen for liten. LKAB har planer om å øke malmeksporten over Narvik fra dagens 16-17 millioner tonn til 19 millioner tonn. Videre er planene å mer enn doble utskipningene fra Narvik til 37 millioner tonn innen NEST STØRST: Narvik Havn er nest største havn i Norge målt i godsvolum med over 400 skipsanløp årlig. Bygget med det hvitfargede taket er malmlageret Northland Resources brukte mens selskapet var operativt i Narvik. Narvik Havn KF har kjøpt opp konkursboet til Northland Resources AB. Det innebefattet kai, utlaster, malmlager og tømmestasjon. Området har hatt navnet Fagernesterminalen eller Fagernes Industriområde, men etter konkursen i Northland heter i dag Narvik Havneterminal. 2029. I dag er det slik at cirka 2/3 av malmen fra LKAB blir skipet ut fra Narvik. For å klare veksten må det både bygges ut havneområder for malmutskipning, og samtidig må kapasiteten på Ofotbanen bedres kraftig. Det var allerede i ferd med å bli et kapasitetsproblem på Ofotbanen i 2014, men konkursen til Northland Resources frigjorde kapasitet som løste problemene kortsiktig. logistikk rundt Narvik og togene. Verdien av disse varene er på rundt regnet 20-25 milliarder kroner årlig. Togene går tilbake fulle av fersk fisk fra fiskerimottak i området som skal til butikker og videre distribusjon fra Oslo området. Denne fisken har en verdi på vel 10 milliarder kroner årlig. All denne logistikkhåndteringen henger sammen i et veldig velsmurt maskineri som går og fungerer utrolig bra. I dette bilde er Ofotbanen også svært viktig for frakt av gods til og fra den nordlige landsdel. Foruten malm fra gruvedrift, frakter banen forbruksvarer og dagligvarer nordover. Kontainertrafikken mellom Sør og Nord-Norge over Ofotbanen har økt med nær 50 prosent siden 2008. I resten av landet har konteinertrafikken med tog gått ned. Togene kommer i løpet av natten og drar etter kort tid tilbake sørover slik at fisken er i Oslo-området allerede senere samme dag. For frossen fisk blir togtransporten for dyr. Den fraktes derfor stort sett med båt. Hvert døgn kommer det tog med dagligvarer fra Oslo-området til Narvik-terminalen på Fagernes. Dette er varer som i hovedsak havner i butikkene til de store kjedene, ASKO/Norgesgruppen, REMA og COOP. Kjedene har bygd opp egen Vel 70 prosent av dagligvarene i butikkene til de store kjedene i Finnmark, Troms og nordlige Nordland fraktes inn til landsdelen over Ofotbanen. Hvert år fraktes nærmere 70.000 kontainere inn og ut av Narvik med banen. Andre veien fraktes i dag 120.000 tonn fisk, som utgjør 50 prosent av all fisk som går på tog ut av Norge. FISK MED TOG: Over 40 prosent av fersk sjømat transporteres ut av Nord-Norge med tog. REDD FLASKEHALSER: OfotbaneAlliansen ved Åsunn Lyngedal og Narvik Havn ved havnesjef Rune Arnøy arbeider iherdig for å hindre at det skal oppstå flaskehalser for utvikling av Narvik som logistikk knutepunkt. Godsmengde etter havn GODSMENGDE (TONN) 2. KV 2011 Bergen Narvik Karmsund Porsgrunn Tønsberg Oslo 12 544 351 4 784 620 3 384 851 2 494 634 2 681 232 1 437 275 2. KV 2016 ENDRING SISTE 5 ÅR I % 10 938 209 -12,8 5 312 602 11,0 3 156 457 -6,7 2 676 499 7,3 2 145 461 -20,0 1 567 170 9,0 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Både frakt av varer inn og transport av varer ut har et stort potensiale for sterk vekst. Alternativene; enkeltspor vs dobbeltspor Det finnes ulike alternativer for utvikling av kapasiteten på Ofotbanen. Det rimeligste er å bygge ut «møteplasser» slik at flere tog kan gå i hver retning samtidig. Men det er neppe tilstrekkelig til å dekke behovene som kommer. Det mest kostbare som gir et kraftig kapasitetsløft er å bygge dobbeltspor hele veien. Kapasitet i hver retning – Ofotbanen Enkeltspor • 2014: 20 tog • 2016: 24 tog • 2020: 27 tog Enkeltspor med delvis (9 km) dobbeltspor • 40 tog Dobbeltspor • Ca. 90 tog • Økt akselllast: 30 – 40 t Planlegger stor kontainerhavn Narvik Havn har under utvikling en kontainerhavn på 45.000 kvm som gjør den til landets nest største etter Oslo. Tanken bak er å gjøre Narvik til et viktig alternativ for varetransport fra Øst (les Kina/ Asia) til USAs østkyst i tillegg til å dekke behovene i nordområdene for dagligvarer. Veien frem til utvikling av en oppegående øst-vest korridor ligger langt frem, men uten nødvendig infrastruktur blir det aldri aktuelt. Narvik Havn er isfri og godt skjermet for vær og vind. Dette gjør havna attraktiv som logistikk knutepunkt og logistikksenter. Inn på kaiområdet går det jernbanespor med forbindelse til Sør-Skandinavia og Sentral-Europa, samt Asia og Russland. Narvik nest størst Årlig har Narvik havn 400 skipsanløp hvorav malmskip utgjør cirka 250. Narvik er landets nest største havn målt etter skipningsvolum. Det er bare Bergen og Omegn havn som har større årlig tonnasje. I Nord-Norge er bare verdiene fra LNG og gassproduksjonen på Melkøya med årlig utskipning for nærmere 25 milliarder kroner, som kan måle seg økonomisk med Narvik som havn. Av de største havnene i Norge har Narvik hatt størst vekst i volum de siste fem årene. Logistikk viktig arbeidsplass Av en yrkesaktiv befolkning på cirka 20.000 i Narvik, er mellom 12 og 13 prosent eller nær 2.500 på en eller annen måte tilknyttet transport og logistikk sektoren. Dette illustrerer betydningen av havna og havneområdet for Narvik som by. BUSSELSKAPENE Nr. 4–2016 21 Nobina i Tromsø: Kontrakten de ønsker de tapte Etter en lang og vanskelig oppstart går bybussene i Tromsø nå som de skal. Det har imidlertid kostet de svenske eierne av Nobina dyrt. De hadde nok helst sett at de aldri vant seks års anbudet om busskjøring i Tromsø under de vilkårene som gjelder. Siden oppstarten av Tromsø-kontrakten i februar 2012 har Nobinas norske datterselskap tapt nær 200 millioner kroner. KNUT ØRJASÆTER Av tapene de siste fire årene er 185 millioner tapt på drift alene. Total omsetning i samme periode er nær 3,5 milliarder kroner. Dette betyr at selskapet har tapt over fem øre per omsatt krone i tidsrommet. Problemer fra start Problemene kom umiddelbart etter Nobina begynte å kjøre bybussene i Tromsø vinteren 2012. Deler av bussparken passet ikke til rutene med vanskelig fremkommelighet og smale veier. Også klima med snø og glatte veier ble problematisk. Det ble store forsinkelser med misfornøyde passasjerer, og ditto krangel med Troms Fylkeskommune som oppdragsgiver. Krangelen endte i retten der Nobina tapte i første instans etter å ha krevd erstatning på i underkant av 20 millioner kroner. Troms Fylkeskommune krevde på sin side 15 millioner kroner i bøter for at Nobina ikke klarte å holde oppsatte rutetider. Tvisten endte med forlik der partene trakk kravene mot hverandre. – Utfordringene har spesielt vært knyttet til vanskelige forhold i vinterhalvåret, nye første generasjons hybridbusser, lange busser, og ikke minst vei- og topografiforhold i Tromsø, sier Magnas Nilssen som er markeds- og driftsansvarlig for Nobina i Nord. Emisjoner nødvendig Nobina Norges samlede tap de siste fire kan ikke alene tilskrives Tromsø kontaktene. Det har i tillegg vært betydelige kostnader for å komme inn i det norske markedet og for å ta markedsandeler. Men Tromsø kontraktene er likevel den viktigste årsaken til de blodrøde ulike regnskapsføring av enkelte poster og dermed forskjeller i resultat tallene. UTFORDRENDE: Magnar Nilssen som leder Nobinas virksomhet i Nord-Norge sliter med ugunstige kontrakter som gjør det vanskelig å tjene penger. PROBLEMBUSSER: – Volvos førstegenerasjons hybridbusser. Lange busser som passer dårlig i Tromsøs trange gater, særlig når snøen hoper seg opp. tallene. Tapene har også gjort det nødvendig å øke aksjekapitalene både i 2013, 2014 og 2015 med betydelig overkurs som er betalt inn i overskuddsfond. vår oppdragsgiver har fått er det neppe aktuelt for noen av partene å inngå en kontrakt som den i 2011, fortsetter Engedal. - Vi regner med at det blir en rekke endringer ved neste korsvei. Hvor stor andel av tapene til Nobina Norge skyldes bybusskontraktene i Tromsø? – Hvor mye vi har tapt eller regner med å tape på kontrakten gjennom de seks årene den gjelder kan jeg ikke å kommentere, sier Philipp Engedal som er daglig leder for Nobina Norge. – Tapene skyldes at forutsetningen som var lagt til grunn i anbudsmaterialet i utgangspunktet var dårlig og vanskelige og oppfylle, der forutsetningene også ble endret underveis. Det skal heller ikke underslås at vår egen risikovurdering ikke var god nok. Når vil dere tjene penger i Tromsø? – Det verken kan eller vil jeg svare på. Leier fra konsernsøster Måten Nobina Norge driver på er at selskapet leier de fleste bussene fra det svenske søsterselskaper Nobina Bus Fleet. Dette søsterselskapet kjøper inn og forvalter hele bussflåten som igjen leier bussene ut til de operative selskapene i konsernet. Dette gir et svært godt grunnlag for god forvaltning av den samlede bussflåten. fått omtale i konsernets årsmeldinger der det i den siste står følgende: «Tromsø kontraktene fortsetter å være en byrde for Nobina Norge. Det er grunn til å regne med fortsatte forhandlinger og konflikter med Troms Fylkestrafikk.» Regner dere med at det vil bli et år uten forhandlinger og konflikter rundt Tromsø kontrakten før de løper ut 31. januar 2018? – Vi er ikke i konflikt med Troms Fylkestrafikk. Det har vi lagt bak oss. Men det er alltid rom for justeringer og mindre endringer. De problemfylte hybridbussene koster cirka tre millioner krone stykket i innkjøp mot i underkant av to millioner for en tradisjonell dieselbuss. Da er det godt å ha et stort internasjonalt konsern i ryggen med en relativt sett velfylt lommebok. Nobina Norge er et datterselskap av det svenske Nobina-konsernet. Konsernet er Nordens største operatør av persontransport med buss. Årlig fraktes cirka 280 millioner passasjerer. Det gjør Nobina til ett av Europas ti største persontransportselskap. Det norske datterselskapet er store på by- og regionruter og er i virksomhet i Akershus, Hedmark, Hordaland og Vestfold i tillegg til Tromsø. I tillegg har selskapet skolekjøring med buss for oppdragsgivere. Nobina Norge AS har vel 1000 ansatte og opererer cirka 500 busser. NæringsRapport har grunn til å tro at Tromsø kontrakten alene vil over kontraktsperioden på seks år vil påføre Nobina tap på mellom 50 og 80 millioner kroner. I tillegg har Troms Fylkestrafikk mulighet til ensidig å forlenge kontrakten årlig i tre påfølgende år, til sammen er mulig kontraktsperiode ni år. Selv om kontrakten ensidig kan forlenges av Troms Fylkestrafikk er det neppe tvil om at det vil være diskusjoner og forhandlinger som gjør det lettere for Nobina å få pluss tall i sine regnskaper. Omsetter for 200 millioner i Tromsø I Norge har Nobina 10 kontrakter, en årlig omsetning på over 900 millioner kroner og over 440 busser. Tromsø kontraktene er på nær 200 millioner kroner årlig eller i overkant av 20 prosent av samlet norsk omsetning. Bussene i Tromsø utgjør nær 30 prosent av antallet norske busser i selskapet. I Norge er Nobina på femte plass innen kollektiv busstransport. Markedsandelen i Norge er åtte prosent av busskontrakter som er lagt ut på anbud. Nobina konsernet med hovedkontor like utenfor Stockholm er Nordens største bussoperatør og en av Europas 10 største selskaper innen kollektiv trafikk med nær 400 millioner passasjerer årlig. Selskapet opererer i Sverige, Finland, Danmark og Norge. Samlet omsetning er over 8 milliarder kroner. I alt har selskapet over 3700 busser der altså 130 går i Tromsø. I alt er det 8500 ansatte hvorav 900 i Norge. Ville dere inngått en liknende kontrakt i dag? – Med de erfaringer både vi og Selv om virksomheten i Tromsø er forsvinnende liten for Nobina som konsernet har Tromsø kontrakten Varsellys M 24_Egil Verne M24 Selskapet 03.10.12 08.28 Side har1 avvikende regnskapsår som avsluttes 1. mars hvert år Hvorfor står det at Nobina Norge går med et driftsoverskudd på 20 millioner svenske kroner i den svenske årsrapporten når Nobina Norges offisielle regnskaper viser tap på 12 millioner norske kroner? Også tidligere år viser de svenske tallene resultater som er cirka 20 millioner kroner bedre enn de offisielle norske tallene. – Årsaken til disse forskjellene er at det brukes ulike regnskapsstandarder, der en i Sverige bruker den såkalte IFRS standarden. Det gir Tapstallene viser at det ikke bare er i Tromsø svenskene har gått på en smell. Men for å komme inn i det norske markedet har de trolig vært villige til å tape selv om det som kommer frem i regnskapene nok er betydelig mer enn de hadde regnet med. Nøkkeltall NOBINA NORGE Tall i mill NOK 2013 2014 2015 Driftsinnt. Driftsresultat Resultat f skatt Sum eiendeler 795 765 -89 906 -99 636 250 925 921 810 -47 037 -51 398 217 881 863 659 909 999 -36 218 -12 126 -32 669 -13 581 249 879 237 502 Kilde: Forvalt NORGES STØRSTE UTVALG AV VARSELLYS www.egilverne.no www.nord-kran.no www.fassi.com Maria Dehlisvei 40 - 1083 Oslo | Tlf.: 22 80 34 60 | Fax: 22 80 34 61 Egil Verne AS Prof. Birkelandsvei 26B Postboks 233 Leirdal, 1011 Oslo Telefon 22 30 68 00 e-post: [email protected] 2016 BUSSELSKAPENE 22 Nr. 4–2016 Saltens Bilruter vil vokse mer Saltens Bilruters (SB) nye sjef, Anders Mjaaland, sier at 2016 blir et ok år for selskapet. Men det har ett problembarn: Godstransport. I første omgang skal det skje gjennom organisk vekst. – Vi har vært gjennom en periode med mye oppkjøp og skal nå konsolidere. Men oppkjøp kan også være aktuelt, sier han. Problembarnet gods Fjoråret svarte ikke til forventningene for SBs godstransport. Inneværende år blir enda litt svakere. Mjaaland minner om at hele godstransportbransjen har slitt med inntjeningen. – Vi har hatt stort fokus på drift og inntektsgrunnlag for gods. Vi skal kuttekostnader og bedre inntektene på kjørestrekningene, sier han. Tall i mill NOK 2015 2014 833 447 771 068 35 635 34 350 29 383 28 257 Saltens Bilruter (SL) 2016 blir noe svakere enn fjoråret, sier Mjaaland. Persontransport har som vanlig lave marginer, men er ifølge Mjaaland likevel en sikker og forutsigbar inntektskilde når man først har fått sikret seg transportkontrakter med fylkeskommunen. Miljøtransport er det mest lønnsomme området for selskapet. Vil vokse Mjaaland har vekstambisjoner for hele konsernet og for alle forretningsområdene. Han understreker at selskapet har definert Nordkalotten som sitt markedsområde. To av forretningsområdene, gods og miljøtransport, opererer i alle de tre nordnorske fylkene og i NordSverige. – Alle disse områdene er interessante. Vi ser på hvordan vi kan utvikle tjenestene våre der, sier Mjaaland. SALTEN BILRUTER (SL) Driftsinnt. Driftsresultat Res. f. skatt TERJE AURDAL Det er herfra Mjaaland kommer. Han var sjef for datterselskapet Østbø, som er totalleverandør av avfallstjenester, enten det gjelder kunder som skal rydde i garasjen eller store virksomheter med komplekse prosjekter. Østbø har vokst kraftig, særlig i Bodø og på Helgeland. Veksten fortsetter i 2016. Nøkkeltall VIL VOKSE: SBs nye sjef, Anders Mjaaland, vil vokse i alle de tre segmentene SB opererer i, men etter mange oppkjøp skal veksten hovedsakelig skje organisk i en konsolideringsperiode. Foto: Harald Bang Ett av grepene er samarbeid med andre transportfirmaer. – Det er lurt å samarbeide der vi kan samarbeide. Vi kan sette last hos hverandre og kjøre færre og fulle biler i stedet for halvtomme. Det er bra for miljøet og det er bra for selskapene, sier Mjaaland. Mjaaland sier han er fornøyd med anbudsprosessen i Nordland. – Vi ville ha foretrukket å ha et større ansvar for inntektene, men lever godt med dagens modell der fylkeskommunen får billettinntektene og spesifiserer hvordan jobben skal utføres, sier han. Til neste år skal grepene som er tatt slå inn på regnskapet. – Vi ser frem 2017, sier Mjaaland. Han mener det ville ha gitt større rom for å utvikle tjenesten hvis SB hadde hatt inntektsansvaret. Mjaaland synes likevel det er positivt at fylket ber om innspill underveis, slik at selskapet kan bidra noe til utvikling av tjenesten. Selskapet har luktet på bussruter i Troms, men har til nå valgt å holde seg i Nordland. Størst problemer blant selskapene i SB-konsernet hadde Wiiks Transport, som blant annet transporter gods fra Sverige til Norge. Mjaaland forklarer selskapets inntjeningsproblem med kronekursens fall mot svenske kroner og et generelt svakere svensk marked. Det skal nå ha gått seg til. Det svenske markedet har blitt bedre og svenskene har justert prisen. Spennende tider Saltens Bilruter går inn i en tid da persontransportmarkedet er ekstra spennende. En tredel av kontraktene til selskapet løper ut og skal inn i en ny anbudsrunde, ifølge Mjaaland. De første rundene er allerede ute. – Vi har et sterkt ønske om å vinne, sier Mjaaland. I motsetning til små aktører har SB flere ben å stå på, så Mjaaland bekrefter at det ikke blir noen katastrofe om de skulle tape en kontrakt. Bodø og Tromsø, men Mjaaland er positiv til det arbeidet som gjøres. Han ser en mulig oppside ved å kunne skipe gods mellom Bodø og Tromsø. Han forteller at det ikke er slik at selskapet taper på at gods blir overført fra bil til båt selv om det har mange biler. De har avtale med vareeierne om å frakte godset fra et punkt til et annet, enten det skjer med bil, båt eller tog. – Vi skal løse kundens transportutfordringer. Det er bare positivt hvis vi får fremført varene på en raskere eller mer effektiv måte, sier han. SBs godvirksomhet tilbyr alt fra langtransport til spredning av varer frem til kunden dør. Bodø-regionen Bodø-regionen har etter Mjaalands mening et godt utgangspunkt Kjell Hansen for å utvikle Shipping Eftf. ble seg som knuetablert i 1979, og tepunkt for fremstår idag som logistikk. Han et selskap i vekst viser til at de med en omsetning på 116 mill. kroner. har flyplass, Selskapet har 45 endepunkt for ansatte med hovedjernbane og kontor i Oslo og mulighet for avdelingskontorer last over på i Bjerkvik og sjøsiden. SelMo i Rana. skapet er ikke med i arbeidet med å få etablert en ny godstranportlinje mellom Tre forretningsområder: SB Gods. Skreddersyr logistikktjenester. Transporterer stykkgods, næringsmidler, små og store kolli til alle kommunene i Nord-Norge. Største datterselskap er SB Transport. SB Miljø. Har blant annet drift av renovasjonskontrakter for kommuner og offentlige avfallsselskap, driver kommunal slamrenovasjon og tilbyr komplette avfallsløsninger til næringslivet. Største datterselskap er Østbø, som SB eier 81,5 % av.. SB Persontrafikk. Virksomheten omfatter rutebusser, bybusser, ekspressbusser, skolekjøring, handikappkjøring og turbuss. Største datterselskap er Nordlandsbuss, som er NordNorges største busselskap. Her eier SB 66 %, mens Nettbuss eier 34 %. Nordlandsbuss står for 57 prosent av all ruteproduksjon i Nordland. Selskapet driver foruten vanlige bussruter med betydelig aktivitet innenfor spesialtransport for funksjonshemmede og turbilkjøring. Oslo: Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo, Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44 Bjerkvik: Sletta, 8530 Bjerkvik, Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55 Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21 Kontaktmail: [email protected] www.khshipping.no Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. LEVERER RETURFLIS: Østbø har nylig investert i ny Terminator universalkvern. Terminalen skal i stor grad benyttes til å kverne ned innsamlet returtrevirke. Nykvernet flis fra Terminatoren blir energiutnyttet lokalt i den nye Biovarmesentralen på Rønvikjordet i Bodø. Østbø har kontrakt på en stor leveranse av flis til varmesentralen som skal forsyne Bodøværinger med fornybar varmeenergi i de kommende vintermånedene. Brukt trevirke som tidligere ble fraktet til Sverige for forbrenning, varmer nå opp bygninger for folk i byen. Næringsrapport omtalte Bodø fjernvarmenett og «Keiseren Biosentral» grundig i nr. 3 – 2015 Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-Norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av NordNorge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. S ki psm e g l i n g • B i l m e g l i n g • L i n j e spe d i sj o n S pe di tø re r • F o r to l l i n g SAMFERDSEL Nr. 4–2016 23 Ikke lenger styrt fra Nord-Norge? Boreal Transport Nord er en av de ledende