Mestern nr 2-2012
E T B L A D F R A 2/2012 M E S T E R B R E V Lanserte Administrerende direktør Øivind Utne i Oslo Håndverks- og Industriforening vil ha Vardebygg og Vardeprosjekter som kan ivareta behovene for læreplasser. Rehabiliteringen av Nationaltheatret vil være et godt Vardeprosjekt, mener han. www.mesterbrev.no Vardebygg og Vardeprosjekter 20 leder Pass på ditt omdømme Omdømme er et populært og stadig mer brukt ord innen medier og kommunikasjon. Omdømme defineres gjerne som ”summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige, sosiale og finansielle presta sjoner”. Omdømme oppstår altså i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser. Det er ikke bare hva som leveres (opplevelsen) som avgjør omdømmet, men også hva som leveres i forhold til hva som ble lovet (forventningene). La oss se på hvordan dette kan arte seg i praksis. En kunde som ønsker å få utført en tjeneste enten det er å bygge et hus, reparere en bil eller et ur, har en viss forventning til hva det endelige sluttproduktet skal være. Når kunden velger den som skal utføre tjenesten velger han/hun utfra hva bedrif ten lover at den kan levere og gjerne ut fra hva den har levert tidligere (referanser). Hvis kunden får utført tjenesten i tråd med de forventninger han/ hun har, forsterkes bedriftens omdømme på en positiv måte. Hvis kunden derimot ikke får levert tjenesten slik at forvent ningene ikke innfris, kan det gå hardt ut over omdømmet. I Norge er vi ikke så veldig flinke til å gi ros for godt utførte tjen ester, men vi er utrolig flinke til å si fra når vi er misfornøyde med noe. Med dagens bruk av sosiale medier spres misnøye fortere enn det vi har sett maken til tidligere. Samtidig er folks meninger på nettet lett tilgjengelig. Ut fra ovennevnte er det derfor svært viktig at man gjør sitt til at kunden blir fornøyd. Det skaper omdømme som igjen kan gi nye kunder i stedet for at kundene går til en kon kurrent. Jeg har et eksempel fra min egen hverdag som illustre rer hvordan ting som ikke går på skinner blir forsøkt rettet opp slik at jeg blir en fornøyd kunde. Bilen skal på service og jeg velger merkeverksted fordi jeg mener det kan telle positivt når bilen en gang skal selges. Å ha bilen på service går greit og jeg henter bilen som avtalt. Det som imidlertid ikke er så greit er at jeg har fått en ekstra bulk i sjåførdøra. Jeg tar dette opp med verkstedet som reso lutt sier at det skal vi fikse. Jeg blir fornøyd, men ikke særlig glad for at jeg nok en morgen må levere bilen på verksted, men jeg får da i det minste rettet opp skaden. På etter middagen blir jeg oppringt og bilen er klar til henting. Når jeg ankommer verkstedet er imidlertid kundekonsulenten ikke like fornøyd. På grunn av for dårlig intern kommunikasjon hadde de som skulle rette opp bulken ikke rettet opp den bulken de skulle, men tatt noen andre små bulker. Jeg kan heller ikke si jeg var særlig fornøyd, men igjen var kunde konsulenten løsningsorientert selv om dette medførte at bilen enda en gang måtte tilbake til verkstedet. Etter siste gang på verksted var bulken borte og alt i skjønneste orden – eller det var det jeg trodde til jeg fikk skiftet fra vinterhjul til sommer hjul. Da oppdaget jeg at alt ikke var som det skulle være likevel. Mye tyder på at det jeg opp daget mht ujevn dekkslitasje skulle vært avdekket allerede under siste service og EU-kontroll. Da bærer det til verkstedet igjen, noe jeg langt fra hadde forventet da jeg valgte verkstedet til å utføre servicen. Hvor vil jeg så med denne istorien? Jo, dette er en historie h som forteller litt om hvordan inntrykket mitt av en bedrift endrer seg i takt med hva bedriften leverer. I den posisjon jeg er i nå ønsker jeg ikke å bruke lederen som en offentlig gapestokk. Men hva hvis jeg hadde vært i en annen posisjon og brukt sosiale medier til å dele mine erfaringer med dette verk stedet og navngitt det? De som hadde fulgt meg ville lest det, noen hadde sågar spredd histo rien videre, og hvis noen hadde googlet navnet på verkstedet på nettet, så hadde de fått opp det jeg hadde skrevet. Min historie kunne generert lignende histo rier. Ryktet går og omdømmet til verkstedet kan endres noe som kan bety at kunder velger bort dette verkstedet pga det jeg hadde skrevet. Jeg skal verken være morali serende eller belærende, men det er viktig å være seg bevisst hvilke forventninger som gis til kundene og konsekvensene hvis de ikke innfris. Ofte kan én drittjobb være nok til å velte hele omdømmet til en bedrift med de konsekvenser det har. ■ Roger Nyborg, redaktør [email protected] Viktig informasjon legges først ut på www.mesterbrev.no www.mesterbrev.no 02 12 inn hold 8 Utgiver: Mesterbrevnemnda Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn. Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen Mesterbrev Postboks 5145 Majorstuen 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62 fax: 23 08 80 20 epost: [email protected] Internett: www.mesterbrev.no Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurtrykk.no Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! 12 4 Desperat mangel på mestere 8 Klimameldingen: Passivhuskrav fra 2015, nullhus 2020 10 Prisoverslag, gjengs pris og pris for lærlinger 11 Midt-Norsk Mesterskap i Taktekking 2012 12 Radon – forebygging, måling og tiltak 16 Mesterlig kompetanse er absolutt i skuddet 20 Leder med klare mål 22 Øye for mekanikk og teknikk 24 Med faget i genene 26 Mesterbrev på Glass og fasadedagene 28 Ferieavvikling i oppsigelsestid 30 Utsetter krav om uavhengig kontroll 30 Krav om efaktura til staten fra 1. juli 2012! 31 Forsinkelsesavgift kan søkes ettergitt 32 SMB-strategi med forenkling i fokus 33 Dugnad for flere læreplasser 33 Foreslår fleksible byggeregler for eksisterende bygg 33 Oppdatert veiledning til byggereglene 34 Regjeringen vil fulldigitalisere forvaltningen 34 Mesterbrev søker kompetanserådgiver 20 ANNONSEKONTAKT: PRISER Spesialplassering 4 farger Inge Krav, HS Media AS 1/1 side 28.400,- 2. omslag 30.400,- e-post: [email protected] 1/2 side stående 19.800,- 3. omslag 29.400,- Tlf: 62 94 69 77 1/2 side liggende 19.800,- Bakside 32.400,- Mob: 911 27 717 1/4 side 14.800,- 2/1 side 46.000,- 1/8 side 8.600,- mestern 2 • 2012 3 Desperat m Det er en oppløftende trend blant unge at de satser på kvalitetsur. Det bærer bud om at urmakermestere kommer til å få et voksende marked, håper urmakermester Johan Rindal i Trondheim. på mestere - Det er en desperat mangel på fagfolk i ur-bransjen. Manglene gjelder spesielt mestere og lærebedrifter, men også urmaker svenner. Taperne er folk flest, som ofte blir utsatt for amatører som ødelegger klokkene deres. av Jørn Wad 4 mestern 2 • 2012 Det er trist at folk får så dårlig behandling. De burde klage mer, mener urmakermester Johan Rindal. mangel Urmakermester Johan Rindal i Trondheim er ofte oppgitt over de klokkene han ser folk kommer innom med. Han er