Nr 2 - NæringsRapport
Nr. 2 – 2015 NORD-NORGES NÆRINGSBLAD FOKUS: – Eiendom, bygg og anlegg – Bergverk og gruvedrift 25. ÅRGANG Store norske Spitsbergen Kulkompani: Giga-tap på valuta Den direkte årsaken er etter det NæringsRapport erfarer at selskapet hadde store tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall på grunn av giganttapene. Etterlysning! Storfusjon klar i sommer Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren. Da skal selskapet og adm. direktør Arne Aune ha hentet inn om lag 100 millioner kroner i frisk kapital. Side 4 Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord Kr. 40,- ETURUKE RETURUKE RETURUKE2929 29 Side 15-19 Soper inn nye millioner Frode Nilsen i LNS leter ikke bare etter rubiner, han leter også etter andre som tør være med å satse i utlandet sammen med ham. Tromsøselskapet Calanus og adm. direktør Gunnar Rørstad sopte inn hele seks millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i mars. Side 12 Side 29 NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. www.force.no • Telefon: 99 54 31 90 • www.noweco.force.no BYGG OG ANLEGG 2 Nr. 2 – 2015 Llentab satser i Nord-Norge Stålbyggprodusenten Llentab AS har etablert avdelingskontor i Stamsund i Lofoten. er godt. Om lag 40 prosent av våre ordrereserver er fra Nord-Norge, sier daglig leder Odd Sund i Llentab Norge. – Pågangen i nord har vært så stor at vi så oss best tjent med å etablere et eget kontor for å komme nærmere våre kunder. Når vi nå etablerer et eget kontor i Lofoten, skyldes det at markedet nordover Hovedproduktet til Llentab er galvaniserte stålbygg i alle størrelser, fra små lagerhaller til gigantbygg på flere tusen kvaderatmeter. Llentab er ett svensk konsern stiftet av Leif Lindblad, som har levert SATSER I NORD-NORGE: I vinter etablerte Llentab avdelingskontor i Lofoten. Llentab Lofoten ledes av Eirik Pedersen, i midten. Daglig leder Odd Sund til høyre og prosjektleder Håkan Persson i Llentab Norge AS er her på besøk i Leknes hvor Llentab har bygget kombinasjonsbygg for Jonassen Maskin. stålbygg siden 1972. Har datterselskaper i Norge, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Danmark, Ukraina og Slovakia. Hovedkontoret i Norge er i Oslo med avdelinger i Bergen, Trondheim og nå; Lofoten. Llentab Norge har ca 60 årsverk og omsetter for cirka 160 millioner kroner i 2015. – Oppdrettsnæringen er viktige kunder for oss i Nord-Norge, sier Odd Sund. Llentabs haller blir i stor utstrekning benyttet av settefiskprodusenter til smoltanlegg. Den vil nok stå for halvparten av omsetningen vår i Nord-Norge på ca. 60 millioner kroner inneværende år. Oppdrettsnæringen etterspør de vedlikeholdsvennlige byggene. Konstruksjonen i galvanisert stål dekket med sandwichpanel gjør at de tåler mye salt og fukt. Dessuten er de rustfrie, sier Sund. Llentab har også et fint markedsgrunnlag med kombinasjonsbygg, som består av lager, verksted og kontorer. Det nyeste bygget Llentab har ført opp i Lofoten ble bestilt av maskinentreprenør Jonassen Maskin AS. Selskapet hadde behov for en flerbrukshall til maskiner, utstyr og 10 ansatte. – Vi hadde behov for ett solid bygg som i tillegg måtte være godt isolert. Oppvarming og et godt inneklima kombinert med et effektivt energinivå var også viktige kriterier, sier innehaver Raymond Jonassen. Prefabrikerte elementer gjør at byggetiden er kort. Llentabs bruker alltid egne montasjefolk til å sette opp bygget. De kan nå også tilby bygg med komplette tekniske leveranser som el, rør og ventilasjon. Mestparten av produksjonen av sandwich- og stålelementer foregår i Kungshamn i Sverige, hvor også hovedkontoret ligger. Selskapet har også en fabrikk i Polen. mehørende i Stamsund. Han har fartstid fra bygg og anleggsbransjen med bygging av bruer, kaier og brygger og er allerede i full gang med å jobbe seg inn i det store nordnorske markedet. I oppstartfasen vil prosjektleder Håkan Persson, med over 30 års erfaring fra Llentab i Sverige og Norge, være med og dra i gang Llentabs nord Norge-satsing. Eirik Pedersen er nylig blitt Llentabs prosjektleder i Nord-Norge. Han har fortid i Peab, og er hjem- HamcoGarasjen™ Tlf. 77 87 01 23 / www.hamcobygg.no SLIPTE BETONGFASADER Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg. Det offentlige, fiskeribransjen og landbruket nyter godt av våre fleksible løsninger og vedlikeholdsfrie betongelementer. Elementene kan slipes på mange ulike måter, og med ulike steinmaterialer og farger kan fasaden få akkurat det utrykket du ønsker. Slipt hvit marmor, Kulturkvartalet Stormen Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og betongelementer til Nordlandssykehuset. [email protected] www.overhallabetongbygg.no Vi tilbyr automatisert sliping, børsting, fresing, pigging. Tromsø Politistasjon Ring oss: NETTSIDE 74 28 06 00 LEDER Nr. 2 – 2015 3 Frivillig tvang – politikerne måtte trå til Politikerne er uten reell mulighet i krisen til Store norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Selskapet måtte reddes. Det har med Norges geopolitiske rolle i nord og troverdighet for norsk overherredømme over Svalbard og ikke minst sjøområdene utenfor å gjøre. Longyearbyen der Store norske har hovedsete, bare litt over 2000 personer. Kulldriften til Store Norske er den viktigste basisnæringen på Svalbard, og står for om lag 40 % av sysselsettingen i Longyearbyen. Selskapet har vært selve nøkkelen for norsk suverenitetshevdelse på øygruppa i Arktis. Det er en rolle som selskapet ikke kan ha fremover. Krisen i SNSKS kom ganske overraskende og ble akutt i fjor høst. Det satte politikerne i en tvangssituasjon. De har rett og slett ikke hatt annet valg enn å trå støttende til. Nå får selskapet 500 millioner kroner i førstehjelp. Selv i perioder med pris på kull på halvparten av det prisene er i dag klarte SNSK å tjene penger under Hermansens ledelse. Det ikke første gang det er problemer med SNSK. Selskapet har i lange perioder levd på offentlige tilskudd. Sist gang selskapet fikk offentlig tilskudd var i 2001. Den gang ble det også en diskusjon om det var liv laga for videre kulldrift på Svalbard. Stortinget krevde den gang at SNSK skulle stå på egne ben ellers måtte det bli kroken på døra, og styrt avvikling. I Stortingsmeldingen fra den gang sto det å lese: «Nærings- og handelsdepartementet er ellers enig med SNSKs styre i at dersom det ikke skulle vise seg mulig å få tilfredsstillende økonomiske resultater fra virksomheten i Svea Nord, må selskapet vurdere å avvikle gruvedriften. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, vil staten som eier måtte foreta en grundig TJENTE STORE PENGER: Under Robert Hermansens ledelse tjente SNSK godt på kullgruvene på Svalbard. Foto: Leiv Berg MÅTTE ÅPNE LOMMEBOKEN: Næringsminister Monica Mæland gir 500 millioner til SNSK. Her fotografert utenfor nygruva. Lunckefjell. Foto: Trond Viken og helhetlig vurdering av hvorledes norske interesser på Svalbard best kan ivaretas, også i forhold til Svalbardtraktatens bestemmelser.» summer rant inn i statskassen i form av utbytter – i stedet for ut i form av tilskudd. Med dette som forutsetning klarte Robert Hermansen som var sjef for selskapet, å få til lønnsom drift. Selv i perioder med pris på kull på halvparten av det prisene er i dag klarte SNSK å tjene penger under Hermansens ledelse. Driften var lønnsom i hele hans virkeperiode med unntak av 2006. Årsaken var brann i en gruve som medførte produksjonsstans i mange måneder i 2005 og 2006. Men selskapet fikk utbetalt forsikringspenger som dekket opp for det meste av tapet brannen og avbruddet medførte. Selskapet sto solid på egne ben da Hermansen ga fra seg stafettpinnen og overlot styringen til Bjørn Arnestad i 2008. Det året hadde selskapet et rekordoverskudd på over 1250 millioner kroner fra driften. I Næringsdepartementet var de svært fornøyd. Betydelige penge- I 2003 hadde selskapet lønnsom drift med en gjennomsnittspris på 39 dollar per tonn. I 2012 tapte selskapet over 300 millioner kroner på driften med en pris på nærmere 110 dollar per tonn! SNSK tjente penger på kulldriften helt til og med 2011. I 2012 og 2013 tapte selskapet penger på driften og alarmen burde gått. Men kassen var full av penger og selskapet hadde nok reserver å ta av. Det ser ut til at styre og ledelse glemte å fokusere på lønnsom drift der produksjonen per ansatt falt fra 9.000 til 10.000 tonn i 2009/2010 ned til cirka halvparten i 2012/2013. I 2003 hadde selskapet lønnsom drift med en gjennomsnittspris på 39 dollar per tonn. I 2012 tapte selskapet over 300 millioner kroner på driften med en pris på nærmere 110 dollar per tonn! I 2014 var det som var bygd opp av likvider brukt opp. Styret måtte rope om hjelp samtidig som det ble kuttet der det kutte kunnes. Kullutvinning i Lunckefjell-gruven som skulle sikre videre kulldrift er satt på vent. I denne gruven er det allerede investert vel 1,2 milliarder kroner. I stedet for å komme i gang med kullproduksjon i år som planlagt, skjer det tidligst neste vår i påvente (les håp) av at prisene på kull skal ta seg opp ifølge selskapet selv. Stortingets forutsetning fra 2001 er dermed brutt. Det akutte i situasjonen har gitt politikerne lite handlingsrom. Til det er Svalbard og Longyearbyen for viktig. Det er ikke mange fastboende i Det finnes andre og smartere måter å anvende midlene til enn å gi kulldriften til SNSK tilskudd samtidig som norsk suverenitet kan opprettholdes på et troverdig nivå. Den gode utviklingen og den gode økonomien i SNSK etter at selskapet sist fikk kniven på strupen i 2001 har trolig bidratt til at det har gått sakte med utvikling av annen næringsvirksomhet på øygruppen. Det har bygd seg opp en del virksomheter rundt turisme og forskning i tillegg til en del logistikk tjenester. Men dette er ikke tilstrekkelig til å gi et bærekraftig samfunn uten kullvirksomheten. SNSKs rolle i norsk utenrikspolitikk må stå for fall. Fastlands-Norge kan ikke og bør ikke fortsette å måtte sende tilskuddsmidler til kulldriften. Det finnes andre og smartere måter å anvende midlene til enn å gi kulldriften til SNSK tilskudd samtidig som norsk suverenitet kan opprettholdes på et troverdig nivå. INNHOLD NR. 2 – 2015 Llentab satser i Nord-Norge................................................................ 2 Leder: Frivillig tvang – politikerne måtte trå til................................... 3 Storfusjon klar i sommer..................................................................... 4 Vokser ut av Alta................................................................................... 7 Kanontall for Fauske-entreprenør....................................................... 8 Med ryggen mot bergveggen................................................................ 9 Skal i pluss i krise marked................................................................. 10 Tunneler, gruver og juveler................................................................ 12 Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring.................................. 14 LNS-gruppens historie....................................................................... 14 Forleder om årsaken til krisen.......................................................... 15 Krisen akutt etter Giga-tap på valuta................................................. 17 Ny-gruven i Lunckefjellet................................................................... 18 Slik svarer Store Norske Spitsbergen Kullkompani.......................... 19 «Tinteguri» kutter.............................................................................. 20 Kutter som bedrifter flest.................................................................. 20 Kutter kjente fjes................................................................................ 21 Vennegjeng satser på øl..................................................................... 22 Mikroalger danker ut gigant?............................................................. 23 Skjermer for sola................................................................................ 24 Sorterer sortererne............................................................................ 25 Må legge om driften............................................................................ 25 Nordisk satsing på alger.................................................................... 26 Jubel i Joubel...................................................................................... 27 Kjøpte seg 60-foting........................................................................... 28 800.000 til Teddy-skaperne................................................................ 28 Soper inn nye millioner...................................................................... 29 Spriter opp Lyngen............................................................................. 30 Satser tungt på Seiland...................................................................... 31 Tobø Fisk refinansierte....................................................................... 32 Storinvestering i storsmolt................................................................ 33 Gamblet bort 13,2 millioner............................................................... 33 «Gamvikbruket» får nytt liv................................................................ 34 Verdens eneste fuglekikker-arkitektkontor...................................... 35 Fra bemanning til «tools».................................................................. 35 100 millioner kr hver måned.............................................................. 35 – Et løft for Nord-Norge..................................................................... 37 – Flott bygg i seg selv......................................................................... 40 Lokal bedrift fikk renholdskontrakt................................................... 41 – Storsal og økt hotellkapasitet gir fantastiske muligheter.............. 42 Lang prosess mot nytt hotell.............................................................. 43 Meyergårdens historie....................................................................... 44 Mo i Ranas nye hotell.......................................................................... 45 Helma Holmen (1908-1983)................................................................ 46 Et løft for Alta sentrum....................................................................... 47 Basale skal drifte A12......................................................................... 49 Full ordrebok for Tecto....................................................................... 49 Toppladet batteri................................................................................. 51 Gode løsninger for en enkel hverdag................................................. 53 Bjørnfjell kryssingsspor..................................................................... 54 ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 881 Telefax: 776 39 051 E-post: [email protected] Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: [email protected] Journalister: Geir Bjørn Nilsen: [email protected] Knut Ørjasæter: [email protected] Jonas Ellingsen: [email protected] Annonser: Telefon: 400 52 881 Produksjon: Layout: refuse.no Trykk: Nr1trykk Tromsø AS Abonnement: Telefon: 400 52 882 [email protected] Årsabonnement: Kr. 600,- bygg og anlegg 4 Nr. 2 – 2015 Storfusjon klar i sommer Fusjonen mellom M3 Anlegg og Bolt Construction skal etter planen være ferdig i løpet av sommeren. Da skal selskapet ha hentet inn om lag 100 millioner kroner i frisk kapital. Geir Bjørn Nilsen M3 Anlegg og Bolt Construction har flere ting til felles, men særlig på ett punkt er det klare likhetstrekk: De vokser raskt hver for seg. M3 vokste fra 167 millioner kroner til 320 millioner kroner i omsetning fra 2011 til 2013. Det er en vekst på nesten 92 prosent. Bolt vokste i samme periode fra 76,6 millioner kroner til 238 millioner kroner. Det er en vekst på 211 prosent. Arne Aune, som i dag er administrerende direktør i Bolt, skal lede det nye konsernet. Han har for lengst kommunisert at det sammenslåtte selskapet skal omsette for minst 900 millioner kroner i år. Forstår vi han rett, er denne omsetningen for alle praktiske formål allerede i boks. Bolt holder til i Mo i Rana. M3 er ved Tverlandet i Bodø. STORFUSJON: Arne Aune skal lede et entreprenørselskap med 900 millioner kroner i omsetning. Anlegg Det var det strategiske arbeidet i styrerommet hos Bolt som startet fusjonen. – Vi har hatt samme strategi siden tidlig vinter 2013. Da jobbet vi med strategi- og forretningsplanen for de neste 3-5 år. Vi så da at det ble store muligheter innenfor anleggssektoren. Styret tok en prinsippbeslutning om at vi skulle inn i sektoren. Vi hadde dialog med M3 fra sent i 2012, men da var verken Bolt eller M3 rigget for en fusjon. Vi holdt sporadisk kontakt fram til i fjor høst. Da intensiverte vi samtalene. Vi var begge enige at tidspunkt for å gå sammen og integrere selskapene var inne. M3 har stått øverst på vår liste siden 2013. Vi kjente folkene og hadde stor respekt for dem. Kulturen i M3 er den samme som vi forsøker å få til i Bolt, sier Arne Aune til Næringsrapport. Fusjonsprosess Fusjonen ble varslet i mars. Aune understreker at den fusjonerte enheten blir unik i sitt slag i NordNorge. Selskapet blir totalintegrert gjennom hele verdikjeden i byggog anleggssektoren. Fusjonen er imidlertid ikke gjennomført ennå. – Vi jobber med saken og har ikke stresset så veldig. For det første har begge selskap hatt en hektisk periode med anbudsregning, men nå skal vi sette oss ned å lage en integrasjonsplan, sier Aune. Selskapene er assistert av Sparebank1 Markets, som skal hente inn i overkant av 100 millioner kroner. For denne summen, håper eierne at de skal slippe å gi bort mer enn 25 prosent av selskapet. Lykkes de med dette, prises det fusjonerte selskapet til 400 millioner kroner. Da fusjonen ble varslet, ble det kommunisert at M3 og Bolt var likeverdige partnere. Arne Aune bekrefter over Næringsrapport at før emisjonen er M3 og Bolt omtrent priset likt. Nordnorsk – Hvilke investorer ser dere etter? – Vi har rettet oss mot finansielle investorer og ser absolutt etter nordnorsk kapital. Det hadde vært hyggelig om vi finner nordnorsk kapital som løfter oss alle til det neste nivået, sier Aune. – Blir det en «ren» emisjon, eller skal noen av eierne selge seg ned i tillegg? – Litt avhengig av hva som skjer, men jeg ser ikke bort ifra at det kan bli et lite nedsalg, sier Aune. – Potensielle investors har kanskje antydet at de bør eie mer enn en tredjedel av selskapet (som sikrer «negativ kontroll», det vil si rett til å nekte vedtektsendringer)? – Det har blitt antydet, men det får Varmekabler for ulike behov MILLICABLE™ / MILLICLICK™ aluminiumsbelagt trinnlydsplate og varmekabel MILLIMAT ® - varmekabelmatte • “Tørr” løsning (ingen støpemasse) • • Jevn varmefordeling (alu-folie) • Trinnlydsdemping og gulvvarme i ett • Byggehøyde kun 8 mm • Kan legges i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim Byggehøyde kun 4,5 mm TKXP og TXLP/2R - varmekabel • Toleder varmekabelelementer med integrert skjøt • God mekanisk styrke • Skjøt nr. 1 mellom ”varmekabel” og ”kald ende” • Skjøt nr. 2 ca.15 cm fra endeforsegling. Dette gir små temperatursvingninger i enden, mindre materialbevegelse og har en stabiliserende virkning www.nexans.no/varme Nr. 2 – 2015 bygg og anlegg 5 BOLT BYGGER: Bolt Construction AS er i gang med graving og forberedelser til byggingen av kjøpesenteret Skansen Amfi i Sandnessjøen. RV 80 BODØTUNNELEN: M3 Anlegg AS har alt av dagsone- arbeider for Bodø tunnelen, dette som en UE entreprise for Veidekke. Kontraktssum i overkant av 100 millioner kroner. Byggetid 4 år. Dette er M3 første jobb som UE for Veidekke på samferdsel. Prosjektet tilhører Bodøpakken, fra Hunstadmoen til Tallekrysset. vi ta når vi kommer dit, sier Aune. Markedet Fusjonen mellom M3 og Bolt skjer i et forretningsklima som er gunstig. • M3 anlegg har mye arbeid i Bodø-området (Veipakke) i 2015 og 2016. • Bolt har større prosjekter på Mo knyttet til blant annet TIP-hallen (bygg for den tekniske linjen ved Polarsirkelen videregående skole avdeling Mjøland, og Hauknes barneskole. • Bolt skal snart sette i gang å bygge et leilighetsbygg på Mo og holder på å utvikle et svært prosjekt på 250 millioner kroner på Turisttomta på Mo. Her skal det bygges leiligheter og næringsareal. • Bolt bygger flerbrukshall i Rødøy og skal bygge nye Skansen kjøpesenter i Sandenessjøen. Det siste prosjektet vil gi arbeid til langt inn i 2016. I dette prosjektet er det leiligheter på toppen. PE PUMPESTASJON NoFI leverer i samarbeid med Xylem en robust og vedlikeholdsfri pumpestasjon i PE. Dette er et tett produkt beregnet for lang levetid i et miljø med aggresive vesker som kloakk og sjøvann. www.nofi.no Tlf 77 69 80 00 fremtidens varige tette løsninger! www.xylemwatersolutions.com BODØ Tlf 75 50 35 50 TROMSØ Tlf 77 60 65 80 bygg og anlegg 6 • Bolt er i posisjon til å lande kontrakter på 100 millioner kroner i Brønnøysund. • I tillegg kommer det store kontrakter på Mo innenfor skole, omsorg og helse. I Brønnøysund skal det investeres godt over en milliard, blant annet i Brønnøysundregistrene. • Regjeringen Solberg har dessuten varslet ytterligere satsing på veisektoren. – Vi ser store muligheter fremover. Vi får en veldig spennende posisjon i markedet, timingen er optimal, mener Aune. Boliger Aune varsler at selskapet har tenkt å ta en ledende rolle innenfor boligbygging i området NamdalenBodø, som blant annet dekker byene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo, Mosjøen og Bodø. I denne regionen bor det 130.000 mennesker. Det er like mange som i Stavanger. – Om 2-3 år vil utvikling av boliger være en vesentlig del av vår virksomhet. Vi ser et stort potensial og tenker å bygge opp en veldig profesjonell divisjon knyttet til dette, sier Aune. Nøkkeltall Tall i 1000 kr Folk På ett område ser Arne Aune allerede virkning av den varslede fusjonen. Det kommer henvendelser fra dyktige folk som ønsker å jobbe for selskapet. – Vi blir stor nok til at vi kan bygge opp spisse kompetansemiljø. Vi blir en veldig attraktiv arbeidsgiver for mange og vil kunne gi ansatte gode muligheter for å utvikle seg personlig, sier Aune. – Vi er i ferd med å rekruttere en del veldig flinke folk. Flinke folk, det er det det hele koker ned til. For oss er det viktig å få fatt i de beste, avslutter han. Nøkkeltall BOLT CONSTRUCTION AS Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært res, før skattekostnad Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital Nr. 2 – 2015 M3 ANLEGG AS 2011 76 576 2 604 2 461 41 886 34 154 7 732 2012 165 854 188 29 87 213 68 230 18 983 2013 238 276 4 789 2 779 169 434 140 317 29 117 Tall i 1000 kr Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært res. før skattekostnad Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital 2011 2012 167 152 -9 606 -11 104 116 051 103 412 12 639 307 908 15 728 13 315 163 288 141 151 22 137 2013 319 763 12 975 10 442 197 555 167 615 29 940 M3 Anlegg M3 Anlegg eies av M3 Holding AS (100 prosent). M3 Holding kontrolleres av: Leif & Tom Holding 50 prosent, Lasse Nilsen eier 35 prosent via Lasse Nilsen Eiendom AS, Bård Erik Midtgård 5 prosent og Øyvind Hetzler 5 prosent. E.R.Johansen Holding AS 5 prosent (personalsjef Elin Johansen) Leif & Tom Holding eies av Christho AS 50 prosent, som igjen eies av Ronny Kenneth Hermansen. Torben og Leif Kilvik eier 25 prosent hver. M3-holding styret består av Michal Wiik Johansen, Leif Finsveen og Svenn Are Jenssen. I styret til M3 Anlegg sitter i tillegg Elin Johansen som ansattevalgt og John Ivar Fagermo. Bolt Construction TRYGGHET OG KVALITET SIDEN 1972 Fra Mandal i sør til Svalbard i nord – LLENTAB er din solide partner! Med vårt nyåpnede kontor i Lofoten er vi stolte over å kunne si at vi leverer kontorbygg, næringslokaler, lager, idrettshaller, produksjonslokaler og flere typer stålbygg av høy kvalitet til hele landet. Flere hundre norske virksomheter trives allerede godt i et stålbygg fra LLENTAB – kontakt oss for en prat om hva vi kan gjøre for deg! OSLO • BERGEN • TRONDHEIM • LOFOTEN • Tlf 977 07 300 • LLENTAB.NO Bolt eies av RBBS Holding 54 prosent, Sørra Holding 36 prosent og Bolt Ansatteinvest 5,2 prosent og Prius Consulting AS 4,8%. RBBS kontrolleres av HKI 60 prosent, THN Holding og KBI Holding, som har 20 prosent hver. HKI kontrolleres av Helge Johan Karstensen. THN eies 100 prosent av Tor Helge Nordvang og KBI kontrollers av Ketil Bjerkadal. Prisingen Dersom det lykkes å plassere en emisjon på 100 millioner kroner for 25 prosent av det fusjonerte selskapet, sitter M3og Bolt-eierne med verdier for 150 millioner kroner dersom M3 og Bolt er likt priset. Lykkes emisjonen vil Lasse Nilsens aksjepost være priset til 52 millioner kroner, mens Helge Johan Karstensen teoretisk vil ha aksjeverdier for 81 millioner kroner. Mange blir rike på papiret. Vokser ut av Alta bygg og anlegg Nr. 2 – 2015 SB2 utvikling i Alta vokste med 240 prosent fra 2011 til 2014. Geir Bjørn Nilsen – Vi har sett ut av Alta for å vokse, sier Stig-Rune Abrahamsen, administrerende direktør i SB2 Utvikling. Navnet er lett for å klare. S-en i navnet står for Stig. B-en står for Bjørn. Bjørnen vi snakker om er Bjørn Østlyngen. De to eier 50 prosent hver av SB2 Gruppen via egne aksjeselskaper. Grunnen til at selskapet heter SB2 i stedet for SB var at dette navnet var tatt fra før. Vokser SB2 har vokst jevnt og trutt i det siste. Resultatene har vært på plussiden, men overskuddene har ikke vært veldig store. Entreprenørmiljøet i Alta er viden kjent over hele Norges land og vel så det. En stor andel av næringslivet er bygget opp omkring entreprenørselskaper. – Vi satser mange steder og har oppdrag i Kautokeino, Birtavarre, Vardø og Tromsø. Sistnevnte jobb er en fasadejobb ved Tromsdalen skole. I Honningsvåg er selskapet i ferd med å gjøre om de gamle lokalene til Statens Fiskarbank om til museum. Går alt som Abrahamsen håper, vil Alta-bedriften passere 50 millioner kroner i omsetning allerede i 2015. 5-7 millioner kroner av denne omsetningen vil komme i prosjekter som parhestene selv utvikler. Selskapet fokuserer på å regne anbud, men Abrahamsen understreker at Ola og Kari Nordmann også skal kunne få skiftet et vindu med deres hjelp. 7 Alta Selskapet er i ferd med å utvikle to eiendomsprosjekter i Alta med til sammen 30 boenheter. StigRune Abrahamsen sier at det ene prosjektet etter hans mening får Altas beste utsikt, mot sjøen over flyplassen. Disse boenhetene blir på om lag 100 kvadratmeter med middels høyt kostnadsnivå. Det andre prosjektet ligger i Alta sentrum og består av 10 enheter. Dersom alt går på skinner, kan disse planene passerer gjennom den kommunale sakskverna i sommer og det kan bli oppstart i 2016. Hvis interessen hos kjøperne er til stede. Abrahamsen og Østlyngen råder over et eiendomsselskap også, men har bare to boenheter i dette selskapet. De foretrekker å utvikle eiendommer og selge dem videre umiddelbart. Egne folke Mange nordnorske byggefirma har satset på arbeidskraft fra utlandet. SB2 har 19 håndverkere, men satser på norsk arbeidskraft. Abrahamsen sier til Næringsrapport at bedriften ønsker å ha to lærlinger i sving hele tiden. SE OPP: Daglig leder Stig-Rune Abrahamsen i SB2 Utvikling AS til venstre og styreleder Bjørn Østlyngen i samme selskap til høyre, de har vokst fort. Strategien om å vokse utenfor Alta medfører selvsagt at arbeiderne må reise mye. Stig-Rune skryter uhemmet av sine ansatte for å ha god innstilling til arbeidet de gjør. – De yter mye og ofrer seg for bedriften. Uten dem kunne vår satsing aldri skjedd. Vi har et veldig godt arbeidsgjeng og et veldig godt arbeidsmiljø, mener Abrahamsen. Også det forklarer hvordan bedriften kan vokse raskt. Geosynteter og rørprodukter -bredt utvalg, lang erfaring og høy kompetanse Fiberduk til separasjon Armering av vei - Golsfjellet Gabioner med jordarmering - Fetsund Bunntetting med membran - Haugesund PE DV Rør Ø 3500mm som bro - Ifjordfjellet HelCor stålrørskulvert - Østfold K3XL PE DV Rør som kulvert MP 200 flerplaterør som skiundergang - Hafjell PÅ NETT: SB2 Utvikling AS’ nettsider. Nøkkeltall SB2 Utvikling As Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 Sum salgsinntekter Driftsresultat Ordinært res. før skattekostnad 10 400 -1 308 -1 411 17 080 326 126 21 726 557 451 2014 35 414 1 315 951 Geosyntia AS, Oslo Grinidammen 10, 1359 Eiksmarka Tel. 67 15 92 90, [email protected] Geosyntia AS, Trøndelag Thor Erik Johansen Tel. 90 88 98 03, [email protected] geosyntia.no Telefon: 77 60 05 30 • www.nnbk.no bygg og anlegg 8 Nr. 2 – 2015 Kanontall for Fauske-entreprenør VEKSTKONGEN: Ole Dinesen Dahl har hatt en fantastisk vekst de siste årene. Dahl-Bygg på Fauske var i fjor et av Norges mest lønnsomme entreprenørselskap. De satser på samme lønnsomhet i år. Geir Bjørn Nilsen Det er slett ikke hver dag Næringsrapport kan skrive en om entreprenørbedrift som leverer 18 prosent i driftsmargin og 17,6 prosent i resultatmargin (før skatt). DahlBygg på Fauske klarte dette i fjor og har ikke mindre ambisiøse mål for 2015. Mye lykkes for Ole Dinesen Dahl på Fauske. – Årsaken til at vi lykkes er at vi selger flere og flere hus, sier Dahl til Næringsrapport. I fjor bygget Dahl-Bygg for 45 millioner kroner og satt igjen med nesten åtte millioner kroner før skatt (se tabell). Det er et resultat han er veldig godt fornøyd med. – Dette må være blant de beste resultatene i landet for selskap som oss, mener han. Forklaringen på de gode tidene er god kostnadskontroll samt effektive og dyktige medarbeidere. Lang vei Dahl fyller 50 år i juni. – Historien min som husbygger starter egentlig i 1981. – Da du var 16? – Ja, en kjenning spurte om jeg kunne bygge et hus for han. Det kunne jeg. Huset står den dag i dag nord for Fauske, sier Dahl. Mens han drev og jobbet som snekker, utdannet han seg. Han er egentlig motoringeniør, men har tatt fagbrev som snekker. – Det meste av utdannelse har jeg tatt på kveldstid, sier Fauskeentreprenøren. Lykkes Mye har gått rett vei for Dahl de siste årene. Hans nåværende selskap, Dahl-Bygg, ble etablert i 2006 med en omsetning på 1,1 millioner kroner. Etter nesten 3.900 prosent vekst (fra 2006) landet tallet på 45 millioner kroner i fjor. Dinesen Dahl driver egen eiendomsutvikling og han bygger ut for andre. – Jeg antar at cirka 60 prosent av omsetningen til Dahl-Bygg kommer som følge av egne prosjekter og 40 prosent fra andre. Fauskeentreprenøren har samlet en egen eiendomsportefølje i selskapet Salten Eiendomsutvikling. Så langt disponerer han 11 boenheter i dette selskapet. – Vi har Fauske, Sørfold og Saltdal som vårt satsingsområde, men kommer det henvendelser fra an- ÅRETS FORHANDLER: Dahl Bygg AS ble årets forhandler i Systemhus-kjeden i 2014. På bildet fra premieringen under Systemhuskongressen i mars i år. Fra venstre Trond Lien(kjedeleder for Systemhus), Gitte Dahl, Ole Dahl, begge Dahl Bygg AS samt Morten Ramm og Marthe Skogstad. De to sistnevnte var konfransierer under festmiddagen. dre kommuner i vårt nærområde er vi ikke fremmed fra å satse der også. Dahl beskriver eiendomsmarkedet på Fauske som sunt og oppegående. Leiligheter i Fauske sentrum omsettes gjerne for 38.000-39.000 kroner per kvadratmeter. Eneboliger er noe billigere. Landsby Dahl Bygg har 20 håndverkere. 