aktørene innenfor kollektivtransport i Nord-Norge. I løpet av året kommer selskapet til å slutte å eksistere. Norge må dermed vente med å få informasjon om endringer i en av de viktigste kollektivtransportselskapene i landsdelen. Boreal Transport Nord er ifølge Brønnøysundregistrene styrt fra Belgia gjennom følgende eierskap: Belgiske European Transport Holding S.A.R.L. eier Cube Norge, som eier 98,59 prosent av Boreal Transport Holding, som eier Boreal Norge som eier Boreal Transport Nord. TERJE AURDAL Virksomheten kommer til å fortsette innenfor en annen organisasjonsramme. Boreal Transport Nord har hovedkontoret i Hammerfest. Selskapet er en del av det Stavanger-baserte Boreal-konsernet og lederen for Boreal Transport Nord, Per Hansen, sitter per i dag i konsernledelsen. Ledelsen planlegger imidlertid å omorganisere selskapet. Det som i dag er Boreal Transport Nord, Boreal Transport Midt-Norge og Boreal Transport Sør skal bli omgjort til selskap for henholdsvis buss-, sjø- og banedrift, ifølge en kort notis på selskapets hjemmeside. De nye selskapene blir Boreal Buss, Boreal Sjø, Boreal Bane og Boreal Travel. Ledelsen for disse virksomhetene vil sitte i Stavanger. Det betyr følgelig at en rekke strategiske beslutninger som før ble tatt i Hammerfest og Tromsø vil bli tatt i Stavanger. Endringene KONGE UTEN LAND: Sjefen for Boreal Transport Nord, Per Hansen, må forberede seg på at selskapet han leder blir organisert vekk. Kanskje får han en ny sentral posisjon i et av de nye selskapene som kommer i stedet? Eller? skal skje denne høsten. Drøye halvparten av inntektene (56 %) kommer fra virksomheten i Nord-Norge. Skjuler kortene Selskapet vil ikke utdype de endringer som er på gang. Pressekontakt Ingrid Aukland sier i en epost at selskapets ledelse har bestemt seg for kun å informere via pressemeldinger. Befolkningen i Nord- Solide resultater Boreal Transport Norge oppnådde i 2015 en omsetning på 2,9 milliarder kroner. Det er 14 prosent opp i forhold til 2014. Driftsoverskuddet (EBITDA) ble 268 millioner kroner. I november i fjor kunne Dagens Næringsliv fortelle at Boreal-konsernet i 2014-2015 har investert i 12 nye ferger og hurtigbåter til en samlet verdi på 1,2 milliarder. I tillegg er det under bygging ytterligere 6 båter til nærmere 400 millioner kroner til levering i 20162017. Selskapet har ifølge avisen også investert i cirka 80 nye busser til en verdi av 120 millioner. Dette er altså på landsbasis. Datterselskapet Boreal Transport Nord økte inntektene fra 1,5 til 1,6 milliarder kroner. Resultatet før skatt ble 25,1 millioner. Nøkkeltall Dette Hammerfest-registrerte datterselskapet har over tusen medarbeidere. Selskapet er også en betydelig aktør innen bilutleie, verksteddrift og salg av drivstoff. BOREAL TRANSPORT NORD Tall i hele tusen Omsetning Driftsres. Res. f skatt 2015 2014 1 629 208 1 505 800 44 503 70 133 25 119 41 871 Bekymret for monopol Veidirektør Terje Moe Gustavsen er bekymret for monopollignende forhold i fergetrafikken i NordNorge og resten av landet. TERJE AURDAL Han viser til at de fire selskapene Norled, Boreal, Torghatten og Fjord1 har 99 prosent av markedet. – Dette kan fort føre til at leverandørene får uforholdsmessig stor makt over markedet, fastslår han i en kronikk i vegnett.no i mai i år. Av samme grunn ba han tidligere i år Konkurransetilsynet om å nekte Fjord1 og Torghatten å slå seg sammen. Han fryktet at de da ville kunne presse prisene oppover slik at fergeselskapet fikk mer penger i kassa mens fergetilbudet ble dårligere fordi de pengene ADVARER: Veidirektør Terje Moe Gustavsen advarer mot at fergeselskapene får for stor makt. Foto: Knut Opeide som er øremerket kjøp av fergetjenester ville gå til høyere priser i stedet for flere fergereiser. I juli satte Konkurransetilsynet en stopper for Torghattens kjøp av eierandeler i Fjord1. Veitransport: Tøft for de som frakter gods Mer å gjøre, mindre i kassa. Det er situasjonen for mange som frakter gods på vei. Men ikke for alle. TERJE AURDAL Nordnorske godstransportører på vei økte omsetning med 9 prosent fra 2014 til 2015. Bransjen satt igjen med tre prosent av omsetningen i resultat når alle kostnader var dekket. Den største av dem alle, SB Transport, klarte så vidt et resultat rett over null. Selskapet er eiet av Saltens Bilruter (SB). Wiiks Transport er søsterselskapet til SB Transport og har hatt det enda tøffere. Se eget intervju med sjefen for Saltens Bilruter, Anders Mjaaland. Ingolf Thune AS Wiiks Transport står på tredjeplass i tabellen over Nord-Norges 20 største selskap som frakter gods på vei. Narvik-selskapet Ingolf Thune ligger på andreplass på listen, men Steinar Thune forteller at bare rundt halvparten av omsetningen er godsfrakt. Selskapet driver også en Esso-stasjon i Bjerkvik sentrum 33 kilometer fra Harstad, på stedet selskapet betegner som Nord-Norges største veikryss. Ingolf Thune AS driver også litt innenfor eiendom i og rundt Bjerkvik. Mens deler av transportbransjen sliter, kan Steinar Thune fortelle at markedet deres er bra også på transportsiden. – Det har vært mye bygg- og anleggsvirksomhet og mye å gjøre, sier han. Godsdelen av selskapet driver mye med frakt av sand og frakt i containere for byggebransjen. Oljetransport i tankbiler er også en viktig del av virksomheten. Jubilerer Steinar Thune forteller at selskapet ble startet for 80 år siden av bestefaren hans. Han konstaterer at jubileumsåret blir et bra år. Om- trent som i 2015. Thune minner om at marginene er små i bransjen. – Man skal ikke bomme mye før overskuddet ryker, sier han. Men han vurderer markedet som stabilt og sier at det har vært stabilt lenge. Han poengterer at de ikke møter utenlandske konkurrenter på samme måte som de som transporterer fisk gjør. 2,8 milliarder omsatte bransjen for i 2015. 95 millioner ble igjen på bunnlinjen som resultat før skatt. STØ KURS: Transportfirma som har byggenæringen som kunder har et støtt og godt marked. Steinar Thune i Ingolf Thune AS bekrefter at dette også gjelder for familiebedriften der han har sitt virke. På bildet ser vi ett Thune-vogntog på Øyjord sju kilometer sør for Bjerkvik. Det frakter mannskapsheiser til arbeidene med brutårnene på den nye Hålogalandsbrua. Foto: Ingolf Thune Godstransport på vei. De største selskapene i nord SELSKAP KOMMUNE FYLKE SB TRANSPORT AS Bodø NORDLAND INGOLF THUNE AS* Narvik NORDLAND WIIKS TRANSPORT AS Storfjord TROMS GUTTORMSEN TRANSPORT AS Tana FINNMARK ALTA LASTEBILSENTRAL AS Alta FINNMARK HANS IVAR SLÅTTØY TRANSPORT AS Sømna NORDLAND TRANSPORT NORD AS Tromsø TROMS RASMUSSEN TRANSPORT AS Flakstad NORDLAND K SIMONSEN TRANSPORT AS Harstad TROMS MARKUSSEN TRANSPORT AS Harstad TROMS AKSEL ENDRESEN TRANSPORT AS Øksnes NORDLAND F. STEENSEN TRANSPORTFORRETNING AS Beiarn NORDLAND MINIEKSPRESS THERMO-TROMSØ AS Tromsø TROMS ØYVIND JENSEN TERMOTRANSPORT AS Fauske NORDLAND POLARTRANS AS Rana NORDLAND HAUKEBØE TRANSPORT AS Harstad TROMS THORS VARETRANSPORT AS Vågan NORDLAND NORDIC CRANE NORD AS Tromsø TROMS PLEYMS TRANSPORT AS Vadsø FINNMARK SG TRANS AS Tromsø TROMS *Avrundete tall for 2015. Beløpene er hentet inn muntilig fra selskapet DRIFTSINNT. 2015 181 998 100 000 84 499 83 965 75 729 64 329 62 033 51 805 50 639 49 624 46 273 45 324 43 402 43 384 42 397 40 681 40 500 37 934 36 850 35 400 DRIFTSINNT. 2014 187 089 112 396 90 909 61 123 76 096 62 332 45 530 67 240 42 711 59 464 50 167 41 733 29 235 37 914 46 289 32 862 38 391 34 257 36 998 17 682 DRIFTSRES. RES. FØR 2015 SKATT 2015 2 719 6 000 4 321 -702 1 063 1 303 2 529 -2 796 1 509 -1 986 -731 2 611 1 697 1 954 3 207 2 378 1 530 4 045 202 2 619 136 4 000 -1 776 -1 310 1 033 900 2 399 -2 777 1 115 -2 696 -952 2 609 1 675 1 864 1 578 2 020 1 426 3 353 70 2 570 LØNNSOMHET 2015 0 4 -2 -2 1 1 4 -5 2 -5 -2 6 4 4 4 5 4 9 0 7 SOLIDITET 2015 19,9 30,1 68,5 7,4 14,2 32,4 28,1 48,4 38,4 9,0 14,1 46,4 36,1 28,4 14,5 27,7 27,8 18,4 35,8 40,1 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE 24 363 mill. til Nord-Norge POSITIVE VEDTAK: De store beløpene fra Innovasjon Norge til nordnorsk næringsliv går ofte til virksomheter innenfor fiskeri. Her representert med skipper og medeier Rolf Guttorm Kristoffersen i Kristoffersen Fiskebåt AS i Myre i Øksnes kommune i Vesterålen. I 2015 var driftsinntektene 31,1 mill. kr. Resultatet på drift var 11,1. Selskapet bidro med 2,6 millioner i skatt til fellesskapet. Årsresultatet ble 7,8 mill. kr. Egenkapitalen er 36,7. Vi ser på hovedbildet selskapets fartøy Gunnar K liggende inne på havna i Myre med Rolf Guttorm innfelt. Foto: Svein Arne Nilsen Næringslivet i Nord-Norge fikk i juni og juli positive vedtak for 363,3 millioner kroner fra Innovasjon Norge. TERJE AURDAL Nordland fikk tilført 203 millioner, Troms fikk drøye 92 millioner, mens Finnmark mottok over 67 millioner. De største summene gikk til grunnfinansieringslån til fiskeflåten (GFL). Til sammen gikk 160 millioner til dette formålet. Kristoffersen Fiskebåt på Øksnes mottok den største summen, 55 millioner. Betydelige beløp utenfor fiskeflåten mottok Nergård, som fikk et lavrisikolån på 28 millioner. Akvafuture mottok 15 millioner til miljøteknologi. Se egen artikkel om dette selskapet. Midler fra Innovasjon Norge TALL I MILL. KR JUNI Finnmark Troms Nordland Nord-Norge totalt 21 510 000 72 760 000 158 687 750 252 957 750 JULI TOTALT 46 071 000 19 726 500 44 557 375 110 354 875 67 581 000 92 486 500 203 245 125 363 312 625 Annonser i NæringsRapport 50 40 90%* av våre lesere 60 30 70 80 20 90% 10 0 90 100 Positive vedtak – Finnmark KOMMUNE har avgjørende innflytelse på innkjøp i bedriften. *Tall i flg. MMI Fagpresseundersøkelsen 2014. BEDRIFT ART BELØP LILLY JØRSTAD - SANG OG MUSIKK SAHKKON AS VERDENSARVSENT. ALTA MUSEUM IKS B. KRISTENSEN FANGST OG FRITID WILD VARANGER AS LILLE KARISARI LILLE KARISARI JAN IVVAR JUUSO SMUK REINSTYRKE AS REIN CONSULT AS KIMEK AS HALVARI MEDIA HAVØRNA AS HAVØRNA AS K TO -9 AS FINNMARKSRITTENE AS ALTASKIFER AS ALTASKIFER AS ALTASKIFER AS VIDJENES AS BAREL AS NORDKAPP FILMFESTIVAL AS Etablerertilskudd Etablerertilskudd 120 000 600 000 Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Verdiskapingsprogram reindrift Nasjonale tiltak for regional utvikling Verdiskapingsprogram reindrift Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Bedriftsutviklingstilskudd 250 000 350 000 496 000 236 000 190 000 105 000 500 000 1 300 000 90 000 500 000 500 000 73 000 300 000 500 000 1 250 000 3 750 000 6 000 000 4 000 000 100 000 21 510 000 JUHLS SILVER GALLERY AS SANDRINE DESIGN Bocher GEIR KRISTENSEN GEIR KRISTENSEN KJØLLEFJORD FISK AS KJØLLEFJORD FISK AS KONSEPTIDE AS NILS H JOHANSEN NILS H JOHANSEN SEILMAKEREN HAMMERFEST AS SEILMAKEREN HAMMERFEST AS HASVIK HOTEL AS ALTA EVENT AS ALTA EVENT AS POLARCTIC SEAFOOD AS POLARCTIC SEAFOOD AS POLARCTIC SEAFOOD AS KILDIN AS Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 100 000 300 000 116 000 970 000 1 500 000 11 000 000 300 000 1 600 000 8 400 000 200 000 200 000 300 000 150 000 370 000 265 000 2 000 000 300 000 18 000 000 46 071 000 JUNI 2016 Vadsø Kautokeino Alta GFL er en lavrisiko-låneordning for delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. De er et alternativ til ordinære banklån eller supplerer annen bankfinansiering. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene, og de er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser. Nr. 4–2016 Tana Vardø Tana Tana Nesseby Kautokeino Karasjok Sør-Varanger Vadsø Hammerfest Hammerfest Hammerfest Alta Alta Alta Alta Båtsfjord Sør-Varanger Nordkapp Totalt JULI 2016 Kautokeino Porsanger Alta Alta Lebesby Lebesby Alta Alta Alta Hammerfest Hammerfest Hasvik Alta Alta Loppa Loppa Loppa Båtsfjord Totalt POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE Nr. 4–2016 Positive vedtak – Troms KOMMUNE Positive vedtak – Nordland BEDRIFT ART BELØP KOMMUNE GREEN GOLD OF NORWAY AS GREEN GOLD OF NORWAY AS IN Troms Nordnorsk Filmsenter AS ARNE JOHAN LUND IHANA! AS S. TRADISJONSMAT OG URTEGÅRD S. TRADISJONSMAT OG URTEGÅRD KANSTAD MEKANISKE AS KANSTAD MEKANISKE AS KANSTAD MEKANISKE AS LISA MARIE PEDERSEN SOLBAKKEN GULLFESKEN AS IN TROMS VANNØY SPORT OG HAVFISKE DA AKTIV MEDIA AS MUAPPS AS MUAPPS AS MÅLSELV MAT E. W. ØSTRING BERNT OTTO BERG MARITIM SVEISESERVICE AS OLDERVIK FISKEINDUSTRI AS RAMSALT LAB AS ROLF JACOBSEN AS AVFALLSSERVICE AS CHILI HARSTAD AS GROVFJORD MEK. VERKSTED AS GROVFJORD MEK. VERKSTED AS KARL HALFDAN BOTNGAARD NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER SKALAND GRAPHITE AS H MYDLAND AS NINA MARI AS ORTHOGENICS AS ORTHOGENICS AS TROMSØ MATFESTIVAL AS TROMSØ MATFESTIVAL AS VISIT TROMSØ-REGION AS VISIT TROMSØ-REGION AS WILSGÅRD EIENDOM AS OPTISYS AS SENJABIO AS TOPP HOLDING AS TOPP HOLDING AS TOPP HOLDING AS INSOMNIA FESTIVAL KONGSLI ANNE-LISE VIZDA AS MS SENJAFJELL AS MS SENJAFJELL AS STRØNSTAD AS TROMSPOTET AS TROMSØ SAFARI AS TROND JENSEN Etablerertilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Risikolån landbruk Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Bioenergiprogrammet Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Distriktsrettede risikolån Miljøteknologi Lavrisikolån Pre-såkorn - lån Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Utvikl.prog. lokalmat og grønt reiseliv Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bioenergiprogrammet Off. forsknings- og utviklingskontrakter Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler 160 000 200 000 494 000 150 000 500 000 200 000 750 000 850 000 850 000 2 500 000 2 000 000 4 500 000 2 840 000 88 000 75 000 300 000 500 000 410 000 65 000 250 000 400 000 3 700 000 1 635 000 700 000 500 000 100 000 3 000 000 1 600 000 1 100 000 4 000 000 500 000 670 000 16 500 000 915 000 95 000 72 000 528 000 375 000 375 000 750 000 40 000 170 000 700 000 7 500 000 4 600 000 360 000 100 000 540 000 950 000 1 700 000 500 000 158 000 100 000 145 000 72 760 000 Vestvågøy Narvik Øksnes Vågan Vevelstad Bodø Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Hemnes Hemnes Sømna Vestvågøy Narvik Vestvågøy Bodø Bø Øksnes Vestvågøy Rana Bodø Nesna Nesna Bodø Røst Bodø Bindal Narvik Vega Sortland Træna Træna Vågan Bodø Bodø Grane Bodø Herøy Brønnøy Vestvågøy Øksnes Vestvågøy Bodø Andøy Alstahaug Herøy Bodø Vestvågøy Vestvågøy Narvik Totalt DYRØY HOLIDAY AS HJERTTINDREIN AS SIMONE GRØTTE PEDERSEN A. K. LILLEEGGEN MORTENSEN KALOTTSPEL OLE HALLSTEIN ØSTGAARD TROLLSTEIN GÅRD TEIGLAND OLSEN MARCUSSENS METALLSTØPERI AS VISIT LYNGENFJORD AS TORSVÅGBRUKET AS TORSVÅGBRUKET AS ÅSGEIR LINGRASMO CONNECT NORD-NORGE ACTIWEIGHT AS NINE SIX PRODUCTIONS AS ARILD JOHAN SØRENSEN MEFJORD EIENDOM AS JON ARNE JOHANSEN ORDKALOTTEN -LITTERATURFESTIVAL JAN IVAR FALUNG TONJE UNSTAD FROVÅG HAVFISKE C. OLSEN INA GRAVEM JOHANSEN DESIGN NINE SIX PRODUCTIONS AS JARL OSVALD MYRHOLT TROMSPRODUKT AS ARCTIC VIBE AS Investeringstilskudd Verdiskapingsprogram reindrift Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Lavrisikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Reiseliv, profiliering og kompetanse Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Risikolån landbruk Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Risikolån landbruk Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd 200 000 140 000 285 000 695 000 129 000 1 130 000 46 000 95 500 900 000 1 500 000 5 000 000 2 900 000 750 000 490 000 50 000 2 200 000 800 000 472 000 90 000 350 000 110 000 100 000 110 000 385 000 564 000 175 000 60 000 19 726 500 JUNI 2016 Lyngen Lyngen Troms Tromsø Harstad Nordreisa Tromsø Tromsø Balsfjord Balsfjord Balsfjord Kåfjord Lenvik Troms Karlsøy Harstad Tromsø Tromsø Målselv Kvæfjord Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Nordreisa Harstad Skånland Skånland Lyngen Tromsø Berg Tromsø Karlsøy Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Troms Troms Torsken Tromsø Lenvik Lyngen Lyngen Lyngen Tromsø Balsfjord Tromsø Lenvik Lenvik Harstad Lenvik Tromsø Kvænangen Totalt BEDRIFT ART BELØP BJØRN HELGE KRISTOFFERSEN SOLBES AS MYRE SALTFISH GROUP AS SAGA FISK AS SIGRID VEVELSTAD ANDREAS OLSEN ARCTIC CLEANERFISH AS TREVAREFABRIKKEN AS HANS ELIAS BERNT STRØMDAL FINANS INVEST AS KRAFTRØRINSPEKSJON AS KRAFTRØRINSPEKSJON AS L. E. SØRFJELL WÆRSTAD ANDERS SIGMUND ELTOFT TAS LOBE INVEST AS BALLSTAD SLIP AS SVEIN MAGNE ÅSBAKK NERGÅRD AS NILSEN GÅRD OG TJENESTER ODDBJØRN ANDERSEN ARCTIC REIN OG VILT AS GÅRDSOPPLEVELSER NORD SA HAVBLIKK CAMPING AS HAVBLIKK CAMPING AS IN NORDLAND ROSØY KYSTFISKE AS YSLAND EIENDOM AS K. M. SEVALDSEN-BEKKAVIK MULTIBETONG AS ARNT-ÅGE SVENDSEN FABRIKKEN NÆRINGSHAGE AS HELGELAND ADVENTURE AS HELGELAND ADVENTURE AS LOFOTEN ESCA VERNO AS RAPP BOMEK AS SAFE COMFORT AS SIV TERESE GULBRANDSEN SIVERTSEN FJORDFISKE AS UT I ØYAN AS AKVAFUTURE AS FRANK GEORG RIST KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS LOFOTEN GÅRDSYSTERI BODØGAARD EIENDOM AS GLENN PETER KNÆDAL SVETEK AS UT I ØYAN AS GIGTRIGGER AS VILLA LOFOTEN AS VILLA LOFOTEN AS VISIT NARVIK AS Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Investeringstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Verdiskapingsprogram reindrift Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Reiseliv, profiliering og kompetanse Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Utvikl.prog. lokalmat og grønt reiseliv Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Reiseliv, profiliering og kompetanse Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd 118 000 39 000 3 000 000 2 200 000 440 000 6 200 000 1 500 000 435 000 460 000 300 000 240 000 360 000 532 000 633 250 500 000 300 000 3 725 000 28 000 000 300 000 400 000 1 000 000 600 000 250 000 2 500 000 3 540 000 17 000 000 4 000 000 600 000 1 200 000 752 000 285 000 80 000 450 000 500 000 850 000 167 500 600 000 700 000 144 000 15 000 000 300 000 55 000 000 1 000 000 100 000 390 000 800 000 132 000 65 000 75 000 625 000 300 000 158 687 750 PLASTFABRIKKEN AS KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS LOVUND TOURIST A/S TRANSPORTUTVIKLING AS EVENT HELGELAND AS ROBIN SJØGÅRD ØYSTEIN HINES ANNA TOTTH SZAMOSI ANNIE JENSSEN ARCTIC SALT AS BOLGAFISK AS Myre Maritim AS NOTØ EIENDOM AS NOTØ EIENDOM AS NOTØ EIENDOM AS NYGÅRD TREVAREFABRIKK AS SVARTISEN MOOSE AS ARNE GUNNAR DAVIDSEN BOTN GÅRD ØYVIND JOHANSEN GRISEKNOEN GÅRDSBARNEHAGE AS FRODE ARNTSEN GROTNES STEEL AS GUNNAR LORENTZEN MINMEMORIA AS RAGNAR KRISTEN BJØRU ROGER JAKOBSEN TILIA GRUPPEN AS TOMMY GUTVIK ERIKSEN VALHEIM GÅRD AS HELGE ÅSMUND HALSOS JIM EILERTSEN Miljøteknologi Reiseliv, profiliering og kompetanse Bedriftsutviklingstilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Trebasert innovasjonsprogram Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 500 000 215 000 165 000 1 900 000 300 000 400 000 400 000 39 375 594 000 212 500 14 500 000 1 300 000 3 000 000 1 500 000 7 000 000 400 000 522 000 2 000 000 139 000 300 000 1 225 000 100 000 1 020 000 750 000 487 500 2 000 000 200 000 1 725 000 225 000 438 000 1 000 000 44 557 375 JUNI 2016 JULI 2016 Dyrøy Sørreisa Tromsø Målselv Målselv Målselv Harstad Harstad Storfjord Karlsøy Karlsøy Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Berg Tromsø Tromsø Lenvik Tromsø Tranøy Lenvik Tromsø Dyrøy Tromsø Tromsø Totalt 25 JULI 2016 Bodø Rana Lurøy Narvik Rana Hemnes Vefsn Bodø Alstahaug Bodø Vestvågøy Øksnes Vågan Vågan Vågan Vefsn Meløy Sømna Tysfjord Vestvågøy Ballangen Rana Leirfjord Bodø Sømna Narvik Bodø Leirfjord Øksnes Meløy Værøy Totalt NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND 26 Nr. 4–2016 Det står om 500-600 millioner kroner: «Vi kan ikke fortsette å fylle fjordene med dritt og gift !» LUSESFRITT: Selskapene til gründeren Anders Næss i Brønnøysund oppdretter laks i lukkede sjømerder. Næss mener de har en løsning for oppdrettsnæringens problem med lus, rømming og utslipp. Vi ser på bildet fra venstre Akvadesigns styreleder Brynjar Forbergskog, driftstekniker Brynjar Harsvik, driftsleder Arnfinn Elstad og student Rune Blomstervik. Legg merke til merden i bakgrunnen og til høyre i bildet. Her ser vi fra lokaliteten Sæterosen om lag 150 meter fra landbasen til Akvadesign i Sørfjorden ved Brønnøysund i Brønnøy på Helgeland i Nordland fylke. Foto: Rune Ytreberg Pengene på 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge skal gå til et nytt