Tilråding lokal struktur Finnmark
Tilrådning Effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt _______________________________________________________________________ Versjon 3.0 Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 2 av 32 Innhold 1 2 Sammendrag ................................................................................................. 3 Innledning ..................................................................................................... 4 2.1 Bakgrunn og formål .................................................................................. 4 2.1.1 2.2 3 4 5 6 7 Krav til politiets lokale struktur............................................................ 5 Avgrensninger og avhengigheter ................................................................ 6 2.3 Tilnærming og organisering ....................................................................... 6 Dagens situasjon ............................................................................................ 8 3.1 Dagens organisering ................................................................................. 8 3.2 Behov og erfaringer med dagens organisering ............................................. 9 3.3 Samiske forhold ......................................................................................10 3.4 Ny organisasjonsmodell for politidistriktene ................................................11 Forslag til ny lokal struktur i Finnmark ..............................................................13 4.1 Lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter ............................................13 4.2 Drøfting av lensmanns- og politistasjonsdistrikter .......................................18 4.3 Én geografisk driftsenhet .........................................................................18 4.4 Risiko- og sårbarhetsvurdering .................................................................21 4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser ..............................................25 Tjenestetilbudet til innbyggerne .......................................................................27 Lokale synspunkter i høringen .........................................................................28 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner ...........................................................28 6.2 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene ..........................................29 6.3 Synspunkter fra andre aktører ..................................................................30 6.4 Interne innspill fra ansatte og enheter .......................................................31 Tilrådning om endringer i tjenestestedsstruktur .................................................32 Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 3 av 32 1 Sammendrag Gjennom nærpolitireformen skal politiet bli enda bedre til å skape trygghet der folk bor og ferdes i det daglige. Samtidig skal politiet være i stand til å håndtere de skarpeste oppdragene, den alvorligste kriminaliteten og den nye kriminaliteten. Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og fordeling av personell til prioriterte oppgaver. Politiet skal organiseres på en ny måte, styrke ledelse og styring, utvikle nye og bedre måter å jobbe på og politiets arbeid skal støttes av nye og bedre teknologiske verktøy. Som en del av nærpolitireformen har politimesteren i Finnmark har fått i oppdrag å foreslå en effektivisering av politiets lokale struktur i Finnmark politidistrikt for å sette politidistriktet bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. På grunn av avstander, klima og spredt bosetning er potensialet for en vesentlig effektivisering av den lokale politistrukturen i Finnmark begrenset. Politiet må fortsatt være til stede der man er i dag for å sikre vakt- og beredskap og tjenestetilbudet til befolkningen. Derfor foreslås det at antall lensmannskontorer og politistasjoner (tjenestesteder) opprettholdes omtrent som i dag. For å effektivisere den lokale politistrukturen foreslås det samtidig å samle tjenestestedene i færre og større tjenesteenheter, som inngår i én geografisk driftsenhet. Større - tjenesteenheter vil frigjøre operative ressurser, og gi færre ledere gi mer helhetlig og fleksibel styring av personell- og materiellressursene gi rom for å fordele oppgaver og opprettholde bemanning på mindre steder gi rom for riktig og helhetlig prioritering på tvers av politidistriktet Finnmark politidistrikt er i dag inndelt i seks geografiske regioner, med 17 politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter fordelt på 18 politistasjoner og lensmannskontor. Politimesterens tilrådning til Politidirektoratet er at Finnmark politidistrikt deles inn i fire lensmanns- og politistasjonsdistrikter med 17 lensmannskontorer og politistasjoner. De fire lensmanns- og politistasjonsdistriktene omfatter følgende kommuner: Alta lensmannsdistrikt: Alta, Kautokeino og Loppa Hammerfest politistasjonsdistrikt: Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp Porsanger lensmannsdistrikt: Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby Varanger politistasjonsdistrikt: Sør-Varanger, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana, Vadsø og Vardø Finnmark politidistrikt skal ha en ambisjon om å fylle rollen som "et samisk politidistrikt", med en målsetting om å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. Det anbefales ikke en organisering som følger det samiskspråklige forvaltningsområdet og Indre Finnmark tingrettskrets. Dette begrunnes med både med politifaglige vurderinger og at tjenestetilbudet til den samiske befolkningen bør være likeverdig i hele politidistriktet, slik at både den geografiske og de funksjonelle driftsenhetene forpliktes og følges opp på kvalitet og resultater i tjenesteutførelsen overfor den samiske befolkningen. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 4 av 32 2 Innledning Som del av nærpolitireformen har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur med geografiske driftsenheter, politistasjons-/lensmannsdistrikter og politistasjoner/lensmannskontorer. Målet er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet.1 Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og fordeling av personell til prioriterte oppgaver. Politiressursene skal slik rettes mer mot politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved de geografiske driftsenhetene. Tiltakene i nærpolitireformen kan deles i fire hovedområder: Politiet skal organiseres på en ny måte Ledelse og styring i politiet skal styrkes Politiet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på Politiets arbeid skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy Eksempler på konkrete sentrale tiltak er Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet, som skal styrke både kvaliteten og effektiviteten i politiets tjenester til befolkningen. En viktig forutsetning for å lykkes med omstillingen, vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politiets lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelig og til stede i nærmiljøene. Samhandlingen med kommunene skal styrkes med politikontakt, politiråd og planmessig og systematisk samarbeid med kommunene om polititjeneste og forebygging. Alle kommuner skal ha en fast politikontakt som sitt primære kontaktpunkt i politiet. Politikontakten får en særdeles viktig rolle innenfor politiets forebyggende arbeid og i samarbeidet med kommunen. Kommunene skal også bevisstgjøres slik at politirådene får en mer aktiv rolle i framtiden som følge av nærpolitireformen. 2.1 Bakgrunn og formål Justis- og beredskapsdepartementet har lagt føringer for effektiviseringen av politidistriktenes lokale struktur gjennom oppdragsbrev til Politidirektoratet.2 Oppdraget 1 Det vises her til følgende grunnlagsdokumenter for Nærpolitireformen: Avtale mellom regjeringspartiene (FrP/H) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet og robust nærpoliti, Innst. 306 S (2014-2015) fra Justiskomiteen om endringer i politiloven mv., Stortingets behandling av Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) samt Innst. 2 S (2015-2016). 2 Justis- og beredskapsdepartementets oppdragsbrev 3/2016 14.03.2016: Gjennomføring av nærpolitireformen – del 3 – politidistriktenes lokale struktur – tjenestestedsstrukturen. Dessuten vises det til oppdragsbrev 19/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen del 1 og oppdragsbrev 26/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen – del 2. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 5 av 32 er gitt fra Politidirektoratet til politidistriktene med nærmere presiseringer og krav til gjennomføring og resultat.3 Politidistriktenes lokale struktur består av geografiske driftsenheter, politistasjonsdistrikter/lensmannsdistrikter og politistasjoner/lensmannskontor. Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere lensmanns-/politistasjonsdistrikter. Et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt kan omfatte flere lensmannskontorer eller politistasjoner. Politimestrene skal innen 15.12.2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet med forslag til: ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner Politidirektoratet tar beslutning om inndeling rundt midten av januar 2017. Berørte kommuner vil kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. Det er gitt en egen forskrift for denne klageadgangen.4 Tjenestestedsstrukturen skal evalueres etter fire år. Inndelingen i geografiske driftsenheter besluttes lokalt i politidistriktene. Politimestrene utarbeider et forslag som blir gjenstand for lokal involvering, ved at kommunene får uttale seg gjennom offentlig høring og de ansatte gjennom lokal medvirkning. Beslutningen om inndeling i geografiske driftsenheter tas etter lokale forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene i politiet, i tråd med Hovedavtalen og med frist til 1.4.2017. 2.1.1 Krav til politiets lokale struktur Den lokale strukturen skal utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og den skal ta hensyn til et fremtidig risikobilde. Forslagene til ny struktur skal bygge på hensynet til: tilgjengelighet og service overfor publikum kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet fleksibilitet i politidistriktet Det er stilt detaljerte krav til geografiske driftsenheter, lensmanns/politistasjonsdistrikter og lensmannskontor/politistasjoner som har betydning for hvordan disse enhetene bør dimensjoneres og utformes. De detaljerte kravene er tatt inn i vedlegg til tilrådningen. Den vesentlige tjenesteproduksjonen i politidistriktet skal skje i de geografiske driftsenhetene. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte lensmannskontorene og politistasjonene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. 3 Politidirektoratet 01.06.2016: Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur – geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. 4 Forskriften finnes her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-22815?q=forskrift%20klageordning%20kommuner Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 6 av 32 Oppdraget til politidistriktene beskriver hvilke oppgaver som skal ivaretas av i lensmanns-/politistasjonsdistriktene, med kvalitetskrav og vurderingskriterier for lokal struktur. