E T B L A D F R A M E S T E R B R E V - Planen var å skape et digitalt butikkvindu som gjenspeiler butikken, forteller Fredrik S. Fridenberg. Det har definitivt vært verdt den tiden og de pengene som er lagt ned. Siden femte generasjon tok over, har Gullsmed J. Frisenberg på Lillehammer nesten doblet omsetningen. www.mesterbrev.no 3/2016 Lykkes på nett 6 TØFFEST I KLASSEN Isuzu er Norges mest solgte Pick Up både i 2015 og hittil i 2016 (foran Volkswagen, Toyota, Ford, Mitsubishi og Nissan). Vi takker alle kunder for tilliten og feirer med en «Number 1 Edition» spesialmodell i et begrenset antall. Alle Isuzu modeller er på lager i Norge for rask levering. SUVERENE SPESIFIKASJONER: 3,5 tonn hengervekt - Lave driftskostnader Lavt Co2 utslipp - Opptil 1 tonn nyttelast Alene om automatgir på både 2d og 4d Norsk Tectyl - El 4x4 innkobling med lavserie Biler klare for rask levering Verdi 55.000,- NÅ KUN 20.000,Automatisk klima • Stigtrinn • Alarm • Skinnseter El. justerbart førersete • Navigasjon • Ryggekamera Bluetooth DAB+ • Rattbetjening radio/cd SPAR 35.000,- Velg mellom Number 1 Edition, Black Edition, Arctic Truck, Magnum, Trooper og Pick-Up Number 1 Edition Black Edition Arctic Truck Magnum Trooper ALVDAL: Granrud Bilverksted 62 48 98 98 ARENDAL RSA BIL Arendal 37 00 51 00 ASKIM: Auto Askim 69 81 87 00 BERGEN: Oddvar Bjelde & Co 55 53 55 20 BODØ: O.P. Fure 75 50 31 50 DOKKA: Dokka Bilco 61 11 17 00 DRAMMEN: RSA BIL Drammen 32 21 88 00 EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 EGERSUND: Holmane Bil 51 46 19 80 ELVERUM: Elverum Auto Bilsalg 62 43 23 00 EVJE: Autoservice Evje 37 93 15 55 FAGERNES: Valhall Auto 61 35 97 22 FINNSNES: Abil 77 85 10 20 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 FØRDE: Frydenbø Opus 57 82 99 00 GJØVIK: Gustavsen Bil 61 13 63 00 GOL: Valhall Auto 32 07 36 33 GRONG: Peter Brauten Eftf. 74 31 26 60 HALDEN: KG Motor 69 17 90 90 HAMAR: Altibil 62 59 00 00 HARESTUA: Harestua Auto 61 32 68 00 HARSTAD: Bilhuset Harstad 77 07 96 66 HAUGESUND: Nord Motor 52 81 40 80 HOKKSUND Hokksund Auto 32 75 51 51 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk 78 99 33 58 KONGSBERG MC & Fritidssenteret 32 76 34 00 KONGSVINGER: Kongsbil 62 81 58 50 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KVAM: Kvam Mek. Verksted 61 29 48 41 KVINESDAL: Kvinesdal Motor 38 35 89 00 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 50 LAKSELV: Lakselv Motor 78 46 47 77 LARVIK: Gjermundsen Auto 33 13 66 00 LEKSNES: Joh Vian 76 05 42 00 LILLEHAMMER: Tungen Bil 61 24 68 40 LYNGDAL: Kvavik Auto 38 33 15 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal 38 27 84 30 MO I RANA: Autohuset-Mo I Rana 75 15 55 50 MOLDE: Årø Bilsenter 71 20 34 00 MOSS: Moss To-Takt 69 26 93 00 NAMSOS: Peter Brauten Namsos 74 21 44 00 NARVIK: Fagerthun Bil 76 96 50 00 NOTODDEN: Lauvstad Bil 35 02 54 00 ODDA: Esso Servicesenter Odda 53 64 40 20 OPPDAL: Prøven Bil 72 40 04 20 ORKANGER: Prøven Bil 72 48 40 00 OSLO: Bergheim Auto-Salg 22 57 65 00 OSLO: RSA Bil Oslo 23 24 20 40 RISSA: Leira Bil 73 85 90 80 ROMERIKE: RSA BIL Romerike 64 83 12 00 SANDANE: Frydenbø SF Auto 57 86 61 00 SANDEFJORD: Gjermundsen Bilsenter 33 45 43 00 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SANDNESSJØEN: Auto Nor 90 72 90 99 SANDVIKA: Berg Auto 67 13 07 27 SARPSBORG: RSA Bil Sarpsborg 69 13 68 70 SELJORD: Lauvstad Bil 35 06 41 11 SKI: RSA Bil Ski 64 87 88 80 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 SOGNDAL: Frydenbø Bilsenter 57 62 57 57 SORTLAND: Vesterålen Bil 76 11 07 00 STATHELLE: Myrland Auto 35 96 86 00 STAVANGER: Bilsenteret Stavanger 51 90 64 00 STEINKJER: Nord-Auto 74 16 03 00 STJØRDAL: Kristoffersen Bil 74 82 24 22 STORD: Heiane Bil 53 40 23 00 SUNNDALSØRA: Tørset Bil 71 69 97 60 SØRKJOSEN: Reisa Bilsenter 77 77 02 80 TROMSØ: RSA Bil Troms 77 60 84 20 TRONDHEIM: Prøven Bil 73 80 42 60 TØNSBERG: Tønsberg Auto 33 34 97 97 VERDAL: Visborg Auto 74 04 65 00 VIKERSUND: Hæhre Auto 32 78 00 84 VOSS: Motor Service Bilsenter 56 53 10 60 ØRSTA: Bil & Gummiservice 70 04 78 00 ÅLESUND: Nextcar 70 17 33 50 ÅNDALSNES: Sentrum Bilverksted 71 22 12 45 *Priser eks mva levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 192-222. Forbruk blandet kjøring fra 0,73l Isuzu fra 289.153,- *eks mva Pick-Up Japansk kvalitet og tøffest i klassen 5 års garanti - isuzu.no 03 16 inn hold Utgiver: Mesterbrevnemnda Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn. Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal Mesterbrev Postboks 5145 Majorstuen 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62 fax: 23 08 80 20 epost: [email protected] Internett: www.mesterbrev.no 6 4 Leder 6 Lykkes på nett 10 Nye digitale servicetilbud til mestere: Godt i gang med stort fotoprosjekt 11 Kvalitetssikrer mester-data fra Aa- registeret 12 Takserer med drone 14 Mesterregisteret andre kvartal 2016: Hordaland fortsatt størst 18 Varmer badeland med flis 22 Mesteren bak Lokalmaten Biler på lager for rask levering 24 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurgrafisk.no ØMERKE ILJ T M 0672 2041 er kur kA S M G r a fi s Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. 12 37 Fra Rio til mesterbrev 28 Kortreist brød til langreiste flyktninger 32 Uenighet om egenmeldinger og arbeidsgiverperiode 33 Dagmulkt ved forsinkelse 34 Derfor er engasjement viktig på Facebook 35 Krever mesterbrev 38 Klage på skatten: Når er siste frist? ANNONSEKONTAKT: PRISER Spesialplassering 4 farger Inge Krav, HS Media AS 1/1 side 28.400,- 2. omslag 30.400,- e-post: [email protected] 1/2 side stående 19.800,- 3. omslag 29.400,- Tlf: 62 94 69 77 1/2 side liggende 19.800,- Bakside 32.400,- Mob: 911 27 717 1/4 side 14.800,- 2/1 side 46.000,- 1/8 side 8.600,- leder INNOVASJON DRAR HÅNDVERKET FRAMOVER Definisjonen av innovasjon er kort forklart nyvinning. Det kan være seg en ny vare, eller en allerede eksisterende vare, men med forbedret kvalitet. Innovasjon er også en ny metode å utføre jobben på. Det kan også være å se på nye markeder der det spesifikke produktet eller metoden ikke har vært lansert tidligere. Innovasjon er det også om en bruker råvarer eller halv fabrikata på en ny måte. Håndverkere er kanskje noen av de fremste til å drive innovasjon, men det gjøres ofte et for lite nummer ut av det. Nyvinningen eller forbedringen glir inn som en naturlig del av arbeidet, gjerne fordi det er nødvendig og ikke minst fordi man ser at det er mer hensiktsmessig. Tema for dette nummeret av Mestern er innovasjon. Dette er ikke minst for å vise omverden at selv om håndverk er tuftet på gamle tradisjoner er innovasjon en vesentlig del av en håndverkers hverdag etter tradisjoner. Vårt ønske er å synliggjøre de grepene som gjøres i bransjene. Ta for eksempel digitalisering av bygge- bransjen. Her tas ny teknologi i bruk i en ellers digitalfri bransje, slik at effektiviteten økes og dokumentkontrollen bedres. Dette er innovasjon som kommer både bedriftene og kundene til gode. Bedriftene kan drive mer rasjonelt og kundene vil oppleve større trygghet med bedre oversikt i en prosess som gjerne er krevende for en forbruker. En annen nyvinning som vi har omtalt tidligere er vaterskruen. Vaterskruen er utviklet av to tømrermestere for å lette jobben med å sette inn dører og vinduer. For tømreren er skruen et hendig hjelpemiddel, mens den ikke er synlig for folk flest. Folk flest vil kanskje oppdage forskjellen ved at den forhindrer kuldebroer bedre enn der det er brukt kiler for å få dører og vinduer i vater. Dette er bare et par eksempler på innovasjon og flere eksempler finner du i dette bladet. Samfunnsendringer kan være en pådriver til innovasjon. Effektivisering og forbedring av kvaliteten på sluttproduktet en annen. Uansett bidrar det til å utvikle håndverket Men det må også kommuniseres til kundene. Er det noe nytt som forbedrer kvaliteten på produktet dere leverer, så fortell om det. Det er et konkurransefortrinn! ■ ROGER NYBORG, REDAKTØR [email protected] Viktig informasjon legges først ut på www.mesterbrev.no www.mesterbrev.no 4 MESTERN 3 • 2016 10-4 www.neak.no BYGG DIN KOMPETANSE OG FÅ NYE JOBBMULIGHETER BLI EIENDOMSUTVIKLER BLI TAKSTMANN BLI PROSJEKTLEDER Studiet Forvaltning og utvikling av eiendom gir kompetanse om forvaltning av næringsbygg og boligbygg, med fokus på funksjonskrav og mulige løsninger i et fremtidig perspektiv. Vi tilbyr takststudier innen bolig, skade, næringseiendom og landbruk. Studiene ivaretar europeiske krav definert av TEGoVA (The European