15 av disse kommer fra Estland. – For fem år siden ansatte jeg en estlender. Så fikk vi en ledig stilling. Estlenderen spurte om jeg kunne ansette hans svoger. Det gjorde jeg. Så har det kommet flere, onkler, naboer og bekjente. Nå har jeg 15 estere fra samme landsby (KilingiNõmme). De er vokst opp sammen og kjenner hverandre godt, beretter Dinesen Dahl. Han understreker at samtlige er ansatt, ikke innleid, og at de har samme vilkår som norske arbeidstakere. Kjede Dahl-Bygg har de siste årene blitt hedret på flere måter. I 2010, 2011 og 2012 ble selskapet utnevnt som en av Gaselle-bedriftene i Nordland av Dagens Næringsliv. I mars i år fikk selskapet en enda større hedersbevisning. Selskapet ble Årets forhandler i Systemhus-kjeden. – Denne prisen fikk vi fordi vi har lyktes i vårt marked og fordi vi har vist lojalitet til kjedesystemet. – Hva med 2015, får dere like gode resultater som i fjor? – Ja, tror du ikke det? Vi får snakkes om et år! Nøkkeltall DAHL-BYGG AS Tall i 1000 kr Sum driftsinntekter Vekst fra foregående år Driftsresultat Driftsmargin Ordinært resultat før skattekostnad Sum omløpsmidler Sum anleggsmidler Sum egenkapital Sum gjeld * Gjelder perioden 2006-2014. Kilde: Proff Forvalt BYGG: Her er et eksempel på typen bygg som Dahl-Bygg oppfører. 2006 1 140 190 16,7 % 181 338 262 292 308 2007 3 906 243 % 461 11,8 % 413 717 1 007 581 1 143 2008 5 159 32 % 426 8,3 % 352 965 1 478 829 1 615 2009 8 056 56 % 298 3,7 % 109 3 510 1 660 908 4 262 2010 12 828 59 % -15 -0,1 % 65 6 276 1 838 1 033 7 081 2011 14 579 14 % 1 756 12,0 % 1 782 3 541 1 776 2 236 3 081 BYGG 2: Dette er et annet eksempel på et Dahl-Bygg. 2012 16 009 10 % 1 491 9,3 % 1 102 12 167 1 756 3 025 10 898 2013 25 970 62 % 2 471 9,5 % 3 256 26 732 4 671 5 369 26 034 2014 45 212 74 % 8 308 18,4 % 7 986 39 973 5 552 11 188 34 337 BERGVERK OG GRUVEDRIFT Nr. 2 – 2015 9 Sydvaranger Gruve: Med ryggen mot bergveggen TUNGE MASKINER, TUNGT ARBEID OG TUNGE TIDER: Det er ikke lett å tjene penger på utvinning av jernmalm i disse dager. I 2008 startet Sydvaranger Gruve i Kirkenes opp igjen, etter å ha vært nedlagt i 13 år. Gruveområdet er stort og dekker rundt 22 kvaderatkilometer. Sydvaranger Gruve ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Produserer jernkonsentrat av jernmalm. Har rundt 400 ansatte. AS Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og startet eksport av jernmalm i 1910. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Foto: Camille Aadland Sydvaranger Gruve Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og fabrikker og starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Produksjonen av jernmalmkonsentrat kom i gang i oktober 2009 etter en gjenoppbygging av gruve- og prosessanleggene. Sydvaranger Gruve AS bruker gruve-, jernbane-, prosess- og havneutstyr i verdensklasse for å kunne produsere og eksportere høykvalitets jernmalm til verdens stålindustri. Produktet som nå produseres inneholder cirka 68 % jernmalm og ﹤5.0% silisium. Med eksisterende malmreservene anslås gruvens levetid å være mer enn 20 år. Selskapet, som har cirka 400 ansatte. Det er heleid av det australske børsnoterte Northern Iron Limited. Sydvaranger har skaffet seg lånt tid frem til utgangen av juni. Kreditorene har gitt betalingsutsettelse og rentefritak. Antall ansatte er redusert. Øvrige ansatte og ledelsen har redusert lønnen. Eksterne leverandører er byttet ut med interne løsninger. Motivasjonen for å komme gjennom krisen er på topp. Men er det tilstrekkelig? Knut Ørjasæter Jernmalm prisene har falt dramatisk og det finnes knapt noen gruveselskaper innen jernmalm som tjener penger i dag. Prisene må opp. I begynnelsen av mai kom de første signalene om bedre priser på jernmalm. Det anerkjente analysebyrået Platts meldte om en prisøkning på 4 prosent de første dagene av mai i det nord-kinesiske markedet. Også på den kinesiske råvarebørsen Dalian steg prisene kraftig med mellom 2 og 3 prosent i løpet av et par dager etter utgangen av april. Dalian er den viktigste råvarebørsen innenlands i Kina. Kina er selve nøkkelen til hvordan det skal gå med jernmalm prisene. Fallende kinesisk import har gitt store overskudd av jern og malm, med ditto kraftig prisfall over hele verden. Det er forventninger om at kinesiske myndigheter nå vil lette på kredittgivning og introdusere tiltak for fremme av økonomisk vekst som har gitt en spire til optimisme. Økt kinesisk vekst er ensbetydende med større forbruk av jern og jernmalm og økte priser. 11. mai kom meldingen om at kinesiske myndigheter senket renten for tredje gang i år. I siste kvartalsrapport fra Northern Iron Limited som eier Sydvaranger Gruve kommer det frem at selskapet har forbedret effektiviteten og redusert kostnadene med 27 prosent på årsbasis. Kombinert med ytterligere kostnadsreduserende tiltak er selskapet trygg på at det er rom for ytterligere kostandbesparelser. Blant annet skal selskapet selv løse enda flere oppdrag internt - oppdrag som tidligere var satt bort til eksterne leverandører. Tiltakene som er iverksatt har gitt bedring. I første kvartal 2015 tapte selskapet 2,4 millioner USD i EBITDA mot 6,4 i kvartalet før. Bank hjelp Sydvaranger har fått hjelp fra selskapets største kreditorer, DnB, Innovasjon Norge og Tschudi Bulk Terminaler. En avtale inngått i januar i år der selskapet slapp å betale renter samt får utsatt tilbakebetaling i tre måneder er nylig forlenget til utgangen av juni. Det gir et kort pusterom. Tilgjengelig arbeidskapital er også økt ved at DnB har tilsidesatt betingelser for brudd på låneavtale. I tillegg har DnB gitt mulighet for overtrekk på 25,5 millioner USD i april og 24 millioner USD i henholdsvis mai og juni. – På kort sikt betyr dette at Sydvaranger Gruve vil fortsette virksomheten som før. De tiltakene som er iverksatt er et resultat av en grunnleggende tillit og tro på at Sydvaranger Gruve har en bærekraftig framtid, uttalte nylig administrerende direktør Ismo Haaparanta i en pressemelding. Vil doble produksjonen Med litt bedre priser og fremtidsutsikter er ambisjonene til Sydvaranger Gruve store. Det foreligger planer om en dobling av produksjonen frem mot 2020. Dette vil bedre effektiviteten, lønnsomheten og sikre videre drift. Men før dette kan skje må imidlertid malmprisene opp av dagens bølgedal slik at det er mulig å tjene penger. Ellers er det kroken på døra og over 400 ansatte står uten jobb. REDDET AV BANKEN: Rune Bjerke og DnB har gitt Sydvaranger Gruve ekstra penger i form av overtrekk på konto og ekstra tid i håp om bedre priser på jernmalm. Foto: Olav Mellingsæter, DNB Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70 [email protected] bergverk og gruvedrift 10 Nr. 2 – 2015 Rana Gruber: Skal i pluss i krise marked Rana Gruber utvinner jernmalm. I løpet av de siste to til tre år har malmprisene falt til en tredjedel. Store jernmalmprodusenter som LKAB og Sydvaranger sliter. Northland Resources gikk konkurs. I Rana endte det også med betydelig minus i 2014. Knut Ørjasæter GOD PÅ GRUVER : Kjell Sletsjøe er administrerende direktør i Rana Gruber. Rana Gruber - Nøkkeltall Tall i tusen 2011 2012 2013 2014 Sum driftsinnt. Driftsresultat Ord. res. f. skatt 734 000 209 000 232 000 861 462 175 303 163 735 787 257 ~ 600 000 53 374 56 341 Men selv med lave priser skal selskapet gå i balanse i år. Det er det ikke mange jernmalmgruver som klarer i dag. – I år skal det produseres over 65 prosent mer per ansatt enn i fjor, sier Frode Nilsen som er eier av selskapet. – Det betyr en dramatisk forbedring i effektivitet og reduserte kostnader per tonn utvunnet malm. Det vil også være tilstrekkelig til at vi vil gå i et lite pluss i år selv med dagens rekordlave priser på jernmalm. I 2013 var prisen per tonn 185 USD. I begynnelsen av MALMEN SKIPES UT: Om bord i skipet Marina med malmen fra Rana Grubers eget utskipningsanlegg. FARER AV GÅRDE: Malmen på tur til havna på Mo april var prisen nede på 46 USD per tonn. – Dette høres nesten uvirkelig ut..? – Vi har allerede klart det så langt i år. I mars produserte vi 84 prosent mer per ansatt enn tilsvarende måned for ett år siden. I snitt er produksjonen per ansatt økt med nær 65 prosent de første fire månedene. Siden vi dessverre har vært nødt til å gå ned på bemanningen blir samlet økningen i produksjonen fra 2014 til 2015 vel 30 prosent. Bemanningen er i Rana Gruber, LNS og leverandører med cirka 100 ansatte. – Hvordan er dette mulig, har dere hatt mye slakk i organisasjonen tidligere? – Vi har brukt mye tid til å se gjennom produksjonen og brukt LEAN prinsippene til å finne flaskehalser. LEAN var et system som Toyota i sin tid utviklet og som andre industrier har tatt i bruk, også gruveindustrien. Etter at flas- kehalser er identifisert har vi lagt inn ressurser for å ta dem bort. I tillegg hadde vi en del problemer med transport i fjor som dro ned produksjonen. Disse transportproblemene mener vi vi har fått løst i år. I ort-drivingen og forberedelser for utvinning har vi ligget godt foran selve produksjonen. Det betyr at vi kan redusere litt i dette arbeidet og ventet til prisene bedrer seg. Ledelsen har også gått foran og redusert sine lønninger med ti prosent for å gi sitt bidrag til bedriften og fremtiden. I 2014 hadde selskapet har en årlig produksjon på 4,5 millioner tonn jernmalm. Det gav en omsetning på cirka 600 millioner NOK. I perioden 2010 til 2012 lå jernmalmprisene på vel 150 USD i snitt. I dag er prisen vel en tredjedel eller mellom 50 og 60 USD per tonn. Dette er et større fall i prisene enn for kullprisen i samme periode. – Forbruket av jernmalm, spesielt i Kina har gått ned på grunn av lavere byggeaktivitet. Det er rett og slett mindre forbruk og for stort tilbud som trekker malmprisene ned, sier Nilsen. – I tillegg har de tre største leverandørene i verden økt sin produksjon betydelig. 100 år med malmproduksjon Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) overtok selskapet i 2008. Det har Rana Gruber EFFEKTIVE: Rana Gruber er blant verdens mest effektive jernmalmgruver . Malmen utvinnes ved Ørtfjellet dagbrudd og underjordsanlegget Kvannevann gruve, nord om Storforshei (Dunderlandsdalforekomsten) i Mo i Rana. Malmen transporteres med Nordlandsbanen ned til oppredningsverket Gullsmedvik på havna i Mo, en strekning på 35 kilometer. Her blir malmen foredlet til konsentrat og diverse spesialprodukter. Konsentrat blir skipet til europeiske stålverk med båter opp til Panamax størrelse, ca. 66 000 til 70 000 tonn last. Mottakerland er hovedsakelig Tyskland, England og Nederland. Jernmalm benyttes til å lage stål. Rana Gruber AS, tidligere AS Norsk Jernverk, har vært i drift i nesten hundre år. Rana Gruber AS utvinner jernmalm på Ørtfjell i Rana og produserer konsentrat for fremstilling av jern, stål og spesialprodukter for et internasjonalt marked. Før 2008 hadde Rana Gruber rundt 180 ansatte og det ble produsert 7000 tonn malm per ansatt per år. Selskapet er blant de mest effektive i verden i dag. Rana Gruber har en underjordsgruve på cirka 1 kilometer og ett dagbrudd i dag. Hallen der malmen knuses, er selve hjertet i gruva, med 14 meter bredde og 25 meters høyde under taket. Nr. 2 – 2015 bergverk og gruvedrift MYE INVESTERT: Det underjordiske gruveanlegget til Rana Gruber ved Kvannevann er topp moderne og bygget for langsiktig utvinning. Gode transportvilkår vil være svært viktig for langsiktig drift for bedrift og lokalsamfunn. Det er brukt ca. 700 millioner kroner på dette underjordiske gruveanlegget samt for oppredningsverket ved Gullsmedvik. Ledelsen i Rana Gruber håper på en snarlig avgjørelse fra politisk hold om bevilgninger for en detaljplanlegging for oppgradering av Dunderlandsbanen som har stor betydning for fremføring av jernmalm til oppredningsverket. 11 NY VOGN: Den første av 40 nye malmvogner ble levert i januar 2014. Vognene sikrer en robust forsyningskjede mellom gruve og oppredningsverk, og gir en årlig fraktkapasitet på 5 millioner tonn råmalm inntil jernbanen moderniseres til 30 tonn aksellast, som vil gi muligheter for ytterligere ambisiøs vekst blitt utvunnet jernmalm fra Rana Gruber i mer enn 100 år. I forbindelse med at LNS overtok selskapet ble det besluttet å utrede en ny brytningsmetode (skiverasbryting) som gir en bedre utnyttelse av malmkroppen. Det ble investert flere hundre millioner kroner i etablering av metoden. Første produksjon med basis i den nye brytningsmetoden fant sted i 2012. Det er nok ressurser til å drive frem til 2025. En annen årsak til at eieren ser en fremtid for Rana Gruber er at selskapet selv eier og har kontroll over hele verdikjeden fra utvinning av jernmalm til foredling, kundetilpassede produkter og forsendelse av endelig produkt. Selskapets produksjonsplaner er utformet med tanke på å sikre at kundene har god tilgang på produkter – både på kort og lang sikt. – Denne planleggingen krever grundige og detaljerte kunnskaper om malmreservene, kvaliteten på mineralressursene og en pålitelig prosess ved vårt oppredningsanlegg. – LNS har vist at dere kan gruvedrift. Tidligere styreformann Johan Petter Barlindhaug har tatt til ordet for privatisering av Store norske Spitsbergen Kulkompani. Kunne dere tenkt dere å kjøpe staten ut og drevet? – Nei!, svares det kontant. – Kunne dere drevet Store norske Spitsbergen Kulkompani lønnsomt? – Jeg mener bestemt at det er mulig å drive Store Norske med overskudd også i dag. Men da må man ha de rette folkene og leverandørene med seg. – Kunne dere klart å drive Sydvaranger lønnsomt? – Det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om. Men jeg er overbevist om at Sydvaranger kunne forbedret sitt resultat betydelig, i alle fall på sikt, dersom de hadde gått over til underjordsdrift og skiveras brytning som Rana Gruber gjør. www.uponor.no BERGVERK OG GRUVEDRIFT 12 Nr. 2 – 2015 Leonhard Nilsen & Sønner (LNS): Tunneler, gruver og juveler BEGYNNELSEN: Det startet med en bulldoser påmontert en gravemaskin bakpå i 1961, i bakgrunnen. Lastebil i forgrunnen. I dag har selskapet en omsetning på over 2 milliarder kroner og over 1200 ansatte. tunneler og broer til for at en skal lage en infrastruktur innbyggerne ønsker. I tillegg bygges det mange tunneler og fjellhaller i forbindelse med vannkraftprosjekter. ETTERLYSNING: Frode Nilsen leter ikke bare etter rubiner, han leter også etter andre som tør være med å satse i utlandet sammen med ham. – Norske aktører er de beste i verden til å lage tunneler, sier administrerende direktør Frode Michal Nilsen i Leonhard Nilsen & Sønner ubeskjedent. – Ingen andre kan måle seg med de norske entreprenørselskapene. Det har vi også sett nylig der utenlandske entreprenører som har prøvd seg i Norge får alvorlig problemer. Knut Ørjasæter Det gamle slagordet til Freia melkesjokolade – Ingen over – ingen ved siden – kan trekkes frem når det gjelder bygging av tunneler mener Nilsen. – Hva er det som gjør at norske tunneldrivere er så gode? – Vi har svært lang erfaring. Det bygges mer tunnel i Norge enn noe annet sted i verden målt per innbygger. Klima, natur, befolkningsstruktur og Norges topografi er helt avgjørende for at vi har fått dette til. Med høye fjell og dype daler må det – Det er mye fjell og daler i sentral Europa også, hva er forskjellen på tunneldrift i Norge og i resten av Europa? – Det har også mye med kultur å gjøre. Her i landet kommer folk fra små klimautsatte samfunn langs kysten der en må ta avgjørelser hele tiden for å få livet og samfunnet til å fungere. Det gjør at en i Norge er en vant til å ta hurtige beslutninger, finne løsninger og fortsette dersom problemer dukker opp. På relativt lavt nivå i organisasjonen vet folk hva de skal gjøre. Ikke nok med det – de tar ansvar. – I utenlandske selskaper stopper det raskt opp dersom et problem dukker opp. Alle venter til en eller annen sjef tar en avgjørelse før en fortsetter. Videre er det forskjellige klimatiske og geologiske forhold der norske forhold ofte oppfattes som vanskeligere og mer kompliserte enn ellers i Europa. Befolkningsgrunnlaget er dessuten større i Sentral-Europa. Det gjør at utbyggerne kan bruke større ressurser på tunnel- prosjektene enn det vi er vant til. – Er det forskjeller i teknikker som brukes mellom den norske måten å bygge tunneler på og måten andre gjør det på? – De metodene vi har tatt i bruk for å bygge tunneler er blitt ett eget begrep for tunnelbygging i verden, Norwegian Tunnelling Method (NMT). For meg er det ubegripelig at en velger å dra til utlandet for å løse tunneloppdrag i Norge. En har sett det feile flere ganger. Jeg er sikker på at det vil skje igjen. Det er vi som leverer husets øyne Tradisjon for nyskaping Som standard får du: • Støydemping • Vakuum impregnering • Varige produkter • Energieffektive produkter I tillegg kan du få vinduer og dører med: – Nylig fikk en utenlandsk entreprenør sparken i forbindelse med tunnelbygging i Nord-Norge. Det skal bli interessant å følge utviklingen på Follobanen med bare utenlandske aktører i sving. Jeg er bekymret for hvordan gigantprosjektet mellom Oslo og Ski vil ende opp der Jernbaneverket investerer milliardbeløp. Driver ut mest I Norge er det over 4.000 kilometer vannkrafttunneler, og et forholdsvis godt utbygd nettverk med mer enn 2000 kilometer vei- og jernbanetunneler. Årlig bygges det 100 kilometer med tunnel. Norge er et lite land i antall innbyggere, men en gigant regnet i antall kilometer tunnel per innbygger. Dette er prosjekter som er bygd ut i løpet av de siste 100 årene. – Årlig tas det ut mer enn seks millioner kubikk fra underjordsdrift i Norge. Sveits er det landet i Europa som er nærmest. De tar ut en tredjedel eller cirka to millioner kubikk. Utenlands satsning startet på Svalbard Leonhard Nilsen & Sønner er i dag engasjert i en rekke tunnelprosjekter i utlandet. Cirka 10 prosent av omsetningen kommer fra utenlandsk virksomhet. De bygger tunneler på Island, i Hong Kong, i Chile og på Færøyene. I tillegg har selskapet også andre entreprenørprosjekter utenlands. Selskapet er Metrisk karat • Redusert solvarmeinnslipp og/eller uv stråling • Innvendig solskjerming • Vedlikeholdsfri utside (Aluminiumsbelagt) Meterisk karat er en masseenhet som tilsvarer 200 milligram (Mg) • Med forbedret sikkerhet for barn og/eller mot innbrudd • Energibesparende løsninger som reduserer energitapet gjennom vinduer og dører med 50% eller mer Enheten brukes i forbindelse med verdifastsettelse av perler, diamanter, safirer, rubiner og andre edelstener. www.nordan.no Ta kontakt med et av våre salgskontorer for gjennomgang av muligheter for mersalg eller tilleggsalg på våre produkter. I tillegg er farge og renhet viktig for verdifastsettelsen BERGVERK OG GRUVEDRIFT Nr. 2 – 2015 13 Nøkkeltall Leonhard Nilsen & Sønner konsernet Tall i tusen 2011 Sum driftsinnt. Driftsresultat Sum eksport Ord. res. f. skatt 1 543 818 243 782 761 433 247 201 blant annet engasjert på den norske Troll-basen i Antarktis, og har engasjert seg i gruvedrift på Grønland. Innen kort tid starter selskapet sammen med canadiske partnere utvinning av rubiner fra en verdens mest lovende rubinforekomst. – Hvordan har det seg at dere har blitt så aktive med tunnelbygging utenlands? – Det begynte i perioden 2002 til 2004 etter at vi fikk rosende omtale i internasjonale entreprenørmagasiner for jobben vi gjorde på Svea-gruven på Svalbard. Vi bygde en transporttunnel på 5,8 km i tilknytning til gruven som skulle gjøre gruvedriften mer effektiv. Der satte vi verdensrekord i tunneldriving. Rekorden var på 150 meter per uke. Rekorden ble satt under krevende forhold med kort byggetid, komplisert geologi og vanskelig logistikk. – Dette ble det lagt merke til. Uten sammenlikning for øvrig klarte ikke den spanske entreprenørgiganten OSSA kravene til fremdrift for oppdraget med tunnel gjennom Sørkjosfjellet i Nord-Troms. De siste reviderte kravene lød på 90 meter per uke fordelt på to stuffer, dvs at de driver fra begge ender i tunnelen. De fikk derfor nylig sparken. Da vi satte verdensrekord drev vi bare gjennom en stuff, altså fra en side. Tunnelen gjennom Sørkjosfjellet var for øvrig et prosjekt vi ikke hadde kapasitet til å levere inn anbud på den gang det ble utlyst. – I kjølvannet av tunnelen vi laget på Svalbard ble vi kontaktet av en islandsk entreprenør som ønsket et samarbeid i forbindelse med tunnelbygging der. Igjen gjorde vi en jobb som ble lagt merke til. I prosjekttiden satte vi ny islandsk rekord med tunneldrivingen på 106 meter per uke. LNS ble etter dette invitert av den australske entreprenørgruppen Leighton til å gi anbud på bygging av fase II av tunnel for kloakkoverføringer under millionbyen Hong Kong. Utbyggerne hadde store problemer med første fase. Store mengder vanngjennomtrengning, grunnvannet sank og en fikk setningsskader på bygg og 2012 1 782 904 167 686 980 993 139 366 2013 1 918 102 62 445 887 191 49 833 med derpå følgende store erstatningsutbetalinger. Dette ønsket de å unngå i fase II. – Leighton ønsket våre løsninger og vi sa ja til å delta. Når prosjektet nå er ferdig vil havnebassenget i Hong Kong fremstå som betydelig renere og sunnere. Kontrakten omfatter prosjektering og driving av 7,5 km tunnel. Videre ble det bygget 5 sjakter med lengde fra 70 til 120 m. Vi var ansvarlig for driving av tunnelen. Det ga oss verdifull erfaring der vi hadde norsk personell i nøkkelposisjoner. Prosjektet kom ut veldig bra og inntjeningen var akseptabel selv om det ikke var noen gullgruve for oss. Slik begynte ballen å rulle. Nå står blant annet Chile og Førøyene for tur. TEKNOLOGI OVERFØRING: – Vi henter erfaring og løsninger fra gruvedrift til tunneldrift og omvendt, sier Frode Nilsen. Foto: Geir Bjørn Nilsen – Hvor stor andel av prosjektet hadde dere i Hong Kong? – Kontrakten var på cirka 2,5 milliarder NOK. LNS andel var 20 %. – Hvor stor andel av virksomheten og omsetningen vil være utenlands fremover? – Jeg ser for meg at omsetningen utenlands vil øke fra cirka 10 prosent til cirka 25 prosent i løpet av de neste fem årene. Leter etter andre som tør satse utenlands – Jeg har hatt utallige møter med norske og også andre nordiske entreprenører for å få dem med på å satse internasjonalt basert på den kunnskapen og de erfaringene vi har i Norge og Norden. Men det har vist seg vanskelig. Interessen er der, men når det kommer til stykke trekker selskapene seg. Vi føler oss derfor litt alene med det vi gjør, dessverre. Tunneler og gruver LNS driver ikke bare med å lage tunneler. Selskapet har direkte eierandel i to gruver, Rana Gruber og Skaland Graphite. I tillegg er selskapet operatør og driver to gruver, Elkem Tana og tar ut dolomitt for Franzefoss i Ballangen. Selskapet har også tidligere vært engasjert i Store norske Spitsbergen Kulkompani, Nikkel og Olivin, AS SydVaranger, North Cape Minerals og Bidjovagge Gruber. – Det som gjør oss litt spesielle er at vi er både i gruvedrift og i tunnelbygging. Alle våre I FAMILIEN: Frode Nilsen til venstre og far Malvin Nilsen til høyre, nærmeste kolleger. STORE DIMENSJONER: Store kapitalinvesteringer og dyrt utstyr må til i gruvedrift. REHABILITERER MED DYNAMITT: Her gjør LNS fagfolk klart til en tunnelsalve i vannkraftprosjektet Røssåga ved Korgen i Hemnes kommune i Nordland. Statkraft rehabiliterer og utvider Nedre Røssåga vannkraftverk. Tre eksisterende aggregat rehabiliteres for nye 50 år. I tillegg bygges en ny kraftstasjon med ett aggregat på 225 MW. LNS har en kontrakt gående her på 700 millioner kroner. BERGVERK OG GRUVEDRIFT 14 prosjekter er 60 til 70 prosent tunnel eller gruve. Når en lager tunnel er en interessert i hullet og at hullet skal vare og kunne brukes så lenge som mulig uten problemer. Ved gruvedrift er en interessert i innmaten og ikke hullet som så dann. En er egentlig ikke opptatt av om hvor lenge hullet består etter at innmaten et tatt ut så lenge det ikke er et sikkerhetsproblem. Vi henter erfaring og løsninger fra gruvedrift til tunneldrift og omvendt. Det har bidratt til vår gode posisjon i markedet i dag. Juveler på Grønland Etter at skilsmissen med Store norske Spitsbergen Kulkompani var et faktum i 2011 der en 20-årig avtale ble sagt opp lenge før tiden, satt LNS med betydelig ledige ressurser. Dette ga selskapet muligheter til å engasjere seg i et gruve prosjekt på Grønland etter at et canadisk gruveselskap ba om hjelp og ønsket seg partnere. Grønlandsgruven har et av verdens største og beste rubin forekomster. – Vi begynner utvinningen av den første forekomsten senere i år. Forekomsten er beregnet til 400 millioner karat, sier Frode Nilsen. – Canadierne som eide gruven kom til oss da vi både hadde gruveerfaring og erfaring fra å tilrettelegge gruvedrift i arktiske strøk uten infrastruktur fra tidligere. Prøver tatt viser at kvaliteten på rubiner og safirer fra forekomsten er av meget god og jevn kvalitet. Vi eier 27 % av gruveselskapet True North Gems Greenland og 10 % av vår Canadiske partner True North Gems. Frode Nilsen ønsker ikke si noe om hvor mye de har investert. Vi har likevel grunn til å tro at det er et beløp som nærmer seg 150 millioner NOK. Han ønsker heller ikke å si kalkylene på prosjektene annet enn at de ser meget lovende ut og at de beste gruvene i verden i dag produserer rubiner til 3 USD per karat, samt: – Vi vil være bedre enn det. Vi risikerer å bli vår verste fiende. Oversømmes verdensmarkedet med rubiner vil prisene falle. Rett over sommeren vil produksjonen komme i gang og dermed kommer også de første signalene på hvor vellykket satsningen på juveler har blitt. Nr. 2 – 2015 Tre råd for å få til bæredyktig mineral næring Våren 2013 la den gang Næringsminister Trond Giske frem en melding og strategi for utvikling av en lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge. Den gangen ble det uttalt: – Nå skal «arvesølvet» kartlegges. Målet er at 75 prosent av Norge skal kartlegges med avansert utstyr. Dette blir tidenes skattejakt i Norge. Lønnsomme mineralbedrifter gir økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Nye mineralprosjekter kan gi store positive ringvirkninger i norske lokalsamfunn. Men lite har skjedd siden den gang. Vi har bedt Frode Nilsen med hans lange erfaring om å gi tre råd for hva som skal til for å få en bærekraftig norsk mineralnæring. Norge har mye stein og fjell og det er utvilsomt store verdier som kan skapes. – Hva skal til for å få en levedyktig og fremtidsrettet gruve og mineralindustri i Norge? Råd nr 1 – For det første må det mer sentral myndighetsstyring til. Mange prosjekter blir blokkert av lokale særinteresser. Mineraler er en nasjonal ressurs på lik linje med oljen og da må overordnede nasjonale interessene bli avgjørende – ikke lokale særinteresser. Vi har sett at dette kanskje er i ferd med å endre seg med den regjeringen vi har i dag. Nordic Mining fikk nylig tillatelse til å utvinne mineralet rutil som blant annet brukes som fargestoff fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, samt deponering av avgangsmassen i fjorden. Allerede i 2007 fikk selskapet rettighetene til mineralutvinning. Det har tatt svært lang tid før en er kommet dit en er i dag. Forvaltning av mineralressursene bør organiseres på lik måte som oljeressursene. IKKE REDD FOR Å RÅDGI: Frode Nilsen forteller hva han mener er nødvendig for å få fart på norsk mineralnæring. Det står om store ressurser og mange arbeidsplasser i distriktene. Råd nr 2 – Det neste