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet skal ivaretas ved lensmannskontorer og politistasjoner. Kravene skal virke dimensjonerende for politidistriktenes inndeling i lensmanns-/politistasjonsdistrikter, og være retningsgivende for hvilke lensmannskontorer og politistasjoner som skal opprettholdes og hvilke som skal slås sammen. Det er satt som krav at minimum 90 % av innbyggerne skal ha maksimum 45 minutters kjøretid fra der de bor til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon der de kan få utført tjenester. 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Det er tatt utgangspunkt i dagens ressurssituasjon og målsettingen om å utnytte dagens ressurser mer effektivt. Det er ellers ikke gjort vurderinger om bemanning og ressurser. Bemanningsplan og eventuell omfordeling av personell og ressurser vil skje i forbindelse med iverksetting og ellers fortløpende etter behov. Det er ikke gjort konkrete vurderinger av åpningstider ut over utkastet til tjenestetilbud jfr. punkt 5 i dette høringsdokumentet. Det er en tydelig forventning at drøfting av politiets servicenivå til publikum skal tas i dialog mellom politiet og kommuner, slik at et endelig tjenestetilbud kan legges frem etter beslutningen om fremtidig organisering. 2.3 Tilnærming og organisering I arbeidet med effektivisering av politiets lokale struktur har politimesteren ansvar for å ivareta lokal involvering, både med hensyn til berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjonene lokalt. Det skal være åpenhet rundt prosessene. Prosessen skal gi politiet og innbyggerne forutsigbarhet og sikre et best mulig sluttresultat. Nærpolitireformen i Finnmark er organisert i et lokalt prosjekt i politidistriktet. Politimesteren er prosjekteier, og prosjektet ledes av en styringsgruppe som består av representanter fra politidistriktet og arbeidstakerorganisasjonene på vegne av de ansatte. For politiets lokale struktur er styringsgruppen utvidet med tre representanter for kommunene i Finnmark. Disse er KS-leder Kristina Hansen, ordfører i Nordkapp, Marion Høgmo, rådmann i Loppa og Jens Betsi, rådmann i Vadsø. I det lokale prosjektet i Finnmark er det nedsatt en arbeidsgruppe for organisasjonsutvikling. Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt og med ulike faggrupper fra hele politidistriktet. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 7 av 32 Tidsplan for arbeidet med politiets lokale struktur i Finnmark: 25.08. 30.09. 03.10. 04.10. 15.10. 19.10. 01.12. 15.12. ca.15.01. 19.03. 01.04. 01.04. 01.07. Orienterings- og dialogmøte med kommunene i Alta Rapport fra arbeidsgruppe overleveres til politimesteren Forslag fra arbeidsgruppe presenteres i Vest-Finnmark regionråd Forslag fra arbeidsgruppe presenteres i Øst-Finnmark regionråd Politimesterens forslag sendes på offentlig høring Høringskonferanse Høringsfrist Politimesteren sender sin anbefaling til Politidirektoratet Politidirektoratets beslutning om tjenesteenheter og tjenestesteder Frist for klage ihht. kvalitets- og prosesskrav Frist for oversending av klage til JD ved opprettholdt beslutning Frist for gjennomført lokal forhandling om geografiske driftsenheter Planlagt iverksetting av ny lokal geografisk organisering Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 8 av 32 3 Dagens situasjon Her presenteres dagens organisering og erfaringer med dagens situasjon. Til slutt gjøres vurderinger rundt politiets tjenester til den samiske befolkningen. Vedlegget til høringsdokumentet inneholder en rekke faktaopplysninger som har dannet grunnlag for vurderingene som er gjort. 3.1 Dagens organisering Finnmark politidistrikt ble etablert 1. januar 2016, da politidistriktene Vestfinnmark og Østfinnmark ble slått sammen. Stortinget har vedtatt at distriktets hovedsete er i Kirkenes, der det også er besluttet at politimesteren og operasjonssentralen skal være. Politidistriktet har ansvar for den sivile overvåkingen og myndighetsutøvelsen langs den 196 km lange grensen mot Russland, som også er Schengen yttergrense. Dette gir politiet i Finnmark spesielle oppgaver og forpliktelser, og innebærer ulike former for internasjonalt samarbeid og samhandling. I lys av de sikkerhetspolitiske forholdene og det helhetlige utfordringsbildet (klima, terror, flyktninger osv.) er Finnmark politidistrikt en av de sentrale aktørene for å opprettholde og videreutvikle beredskapen i Finnmark, med sine spesielle rammer og betingelser. Dagens organisering er midlertidig, og en direkte videreføring av organisasjonsstrukturen i de to tidligere politidistriktene. Finnmark er i dag organisert i seks geografiske driftsenheter, 17 politistasjons-/lensmannsdistrikter og 18 politistasjoner og lensmannskontorer. I øst er det tre geografiske driftsenheter med følgende kontorer: Region Nord Vadsø politistasjon Vardø politistasjon Region Midt Tana lensmannskontor Berlevåg lensmannskontor (Berlevåg og Gamvik lensmannsdistrikt) Båtsfjord politistasjon Gamvik lensmannskontor (Berlevåg og Gamvik lensmannsdistrikt) Lebesby lensmannskontor Karasjok lensmannskontor Nesseby lensmannskontor Region Sør Kirkenes politistasjon I øst ligger også Felles operativ enhet med operasjonssentralen og Felles kriminalavdeling, som har distriktsansvar i tidligere øst og holder til i Kirkenes. Der ligger også Administrativ enhet. Retts- og påtaleenheten i øst har påtalejurister og sakskontor plassert i Kirkenes og Vadsø. Politiets kontor for vandelskontroll og politiattester ligger i Vardø, og har nasjonalt ansvar på sitt arbeidsområde. I vest er det tre driftsenheter med følgende kontorer: Region Nord Porsanger lensmannskontor Måsøy lensmannskontor Nordkapp lensmannskontor Region Midt Hammerfest politistasjon Hasvik lensmannskontor Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 9 av 32 Hammerfest politistasjonsdistrikt omfatter også Kvalsund kommune Region Sør Alta lensmannskontor Kautokeino lensmannskontor Loppa lensmannskontor I vest er operasjonssentralen underlagt Hammerfest politistasjon. Retts- og påtaleenheten i vest har påtalejurister og sakskontor plassert i Alta og Hammerfest. Administrativ enhet for vest er plassert i Hammerfest. I vest er også Reinpolitiet organisert, med koordinator i Alta og patruljer i hele Finnmark og Nord-Troms. Politiets sikkerhetstjeneste i Finnmark har en enhet i øst og en i vest. 3.2 Behov og erfaringer med dagens organisering Politidistriktet har en omfattende geografi med spredte småsamfunn. Dette gjør det utfordrende å opprettholde god tilstedeværelse og beredskap i hele politidistriktet og samtidig ha kapasitet og fleksibilitet til å sette inn ressursene der det er størst behov. Finnmark har lavt befolkningstall og dermed få hendelser. Beredskapsvakt er den primære vakt- og beredskapsordningen i politidistriktet. Denne formen for beredskap gir dekning over hele politidistriktet, der det ikke er tilstrekkelig hendelser og mannskaper til å gi grunnlaget for aktiv/døgnkontinuerlig tjeneste. Denne form for vaktordning er belastende for mannskapene på den måten at de i større grad må være tilgjengelig på fritid enn med ordninger uten beredskapsvakt. Samtidig er politidistriktet oversiktlig og gir gode muligheter for å drive forebygging og avdekke skjult kriminalitet over hele politidistriktet. Vår tilstedeværelse i selv små samfunn gir politiet gode muligheter for å ha oversikt og sikre en hensiktsmessig beredskap. På tross, eller kanskje som et resultat, av politidistriktets størrelse og geografi er organisasjonen tilpasningsdyktig og evner å samle kraft ved større hendelser. Politidistriktet har god kompetanse på mange områder og håndterer selv kompliserte og alvorlige saker. Politidistriktet har god måloppnåelse, og ligger i landstoppen på oppklaring av kriminalitet. Samtidig viser innbyggerundersøkelsen5 at innbyggerne i Finnmark har relativt sett lavere tillit til politiet enn tilsvarende i andre politidistrikt. Tilliten er likevel høy, ved at sju av ti i Finnmark har svært stor eller ganske stor tillit til politiet. Samtidig viser den også at politiet i Finnmark oppleves som synlig i nærområdet. Kriminaliteten endrer seg og større del av kriminalitet skjer gjennom bruk av teknologi og via internett, for eksempel ved økonomisk kriminalitet, stjålet identitet og seksuelle overgrep på nettet. Denne typen kriminalitet krever særskilt kompetanse som er vanskelig å opprettholde i kombinasjon med ordinær vakt- og beredskapstjeneste. Slik kompetanse må bygges i fagmiljøer som det er vanskelig å etablere ved mindre kontorer. Politidistriktet har historisk sett også høyere andel vold- og sedelighetssaker pr 1 000 innbyggere enn resten av landet. Det gjennomføres også flest tilrettelagte avhør (barn/sårbare) pr 1 000 innbyggere i Finnmark. Dette gir både et behov for et synlig politi som kan forebygge i nærmiljøene, og et behov for særskilt kompetanse for å 5 Innbyggerundersøkelsen 2016 https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_3493.pdf Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 10 av 32 etterforske og iretteføre krevende saker med for eksempel vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Formalisert samarbeid med kommuner og andre innenfor rus og kriminalitetsforebygging skjer i varierende grad. Det samme gjelder oppfølging av det formaliserte samarbeidet mellom politi og kommune i politiråd. Politiet har et ansvar for å sikre at dette samarbeidet fungere godt og at tiltak, både av kommune og politi, blir iverksatt og fulgt opp på en god måte. Samtidig sier tilbakemeldingene at det uformaliserte og ad-hoc samarbeidet fungerer fint. Politidistriktet har gode eksempler innenfor forebygging, som samarbeid mellom politi og uteliv, og forebygging gjennom forvaltning ved aktiv inndragelse av våpen og førerkort. Det forebyggende arbeidet i politidistrikt er delvis personavhengig og det er et behov og ønske å koordinere dette arbeidet på en mer helhetlig og systematisk måte i hele distriktet. Erfaringene med dagens organisering viser at det er utfordrende å opprettholde vakt og beredskap i et stort og krevende geografisk område. På grunn av spredt bosetting, store avstander og et barskt klima vil denne utfordringen langt på vei bestå også i framtida. Politidistriktet vil i overskuelig framtid stå overfor smådriftsulemper som følger av at politiressursene er spredt ut over i mindre samfunn med store avstander. I den grad det lar seg gjøre, er det ønskelig på sikt å etablere vaktordninger som kan gi mer aktiv tjeneste og mindre beredskapsvakt enn i dag, for dermed å frigjøre kapasitet til å styrke politiets lokale tilstedeværelse, og også kunne forebygge og etterforske bedre. Samtidig er det et betydelig behov for å sikre kapasitet og kompetanse til å kunne håndtere de mest alvorlige hendelsene og kriminaliteten. Generelt er det behov for fleksibilitet og mobilitet for å kunne balansere en relativt sett knapp ressurs mellom ulike behov, og dermed utnytte ressursene bedre. 3.3 Samiske forhold Statlige myndigheter har ansvar for å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Politiet i Finnmark har et særskilt ansvar overfor den samiske befolkningen. Det har vært forholdsvis lite fokus i politiet i Finnmark på systematisk arbeid for å ivareta den samiske dimensjonen. Fra samisk hold er det gitt uttrykk for at samiske sedvaner og rettsoppfatninger i for liten grad respekteres av norske myndigheter. Finnmark må ha en ambisjon om å være et samisk politidistrikt, der forpliktelser og føringer om ivaretakelse av samiske forhold påligger alle enheter og følges opp systematisk. Publikum og ansatte må kunne ha en reell mulighet til å bruke samisk språk i hele politidistriktet. I saksbehandling og publikumsbehandling må Finnmark politidistrikt ha kulturforståelse og kompetanse til å håndtere samiske forhold på en god måte, på linje med andre relevante faktorer. I et utviklingsperspektiv må politiet i Finnmark jobbe strategisk og systematisk med å profesjonalisere tjenesten og ivareta rettssikkerheten til den samiske befolkningen. Det dreier seg om en bred tilnærming, som rekruttering og utvikling av språk- og kulturkompetanse, etablering av saksbehandlingsrutiner og publikumshåndtering og å sikre datasystemer som håndterer samisk språk, personnavn og stedsnavn på en god måte. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 11 av 32 Politiet i Finnmark må kunne håndtere samiske forhold ved operasjonssentralen, når det står om liv og helse, i straffesakssporet, når rettssikkerheten skal ivaretas, og operativt og forebyggende i møtet med den samiske befolkningen på ulike arenaer ute i samfunnet. Politiets ivaretakelse av det samiske må forankres i føringer på et overordnet strategisk nivå, hos politimesteren og den øverste ledelsen. Forventningene til et likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen i hele politidistriktet må konkretiseres og nedfelles i strategier og målsettinger i styrende dokumenter. Disse må følges opp i den interne styringsdialogen, slik at både funksjonelle og geografiske driftsenheter forpliktes og følges opp på resultater og kvalitet. For å sikre at tjenestetilbudet til den samiske befolkningen utvikles på en god måte skal det utarbeides en funksjonsbeskrivelse for en rolle i Stab for virksomhetsstyring med ansvar for å støtte og gi råd til politimesteren, og for å utvikle og følge opp strategier, planer og tiltak som gjelder samiske forhold på et strategisk nivå i politidistriktet. Finnmark politidistrikt bør videre kunne fylle en nasjonal rolle i forvaltningen av samiske forhold i politiet. Politiet i Finnmark kan være en politifaglig pådriver med kompetanse til å støtte Politidirektoratet og andre sentrale myndigheter når det gjelder politirelaterte samiske forhold. Det vises her også til språkutvalgets rapport (NOU 2016:18) der utvalget foreslår at Finnmark politidistrikt skal være et ressursdistrikt for nordsamisk språk- og kulturkompetanse, mens Nordland politidistrikt forslås som ressursdistrikt for lulesamisk og Trøndelag politidistrikt for sørsamisk. Det er flere syn på om det samiske bør komme direkte til uttrykk i politiets lokale organisering eller ikke. Fra samisk hold er det foreslått at det samiske vil bli best ivaretatt gjennom en egen driftsenhet for de fem kommunene som inngår i det samiske språkforvaltningsområdet og Indre Finnmark tingrettskrets. Dette alternativet har vært diskutert, men vurderes som lite hensiktsmessig fra et politifaglig synspunkt. Det er usikkert om en slik enhet ville kunne få tilstrekkelig personell til å ivareta de oppgavene som er lagt til geografiske driftsenheter på en god og selvstendig måte. Det vil betinge en ressursoverføring som oppgavetilfanget i området ikke gir grunnlag for. En slik inndeling vil også ha uheldige konsekvenser for hvordan den øvrige geografiske inndelingen i distriktet kan gjøres. Ut fra synspunktet om at Finnmark bør ha et likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen i hele distriktet, er dette alternativet derfor ikke utredet ytterligere. 3.4 Ny organisasjonsmodell for politidistriktene Justisministeren har besluttet den overordnete organisasjonsmodellen for politidistriktene.6 For Finnmark betyr Felles enhet Felles enhet Felles enhet Felles enhet det at det skal etableres følgende funksjonelle driftsenheter: for operativ tjeneste for utlending, forvaltning og sivil rettspleie for påtale for etterretning, forebygging og etterforskning 6 Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet 17.02.2016: Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene Beslutning Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 12 av 32 Dessuten skal det etableres følgende stabsfunksjoner: Stab for virksomhetsstyring Stab for HR og HMS Stab for kommunikasjon Nytt organisasjonskart for lederstøttestaber og funksjonelle driftsenheter som iverksettes 1. februar 2017. Lederstøttestabene er på nivå 1 (med politimesteren), mens geografiske driftsenheter og funksjonelle driftsenheter ligger på samme organisatoriske nivå (nivå 2). Leder av lederstøttestaber og funksjonelle og geografiske driftsenheter inngår i politimesterens ledergruppe. Hoveddelen av politiarbeidet skal utøves i de geografiske driftsenhetene. De funksjonelle driftsenhetene skal bygges opp for å støtte disse med rådgivning, kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse (eks avhør av barn, seksuelle overgrep, brann, osv.)/spesielle verktøy, og skal håndtere bestemte oppgaver, sakstyper eller fagområder som uttrykkelig legge til funksjonelle driftsenheter. I Finnmark politidistrikt iverksettes de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene fra 1. februar 2017. Den nye operasjonssentralen i Kirkenes overtar ansvaret for hele Finnmark 22. februar, og operasjonssentralen i Hammerfest avvikles fra samme tidspunkt. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 13 av 32 4 Forslag til ny lokal struktur i Finnmark På grunn av avstander, klima og spredt bosetning er det i Finnmark begrensede muligheter for effektivisering av den lokale politistrukturen ved å slå sammen lensmannskontorer/politistasjoner og samle politiressursen på færre steder. Det vesentlige potensialet for å utvikle den lokale strukturen ligger i å slå sammen lensmanns- og politistasjonsdistrikter i større enheter, og dermed samle flere lensmannskontorer og/eller politistasjoner under en felles ledelse. Både beredskapshensyn og kravet om 45 minutter reiseavstand fra bosted til service- og publikumstjenester utelukker muligheten for å vesentlig redusere antall lensmannskontorer og politistasjoner ved sammenslåing. Det vil fortsatt være behov å opprettholde politiet tilstedeværelse der politiet har kontor i Finnmark i dag. Omorganiseringen i Finnmark må i første rekke ha fokus på hvilke krav som stilles og hvordan man kan sette de organisatoriske enhetene i stand til å levere de tjenestene som er besluttet. Gevinstene ved større politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter ligger i første rekke i bedre mulighet for helhetlig styring og ledelse og en mer fleksibel og effektiv ressursutnyttelse i politidistriktet. Større enheter vil gi færre ledere og bedre mulighet til å utnytte de samlede ressursene helhetlig og mer fleksibelt. Det vil også bidra til å bryte ned gamle grenselinjer, lette innføringen av nye arbeidsmåter og utvikle en felles kultur i det nye sammenslåtte Finnmark politidistrikt. I det følgende presenteres forslag til ny lokal struktur i Finnmark politidistrikt. 4.1 Lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet skal ivaretas ved lensmannskontorene og politistasjonene. I og med at det er lite aktuelt å slå sammen politistasjoner og lensmannskontorer i Finnmark, ligger mulighetene for effektivisering i å slå sammen lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter i større enheter som omfatter flere lensmannskontorer og politistasjoner. Kravene som er satt tilsier at lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter må ha en viss størrelse for å ha kapasitet og fleksibilitet til å ivareta ansvar og oppgaver som er lagt til dette nivået. Finnmark politidistrikt foreslås inndelt i fire lensmanns- og politistasjonsdistrikter som omfatter følgende kommuner: Alta lensmannsdistrikt: Alta, Kautokeino og Loppa Hammerfest politistasjonsdistrikt: Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp Porsanger lensmannsdistrikt: Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby Varanger politistasjonsdistrikt: Sør-Varanger, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana, Vadsø og Vardø 17 av tjenestestedene i Finnmark foreslås opprettholdt tilnærmet som i dag, mens Nesseby lensmannskontor (Varangerbotn) foreslås avviklet. De mindre kontorene foreslås innlemmet i større lensmanns-/politistasjonsdistrikter. I større lensmanns-/politistasjonsdistrikter ligger forholdene til rette for å samarbeide på tvers av lensmannskontorer og politistasjoner om operative forhold, forebygging og etterforskning. På den måten kan oppgaver fordeles innad i lensmanns/politistasjonsdistriktet, samtidig som bemanning, beredskap og publikumstjenester Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 14 av 32 opprettholdes på mindre steder. Det innebærer at ressurser og kompetanse kan utnyttes mer helhetlig og fleksibelt. I en del områder i Finnmark kan det på grunn av avstander, fjelloverganger og/eller klimatiske forhold ikke etableres ytterligere vaktsamarbeid som ivaretar beredskapen på en meningsfylt måte. Flere av de mindre kontorene bør opprettholdes som egne vaktregioner, med kapasitet til å oppebære en akseptabel vaktordning med tanke på beredskap og vaktbelastning. På mindre steder er det derfor av hensyn til beredskap og vaktordninger nødvendig å ha en større bemanning enn straffesaker, operative hendelser og andre oppgaver skulle tilsi. I dagens organisasjonskart utgjør lensmannskontorene i Berlevåg og i Gamvik ett lensmannsdistrikt. Den historiske opprinnelsen er fra tiden da sjøen var hovedvei. De to kommunene ligger på hver sin side av utløpet av Tanafjorden, med 32 mil og ca. 4 ½ times kjøring mellom Berlevåg og Mehamn. I dagens situasjon er det på grunn av geografi og framkommelighet langs vei ingen grunn til å beholde dette lensmannsdistriktet i sin nåværende form. De to lensmannskontorene foreslås inkludert i henholdsvis Varanger politistasjonsdistrikt og Porsanger lensmannsdistrikt. Bilde: Inndeling i fire tjenesteenheter i Finnmark politidistrikt Politimesteren foreslår følgende inndeling i politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter, med tilhørende politistasjoner og lensmannskontorer: Alta lensmannsdistrikt Alta lensmannsdistrikt omfatter kommunene Alta, Kautokeino og Loppa. De tre kommunene har til sammen en befolkning på snaue 24 000 innbyggere og et flateinnhold på 14 345 km2. I perioden 2011-2015 var det gjennomsnittlig hvert år registrert om lag 1 600 straffesaker og drøye 4 500 hendelser i den operative politiloggen. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 15 av 32 Dette lensmannsdistriktet er identisk med dagens sørregion i vest, og viderefører det etablerte samarbeidet derfra. Lensmannsdistriktet vil ha betydelige ressurser og kompetanse. Alta er Finnmarks største by, med det største tilfanget av straffesaker og operative hendelser. Alta lensmannskontor har mange ansatte, med bred kompetanse som kan håndtere en saksportefølje med høy kompleksitet. Alta lensmannskontor har også egne etterforskere i tillegg til medarbeidere på vakt- og beredskap. Denne tjenesteenheten vil være godt i stand til å ivareta krav som er satt til mål og kvalitet ved tjenesteenheter og steder. Kautokeino lensmannsdistrikt foreslås innlemmet i Alta lensmannsdistrikt, mens lensmannskontoret i Kautokeino videreføres. Fra Kautokeino er det drøye 13 mil til Alta, og omtrent det samme til Karasjok. Kautokeino har en bebyggelse som er spredt på flere mindre steder. Kautokeino lensmannskontor bør ha kapasitet til å oppebære en hensiktsmessig vakt- og beredskapsordning, som samtidig må ses i sammenheng med grensekommunene Alta og Karasjok. Loppa har i dag ikke ansatt lensmann, og Alta ivaretar stedlig ledelse og vakt og beredskap. Loppa lensmannsdistrikt foreslås innlemmet i Alta lensmannsdistrikt. Lensmannskontoret i Loppa opprettholdes, og ledes fra Alta i tråd med dagens praksis. Politiet vil drøfte konkret med Loppa kommune hvordan politiets tilstedeværelse kan innrettes på en tilfredsstillende måte, og gjerne med en enda tettere tilknytning og samhandling med kommunen enn i dag. Politikontakten skal være til stede og ha arbeidsdager i Øksfjord hver uke. Lederen i Alta lensmannsdistrikt har sitt tjenestested i Alta. Hammerfest politistasjonsdistrikt Hammerfest politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Et politistasjonsdistrikt bestående av de fem kommunene nord-vest i Finnmark vil ha betydelige ressurser og kompetanse. Hammerfest er en større by med om lag 10 000 innbyggere. Nordkapp er mindre med i overkant av 3 000 innbyggere, og de andre stedene relativt små, med en befolkning på rundt 1 000 innbyggere hver. Politistasjonsdistriktet vil dekke store deler av kystlinja i Vest-Finnmark, med felles utfordringer i små "kystbyer" med fokus mot havbasert næring. De fem kommunene har til sammen en befolkning på om lag 17 000 innbyggere og et flateinnhold på 5 310 km2. I perioden 2011-2015 var det gjennomsnittlig hvert år registrert 1 209 straffesaker og 3 609 hendelser i den operative politiloggen. Honningsvåg (Nordkapp), Havøysund (Måsøy) og Hammerfest har daglige anløp av hurtigruta, og Hammerfest, Honningsvåg og Hasvik har egen lufthavn med daglige ruteflyavganger. Utrykningsavstandene til Nordkapp, Måsøy og Hasvik byr på utfordringer slik geografien er. Nordkapp lensmannsdistrikt foreslås innlemmet i Hammerfest politistasjonsdistrikt, mens lensmannskontoret i Nordkapp opprettholdes som i dag. Honningsvåg (Nordkapp) ligger ca. 17-18 mil fra henholdsvis Lakselv (Porsanger), Hammerfest og Havøysund (Måsøy). Det er ingen åpenbare muligheter for et mer effektivt vaktsamarbeid med andre kontorer på grunn av avstander og fremkommelighet. Innenfor rammen av politistasjonsdistriktet bør Nordkapp bestå som egen vaktregion, med kapasitet til å oppebære en akseptabel vaktordning med tanke på beredskap og vaktbelastning. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 16 av 32 Kvalsund inngår allerede i Hammerfest politistasjonsdistrikt, og bør fortsatt inngå i et utvidet politistasjonsdistrikt. Måsøy er et lite kontor, som i dag har vaktsamarbeid med Hammerfest, men er eget lensmannsdistrikt. Måsøy lensmannsdistrikt bør innlemmes i Hammerfest politistasjonsdistrikt, samtidig som lensmannskontoret i Havøysund opprettholdes i tråd med dagens praksis. Det forutsettes at stedlig ledelse kan ivaretas fra Hammerfest. I Hasvik har det vært en utfordring å rekruttere lensmann og opprettholde stabil bemanning over tid. Det er ønskelig å formalisere dagens ordning, ved at Hasvik lensmannsdistrikt innlemmes i Hammerfest politistasjonsdistrikt. Lensmannskontoret i Hasvik opprettholdes. Det forutsettes at stedlig ledelse ved lensmannskontoret kan ivaretas fra Hammerfest. Lederen i Hammerfest politistasjonsdistrikt har tjenestested i Hammerfest. Varanger politistasjonsdistrikt Varanger politistasjonsdistrikt omfatter kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Tana, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. De syv kommunene har til sammen en befolkning på drøye 25 000 innbyggere og et flateinnhold på 13 876 km2. I perioden 2011-2015 var det gjennomsnittlig hvert år registrert i underkant av 2 000 straffesaker og i overkant av 5 000 hendelser i den operative politiloggen. Bosetningsmønstret i denne regionen er til dels konsentrert i små bykjerner, med en god del mindre tettsteder spredt over større områder. Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger har alle egen lufthavn og hurtigrute med daglige avganger. Til sammen vil dette politistasjonsdistriktet ha solid bemanning og kompetanse. Både Sør-Varanger, Vadsø/Vardø og Tana/Nesseby har god bemanning, og er i stand til å imøtekomme innbyggernes behov for tjenester og etterleve krav som er satt til kvalitet. Kirkenes politistasjon har i dag dedikerte etterforskere og en egen operativ avdeling. Vakt- og beredskap ivaretas gjennom en kombinasjon av beredskapsvakt og aktiv tjeneste, både i uke og helger. Vadsø og Vardø har vært i samme region i mange år, og har et godt etablert vaktsamarbeid og annet samarbeid på tvers av kommunegrensene. På grunn av avstander og vær bør Berlevåg og Båtsfjord bestå som egen felles vaktregion, med kapasitet til å oppebære en akseptabel vaktordning med tanke på beredskap og vaktbelastning. Det forutsettes at stedlig ledelse ved de to kontorene kan ivaretas av en felles leder. Med unntak av Berlevåg og Båtsfjord ligger stedene langs veistrekninger som i all hovedsak har god framkommelighet, også på vinterstid. Mellom Vardø og Vadsø kan fjellovergangen "Domen" være kolonnekjørt eller tidvis stengt ved uvær om vinteren. Dette skjer forholdsvis sjeldent, og behovet for beredskap vurderes løpende i slike tilfeller. Det foreslås at Nesseby lensmannsdistrikt innlemmes i Varanger politistasjonsdistrikt, og at lensmannskontoret i Varangerbotn avvikles. Nesseby lensmannskontor har allerede i en del år vært delvis samlokalisert med Tana lensmannskontor. Lensmannen har hatt kontordager hver uke i rådhuset i Varangerbotn. Det er kun 18 km og ca. 20 minutter å kjøre fra dagens kontor i Varangerbotn til lensmannskontoret i Tana bru. Tjenestetilbudet til publikum over skranke kan ivaretas godt i Tana bru. Samhandlingen om polititjeneste Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 17 av 32 og forebygging med Nesseby kommune bør organiseres gjennom systematisk samarbeid gjennom politikontakt og politiråd. Politikontakten skal være til stede og ha arbeidsdager i Nesseby hver uke. Både Nesseby kommune og lensmannen i Nesseby har i høringen gitt tilslutning til at lensmannskontoret avvikles. Ved avvikling av lensmannskontoret i Nesseby vil politiets beredskap i området være som før eller bedre. Det forutsettes at mer systematisk samarbeid gjennom politikontakt og politiråd vil styrke det forebyggende arbeidet. Lederen i Varanger politistasjonsdistrikt har sitt tjenestested i Kirkenes. Porsanger lensmannsdistrikt Porsanger lensmannsdistrikt omfatter kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby og Porsanger. De fire kommunene har til sammen en befolkning på omtrent 9 000 innbyggere og et flateinnhold på 19 455 km2. I perioden 2011-2015 var det gjennomsnittlig hvert år registrert om lag 750 straffesaker og i underkant av 2 000 hendelser i den operative politiloggen. Dette lensmannsdistriktet vil ha en bemanning og kompetanse som antas å kunne tilfredsstille kravene på en god måte. Karasjok og Porsanger har en kombinasjon av spredt befolkning og et bosetningsmønster med konsentrerte kjerner. Det er et stort geografisk område, men fra tettsted til tettsted er det drøye 70 kilometer og grei framkommelighet, også om vinteren. Karasjok lensmannsdistrikt bør innlemmes i Porsanger lensmannsdistrikt, mens Karasjok lensmannskontor består som i dag. Karasjok og Porsanger har fra sommeren 2016 etablert et vaktsamarbeid, som gir reduserte kostnader og en vesentlig lavere vaktbelastning ved beredskapsvakt. Ingen av dem har tidligere hatt vaktsamarbeid med andre kontorer. Lavere vaktbelastning frigjør ressurser til mer aktiv tjeneste, forebygging og etterforskning. Denne gevinsten er vesentlig og positiv for den samlede polititjenesten til befolkningen, og vil kunne realiseres og videreutvikles under samlet ledelse i et felles lensmannsdistrikt. Avstandene fra Kjøllefjord (Lebesby) og Mehamn (Gamvik) til de nærmeste politikontorene i Tana bru (Tana) og Lakselv (Porsanger) er henholdsvis ca. 20 og 24 mil. Det er derfor ingen åpenbare muligheter for vaktsamarbeid med andre på grunn av avstander og fremkommelighet. Innenfor rammen av tjenesteenheten bør Nordkinn derfor bestå som egen vaktregion, med kapasitet og bemanning til å oppebære en akseptabel vaktordning med tanke på beredskap og vaktbelastning. Veistrekningen mellom Kjøllefjord og Mehamn er tidvis kolonnekjørt eller stengt om vinteren. Det samme gjelder strekningene Bekkarfjord-Hopseidet og Hopseidet-Mehamn. Ved uvær og fare for stengte veier kreves det en vurdering av den aktuelle situasjonen, og om det er nødvendig å sette inn tiltak for å opprettholde beredskapen i begge kommuner. Det foreslås at lensmannskontorene i Gamvik kommune (Mehamn) og Lebesby kommune (Kjøllefjord) opprettholdes, og inngår i Porsanger lensmannsdistrikt. Det skal være operativt politipersonell ansatt ved begge kontorer. Det forutsettes at den stedlige ledelsen ved de to kontorene kan ivaretas av en felles leder. Det er drøye 30 kilometer og en halv times kjøring mellom Gamvik lensmannskontor i Mehamn og Lebesby lensmannskontor i Kjøllefjord. Kjøreavstanden tilsier at tjenestetilbudet til publikum over skranke kan ivaretas i Kjøllefjord. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 18 av 32 Lederen i Porsanger lensmannsdistrikt har tjenestested i Lakselv (Porsanger). 4.2 Drøfting av lensmanns- og politistasjonsdistrikter Inndeling i fire tjenesteenheter vil bidra til å sikre tilstedeværelse i hele Finnmark. En større tjenesteenhet vil gi større mulighet til å delegere oppgaver til ansatte ved de mindre kontorene som ikke krever spesialistkompetanse og særskilte fagmiljø. Dette anses som spesielt viktig for å opprettholde en hensiktsmessig tilstedeværelse og vaktog beredskapstjeneste og samtidig opprettholde god kompetanse lokalt i hele Finnmark. I sammenlikning med dagens struktur vil forslaget om fire tjenesteenheter bidra til målsettingen om helhetlig styring og ledelse. Færre ledere har ansvaret for den samlede tjenesten. De vil ha en samlet oversikt over ressurser og muligheter, og må i fellesskap og hver for seg gjøre reelle prioriteringer og fordele ansvar og oppgaver mellom tjenestestedene. Forslaget frigjør operative ressurser, ved at det blir færre administrative ledere. I motsetning til alternativer med flere tjenesteenheter, vil alle tjenestesteder være berørt og inkludert i utviklingen av politidistriktet. En inndeling i fire gir noe variasjon i størrelsen mellom de største og minste tjenesteenhetene sett i forhold til befolkning, saksmengde og oppdragsmengde. Det er også forskjeller mellom tjenesteenhetene i geografiske størrelse. Dette er vanskelig å unngå, med geografien og bosettingsmønstrene i Finnmark. De foreslåtte tjenesteenhetene viderefører etablerte samarbeidsforhold under en felles ledelse. Tjenesteenhetene ivaretar også naturlige ferdselsårer for befolkningen og kriminaliteten. Generelt vil større vaktregioner kunne føre til mer aktiv tjeneste. Samtidig kan det gi lengre utrykningstid ved akutte tilfeller enn tidligere, spesielt for hendelser i den perifere delen av vaktregionen. Sammenliknet med beredskapsvakt kan mer aktiv tjeneste også bidra til at terskelen senkes for at politiet faktisk kommer. Der det er hensiktsmessig kan vaktregioner etableres på tvers av grensene mellom lensmanns- og politistasjonsdistriktene, slik at ressursene ses i sammenheng og kan utnyttes fleksibelt og godt. Få og store tjenesteenheter vil kunne gi noe mindre mulighet for tjenesteenhetslederne til stedlig ledelse på tjenestestedene. Det kan være krevende å drive avstandsledelse, og det vil være behov for løpende oppfølging av de operative mannskapene på hvert enkelt tjenestested. 