Group of Valuers’ Associations). Studiet Prosjektledelse gir deg grundig innsikt i metoder og bruk av verktøy for planlegging, gjennomføring og avslutning av store byggeprosjekter. KURS FOR BYGG- OG EIENDOMSBRANSJEN Byggelånsoppfølging | Overtagelsesforretning | Kontraktsjuss for ingeniører | Uavhengig kontroll våtrom Våre studier er nettbaserte. Send SMS Eiendom til 26112 eller ring 22 08 76 10 for mer informasjon. Kombiner jobb og utdanning TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN LYKKES PÅ NETT Tre nettbutikker gir gammel familiebedrift nye kunder. – Det vi ikke hadde regnet med, var hvor mye det digitale butikkvinduet blir brukt til sofa-research lokalt, sier gullsmedmester Fredrik S. Frisenberg. – Mesterbrevet er det eneste beviset på at det faktisk er fagfolk i butikken – hvem som helst kan sette opp et gullsmedskilt, og ordet «gullsmed» misbrukes, sier Fredrik S. Frisenberg. (Foto: Kirsti Hovde) 6 MESTERN 3 • 2016 «JEG TØR IKKE TENKE PÅ HVOR MYE TID JEG LA NED I EGENINNSATS. MEN DU MÅ GJENNOMFØRE DET SKIKKELIG, ELLERS KAN DET FÅ MOTSATT EFFEKT» FREDRIK S. FRISENBERG Gullsmed J. Frisenberg AS er en av GullsmedNorges eldste familiebedrifter. Fredrik S. Frisenberg er femte generasjons gullsmedmester i Storgata på Lillehammer. Dagens mester kombinerer flere hundre år gammelt håndverk med hypermoderne kommunikasjon. – Noen av teknikkene som ble brukt for flere hundre år siden i gullsmedfaget, brukes den dag i dag, påpeker Frisenberg. Ut av kjeden Han tok over familiebedriften fra moren for ni år siden. I 2014 gikk han ut av Mestergull og ble kjedeløs. I handelen er han «mannen mot strømmen», men mye av dagens vekst skyldes det uvanlige valget, mener han. – Verkstedet i huset lå ganske brakk inntil jeg tok over. Vi tok gravering, puss og slike ting, men verkstedtjenestene kjøpte vi slik de fleste gjør i dag, forteller Fredrik S. Frisenberg. – Nå har vi et fullverdig verksted med to gullsmeder og en betydelig egenproduksjon. Vi merker kundene setter pris på at vi har et verksted og at vi kan faget, er kjedeuavhengige og henger med på merkevarer og ulike teknologiske plattformer, sier han. Gull verdt Han har selv to år bak seg på verkstedet til Mestergull. Der hadde han kolleger med lang og variert erfaring. – De to årene var bokstavelig talt gull verdt, mener han. – På et slik verksted har alle gjort de samme feilene før deg, og du lærer så mye om å løse de utfordringene som dukker opp. I tillegg til mesterbrevet har han Norges Varehandelshøyskole i bunnen. Det lærte ham blant annet hvordan kjøpesenterlederne tenker – nyttig kunnskap når du driver butikk i en av Norges mest levende gågater. Hard jobb Men nå er gullsmedmesteren på kundejakt langt utenfor gågaten og hjembyen. Etter at J. Frisenberg var ute av kjeden, var veien kort til nettbutikk med egen identitet. Det var en tøff jobb. Ikke minst siden sjefen har tegnet og bygd hus og blitt far til tre i den samme perioden. – Jeg tør ikke tenke på hvor mye tid jeg la ned i egeninnsats. Men du må gjennomføre det skikkelig, ellers kan det få motsatt effekt, sier Fredrik S. Frisenberg. Helt fra starten, i oktober for to år siden, var frisenberg.no en av landets største nettbutikker for gull og sølv, med fullverdig sortiment og over 7000 forskjellige produkter. Med 15 000 hytter innenfor tre kvarters kjøring, er Lillehammer et godt sted å drive for den som har lokalt særpreg, konstaterer Fredrik S. Frisenberg. Juli er blitt den nest største måneden, etter desember, for gullsmedmesteren på Lillehammer. MESTERN 3 • 2016 7 Verkstedet gir ekstra omsetning: Når det er mulig å gjøre endringer mens kunden stikker ut og gjør et annet ærend, er det færre som går igjen uten å handle. (Foto: Kirsti Hovde) Digitalt butikkvindu – Planen var å skape et digitalt butikkvindu som gjenspeiler butikken, forteller han. Det har definitivt vært verdt den tiden og de pengene som er lagt ned. Siden femte generasjon tok over, har J. Frisenberg nesten doblet omsetningen. Så langt i år står nettbutikkene for 15 prosent av en omsetning som passerer 14 millioner netto. Det er blitt «nettbutikkene» i flertall, nemlig. I fjor utvidet Frisenberg med to 8 MESTERN 3 • 2016 spesialbutikker, en for diamanter og en for bunadsølv. På den måten kan han konkurrere mot spesialistene. Sofa-research Det han ikke regnet med, var at nettbutikk ene skulle bli brukt så mye til research hjemme i sofaen. Kundene sitter hjemme og tar seg god tid med å kikke på produktene, og så kommer de til butikken og vet hva de skal ha. Ikke bare det, forteller gullsmedmesteren. I nettbutikkene kan du nemlig sende hint og tips. Er det noen som er glade for hint og tips fra gullsmedbutikken, så er det menn som skal kjøpe gave. – På et tidspunkt før jul hadde vi fire menn her som sto i kø med hver sin telefon der de hadde bilde av ting som de hadde fått tips om fra nettbutikkene, smiler han. Det betyr at nettbutikkene ikke bare bidrar med omsetning oppover i Gudbrandsdalen, i Oslo-området eller i grisgrendte strøk andre steder i landet der det Nettbutikkene trekker også kunder inn i den fysiske butikken – de velger produkter på nett og kommer til butikken for å kjøpe dem. Fredrik S. Frisenberg har lagt ned mye arbeid i nettsiden. Han prøver å oppdatere på Instagram hver dag og på Facebook en gang eller to i uken. er langt til nærmeste gullsmed. Nei, de sørger også for å øke omsetningen i selve butikken. Senter-metning Frisenberg har valgt en lokal webutvikler som kjenner bedriften, men samtidig systemer som det er mulig for andre å ta over og drive videre om det skulle bli nødvendig. – Det er mange som har brent seg på å låse seg til en egenutviklet løsning, sier han. Gullsmedmesteren mener også at han drar fordel av en utvikling der forbrukerne er opptatt av særpreg og identitet og der kjedebutikkene på kjøpesentrene nærmer seg et metningspunkt. Dessuten passer han på å holde samme priser i butikken som på nett. Neste jobb blir å gjøre de to spesial butikkene mer synlige på nett. ■ ■ ■ MESTERN 3 • 2016 9 NYE DIGITALE SERVICETILBUD TIL MESTERE: Godt i gang med stort fotoprosjekt Som en del av nye digitale servicetilbud til mestere er Mesterbrev i disse dager i gang med å hente inn bilder fra aktive mestere. TEKST: TERJE HAUGEN En av Mesterbrevnemndas oppgaver er å sørge for at mesterne har relevant markedsføringsmateriell. - Vi oppsøker i disse dager mange mestere i ulike fag som vil stille opp i vårt fotoprosjekt. Vi starter i Hordaland, siden det er fylket med fleste mestere, sier daglig leder av Mesterbrev, Johanne Wulfsberg-Gamre. Det første folk vil merke er at mesterbrev. no vil få mange flere bilder som er representative og relevante i forhold til dagens situasjon. - Videre skal det etter planen komme en selvbetjeningsordning på våre nettsider, slik at for eksempel bilder til digital markeds føring fritt kan lastes ned av mestere, forteller hun videre. Digitalt tilpasset De fleste bildene skal være godt tilpasset digitale flater og deling på sosiale medier, i tillegg til å ta seg godt ut på hjemmesider lastet inn på mobile enheter. Flertallet av dagens nettsider blir i dag lest på mobil, og det er derfor viktig for små og mellomstore bedrifter at de er synlige her også. BAK SCENEN: Her er det firmaet CreoPark som er i gang med hente inn bilder fra «ei stor sølvvareverksemd» i Bergen. RESULTAT: Her en liten smakebit fra produksjonen. 