Mestern 3 2016

E T
B L A D
F R A
M E S T E R B R E V - Planen var å skape et digitalt butikkvindu som gjenspeiler
butikken, forteller Fredrik S. Fridenberg. Det har definitivt
vært verdt den tiden og de pengene som er lagt ned. Siden
femte generasjon tok over, har Gullsmed J. Frisenberg på
Lillehammer nesten doblet omsetningen.
www.mesterbrev.no
3/2016
Lykkes
på nett
6
TØFFEST I KLASSEN
Isuzu er Norges mest solgte Pick Up både i 2015 og hittil i 2016 (foran Volkswagen, Toyota, Ford,
Mitsubishi og Nissan). Vi takker alle kunder for tilliten og feirer med en «Number 1 Edition» spesialmodell i et begrenset antall. Alle Isuzu modeller er på lager i Norge for rask levering.
SUVERENE SPESIFIKASJONER:
3,5 tonn hengervekt - Lave driftskostnader
Lavt Co2 utslipp - Opptil 1 tonn nyttelast
Alene om automatgir på både 2d og 4d
Norsk Tectyl - El 4x4 innkobling med lavserie
Biler klare for rask levering
Verdi 55.000,- NÅ KUN 20.000,Automatisk klima • Stigtrinn • Alarm • Skinnseter
El. justerbart førersete • Navigasjon • Ryggekamera
Bluetooth DAB+ • Rattbetjening radio/cd
SPAR 35.000,-
Velg mellom Number 1 Edition, Black Edition, Arctic Truck, Magnum, Trooper og Pick-Up
Number 1 Edition
Black Edition
Arctic Truck
Magnum
Trooper
ALVDAL: Granrud Bilverksted 62 48 98 98 ARENDAL RSA BIL Arendal 37 00 51 00 ASKIM: Auto Askim 69 81 87 00 BERGEN: Oddvar Bjelde & Co 55 53 55 20 BODØ: O.P. Fure 75 50 31 50
DOKKA: Dokka Bilco 61 11 17 00 DRAMMEN: RSA BIL Drammen 32 21 88 00 EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 EGERSUND: Holmane Bil 51 46 19 80 ELVERUM: Elverum Auto Bilsalg 62 43 23 00
EVJE: Autoservice Evje 37 93 15 55 FAGERNES: Valhall Auto 61 35 97 22 FINNSNES: Abil 77 85 10 20 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 FØRDE: Frydenbø Opus 57 82 99 00
GJØVIK: Gustavsen Bil 61 13 63 00 GOL: Valhall Auto 32 07 36 33 GRONG: Peter Brauten Eftf. 74 31 26 60 HALDEN: KG Motor 69 17 90 90 HAMAR: Altibil 62 59 00 00
HARESTUA: Harestua Auto 61 32 68 00 HARSTAD: Bilhuset Harstad 77 07 96 66 HAUGESUND: Nord Motor 52 81 40 80 HOKKSUND Hokksund Auto 32 75 51 51 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70
KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk 78 99 33 58 KONGSBERG MC & Fritidssenteret 32 76 34 00 KONGSVINGER: Kongsbil 62 81 58 50 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40
KVAM: Kvam Mek. Verksted 61 29 48 41 KVINESDAL: Kvinesdal Motor 38 35 89 00 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 50 LAKSELV: Lakselv Motor 78 46 47 77
LARVIK: Gjermundsen Auto 33 13 66 00 LEKSNES: Joh Vian 76 05 42 00 LILLEHAMMER: Tungen Bil 61 24 68 40 LYNGDAL: Kvavik Auto 38 33 15 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal 38 27 84 30
MO I RANA: Autohuset-Mo I Rana 75 15 55 50 MOLDE: Årø Bilsenter 71 20 34 00 MOSS: Moss To-Takt 69 26 93 00 NAMSOS: Peter Brauten Namsos 74 21 44 00 NARVIK: Fagerthun Bil 76 96 50 00
NOTODDEN: Lauvstad Bil 35 02 54 00 ODDA: Esso Servicesenter Odda 53 64 40 20 OPPDAL: Prøven Bil 72 40 04 20 ORKANGER: Prøven Bil 72 48 40 00 OSLO: Bergheim Auto-Salg 22 57 65 00
OSLO: RSA Bil Oslo 23 24 20 40 RISSA: Leira Bil 73 85 90 80 ROMERIKE: RSA BIL Romerike 64 83 12 00 SANDANE: Frydenbø SF Auto 57 86 61 00 SANDEFJORD: Gjermundsen Bilsenter 33 45 43 00
SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SANDNESSJØEN: Auto Nor 90 72 90 99 SANDVIKA: Berg Auto 67 13 07 27 SARPSBORG: RSA Bil Sarpsborg 69 13 68 70 SELJORD: Lauvstad Bil 35 06 41 11
SKI: RSA Bil Ski 64 87 88 80 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 SOGNDAL: Frydenbø Bilsenter 57 62 57 57 SORTLAND: Vesterålen Bil 76 11 07 00 STATHELLE: Myrland Auto 35 96 86 00
STAVANGER: Bilsenteret Stavanger 51 90 64 00 STEINKJER: Nord-Auto 74 16 03 00 STJØRDAL: Kristoffersen Bil 74 82 24 22 STORD: Heiane Bil 53 40 23 00 SUNNDALSØRA: Tørset Bil 71 69 97 60
SØRKJOSEN: Reisa Bilsenter 77 77 02 80 TROMSØ: RSA Bil Troms 77 60 84 20 TRONDHEIM: Prøven Bil 73 80 42 60 TØNSBERG: Tønsberg Auto 33 34 97 97 VERDAL: Visborg Auto 74 04 65 00
VIKERSUND: Hæhre Auto 32 78 00 84 VOSS: Motor Service Bilsenter 56 53 10 60 ØRSTA: Bil & Gummiservice 70 04 78 00 ÅLESUND: Nextcar 70 17 33 50 ÅNDALSNES: Sentrum Bilverksted 71 22 12 45
*Priser eks mva levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 192-222. Forbruk blandet kjøring fra 0,73l
Isuzu fra 289.153,- *eks mva
Pick-Up
Japansk kvalitet og tøffest i klassen
5 års garanti - isuzu.no
03
16
inn
­ho­ld
Utgiver:
Mesterbrevnemnda
Alle uttalelser i bladet står for
de intervjuedes regning og
gjenspeiler ikke nødvendigvis
Mesterbrevnemndas syn.
Mestern – redaksjonen:
Roger Nyborg (redaktør),
Anne Kirsti S. Felldal
Mesterbrev
Postboks 5145 Majorstuen
0302 Oslo.
Tlf: 23 08 83 62
fax: 23 08 80 20
epost: [email protected]
Internett: www.mesterbrev.no
6
4
Leder
6
Lykkes på nett
10
Nye digitale servicetilbud til mestere: Godt i gang med stort fotoprosjekt
11
Kvalitetssikrer mester-data fra Aa- registeret
12
Takserer med drone
14
Mesterregisteret andre kvartal 2016: Hordaland fortsatt størst
18
Varmer badeland med flis
22
Mesteren bak Lokalmaten
Biler på lager for rask levering 24
Grafisk produksjon:
Merkur Grafisk
Stanseveien 9,
Postboks 25 Kalbakken,
0901 Oslo
Tlf: 23 33 92 00
Fax: 23 33 92 16
www.merkurgrafisk.no
ØMERKE
ILJ
T
M
0672
2041
er
kur
kA
S
M
G r a fi s
Merkur Grafisk er
godkjent som
svane­merket bedrift.
12 37
Fra Rio til mesterbrev
28
Kortreist brød til langreiste flyktninger
32
Uenighet om egenmeldinger og arbeidsgiverperiode
33
Dagmulkt ved forsinkelse
34
Derfor er engasjement viktig på Facebook
35
Krever mesterbrev
38
Klage på skatten: Når er siste frist?
ANNONSEKONTAKT:
PRISER
Spesialplassering 4 farger
Inge Krav, HS Media AS
1/1 side 28.400,-
2. omslag 30.400,-
e-post: [email protected]
1/2 side stående 19.800,-
3. omslag 29.400,-
Tlf: 62 94 69 77
1/2 side liggende 19.800,-
Bakside 32.400,-
Mob: 911 27 717
1/4 side 14.800,-
2/1 side 46.000,-
1/8 side 8.600,-
leder
INNOVASJON DRAR HÅNDVERKET FRAMOVER
Definisjonen av innovasjon er kort forklart
nyvinning. Det kan være seg en ny vare,
eller en allerede eksisterende vare, men
med forbedret kvalitet. Innovasjon er også
en ny metode å utføre jobben på. Det kan
også være å se på nye markeder der det
spesifikke produktet eller metoden ikke
har vært lansert tidligere. Innovasjon er
det også om en bruker råvarer eller halv­
fabrikata på en ny måte.
Håndverkere er kanskje noen av de
fremste til å drive innovasjon, men det
gjøres ofte et for lite nummer ut av det.
Nyvinningen eller forbedringen glir inn
som en naturlig del av arbeidet, gjerne
fordi det er nødvendig og ikke minst fordi
man ser at det er mer hensiktsmessig.
Tema for dette nummeret av Mestern er
innovasjon. Dette er ikke minst for å vise
omverden at selv om håndverk er tuftet på
gamle tradisjoner er innovasjon en vesentlig del av en håndverkers hverdag etter
tradisjoner. Vårt ønske er å synliggjøre de
grepene som gjøres i bransjene.
Ta for eksempel digitalisering av bygge-
bransjen. Her tas ny teknologi i bruk i en
ellers digitalfri bransje, slik at effektiviteten økes og dokumentkontrollen bedres.
Dette er innovasjon som kommer både
bedrift­ene og kundene til gode. Bedriftene
kan drive mer rasjonelt og kundene vil
oppleve større trygghet med bedre oversikt i en prosess som gjerne er krevende
for en forbruker.
En annen nyvinning som vi har omtalt
tidligere er vaterskruen. Vaterskruen er
utviklet av to tømrermestere for å lette
jobben med å sette inn dører og vinduer.