4.3 Én geografisk driftsenhet Inndeling i geografiske driftsenheter besluttes lokalt i politidistriktet, og skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene i politiet i Finnmark. Forslaget til inndeling i geografiske driftsenheter presenteres likevel her, for å synliggjøre helheten i politimesteren forslag til lokal organisering i Finnmark politidistrikt. Etter høringen foreligger det grovt sett tre hovedmodeller for hvordan Finnmark politidistrikt kan deles inn i geografiske driftsenheter: 1) Politiets interne arbeidsgruppe anbefalte to geografiske driftsenheter, etter å ha drøftet både to og tre driftsenheter. 2) I høringsdokumentet foreslo politimesteren én geografisk driftsenhet. 3) Gjennom høringen er det også kommet innspill om at de geografiske driftsenhetene kan Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 19 av 32 sammenfalle med grensene for lensmanns- og politistasjonsdistrikter, dvs. en inndeling i enten tre eller fire geografiske driftsenheter. De tre hovedmodellene har sine styrker og svakheter. De synes alle å kunne være gjennomførbare, men med svært ulike muligheter til å understøtte målsettingene i nærpolitireformen og ivareta ansvar og krav som er stilt til geografiske driftsenheter. Kravene som er satt for ansvar og oppgaver i geografiske driftsenheter legger sterke føringer for hvordan de kan utformes og dimensjoneres. Enhetene skal kunne håndtere større oppgaver over tid og bygge nødvendige fagmiljø og spisskompetanse, samt ha tilstrekkelig saksvolum for å bygge disse miljøene. Det er vesentlig at de geografiske driftsenhetene har tilstrekkelig med personell og materiell, slik at oppgavene kan løses selvstendig og med rett kvalitet. Erfaringene med dagens seks regioner i Finnmark tilsier at små geografiske driftsenheter ikke vil kunne ivareta ansvar og oppgaver på en selvstendig måte. Driftsenhetene må i størst mulig grad gis anledning til å kunne innfri kravene som er stilt, for å legge til rette for at polititjenesten i Finnmark kan utvikles i tråd med målsettingene i nærpolitireformen. Geografien i Finnmark er svært omfattende. Samtidig er det totalt sett ikke så mange ansatte i politidistriktet. På mange områder vil det være ganske få personer som bekler roller, har ansvar og innehar aktuell kompetanse. Fleksibilitet og mobilitet vil uansett måtte være nøkkelfaktorer for å kunne utnytte den samlede kompetansen og kapasiteten på en best mulig måte i Finnmark. Generelt bør det derfor etableres færrest mulig grenser og skillelinjer som kan hindre en fri og fleksibel mobilisering og utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelige. To geografiske driftsenheter vil gi to relativt store enheter, som antas å ville ha ressurser og materiell til å kunne innfri kravene som er stilt. Et avgjørende motargument er imidlertid at en todeling vil bidra til å opprettholde eksisterende forskjeller i kultur og praksis mellom de to tidligere politidistriktene. En todeling kan også bidra til å forhindre en omfordeling av ressurser mellom øst og vest som er nødvendig ut fra en helhetlig vurdering i den nye organisasjonen. En videre utvikling av politidistriktet og polititjenesten vil kunne bli vanskeliggjort ved en todeling. Det er avgjørende for en likeverdig polititjeneste at tidligere skillelinjer brytes ned til fordel for et samlet Finnmark. Tre eller fire geografiske driftsenheter med samme grenser som politistasjons- og lensmannsdistriktene vil kunne gi en enklere organisasjonsstruktur, i og med at driftsenhetsnivået sammenfaller med tjenesteenhetsnivået. Med inndeling i tre vil lederne komme noe tettere på driften i egen tjenesteenhet. Det kan imidlertid bety at drift vil gå på bekostning av strategisk ledelse. Tre ledere på øverste ledernivå i politidistriktet vil i antall ha større vekt i politimesterens ledergruppe. Geografiske ledere som taler for hver sin teig, vil ikke nødvendigvis dermed ha større gjennomslag. Det er viktig at driftsenhetsleder ikke møter i ledergruppen som "representant for geografien", men for å ivareta helheten og bidra til gode prioriteringer og beslutninger på et overordnet strategisk nivå i politidistriktet. En inndeling i tre eller fire gir begrenset med personell og materiell å spille på i hver driftsenhet. En tredeling vil være mer sårbar og mindre fleksibel. Geografiske enheter som ikke klarer å løse oppgavene på egen hånd vil trenge hjelp og støtte, fra naboenheter og/eller funksjonelle driftsenheter. Dette vil kreve større grad av ressurskoordinering mellom ledere med ulike ansvarsområder og resultatkrav, enn om ressursene i geografien er samlet på en hånd. Tre geografiske driftsenheter vurderes å gi Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 20 av 32 mindre fleksibilitet, færre muligheter og liten langsiktig effekt sett i forhold til nærpolitireformens krav. Én geografisk driftsenhet vil gi en samlet og helhetlig forvaltning av personell og materiell i politidistriktet under en felles ledelse. Det gir lederen mulighet til å fordele og disponere ressursene på en helhetlig og balansert måte, slik at variasjoner i behov kan ivaretas løpende og over tid. Med ansvar for helheten i Finnmark vil en driftsenhetsleder kunne fylle en overordnet og strategisk rolle, og slik sett spille en viktigere rolle på strategisk nivå i politimesterens ledergruppe. Dette vil være av vesentlig betydning for den videre utviklingen av politidistriktet på kort og lang sikt. I og med at den geografiske driftsenheten har det overordnede ansvaret for tjenesteplanleggingen, vil tjenesten kunne planlegges fleksibelt og i et helhetlig perspektiv. Kravet om hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordninger med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap, og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet møtes best med én geografisk driftsenhet. Ved å samle ansvaret i én geografisk driftsenhet i Finnmark, vil den tidligere inndelingen i øst og vest bygges ned aktivt. Det vil framtvinge samhandling og prioriteringer på tvers i hele Finnmark, og vil legge et bedre grunnlag for bygging av en felles kultur som favner hele politidistriktet. Med én geografisk driftsenhet kan de felles arbeidsoppgavene i driftsenheten bemannes med flere, og ved behov og anledning løses på tvers av hele Finnmark. Det vil gi større og mer robuste operative fagmiljøer, knyttet til instruksjon, innsatsledelse og innsatspersonell i utrykningsenheten, som utfører de skarpeste oppdragene. Det vil også skape rom for en bedre administrativ støtte enn med flere driftsenheter. Samtidig vil de administrative ressursene på politidistriktsnivå kunne utnyttes mer effektivt. Etablering av én geografisk driftsenhet har noen åpenbare utfordringer. Et stort geografisk område kan bety komplekse utfordringer og krevende fjernledelse. Det vil også gi mindre kapasitet til eget kontor. Dette kan være reelle utfordringer som vil måtte håndteres med oppmerksomhet og konkrete tiltak. Politimesteren er kommet fram til at én geografisk driftsenhet vil gi de beste mulighetene for å realisere nærpolitireformens målsettinger i Finnmark. Det er viktig å utnytte de begrensede mulighetene for organisatorisk endring og utvikling som nærpolitireformen gir i dette politidistriktet. Én geografisk driftsenhet vil understøtte nærpolitireformens overordnede mål om mer effektiv ressursbruk, større fleksibilitet og helhetlig styring og ledelse av tjenesteenhetene. Det vil også gi den nødvendige fleksibiliteten til å ivareta utvikling og behov for endringer i fremtiden. Det er også vektlagt at både kommuner og medarbeidernes fagorganisasjoner har gitt sin tilslutning til forslaget om én geografisk driftsenhet. Det er politimesterens oppfatning at én geografisk driftsenhet vil gi det beste grunnlaget for å utvikle polititjenesten i Finnmark videre i årene framover. Ledelse og administrasjon i driftsenheten foreslås lagt til Alta. For å ivareta helheten i politidistriktet og sikre god kjennskap både til øst og vest i Finnmark, foreslås det samtidig at lederen i Varanger politistasjonsdistrikt er stedfortreder og nestkommanderende for den geografiske driftsenhetslederen. Alta er foreslått som administrasjonssted etter en samlet vurdering av ulike hensyn. Det ses som en fordel at lederne i politimesterens ledergruppe representerer ulike deler av politidistriktet. Alta er den største byen i Finnmark, med størst befolkning, flest operative hendelser og flest straffesaker/tyngst portefølje. Lokalisering av geografisk driftsenhetsleder til Alta vil gi et godt grunnlag for samhandling i det daglige med Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 21 av 32 ledelsen av den funksjonelle enheten for etterretning, forebygging og etterforskning som allerede er besluttet lagt dit. Det vurderes ikke som hensiktsmessig at det dannes et for sterkt tyngdepunkt av ledelse i Kirkenes/Øst-Finnmark. Med driftsenhetslederens stedfortreder og nestkommanderende basert i Varanger, vil den øverste ledelsen i driftsenheten likevel ha god oversikt og anledning til å ivareta helheten i distriktet. 4.4 Risiko- og sårbarhetsvurdering I arbeidet med ny lokal organisering av politiet skal det også gjennomføres en risiko- og sårbarhetsvurdering som tar utgangspunkt i hovedmålsettingene: Tilgjengelighet og synlighet for publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Dette er ikke noen ros-analyse, men en kvalifisert vurdering av sårbarhet og risiko for å belyse hvordan eventuelle endringer vil påvirke politiets beredskap, samt kapasitet og kompetanse til å sikre innbyggernes trygghet og forebygge, etterforske og påtale straffbare handlinger. Det er generelt utfordrende å drive polititjeneste i et langstrakt og spredt befolket land som Norge. Finnmark preges i særdeleshet av mange små kommuner og bygder, store avstander og til dels krevende klima- og værforhold. I kombinasjon representerer disse forholdene spesielle rammebetingelser og utfordringer som i seg selv medfører en viss risiko, både for samfunnet generelt, og spesielt for mulighetene til å innrette og ivareta polititjenesten. Dette påvirker mulighetene for styring, effektivitet og fleksibilitet i alle sider av politiets virksomhet, både operative forhold, etterforskning, forebygging og sivile gjøremål og forvaltning. Disse grunnleggende betingelsene representerer en sårbarhet som samfunnet langt på vei aksepterer og må leve med, og påvirkes slik sett i liten grad av nærpolitireformen og politidistriktets disponeringer. Det er samtidig mer ressurs- og kostnadsdrivende i Finnmark å tilby et totalt sett likeverdig polititilbud, med tilstedeværelse, kapasitet og kompetanse som ellers i landet. Politidistriktets generelle evne til å opprettholde og styrke tilstedeværelse og beredskap i lokalsamfunnene og samtidig være i stand til å håndtere den mest alvorlige kriminaliteten vil i stor grad være avhengig av samfunnets evne og vilje til å sette av større ressurser til politiet i Finnmark enn det folketallet og saksantallet skulle tilsi. På et overordnet nivå innebærer det også en viss risiko at politiet i Finnmark ikke i tilstrekkelig grad tilbyr tjenester til den samiske befolkningen, knyttet til alt fra fare for liv og helse via rettssikkerhet til alminnelig servicetilbud. Dette er et risikoforhold som politimesteren ønsker å redusere betydningen av gjennom en samisk satsing knyttet til Finnmarks rolle som et samisk politidistrikt. Beredskap og operativ polititjeneste Det er krevende å opprettholde vakt og beredskap over hele Finnmark, og politiet kan ikke være tilgjengelig over alt til enhver tid i et