10 MESTERN 3 • 2016 Bildene skal også være autentiske og t roverdige, slik at de kan brukes av for eksempel pressen. Det er firmaet CreoPark fra Åsane i Hordaland som har stått for den praktiske gjennomføringen og innhentingen av bildene. Planen er at prosjektet skal være i havn før årsskiftet, men vi vil fortløpende legge ut materiell på mesterbrev.no. Dette er et viktig prosjekt som er satt i gang med tanke på å dokumentere mesternes hverdag. ■ ■ ■ KVALITETSSIKRER mester-data fra Aa- registeret Mesterbrevnemnda digitaliseres på flere områder i disse dager, slik at opplysningene i mesterregisteret skal være mest mulig korrekte og oppdaterte overfor både mestere og folk flest. TEKST: TERJE HAUGEN – Vi er allerede koblet opp mot både Det sentrale folkeregister og Enhetsregisteret, og nå har vi også tilgang til det såkalte Aa-registeret, sier rådgiver Tone Frækeland hos Mesterbrevnemnda om den nye praksisen. I Aa-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret) registeret er alle bedrifter forpliktet til blant annet å oppgi hvem som er ansatt i bedriften. – Spesielt med tanke på opprettelsen av «Min Side» på hjemmesiden vår er dette en stor fordel, forklarer rådgiver Frækeland videre. På «Min Side» skal mesteren etter hvert kunne legge inn firmatilknytningen sin selv, og innen den tid håper hun at Mesterbrev er koblet opp mot alle disse tre registrene på en slik måte at registreringen blir enklest mulig for mestrene våre. – Vi arbeider hele tiden for at mester registeret til enhver tid skal være oppdatert, og nok et skritt i retning digitalisering er tatt med tilknytningen til Arbeidstagerarbeidsgiverregisteret, avslutter hun. AKTUELL: Rådgiver Tone Frækeland hos Mesterbrevnemnda tar i disse dager i bruk Aa-registeret. FAKTA Aa-REGISTERET Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret inneholder informasjon om arbeidsforhold i Norge. Arbeidsgiverne har plikt til å rapportere til registeret via a-ordningen. Registeret eies og forvaltes av NAV. Aa-registeret gir oversikt over hvilke arbeidstakere som er ansatt hos den enkelte arbeidsgiver. Det inneholder også informasjon om startdato og eventuelt opphørsdato for arbeidsforholdet. Frilansere/oppdragstakere og innehavere av enkeltpersonforetak skal ikke stå registrert i Aa-registeret. Kilde: NAV MESTERN 3 • 2016 11 TAKSERER MED DRONE Aksel Reeno Simenstad tar en drone til hjelp for å få gjort jobben sin. Murmesteren takserer store forsikringsskader, både fra bakken og luften. TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN 12 MESTERN 3 • 2016 Slik ser mur mesterens arbeidsverktøy ut. (Foto: Privat) Dronemesteren så for seg en karriere som takstmann, men havnet i forsikringsselskap i stedet. Gjensidige bruker dronene en stund, og er i ferd med å evaluere hvor nyttige de er. (Foto: Privat) – Vi får kartlagt omfanget bedre med drone, mener Simenstad. Han er byggteknisk konsulent hos Gjensidige. Det betyr at han takserer skadene som forsikringsselskapet skal dekke. Aksel Reeno Simenstad arbeider med storskade – det vil i praksis si skader for mellom halvannen og 30 millioner kroner. Mange av dem skyldes brann. Droneprosjekt – Dronene er et prosjekt som vi holder på med nå. Så skal vi evaluere effekten, nytteverdien og hvilken type drone som er best i løpet av høsten, forklarer han. Simenstad trekker frem landbruksbygg som et godt eksempel hvor dronen kan være nyttig hjelp for å taksere en skade. – Vi får kartlagt omfanget på en bedre måte. For flere bygninger får vi en oversikt over hva som var inni uten å gå fysisk inn i bygningen, sier han. Noen ganger er det rett og slett for risikabelt å gå inn i den skadede bygningen. Murmester og takstmann Aksel Reeno Simenstad fra Tomter i Østfold er murmester og t akstmann og drev eget firma i Oslo før han begynte i forsikrings selskapet. Her kartlegger han skadeom fanget, ser på den byggtekniske kvaliteten og gjør en økonomisk vurdering. – Jeg tror kanskje jeg er den eneste murmesteren i Gjensidige. Tømrere og byggmestere er det flere av, sier han. Når en låve har brent ned, for eksempel, reiser Simenstad ut sammen med en skadebehandler. Kollegaen skal holde kontakten med kunden og stå for oppgjøret, mens takstmannen kartlegger skadene og følger opp eventuell gjenoppbygging. Settes pris på – Vi ser hva kunden trenger hjelp til. Min jobb er å kartlegge det, kontrahere entreprenør til rivingen og se på gjenoppbygging og hva kunden ønsker, forklarer Simenstad. Jobben varierer mye, mange saker kan gå over et år eller lenger, og da er det ofte snakk om mye prosjektledelse. Han reiser over hele landet og er veldig glad i jobben sin: – Det som er så hyggelig med jobben, er at jeg møter veldig mange fine mennesker. Selvsagt er de i en sorgsituasjon, men sam Aksel Reeno Simenstad trengte droneopplæring før han kunne ta i bruk det moderne verktøyet. tidig føler de at vi hjelper dem bort fra det tragiske. Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger i etterkant, og vi føler at det vi gjør har en verdi, sier han. Opplæring Aksel Reeno Simenstad tror droner kan være nyttige for andre håndverkere også. For eksempel kan det være enklere å kartlegge behovet for å reparere taket. – Selvfølgelig er det en investering. Dronen koster kanskje 10–12 000 kroner, og du trenger litt opplæring. Men for mange kan det være en investering som er verdt å gjøre, mener han. Selv fikk han opplæring gjennom firmaet som Gjensidige kjøpte dronene av, og han er godkjent av Luftfarts tilsynet for å fly dem. Ikke minst er det viktig for forsikringen om dronene skulle falle ned eller feile på andre måter, at flygeren er godkjent. ■ ■ ■ MESTERN 3 • 2016 13 Mesterregisteret andre kvartal 2016: HORDALAND FORTSATT STØRST Tallens tale fra Mesterregisteret viser jevn tilvekst av nye mestere, og Hordaland er fortsatt fylket hvor det bor og jobber flest mestere. TEKST: TERJE HAUGEN Mesterstatistikken for andre kvartal i år viser at det er totalt 16 153 aktive mestere i riket. Ser vi litt nærmer på tallene kan vi notere oss 185 nye mestere i årets to første kvartal. Her er det altså Hordaland som topper med sine 43 nye mestere, tett fulgt av Oslo og Rogaland med henholdsvis 22 og 17 nye mestere. Dermed er Hordaland oppe i 1943 mestere totalt, fulgt av Akershus med sine 1 855 mestere. Byggfagene på topp Fordeler vi tallene på faggrupper er det fortsatt byggfagene som ligger på topp, med 193 nye mestere, fulgt av næringsmiddelfagene med 10 nye mestere. Totalt er det nå 13 218 aktive mestere i bygg fagene av disse er det bygg- og tømrermester-gruppen som er størst med sine 7 813 aktive mestere. På andreplassen ligger rørleggerne med 2 170 aktive rørleggermestere. Svalbard 2 - 0 Mesterstatistikken andre kvartal 2016 Finnmark 173 - 4 Troms 427 - 8 AKTIVE MESTERE: Mestere som har betalt årsavgift PASSIVE MESTERE: Mestere som velger å ikke betale årsavgift. NY MESTER: Tidelt mesterbrev i 2015 Nordland 509 - 5 Nord-Trøndelag 442 - 7 Møre og Romsdal 676 - 9 Sør-Trøndelag 972 - 12 Sogn og Fjordane 312 - 5 Hordaland 1943 - 43 Rogaland 1486 - 17 Oppland 649 - 7 Buskerud 1156 - 9 Telemark 562 - 5 16 153 aktive mestere fordelt fylkesvis pr. 2. kvartal Hedmark 590 - 8 Akershus 1855 - 15 185 nye mestere fordelt fylkesvis pr. 2. kvartal Oslo 1168 - 22 Østfold 1005 - 15 Vest-Agder 691 - 12 14 MESTERN 3 • 2016 Vestfold 1038 - 6 Aust-Agder 477 - 8 NASJONALT: Slik fordeler tallene seg nasjonalt. Kvinneandelen vokser Ser vi videre på alder og kjønn er det fortsatt en hovedvekt av menn i alderen 50 til 59 år som er den største gruppen mestere. Det også størst andel kvinnelige mestere i denne aldergruppen. I dag er det 1 038 aktive kvinnelige mestere, og 15 115 aktive mannlige mestere. Vekst i mindre fag også I årets første halvår ble det også en ny låsesmedmester og hov slagermester her til lands, i tillegg til fire nye bakermestere. Til slutt kan vi ta med at i prosent så står nå byggfagene for 79 prosent, bilfagene 7, estetiske fag 5, møbel- og trefag 3, verkstedhåndverksfag 3 og til sist grafiske fag med 1 prosent mestere. ■ ■ ■ FYLKESVIS: Slik ser bildet ut om vi fordeler aktive mestere fylkesvis. PROSENT: Slik fordeler mesterne seg prosentvis per faggruppe: MESTERN 3 • 2016 15 Biltema - Et meget godt alternativ også for bedriften! Noenavfordelenevedåblibedriftskunde: • • • • Fåaltsamletpåenfaktura Fakturamedopptil30dagersbetalingstid Spartidvedrasktogenkeltkjøp Langeåpningstideroggodtilgjengelighet Du kan også sfylle ut søknad skjema på våre nettsider. Med vennlig hilsen Knut Svenningsen Biltema Norge AS 2 stk 659,- 369,- Oppbevaringshylle Av kraftig, sort polypropylen. 5 hylleplater. 87-506 2 stk 119,Fra 6490 Fuktsluker Fjerner effektivt dårlig lukt og overskuddsfukt i alle fuktige rom. Liten, inkl. 1 refill-pose 36-373 64,90 Refill-poser, 3 stk. 36-375 79,90 Fra 10 stk 179,- 19 Testet! 90 favoritt. Dette er flyttebyråets , 3/2016 Kuningaskuluttaja (FI) Flyttekartong 28-420 Melddegpåvårt nyhetsbrev. Påmeldingfinnerdu påwww.biltema.no. FølgBiltemapåFacebook, InstagramogYoutube! 