For tømreren er skruen et hendig hjelpemiddel, mens den ikke er synlig for folk
flest. Folk flest vil kanskje oppdage forskjellen ved at den forhindrer kuldebroer
bedre enn der det er brukt kiler for å få
dører og vinduer i vater.
Dette er bare et par eksempler på
­innovasjon og flere eksempler finner du i
dette bladet. Samfunnsendringer kan være
en pådriver til innovasjon. Effektivisering
og forbed­ring av kvaliteten på sluttproduktet en annen. Uansett bidrar det til å
utvikle håndverket Men det må også kommuniseres til kundene. Er det noe nytt
som forbedrer kvaliteten på produktet
dere leverer, så fortell om det. Det er et
konkurransefortrinn!
■ ROGER NYBORG, REDAKTØR
[email protected]
Viktig informasjon legges først ut på
www.mesterbrev.no
www.mesterbrev.no
4
MESTERN 3 • 2016
10-4
www.neak.no
BYGG DIN KOMPETANSE
OG FÅ NYE JOBBMULIGHETER
BLI EIENDOMSUTVIKLER
BLI TAKSTMANN
BLI PROSJEKTLEDER
Studiet Forvaltning og utvikling av
eiendom gir kompetanse om forvaltning av næringsbygg og boligbygg,
med fokus på funksjonskrav og mulige
løsninger i et fremtidig perspektiv.
Vi tilbyr takststudier innen bolig, skade,
næringseiendom og landbruk.
Studiene ivaretar europeiske krav
definert av TEGoVA (The European
Group of Valuers’ Associations).
Studiet Prosjektledelse gir deg grundig
innsikt i metoder og bruk av verktøy
for planlegging, gjennomføring og
avslutning av store byggeprosjekter.
KURS FOR BYGG- OG EIENDOMSBRANSJEN
Byggelånsoppfølging | Overtagelsesforretning | Kontraktsjuss
for ingeniører | Uavhengig kontroll våtrom
Våre studier er nettbaserte.
Send SMS Eiendom til 26112 eller ring 22 08 76 10 for mer informasjon.
Kombiner jobb og utdanning
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
LYKKES PÅ NETT
Tre nettbutikker gir gammel familiebedrift nye kunder.
– Det vi ikke hadde regnet med, var hvor mye det digitale butikkvinduet blir brukt
til sofa-research lokalt, sier gullsmedmester Fredrik S. Frisenberg.
– Mesterbrevet er det
eneste beviset på at det
faktisk er fagfolk i butikken
– hvem som helst kan sette
opp et gullsmedskilt,
og ordet «gullsmed»
­misbrukes, sier
Fredrik S. Frisenberg.
(Foto: Kirsti Hovde)
6
MESTERN 3 • 2016
«JEG TØR IKKE TENKE PÅ HVOR MYE
TID JEG LA NED I EGENINNSATS. MEN DU
MÅ GJENNOM­FØRE DET SKIKKELIG, ELLERS
KAN DET FÅ MOTSATT EFFEKT»
FREDRIK S. FRISENBERG
Gullsmed J. Frisenberg AS er en av GullsmedNorges eldste familiebedrifter. Fredrik S.
Frisenberg er femte generasjons gullsmedmester i Storgata på Lillehammer. Dagens
mester kombinerer flere hundre år gammelt
håndverk med hypermoderne kommunikasjon.
– Noen av teknikkene som ble brukt for
flere hundre år siden i gullsmedfaget, brukes
den dag i dag, påpeker Frisenberg.
Ut av kjeden
Han tok over familiebedriften fra moren for
ni år siden. I 2014 gikk han ut av Mestergull
og ble kjedeløs. I handelen er han «mannen
mot strømmen», men mye av dagens vekst
skyldes det uvanlige valget, mener han.
– Verkstedet i huset lå ganske brakk inntil
jeg tok over. Vi tok gravering, puss og slike
ting, men verkstedtjenestene kjøpte vi slik
de fleste gjør i dag, forteller Fredrik S.
Frisenberg.
– Nå har vi et fullverdig verksted med to
gullsmeder og en betydelig egenproduksjon.
Vi merker kundene setter pris på at vi har et
verksted og at vi kan faget, er kjedeuavhengige og henger med på merkevarer og ulike
teknologiske plattformer, sier han.
Gull verdt
Han har selv to år bak seg på verkstedet til
Mestergull. Der hadde han kolleger med lang
og variert erfaring.
– De to årene var bokstavelig talt gull
verdt, mener han. – På et slik verksted har
alle gjort de samme feilene før deg, og du
lærer så mye om å løse de utfordringene
som dukker opp.
I tillegg til mesterbrevet har han Norges
Varehandelshøyskole i bunnen. Det lærte
ham blant annet hvordan kjøpesenterlederne tenker – nyttig kunnskap når du driver
butikk i en av Norges mest levende gågater.
Hard jobb
Men nå er gullsmedmesteren på kundejakt
langt utenfor gågaten og hjembyen. Etter at
J. Frisenberg var ute av kjeden, var veien kort
til nettbutikk med egen identitet. Det var en
tøff jobb. Ikke minst siden sjefen har tegnet
og bygd hus og blitt far til tre i den samme
perioden.
– Jeg tør ikke tenke på hvor mye tid jeg la
ned i egeninnsats. Men du må gjennomføre
det skikkelig, ellers kan det få motsatt
effekt, sier Fredrik S. Frisenberg.
Helt fra starten, i oktober for to år siden,
var frisenberg.no en av landets største nettbutikker for gull og sølv, med fullverdig sortiment og over 7000 forskjellige produkter.
Med 15 000 hytter innenfor tre
kvarters kjøring, er Lillehammer
et godt sted å drive for den som
har lokalt særpreg, konstaterer
Fredrik S. Frisenberg. Juli er blitt
den nest største måneden, etter
desember, for gullsmedmesteren
på Lillehammer.
MESTERN 3 • 2016
7
Verkstedet gir ekstra omsetning: Når det er mulig å gjøre endringer mens kunden stikker ut og gjør et annet ærend, er det færre som
går igjen uten å handle. (Foto: Kirsti Hovde)
Digitalt butikkvindu
– Planen var å skape et digitalt butikkvindu
som gjenspeiler butikken, forteller han.
Det har definitivt vært verdt den tiden
og de pengene som er lagt ned. Siden
femte generasjon tok over, har J. Frisenberg
nesten doblet omsetningen. Så langt i år
står nettbutikkene for 15 prosent av en
omsetning som passerer 14 millioner
netto.
Det er blitt «nettbutikkene» i flertall,
nemlig. I fjor utvidet Frisenberg med to
8
MESTERN 3 • 2016
­spesialbutikker, en for diamanter og en
for bunadsølv. På den måten kan han
­konkurrere mot spesialistene.
Sofa-research
Det han ikke regnet med, var at nettbutikk­
ene skulle bli brukt så mye til research
hjemme i sofaen. Kundene sitter hjemme og
tar seg god tid med å kikke på produktene,
og så kommer de til butikken og vet hva
de skal ha. Ikke bare det, forteller gullsmedmesteren.
I nettbutikkene kan du nemlig sende hint
og tips. Er det noen som er glade for hint
og tips fra gullsmedbutikken, så er det menn
som skal kjøpe gave.
– På et tidspunkt før jul hadde vi fire
menn her som sto i kø med hver sin telefon
der de hadde bilde av ting som de hadde
fått tips om fra nettbutikkene, smiler han.
Det betyr at nettbutikkene ikke bare
bidrar med omsetning oppover i
Gudbrandsdalen, i Oslo-området eller i grisgrendte strøk andre steder i landet der det
Nettbutikkene trekker
også kunder inn i den
fysiske butikken
– de velger produkter
på nett og kommer
til butikken for å
kjøpe dem.
Fredrik S. Frisenberg har lagt ned mye
arbeid i nettsiden. Han prøver å oppdatere
på Instagram hver dag og på Facebook en
gang eller to i uken.
er langt til nærmeste gullsmed. Nei, de
sørger også for å øke omsetningen i selve
butikken.
Senter-metning
Frisenberg har valgt en lokal webutvikler
som kjenner bedriften, men samtidig
systemer som det er mulig for andre å
ta over og drive videre om det skulle bli
nødvendig. – Det er mange som har brent
seg på å låse seg til en egenutviklet løsning,
sier han.
Gullsmedmesteren mener også at han
drar fordel av en utvikling der forbrukerne
er opptatt av særpreg og identitet og der
kjedebutikkene på kjøpesentrene nærmer
seg et metningspunkt. Dessuten passer han
på å holde samme priser i butikken som på
nett. Neste jobb blir å gjøre de to spesial­
butikkene mer synlige på nett. ■ ■ ■
MESTERN 3 • 2016
9
NYE DIGITALE SERVICETILBUD TIL MESTERE:
Godt i gang med
stort fotoprosjekt
Som en del av nye digitale servicetilbud til mestere er Mesterbrev i disse dager i gang med
å hente inn bilder fra aktive mestere.
TEKST: TERJE HAUGEN
En av Mesterbrevnemndas oppgaver er å
sørge for at mesterne har relevant markedsføringsmateriell.
- Vi oppsøker i disse dager mange mestere
i ulike fag som vil stille opp i vårt fotoprosjekt. Vi starter i Hordaland, siden det er
fylket med fleste mestere, sier daglig leder
av Mesterbrev, Johanne Wulfsberg-Gamre.
Det første folk vil merke er at mesterbrev.
no vil få mange flere bilder som er representative og relevante i forhold til dagens situasjon.
- Videre skal det etter planen komme en
selvbetjeningsordning på våre nettsider, slik
at for eksempel bilder til digital markeds­
føring fritt kan lastes ned av mestere, for­teller hun videre.
Digitalt tilpasset
De fleste bildene skal være godt tilpasset
digitale flater og deling på sosiale medier,
i tillegg til å ta seg godt ut på hjemmesider
lastet inn på mobile enheter.
Flertallet av dagens nettsider blir i dag lest
på mobil, og det er derfor viktig for små og
mellomstore bedrifter at de er synlige her
også.
BAK SCENEN: Her er det firmaet CreoPark som er i gang med hente inn bilder fra «ei stor
sølvvareverksemd» i Bergen.
RESULTAT: Her en liten smakebit fra produksjonen.