så stort og spredtbygd politidistrikt. Både innad i politiet og i lokalsamfunnene er det samtidig en viss bekymring for at det er for lite tilgjengelig politi og ikke god nok beredskap, spesielt i mindre kommuner. Målingene av responstid på politidistriktsnivå for de mest alvorlige og høyest prioriterte oppdragene viser at politiet i Finnmark tilfredsstiller kravene som er stilt for utrykningstid Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 22 av 32 på disse oppdragstypene. Dette utgjør imidlertid relativt få av det totale antallet hendelser i politidistriktet. Utfordringene knytter seg vel så mye til oppdrag der politiet normalt ønsker å være til stede, og samfunnet forventer at politiet kommer. Det forekommer jevnlig at mindre, men likevel alvorlige oppdrag blir nedprioritert på grunn av høy terskel for å kalle ut mannskaper fra beredskapsvakt. Dette gjelder både på kysten og i indre strøk. Utstrakt bruk av beredskapsvakt medfører en viss sårbarhet og risiko, og kan i noen tilfeller også medføre lang responstid. Politimesteren ønsker en overgang til mer aktiv polititjeneste som medfører større synlighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnene, samtidig som at politiet ved å være til stede på jobb også vil ha lavere terskel for faktisk å komme når noe skjer. Det er imidlertid en krevende og løpende avveining å finne den rette balansen, fordi større vaktregioner med mer aktiv tjeneste også kan medføre lengre kjørevei og dermed lengre responstid. Med de avstandene og den bemanningen som finnes i Finnmark, vil det regelmessig være slik at det innen rimelig tid ikke er flere patruljer tilgjengelig til å håndtere en hendelse. Det foreligger også en viss risiko for at politipatruljen ikke har nødvendig kompetanse til å håndtere de aller skarpeste og mest alvorlige hendelsene. Det vil variere i hvilken grad spesialtrent personell (innsatspersonell kategori 3) vil kunne være tilgjengelig ved håndtering av slike oppdrag. I Finnmark kan man ikke forutsette at de nasjonale bistandsressursene vil være tilgjengelige på kort varsel. Dette er risikoforhold som på mange måter er gitt og definert, og som det er vanskelig å kompensere for. Det er en reell og opplevd risiko at virkelig store ulykker kan skje på tidspunkter som gjør at også mulighetene for å mobilisere og forflytte samfunnets ressurser vil være begrenset av de aktuelle forholdene. Dette kompenseres i noen grad gjennom forhåndsmobilisering av ressurser, og erfaring viser at man i Finnmark ofte evner å utnytte samfunnets samlede ressurser på en god måte. I og med at lensmannskontorene og politistasjonene opprettholdes som tidligere, vurderes det viktigste enkeltstående risikoforholdet ved den operative tjenesten å knytte seg til vakt- og beredskapsordninger og politidistriktets evne til å opprettholde en adekvat og tilstrekkelig bemanning ved de enkelte politistasjonene og lensmannskontorene. Kvalitet i forebygging Det gjøres mye godt forebyggende politiarbeid i Finnmark, men det er tilfeldig og ikke koordinert, varierer fra sted til sted og er i liten grad forankret i ledelse på strategisk nivå. Politidistriktet leverer ikke en enhetlig og lik tjeneste innen dette fagområdet, og er i for stor grad avhengig av lokalt initiativ og ressurstilgangen på det enkelte sted. Det vurderes generelt å være et potensiale for å styrke det forebyggende politiarbeidet gjennom samarbeid med lokalsamfunnene (kommuner, skoler), samarbeid med utelivsog restaurantbransjene og samarbeid med næringslivet. Med ny organisering vil fagfeltet få en sterkere prioritering gjennom organisering, ledelse og ivaretakelse av forebyggende fagfunksjoner. En generell styrking av krav til fag og kompetanse i den nye organisasjonsmodellen, med tilhørende roller på en rekke fagfelter som bidrar og vil samhandle med forebygging, vil grunnlaget for systematisk og kunnskapsbasert arbeid med forebygging bli styrket. Det samme gjelder en mer systematisk og planmessig tilnærming til samarbeid i lokalsamfunnene gjennom blant annet politiråd og politikontakt. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 23 av 32 Det har i Finnmark politidistrikt vært betydelig fokus på vold i nære relasjoner med gjennomføring av opplæring og andre tiltak. Erfaringen viser likevel at det er en risiko for at politiet ikke i tilstrekkelig grad får gjennomført risikovurdering knyttet til partnervold og videre gjennomført motivasjonssamtaler. Det vil måtte være et vedvarende arbeid gjennom ledelse og kompetansehevende tiltak overfor alle ledd i organisasjonen for å sørge for at verktøyene brukes for å forebygge og avverge risiko for vold i nære relasjoner. Det antas mer generelt også å være et potensiale for ytterligere å styrke arbeidet med individrettede tiltak som bekymringssamtaler mv. Evnen til å forebygge vil være avhengig av kunnskapsnivået på enhetene, det vil si at man har et godt bilde av kriminaliteten og kjenner trender som går. Dersom denne kunnskapen er svak, så svekkes også politiets mulighet til å løse denne delen av samfunnsoppdraget. Etterforskning og iretteføring av straffbare handlinger Generelt har politidistriktet høy oppklaring av straffesaker og er i stand til å håndtere store og komplekse saker med egne ressurser. Det skyldes blant annet en betydelig fleksibilitet og evne til å hente inn og flytte ressurser når det viser seg å være nødvendig. Samtidig er det en viss sårbarhet i forhold til kapasitet innenfor etterforskning og det å sette team i straffesaker som kan arbeide over lengre tid. Det er kjent at straffesaker løses med best kvalitet der politiet er i stand til å sette inn ressurser kortest mulig tid etter at det straffbare forholdet er begått. Det vil i Finnmark også i fortsettelsen bestå en risiko for at politiet har ikke tilgjengelig mannskap til å gjennomføre initiale etterforskingsskritt på kveld og natt. Det er en viss uro for at etablering av fagmiljøer i funksjonelle driftsenheter skal bidra til å svekke etterforskningskompetansen ute på enhetene, slik at evnen til å ivareta større etterforskningsoppgaver undergraves. Dette er en reell bekymring, men det for tidlig i prosessen til å vurdere sikkert hvilke ressurser som vil være tilgjengelig på de ulike enhetene på dette tidspunktet. Små lensmannskontorer har i dag ulik kompetanse og ressurser til å etterforske komplekse straffesaker, for eksempel innen saksområdet vold i nære relasjoner. Samtidig er dette et område der Finnmark politidistrikt har hatt en del oppmerksomhet, og har lyktes i å avdekke flere saker enn tidligere år. Det er avgjørende at mottak av anmeldelse i alvorlige saker (voldtekt, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep) skjer ved politifolk som har tilstrekkelig kompetanse, slik at ting gjøres godt og riktig og at ofrene ivaretas på en god måte. Innenfor etterforskningsfeltet er det muligheter for forbedringer ved å få en mer lik struktur på etterforskningsarbeidet. Etterforskningsløftet, som er et eget delprosjekt i nærpolitireformen, vil de neste årene bidra til videreutvikling av etterforskningsfaget. Det antas å ville være enklere å etablere nye rutiner og arbeidsmetoder innenfor rammen av større lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Det er en rekke risikoforhold som et stykke på vei antas å kunne bli redusert gjennom økt kvalitet, nye verktøy og nye arbeidsmetoder som følge av nærpolitireformen. Økt fokus på politiarbeid på stedet og etterforskningsløftet antas å bidra til å øke kompetansen til politipatruljen som kommer først til stedet, slik at saken får en god start, under forutsetning om at patruljen faktisk blir kalt ut fra beredskapsvakt. Støtte fra operasjonssentralen og felles straffesaksinntak antas å bety at taktisk etterforskningsledelse blir ivaretatt på en bedre måte i den tidlige fasen i alle saker, og spesielt i alvorlige og komplekse straffesaker. Nærpolitireformen skal også gi politiet økt Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 24 av 32 mulighet og evne til å utnytte teknologiske verktøy og sikre elektroniske spor i straffesaker. Det antas også at tydeligere etterforskningsledelse og prioritering vil bidra til at saker som kan sendes jurist ikke blir liggende for lenge hos etterforsker. Helhetlig styring og ledelse Det oppleves å være en viss historisk betinget skjevfordeling av ressursene mellom øst og vest i de to tidligere politidistriktene. Denne ubalansen medfører en fare for at tjenestetilbudet til befolkningen blir ulikt i ulike deler av politidistriktet, uten at det er noen rimelig og akseptabel grunn til det. Det mest sentrale organisatoriske grepet for å kunne omfordele ressurser og ivareta helhetlig styring og ledelse er politimesterens forslag om å etablere én geografisk driftsenhet og fire lensmanns- og politistasjonsdistrikter i Finnmark. En rekke andre tiltak og prosesser knyttet til budsjett, ressursfordeling og beslutninger vil også kunne bidra til å skape forankring og forståelse som ivaretar helhetlig styring og ledelse. Det er en risiko knyttet til at Finnmark politidistrikt i utstrakt grad vil være preget av at både ledere og medarbeidere i de ulike enhetene vil være spredt over hele politidistriktet. Det vil være krevende for ledere å kunne være ”hands on” og i tett kontakt med egne medarbeidere som sitter i den andre av Finnmark. Dette er et resultat av både nødvendighet og bevisste valg, for å ta i bruk hele det store politidistriktet, utnytte ressurser, kompetanse og lokaler, og sikre forståelse for og ivaretakelse av både delene og helheten. Dette medfører betydelig innslag av fjern-/avstandsledelse på alle nivåer og i de fleste enheter. Spesielt lederne, men også en stor del av medarbeiderne, vil oppleve en større belastning i form av reising og fravær fra hjemmet. For politidistriktet må det erfaringsmessig ventes relativt store kostnader knyttet til reising generelt og det å samle folk fra hele distriktet fysisk på ett sted til møter. Dette vil utvilsomt kunne være utfordrende, og betinger at det iverksettes ulike tiltak og utvikles gode samarbeidsformer som fungerer på avstand. Det er på ulike nivåer nødvendig å kombinere jevnlige og regelmessige fysiske møter med hyppig bruk av videomøter for å sikre kommunikasjon og nærhet i det daglige arbeidet. Politidistriktet har så langt gjort gode erfaringer med bruk av videomøter i det daglige, også til større informasjonsmøter og allmøter. Det vil være nødvendig å følge opp og utvikle dette videre, kanskje også gjennom å innhente erfaringer fra andre virksomheter som har omfattende erfaring med samarbeid over avstand. Det er en viss uro for at funksjonell organisering av fagmiljøer med kompetanse til å håndtere de mest alvorlige sakene skal bidra til at det blir mindre politi på de små stedene i geografien. Samtidig vil ivaretakelse av bemanning og operativ tjeneste ved mindre lensmannskontorer kunne medføre svekket bemanning og etterforskningskapasitet ved de store politistasjonene som har flest hendelser og saker. Dette er utvilsomt aktuelle risikoforhold, der man med ulike grep forsøker å finne den rette balansen, slik at beredskapen kan opprettholdes og eventuelt også styrkes over tid, samtidig som kapasitet og kompetanse til å etterforske ivaretas. Samtidig antas det at nøkkelen til framtidig suksess ligger nettopp i nær samhandling mellom funksjonelle og geografiske driftsenheter. Erfaring viser at det er reelt behov for den fagkompetansen som nå skal styrkes og ivaretas bedre. For eksempel gir fagkunnskap, etterretning og analyse grunnlag for både operative valg og et godt samarbeid om forebygging i lokalsamfunnene. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 25 av 32 Det er en risiko for at politidistriktet vil bli utfordret på evnen til å gjennomføre opplæring og tilfredsstille økte kompetansekrav, samtidig som produksjonen av saker og tjenester opprettholdes på et nivå som ikke genererer restanser og uakseptabelt fravær av politi. Flere av disse risikoforholdene reflekterer den generelle sårbarheten som gjelder bemanning. Det understrekes at politidistriktet i de nærmeste årene vil være avhengig av tilførsel at ressurser for å kunne etablere et tilstrekkelig nivå på de sentrale kjernefunksjonene og rollene som er nedfelt i nærpolitireformen, samtidig som vakt og beredskap opprettholdes i lokalsamfunnene. Fleksibilitet i politidistriktet For et lite politidistrikt som Finnmark, vil evnen til å utnytte ressursene fleksibelt være avgjørende. Det vil stadig være en risiko for at den riktige kapasitet og kompetanse finnes i distriktet, men at den ikke er tilgjengelige der og når de behøves mest. Det vesentlige grepet for å sikre størst mulig fleksibilitet ligger i politimesterens forslag om å etablere én geografisk driftsenhet. Alle lederne i politimesterens ledergruppe vil ha et ansvar for helheten i politidistriktet innenfor sitt område. Muligheten for fleksibilitet i ressursutnyttelsen er også den bærende tanken bak forslaget om å samle alle politistasjonene og lensmannskontorene i fire politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter. Dette vil bidra til å gjøre det enklere enn i dag å flytte ressurser ved behov. Det antas videre at den daglige erfaringen med fleksibilitet og løpende tilpasning i et lite politidistrikt også gir godt grunnlag for å håndtere ressursene fleksibelt når det virkelig gjelder. Det antas at det vil være av vesentlig betydning for evnen til å utnytte ressursene fleksibelt at det etableres en sterk fellesskapsfølelse og delt eierskap til helhetlige vurderinger og prioriteringer som gjøres i politidistriktet. 4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Finnmark politidistrikt vil ha begrenset mulighet til å hente vesentlige synergieffekter av nærpolitireformen. Det vises til disponeringsskrivet for politi- og lensmannsetaten 2016 og samledokument for enighet mellom Arbeidspartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om Nærpolitireformen vedrørende behov for samarbeid mellom de nordligste politidistriktene for å kunne ivareta kravene. Kravene som stilles til etablering av funksjonelle enheter med distriktsfunksjoner vil bety en økning i kvaliteten på tjenesten politiet leverer i Finnmark. I og med at Finnmark i liten grad har hatt slike fellesfunksjoner fra før, må ressursene som går med til å bemanne disse funksjonene og rollene langt på vei hentes fra lensmannskontorer og politistasjoner. Dette betyr at det er et behov for å styrke politidistriktet med bemanning for å unngå konsekvenser for vakt- og beredskapstjenesten. Slik forslaget til organisering foreligger vil det ikke medføre noe effektivisering av de administrative ressursene. Selv om man sentraliserer store deler av etatens tjenester knyttet til lønn og regnskap, eiendom, bygg og anlegg og IKT-tjenester, skal politidistriktet fremdeles inneha kompetanse til å ivareta resterende oppgaver og ivareta rådgivnings- og bestillerkompetanse innenfor de ulike administrative fagområdene. I og med at det stilles høyere krav til kvalitet og leveranse samt at man får nye administrative oppgaver som skal ivaretas, medfører reformen ingen reduksjon i de administrative ressursene. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 26 av 32 I tilrådningen er det foreslått nedleggelse av ett kontor, Nesseby lensmannskontor. Kontoret består i dag av et kontor ved rådhuset i Varangerbotn. I sentrale føringer ligger det krav om at politikontakten skal være til stede i de kommunene som ikke har eget lensmannskontor. Det kan derfor ikke forventes at dette vil gi en reduksjon i kontorareal for Finnmarks del. Politidistriktets kostnader knyttet til dette kontoret er årlig på i underkant av 100 000 kroner, med leiekontrakt til 2019. Det er ikke sett nærmere på hvordan man skal håndtere kravet til politikontaktens tilstedeværelse i Kvalsund kommune, men dersom det er kapasitet, bør dette være i eller i umiddelbar nærhet til rådhuset i Kvalsund. Anslåtte kostnader til dette vil være 50 000 kroner pr år. Hammerfest og Kvalsund kommune har vedtatt sammenslåing, og dersom Stortinget følger opp kan en sammenslåing skje pr 1.1.2019. Det må innledes en dialog med Kvalsund kommune om behovet for lokalt kontor for politikontakten i mellomtiden. For 15 av politidistriktets 20 lokaliteter utgår leiekontrakten innen 2020. For enkelte vil det være uttak av opsjoner, mens for andre lokaliteter vil det være behov for enten renovering av dagens eiendomsmasse eller nye lokaliteter. I tillegg vil det være et behov for økning av arealene i Kirkenes knyttet til samlokalisering av nødmeldingssentralene. Sammenligner man dagens gjennomsnittlige husleie pr kvm med de husleieavtalene som er inngått de senere år, samt en økning i det totale arealet, er det en reell mulighet for at husleiekostnadene vil øke de nærmeste årene med ca 5 000 000 kroner. Finnmark politidistrikt er geografisk stort. Interne reisekostnader må forventes å kunne øke. Det er også høye kostnader på reise ut av fylket, med unntak av Kirkenes og Alta. Det kan i noen grad også forventes en viss økt reisevirksomhet til Oslo for økt samarbeid og samordning internt i politiet, med Politidirektoratet osv. Politidistriktet har videokonferanseutstyr ved de aller fleste tjenestesteder i tillegg til mulighet for pålogging via datamaskin og telefon. Det er vesentlig at man benytter seg av besparingspotensialet som ligger i bruken av slikt utstyr. En utfordring kan være at færre fysiske møter på samme sted kan vanskeliggjøre felles kultur- og teambygging i nye Finnmark politidistrikt. Samlet sett vil derfor ikke Nærpolitireformen ha noen større økonomiske og administrative gevinster for Finnmark politidistrikt. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 27 av 32 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Her presenteres de generelle rammene for det lokale tjenestetilbudet til innbyggerne, som vil være en del av den videre dialogen med hver enkelt kommune. Publikum vil få muligheten til å levere anmeldelser ved alle av politiets kontorer i Finnmark. De vil likeså få støtte og bistand knyttet til søknader, sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver, samt få veiledning om politiets tjenestetilbud. Politiet vil i samarbeid med kommunene utarbeide en gjensidig forpliktende handlingsplan for det forebyggende arbeidet i hver kommune. Politidistriktet vil utnevne en fast politikontakt for hver kommune i Finnmark. Dette vil være det faste bindeleddet mellom kommunen og politiet. I kommuner som ikke har tjenestested vil politikontakten ha kontorsted i kommunen minst én dag i uken. Politikontaktens primæroppgaver vil være å drive lokalt forebyggende arbeid, samt ha tett dialog med kommune og samarbeidspartnere. Politirådene skal videreutvikles i alle kommuner og vil være en viktig arena for forpliktende samarbeid mellom politi og kommune. For alle kommuner vil Finnmark politidistrikt tilby vakt- og beredskapsordninger som er basert på analyser for når og hvor hendelser skjer. Tjenesten vil for en stor del bestå av beredskapsvakt, med aktiv patruljetjeneste på utvalgte tider og steder. 95,5 % av innbyggerne i Finnmark vil ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste kontor, der de kan få utført tjenester hos politiet. Politidistriktet har et responstidskrav for utrykning på 25 minutter for tettsteder over 2 000 innbyggere og 45 for minutter for alle tettsteder under 2 000 innbyggere. Responstiden beregnes for de mest alvorlige oppdragene og gjelder politidistriktet som helhet, der 80 prosent av oppdragene skal løses innen den fastsatte tiden. Kravet omfatter definerte akutte hendelser som gjelder liv og helse og/eller som kan gi store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Den geografiske driftsenheten vil tilby døgnkontinuerlig innsatspersonell av kategori 3 innenfor enheten. Ved politiets kontorer i Alta, Hammerfest, Kirkenes, Lakselv, Tana og Vadsø vil det være publikumsekspedisjon til klokken 18.00 minimum en dag i uken. På ukedagene ellers vil åpningstiden være kl. 09.00 – 15.00. Ved øvrige kontorer vil man ha åpningstider som er tilpasset lokalt behov, men minimum fire timer, to dager i uken. Mindre kontorer kan ledes av en felles leder med nabokontoret, med tilpasset bemanning (sommer/vinter), tilpassete vaktordninger og tilpasset tjenestetilbud som fastsettes i dialog med aktuelle kommuner. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 28 av 32 6 Lokale synspunkter i høringen Finnmark politidistrikt gjennomførte høring om politiets lokale struktur i perioden fra 15. oktober til 1. desember 2016. Høringsdokument ble sendt til samtlige kommuner, samt Samediggi-Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Kommunenes sentralforbund i Finnmark. Samtidig ble høringen publisert på politidistriktets hjemmesider på politi.no/ostfinnmark og /vestfinnmark. I samme periode ble også ansatte og de ulike enhetene internt i politidistriktet invitert til å komme med sine innspill på politimesterens forslag. Etter høringsfristen 1. desember er det registrert 26 svar på høringen. Av kommunene har 18 av 19 kommuner i Finnmark avgitt svar. Tre av politiets tjenestemannsorganisasjoner har svart, dvs. Politiets Fellesforbund Finnmark, Norges politilederlag Finnmark og Politijuristene Finnmark. I tillegg er det kommet høringssvar fra Sametinget, Indre Finnmark tingrett, Kommunenes Sentralforbund Finnmark, Finnmark senterparti og Hasvik senterparti. Høringssvarene er vedlagt som eget vedlegg til dette dokumentet. 