4990 Frostvæske (glykol), konsentrert Etylenbasert med antikorrosjonsegenskaper. Skånsom mot pakninger og slanger. Farge: blå. 1 kg 36-1781 49,90 3 kg 36-1784 119,12 kg 36-1789 399,- Chat med oss på nett! 815 32 815 - www.biltema.no Hos Biltema kan du leverere alle kasserte el-produkter innenfor sortimentet vårt, og ordningen er gratis. Søknadsskjema bedriftskunde sendes til: [email protected] Alle felter merket med * må fylles ut. SKRIV TYDELIG. Firmanavn:* Foretaksnummer:* Fakturaadresse:* Besøksadresse: Postnummer:* Poststed:* Telefon: Kontaktperson hos bedriften:* Ønsket fakturaformat (sett kryss):* Post: Mobiltelefon: E-post: E-post-adresse:* Ehf: Lagt ved firmaattest (sett kryss):* Ja: Nei: Bedriftens kontonummer:* Jeg forsikrer at opplysningene gitt i denne søknaden er fullstendige og riktige, og at jeg er gitt godkjent fullmakt fra søkerbedriften til å tegne slik fakturaavtale med Biltema. Jeg aksepterer at jeg kan bli holdt personlig ansvarlig for brukt kreditt om slik fullmakt fra bedriften ikke foreligger. Vi binder oss til enhver tid gjeldende betalingsvilkår og er inneforstått med at varene selges med salgspant. Det er vårt ansvar å opplyse om de ansvarlige med rett til å handle. Vi er også inneforstått med at Biltema kan avslå søknaden uten nærmere forklaring etter at kredittsjekken er gjennomført og at Biltema til enhver tid kan justere bevilget kreditt. Firmaattest skal legges ved skjemaet. Ønsker å handle hos følgende Biltema-varehus: 1. 2. 3. 2. 3. Personer med rett til å handle: 1. Ønsket kredittbeløp:* Ønsker spesifisert følgende prosjekt og rekvisisjonsnummer på faktura:* Sted/dato: Stilling:* Signatur, ansvarlig for signatur hos bedriften:* Fylles ut av Biltema: Kundenummer: Innvilget løpende kreditt: Legitimasjonsnummer: VARMER BADELAND MED FLIS Hytter og gapahuker, utedasser og romvesener – og det som blir igjen varmer opp et badeland. Knut H. Rysstad bruker tømmeret til mye mer enn å lafte vegger. TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN «DET ER ARBEIDSLØSHET, LIKEVEL ER DET INGEN SOM SPØR ETTER JOBB. DET ENESTE JEG TRENGER ER ARBEIDSLYST, MOT OG OPPMØTE. RESTEN SKAL JEG LÆRE DEM» KNUT H. RYSSTAD 18 MESTERN 3 • 2016 – Helikopteret, det er min traktor, sier Rysstad. Han driver Rysstad Laftebygg. Her gjør han skog til hytter. Tømmeret hentes til industriområdet midt i Setesdal. Når det har vært gjennom hele prosessen fra tørking til lafting, flyr han inn materialene med helikopter og monterer det ferdige produktet. Generasjoner Mesterbrevet er bare det formelle beviset på hva han kan. Kunnskapen er nedarvet, gjennom generasjoner med Hallvard-er og Knut-er på skift. – Jeg tar med meg alt fra far, bestefar og oldefar, sier Rysstad. – Jeg har ikke lyst til å være noen kopi, men visse ting tuller man ikke med. Takvinklene, når vi hugger tømmeret, når vi beiser, sier han. Derimot satser mesteren gjerne på moderne metoder. – Av og til kan vi få kritikk, blant annet for å bruke motorsag, forteller han. Men han bruker de hjelpemidlene som finnes, så lenge sluttresultatet er like godt. Heli kopteret, for eksempel. Det er arbeidstiden som koster, og det ville blitt dyrt om fem mann skulle stå og vente på å få gjort monteringsjobben. Retter andres feil Lafting er på vei oppover igjen. En stund ble det mer og mer reisverk og villmarks panel. Men nå er laft på nytt blitt mote. Sist laftehyttene var på trendtoppen, ble det gjort mye dårlig arbeid. I dag holder kvaliteten mål også på det som kommer fra Polen, Litauen og Latvia – men for noen år siden var det mange useriøse firmaer på markedet, ifølge Knut H. Rysstad. – Vi har mye arbeid nå med å rette opp feilene som ble gjort for ti år siden. Hvis det hadde vært bygningskontroll da som nå, hadde den oppdaget feilene, men firmaene som gjorde det dårlige arbeidet er enten konkurs eller nedlagt, sier han. Men han Knut H. Rysstad har overtatt Valle Modellverksted, og der har mange av produktene hjerte i døren. MESTERN 3 • 2016 19 Noen er kritiske til at Johnny Pedersen og kollegene bruker motorsag. Men Rysstad Laftebygg bruker gjerne de moderne hjelpe midlene som finnes, så lenge sluttresultatet blir like godt. Knut H. Rysstad kombinerer mesterbrevet med kunnskap nedarvet gjennom genera sjonene. Til Setesdalsstampen lager mesterbedriften både ramme i tre og kar i glassfiber. Utedo er en av produktene Rysstad produserer. legger ikke skjul på at han gjerne skulle konsentrert seg bare om å bygge i stedet for å streve med andres gamle synder. Før laftet han om vinteren og monterte om sommeren. Nå må det gå året rundt. Hvis folk betaler for å få hytte, så vil de ha den raskt. Da setter byggmesteren heller ned prisen litt til dem som er villige til å vente. modellverkstedet støper også karene til sine egne badestamper og andre glassfiberprodukter og lager modeller og kjernekasser for sandforming. Rysstad viser frem en modell som kunne vært tatt rett ut av en science fiction-film. Hodet er fra et rom vesen, fotografen som trengte det er norsk, og bildene stilles ut i New York. Ingen spør etter jobb Modellverksted Knut H. Rysstad gjør mer enn å lafte hytter. For noen år siden overtok han også Valle Modellverksted – Her produserer vi gapahuker, anneks, utedoer og utemøbler, forteller han. Men 20 MESTERN 3 • 2016 Nå er mesteren på jakt etter folk. Bedriften legger beslag på rundt tolv årsverk, men kunne trenge flere. – Det er arbeidsløshet, likevel er det ingen som spør etter jobb. Det eneste jeg trenger er arbeidslyst, mot og oppmøte. Resten skal jeg lære dem, sier Knut H. Rysstad. Og resten av tømmeret? Hon og flis blir til varmere hus og bedre badetemperaturer. – Hovden Badeland fyrer med flis. Vi leverer til 360 000 kWh på en måned, forteller han. ■ ■ ■ www.volkswagen-nyttekjoretoy.no K(l)assebil. Hils på en ener som fortsatt har bakkekontakt. Den nye Caddy Alltrack 4MOTION. For tøffere arbeidsforhold. Nå får du Norges mest kjøpte varebil i Alltrack-utgave. Med god plass, praktiske løsninger og smarte sikkerhetssystemer har den alle egenskapene som har gjort Caddy til en ener, men byr i tillegg på enda mer: Den er mer enn klar for tøffe utfordringer med blant annet 4MOTION firehjulstrekk, Bi-Xenonlys og tåkelys i front som standard. Den ser tøffere ut også, med takrails i sølv, lakkerte fangere, 17” aluminiumsfelger og detaljer i krom. I tillegg er komforten hevet flere hakk, med multifunksjonsratt i skinn, Adaptiv Cruise Control, Climatronic 2-soners klimaanlegg og komfortseter, for å nevne noe. Nye Caddy Alltrack tilbys med 2 motorer, 122hk og 150hk med DSG automatgir. Velkommen til prøvekjøring. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Drivstofforbruk blandet kjøring: 5,5 l/100km, Co2-utslipp fra 144-146 g/km. Caddy Alltrack fra kr 263.940 eks. mva,-. Prisen er veil. levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard. MESTEREN BAK Når ambisjonene er større enn kunnskapen, da stiller pølsemakermesteren opp. Tom Chr. Johannessen bidrar med fagkompetansen i den norske lokalmatrevolusjonen. LOKALMATEN TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN Kollegene er akademikere – han er praktiker. Nofima har noe så sjeldent for en forskningsinstitusjon som en lys levende pølsemakermester. Finger med i spillet – Jeg holder kurs i kjøttproduksjon, farseproduksjon og spekematproduksjon fra nedskjæring til ferdig produkt, forteller Tom Christen Johannessen. Dét er en beskjeden måte å beskrive sin egen rolle på. Fra kontor, kjøkken og laboratorier på Ås har han nemlig en finger med i spillet i mye av det som skjer i den norske lokalmatrevolusjonen. Lars Sponheim var landbruksministeren som tok med «mat» i tittelen og frontet Slik ser det ut når pølsemakermesteren har hatt kurs. Små matprodusenter har lært å lage spekemat – produktene fra kurset henger til modning på Nofima frem til neste samling. Nofima er forskningsinstituttet med egne produksjonslokaler og egen pølsemakermester. s atsingen på småskalaproduksjon. Dagens mann på taburetten, Jon Georg Dale, har satt et mål om at det skal selges lokalmat for ti milliarder kroner innen 2025. Idéer Underviser i innovasjon Når Nofima skal skryte av kunnskapen sin, figurerer Tom Chr Johannessen på bildene – her en stor poster som er brukt ute på mange arrangementer. 