10
MESTERN 3 • 2016
Bildene skal også være autentiske og
t­ roverdige, slik at de kan brukes av for
eksempel pressen.
Det er firmaet CreoPark fra Åsane i
Hordaland som har stått for den praktiske
gjennomføringen og innhentingen av bild­ene.
Planen er at prosjektet skal være i havn
før årsskiftet, men vi vil fortløpende legge
ut materiell på mesterbrev.no. Dette er et
viktig prosjekt som er satt i gang med
tanke på å dokumentere mesternes
­hverdag. ■ ■ ■
KVALITETSSIKRER
mester-data fra Aa- registeret
Mesterbrevnemnda digitaliseres på flere områder i disse dager, slik at opplysningene i mesterregisteret
skal være mest mulig korrekte og oppdaterte overfor både mestere og folk flest.
TEKST: TERJE HAUGEN
– Vi er allerede koblet opp mot både Det
sentrale folkeregister og Enhetsregisteret,
og nå har vi også tilgang til det såkalte
Aa-registeret, sier rådgiver Tone Frækeland
hos Mesterbrevnemnda om den nye praksisen.
I Aa-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret) registeret er alle bedrifter
forpliktet til blant annet å oppgi hvem som
er ansatt i bedriften.
– Spesielt med tanke på opprettelsen av
«Min Side» på hjemmesiden vår er dette en
stor fordel, forklarer rådgiver Frækeland
videre.
På «Min Side» skal mesteren etter hvert
kunne legge inn firmatilknytningen sin selv,
og innen den tid håper hun at Mesterbrev er
koblet opp mot alle disse tre registrene på
en slik måte at registreringen blir enklest
mulig for mestrene våre.
– Vi arbeider hele tiden for at mester­
registeret til enhver tid skal være oppdatert,
og nok et skritt i retning digitalisering er
tatt med tilknytningen til Arbeidstagerarbeidsgiverregisteret, avslutter hun.
AKTUELL: Rådgiver Tone Frækeland hos Mesterbrevnemnda tar
i disse dager i bruk Aa-registeret.
FAKTA Aa-REGISTERET
Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. Aa-registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte
arbeidsgiver. Det inneholder også informasjon om startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet. Frilansere/oppdragstakere og
innehavere av enkeltpersonforetak skal ikke stå registrert i Aa-registeret.
Kilde: NAV
MESTERN 3 • 2016
11
TAKSERER MED
DRONE
Aksel Reeno Simenstad tar en drone til hjelp for å få gjort
jobben sin. Murmesteren takserer store forsikringsskader,
både fra bakken og luften.
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
12
MESTERN 3 • 2016
Slik ser mur­
mesterens
­arbeidsverktøy ut.
(Foto: Privat)
Dronemesteren så for seg en karriere som takstmann, men havnet i forsikringsselskap i stedet.
Gjensidige bruker dronene en stund, og er
i ferd med å evaluere hvor nyttige de er.
(Foto: Privat)
– Vi får kartlagt omfanget bedre med drone,
mener Simenstad. Han er byggteknisk konsulent hos Gjensidige. Det betyr at han ­takserer
skadene som forsikringsselskapet skal dekke.
Aksel Reeno Simenstad arbeider med
stor­skade – det vil i praksis si skader for
mellom halvannen og 30 millioner kroner.
Mange av dem skyldes brann.
Droneprosjekt
– Dronene er et prosjekt som vi holder på
med nå. Så skal vi ­evaluere effekten, nytteverdien og hvilken type drone som er
best i løpet av høsten, forklarer han.
Simenstad trekker frem landbruksbygg
som et godt eksempel hvor dronen kan være
nyttig hjelp for å taksere en skade.
– Vi får kartlagt omfanget på en bedre
måte. For flere bygninger får vi en oversikt
over hva som var inni uten å gå fysisk inn i
bygningen, sier han. Noen ganger er det rett
og slett for risikabelt å gå inn i den skadede
bygningen.
Murmester og takstmann
Aksel Reeno Simenstad fra Tomter i Østfold
er murmester og t­ akstmann og drev eget
firma i Oslo før han begynte i forsikrings­
selskapet. Her kartlegger han skadeom­
fanget, ser på den bygg­tekniske kvaliteten
og gjør en økonomisk vurdering. – Jeg tror
kanskje jeg er den eneste murmesteren i
Gjensidige. Tømrere og byggmestere er det
flere av, sier han.
Når en låve har brent ned, for eksempel,
reiser Simenstad ut sammen med en skadebehandler. Kollegaen skal holde kontakten
med kunden og stå for oppgjøret, mens
takstmannen kartlegger skadene og følger
opp eventuell gjenoppbygging.
Settes pris på
– Vi ser hva kunden trenger hjelp til.
Min jobb er å kartlegge det, kontrahere
entreprenør til rivingen og se på gjenoppbygging og hva kunden ønsker, forklarer
Simenstad. Jobben varierer mye, mange
saker kan gå over et år eller lenger, og da
er det ofte snakk om mye prosjektledelse.
Han reiser over hele landet og er veldig
glad i jobben sin:
– Det som er så hyggelig med jobben, er
at jeg møter veldig mange fine mennesker.
Selvsagt er de i en sorgsituasjon, men sam­
Aksel Reeno Simenstad
trengte droneopplæring
før han kunne ta i bruk
det moderne verktøyet.
tidig føler de at vi hjelper dem bort fra
det tragiske. Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger i etterkant, og vi føler at det vi
gjør har en verdi, sier han.
Opplæring
Aksel Reeno Simenstad tror droner kan
være nyttige for andre ­håndverkere også.
For eksempel kan det være enklere å kartlegge behovet for å reparere taket.
– Selvfølgelig er det en investering.
Dronen koster kanskje 10–12 000 kroner,
og du trenger litt opplæring. Men for mange
kan det være en investering som er verdt å
gjøre, mener han. Selv fikk han opplæring
gjennom firmaet som Gjensidige kjøpte
­dronene av, og han er godkjent av Luftfarts­
tilsynet for å fly dem. Ikke minst er det
viktig for forsikringen om dronene skulle
falle ned eller feile på andre måter, at
­flygeren er godkjent. ■ ■ ■
MESTERN 3 • 2016
13
Mesterregisteret andre kvartal 2016:
HORDALAND FORTSATT STØRST
Tallens tale fra Mesterregisteret viser jevn tilvekst av nye mestere, og Hordaland er fortsatt fylket
hvor det bor og jobber flest mestere.
TEKST: TERJE HAUGEN
Mesterstatistikken for andre kvartal i år viser at det er totalt 16 153
aktive mestere i riket. Ser vi litt nærmer på tallene kan vi notere oss
185 nye mestere i årets to første kvartal.
Her er det altså Hordaland som topper med sine 43 nye mestere,
tett fulgt av Oslo og Rogaland med henholdsvis 22 og 17 nye mestere.
Dermed er Hordaland oppe i 1943 mestere totalt, fulgt av Akershus
med sine 1 855 mestere.
Byggfagene på topp
Fordeler vi tallene på faggrupper er det fortsatt byggfagene som
ligger på topp, med 193 nye mestere, fulgt av næringsmiddelfagene
med 10 nye mestere. Totalt er det nå 13 218 aktive mestere i bygg­
fagene av disse er det bygg- og tømrermester-gruppen som er størst
med sine 7 813 aktive mestere. På andreplassen ligger rørleggerne
med 2 170 aktive rørleggermestere.
Svalbard 2 - 0
Mesterstatistikken
andre kvartal 2016
Finnmark 173 - 4
Troms 427 - 8
AKTIVE MESTERE:
Mestere som har betalt årsavgift
PASSIVE MESTERE:
Mestere som velger å ikke betale
årsavgift.
NY MESTER:
Tidelt mesterbrev i 2015
Nordland 509 - 5
Nord-Trøndelag 442 - 7
Møre og Romsdal 676 - 9
Sør-Trøndelag 972 - 12
Sogn og Fjordane 312 - 5
Hordaland 1943 - 43
Rogaland 1486 - 17
Oppland
649 - 7
Buskerud
1156 - 9
Telemark
562 - 5
16 153 aktive mestere
fordelt fylkesvis pr. 2. kvartal
Hedmark 590 - 8
Akershus 1855 - 15
185 nye mestere
fordelt fylkesvis pr. 2. kvartal
Oslo 1168 - 22
Østfold 1005 - 15
Vest-Agder 691 - 12
14
MESTERN 3 • 2016
Vestfold 1038 - 6
Aust-Agder 477 - 8
NASJONALT: Slik fordeler tallene seg nasjonalt.
Kvinneandelen vokser
Ser vi videre på alder og kjønn er det fortsatt en hovedvekt av menn
i alderen 50 til 59 år som er den største gruppen mestere. Det også
størst andel kvinnelige mestere i denne aldergruppen. I dag er det
1 038 aktive kvinnelige mestere, og 15 115 aktive mannlige mestere.
Vekst i mindre fag også
I årets første halvår ble det også en ny låsesmedmester og hov­
slagermester her til lands, i tillegg til fire nye bakermestere.
Til slutt kan vi ta med at i prosent så står nå byggfagene for 79
prosent, bilfagene 7, estetiske fag 5, møbel- og trefag 3, verkstedhåndverksfag 3 og til sist grafiske fag med 1 prosent mestere. ■ ■ ■
FYLKESVIS: Slik ser bildet ut om vi fordeler aktive mestere fylkesvis.
PROSENT: Slik fordeler mesterne seg prosentvis per faggruppe:
MESTERN 3 • 2016
15
Biltema - Et meget
godt alternativ
også for bedriften!
Noenavfordelenevedåblibedriftskunde:
•
•
•
•
Fåaltsamletpåenfaktura
Fakturamedopptil30dagersbetalingstid
Spartidvedrasktogenkeltkjøp
Langeåpningstideroggodtilgjengelighet
Du kan også
sfylle ut søknad
skjema på våre
nettsider.
Med vennlig hilsen Knut Svenningsen
Biltema Norge AS
2 stk 659,-
369,-
Oppbevaringshylle
Av kraftig, sort polypropylen. 5 hylleplater.
87-506
2 stk 119,Fra
6490
Fuktsluker
Fjerner effektivt dårlig lukt og
overskuddsfukt i alle fuktige rom.