oppgitt på grunn av den dårlige behandlingen urverkene har fått. Og etterspørselen etter fagfolk øker stadig, for blant ungdom er det en ny trend på gang: De ønsker seg nemlig dyre klokker med mekaniske urverk. Utfordrende - Det er klart at dette er en utfordring for oss mestere også. Vi har ofte ganske små selskaper med få ansatte, så det å ta inn mange lærlinger er umulig. Selv har jeg ofte hatt lærlinger, og en av dem samarbeider jeg en del med fortsatt. Men det er alt for få som tar mesterbrev i urmakerfaget for tiden, og det er synd, for behovet er absolutt til stede. Per i dag er det nemlig ikke mer enn 3 urmakermestere i Trondheim, såvidt jeg vet. - Mange ville tenke at markedet har sunket på grunn av alskens digitale klokker? - Joda, det er mange som har klokke på mobiltelefonene sine, på pc’er, iPads og hva det nå heter alt sammen. Dette har selvsagt påvirket markedet en del. Men det er jo mange som tror at dersom de har et quartz-ur, er det ikke noe urverk, ler han. Men han slår fast at så lenge et ur har visere, må det også ha et drivverk. Og at det er svært mange som etterspør høy kvalitet når de går innom en forretning som selger klokker. - De møter imidlertid ikke folk som kan yrket sitt. De møter i alt for stor grad amatører som kan ødelegge urverkene, og ikke minst skape behov for langt større reparasjoner enn det som hadde vært nødvendig i utgangspunktet. Dette synes jeg er synd, for jeg har mestern 2 • 2012 5 Spesielt dem som satser på stor-urverk, kommer til å flust med arbeidsoppgaver i årene fremover, forteller Johan Rindal. gjennom et langt mester-liv gang på gang opplevd hvor glade folk er i urene sine, og hvor gjerne de vil ha dem fagmessig reparert. Lærte av sin far - Hvor gikk du selv i lære? - Det var hos min far, og det var ingen lett vei fram til svennebrevet, det skal jeg hilse og si! Kanskje måtte jeg nok henge mer i stroppen enn de fleste lærlingene. Far sa alltid at ”Dersom det vises at du har jobbet på en klokke, blir det stryk på svenneprøven”. Så man lærte seg jo faget fra grunnen av, og det skapte nok også et behov for å bli mester selv, slik som han var. Jeg tror at nettopp den grundige opplæringen skapte et ønske om å lære mer. Dessuten var det jo et krav den gangen at dersom du skulle drive forretning, måtte du ha et mesterbrev. Så slik sett hadde man vel kanskje ikke så stort valg heller, erindrer han. - Men dagens marked ser annerledes ut? - Ja, hvem som helst kan jo begynne å selge klokker, og ta dem imot for reparasjon også. Det ser jeg nesten daglig resultatet av her hos meg. Folk burde absolutt klage mer på den behandlingen de får. Det er alt for mange ganger jeg har folk innom som for det første har blitt behandlet dårlig, og for det andre har lagt ut alt for mye penger. - Hvordan skjer det? - Jo, som regel har folk kjøpt klokke hos noen som er helt uten kunnskap om urverk, og kommer tilbake fordi klokken av en eller annen grunn stopper. Og dersom det ikke hjelper å skifte batteri – som for øvrig svært ofte skjer på en måte som kan ødelegge 6 mestern 2 • 2012 lokkene – får folk beskjed om at ”Det lønner seg ikke å reparere k den”. Det skjedde nylig med en kar som hadde et kostbart Certina-ur. Han gav opp, og kjøpte et nytt ur i butikken hvor han fikk dette rådet. Men etter en stund bestemte han seg likevel for å stikke innom her hos meg, og fikk uret sitt reparert for 400 kroner. Eksemplene er mange på det som kan sees som en konsekvens av den skrikende mangelen på urmakermestere som vi har i dag. Dansk system? - Hva tenker du kan gjøres med det? - Kanskje vi burde vurdere noe i likheten av det danske systemet, der man har all praksis på skolen. Dermed ville man ikke være så avhengig av at lærebedriftene må være store nok til å vedlikeholde antallet svenner, og helst øke det. Nå er det for eksempel en helt desperat mangel på stor-urmakere. Lærlingen jeg fortalte om, spesialiserte seg på dette, og har mer enn nok å gjøre. Jeg samar beider med ham, fordi jeg ikke har tid til å ta meg av dette i stor nok grad, og samarbeid ble en kjærkommen mulighet til å hjelpe flere. - Men mesterbrevet kommer til å være ettertraktet hos urmakere, også i fremtiden? - Mer enn på mange år! Jeg er overbevist om at vi kommer til å se en vekst innenfor mesterfagene, og der urmakerne kanskje er blant dem som kommer til å øke prosentuelt mest. Vi er jo en liten gruppe nå, men behovet for fagfolk er som sagt veldig stort. Trenden blant de unge, med dyre, mekaniske klokker som før eller senere også trenger vedlikehold og reparasjoner, vil føre til et voksende marked for mestere innenfor urmakerfaget, slutter Rindal. orden l nner seg nyhet ESSBOX fyller dine behov Nå lanseres ESSBOX System – en ny smart oppbevaringsløsning for innfestningsprodukter. Systemet består av en slitesterk koffert og transparente produktbokser som enkelt klikkes fast i kofferten. Systemet skaper orden og system, forenkler og effektiviserer arbeidet. Med ESSBOX kommer du til å spare både tid og penger. smart I motsetning til andre oppbevaringsløsninger kan ESSBOX System enkelt tilpasses den enkelte jobb. Man pakker raskt ned det man trenger og slipper all løpingen fram og tilbake til bilen for å hente utstyr man har glemt eller ikke klarte å bære med seg. Enkelt og effektivt. sikkert Med ESSBOX slipper du å helle skruene over i faste ”rom”. Med ett enkelt klikk fester man boksene i bunn av kofferten. Kofferten trenger ikke være fullpakket for at boksene skal stå stødig, du trenger ikke engang ha på lokket. Skruene holder seg i boksen helt sikkert! slitesterk En viktig detalj er at både kofferten og boksene er svært slitesterke og tåler vann og kulde. Man slipper problemet med pappesker som blir fillete og skruer som ramler ut. Ingen ting blir borte – det betyr bedre økonomi. www.essbox.no Klimameldingen: Passivhuskrav fra 2015, Regjeringen varsler en opptrappingsplan for å skjerpe energikrav i bygg til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. De nye ambisjonene for energibruk i bygg ble gjort kjent i Regjeringens klimamelding som ble lagt frem i slutten av april. av Roger Nyborg – Hele 40 prosent av energibruken vår er i bygg. Derfor vil regjeringa skjerpe energikravene i byggereglene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, sa statsråd Liv Signe Navarsete i for bindelse med framleggingen av klimameldingen. Mest kostnadseffektive tiltak Ifølge FNs klimapanel, er energieffektivisering av bygg et av de viktigste og mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klima gassutslipp globalt. I Norge blir en stor del av energibruken i bygg dekt av elektrisitet, hovedsakelig fra vannkraft. Energieffektivisering av bygg i Norge vil kunne frigjøre elektrisitet til bruk i sektorer som nå brukar annen energi. Det gjør det mulig å redusere klimagassut slippene der. Redusert energibruk i bygg kan dessuten styrke for syningstryggheten for strøm. ”Melder fra i god tid” – Mange bygg har allerede en bedre energistandard enn kravene som gjelder i dag. Når vi nå melder fra i god tid om endringer, regner jeg med at byggenæringen er klar til å bygge mer energieffektive bygg om noen år, sa Navarsete. – Resultatene fra arbeidsgruppen for energieffektivisering i bygg, som jeg satte ned i desember 2009, er en del av grunnlaget vi nå skal arbeide videre med. Vi vil også gjøre flere utredninger, fortalte Navarsete. Audun Lågøyr i Byggenæringslandsforening. Statsråd Liv Signe Navarsete. Eksisterende bygg skal bli mer energivennlege I klimameldingen går regjeringen inn for at gamle vinduer, dører og isolasjon blir skiftet ut med mer energieffektive produkt dersom de likevel skal byttes ut. - Det er mye energi å spare ved å stille høyere krav til kvalitet på bygningskomponenter som blir byttet ut i eksisterende bygg. For eksempel blir det krav om å sette inn vinduer av bedre standard når de gamle skal skiftes ut, sier Navarsete. 