22 MESTERN 3 • 2016 på restauranter og i dagligvarebutikken. Ofte har arendalitten Johannessen vært med på utviklingen. Det er der Tom Christen Johannessen kommer inn. Det trengs mye god innovasjon for å få til den voldsomme økningen i små, lokale matprodukter. Pølsemakermesteren på Nofima er mannen som hjelper de mange ferske matprodusentene med å utvikle de nye produktene. Du skal ikke gå lenger enn til Gladmat, Matstreif, Trøndersk Matfestival eller en av de andre store eller små matfestivalene rundt i landet for å se alle de gode idéene. Det ene lokale matproduktet etter det andre dukker opp på festivaler, på Bondens Marked, Det finnes nemlig flust med gode idéer ute i Småskala-Norge, men det skorter gjerne på den grunnleggende kunnskapen, forklarer pølsemakermesteren. Mange har fått overraskelser når de har eksperimentert seg frem til produkter som ser gode ut på papiret, men som blir mislykkede i praksis. Derfor lærer han ikke de ferske eller aspirerende matprodusentene bare hva de skal gjøre, men også hvorfor. Resepter – Jeg hjelper bedrifter med utvikling av resepter og tilpasninger til nye regelverk, mesteren på Nofima hadde satt produsent ene på rett spor. Ut på besøk Kursdeltagere pryder kontorveggen til Tom Christen Johannessen – sammen med en matminister som er i Berlin og tester produkter som pølsemakermesteren har vært med på å utvikle. med nytt utstyr og hjelper dem slik at de forstår effekten av alle prosesser og ingredienser i et produkt, forteller han. Et spekematkurs, for eksempel, tar for seg hjelpe- og tilsetningsstoffer – hva produsentene skal bruke og hvorfor – produksjonsmetodikk, saltemetoder, fermentering og modning, men også helt praktiske ting som reseptberegning, praktisk produksjon og evaluering av deltagernes egne produkter. På kontoret til Johannessen henger det bilder fra kurs og samlinger, men også fra årets Grüne Woche. På verdens største matmesse i Berlin poserer Tom Christen Johannssen sammen med nordmenn på stand – og bak et brett med spekemat som neppe hadde eksistert om ikke pølsemaker- Johannessen begrenser seg slett ikke bare til å holde kurs. Han reiser også rundt og hjelper småskalaprodusentene. Kompetansenettverket som Innovasjon Norge og flere partnere har bygd opp for små matbedrifter med mindre enn ti ansatte, har en egen besøksordning. Pølsemakermesteren kan komme ut til bedriften for å gi råd og hjelpe til. Jobben som riksinnovasjonshjelper blir ikke enklere av at forbrukerne sitter med lite kunnskap og en og annen vrangforestilling om maten, innrømmer Johannessen. Han bruker kaker og karbonader av fisk som eksempel. Emballasjen forteller om 50, 60, 70 eller 80 prosent fisk. Forbrukerne kaster seg over produktene og tror at jo mer fisk, jo bedre. Pølsemakermesteren vet at det ikke er så enkelt. Det er ingrediensene som tilsettes sammen med fisken, som holder produktet sammen, gir det konsistens og sørger for at det blir noe annet enn bare ren, hakket fisk. Forbrukerne kan han ikke utdanne helt alene. Men når han øser av kunnskapen sin til dem som skal produsere den nye, norske maten, er det i hvert fall litt mer sannsynlig at kvaliteten blir god. ■ ■ ■ www.facebook.com/MBvarebil Kompromissløs 4x4 Vito 114 4x4 375.500,- Eks. mva. • 7-trinns automat med personbilkomfort • Konstant 4MATIC firehjulsdrift • Rå fremkommelighet • Forbruk 0,66 (174g CO2) Pris inkl. lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring: 0,66 liter pr/mil. CO2-utslipp: 174 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no Star Autoco AS - Skedsmo, Trondheimsveien 62, 2019 Skedsmokorset, 63879090, starautoco.no / facebook.com / StarAutocoSkedsmo / RIO MESTER Han var hundredeler unna OL-gull, og innimellom treningsøktene leser han faglig ledelse. I løpet av året håper Kristoffer Brun å krone OL-bronsemedaljen med mesterbrev. TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN 24 MESTERN 3 • 2016 Are Strandli (til venstre) og Kristoffer Brun har rodd nesten på heltid de siste to årene. BREV (Foto: Caroline Dokken Wendelborg, NIF) MESTERN 3 • 2016 25 Brun og Strandli er bronsegrossister – her på årets VM. (Foto: Tine Bjonge, Norges Roforbund) Her på Toppidrettssenteret har Brun lært disiplin, arbeidsvilje, lagbygging og detaljfokus som han regner med å ha nytte av i en fremtid som byggmester med eget firma. Bøkene til mesterutdanningen er med Kristoffer Brun på samlingene. – Jeg savner virkelig byggeplassen, sier Kristoffer Brun. De siste to årene har han vært roer omtrent på heltid. Roerne synes stort sett i mediene bare hvert fjerde år, men OL-bronsen i dobbeltsculler lettvekt sammen med makker Are Strandli gjorde ham til kjendis en stund i sommer. – Jeg har tatt et par småjobber for å ha noe annet enn rotak å tenke på, smiler Brun. 28-åringen er fornøyd med å være del av en toppidrettskultur der alle vet at det trengs avkobling fra idretten, og der mange utdanner seg mellom de tøffe treningsøktene. 26 MESTERN 3 • 2016 Svenn og verdensmester Han var ferdig med Steinerskolen hjemme i Bergen da han fikk kontakt med byggmester Andreas Nygaard – kjent blant annet fra «Tid for hjem» på TV 2. – En veldig god sjef. Streng, men rettferdig. Jeg hadde det hyggelig der og lærte fryktelig mye, sier Kristoffer Brun. Etter læretid og svennebrev ble det mer roing og mindre bygging. Siste arbeidsdag hadde han rundt årsskiftet 2012–13. Noen måneder senere vant han og makker Are Strandli VM-gull. Fysisk sliten – Jobben har vært et stort savn. Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb i høst, sier tømreren. Helt sikker på hva som skjer, er han ikke. Om han kan ro på heltid, spørs på sponsorene. I skrivende stund kan Brun og Strandli tenke seg å fortsette i lettvektsdobbeltsculleren frem til OL i Tokyo i 2020 – Men om jeg ville bli rik, skulle jeg nok valgt en annen idrett, smiler han. Det som trekker til tømrerfaget er det samme som trekker til toppidretten for den stillfarende bergenseren: – Jeg har alltid likt å bli fysisk sliten. Det er noe med å komme hjem om kvelden, ha sett resultatet av det du har gjort på jobben og samtidig kjenne det på kroppen. Det er det samme med roingen som med jobben, selv om vi ikke ser resultatene like tydelig fra dag til dag, sier han. Arkitektdrøm Egentlig drømte han om å bli arkitekt. Svennebrevet skulle være et skritt på veien og gi nyttig erfaring fra bygg i praksis. – Så ble det til at jeg trivdes veldig godt med det jeg gjorde. Jeg skjønte at jeg må ha en viss prosentandel fysisk arbeid. Det er godt å være hands on og ikke bare sitte på kontor. Målet til slutt må være en slags kombinasjon, mener han. Den muligheten får han som mester. Planen er å ha mesterbrevet i løpet av året. MED BYGGEPLASSEN I LOMMA KS Online er et enkelt verktøy for HMS og kvalitetssikring i bedriften og på byggeplassen. Leser på samling – I sommer fikk jeg vite at jeg hadde bestått første del. Jeg har hatt med bøkene på alle samlingene, men det var deilig å få bekreftet at jeg gjorde det riktig, sier han. Privilegiet med å ta mesterbrevet som privatist er at han kan styre fremdriften selv. Men samtidig er det tungt å motivere seg helt uten undervisning og faglig miljø. – Nå har jeg et enkeltmannsforetak. Der tar jeg noen oppdrag når jeg kan. På sikt hadde det vært stas å bli ordentlig bedriftsleder, få til gründervirksomheten, lykkes med ansatte og bidra til samfunnet, mener Kristoffer Brun. Disiplin og lagbygging Som toppidrettsutøver mener han at han er blitt kresen i bruken av sin egen tid. Derfor vil han gjerne ha egen bedrift og styre sin egen hverdag i stedet for å arbeide i en større bedrift. – Hva lærer en blivende byggmester av idrett på internasjonalt toppnivå? – Det er masse jeg har lært gjennom roingen som jeg kan ta med. Alt fra disiplin og arbeidsvilje til ikke å ta ting for gitt, alltid jobbe med detaljene, lagbygging. Jeg sitter i dobbel med en makker og ser hvor viktig det er at vi bygger opp hverandre. Den grunnleggende respekten for hverandre er veldig viktig. Jeg er veldig glad i ham også, og vi har det gøy sammen, sier Brun. Strenge krav Men han har dratt med seg mye nyttig fra tømrerfaget og inn i topp idretten også: Strenge krav, å måtte jobbe hardt for ting og å få respekt og lønn for strevet etter hvert. Hos Andreas Nygaard fikk han arbeide med mange spennende rehabiliteringsprosjekter – mer enn bare å stå og gipse. – Det er sjelden to dager er like på en byggeplass. Vi arbeidet med hytter, jekket opp gamle hus, arbeidet på Bryggen i Bergen. Jeg har vært borti mye spennende, sier han. Rostadion og resten av OL-anleggene i Rio ble først ferdige etter store forsinkelser og mange skandaler. Men Brun skulle gjerne hatt jobben med å bygge treningsrom, bofasiliteter og det som ellers trengs på det nasjonale rosenteret på Årungen i Ås. ■ ■ ■ Bygg opp riktige rutiner Bruk på byggeplass med nettbrett/mobil Avviksregistrering Endringsregistrering Enkel oppfølging av HMS og KS LES MER OG BESTILL PÅ: WWW.KSONLINE.NO MESTERN 3 • 2016 27 KORTREIST BRØD TIL LANGREISTE FLYKTNINGER Det er fremdeles mye håndarbeid for bakermester Morten Nilssen. De kommer langveisfra, men spiser kortreist mat. Da transittmottaket skulle ha brød, gikk bestillingen til den lokale bakermesteren. TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN – Dagligvarebutikkene blir det bare vanskeligere og vanskeligere å