lukket kommersialiserbart konsept som nå er under utvikling. Det nye konseptet skal kunne ivareta avføring og forspill fra anlegget. (Slam) Næss forteller at det skal pumpes på land, raffineres og selges til biologisk bruk. Slamanlegget utvikles nå fordi selskapet først i år har oppnådd stor nok produksjonsmengde til at dette kan testes ut. Det er meningen at man i første omgang skal frakte slam fra eget produksjonsanlegg i Brønnøysund til ett anlegg i Verdal i Trøndelag som produserer biogass og biogjødsel med sluttprodukt i energi og ny bioproduksjon. Avføring og forspill fra produksjonen n filtreres og oppkonsentreres tileslam. Hvordan slammet skal håndteres arbeid Slike konsesjoner går til utviklings- Lukkede merder Brønnøysund-selskapet har utviklet løsninger og dokumentert biologi ved oppdrett i lukkede merder i sjøen. Næss hevder at resultatene fra mange enkeltforsøk viser at de kan produsere laks på en miljømessig bærekraftig måte, og at laksen vurderes å være av svært god kvalitet. r Fiskeridirektoratet ga selskapet sin miljøpris i 2013. I sommer ga Innovasjon Norge positivt vedtak om 15 millioner til miljøteknologi. Likevel mener direktoratet at selskapet ikke bør få utviklingskonsesjoner. formål i bransjen. – Vi fikk miljøprisen for å ha dokumentert å kunne løse problemet med lakselus, rømming og utslipp fra oppdrettsanlegg, sier gründeren Anders Næss. – Vi har nå et kommersialiserbart og nytt lukket konsept under utvikling. Vi har anket avslaget og håper myndighetene snur, sier han. o TERJE AURDAL Værøy V e s t fj I Brønnøysund produserer Akvadesign AS laks uten lus og med en kvalitet som roses av forskere. Til tross for det er Fiskeridirektoratet så lite imponert at de nekter selskapet utviklingskonsesjoner. Akvadesigns Bodø anlegg Røst Fauske NORDLAND Glomfjord Sandnessjøen Lønsdal Nesna Mosjøen Forvik Brønnøysund Sæterosen Terråk Rørvik 2015 grafikk NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND Nr. 4–2016 der selskapet med nå, sier Anders Næss til Næringsrapport. Det er avgjørende for å få tildelt de omsøkte utviklingskonsesjonene at man kan realisere dette. Ulike konsesjoner Akvadesign AS driver i dag på tre forskningskonsesjoner. Slike konsesjoner varer i fem år. Hvis myndighetene etter fem år er fornøyd med forskningen selskapet har gjort i femårsperioden, kan konsesjonen forlenges i nye fem år. Etter det er det mulighet til en tredje femårsperiode hvis myndighetene på nytt setter tommelen opp. Altså 15 år til sammen. Denne konsesjonsordningen er forskningsbasert og ikke egnet til å løfte større utviklingsprosjekter for næringen. Denne konsesjonstypen må derfor ikke forveksles med myndighete- nes nye ordning med utviklingskonsesjoner. Hvis selskapet som har fått en slik konsesjon kan vise til utviklingsresultater som myndighetene sier seg fornøyd med, kan konsesjonen gjøres evigvarende mot en avgift på 10 millioner kroner per konsesjon. Akvadesign søkte om ti slik konsesjoner, men fikk altså avslag. Krever forutsigbarhet Næss forteller at selskapet hittil har brukt rundt 100 millioner kroner på utviklingen. For å realisere sine videre utviklingsplaner trenger de oppimot 500-600 nye millioner fra investorer. – Investorene må ha forutsigbarhet for å gå inn med så mye kapital. FoU-konsesjoner gir ikke slik forutsigbarhet. Det gjør derimot utviklingskonsesjoner, sier Næss. Fiskeridirektoratet mener at utviklingsarbeidet i Akvadesign AS og mor- og søsterselskapene (se faktarammen) ikke driver med betydelig innovasjon. – Vi mener direktoratet tar feil. Vi ligger i front innen utvikling av lukket merdteknologi og har lagt ned betydelige ressurser i dette arbeidet så langt. Det konseptet vi har under utvikling vil med stor sannsynlighet kunne bli kommersialisert. Dersom vi ikke får de ti ømsøkte utviklingskonsesjonene, vil vi ikke kunne realisere prosjektet. Det vil være synd, sier Næss. Han tilføyer at de har forstått det slik at Nærings- og fiskeridepartementets intensjon med ordningen med utviklingskonsesjoner er å realisere utvikling av denne typen løsninger. – Vi vil kunne gi et viktig og kanskje avgjørende bidrag til det teknologiske løftet myndighetene etterlyser. Vi løser ikke bare de miljømessige kriteriene med lus, rømming og utslipp. Denne nye MINDRE UTSLIPP I FJORDENE: Akvadesigns lukkede oppdrettsanlegg ved Sæterosen fotografert med drone. Sørfjorden ved Brønnøysund på Helgeland i Nordland fylke. teknologien vil også ta i bruk nye arealer inne i fjordene. Vi er derfor både overrasket og skuffet over Fiskeridirektoratets behandling av søknaden, og mener de har misforstått og feil-konkludert i sitt avslag, sier Næss. Ut på markedet Noe fisk har selskapet produsert i 27 prosjektene sine. Denne fisken er solgt som testprodukter til private interessenter, blant annet til tidligere Rosenborg-spiller Vegard Heggem (som driver Aunan Lodge under varemerket Miljølaks). – Laksen har fått en svært positiv mottakelse, sier Næss. Akvadesign og Akvafuture AS Selskapet har tre FoU-konsesjoner og planlegger å produsere cirka 2000 tonn laks i året fordelt på ti lukkede merder i sjøen gjennom et forskningsprogram i samarbeid med vitenskapelige partnere. Hvis de får de ti utviklingskonsesjonene de har søkt om, trenger de 30 merder til (forutsatt samme størrelse på merdene som de har i dag). – Vi vil da kunne fortsette innovasjonsprosessen og skalere dette opp slik at vi får en reell sammenligning med produksjonen i åpne merder. En normal produksjonsenhet med lukkede merder består av om lag 10 konsesjoner, sier Næss. Eierforhold Morselskapet er Akvadesign AS. Det eier 90 % av Akvafuture AS. I tillegg eier det Akvadesign Systems AS. Arbeidsdelingen mellom de tre selskapene er slik: Akvadesign står for utvikling og forskning. Akvadesign Systems produserer teknologien og leier den ut til Akvafuture, som produserer og selger laksen. Akvafuture ble stiftet i november 2014. Hovedeierne av Akvadesign er gründeren Anders Næss (33,6 %), Saturn Invest (24,7 %), som kontrolleres av Forbergskogfamilien, samt Stavangerbaserte Cambio AS. Anders Næss er utdannet MSc innen akvakultur. Utviklingstillatelser Ble innført av Nærings-og fiskeridepartementet i november 2015. Skal legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Tildeles vederlagsfritt for inntil 15 år. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på ti millioner kroner. Hittil har 35 selskaper søkt, en tilletelse er gitt og fire har fått avslag. Nøkkeltall MORSELSKAP AKVADESIGN AS 2015 Driftsinntekter Årsresultat Innskutt egenkapital 4591 969 10 704 Utvikling og kvalitet Oksygentilførselen og hastigheten på vannstrømmen er blant de viktigste parametrene AkvaFuture nå jobber med for å oppnå god kvalitet på laksen og godt vannmiljø i de lukkede merdene. STREVER: Anders Næss i Akvadesign/Akva-Future AS krangler med Fiskeridirektoratet om selskapene hans er innovative nok til å få utviklingskonsesjoner eller ikke. På fotografiet daglig leder Anders Næss og prosjektleder Trond Otto Johnsen (til høyre) i Akvadesign i Brønnøysund. Foto: Akvadesign. Postboks 31, N-9069 Lyngseidet Tlf: 77 71 14 00 - Fax: 77 71 14 10 www.bjorklid.no Strømhastigheten påvirker blant annet strukturen i fisken, og kan gi den ekstra god kvalitet. Anders Næss forteller at en viktig del av utviklingen er å finne ut hvilken tuning som er optimal og å sikre seg god kontroll på prosessen. – Vi mener vi med dette kan vi påvirke miljøet i merdene optimalt, sier han. Lusefritt Vannet som pumpes inn i de lukkede merdene hentes fra 25 meters dybde. Næss forteller at de prosjektene de har kjørt de siste fire-fem årene viser at det er lusefritt på de lokalitetene de har undersøkt. Han poengterer at det å slippe luseplagen sparer fisken for den svært stressende påkjenningen det er å bli avluset. Dessuten slipper selskapet den høye kostnaden avlusing er. Den koster 5-7 kroner per kilo avluset laks. Næss fremholder at enkelte rapporterer at denne kostnaden nå er 10 korner per kilo laks. Selskapet hevder at det ikke har hatt en eneste lakselus på laksen og at fisken dessuten har mindre sårskader enn oppdrettsfisk i åpne merder i de testene de har kjørt til nå. Laksen fremstår som skinnende blank og veltrimmet. Den har også større finner og er mer lik villaksen, hevder selskapet på sine hjemmesider. Universitetet i Nordland har gjort innledende tester på kvaliteten til Miljølaksen og konkluderer ifølge selskapet med at fisken har signifikant mer protein, mindre fett, mindre vann og bedre fasthet enn vanlig oppdrettslaks. Smolt Smolten henter Akva-Future fra flere steder. – Vi kjøper den så nært oss som mulig slik at brønnbåten som transporter fisken slipper å gå gjennom flere soner, sier Næss. Kvaliteten sikrer de så godt de kan gjennom veterinærattester på båt og fisk. NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND 28 Nr. 4–2016 Endresen og Grande satser nytt PRØVER SEG: Ted Endresen prøver seg med forbrukerpakninger til tørrfiskkjøpere i Italia, Kroatia og Portugal. Foto: Leiv Berg KOMMER FLERE HJELLER: På bildet ser vi flathjeller i tilknytning til Gimsøy-anlegget i Lofoten. Nye og flere hjeller er under igangsetting. Foto: Knut Johansen Eierne av storprodusenten Myre Fiskemottak AS, Ted Endresen og Tom Grande, er i ferd med å modernisere produksjonsanlegget i Vågan kommune i Lofoten. Det gjør de gjennom selskapet Notø Eiendom AS. Selskapet ble kjøpt av eieren Bjarne Notø. Notø er ett merkenavn i bl.a. Italia og Kroatia, det er en av grunnene til at man har beholdt navnet Notø i salgsarbeidet av fiskeprodukter fra Myrekonsernet i det internasjonale markedet. TERJE AURDAL Notø Eiendom AS er eid av konsernet Myre Eiendom AS, som blant annet eier Myre Fiskemottak i Øksnes kommune i Vesterålen. Konsernet Myre Eiendom AS hadde driftsinntekter på 365,6 millioner kroner i 2015 og ett overskudd før skatt på 25,2 millioner kroner. Egenkapitalen i konsernet var da 58,3 millioner kroner. Det er det gamle hvitfiskanlegget til Gimsøy Pelagisk de har overtatt og som nå omgjøres og får utstyr til den nye produksjonen. Ted Endresen regner med at anlegget vil være operativt i oktober. Finansieringen kommer fra Innovasjon Norge, som bidrar med 10 millioner kroner i lån og halvannen million i investeringstilskudd. Omtrent 25 personer vil ha sin arbeidsplass på tørrfiskanlegget på Gimsøy, ifølge Endresen. Han regner med noenlunde jevn bemanning hele året. Ny type produksjon Foruten ordinær tørrfiskproduksjon, innfører de en ny type produksjon. Endresen vil ikke si mer enn at de skal ut i butikkene i Italia, Kroatia og USA, og at de skal lage forbrukerpakninger til disse markedene. Dermed møter de endringene forbrukeradferden, som går ut på at folk vil ha mer foredlede produkter også når det gjelder tørrfisk. Ted Endresen forteller at de vil starte med prøveproduksjon i slutten av dette året og fortsette med det i 2017. – Prosjektet går over to år, sier han. Endresen forteller at de har unnagjort et forprosjekt. Der har de blant annet oppsøkt sine kontakter for de ulike landene. Endresen vet ikke når den nye satsingen vil gå med overskudd, Slik ser eksteriørfoto fra Gimsøy Pelagisk AS ut. Anlegget ligger i på Barstad i Gimsøysund i Vestvågøy i Lofoten. Her er blant annet nye sløyelinjer for hvitfisk montert på plass. Foto: Knut Johansen Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70 [email protected] men han har tidligere opplyst til Næringsrapport at tørrfisken tilhører den mest lønnsomme delen av virksomheten deres. Øksnes’ tapte mulighet Endresen og Grands viktigste virksom, Myre Fiskemottak, ligger ved kommunesenteret i Øksnes kommune. Det var i denne kommunen de hadde tenkt å produsere tørrfisken, men tiden gikk uten at kommunen klarte å ta standpunkt til hvor virksomheten kunne ha permanent tørrfiskanlegg. Endresen fortalte i et tidligere intervju med Næringsrapport at de i vinter bestemte seg for at de ikke kunne vente på kommunen lenger. De leide seg inn i anlegget etter Gimsøy Pelagisk i Lofoten. Nå kjøper de det. Dermed har hjemkommunen Øksnes gått glipp av at et sterkt fiskerikluster ble enda sterkere. Myre Fiskemottak har naboer som Gunnar Klo, Myre Maritim, Prestfjord/ Myre Fryseterminal og Biomar, alle på kaikanten rundt den lille vågen utenfor kommunesenteret. På forsommeren 2016 skrev imidlertid Øksnesavisen at det er klarert for tilgang for fler fiskehjeller på Klomyran i Myre. Detaljreguleringsplan ble forsinket på grunn av arkeologiske utgravninger. Som for øvrig ikke gav påviste resultater. Det var i seneste laget for Endresen og kompani. Notø Eiendom Eies av konsernet Myre Eiendom AS, som blant annet eier driftsselskapet Myre Fiskemottak AS. Ted Robin Endresen og Tom Grande eier hhv 40,4 og 39,5 prosent av Myre Eiendom AS. 13 bedrifter vil erobre Russland Konsulentselskapet Transportutvikling AS har samlet 13 bedrifter innenfor maritim sektor til et Russland-prosjekt. TERJE AURDAL – Målet er å bringe selskapene inn i russiske markeder, sier daglig leder Stig Nerdal i Transportutvikling. De fleste bedriftene er fra NordNorge. Virksomhetene spenner over flere ulike bransjer, fra rederier til utstyrsprodusenter og tjenesteytere. Nerdal poengterer at prosjektet derfor blir fragmentert. Noe kan bedriftene gjøre felles, men det meste må målrettes inn mot den enkelte bedrift. Døråpner Målet er å åpne dører for bedriftene inn til russiske rederier og maritime selskap. I praksis betyr det ifølge Nerdal å ta med bedriftene på døråpningsturer. Siden bedriftene har ulike interesser er det lite aktuelt at alle reiser i flokk og følge. Nerdal ser for seg at det kan bli noen få bedrifter med på hver tur, samt fellesopplegg. Prosjektet er nystartet og ifølge Nerdal fremdeles ikke konkretisert. Han forteller at de skal ha et oppstartsmøte i høst. Der skal prosjektet forankres og de skal finne ut nøyaktig hva hver enkelt bedrift er interessert i. På åpningsmøtet vil det også bli faglige innspill om det russiske markedet og om russisk økonomi for tiden. DØRÅPNER: Stig Nerdal i Transportutvikling AS har fått 13 bedrifter med i et prosjekt som skal åpne dørene inn til russisk maritim næring. De skal ha sitt første møte i høst. Foto: Transportutvikling Her vil også Innovasjon Norges Russland-kontor delta. Disse er med Nerdal forteller at Innovasjon Norge kommer til å være faglig sentral i prosjektet, særlig med sin ekspertise om eksport, Russland-kunnskap og kunnskap om hvordan man kan sikre opphavsrettigheter i det store nabolandet. Statsinstitusjonen gir for øvrig 1,9 millioner kroner til prosjektet. Pengene går til å drive prosjektet, reising, møter, promotering o.l. • Norsk Megling og Auksjon, Bodø • Løvold Solutions, Bodø • Rapp Marine, Bodø • Nor Supply Offshore, Bodø og Oslo • Tschudi Shipping Company, Oslo/Kirkenes • Harstad Mekanisk Verksted, Harstad • SMV Hydraulik, Hadsel • Akvaplan-Niva, Tromsø • Port of Tromsø, Tromsø • JM Hansen Maritim, Tromsø • Vónin REFA, Finnsnes • Havyard Design and Solutions, Fosnavåg • Scana Propulsion Service, Volda Nerdal sier at prosjektet kom i gang etter initiativ fra bl.a. det norske konsulatet i Murmansk. Det er Transportutvikling AS som har invitert bedriftene inn i prosjektet. Nr. 4–2016 NÆRT PÅ NÆRING I TROMS 29 Kanstads største utviklingsprosjekt noensinne Balsfjord-bedriften er ifølge Kanstad eneste norske produsent av slike systemer. De øvrige leverandørene i Norge leverer utelukkende importerte løsninger fra mellomog sør-Europa. Selskapet har i mange år levert containere til avfalls- og miljømarkedet, men da har det vært containere som plasseres oppå bakken. Kanstad poengterer at det nye systemet skal selges til det samme markedet. Hun har derfor salgsapparatet på plass – i Norge. SATSER: Elin Kristine Kanstad har satset stort på å utvikle et nytt system for håndtering av avfall. Kanstad Mekaniske i Balsfjord i Troms er eneste norske selskap som leverer slike system. De nærmeste ukene sluttstiller Balsfjord-bedriften Kanstad Mekaniske sitt største utviklingsprosjekt noensinne. Selv om satsingen er stor, tar den ikke nattesøvnen fra eieren Elin Kristine Kanstad. TERJE AURDAL Containerprodusenten har satset et beløp større enn årsomsetningen sin på å utvikle et nytt avfallmottakssystem; KM DypOpp. Produktet er fullskala testet av Remiks i Tromsø, BIR i Bergen og GLT i Gjøvik som har vært pilotkunder i utviklingsperioden. Systemet blir en helt ny produktlinje for selskapet. Haveng, Myreng og Sollielva Borettslag i Tromsø har nettopp fått systemet levert. Flere nye borettslag i Tromsø vil også få systemet montert i høst. De som ferdes her vil se at det mangler søppelkasser. I stedet ser man små søyler som stikker opp fra bakken. Hver bolig har en nøkkelbrikke som åpner en luke i disse søylene. Gjennom luka kaster folk søppelet. Systemet Under bakken skjuler containerne seg. De er satt inn i betongkamre. Systemet er stappet med teknologi for styring og overvåkning. Hver container er utstyrt med en elektronikkenhet som er koblet opp mot mobilnettet. Signalene går via server til KM DypOpp webportal som avfallsselskapene logger seg på. Her kan de blant annet følge med på fyllingsgrad, temperatur, batterikapasitet og hvor mye og når det blir kastet søppel fra de forskjellige leilighetene. Hun forteller at de har skaffet seg designbeskyttelse i hele EU-området, Sveits og Norge. – Vi anser at KM DypOpp har potensial for eksport, sier hun. Kundene er renovasjonsselskaper, utbyggere og borettslag. ESTETIKK: Det nedgravde avfallssystemet tar liten plass i bomiljøene. Bare slike søyler som de vi ser på bildet fra Kanstad Mekaniske er synlige over bakken. Under bakken ligger det containere som tar imot avfallet etter at det blir dyttet inn i en luke i innkastsøylen. Containerne tømmes med jevne mellomrom av avfallsselskapet. På bildet ser vi systemet som er tatt i bruk utenfor Kræmer brygge på Stakkevollveien i Tromsø. Kræmer brygge fikk en pre-leveranse på 4 stk punkt våren 2015. Innfelt bilde viser søylen sett ovenfra. aluminium og syrefast børstet stål. Kanstad hevder at antatt levetid for metalldelen vil være rundt 20 år. Betongkamrene har en brukstid på 50 år, ifølge Kanstad. Fordelene – Systemet gjør at renovasjonsselskapene kan legge opp fleksible tømmeruter. De kan optimalisere tømmingen på en helt annen måte enn ved vanlige containere. Det sparer de mye kostnader på, sier Kanstad. Hun poengterer at det blir penere i boområdene siden man slipper å se søppeldunker og avfallscontainere. Dessuten unngår beboerne at beholderne fylles opp av folk som ikke bor der siden man må ha en nøkkelbrikke for å åpne avfallsluka. – Mindre luktplager blir det også ettersom avfallet ligger lagret under bakken hvor det gjerne er lavere temperatur, sier Kanstad. Storsatsing Kanstad fastslår at selskapet aldri har gjort så stor utvikling før. Utviklingen av KM DypOpp har kostet 16,5 millioner kroner. I tillegg kommer investeringene. Til sammenligning har selskapets årsomsetning ligget rundt 13 millioner de siste årene. Eier og daglig leder Elin Kristine Kanstad forteller at selskapet har utviklet elektronikken selv. Dette tar imidlertid ikke nattsøvnen fra Kanstad. – Vi har stor tro på det vi holder på med, sier hun. Prosjektet har også gitt selskapet økt kunnskap innenfor metallbearbeiding. Containerne i det nye systemet produseres i hovedsak av Hun minner om at de ikke har utviklet systemet i et vakuum. De tre pilotkommunene har kjørt fullskalatesting av KM DypOpp, og Krokelva Borettslag i Tromsø har hatt seks testpunkter i full drift. – Vi har overvåket testpunktene i testperioden og brukt erfaringene derfra i videre utvikling av produktet. Fullskala testing av ulike brukere i ulike klimatiske områder har vært svært nyttig for oss i utviklingsperioden, sier Kanstad. Hun viser til at de har mye erfaring fra avfallsmarkedet og har gjort sine beregninger av markedet for det nye systemet. Satsingen har presset driftsresultat til selskapet. Prosjektet startet i 2013. – Vi har brukt mye ressurser på prosjektet også i 2016, men vil heldigvis havne på rett side av null. I 2017 er resultatet tilbake der det skal være, sier Kanstad. Maskin- og bygningsmessige tilpasninger i produksjonsanlegget i Balsfjord pågår nå og produktutviklingen er straks er i mål. Markedet Tallene for hvor stort de mener markedet kan være vil Kanstad holde for seg selv. Mange av faktorene i regnestykket baserer seg på bedriftens erfaringer. Vurdering av utbygging av nye tettbebyggelser er også en viktig del av beregningene. Kanstad sier at systemet først og fremst er aktuelt i blokk- og rekkehusområder. Ikke bare nye bebyggelser. Bedriftslederen regner med at mange av de eksisterende boområdene også vil gå over til slike avfallshåndteringssystemer etter hvert. Hun ser også på fritidsbebyggelse og næringsbebyggelse som potensielle markeder. Oslo-området, Trondheim, Stavanger og Kristiansand er allerede brukere av denne type oppsamlingssystem for husholdningsavfall. I Nord-Norge er Bodø og Tromsø godt i gang. – Vi ser at markedet er på full fart fremover. Vi regner med at flere byer og tettsteder vil ta i bruk disse løsningene og at vi får stor nok andel av leveransene til at det forsvarer utviklingskostnadene, sier Kanstad. Finansiering fra det offentlige Innovasjon Norge bevilget i sommer 5,35 millioner kroner til sluttføring av prosjektet KM DypOpp. 