Liten, inkl. 1 refill-pose 36-373 64,90
Refill-poser, 3 stk.
36-375 79,90
Fra
10 stk 179,-
19
Testet!
90
favoritt.
Dette er flyttebyråets
, 3/2016
Kuningaskuluttaja (FI)
Flyttekartong
28-420
Melddegpåvårt
nyhetsbrev.
Påmeldingfinnerdu
påwww.biltema.no.
FølgBiltemapåFacebook,
InstagramogYoutube!
4990
Frostvæske (glykol), konsentrert
Etylenbasert med antikorrosjonsegenskaper.
Skånsom mot pakninger og slanger. Farge: blå.
1 kg
36-1781
49,90
3 kg
36-1784
119,12 kg 36-1789
399,-
Chat
med oss
på nett!
815 32 815 - www.biltema.no
Hos Biltema kan du leverere alle kasserte el-produkter innenfor sortimentet vårt, og ordningen er gratis.
Søknadsskjema
bedriftskunde
sendes til: [email protected]
Alle felter merket med * må fylles ut. SKRIV TYDELIG.
Firmanavn:*
Foretaksnummer:*
Fakturaadresse:*
Besøksadresse:
Postnummer:*
Poststed:*
Telefon:
Kontaktperson hos bedriften:*
Ønsket fakturaformat
(sett kryss):*
Post:
Mobiltelefon:
E-post:
E-post-adresse:*
Ehf:
Lagt ved firmaattest
(sett kryss):*
Ja:
Nei:
Bedriftens kontonummer:*
Jeg forsikrer at opplysningene gitt i denne søknaden er fullstendige og riktige, og at jeg er gitt godkjent fullmakt fra søkerbedriften til å tegne slik
fakturaavtale med Biltema. Jeg aksepterer at jeg kan bli holdt personlig ansvarlig for brukt kreditt om slik fullmakt fra bedriften ikke foreligger.
Vi binder oss til enhver tid gjeldende betalingsvilkår og er inneforstått med at varene selges med salgspant. Det er vårt ansvar å opplyse om
de ansvarlige med rett til å handle. Vi er også inneforstått med at Biltema kan avslå søknaden uten nærmere forklaring etter at kredittsjekken er
gjennomført og at Biltema til enhver tid kan justere bevilget kreditt. Firmaattest skal legges ved skjemaet.
Ønsker å handle hos følgende Biltema-varehus:
1.
2.
3.
2.
3.
Personer med rett til å handle:
1.
Ønsket kredittbeløp:*
Ønsker spesifisert følgende prosjekt og rekvisisjonsnummer på
faktura:*
Sted/dato:
Stilling:*
Signatur, ansvarlig for signatur hos bedriften:*
Fylles ut av Biltema:
Kundenummer:
Innvilget løpende kreditt:
Legitimasjonsnummer:
VARMER BADELAND
MED FLIS
Hytter og gapahuker, utedasser og romvesener – og det som blir igjen
varmer opp et badeland. Knut H. Rysstad bruker tømmeret til mye
mer enn å lafte vegger.
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
«DET ER ARBEIDSLØSHET,
LIKEVEL ER DET INGEN
SOM SPØR ETTER JOBB.
DET ENESTE JEG
TRENGER ER ARBEIDSLYST,
MOT OG OPPMØTE.
RESTEN SKAL JEG
LÆRE DEM»
KNUT H. RYSSTAD
18
MESTERN 3 • 2016
– Helikopteret, det er min traktor, sier
Rysstad. Han driver Rysstad Laftebygg.
Her gjør han skog til hytter.
Tømmeret hentes til industriområdet midt
i Setesdal. Når det har vært gjennom hele
prosessen fra tørking til lafting, flyr han inn
materialene med helikopter og monterer det
ferdige produktet.
Generasjoner
Mesterbrevet er bare det formelle beviset
på hva han kan. Kunnskapen er nedarvet,
gjennom generasjoner med Hallvard-er og
Knut-er på skift.
– Jeg tar med meg alt fra far, bestefar
og oldefar, sier Rysstad. – Jeg har ikke lyst
til å være noen kopi, men visse ting tuller
man ikke med. Takvinklene, når vi hugger
tømmeret, når vi beiser, sier han.
Derimot satser mesteren gjerne på
moderne metoder.
– Av og til kan vi få kritikk, blant annet
for å bruke motorsag, forteller han. Men han
bruker de hjelpemidlene som finnes,
så lenge sluttresultatet er like godt. Heli­
kopteret, for eksempel. Det er arbeidstiden
som koster, og det ville blitt dyrt om fem
mann skulle stå og vente på å få gjort
­monteringsjobben.
Retter andres feil
Lafting er på vei oppover igjen. En stund
ble det mer og mer reisverk og villmarks­
panel. Men nå er laft på nytt blitt mote.
Sist laftehyttene var på trendtoppen,
ble det gjort mye dårlig arbeid. I dag holder
kvaliteten mål også på det som kommer fra
Polen, Litauen og Latvia – men for noen år
siden var det mange useriøse firmaer på
markedet, ifølge Knut H. Rysstad.
– Vi har mye arbeid nå med å rette opp
feilene som ble gjort for ti år siden. Hvis
det hadde vært bygningskontroll da som nå,
hadde den oppdaget feilene, men firmaene
som gjorde det dårlige arbeidet er enten
konkurs eller nedlagt, sier han. Men han
Knut H. Rysstad har overtatt
Valle Modellverksted, og der
har mange av produktene
hjerte i døren.
MESTERN 3 • 2016
19
Noen er kritiske til
at Johnny Pedersen
og kollegene bruker
motorsag. Men
Rysstad Laftebygg
bruker gjerne de
moderne hjelpe­
midlene som finnes,
så lenge sluttresultatet blir like godt.
Knut H. Rysstad kombinerer mesterbrevet
med kunnskap nedarvet gjennom genera­
sjonene.
Til Setesdalsstampen lager mesterbedriften
både ramme i tre og kar i glassfiber.
Utedo er en av produktene Rysstad
produserer.
legger ikke skjul på at han gjerne skulle
­konsentrert seg bare om å bygge i stedet
for å streve med andres gamle synder.
Før laftet han om vinteren og monterte
om sommeren. Nå må det gå året rundt.
Hvis folk betaler for å få hytte, så vil de ha
den raskt. Da setter byggmesteren heller
ned prisen litt til dem som er villige til å
vente.
modellverkstedet støper også karene til
sine egne badestamper og andre glassfiberprodukter og lager modeller og kjernekasser
for sandforming. Rysstad viser frem en
modell som kunne vært tatt rett ut av en
science fiction-film. Hodet er fra et rom­
vesen, fotografen som trengte det er norsk,
og bildene stilles ut i New York.
Ingen spør etter jobb
Modellverksted
Knut H. Rysstad gjør mer enn å lafte hytter.
For noen år siden overtok han også Valle
Modellverksted
– Her produserer vi gapahuker, anneks,
utedoer og utemøbler, forteller han. Men
20
MESTERN 3 • 2016
Nå er mesteren på jakt etter folk. Bedriften
legger beslag på rundt tolv årsverk, men
kunne trenge flere.
– Det er arbeidsløshet, likevel er det
ingen som spør etter jobb. Det eneste jeg
trenger er arbeidslyst, mot og oppmøte.
Resten skal jeg lære dem, sier Knut H.
Rysstad.
Og resten av tømmeret? Hon og flis blir
til varmere hus og bedre badetemperaturer.
– Hovden Badeland fyrer med flis. Vi leverer
til 360 000 kWh på en måned, forteller
han. ■ ■ ■
www.volkswagen-nyttekjoretoy.no
K(l)assebil.
Hils på en ener som
fortsatt har bakkekontakt.
Den nye Caddy Alltrack 4MOTION.
For tøffere arbeidsforhold.
Nå får du Norges mest kjøpte varebil i Alltrack-utgave. Med god plass, praktiske løsninger og smarte
sikkerhetssystemer har den alle egenskapene som har gjort Caddy til en ener, men byr i tillegg på enda
mer: Den er mer enn klar for tøffe utfordringer med blant annet 4MOTION firehjulstrekk, Bi-Xenonlys
og tåkelys i front som standard. Den ser tøffere ut også, med takrails i sølv, lakkerte fangere, 17”
aluminiumsfelger og detaljer i krom. I tillegg er komforten hevet flere hakk, med multifunksjonsratt i
skinn, Adaptiv Cruise Control, Climatronic 2-soners klimaanlegg og komfortseter, for å nevne noe. Nye
Caddy Alltrack tilbys med 2 motorer, 122hk og 150hk med DSG automatgir. Velkommen til prøvekjøring.
Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.
Drivstofforbruk blandet kjøring: 5,5 l/100km, Co2-utslipp fra 144-146 g/km. Caddy Alltrack fra kr 263.940 eks. mva,-. Prisen er veil. levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg.
Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard.
MESTEREN BAK
Når ambisjonene er større enn
kunnskapen, da stiller pølsemakermesteren opp. Tom Chr.
Johannessen bidrar med fagkompetansen i den norske lokalmatrevolusjonen.
LOKALMATEN
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
Kollegene er akademikere – han er praktiker.
Nofima har noe så sjeldent for en forskningsinstitusjon som en lys levende pølsemakermester.
Finger med i spillet
– Jeg holder kurs i kjøttproduksjon, farseproduksjon og spekematproduksjon fra
­nedskjæring til ferdig produkt, forteller Tom
Christen Johannessen.
Dét er en beskjeden måte å beskrive sin
egen rolle på. Fra kontor, kjøkken og laboratorier på Ås har han nemlig en finger med i
spillet i mye av det som skjer i den norske
lokalmatrevolusjonen.
Lars Sponheim var landbruksministeren
som tok med «mat» i tittelen og frontet
Slik ser det ut når pølsemakermesteren har hatt kurs. Små matprodusenter har lært å lage
spekemat – produktene fra kurset henger til modning på Nofima frem til neste samling.
Nofima er forskningsinstituttet med egne produksjonslokaler og egen pølsemakermester.
s­ atsingen på småskalaproduksjon. Dagens
mann på taburetten, Jon Georg Dale, har
satt et mål om at det skal selges lokalmat
for ti milliarder kroner innen 2025.