levere til, så vi må prøve å finne andre måter å levere varer på, sier Morten Nilssen. Bakermesteren eier og driver Baker Narum på Hønefoss sammen med daglig leder KjellEric Andersen. Den ene selger og kjører, den andre baker. Opptil 850 beboere Nå har bakeriet danket ut de store i Oslo og sikret seg en stor kunde som ikke engang fantes for noen år siden. Den gamle militærleiren på Hvalsmoen er blitt transittmottak, med plass til opptil 850 beboere. Og mat, det skal alle ha. – Det er fint å få en slik lokal kunde, sier bakermester Nilssen. – Det har variert veldig hvor mye vi leverer. Alt fra 6–700 brød i uken til 100; det går veldig opp og ned med hvor mange som bor der, forteller han. De varierende mengdene er ikke noe problem. Bestillingene kommer tidsnok, og bakeriet kjører ut varer tirsdag, torsdag og lørdag. – Lørdagene tar de rundstykker. Da leverer vi mellom 300 og 800, forteller Nilssen. Danket ut Bakers Tidligere var det Bakers som leverte brød og rundstykker til Hvalsmoen. – For dem blir 28 MESTERN 3 • 2016 Foreløpig leverer Baker Narum de samme brødene til mottaket som de som bakes til grove snitter. «DAGLIGVAREBUTIKKENE BLIR DET BARE VANSKELIGERE OG VANSKELIGERE Å LEVERE TIL, SÅ VI MÅ PRØVE Å FINNE ANDRE MÅTER Å LEVERE VARER PÅ» MORTEN NILSSEN MESTERN 3 • 2016 29 det samme brødet som vi bruker til grov toast og til snitter, bare i andre former og skåret opp i ferdige skiver, forteller Morten Nilssen. Mesterbedriften gjør fremdeles mye av arbeidet for hånd. Men kunder flest er ikke så opptatt av at det er håndarbeid, har Nilssen inntrykk av. Det ferdige produktet betyr mest. Baker Narum har fire egne utsalg, leverer til Rema 1000 lokalt, har mistet avtalen med Kiwi, og prøver hele tiden å finne flere kunder. Barnehager, bedrifter, kantiner. Når de ligger på ruten uansett, er de gode kunder selv om volumet ikke blir stort hos hver enkelt. – Og er vi først inne med brød, bestiller de ofte snitter, kaker eller noe ekstra, sier Morten Nilssen. ■ ■ ■ det litt som en dråpe i havet. For oss blir det mye, vi som er så små, sier han. Baker Narum baker rundt 1000 brød om dagen. Da blir Hvalsmoen et godt bidrag. Morten Nilssen ser at et asylmottak er en usikker kunde: noen av dem blir lagt ned, og det er aldri godt å vite om det er der om fem år. – Men det vet man jo aldri med andre kunder heller, sier han. Mottakslederen er fornøyd: – En tett dialog med en lokal leverandør kan ikke sammenlignes med å bestille hos storleverandør på nett, sier Tove Brorson til Ringerikes Blad. Håndarbeid Både kunden og bakermesteren er åpne for å skreddersy varer. – Men foreløpig baker vi ikke et spesielt brød til mottaket. Vi leverer Brødene til transittmottaket stekes dagen før og får stå og kjøle seg ned før de skives og pakkes. Baker Narum har fire egne utsalg, og har også kafé med pizza, pasta og hamburgere på menyen i flerbrukshallen Hønefoss Arena. 30 MESTERN 3 • 2016 Beinhard jobb. Beinhard telefon. Samsung Galaxy Xcover 3 Vi har alt din bedrift trenger! Bli kunde hos MPX i dag for bedre flyt i din IT-hverdag. www.mpx.no • Bedre flyt Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller på 33 00 51 50. JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected] TEMA: Uenighet om egenmeldinger og arbeidsgiverperiode Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han har tidligere vært ansatt i private bedrifter, statlig virksomhet og arbeids giverorganisasjonene N.A.F. og NHO. Bedriften og en arbeidstaker var uenige om anvendelsen av egenmeldingsreglene vedrørende den ansattes fravær på grunn av egen og sønnens sykdom. Det er dessuten spørsmål om betaling for arbeidsgiverperioden ved sykemelding etter avviklet sommerferie for en medarbeider, for han hadde også vært sykmeldt umiddelbart før ferien. Uenighet om egenmeldingsreglene En fagarbeider ble i fjor høst ansatt i en bedrift som ikke er tilsluttet avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Han har hatt fire fravær i tiden etter ansettelsen. Dette gjelder kortvarige fravær på grunn av egen sykdom i januar, mars og juni i år, hvor egenmelding ble benyttet og bekreftet med egenerklæring. I begynnelsen av august var det også nødvendig for ham å være borte fra arbeidet i tre dager for å ta seg av sønnen på åtte år som var blitt syk, og som han har omsorg for sammen med ektefellen. Han meldte telefonisk fra til arbeidsgiveren om dette fraværet. Da han var tilbake i arbeid etter sistnevnte fravær, opplyste den unge personallederen at vedkommende må levere sykemelding fra lege også ved korte fravær for fremtiden. Hun begrunnet dette med at han har hatt fire fravær dette året uten å legge frem legeerklæring, og at arbeidsgiveren da kan bestemme at vedkommende skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding. Fagarbeideren var usikker på om denne beslutningen var riktig, og derfor rådførte han seg med den tillitsvalgte. Deretter meldte han tilbake til personallederen at informasjonen om egenmelings reglene ikke kunne være riktig, for det hadde blitt vist til regler som gjelder arbeidstakers egen sykdom. Egenmelding for arbeidstakers arbeidsudyktighet på grunn av sykdom eller skade er regulert i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27. Reglene om tap av retten til å nytte egenmelding finnes i § 8-27 første ledd bokstav a. Det fremgår at arbeidsgiveren kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding «dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring». Egenmelding kan for øvrig benyttes for inntil tre kalenderdager om gangen, jf. § 8-24 fjerde ledd. For oversiktens skyld nevnes at i bedrifter med IA-avtale kan arbeidstakeren bruke egenmelding for inntil åtte kalenderdager per fraværstilfelle, og retten kan tapes når arbeidstakeren har brukt egenmelding i til sammen 24 kalender dager i løpet av 12 måneder. Disse reglene gjelder altså når arbeids takeren er borte fra arbeidet på grunn av egen sykdom. Arbeidstakeren må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder før egenmelding kan benyttes, jf. § 8-24 første ledd. Reglene om rett til permisjon ved barns sykdom finnes i arbeidsmiljøloven § 12-9. I slike tilfeller kan det være nødvendig for arbeidstaker å være hjemme for å ha tilsyn med barnet. Retten til slik permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, og arbeidstakeren har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom han har omsorg for mer enn to barn, jf. § 12-9(2). Arbeidstakere som er alene om omsorgen for 32 MESTERN 3 • 2016 barn, har rett til dobbelt så mange permisjonsdager som er nevnt ovenfor, jf. § 12-9(5). Omsorgspenger ved barns sykdom er regulert i folketrygdloven kapittel 9. I lovens § 9-8 er det regler om omsorgspenger fra arbeidsgiveren for slik permisjonstid dersom arbeids forholdet har vart i minst fire uker (opptjeningstid). Når det gjelder dokumentasjon av barnets sykdom, heter det i lovens § 9-7 tredje ledd at arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de tre første kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Som det fremgår av dette, er egenmelding for egen sykdom og for sønnens sykdom regulert i to forskjellige regelsett. Egenmeldingsretten kan derfor ikke fratas fagarbeideren. Betaling for ny arbeidsgiverperiode etter avviklet ferie? En lagermedarbeider, som har arbeidet i ca. to år i bedriften, avviklet fire uker ferie fra mandag 4. juli til søndag 31. juli i år. De tre siste ukene før ferien var han sykmeldt, og arbeidsgiveren betalte sykepenger for arbeidsgiverperioden. Han ble friskmeldt fra samme dag som ferien ble påbegynt. Mandag 1. august skulle han kommet tilbake til arbeidet, men det skjedde ikke, for han leverte sykemelding fra lege for flere uker på grunn av alvorlig skade. Da han tok kontakt med personallederen for å få utbetalt sykepenger, hevdet hun at bedriften ikke var pliktig å betale. Vedkommende ga uttrykk for tvil om dette kunne være riktig. Folketrygdloven § 8-19 har regler om beregning av arbeidsgiverperiode, og i første ledd heter det at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiver perioden). Det fremgår av annet ledd at «arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (sykefraværsdag), og som arbeidsgiveren plikter å betale syke penger for». Når det har gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeids giverperiode, ifølge § 8-19 tredje ledd. Etter § 8-19 siste ledd «skal det ikke inntre noen ny arbeids giverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet» når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode. Lagermedarbeideren