0,85 mill var tilskudd til produktutvikling og 2,0 millioner var tilskudd til investeringer i maskiner og nytt bygg for produksjon av KM DypOpp. Investeringene omfatter også robotlinje for sveis av KM DypOpp. I tillegg ligger det positivt vedtak om 2,5 millioner kroner i distriktsrettet risikolån, til de samme investeringene. Innovasjon Norge har tidligere gitt 1,87 millioner i tilskudd til produktutviklingen av KM DypOpp. Produktutviklingen er også støttet gjennom skattefunn. 3D-TEGNING: Her ser vi systemet komplett. Over bakken innkastsøylen, under bakken container som senkes ned i betongkummer. Kanstad Mekaniske Holder til i Mestervik i Balsfjord, Troms. Elin Kristine Kanstad eier 82,8 % av aksjene. Selskapet har 11 ansatte. Kanstad regner med at de kommer til å oppbemanne etter hvert som produksjonen av det nye systemet bygges ut. Nøkkeltall KANSTAD MEKANISKE AS Tall i mill. Driftsinnt. Res. f. skatt Egenkap. 2013 2014 2015 13,5 0,6 12,6 -1,6 13,5 6,9 SkatteFunn som er innvilget til prosjektet gjør at resultatet etter skatt har vært positiv i alle disse årene. Selskapets egenkapital utgjør 65 prosent av omsetningen. Det gir karakteren meget god soliditet hos de selskapene som lager automatiserte ratinger basert på regnskapstall. NÆRT PÅ NÆRING I TROMS 30 Nr. 4–2016 Aktivitet i bygda Oldervik utenfor Tromsø: Gjenopplivet nedlagt bruk A 31.05.16 Endret perspektiv. rev. dato AP SKM endring tegn kontr oversiktsfigur/situasjonsplan: prosjekt: Oldervik nybygg oppdragsgiver: arkitektkontoret aksjeselskap LIV I BYGDA 1: Her ser vi arkitektversjonen av det nye fiskemottaket i Oldervik i Ullsfjord i Tromsø, tegnet av Panelbygg. Innfelt ser vi at grunnarbeidene er kommet i gang. Ved årsskiftet skal nybruket stå ferdig for innflytting. I 1997 ble det stille på fiskebruket i Oldervik fire mil fra Tromsø sentrum. I 2004 ble det liv det liv der igjen. Da etablerte Hans Ivar Pedersen og lokale fiskere Oldervik fiskemottak DA. Under finanskrisa i 2009 ble mottaket lagt ned. Da gikk Hans Ivar til sin far som hadde drevet bruket i en mannsalder inntil 1997. Her må vi jo kunne få til noe, mente sønnen. GSPublisherEngine 718.70.73.100 TERJE AURDAL – Jeg brukte hele sommeren det året på å tenke på hva vi kunne gjøre, sier Hans Ivar Pedersen. Faren hans er Bengt Pedersen, som drev bruk der til helsa tvang ham til å stoppe i 1997. Høsten 2009 hadde Hans Ivar planene klare. Han trengte nå bare å klarere på hjemmebane. Kona sa ja. – Hun er meget tålmodig og er en god støttespiller, sier Hans Ivar. Pengejakten Målet hans var å skaffe seg egen godkjenning for kjøp av fisk. For å få det, trengte han et godkjent anlegg og hjelp fra en bank. Det ville koste halvannen million kroner å få satt i stand anlegget til bruket som hadde ligget brakk i flere år. Første stopp ble Sparebanken Nord-Norge. – Der la jeg fram planene mine, men de forlangte at jeg skulle pantsette hus og hjem. Det var ikke aktuelt. Vi var nyetablerte med nytt hus. Jeg fikk beskjed om jeg i stedet kunne be foreldrene mine om kausjon. Jeg var da nesten 40 år. Da går man ikke til foreldrene sine og spør om kausjon, sier Hans Ivar. Han gikk i stedet til DNB. De hadde god tro på planene hans, som var å etablere et fiskebruk og satse på nisje. «Skaff 350.000 kroner i fersk kapital, så ordner vi resten», sa banksjefen. – Det endte med at jeg og min bror Bengt Gøran Pedersen skrapet sammen nok penger til egenkapitalen. Så var vi gang. Døgnet rundt Oldervik var tidligere en bygd folk flyttet fra. Nå er strømmen snudd og mange unge familier etablerer seg der. På kaia kan det bli liv og røre når som helst på døgnet på hvilken som helst ukedag. Nettopp det er en av årsakene til at Hans Ivar Pedersen har lyktes med planen sin og nå driver en liten filetfabrikk som går med overskudd. – Vi tar imot fiskebåtene og begynner å losse når de kommer, enten det er på søndag eller klokken fire om natta. Hos oss skal ikke fiskerne være nødt til å vente til åtte om morgenen, sier han. Og de som må stille opp når folk flest sover eller ser på Gullrekka til NRK, er brødrene Pedersen. Den dagen Hans Ivar snakket med Næringsrapport hadde han vært på kaia til klokken halv seks om morgenen. Fire-fem timer med hodet på puta bevilget han seg før han dro til fabrikken igjen. – Må du være der, så må du. Sove kan man gjøre når man blir gammel, sier han. Han fastslår at denne sørvisen er en av grunnene til at fiskerne velger å selge til dem. Kjøpsprisene er også en av årsakene. – Fiskebåtene passerer to bruk før de kommer til oss, så noe må vi gjøre riktig overfor fiskerne siden de velger oss, sier gründeren. Han må kalles gründer selv om han tok over der faren slapp og sikkert har gått i skole hos faderen under oppveksten. 1. januar i år gikk også broren hans, Bengt Gøran, inn i bedriften på heltid. fil: Tlf 32838255 Grønland 57 3045 Drammen [email protected] www.ark16.no saksbehandler: opprettet: 1601.04 Bygning.pln sist lagret 31.05.2016 av AP SKM 24.05.16 målestokk i A4: 1:1,43 LIV I BYGDA 2: Dette er bilde av daglig leder Hans Ivar Pedersen. Han tegning: Perspektiv viser frem helt fersk filetskjært sei fanget i Ullsfjorden 7. september skissetegning Nisjen 2016. Fiskeren var Leif Sigurd Hansen og båten «Leif Harald» – i bygda Brødrene klarte så vidt å gå i pluss kalt «Moderskipet». Seien ble skjært med en Baader 189 som nylig er A i Vesterålen, og i ettertid totaloverhalt. Fileten ble allerede første driftsår selv om ved- 1601. fra Myre A40-2 04 innkjøpt likehold og reparasjoner på det solgt til eksportselskapet Nordic Group AS, som distribuerer og ekgamle anlegget kostet mye. Det sporter fiskeprodukter. Den ble hentet med vogntog om ettermiddagen ande driftsåret, 2011, kvittet de seg 7. september. Produktene ankom Alnabru i Oslo natt til 9. september med alle gamle fordringer og gikk og blir da distribuert videre til aktuelle grossister. Da er fisken solgt derfor med underskudd. De neste videre fra Nordic Group til grossistleddet (for eksempel grossisten Domstein) som sørger for at fisken kan bli tilgjengelig i supermarkeårene gikk i pluss selv om de kon- der og restauranter. Foto: Edit Jakobsen tinuerlig oppgraderte med dertil hørende kostnader. Blant annet har virksomheten fått ny produksjonslinje og pakkesystem. tet oppføringen av nybygget. Pa- våre kunder, som igjen får høyere Den nye bedriften, Oldervik Fiske- nelbygg står for byggingen. 12. priser ute i markedet, sier Hans industri AS satser på nisjen fersk- desember skal alt stå ferdig til Ivar. fisk av høy kvalitet. bruk. Da vil lagerbygg med kjø– Man må spesialisere seg og bruke lerom, pakkeri og filetavdeling Han forteller at fiskerne har med tid der man tjener og minst mulig være integrert i en helhet på 650 seg is på havet hele året. tid på der man ikke tjener penger. kvadratmeter. Eierne av Oldervik – Det gir et veldig godt utgangsHvis ikke går det ikke, sier Hans Fiskeindustri vil da sitte med en ny punkt at fisken er helt nedkjølt når Ivar. fabrikk med nytt utstyr. Bare selve du får den inn. Da kan du pakke mottaket er gammelt. med en gang, og kvaliteten bli også Bruket kjøper hele fangsten fisbedre, sier han. kerne kommer med. På sløylinja Selskapet har bare litt bankgjeld finner vi derfor en rekke fiskeslag, igjen. Den har Pedersen bestemt Kjøperen torsk, hyse, sei, brosme, lange – og seg for å nedbetale de nærmeste Fisken selger han til trondheimsbakveite når den kommer. Makrell månedene. Tilbake står et lån på serte Nordic Group (som for øvrig også, som tidligere ikke har vært 3,7 millioner kroner, som Innova- overtok kontrollen av Båtsfjordkjøpt i Oldervik. sjon Norge i sommer bevilget til bruket i 2014). Avskjæret fryses ned og ekspor- det siste leddet i moderniseringen. – Samarbeidet med Nordic Group teres til Finland der det går til – Det skal bli en glede å heller er bygd opp steg for steg. Jeg er nok dyrefôr. Betalingen for avskjæret bruke penger på å nedbetale lån i dag en av de mest stabile og store rekker akkurat til å dekke kostna- til Innovasjon Norge fremfor å leverandørene til Nordic Group og dene med det. Selskapet skal nå bruke dem på gammelt utstyr, sier samarbeidet fungerer alle tiders. investere fem millioner kroner i Hans Ivar. De er sikre betalere og har kort ny fabrikk. Når den står ferdig vil oppgjørstid. Det sikrer rask rulogså avskjæret bli anvendt på en Hans Ivar Pedersen berømmer lering av pengene. Dette kommer annen måte. Hans Ivar vil ikke ut fiskerne for deres vilje til å støtte nok av tillit som er bygd opp over med detaljer om det – ennå. tid. De har sett at jeg er en stabil opp om bedriften. – Hos oss er kvalitet i høyfokus. leverandør som leverer kvalitet, Nybygg Det skjønner også fiskerne. Derfor sier Hans Ivar. I begynnelsen av september star- kan vi levere fisk av høy kvalitet til Logistikken er av det kjappe slaget. – Vi får bestillingen om morgenen LIV I BYGDA 3: Hermod og produserer det bestilte pluss litt Ribe styrer fisk etter fisk til i løpet av dagen. Transportbilen gjennom nyinvesteringen kommer på ettermiddagen samme Baader 189. Ut kommer kvalitetsprodukt av fersk dag som fisken er produsert. Profilet. Foto: Edit Jakobsen duserer vi på mandag, er fisken i Oslo på onsdag, sier Pedersen. prosjektnr.: tegningsnr.: revisjon: Mesteparten av fisken fra Oldervik Fiskeindustri går til det svenske og norske markedet, mest til Østlandet, der den via grossister havner i fiskedisker og på restaurantbord. Dette videresalget er det imidlertid Nordic Group som tar seg av, siden de kjøper fisken av Oldervikbedriften. Nr. 4–2016 NÆRT PÅ NÆRING I TROMS 31 Neste generasjon avissystem: Spennende tid for Ramsalt Lab Web-utviklingsselskapet Ramsalt Lab er i ferd med å inngå i et samarbeid med den tyske utgivergiganten Hubert Burda Media og en rekke andre vestlige mediehus. Mål: Utvikle neste generasjon avissystem. å lære av hverandre og forsøke å finne fram til hvilke metoder og strategi som gir best effekt. Bergheims ambisjon er at slike erfaringsmøter skal bli et permanent tilbud til kundene. I oktobersamlingen vil deltakere fra blant annet Morgenbladet, Forskning.no, Tidsskrift for Den norske legeforening og Nordlys møte en ekspert fra NRK Beta og lederen av tyske Burda, som er et av de største mediehusene i Europa. TERJE AURDAL Daglig leder og medstifter av Ramsalt, Yngve Bergheim, mener at norsk mediebransje ligger to år bak land som USA når det gjelder utnyttelse av it- og web-teknologi til produkt- og forretningsutvikling. – I Norge er det svartmaling av situasjonen. Bedriftene kutter i administrasjon og redaksjon og driftsresultatene er svake eller negative. Det er kutt i USA også, men der vokser det frem nye mediebedrifter som utnytter teknologien på en annen måte, sier Bergheim. Ett eksempel han trekker fram er Vox Media, som blant annet skriver artikler basert på ulike data- og statistikkilder. Samarbeid Ramsalt Lab lager web-løsninger og tilhørende systemer for alle kategorier bedrifter – altså både de sidene en vanlig nettsurfer ser og andre løsninger, som automatisering av arbeidsprosesser og annonsesystem. På kundelisten finnes blant annet Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Bergen, Oslo kommune, den lokale taxistasjonen og Festspillene i Nord-Norge. Halvparten av omsetningen kommer imidlertid fra små og mellomstore mediebedrifter som har et eget nettavis-produkt; for eksempel Morgenbladet, Klassekampen, Nordlys, Journalisten og EnergiTeknikk. Nå skal medieplattformen utvikles videre sammen med andre mediehus i ulike land. – Det er slutt på at vi kan sitte alene NESTE GENERASJON: Ramsalt Lab har tatt mål av seg til å utvikle neste generasjon avissystem. Gjengen på bildet er gutta på Tromsø-kontoret. F.v. Tage Skotvold , Erik Falster, Marin Normann Lund, daglig leder Yngve W. Bergheim, Stephan Zeidler og Vegard Johansen. i Norge og utvikle slike plattformer, sier Bergheim. Innovasjon Norge støtter selskapet i utviklingen og bevilget i sommer 1,63 mill i kompensasjon for arbeidsgiveravgift. Deltakerne i det nye internasjonale utviklingssamarbeidet forplikter seg til å bidra med sine erfaringer og teknologi i et formalisert forum. – Dette er en spennende tid for oss, sier Bergheim. Rådgiver Ramsalt Lab har frem til nå levert avis- og annonsesystem til mediekundene. Bergheim forteller at tanken er å ta steget videre og ikke bare levere den beste tekniske løsningen for avisene, men også i større grad være rådgivere for hvordan avisene kan øke de digitale inntektene sine. De vil være i forkant av det som skjer på avisfronten enten det gjelder modeller for annonse, abonnement eller stykkpris. – Vi skal finne nye modeller og gi dem til kundene våre. Små mediebedrifter må ført og fremst konsentrere seg om å være gode på innhold. Vi sitter på digital kompetanse og bør også kunne være strategiske rådgivere for dem når det gjelder utnyttelse av teknologien, sier Bergheim. Åpenhet Åpenhet er et viktig stikkord for Ramsalt. Selskapet lager it-løsninger utelukkende på det åpne systemet Drupal. At systemet er åpent betyr at alle og enhver har tilgang til kildekodene. Dermed kan et ubegrenset antall personer og miljøer bidra til utviklingen. – Det tvinger oss til å skjerpe oss. Hvis kundene ikke synes vi gjør god nok jobb, er det lett for dem å bytte leverandør. Det er mange som leverer tjenester på Drupal. Det gir trygghet for kundene at de ikke er fullt og helt avhengig av oss, sier Bergheim. For Ramslat Lab er fordelen med åpen kildekode at det kan nyttiggjøre seg det andre programmerere utvikler, og raskt rulle ut nye funksjoner som de selv bare behøver å utvikle en bit av, poengterer Bergheim. Alle aviser som blir med i det internasjonale utviklingssamarbeidet bruker Drupal. Startpris Bergheim forteller at en liten mediebedrift kan få en teknologisk profesjonell nettavis for under 100.000 kroner. Skal den ha et abonnements –og annonsesystem i tillegg, koster det litt mer, men på langt nær det dobbelte. Ramsalt Lab selger pakker og beregner seg en månedspris basert på hvor mye serverressurser den enkelte kunde bruker. Selv leier selskapet serverkapasitet fra britiske Linode, som har servere plassert kloden rundt. Selskapet har vokst kraftig fra år til år. I 2012 var omsetningen 4,9 millioner kroner. I 2015 var den 11,6 millioner. Brukerforum Bergheim forteller at selskapet bruker mye tid på å oppdatere seg og på å dele sine erfaringer med andre i bransjen. I oktober samler selskapet redaksjonelle medarbeidere hos aviskundene sine til en erfaringskonferanse. Hensikten er FREMOVERLENT: Yngve Bergheim er ramsalt sjef i internettlaboratoriet Ramsalt Lab AS Ramsalt Lab AS Stiftet i 2010 av Yngve Bergheim og Martin Normann Lund, som eier 50 prosent hver av selskapet. Bergheim er daglig leder. Utvikler web-løsninger basert på programmeringsspråket Drupal. Har vunnet Ikeagrunnlegger Ingvar Kamprads entreprenørpris for Barentsregionen, var i 2015 med i finale-heatet til Nordlys’ Vekst i Nord-kåring. Var samme år blant ti på topp i Troms i Dagens Næringslivs gasellekåring. Ramsalt har kontor i Tromsø, Kalle i Lofoten, Bergen, Oslo og Berlin. Ramsalt Lab AS eies 50 % av Yngve Wassvik Bergheim (1978) og 50 % av Ramsalt Web AS. Ramsalt Web AS eies 100 % av Normannlund AS med 50 % av Sara Normann Lund og 50 % av Ramsalt Labs styreleder Martin Normann Lund. I Normannlund AS er Per Lund i Kabelvåg i Lofoten oppført som daglig leder. Per Lund var mannen som grunnla Vertshuset Skarven i Tromsø i 1986. Sara Normann Lund og Martin Normann Lund er datter og sønn av Per Lund. Nøkkeltall 2015 RAMSALT LAB AS 2015 Egenkapitalen økte fra 8 213 000 mellom 2014 og 2015 og hele overskuddet i 2015 på 6 105 000 ble overført til egenkapitalen. Driftsinntekter Driftsresultat Resultat f. skatt Betalt skatt Årsresultat Egenkapital 11 624 000 7 853 000 7 965 000 1 861 000 6 105 000 14 574 000 Nøkkeltall RAMSALT LAB AS 2012 RAMSALT: www.morgenbladet.no er en av publikasjonene som har web-løsning fra Ramsalt Lab. Her ser vi en av Morgenbladets forsider. Omsetning Driftsresultat 4 899 1 982 2013 6 100 2 392 2014 9 345 6 331 2015 11 623 7 965 NÆRT PÅ NÆRING I FINNMARK 32 Nr. 4–2016 Kommunen hindrer Polarc I Loppa kommune hindrer tilflyttingen av asylsøkere kommunens største private arbeidsgiver i å vokse. Det mener Knut Harald Kristiansen, som eier og driver Polarctic Seafood. TERJE AURDAL Problemet for Polarctic Seafood er at det ikke er nok boliger til de produksjonsarbeiderne selskapet ønsker å ta inn i bedriften. Følgelig får det ikke bemannet opp slik de vil. Dermed blir omsetningen lavere enn den kunne ha vært, og inntjeningen dårligere. – Jeg er litt skuffet over at en kommune som nesten ikke har arbeidsplasser ikke prioriterer faste arbeidsplasser som kunne ha blitt etablert, men heller vil bruke de ledige boligene som finnes for asylsøkere. Hver av de arbeiderne som kunne ha vært på plass ville ha betalt mellom 10.000 og 14.000 i skatt til kommunen, sier Kristiansen. – Loppa er ikke den mest næringsvennlige kommunen. Ordføreren vil ikke møte meg engang enda jeg er den største arbeidsgiveren der, sier Kristiansen til Næringsrapport. Beintøff start Han startet opp fiskebruket i Loppa i 2014. Fabrikklokaler fikk han tak i ved å kjøpe lokalene til et nedlagt fiskebruk ved tettstedet Øksfjord. IKKE VENNLIG: – Loppa kommune er ikke næringsvennlig, sier tromsøværingen Knut Harald Kristiansen. Han har i løpet av kort tid bygget opp en fiskeforedlingsbedrift i finnmarkskommunen fra null til 200 millioner kroner i omsetning. Foto: Polarctic Seafood Vinteren i år ble tøff for bedriften. Bedriften hadde spesialisert på filetering og innfrysning av laks og på produksjon av lakseporsjoner. De skyhøye lakseprisene tvang Kristiansen til å permittere de 45 ansatte i produksjonen. Den gang skrev Altaposten at selskapets kunder ikke ville betale 80-90 kroner kiloen, som var det selskapet måtte ha når råstoffet lå på 55-60 kroner for rund laks. Etter det har bedriften tatt seg inn igjen og ekspanderer. Kristiansen regner med at 2016 vil bli et bra år for selskapet. – Etter den krisen fant vi ut at vi også måtte satse på hvitfisk, sier Kristiansen. GÅR BRA: Polarctic Seafood har i løpet av året reist seg fra krise til å få en anstendig inntjening. Her fra filetproduksjonen. Foto: Polarctic Seafood Hvitfisklinje og mottak kom raskt på plass. Bedriften har tatt seg inn igjen. Kristiansen sier at 2016 kommer til å bli et bra år for selskapet, men at det kunne blitt enda bedre hvis kommunen ikke hadde lagt hindringer i veien. – Vi satser for fullt på hvitfisk ved siden av laksen, sier Kristiansen. – Nordmenn vil jo ikke ha sånne jobber, sier Kristiansen. Han peker på at første halvår er hovedsesong for hvitfisk, mens andre halvår er laksesesong. Bedriften skal derfor prioritere hvit og rød fisk i hvert sitt halvår. – Derfor venter vi å kunne holde en jevn bemanning hele året. Det må til for at du skal kunne holde på folk, sier Kristiansen. Torskehotell Kristiansen er ikke redd for å få for lite hvitfisk. – I sesongen er det underdekning av mottak i dette området. Derfor skal vi lage torskehotell for å kunne forlenge sesongen utover sommeren. Torsken skal etter hvert kunne gå inntil tre måneder i merdene, sier han. Det er polakker og noen slovaker som behandler den fisken som kommer inn gjennom fabrikkdøren. Han forteller at de utenlandske arbeiderne foretrekker å jobbe turnus, seks uker på og to uker av. – De liker å stå på når de er her oppe og heller ha lenger fri av gangen, sier han. Merdene skal ligge like ved fabrikken. Innovasjon Norge har bevilget 2,56 millioner kroner til formålet. 