Idéer
Underviser i innovasjon
Når Nofima skal skryte av kunnskapen sin, figurerer Tom Chr Johannessen på bildene – her en stor
poster som er brukt ute på mange arrangementer.
22
MESTERN 3 • 2016
på restauranter og i dagligvarebutikken. Ofte
har arendalitten Johannessen vært med på
utviklingen.
Det er der Tom Christen Johannessen
kommer inn. Det trengs mye god innovasjon
for å få til den voldsomme økningen i små,
lokale matprodukter. Pølsemakermesteren
på Nofima er mannen som hjelper de mange
ferske matprodusentene med å utvikle de
nye produktene.
Du skal ikke gå lenger enn til Gladmat,
Matstreif, Trøndersk Matfestival eller en av
de andre store eller små matfestivalene
rundt i landet for å se alle de gode idéene.
Det ene lokale matproduktet etter det andre
dukker opp på festivaler, på Bondens Marked,
Det finnes nemlig flust med gode idéer ute i
Småskala-Norge, men det skorter gjerne på
den grunnleggende kunnskapen, forklarer
pølsemakermesteren. Mange har fått overraskelser når de har eksperimentert seg frem
til produkter som ser gode ut på papiret,
men som blir mislykkede i praksis.
Derfor lærer han ikke de ferske eller
­aspirerende matprodusentene bare hva de
skal gjøre, men også hvorfor.
Resepter
– Jeg hjelper bedrifter med utvikling av
resepter og tilpasninger til nye regelverk,
mesteren på Nofima hadde satt produsent­
ene på rett spor.
Ut på besøk
Kursdeltagere pryder kontorveggen til Tom Christen Johannessen – sammen med en matminister
som er i Berlin og tester produkter som pølsemakermesteren har vært med på å utvikle.
med nytt utstyr og hjelper dem slik at
de forstår effekten av alle prosesser og
ingredienser i et produkt, forteller han.
Et spekematkurs, for eksempel, tar for
seg hjelpe- og tilsetningsstoffer – hva
­produsentene skal bruke og hvorfor
– produksjonsmetodikk, saltemetoder,
­fermentering og modning, men også helt
praktiske ting som reseptberegning, praktisk
produksjon og evaluering av deltagernes
egne produkter.
På kontoret til Johannessen henger det
bilder fra kurs og samlinger, men også fra
årets Grüne Woche. På verdens største ­
matmesse i Berlin poserer Tom Christen
Johannssen sammen med nordmenn på
stand – og bak et brett med spekemat som
neppe hadde eksistert om ikke pølsemaker-
Johannessen begrenser seg slett ikke bare til
å holde kurs. Han reiser også rundt og hjelper
småskalaprodusentene. Kompetansenettverket som Innovasjon Norge og flere partnere har bygd opp for små matbedrifter med
mindre enn ti ansatte, har en egen besøksordning. Pølsemakermesteren kan komme
ut til bedriften for å gi råd og hjelpe til.
Jobben som riksinnovasjonshjelper blir
ikke enklere av at forbrukerne sitter med lite
kunnskap og en og annen vrangforestilling
om maten, innrømmer Johannessen. Han
bruker kaker og karbonader av fisk som
eksempel. Emballasjen forteller om 50, 60,
70 eller 80 prosent fisk. Forbrukerne kaster
seg over produktene og tror at jo mer fisk,
jo bedre.
Pølsemakermesteren vet at det ikke er så
enkelt. Det er ingrediensene som tilsettes
sammen med fisken, som holder produktet
sammen, gir det konsistens og sørger for at
det blir noe annet enn bare ren, hakket fisk.
Forbrukerne kan han ikke utdanne helt
alene. Men når han øser av kunnskapen sin
til dem som skal produsere den nye, norske
maten, er det i hvert fall litt mer sannsynlig
at kvaliteten blir god. ■ ■ ■
www.facebook.com/MBvarebil
Kompromissløs 4x4
Vito 114 4x4
375.500,-
Eks.
mva.
• 7-trinns automat med personbilkomfort
• Konstant 4MATIC firehjulsdrift
• Rå fremkommelighet
• Forbruk 0,66 (174g CO2)
Pris inkl. lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,66 liter pr/mil. CO2-utslipp: 174 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no
Star Autoco AS - Skedsmo, Trondheimsveien 62, 2019 Skedsmokorset,
63879090, starautoco.no / facebook.com / StarAutocoSkedsmo /
RIO
MESTER
Han var hundredeler
unna OL-gull, og innimellom
treningsøktene leser han
faglig ledelse. I løpet av
året håper Kristoffer Brun
å krone OL-bronsemedaljen
med mesterbrev.
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
24
MESTERN 3 • 2016
Are Strandli (til venstre)
og Kristoffer Brun har rodd nesten
på heltid de siste to årene.
BREV
(Foto: Caroline Dokken
Wendelborg, NIF)
MESTERN 3 • 2016
25
Brun og Strandli er bronsegrossister – her på årets VM.
(Foto: Tine Bjonge, Norges Roforbund)
Her på Toppidrettssenteret har Brun lært
disiplin, arbeidsvilje, lagbygging og detaljfokus som han regner med å ha nytte av i en
fremtid som byggmester med eget firma.
Bøkene til mesterutdanningen er med Kristoffer Brun på samlingene.
– Jeg savner virkelig byggeplassen, sier Kristoffer Brun. De siste to
årene har han vært roer omtrent på heltid. Roerne synes stort sett
i mediene bare hvert fjerde år, men OL-bronsen i dobbeltsculler lettvekt sammen med makker Are Strandli gjorde ham til kjendis en
stund i sommer.
– Jeg har tatt et par småjobber for å ha noe annet enn rotak å
tenke på, smiler Brun. 28-åringen er fornøyd med å være del av en
toppidrettskultur der alle vet at det trengs avkobling fra idretten,
og der mange utdanner seg mellom de tøffe treningsøktene.
26
MESTERN 3 • 2016
Svenn og verdensmester
Han var ferdig med Steinerskolen hjemme i Bergen da han fikk
­kontakt med byggmester Andreas Nygaard – kjent blant annet fra
«Tid for hjem» på TV 2.
– En veldig god sjef. Streng, men rett­ferdig. Jeg hadde det hyggelig
der og lærte fryktelig mye, sier Kristoffer Brun.
Etter læretid og svennebrev ble det mer roing og mindre bygging.
Siste arbeidsdag hadde han rundt årsskiftet 2012–13. Noen måneder
senere vant han og makker Are Strandli VM-gull.
Fysisk sliten
– Jobben har vært et stort savn. Jeg gleder meg til å komme tilbake i
jobb i høst, sier tømreren.
Helt sikker på hva som skjer, er han ikke. Om han kan ro på heltid,
spørs på sponsorene. I skrivende stund kan Brun og Strandli tenke
seg å fortsette i lettvektsdobbeltsculleren frem til OL i Tokyo i 2020
– Men om jeg ville bli rik, skulle jeg nok valgt en annen idrett,
smiler han.
Det som trekker til tømrerfaget er det samme som trekker til topp­idretten for den stillfarende bergenseren:
– Jeg har alltid likt å bli fysisk sliten. Det er noe med å komme
hjem om kvelden, ha sett resultatet av det du har gjort på jobben og
samtidig kjenne det på kroppen. Det er det samme med roingen som
med jobben, selv om vi ikke ser resultatene like tydelig fra dag til dag,
sier han.
Arkitektdrøm
Egentlig drømte han om å bli arkitekt. Svennebrevet skulle være et
skritt på veien og gi nyttig erfaring fra bygg i praksis.
– Så ble det til at jeg trivdes veldig godt med det jeg gjorde. Jeg
skjønte at jeg må ha en viss prosentandel fysisk arbeid. Det er godt å
være hands on og ikke bare sitte på kontor. Målet til slutt må være en
slags kombinasjon, mener han.
Den muligheten får han som mester. Planen er å ha mesterbrevet
i løpet av året.
MED BYGGEPLASSEN I
LOMMA
KS Online er et enkelt verktøy for
HMS og kvalitetssikring i bedriften og
på byggeplassen.
Leser på samling
– I sommer fikk jeg vite at jeg hadde bestått første del. Jeg har hatt
med bøkene på alle samlingene, men det var deilig å få bekreftet at
jeg gjorde det riktig, sier han.
Privilegiet med å ta mesterbrevet som privatist er at han kan styre
fremdriften selv. Men samtidig er det tungt å motivere seg helt uten
undervisning og faglig miljø.
– Nå har jeg et enkeltmannsforetak. Der tar jeg noen oppdrag når
jeg kan. På sikt hadde det vært stas å bli ordentlig bedriftsleder, få til
gründervirksomheten, lykkes med ansatte og bidra til samfunnet,
mener Kristoffer Brun.
Disiplin og lagbygging
Som toppidrettsutøver mener han at han er blitt kresen i bruken av
sin egen tid. Derfor vil han gjerne ha egen bedrift og styre sin egen
­hverdag i stedet for å arbeide i en større bedrift.
– Hva lærer en blivende byggmester av idrett på internasjonalt toppnivå?
– Det er masse jeg har lært gjennom roingen som jeg kan ta med. Alt
fra disiplin og arbeidsvilje til ikke å ta ting for gitt, alltid jobbe med
detaljene, lagbygging. Jeg sitter i dobbel med en makker og ser hvor
viktig det er at vi bygger opp hverandre. Den grunnleggende respekten
for hverandre er veldig viktig. Jeg er veldig glad i ham også, og vi har
det gøy sammen, sier Brun.
Strenge krav
Men han har dratt med seg mye nyttig fra tømrerfaget og inn i topp­
idretten også: Strenge krav, å måtte jobbe hardt for ting og å få
respekt og lønn for strevet etter hvert.
Hos Andreas Nygaard fikk han arbeide med mange spennende
rehabiliteringsprosjekter – mer enn bare å stå og gipse.
– Det er sjelden to dager er like på en byggeplass. Vi arbeidet med
hytter, jekket opp gamle hus, arbeidet på Bryggen i Bergen. Jeg har
vært borti mye spennende, sier han.