har ikke gjenopptatt arbeidet i noen dager etter ferien, og han hadde vært sykmeldt i tre uker umiddelbart før ferien. Bedriften er dermed ikke pliktig til å betale for ny arbeids giverperiode. ■ ■ ■ INNLEGG FRA FORBRUKERRÅDET VED FORSINKELSE Et spørsmål Forbrukerrådet får med jevne mellomrom er om en forbruker kan kreve dagbøter hvis tjenesten han har bestilt ikke er ferdigstilt i tide. Svaret på dette kan vi finne i håndverkertjenestelovens § 31 som sier: «Avtalen kan fastsette en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen.» Dersom det ikke er eksplisitt avtalt på forhånd kan altså forbruker likevel kreve dagmulkt. Men størrelsen på den vil variere avhengig av hvilken tjeneste og hvilket omfang det er snakk om. Regiondirektør Pia Kleppe Marken Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven.no DAGMULKT I den forbindelse er det viktig å få med seg at i § 30 i samme lov slås det fast at forbrukeren har en tapsbegrensningsplikt. Det betyr for eksempel at hvis en forsinket ferdigstillelse av et bad gjør at forbrukeren ikke kan bo hjemme over en tidsperiode, så kan han ikke ta inn på byens dyreste hotell i mellomtiden. Likeledes kan ikke en bileier med en bil som står for lenge på verksted bare ta taxi overalt mens han venter. I noen tilfeller vil det mest kostnadseffektive være å få en annen tjenestetilbyder til å ferdigstille arbeidet. Da vil en eventuell normalerstatning måtte dekke utgiftene for brukeren har med å få dette gjort. ■ ■ ■ Sett opp hus og hytter med egen tilhengerkran www.4rent.no e i e l t u Salg og Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA Nye kraner for omgående levering! tlf 939 50 100 www.klaas.no MESTERN 3 • 2016 33 Derfor er engasjement viktig på Facebook AV CECILIE STAUDE Facebook står fortsatt støtt og stadig meget sterkt. Hele 3.2 millioner nordmenn har i dag en Facebookprofil. Legger vi til barn og unge under 18 år, kan vi anslå at det reelle tallet er ca. 3,6 millioner brukere. Måling av brukerfrekvens tyder på at ca. 8 av 10 bruker Facebook daglig. Mange av oss er innom kanalen mange ganger hver eneste dag. rvlsoft / Shutterstock.com Verdens største nettsamfunn blir stadig større og mektigere i det norske reklamemarkedet. Facebook har gått fra å være et privat rom til å bli universell og kommersiell. Noen har kanskje lagt merke til at færre av innleggene vi poster i statusfeltet på kanalen får særlig respons fra venner. Og det som du faktisk få respons på, når ut til færre enn tidligere. Dette skjer blant annet fordi Facebook i økende grad nedprioriterer innhold som ikke er betalt. Og når sponset innhold er en vesentlig del av nyhetsstrømmen, blir det mindre plass til det «vanlige» inn holdet. Flere likes, delinger og kommentarer Hva betyr dette for merkevarers bruk av Facebook ? Jo – for å oppnå organisk rekkevidde – altså det totale antallet unike personer som ser innlegget ditt via gratis distribusjon, er engasjement en forutsetning. Det handler om å få opp frekvensen av likes, delinger og kommentarer på post ene. Klarer vi det - i relativt stort omfang lar Facebook oss få bruke kanalen ”gratis” fordi vi betaler i form av personopplysninger som Facbook i økende grad selger videre til annonsører. Uten engasjement på poster vi legger ut er det i praksis ingen eller ytterst få som ser det vi faktisk legger ut. 34 MESTERN 3 • 2016 Call to action Dette betyr at det må jobbes med å lage godt innhold. Å ha klare mål med hva innholdet skal utløse av handling (call to action, eks ringe inn og bestille, kjøpe produkter, engasjere seg i noe dere spør om etc) er også fornuftig, ikke minst for over tid å kunne måle effekter av aktiviteter på Facebook opp mot hva som legges inn av ressurser i andre kanaler. Hypoteser omkring innhold som skaper engasjement – er at det også konverterer til salg. Mange merkevarer fyller facebookfeeden med lenker til ren tekst. Det vet vi fungerer dårlig. Visuell kommunikasjon engasjerer ofte mer, korte videosnutter lysbildeserier etc er ofte gode virkemidler. Kommentarfeltet er også viktig. Ikke bare må merkevarer følge opp direkte spørsmål, men det å bruke anledningen til å øke verdien av en kunderelasjon gjennom dialog - og i så måte bidra til å kanskje klare å konvertere en kunde til å bli en ambassadør – kan være vel anvendt tid. Algoritmene vet alt om oss Prognoser anslår en vekst på Facebook, med Instagram på laget, til å passere 1,2 milliarder reklamekroner i 2016. Hovedårsaken til at kanalen spiser stadig mer av annonsemarkedet er muligheten kanalen har for Cecilie Staude er høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, skribent og foredragsholder og brenner for sosiale medier og kommunikasjon. Sammen med statsviter Svein Tore Marthinsen har hun skrevet boka «Sosial kommunikasjon». Cecilie blogger på: http://ceciliestaude.no/ og http:// sosialkommunikasjon.no/ svært målrettet markedsføring. Dette ved hjelp av algoritmer som styrer hva som dukker opp i nyhetsstrømmen din. En studie gjennomført ved universitetene i Cambridge og Stanford i fjor, slår fast at de digitale sporene vi legger igjen etter oss når vi liker, deler og kommenterer innhold på Facebook, gir et svært treffende bilde av hvem vi er og hva vi liker. Algoritmer er faktisk mer treffsikre enn vurderinger gjort av venner eller nær familie. En studie jeg selv har gjennomført viser at Facebook allerede er etablert som en mediekanal hvor brukerne er positive til «personlig reklame» i nyhetsfeeden. Kanalen bør derfor vurderes i valg av ulike mediekanaler. Det unike med Facebook som reklamekanal er at annonsøren gis en betydelig bedre dekning i målgruppen enn andre kjøpte kanaler. Klarer annonsører i tillegg å definere målgruppene mer nyansert og tilpasse reklamebudskapet slik at for bruker opplever relevans, kan effekten av Facebook bli meget stor. Men her bommer de fleste, da norske annonsører mangler innsikt og systematikk tilpasset kanalen. Det er dyp kundeinnsikt og helhetlig systematikk som blir avgjørende for å trenge igjennom med sine budskap også på verdens største reklamekanal. Det handler om sammenkobling av data, de vi kjøper fra Facebook og de dataene vi har om kundene våre i egne databaser. Kobles onlinedata med offlinedata vil vi med større sikkerhet få svar på hvilken effekt innsats i ulike kanaler har på salg og hvilke type budskap som gir de beste resultater på bunnlinjen. Og det handler om å ha en helhetlig kommunikasjonsstrategi på tvers av mediekanaler, segmenter og produkt kategorier. ■ ■ ■ KREVER MESTERBREV De forlanger mesterbrev av alle som vil legge inn anbud. Men Næringsdepartementet er i tvil om mesterkravet er lovlig. TEKST OG FOTO: GEORG MATHISEN Vinmonopolets butikk på Nøtterøy er pusset opp, men Næringsdepartementet sår tvil om det er lovlig å innby til anbudskonkurranse der bare mesterbedrifter får være med. «Det stilles krav til at bedriften er en Mesterbedrift.» «Det kreves at leverandøren har minst en ansatt med godkjenning som murmester.» «Tilbyder skal ha Mesterbrev innen malerfaget.» «Tekniske og faglige kvalifikasjoner: (...) Mesterbrev glass mesterfaget.» De fire sitatene er hentet fra fire for skjellige kunngjøringer om konkurranse på Doffin. Mange krever mesterbrev for i det hele tatt å vurdere å kjøpe tjenester av håndverkere. Disse fire eksemplene kommer fra Vinmonopolet og fra kommunene Bergen, Horten og Tønsberg. – Mester = kvalitet – Vi ønsker kvalitet på de leveransene og tjenestene vi skal ha og samtidig firmaer som kan sikkerhet og helse, sier drifts ingeniør John Morten Riiser i Tønsberg kommune. Kommunen krever mesterbrev av alle som vil ha rammeavtaler på håndverks tjenester. – Vi har hatt dette kravet bestandig, og har stort sett bare gode erfaringer med det, sier Riiser. MESTERN 3 • 2016 35 Et nytt trappehus er blant endringene som ble gjort på polutsalget mens det var i full drift, viser butikksjef Stian Ellefsen. Bygde om vinmonopol Rett utenfor Tønsberg, på Teie på Nøtterøy, har Rune W. Johansen bygd om butikken til Vinmonopolet. – Det var en plundrete jobb for å få alt til å gå i hop. Vi bygde på butikken mens den var åpen, forklarer byggmesteren. Hadde han ikke hatt mesterbrevet, hadde ikke anbudet hans kommet i betraktning i det hele tatt. Mesterkravet sto i konkurranseinnbydelsen. – Vi stiller en rekke krav til de entrepren ørene som skal utføre arbeid for oss, sier pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet. Han trekker frem alt fra HMS til at skatten