565.000 er tilskudd, resten er lån. – Vi undersøker nå om forholdene er til stede for et torskehotell, sier Kristiansen. kvalitet på fisken når den kan slaktes rett ved produksjonsanlegget. Foruten at de fysiske forholdene må være til stede, skal også en rekke instanser uttale seg, blant annet kommunen, Fylkesmannen i Finnmark og Kystverket. Torsken skal fraktes til merdene med fiskebåter som er ombygde og forsynt med surstoffpumpe slik at de kan frakte fisken levende. Kristiansen planlegger å kunne ha 500800 tonn torsk gående i merdene. Kapasitet Ukeproduksjonen i Polarctic Seafood var oppe i 150 tonn da Næringsrapport snakket med Kristiansen. Da hadde han håp om å komme opp i 200 tonn uka etter. Selskapet har en kapasitet på 10.000 tonn i året. Laksen kommer fra nærliggende lakseoppdrettere, mest fra Cermaq og Ocean Quality (som er eid av Grieg Seafood og Bremnes Seashore). Han poengterer at det vil gi best NORSKPRODUSERT DYPOPPSAMLING BOLIGMANGEL: Her i Øksfjord skulle Polarctic Seafood gjerne ansatt flere, men mangel på boliger setter en stopper for det. Foto: Polarctic Seafood Telefon: 750 18 100 • www.torghatten.no www.kanstad-mek.no Telefon 77 72 26 00 E-post [email protected] NÆRT PÅ NÆRING I FINNMARK Nr. 4–2016 33 rctic Seafood i å vokse Erfaren i bransjen Knut Harald Kristiansen forteller at han har jobbet med fisk hele sitt liv. Han er fra Tromsø, men har bygget seg opp i Polen, der han hadde fiskebåter, foredlingsbedrift og salgsbedriften Arctic Trading SP.ZO, og Gdansk Fishing Company Sp. Zo (SP.ZO kan sammenlignes med et norsk AS.) Kristiansen og kona Anna Kristiansen eier Polarctic Seafood gjennom den polske bedriften. Kristiansen er daglig leder i den norske bedriften og styret består bare av ham. Ekteparet Kristiansen eier også det norskregistrerte eiendomsog salgsselskapet Profika AS. Dette har to egne hus og leier dessuten hus fra andre. Det har også leid et hotell i Loppa, alt sammen for å kunne tilby boliger til de tilreisende arbeiderne. – Vi er på jakt etter flere boliger, sier Kristiansen. Hverdagen hans består i pendling mellom Loppa og Polen. Den norske fisken selger han gjennom Profika AS. Han vurderer markedet for Loppa-bedriften som lovende. – Vi har tilbud om store kon- trakter fra importører i Asia og Midtøsten. Vi selger også mye til Israel, sier han. Han forteller at han etablerte virksomhet i Loppa kommune for å komme nærmest mulig råvarene. – Det gjør at Profika AS kan tilby ferskere fisk enn det har kunne gjøre tidligere, sier han. Fisken fra Finnmark ferskpakkes og sendes ut på eksportmarkedet i Asia og Midtøsten. Laksen selges også til mange europeiske land. Selskapet har for tiden 40-45 ansatte. – I fjor høst var det 64 ansatte. Det kunne det ha vært nå også hvis vi hadde fått husvære nok, sier Kristiansen. Han regner med at omsetningen for Polarctic Seafood og Profika i sum kommer opp i 200-250 millioner kroner i år. I 2015 var de ikke ordentlig i gang. Da var Polarctics omsetning snaue 10 millioner. TERJE AURDAL Han solgte fiskebåten «Sillje Marie» i slutten av august. Hun er en 47 fots aluminiumsbåt. Ingilæ forteller at han hadde ny båt for hånden og at finansieringen var i orden. Innovasjon Norge hadde bevilget 11,0 millioner kroner i grunnfinansieringslån og 1,5 millioner i distriktsrettet risikolån, men handelen gikk vasken. – Nå har vi bare et par småsjarker igjen som vi fisker krabbe med, sier Ingilæ. Han forteller at han fortsatt kan benytte seg av bevilgningene fra Innovasjon Norge til å kjøpe båt. Han er på jakt etter en større båt enn den han solgte. – Kommunen må prioritere sine kommunale oppgaver. Vi har sagt ja til å ta imot flyktninger. Det må vi fullføre, sier ordfører Steinar Halvorsen (H) i Loppa kommune. per bedriften ser muligheten til å erverve boligene, sier ordføreren. Han sier det er viktig for kommunen å få arbeidere til kommunen. – Vi legge til rette for at de skal trives og vil bosette seg. Vi har klartgjort tomter for husbygging. Kommunen har sagt ja til å ta imot 12 asylsøkere. I første omgang har det kommet seks. Asylsøkerne bosettes i kommunale boliger, som kunne vært leid ut til tilreisende arbeidere hos Arctic Seafood. Halvorsen sier at Polarctic Seafood har behov for større arealer. – Det ønsker vi å legge til rette for. Vi sier ja til all ny aktivitet og er forberedt på å være imøtekommende, sier han. Knut Harald Kristiansen, som Ordfører Halvorsen sier han er leder Arctic Seafood, mener at glad for at Polarctic Seafood har ordføreren ikke vil møte ham. Det etablert seg i kommunen og at avviser Halvorsen. Han sier det kommunen skal gjøre sitt for er uheldige omstendigheter som legge forholdene til rette for be- TOMMELEN OPP: Ordfører Steinar Halvorsen (H) i Loppa har gjort at de ikke har fått til et driften. kommune sier han er glad for at møte, og at slike møter vanskelig– Vi skal se på boligutfordrin- Arctic Seafood har etablert seg i Nr. 4 – 2014 SITIVE VEDTAKgjøres av at Kristiansen pendler PO – E gen. Det kan være mulig med en RG NO N SJO OVA INN kommunen og at de vil legge til 42 boligrigg plassert i kommunen rette for bedriften. mellom Polen og Loppa. Han understreker at de har hatt møte og vi kan se på muligheten for med Kristiansens stedfortreder. språkopplæring for de tilreisende arbeiderne, sier Halvorsen. – Vi har kommet frem til at kom- Loppa kommune har 971 innHan mener at det er behov for munen ikke skal drive utleie til byggere. lla ligger bedriften Asceboliger Alta ytterligere 50 til 20 sesongnæringslivet. Vi selger ut to rekan til en vekst på nær et kap Sels 4. 201 i ent pros arbeidere. kehus i løpet av vinteren. Vi håetablerer seg i Sverige med t if r d e b a t l A r o f r å r e Sup Innovasjon Norge som støt tespiller. Tilbake til start i Kjøllefjord – Vi har rykket tilbake til start, sier Dag Øyvind Ingilæ i Kjøllefjord Fisk AS. Glad for etableringen – Men det er ikke bare og bare å kjøpe. Det er veldig komplekst. Vi skal kjøpe båt med kvote som passer, og selger skal antakelig kjøpe seg ny båt før et salg, sier Ingilæ til Næringsrapport. På Facebook-siden til Kjøllefjord Fisk AS skriver han at han har fått mange reaksjoner på at de solgte «Silje Marie». Han begrunner salget med at selskapets visjon er å være et ledende fiskebåtrederi i Lebesby kommune. Derfor ønsker de å kjøpe et større, sikrere, mer effektivt og mer kvalitetssikret fartøy. I 2015 omsatte Kjøllefjord Fisk AS for 2,8 millioner kroner. De betalte 65 000 kroner i skatt, årsresultatet ble 282 tusen kroner. Egenkapitalen er en million kroner. GEIR BJØRN NILSEN r, men Norge har mange IT-mygge me ikke fullt så mange lønnsom el«mygger». Ett unntak er altas e åren skapet Ascella. De fire siste på tat resul netto t lever har selskapet tnin18-22 prosent per år og omse . 2013 til gen fordoblet seg fra 2010 lands I fjor satset selskapet uten m. og etablert kontor i Stockhol ene Noen av oppstartingskostnad t. skape -regn 2013 i rt ble kostnadsfø BÅTJAKT: Dag Øyvind Ingilæ må starte båtjakten på nytt etter at den båthandelen han hadde tenkt seg gikk i vasken. Her ser vi Silje Marie i fint driv med mannskap på dekk. Innfelt Dag Øyvind. Foto: Roar Jensen tt med Innovasjon Norge har bidra tvi550.000 kroner i et bedriftsu klingstilskudd. Tore Daglig leder i Ascella, Bjørn e Hagberg, sier at den lønnsomm . 2014 i veksten fortsetter mar– Vi kommer til å beholde . Vi ginene og vokser i omsetning mil6 15-1 på spår en omsetning lioner kroner. til, vil Slår Hagbergs spådommer reAlta-selskapet levere et netto oner sultat på omkring tre milli kroner i år. selDe fire foregående årene har oner skapet hatt fra 1,0 til 2,4 milli har til kroner i årsresultat. Eierne er sammen fått 2,5 millioner kron har dette av ent pros i utbytte. 60 som havnet hos Hagberg Holding, etter veksten. Slik VOKSER: Smartdok forts seg selv på markedsfører selskapet Hagberg grunnla Ascella. nettet. Innfelt: Bjørn Tore apet har 10 ansatte i Norge, en Hagberg sier at stra- Selsk ed sparer du Bjørn Tore ge, men planlegger å ansette erg. ute på oppdrag. Derm lla er å bli bedre på i Sveri Hagb Asce til n Tore tegie Bjørn av d kan n helei er ligere tre personer i løpet av likasjone ytter App eid. rarb papi tgjør. Smar de andre mo- det de allere Ascellas hovedprodukt er slik at det til sammen vil være særlig bygges ut med en rekke øymodul, – I stedet for å utvikle nye produk- 2014 dok, en applikasjon som ansatte. rt- duler, eksempelvis verkt på å bli enda flinkere 14 vi r satse ter, og a skjem byggebransjen er glad i. Sma , re- maskin/kjøremodul vi allerede har laget, dok gjør at du blant annet kan k bildemodul, rodelister og spreng- til å gjøre det rbru sier Hagberg. gistrere timer og materialfo . odul stoffm du er fra telefon og tabletts mens t å b » y n « å p g in s t a Frisk s Tøffe gutter i Kjøllefjord: SATSER PÅ NY BÅT: Dag Øyvind Ingilæ til høyre og William Sagen til venstre er optimister. De satser millioner på «Silje Marie». jo; Polarjo er den med blå båtene Polarliner og Polar Dag Øyvind Ingilæ eier også Kyst og Fjord farge. Foto: Hanna Kaarby, det under 30 år gamle. I 2013 var bare 17,5 han snakker med media. to år med studiespesialisekan 9500 yrkesfiskere, men 30 år. tok Det Jeg – en. bunn på vært har ombygget i 1995. egående skolen før – Vi prosent av disse var under Kjøllefjordingene Dag Øy- Sagen og Ingilæ eier 40 prosent ring i den viderr om bord i fiskebåt. bare gå en vei nå, og det er oppover. vind Ingilæ (21) og Williamt hver av Kjøllefjord Fisk og er jeg tok et jobbåam er fisker. For meg Jeg ser veldig lyst på situasjonen. Faktisk var bare 190 fiskere under re har gode tider i ene deres Faren til Willi og Sagen (20) ser lyst på live å bli fisker, Jeg tror vi fiske år ved utgangen av fjoråret to mannskap om bord. Fedr vasjon har det vært en drøm den optimistiske kjøl- 20 . i fiskebåten. De satser eier 10 prosent hver. Inno Næringsrapport. vente, sier av disse var bosatt i Finnmark til 14 æ båtIngil på Dag ner sier kro r sierbare millione lefjordingen. Norge bidro i juni med finan Ved nyttårsskiftet var faktisk er. kron . av oner kjøp ent, milliØyvind Ingilæ (23) og FRISK SATSING: Kjøllefjordingene Dag William Sagen (22) ser lyst på livet i fiskebå-12,6 pros ing, totalt 1,96 har de to kjøpt uten kvote. rer også 134 fiskere, eller ne har en kvote på Båten t De to unge fiskerne tilhø 1983 alle yrkesfiskere i Finnmark under De unge reder tok de med seg fra et anne ten. De satset to millioner kroner på båtkjøp, skrev Næringsrapport i Nr. 4 – 2014, da guttene handlet inn til å Den en svinnende minoritet. I båten, som i år gir dem rett år. GEIR BJØRN NILSEN fartøy.Foto: Hanna Kaarby t 22.000 yrkesfiskere 30 sei og hyse Silje Marie, uten kvote,harden detorsk fra, littannet fartøy. fiske 65 tonn ge andre fis- var det drøy de hadde efisket I motsetning til man istisk når i landet. Av disse var 31,5 prosent Gjennom Kjøllefjord Fisk kvot i bbe ekra kong litt «Silje og kere, er Dag Ingilæ optim to kjøpt 14,25 meter lange og øst for Nordkapp. Marie», som ble bygget i 1982 34 NÆRT PÅ NÆRING I FINNMARK Nr. 4–2016 Sjøulken som gikk i land Hva skal du vente for når du har en god idé? sier Jonny Pettersen, mens han står på spranget inn i en fiskebil. Den tidligere fiskeren liker ikke utviklingen i fiskernes kår og har derfor gått i land. 50 mil hver vei. I fiskebutikken har han også en varmedisk der kundene får kjøpt varme produkter. Bord og stoler oppfordrer kundene til å spise på stedet, men om de vil, benytter de varmedisken som et take awaytilbud. TERJE AURDAL Markedsføringen Da Pettersen var fisker solgte han reker og hvitfisk fra båten, ved kaia. – Responsen var god. Det finnes ikke fiskedisk i Hammerfest fra før, sier han. Idéen hans hadde så mye kommersialisering i seg at Innovasjon Norge bet på og bevilget 1 million kroner, 500.000 i lån og 500.000 i tilskudd. Pengene kom i juni, men de hadde ikke Pettersen tenkte å vente på. Han så ikke noen grunn til å vente når han hadde steintro på idéen sin. Med kapital fra en fiskebåt han solgte i vinter og lån fra private investorer, etablerte han Havørna AS i Hammerfest. Her skal Pettersen realisere et trehodet foretakende: Restaurant, fiskebutikk og videreforedling. Og råvaren skal være fersk fisk, med vekt på fersk. – Vi åpnet restauranten 15. mai. Hvis jeg hadde ventet på Innovasjon Norge, hadde restauranten mistet den beste sommersesongen, sier Pettersen. Eventyrlig I sommer gikk Hammerfestingene mann av huse for å besøke restauranten som utelukkende tilbereder sjømat, og det av ferskeste sort. Og det skal være lokale sjømattradisjoner kokken ivaretar. En av spesialitetene er boknafisk på restaurantens egen måte, og aromkonfitert boknafisk. Her varmes fisken i nøytral olje mens kokken tilsetter en rekke smaker. Ovnsbakt havlaks har ifølge Pettersen vist seg å være en innertier. Det samme er urtebakt hvalbiff. Nettopp hval er en av spesialitetene. Kremet fiskesuppe har også falt godt i smak. Hovedmenyen skal nå utvides med dampet torsk og stekt kveite. MANNSKAPET: Gründeren Jonny Pettersen på kne foran mannskapet på Havørna AS. Normalt starter han dagen klokken fire om morgenen. Da rekker han å tenke og planlegge mens han fileterer fisk frem til de ansatte kommer klokken åtte. Foto: Reklamehuset/Havørna AS – Restauranten har hatt en eventyrlig åpning. Hver dag til ut i august har vi vært nødt til å avvise folk fordi det har vært fullt, sier Pettersen. Han forteller at det nå har det roet seg betraktelig slik at han får bedre tid til å iverksette de grepene han mener bør gjøres. Men hverdagen han beskriver handler ikke om å ha rikelig med tid. Fiskebutikk skal drives og på fabrikken lages det farse av fisk – kake, burgere og fiskeboller. Fisk blir saltet og røkt og hvalkjøtt blir stykket og tilberedt. – Vi prøver å holde et innholdsrikt produktspekter, men likevel holde oss til sesongbaserte varer, sier Pettersen. Arbeidsdagen Og produktene skal selges. Gründeren ser på omlandet rundt Hammerfest som marked. Og da har han tegnet stor sirkel. Den strekker seg mellom 15 og 20 mil fra kaia i Hammerfest. Derfor han kjøpt fiskebil, og den kjører han selv. – Min hverdag er fra 4 om morgenen til mellom 5 og 9 om kvelden. Om morgenen jobber jeg alene frem til 8. Da får jeg tid til å tenke på det forretningsmessige mens jeg står og fileterer. Resten av dagen går med til brannslukking og telefonsamtaler, sier han. Kjøring fra fabrikken har han så Pettersen tror produksjonen og butikksalget blir ryggraden i økonomien selv om restauranten har fått en god start. Havørna AS Selskapet ble etablert i 2013 og hadde litt virksomhet i 2014 og 2015, men startet for fullt i 2016 da gründeren Jonny Pettersen sluttet som fisker og satset på heltid. Restauranten ble åpnet i mai i år. 9 millioner kroner er investert i selskapet. Pettersen eier 51,2 %, mens Leif Terje Tvedt eier 48,8 % gjennom selskapet TT Holding & Invest. Dette er ett Stavangerbasert selskap i bransjekoden hovedkontortjenester med 112 millioner kroner i omsetning i 2015 og årsresultat på 8,2 samt EK på 70,8 millioner kroner. Gründer Pettersen (53) har en variert bakgrunn. Han forteller at han har vært annonseselger i avis, snekker, møbelsnekker og murer før han ble fisker og skipper på egen skute. Fisker var han i 15 år før han gikk i land i vinter. Han er tegner av utdannelse. SUKSESS: Restauranten Havørna i Hammerfest var stappfull av gjester fra den åpnet 15. mai og til langt ut i august. Det nederste bildet er tatt fra rorhuset som er bygd inn i restauranten, som for øvrig ligger sentralt til i Storgata i Hammerfest. Foto: Havørna AS vidt kommet i gang med. Denne dagen skal han til Lakselv 14 mil unna. Han kjører fiskebilen selv fordi han skal innarbeide Havørna som et konsept og da vil han ha direkte kontakt med markedet. Turer går også til Alta 14 mil lenger sør og til Honningsvåg 20 landeveismil unna. – For oss finnmarkinger er dette ikke langt, sier Pettersen. Han forteller at han for ikke lenge side kjørte 100 mil for å hente fersk fisk. Dette, og en bekreftelse fra en markedsundersøkelse han gjorde, fikk han til å satse. Risiko tar han nå også, medgir han, men roser Reklamehuset Nord for uvurderlig god hjelp i undersøkelsesfasen. Alle husstander i Hammerfest har fått brosjyre om restauranten og butikken. Nå forsøker Pettersen å holde markedet varmt ved hjelp av annonser og Havørnas Facebookside. Selvfølgelig har selskapet egen hjemmeside. – Vi bruker den ikke aktivt ennå, men etter hvert skal vi satse på hjemmesiden og forsøke å få folk til å bruke den, sier 53-åringen, som på hjemmesiden beskriver seg selv som sjøulken som gikk i land. Fiskerens kår Selv om en positiv markedsundersøkelse ga Pettersen det siste puffet han trengte for å satse for fullt på Havørna, er det et dystere bakteppe som for alvor fikk ham til å tenke på landbasert virksomhet. – Jeg synes det er tragisk at fiskere får så dårlig betalt for produktet. HJEMMESIDEN: Slik markedsfører restaurant Havørna i Hammerfest seg på internett. http://www.havorna.com/ Jeg rodde året rundt fra russergrensa til Møre uten at det ble god inntekt, sier han. Han hadde en 50 foting kystbåt med bare én grunnkvote. – Jeg var litt redd for utviklingen for fiskere som meg. Prisene på kvoter er hinsides, så det var ikke aktuelt å kjøpe flere. Jeg verken likte eller liker konsekvensene av struktureringen (kjøp og salg av fiskekvoter). Bedriftsmessig er det fornuftig å strukturere (dvs. kjøpe flere kvoter til én båt), men vi ser at ordningen fører til en voldsom konsentrasjon av fiskerettigheter på få hender. Det betyr at fiskebåtene blir færre og større, og de får lengre rekkevidde. De vil derfor levere til færre og større bruk. Etter hvert blir fiskebåtrederiene så store at de kan ta vare på fisken selv, også foredlingen. Mange lokalsamfunn vil gå under fordi arbeidsplassene der forsvinner, sier Pettersen. Han forteller at han lekte litt med tanken om å drive båten sin med leieskipper, men valgte å selge på grunn av det lave kvotegrunnlaget han hadde. Som en komplett VA-grossist har vi kunnskapen, erfaringen og produktene som hjelper deg til å få jobben riktig gjort. Både når det haster som mest og når du trenger hjelp med planlegging og anbudsregning. NOEN GANGER ER DET DU SER ETTER RETT FORAN DEG. Om du ikke finner svaret på www.heidenreich.no, så ring oss på 22 02 42 00. Som Norges eldste rørgrossist har vi hørt og sett det meste før. Du finner oss på 33 forskjellige steder rundt om i Norge, fra Alta til Kristiansand. www.heidenreich.no KUNNSKAP ER TIL FOR Å DELES LOFOTRINGEN KANSTADBOTN - KVITFOSSEN 36 Ny linje sikrer stabil kraft til Lofoten Med byggingen av den 65 km lange kraftlinjen mellom Kanstadbotn og Kvitfossen, kan Lofotkraft AS se tilbake på sitt mest kostnadskrevende og omfattende prosjekt. Den nye 132 kV-linjen til 250 millioner kroner sikrer stabil strømforsyning til Lofoten - og øker kapasiteten med hele 75 prosent. JONAS ELLINGSEN Den gamle linja hadde nådd sin tekniske levetid. Som en del av den viktige, men utsatte Lofotringen, som forsyner Lofoten og Vesterålen med strøm, har linja bidratt til bekymring. Strømutfall i Lofotringen som følge av uvær og overbelastning har nærmest vært årvisse fenomener – og tilstandsrapporter de senere år viste at det hastet med fornyelse av linja. Arbeidene med å skifte ut og delvis legge om den gamle linja startet sensommeren 2013 – med planlagt ferdigstillelse i oktober 2016. Godt lagspill Lofotkrafts prosjektleder Harald Varvik Johnsen kan fornøyd slå fast at prosjektet er i mål til fastsatt tid. Han er snar til å rose innsatsen til entreprenør ONE Nordic Kraftmontasje AS. – I løpet av en prosjektperiode på over tre år skal det godt gjøres om det ikke oppstår uoverensstemmelser. Vi har naturligvis hatt faglige diskusjoner over bordet, men samarbeidsklimaet har vært meget godt. Med sin profesjonalitet og sterke