Rostadion og resten av OL-anleggene i Rio ble først ferdige etter
store forsinkelser og mange skandaler. Men Brun skulle gjerne hatt
jobben med å bygge treningsrom, bofasiliteter og det som ellers
trengs på det nasjonale rosenteret på Årungen i Ås. ■ ■ ■
Bygg opp riktige rutiner
Bruk på byggeplass med
nettbrett/mobil
Avviksregistrering
Endringsregistrering
Enkel oppfølging av HMS og KS
LES MER OG BESTILL PÅ:
WWW.KSONLINE.NO
MESTERN 3 • 2016
27
KORTREIST BRØD TIL
LANGREISTE
FLYKTNINGER
Det er fremdeles mye håndarbeid for bakermester Morten Nilssen.
De kommer langveisfra, men
­spiser kortreist mat. Da transittmottaket skulle ha brød, gikk
­bestillingen til den lokale
­bakermesteren.
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
– Dagligvarebutikkene blir det bare vanskeligere og vanskeligere å levere til, så vi må
prøve å finne andre måter å levere varer på,
sier Morten Nilssen.
Bakermesteren eier og driver Baker Narum
på Hønefoss sammen med daglig leder KjellEric Andersen. Den ene selger og kjører, den
andre baker.
Opptil 850 beboere
Nå har bakeriet danket ut de store i Oslo og
sikret seg en stor kunde som ikke engang
fantes for noen år siden. Den gamle militærleiren på Hvalsmoen er blitt transittmottak,
med plass til opptil 850 beboere. Og mat,
det skal alle ha.
– Det er fint å få en slik lokal kunde, sier
bakermester Nilssen.
– Det har variert veldig hvor mye vi leverer.
Alt fra 6–700 brød i uken til 100; det går
veldig opp og ned med hvor mange som bor
der, forteller han.
De varierende mengdene er ikke noe
­problem. Bestillingene kommer tidsnok,
og bakeriet kjører ut varer tirsdag, torsdag
og lørdag.
– Lørdagene tar de rundstykker. Da leverer
vi mellom 300 og 800, forteller Nilssen.
Danket ut Bakers
Tidligere var det Bakers som leverte brød
og rundstykker til Hvalsmoen. – For dem blir
28
MESTERN 3 • 2016
Foreløpig leverer Baker Narum de samme brødene
til mottaket som de som bakes til grove snitter.
«DAGLIGVAREBUTIKKENE
BLIR DET BARE VANSKELIGERE
OG VANSKELIGERE Å LEVERE TIL,
SÅ VI MÅ PRØVE Å FINNE ANDRE
MÅTER Å LEVERE VARER PÅ»
MORTEN NILSSEN
MESTERN 3 • 2016
29
det samme brødet som vi bruker til grov
toast og til snitter, bare i andre former og
skåret opp i ferdige skiver, forteller Morten
Nilssen.
Mesterbedriften gjør fremdeles mye av
arbeidet for hånd. Men kunder flest er ikke
så opptatt av at det er håndarbeid, har
Nilssen inntrykk av. Det ferdige produktet
betyr mest.
Baker Narum har fire egne utsalg, leverer
til Rema 1000 lokalt, har mistet avtalen med
Kiwi, og prøver hele tiden å finne flere
kunder. Barnehager, bedrifter, kantiner. Når
de ligger på ruten uansett, er de gode
kunder selv om volumet ikke blir stort hos
hver enkelt.
– Og er vi først inne med brød, bestiller
de ofte snitter, kaker eller noe ekstra, sier
Morten Nilssen. ■ ■ ■
det litt som en dråpe i havet. For oss blir det
mye, vi som er så små, sier han.
Baker Narum baker rundt 1000 brød om
dagen. Da blir Hvalsmoen et godt bidrag.
Morten Nilssen ser at et asylmottak er en
usikker kunde: noen av dem blir lagt ned,
og det er aldri godt å vite om det er der om
fem år. – Men det vet man jo aldri med
andre kunder heller, sier han.
Mottakslederen er fornøyd:
– En tett dialog med en lokal leverandør
kan ikke sammenlignes med å bestille hos
storleverandør på nett, sier Tove Brorson til
Ringerikes Blad.
Håndarbeid
Både kunden og bakermesteren er åpne for
å skreddersy varer. – Men foreløpig baker vi
ikke et spesielt brød til mottaket. Vi leverer
Brødene til transittmottaket stekes dagen før og
får stå og kjøle seg ned før de skives og pakkes.
Baker Narum har fire egne utsalg, og har også kafé med pizza, pasta og hamburgere på menyen i flerbrukshallen Hønefoss Arena.
30
MESTERN 3 • 2016
Beinhard jobb.
Beinhard telefon.
Samsung Galaxy Xcover 3
Vi har alt din
bedrift trenger!
Bli kunde hos MPX i dag
for bedre flyt i din IT-hverdag.
www.mpx.no • Bedre flyt
Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller på 33 00 51 50.
JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER
I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder
en håndverks­bedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne
svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected]
TEMA:
Uenighet om egenmeldinger
og arbeidsgiverperiode
Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist.
Han har tidligere vært ansatt i private
bedrifter, statlig virksomhet og arbeids­
giverorganisasjonene N.A.F. og NHO.
Bedriften og en arbeidstaker var uenige om anvendelsen av
egenmeldingsreglene vedrørende den ansattes fravær på grunn
av egen og sønnens sykdom. Det er dessuten spørsmål om
­betaling for arbeidsgiverperioden ved sykemelding etter avviklet
sommerferie for en medarbeider, for han hadde også vært sykmeldt umiddelbart før ferien.
Uenighet om egenmeldingsreglene
En fagarbeider ble i fjor høst ansatt i en bedrift som ikke er tilsluttet
avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Han har hatt fire
fravær i tiden etter ansettelsen. Dette gjelder kortvarige fravær på
grunn av egen sykdom i januar, mars og juni i år, hvor egenmelding
ble benyttet og bekreftet med egenerklæring. I begynnelsen av
august var det også nødvendig for ham å være borte fra arbeidet
i tre dager for å ta seg av sønnen på åtte år som var blitt syk,
og som han har omsorg for sammen med ektefellen. Han meldte
telefonisk fra til arbeidsgiveren om dette fraværet.
Da han var tilbake i arbeid etter sistnevnte fravær, opplyste den
unge personallederen at vedkommende må levere sykemelding fra
lege også ved korte fravær for fremtiden. Hun begrunnet dette med
at han har hatt fire fravær dette året uten å legge frem legeerklæring,
og at arbeidsgiveren da kan bestemme at vedkommende skal tape
retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding.
Fagarbeideren var usikker på om denne beslutningen var riktig,
og derfor rådførte han seg med den tillitsvalgte. Deretter meldte
han tilbake til personallederen at informasjonen om egenmelings­
reglene ikke kunne være riktig, for det hadde blitt vist til regler som
gjelder arbeidstakers egen sykdom.
Egenmelding for arbeidstakers arbeidsudyktighet på grunn av
sykdom eller skade er regulert i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27.
Reglene om tap av retten til å nytte egenmelding finnes i § 8-27
første ledd bokstav a. Det fremgår at arbeidsgiveren kan bestemme
at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag
av egenmelding «dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har
hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring».
Egenmelding kan for øvrig benyttes for inntil tre kalenderdager om
gangen, jf. § 8-24 fjerde ledd. For oversiktens skyld nevnes at i
bedrifter med IA-avtale kan arbeidstakeren bruke egenmelding for
inntil åtte kalenderdager per fraværstilfelle, og retten kan tapes når
arbeidstakeren har brukt egenmelding i til sammen 24 kalender­
dager i løpet av 12 måneder. Disse reglene gjelder altså når arbeids­
takeren er borte fra arbeidet på grunn av egen sykdom.
Arbeidstakeren må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to
måneder før egenmelding kan benyttes, jf. § 8-24 første ledd.
Reglene om rett til permisjon ved barns sykdom finnes i arbeidsmiljøloven § 12-9. I slike tilfeller kan det være nødvendig for
arbeidstaker å være hjemme for å ha tilsyn med barnet. Retten til
slik permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år,
og arbeidstakeren har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom han har omsorg for mer enn to
barn, jf. § 12-9(2). Arbeidstakere som er alene om omsorgen for
32
MESTERN 3 • 2016
barn, har rett til dobbelt så mange permisjonsdager som er nevnt
ovenfor, jf. § 12-9(5). Omsorgspenger ved barns sykdom er regulert
i folketrygdloven kapittel 9. I lovens § 9-8 er det regler om omsorgs­penger fra arbeidsgiveren for slik permisjonstid dersom arbeids­
forholdet har vart i minst fire uker (opptjeningstid). Når det gjelder
dokumentasjon av barnets sykdom, heter det i lovens § 9-7 tredje
ledd at arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for
de tre første kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle.
Som det fremgår av dette, er egenmelding for egen sykdom og
for sønnens sykdom regulert i to forskjellige regelsett. Egenmeldings­retten kan derfor ikke fratas fagarbeideren.
Betaling for ny arbeidsgiverperiode etter avviklet ferie?
En lagermedarbeider, som har arbeidet i ca. to år i bedriften,
av­viklet fire uker ferie fra mandag 4. juli til søndag 31. juli i år.
De tre siste ukene før ferien var han sykmeldt, og arbeidsgiveren
betalte sykepenger for arbeidsgiverperioden. Han ble friskmeldt
fra samme dag som ferien ble påbegynt.
Mandag 1. august skulle han kommet tilbake til arbeidet, men
det skjedde ikke, for han leverte sykemelding fra lege for flere
uker på grunn av alvorlig skade.
Da han tok kontakt med personallederen for å få utbetalt
­sykepenger, hevdet hun at bedriften ikke var pliktig å betale.
Vedkommende ga uttrykk for tvil om dette kunne være riktig.
Folketrygdloven § 8-19 har regler om beregning av arbeidsgiverperiode, og i første ledd heter det at arbeidsgiveren skal betale
sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiver­
perioden).
Det fremgår av annet ledd at «arbeidsgiverperioden regnes
fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet
(sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale syke­
penger for».
Når det har gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige
­sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeids­
giverperiode, ifølge § 8-19 tredje ledd.