8 mestern 2 • 2012 Regjeringen vil senere klargjøre hva slags byggearbeid og bygge produkter kraven skal gjelde for. Departementet utreder dette nå. En første utredning om dette skal etter planen være ferdig før sommeren. De fleste eksisterende bygg tilfredsstiller ikke de gjeldende energi kravene. Derfor er det høyere energibehov i gamle bygg enn i bygg som følger dagens standard. I dag gjelder byggereglene bare for nye bygg og søknadspliktig rehabilitering. Størsteparten av rehabiliter ingen som blir gjort er ikke søknadspliktig. - Bare en til to prosent av boligmassen blir bygd nytt eller rehab ilitert hvert år. Derfor vil de eksisterende byggene påvirke den totale energibruken i lang tid framover. Når noen uansett skal skifte ut deler i boligen sin, er det fornuftig å bytte til produkter som gjør at energibehovet går ned, mener Navarsete. - Regjeringen ønsker også å utvide forbudet mot å installere kjeler for fossilt brensel til også å gjelde eksisterende bygg. Dette kommer vi nærmere tilbake til, sier Navarsete. BNL: Klimameldingen mangler handlingsplan for byggsektoren -Byggenæringens landsforening (BNL) mener det er positivt at Regjeringen vil redusere energibruken i byggsektoren vesentlig, men det mangler en handlingsplan som viser hvordan Regjeringen har tenkt å få til dette, sier Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i BNL, i en kommentar til Regjeringens klimamelding. BNL er skuffet over at Regjeringen ikke har satt et konkret mål for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, slik Arnstadutvalget anbefalte. I de to årene som har gått siden denne framlegg elsen har det blitt jobbet systematisk fra byggenæringens mange aktører for å heve kompetansen og vinne erfaringer med energieffektivisering, men fra myndighetenes side har det skjedd lite eller ingenting. Det er også et fullstendig fravær av virkemidler som skal stimulere til energi effektivisering i eksisterende bygningsmasse, i følge Lågøyr. - For å nå ambisiøse målsetninger om redusert energibruk, er vi avhengig av et samspill mellom myndigheter, byggherrer og næringen. På dette punktet inneholder Klimameldingen heller ingen handlings plan. Regjeringen vil stille krav til komponenter for å bidra til at energibruken i eksisterende bygg går ned, det er positivt og vi vil gjerne bidra i dette arbeidet, sier Lågøyr. - Vi registrerer at Regjeringen vil sette mål om passivhusnivå i 2015 slik flertallet i Arnstadutvalget foreslo, men Regjeringen ser helt bort i fra at det samme flertallet var veldig tydelig på at man da straks måtte få på plass virkemidler for å nå en slik målsetning. Men intet har skjedd og det har gått to år siden Arnstadutvalget kom med sine forslag. BNL mener det svært viktig og bra at eventuelle krav om passivhus og nesten nullenergibygg skal skje på basis av utredninger av sam funnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen, avslutter Audun Lågøyr. nullhus 2020 ” - For å nå ambisiøse målsetninger om redusert energibruk, er vi avhengig av et samspill mellom myndigheter, byggherrer og næringen Prisoverslag, gjengs pris og pris for lærlinger I veldig mange av håndverkerklagene Forbrukerrådet får inn er det bare gitt et prisoverslag til kunden. Når vedkommende deretter får en regning på det dobbelte og mer blir det ofte en tvist og en klagesak ut av det. Dette skjedde også med en dame som etter mekling i Forbrukerrådet og behandling i Forbrukertvistutvalget fikk saken sin opp i Oslo tingrett. Opprinnelig var prisoverslaget for arbeidet satt til 100 000 - 150 000 kroner, i stedet fikk hun en regning på over 300 000 kroner. Av Pia Kleppe Marken, regiondirektør i Forbrukerrådet Det er dessverre så vanlig at folk ikke har avtalt pris i Norge at loven tar høyde for det. Ofte gir håndverkeren kun et prisoverslag som i tilfellet med damen fra Oslo. Håndverkertjenesteloven sier da at tje nesteyter kan kreve opptil 15% over avtalt pris. Eventuelle tilleggsar beider underveis kan man fakturere ekstra for, men dette må avtales særskilt med kunden. Det er den som har kravet som også har bevis byrden. Håndverkeren bør derfor kunne legge fram skriftlig bevis for at man har avtalt ekstraarbeidet. Hvis man ikke har avtalt prisen på forhånd, er det vanlig pris for til svarende arbeid der man bor, som gjelder. Det kalles for «gjengs pris». Ved en tvist er det vanlig at kunden enten tar kontakt med interesse organisasjonen eller lauget til tjenesteyter og får en betraktning på hva som er vanlig pris, eller at han bruker pristilbud fra to-tre andre aktører på den samme jobben. Dette vil danne grunnlaget for hva som er gjengs pris og som kunden skal betale. Har man derimot benyttet en lærling til arbeidet, så er det halv pris av gjengs pris for en fagper son som gjelder. Dette ble gjort klart i dommen i saken fra Oslo ting rett. Dommen slo også fast at ekstraarbeid hadde blitt utført, slik at forbrukeren måtte betale 90 000 kroner ekstra, men hun slapp å betale resten. Hun slapp også saksomkostninger på 40 000 kroner, fordi retten mente at håndverkeren som den profesjonelle part, burde vært mer aktiv for å få til en minnelig løsning. TJEN MER – unngå svinn av timer Mange firmaer går glipp av store summer hvert år, fordi man ikke har oversikt over arbeid som blir bestilt etter at anbud er signert. Ved bruk av en jobbrekvisisjon holder du enkelt oversikt over arbeid som er bestilt underveis i byggeprosessen. Slike rekvisisjoner leveres med en original og en eller flere kopier. For eksempel en til byggherre, en til faktureringsansvarlig og en til han som utfører jobben. Som introduksjonstilbud setter vi opp skjemaet for dere kostnadsfritt, med deres logo og adresse. Vi leverer disse skjemaene enten som løse sett, i blokk med eller uten gjenpart og med fortløpende nummer. Kontakt [email protected] og be om et tilbud. Tlf: 69 36 68 90 | [email protected] | www.cal-trykk.no 10 mestern 2 • 2012 Midt-Norsk