fagkompetanse har One Nordic vært en suveren lagspiller, som har bidratt til å finne gode HYGGELIG Å SE DEG! Optimaliserte transmisjons master for redusert visuellpåvirkning og mindre inngrep i naturen. Nr. 4–2016 HOVEDVEI FOR STRØM: «Lofotringen» er hovedveien for strøm inn til Lofoten og Vesterålen. Gammelt materiell og liten kapasitet har medført mange strømbrudd de siste årene. Nå har Lofotkraft bygd ny linje fra fra Statnetts transformatorstasjon i Kanstadbotn og frem til Kvitfossen i Vågan. Etter dette overtar Statnett eierskapet for «Lofotringen» fra Lofotkraft og Trollfjord Kraft. (Statnett har allerede overtatt linja Kvitfossen – Melbu, som er en del av Lofotringen.) Foto: Lofotkraft AS og One Nordic Kraftmontasje AS løsninger på utfordringene underveis, sier Harald Varvik Johnsen til Næringsrapport. Utfordringer i kø Og utfordringer har det ikke vært mangel på, ifølge prosjektlederen. Johnsen forteller om en byggeplan som nærmest ble revidert til det ugjenkjennelige etter hvert som prosjektet skred frem. Å skifte ut kraftforsyningen til Lofoten gjennom en trase belagt med kulturminner, I LUFTA: Innsatsen fra HeliTeam var uunnværlig under byggingen Her er helikopteret på vei med en ny travers. Toppbeslaget på mastene har fangarmer som gjør at piloten enkelt kan legge traversen på plass. Etter at montørene har festet blokkene på traversen, bidrar helikopteret til å legge dralinjen på plass på blokkene. Et arbeidet som krever stor presisjon. Mer akseptabel for omgivelsene. SLANKE MASTER OG REDUSERT FOTAVTRYKK, OGSÅ FOR HØYE BELASTNINGER LAV VEKT - ENKEL OG RASK INSTALLASJON, OGSÅ MED HELIKOPTER REDUSERT ELEKTROMAGNETISK FELT Europoles – ledende Europeisk maste produsent med mer enn 125 års erfaring – designe og implementering, individuell løsning for alle kunder. R I T ‘S O U N TO PASSIO N YOUR TAKE O NGES CHALLE Europoles GmbH & Co. KG Ingolstädter Straße 51 92318 Neumarkt / Germany Europoles in cooperation with: Tel +49 9181 896-0 Fax +49 9181 896-1530 [email protected] www.europoles.com [email protected] +47 945 22 475 www.necks.no UTKJØRING AV LINE: Fra arbeidet med utkjøring av line i Øksfjorden. Etter at dralinjen er plassert i alle mastepunktene ved hjelp av helikopter, blir den festet til faselinjen og trukket på plass med vinsjen. Brems i andre enden sørger for at faselina aldri går i bakken. Nr. 4–2016 LOFOTRINGEN KANSTADBOTN - KVITFOSSEN 37 MORGENMØTE PÅ KASERNEN: Under prosjektperioden på drøyt tre år leide One Nordic den gamle militærforlegningen på Nes Fort i Lødingen. Det fungerte både som base for mannskapet og lager for utstyr og materiell. Her er skiftet i gang med det faste morgenmøtet. RAFTSUNDET: Fjordspennmast ved det vakre Raftsundet. Den nye 132 kV-linja har fått tykkere tråd, noe som øker kapasiteten på strømforsyningen med 75 prosent. MANGE HENSYN: Den nye linja følger omtrent samme trase som Lofotens Fastlandsforbindelse (Lofast), og berører både landskapsvernområder og kulturminner. Det medførte blant annet begrensinger i maskintrafikk. Noen steder måtte mastehullene graves for hånd. landskapsvern og fritidseiendommer, kan åpenbart være en krevende sport. Legg så til stormglefs, snø og piskende sludd i et værhardt Lofotklima. På toppen av dette kommer hensynet til beredskap og forsyningssikkerhet når man jobbet med den ene av to hovedlinjer for kraft inn til regionen. Dette siste punktet medførte strenge forholdsregler og kronglete logistikk. Byttet seksjoner – Flere steder var det ikke plass til å bygge den nye linja parallelt med den gamle. Da måtte vi rive deler av gammel linje før den nye kunne bygges opp. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre i den kalde perioden av beredskapshensyn. Den nordlige linja i Lofotringen kunne jo falle ut mens vi jobbet på den sørlige delen. Da ville Lofoten være uten strøm, forteller Johnsen. Løsningen ble å skifte ut linja i seksjoner, og utsette de mest utfordrende strekningene til varmere perioder av året. I de tilfellene dette ikke var mulig, ble det satt inn ekstra beredskap for å kunne koble opp linja igjen, dersom den nordlige skulle falle ut. Graving med spade Hensynet til natur og dyreliv medførte betydelige restriksjoner for maskintrafikk. Arbeidene i Møysalen landskapsvernområde kunne av den grunn bare utføres når det var snødekke og tele i bakken. I andre tilfeller måtte stolpehullene graves ut for hånd - der stolpene senere ble fløyet inn og satt på plass med helikopter. – Ved å bygge linjen i seksjoner i stedet for fra A til Å, måtte vi flytte maskiner og utstyr frem og tilbake. Det var tidkrevende og stilte krav til god planlegging, sier prosjektleder Hallvard Tennøy i ONE Nordic Kraftmontasje AS. TRADISJONER: Nexans Norways samarbeid med Lofotkraft går helt tilbake til begynnelsen av 1960-tallet. Da fikk Værøy og Røst tilgang til strøm gjennom det som til da var Norges lengste sjøkabel. Foto: Nexans Norge Din maritime samarbeidspartner Hva som helst. Hvor som helst. Når som helst. Vi tar jobben! Seløy Undervannsservice har kompetanse og kapasitet til å takle de fleste utfordringer. Vi disponerer alt nødvendig personell og spesialutstyr for gjennomføring av krevende oppgaver – både over og under vann. Vi har en unik evne til mobilisere raskt i akutte situasjoner. Vårt dykkerteam er tilgjengelig 24 timer i døgnet – hele året! Dette gir snarlig, sikker og effektiv utførelse av alt fra mindre oppdrag til større prosjekter. Vi har fagfolk og utstyr for gjennomføring av ulike typer oppdrag for kraftindustrien, oppdrettsnæringen og andre bransjer Beredskaps tlf. 91 68 11 00 BLOKK RASTE UT: Byggeperioden forløp uten alvorlige personskader. Til alt hell ble heller ingen skadet da en steinblokk på flere hundre tonn raste ut i Budalen på Austvågøya under sprengningsarbeider. En garasje med flere snøscootere og utstyr ble derimot fullstendig knust. Globale leveranser Som hovedentreprenør har ONE Nordic inngått kontrakter med en rekke underleverandører samt håndtert alle innkjøp, inkludert besøk hos leverandørene for å sjekke kvalitet på produktene. Kreosotbehandlede trestolper ble levert fra Finland. Gjennom et helt år ble tilsammen 1177 stolper kjørt inn med trailer som ukentlige leveranser. Traverser ble levert med bil annenhver uke fra leverandøren i Polen, mens isolatorer og klemmer ble levert fra Sveits og linene kom fra Tyrkia. www.seloy.no 8850 Herøy Tlf. 75 06 84 00 LOFOTRINGEN KANSTADBOTN - KVITFOSSEN 38 Nr. 4–2016 Statnett overtar ringforbindelsen DIMENSJONER: Det er ikke spart på dimensjonene på festemateriellet. Her nytter det ikke med fastnøkler fra Biltema. Største oppdrag Kontrakten med Lofotkraft er den største hittil for ONE Nordic Kraftmontasje, og Tennøy beskriver prosjektet som lærerikt og utviklende. – Vi har hatt 20 ansatte på hvert skift – og på det meste har vi nok vært 50 mann i sving her samtidig, når vi tar med underleverandører. Ved siden av å styre hele gjennomføringen i samarbeid med byggherre og konsulent, har vi fått utviklet vår montørkompetanse, sier Tennøy til Næringsrapport. I tillegg til linja fra Kanstadbotn til Kvitfossen har ONE Nordic Kraftmontasje også fornyet Lofotkrafts 22 kV-linje mellom Sund og Bø i Flakstad kommune. Til sammen hadde de to kontraktene en verdi på 246 millioner. Ser fremover Til tross for at arbeidet har pågått over tre vintre med til dels svært dårlig vær, har ikke gutta i One Nordic Kraftmontasje stoppet arbeidene en eneste dag. Under stormen Ole i 2015 stilte hele styrken opp for å bistå Lofotkraft med feilretting og reparasjoner. – Vi slapp det vi holdt på med og deltok med alle våre ressurser i en uke. Muligheten for å bistå med krisehåndtering var forøvrig et punkt som var med i tilbudet vårt, sier Tennøy. ONE Nordic Kraftmontasje nådde ikke opp i anbudskonkurransen om neste oppdrag for Lofotkraft: Linje mellom Kleppstad og Fygle, som er en etappe i et større prosjekt med å bygge en 132 kV linje fra Kvitfossen og frem til Mølnarodden i Flakstad kommune. En strekning på 10 mil. LOFOTRINGEN: De siste åtte årene har det vært 15 uforutsette og langvarige strømbrudd i LoVe-regionen som følge av feil på Lofotringen. Nå er ringforbindelsen oppgradert og overtas av Statnett. Kart: Statnett. Lofotringen har vært eid av Lofotkraft og Trollfjord Kraft, men i 2014 ble selskapene enige med Statnett om statlig overtakelse på grunn av linjas funksjon som hovedvei i kraftnettet. JONAS ELLINGSEN Lofotringen forsyner Lofoten og Vesterålen med strøm fra Statnetts stasjon i Kanstadbotn, og som navnet forteller er dette en ringforbindelse. Den ene forsyningslinja går fra Kanstadbotn i Lødingen kommune via Raftsundet og Sløverfjorden i Hadsel til Kvitfossen i Vågan. Den andre linja går fra Kanstadbotn via Gullesfjorden i Kvæfjord, Sortland og Hadseløya til Kvitfossen. Begge linjene fungerer som reservelinjer ved behov. Men flere ganger har begge linjene falt ut samtidig. I 2009 oppsto en feil i Lofotringen som medførte at befolkningen i de to regionene ble uten strøm i en lengre periode - noe som kostet Lofotkraft 16 millioner kroner. Det har vært hevdet at et brudd i Lofotringen med verst tenkelig omfang ville ha satt Trollfjord Kraft og Lofotkraft på bar bakke over natten. De såkalte KILE-kostnadene (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) definert av NVE medfører kort sagt at kundene skal ha tilbake penger når strømmen ikke leveres. Tidligere Trollfjord direktør Jacob N. Jacobsen har uttalt at et worst case-avbrudd på Lofotringen ville gitt en timekostnad på opp mot fire millioner kroner pr time. – Det er klart at muligheten har ligget i bakhodet på oss når været har vært som verst. Men dette har ikke først og fremst handlet om økonomisk risiko for selskapet, men om leveringssikkerhet og beredskap for befolkningen, sa direktøren til Næringsrapport i 2014. Vi har utført prosjektering, konsesjonssøknad og byggeledelse for 132 kV-ledningen Kanstadbotn-Kvitfossen Ditt prosjekt– vår tankekraft Med innovasjon, kunnskap, erfaring og engasjement utvikler vi ditt prosjekt. Foto: Chris-Andre Paulsen One Nordic er for tiden i gang med et mindre oppdrag for Trollfjord Kraft, der man bygger en 22 kV linje fra Fiskebøl til Morfjord. Selskapet har også sikret seg en kontrakt på tunnellelektro i Vestfold til 150 millioner kroner – samt bygging av noen fjordspenn for Statnett og Hålogaland kraft. – Vi mangler det store oppdraget innen linjebygging som skulle tatt oss videre etter jobben for Lofotkraft. Vi jakter med andre ord på oppdrag for høsten og vinteren, sier Hallvard Tennøy. www.norconsult.no Nr. 4–2016 LOFOTRINGEN KANSTADBOTN - KVITFOSSEN 39 132 kV linje Kanstadbotn – Kvitfossen Oppdragsgiver: Lofotkraft AS Hovedentreprenør: One Nordic Kraftmontasje AS Prosjektering/byggeledelse: Norconsult AS Øvrige leverandører: Helikoptertjenester: HeliTeam AS, Stolper: ScanPole AS, Ståltraverser etc: Necks Electric Klemmer og isolatorer: Pfisterer Sefag AG, Sveits, Line for strømføring: Midal Cables International, England / Tyrkia, Stålmaster fjordspenn: Imedexa, Spania, Elektromateriell: Berggård Amundsen AS, Sprengskjøter: VP Metall AS, Stål, skruer etc.: Harstad Mekaniske AS, Transport: VB Group AS, Last / kraning: Hadselsand Maskinstasjon AS, Lossing / brøyting: KN-Maskin AS, Drivstoff: UNO Y/X Lødingen, Service av biler: Toyota Nordvik AS Svolvær, Service av ATV/Snøskuter: Trama Harstad AS, Lager/kontor/bolig: Nes Utvikling AS, Mat / vask: Vestfjorden Service AS, Lager Fiskebøl: Norlense AS, Underentreprenør, Stolpereis: John Kildal og Sønner AS. Omfang: Bygging av 65 km 132 kV kraftledning, inkludert fjordspenn over Raftsundet og Årnøysundet og sjøkabel over Sløverfjorden. (I forbindelse med legging av sjøkabelen over Sløverfjorden, bygde Istad Energimontasje AS to linjebiter for å knytte kabelen til eksisterende linje på Årnøya og ved Holdøy. Også her var John Kildal og sønner AS involvert med stolpereis. Arbeidet ble utført høsten 2010/Vinteren 2011. Sjøkabelen ble levert av Nexans og legging utført av Seløy undervannservice AS) Under utbyggingen har det gått med 1210 stolper og 216 kilometer line. Kunnskap som gir energi ONE Nordic Kraftmontasje AS er en energientreprenørbedrift, kjerneområdene er bygging av sentral, regional og distribusjonsnett samt nyinnstalering og rehabilitering av tunneller. Vår kompetanse, mannskap og maskin-/ utstyrspark gir oss de beste forutsetninger til å gjennomføre prosjektene på en effektiv måte og med høy kvalitet. Vår kompetanse innen energinettet og tunell omfatter bl.a.: • Alt fra prosjektering til ferdig bygging • Montering og installasjon av nettstasjoner • Autoriserte montører i installatørgruppe H • Sakkyndige driftsledere for arbeid på høyspenningsanlegg • Betongfaglig kompetanse på montør- og ingeniørnivå • Bygging av linjer og høyspentanlegg i vanskelig terreng og under harde klimatiske forhold • I tunell gjennomfører vi blant annet innstalasjon av belysning, overvåkning, styringsautomatikk, tele, skilting og ventilasjon med tilhørende annleggstekniske aktiviteter. www.one-nordic.no Kunnskap som gir energi Totalkostnad: Ca 250 millioner kroner eks mva. Vi har levert eksplosjonsarmatur samt fjordspennarmatur Tlf: 61 15 17 87 / 414 75 511 • Epost: [email protected] • www.vpmetall.no 40 TVIBIT - TROMSØ Nr. 4–2016 Vi har i samarbeid med byggherren Tromsø kommune og HRTB arkitekter utviklet og bygd Tvibit til en enestående arena for ungdom i Tromsø som vil utvikle seg innenfor musikk og kunst. Videokonferanserom Kringla Café Konsertsalen Prosjektrom Øvingsrom Administrativ ledelse Flerbruksrom Tlf 77 66 10 30 • Fax 77 66 10 60 • www.bjorn.no TVIBIT - TROMSØ Nr. 4–2016 41 Tvibit – Kulturelt kraftsenter i Tromsøs gamle brannstasjon: – Unik satsing på ungdom tilbudene gratis på Tvibit. Utover dette er alle velkommen til å leie seg inn på huset, enten man skulle trenge øvingslokale eller tilrettelagte forhold og utstyr for å redigere film. Tromsø kommune leier ut tredje etasje til eksterne aktører innen kulturnæringen. Med leietakere som blant annet Buktafestivalen og produsenten Poppa Lars (Tungtvann) på plass, ligger det an til et kreativt og spennende miljø. Unge møter profesjonelle – Miksen mellom kreative unge og de profesjonelle aktørene er med på å gjøre dette til et unikt prosjekt i Norge. Og her vil nok inspirasjonen gå begge veier. De profesjonelle vil utvilsomt få verdifull input fra de unge – den gruppen som er i forkant med det siste og nyeste, sier Vik. UNIK SATSING PÅ UNGDOM: Med et areal på nesten 3000 kvadratmeter og en prislapp på nærmere 100 millioner kroner kan Tvibit betegnes som landets største ungdomssatsing. – At det er et møtested mellom kreativ ungdom og voksne, profesjonelle aktører bidrar også til at dette er et unikt prosjekt i landssammenheng, sier Tvibits nestleder Sif Vik, innfelt. Foto Leiv Berg og Tom Benjaminsen, bildet av Sif Vik: avisa Tromsø. Tromsøs gamle brannstasjon er renovert og har blitt arena for Norges største ungdomssatsing. Med Filmveksthuset, «Musikkfabrikkene» og Kysten studio innenfor veggene er det etablert et kreativt kraftsenter – og et fruktbart miljø for unge grundere innen kulturnæringen. JONAS ELLINGSEN Med artister som Espen Lind, Anneli Drecker, Røyksopp og Lene Marlin har Tromsø lange tradisjoner for å produsere musikalske eksportartikler. Vi skal naturligvis ikke glemme Norges første popband med nasjonal stjernestatus på 60-tallet: Pussycats. Siste skudd på stammen i så måte er Dagny Norvoll Sandvik (25). Tromsø-jenta har signert en verdensomspennende platekontrakt – og spås en lysende karrierere av blant annet finansmagasinet PERFORERT FASADE: Perforerte plater i aluminium bidrar til å skape en spennende fasade på Ungdomshuset Tvibit. Spesielt effektfull blir dekoren etter mørkets frembrudd. Selskapet Petal i Vik i Sogn har sørget for det. Foto: Leiv Berg Rådgivere i akustikk www.brekkestrand.no tel: +47 24 12 64 40 Forbes. Sandvik fikk sin start i det gamle ungdomshuset Tvibit. Hun la ikke skjul på sin takknemlighet da hun sto på scenen med bandet sitt, under åpningen av nye Tvibit i slutten av august. – I de tidlige årene betydde det svært mye å ha et øvingslokale og ha en scene å opptre på. At de nye lokalene også inneholder et studio er jo bare helt fantastisk. Jeg kan bare si Wow, uttalte artisten til lokalpressen. Ny epoke Og aldri har forholdene vært bedre for å utvikle nye talenter i Tromsø. I den gamle brannstasjonen i Parkgata er det skapt et helt unikt og kreativt miljø i samspillet mellom ungdom, amatører og profesjonelle. – For å vise bredden og alle tilbudene på huset, valgte vi å arrangere åpningen i slutten av august som en tredagers festival, forteller Tvibits nestleder, Sif Vik. Ungdom fra 15 til 25 år kan bruke Hun legger til at satsingen også inkluderer et sterkt fokus og ansvar i forhold til de yngste innflytterne til Tromsø: Hybelboerne som går på videregående skole. – Universitetet har sine fadderuker og andre ordninger. Forholdene er ikke like tilrettelagt for en 15-åring som flytter til byen og bor på hybel for første gang. Vi har en klar målsetting om å nå denne gruppen med våre tilbud, forteller Vik. Hektisk aktivitet Selv om innflyttingen startet ved påsketider, er det mye som gjenstår før alt er på plass. I følge Sif Vik «koker» huset av aktivitet. – Det er en smule kaotisk når et så stort hus skal tas i bruk – og mye skjer parallelt for tiden. Her bygges det websider samtidig som møbler og utstyr finner sin plass. Det er dette vi har jobbet for i mange år. Nå er vi igang – og det føles veldig godt, sier Vik til Næringsrapport. Stor rivejobb Etter at brannvesenet fikk nye lokaler i 2010, var det lenge stille i den i den gamle brannstasjonen i Tromsø. 