Etter § 8-19 siste ledd «skal det ikke inntre noen ny arbeids­
giverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at
vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet» når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode.
Lagermedarbeideren har ikke gjenopptatt arbeidet i noen dager
etter ferien, og han hadde vært sykmeldt i tre uker umiddelbart før
ferien. Bedriften er dermed ikke pliktig til å betale for ny arbeids­
giverperiode. ■ ■ ■
INNLEGG FRA FORBRUKERRÅDET
VED FORSINKELSE
Et spørsmål Forbrukerrådet får med jevne mellomrom er om en forbruker kan
kreve dagbøter hvis tjenesten han har bestilt ikke er ferdigstilt i tide.
Svaret på dette kan vi finne i håndverkertjenestelovens
§ 31 som sier: «Avtalen kan fastsette en normalerstatning
som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og
ulempe som følge av forsink­else. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet
­vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke
er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar
med alminnelig praksis i bransjen.»
Dersom det ikke er eksplisitt avtalt på forhånd kan altså
forbruker likevel kreve dagmulkt. Men størrelsen på den vil
variere avhengig av hvilken tjeneste og hvilket omfang det
er snakk om.
Regiondirektør
Pia Kleppe Marken
Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven.no
DAGMULKT
I den forbindelse er det viktig å få med seg at i § 30 i
samme lov slås det fast at forbrukeren har en tapsbegrensningsplikt. Det betyr for eksempel at hvis en forsinket ferdigstillelse av et bad gjør at forbrukeren ikke kan bo hjemme
over en tidsperiode, så kan han ikke ta inn på byens dyreste
hotell i mellomtiden. Likeledes kan ikke en bileier med en bil
som står for lenge på verksted bare ta taxi overalt mens han
venter. I noen tilfeller vil det mest kostnadseffektive være å
få en annen tjenestetilbyder til å ferdigstille arbeidet. Da vil
en eventuell normalerstatning måtte dekke utgiftene for­
brukeren har med å få dette gjort. ■ ■ ■
Sett opp hus og hytter med egen tilhengerkran
www.4rent.no
e
i
e
l
t
u
Salg og
Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA
Nye kraner
for omgående
levering!
tlf 939 50 100
www.klaas.no
MESTERN 3 • 2016
33
Derfor er engasjement viktig på Facebook
AV CECILIE STAUDE
Facebook står fortsatt støtt og stadig meget sterkt. Hele 3.2 millioner
nordmenn har i dag en Facebookprofil. Legger vi til barn og unge under
18 år, kan vi anslå at det reelle tallet er ca. 3,6 millioner brukere. Måling
av brukerfrekvens tyder på at ca. 8 av 10 bruker Facebook daglig. Mange
av oss er innom kanalen mange ganger hver eneste dag.
rvlsoft / Shutterstock.com
Verdens største nettsamfunn blir stadig
større og mektigere i det norske reklamemarkedet. Facebook har gått fra å være et
privat rom til å bli universell og kommersiell.
Noen har kanskje lagt merke til at færre av
innleggene vi poster i statusfeltet på kanalen
får særlig respons fra venner. Og det som
du faktisk få respons på, når ut til færre enn
tidligere. Dette skjer blant annet fordi
Facebook i økende grad nedprioriterer innhold som ikke er betalt. Og når sponset innhold er en vesentlig del av nyhetsstrømmen,
blir det mindre plass til det «vanlige» inn­
holdet.
Flere likes, delinger og kommentarer
Hva betyr dette for merkevarers bruk av
Facebook ? Jo – for å oppnå organisk
­rekkevidde – altså det totale antallet unike
personer som ser innlegget ditt via gratis
distribusjon, er engasjement en forutsetning. Det handler om å få opp frekvensen
av likes, delinger og kommentarer på post­
ene. Klarer vi det - i relativt stort omfang lar Facebook oss få bruke kanalen ”gratis”
fordi vi betaler i form av personopplysninger
som Facbook i økende grad selger videre
til annonsører. Uten engasjement på poster
vi legger ut er det i praksis ingen eller
ytterst få som ser det vi faktisk legger ut.
34
MESTERN 3 • 2016
Call to action
Dette betyr at det må jobbes med å lage
godt innhold. Å ha klare mål med hva
­innholdet skal utløse av handling (call to
action, eks ringe inn og bestille, kjøpe
­produkter, engasjere seg i noe dere spør
om etc) er også fornuftig, ikke minst for
over tid å kunne måle effekter av aktiviteter
på Facebook opp mot hva som legges inn av
ressurser i andre kanaler. Hypoteser omkring
innhold som skaper engasjement – er at det
også konverterer til salg.
Mange merkevarer fyller facebookfeeden
med lenker til ren tekst. Det vet vi fungerer
dårlig. Visuell kommunikasjon engasjerer
ofte mer, korte videosnutter lysbildeserier
etc er ofte gode virkemidler.
Kommentarfeltet er også viktig. Ikke bare
må merkevarer følge opp direkte spørsmål,
men det å bruke anledningen til å øke
­verdien av en kunderelasjon gjennom dialog
- og i så måte bidra til å kanskje klare å
konvertere en kunde til å bli en ambassadør
– kan være vel anvendt tid.
Algoritmene vet alt om oss
Prognoser anslår en vekst på Facebook,
med Instagram på laget, til å passere 1,2 milliarder reklamekroner i 2016. Hovedårsaken
til at kanalen spiser stadig mer av annonsemarkedet er muligheten kanalen har for
Cecilie Staude er høyskolelektor ved
Handelshøyskolen BI, skribent og
foredragsholder og brenner for
sosiale medier og kommunikasjon.
Sammen med statsviter Svein Tore
Marthinsen har hun skrevet boka
«Sosial kommunikasjon». Cecilie blogger
på: http://ceciliestaude.no/ og http://
sosialkommunikasjon.no/
svært målrettet markedsføring. Dette ved
hjelp av algoritmer som styrer hva som
dukker opp i nyhetsstrømmen din. En studie
gjennomført ved universitetene i Cambridge
og Stanford i fjor, slår fast at de digitale
sporene vi legger igjen etter oss når vi liker,
deler og kommenterer innhold på Facebook,
gir et svært treffende bilde av hvem vi er og
hva vi liker. Algoritmer er faktisk mer treffsikre enn vurderinger gjort av venner eller
nær familie. En studie jeg selv har gjennomført viser at Facebook allerede er etablert
som en mediekanal hvor brukerne er positive
til «personlig reklame» i nyhetsfeeden.
Kanalen bør derfor vurderes i valg av ulike
mediekanaler. Det unike med Facebook
som reklamekanal er at annonsøren gis en
betyd­elig bedre dekning i målgruppen enn
andre kjøpte kanaler. Klarer annonsører i tillegg å definere målgruppene mer nyansert
og tilpasse reklamebudskapet slik at for­
bruker opplever relevans, kan effekten av
Facebook bli meget stor.
Men her bommer de fleste, da norske
annonsører mangler innsikt og systematikk
tilpasset kanalen. Det er dyp kundeinnsikt
og helhetlig systematikk som blir avgjørende
for å trenge igjennom med sine budskap
også på verdens største reklamekanal. Det
handler om sammenkobling av data, de vi
kjøper fra Facebook og de dataene vi har
om kundene våre i egne databaser. Kobles
onlinedata med offlinedata vil vi med større
sikkerhet få svar på hvilken effekt innsats
i ulike kanaler har på salg og hvilke type
budskap som gir de beste resultater på
bunn­linjen. Og det handler om å ha en
­helhetlig kommunikasjonsstrategi på tvers
av ­mediekanaler, segmenter og produkt­
kategorier. ■ ■ ■
KREVER
MESTERBREV
De forlanger mesterbrev av alle som vil legge inn anbud.
Men Næringsdepartementet er i tvil om mesterkravet er lovlig.
TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN
Vinmonopolets butikk på Nøtterøy er pusset opp, men Næringsdepartementet sår tvil om
det er lovlig å innby til anbudskonkurranse der bare mesterbedrifter får være med.
«Det stilles krav til at bedriften er en
Mesterbedrift.» «Det kreves at leverandøren
har minst en ansatt med godkjenning som
murmester.» «Tilbyder skal ha Mesterbrev
innen malerfaget.» «Tekniske og faglige
­kvalifikasjoner: (...) Mesterbrev glass­
mesterfaget.»
De fire sitatene er hentet fra fire for­
skjellige kunngjøringer om konkurranse på
Doffin. Mange krever mesterbrev for i det
hele tatt å vurdere å kjøpe tjenester av
håndverkere. Disse fire eksemplene kommer
fra Vinmonopolet og fra kommunene Bergen,
Horten og Tønsberg.
– Mester = kvalitet
– Vi ønsker kvalitet på de leveransene og
tjenestene vi skal ha og samtidig firmaer
som kan sikkerhet og helse, sier drifts­
ingeniør John Morten Riiser i Tønsberg
­kommune. Kommunen krever mesterbrev av
alle som vil ha rammeavtaler på håndverks­
tjenester.
– Vi har hatt dette kravet bestandig, og
har stort sett bare gode erfaringer med det,
sier Riiser.
MESTERN 3 • 2016
35
Et nytt trappehus er blant endringene som
ble gjort på polutsalget mens det var i full
drift, viser butikksjef Stian Ellefsen.
Bygde om vinmonopol
Rett utenfor Tønsberg, på Teie på Nøtterøy,
har Rune W. Johansen bygd om butikken til
Vinmonopolet. – Det var en plundrete jobb
for å få alt til å gå i hop. Vi bygde på butikken
mens den var åpen, forklarer byggmesteren.
Hadde han ikke hatt mesterbrevet, hadde
ikke anbudet hans kommet i betraktning i det
hele tatt. Mesterkravet sto i konkurranse­innbydelsen.
– Vi stiller en rekke krav til de entrepren­
ørene som skal utføre arbeid for oss, sier
pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet. Han
trekker frem alt fra HMS til at skatten skal
være betalt. – For oss blir det riktig at det er
entreprenører som kan dokumentere at de
kan dette, som tar oppdragene, sier Nordahl.
Skeptisk departement
Men det er ikke helt uproblematisk å forlange mesterbrev av alle som vil konkurrere
om oppdragene. Det konstaterer Håkon
Jacobsen i Næringsdepartementet.