Mesterskap i Taktekking 2012 I samarbeid med Takforum Trøndelag, Opplæringskontoret Blikk Tak og Ventilasjon og Kretsmester 2011 Takservice AS fra Trondheim, så arrangeres det i år Midt-Norsk Mesterskap i Taktekking - Fredag den 1.6.2012. Deltagende firma stiller med hvert sitt lag. Taktekker med fagbrev, uten fagbrev og en lærling. Hvert lag får 1,5 time på sin oppgave. Våre samarbeidspartnere og leverandører på takprodukter, har bidratt til at dette kan gjennomføres for andre året på rad. Våre samarbeidspartnere og leverandører vil bli annonsert under mesterskapet. Det deles ut kun premie til vinnerlaget, og ingen blir nr 7. Vinner av konkuransen blir automatisk ansvarlig for arrangement 2013. Adresse for årets happening: Deltagende lag er: Lag 1. Lag 2. Lag 3. Lag 4. Lag 5. Lag 6. Lag 7. Mestertak Entreprenør AS Protan Tak AS Icopaltak AS Takservice AS (Vinner 2011) Trondheim Tak AS Takservice Ålesund AS Mestertak Verdal AS Program: RAIDERS MC TRONDHEIM SINE LOKALER I STJØRDALSVEIEN PÅ LADE (Gamle Kvernland bil) Velkommen kl 18:30 Konkuransen starter (speakertjeneste) kl 20:00 Konkuransen avsluttes kl 20-20:30 Bedømming av oppgavene (eget dommerpanel) kl 20:30-Servering av BBQ og drikke i lokalene til RAIDERS MC TRONDHEIM, med påfølgende premieutdeling til The Winning Team. kl 22:00 Festen er i gang med bar og musikk ut i de sene nattetimer kl 03:00 Det offisielle programmet avsluttes. Overlevere FDV-dokumentasjon? Loggboka i revidert utgave Et nyttig hjelpemiddel for alle som oppfører hus for andre – og for boligeieren. LOGGBOKA er tilstrekkelig grunnlag for FDV-dokumentasjon for småhus og leiligheter, samtidig som den kan benyttes om underlag for framtidige arbeider på boligen og gir huseieren en mengde nyttig informasjon om kjøp og salg, vedlikehold, bruk og sikkerhet i hjemmet. Bestill på www.byggbokhandelen.no www.byggtjeneste.no mestern 2 • 2012 11 Radon – forebygging, måling Eksponering for radon øker faren for å utvikle lungekreft. Norge, Sverige og Finland er blant landene i verden med høyest radonkonsentrasjoner i inneluft. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er beregnet til ca. 90 Bq/m³. På bakgrunn av dette ble kravene til radonforebyggende tiltak skjerpet ved innføringen av TEK10. Av Elisabeth Bjaanes, SINTEF Byggforsk, Foto SINTEF Byggforsk 12 mestern 2 • 2012 Byggforskseriens anvisning 520.706 Sikring mot radon ved nybygg ing viser hvordan forskriftskravene for radon kan oppfylles ved bruk av radonmembran, radonsperre, radonbrønn, innregulering av venti lasjonssystemet med mer. SINTEF Byggforsk har erfart at mange er usikre på hvordan forskriftskravene i TEK10 skal tolkes. Ved siste revisjon av denne anvisningen er det derfor tilføyd et eget avsnitt som oppklarer når de forskjellige kravene til radonforebyggende tiltak i TEK10 gjelder, og når det er fritak fra ett eller flere av kravene. Anvisningen ble publisert i desember 2011. Radonsperre og radonmembran TEK10 krever at det skal være radonsperre mot grunnen i bygninger beregnet for varig opphold med mindre krav til fritak for radonsperre er oppfylt. SINTEF Byggforsk skiller mellom radonsperre og radonmembran. SINTEF Byggforsk bruker begrepet radonmembran om diffu sjonstette radonsperresjikt. Vi vil understreke at man bør benytte radonmembran i alle golvkonstruksjoner direkte mot grunnen. Tidligere var radonsperre en betegnelse for produkter med lufttetthet og diffusjonsmotstand mot radon. Produkter med diffusjonsmotstand mot radon er som regel også vanntette og damptette, og bør ikke brukes på innsiden av veggkonstruksjoner mot terreng, ettersom det kan føre til fuktproblemer. For å hindre innstrømning av radon fra grunnen skal man bruke lufttette materialer og konstruksjoner i vegger mot terreng. Radonmembraner De vanligste radonmembranene er asfalt- eller etylenbaserte. De hen holdsvis sveises og/eller klebes med spesielle klebebånd i alle skjøter. Ved skjøting med klebebånd må man i tillegg bruke fugemasse for å tette godt nok. Membranen og skjøten må ha god luft- og diffusjonstetthet over tid. Tetting oppnås enklest ved bruk av mansjetter som er doku mentert å gi tetthet mot radon sammen med den aktuelle membranen. Dokumentasjon av produktegenskaper TEK10 krever at produktegenskaper av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Produktegenskapene dokumenteres som regel i henhold til produktstandarder eller europeiske tekniske godkjenninger (ETA). Som nøytralt kontrollorgan utarbeider SINTEF slik dokumentasjon i form av SINTEF Teknisk Godkjenning og SINTEF Produktsertifisering. På www. sintefcertification.no finnes en oppdatert oversikt over produkter med slik dokumentasjon samt informasjon om ordningene. Radonmembraner. Bruksgrupper og plassering. og tiltak En bruksgruppe er en gruppe radonmembraner som er godkjent for et bestemt bruk og en bestemt plassering i konstruksjonen. Plasseringen avgjør hvordan membranen belastes mekanisk og kjemisk, og bestemmer dermed hvilken bruksgruppe membranen godkjennes i. Figuren under viser prinsipiell plassering av radonmembraner for de tre bruksgruppene A, B og C. Radonmembraner i gruppe B og C kan erstatte fuktsperra i golvet. Nye tekniske godkjenninger Forskriften krever nå at bygninger prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at radonkonsentrasjonen i innelufta ikke skal overstige 200 Bq/m³. Videre krever forskriften at bygninger som er beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen og at det legges til rette for egnede tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m³. Man kan kun få fritak for radonsperre og tilrettelegging for tiltak i byggegrunnen dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å holde radonkonsentrasjonen på maks 200 Bq/m³. SINTEF Certification utstedte de første tekniske godkjenningene for radonmembraner i bruksgruppe A i mai 2011. Retningslinjer for bruk av radonmembraner i bruksgruppe A er føyd til i revidert utgave av Byggforskserien 520.706. Anvisningen beskriver forholdsregler ved bruk av membraner i de ulike bruksgruppene. Tiltak mot vannansamling på og over membranen For løsninger der isolasjon ligger over radonmembranen, vil det i byggeperioden være fare for oppsamling av vann over/på radon membranen i byggegropa. I byggeperioden må man gjøre tiltak for å unngå vannansamling over og på radonmembranen. Dersom man ikke forebygger vannansamling, må man sørge for å få drenert vann mestern 2 • 2012 13 Prinsippskisse av radonmembranens plasseringer for membraner i bruksgruppe A, B og C. Illustrasjon: Byggforskserien 520.706. I mer enn hver sjette norske bolig overstiger radonkonsentrasjonen anbefalt tiltaksgrense på 100 Bq/m³. Konsentrasjonen kan variere fra hus til hus i samme nabolag. Kilde: Statens Strålevern fra radonmembranens overside uten at radon kan lekke inn i bygningen etter at den er tatt i bruk. Virkningen av dreneringsløsninger må være dokumentert for