Kommunal legetjeneste – kan den ledes?
Kommunal legetjeneste – kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og velferdstjenestene er viktige, og blir i årene fremover stadig viktigere for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov. Framtidens helse- og velferdstjenester skal ytes til flere, til stadig eldre og til personer som lever lengre med sykdom og skader. Samtidig kreves det innsats for å forhindre utenforskap blant barn og unge. Dette innebærer prioritering, å gjøre de rette grepene til rett tid, og stadig jakt på ny kunnskap og kompetanse. Nedsetting av utvalg som skal vurdere prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten • KS mener at utvalget må være representativt sammensatt, herunder med deltakelse fra kommunesektoren. Arbeidet må resultere i gode verktøy for prioritering i kommunene og ikke økt statlig detaljstyring. • Siden prioriteringsdilemmaene i pleie- og omsorgstjenestene ikke er drøftet må dette inngå i utvalgets mandat. Fremtidens kommunehelsetjeneste Nye store nasjonale satsinger – hvordan påvirker dette tjenestene i tiden fremover? Kvalitet og bruker-/pasientsikkerhet Riksrevisjonen - hovedfunn • Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus • Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene • Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen • Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester både fra primær- og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok • Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten • Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen Den største risikoen for pasientskade finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere Kommunenes virkemidler til ledelse av legetjenesten Et overordnet mål for FoU-prosjektet, har vært å kartlegge og analysere i hvilken grad kommunenes handlingsrom for å utøve god ledelse av sin legetjeneste er tilstrekkelig, og hvorvidt kommunene benytter seg av dette handlingsrommet. Plan for legetjenesten Styringsinformasjon Dialog – møtearenaer Plan for legetjenesten Få kommuner har utarbeidet en strategisk plan for legetjenestene i kommunen Fokus på tiltak for å møte framtidige utfordringer i helsetjenesten Samarbeid mellom legene og kommunens ledelse Rammeavtale mellom KS og DNLF (ASA 4310) punkt 6.2 Styringsinformasjon • Nødvendig styringsinformasjon fra legepraksis og legesentre gir mulighet for en presis dialog • Oversikt over hvordan den kurative legetjenesten fungerer og utvikler seg i kommunen. • Avklare hva som er nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål fra legepraksis/legesenter. • Hvilken informasjon som skal rapporteres, bør avstemmes i dialog mellom kommunens ledelse og fastlegene. Dialog – møtearenaer Samarbeidsutvalgene (SAMU) Allmennlegeutvalgene (ALU) Samarbeidsmøter, planleggingsmøter mv. ut over SAMU og ALU Hvilke temaer kan det være aktuelt å ta opp med legene? Midler mot psykiske lidelser kvinner 45-74 år 2013-2015, pr. 1000 innb. Sør-Varanger Deatnu Kárásjohka Vadsø Omasvuotna Lenvik Sørreisa Målselv Narvik hele landet 0 50 100 150 200 250 300 350 Sør-Varanger Antibiotika pr. 1000 innb Deatnu Kárásjohka Vadsø Omasvuotna 2013-2015 Lenvik 2012-2014* Sørreisa Målselv Narvik hele landet 0 50 100 150 200 250 300 Fremtidens kommunehelsetjeneste På vegne av kommuner og fylkeskommuner vil KS oppnå: • Kommunene er godt forberedt til å møte innbyggernes behov for framtidens kommunehelsetjenester Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det
© Copyright 2024