rådet er å se til Canada. Der blir det satt opp en gjennomføringsplan når tillatelser til mineralutvinning blir gitt. Planen inneholder milepæler som forplikter partene, også offentlige myndigheter. Å nå milepæler er sjelden problem for mineralselskapene. De ønsker som regel å komme i gang raskest mulig. At myndighetene også bindes opp er viktig og sikrer gjennomføring av de utvinningsrettigheter og -tillatelser som blir gitt. Manglende offentlige vedtak stopper gode prosjekter i Norge og da blir politikernes uttalelser om satsning på en norsk mineralnæring tomme ord. Råd nr 3 – Finansiering av gruve- og mineraldrift er kapitalkrevende. Usikkerheten med hensyn til prisutvikling og inntjening er også stor. Oljenæringen har fått ulike finansielle insitament som skal sikre aktivitetsnivå og arbeidsplasser. Finansielle insitament som stimulerer og støtter opp under gruve- og mineralnæringen bør innføres. Hovedkontoret ligger i Risøyhamn i Vesterålen. LNS har i dag en svært stor og moderne maskinpark og er i front når det gjelder å utvikle og benytte ny teknologi. Mona Nilsen eier resterende 40 prosent. Konsernet har prosjekter i hele Norge, på Svalbard, i Antarktis, på Grønland, på Færøyene, i Hong Kong og i Chile. Prosjektene til LNS spenner seg med andre ord fra Nordpolen til Sydpolen. Administrerende direktør Frode Malvin Nilsen med familie eier 60 prosent av selskapet. Stra gen alnærin miner tegi for entet par tem fra: Utgitt av: og handelsde emplarer sflere eks Næring bestille er kan institusjon senter Offentlige entenes ser vice er.dep.no no sjon tem ublika ss.dep. Depar tt: www.p sbestilling@d Interne sjon publika 00 E-post: 22 24 20 Telefon: 725 B de: K-0 sjonsko ette AS Publika d Grafisk Itera Gaz Design: trykk: Andvor og out n Holtan Lay sfoto: Jør Omslag opplag 400 3– 03/201 FRAM OG TILBAKE LIKE LANGT: Våren 2013 la den gang næringsminister Trond Giske frem en melding og strategi for utvikling av en lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge, men lite har skjedd siden den gang. Foto: Henrik Kreilisheim LNS-gruppens historie LNS ble etablert i 1961 av Malvin Nilsen og hans far Leonhard Nilsen, altså dagens leders far og bestefar. Ut fra denne etableringen har det vokst fram et konsern som i 2014 består av 16 selskaper, og der også 3. generasjon er involvert. Selskapenes virksomhet omfatter alt fra vei- og tunnelbygging til betongproduksjon og gruvedrift. Strategi De viktigste selskapene i LNS konsernet: Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom AS Leonhard Nilsen & Sønner AS Hålogaland Grus & Betong AS Narvik Betongstasjon AS Skaland Graphite AS Rana Gruber AS Rana Gruber Mineral AS Hålogaland Element AS LNS Spitsbergen AS Svalbard Busservice AS Svalbard Auto AS LNS Boliger AS LNS Chile S.A. LNS Saga (Island) Vi utfører alt av: • Betongsaging • Kjerneboring • Riving og miljøsanering • Sliping av betonggulv Tlf: 90 53 08 00, fax 75 75 50 33 Mail: [email protected] www.nordlandbetongsag.no KRISEN I STORE NORSKE Nr. 2 – 2015 15 Store norske Spitsbergen Kulkompani – Del I: Forleder om årsaken til krisen LURER OMVERDENEN: Ved å fokusere på markedet lurer styreformann Anette Malm Justad og ledelsen i Store norske Spitsbergen Kulkompani omverdenen. Det er manglende effektivitet og produksjon per ansatt som er hovedproblemet – ikke lave priser. På det store bildet ser vi Anette Malm Justad helt til venstre under åpningen av gruva i Lunckefjell 20. februar 2014. Pressekorpset er tilstede. Gruva i Lunckefjell skal kunne produsere drøyt 8 millioner tonn kull frem til 2018, men er ikke i produksjon foreløpig. Innfelt ser vi Anette Malm Justad i nærbilde. Store norske Spitsbergen Kulkompani er i krise. Lave kullpriser og fortsatt lave kullpriser er gjennomgangstonen i det som er blitt presentert omverden fra ledelsen og styret når krisen forklares. Dette er direkte feil. Ledelsen har hengt seg på lave priser syndromet som igjen gir grunnlag for flere feilbeslutninger. Knut Ørjasæter Da selskapet nylig fikk statlig nødhjelp på vel en halv milliard kroner uttalte Næringsminister Monica Mæland følgende: – Denne avtalen legger til rette for at driften i gruveselskapet kan fortsette, men det er ingen garanti for at markedsforholdene fremover blir gode nok til å gi grunnlag for videre kulldrift på sikt. Markedsforholdene og kullprisene er ikke rekordlave som styret og ledelsen i selskapet har fått alle til å tro. Begrunnelsen selskapet bruker for å få nødhjelp er direkte feil. Tjente penger med halve prisen I perioden fra og med 2002 til og med 2007 var kullprisene enda lavere enn det de er i dag. I lange perioder bare halvparten av det kullprisene er i dag. Likevel klarte selskapet den gang å tjene penger. Selvfølgelig er dagens kullpriser lavere enn fra toppnivåene en sammenlikner med i 2008 og 2009, eller i 2012 da prisene lå på i underkant av 130 USD/tonn på kullbørsen. Men det er ingen som regner med at historisk høye priser skal vedvare – spesielt i råvare/bulk markeder som kull og metall. Et styre og et selskaps ledelse kan i hvert fall ikke legge rekordhøye priser til grunn når det tar sine strategiske beslutninger. Da vet en at det før eller siden må gå galt. Og nå har det gått galt for Store norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Næringsrapport har sett på andre forhold som vi mener er de faktiske årsakene til at det er gått galt. Hull i lomma Pengene har rent ut av kassen de siste to årene. Så sent som ved inngangen til 2012 hadde en nær 1,3 milliarder kroner i likviditetsreserver i form av bankinnskudd og verdipapirer. Ved utgangen av 2012 var dette redusert til underkant av 797 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 var reservene 719 millioner kroner. Av en eller annen FEIL ANALYSE – FEIL BESLUTNINGER: Per Anderson gikk som administrerende direktør etter giganttap i 2014. NY LEDER: Administrerende direktør Wenche Ravlo som tiltrådte like etter nyttår har en formidabel oppgave foran seg med å rette opp kullskuta. grunn har selskapet i 4. kvartalsrapporten for 2014 oppgitt at reservene ved utgangen av 2013 var over 100 millioner kroner lavere, eller 616 millioner kroner og ikke 719 millioner kroner. En slik «justering» får det til å se ut som mindre penger og likviditet forsvant ut av selskapet i 2014 enn det de opprinnelige tallene fra 2013 årsrapporten tilsier. sen som er informasjonsansvarlig i selskapet. Konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal 2014 en kontantbeholdning på 101,9 millioner kroner, som er 126,7 millioner kroner lavere enn utgangen av tredje kvartal 2013. Vi har spurt ledelsen i SNSK om hva årsaken til diskrepans forskjellene i «samme» likviditetstall på to ulike rapporteringstidspunkter. Vi får følgende svar: – På grunn av svært mye arbeid med den pågående situasjonen, har de ikke tid til å gå inn i spørsmålene dine nå, sier Terje Carl- I løpet av høsten 2014 var kassen i prinsippet tom. Selskapet fikk senhøstes 2014 sågar problemer med å betale regningene sine, bankene var lite villige til å stille opp med mer kreditter og da var veien kort til for å be om statlig hjelp. Mer regnskapsrot – eller bevisste justeringer? Diskrepans i samme likviditetstall på ulike tidspunkter er ikke den eneste gangen samme tall forandres fra ett år til et annet. I årsrapporten for 2011 ble frakter for kull oppgitt til 246,3 millioner kroner . I årsrapporten for 2012 er derimot den samme posten og som altså skulle vært samme tallet for 2011 oppgitt mer enn 60 millioner kroner lavere, til 184,2 millioner kroner . Posten andre drifts- og produksjonskostnader er økt tilsvarende for endringen i 2011. NORBYE & KONSEPTA AS Vi bygger på tillit ! GA HJELP: Næringsminister Monica Mæland ga nylig Store Norske en halv milliard kroner i statlig nødhjelp. Foto: Hans Jørgen Brun per 2004 2003 Årlig produksjon perÅrlig produksjon Driftskostnad per 10007209 tonn ansatt i tonn 39 64 ansatt i tonnKullpriser produsert i 1000 NOK USD/tonn 2001 Årlig produksjon per Driftskostnad per 1000 tonn ansatt i tonn i 1000 NOK produsert 7209 2005 9474 372,2 2001 2002 7209 9474 2006 12854 310,1 67 20022003 372,29474 KRISEN I STORE NORSKE 16 2001 Årlig produksjon per ansatt i tonn 1 250 000 20032004 12854 310,1 11664 297,4 2003 2004 11664 5081 7044 10691 2008 2009 2010 2011 10691 375,7 5081 709,5 7044545,9 423,3 175 128 131 129 20042005 20052006 375,75081 20062007 709,57044 2005 9474DRIFTSRESULTAT 12854 11664FOR 7209 1 250 000 20072008 10691 545,9 2006 SNSK 5081 2001-2014 7044 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 1 500 000 1 500 000 2002 12854 2007 11664 297,4 83 72 2007 423,38761 8761 2012 8761 638,9 20082009 638,96996 Nr. 2 – 2015 2008 10691 2009 8761 6996 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 1 000 000 1 500 000750 000 1 000 000 1 250 000500 000 DRIFTSRESULTAT FOR SNSK 2001-2014 750 000 1 000 000250 000 1 500 000 500 000 750 000 0 1 250 000 −250 000 500 000 250 000 1 000 000 −500 000 0 250 000 750 000 −750 000 0 −250 000 500 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 −250 000 FORTSATT KULLDRIFT: Store Norske har sikret drift i hvert fall frem 250 000 −500 000 −500 000 Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann. til 2016. −750 000 −750 0000 Dette hadde naturligvis innvirkningen på driftsresultatet i disse to årene. Kilde: Store Norske −250 000 Spitsbergen Kulkompani Hva årsaken til justeringen skyldes 1000 tonn produsert kull gått opp DRIFTSKOSTNAD PR 1000 TONN PRODUSERT ( i NOK 1000 ) er vanskelig å forstå, men det kan være at ledelsen ønsker å sminke tall eller gjemme bort kostnader slik at de ikke blir like lett synlig for utenforstående. Kassa tom – hva har skjedd? Det er tre forhold vi vil trekke frem som årsaken til krisen. For det første har selskapet hatt en svært negativ utvikling i produktiviteten. Det begynte allerede i 2008/2009, hvis en holder stans i produksjonen ved en av gruvene i vel 9 måneder, på grunn av brann 2005/2006, utenfor. Det andre er selskapets gigantiske valutatap som omtales i egen artikkel. Selskapet har selv oppgitt at det blir et tap før skatt på 537 millioner kroner for 2014. Lønninger og kostnader til ansatte er til sammenlikning årlig på mellom 350 og 400 millioner kroner. Lav produksjon per ansatt Selskapet har en produksjon per ansatt som er på mellom 30 og 40 prosent av det produksjonen per ansatt var for få år siden. Gruvedrift er en svært kapitalintensiv virksomhet. Det er de ansattes mulighet til å produsere med det som er tilgjengelig av produksjonsutstyr som måler hvor effektiv og produktivt selskapet er. Fra å produsere nær 9.000 tonn kull per ansatt årlig i perioden 2001 til og med 2009, ligger produksjonen i dag på under halvparten. I periodene 2010 til 2013 klarte de ansatte så vidt å produsere 4.400 tonn årlig per ansatt. En må også ta med i betraktning at det i 2005 var en brann i en av gruvene som medførte en lang produksjonsstans og svekket produksjon i 2005 og 2006. Uten denne brannen ville produksjonen vært på over 10.000 tonn per ansatt i perioden 2001 til og med 2009. Andre gruveselskaper som eksempelvis Rana Gruber som sliter med lave priser på jernmalm har klart å øke produksjonen per ansatt med over 60 prosent i løpet av det siste året. Til tross for lave priser klarer selskapet å tjene penger nettopp på grunn av produktivitetsøkning. Svenske LKAB har også klart å øke produktiviteten kraftig. Hva forteller disse tallene? De sier at problemet ligger i effektiviteten i produksjonen, og ikke i lave kullpriser. I et høykostland som Norge (også virksomheten på Svalbard) må en produsere mer effektivt til lavere priser, enn konkurrentene. Kort fortalt betyr effektivitet årlig produsert tonn per ansatt. Omgjort til tall er driftskostnad per 2001 2002 2001 2003 2002 2004 2004 20052005 2006 2003 20062007 2007 2008 2008 2009 2010 2011 201120122012 2009 2010 2013 2013 2014 2014 fra 375.000 kroner i 2004 til over −500 000 1100 1 million kroner per 1000 tonn−750 000 i henholdsvis 2011 og 2012. Da blir 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 880 2003 DRIFTSKOSTNAD 1000TONN TONN PRODUSERT PRODUSERT ( i (NOK 1000 ) det veldig søkt å skylde på dårDRIFTSKOSTNAD PRPR 1000 i NOK 1000 ) lige kullpriser når en skal forklare 1100 660 krisen. Selskapets problem er et1100 DRIFTSKOSTNAD PR 1000 TONN PRODUSERT ( i NOK 1000 ) kostands- og effektivitetsproblem 880 440 – ikke et markedsproblem. 1100 880 Etter det NæringsRapport erfarer har kostnadene forbundet med 660 landtransport i forbindelse med gruvedriften også skutt i været. 440 I tillegg har kostandene med sjøtransport økt. AF-Gruppen overtok oppdraget med landtransport 220 etter at LNS/LNSS fikk sagt opp sin 20-årige avtale før tiden i 2011. 0 Den nye avtalen medfører etter det vi erfarer kostnader som ligger 50 til 60 prosent over avtalen med LNS/LNSS ville medført. Endringene i selskapets regnskapsføring av frakt av kull gjør det vanskelig å tyde endringer i selskapets faktiske 13000 kostnader til dette formål. 660 880 220 440 660 0 220 440 0 220 2001 0 13000 2001 13000 2001 2002 2003 2004 2002 2003 2004 2005 2005 2006 2007 2008 2009 2014 2010 2011 2012 ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013 Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann. Dette hadde innvirkningen driftskostnaden per produsert 100 tonn2012 i disse to 2002 2003 naturligvis 2004 2005 2006 på 2007 2008 2009 2010 2011 2013 2001 2004 2005 2006 Kulkompani 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 10400 årene.2002 Kilde:2003 Store Norske Spitsbergen ÅRLIG PRODUKSJON PR ANSATT 7800 ÅRLIG PRODUKSJON PRANSATT ANSATT ÅRLIG PRODUKSJON PR 10400 5200 13000 7800 2600 10400 10400 Ubrukelige tiltak 5200 Fremover skal Store norske Spits0 7800 bergen Kulkompani gå på spare2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7800 bluss til markedsforholdene endrer 2600 5200 seg. Lunckefjell gruven som skulle 5200 sikre fremtidig aktivitet er satt på 0 vent. PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 2600 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Tiltakene styret og ledelsen har 200 2600 iverksatt heter kostnadsreduksjo0 175 ner og færre ansatte. Bemannin2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 gen er redusert med 160 i løpet 0 150 PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 Merk: I 2005 og deler av 2006 var det stopp i produksjonen i en av gruvene på grunn av brann. av det siste halvannet år. Dette 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 per 2009 2010 2012 125 Dette hadde naturligvis innvirkningen på produksjonen ansatt i disse2011 to årene. Kilde: 2013 Store 200 kunne vært riktig dersom det ikke Norske Spitsbergen Kulkompani 100 hadde gått ut over produksjonen. 175 PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 Men tiltakene har primær fokus 75 150 200 på reduserte kostnader og ikke 50 125 PRISUTVIKLING KULL 2003-2014 økt effektivitet. Og hva skjer når 175 25 markedet tar seg opp? Vil selskapet 100 200 150 klare å få tak i kvalifisert personell 0 75 125 175 og øke produksjonen samtidig som 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 50 en øker produksjonen per ansatt? 100 150 Uten en ledelse med kvalifisert erfaring fra gruve- og mineraldrift er det neppe mulig. Etter det NæringsRapport har bragt i erfaring mangler ledelsesgruppen i selskapet personer med gruveerfaring. I løpet av kort tid er både administrerende direktør og økonomidirektør byttet ut. SNSK får bedre betalt enn referanseprisene som brukes på omsetning av kull på børsen. Men referanseprisen brukes som grunnlag med et påslag i tillegg for kvaliteten SNSK produserer. Etter det NæringsRapport erfarer må selskapet i dag ha en kullpris på vel 90 USD per tonn (referansepris) for igjen å bli lønnsom og for at Lunckefjell skal bli satt i produksjon etter de nye planene. I 2003 hadde selskapet et driftsoverskudd på nær 70 millioner kroner med en kullpris på i underkant av 40 USD per tonn. 125 100 75 50 25 75 0 50 25 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 2003 25 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Store Norske Spitsbergen Kulkompani Europas ledende produsent av krystallinsk grafitt N-9385 Skaland - www.graphite.no 107 2014 6996 201 69 624,3 2009201 624,3 201 Nr. 2 – 2015 KRISEN I STORE NORSKE 17 Store norske Spitsbergen Kulkompani – Del II: Krisen akutt etter Giga-tap på valuta Den økonomiske krisen i Store norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) ble akutt i fjor høst. Den direkte årsaken er etter det NæringsRapport erfarer at selskapet hadde store tap på valuta-terminkontrakter. Selskapet måtte innløse og justere terminkontrakter på amerikanske dollar lenge før forfall på grunn av giganttapene. Tapene var gigantiske og bankforbindelsen DnB satte foten ned for å gi lån dersom det ikke kom statlig eller annen hjelp. Knut Ørjasæter Det har vært mye dramatikk og møter i kulissene siden oktober i fjor høst. Banken, DnB, og myndigheter har vært sterkt involvert i krisen rundt Store norske Spitsbergen Kulkompani uten at offentligheten er blitt kjent med dramatikken. Midt i dramatikken har både administrerende direktør og økonomidirektør forsvunnet stille ut døren. NæringsRapport har beregnet valutatapet til minimum 250 MNOK, dersom internasjonale regnskapsstandarder hadde vært anvendt mht derivater. Men bokførte tap er avhengig av hvordan en velger å bokføre potensielle fremtidige tap og forpliktelser, herunder tap og forpliktelser på derivater og terminforretninger. Her er det forskjell på hva som kan aksepteres i henhold til norske regler og europeiske og internasjonale regnskapsregler. Norske regler gir gode muligheter til å holde tapene skjult, og skyve problemene foran seg, bare en kaller det som er gjort sikringsforretninger. Dog må det finnes muligheter for å begrunne dette regnskapsmessig. For øvrig vil vi anbefale våre ivrige lesere å lese artikkelen i tidsskriftet Magma, http://www.magma.no/hvordanmanipulere-med-regnskapet. Store norske Spitsbergen Kulkompani har for 2015 fortsatt valutaterminkontrakter der tapene ikke er tatt inn i regnskapene, dersom en hadde fulgt sedvane i europeisk og internasjonal regnskapsførsel av finansielle instrumenter og derivater. Hadde man inngått disse kontraktene i dag, med dagens gode dollarkurs, ville betingelsene vært vesentlig bedre enn de historiske kontraktene som er regnskapsført. Selskapet har «sikret» USD inntekter til relativt lav dollarkurs (med tap) gitt dagens valutakurs. Men kun sikring av dollarkursen på en lav USD kurs, og ikke samtidig sikre kullprisen på fremtidig kullsalg, kan neppe kalles eller aksepteres som sikringsforretning i henhold til aksepterte regnskapsstandarder. Det var det selskapet gjorde ved inngangen til 2014 og da blir det spekulasjon, og ikke sikring. SPEKULATIV SIKRING: SNSK ledelsen har ikke hatt kontroll på sikringsforretningene sine og kraftig styrket USD har bidratt til å true selskapets eksistens. Til nå har selskapet regnskapsført i underkant av 100 MNOK i valutatap. I 4. kvartalsrapport for 2014 heter det: – Basert på en dagskurs per 31.12.2014 på USD/NOK = 7,43 gir oversikringene for 2015 et samlet potensielt tap på 95,7 millioner kroner, som det er avsatt for i balansen til SNSG. Selskapet selv ønsker ikke å opplyse oss om faktiske tapstall, gitt at kontrakten ble oppgjort ved årsskiftet. Ei heller sammensetning av fremtidige forpliktelser selskapet har. Selskapet begrunner også tap med nedskrivninger og har satt av 806 MNOK i avskrivninger for 2014 mot 124,6 millioner kroner for 2013. Hva selskapet mener med avskrivninger og hva det mener med nedskrivninger er ikke klart. Slik selskapet bokfører sine sikringsforretninger er det mulig at valutatap på terminforretninger er godt gjemt i disse tallene eller det kommer frem som tap senere. Videre har selskapet bokført store nedjusteringer i fremtidige pensjonsforpliktelser som styrker egenkapitalen. Avskrivninger, nedskrivninger og endring av pensjonsforpliktelser er alle poster som gir stort rom for skjønn og regnskapsmanipulering i henhold til den refererte artikkelen i Magma. Når det gjelder de valutasikringskontrakter selskapet hadde per 31.12.14 var disse inngått i 2013 og 2014, og hadde forfall i salgsmånedene september til desember, sier konstituert økonomidirektør Joar Kavli til NæringsRapport. – Inngåtte kontrakter var basert på endel større produksjonsvolum enn det som høsten/vinteren 2014 ble besluttet å produsere. På grunn av dette ble selskapet sittende med valutasikringskontrakter utover det som var nødvendig for årene 2015 - 2017. I dag har selskapet kun valutasikringsavtaler som er nødvendig i forhold til netto inngang av USD, og de tidligere omtalte oversikringene er behandlet i den avtalen som er i ferd med å inngås med eier og bank, og vil ikke påvirke driftsresultatet til selskapet de neste årene. For å lette forståelsen av hva dette dreier seg om, la oss se på virksomheten til selskapet og hvordan det er eksponert mot dollarkurs og kullpriser. Høy dollar er bra.. En svekket krone og høyere dollarkurs (USD) skulle vært bra for selskapet. Størstedelen av utgiftene er i norske kroner, mens salget av kull stort sett skjer i amerikanske dollar. Høy USD gir bedre inntekter i NOK uten at en trenger å gjøre noe. I løpet av det siste året har dollaren styrket seg fra i overkant av 6 NOK per USD til dagens dollarkurs på 7,80 NOK per USD. Dette er en økning i dollarkursen på mellom 25 og 30 prosent. Normalt skulle dette oppveie et tilsvarende prisfall i kullprisen som prises i dollar. Altså, hvis kullprisen var rundt 100 USD for ett år siden ville SNSK motta samme kronebeløp for kull solgt i dag selv om kullprisen bare var 75 USD per tonn gitt den høyere dollarkursen. Skulle både kullprisene stige og dollarkursen stige samtidig ville det bli dobbelt positivt for selskapet. Men dollarkursen kan falle, og det kan også kullprisene. Det er dette selskapet sikrer seg mot og som menes med å inngå sikringsforretninger. Ved å inngå termin- og opsjonsforretninger i kapitalmarkedene kan en allerede i dag vite hva en får betalt i USD for kullet når kullet skal leveres om ett, to eller tre år frem i tid. Normalt å sikre En kan på samme måte sikre dollarkursen mot NOK og dermed vite hva en får utbetalt NOK for kullet som skal selges. Det gjelder enten om USD betalingen mottas om ett, to eller tre år. Dette er viktig når kostnadene for det meste er i NOK. ner i tap. Her er vi nødt til å være omtrentlige med tallene da vi ikke har tilgang til faktiske tall og vilkår fra selskapet. Ved å sikre både kullpris og dollarkurs samtidig kan selskapet få rimelig bra kontroll på det selskapet skal ha betalt i kroner og øre når kullet skal leveres en gang i fremtiden. For eksportbedrifter som har det meste av utgiftene sine i NOK og salget i USD, er normalt å sikre deler av produksjonen og salget slik at i hvert fall deler av inntektene er rimelig sikker når varen skal leveres kunder en gang i fremtiden. Det gir trygghet og sikkerhet, og gjør det lettere for ledelsen å planlegge. Det selskapet ønsker å oppnå er en minimumspris en kan leve med dersom en får markedet mot seg og prisene faller. Kort fortalt oppsto krisen på grunn av at en hadde låst seg inne til å selge store mengder USD til svært lave priser uten at SNSK ville få tilsvarende dollarinntekt. Det manglet parallellitet i sikringsforretningene. Valutaskandalen ble forsterket ved at investeringen i den nye gruven Lunckefjell viste seg å medføre problemer slik at produsert kull fremover også sviktet. ..bare ikke i 2014 – sikringsforretning ble til spekulasjon som gikk feil. SNSK har normalt sikret mellom 30 og 40 prosent av kullsalget ved å selge kull forward – altså inngår at det inngås en kontrakt i forkant av selve leveringen med avtalt pris i USD. Andelen av valutainntektene som har vært sikret på denne måten har variert mye. Ved inngangen til 2014 var beløpet som var valutasikret fremover spesielt høyt. Med en relativt sett lav USD kurs, og relativt små forventninger til at USD skulle svekke seg fremover, er det i seg selv litt merkelig. Og det er her problemet ligger. Ved inngangen til 2014 var til sammen cirka 300 MUSD sikret til dollarkurser langt lavere enn kursen er i dag. 300 MUSD er omregnet godt over 2 milliarder NOK. Problemet er at sikringen i USD var gjort uten tilsvarende sikring av kullprisen. Kun kullsalg for i overkant av 40 MUSD eller mellom 250 og 260 millioner kroner var sikret samtidig som valutaforpliktelsene. Det betyr at selskapet var innlåst med en netto valutaeksponering på vel 250 MUSD. Et tap på mellom 1,5 og 2 NOK per USD betyr mellom 400 og 500 millioner kro- SNSK sto da tilbake med ren finansiell eksponering mellom USD og NOK, til en dårlig kurs, etter at dollarkursen steget ettersommer/ høst 2014. Altså ingen sikring, men ren spekulasjon. Ved utgangen av 2012 hadde selskapet terminkontrakter for 70 millioner USD. Det var samtidig solgt kull som vil gi en fremtidig dollarinntekt på vel 80 MUSD. Selskapet hadde den gang en relativt god balanse i sikringsforretningen. Ved utgangen av 2013 var det terminkontrakter for 287,5 millioner USD fordelt på salg av USD mot NOK i 2014, 2015, 2016 og 2017. I tillegg var det inngått opsjonskontrakter for samme periode for til sammen 47,5 MUSD. Til sammen en samlet eksponering på 335 MUSD. Samtidig var det bare inngått terminkontrakt på salg av kull for vel 35 MUSD. Altså stor ubalanse mellom kontrakter på fremtidig kullsalg og ditto USD salg. For øvrig oppgir ikke selskapet hva slag opsjoner som er inngått. I årsmeldingen står det bare: Terminforretningene gjøres med minimumskurs og barriere oppover. Ved brudd på barriere er selskapet forpliktet til å selge på minimumskurs. Opsjoner er inngått med plikt til salg, men ingen rett. KRISEN I STORE NORSKE 18 Nr. 2 – 2015 Store Norske Kulkompani – Del III: Ny-gruven i Lunckefjellet I historien om krisen til Store norske Spitsbergen Kulkompani er det en del III. I den nye gruven i Lunckefjellet som skulle vært i full produksjon i dag har det oppstått en rekke problemer. En har ikke kommet i gang med forarbeidene og forberedelsene – oppfaring – som planlagt. Produksjonen er satt på vent i minst ett år til våren 2016. DÅRLIG INVESTERING: Lunckefjell skulle sikre kulldriften fremover, men har vist seg å bli en dårlig investering. Dyre, dårlige løsninger og manglende gruvekompetanse i ledelsen hevder mange. Vi ser på bildet tidligere administrerende direktør Per Andersson ved Lunckefjell da gruven ble åpnet i 2014. Dette er en investering på 1,2 milliarder NOK der i underkant av 700 MNOK var bokført per utgangen av 3. kvartal 2014. Problemene som har oppstått, og valgte løsninger for driften, gir en kostpris som gjør det vanskelig å tjene penger om ikke prisen er nærmere 90 USD per tonn etter det NæringsRapport erfarer. Det gjelder selv gitt dagens hyggelige USD kurs. Vi spør selskapet. PLANLEGG VÅRENS UTEROM Vertica mur Ønsker du deg en flott gårdsplass eller hage, bør du begynne forberedelsene allerede nå. Gå inn på asak.no og la deg inspirere. Relieff – Hva er break-even prisen en må ha for at Lunckefjell gruven skal gå med overskudd? – Selv om vi er et hovedsakelig statlig eiet selskap kan vi ikke offentliggjøre forretningsmessig konfidensiell informasjon rundt f.eks. produksjonskostnader, break-even Med ny betongvarefabrikk i Bodø, og lager i Tromsø, kan vi effektivt levere flotte Asak-produkter over hele Nord-Norge. Nord-norske produkter for det nord-norske markedet – varig, vakkert og vedlikeholdsfritt! Nordland Betong as / Langstranda, 8041 Bodø / www.nordlandbetong.no / Du finner oss også på Facebook! Selskapet holder til i Mo i Rana, men påtar seg oppdrag i hele landet. Selskapet jobber primært for større entreprenør-firmaer og for det offentlige. Med allsidig kompetanse og en fleksibel stab kan vi håndtere de fleste områder innen anleggsarbeid-faget. nivå eller detaljer rundt de avtaler som nå er i ferd med å inngås med eier og bank, sier konstituert økonomidirektør Joar Kavli. – Når det gjelder kontantbeholdning etc, bemerkes det at alle investeringer til Lunckefjell er tatt over drift. Store Norske Spitsbergen Kulkompani Herregårdstein Hans Johnny Høgås AS (HJH) har utviklet seg fra å være en enmannsbedrift i 2002 til et firma med sterk kompetanse og erfaring innen tunnel- og fjellsikring. TAUS: Konstituert økonomidirektør Joar Kavli er taus med hensyn til hvilke priser en må ha fremover for at Lunckefjell skal kunne tjene penger. Sprettrensk Vann og frostsikring Fjellbolter og bånd Steinprangnett og isnett Sprengning Injeksjon Betongsprøyting Trafikkavvikling Last og transport Grunnarbeid Selskapet ble etablert i 1916 og er 100 år neste år. Selskapet sysselsetter i overkant av 300 personer og er helt avgjørende for bosettingen i Longyearbyen som har en bosetting på i overkant av 2000 personer. Selskapet har de siste fem årene produsert mellom 1200 tusen tonn og i underkant av 2000 tusen tonn. Verdens samlede produksjon av kull er cirka åtte milliarder tonn årlig (kilde: BP). Store Norske representerer cirka 0,25 promille av verdensproduksjonen. PCI-kvalitet som kan brukes i metallurgisk industri. Planlagt ferdig utdrevet 2019. Oppstart hovedproduksjon er utsatt til april 2016 og med ditto utsettelser for når gruven er ferdig utdrevet. Eiere: Den norske stat: 99,9 prosent. Uttalt om det statlige eierskapet: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Hovedkontor: Longyearbyen, Svalbardpolitikk. Svalbard Selskapet skal drives etter beAdministrerende direktør: Wendriftsøkonomiske prinsipper og che Ravlo med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Gruvedrift WWW.HJH.NO Gruve 7: Årsproduksjon 65.000 Selskapets uttalte kriseløstonn (2013). 