den aktuelle bruksgruppa. For bruksgruppe B kan vann dreneres ut ved at man skjærer dreneringshull i membranen og tetter hullene så snart vannet er fjernet. All tetting av dreneringshull må skje med dokumentert tettemetode og dokumenterte tetteprodukter i henhold til membranfabrikantens anvisning. Radon i eksisterende bygninger Krever tiltak Regjeringen la i 2009 fram en strategi for å redusere radonekspon eringen i Norge vesentlig innen 2020. Denne har som mål å redusere radonkonsentrasjonen så mye som praktisk mulig i alle bygninger, også nedenfor tiltaksgrensen på 100 Bq/m³ når dette lar seg gjøre med enkle grep. Dette begrunnes med at all reduksjon gir helse gevinst, også på nivåer under grenseverdiene. Tiltaksgrenser Statens strålevern anbefaler nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at man alltid utfører tiltak når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Strålevernet fram hever at tiltak også kan være aktuelt under 100 Bq/m³ hvis man enkelt kan senke nivået vesentlig. Videre anbefaler Strålevernet nå at radonnivåer alltid skal holdes under en maksgrense på 200 Bq/m³. Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³. Tiltaksplikten innebærer at eiere av barne hager, skoler og utleieboliger må utføre måling av radonkonsentra sjon i bygningen innen 1. januar 2014. Arbeidstilsynet har nå slått fast at høye radonverdier er i strid med Arbeidsmiljøloven. I en veiledning de utga i desember står det at arbeids giver har plikt til å vurdere radonnivå på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, noe som vanligvis krever måling. Dersom kartlegging, måling og vurdering viser at radonnivået ikke er fullt forsvarlig har arbeidsgiver plikt til å gjennomføre tiltak. Arbeidstilsynet har i dag ingen egne forskriftsfestede grense- og tiltaksverdier for radon på arbeidsplasser og arbeidslokaler, men henviser til strålevernets grenseverdier på 100 og 200 Bq/m³. Måling av radon i bygninger Radonkonsentrasjonen kan variere svært mye over tid. For å finne årsmiddelverdier må man, for tilfredsstillende nøyaktighet, måle over minst to måneder i vinterhalvåret. Målingene bør repeteres med jevne mellomrom, for eksempel hvert femte år. Det fins instrumenter for kontinuerlig registrering av radonkonsentrasjon med lagring av verdier time for time eller oftere. Slike målinger er mest aktuelle der man ønsker å undersøke varia sjoner gjennom døgnet. I slike tilfeller bør man måle så lenge at man ser et klart mønster i variasjonene. Byggforskserien gir råd Hvem bør måle? Nye plikter. Som hovedregel bør alle norske huseiere måle radon for å se om det er nødvendig med tiltak. Unntaket er leiligheter fra to etasjer over bakken og oppover i boligblokker. Videre bør det måles i skoler, barnehager og øvrige bygninger der mennesker har faste arbeids plasser eller av andre grunner oppholder seg over lengre tid. Radonkonsentrasjon (Bq/m³) Byggforskseriens anvisning 701.706 viser tiltak for å redusere konsentrasjonen av radon i eksisterende bygninger. Anvisningen beskriver også metoder for å måle radon og undersøke bygninger. Tiltakene gjelder først og fremst boliger, skoler og barnehager av begrenset størrelse, men mange tiltak kan også benyttes i større bygninger. Se http://bks.byggforsk.no. Anbefalte tiltak Lavere enn 100 Enkle tiltak gjennomføres hvis reduksjon kan forventes. Mellom 100 og 200 Tiltak gjennomføres til verdien er så lav som praktisk mulig. Høyere enn 200 Tiltak gjennomføres, eventuelt i flere omganger, til verdien er så lav som praktisk mulig og maks 200 Bq/m³. Radonkonsentrasjon i inneluft og anbefalte tiltaksgrenser. Illustrasjon: Byggforskserien 701.706. 14 mestern 2 • 2012 2006, 2008, 2009, 2011 FIAT SIN SEIERSREKKE I EUROPAS ÅRETS BILKÅRINGER SISTE 6 ÅR EUROPAS MEST PRISBELØNTE VAREBILUTVALG. NYHET! SCUDO NÅ MED 4x4! Strada Pick-Up Doblo Cargo Scudo Fra kun kr 139.495,- Fra kun kr 155.462,- Fra kun kr 209.258,- NYHET! ducato NÅ Ducato 8 m - 17 m MED 4x4! 3 3 Fra kun kr 249.734,Priser eks. mva. NYHET! freemont NÅ MED 4x4! Freemont Varebil Fra kun kr 265.032,- 5 ÅRS GARANTI - WWW.FIAT.NO EUROPAS BESTE VAREBILUTVALG. BILER KLARE FOR LEVERING. ALTA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ARENDAL: RSA BIL Arendal 37 00 51 00 BERGEN: Bilsalg Kokstad 55 52 60 70(varebil) BERGEN: Oddvar Bjelde & Co AS 55 53 55 20 BODØ: Bilsalg Nord AS75 56 61 DRAMMEN: RSA BIL Drammen 32 21 88 00EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 EVJE: Autoservice Evje AS 37 93 15 55 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 FØRDE: Autoservice AS 57 83 38 GJØVIK: Øyhus Motor 61 13 36 00 GRONG: Grong Bilservice 74 33 01 00 HADELAND: Mohagen Bil 61 39 50 00 HARSTAD: Auto Nord 77 00 07 80 HAUGE I DALANE: Bil og Mekaniske AS 51 47 70 HAUGESUND: Magnus Hope 52 70 78 10 HAUGESUND: Nord Motor AS 52 81 40 80 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk AS78 99 33 58 MOLDE: Bilsalg Krokstad AS71 20 30 HOLMESTRAND: Autocenteret Fjeldstad AS33 06 67 77 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KONGSBERG: MC & Fritidssenteret 32 76 34 00 KONGSVINGER: Glåmdal Bil & MC 62 81 04 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Kristiansund Bil- og Caravan71 57 21 50 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil og Teknikk AS 53 48 46 50 LAKSELV: Lakselv Motor AS 78 46 47 LARVIK: Larvik Motor 33 14 18 50 LEKNES: Joh Vian 76 05 42 00 MELHUS: Svinsås Auto 72 49 71 60 MOSS: Bilforum Moss AS 69 25 35 55 NARVIK: Bildilla 76 97 78 00 ODDA: Esso Servicesenter 53 64 13 ORKANGER: Bjørnstad Bil AS 72 46 69 90 OSLO ØST: RSA BIL Ensjø 23 24 20 40 OSLO VEST: RSA BIL Skøyen 22 54 24 50 PORSGRUNN: E18 Trucksenter (varebil) 40 43 62 44 ROMERIKE: RSA BIL Romerike 64 83 12 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SANDNES: Rovik Auto AS 51 60 55 80 SANDVIKA: Autovia AS 47 91 09 10 SARPSBORG: RSA BIL Sarpsborg 69 13 68 70 SARPSBORG: Bergheim Autosalg Østfold AS 69 12 88 SKI: RSA BIL Ski 64 87 88 80 SORTLAND: Vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SPYDEBERG: Essen Bil AS 69 83 34 80 STATHELLE: Myrlands Auto AS35 96 86 00 STEINKJER: Bragstad Bil AS 74 16 28 STJØRDAL: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22 STORD: Heiane Bil AS 53 40 23 00 SØR-AUDNEDAL: Vigeland Bil AS38 25 66 62 TROMSØ: Nilsen Bil AS 77 60 84 TRONDHEIM: Bilmax Trondheim72 88 20 00 TRONDHEIM: Strindheim Bil AS 73 91 39 88 TØNSBERG: Tønsberg Auto AS 33 34 97 97 VIKERSUND: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 ÅLESUND: Ødegårds Bil AS 70 17 33 50 80 18 80 50 77 04 00 00 88 20 50 Mesterli kompeta - Det er absolutt viktig for meg som håndverker å kunne skilte med at jeg er murmester. Selv i våre dager hvor du kanskje har fått en viss utglidning mellom fagene, er det svært mange jobber der det ganske enkelt må dokumentert fagkompetanse til. av Jørn Wad Det er mange som hverken kan eller vil ta på seg å mure med denne massen, forklarer Jan Ebbesen. esterlig nse er absolutt i skuddet Murermester Jan Ebbesen i Orkanger er såvisst ingen førstereisgutt, og er stolt av faget sitt. Han søkte og fikk mesterbrevet i 1988. Ebbesen mener det var en av de lureste tingene han har gjort. For selv om han allerede da hadde en del år på baken som svenn, betydde mesterbrevet uendelig mye for kampen om jobbene. Faglig dybde - Det viktigste er jo at det viser at du har en faglig dybde ut over den rent håndverksmessige kunnskapen du besitter. Jeg er jo klar over at det er mest forretningsmessig og administrativ kunnskap som tilegnes etter svennebrevet. Men for meg er det likevel et tegn på at man vil noe mer med faget sitt enn bare å produsere. La oss bare ta den jobben jeg er på nå: I andre etasje i et pleie- og omsorgssenter skal man ha en ganske så spesiell avretting med høyt fall og et solid grunnlag for påstøp. Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre med tynne og flytende tetningsmasser, som brukes av så mange i dag. Man må i gang med jordfuktig masse, som kan formes og avrettes fagmessig, slik at både fall og vinkler skal bli akkurat som de må være i forhold til forutsetningene. Og det er i slike tilfeller det rent fagmessige blir viktig, og da er mestertittelen svært god å ha når du gir tilbud på jobbene. - Nå er det vel ikke bestandig det har vært så stor kamp om jobbene heller? - Nei, det er sant nok. Av og til har det vel mer vært snakk om å sortere dem. I slike tider er det likevel en fordel å være mester, fordi du får de mest attraktive jobbene, og du kan nok velge enda mer enn dem som bare er svenner. Så for meg har mestertittelen vært en fordel, uansett hvordan tidene har vært, sier Ebbesen. Viktig innsats - Dessuten mener jeg jo såklart at mesterne må gjøre en skikkelig innsats for å bringe faget videre. En slik innsats gjøres i stort monn av mestere i de forskjellige fagene over hele landet, og det skal vi ikke glemme. Det er en del av det å utøve yrket å ta inn lærlinger når en har mesterbrevet på veggen synes jeg. Men det er også en plikt man har etter mitt syn. Selv har jeg hatt flere lærlinger opp gjennom årene. Den siste var faktisk en afghansk kar, som gjorde det bra, og som skal starte for seg selv nå. Det synes jeg er utrolig moro. Vi har uten tvil plass for flere med fagbrev innenfor vår bransje, og jeg håper at noen fler går mer i dybden, og satser på en mesterutdanning slik at vi kan løfte soliditeten i håndverksyrkene. Mange unge har nok ingen tanker om å gå så langt i utdanningen, mens atter andre gjerne vil se svennebrevet som en plattform å Vi har enkle verktøy, men har lært å bruke dem godt, sier Jan Ebbesen. mestern 2 • 2012 17 Forarbeidet er særdeles viktig, spesielt når det er snakk om jobber med stort fall, forklarer Jan Ebbesen. Vi har en plikt på oss til å bringe faget videre, mener murermester Jan Ebbesen fra Orkanger. satse videre fra. Ulikhetene i bransjen synes jeg bare positivt om, og det som er viktig for meg, er at vi opprettholder en god rekruttering til faget. - Men får du bedre priser fordi du er mester? - Tja, hva skal jeg svare på det? Antagelig ikke, vil jeg si. Men jeg får nok mer av de faglig utfordrende jobbene, for eksempel våtrom av den typen jeg holder på med akkurat nå. Selv om mange malere har begynt å ta på seg våtromsjobber, for eksempel, ville det aldri vært aktuelt at noen som ikke hadde murermester kunnskap skulle ha gjort dette. Det vil alle yrkesgrupper være enige i. På lik linje skal ikke vi ta på oss jobber i andre fag, fordi vi ikke har den spesialkompetansen som både kreves og er nødvendig for å utføre jobben. Hele poenget med at vi er forskjellige fag, ligger jo historisk sett i at vi har spesialisert oss på forskjellige sider ved byggingen. Så har vi hatt en periode med en viss utglidning som sagt. Og jeg skal ikke si at den er hverken positiv eller negativ. 18 mestern 2 • 2012 Jordfuktig masse har helt egne egenskaper som kommer godt med der vanlig tyntflytene masse ikke er egnet. Men jeg skal nøye meg med å slå fast at det er en del jobber man overhode ikke burde sette bort til noen annen enn en med et mesterbrev. For det er, selv i vårt moderne og gjennomcom puteriserte samfunn, stadig behov for ”folk” med den spesielle håndverksmessige kompe tansen som mesteren står for. Slik har det vært i århundrer nå, og slik tror jeg det kommer til å være. Derfor er jeg heller ikke bekymret for fagets utvikling videre, selv om jeg nå så smått begynner å tenke på å ta noen hvileskjær, og kanskje trappe ned litt. Jeg har holdt på i så mange år nå, at det begynner nok å bli tid for det. Samtidig synes jeg jo at det yrket jeg har valgt er veldig givende, og jeg kommer nok ikke til å legge ned mureskjea helt med det første. Og uansett om jeg blir eldre, har jeg ikke tenkt å gi meg med å være mester. Det er en yrkestittel jeg er stolt av ganske enkelt, sier en offensiv Ebbesen. Hvorfor skal en mester betale mer enn en som bare går på fester? Vanligvis betaler bedrifter langt mer enn privatpersoner for sine mobilabonnementer. Mobiloperatører i bedriftsmarkedet fokuserer på ekstra service og kompliserte tjenester. Dette for å kamuflere et høyt prisnivå, og for å gjøre sammenligning med andre operatører vanskeligere. Gjør du en prissammenligning for din bedrift vil du raskt oppdage at du betaler mer enn hva som er tilfelle for privatmarkedet. Hos Talkmore gir vi like god service og lave priser til alle! Med Talkmore Bedrift kan du velge mellom en rekke abonnementer som passer svært godt for små, kostnadsbevisste bedrifter – til markedets beste priser, uten bindingstid! Les mer på Talkmore.no 3000 ringeminutter, 2000 SMS og 1000 MB for 279,- pr. måned. * 0,- for samtaler til andre Talkmore-abonnenter /bedrift Leder med kla Øivind Utne har engasjert seg stort i å få opp statusen til håndverksfagene som relativt ny administrerende direktør i Oslo Håndverks- og Industriforening. – Vi må få opp statusen og redde yrkesfagene fra å bli et annenrangs yrkesvalg. Vi må lage Vardebygg eller Vardeprosjekter. Dette er opplæringsfyrtårn som kan ivareta behovene for læreplasser. Etter nærmere 20 år med eksperimentering med yrkesfagopplæringen kan vi slå fast at godt håndverk ikke læres på skolebenken, men ute på byggeplassene, sier Utne. av Roger Nyborg Utne mener at de to foregående skolereformene har bidratt til at den yrkesfaglige utdanningen har blitt gjenstand for en akademi seringsprosess. - Konsekvensen av det er at vi nå sitter med en yrkes- og hand verksfaglig utdanningsmodell som fra å være inspirerende nå virker demotiverende. I kombinasjon med en utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft fremfor lærlinger på norske byggeplasser, har opinionens dom blitt at håndverksfag langt på vei er å anse som annenrangs yrkesvalg. Vi har derfor sendt et konkret forslag til Kunnskapsdepartementet som vil bidra til å heve