20. januar 2015 startet en omfattende rivejobb. Bygget sto akkurat slik det var forlatt av brannvesenet, og det var store mengder betong som måtte rives. Jobben med asbestsanering viste seg også å være langt større enn forventet. Særlig bød rivingen av det gamle branntårnet på utfordringer. TVIBIT - TROMSØ 42 Nr. 4–2016 – Alt av overflater, ikke bærende vegger og tekniske anlegg i det eksisterende bygget ble revet. Deretter startet vi med å bygge om hele huset til et tidsriktig bygg i henhold til beskrevne funksjoner og krav. Det inkluderte nye fasader, nye tekniske anlegg og et mindre tilbygg, sier anleggleder Frank Gunnar Bjørn hos totalentreprenøren Peab – Bjørn Bygg. Samspill Rehabiliteringen av den gamle brannstasjonen var en totalentreprise gjennomført som samspillkontrakt. Anleggslederen mener prosjektets natur har vært perfekt for samspillsformen. – Samspill har gitt smidigere avgjørelser i byggeprosessen. Det har vært et krevende prosjekt, og da har det vært veldig bra å gjennomføre prosjektet som samspill. Vi har sittet i samme båt med de samme målene for øye: Å holde budsjett og finne kostnadseffektive løsninger. «Overskudd og tap» har vært delt likt mellom oss som totalentreprenør og byggherren Tromsø kommune, sier Bjørn til Næringsrapport. Røff stil Det er stort sett kun bæresystemene som står igjen etter den gamle brannstasjonen, men enkelte elementer er bevart for ettertiden. Blant annet har man bygd om det gamle tårnet for brannslanger til timale forhold som tilfredstiller profesjonelle brukere. – Gjennom dette prosjektet fikk vi vel bekreftet at man kan komme langt med en god plan og nøkterne løsninger. Jeg fikk inntrykk av alle entreprenører strakk seg litt ekstra for at Tvibit skulle bli så bra som mulig, innenfor den gitte økonomiske rammen, sier Ellefsen. KRINGLA: Mellom slagene kan det smake godt med en kanelbolle og en Cafe latte, samtidig med at man surfer på nettet og utveksler ideer i godt sosialt lag med andre. Foto: Leiv Berg et trapperom. Flere steder møter man vegger og søyler som forteller om mange år med brannslukningsarbeid. Det tilfører en røff stil i ungdomshuset. Prosjektleder Frank Gunnar Bjørn forteller at en av de største utfordringene var å oppfylle nye krav til ventilasjon og akustikk i et gammelt bygg med lave takhøyder. Han roser underentreprenørene for innsatsen og gode løsninger. Nøkternt, men godt Sivilingeniør Jarle Ellefsen hos Brekke & Strand Akustikk AS forteller om et svært godt resultat, selv om utgangpunktet var langt KONSERTSAL: Ungdomskulturhuset Tvibit har naturligvis egen scene og konsertsal. Lokalet som er plassert i kjelleren har plass til ca 200 mennesker. Foto: Leiv Berg fra optimalt. – Med takhøyder på bare 2,5 meter var det begrenset med plass til installasjoner i tak. Vi hadde også et stramt budsjett å forholde oss til, og valgte nøkterne og tradisjonelle løsninger for de 27 lydrommene, med bassfeller i hjørner og mineralullsplater i taket. Samtlige rom er bygd som «rom-i-rom» løsninger, der en indre «boks» fanger lyd og vibrasjoner før de når de ytre veggene, forteller Ellefsen til Næringsrapport. Målinger viste resultat som overgikk forventningen med god margin. – I forhold til lydisolasjon er dette noe av det beste vi har fått til. De ulike aktivitetene på øvingsrommene vil ikke forstyrre andre brukere. Også de generelle akustiske egenskapene ble meget bra, sier Ellefsen. Balansegang Sivilingeniøren forteller om en stram balansegang, der man gjorde kompromisser på de rette stedene og heller brukte ressurser på de kristiske funksjonene. Han trekker frem det påkostede studioet i Tvibit, med kontrollrom på 40 kvm samt trommerom, vokalboks og øvrige innspillingsarealer på tilsammen 120 kvm. Her er det brukt ressurser for å skape op- – Veldig fornøyd På det meste har det vært opptil 60 mann i sving på prosjektet, og totalentreprenøren har lagt vekt på å ha mange egne ansatte og høy lærlingegrad gjennom hele byggeperioden. – Dette har vært en krevende jobb, men jeg er veldig fornøyd med hvordan både vi og byggherre Tromsø kommune har løst den. Her leverer vi et praktbygg, slår Frank Gunnar Bjørn fast. Bjørn roser HRTB arkitekter for å ha fått til en tydelig fornying av bygget, samtidig som flere gamle elementer har blitt bevart. – Jeg synes arkitekten har truffet veldig godt med dette bygget. De perforerte aluminiumfasadene er for eksempel veldig spesielle, og når det er litt mørk ute, våkner hele fasaden til liv. Arkitekten ville skape noe her som vi ikke har maken til i Tromsø. Det har har han fått til, sier han. KONTROLLROM: I brannstasjonens gamle gymsal står det nå et profesjonelt studio med areal på 160 kvadratmeter. Foto: Tvibit Alle utvendige vinduer er levert av Nordan Takk for leveransen og lykke til med Tvibit ! N TECH Telefon 51 40 40 00 - www.nordan.no Elektro og teletekniske installasjoner er prosjektert og levert av oss Et selskap i Strandveien 144 C, 9006 Tromsø - Tlf: 776 67 010 Epost: [email protected] • www.installatoren.no Byggherrekontroll og SHA-koordinering (KU) er utført av oss Tlf.: 776 67 080 • www.norconsult.no TVIBIT - TROMSØ Nr. 4–2016 43 Aktører i Tvibit ROM FOR Å ØVE: Hele 27 lydisolerte rom i ulike størrelser er tilgjengelig for brukerne av Tvibit. Akustikken hadde høy prioritet i prosjektet – og ved hjelp av «rom-i-rom»-løsninger er det praktisk talt ikke lekkasje av lyd fra rommene. Foto: Leiv Berg og Tvibit Ungdomshuset Tvibit Kafé Kringla, Helsestasjon for Ungdom, Filmveksthuset, NUFF (Nordisk Ung Filmfestival), Kofor (Kompetansesenter for Rock i Nordnorge), øvingsrom og Kysten Studio, internasjonale prosjekter, Prosjektvugga, Yoghurt kulturaksellerator, utlån av lokaler og kompetanse. Tromsø Musikkråd med Viseklubben Spelt, kororganisasjonen Troms Sangerforum og landsdelsorganisasjonen Nordnorsk Viseforum. I tillegg rommer Tvibit profesjonelle aktører som Buktafestivalen, Rakettnatt, Poppa Lars, Aggi Peterson, Per Martinsen, Benjamin Mørk m.fl. Rådgivere: Rambøll, Cowi, Sletten, INOR, Brekke & Strand. Underentreprenører/leverandører: Tvibit er et produksjons- og kompetansesenter innen musikk, ung kultur, helse, film og kreativ virksomhet. Grunnlaget for Tvibit er å fokusere på kultur og kreativ næring, og være en ressurs og drivkraft i kulturbyen Tromsø. Videre skal Tvibit: - Ha realisering av ideer som det bærende i huset. - Oppfylle unges behov for å uttrykke seg, eksponere seg og kunne møtes i et eget hus i sentrum. - Bygge på medvirkning og se på ungdom som en ressurs. VISJON: Sette mennesker, byen og regionen i stand til å realisere egne ressurser og ideer, forme sin egen identitet og dermed kunne skape en bedre verden for seg og andre. bidra positivt dersom man oppnår tillitt, respekt, engasjement og reell innflytelse på egen situasjon. Muligheten til å påvirke egen situasjon, lokalsamfunnet og verden er den viktigste verdien i samfunnet. VIRKSOMHET: Tvibit skal tilrettelegge for realisering av ideer og drømmer. VERDIER: Alle har ressurser til å Metallfasadene på Tvibit er levert av oss Telefon 576 98 900 • www.petal.no Prosjektrom Sal Verksted Øvingsrom og produksjonssuiter (27 stk) Lydstudio Scene/pre-produksjonslokale Kontorlokaler og møterom Undervisningsrom Klippeceller film Kafé Kontorlokaler til ulike kulturnæringsaktører Helsestasjon Nye Tvibit Byggherre: Tromsø kommune Totalentreprenør: PeabBjørn Bygg AS Kontraktsform: Totalentreprise med samspill Arkitekt: HRTB Arkitekter AS Prosjektledelse: Nordnorsk byggekontroll Byggekontroll: Norconsult Prosjektperiode: 2010-2016 Entreprisekostnad eks mva: 62 millioner kroner Bruttoareal: 2.900 kvm VELKOMMEN: Rune Simonsen er musikk- og prosjektkoordinator på Tvibit. Han ønsker velkommen til et ungdomshus der kreativ utfoldelse og samspill mellom unge og profesjonelle vil utløse kreativitet og synergier. Samtidig holdes døren oppe for at det kan bli rekruttert flere talenter som byens eget stortalent – Dagny – (Dagny Norvoll Sandvik, innfelt). Foto Rune Simonsen, Leiv Berg. Foto Dagny: Propeller Huset rommer følgende funksjoner: Betong: Jaro Stål: Norsk Stål Grunnarbeid/utomhus: Peab Anlegg Tak/ membran: Protan Tak Branntetting: Firesafe Mur/puss/tegl/ himlinger: Bjørn Bygg Betongsaging/kjerneboring: Allservice Tromsø Flis/gulvlegger/ maler: Schwenke & Sønn Glass/alu: Glassmester Appelbom Trapper/ rekkverk: Furstål Blikkenslager: Mikkelsen / Bravida Innv. skyvedører: Nord-Norsk Aluminium Dører: Daloc Norge Vinduer: NorDan Byggevarer: Neumann Bygg Riving: Norsk Sanerings Service Elektro: Installatøren Rørlegger: Skagseth Ventilasjon: Bravida Heis: Kone Kjøkken: Lindrup Martinsen Lås og beslag: Låsesmeden Tromsø Peab - Bjørn Byggs oppdrag: Riving av tilnærmet alle ikke bærende vegger og alle tekniske anlegg. Utbedre eksisterende bygningskropp: Yttervegger (isolering, vinduer inkl. fasader). Et mindre tilbygg i forbindelse med hovedinngang. Innvendig ombygging: Etablering heis, statiske forsterkninger, etablering tekniske føringsveier, nye rom (akustikk og lydkrav) Tekniske anlegg: Sanitæranlegg, sprinkler, oppvarmingssystem (vannbåren varme), luftbehandlingsanlegg, elektro og automatikk, heisanlegg (vare- og personheis). Tilbygg i eksisterende nisje i bygningsmassen mot øst. Definisjon – Samspill til totalentreprise: Byggherre, brukere, prosjekterende, entreprenører og eventuelt forvaltere samarbeider i utvikling av prosjektet fra programmeringsfasen, til et forprosjekt med målpris. Da overtar samspillsgruppen ansvaret og det skrives totalentreprisekontrakt. HELGELANDSTERMINALEN – MO I RANA 44 Nr. 4–2016 Logistikkselskapene vil styrke jernbanen Den nye transportterminalen som åpnet i Mo i Rana i sommer kan bidra til å styrke jernbanen når det gjelder godstransport. Det mener administrerende direktør i Meyership, Leif Olav Sagen. få veksten i laksetransporten over på jernbane. Utgangspunktet er at mye laks blir slaktet på Helgelandskysten, så mye av veksten kommer på et lite område ikke langt fra Mo. Sagen ser for seg at løsningen kan være trailer på tog. – Ved å skifte ut utstyret kan kapasitet som i dag går delvis tom tilbake fra Nordland brukes til fisketransport og andre varer. Da får vi en bedre retningsbalanse. Det gir større mulighet for å gi riktig pris, sier Sagen, med et perspektiv på ti år. TERJE AURDAL – Helgelandsterminalen vil gjøre transporten til og fra Nordland billigere. At det i tillegg vil gi en miljøgevinst, er nydelig, sier han. Den nye terminalen, som er døpt Helgelandsterminalen, ligger sentralt i Mo i Rana ved jernbane og kai og nært industri. Ambisjonen er å få mer industrigods og sjømat på tog. I dag fraktes nesten alt på trailere. For jernbanen gjelder ambisjonen mer enn Mo. Sagen forteller at de ser på jernbanerelaterte prosjekter rundt Mosjøen, Mo i Rana, Bodø og Fauske for ukentlige mengder av gods på tog, og gjerne flere tog. Mye av dette godset de vil ta hånd om går i dag med utenlandske biler. I tillegg ser de en økning i transportbehovet hos fiskeri og i industri. – Vi velger å se på hele området. Det finnes alltid kombinasjoner for å få godset inn til terminalene og bruke terminalene som et verktøy for å få en mer kostnadseffektiv distribusjon. Dette er prosjekter Eller som Meyerships markedsansvarlige, Robert Jakobsen, sier: – Før jeg blir pensjonist om ti år, er jeg sikker på at vi har fått ferger som går på kysten og henter inn traller med fisk, kjører inn på ro-ro-ramper i Nordland og laster traller derfra på tog. FORVENTER: Leif Olav Sagen i Meyership vil bruke Helgelandsterminalen til å få mer gods over på jernbane. Han forventer at regjering og Stortinget gjør sitt ved å fjerne de største flaksehalsene syd for Trondheim. Foto: Kjetil Iversen som må jobbes ut sammen med industri, samlastere, jernbaneselskap og lokale speditører, sier Sagen. Han peker på at Helgeland er et langstrakt område med lite bebyggelse og mange øyer slik at flere aktører må finne løsninger sammen. Sagen fastslår at ambisjonen er å få en økning av togfrekvensen allerede i 2017. Fremføringssikkerhet Sagen peker på at jernbanen må gjøre noen forbedringer for at markedet skal ha tillit til at det går an å opprettholde regulariteten på jernbanelinja. Blant annet trengs det flere krysningsspor og noen flere tospors strekninger. – Dette gjelder fremføringssikkerhet. Det man frykter er at togene blir stående i flere dager på strekninger hvor man ikke får tak i containerne, men Jernbaneverket jobber godt og steinhardt med dette, sier Sagen. Han forventer at det i kommende statsbudsjett for 2017 er bevilget penger til å gi tog på Rørosbanen og Dovrebanen muligheter til å kunne rygge tilbake til nærmeste stasjon når togene er hindret fra å kjøre videre fremover. problem og venter på oppdrettsnæringen, og som næringen er fullt klar over. Han viser til at næringen regner med en vekst på 40 prosent i årene fremover. Slår det til, vil det bli mangel på trailere. Sagen viser til at de bilene som i dag frakter laks går med stykkgods nordover og tar med laksen tilbake sørover. Veksten i stykkgods som skal nordover vil etter Sagens mening ikke holde tritt med laksenæringens behov for transport sørover. Sagen poengterer at det blir dyrt hvis tomme biler skal kjøre til Nordland for å hente laksen. Laks Sagen tror det ligger et logistikk- Dette problemet for laksenæringen har Sagen planer om å løse ved å TRANSPORTBEHOV: Hvis oppdrettsnæringen vokser som forventet, vil det ikke være lastebiler nok til å frakte fisken. Det vil Meyership gjøre noe med. VVSPLAN AS Vi har utført alt av grunnarbeider på prosjektet Vi har utført energi og tekniske beregninger samt prosjektert utvendig VA, rørtekniske anlegg, ventilasjonsanlegg med klimakjøling og VVS-automasjon Telefon: 75 13 47 50 • Vikaveien 33 • 8622 Mo i Rana • www.vvsplan.no Telefon: 75 15 14 13 • Mellomvika 37 • PB 287 • 8601 Mo i Rana Vi har utført ventilasjonsarbeider Vi har levert leddheiser-,hurtigporter og brannporter, samt lasteramper og lastehus til Helgelandsterminalen. Du finner oss her: Bodø - 91786435 • Harstad - 91786453 • Tromsø - 91786436 www.windsor.no Sikterigata 6 8622 Mo, Tlf.: 75 13 50 14 DET ER VI SOM HAR LEVERT ALT AV TØMRER OG INNREDNINGSARBEID! 1 2 1 inch 3 4 2 5 Mo i Rana 3 6 8 7 DET ER VI SOM BYGGER BESØKSADRESSE: SIKTERIGATA 4 - POSTADRESSE: POSTBOKS 77, 8601 MO I RANA TELEFON: 75 12 80 80 - EPOST: [email protected] - WEB: MBA.NO Helgelands -terminalen 9 4 10 Norway 12 11 5 13 14 6 15 Multiconsult har vært rådgivende ingeniør elektro 16 17 7 18 19 8 20 21 22 9 23 24 HELGELANDSTERMINALEN – MO I RANA Nr. 4–2016 Helgelandsterminalen blir viktig Er på 7500 kvm. Ble åpnet i juni i år og er en av landets mest komplette transportkjøpesentre. Entrepriseverdien er drøyt 200 millioner kroner. Mo Eiendomsselskap AS er byggherre. Selskapet eies av Meyership Eiendom AS, 25 %, SN-Invest AS, 25 % (dette er Smith-Nilsen-familien på Mo som er 30 % aksjonær i Meyership AS, Guffe Invest AS, 25 %, (Mo i Rana) Elektro AS, 12,5 % (Bodø) og Elektro Eiendom AS, 12,5 % (Bodø) Innskutt aksjekapital i Mo Eiendomsselskap AS er 30 millioner kroner. Posten Norge samler post-og pakkeproduksjon i en ny terminal i Mo i Rana. Helgelandsterminalen er et nav for pakke-og godsproduksjon i KOMPLETT: Helgelandsterminalen er blitt et komplett transportkjøpesenter. Tøffe tider innen spedisjon Omsetningen til de 43 nordnorske selskapene som er registrert under spedisjon falt med 8,2 prosent fra 2014 til 2015. TERJE AURDAL Driftsresultatene falt også jevnt over. Selv om selskapene i 2015 og inn i 2016 har møtte tøffere tider, klarer de fleste å tjene penger. De 43 selskapene tjente samlet seks kroner for hver hundrelapp de hadde i omsetning i 2015, målt etter resultat før skatt. Meyership er vekstvinneren i bransjen, men lønnsomheten kunne vært bedre. Selskapet fikk 1,66 millioner kroner i resultat før skatt av en omsetning på 119 millioner. Se egen sak om dette selskapet. Bransjegliding Selskap som er registrert og startet opp i denne bransjen har, som i svært mange andre bransjer, utviklet seg på tvers av bransjegren- sene. Det gjelder også vekstvinner Meyership, som betrakter seg som en totalleverandør av transporttjenester. Selskapet hevder at det dekker de fleste transportbehov og at det kan tilby komplette logistikkløsninger. Spedisjon. Selskap med omsetning over 20 mill. JURIDISK SELSKAPSNAVN KOMMUNE FYLKE MEYERSHIP AS Rana NORDLAND MOSJØEN INDUSTRITERMINAL AS Vefsn NORDLAND POLE POSITION LOGISTICS AS Spitsbergen SVALBARD SVENNS TRANSPORT AS Bodø NORDLAND LARS HOLM SHIPPING AS Tromsø TROMS NOR LINES KIRKENES AS Sør-Varanger FINNMARK ANDENES HAVNESERVICE AS Andøy NORDLAND BRING POLARBASE AS Hammerfest FINNMARK SALTEN HAVNESERVICE AS Sørfold NORDLAND ZAHL TRANSPORT AS Bodø NORDLAND NORBJØRN AS Tromsø TROMS * Lønnsomhet er definert som resultat før skatt i prosent av driftsinntekter DRIFTSINNT. DRIFTSINNT. 2015 2014 119 367 57 796 52 140 40 575 34 792 26 494 23 385 22 364 21 863 20 835 20 320 100 098 58 265 52 076 30 610 31 383 30 203 22 444 50 988 26 232 72 113 19 698 Alt av rørarbeider er utført av DRIFTSRES. 2015 6 409 4 683 5 531 2 235 888 -130 -271 1 302 2 850 514 3 621 RES. F SKATT 2015 LØNNSOMHET 2015* 1 661 4 554 5 565 2 166 980 -116 -278 1 451 2 926 780 3 364 Tlf: 75 12 91 00 • www.helgelandbetong.no 1 8 11 5 3 -0 -1 6 13 4 17 5,8 25,9 52,9 1,5 52,7 30,8 2,8 62,2 58,3 22,3 63,7 Nordland, og gjør at kunder i området får en dag raskere distribusjon til mottakere med postnummer til og med 7999. Terminalen er en del av strategien med å etablere fellesterminaler for flere deler av virksomheten over hele landet. Totalt investerer Posten Norge fire milliarder kroner i ny terminalstruktur. Helgelandsterminalen gir mer effektiv drift og gode samarbeidsforhold, samtidig som nærheten til jernbanen styrker Posten og Brings konkurransekraft. Den nye terminalen gjør blant annet at Posten kan flytte pakkesortering fra Trondheim til Mo i Rana. Den huser pakker, gods, termo og post. Den hnar et areal på ca 3000 kvaderatmeter. I underkant av 100 medarbeidere vil ha sin arbeidsplass her. Terminalen huser Meyership-selskapene, Bring Posten, Bring Cargo, Bring Frigo, PostNord, DHL Express, DHL Freight, Ramberg Transport, JetPak, Autolink og Colli Care, Widerøe Flyfrakt. Disse selskapene har til sammen over 200 arbeidsplasser på terminalen. Leif Ole Sagen regner med at konsolideringsmulighetene med den nye terminalen gjør at aktørene vil spare mellom 10 og 20 % av transportkostnadene. En del av besparelsene ligger i de muligheter for samkjøring mellom aktørene som terminalen åpner for. Samhandling mellom transportørene gjør at varene kommer fortere frem til kunder på hele Helgeland og at også de mest fjerntliggende stedene vil dra nytte av kostnadskuttene. Terminalen gir nærlogistikk fra tog til terminal. Følgelig blir det enklere og billigere å overføre mer gods til jernbanefrakt. Prosjektledelse, prosjekteringsledelse. Utforming og prosjektering av hele bygget. Alt av bæresystemer og elementer i betong er levert av oss SOLIDITET 2015 45 NORDLAND TEKNIKK Telefon: 75 12 49 50 www.nordland-teknikk.no Elektro Mo har levert alt av elektroinstallasjoner på Helgelandsterminalen HELIKOPTERBASEN – BARDUFOSS 46 Nr. 4–2016 Peab - Bjørn Bygg AS i mål med forsvarskontrakt til 254 mill kroner: Pen landing for Helikopterbasen I slutten av september kunne Bjørn Bygg AS overlevere sitt bidrag til Helikopterbasen på Bardufoss. I løpet av november skal hele anlegget være ferdigstilt. JONAS ELLINGSEN Jubelen var stor hos Peab -Bjørn Bygg AS i august 2014, da entreprenøren ble tildelt kontrakten med å bygge ny helikopterbase på Bardufoss for Forsvarsbygg. Kontrakten hadde en verdi på 254 millioner kroner inkl mva, og var Bjørn Byggs nest største kontrakt noensinne. Dette var også århundrets største enkeltkontrakt i NordNorge for Forsvarsbygg. Fornøyd Drøyt to år senere, nærmere bestemt 22. september i år, kunne entreprenøren overlevere et fullført prosjekt til Forsvarsbygg Utvikling. Kontrakten med Peab – Bjørn Bygg AS har omfattet bygging av kontorfløy og ny hangar på til sammen 9000 kvadratmeter, 7 000 kvadratmeter oppstillingsplasser for NH90 og 3000 kvadratmeter veier og plasser med faste dekker. – Som byggherre er vi veldig godt fornøyd med jobben som er gjort, sier Alf Edvart Sørfosbog, Prosjektleder i Forsvarsbygg utvikling nord til Næringsrapport. Ferdig i november Han forteller at kontrakten med Bjørn Bygg er en av flere entrepriser i det pågående prosjektet med å bygge ny helikopterbase på Bardufoss. Totalt er prosjektet beregnet å koste rundt 700 millioner kroner inkl mva. Det gjenstår supplerende arbeider i forbindelse med øvrige installasjoner og innredningsarbeider, sier Sørfosbog. – Det er et stort og komplekst prosjekt, og vi er tilfredse med NY HELIKOPTERBASE: Det nye bygget som nylig ble overlevert fra Peab – Bjørn Bygg AS til Forsvarsbygg er på 9000 kvadratmeter. Bygningen inneholder blant annet kontorarealer, wing-ops, lager og spesialverksteder, samt klargjørings- og vedlikeholdsdokker for helikoptrene. Foto: Forsvarsbygg å kunne levere til avtalt pris. I forhold til tid ligger vi litt etter skjema. Men prosjektet skal være ferdigstilt i november 2016 som tidligere forutsatt, tilføyer prosjektlederen. Overfor Næringsrapport vil han på dette tidspunktet ikke gå nærmere inn på detaljer, siden helikopterbasen er et gradert prosjekt i Forsvaret. Bakgrunn Stortinget vedtok i 2008 å etablere Forsvarets hovedbase for helikopter på Bardufoss. Med dette som bakgrunn fikk Forsvarsbygg i 2013 i oppdrag å bygge nytt administrasjonsbygg, hangar og flyoperative flater på Bardufoss. Bygget er ca. 9000 kvm stort, og FASADER: Stramme og nøkterne fasader preger nybygget ved helikopterbasen på Bardufoss. Entreprisen for rigg og anleggsstrøm er utført av oss Tlf: 761 21 895 - www.akselsen.no - Epost: [email protected] Tlf. avd. Tromsø 776 08 250 • www.cramo.no Heisentreprisen er utført av oss Vi takker for oppdraget! Telefon 776 83 620 - www.heis1.no HELIKOPTERBASEN – BARDUFOSS Nr. 4–2016 47 Bardufoss Flystasjon UNDER ARBEID: Oppdraget med helikopterbasen på Bardufoss er det nest største oppdraget Bjørn Bygg har hatt noensinne. inneholder blant annet kontorarealer, wing-ops, lager og spesialverksteder, samt klargjørings- og vedlikeholdsdokker for helikoptrene. De flyoperative flatene utgjør ca. 33.000 kvm, og består av taxebaner og oppstillingsplasser. Bygget er tilpasset Forsvarets nye helikoptre NH90. Stortinget har bevilget en kostnadsramme på 546 mill. kroner (indexregulert til 2016-kroner) for byggeprosjektet. I tillegg kommer innredning, samt et infrastrukturprosjekt som fornyer og øker kapasiteten til infrastrukturen til basen. Flere entrepriser Prosjektering ble gjennomført i 2013 – 2014, og tomt ble ryddet og klargjort våren 2014. Samme år ble kontrakter for flyoperative flater og nybygg inngått. Prosjektet planlegges ferdigstilt i november 2016. Prosjektet er gjennomført med totalentreprise for klargjøring av tomt, samt generalentrepriser for flyoperative flater og nybygg. Videre kommer flere byggherrestyrte entrepriser for automatikk, elektronisk sikring, IKT og innredning. Gjensidig tillit Bjørn Bygg har hatt flere oppdrag for Forsvarsbygg, som etter hvert er blitt den største kunden hos entreprenørfirmaet. Det gode klimaet for samarbeid ble vektlagt av entreprenør og byggherre etter inngåelse av kontrakten i 2014. – Vi er glad for oppdraget som passer godt for oss. Vi ser fram til å samarbeide videre med Forsvarsbygg. Vi har mange egne fagarbeidere og lærlinger, og det har nok vært en styrke for oss i denne konkurransen, sa administrerende direktør i Bjørn Bygg Arild Østgård. – Det har vært et langt løp for å komme dit vi er i dag med den største enkeltkontrakt Forsvarsbygg har inngått i Nord-Norge – i hvert fall siden 1990-tallet. Det er også gledelig å se at regionale entreprenører hevder seg godt i skarp konkurranse. Vi har gode erfaringer med Bjørn Bygg og gleder oss til å samarbeide med dem også i dette svært viktige prosjektet, sa regionsjef Erik Anders Helin i Forsvarsbygg. STORE VERDIER: Helikoptrene NH90 og Bell 421 som er stasjonert ved Bardufoss Flystasjon representerer enorme verdier. Oppbevaring og vedlikehold får helt nye vilkår ved den nye helikopterbasen. Foto: Forsvarsbygg. NH90: Fra Bardufoss flystasjonen støtter Luftforsvaret Kystvakten. Planen er også å støtte fregattvåpenet, etter hvert som NH90 settes inn i Luftforsvaret. Bildet er tatt på K/V Senja under øvelse Nord. Foto: Forsvaret Bardufoss flystasjon er Norges hovedbase for helikopter. Stasjonen huser 139 Luftving, som er Luftforsvarets operative avdeling. Underliggende avdelinger er: 337 skvadron 339 skvadron 718 skvadron Luftforsvarets flygeskole Herfra opererer 339 skvadron med sine Bell 412 SP-helikoptre og 337 skvadron med NH90-helikoptrene. 