30 % går til Longyearbyen energiverk. 70 % går ning: Utvikling langs to spor. til metallurgisk industri. Spor 1 Kullreserve: 1,8 mill. tonn • Sikre et finansielt grunnlag for kulldriften Gruve Svea Nord kjerne: Årsproduksjon 1,8 mill. tonn • Drive mest mulig effektivt (2013). 85 % til energiproduksjon innenfor en minimumsløsning i Resten til metallurgisk industri en periode med lav kullpris og sementindustri. Ferdig utdre- • Legge til rette for retur til normalproduksjon med vesentlig vet i mars 2015 lavere kostnader Gruve Lunckefjell: Spor 2 Kullreserve 8,4 mill. tonn. Oppfaring startet høsten 2013. Ho- • Skape et mer robust Store vedproduksjon skulle opprinnelig Norske gjennom å utvikle ny starte mars 2015 når Svea Nord næringsvirksomhet • Bygge opp supplementer til, er ferdig utdrevet. Årsproduksjon beregnet til cirka og på lang sikt erstatning for, 1,9 mill. tonn. Cirka 60 % kull av kulldriften. KRISEN I STORE NORSKE Nr. 2 – 2015 Slik svarer Store Norske Spitsbergen Kulkompani 19 Nøkkeltall Tall i tusen Omsetning Driftsresultat Antall ansatte Prod. per ansatt i tonn 2012 926 107 -386 221 396 ansatte 3104 tonn 2013 1 318 946 -76 040 336 ansatte 5521 tonn 2014 1 021 000 -532 000 vel 300 ansatte 4883 tonn En solid aktør innen bygg og anlegg i Nord-Norge SAMTIDIG IMØTEGÅELSE: Terje Carlsen er ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Foto: Lars Egil Mogård Vi har bedt Store Spitsbergen Kulkompani svare på en del av de forholdene vi har tatt opp i artiklene våre vedrørende selskapet. Her er våre spørsmål og svarene vi har fått fra selskapet: – Hva er årsaken til at den årlige produksjonen har gått kraftig ned i tonn per ansatt i løpet av de siste årene? – Årsaken er at produksjonsforholdene er vesentlig mer krevende mot slutten av Svea Nords kullforekomster, sier Terje Carlsen som er ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt. – Mens kullet tidligere kunne sendes kunde uten bearbeiding, har det vært så mye steininnhold i kullene, at man har måtte rense det i et eget oppredningsverk. Dette har også ført til økt bemanning. Gruppen medført av besparelser – eller kostnader sammenliknet med LNS/LNSS kontrakten? – Kontraktene er ikke direkte sammenlignbare, men kontakten med AF er langt mer gunstig for Store Norske enn kontrakten med LNS. Det var imidlertid ikke bare pris, men også mangel på tillit som gjorde at kontakten med LNS ble terminert. I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier. Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive løsninger som kommer våre kunder til gode. – Hvor stor andel av bemanningsreduksjonen har skjedd i administrasjonen? – Drøyt 20 prosent. – Er bytte av administrerende direktør og økonomidirektør knyttet til problemene som har oppstått? – Nei! Les mer på www.ncc.no WiikHall modell Vision – Når ble dere klar over at den økonomiske krisen var akutt? – Oktober 2014. GODT DEKKET MED – Hva var den direkte årsaken som gjorde at krisen kom til «overflaten»? – Forwardkurvene, det vil si framtidig anslag for kullprisene gikk kraftig ned. WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. – Hvor store valutatap har SNSK måtte ta i 2014? – Selskapet har bokført avsetning på 95 millioner kroner i 2014 knyttet til urealisert tap på valutasikringer i 2015. Etter omlegging av produksjonen til betydelig lavere volum enn opprinnelig planlagt, representerer inngåtte kontrakter for valutasikring mer enn det selskapet vil trenge i 2015. – Siden kontraktene har forfall i løpet av Q4 2015 er tapet enda ikke realisert. Det er gjort avtaler med DnB og Nærings og fiskeridepartementet. Gjennom dette er alle «oversikringene» borte som valutakontrakter og delvis omgjort til lån. Vi ønsker ikke å gi kommentarer vedrørende beløp og beløpsstørrelse. – Hva har kontrakten med AF- Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. www.obwiik.no innovasjon norge 20 Nr. 2 – 2015 «Tinteguri» kutter Innovasjon Norge kutter i staben og forbereder seg på å kutte styrene. staten og to fylkeskommuner. Ikke uventet konkluderte statsråden med at staten bør eie Innovasjon Norge alene. Geir Bjørn Nilsen Ingen skal beskylde «Tinteguri» for å mangle handlingskraft. «Tinteguri» er navnet på bloggen til Anita Krohn Traaseth (44). Hun er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Hun overtok stillingen i september i fjor. Siden den gang har det skjedd mye i Innovasjon Norge. Statsråden fikk også blandede råd på spørsmålet om de regionale styrene. Av 53 høringsinnspill har 30 merknader til forslaget. Ti høringsinstanser er positive til å fjerne føringen, blant disse er to fylkeskommuner. 17 høringsinstanser er negative til forslaget, blant disse er elleve fylkeskommuner. Omstilling Det startet i regjeringen. I oktober i fjor sendte næringsminister Monica Mæland ut et forslag som fikk distrikts-Norge til å reise bust. Særlig på et par punkter steiles det. • Staten eier 51 prosent av Innovasjon Norge, fylkeskommunene eier 49 prosent. Mæland vil at staten skal eie alt, alternativt at staten eier 51 prosent og to fylkeskommuner eier resten. • I dag har Innovasjon Norge en egen lov. I denne loven står det at det skal være et styre for hver region. Mæland foreslår at hovedstyret til Innovasjon Norge må få bestemme selv om det er behov for regionstyrer, og i så fall hvor mange. Svarene fra Nord-Norge var klare. Finnmark fylkeskommune sa at de støtter forslag som effektiviserer virkemiddelbruken, men sa samtidig at «en helhetlig regional koordinering er vesentlig for å oppnå SPARKER STYRENE: Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Trolig vil Stortinget gi Innovasjon Norge rett til å legge ned de regionale styrene. Saken ligger i næringskomiteen på Stortinget. en effektiv og målrettet bruk av de samlede virkemidlene». Et fylkeskommunalt eierskap ble deretter trukket fram som «den viktigste bærebjelken for å få til denne koordineringen». Spørsmålet om regionale styrer ble kontant avvist. Finnmark fylkeskommune slutter seg ikke til Nærings- og Fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestingen av regionale styrer i lov om Innovasjon Norge. Fylkestinget i Nordland vedtok samme formuleringer som Finnmark. Stor motstand Av 53 høringssvar var det 36 som hadde merknader til eierstruktur. 14 er positive til staten som eneeier. 20 ønsker å opprettholde dagens eierstruktur. Blant disse er 14 fylkeskommuner. Ingen gir sin tilslutning til eieralternativet med Statsråden landet, ikke overraskende, på sitt primære standpunkt. Innovasjon Norge bør selv bestemme om hvor mange styrer selskapet skal ha. – Forslaget om å fjerne de regionale styrene bør også ses i sammenheng med departementets forslag om å gjøre selskapet mer ansvarlig for egen virksomhet, jf. punkt 3.4 om eiernes ansvar. Økt ansvar for selskapet tilsier at selskapet også gis større handlingsrom til å organisere egen virksomhet, heter det i begrunnelsen fra Mæland. Saken ligger nå i Stortinget og skulle etter planen behandles i vårsesjonen, men slik blir det ikke. – Denne saken utsettes til høstsesjonen. Komiteen har mange andre tunge saker, som må prioriteres. Dessuten skal Innovasjon Norge selv levere en sak om egen struktur innen 21. mai. Den tid vi har til Stortinget forlater er dermed ikke tilstrekkelig for å kunne behandle denne saken, opplyser Else-May Botten, Ap. Hun er saksordfører. Botten tør ikke spå utfallet i Stortinget, men sier at høringssvarene ikke gir noe klart signal om at det er lurt å fjerne de regionale styrene. Penger Innovasjon Norge har 15 regionale styrer. Det koster å drifte disse. Hvert styre har åtte medlemmer. Det vil si 120 medlemmer. Styrelederen for hvert styre får 65.000 kroner i honorar per år, medlemmene får 40.000 kroner hver. I tillegg kommer reise og andre kostnader til de 10 årlige styremøtene (cirka). – Totalt koster de regionale styrene oss rundt 8-10 millioner kroner, litt avhengig hvordan man regner. Her er for eksempel ekstra tid som vi bruker på å forberede og gjennomføre møter inkludert, opplyser informasjonsavdelingen i Innovasjon Norge til Næringsrapport. Kutter som bedrifter flest «Tinteguri» får ikke bare verktøy til å slanke styrene. Hun kutter også i egen organisasjon. Innovasjon Norge fikk 864 millioner kroner mer fra staten i 2015 enn i 2014, men velger likevel å kutte kostnader for 107 millioner kroner. – Vi må gjøre som de fleste andre norske selskaper, gjør mer for mindre ressurser, sa Anita Krohn Traaseth da hun varslet oppsigelser Distriktene På forhånd fryktet mange at distriktskontorene skulle bli hardt rammet. Mange så nok en sammenheng mellom foreslått kutt i styrene og kutt i organisasjonen. Tre ansatte i utlandet kuttes, 22 fjernes fra hovedkontoret og på distriktskontorene blir det til sammen 26 færre medarbeidere. Totalt 51 må forlate organisasjonen. I hovedsak kuttes det i stab- og støttefunksjoner. Ved å gjøre dette grepet sparer Innovasjon Norge 45 millioner kroner i lønn. Øvrig drift må reduseres med 62 millioner kroner i år. Grovt? Er dette grove kutt? Tja, det kommer kan- skje an på hvordan man ser det. I dag har Innovasjon Norge 766 årsverk. I Nordland teller vi 28 navn på hjemmesiden til organisasjonen, i Troms teller vi 27 og i Finnmark teller vi 22 navn på hjemmesiden til Innovasjon. Fra Oslo meldes at distriktskontorene må kutte 1-2 stillinger hver i gjennomsnitt. I 2014 hadde Innovasjon Norge til sammenligning 670 millioner kroner i lønnsog personalkostnader. Sabelrasling Kuttforslagene har selvsagt ikke blitt mottatt med jubel blant de ansatte. Norsk Tjenestemannslag, Finansforbundet, Parat og Akademikerne har sammen skrevet en såkalt bruddprotokoll i forbindelse med nedskjæringene. – Arbeidstakerne har verken vært tilstrekkelig involvert i nedbemannings- eller omstillingsprosessen, mente tjenestemannslaget. Kort tid etter at NTL-magasinet hadde skrevet om saken, sendte Innovasjon Norge ut meldingen om at ingen av deres organisasjoner ønsket at tvisteprotokollen skulle behandles av næringslivets sentrale parter. AVFALL FRA BEDRIFT - en viktig ressurs - Moderne vektsystem som sikrer god dokumentasjon - Konkurransedyktige priser og løsninger på alle typer avfall - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for informasjon! Nr. 2 – 2015 Kutter kjente fjes innovasjon norge Mange kjente fjes kan miste fete styreverv dersom StorUT? Ivar Kristiansen, eks. stortingstinget vedtar at Innovasjon RYKER mann for Høyre, nå NHO-direktør i Nordland. Norge kan legge ned distriktsstyrene. Fra Finnmark Solveig Steinmo leder regionstyret i Finnmark. Hun er avdelingsleder hos Sweco Norge AS. Fylkesordfører Runar Sjåstad er nestleder. Bodil Rabben Majala, daglig leder ved Havøysund Samdrift, Knut Arne Iversen, daglig leder ved Hammerfest Turist AS, Alf Normann Hansen, administrerende direktør i Solrand AS, Marit-Helene Pedersen, NHO-direktør i Finnmark, Grete Liv Olaussen, gårdbruker/lærer og Jarle Andreassen, avdelingsleder i Varanger kraft, er alle styremedlemmer i Finnmark. 21 RYKER UT?: Hanne C.S. Iversen, Frp. RYKER UT?: Fylkesordfører Runar Sjåstad, Finnmark. Foto: Finnmark Fylkeskommune W.GIERTSEN HALLSYSTEM Entreprenørbransjens førstevalg i 40 år. W.Giertsen HallSystem AS er en ledende leverandør av plasthaller til bygg, industri, fritid, freds- og nødhjelpsorganisasjoner. Fleksibel og kostnadseffektiv Fra Troms I Troms er Håvard Kyvik Gulliksen styreleder. Han er selvstendig næringsdrivende. Sissel Stenberg i Aqua-Ren AS er nestleder. Toini Løvseth, Ole Magnus Løkholm, Hanne C.S. Iversen, Edmund Broback, Trond Skotvold og Synnøve Søndergaard er styremedlemmer. Løvseth er daglig leder i interesseforeningen «Samarbeidende Kraftfylke». Løkholm og Iversen er begge fra Harstad. Løkholm er direktør for Harstad Kulturhus, mens Iversen er Frp-politiker med flere fremtredende styreverv. Blant annet er hun styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge og nestleder i Harstad kommunale pensjonskasse. Broback er arbeidende styreleder i Br. Karlsen AS. Skotvold er kontaktperson for Troms bilbransjeforening og Søndergaard er distriktssekretær for LO i Troms. Nordland Styret i Nordland ledes av Rita Lekang fra LO. Frode Mellemvik, professor ved Universitetet i Nordland er nestleder. Roger Mosand, som er sjef for Nordlaks Produkter, Åsunn Lyngedal, som arbeider for Narvik havn, Sonja Djønne, Klima AS, Bernt Skjerstad, Nordland Bondelag, Susanne Nævermo Sand og NHO-direktør Ivar Kristiansen er styremedlemmer. W. Giertsen HallSystem AS Vi utvikler, produserer og tilbyr plasthaller i alle størrelser. Lagerhaller, produksjonshaller, idretts- og flerbruksshaller. Våre haller kan brukes til det meste. Stål: Mange muligheter Hovedkonstruksjonen er varmgalvanisert stål, S355. Vi leverer hele spekteret. Fra små haller med bredde fra 8 meter til store spenn på over 70 meter, store nok til å huse fulle fotballbaner. Vår tekniske avdeling designer hallen i henhold til ditt behov, og når det er tid for montasje stiller vi med montasjeleder eller fullt montasjeteam. En hall fra WGH kan spesifiseres med det utstyret du trenger - lys, porter og dører i forskjellige varianter, lasteramper, reoler, bulkvegger eller annet. W. Giertsen HallSystem AS | Nygårdsviken 1 N-5165 Laksevåg - Bergen, Norway Telefon: 55 94 30 40 | E-post: [email protected] Materialer - stål og duk Duk: Duken kan leveres i forskjellige typer kvalitet og tykkelse, normalt fra 650g/m2 til 1000g/m2 og i forskjellige farger. Dukskjøter syes eller sveises, avhengig av ønske og bruk. Du har behovet, vi har erfaringen, og sammen finner vi den beste løsningen. Alle haller fra W.Giertsen beregnes og leveres i henhold til Norske Byggeforeskrifter for snø- og vindlast. BESØK VÅR NYE NETTSIDE www.giertsenhall.no INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK 22 Vennegjeng satser på øl Nr. 2 – 2015 Hva kan en filosof, en lege, en ingeniør, en statsautorisert revisor, en designer og en bibliotekar ha til felles? Geir Bjørn Nilsen I Bådin AS` tilfelle er svaret: Lidenskap for øl. Bådin AS ble etablert i januar 2013. Bak selskapet står Andreas Gundersen Myrvold, Erik Ofstad, Hallvard Pedersen, Jakob Broderstad, Morten Iveland og Thomas Strøm. Til sammen har disse satset over 600.000 kroner på selskapet Bådin, som i fjor produserte 13.000 liter øl. I 2015 håper selskapet og toeller tredoble produksjonen. Selskapet har vært drevet på dugnad inntil i år. Bådin har imidlertid fått sin første heltidsansatte, en ølbrygger. I januar fikk Bådin 387.000 kroner i et etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. I tillegg fikk selskapet 173.000 kroner fra RDApotten i Bodø. Flasker – Pengene skal blant annet brukes til en flaskelinje, sier Andreas Gundersen Myrvold til Næringsrapport. – Mangel på godt øl hos Bodøs utesteder er bakgrunnen for at Bådin ble etablert. Det var jeg og Erik som først snakket om å etablere et bryggeri, men vi fikk flere andre fra vår vennekrets med som medeiere, sier Gundersen Myrvold. Mye arbeid Det skulle etter hvert vise seg at det var en god idé. Tanken var først at eierne skulle investere 60.000 kroner hver. Dette beløpet ble senere doblet. Fem av eierne sitter med drøyt 15 prosent av selska- ØL FRA BODØ: Både Tromsø og Bodø har rike tradisjoner med øl, men i Bodø er det mikrobryggerne som dominerer. Foto: Bådin pet hver, Gundersen Myrvold eier drøyt 22 prosent. Oppstartfasen har ellers gitt eierne den erfaring at det å starte en bedrift, er mye mer krevende enn mange optimistiske gründere tror på forhånd. Alle de seks eierne er ansatt i andre bedrifter og har full arbeidsdag og vel så det. Likevel har de klart å utvikle det lille bryggeriet – I dag har vi fem-seks ulike ølsorter pluss sesongprodukter. Vi har fordoblet produksjonskapasiteten og satser på å øke produksjonen kraftig, beretter bryggerieieren i Bodø. Rom for trivsel Se våre modeller på: www.saltdalshus.no Selskapet er lastet med ulik kompetanse. Ingeniøren Gundersen Myrvold har fått bruk for sin utdanning i forbindelse med at produksjonslinjen ble satt opp. Revisoren har holdt orden på pengene og Morten Iveland har designet etikettene. – Morten har også designet etiketter for Mack, men det er uproblematisk. Vi oppfatter ikke hverandre som konkurrenter, sier Gundersen Myrvold. Polvare Bådins øl selges gjennom Vinmonopolet og til restauranter. Selskapet har til nå tatt seg av sal- get selv, men Gundersen Myrvold beretter at selskapet arbeider med å få en i stand en distribusjonsavtale med enten en vinimportør eller et selskap som spesialisert seg på distribusjon. – I dag er det ikke mulig å finne vårt øl via internettsidene til Vinmonopolet. Vårt øl er ikke med i basisutvalget, ei heller i bestillingsutvalget, men er med i tilleggsutvalget. Polene i Tromsø og Bodø har vårt øl, og det er mulig å få kjøpt det i flere andre byer, sier han. ikke har håp om å få kjapp fortjeneste på sin ølinvestering. Vi tar ikke penger ut av bedriften og det kan ta både fem og ti år før det blir overskudd. – Deler dere alle en felles drøm om å slutte i nåværende jobber og begynne som ølbryggere på heltid? – Det gjør vi ikke. Noen har kanskje en plan om å jobbe med Bådin på heltid, andre har sagt klart ifra at satsingen er en investering. Underskudd Gundersen Myrvold sier at eierne Positive vedtak – Nordland Kommune Selskap Art AINA TRÆLNES SOLBJØRN AS VEGAR JACOBSEN VEGAR JACOBSEN BÅDIN AS SALTEN ECO AS HELGELAND OFFSHORE AS POLARPLAST AS UT I ØYAN AS POLARPLAST AS MIRAS SOLUTIONS AS SKAR V/HANS ARTHUR KLEIVA BÅDIN AS ARKT-IS AS VISIT BODØ ARCTIC FLEXIBLES AS DEVELOPMENT LOFOTEN AS DRAG INDUSTRIER AS SALTEN ECO AS ALBMI ADVENTURES AS VESTERÅLEN REGIONRÅD NIC HAUG AS AINA TRÆLNES FISHGUARD AS FISKERIPARKEN AS RENIKO AS HADSEL VEKST AS KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS HIMMELBLAA AS Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Off. forsknings- og utviklingskontrakter Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Investeringstilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende programmer Bedriftsutviklingstilskudd Beløp JANUAR 2015 Brønnøy Moskenes Alstahaug Alstahaug Bodø Gildeskål Rana Gildeskål Herøy Gildeskål Rana Sortland Bodø Vågan Bodø Narvik Vestvågøy Bodø Gildeskål Bodø Sortland Vestvågøy Brønnøy Vestvågøy Øksnes Bodø Hadsel Bodø Narvik Totalt 4 620 000 3 700 000 1 746 000 730 000 387 000 362 000 330 000 300 000 300 000 250 000 235 000 200 000 173 000 167 000 151 000 150 000 150 000 150 000 137 000 133 000 127 500 120 000 120 000 109 000 100 000 100 000 100 000 90 000 52 000 15 289 500 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK Nr. 2 – 2015 Mikroalger danker ut gigant? Salten Eco kaster seg inn i kampen om å produsere rødfargen i oppdrettslaksen. Geir Bjørn Nilsen I Norge produseres det årlig mer enn en million tonn laks og ørret. Laksen spiser oppdrettsfôr og trenger 1,1-1,5 kilo fôr for å legge på seg ett kilo. Ettersom laksen bare spiser fôret, og ikke reker og andre dyr som naturlig inneholder fargestoffer som farger kjøttet rødt, må rødfargen tilsettes i fôret. RØDFARGE MED MIKROALGE: Gunnar Skjellvik og Salten Eco kaster seg inn i kampen om å produsere rødfargen i oppdrettslaksen. Syntetisk I naturen kan laksen spise reker. Reker har mye astaxanthin, men til nå har syntetisk fremstilt astaxanthin blitt tilført fiskefôret. Det er «big business» å produsere stoffet syntetisk. Markedet er på et par milliarder kroner. Ifølge Nifes – Nasjonalt Institutt for ernæringsog sjømatforskning – går det med 50-70 tusendels gram i hvert kilo oppdrettsfôr. Astaxanthin er et stoff i gruppen Carotenoider, som består av cirka 700 fettløselige pigmenter. Carotenoidene har fått navn etter gulrot (carrot) og der gulfargen skyldes carotenoidet β-caroten. Det har også lenge vært kjent at høyt inntak av carotenoider er positivt for menneskers helse og kan INN I SALTEN HAVBRUKSPARK: Illustrasjonen viser den fremtidige Salten Havbrukspark i Sundsfjord i Gildeskål kommune i Nordland. Salten Eco AS skal etablere seg i havbruksparken i 2016. Salten Eco AS har sin aktivitet på Fornebu i dag. Det største hvite bygget vi ser i bildet er bygningsmassen til Sundsfjord Smolt AS. Tidkontroll over IP 23 blant annet gi redusert risiko for enkelte kreftformer. Det arbeides på bred front med å skaffe naturlige erstatningsstoffer til syntetisk fremstilt astaxanthin. For eksempel er oppdrettsfôr et satsingsområde for Kjell Inge Røkke. Han er blant flere som fisker krill i Sørishavet. I Norge arbeider Calanus og Gunnar Rørstad med det samme. Selskapet vil utvinne naturlig astaxanthin fra raudåte. Produksjon I Gildeskål arbeider Gunnar Skjellvik med et alternativt prosjekt. Gjennom Salten Eco har han kommet nokså langt med å produsere laksens rødfarge via mikroalgen Haematococcus pluvialis. Dette er en ferskvannsalge. – Vi har funnet en metode som gjør at vi kan utvinne algen. Neste steg er å få gjort et fôrforsøk, sier Gunnar Skjellvik til Næringsrapport. Skjelvik har arbeidet med oppdrett lenge. Sist var han inne i Napp Marine, som ble overtatt av Codfarmers i 2009. Gildeskål kommune, Sjøfossen Næringsutvikling, Audun Goksøyr og Salten Invest (Salten Regionråd) er aksjonærer i Salten Eco, som tidligere het Promar Aqua. Skjelvik er varsom med å snakke om prosjektet. Det er inngått avtaler med en fôrleverandør om å holde et fôrforsøk, men Skjelvik vil av konkurransemessige grunner ikke fortelle hvem det samarbeides med. Med RFID-kort, fingeravtrykk eller PIN-kode Administrasjon fra PC via Ethernet Kan kombineres med adgangskontroll Programvare for inntil 200 000 ansatte Programvare gratis for inntil 20 terminaler Lagrer ikke fingeravtrykk, men kryptert kode Økolaks I første omgang sikter selskapet seg inn mot produsenter av økologisk oppdrettet laks. Disse selskapene kan ikke bruke syntetisk fremstilt astaxanthin i sin produksjon. Slireveien 4, 1164 Oslo 41 75 10 10 - www.id-kort.as NY FÔRBESTAND: Denne mikroalgen kan komme til å farge laksen rød en gang i fremtiden. Foto: ECKHAR Völker Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Postboks 441, Sentrum – 0103 Oslo Tel.: 46 44 60 98 Faks : 22 42 44 64 E-post : [email protected] Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering • Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Tilslag • Asfalt • Armeringsstål, sement og murmørtel • Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av : • Ferdigbetong – betongvarer og betongelementer V i e n g a s j e r e r o s s Besøk oss på vår hjemmeside www.kontrollbetong.no hvor du blant annet vil finne en ajourført database over alle godkjente og sertifiserte virksomheter. Mer enn 700 foretak er i dag tilsluttet våre ulike ordninger. n a s j o n a l t o g i n t e r n a s j o n a l t I januar fikk Salten Eco et bedriftsutviklingstilskudd fra Innovasjon Norge på 362.000 kroner. I tillegg fikk selskapet et investeringstilskudd på 137.000 kroner. Gunnar Skjellvik opplyser at selskapet også har fått penger i mars. Denne gangen for å lage et forprosjekt. Det er en omfattende oppgave som både koster tid og penger. – Hvis alt går som planlagt, håper jeg at vi skal kunne produsere de første mikroalgene i slutten av 2016, sier Skjelvik. Planen er at produksjonen skal skje et sted i Gildeskål kommune. – Hvor mange arbeidsplasser blir det? – Det vet vi ikke. Det er altfor tidlig å snakke om det, sier Gunnar Skjellvik. INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK 24 Skjermer for sola BRYNEHEIMEN: Selskapet har levert såkalte «screen»-produkter de siste 21 årene. Det vil si automatiske eller manuelle produkter som stenger sollyset ute fra kontorbygg og boliger. SER LYSET: Daniel Aasen vender blikket mot lyset. Hva er vanskeligst: Å selge sand i Sahara eller solskjærmingsprodukter i Nord-Norge? i omsetning og var en storkunde hos Tundra. I 2009 og 2010 hadde Tundra driftsresultat på 2,4 og 2,2 millioner kroner. I kriseåret 2011 falt driftsresultatet til minus 57.000 kroner. I 2012 og 2013 ble det atter pluss i driften, men på lavere nivå enn da Lunex var kunde. Geir Bjørn Nilsen Tundra Sol i Mosjøen har vært i solskjermingsbransjen siden 1961. Først under navnet Mosjøen Solskjermingsfabrikk, men de siste årene har bedriften vært mest kjent for Tundra Sol. Det viser seg at Mosjøen er et godt sted å produsere solskjermingsprodukter. De siste 21 årene har selskapet le- vert såkalte «screen»-produkter. Det vil si automatiske eller manuelle produkter som stenger sollyset ute fra kontorbygg og boliger. – Vi er en ren fabrikk. Vi selger ikke våre produkter til sluttbrukere, men til andre bedrifter som kjøper og installerer våre produkter. Det vil si, vi har ett unntak: Screen-produkter til flytårn og til offshorenæringen installerer vi selv, beretter Daniel Aasen, daglig leder i Tundra Sol. Tapte storkunde Selskapet har hatt noen småtøffe år de siste årene. I 2010 omsatte selskapet for 12,5 millioner kroner, men året etter falt omsetningen med fem millioner kroner. I 2014 omsatte mosjøenselskapet igjen for 12,5 millioner kroner. Det tok tre år å komme tilbake til 2010-omsetningen. Aasen sier til Næringsrapport at også 2015 tegner til å bli et godt år. – Vi er foran budsjett og foran fjoråret, rapporterer han. – Årsaken til dette er at vi tidligere produserte produkter for Lunex, bedre kjent som Markisemannen mens de utviklet sine egne produkter. Lunex vokste fra 2009 til 2013 fra 60 til drøyt 90 millioner kroner Positive vedtak – Nordland Kommune Bedrift Art Beløp Februar - 2015 Hadsel Hadsel Alstahaug Vågan Vågan Værøy Bodø Rana Alstahaug Nordland Gildeskål Røst Bodø Bodø Vefsn Meløy Saltdal Vega Bodø Bodø Vefsn Vestvågøy Hemnes Bodø Moskenes Vestvågøy Hemnes Bodø Sortland Vestvågøy Hamarøy Vega Totalt FINN HARALD HOKLAND FINN HARALD HOKLAND YNGVE HERIGSTAD TROLLFJORD SJØHUS OG OPPLEV. TROLLFJORD SJØHUS OG OPPLEV. ØYTIND AS SALTSTRAUMEN FISKECAMP AS AVANTI ENGINEERING AS YNGVE HERIGSTAD BEDRIFTSNETTV. INNO. OPPLEVELSER GIGANTE OFFSHORE AS TORFINN HENRIKSEN TEKNOKOM JOHANNE VIKSAAS Jan Nils Bakken TUNDRA SOL AS MELØY UTVIKLING KF HEPRO AS GARDSØYA RORBUER AS MASKINERING AS KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS TUNDRA SOL AS LOFOTLAM SA HEMNES MEK VERKSTED AS Jan Nils Bakken ANITAS SJØMAT AS TØRRFISK FRA LOFOTEN AS MILEPERLEN Yvonne Rosten MISVÆRGÅRDEN KOMBIBRUK DHO IT AS SOLVEIG KOLDERUP UTVIK JULIA’S VIDUNDERKAKER AS VIDAR MØLLER EIDEM Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Lavrisikolån Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Industr. forsknings- og utviklingskontr. Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Miljøteknologi Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Investeringstilskudd Omstilling og nyskaping Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler 6 745 800 2 000 000 5 019 000 4 800 000 4 200 000 3 500 000 2 500 000 2 100 000 2 000 000 1 750 000 1 190 000 1 000 000 800 000 432 000 400 000 400 000 300 000 300 000 300 000 290 000 280 000 270 000 150 000 144 000 100 000 100 000 80 000 75 000 52 000 48 000 44 000 30 000 41 399 800 Støtte I februar fikk Tundra Sol 680.000 kroner fra Innovasjon Norge. – Disse pengene skal investeres i en kappemaskin, som skal gjøre oss i enda bedre stand til å levere produkter til våre kunder i inn- og utland. I 2014 produserte Tundra Sol 6.000 enheter (ett vindu er en enhet). Selskapet produserer både motoriserte enheter og manuelle. De motoriserte er automatiske. Hvis solen kommer inn på vinduene, senkes skjermene. Nr. 2 – 2015 port at en god sommer faktisk spiller inn på etterspørselen etter fabrikkens solskjerminsprodukter. – Det er først når solen kommer, at kundene oppdager at det er behov for våre produkter, sier Aasen. Han forteller at kundene argumenterer annerledes nå enn før om hvorfor de trenger produktene fra Mosjøen. – Tidligere var fokuset på å holde sollyset ute, men vi ser at stadig flere kunder fokuserer på arbeidsmiljø og energibruk. Ved å holde temperaturen i bygg nede i solrike perioder sparer bedriften penger på nedkjøling og bedrer samtidig inneklimaet for sine ansatte, påpeker han. Aasen opplyser at et automatisk solskjermingssystem i en enebolig koster et sted mellom 25.000 og 50.000 kroner. Solsommer Daniel Aasen sier til Næringsrap- VELSIGNELSE: Solen er en velsignelse for lyskåte nordlendinger, men noen ganger blir det for mye av det gode. Foto: Dario Sanches INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK Nr. 2 – 2015 Sorterer sortererne 25 Norske lakseslakterier kan få færre ansatte i fremtiden. Dersom et utviklingsprosjekt på Helgeland lykkes, kan laksesorterernes dager være talte. Geir Bjørn Nilsen På en moderne slaktelinje er det mange arbeidsoppgaver som skal løses. En av de viktigste oppgavene er å sortere fisken etter kvalitet. Fisken som eksporteres skal være av superior kvalitet. Sintef, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Avanti Engineering (FHF), Seaside og Nova Sea arbeider med et forskningsprosjekt som kan ende opp med at det blir produsert utstyr som gjør at laksen blir sortert automatisk. Lyter som sår, deformasjoner (korthaler, pukkellaks og ryggskader) og fisk som har skiftet farge på grunn av kjønnsmodning skal identifiseres av maskiner og nedklasses. Ifølge prosjektbeskrivelsen vil et stort slakteri kunne få en besparelse på seks ansatte dersom man lykkes med å utvikle metoden. Ifølge beskrivelsen skal tre høyhastighetskamra samarbeide med lasere og LED-striper «lese» laksen i 360 grader. Deretter skal programvare analysere laksen og FÆRRE: Lakseslakteriene og Nova Sea kan få færre ansatte dersom det lykkes å få en maskin til å sortere laksen. Foto: Geir Bjørn Nilsen sortere den korrekt. – Ideen er vår, men vi samarbeider med Sintef, SeaSide, Nova Sea og FHF, sier Vidar Olsen, daglig leder i Avanti Engineering i Mo i Rana. I februar fikk selskapet 2,1 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Pengene er gitt som en industriell forsknings- og utviklingskontrakt. – Vi baserer oss på «maskinsyn» i arbeidet. Vi lanserte ideen for Nova Sea, som ser et behov for ytterligere automatisering av industrien, beretter Olsen. Da vi snakket med han tidlig i april, varslet han at partene planla å Må legge om driften STRØMSTOLPER: Entreprenør John Kildal & Sønner fra Engavågen er spesialister på å få stolper ned i jorda. Her er John Einar Kildal snart klar til å bli med helikopteret til anleggsområdet i Hopfjellet i Steigen i Nordland. I bakgrunnen sliter helikopteret med å løfte en av de svære stokkene som skal bli ny og sikker kraftlinje over fjellet.,Foto: Gunnar Grytøyr holde oppstartsmøte for prosjektet uka etter. – Vi er ennå i en tidlig fase. Det skal opprettes prosjektgrupper om kort tid, opplyser Olsen. FHF har estimert prosjektkostnadene til 4,6 millioner kroner, hvorav fondet selv bidrar med 3,37 virke, for å forhindre råte, siden slutten av 1800-tallet. I 2018 er det slutt på å bruke kreosot. Engavågen På Engavågen i Meløy kommune holder selskapet John Kildal & Sønner AS til. Selskapet har spesialisert seg på å lage fundamentene til strømstolpene. For tiden arbeider selskapet med å strekke linjene mellom Kanstadbotn og Kvitfossen. Lofotringen fornyes for Statnett. Det vil si: Lofotkraft står for fornyelsen, men Statnett skal overta så snart anlegget er ferdig. John Kildal & Sønner sørger for å få stolpene ned i jorda. Det er en jobb som er planlagt å ta 2,5 år og den innbringer 40 millioner kroner i kassen til Meløy-selskapet. Hver stolpe skal 4-6 meter ned i jorda. Problemet for selskapet er at om tre år, er det ikke lengre lov til å bruke stolper med kreosot. I mars fikk selskapet tilsagn om 700.000 kroner i tilskudd samt et lån på tre millioner kroner. – Vi har ikke bestemt oss for om vi skal takke ja til disse pengene ennå, beretter John-Einar Kildal. John Kildal & Sønner AS har funnet en nisje å vokse i, men selskapet må omstille seg innen 2018. Geir Bjørn Nilsen Har du sett nøye på stolpene som bærer strømledningene i det siste? De færreste gjør det, men de som har sett nærmere på dem, har kanskje oppdaget at mange er laget av tre. Treverket er beskyttet av kreosot sånn at det skal tåle vind og vær. Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer. Kreosot har blitt brukt til impregnering av tre- Dersom selskapet takker ja, skal bedriften utvikles til å møte en kreosot-fri fremtid der det reises master i et komposittmateriale. Lyse utsikter John Kildal & Sønner ble startet tidlig på 1990-tallet av John-Einars far. Han ble kontaktet av en ansatt AUTOMATISK SORTERING: Sintef, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Avanti Engineering, SeaSide og Nova Sea arbeider med et forskningsprosjekt som kan ende opp med at det blir produsert utstyr som gjør at laksen blir sortert automatisk. På bildet ser vi daglig leder i Avanti Engineering i Mo i Rana, Vidar Olsen. millioner kroner. SeaSide, Nova Sea og Avanti Engineering bidrar med til sammen drøyt 1,2 millioner kroner. Nova Sea bidrar alene med 450.000 kroner. FHF arbeider med et lignende prosjekt for pelagisk fisk (sild, makrell og lodde). i bodøfirmaet Elektro, som mente at stolpearbeid var noe å satse på. John-Einar Kildal er enig. Han ser en lys fremtid for bransjen. Så vidt han vet er hans selskap nå det eneste som er spesialister på denne typen stolpearbeid. Større linjeprosjekter løses ofte av utenlandske firma. For eksempel har et italiensk firma hovedentreprisen på Statnetts storlinje mellom Ofoten og Balsfjord. I 2013 omsatte meløybedriften for 17,8 millioner kroner og hadde et overskudd før skatt på 723.000 kroner. For ti år siden omsatte selskapet for to millioner kroner. – Det blir mye å gjøre på stolpesiden i årene fremover. Mange linjer begynner å nå sin levealder og det bygges nye linjer, påpeker JohnEinar Kildal. Selskapet hans har i dag hele 19 ansatte, som er med i anbudskonkurranser i hele landet. Hele året Arbeidet med å slå stolper ned i jorda er ikke begrenset til sommersesongen, selv om dette er tiden da selskapet har mest å gjøre. Hver stolpe skal 2-4 meter ned i jorden. – Det blir mer og mer vanlig at utbyggerne krever at vi skal arbeide med linjene mens det er snø, eller at jorda er frossen. Vi må ha maskiner i arbeid, men utbyggerne ønsker ikke at vi skal etterlate oss spor i naturen. Derfor må vi jobbe om vinteren på noen anlegg, sier John-Einar Kildal. 26 INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK Nr. 2 – 2015 Nordisk satsing på alger samarbeidspartnerne i denne omgangen arbeider med å separere de ulike stoffene i algene. – Vi skal først gjøre et laboratorieforsøk der vi skal separere de ulike stoffene i algene. Deretter skal vi gjøre et storskalaforsøk for å se om vi kan gjenskape de funnene vi gjør i laboratoriet, forklarer Karlsen. Han sier at selskapet først og fremst vil være avhengig av å finne medarbeidere med riktig kunnskap, men i høstingsfasen vil det være behov for annen arbeidskraft også. I FØRERSETET: Åsbjørn Kåre Karlsen er i førersetet for prosjektet. På bildet fra tiden i Bioforsk sammen med kollegene Marte Meland og Celine Rebours. TANG OG TARE: Det er hovedarten Butare som skal brukes i prosjektet. Åsbjørn Kåre Karlsen fra Bodø sitter i førersetet for et nordisk konsortium som vil satse tungt på makroalger. Nordic Innovation. – Første fase av prosjektet koster cirka åtte millioner kroner. Vi har fått 50 prosent finansiering, beretter Karlsen. Geir Bjørn Nilsen I alt skal konsortiet investere åtte millioner kroner i første omgang. Karlsens selskap, Eukaryo, fikk i mars 2,45 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Han har med seg bedrifter på Færøyene og Island. Akvatik og Due Miljø er med fra norsk side sammen med Eukaryo. Færøyske Faroue Sea Weed og islandske Codland og Matis er også samarbeidspartnere. Dersom alt går som planlagt skal det etableres produksjonsenheter i alle tre land. I tillegg skal det etableres en fabrikk i et av de tre landene, som skal produsere algene som høstes. – Vi håper å kunne presentere oss på Aqua Nor-messen i 2016, sier Karlsen til Næringsrapport. Kjent fjes Karlsen er et kjent fjes for mange. Han arbeidet i en årrekke for Bioforsk, men er nå pensjonert. Det var han som hadde ideen til makroalgesatsingen. – I stedet for å pensjonere meg, fant jeg ut at jeg kunne være i bransjen i alle fall til vi får realisert denne ideen, sier Karlsen (64). Det nordiske konsortiet er støttet både av Innovasjon Norge og av I gang Partnerne har valgt å satse på to ulike makroalger, fjærhinne og bruntare. Den siste kan bli en meter lang. Den norske tareindustrien er allerede i dag en milliardindustri. FMC høster 150.000-160.000 tonn stortare, som i bearbeidet form gir inntekter på over en milliard kroner. Det er gitt flere tillatelser til tareoppdrett. Sintef skrev i en rapport, «Verdiskapning basert på produktive hav», at denne delen av næringen har et potensial til å vokse til 40 milliarder kroner i 2050. Til oppdrett –Vi planlegger å selge proteinet fra makroalgene til fôrindustrien, både på land og til havs, sier Karlsen. Verdens havbruksnæring vokser stadig, men tilgangen på marint fett og marint protein er begrenset av tradisjonelt fiske. Veldig mye av fiskeoljen og fiskemelet som brukes i fôr er basert på fiskearten anchovete, som i stor grad fiskes av båter fra Peru. Det blir stadig flere mennesker i verden. Mange spiser kosttilskudd av fiskeolje. Verdens fôrselskaper har i lang tid arbeiFJÆRHINNE: Dette er en av makroalgene Karlsen ønsker å dyrke. det med å erstatte marint fett og proteiner med planteprodukter, eksempelvis soya. «Pilletrillerindustrien» er mer betalingsvillige enn fôrindustrien. Derfor arbeides det med en rekke FoU-prosjekter rundt omkring på kloden som kan tilføre verden både mer marint fett og proteiner. Det nordiske konsortiets satsing passer som hånd i hanske for fôrindustrien. I gang Åsbjørn Karlsen sier at de nordiske Oppdrett Algene skal dyrkes i sjøen. Det blir oppdrettsalger. – Etter at vi har funnet algene, tar vi dem på land. Vi legger ut tau sammen med algene slik at sporene fester seg på tauet. Så setter vi tauet (eller grovmasket nett) tilbake i sjøen og lar algene vokse til de kan høstes. Deretter kjøres algene til produksjonsstedet, forklarer Karlsen. For å dyrke alger i sjøen må selskapet ha tillatelse fra staten. Karlsen vil ikke være veldig presis på hvor det norske anlegget eventuelt skal ligge. – Et sted i Salten, antyder han. Selv sitter Karlsen i Bodø. Tanken er å dyrke alger i Norge, på Island og på Færøyene. Ett av disse landene, avhengig av hvor konkurransedyktige de er, får også en fabrikk. Fordeler Oppdrett av tare kan ha mange gunstige effekter. Lerøy og Bellona samarbeider om prosjektet Ocean Forest. I dette prosjektet forsøker man å dyrke tare og blåskjell nært et oppdrettsanlegg. Akkurat som bonden sprer gjødsel på jordene, sprer fisken gjødsel i vannet. Det nordiske konsortiet har ingen planer om samlokalisering med oppdrett, men Karlsen sier at det er gunstig å ha et algeoppdrett i nærheten av der vannstrømmen passerer et oppdrettsanlegg. – Algen trenger næringssalter for å vokse og disse avgis fra oppdrett, påpeker han. Karlsen understreker en annen fordel: Oppdrett av makroalger gir småfisk skjul og nye muligheter for å skaffe seg mat. Dermed har denne typen oppdrett, i motsetning til tråling av stortare, en annen miljøstatus blant mange fiskere. Positive vedtak – Nordland Kommune Bedrift Art JOHN KILDAL & SØNNER AS JOHN KILDAL & SØNNER AS EUKARYO AS Hanne Prytz Hanne Prytz MAGNE KRISTENSEN MAGNE KRISTENSEN TROND NORDÅS BJØRKÅS TROND NORDÅS BJØRKÅS BRUDANGER AS JENS ANDREAS CARLSEN KURAAS AS JOHN-MAGNUS ANDREASSEN HANS MARTIN MØRSTAD WESTCON HELGELAND AS MAGNE KRISTENSEN HEPRO AS ALSVÅG PLATER AS BEDRIFTSNETTV. INNO.OPPLEVELSER JENS ANDREAS CARLSEN KENNETH ANGELL JOHN-MAGNUS ANDREASSEN HANS MARTIN MØRSTAD POLAR TOURS AS FABRIKKEN NÆRINGSHAGE AS FRAMSIKT AS FRAMSIKT AS SALTEN ECO AS EVJEN GRANITT AS BØ TRANS AS KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS ANNA TOTTH SZAMOSI SANDNESSJØEN OFFSHORESERVICE WAHL PROSESS UTVIKLING AS KOSTHOLD OG TRENING AS BEREDSKAPSSIMULATOREN AS ENGEN GÅRD DA DESTINATION LOFOTEN AS SENSECHEM AS KORGEN CAMPING AS SOUS.NO AS ARNØYFISK AS BRUDANGER AS NORDØY SEA Distriktsrettede risikolån Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Landbrukslån Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Industr. forsknings- og utviklingskontr. Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Beløp Mars 2015 Meløy Meløy Bodø Fauske Fauske Bodø Bodø Vefsn Vefsn Gildeskål Dønna Narvik Bodø Lødingen Nesna Bodø Saltdal Sortland Nordland Dønna Sortland Bodø Lødingen Saltdal Sortland Bø Bø Gildeskål Beiarn Bø Rana Bodø Alstahaug Andøy Bodø Bodø Meløy Vågan Vefsn Hemnes Tysfjord Gildeskål Gildeskål Dønna Totalt 3 000 000 700 000 2 450 000 1 824 000 950 000 1 720 000 1 515 600 1 716 000 715 000 1 300 000 1 056 000 875 000 864 000 856 800 850 000 631 500 625 000 500 000 500 000 440 000 400 000 360 000 357 000 300 000 270 000 252 000 48 000 247 500 220 000 169 500 154 000 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 140 000 137 000 130 000 118 000 100 000 83 500 60 000 56 400 27 441 800 innovasjon norge – positive vedtak Jubel i Joubel Nr. 2 – 2015 27 VERDENSHERREDØMME: Svein-Tore Griff har som mål at H5P-teknologien skal bli standard for alle nettsider som benytter seg av rikt innhold. I DATAHIMMELEN: H5P vokser raskt ved å gi ut programvaren til kundene. Fra venstre Frode Pettersen, Thomas Marstrander, Svein-Tore Griff, Magnus Vik Magnussen og Pål Jørgensen i Joubel AS vil ha flest mulig brukere på flest mulige plattformer til å bruke sin teknologi. Foto: Åsgeir Johansen Tromsøselskapet Joubel har fått 4,2 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle og markedsføre produktet H5P. Geir Bjørn Nilsen – H5P er et produkt som brukes i publiseringsløsninger på internett. Vi hjelper kundene våre blant annet med å lage interaktive løsninger i filmer, spill, tidslinjer, presentasjoner og quizer, beretter Svein-Tore Griff With. Han er dag- lig leder i Joubel AS. Internett For dem som ikke bader i HTMLkoder før frokost, kan det kanskje være lurt å forklare hva Tromsøbedriften egentlig gjør. For at tekst og bilder skal vises på internett, må man ha en publiseringsløsning. Publiseringsløsningene gjør at tekst, bilder og film kan vises for publikum. Joubel lager ikke publiseringsløsninger, men et program som gjør at publiseringsløsninger blir bedre. Ifølge hjemmesiden til selskapet bidrar produktet H5P med i alt 20 ulike funksjoner med interaktivitet, men antallet «tilleggsmoduler» øker raskt. Det ble lagt til en modul dagen etter at Næringsrapport intervjuet Griff With. Mye kan brukes i interaktive funksjoner: Tenk at du skal illustrere et selskaps utvikling over 100 år. Da kan det være lurt å bruke en tidslinje. H5P gjør tidslinjen interaktiv. Når leseren ser tidslinjen, kan vedkom- Positive vedtak - Troms Kommune Selskap Art Beløp ESPEN OLSEN PARTREDERIET STIAN ANDRE ANS IN Troms PLUS POINT AS Slottet Fiskebåtrederi ANS Torstein Jenssen FYRHUSET STUDIO AS BUSSRING AS BY U’N MI AS OLSEN KARL-ALFRED OLSEN KARL-ALFRED NORDNORSK KUNSTNERSENTER ARCTIC CENTER AS SADIO NOR TEATER SA TONJE MOE PETTERSEN HAUGEN INNOVASJON UPH8 AS YOUR NEXT LEVEL AS ALEXANDER STENE UTNE OLSEN KARL-ALFRED CRUX FILM AS Landbrukslån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landbrukslån Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Januar 2015 Balsfjord Lyngen Tromsø Tromsø Nordreisa Kåfjord Tromsø Tromsø Tromsø Balsfjord Balsfjord Tromsø Tromsø Tromsø Gratangen Lyngen Tromsø Tromsø Tromsø Balsfjord Tromsø Totalt 1 900 000 1 700 000 1 500 000 800 000 750 000 650 000 330 000 150 000 150 000 150 000 150 000 100 000 90 000 55 000 55 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 40 000 8 820 000 mende peke på et bestemt år og få opp mer informasjon i tekst, bilder eller film. – Vi tar ikke betalt for programvaren, men lever av å selge tjenester til kundene, forklarer Griff With. Det er Svein-Tore Griff With, Frode Petterson, Pål Jørgensen og Magnus Vik Magnussen som for det meste har hatt ideen til H5P og utviklet den. Selskapet har fem ansatte, men er i ferd med å ansette ytterligere tre. Det forventes vekst. Innovasjon Norge har gitt 1,2 millioner kroner til å markedsføre den interaktive løsningen og 3,0 millioner kroner til å videreutvikle den. Vedtakene ble fattet i desember og februar. Griff With sier at det er deres felles erfaringer med å bruke Flash fra Adobe som gjorde at de ønsket å lage et nytt produkt. – Flash fungerte godt inntil Steve Jobs (tidligere toppsjef i Apple) plutselig fant ut at han skulle lage iPhone og iPad. Kunder som hadde gode løsninger for pc-er, oppdaget at deres webløsning ikke fungerte like godt på telefoner og tablets. H5P fungerer på alle forskjellige enheter, sier Griff With. Dette er den andre viktige delen av produktet og er ifølge IT-gründeren en av grunnene til at Innovasjon Norge lot seg overtale til å støtte prosjektet. Nettsteder Så langt er H5P installert hos 1.500 nettsteder. Foreløpig er produktet tilgjengelig på to plattformer, WordPress og Drupal, men i prinsippet kan produktet implementeres i enhver publiseringsløsning. Det spesielle med produktet er at det er gratis. Vokser Da iTromsø omtalte selskapet så sent som i november i fjor, var målet at 15.000 nettsteder skulle bruke H5P innen utgangen av dette året. Ved utgangen av 2017 er målet fire millioner nettsteder. I fjor sommer brukte 100 nettsteder produktet. Finansielt går selskapet med underskudd. Det skal selskapet gjøre helt fram til 2017. Da skal det bli overskudd. En stor del av regningen er så langt plukket opp av Øksnes-selskapet Cerpus. Selskapet har bidratt med tre millioner kroner og garantert for ytterligere tre millioner kroner. Cerpus eier 48 prosent av Joubel. Amendor As eier 48 prosent. Bak Amendor finner vi blant annet Griff With og Magnussen. Kim Daniel Arthur, Tromsøs største datakjendis, ble styremedlem i Joubel i desember i fjor. Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Positive vedtak som gjelder flere kommmuner Selskap Art Beløp Vedtatt av Januar - Mars 2015 IN Troms Bedriftskompetanse AS SEAWORKS AS IN Finnmark Totalt Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Utviklingstilskudd Barents Bedriftsutviklingstilskudd 1 852 000 575 000 550 000 130 000 3 107 000 IN Troms IN Troms IN Finnmark IN Finnmark GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66 www.glassinor.no • [email protected] innovasjon norge – positive vedtak 28 Kjøpte seg 60-foting millioner kroner da den var ny i 2013. Dersom båten skal drives optimalt, må det fylles på med mer kvoter. – Tidligere var Troms og Finnmark ett kvoteområde. Det vil si at man kunne selge kvoter mellom Troms og Finnmark. Nå er Troms ett område og Finnmark et annet. Det er ikke lett å finne ledige kvoter å kjøpe, slår Hansen fast. NY BÅT: Per Lidvar og Børge Hansen satset 13 millioner på «Stian Andre». I 2013 kjøpte Per Lidvar og Børge Hansen seg en splitter ny 60-foting, «Stian-Andre». De satser på at det skal bli lov å kjøpe mer kvote. I år fikk selskapet halvannen million kroner i lån fra Innovasjon Norge for å kjøpe mer kvote. – Kvotekjøp er dyrt og vanskelig. Vi måtte betale 5,1 millioner kroner for halvannen 14-15-meterskovte, beretter Per Lidvar Hansen. De to blad Hansen driver Partrederiet Stian Andre ANS. I år har kvotekjøpene gitt fiskerne anledning til å fiske 257 tonn torsk, 35 tonn sei og 162 tonn hyse, men dette fiskeriet er ikke hovedfisket for fiskerne fra Nord-Lenangen i Lyngen. – Nei, rekefisket er vårt viktigste fiskeri. I fjor fisket vi 70 tonn med reker og fikk 70 kroner kiloet. Dette fisket er veldig viktig. I år ser det ut som om det er mindre reker. Vi har vært noen turer på Varangerfjorden og noen turer i vårt nærområde. Det er dårligere fiske enn i fjor. Mest alvorlig er det at fisket på Varangerfjorden er svakt, mener Hansen. Ifølge Fiskeridirektoratet har «Stian-Andre» noen slumper med torsk igjen å fiske. Båten kostet 13 Nord-Lenangen har ikke eget hvitfiskmottak. – I vinter har vi fisket ved Sørøya og levert fangsten hos Nergård i Breivikbotn. Senere i år skal vi fiske hyse. Det vil skje i Øst-Finnmark, i Berlevåg, kanskje. «Stian-Andre» er rigget for snurrevad og reketrål. Når båten fisker torsk, er det tre mann om bord. Når det fiskes reker, er det to mann om bord. I fjor fikk Hansens ekstra oppdrag som forskningsbåt. Det ga noen ekstra kroner i kassen. Bedrift Art Beløp SENJA AS STEINSENTRE AS BREIVOLL INSPECTION TECHNOLOGIES AS NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER AS PARTREDERIET VIKING FISH DA JOUBEL AS JOUBEL AS RAYMOND OLSEN RESIGHT AS ARNØYTIND AS SØRENSEN JOHN-ARILD Johs. H. Giæver A/S SPIDER INDUSTRIER AS SPIDER INDUSTRIER AS KUNNSKAPSPARKEN NORD AS IN Troms VARM I NORD AS PARTREDERIET TOR-HENRIK ANS STRØNSTAD AS TROMSØ KOMMUNE HANS ØYVIND JENSSEN HANS ØYVIND JENSSEN Johs. H. Giæver A/S DOG ACTIVITIES AS SENJA HANDBRYGGERI AS POLARIA MUSIC FEST AS UTHUSET 101 AS TOR ERIK LIND ANITA KARLSEN PINHOLE AS TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT AS TWIST’EM SKIS JENS-EGIL NYSÆTHER HANNE GUNDERSEN HANNE GUNDERSEN SVANHILD RENATE SANDNES JENNY MARIA SVENSSON DOG ACTIVITIES AS HANNE GUNDERSEN SENJAHAGEN Reidun Aspmo EIMUND ENGENES GRATANGEN KOMMUNE Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Off. forsknings- og utviklingskontrakter 4 000 000 4 000 000 Miljøteknologi 2 400 000 Nasjonale tiltak for regional utvikling 2 250 000 Februar 2015 Lenvik Tromsø Tromsø Troms Tromsø Tromsø Tromsø Lenvik Harstad Skjervøy Tromsø Nordreisa Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Harstad Tromsø Harstad Tromsø Kåfjord Kåfjord Nordreisa Kvæfjord Tranøy Tromsø Tromsø Lavangen Gratangen Tromsø Tromsø Tromsø Kåfjord Kåfjord Balsfjord Tromsø Kvæfjord Kåfjord Tranøy Tromsø Gratangen Totalt 800.000 til Teddy-skaperne Han mener kvotehandel er eneste farbar vei for fiskeflåten. – Vi trenger et større fiskegrunnlag. Dersom noen kan fortelle meg hvordan jeg kan få fiske mer uten å kjøpe flere kvoter, er jeg veldig interessert å få vite det, sier han lakonisk. Positive vedtak - Troms Kommune Nr. 2 – 2015 Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Off. forsknings- og utviklingskontrakter Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Trebasert innovasjonsprogram Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Landbrukslån Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Bioenergiprogrammet Fylkesvise BU-midler Omstilling og nyskaping 2 200 000 1 600 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 100 000 900 000 570 000 500 000 500 000 400 000 380 000 339 000 320 000 314 000 250 000 250 000 250 000 200 000 185 000 180 000 135 000 130 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 90 000 90 000 80 000 55 000 38 000 31 000 30 000 25 000 20 100 27 912 100 JAKTEN PÅ TEDDY: Plus Point håper å treffe blink med Teddy. Ved nyttår rullet tromsøfirmaet Plus Point appen «Jakten på Teddy». Kort tid etterpå rullet det inn 800.000 kroner i et bedriftsutviklingstilskudd. Geir Bjørn Nilsen Husker du Playfish, bedriften som Kim Daniel Arthur var med å stifte og som hadde kontor i Tromsø? Selskapet ble solgt til EA Games for 400 millioner amerikanske dollar i 2009. I 2012 ble Playfish lagt ned. To av dem som jobbet i Playfish var Henriette Myrlund og Ismet Iskandar Bin Bachtiar. I 2012 gikk de sammen med brødrene Ole og Børre Sørdahl fra Myre i Vesterålen og etablerte Plus Point AS. De fire eide 25 prosent hver av selskapet. I 2013 omsatte selskapet for 2,2 millioner kroner og fikk et lite overskudd før skatt (24.000) kroner. I 2014 lanserte de appen «Jakten på Teddy», en barnebok som fikk gode anmeldelser. I år har Ruben Nergård overtatt som daglig leder. Selskapet har hatt en emisjon rettet mot Nergård, slik at selskapet nå har fem eiere med like stor eierandel. Aksjekapitalen er på 250.000 kroner. Plus Point har samarbeidet med den kjente barnebokforfatteren Endre Lund Eriksen, som har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. Ruben Nergård vil ikke si så mye om salget av barnebok-appen, men opplyser at den koster 39 kroner. Apple forsyner seg med 30 prosent av dette. Resten tilfaller utviklerne. Nergård røper imidlertid at det norske salget har vært bedre enn GODE MED SPILL: Ruben Nergård er daglig leder i Plus Point AS salget i utlandet. Selskapets fem ansatte er opptatt med å utvikle prosjekter for andre bedrifter. – Den vanlige modellen for utviklingsselskap som oss, er at investorer skyter inn penger. Vi har foreløpig valgt en annen modell der vi arbeider med andres prosjekter. Dette arbeidet finansierer våre egne prosjekter. Derfor har vi ikke noe særlig gjeld, vi er selvfinansierende, sier Nergård til Næringsraport. Han utelukker dermed ikke at Plus Point må bruke «investormodellen» på et senere tidspunkt. – Noen ganger trenger man større finansielle muskler i ryggen, slår han fast. Finnsnesværingen har mellomlandet i Tromsø etter fire år i Oslo hvor han blant annet jobbet for ACT Logimark. Etter at han kom nordover igjen, var han en kort tid innom Ingebrigtsen Kjøtt AS i Tromsdalen (juli-oktober 2014, ifølge Brønnysundregistrene). Nr. 2 – 2015 innovasjon norge – positive vedtak 29 Soper inn nye millioner ker ingenting med fisket å gjøre, men i alle fall er det forsket på raudåtebestanden Calanus har tapt en bråte med penger på opp gjennom årene. De tre siste årene har bedriften vært i fin fremgang. Særlig i 2014 var tallene oppløftende, forstår vi Rørstad rett. Selskapet har også vært en flittig mottaker av penger fra Innovasjon Norge. Her er noen eksempel på tilskudd de har mottatt: LYKKES: Calanus har hatt en meget flott vekst i det siste. Gunnar Rørstad leder selskapet. Tromsøselskapet Calanus sopte inn hele seks millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i mars. Geir Bjørn Nilsen Selskapet har kjempevekst. Da vi snakket med administrerende direktør Gunnar Rørstad i slutten av april var regnskapet ikke offentliggjort, men han lettet litt på sløret. – Vi mer enn fordoblet omsetning i fra 2013 og leverte et nytt regnskapsår med overskudd, sier Rørstad. Hovedideen til Calanus er å fiske raudåte, som er en liten hoppekreps på to-fem millimeter. Bestanden av raudåte er helt enorm. Calanus AS oppgir på sine hjemmesider at produksjonen årlig er på 300 millioner tonn. Dette tallet er hentet fra en rapport som ble publisert i 2004. Får lov? Om noen få måneder vil fiskeriminister Elisabeth Aspaker fortelle om hun ønsker at det skal satses videre på raudåte. Calanus AS har rett til å fiske 1.000 tonn raudåte per år. Det tilsvarer ikke mer enn produksjonen av laks på en middels god oppdrettstillatelse. I enkelte fiskerikretser murres det lett. Raudåta er grunnlaget for flere av fiskebestandene langs norskekysten og i Barentshavet. I 2012 trakk havforskerne svakt i bremsen etter at det ble observert en nedgang i bestanden. Denne nedgangen har etter alle solemerCALANUS OIL: Oljen fra raudåte skiller seg fra andre marine oljer når det gjelder nye produktmuligheter. Et produkt av Calanus-olje har vist seg å ha egenskaper som gjør det svært godt egnet som kosttilskudd. Foto: Calanus • September 2013: 1,5 millioner • Desember 2011: 1,5 millioner • Februar 2010: 498.000 kroner • Mars 2008: 609.000 kroner • Desember 2008: 700.000 kroner • Juli 2007: 1,37 millioner Vi teller ytterligere syv saker i journalene til Innovasjon Norge som varierer fra tett oppunder 100.000 kroner til 300.000-400.000 kroner. Denne gangen flesker Innovasjon Norge skikkelig til. Seks millioner kroner får Calanus. Utvikling Pengene skal brukes til å utvikle selskapet. – Vi skal utvikle fangstteknologien, redskapsteknologien, vi skal få bedre akustikkutstyr og kombinere bruk av satellitt, og ekkolodd/ sonar. I tillegg skal vi bli enda flinkere til å ta vare på råvarene. Selskapet har siktet seg inn på å selge produktene til mennesker. Det har gått bra så langt. I 2014 må selskapet ha omsatt for mer enn 50 millioner kroner. Det er oppløftende for eierne, som har sett mye penger renne ut. Årets sesong er så smått i gang. Båtene «Glomfjord» og «Arnøytind» fisker raudåten for Calanus. Selskapet venter nå på at fiskeriministeren skal gi klarsignal til satsingen. Calanus fisker i dag på dispensasjon innenfor en forskningstillatelse. For at fisket skal kunne økes, trenger selskapet klarsignal fra forskerne og Nærings- og fiskeridepartementet. Kanskje kan man tolke Innovasjon Norge dithen at de er veldig optimistisk på Calanus` vegne? Små nett For å fange et dyr som bare er 0,20,5 millimeter trenges det et fin- masket redskap. Calanus oppdaget at nota de hadde fått laget, også kunne brukes av norske fiskeoppdrettere. Derfor har selskapet solgt luseskjørt til mange oppdrettere. Lakselus svever i de øverste vannmassene. Ved å trekke et finmasket skjørt rundt merden, hindrer man lusa å nå laksen. Calanus har patent på en type skjørt. I fjor satt selska- pet i Oslo tingrett. De hadde saksøkt to andre selskap for brutt på patentrettighetene. Calanus vant, men fire selskap, Botngaard, Mørenot Aquaculture og Plany, reiste innsigelser mot Calanus-patentet. Det er ventet at Patentstyret vil komme med en avgjørelse i disse dager. GRUNNLAGET: Raudåte er en av Norskehavets og Barentshavets viktigste skapninger. Foto: Havforskningsinstituttet. Positive vedtak - Troms Kommune Bedrift Art CALANUS AS BREIVIK SENIOR AS JAN HARALD TØRFOSS TROND VIDAR JENSSEN TROND VIDAR JENSSEN JAN HANSEN JAN HARALD TØRFOSS EGGEN GÅRD EGGEN GÅRD KYSTENS MATHUS AS BARENTZYMES AS RØDSAND KYSTFISKE AS ROLF JACOBSEN AS IN Troms ROLF JACOBSEN AS JAN HARALD TØRFOSS ÅRØYBUKT EIENDOM AS JAN HARALD TØRFOSS TROND VIDAR JENSSEN EGGEN GÅRD HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS AURORASPIRIT AS OPTISYS AS ODDGEIR OPHUS ODDGEIR OPHUS AURORASPIRIT AS SIRI STRØMSLID FILMGRAIL AS HAVIKNES DA VISIT TROMSØ-REGION AS FINNSNES MEKANISKE AS IN Troms NERGÅRD HAVFISKE AS MASKINENTREPRENØRENES FORB. TROMSØ MATFESTIVAL AS FLOW COWORKING AS SEAWORKS AS ODDGEIR OPHUS KANSTAD MEKANISKE AS ARILD KRISTEN EIDE ARILD KRISTEN EIDE AVFALLSSERVICE AS GRATANGEN KOMMUNE BIKINI PIG AS POMOR FILM AS AIR COMMUNICATION AS KYSTENS MATHUS AS IN Troms KARLSØY NÆRINGSFORENING VISIT TROMSØ-REGION AS TROMS NETTVERKSKREDITT STIFT. TROMSØ INTERNASJ. FILMFEST. TROMSØ MATFESTIVAL AS AURORASPIRIT AS HELSEAPPS AS DIGITMAX DA VALHALL TRANSPORT AS