statusen til yrkesfagene. Forslaget er å innføre opplæringsfyrtårn. Tanken bak et slikt opp læringsfyrtårn er at de skal være store samfunnsnyttige bygge prosjekter av nasjonal verdi. Forutsetningen er at hver enkelt leverandør skal ha aktive lærlinger som deltar i prosjektet, sier Utne. Hvorfor akkurat en slik modell og hvorfor vil dette være en suksess? - VI mener at det nettopp gjennom samhandlingen fagene i mellom at unge håndverkere opparbeider forståelse for sin egen plass i systemet og den nødvendige respekten for andres. Vi i OHIF vet at dette er veien å gå. Vi har 175 års erfaring der vi har sett hvordan yrkesstoltheten og gleden ved å levere et godt håndverk springer frem når ungdom opplever sitt eget fag og sin egen yrkesutøvelse i den store sammenhengen. For de som kan noe om byggebransjen er det en kjensgjerning at de mest kompetente og erfarne ingeniørene ofte har gått veien om yrkesfagene. Gode lærearenaer Utne mener opplæringsfyrtårnene vil være de perfekte arenaene for å stimulere til byggenæringens inntak av lærlinger. Samtidig er de gode læringsarenaer for elever/studenter enten de er utplassert fra ungdomsskole, videregående eller høyskole. Mulighetene til å legge til rette for prosjektoppgaver på ulike plan og nivåer er store. - De fleste ungdomsskoleelever som velger håndverksfag har en klar oppfatning av hvilken retning de ønsker for sitt yrkesvalg, og hvilket fag de ønsker å tilegne seg kunnskaper i. Problemet er at det legges for lite til rette for disse ungdommene i læreplanene. Ser vi på bygg- og anleggsteknikk så skal VG-1 her ivareta utdanningen for 22 forskjellige fag det første året på videregående. Utbyttet av en så generell innføring i et svært bredt spekter av fag, kan ikke bli annet enn overfladisk og akademisk tilrettelagt. Ofte kan dette virke demotiverende i stedet for inspirerende for en som vet hvilket yrke han/hun vil stå i. Jeg mener ikke at en håndverker ikke skal ha akademisk kompetanse, for det trenger man, men uansett hvor iherdig en studerer så kan en ikke lese seg opp til god verktøyføring. Den blir først til når hodet og hendene trenes til å samarbeide. Foreslår Regjeringskvartalet og Nationaltheatret Utne og OHIF foreslår Regjeringskvartalet, uavhengig om det er nybygg eller rehabiliteringsprosjekt, og Nationaltheatret som selv sagte opplæringsfyrtårn. Han er ikke redd for å møte motstand i planene om å bruke lærlinger i slike prosjekter. - Det er jo bare å vende blikket mot Rådhuset i Oslo og tenke seg hvor mange hundre lærlinger som deltok da det bygget ble reist i årene mellom 1931og 1950. Vi har fortsatt medlemmer i hos oss som med stolthet kan fortelle at de tok svennebrevet sitt der, avslutter Utne. Får støtte fra byrådet Rehabiliteringen av Nationaltheatret er et godt egnet Vardeprosjekt mener Øivind Utne i OHIF. 20 mestern 2 • 2012 Skolebyråd Torger Ødegård støtter forslaget om Vardebygg/-prosjekter som Oslo håndverk og industriforening (OHIF) presenterte under sin årskonferanse i april. - Jeg har ikke møtte noen som er i mot denne ideen, men det er bare det å få gjort det, sa Ødegård. - Vi må legge til rette for og snakke den yrkesfaglige retningen opp. Både stat og kommune må bidra til å heve statusen til yrkesfagene, sa byråden. Han la til at de var åpne for å gjøre en henvendelse sammen med OHIF til regjeringen som et ledd i å få gjennomført ideen. For Oslos del mente Ødegård at rehabiliteringen av Kunst og håndverksskolen i Oslo kunne være et interessant bygg å starte med, uten at han kunne love at dette ble gjort til et vardeprosjekt. re mål Utne ser for seg at høyblokka Regjeringskvartalet kan være et Vardeprosjekt enten det blir å bygge nytt eller en rehabilitering av det gamle. Skolebyråd Torger Ødegård synes ideene om Vardebygg og vardeprosjekt er gode. Administrerende direktør Øivind Utne i Oslo Håndverks- og Industriforening vil ha Vardebygg og Vardeprosjekter som kan ivareta behovene for læreplasser. Øye for mekanikk - Jeg er veldig stolt av mesterbrevet, og ville ikke vært det foruten, sier Annette Negaard. For tre år siden fikk hun mestertittel i bilfaget, lette kjøretøy, i en bransje med få kvinner. 22 mestern 2 • 2012 og teknikk De tradisjonelt mannsdominerte yrkene strever med å rekruttere kvinner. Likevel er det noen fag som kan friste og for Annette Negaard var det ingen tvil. Hun endte derfor opp med et mesterbrev i bilfaget - lette kjøretøy. av Karen Gunnes Helt fra barnsben av har Annette Negaard hatt en spesiell fascina sjon for biler, sykler og det som lagde lyd på hjul. Lommene var til stadighet fylt med muttere og skruer, det kunne jo tenkes at det dukket opp spennende prosjekter å mekke på. – Jeg har nok arvet det fra faren min, han elsket også å mekke på motorer og maskineri, forteller Annette fra stua si på Leinstrand i Sør-Trøndelag. Nevenyttig jente Annette visste tidlig at hun ville jobbe med biler, og selve utform ingen var mer interessant enn farten og spenningen. Interessen for faget fortsatte å vokse med årene. Etter endt ungdomsskole gikk hun treårig videregående skole med allmenn fag, men fant ut at det kanskje ikke var akademiker som var veien å gå for ei nevenyttig og teknisk jente. Det ble grunnkurs mekaniske fag på Koppang, deretter Vk1 på Våler, og Vk2 i Hamar. På Hamar ble også læretiden unnagjort. I 1995 stod Annette med fagbrevet i hånda, men hun følte på langt nær at hun var ferdig utlært. Ønsket mer kompetanse Gjennom et pilotprosjekt ved Byåsen Videregående Skole (VGS) i Trondheim bød anledningen seg for å ta mesterbrevet, og Annette var aldri i tvil. – Jeg ønsket hele tiden å lære mer, og tenkte først på teknisk fagskole eller ingeniørstudier. Da jeg fikk høre at Byåsen VGS skulle i gang med dette prosjektet, tok jeg sjansen. Jeg har absolutt ikke angret, sier Annette. I 2009 fikk hun dermed mesterbrevet i bilfaget - lette kjøretøy, som første jente i Norge. Per dags dato er det bare en håndfull jenter som har mesterbrev i et av bilfagene. Mester i bilfaget, Annette Negaard, jobber i dag som teknisk kontrollør i Statens Veivesen, og tror mesterutdanningen har hjulpet henne fram. - Utdanningen viser at du har lyst til å lære mer, at du er arbeidssom og ikke ser mørkt på nye utfordringer, tror Annette. Få jenter Nye utfordringer Rekrutteringen er dårlig blant jenter til bilfaget, men det er nok på vei oppover, tror Annette. Hun er ofte eneste jente på verkstedet, men har gjennom årene blitt godt vant til det. – Selvsagt kan det være noen med fordommer, men det har gått veldig greit. For min egen del har jeg ikke hatt noen problemer med å være i et manns dominert yrke, og jeg har ikke blitt forskjellsbehandlet på noen måte, sier Annette. Med mesterbrevet har hun oppnådd et personlig mål, men den driftige damen skulle gjerne sett at flere så det som attrak tivt å være i bilbransjen. – Det er nok lenge igjen til det blir full like stilling i denne bransjen, men