6.1 Synspunkter fra berørte kommuner I hovedsak gir kommunene i Finnmark sin tilslutning til strukturen i høringsforslaget. De aller fleste kommunene vektlegger betydningen av beredskap og tilstrekkelig bemanning til å ivareta gode og tilstrekkelige vaktordninger i egen kommune. Det forutsettes at ny organisering og Nærpolitireformen bidrar til å bygge opp og styrke den operative politiberedskapen og tjenesteproduksjonen i kommunene til innbyggernes beste. Flere av kystkommunene vektlegger at olje og gassaktivitet utenfor kysten av Finnmark sammen med fiskeriene betyr at politiet også må bygge opp sin del av beredskapen, slik at den totale sivile beredskapen står i forhold til de utfordringene som fylket står overfor. Flere havner har også betydelige anløp av ikke-Schengen fiskefartøy, som medfører en rekke politioppgaver med blant annet Schengen yttergrensekontroll, fartøyskontroller og medfølgende ordensmessig og kriminell aktivitet. For indre Finnmark understrekes betydningen av særegne forhold i områder med spredt bosetning i avsidesliggende områder og sterke tradisjoner knyttet til utmark og reindrift, der et stort flertall av befolkningen har samisk som morsmål og alle stedsnavn kun finnes på samisk. I tillegg til bemanning og beredskap fremheves et behov for en samisk satsing. Økt kunnskap i samisk språk og kultur gjennom rekruttering av samisktalende politi og kompetanseheving for eksisterende personell vil sette politiet bedre i stand til å ivareta befolkningens trygghet og Samelovens bestemmelser. Kommunene Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Kvalsund, Lebesby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger og Vardø gir sin tilslutning til politimesterens forslag om lokal politistruktur i Finnmark, inkludert inndelingen i tjenesteenheter og tjenestesteder. Gamvik kommune aksepterer ikke at tjenestestedet i Mehamn avvikles, spesielt av hensyn til beredskapen og på grunn av vær, vind og vinterstengte veier. Gamvik foreslår at Mehamn og Kjøllefjord (Lebesby) beholder hvert sitt lensmannskontor, med felles ledelse og operative polititjenestemenn på hvert sted. Dette forstås som et tilpasset tilbud som vil sikre tilstrekkelig politiberedskap også en normal vinterdag. Gamvik fremfører ellers ingen innsigelser mot politimesterens høringsforslag. Hammerfest kommune mener en organisering i tre geografiske driftsenheter vil tjene Finnmarks befolkning best, først og fremst på grunn av store avstander, spredt bosetning Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 29 av 32 og uforutsigbart vær. Ut over synspunktet om tre geografiske driftsenheter fremfører Hammerfest kommune ingen konkrete innsigelser mot politistrukturen som er foreslått i høringen. Uavhengig av hvilken politistruktur som velges i Finnmark, krever Hasvik kommune operativ politibemanning i Hasvik i tråd med dagens, og at det også i framtida er et lensmannskontor fysisk plassert i Hasvik. Det fremføres ellers ingen innsigelser mot forslaget til organisering i høringsforslaget. Både Karasjok kommune og Kautokeino kommune foreslår at de to kommunene bør inngå i samme tjenesteenhet, og at de to tjenestestedene gis et særlig ansvar for å effektuere en samisk satsing og styrking av samisk språk og kultur i politiet. Det fremføres ellers ingen innsigelser mot organiseringen i høringsforslaget. Loppa kommune godtar ikke avvikling av lensmannskontoret i Øksfjord, men aksepterer at ledelsesfunksjonen ivaretas av Alta og ellers organiseringen i høringsforslaget dersom det innebærer en videreføring eller forbedring av dagens praksis. Det fremføres ellers ingen innsigelser mot organiseringen i høringsforslaget. Nesseby kommune aksepterer at lensmannskontoret i Varangerbotn avvikles, i og med at tilbudet ikke vil bli vesentlig svekket. Det legges vekt på at det for innbyggernes trygghet er viktig at utrykninger ved hendelser fortsatt vil skje fra Tana, som er nærmeste tjenestested. Det fremføres ellers ingen innsigelser mot organiseringen i høringsforslaget. Porsanger kommune foreslår at politimesteren i lys av naturlige reisemønster, samarbeid innen samfunns- og næringsliv og balanse mellom tjenesteenhetene vurderer å innlemme Nordkapp kommune i tjenesteenheten med Porsanger, Karasjok, Gamvik og Lebesby. Tana kommune er bekymret for at høringsforslaget vil medføre en svekkelse av lensmannskontoret i Tana, og at dette også vil kunne bidra til å svekke tjenesten i nabokommunene Båtsfjord, Berlevåg, Nesseby og Karasjok. Kommunen er fornøyd med beredskapen som utøves i dag fra Tana lensmannskontor. Tana kommune støtter arbeidsgruppas forslag med flere geografiske driftsenheter, og mener at Tana bør være en egen geografisk driftsenhet sammen med de kommunene som regionlensmannen har ansvar for i dag. Tana understreker også behovet for samisk og annen språk- og kulturkompetanse. Vadsø kommune anbefaler politimesteren å etablere en lokal struktur basert på primært tre og subsidiært to geografiske driftsenheter. Videre anbefales primært fem og subsidiært fire tjenesteenheter, hvor kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vardø og Vadsø utgjør en slik enhet. Dette er i tråd med arbeidsgruppens utredning, dog slik at arbeidsgruppens anbefaling utgjør det subsidiære forslaget fra Vadsø kommune. Det er ikke registrert mottatt høringssvar fra Måsøy kommune. 6.2 Synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene Norges Politilederlag Finnmark foreslår at politidistriktet inndeles i fire geografiske driftsenheter med sammenfallende grenser med de fire tjenesteenhetene i høringsforslaget. Forslaget begrunnes med at man unngår å innføre ytterligere ett ledernivå og at det blir flere ledere i politimesterens ledergruppe som kjenner publikums opplevelse av politiets tilbud og tjenesteutøvelsen i politidistriktet. NPL Finnmark støtter Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 30 av 32 ikke avvikling av Gamvik lensmannskontor, på grunn av forholdene på Nordkinn vinterstid. Politiets Fellesforbund Finnmark synes det er fornuftig med én geografisk driftsenhet, men kan også støtte flere. PF Finnmark ser antallet tjenesteenheter og tjenestesteder som godt begrunnet, men understreker samtidig at tjenesteenhetene og tjenestestedene må tilføres nok ressurser til å ivareta Politilovens krav (§§1 og 2). Det må sikres et lokalt forankret politi, som har god hverdagsberedskap og som er i stand til gi publikum den hjelpen de har behov for der de bor og oppholder seg. PF Finnmark uttrykker en forventning om at tjenestestedene får ressurser som gir noe aktiv tjeneste, økt rom for kompetansebygging og økt mulighet for synlighet i lokalmiljøet. Politijuristene Finnmark stiller seg bak forslaget i sin helhet. Norsk tjenestemannslag Finnmark har ikke sendt høringssvar, men har gitt sin tilslutning til høringsforslaget muntlig til politimesteren. 6.3 Synspunkter fra andre aktører Samediggi-Sametinget bemerker at det er positivt at politimesteren har et særlig fokus på samisk språk og kultur. Det er registrert at det kun er Finnmark av politidistriktene som omtaler samisk språk og kultur særskilt i høringen om politiets lokale struktur. Sametinget støtter politimesteren i at "politiets ivaretakelse av det samiske må forankres i føringer på et overordnet strategisk nivå, hos politimesteren og den øverste ledelsen." Sametinget mener derfor at det bør være en fast kontaktperson i Politidirektoratet som har administrativt ansvar for samiske forhold i politiet. Det bør videre opprettes en egen stilling i Finnmark politidistrikt med ansvar å sørge for at samiske forhold blir ivaretatt nasjonalt. Det vises til språkutvalgets rapport (NOU 2016:18) der det foreslås at politidistriktene Finnmark, Nordland og Trøndelag skal være ressursdistrikter for henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk- og kulturkompetanse. Sametinget understreker også at det bør være tilstrekkelig samisktalende kompetanse for å ivareta politiets kjerneoppgaver samt for å ivareta befolkningens rettigheter og behov for å bli betjent på samisk når de henvender seg til politiet. Indre Finnmark tingrett har ikke konkrete endringsforslag til politistrukturen som er foreslått, men trekker frem en del momenter som kan ha betydning for strukturvurderingen. Det gjelder blant annet rekruttering av samisktalende medarbeidere, tilgjengelighet av samisktalende politi for samisktalende publikum, saker som gjelder reindrift og naturbruk og behovet for god dialog mellom politi, påtalemyndighet og retten. Det foreslås å vurdere å opprette et eget forum for den samiske dimensjonen i politiet, som kan ta utgangspunkt i lokale utfordringer i Finnmark, men utvikles til å få en landsdekkende funksjon. Kommunenes Sentralforbund Finnmark mener at utrykningstid ved hendelser er det viktigste med tanke på befolkningens trygghet. Det må være robuste vaktordninger også med hvilende vakt, slik at utrykningstiden ikke øker. Beredskap i Finnmark koster mye på grunn av store geografiske avstander, lite folk og mange værharde fjelloverganger. KS beklager at politireformen ikke ser ut til å ha tilført Finnmark politidistrikt mer politi. KS støtter arbeidsgruppas modell med inndeling i flere geografiske driftsenheter. KS ber også om at det settes fokus på tiltak for å rekruttere samiskspråklige politi og jurister. Finnmark senterparti støtter ikke forslaget om å avvikle tjenestestedene Gamvik, Loppa og Nesseby. En styrking av kompetansemiljøene ved de større politistasjonene støttes, men det kan kun gjøres ved å tilføre mer ressurser i form av friske midler fra staten. Finnmark senterparti støtter også at Finnmark politidistrikt bør fylle en nasjonal rolle i Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 31 av 32 forvaltningen av samiske forhold i politiet, og understreker at publikum og ansatte må kunne ha en reell mulighet til å kunne bruke samisk språk i hele politidistriktet. Hasvik senterparti støtter ikke forslaget om at Hasvik kommune skal underlegges Hammerfest politistasjonsdistrikt sammen med Måsøy og Nordkapp. De ønsker en lensmann i Hasvik kommune, som kan utføre flere forebyggende oppgaver og være et synlig politi som er kjent og blir over tid. 6.4 Interne innspill fra ansatte og enheter Etter invitasjon har politimesteren mottatt en lang rekke innspill fra politidistriktets egne enheter og ansatte i løpet av høringsperioden. Hovedtendensen er tilslutning til politimesterens forslag til organisering som er sendt på høring. Også internt i politidistriktet er man opptatt av å sikre bemanning og tilstrekkelig beredskap lokalt ved lensmannskontorene og politistasjonene. Det er forskjellige syn på forslaget om én geografisk driftsenhet, der noen foretrekker to eller tre geografiske driftsenheter, av hensyn til avstander, vær og representasjon i politimesterens ledergruppe. Det er også kommet enkelte forslag til justeringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og antall lensmannskontorer og politistasjoner, men i all hovedsak gis det tilslutning til forslaget i høringen. Det er også kommet flere interne innspill som understøtter og konkretiserer hva som kan være innholdet i en samisk satsing i Finnmark politidistrikt. Prosjektnummer 825, referanse 201610225 Tilrådning – effektivisering av politiets lokale struktur Finnmark politidistrikt Skrevet av: PM Dato: 15.12.2016 Versjon: 3.0 Status: Endelig Side 32 av 32 7 Tilrådning om endringer i tjenestestedsstruktur Politimesteren i Finnmark foreslår at den lokale politistrukturen i Finnmark politidistrikt organiseres i fire politistasjons- og lensmannsdistrikt med 17 politistasjoner og lensmannskontorer, slik: Alta lensmannsdistrikt Alta lensmannskontor Kautokeino lensmannskontor Loppa lensmannskontor Lensmannsdistriktet omfatter kommunene Alta, Kautokeino og Loppa. Lederen har tjenestested i Alta. Hammerfest politistasjonsdistrikt Hammerfest politistasjon Hasvik lensmannskontor Måsøy lensmannskontor Nordkapp lensmannskontor Politistasjonsdistriktet omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Lederen har tjenestested i Hammerfest. Porsanger lensmannsdistrikt Porsanger lensmannskontor Gamvik lensmannskontor Karasjok lensmannskontor Lebesby lensmannskontor Lensmannsdistriktet omfatter kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby og Porsanger. Lederen har tjenestested i Lakselv (Porsanger). Varanger politistasjonsdistrikt Kirkenes politistasjon Berlevåg lensmannskontor Båtsfjord politistasjon Vadsø politistasjon Vardø politistasjon Tana lensmannskontor Politistasjonsdistriktet omfatter kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø. Lederen har tjenestested i Kirkenes (Sør-Varanger). Ett av dagens lensmannskontorer foreslås avviklet: Nesseby lensmannskontor (Varangerbotn) Nesseby lensmannsdistrikt innlemmes i Varanger politistasjonsdistrikt, som foreslått over. Vedlegg Vedlegg til høring – Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder – Finnmark politidistrikt Høringssvar om lokal politistruktur i Finnmark Prosjektnummer 825, referanse 201610225
© Copyright 2024