– Oppdragsgivere skal ikke diskriminere
mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, sier Jacobsen. – Det innebærer at en
oppdragsgiver ikke kan fastsette krav eller
kriterier som gjør at utenlandske leverandører
diskrimineres eller at norske leverandører
favoriseres.
– Diskriminering
Skjult forskjellsbehandling er like forbudt
som den åpenlyse. Hvis utenlandske leve-
36
MESTERN 3 • 2016
BANKER KREVER MESTERBREV
Når økonomien er tøff, krever bankene at det er en mesterbedrift
som skal gjøre jobben hvis en boligeier skal få lån. Det opplever
byggmester Rune W. Johansen på Nøtterøy.
– Bankene presser faktisk frem at for at kundene skal få lån til å bygge eller rehabilitere,
vil de at det er seriøse byggmestre som skal stå med ansvaret, forteller Johansen.
Han forteller om en jobb der den potensielle kunden hadde hentet inn to tilbud.
– I banken så de ikke på det andre tilbudet, engang – de ga beskjed om at «Rune tar
jobben, ellers får du ikke lån», sier han.
Rune W. Johansen Bygningsfirma drar fordeler av å være godt kjent i nærmiljøet
– det gir anbefalinger. – Også de jeg konkurrerer mot, er vanligvis veletablerte firmaer
i lokalmiljøet, forteller Johansen.
randører ikke har noen reell mulighet
til å oppfylle de kravene som oppdrags­giveren stiller, er det indirekte diskrimi­nering.
Krav om mesterbrev kan være indirekte
diskriminering av leverandører fra land som
ikke har noen mesterordning, mener Håkon
Jacobsen.
Skal mesterkravet være lovlig, så må
­leverandører i land uten mesterordning,
ha muligheten til å kvalifisere seg etter
­tilsvarende ordninger. Men Næringsdeparte­
mentet har ikke noen oversikt over hvilke
ordninger som kan sies å tilsvare mesterbrev.
Ønsker flere mesterkrav
Daglig leder Johanne Wulfsberg-Gamre i
Mesterbrevnenda derimot, mener at mange
flere burde satt mesterbrev som et krav for
å tildele oppdrag.
– Den som skal kjøpe en håndverks­­tjen­este, søker kompetanse. Mesterkompe­
tansen vet vi hva er. Mesteren har både fageller svennebrev, mesterutdanning og lang
erfaring. Når de ber om en mester, vet de
hva det får. Ikke minst gjør det jobben mye
lettere for innkjøperen: Det er vanskelig å
være inn­kjøper både privat og offentlig,
sier Wulfsberg-Gamre.
– Diskriminerer ikke
Hun er slett ikke enig i at et mesterkrav
kan diskriminere.
– Det finnes mesterkompetanse i flere
andre europeiske land. Dette er ikke noe
særnorsk. Dessuten er det noe som EU
jobber med for å få felles standarder, sier
hun, og understreker:
– Det eneste stedet innkjøperne kan
finne en mester, er i Mesterregisteret.
Det er ikke noen vits i å få en kopi av et
mesterbrev fra 1972 – du må vite at det er
en aktiv mester, og det står bare i
Mesterregisteret. ■ ■ ■
Slik ser det ut på
Vinmonopolet på Teie
etter at byggmestrene
konkurrerte om å få
­g jøre jobben.
Mer praktisk lager etter
at Rune W. Johansen
Bygningsfirma
var ferdig med
vinmonopol-oppdraget.
MESTERN 3 • 2016
37
INNLEGG FRA SKATTEBETALERFORENINGEN
KLAGE PÅ SKATTEN:
Når er siste frist?
Sensommer og høst er tid for skatteoppgjør. Men nye regler gjør at det ikke alltid er like
lett å vite hverken når du får skatteoppgjøret – eller kanskje vel så viktig: Når fristen for
å klage går ut.
AV BÅRD ERLEND HANSEN, ADVOKAT I SBF SKATTEADVOKATER, ET SELSKAP SOM ER HELEID AV SKATTEBETALERFORENINGEN
I «gamle dager» fikk man skatteoppgjøret enten i juni eller i oktober.
Som regel var skillet enkelt. Personlige skattebetalere, typisk lønnsmottakere og pensjonister, mottok oppgjøret i juni, og næringsdriv­
ende mottok oppgjøret i oktober. Da var det også lett å vite når
fristen for å klage løp ut, og dersom du glemte det kunne medier
hjelpe deg med artikler i det klagefristen nærmet seg.
Men for få år siden kom det nye regler som medfører at skatteoppgjøret sendes ut fortløpende, altså etter hvert som ligning­ene
ferdigstilles. Det kan gjøre det vanskelig å holde rede på klagefrist­
ene. Vet du for eksempel hvor god tid du har på deg til å klage
dersom noe er feil i skatteoppgjøret?
Utgangspunktet er uendret, eller for å være mer presis: Reglene
om klager er ikke endret selv om reglene for når skatteoppgjøret
sendes ut er endret. Ifølge ligningsloven må en klage leveres innen
seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt deg.
Denne datoen, altså når skatteoppgjøret er sendt til deg, finner du
igjen på utskriften for skatteoppgjøret. Der finner du datoen øverst
til høyre på skatteoppgjøret ditt. Er datoen for skatteoppgjøret 20.
september utløper klagefristen altså seks uker fra 20. september.
Det enkleste er å sende inn en klage elektronisk via Altinn.
Klageskjemaet (RF-1117) kan du sende inn etter å ha logget inn på
portalen. Dersom du ønsker kan du også skrive ut klagen i altinn.no
og sende den i brev til skattekontoret. Ønsker du ikke å benytte
skjemaet kan du også sende et ordinært brev inn til skattemyndighetene, der du presiserer hva du klager på og hvorfor.
Klagen må være sendt innen midnatt på fristens siste dag. Den må
ikke være kommet frem til Skatteetaten da, det holder for eksempel
å postlegge klagen denne dagen. Imidlertid kan det i enkelte tilfeller
oppstå en situasjon der klagen ikke kommer frem i posten. Da er det
du som må sannsynliggjøre at klagen er sendt innen fristens utløp.
Derfor kan det være veldig hendig å sende inn klagen elektronisk
– slik at kommunikasjonen blir sporbar.
Bommer du på klagefristen, og sender klagen etter at fristen er
utløpt, har ikke skattemyndighetene plikt til å vurdere klagen din.
Da kan du altså risikere at du har rett, men likevel må betale for
mye skatt. Ser du at det blir dårlig tid, må du søke om fristutsettelse
innen utløpet av fristen! ■ ■ ■
Træt af at udskrifterne
ser sådan her ud? il
Gør som andre virksomheder
og bestil blæck og toner fra os.
Be st å
p
i dag
www.inkclub.com
H urtig
le ve ring!
VIS DEG
VISSOM
DEG EN
SOMMESTER
EN MESTER
SKAP
TILLIT
INNRAMMET MESTERBREV
SKAP TILLIT
- Et eksklusivt
produkt
INNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt
produkt
som
gjørblikkfang
mesterbrevet
ditt til et
og signaliserer
som lager et
lekkert
av mestertittelen
dinblikkfang
og
overfor
kundene
signalisererkvalitet
kvalitet for
kundene
dine. Str.dine.
310 xStr.
470 310
mm.x 470 mm.
Mesterens navn:
Fag:
Mesterens navn:
Fag:
Mesterbrev
nr.:
Ant.:
Mesterbrev nr.:
Tildelt dato:
Navn/firma:
Navn/firma:
Adresse:
Adresse:
Postnr./sted:
Postnr./sted:
kr. 850,-
Telefon:
Telefon:
Mob.:
Jeg
bestiller stk. stk
Jeg
bestiller
ER EKS. MVA OG PORTO.
PRISEN ER EKS. MVAPRISEN
OG PORTO.
VAREN BLIR SENDTVAREN
I OPPKRAV.
BLIR SENDT I OPPKRAV
Sendes til:
Mob.:
KRAFTEX
Mesterbrev
Solgaard 5145g
Skog 150
Postboks
Majorstuen
1599 MOSS
0302 OSLO
Fagkunnskap gir trygghet
Fagkunnskap gir trygghet
VIS DEG SOM EN MESTER
Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE
Kraftex
- På produkt
hjemmesiden
www.kraftex.no
du se deres din og
INNRAMMET MESTERBREV - Et fra
meget
eksklusivt
som lager
et lekkert blikkfangkan
av mestertittelen
nye signaliserer
brosjyre med
godkjente
mesterprodukter.
Brosjyren
kan
lastes
ned
som
pdf-fil
slik
at
du kan printe
kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.
ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.
mesterregisteret.no
Adresseendring
NY ADRESSE:
navn:
adresse:
postnr:
sted:
telefon:
mesternr:
epost:
Mesterbrev
Svarsending 2241
0091 Oslo
GA M M EL ADRESSE:
Adresse:
Postnr:
✂
Telefon:
sted:
Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO
NYE CITROËN JUMPY
ALT ER MULIG
NYHET
NYE CITROËN JUMPY
FRA KR 211.900,- EKS. MVA
• TILGJENGELIG I 3 LENGDER
• OPPTIL 4 METER LASTELENGDE
• 1,90 M HØYDE
• HENGERVEKT OPPTIL 2500 KG
• HANDSFREE SKYVEDØRER
INTRODUKSJONSPAKKE FOR PROFF
• Grip control • 17” alufelger
• Xenon hovedlys • Tilhengerfeste
KR
4.900,- EKS. MVA
KOM INNOM Å HØR MER
OM PROFF MODELLEN
Bestill prøvekjøring på citroen.no
Ny Citroën Jumpy er inkl. engangsavgift men *eks. mva. frakt/levering. Introduksjonstilbudet gjelder frem til 31.12 2016. Registreringsomkostninger kommer i tillegg. Nybilgarantien er 5 år/200.000 km (hvorav 160.000 km fabrikk og 40.000
km Norgesgaranti). Bildet er et illustrasjonsfoto, utstyr og farger kan avvike. Vi tar forbehold om trykkfeil. For betingelser og øvrig informasjon, se citroen.no eller kontakt nærmeste forhandler.