718 skvadron er det norske Forsvarets avdeling for fjernstyrte mål og flyr droner for andre avdelinger som skyter med luftvernvåpen, samt stordroner med kamera og videooverføring. Hærstaben, Luftforsvarets flygeskole med propellflyet Saab MFI-15 Safari samt Forsvarets logistikkorganisasjon med Regional logistikkommando Nord-Norge holder også til der. Fra flystasjonen støtter Luftforsvaret Kystvakten, og vil i framtiden støtte fregattvåpenet etter hvert som NH90 settes inn i Luftforsvaret. Nye flyvere må også komme til Bardufoss for å gjennomføre en uttaksflygning. Forsvaret sørger for driften og sikkerheten på den sivile flyplassen. Sambandsbataljonen, Stridstrenbataljonen og Militærpolitikompaniet holder til på Bardufoss. Store deler av Hæren er også lokalisert i nærheten; på Skjold og Setermoen, som ligger henholdsvis én time og en halv times kjøretur unna. Bardufoss flystasjon er det luftmilitære etablissement i Nord-Norge med lengst kontinuerlig historie. Bardufoss hadde en fremskutt posisjon under den kalde krigen på grunn av det nære naboskap til de store militære installasjonene på Kola-halvøya. Dette medførte blant annet omfattende forhåndslagre av NATO-materiell og ammunisjon. (Kilde: Forsvaret.no, Forsvarsbygg. no, Wikipedia) Vi har levert og utført alt av industribelegg www.bygg.hesselberg.no • Kontakt i Nord-Norge, Ørjan Pedersen, Tlf: 911 05 287 Te l e f o n : 7 7 1 8 6 4 5 0 • w w w. k l i m a s e r v i c e . n o Montasje av betongelementer er utført av Målselvkran Vi takker for oppdraget! Telefon 778 63 400 Epost: [email protected] Tlf: 950 25 092 www.malselvkran.no – Vi er av de beste og løfter det meste – HELIKOPTERBASEN – BARDUFOSS 48 Ny helikopterbase på Bardufoss Byggherre: Forsvarsbygg Generalentreprenør: Bjørn Bygg AS Kontraktsverdi, Generalentreprise: 254 mill kroner inkl mva Sted: Bardufoss Byggeperiode: Nov 2014 – sept 2016 Prosjekt-/byggeledelse: Forsvarsbygg Utvikling Nord Areal: 9000 kvm bygningsmasse (kontorfløy og ny hangar) 7000 kvm oppstillingsplasser for NH90. 3000 kvm veger og plasser med fast dekke. Sideentreprise, SD-anlegg: Siemens AS (Div. Building Technologies) Løftebord: Tools AS Maler og flislegger: Thomas Schwenke Taktekker og radonsikring: Team Eriksen AS – Narrespill om helikoptre Forvalter FBMO: Forsvarsbygg MOMT Prosjekt-koordinator bruker: 139 Luftving Arktitekter: Borealis Arkitekter AS, Longva Arkitekter AS Landskaps arkitekt: Grindaker AS Rådgivning: RIB, VS, RIV, RIE, VAR , RIA, RIBR, RIG, RI-energi: Sweco Norge AS Uavhengig kontroll: HR Prosjekt AS Underentreprenører/ Leverandører: Grunnarbeider: Målselv Maskin & Transport AS Deltabjelker: Peikko Norge AS Hangarporter: Vest Norge Doors AS Innvendige porter: Troms Portservice AS Røranlegg: Åge Nilsen AS Vanntåke-anlegg: Nortronik Luft-behandling: Klimaservice as EL anlegg: Myre Elektro AS Reservekraft-anlegg: Akselsen Engineering AS UPS: Eaton Electric AS Heis: Heis-Tek AS Kontrakts-medhjelpere, Heis: Kran & Marintek Storvig AS, Blikk & Montering AS Nr. 4–2016 USIKKER FREMTID: Uten Bell 412 helikopterne vil Helikopterbasen på Bardufoss ikke kunne bidra med taktisk støtte til Hæren på samme måte som i dag. (Bildet er tatt under øvelsen Bifrost i Nord-Troms. Foto: Joakim Furunes/Forsvaret.) Blikkenslager/fasadeplater: Pettersen AS Fasadeglass og avskjerming: Glass i Nor Narvikglass AS Lås og beslag: Kaba MøllerUndall AS Støpt belegg: Hesselberg Bygg avd. Nord-Norge Traverskran: DEMAnor as Nettstasjon: Troms Kraft Entreprenør AS Beliggenhets-kontroll: XYZ Oppmåling AS Prefab elementer: Element Nor AS Kontrakts-medhjelper Montering prefab. Element: Målselvkran AS Kontrakts-medhjelper prosj. pre. fab veggelementer: Multiconsult AS Kontrakts-medhjelper prosj. pre. fab hulldekke: Arcon Prosjekt AS Byggekran: Kranor AS Rigg: Cramo AS Brakkerigg: Kjell Bogstrand Anleggstrøm: Cramo AS Stillas m.m: Byggesystemer AS Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret kaster lange skygger over den nye helikopterbasen på Bardufoss. JONAS ELLINGSEN Forslaget legger opp til å flytte 339 skvadronens ni Bell 412 fra Bardufoss til Rygge. Her skal de stilles til bruk for spesialstyrkene og Politiets beredskapstropp. Argumentet er å styrke Norges beredskap mot terror. Forslaget føyer seg inn i en lang kuttliste over militære baser og funksjoner som forslås nedlagt i Nord-Norge. Uten Bell 412 helikoptrene vil både aktivitetene og fagmiljøet ved Helikopterbasen på Bardufoss bli vesentlig redusert. Selv om NH90 helikoptrene fortsatt vil være stasjonert der, med formål å tjene dels Kystvakta og dels fregattene. – Skremmende I protestene som nå trenger seg på fra både politisk og fagmilitært hold er det forsvarsevnen og ikke distriktspolitikk som står i fokus. Her fremheves Bell 412 og 339-skvadronens betydning som DELTABJELKEN Hærens taktiske helikopterstyrke: – Ved å avfeie den operative verdien av helikoptre i Hæren utviser forsvarsledelsen en for oss skremmende arroganse overfor både soldater og sivilbefolkning, særlig i nord. Omgangen med fakta, og de faglige argumentene, har allerede skremt oss. Holdningen, og forslaget, bør skremme pårørende til soldatene. Hele saken må skremme Stortinget, slår ordførerne Torleif Heimdal (Bardu) og Nils Foshaug (Målselv) fast i et felles leserinnlegg. «Tromsdokumentet» Sammen med ordførerne Marianne Bremnes (Harstad), Jan-Eirik Nordhal (Sørreisa), regionrådslederne Geir Ige Sivertsen (H), Dag Sigurd Brustein (H) og fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) i Troms har de lagt frem «Tromsdokumentet» , som et alternativt forslag til Langtidsplan for Forsvaret. Her fremmes blant annet ønsket om dedikert helikopterstøtte til Hæren, med videreutvikling av helikopterberedskapen og opprettholdelse av 339-skvadronen på Bardufoss. Partipisken En rekke innlegg, blant annet fra tidligere offiser og stortingsrepresentant Tor Nymo samt regional tillitsvalgt i Norges offisersforbund, Pål Nygaard har bidratt til å gi tyngde og perspektiv i debatten. Her settes regjeringens agenda ytterligere i et underlig lys. Nygaard kaller forslaget rundt Bell 412 «den store bløffen om terrorberedskap» og henviser til at det allerede finnes ni helikoptre stasjonert på Rygge. - Bare to av dem står i kontinuerlig alarmberedskap. Ønsker man å øke beredskapen, er det bare å sette flere helikoptre i alarmberedskap, mener Nygaard. Tor Nymo påpeker påpeker at Høyres stortingspolitikere fra Troms argumenterer som et ekko av partiledelsen og forsvarsministeren: – For meg virker det som om Kent Gudmundson og Regina Alexandrova er partipisket til å slutte opp om flytting av 339 - skvadronen som et tiltak for å styre forsvarsevnen – til tross for at de militærfaglige motargumentene er åpenbare. Vi har utført alt av grunnarbeider på den nye helikopterbasen samvirkebjelke for slanke dekkekonstruksjoner Bardufoss Helikopterbase - Nok et prosjekt med DELTABJELKER! Den smarteste og mest effektive lavflensbjelke i markedet. Vi gratulerer med et kvalitetsbygg! www.peikko.no Peikko Norge as Kobbervikdalen 119, 3036 Drammen. • 32 20 88 80 Vi har produsert, levert og montert hangarport Vest Norge Doors AS Sjøveien 6, 4315 Sandnes www.vnd.no Målselv Maskin & Transport AS • Rossvoll • 9322 KARLSTAD Telefon: 77 83 28 80 • E-post: [email protected] • www.mmt-as.no Nr. 4–2016 E105 NORGE-RUSSLAND 49 E105 oppgradert for 750 millioner: Styrker forbindelsen mot Russland Helt ny trasé Ca. 2,2 km av den nye E105 har fått helt ny trasé. Den gamle veibiten, som går langs sørsiden av Rundvatnet har nå blitt kommunal vei. Den er oppgradert med grøfting, nytt dekke og belysning – og blir en kjærkommen tilførselsvei for bebyggelsen langs trasèen. Der vegen følger den opprinnelige traséen er det lagt gang/sykkelveg parallelt med kjørebanen. BRUA FORSINKET: Slik vil Bøkfjordbrua over Pasvikelva se ut når den er ferdig. Brua er en nettverksbuebru der brukonstruksjonen henger i buen, og blir den eneste i sitt slag i Nord-Norge. Den bygges 200 meter nedenfor dagens bru ved Elvenes, som ligger mellom Kirkenes og russegrensa. En rettssak knyttet til første anbudsrunde medførte ett års forsinkelser – og brua vil ikke stå ferdig før september 2017. Frem til da blir også deler av nyveien og den nye tunnelen stående ubrukt. Illustrasjon: Statens Vegvesen Norges hovedfartsåre til Russland er oppgradert for 750 millioner kroner. Riktignok gjenstår fullføring av Bøkfjordbrua før den 9,5 kilometer lange vegstrekningen er komplett. Men da kan reisende på E105 mellom Kirkenes og Russland glede seg over et topp moderne vegsystem. tidligere antatt. Det er likevel de politiske føringene fra nordområdestrategien som ligger bak det 9,5 km lange vegprosjektet Storskog – Elvenes – Bjørkheim på E105. BEDRE MILJØ: Den nye E105 innebærer ikke kortere reisetid, men høyere sikkerhet og en vesentlig miljøforbedring for de som bor langs veien, sier prosjektleder Kaare Ramberg ved Statens Vegvesen Omfattende prosjekt Vegprosjektet ble delt opp i to parseller. I 2013 ble første del av strekningen; Elvenes – Storskog, også kalt Parsell2, ferdigstilt av Veidekke og tatt i bruk. Veien ble Arbeidene har omfattet bygging av ny vei og gang- og sykkelveg fra kryss E6 mot Elvenes, samt rundkjøring og vei på E6. Det er bygget kulvert under E105 for skiløypetrase og nytt veglysanlegg langs E6 og E105. JONAS ELLINGSEN Opprustingen av E105 er et ledd i satsingen på nordområdene. Tidligere prognoser tilsa at trafikken ville øke kraftig på den eneste riksvegforbindelsen mellom Norge og Russland – og at det var behov for mer rasjonelle transportløsninger. Men så langt har ikke dette bildet slått til. Spesielt nyttetrafikken over Storskog har blitt langt mindre enn bygd etter ny stamvegstandard og fulgte i hovedsak den gamle trasèen. I september 2014 startet Veidekke på Parsell1, som er en 5,5 km lang strekning fra Bjørkheim til Elvenes. TRIFONTUNNELEN: Den 680 meter lange Trifontunnelen er bygd i en bredde på 9,5 meter. Foto: John Ivar Henriksen, Statens vegvesen På eksisterende Bjørkheim bru på E6 er asfaltdekket og rekkverk skiftet ut. Det er videre drevet en 9,5 meter bred tunnel på 690 m gjennom Trifonhøgda. I tillegg er Elveneskrysset ( FV 354 / E105) bygd om. Hele veien er også bygd i ny bredde på 8,5 meter inkludert skuldre. Tålmodig publikum 30. september kunne hovedentreprenør Veidekke overlevere en ferdigstilt Parsell 1. – Bare noen mindre tilleggsjobber gjenstår i forbindelse med vann og avløp for kommunale veier som munner ut i E105. Dette blir fullført i løpet av oktober, sier Veidekkes anleggsleder Frantz Hansen. Han forteller videre om en stram men ryddig fremdrift – og en tålmodig lokalbefolkning. – Det vil alltid være noen ulemper for trafikantene når vi skal ha anleggsaktivitet tett inntil eksisterende veg og bebyggelse. Det har vært nokså utfordrende å avvikle trafikk samtidig som vi jobbet med veiprosjektet. Spesielt i arbeidet med rundkjøringen ved E6 har det vært stor trafikk til tider, men folk har vært svært hyggelige og vist forståelse for situasjonen, sier Hansen til Næringsrapport. Må vente Men reisende må belage seg på å vente en stund før E105 fra Kirkenes til Storskog er komplett. Bøkfjordbrua som etter planen skulle stå ferdig nå i høst, er utsatt med ett år. Dette skyldes en rettstvist knytett til den første anbudsrunden. Utsettelsen medfører at den ferdigstilte Trifontunnelen, som ligger 60 meter unna bruhodet, samt deler av den nye trasèen nord for Rundvannet ikke kan tas i bruk før høsten 2017. Blant annet skal signalkabler for automatikk og nødsystemer til tunellen føres i rør over brua – og det blir ikke mulig å gjennomføre sikkerhetstester i tunnelen før disse systemene trer i kraft. Egen entreprise Den nye Bøkfjordbrua føres opp som en egen entreprise. Alta-bedriften HAK Entreprenør og det tyske selskapet SBN samarbeider om kontrakten til en verdi på116,9 millioner kroner eks mva. Brua blir 284 meter lang, og hovedspennet er en nettverksbue i stål. Hovedspennet på 120 meter skal ferdigstilles i Tyskland, fraktes på lekter til Kirkenes, og skal løftes på plass i sin helhet på fundamentene. Vant anbud to ganger – Dette skulle etter planen skje i høst, men nå er leveransen flyttet til våren 2017. Deretter skal det støpes dekke på brua. Kontraktfestet dato for ferdigstillelse er 1. september 2017, opplyser Jørn Uno Mikkelsen, som er byggeleder i Statens Vegvesen for bruprosjektet på E105. E105 NORGE-RUSSLAND 50 Nr. 4–2016 E105 E105 er den eneste riksvegforbindelsen mellom Norge og Russland. E105 er en langt viktigere veg på russisk side enn på norsk. Fra Murmansk svinger den sørover og går gjennom Russland og Ukraina før den ender i Jalta på Krim. Mellom Bjørkheim og Jalta er det 3 770 kilometer. RUNDKJØRING: T-krysset ved Bjørkheim er nå bygd om til rundkjøring for mer effektiv avvikling av trafikken. Foto: John Ivar Henriksen, Statens vegvesen En runde i retten er årsaken til utsettelsen. HAK Entreprenør vant anbudskonkurransen i 2014, men etter en forføyning fra konkurrenten Skanska, sa retten seg enig i at HAK ikke kunne dokumentere nødvendig kompetanse. Det endte med at SVV utlyste en ny anbudskonkurranse. Denne gangen hadde HAK formalitetene på plass og sikret seg kontrakten på nytt. Stort forprosjekt Jørn Uno Mikkelsen forteller om et omfattende forprosjekt. To meter tykk is i Pasvikelva vinterstid utløser sterke sprengkrefter og skapte hodebry for ingeniørene. For å håndtere islastene sto valget mellom spesialtilpassede landkar – eller å etablere fast grunn under landkarene ved å legge en stor fylling ut i elva. Det siste alternativet ble valgt og det utløste en ny og tidkrevende reguleringsprosess. EKHAUGEN: Skjæringen gjennom Ekhaugen er senket med 4-5 meter, noe som bidrar til langt mindre trafikkstøy for bebyggelsen i området. Foto: John Ivar Henriksen, Statens vegvesen Deretter fulgte et omfattende arbeid med utfylling, der det gikk med 26.000 kubikkmeter masse. Det er lagt stor vekt på å utforme fyllingen slik at den passer natulig inn i omgivelsene. Krevende operasjon – Både på elvebredden og i området som skulle fylles ble det påvist forurensede masser. Det gjorde at entreprenør ikke kunne starte som planlagt. Forurensingen kom både fra et tidigere sagbruk og et tankanlegg på området, og var av en slik art at det måtte håndteres som spesialavfall og fraktes til deponi, sier Mikkelsen til Næringsrapport. første spennet på viadukten. – I utgangspunktet er alt klart for å legge hovedspennet på plass. Det er imidlertid en kritisk operasjon å løfte den 120 meter lange stålkonstruksjonen på plass. For å få bedre tid til planlegging har entreprenør valgt å vente til våren, avslutter byggelederen. Parsellen på 5, 5 km som Statens vegvesen nå utbedrer går mellom Bjørkheim og Elvenes i Sør-Varanger kommune. Bjørkheim ligger sør for Kirkenes, Elvenes ligger ved oset der Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden. Hele prosjektet med å oppgradere E105 på norsk side har en totalramme på 750 millioner kroner. Etter planen kan den den nye delen tas i bruk i sin helhet i september 2017. STOR FYLLING: Muligheter for to meter tykk is innebærer at sterke krefter vil påvirke den 284 meter lange Bøkfjordbrua vinterstid. Alternativet til spesialkonstruerte landkar ble en stor fylling i fjæra. 26.000 kubikkmeter masse gikk med til fyllingen. Han forteller at alle landkar og fundament er ferdig støpt. Nå er HAK entreprenør i gang med å støpe det E 105 Kirkenes (Parsell 1: Bjørkheim - Elvenes) HOVEDSPENNET: Hovedspennet til Bøkfjordbrua under montering hos den tyske leverandøren SBN i Wilhelmshaven. Brua er en egen entreprise med en kontraktsverdi på 117 millioner kroner eks mva, og det er HAK entreprenør i Alta som er har denne kontrakten i samarbeid med SBN. Byggherre: Statens vegvesen, Region Nord Hovedentreprenør: Veidekke Entreprenør AS Underentreprenør: Hæhre Entreprenør AS (masseflytting og tunnelsprengning), Hivand Maskin, Elektronor AS, Nordnorsk Veisikring AS, Maskin og Anleggsservice AS, Antons Hagesenter, Protan Takservice AS, Veidekke Industri AS, Veidekke Drift & Vedlikehold Anleggsperiode: September 2014 - September 2017 Kontraktssum: 269 mill. kr. eks. mva VERDIFULLE MASSER: Hæhre Entreprenør AS håndterte utsprengning og masseflytting fra Trifontunnelen. Massene kom godt med ved bygging av ny trasè i områder med myr og leire. Prosjektets omfang: Ny vei langs eksisterende Ev6 og Ev 105: Ca 3350 meter Ny vei i nytt terreng: ca 1500 meter Ny rundkjøring med radius 42 meter Nytt fullkanalisert T-kryss på Elvenes Gang og sykkelvei langs Ev6 og Ev105: ca 3050 meter Skikulvert: 24 meter Tunnel: T9,5: 690 meter Mengder: Masseflytting av jord: 51 000 m³ Masseflytting av fjell: 180 000 m³ Frostsikringslag: 40 500 m³ Frostsikringslag: 27 500 m³ Forkiling med knust asfalt: 22 500 m² Forkiling med steinmaterialer: 39 000 m² Bærelag av asfaltert grus: 54 300 m² Fresing av asfalt: 31 000 m² Asfalt bindelag og slitelag: 126 000 m² Sprengning bergmasser vei i dagen: 151 000 m³ Sprengning bergmasser tunnel: 58 000 m³ Vi har utført steinarbeider og grøntområder ved E105. Telefon: 78 99 80 73 • Langfjordveien 5 • 9910 Bjørnevatn Myklebostveien 67, 8283 Leinesfjord, Steigen Telefon 975 16 704 Fax - 75 77 85 70 Mail: [email protected] Vi har levert og montert veirekkverk til E105 Kirkenes, Parsell 1 (Bjørkheim-Elvenes) Alt av ferdigbetong til Trifontunnellen og Bøkfjord bru er levert av oss. KIRKENES FERDIGBETONG AS Telefon 90 88 34 90 • www.kfbas.no Nr. 4–2016 E105 NORGE-RUSSLAND E 105 Parsell 1 Bjørkheim - Elvenes 51 VEIDEKKE BYGGER FRA NORD TIL SØR Veidekke Entreprenør AS gratulerer Sør-Varanger kommune med ny vei mellom Bjørkheim og Elvenes. Vi vil takke for samarbeidet med alle involverte i prosjektet, samt beboerne langs veien for tålmodigheten under anleggsarbeidet. Vi har bygd E 105 Parsell 1 Bjørkheim – Elvenes. Oppdraget består blant annet av ca. 4850 meter ny vei, ca. 3050 meter med G/S-vei, ca. 690 meter med tunnel, en kulvert og en rundkjøring. Veidekke Entreprenør AS Region Anlegg Skabos vei 4, 0278 Oslo PB 504 Skøyen, 0214 Oslo Telefon: 21 05 50 00 www.veidekke.no PROSJEKT PÅ GANG? SK IFTE VINDUER SK IFTE KLEDNING TILLEGGSISOLERE SK IF TE DØ R BY TTE TAK xl-bygg.no
© Copyright 2024