BONBON BALUBA DA ARILD KRISTEN EIDE SYLVI VIKEN JOHANSEN QUOMODUS AS KOMENDA ARCTIC ORIGINS AS TONJE UNSTAD FRODE OLSEN PRODUKT SUPERPLUS AS NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER LENANGEN BRYGGE AS SADIO NOR TEATER SA Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landbrukslån Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler Distriktsrettede risikolån Risikolån landbruk Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Investeringstilskudd Landbrukslån Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Utvikl.progr. lokalmat og grønt reiseliv Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Landbrukslån Nasjonale tiltak for regional utvikling Omstilling og nyskaping Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Etablerertilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon for økt arb. avgift - RDA Beløp Mars 2015 Tromsø Lenvik Nordreisa Lyngen Lyngen Skjervøy Nordreisa Bardu Bardu Tromsø Tromsø Tranøy Harstad Tromsø Harstad Nordreisa Lyngen Nordreisa Lyngen Bardu Lenvik Lyngen Tromsø Balsfjord Balsfjord Lyngen Bardu Tromsø Skjervøy Troms Lenvik Troms Harstad Troms Tromsø Tromsø Harstad Balsfjord Balsfjord Balsfjord Balsfjord Nordreisa Gratangen Balsfjord Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Karlsøy Troms Troms Tromsø Tromsø Lyngen Harstad Tromsø Harstad Tromsø Balsfjord Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Lyngen Tromsø Totalt 6 000 000 5 000 000 4 840 000 4 000 000 4 000 000 3 600 000 3 400 000 2 940 000 2 940 000 2 500 000 2 000 000 1 900 000 1 800 000 1 750 000 1 700 000 1 620 000 1 500 000 1 440 000 1 400 000 1 400 000 1 250 000 1 125 000 1 000 000 856 000 856 000 850 000 850 000 840 000 800 000 750 000 750 000 700 000 600 000 575 000 525 000 500 000 490 000 490 000 460 000 428 000 428 000 410 000 400 000 300 000 300 000 285 000 270 000 210 000 200 000 200 000 200 000 175 000 175 000 170 000 150 000 110 000 100 000 98 000 92 000 80 000 70 000 70 000 60 000 55 000 50 000 50 000 47 500 40 000 10 000 75 230 500 30 innovasjon norge – positive vedtak Spriter opp Lyngen Nr. 2 – 2015 Aurora Spirit planlegger å sprite opp Lyngen og det gamle Kystfortet på Årøybukt. Geir Bjørn Nilsen Det har sikkert vært laget uhorvelige mengder med sprit i Lyngen, men nå skal det produseres vodka, gin, akevitt og Whisky i helt lovlige former. Bak den friste satsingen finner vi Tor Petter Weien Christensen (35 prosent), Hans-Olav Eriksen (35 prosent), Stein-Erik Eliassen, Wiktor Sørensen og Vidar Bjørnås. De tre siste eier 10 prosent hver. Til sammen har eierne satset halvannen millioner kroner – så langt. Erfaring Det er et erfarent knippe næringslivsledere som har funnet hverandre. Tor Petter Weien Christensen var daglig leder i tørrklosettprodusenten Ecotech til i fjor. Han har en rekke styre- og styrelederverv. Hans-Olav Eriksen er daglig leder i Lyngsfjord Adventure, som vokste med mer enn 100 prosent i perioden 2011-2013. Eriksen har også en rekke styreverv. Wiktor Sørensen har hatt en lang karriere innenfor fisk med ansettelser blant annet i Norges Råfisklag og Norut. Stein-Erik Eliassen er kanskje mest kjent som eier og daglig leder av Sørheim Brygge. Også han er styregrossist. Den siste eieren er legen Vidar Bjørnås. Ideen – Det er jeg og Hans-Olav som står bak ideen. Det er egentlig mange år siden vi kom på ideen, men så har vi jobbet med andre ting underveis, beretter Tor Petter Weien Christensen. De fem eierne har allerede satset betydelige beløp, men nå begynner de å nærme seg noe stort. Skilt Auroraspirit skal etter planen produsere sprit på det gamle kystfortet, som eies av Årøybukt Eiendom. Fortet ble solgt av Forsvaret i 2004 til ekteparet John-Oskar og Cathrine Nyvoll, men i dag står NBK (Nyvoll) og Christensen (via) et AS SPRITER OPP: Tor Petter Weien Christensen og Auroraspirit har solgt vin en stund, men nå er man snart klart for spritproduksjon. Fra venstre Wiktor Sørensen, Tor Petter W. Christensen, som har etablert AuroraSpirit AS. Foto: Aurora Spirit som eiere. Nyvoll er kanskje best kjent som daglig leder og eier av Entreprenørcompaniet, som i 2013 omsatte for 315 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 22 millioner kroner. Christensen og Nyvoll skal leie ut lokaler på det gamle kystfortet til Auroraspirit. – Totalt skal det investeres 10-11 millioner kroner i dette prosjektet, opplyser Christensen. Eiendommen i Lyngen utvikles og eiendomsselskapet arbeider tungt med å selge hyttetomter i området. Weien Christensen er daglig leder i eiendomsselskapet. Lyngen ligger så nær Tromsø at prosjektet kan tiltrekke seg mange interessenter. Dessuten har Lyngen etter hvert opparbeidet seg et kjent navn i frikjørermiljøet. Få ting i Nord-Norge er mer spektakulært enn Lyngsalpene. NÅS FRA TROMSØ: Årøybukt Fort nås lett fra Tromsø. Foto: Google Earth Merkevarebygging Å starte produksjon av sprit er kostbart. Spesielt dersom du har tenkt å produsere lagervare, som Whisky, som krever minst tre års lagring for å kunne kalles en Whisky. Derfor har Auroraspirit satset i en annen ende. De har etablert merkevaren Bivrost, som allerede har fire «brands» ute i salg. Det dreier seg om en hvitvin fra Østerrike, en skotsk whisky, en rødvin fra Italia og en lys lager fra Mack. Alle er «rebranded» til Bivrost. Det å kunne fortelle en historie om merkenavnet ditt, blir stadig viktigere også for norske bedrifter. Bivrost har i så måte noe å fare med. Bivrostnavnet er hentet fra Norrøn mytologi. Bivrost er boren mellom menneskeheimen Midgard og Gudeheimen Åsgard. Bivrost kan tolkes som å være nordlyset eller regnbuen, ettersom Bivrost består av tre farger. Guden Heim- dal vokter broen, og rødfargen i broen tolkes som en flamme som skal forsvare gudene mot jotnene. Starter opp I mars sikret både Auroraspirt og Årøybukt Eiendom seg solid finansiell støtte via Innovasjon Norge. Eiendomsselskapet fikk 1,5 millioner kroner i lån. Auroraspirit fikk 2,1 millioner kroner. Drøyt en million kroner er gitt som tilskudd. – Vi planlegger et produksjonsanlegg som kan produsere 240.000 liter sprit i året. I tilknytning til dette skal vi bygge et visningssenter, beretter Christensen. Denne ideen har gründerne snappet opp i Skottland der denne typen turisme er vanlig. Ettersom eierne har sterke forbindelser til Lyngens friske reiselivssatsing, er planen å samhandle med reiselivsaktørene i området. Dersom alt går på skinner, skal an- legget være klart allerede til høsten. Produksjon Vodka, gin og akevitt gir raskt penger i kassen, men whiskyen er det verre med. På grunn av lagringstiden, må selskapet satse på å selge «fersksprit» raskt. Dersom produktet blir godt, kan det godt tenkes at Lyngens whisky blir liggende lengre enn tre år på fat før den blir tappet. Et sånt produksjonsforløp tærer raskt på kapitalen. – Hva med avgiftene? – De slipper vi heldigvis å betale før vi selger produktet. Grovt regnet kan du si at produktprisen multipliseres med 10. Det vil si at dersom vi omsetter varen for 20 kroner, så utgjør avgiftene til staten 200 kroner. Dette gjelder for 40 prosent sprit, beretter den eneste som har fått statlig lisens til å produsere sprit i Lyngen. DRIFTIGE KARER: Alle eksisterende aksjonærer i AuroraSpirit AS. Fra venstre Tor Petter W. Christensen, Vidar Bjørnås, Wiktor Sørensen, Stein-Erik Eliassen og Hans-Olav Eriksen. innovasjon norge – positive vedtak Nr. 2 – 2015 31 Satser tungt på Seiland BYGGES: Seiland Brygge får noen flotte hytter. Foto: Selskapet Andre Oddgeir Larsen er den syvende generasjon i sin slekt som bor på Seiland. Han har drevet med fiskeoppdrett, men satser nå på fisketurisme. Geir Bjørn Nilsen Seiland Brygge fikk tidligere i år et lån fra Innovasjon Norge på 1,5 millioner kroner. – Vi har investert 3,5 millioner kroner. Vi har bygd tre hytter, ett hus og kjøpt tre båter til slik at vi har fem båter å leie ut, sier Larsen til Næringsrapport. Seiland er fastland-Norges syvende største øy. I sør ligger Stjernøya, i vest ligger Sørøya og nord for Seiland ligger Hammerfest. Tre kommuner deler øya, Hammerfest, Kvalsund og Alta. Seiland Nasjonalpark utgjør 316 kvadratkilometer av den 559 kvadratkilometer store øya. De som bor der har det romslig. Det bor knapt 150 innbyggere på øya. Det betyr at de i gjennomsnitt har cirka fire kvadratkilometer hver å boltre seg på. Reiselivsbedriften ligger på Hønseby. Syv generasjoner – Faren min etablerte fiskebruk her i 1960. I perioden 1987-1995 hadde vi oppdrettsselskap (Meridian Laks). Det ble først solgt til Stolt Seafarm og deretter til Grieg Seafood. Jeg jobbet i selskapet også da Stolt Seafarm var eiere, sier Larsen. De siste årene har han penset seg inn på turistnæringen. Den første satsingen skjedde gjennom Seiland Explorer, et enkeltmannsforetak. Mens han drev dette selskapet, fikk han ofte besøk av esteren Andreij Koslov. Han har investert i Seiland Brygge AS. Larsen og hans kanadiske kone (Marilou Pontanares Larsen) eier 50 prosent av selskapet. Det estiske firmaet Isoelast eier 50 prosent. – Andreij kom først til Repparfjordelva for å fiske laks. Han fikk ikke laks, og havnet i stedet her. Hos oss fikk han torsk og kveite og andre arter. Han ble en fast gjest og kom to-tre ganger i året fast sammen med familie og forretningsforbindelser. Det er bakgrunnen for at han investerte, sammen med oss, her på Seiland, beretter Larsen. VED HANDLEDISKEN:Andre Oddgeir Larsen driver for øvrig også dagligvarebutikken i Hønseby. Den er pusset opp for 400 000 kroner med penger fra Merkur-programmet. – Dere har ikke kastet dere på Nordlys-bølgen? – Jeg ivrer for det, men vi ligger ved kysten. I innlandet er det mer klarvær enn langs kysten og siden vi ligger på en øy, kan vi ikke frakte turistene til innlandet på en lettvint måte. Vi kan ikke garantere nordlys, sier Larsen. vende. Russiske og finske kunder er hovedsatsingsområdet for Seiland Brygge. På grunn av urolighetene på Krim-halvøya har det russiske markedet vært svakt den siste tiden, men Larsen sier at dette markedet er i ferd med å ta seg opp. Polakker, tsjekkere og tyskere kommer også til Seiland for å fiske. – Sørøya har profilert seg som det stedet man får den største fisken? – Det stemmer, Sørøya er storfiskens rike, men vi ligger jo ikke så langt unna Sørøya og hos oss er det mer lunt å fiske. – Seiland er også kjent for rike multeforkomster. Tilbys det også til turistene? – Du vet at når det gjelder multer – humrer han, så må man vite hvor den står, og det er ikke så mange som vil fortelle akkurat det. Kort tid etter at denne utgaven av Næringsrapport kom ut, åpnet nybyggene til Seiland Brygge på Hønseby. Larsen forteller at pågangen for 2015 og 2016 er lo- Larsen og kona driver for øvrig også dagligvarebutikken i Hønseby. Flere ben Den lille reiselivsbedriften, som håper å runde et par millioner i omsetning i år, satser ikke eksklusivt på fisketurisme. «Teambuilding»arrangementer og Seiland Nasjonalpark er også satsingsområder. VEKSTNÆRING: Fisketurisme i Nord-Norge vokser raskt. Foto: Seiland Brygge Positive vedtak - Finnmark Kommune Selskap Art SLM AS TOBØ FISK AS SÆDIS AS SÆDIS AS SÆDIS AS SÆDIS AS SEILAND BRYGGE AS NESSET KYSTFISKE AS FRANTZEN AS STORBUKT FISKEINDUSTRI AS STORBUKT FISKEINDUSTRI AS R. JOHANSEN INGENIØRFORRETNING BUGØYNES PRODUKSJON AS SEILAND BRYGGE AS DYNAMI KOM.RÅDGIVN. V. KVAMMEN KINEVO AS TINE SA FORMIDLINGSKRAFT AS CAFE E6 ANNE GRETHE BERGERSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Lavrisikolån Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Beløp Januar 2015 Måsøy Måsøy Gamvik Gamvik Gamvik Gamvik Hammerfest Hasvik Båtsfjord Vardø Vardø Alta Sør-Varanger Hammerfest Alta Hammerfest Finnmark Vadsø Sør-Varanger Totalt 5 500 000 5 000 000 2 000 000 1 250 000 1 250 000 750 000 1 500 000 1 400 000 1 400 000 1 000 000 500 000 350 000 150 000 150 000 150 000 150 000 75 000 65 000 50 000 22 690 000 DRØMMEN: Mange drømmer om å få fisk som dette på kroken. Turisten på bildet er fra Tsjekkia. Torsken er i 30 + kiloklassen. Dette var den største torsken som ble tatt ved Seiland Brygge i 2013. Foto: Seiland Brygge 32 innovasjon norge – positive vedtak Nr. 2 – 2015 Tobø Fisk refinansierte Lavt rentenivå øker interessen for refinansiering. Tobø Fisk benyttet sjansen. Geir Bjørn Nilsen – Vi fikk redusert renten med cirka to prosentenheter, sier Tor-Bjarne Stabell ved Tobø Fisk. Selskapet har refinansiert lån hos Innovasjon Norge. Til sammen har de samlet lån for fem millioner kroner, som er opptatt som et nytt lån på fem millioner kroner. To prosent rente på dette beløpet tilsvarer cirka 100.000 kroner i sparte rentekostnader. Rentene Rentene er som Næringsrapports lesere vet, rekordlave. Foliorenten i Norges Bank er på 1,25 prosent og det er ventet ytterligere en rentenedgang i mai. De beste forhandlerne klarer å «deale» seg til boligrenter til under 3,0 prosent. Tett før jul anbefalte Norges flinkeste renteanalytiker, Pål Ringholm i Swedbank, kundene å binde renten på 10 år. Flere enn Tobø Fisk benytter trolig den lave renten til å refinansiere. God bedrift Tobø Fisk, som ligger i Havøysund, er en meget flink fiskeindustribedrift, men sliter i likhet med mange andre fiskeindustribedrifter med lønnsomheten. I perioden 19982013 omsatte selskapet for 1,3 milliarder kroner og tjente 35 millioner kroner. Det gir en bedrøvelig driftsmargin på 2,7 prosent. Det er – merkelig nok – godt i norsk fiskeindustri, som i følge Tveteråsutvalget har en langtids driftmargin på under en prosent. De siste ukene har det kommet oppløftende signaler fra Norges Sjømatråd. Prisene er oppadgående og i Tromsø har vi jubelmeldinger om nye eksportrekorder. Det ble solgt fisk for 17,4 milliarder kroner de tre første månedene i år. Det er nye rekord. «Skrei», som i år er en egen statistikk-kategori – er solgt for 31,37 kroner kiloet. Dette er syv kroner kiloet bedre enn fryst fisk, som selges i et verdensmarked og i stor grad (nesten 40 prosent) havner i Kina. Fersk torskefilet er betalt hele 15 kroner kiloet bedre i første kvartal i år enn på samme tid i fjor. Dette må glede Norway Seafoods. Selv torskeblokka er syv kroner bedre betalt i år enn i fjor. Når vi legger til at klippfisken er opp 16 kroner kiloet, at nøkkelproduktet saltfisk er opp 10 kroner og tørrfisken er opp hele 27 kroner kiloet, regner vi med at det skal være mulig å oppdrive et og annet glis langs kysten. HAVØYSUND: Tor-Bjarne Stabell og Tobø Fisk har refinansiert. Positive vedtak - Finnmark Kommune Bedrift Art Beløp Februar 2015 Spiser marginene Tor-Bjarne Stabell gliser imidlertid ikke. – Nei, jeg er redd for at de gode prisene er spist opp av høyere råvarekostnader, sier han til Næringsrapport. De siste tallene fra Norges Råfisklag viser at fiskerne har fått cirka fire kroner mer per kiloet i år enn på samme tid i fjor. – Ettersom det er 25 prosent utbytte på en klippfisk, må prisen øke med 16 kroner kiloet for å forsvare en økt råvarepris på fire kroner kiloet. Marginene er stort sett de samme i år som i fjor, konstaterer Stabell. Han medgir at det kan være et unntak for fersk fisk. En fiskekjøper Vest-Finnmark har kanskje spekulert på hvem som egentlig tjener pengene på fisken han selger. Fra Oslo meldes det om priser på mer enn 200 kroner kiloet for fersk torsk og torsketunger. I Den stille uke konstaterte Næringsrapports medarbeider at KaDaWe (Kaufhaus Das Westen) – det berømte varehuset i Berlin – solgte fersk torsk fra Nord-Norge som ikke var tilpasset eget lønnsnivå. Skrei kostet 49,5 EURO per kilo. Det gir en kilopris på 421 kroner. Hammerfest JARI KYSTFISKE AS Hammerfest T. HANSEN KYSTFISKE AS Hasvik NORD NORSK SMOLT AS Tana JOACHIM HENRIKSEN Loppa NILS MARTIN SOLBAKKEN Hasvik NORD NORSK SMOLT AS Finnmark IN Finnmark Sør-Varanger KIRKENES INDUSTR. LOGISTICS AREA Gamvik ARCTIC BIOPRO AS Nordkapp NORTH EXPORT AS Måsøy TOBØ FISK AS Måsøy TOBØ FISK AS Måsøy TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS Gamvik ARCTIC BIOPRO AS Kautokeino JON EVALD HÆTTA Tana ROGER BRODIN RIST Alta AUDIOLAND AS Måsøy TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS Måsøy TUFJORD MOLTA & UTLEIE AS Kautokeino REINSTYRKE AS Hasvik ASLE SANDMO AS Kautokeino REINKJØTTUTSALG P. A. A BONGO Gamvik MEHAMN FISK AS Alta ARGES AS Vardø PONTOON DOCK AS Hammerfest KRISTINE JØRSTAD BOCK Sør-Varanger ARCTIC MINING & INDUSTRY SUPPORT Alta FOTOGRAF MARIE LOUISE SOMBY Alta MKS AS Gamvik ARCTIC BIOPRO AS Vardø KIBERG EVENTYR OG MAT Kautokeino NORTHERNSEAADVENTURE AS Tana SÁMI HOUSE Muosát Nordkapp NORTHERN PRODUCTIONS AS Nordkapp PERLEPORTEN KULTURHUS AS Gamvik ARCTIC BIOPRO AS Nesseby JAN IVVAR JUUSO SMUK Nesseby TERJE ARILD WILTMANN KERO Kautokeino BOAZO SAMI SIIDA AS Hammerfest KRISTINE JØRSTAD BOCK Porsanger DAVÁS FILM AS Sør-Varanger STEVE ERLING NORDSTRAND Totalt Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Miljøteknologi Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Lavrisikolån Investeringstilskudd Landbrukslån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Verdiskapingsprogram reindrift Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 18 500 000 13 220 000 8 000 000 3 071 000 2 445 000 2 220 000 1 940 000 1 700 000 1 700 000 1 500 000 1 500 000 500 000 1 100 000 850 000 790 000 600 000 475 000 375 000 325 000 315 000 295 000 184 000 170 000 170 000 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 125 000 110 000 105 000 100 000 95 000 94 000 85 000 65 000 65 000 65 000 50 000 63 954 000 Nr. 2 – 2015 innovasjon norge – positive vedtak 33 Storinvestering i storsmolt Nord Norsk Smolt håper å kunne ta i mot den første fisken i juli måned. Eierne har investert cirka 50 millioner kroner i Hasvik på Sørøya. Norsk havbruksnæring vokser videre. Det siste året har det vært gjort enorme investeringer i smoltanlegg fra sør til nord. Nord Norsk Smolt, som fra før eier et av Norges største smoltanlegg (Grytåga Settefisk), satser videre. Næringsrapport har omtalt prosjektet på Sørøya i flere omganger. Juli Det bygges for fullt i Hasvik. – Vi håper å kunne ta i mot den første fisken i juli og sende den ut igjen i løpet av september, sier Truls Olsen (31), som overtok som daglig leder i januar. – Hvert produksjonsområde fungerer som et overordnet smittehygienisk område som skal være selvforsynt med settefisk, tilstrekkelig slaktekapasitet, koordinert forebygging og bekjempelse av sykdom, skrev Aspaker i meldingen. Denne meldingen er nesten en blåkopi av mange forslag som tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad la fram vinteren 2011. Han ledet et ekspertutvalg som la fram en omfattende innstilling i februar 2011 – «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen». Ingen vet i dag med sikkerhet hvor grensene for produksjonssonene kommer til å gå, men alle vet at hver sone bør være selvforsynt med fisk. Dermed trenger også Finnmark økt settefisk-kapasitet. Olsen kom fra daglig leder-jobben i Elvevoll Settefisk i Storfjord. Han var ferdig utdannet i 2008 og ble daglig leder i april 2011. Olsen kommer fra Sigerfjord i Sortland. Han har ansvaret for bedriftens fem ansatte og tre millioner smolt i året. Resirkulering Tradisjonelle settefiskanlegg bruker mye vann, men de siste årene har havbruksnæringen fokusert på resirkuleringsløsning. Vannet renses i biofilter og brukes flere ganger. Dermed er produksjonskapasiteten økt betraktelig uten at det er behov for mer vann. Vokser Noen vil kanskje stille spørsmål med hvorfor man gjør en så stor investering i Finnmark, men svaret er kanskje å finne i en stortingsmelding som Elisabeth Aspaker la fram i mars. I denne meldingen tar Aspaker til orde for at landet skal deles inn i produksjonssoner. Nord Norsk Smolt sitt anlegg i Hasvik er et såkalt RAS-anlegg (Recirculation Aquaculture System – red. anm.) – Vi har fire kar som hver er 16 meter i diameter og rommer 800 kubikkmeter med vann. Etter planen skal vi ha 250.000 fisk i hvert kar. Vi kjøper fisken når den er smoltifisert (tilpasset liv i sjøvann) KRAFTIG ANLEGG: I Nord Norsk Smolts anlegg i Hasvik i Finnmark er det fire kar som hver er 16 meter i diameter og rommer 800 kubikkmeter med vann. Etter planen skal det være 250 000 fisk i hvert kar. Etter planen skal Nord Norsk Smolt klare å produsere tre millioner smolt i året når anlegget produserer for fullt. Nybygget i Hasvik er på 1800 kvaderatmeter. Produksjonen vil skje i brakkvann, blanding mellom fersk og saltvann. Illustrasjon: BYGG Engineering v/Tommy Bloch Sommerseth og veier 50-60 gram. I løpet av tre måneder skal vi ha en settefisk på 200-250 gram, beretter Olsen. mellom fersk- og saltvann. Også dette reduserer behovet for tilgang til en stor ferskvannskilde. Etter planen skal Nord Norsk Smolt klare å produsere tre millioner smolt i året når anlegget produserer for fullt. Nybygget i Hasvik er på 1.800 kvadratmeter. Produksjonen vil skje i brakkvann, blanding Kort tid Stor smolt er også noe oppdrettsnæringen har sett nærmere på de siste årene. En av grunnene til dette, er at oppdretterne vil ha fisken kortest tid i havet. Et av de store problemene til havbruksnæringen er lakselus. Dersom man klarer å redusere tiden fisken er i havet, reduserer man også risikoen for å bli plaget med lus. Gamblet bort 13,2 millioner Nord Norsk Smolt ble i fjor innbladet i en stor svindelsak. En tidligere leder i Grytåga Settefisk er dømt til fengsel i to år og 11 måneder for å ha underslått om lag 13 millioner kroner. I hovedsak skjedde underslaget via Grytåga Settefisk, men også Nord Norsk Smolt ble rammet av underslaget. Lederen tilstod sine synder og er dømt til å tilbakebetale 11,1 millioner kroner. Dommen falt i Salten tingrett tidligere i år som en tilstålsessak. Den tidligere lederen forklarte i retten at han led av spillegalskap. Han gamblet rett og slett opp pengene på nettspill. Underslaget skjedde ved at den daglige lederen overførte penger til et Norsk utenlandsk foretak (NUF) som han selv kontrollerte. Dette skjedde i en periode på over fem år fra 2009 til 2014. Ifølge Brønnøysundregistrene har selskapet fortsatt samme revisor. Grytåga Settefisk kontrolleres av Kapnord Fond. I Nord Norsk Smolt har Kapnord en minoritetspost, ifølge forvalt.no. innovasjon norge – positive vedtak 34 Nr. 2 – 2015 «Gamvikbruket» får nytt liv PENGESTRØM: Sædis har fått 5,2 millioner fra Innovasjon Norge for å investere i en lønnsom filetproduksjon i Finnmark. Islendingene får det til! Denne gangen i Gamvik. Geir Bjørn Nilsen Sædis As har oppnådd usedvanlig gode resultater til å være en fiskeindustribedrift. I januar sikret selskapet seg solid finansiell støtte fra Innovasjon Norge, som ga positivt vedtak om 5,2 millioner kroner, 3,25 millioner kroner var lån, to millioner ble gitt i tilskudd. – Vi skal ruste opp kaia, kjøpe filetmaskiner og bygge et fryselager, beretter Rakel Jonsdottir, som er daglig leder i Sædis. Selskapet holder til i Gamvik. Gamvikbruket regjerte i bygda lenge, men gikk konkurs. Bruket ble senere overtatt av Polaria, som gikk konkurs i 2014. Sædis satser på ferske filetprodukter av torsk og hyse. I mars stengte bedriften dørene. De likte ikke at fisken som kom på land var full av lodde. Loddesprengt torsk gir ikke optimal fiskekvalitet. – Vi brukte tiden til å pusse opp i stedet, beretter Jonsdottir. Sædis satser på kvalitet. Det har vært en lønnsom satsing så langt. I 2013 leverte selskapet et driftsresultat på 3,7 millioner kroner av en omsetning på 36,1 millioner kroner. Driftsmarginer på over 10 prosent hører med til sjeldenhe- tene i nordnorsk fiskeindustri. I 2014 gikk det enda bedre. Jonsdottir sier at selskapet leverer et driftsresultat på om lag fem millioner kroner. Hun vil ikke røpe hvor stor omsetningen ble. – Våre kunder er i Norge, Sverige, Storbritannia, USA og Danmark, sier Jonsdottir. Selskapet samarbeider med Andreassen Sales i Måløy, som selger mye av fisken fra Sædis. Sædis skal oppgradere produksjonslokalene kraftig. Det er det Innovasjon Norge har gitt penger til. ISLENDINGER HOLDER LIV I FISKEVÆR: På bildet daglig leder hos Sædis AS, Rakel Jonsdottir. Av de 35 arbeiderne ved Sædis AS er det kun en nordmann. Kvalitet er suksessformelen. Mellom to og fire hver dag dukker en trailer opp i fiskeværet Gamvik. Den tar med seg iskassene, kjører tilbake til Oslo og sender varene videre med fly til Danmark, Storbritannia og USA. Opptil tre døgn senere ruller filetene ut på fiskemarkedene i Grimsby i Storbritannia, og over hele USA. Islendingene kjøpte opp det gamle og fallerte hotellet sentralt i havnen og gjorde det om til leiligheter og soverom for arbeiderne. Eneste nordmann i selskapet, Trond Rask, født og oppvokst i Gamvik: – Det var ingenting her før islendingene kom. Det hadde gått konkurs. Islendingene er arbeidsfolk, de har en annen arbeidsmoral enn nordmenn, sier Rask som kjører truck. En ung nordmann begynte på en av fiskebåtene. Det varte i tre dager så sluttet han. – Han ville på en båt som var som et hotell eller liknende, sier Rakel Jonsdottir. Foto: Skjalg Bøhmer Vold Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor. KLIPP UT OG SEND Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Svarsending 9799 0097 Oslo innovasjon norge – positive vedtak Nr. 2 – 2015 35 Verdens eneste fuglekikkerarkitektkontor FOTOGRAFER: Fuglekikking er veldig populært. Foto: Selskapet. Fra bemanning til «tools» FLOTT: Dette bygget er tegnet av Biotope og ligger i Kongsfjorden. Foto: Selskapet Verdens eneste fuglekikkerarkitektkontor har fått 750.000 kroner i etableringstilskudd. Kontoret ligger i Vardø. Geir Bjørn Nilsen I 2009 flyttet trønderen Tormod Amundsen og stavangerdamen Elin Taranger til Vardø. Begge er sivilarkitekter. De hadde en klar ide da de flyttet nordover. I stedet for å jobbe med boliger og bygg, ønsket de å lage utkikksposter for dem som er interessert i å kikke på fugl. Varangerfjorden er i så måte et Eldorado, verdens beste sted å se arktisk fugl. I 2009 kom NHO tilfeldigvis med en undersøkelse. Denne undersøkelsen viste at Vardø inntok 430. plassen over kommuner hvor det var bra å etablere bedrifter. 430. plassen var sisteplassen. Så da Taranger og Amundsen etablerte bedrift i Vardø, gikk de skikkelig motstrøms. Senere har de ansatt engelskmannen Alonzo Garbett. Det er dermed tre i Vardø som arbeider på heltid med å designe poster hvor turister kan observere fugl. I fjor sommer hadde selskapet hjelp av tre arkitektstudenter. Storbutikk – Fuglekikking er ikke stort i Norge, men det er seks millioner engelskmenn og 18 millioner amerikanere som har stor interesse for fuglekikking, beretter Tormod Amundsen. Han er selv bitt av basillen og det er en stor forklaring på hvorfor en mann fra Trondheim og en dame fra Stavanger velger å reise til Vardø, av alle steder på denne jorden. I Vardø er det mye fugl og Varangerfjorden er kjent for å være svært fuglerik. Biotope Satsingen på fuglekikkerarkitektur skjer gjennom selskapet Biotope AS, som har fått seg et datterselskap; Biotope Nature. – Vi lager fuglekikkertårn, vindskjul, moderne gapahuker og fotoskjul for fuglekikkere. Biotope skal jobbe med arkitektur, mens Biotope Nature skal jobbe med konseptutvikling og utvikling av destinasjoner, beretter Amundsen. Selskapet har utviklet 10 utkikkssteder bare i Varangerfjorden og arbeider nå med et prosjekt på nordøst Island (Husavik). Bitope AS omsatte i 2013 og 2014 for drøyt to millioner kroner. Tormod Amundsen gir Innovasjon Norge mye «kred». – Innovasjon Norge var de første som anerkjente ideen vår. De mente den var fremtidsrettet, sier Amundsen. Positive vedtak – Finnmark Kommune Selskap Art SAGEN FISK AS BJARNI HARDARSON NEVERFJORD KYSTFISKE AS PRO BARENTS AS BIOTOPE NATURE AS IN Finnmark BRITT MARI ANDERSEN NORTHCAPE OFFSHORE AS HENRIKSEN SHIPPING SERVICE AS KIRKENES ELEMENT OG TAKSTOL AS POLARCTIC SEAFOOD AS NORTHERN PRODUCTIONS AS PORSANGER KOMMUNE NORDKAPP KRAN & MARINE AS IKT ALTA ØRJAN GUNDERSEN TOTUM MOMENTUM THORSEN DANIEL MATHISEN HENRIKSEN SHIPPING SERVICE AS VARANGER MENY AS OM KAPP OMSTIL.SEL. I NORDKAPP MÅSØY I VEKST KF Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landbrukslån Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Omstilling og nyskaping Omstilling og nyskaping Beløp Mars 2015 Lebesby Tana Hammerfest Sør-Varanger Vardø Alta Tana Porsanger Sør-Varanger Sør-Varanger Loppa Nordkapp Finnmark Nordkapp Alta Vadsø Alta Porsanger Sør-Varanger Vardø Nordkapp Måsøy Totalt 2 700 000 2 400 000 2 250 000 800 000 750 000 580 000 522 000 350 000 325 000 265 000 260 000 240 000 210 000 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 140 000 100 000 85 000 24 500 12 751 500 MYE VERKTØY: Subseabransjen etterspør mye verktøy. Nortcape Offshore vil utvikle et nytt. Illustrasjonsfoto: FMC Frank Johnsen i Lakselv vil lage «verktøy» til oljeindustrien. Han holder til i Lakselv. Geir Bjørn Nilsen Frank Johnsen er flymekaniker med bakgrunn fra Forsvaret, men har jobbet i oljebransjen i lang tid. De siste årene har han drevet bemanningsfirmaet Manpro, som leier ut personell som kan operere undervannsfarkoster, ROV-er. I mars fikk Lakselvbedriften Northcape Offshore AS et etableringstilskudd på 350.000 kroner. Frank Johnsen er lite lysten til å snakke om hvilket verktøy han ønsker å utvikle. – Det er et verktøy som skal brukes i installasjoner under vann (subsea), sier Johnsen. Mer vil han ikke utdype. Han opplyser at han nå skal gå i gang med å lage en markedsanalyse. Han understreker at det er lang vei fram til han eventuelt har et produkt å selge. – En ting er å lage produktet, men det må også godkjennes gjennom flere ulike prosesser, sier Johnsen. Han beskriver veien videre slik: – Først skal vi lage produktet, så skal det markedsføres og i mellomtiden gjelder det å treffe de rette folkene som ønsker å kjøpe produktet, sier Johnsen. Bemanningsfirmaet Manpro hadde en eksplosiv vekst fra 2012 til 2013. Omsetningen mer enn fordoblet seg fra 1,9 til 4,7 millioner kroner. 