skal være betalt. – For oss blir det riktig at det er entreprenører som kan dokumentere at de kan dette, som tar oppdragene, sier Nordahl. Skeptisk departement Men det er ikke helt uproblematisk å forlange mesterbrev av alle som vil konkurrere om oppdragene. Det konstaterer Håkon Jacobsen i Næringsdepartementet. – Oppdragsgivere skal ikke diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, sier Jacobsen. – Det innebærer at en oppdragsgiver ikke kan fastsette krav eller kriterier som gjør at utenlandske leverandører diskrimineres eller at norske leverandører favoriseres. – Diskriminering Skjult forskjellsbehandling er like forbudt som den åpenlyse. Hvis utenlandske leve- 36 MESTERN 3 • 2016 BANKER KREVER MESTERBREV Når økonomien er tøff, krever bankene at det er en mesterbedrift som skal gjøre jobben hvis en boligeier skal få lån. Det opplever byggmester Rune W. Johansen på Nøtterøy. – Bankene presser faktisk frem at for at kundene skal få lån til å bygge eller rehabilitere, vil de at det er seriøse byggmestre som skal stå med ansvaret, forteller Johansen. Han forteller om en jobb der den potensielle kunden hadde hentet inn to tilbud. – I banken så de ikke på det andre tilbudet, engang – de ga beskjed om at «Rune tar jobben, ellers får du ikke lån», sier han. Rune W. Johansen Bygningsfirma drar fordeler av å være godt kjent i nærmiljøet – det gir anbefalinger. – Også de jeg konkurrerer mot, er vanligvis veletablerte firmaer i lokalmiljøet, forteller Johansen. randører ikke har noen reell mulighet til å oppfylle de kravene som oppdragsgiveren stiller, er det indirekte diskriminering. Krav om mesterbrev kan være indirekte diskriminering av leverandører fra land som ikke har noen mesterordning, mener Håkon Jacobsen. Skal mesterkravet være lovlig, så må leverandører i land uten mesterordning, ha muligheten til å kvalifisere seg etter tilsvarende ordninger. Men Næringsdeparte mentet har ikke noen oversikt over hvilke ordninger som kan sies å tilsvare mesterbrev. Ønsker flere mesterkrav Daglig leder Johanne Wulfsberg-Gamre i Mesterbrevnenda derimot, mener at mange flere burde satt mesterbrev som et krav for å tildele oppdrag. – Den som skal kjøpe en håndverkstjeneste, søker kompetanse. Mesterkompe tansen vet vi hva er. Mesteren har både fageller svennebrev, mesterutdanning og lang erfaring. Når de ber om en mester, vet de hva det får. Ikke minst gjør det jobben mye lettere for innkjøperen: Det er vanskelig å være innkjøper både privat og offentlig, sier Wulfsberg-Gamre. – Diskriminerer ikke Hun er slett ikke enig i at et mesterkrav kan diskriminere. – Det finnes mesterkompetanse i flere andre europeiske land. Dette er ikke noe særnorsk. Dessuten er det noe som EU jobber med for å få felles standarder, sier hun, og understreker: – Det eneste stedet innkjøperne kan finne en mester, er i Mesterregisteret. Det er ikke noen vits i å få en kopi av et mesterbrev fra 1972 – du må vite at det er en aktiv mester, og det står bare i Mesterregisteret. ■ ■ ■ Slik ser det ut på Vinmonopolet på Teie etter at byggmestrene konkurrerte om å få g jøre jobben. Mer praktisk lager etter at Rune W. Johansen Bygningsfirma var ferdig med vinmonopol-oppdraget. MESTERN 3 • 2016 37 INNLEGG FRA SKATTEBETALERFORENINGEN KLAGE PÅ SKATTEN: Når er siste frist? Sensommer og høst er tid for skatteoppgjør. Men nye regler gjør at det ikke alltid er like lett å vite hverken når du får skatteoppgjøret – eller kanskje vel så viktig: Når fristen for å klage går ut. AV BÅRD ERLEND HANSEN, ADVOKAT I SBF SKATTEADVOKATER, ET SELSKAP SOM ER HELEID AV SKATTEBETALERFORENINGEN I «gamle dager» fikk man skatteoppgjøret enten i juni eller i oktober. Som regel var skillet enkelt. Personlige skattebetalere, typisk lønnsmottakere og pensjonister, mottok oppgjøret i juni, og næringsdriv ende mottok oppgjøret i oktober. Da var det også lett å vite når fristen for å klage løp ut, og dersom du glemte det kunne medier hjelpe deg med artikler i det klagefristen nærmet seg. Men for få år siden kom det nye regler som medfører at skatteoppgjøret sendes ut fortløpende, altså etter hvert som ligningene ferdigstilles. Det kan gjøre det vanskelig å holde rede på klagefrist ene. Vet du for eksempel hvor god tid du har på deg til å klage dersom noe er feil i skatteoppgjøret? Utgangspunktet er uendret, eller for å være mer presis: Reglene om klager er ikke endret selv om reglene for når skatteoppgjøret sendes ut er endret. Ifølge ligningsloven må en klage leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt deg. Denne datoen, altså når skatteoppgjøret er sendt til deg, finner du igjen på utskriften for skatteoppgjøret. Der finner du datoen øverst til høyre på skatteoppgjøret ditt. Er datoen for skatteoppgjøret 20. september utløper klagefristen altså seks uker fra 20. september. Det enkleste er å sende inn en klage elektronisk via Altinn. Klageskjemaet (RF-1117) kan du sende inn etter å ha logget inn på portalen. Dersom du ønsker kan du også skrive ut klagen i altinn.no og sende den i brev til skattekontoret. Ønsker du ikke å benytte skjemaet kan du også sende et ordinært brev inn til skattemyndighetene, der du presiserer hva du klager på og hvorfor. Klagen må være sendt innen midnatt på fristens siste dag. Den må ikke være kommet frem til Skatteetaten da, det holder for eksempel å postlegge klagen denne dagen. Imidlertid kan det i enkelte tilfeller oppstå en situasjon der klagen ikke kommer frem i posten. Da er det du som må sannsynliggjøre at klagen er sendt innen fristens utløp. Derfor kan det være veldig hendig å sende inn klagen elektronisk – slik at kommunikasjonen blir sporbar. Bommer du på klagefristen, og sender klagen etter at fristen er utløpt, har ikke skattemyndighetene plikt til å vurdere klagen din. Da kan du altså risikere at du har rett, men likevel må betale for mye skatt. Ser du at det blir dårlig tid, må du søke om fristutsettelse innen utløpet av fristen! ■ ■ ■ Træt af at udskrifterne ser sådan her ud? il Gør som andre virksomheder og bestil blæck og toner fra os. Be st å p i dag www.inkclub.com H urtig le ve ring! VIS DEG VISSOM DEG EN SOMMESTER EN MESTER SKAP TILLIT INNRAMMET MESTERBREV SKAP TILLIT - Et eksklusivt produkt INNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt produkt som gjørblikkfang mesterbrevet ditt til et og signaliserer som lager et lekkert av mestertittelen dinblikkfang og overfor kundene signalisererkvalitet kvalitet for kundene dine. Str.dine. 310 xStr. 470 310 mm.x 470 mm. Mesterens navn: Fag: Mesterens navn: Fag: Mesterbrev nr.: Ant.: Mesterbrev nr.: Tildelt dato: Navn/firma: Navn/firma: Adresse: Adresse: Postnr./sted: Postnr./sted: kr. 850,- Telefon: Telefon: Mob.: Jeg bestiller stk. stk Jeg bestiller ER EKS. MVA OG PORTO. PRISEN ER EKS. MVAPRISEN OG PORTO. VAREN BLIR SENDTVAREN I OPPKRAV. BLIR SENDT I OPPKRAV Sendes til: Mob.: KRAFTEX Mesterbrev Solgaard 5145g Skog 150 Postboks Majorstuen 1599 MOSS 0302 OSLO Fagkunnskap gir trygghet Fagkunnskap gir trygghet VIS DEG SOM EN MESTER Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE Kraftex - På produkt hjemmesiden www.kraftex.no du se deres din og INNRAMMET MESTERBREV - Et fra meget eksklusivt som lager et lekkert blikkfangkan av mestertittelen nye signaliserer brosjyre med godkjente mesterprodukter. Brosjyren kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm. ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex. mesterregisteret.no Adresseendring NY ADRESSE: navn: adresse: postnr: sted: telefon: mesternr: epost: Mesterbrev Svarsending 2241 0091 Oslo GA M M EL ADRESSE: Adresse: Postnr: ✂ Telefon: sted: Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO NYE CITROËN JUMPY ALT ER MULIG NYHET NYE CITROËN JUMPY FRA KR 211.900,- EKS. MVA • TILGJENGELIG I 3 LENGDER • OPPTIL 4 METER LASTELENGDE • 1,90 M HØYDE • HENGERVEKT OPPTIL 2500 KG • HANDSFREE SKYVEDØRER INTRODUKSJONSPAKKE FOR PROFF • Grip control • 17” alufelger • Xenon hovedlys • Tilhengerfeste KR 4.900,- EKS. MVA KOM INNOM Å HØR MER OM PROFF MODELLEN Bestill prøvekjøring på citroen.no Ny Citroën Jumpy er inkl. engangsavgift men *eks. mva. frakt/levering. Introduksjonstilbudet gjelder frem til 31.12 2016. Registreringsomkostninger kommer i tillegg. Nybilgarantien er 5 år/200.000 km (hvorav 160.000 km fabrikk og 40.000 km Norgesgaranti). Bildet er et illustrasjonsfoto, utstyr og farger kan avvike. Vi tar forbehold om trykkfeil. For betingelser og øvrig informasjon, se citroen.no eller kontakt nærmeste forhandler.
© Copyright 2024