100 millioner kr hver måned I gjennomsnitt har Innovasjon Norge gitt tett i underkant av 100 millioner kroner i lån og tilskudd hver måned så langt i år. De lokale Innovasjon Norge-styrene har behandlet saker for til sammen 295,5 millioner kroner. I tillegg er det bevilget drøyt tre millioner til nordnorske selskap, men til tiltak som gjelder mer enn èn kommune. Februar er så langt den måneden som har gitt nordnorsk næringsliv mest penger. Da ble det gitt tilsagn og lån og tilskudd for 133 millioner kroner. I februar ble det gitt tilsagn om 115,4 millioner kroner. Vi gratulerer Universitetssykehuset Nord-Norge HF med Pingvinhotellet i Tromsø! Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid. Lykke til! refuse.no Foto: Jan Fredrik Frantzen Vi holder det vi lover Consto AS – det nordnorske alternativ. Som entreprenør tilbyr vi prosjektutvikling og utbygging i hele landet. Vi har kompetanse, erfaring, kapasitet – og ikke minst fleksibilitet til å løse og gjennomføre byggeprosjekter. CONSTO AS Sjølundveien 4-6 Postboks 6154, Langnes, 9291 Tromsø Telefon: 77 75 27 00 E-post: [email protected] www.consto.no Tromsø - Kirkenes - Hammerfest - Harstad - Narvik - Bodø - Mo i Rana - Trondheim - Surnadal - Molde - Ålesund - Bergen - Oslo Nr. 2 – 2015 UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ 37 Snart klart for åpning av det nye pasienthotellet ved UNN, Tromsø: – Et løft for Nord-Norge DIMENSJONER: 52 meter høyt og med 17 etasjer vises Pingvinhotellet i omgivelsene. Oversiktsbildet er tatt fra sør. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN. hotellrommene blir uten tvil byens beste. Testfase Hotellsjef Astrid Ronesen forteller at bygget formelt blir overlevert 4. mai, men at tiden frem til åpningen 1. juli skal brukes til kvalitetssikring og testing av alle anlegg i bygget. Pingvinhotellet er blant annet bygd som et passivhus, med mye teknologi knyttet til effektiv energistyring. Alt skal fungere prikkfritt når de første gjesten tar inn på hotellet. Ny hverdag Unn har drevet pasienthotell i egen regi siden 1998. Ronesen forsikrer at det nye pasienthotellet blir en helt ny hverdag for pasientene. Til sommeren kan UNN i Tromsø ønske velkommen til Europas største pasienthotell. – Et fantastisk bygg – og en milepæl for befolkningen i Nord-Norge, sier hotellsjef ved Pingvinhotellet, Astrid Ronesen. Jonas Ellingsen Med sine 52 meter i stål, betong og glass er Pingvinhotellet et Vårt firma utførte grunnarbeidene ved Pingvinhotellet i Tromsø. Gratulerer til Nord-Norge med Europas største pasienthotell! Gulvbelegg Pingvinhotellet, Tromsø levert av www.wgi.no imponerende syn. Det er Tromsøs høyeste bygning og et nytt og elegant landemerke i Ishavsbyen. Utsikten fra de øverste – Å ligge på firesengsrom i fire-fem uker mens behandling pågår hører fortiden til. Nå får også nordnorske pasienter ta del i utviklingen som har skjedd i resten av landet. Vårt motto er «Mest gjest!». Selv om man er pasient eller pårørende skal man ha opplevelsen av å ta inn på hotell. Et pasienthotell med denne høye standarden må sies å være et løft for landsdelen – og det fortjener vi, sier Astrid Ronesen til Næringsrapport. UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ 38 Nr. 2 – 2015 ANKOMST: Den elegante vestibylen er det første gjestene møter i det nye Pingvinhotellet. Illustrasjon: BC Arkitektur Frigjør sykesenger Det eneste som vil minne deg at om at du er på et pasienthotell er sykealarmen ved senga. Med unntak av tre rom blir det bare dobbel- og twinrom på hele hotellet. Sengene er av topp kvalitet. I hver etasje blir det egne handikapprom, med egen gjennomgang til ledsagerrom. Inventar, fargevalg og kunst er på linje med det du forventer på gode hotell. Pasienthotellet vil gi pasientene en helt ny opplevelse – men vil også være et verktøy for økonomisk lønnsom sykehusdrift ved UNN. – Vi har mange pasienter som i dag ligger på en sengepost, men som i fremtiden kan ta inn på pasienthotellet. Det vil frigjøre sykesenger. Forutsetningen for å bo på pasienthotellet er at pasienten klarer daglige gjøremål og stell selv. Med fysisk nærhet til avdelingene med medisinfaglig kom- Bravida Norge AS Strandveien 144 B 9006 Tromsø Tlf.: 77 60 89 21 www.bravida.no petanse vil dette oppleves som en trygg og god løsning, sier hotellsjefen. Vårt motto er «Mest gjest!». Selv om man er pasient eller pårørende skal man ha opplevelsen av å ta inn på hotell. Et hotell for deg også Flere enn pasientene får nyte godt av hotellnyheten, siden Pingvinhotellet vil bli drevet som et kommersielt hotell. Pasientene vil ha første prioritet, men ledig kapasitet vil bli leid ut på det åpne markedet - i konkurranse med andre hoteller og overnattingstilbud i Tromsø. – Hva sier bransjen til at det etableres en konkurrent finansiert av offentlige midler? – Vi har en god dialog med bransjen lokalt og med NHO, sier Ronesen. – Samarbeid er stikkordet og vi skal ikke være en aktør som undergraver markedet. Over flere år har UNN leid 70-80 hotellrom per dag i Tromsø, siden våre 75 rom ikke har strukket til. Nytt pasienthotell med 243 rom og 488 senger gir oss åpenbart langt større kapasietet, men på sikt kan også dette bli for lite i den aktive perioden fra mandag til torsdag. Da vil belegget være tilnærmet fullt med heldøgn- UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ Nr. 2 – 2015 39 SERVERING: En sørvendt restaurant med 220 sitteplasser på bakkeplan gir mye lys og luft. Næringsrik mat og kortreiste råvarer er stikkord for det som serveres i restauranten. Illustrasjon: BC Arkitektur pasienter, polikliniske pasienter, dagpasienter og pårørende, sier hun. Utenfor sentrum Utnyttelse av perioder med lavdrift blir et viktig fokusområde, spesielt for de nye driftssjefene som var på plass fra 1. april. Det er først og fremst i helgene UNN ser behovet for å fylle opp ledige rom basert på kommersiell trafikk. Hotellsjefen ser ikke bort fra at dette kan bli en utfordring. Med en latter avviser hun å fri til markedet med helgepakker som kombinerer dobbeltrom, treretters middag og meniskoperasjon. – Vi ligger jo i Breivika – og har derfor et annet utgangspunkt enn hotellene i sentrum. På den andre siden ligger vi nært skiløypa, universitetet, Nordlysplanetariet og Botanisk hage. Med tre møterom med samlet kapasitet for 80 personer vil vi tilby tjenester mot kurs og konferansemarkedet. Et av mø- terommene ligger i 17. etasje og her kan vi uten tvil reklamere med byens desidert beste utsikt, smiler hun. Ledertrio UNN vil bruke drøyt 30 årsverk på å drifte hotellet. Dette inkluderer ikke daglig renhold av hotellrommene, som er satt ut til en ekstern bedrift. Det er heller ingen stillinger for helsepersonell. Driftsmodellen er rendyrket for hotelldrift. To driftssjefer utgjør lederteamet ved Pingvinhotellet sammen med hotellsjef Astrid Ronesen. Kjell Olav Pettersen og Bente Urdal startet 1. april med ansvar for henholdsvis hotell og restaurant. Trioen har en samlet fartstid og kompetanse fra hotell og restaurant som tilsier at hotellets gjester er i de beste hender. – Vi gleder oss til å komme igang – og jeg ser frem til å ønske de første gjestene velkommen. Det er stor interesse for SPENT: – Vi gleder oss til åpningen. Pasienthotellet blir et løft for befolkningen i Nord-Norge, sier hotellsjef Astrid Ronesen. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN. det nye pasienthotellet – og jeg tror ingen vil bli skuffet. Dette er et fantastisk bygg, sier Astrid Ronesen. Bravida Norge AS har utført VVS - og elektrotekniske installasjoner, samt RIE-tjenester på Pingvinhotellet! Vi gratulerer Universitetssykehuset Nord-Norge HF med Europas største pasienthotell. UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ 40 STORT OG STOLT: Pingvinhotellet prøver ikke å gjøre seg mindre enn det er. De smale vindusflatene bidrar til å forsterkehøyden. Illustrasjon: BC Arkitektur Nr. 2 – 2015 – Flott bygg i seg selv – Å integrere et bygg på 17 etasjer sammen med resten av bygningsmassen ved UNN ga lite mening. Bygget måtte tåle å stå alene. Det sier Constos prosjektleder Jens Solvang. Han er godt fornøyd med hvordan Pingvinhotellet spiller sammen med omgivelsene. – Bygningen ruver. Ingen tvil om det. Bygningskroppen består av to høyreiste lameller – der de smale vindusfeltene drar blikket oppover og bidrar til å forsterke høyden. Men det hele fungerer fordi bygget tåler å stå alene, sier Solvang. Godt samarbeid herrer kan i seg selv innebære krevende prosesser med utfordrende samspillfaser. Solvang sier at dette prosjektet har vært eksemplarisk i forhold til progresjon og effektivitet. – I den første fasen «løftet vi på de store steinene» – og i fase to har vi fulgt opp detaljene. Det har fungert svært bra og vi har hatt god dialog med byggherre underveis, sier prosjektlederen. Entreprenøren har vært enestående til å finne gode løsninger. Lavt forbruk Han roser både prosjektgruppen og de dyktige håndverkerne som har deltatt i byggeperioden på halvannet år. Offentlig bygg- Pingvinhotellet er bygd som et passivhus og energiforbruket vil ligge under halvparten av kravene i bygningsforskriftene (Tek 10). Vi har utført gulvstøpearbeider/gulv på grunn/påstøp – Alt som bruker strøm har vært under lupen. Kjøl, frys, ventilasjon, lys og oppvarming er optimalisert slik at forbruket ligger på 110 kwh pr kvadratmeter pr år, forteller Solvang. Consto AS har lang erfaring i å bygge hoteller – og avsluttet blant annet nylig storprosjektet Meyergården Hotell i Mo i Rana. Ifølge Jens Solvang dreier hotell seg om langt mer en flotte fasader og lekkert interiør. Rasjonell drift – Blank, men innvendig krank, heter det i ordtaket. Vi er opptatt av ting skal fungere godt når hotellet tas i bruk. God logistikk og praktiske løsninger er avgjørende for rasjonell hotelldrift. Gjennom en rekke prosjekter har vi skaffet og erfaring og kompetanse på dette området, sier han. DELTABJELKEN samvirkebjelke for slanke dekkekonstruksjoner Dekkene ligger på DELTABJELKER fra Peikko Norge AS – den smarteste og mest effektive lav�ensbjelke i markedet. Vi gratulerer med et kvalitetsbygg! www.peikko.no Peikko Norge as Kobbervikdalen 119, 3036 Drammen. • 32 20 88 80 Stålarbeidene er utført av: Protan Tak AS avd. Tromsø har med stolthet utført alt av taktekking på Pingvinhotellet i Tromsø. Vi gratulerer Consto med godt valg av samarbeidspartner. Protan – den sikre løsningen med unik levetid. Protan Tak AS avd. Tromsø Telefon: 77 67 55 25 protan.no RIB inord as har vært ansvarlig for: • Uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet PRO og UTF i tiltaksklasse 3. Terminalgata 175, Postboks 3604, 9278 Tromsø • Telefon: +47 776 008 90 • [email protected] Brannteknisk rådgivning på Pingvinhotellet er utført av • Ivareta funksjon som ansvarlig kontrollforetak med ansvar for helhet i kontrollarbeidet. De beste brann- og byggetekniske løsningene Sorenskriverveien 11 • 9513 ALTA • Telefon: 976 52 361 / 971 57 441 Total Brannsikring as Kontoradresse Pb. 1189 9504 Alta Havneveien Telefon 92 29 86 66 891 465 882 NO E-post: [email protected] www.totbrann.no Nr. 2 – 2015 UTGAVENS PROSJEKT: PINGVINHOTELLET – PASIENTHOTELLET I TROMSØ Lokal bedrift fikk renholdskontrakt Prosjektlederen tror økende tomtepriser vil føre til at det bygges høyere i landsdelen i årene fremover. - En spennende utvikling, og vi håper at vi får være med på noen av disse prosjektene i tiden som kommer, sier Jens Solvang. Honnør Consto AS får forøvrig toppkarakter fra hotellsjef Astrid Ronesen, som roser samarbeidet. – Entreprenøren har vært enestående til å finne gode løsninger. Jeg føler at vi har snudd på alle steiner som kunne løftes – og ikke noe er overlatt til tilfeldighetene: Adkomst, bespisning, myldrearealer, kjøkken, varemottak – alt er lagt tilrette for å gi god logistikk. Det har vært en omfattende prosess – men det har vi igjen for når hverdagen og driftsfasen starter, sier hun. Renholdsservice AS i Tromsø skal besørge renholdet på nye Pingvinhotellet. Den lokale bedriften vant anbudet i konkurranse med tunge, multinasjonale aktører. – For oss er dette en stor kontrakt, faktisk den nest største vi har. Den betyr mye både for bedriften og for tromsøavdelingen, sier avdelingsleder Rune Slettli. Pingvinhotellet Renholdsservice ble startet på Skjervøy i 1984, men har sin største avdeling i Tromsø, der 45 av de rundt 80 ansatte holder til. Nå blir tromsøavdelingen nødt til å øke bemanningen. Treårskontrakten med Pingvinhotellet UNN Tromsø er på flere millioner kroner, men avdelingslederen ønsker ikke å gå ut med eksakt beløp. Byggherre og drift: Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Kontraktsform: Totalentreprise med samspillfase Totalentreprenør: Consto AS Arkitekt: BC Arkitektur Inventar: Hipas Design RIB: Multiconsult RIE: Bravida Byggeperiode: Oktober 2013 - mai 2015 Byggekostnad: Ca 300 mill kr Materialer: Stål og betong med glassfasade Bruttoareal: 12.000 m2 243 hotellrom og 488 hotellsenger Etasjer: 17 (inkl. kjeller) Trappetrinn: 275 Høyde: 52 meter Innhold og drift: Produksjons- og a la carte kjøkken tilpasset hotellets egne behov Restaurant med ca 220 plasser fordelt på to lokaler a 100 og 120 personer Lobby-«cafe» tilknyttet resepsjon Konferansefasiliteter for totalt 80 personer fordelt på 3 rom Barselhotell Lekerom og trimrom Tre heiser Døgnåpen service. Antall årsverk: 30,3 Pingvinhotellet UNN Tromsø Vi gratulerer Universitetssykehuset NordNorge med det nye pasienthotellet. Multiconsult har hatt en sentral rolle i prosjektet, og har gjennomført prosjektering innen følgende fagområder: Arkitektur Byggeteknikk Geoteknikk Bygningsfysikk Oppmåling Parketten er levert og montert av Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T 41 Pb 2101 - 9266 Tromsø [email protected] - www.blikkenslagerdreyer.no Skattøravegen 39 (Gamle flyhangaren på Skattøra) Tlf - 77 67 35 88, Faks - 77 67 35 89, Mobil - 950 090 07 Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana 42 Nr. 2 – 2015 Scandic Meyergården Hotell i Mo i Rana: – Storsal og økt hotellkapasitet gir fantastiske muligheter NYTT OG STORT: Den elegante fasaden til Scandic Meyergården Hotell binder sammen bygninger fra tre ulike tidsepoker. Etter utbygging er bruttoarealet på hele 18.000 kvadratmeter. Med åpningen av Scandic Meyergården Hotell i slutten av april fikk Mo i Rana sin nye storstue. Storsalen «Meyergården Spektrum» med plass til 900 mennesker gjør at byen nå kan være vertskap for de store arrangementene. STORSTUA: Flerbrukssalen «Meyergården Spektrum» er anvendelig til store konferanser såvel som rockekonserter. Ved behov kan salen deles i to. Jonas Ellingsen – Nå har byen god sengekapasitet, en unik og fleksibel storsal – og storslagen natur som inviterer til fantastiske opplevelser på fjell og sjø. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Mo i Rana, smiler salgssjef Rune Devig Andreassen. Med 96 nye hotellrom på Meyergården, samt åpningen av Clarion Collection Helma hotell i starten av april, har overnattingskapasiteten Vi har utført brannisolering og branntetting Tlf. 950 95 200 www.brannsikring.com HELGELAND BRANNSIKRING AS Gipling økt markant i Mo i Rana. Andreassen regner kjapt ut at byen har ca 450 hotellrom og 700-800 sengeplasser, når man tar med kapasiteten på Comfort Hotel Ole Tobias og Rica Fjordgarden Hotell. – For byen gir dette fantastiske muligheter til å arrangere større arrangement man tidligere måtte takke nei til. Nå er både storstua og overnattingskapasiteten på plass, sier han. Venter på storflyplass Andreassen opplever ikke at kortbaneflyplassen på Røsvoll utgjør noen vesentlig begrensning i dag. Men på linje med resten av næringslivet på Helgeland ser han frem mot mulighetene som åpner seg med den planlagte storflyplassen på Hauan. Nr. 2 – 2015 Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana 43 ATMOSFÆRE: Veggene på Meyergården er fulle av historie – og i restauranten får elegante detaljer fra en svunnen tid fritt spillerom. – I forhold til kurs og konferanse vil det bli langt enklere å fly inn store grupper. Det kan gi Meyergården og resten av reiselivsnæringen et helt nytt kundegrunnlag, mener han. Salgssjefen tror at den nye storstua «Meyergården Spektrum» vil gi byen et vesentlig løft i kraft av lokalmarkedet alene. – Vi har mange dyktige drivkrefter i det lokale kulturlivet – og med Meyergården Spektrum har vi fått en arena for kultur og kreativitet. Vi går spennende tider i møte. Ser man til Bodø er det åpenbart at Stormen har gitt et løft i forhold til kulturelle arrangement, påpeker han. 18.000 kvadratmeter I oktober 2013 startet arbeidet med ombygging og utvidelse av hotellet. 3000 m2 bygningsmasse ble revet og det ble bygd 6.000 m2 nytt areal slik at totalarealet nå er på 18.000 m2. Hotellet har nå hele 15 møterom og saler. Tre store suiter og en stor foaje med serveringsmuligheter er også på plass. Flerbrukssalen «Meyergården Spektrum» er utstyrt med en permanent scene som kan utvides. Ved behov kan salen deles i to mindre saler. Det er lagt stor vekt på god lydkvalitet i salen, både i forhold til små og store arrangementer – og fagfolk innen akustikk deltok under hele byggeprosessen. Opplevelser – Vi er svært fornøyde og Lang prosess mot nytt hotell Det tok ni år fra de første skissene tok form - og til ombyggingen av Meyergården hotell kunne starte i 2013. SCANDIC MEYERGÅRDEN Byggherre Byggherrerepr. MEYERGÅRDEN EIENDOM AS CHINMA RÅDGIVNING Elektro Arkitekt Ventilasjon RIV, RIE Rørtekniske anlegg Totalentreprenør Hotellet består i dag av tre bygningskropper fra hver sin tidsepoke. Fasaderehabilitering og nye vinduer på den eldre bygningsmassen bidrar til å binde sammen gammelt og nytt. Puss på luftet kledning samt flater med royalimpregnert panel gir en spennende fasade. I følge arkitekt Guri Kvaløy ved Madsø Sveen Arkitekter AS er det lagt vekt på at bygningsdelene skal spille sammen, men at det nye bygget skulle være av sin tid. Historien bevart – Jeg har ikke sett det ferdige resultatet i virkeligheten, men gleder meg til å besøke hotellet når vi kjører forbi der i sommer. Jeg håper og tror det blir et attraktivt tilskudd til byen, sier Kvaløy, som har tilknytning til Helgeland. Innvendig har designbyrået Panea fra Stockholm lagt sitt preg på utformingen. Byrået har hentet inspirasjon fra byen – og materialvalgene har lokal tilknytning. Siden hotellet har mye his- torie i veggene, valgte designerne å hente elementer fra den eldre bygningsmassen som ble «gjenbrukt» i den nye delen. Kontroll på lyden Akustikken er også behørig ivaretatt i det nye hotellet. Fagsjef Bernt Heggøy hos Sweco Norge AS forteller at flerbrukssalen Spektrum er dempet betydelig ned med tanke på konferanseaktivitet og bruk av lydanlegg. – På veggene er det brukt spilepaneler, og i noen partier er det felt inn akustiske absorbenter under panelene. Videre er det montert akustiske flåter i takene – og bruk av ulike tepper i forbindelse med scenen vil også ha dempende effekt, sier Heggøy. Siden det ligger hotellrom rett over salen, er det valgt en løsning med oppforede gulv som står på vibrasjonsdempende klosser. Massen på gulvene er også økt for å dempe lyd, og da spesielt frekvenser i bassområdet. – Både møterommene og vrimlearealene er dempet i ulik grad for å være gode å oppholde seg i. Rommene som vender mot trafikkert vei er utstyrt med ekstraisolerte vinduer som demper lyd utenfra, sier Bernt Heggøy. Utgavens prosjekt: Scandic Meyergården Hotell, Mo i Rana 44 håper befolkningen og bedriftene vil bruke byens nye storstue. Vi ønsker at lokalbefolkningen skal være stolte av hotellet og er spent på tilbakemeldingene i tiden fremover, sier Rune Devig Andreassen. Han er også fornøyd med at det går mot nye etableringer i det lokale event-markedet. Rana Spesialsport har gjenoppstått – og det er signaler om at andre etableringer er på gang. – Naturen og omgivelsene er vår største ressurs. Fremover er det viktig at vi har bedrifter som ska- Nr. 2 – 2015 per opplevelser basert på dette, avslutter han. Meyergårdens historie åpent hus og være det gode vertskap. Hans døde allerede i 1926, og Tora får huset utskilt fra den øvrige virksomheten. Hun innså snart at gjestefriheten måtte gjøres noe mer lønnsom, og fra 1928 drev hun Heim som hotell. Heim endrer navn til Meyergården Turisthotell, og fruen setter i høy grad sitt personlige preg på den nye virksomheten. Hun velger blant annet ikke å bruke romnummer på hotellværelsene, men benytter i stedet navn fra det store utland. Etter Tora Meyers død i 1948 overtar datteren Valborg Meyer. Mo i Rana er i rivende utvikling som jernverks- og gruveby, noe som får innvirkning på de gamle handelshus. Fra ladested med et par tusen mennesker, ekspanderer Mo i Rana til en by med over tjue tusen innbyggere i løpet av få år. Scandic Meyergården Hotell Byggherre: Meyergården Eiendom AS Hovedentreprenør: Consto AS Prosjektering: Norconsult AS Arkitekt: Madsø Sveen Arkitekter AS Byggeperiode: 1,5 år Total kostnad, utbygging: 150 millioner kroner Areal etter utbygging: 18.000 m2 Antall hotellrom: 240 Møterom: 15 Flerbrukssal med 900 sitteplasser L.A. Meyer ble født i 1831 på Strand i Nesna kommune. Familien var opprinnelig tysk, men innvandret over Helsingør på slutten av 1600-tallet. Bestefaren var sogneprest i Vefsn, og faren drev bondehandel og gjestgiveri på Strand. Meyer kom til Rana i 1859 etter først å ha prøvd seg som handelsmann på Vikholmen. Året etter fikk han bevilling til å drive Vi har utført prosjektering av betongelementene handelshus og gjestgiveri. Flere store branner rammet familien de første årene, og rundt 1880 startet arbeidet med Heim, det som i dag kalles gamlebygget på Rica Meyergården Hotell. L.A. Meyer bodde på Heim frem til 1903 da sønnen Hans Meyer overtok. Sammen med sin kone Tora fortsatte det unge paret å holde Meyergården Turisthotell ble et sentrum og ankerfeste i det raskt voksende samfunnet, og som arbeidsplass ga det status i lokalsamfunnet. På grunn av den enorme befolkningsveksten ble varemangelen i Rana særlig merkbar, og etterkrigstiden gjorde det ikke enkelt å drive hotell. I kjølevannet av den nye statlige industrien strømmet det på av delegasjoner fra Storting, Regjering, ingeniører og forskere. Utfordringene stod i kø for den nye husfruen, men hun mestret oppgaven med den største selvfølgelighet. Hun innså snart behovet for utvidelse av bedriften, som omdannes til aksjeselskap med lokale investorer. I 1952 avsluttes første byggetrinn i en nesten kontinuerlig utbygging av hotellet fram til i dag. To nye etasjer knyttet sammen med det eksisterende huset ble et kjærkomment tilbud i et presset hotellmarked. Senere kom ny spisesal, resepsjon, kafè og restaurant Søilen. Vi har levert stål og armeringsstål til Meyergården Hotell, samt armeringsstål til Clarion Collection Hotell Helma Tlf 480 25 070 • www.imosveis.no Telefon 75 12 49 50 • www.nordland-teknikk.no Nr. 2 – 2015 Utgavens prosjekt: Clarion Collection Hotell Helma, Mo i Rana Mo i Ranas nye hotell Helma AS har brukt 145 millioner kroner på prosjektet og planen var i utgangspunktet at det gamle Holmen hotell som sto på tomta tidligere skulle utvides med tre etasjer. Vanskelige grunnforhold i området gjorde imidlertid at det ble bestemt å rive den gamle bygningsmassen og heller bygge et splitter nytt hotell. Franchiseavtale Tre nasjonale kjeder konkurrerte om å få hotellet som partner. Valget falt på Choice og Clarion Collection, siden deres konsept var innertier i forhold til det hotellet som var under planlegging. En intensjonsavtale kom på plass før byggingen startet. Den avtalen byggherre Helma AS har inngått med Nordic Choice Hotels er en franchiseavtale mellom ett eget driftsselskap, Helma Drift AS, og hotellkjeden, siden hotellkjeden selv ikke står som byggherre eller eier. VELKOMMEN: Etter en byggeperiode på halvannet år kunne Clarion Collection Helma hotell åpne dørene rett etter påske. – Vi har fått et bygg med svært høy kvalitet, sier hotelldirektør Dag Busch. Clarion Collection Helma hotell har reist seg med seks etasjer på tomta til gamle Holmen hotell. Mo i Ranas nyeste hotell retter seg mot forretningsmarkedet. Jonas Ellingsen 7. april kunne hotelldirektør Dag Busch ønske de aller første gjestene velkommen til Mo i Ranas nye hotell. Noe han har sett frem til i lang tid. – Jeg synes resultatet har blitt... jævlig bra!, unnskyld uttrykket. Vi har brukt halvannet år på byggeprosessen – fra vi begynte å rive det gamle hotellet høsten 2013 – og frem til ferdig bygg. Dette har gått raskt og knirkefritt, og vi har fått et bygg av svært høy kvalitet, sier Busch. Han tar av seg hatten for alle leverandørene, og roser spesielt totalentreprenør Bolt Construction AS for en fenomenal innsats. I all hovedsak er byggeprosjektet gjennomført med lokale underleverandører. Til tider har det vært 80 – 100 bygningsarbeidere i sving på samme tid. Hovedaksjonær Bolt Construction AS er forøvrig et datterselskap av Rbbs Holding, som hovedaksjonær i Helma AS. Helma AS står som byggherre, og eier av hotellet. Med unntak av Sørra Holding AS i Sandnessjøen, har selskapene på aksjonærlisten adresse Mo i Rana. Vi har hatt følgende oppdrag på Clarion Collection Hotell Helma: • Arkitekt • Byggeteknikk • VVS-teknikk • Elektroteknikk • Brannprosjektering • Byggherreombud Kompliserte løsninger krever smarte folk Tlf. 75 12 93 80 www.norconsult.com Vi har utført all levering og montering av stålkonstruksjon på Clarion Collection hotell HELMA Telefon 957 20 860 • www.glor.as Kundene vil imidlertid ikke merke noen forskjell. Hotellet vil framstå som alle andre hoteller innen kjedekonseptet Clarion Collection og ha den samme servicen. – Vi skal i første rekke rette oss mot forretningssegmentet og småmøtemarkedet, sier Busch og forteller at det på Helma vil bli en møtesal som kan romme rundt 100 personer. – Vi legger stor vekt på intimitet og personlig service, og som en viktig del av Collection-konseptet er kveldsmat inkludert, sier Busch. Nye arbeidsplasser Nytt hotell betyr også nye arbeidsplasser i byen. – Det vil bli rundt 16 årsverk knyttet til drifta av hotellet, opplyser styreleder Stig Frammarsvik. 45 I kjelleren på det nye hotellet er det bygd et nytt parkeringsanlegg som vil gi plass til 24 biler. Dette er et kommersielt parkeringsanlegg som både kan benyttes av hotellets gjester og andre. Framtidstro Helma har åpnet sine dører en måneds tid før Meyergården tar i bruk sin nye hotellfløy. At det pågår ei storstilt satsing i hotellbransjen i Rana mener både hotelldirektør Dag Busch og styreleder i Helma AS, Stig Frammarsvik, er et uttrykk for ei betydelig framtidstro og optimisme i byen. – Jeg tenker at det er en styrke for byen at vi får flere nye hotell her. Med to nye hotell på plass, og etter hvert ny flyplass, kan Mo utvikles som konferanseby. Ser vi Helgelandsregionen samla er det også en fordel at det satses på nye hotell i Sandnessjøen, sier Frammarsvik, som ikke er redd for konkurranse mellom Helma og Meyergården. – Vi henvender oss til helt forskjellige markeder, sier han. Busch peker på at på to sterke apparater for booking og markedsføring nå jobber for Mo i Rana via ressursene til Choise-kjeden og Scandic (Meyergården). – Scandic og Thons etableringer i Svolvær er jo meget gode eksempler på hvordan markedsføring kan løfte aktivitetene, sier hotelldirektøren. Både Busch og Frammarsvik er sterke lokalpatrioter på vegne av Mo i Rana, og mener helhetstenkning og evnen til å se på konkurrentene som samarbeidspartnere, vil gi de beste resultatene. Vi er svært glade for å kunne tilby byen og gjestene noe helt nytt, sier Frammarsvik og Busch. Clarion Collection Hotell Helma Byggherre: Helma AS Kontraktsform: Totalentreprise Totalpris inkl tomt: 145 mill. kr. Hovedentreprenør: Bolt Construction AS Leverandør av interiør: SIAS Beliggenhet: På tomten til gamle Holmen Hotel - i sentrum av Mo i Rana Parkering i kjeller for 23 biler, med tre ladestasjoner for el-bil. Privat parkering ute for 30 biler 110 dobbeltrom, 11 handikapp tilpassede rom og fasiliteter tilpasset for rullestolbrukere Møterom for 100 personer Restaurant for 90 personer Compact gym Avstand flyplass: 20 minutter med bil Helma AS - aksjonærer: Navn Rbbs Holding AS Sørra Holding AS Slr Holding AS Haaland Holding AS Hjh Holding AS Ant aksjerAndel i % 208250 49% 72250 17% 63750 15% 63750 15% 17000 4% Selskapsstrukturen er Helma AS som morselskap, med døtrene Helma Hoteleiendom AS, Helma Drift AS og Helma Parkering AS. Alt av bæresystemer og elementer i betong er levert av oss Tlf: 75 12 91 00 • www.helgelandbetong.no 46 Utgavens prosjekt: Clarion Collection Hotell Helma, Mo i Rana Helma Holmen (1908-1983) Nr. 2 – 2015 Helma Holmen lever videre gjennom navnet på det nye hotellet. Helma Holmen var kjent langt utover Ranas grenser. Som vertshusholder i småbyen innerst i Ranfjorden møtte hun gjennom årene tusenvis av mennesker på vandring til og fra. Det var sjøfolk, anleggsarbeidere, handelsreisende og lauskarer som trengte mat og husrom for kortere eller lengre tid. I tillegg var hun vert for den delen av lokalbefolkningen som hadde mulighet til å gå på kafe, og ta seg et glass øl, eller fem. I 1937 (29 år gammel) kom Helma tilbake til Mo etter flere års arbeide i Tärnaby. Nå ville hun virkeliggjøre drømmen om eget hus med kjøkken og bakeri. Hun fant seg et lokale i Moholmen hvor hun startet kafe. Det var dårlige tider på Mo og en ny konkurrent ble ikke sett på med blide øyne. Vedtaket om jernverket var ennå ikke gjort i Stortinget, og det var lite som tydet på at det lille ladestedet innerst i den lange Ranfjorden skulle bli et klondyke noen år etter. Etter ei tid klarte hun å få ei tomt på prestegrunn, like nedenfor prestegården (her hvor dette hotellet ligger i dag). Helma sto sjøl i tomta sammen med de innleide karene. Julaften 1938 flyttet hun inn i det nye gjestgiveriet. Det nye etablissementet var spartansk og hadde LEVER VIDERE: Nå, over 100 år etter at lille Helma ble født står et nytt hotell ved prestegården på Helma Holmens gamle tomt. Og navnet på det seks etasjers høye hotellet har med hennes navn. Et flott minnesmerke over en sterk kvinne med et bløtt hjerte! Historien sitter i veggene, så å si. blant annet trebenker i kafeen den første tiden. Hun kunne ta imot 21 nattegjester, og det var ikke dårlig den gang. Etter krigen kommer veksten og utviklinga til Mo, og også kjelleren blir innredet for å gi plass for en stadig travlere virksomhet. På Holmen var det liv og røre uka igjennom! Gullalderen fra krigen og ut på 60-tallet gjorde Helma i stand til å begynne å utvide drifta med et større hotell. Det ble storslagent med mange rom og restaurant i tillegg til kafeen på gammelholmen. Staben vokste, og da det nye hotellet sto ferdig på 1970-tallet var de 50-60 ansatte. Klientellet på Holmen kunne være av det tøffe slaget, men når Helma viste seg i kjøkkendøra, ble selv de tøffeste spake. De kjente hennes krefter og ville for all del ikke bli bortvist fra Holmen. I 1972 erstattet et nytt, moderne bygg Gammelholmen. Det hadde Nord-Norges første hotellsvømmebasseng, restauranter og møterom. Gammelbygget, der pengene var tjent, ble revet. Helma solgte hotellet til en gruppe forretningsfolk på Mo i 1976. Etter dette driver hun blant annet kafe på Sjonfjellet. Etter et langt og strevsomt, og ikke minst et eventyrlig liv, har hun ikke evne til pensjonistlivet. Helma dør i 1983, 75 år gammel. Fra lobbyen på Helma BOLT Construction AS har vært totalentreprenør for prosjektet BOLT Construction AS Tlf. 75 12 14 40 www.boltcon.no utgavens prosjekt: A 12 - Alta Nr. 2 – 2015 Et løft for Alta sentrum 47 SENTRUMSNÆRT MED UTSIKT: Tegl, treverk og glass bidrar til å gi A12 en spennende fasade. De åtte leilighetene på toppen får en formidabel utsikt. Endeleiligheten mot vest oppnådde da også en pris på nærmere seks millioner kroner. Med bolig- og næringskomplekset A12 har Alta fått en solid tilvekst for ny verdiskapning og videre vekst. Jonas Ellingsen En byggeperiode på halvannet år er over. Med drøyt 7300 kvadratmeter fordelt på fem etasjer setter A12 sitt positive og urbane preg på det sørvestlige hjørnet av Alta sentrum. I løpet av mai ble leilighetene på toppen overtatt og tatt i bruk. Kun et mindre butikklokale i første etasje gjenstår å ferdigstille, men skal etter planen fullføres etter leilighetene. Ellers er bygget i full drift og entrerprenør Kenneth Strifeld kan puste ut. Prosjektet som begynte å ta form på papiret for vel fire år siden er nå en realitet – og Strifeldt er svært godt fornøyd med resultatet. ringssystemene, sier Strifeldt med en god porsjon stolthet. Vi liker å handle lokalt, og det var ikke mye i dette bygget som ikke kunne utføres av lokale firma. Egen klasse – Det er ingen tilsvarende bygg i Nord-Norge, når man ser på energiklassifiseringen og sty- Varme, ventilasjon og alt som bruker strøm styres eksternt. Sonestyring av kontorarealene tillater at hver enkelt arbeidsstasjon kan kontrollere sitt klima innenfor cellens bredde på 2,40 cm. At bygget er ført opp i energiklasse A, innebærer at det er svært energieffektivt. Fleksibelt – Næringsarealene er også konstruert med tanke på fleksibilitet. Det er enkelt å flytte vegger og forandre på løsningene, slik at leietaker kan skreddersy lokalene til sitt formål, forteller Strifeldt til Næringsrapport. A12 ligger rett ved siden av Nordlyskatedralen, som er selve landemerket og signalbygget i Alta. Naboskapet bidrar utvilsomt til god profilering for leietakerne i A12. Og når den planlagte avlastningsveien kommer, vil A12 være det første bygget tilreisende møter i sentrum. Lokalpatriot Kenneth Strifeldt er født og oppvokst i Alta. Han gleder seg over å være med på å bidra til videre vekst og verdi- utgavens prosjekt: A 12 - Alta 48 Nr. 2 – 2015 HER ER NRK: NRK Finnmark er blant leietakerne i A12 ROLIG MILJØ: Slik kan det ta seg ut når man tar en kikk på kontorene til Sweco skapning i byen gjennom A12satsingen. Lokalpatriotismen ligger i lufta når han beskriver Alta akkurat nå. – Det yrer av liv for tiden Vi har et kreativt næringsmiljø og mange gode grundere. Det skjer mye spennende, sier Strifeldt, som også trekker frem Altas ÅTTE LEILIGHETER: Inngang til leilighetene i byggets toppetasje. Det er åtte leiligheter i bygget. De utgjør ett areal på 950 m2. Dyreste leilighet er solgt for nærmere seks millioner kroner. etterhvert så omfattende entreprenørstand. En hel rekke av dem har medvirket til A12-prosjektet. Lokale leveranser – Byggeperioden har gitt oss et påfyll av kunnskap og erfaringer. Det har vært et svært lærerikt prosjekt, men det er naturligvis godt å komme i mål, sier entreprenøren. Han er snar til å trekke frem dyktige ansatte og gode samarbeidspartnere, som har bidratt til at resultat har blitt så bra. Han gir honnør til Sweco og Totalunderentreprenør grunnarbeider på A 12 Tollevikbergan 3 • 9511 Alta • www.ronnyhermansen.no Norconsult, Alta på prosjekteringssiden og Verte på arkitektur. Deretter følger Hermansen på grunnarbeid, JARO og Simensen på flytbetong og elementer, Opgård på mobilkran, Røkenes på stålarbeid, Protan på taktekking, Elektronor på elektro, Rørmesteren på rør og Mella på ventilasjon. – Vi liker å handle lokalt, og det var ikke mye i dette bygget som ikke kunne utføres av lokale firma. Det eneste unntaket var vel heisene, sier Strifeldt. Flere eiere Strifeldt har seksjonert bygget Vi har utført stålkonstruksjoner på A 12 i Alta. Vi takker Tecto Entreprenør for oppdraget og gratulerer med ferdigstillelsen! Knottvn. 11 • 9514 Alta • Telefon: 78 44 50 08 • www.rokenes.no utgavens prosjekt: A 12 - Alta Nr. 2 – 2015 i fem ulike eierskap. Spenstlokalene i første etasje eies av A12 Eiendom AS, som Strifeldt har stiftet sammen med advokat Andreas Hegg. Butikklokalet eies av Industrifeldt Eiendom AS, men bygget av Tecto Utbygging AS. Begge er Strifeldts egne selskaper. A 12 Byggherre: Tecto utbygging AS Organisasjonsform : Eierseksjonssameie Kontraktsform: Totalentreprise Totalentreprenør: Tecto Entreprenør AS Prosjektering: Sweco, Norconsult, Alta Arkitekt: Verte Landskap & Arkitektur, Alta Byggeperiode: Høst 2013 – vår 2015 Totalkostnad: 160 mill kr Beliggenhet: Alta sentrum Samlet areal: 7351 m2 Næring, areal: Ca 5.800 m2 Åtte leiligheter, areal: 950 m2 Parkeringsanlegg i kjeller: 800 m2 Etasjer: 4 Fasader: Teglkledning kombinert med trekledning og fasadeplater Energistandard: Passivhus Energiklasse A Leietakere: Landbruksdepartementet, avdeling reindrift, NRK Finnmark, Sweco, Norkred, Spenst I andre etasje eier RH Eiendom lokalene som Sweco leier. Dette selskapet er eid av møbelhandler Frode Rønquist. Norkreds del eies av Nordkred Eiendom AS. Tredje etasje eies i sin helhet av Industrifeldt Eiendom. Reindriftsforvaltningen leier rundt 700 kvm, mens det resterende arealet til NRK måler rundt 780 kvm. Satsing Han legger til at en god plan la til grunn for satsingen, sammen med flere investorer og byggherrer. – Det ble brukt lang tid på forprosjektet – noe som inkluderte en tett dialog med byggherrer og leietakerne underveis. Vi gjorde en grundig vurdering ut fra signaler, behov og muligheter – og skalerte prosjektet ut fra dette, sier forretningsmannen. Tecto Entreprenør AS - Nøkkeltall 2013 Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapitalandel i % 67 133 2 110 1 745 19 929 36,5 2012 41 220 3 232 3 494 16 752 43,4 2011 55 145 2 637 2 263 19 579 10,5 49 Basale skal drifte A12 A12 blir den første store kunden for Basales nyetablerte avdeling i Alta. Her leverer Basale en komplett pakke av tjenester tilknyttet drifta av bygget. Alt fra regnskapet i eiendomsselskapet via styring av energi og luft til brøyting, renovasjon og bytting av lyspærer. Entreprenør Kenneth Strifeldt er lettet over at driftsavtale er på plass. – Frem til nylig har jeg selv lagd og levert ut nye nøkkelkort. Et eksempel på ting jeg ikke har kapasitet til å holde på med selv. Nå kan jeg kan være trygg på at Basale ivaretar alle aspekter ved drifta av A12, og følger opp leietakerne på en god måte, sier Strifeldt. Tor Even Stamnes leder avdelingen i Alta, som sikter mot hele Finnamrk som marked. Tre kunder er allerede på plass. – I løpet av første halvår 2016 er målet å ha kunder nok til å sysselsette tre mann, sier Stamnes. Stamnes er elektriker av fag, men har også teknisk fagskole og har i sju år jobbet med driften av Samskipnadens bygningsmasse, de fleste årene som eiendomssjef. Han har også hatt driftsansvaret for Kunnskapsparken og Byhagen i Alta. Full ordrebok for Tecto Ferdigstillelsen av A12 betyr ikke at Kenneth Strifeldt og hans selskap Tecto AS blir gående på tomgang. Nylig sikret selskapet seg avtale med Forsvarsbygg om å bygge nytt skytefelt for tanks på Setermoen i Bardu. Kontrakten har en verdi på 30-40 millioner kroner – og innebærer mye betongarbeider, noe Tecto har spesielt god kompetanse på. Ikke langt unna skytefeltet skal Tecto parallelt bygge en gang og sykkelveibru for Statens vegvesen. På hjemmebane i Alta har Tecto en intensjonsavtalen med 2reg AS, som skal bygge leiligheter i tre etasjer på toppen av sitt bygg i sentrum. I tillegg er Tecto i ferd med å avslutte byggingen av åtte flykt- ningboliger for Sør-Varanger kommune. Totalt har Alta-entreprenøren nå en ordrereserve på rundt 100 millioner kroner. – Vi har all grunn til å være fornøyd, sier Strifeldt. Han legger til at oppdraget for Forsvarsbygg passer veldig bra, siden det for tiden er lite betongarbeider. At oppdraget for 2reg AS foregår på hjemmebane er naturligvis heller ingen ulempe. Vi har prosjektert VVS-anleggene Vi har levert ståldører, innerdører og ytterdører, innv.vindu og foldevegg www.norconsult.no Vi Vi har har levert levert alt alt av av fliser fliser og og fliseflisearbeider arbeider på på hele hele bygget, bygget, leiligheter leiligheter og og forretningsdelen. forretningsdelen. Mer enn bare f liser! Postboks 25 9501 ALTA Tlf.: 41 47 34 02 johan@norflooralta.no www.norfloor.no Glass og aluminium til A 12, Alta Ventilasjonsanlegg - Bygningsbeslag - Taktekking Total underleverandør på luftbehandlingsanleggene! Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til med nybygget! Humlevn. 13 • 9514 ALTA • Telefon: 78 43 55 50 • www.bjornmella.no 50 UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken Nr. 2 – 2015 Vi gratulerer Hammerfest Eiendom AS med Hammerfest Pleie og Omsorgssenter, og Barlindhaug Eiendom AS med Batteriparken! Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid. Lykke til! BatteriParken Barlindhaug Eiendom AS har utviklet en rekke prosjekter i Hammerfest og er en sentral aktør for utvikling av bolig og forretningsbygg i nord. Vi kjøper, utvikler og bygger eiendommer for salg. Selskapet er ingen langsiktig eier, men heller en prosjektutvikler av gode løsninger innen nærings- og boligbygg. BatteriParken består av parkering, private leiligheter og omsorgsfunksjoner i sentrum av Hammerfest. Barlindhaug Eiendom AS, Hammerfest kommune og Husbanken har sammen skapt et «kinderegg» der funksjonene integreres på en spennende måte. www.barlindhaug.no/eiendom Nr. 2 – 2015 UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken 51 Hammerfest kommune og private aktører bygde nytt bykvartal: Toppladet batteri Med den uvanlige kombinasjonen av omsorgssenter, omsorgboliger, private selveierleiligheter, parkeringsanlegg og bypark er Batteriparken i Hammerfest et unikt prosjekt. Private investorer og Hammerfest kommune står bak det nye sentrumskvartalet, som har en prislapp på en halv milliard kroner. Jonas Ellingsen – Vi er svært fornøyde med resultatet og har en veldig god følelse når vi går på området. Så langt registrerer vi begeistring over omsorgssenteret og parkeringsanlegget som er tatt i bruk. Folk flest fremsnakker prosjektet og synes det er et løft for Hammerfest. Det er jo hyggelig, sier Trond Petter Robertsen, daglig leder i Batteriet AS. Prosjektet Med Batteriparken er et bykvartal i Hammerfest endret fra fem etterkrigsboliger til et nytt sentrumskvartal i åtte etasjer. Prosjektet inneholder en ny bypark og kombinerer helseog omsorgsfunksjoner med et større parkeringstilbud og private boliger. Med et bruttoareal på 21.000 kvadratmeter er det ingen prosjekter som rokker Batteriparkens status som landsdelens største, pågående byggeprosjekt. Ifølge daglig leder i Batteriet AS utgjør entreprisekostnadene eks mva rundt 400 millioner kroner. Tomtekostnadene kommer i tillegg. Prosjektet består nærmere bestemt av 300 parkeringsplasser, et offentlig pleie- og omsorgssenter med 60 rom og fellesarealer, 15 omsorgsboliger og 43 private leiligheter. De private leilighetene vil bli overtatt i mai. Hammerfest kommune eier parkeringsanlegg og omsorgssenteret, og står som byggherre for disse. Batteriet AS står bak konseptet og er byggherre og selger av de private leilighetene. Barlindhaug Eiendom AS STOR SATSING: Med sine 21.000 kvadratmeter er Batteriparken i Hammerfest Nord-Norges største pågående byggeprosjekt. er største eier i Batteriet AS. Consto AS har vært totalentreprenør for prosjektet. Vi takker for oppdraget! Anbudskonkurranse – Batteriet AS kjøpte opp alle disse eiendommene i 2011 med sikte på en større utbygging, forteller Trond Petter Robertsen. – Hammerfest kommune lyste imidlertid Vi leverer på Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Ba�eriparken Vi har utført løfting og montering! • Lås og beslag • Låssystem • Adgangssystem • Aluminiumsdører • Aluminiumsfasader • Vinterhager Tlf.: 950 25 092 www.malselvkran.no - Vi er av de beste og løfter det meste - Vi takker for oppdraget ved Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Batteriparken Vi har utført: Prosjektering • Elektro • Tele / data • SD anlegg AUT. ELEKTROINSTALLATØR STRANDGT. 45 9600 HAMMERFEST TEL: 78 42 98 88 FAX: 78 42 98 81 Postboks 2046 • 9507 Alta • Tlf.: 78 44 36 80 • Mobil: 90 99 71 64 • www.thermoglass.no E-POST: [email protected] INTERNETT: WWW.HBLIX.NO Brannteknisk rådgivning på Hammerfest Pleie- og omsorgssenter - Batteriparken er utført av De beste brann- og byggetekniske løsningene Total Brannsikring as Kontoradresse Pb. 1189 9504 Alta Havneveien Telefon 92 29 86 66 891 465 882 NO E-post: [email protected] www.totbrann.no BOREALIS ARKITEKTER Storgata 124 • PB 1131 • 9261 Tromsø Telefon: 77 66 34 00 • www.borealisark.no 52 UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken Nr. 2 – 2015 to andre leilighetsbygg under oppføring i byen – og flere er på gang. Det er bra, både for den videre utvikling av Hammerfest som by – og for boligkjøpere som nå har flere valgmuligheter, mener Robertsen. Honnør Byggeprosjektet som er i sin avsluttende fase har pågått i to år. I mars 2013 startet riving av eksisterende bebyggelse. 30.000 kubikkmeter fjell ble spreng ut og tilsammen 50.000 kubikkmeter masse kjørt bort. UTSIKT OG LYS: Alle leilighetene er hevet over bakkeplan - noe som gir en åpen og lys bosituasjon. Mange av leilighetene har utsikt mot sjøen, Melkøya og Håja. ut en anbudskonkurranse for et nytt omsorgssenter som vi, sammen med Consto, konkurrerte om med fire andre aktører. Det endte med at vi ble kåret til beste tilbud i forhold til pris og konsept våren 2012, sier Robertsen til Næringsraport. kommunen senere gikk inn og kjøpte 15 leiligheter til bruk som omsorgsboliger. Batteriet AS sto da igjen med 43 private leiligheter. I skrivende stund er det kun 10 leiligheter som ikke er solgt. – Før byggestart nådde vi å vinne nok en anbudskonkurranse, denne gangen for et større parkeringsanlegg på grunnplan under omsorgssenteret. Dette ble kjent senhøsten 2012. Dermed hadde vi fått utnyttet kvartalet maksimalt – og vi kunne konsentrere oss om salg av de 58 leilighetene i toppetasjene, legger han til. Det er ikke bare bruttoarealet som gjør Batteriparken til et rekordprosjekt. Prislappen for toppleiligheten i Batteriparken endte til slutt på 8,7 millioner kroner – og det er ny prisrekord for en bolig i Finnmark. For denne prisen fikk kjøperen en 165 kvadratmeter stor leilighet med fire soverom, kjøkken, stue og mulighet for vinterhage. To parkeringsplasser i parkeringsgarasjen fulgte også med på kjøpet. Salget fikk en god start da Finnmarks dyreste bolig HISTORIE: BatteriParken ligger på historisk grunn. Tomta ligger på et naturlig høydepunkt i terrenget og var egnet for plassering av et kanonbatteri. Under Napoleonskrigen seilte to britiske fregatter inn og bombarderte Hammerfest i 1809. Fra Batteriet og Skansen ble byen forsvart, men måtte til slutt gi tapt. Opp gjennom tiden har området huset flere kirker og området er på folkemunne kjent som kirkeparken. Dette gir en kvadratmeterpris på 52.727 kroner. Til sammenlikning er snittprisen på boliger i Hammerfest som ligger for salg på Finn.no 25.972 kroner. Trond Petter Robertsen legger ikke skjul på at dette er svært sjelden kost, selv med tanke på at Hammerfest generelt har den høyeste kvadratmeterprisen i fylket. – Til gjengjeld er det en fantastisk utsikt og en flott bolig. Her har du sola hele dagen, når det er sol her oppe, sier han. Han legger til at innflyttingen i Batteriparken setter igang positive prosesser på boligmarkedet i Hammerfest – der etterspørselen har vært svært høy i lang tid. – Mange av kjøperne har en privat enebolig i byen, som nå legges ut for salg. I tillegg er Hammerfest Pleie og Omsorgssenter / Batteriparken Multiconsult har utført geoteknisk prosjektering. Muliggjøring Landskapsarkitekter og løsøre/interiørarkitekter i fbm. Hammerfest Pleie- og Omsorgssenter / Kirkeparken Telefon: 77 68 12 94 • Fiolvn. 21 • Postboks 2286 • 9269 Tromsø • www.steinsvikarkitekt.no • • • • • • Lastebiltransport Krantjenester Hjullastertjenester - brøyting, lossing mm. Sidelaster for 20 fots og 40 fots containere Industrirenovasjon/containerutleie - åpne og lukkede Forhandler av Aga as - industri og medisingasser Brenneriveien 24-30 Postboks 1040 9616 Hammerfest Telefon: 78 41 10 01 www.h-sjogren.no I Multiconsult har vi i over 100 år vært opptatt av muliggjøring. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Les mer på www.multiconsult.no Trond Petter Robertsen berømmer hovedentreprenøren Consto AS sin innsats fra begynnelse til slutt. Det var Consto som i samarbeid med Borealis Arkitekter AS, landskapsarkitekt fra Steinsvik Arkitektkontor AS og Barlindhaug Eiendom AS laget forslaget som fikk toppskår på funksjonalitet og valgte løsninger. – Veien videre og den praktiske fremdriften har vært knirkefri, med tanke på at dette er stort prosjekt med to byggherrer og to separate regnskap involvert, sier han. Robertsen gir også honnør til Hammerfest kommune for å tenke nytt og satse offensivt. – Vanligvis ligger omsorgssentrene utenfor sentrum. Dette er derimot integrert i bymiljøet – og med private boliger på toppen. En utradisjonell kombinasjon som må betegnes som et pionerprosjekt. Gjennom gateevarmeprosjektet basert på fjernvarme blir det snøfri adkomst fra Batteriparken og ned til Stortorget. Hammerfest har satset amisiøst – og det kommer innbyggerne tilgode, avslutter Trond Petter Robertsen. RÅDGIVENDE INGENIØR • BYGGETEKNIKK Takk for oppdraget. sweco.no Vi har levert ventilasjonsanleggene fra 3. t.o.m. 5. etasje. Trekanten 2 • 9507 Alta • Tlf: 78 45 69 50 UTGAVENS PROSJEKT: Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken Nr. 2 – 2015 Batteriparken Byggherre(r): Hammerfest kommune: Pleie- og omsorgssenter og Parkeringsanlegg. Batteriet AS: Private boenheter Bruttoareal: 21.000 m2 Etasjer: 8 Totalpris: Ca 500 mill kroner inkl mva. Tomtekostnader kommer i tillegg. Totalentreprenør: Consto AS Plankonsulent: Borealis Arkitekter AS Innhold: Pleie og omssorgssenter med 60 rom og15 omsorgsboliger. 43 private leiligheter. 300 parkeringsplasser. Bypark med sansehage. Gode løsninger for en enkel hverdag Leilighetene i Batteriparken er etablert i de tre øvre plan – og har egne innganger skilt fra de øvrige funksjonene i bygget. Fra de private parkeringsplasser i plan 0 er det heis som fører opp til boligene. I beskrivelsen fra selger har leilighetene gjennomgående god standard med integrerte hvitevarer på kjøkken. Fliser i gang og parkett på oppholdsrom. Badet har skuffer under vask, speilskap og dusjvegger. Energikarakter B gir et lavt energiforbruk. Med individuell fjernvarmemåler slipper man å betale for naboens forbruk. Boligene er livsløpsboliger med alle hovedfunksjoner på samme plan. Bosituasjonen forenkles med heis, parkering og kort vei til sentrum. Gode løsninger som gir en enkel hverdag Utsikt De fleste leilighetene har balkong. Boliger uten balkong har skyveglass som kan åpnes og solen kan dermed nytes inne i leiligheten. Inntrukne balkonger leveres innglasset som standard, med foldeglass som går fra gulv til tak. Takterrassen er åpen for alle leilighetene. Her kommer også en felles vinterhage med sittegrupper og grillmuligheter. Også her vil det glasses inn en felles vinterhage som forlenger sommersesongen. Utsikten fra leilighetene beskrives som meget god. Alle leilighetene er hevet over bakkeplan, noe som gir en åpen og lys bosituasjon. Leilighetene har utsikt mot sjøen, Melkøya og Håja. Andre leiligheter er vendt mot parken med god soltilgang. Parken På bakkeplan ligger den nye parken som har gitt navnet til prosjektet. Alle leilighetene får nyte godt av en ny allmenn tilgjengelig park. Parken er orientert mot sola. En terrengheving skjermer parken mot bilveien og bygget skal skjerme mot sjenerende trekk. Det blir etablert lekeplasser, sittegrupper og aktivitetsareal. Det 53 legges til rette for at parken skal bli et grønt og hyggelig innslag i sentrum. Historien Batteriparken ligger på historisk grunn. Tomta ligger på ett naturlig høydepunkt i terrenget og var dermed egnet som plassering av et kanonbatteri. Under Napolenskrigen seilte to britiske fregatter inn og bombarderte Hammerfest i 1809. Batteriet på skansen forsvarte byen, men måtte tilslutt gi tapt. Opp gjennom tiden har området huset flere kirker og området er på folkemunnen kjent som Kirkeparken. Batteriparken AS - Aksjonærer Navn Ant aksjer Barlindhaug Eiendom AS 520 240 Mølmann Holding AS Enm Invest AS 240 Andel i % 52% 24% 24% Selskapet Enm Invest AS har adresse Oslo og er eid 100 % av Eskil Narum Mediaa. Selskapet Mølmann Holding AS hører hjemme i Hammerfest, og var opprinnelig blant grunneierne i området som Batteriparken er etablert på. Vi har forestått fundamentering, støping av betonggulv innendørs, samt betongarbeider på prosjektet Altaveien 336 • 9515 Alta E-post: [email protected] Vi har hatt grunnarbeid og utvendig arbeid med fortau og sansehage Nord-Klima a.s. Evjenveien 144 • 9024 Tomasjord • Postboks 5757 • 9287 Tromsø Tlf.: 77 75 73 00 • [email protected] • www.nord-klima.no LARSEN Maskin & Transport as Tlf.: 78 42 79 99 • Mobil: 95 04 79 50 • www.larsenmaskin.no Vi har utført betongsaging og kjerneboring på Hammerfest Pleie og Omsorgssenter - Batteriparken Klima og ventilasjonsanlegg Vårt firma leverer komplette løsninger innenfor følgende virksomhetsområder: Automatikk • Service • Kobber og blikkenslager Vi er stolte av å ha levert maskiner og utstyr til prosjektet Hammerfest Pleie og Omsorgssenter/Batteriparken Hans Henrik Pedersen PEDERSEN BETONGSAGING AS Gakoriveien 19, 9212 ALTA Tel. 95 04 42 70 - Fax 78 44 07 22 Betongarbeid - Kjerneboring - Betongsaging - Tømring - Wiresaging Org. 990 452 563 MVA Skattørvegen 66 - 77 60 02 30 www.ramirent.no 54 utgavens prosjekt: Bjørnfjell krysningsspor Bjørnfjell kryssingsspor NYTT TRIPPELSPOR: Det gamle kryssingssporet hadde tre spor i bredden i 550 meters lengde. Disse er byttet ut og økt til 1100 meters lengde. I tillegg er både lavspentanlegget, signalanlegget og kontaktledninger byttet ut i hele kryssingssporets lengde. Det aller første toget på den nye Bjørnfjell stasjon ble faktisk et persontog, selv om trafikken domineres av malmtog. Det nye kryssingssporet kan ta i mot 750 meter lange malmtog og settes i drift sommer 2015. Etter nesten tre års anleggsvirksomhet ble Bjørnfjell kryssingsspor tatt i bruk i fjor høst. Tre spor på 1100 meter betyr mye for kapasitet og trafikkflyt på Ofotbanen. – I løpet av sommeren 2014 har vi bygd for 150 millioner kroner, forteller prosjektleder Simen Grenersen. – Klimaet på Bjørnfjell gjør det nødvendig med hektisk innsats i den korte sommersesongen. Prosjektet har pågått over tre år og sluttsummen ble på rundt 280 millioner, legger han til. NØYAKTIG: Å bygge spor er et nøyaktighetsarbeide. For å kunne tåle akseltrykk på 30 tonn stilles det helt spesielle krav til både sviller og traseen der sporet skal ligge NLI har levert snøoverbygg til krysningssporet på Bjørnfjell stasjon Bjørnfjell kryssingsspor har nå blitt dobbelt så langt som før og arbeidet inngår i de helt nødvendige kapasitetsutvidelsene på Ofotbanen. Tidligere er kryssingssporene på Katterat og Straumsnes ferdig forlenget, mens det nå er full aktivitet på Rombak kryssingsspor som blir ferdig til høsten. Hektisk innsats Tlf: 4000 69 69 • www.nli.no Det har vært en forholdsvis omfattende jobb i et område med et sterke begrensninger. – Vi brøytet oss inn i begynnelsen av mai og brøytet oss ut igjen i oktober. Mesteparten av jobben er gjort i løpet av 12 hektiske sommeruker. Utfordringen er at vi må jobbe parallelt med togtrafikken. For å få mest mulig effektiv drift har Nr. 2 – 2015 vi hatt disponeringstider fra ca klokken 02.00 på natta til 11.00 på formiddagen der vi kunne jobbe helt uten forstyrrelser fra tog. Ut over dette har vi hele tiden måttet tilpasse arbeidet mot togtrafikken, forteller Simen Grenersen. Omfattende På Bjørnfjell er det gjort omfattende arbeider i løpet av tre år. Først ble det bygd ny undergang slik at hytteeiere turgåere og andre nå slipper å gå over sporet. Samtidig ble det bygd ny perrong. Ett snøoverbygg er revet og det er bygd helt nytt snøoverbygg mot svenskegrensen i øst der de nye sporvekslene er plassert. Det gamle kryssingssporet hadde tre spor i bredden i 550 meters lengde. Disse er byttet ut og økt til 1100 meters lengde. I tillegg er både lavspentanlegget, signalanlegget og kontaktledninger byttet ut i hele kryssingssporets lengde. Kontrakter Hovedentreprenør på jernbaneteknikk har vært Leonhard Weiss. TP Maskin har hatt underbygningen. og kontrakten på 75 millioner kroner er den største noensinne for Finnsnesbedriften. - Prosjektet var en unik mulighet til å styrke vår kompetanse på jernebanen. Vi har brukt så og si alle våre ressurser på prosjektet - med full utnyttelse av vår maskinpark, Nr. 2 – 2015 utgavens prosjekt: Bjørnfjell krysningsspor sier daglig leder hos TP Maskin, Trond Pettersen. 55 SNØOVERBYGG: For å beskytte sporvekslene mot snø og is ble det bygd et helt nytt snøoverbygg i østenden av kryssingssporet I tillegg til Jernbaneverkets egne folk har flere underleverandører vært inne. Deriblant Taraldsvik Maskin, Narvik med en kontrakt til 11 millioner kroner. Jobben inkluderte blant annet sporbygging og fornyelse av plattformen på stasjonen. Bjørnfjell kryssingsspor Dette er bygd: • Tre 1080 meter lange spor med 60 kilos skinner • 60 kilos skinner og betongsviller fra grensen mot Sverige til vest for Bjørnfjell st • Nytt kontaktledningsanlegg • Stikkspor for arbeidstog ut fra spor 1 • Ny 220 m lang plattform til spor 1 • Veg langs banen, 1 km • Undergang under sporene • Nye føringsveier og nye kabler • Fem nye sporveksler • Nytt snøoverbygg over sporvekslene i stasjonens østre ende NYE SPOR: Totalt ble det bygd over 3500 meter nye spor og skiftet ut 50 000 meter kabel på Bjørnfjell OPPLEV GLEDEN VED Å BYGGE Vi har ført opp grensebygget og Bjørnfjell øst MED DIN STERKE PARTNER FOR JERNBANE-INFRASTRUKTUR LEONHARD WEISS er din kompetente partner for all renovering, vedlikehold og bygging av Jernbanetekniske anlegg I NORGE. Vi har topp moderne maskinpark og høyt motiverte medarbeidere. Vi kan garantere den beste kvalitet, tilgjengelighet, pålitelighet og høy ytelse. Vår maskinpark inneholder 2 sporombyggingstog med høy ytelse, 18 sporjusteringsmaskiner og ballastfordelere og tre jernbanekraner med høy ytelse. KONTAKT LEONHARD WEISS GmbH & Co. KG Romedalsvegen 4 P +47 916 57 404 2. etg 2335 Stange [email protected], www.leonhard-weiss.no Tlf: 769 52 800 / 917 84 184 • www.saltvik.as xl-bygg.no Ferskvann reklamebyrå, Foto: Jens Haugen Studios XL-BYGG TAR HELE JOBBEN FOR DEG
© Copyright 2024