jeg synes det er flott at jenter også tør å satse på områder der det er overvekt av menn. For to år siden bestemte Annette seg for nye utfordringer, og satset på en jobb som teknisk kontrollør i Statens Veivesen. – Jeg tror jeg har fått mye hjelp av mesterbrevet, samtidig som det er et kvalitets stempel som beviser at jeg ønsker å lære mer, er arbeidssom og ikke er redd for nye utfordringer, forteller Annette fornøyd. Hun stortrives i sin nye jobb i Trondheim, og selv om hun ikke tilbringer like mye tid på verkstedet som tidligere, har hun fremdeles en forkjærlighet for kjøretøy som lager lyd, og da helst amerikanske biler. Mer kunnskap, bedre forståelse Med mesterbrevet i ryggsekken føler Annette at hun har fått et mer helhetlig syn på organisering og økonomi i en bedrift i bilbransjen, og kjenner nå bedre til hvorfor det til tider butter imot. – Vi får jo en bedre forståelse av hvordan hele bedriften fungerer, samtidig som vi får mulighet til å lære oss å kjenne flere områder, som verksted, kundemottak og delelager. Jeg har større forståelse for hvorfor alt ikke glir like godt på alle avdelinger hele tiden nå, humrer Annette. Oppfordring Man trenger ikke betenkningstid for å bestemme seg for å ta mesterbrevet, hevder Annette. Hun råder alle som har mulighet, til å begynne på mesterutdanningen. Det var riktignok bare ved en tilfeldighet at hun kom over muligheten for å ta mesterbrevet, derfor skulle hun ønske at informasjonen rundt ordningen ble mer synlig. – Tilbudet må jo opprettholdes, og informasjon må være mer tilgjengelig. Jeg oppfordrer alle, spesielt jenter, til å ta mesterbrevet. Selv om man kanskje ikke tenker på det med en gang man står med fagbrevet i hånda kan man ta små skritt og likevel komme seg til målet. Det er viljen det kommer an på! mestern 2 • 2012 23 Malermester Grethe Småvik stortrives i jobben, og er eneste mester i bedriften Sandvolds Malerservice AS. Hun merker at kundene etterspør kvalitet og kompetanse, og som mester bærer man et kvalitetsstempel. Med faget i genene Med maleriske evner i familien var det mer enn naturlig for Grethe Småvik å ta videreutdanningen som har gitt henne tittelen malermester. av Karen Gunnes 24 mestern 2 • 2012 Maling har bestandig vært en sentral del av Grethe Småviks liv, ikke minst på grunn av farens yrke. – Faren min var malermester, så det er nok der jeg har hentet mest inspirasjon. Men jeg er vel en veldig kreativ person så det har også vært med og bestemme litt, ler Grethe. Hun bor i dag i Melhus kommune i Sør-Trøndelag, og som ansatt i firmaet Sandsvolds Malerservice AS er hun eneste mester. Tidligere var hun med og drev firmaet, men er i dag ”vanlig ansatt” i bedriften med 5 ansatte. Det er en solid overvekt av menn i maler yrket, og Grethe har møtt enkelte fordommer i forbindelse med at hun har valgt denne veien. – Jeg møter ikke så mange fordommer i dag, men noe har det jo blitt. Som regel har det vært kommentarer om at menn kan gjøre jobben bedre, men da er det bare å bevise det motsatte, smiler Grethe lurt. Rekker ikke å gå lei Arbeidshverdagen til 34-åringen er ifølge henne selv spennende og variert, og med stadig utvikling både av produkter og teknikker er det hele tiden nytt å lære. – Man må jo følge med på det som skjer, og holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen. Men det er bare gøy å tilegne seg ny kunnskap, og vi tester ofte ut og prøver nye produkter og hjelpemidler, forteller Grethe. Firmaet tar oppdrag både i Trondheim og i hjemkommunen Melhus, og Grethe er stolt av at hun har tittelen malermester. – At vi er en mesterbedrift genererer selvfølgelig flere kunder, og jeg tror at kundene er opptatt av seriøse aktører. Med mestertittelen viser vi det, i tillegg til god kvalitet og standard. Skuffet Malermesteren fra Melhus sitter likevel igjen med litt blandede følelser etter mesterutdanningen. – Jeg var fast bestemt på at jeg skulle ta mesterbrevet, siden det er den eneste videreutdanningen man har som maler. Misforstå meg rett, jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, men selve utdanningsløpet skuffet meg likevel litt. Jeg hadde nok forventet å lære mer om hvordan man skal drive en bedrift i faget mitt. På det kullet jeg gikk så var vi slått sammen med tømrere, og da ble det i større grad fokusert på tømrerfaget. Jeg vet det har blitt forandret på dette i dag, og mesterutdanningen i maler faget har blitt veldig mye bedre enn da jeg tok utdanningen. Når det er sagt lærte jeg mye om hvordan man skal behandle ansatte, og det er noe som jeg fikk ta i bruk da jeg var med og drev firmaet jeg jobber i nå, sier Grethe. Mer kompetanse, bedre muligheter Mesterbrevet er et kvalitetsstempel, like mye for snekkere, frisører, rørleggere og malere. Grethe Småvik er stolt av tittelen sin, og erkjenner at det ligger mye arbeid bak. – Det har tatt tid, energi og arbeid, men jeg er forferdelig glad for at jeg har mesterbrevet. Hadde det vært mer utdanning å få skulle jeg gjerne tatt det også, sier hun. En av hovedgrunnene til at mesterbrevet var lukrativt for Grethe var at hun ønsket flere ben å stå på i fram tida. – Jeg vet ikke om jeg kan holde på med maling til jeg blir 60 år, derfor var det greit å få ispedd ekstra kompetanse slik at jeg eventuelt kan gjøre andre ting i samme bransje. Men jeg er ikke klar for en kontorjobb riktig ennå. Så til de som vurdere om de skal ta mesterbrevet vil jeg oppfordre til å gjøre det, for det vil lønne seg. Økt kompetanse gir flere kunder som gir bedre omdømme, avslutter Grethe Småvik. I jobben som malermester har Grethe Småvik en spennende og interessant arbeidshverdag. - Ingen dag er lik, og man må hele tiden følge med på utviklingen i bransjen. Jeg oppfordrer alle til å ta mesterbrevet, det viser at man er dedikert og ønsker å lære mer, sier Grethe. mestern 2 • 2012 25 Mesterbrev på glass og fasadedagene Glass og Fasadeforeningen arrangerte glass- og fasadedagene i Alta 19.-22. april. Mesterbrev var invitert til å holde innlegg om enkle grep for god markedsføring av mesterbedrifter. Informasjonsansvarlig i Mesterbrev, Roger Nyborg, tok utgangspunkt i hvordan kundene søker etter håndverkere og hva som er viktig i deres endelige valg. Både kvalitet og pris er viktig for en forbruker når det kommer til selve varen/tjenesten de skal kjøpe. Men når det kommer til hvem man velger er det synlighet, tilgjengelighet og omdømme som er viktig. - Kundene må kunne finne håndverkerne der det er mest naturlig for kunden å søke. Med dagens teknologi er det på nettet. Samtidig må kunden kunne komme i kontakt med deg enten det er pr telefon, mail eller faks. Har du en nettside må det også være enkeltfå tak i 26 mestern 2 • 2012 deg og du må også kunne gi kundene et svar på det de trenger hjelp til. Det setter også krav om at du kan gi kundene et svar på det de trenger hjelp til. Men det som kanskje betyr mest er hvilket rykte bedriften har på seg. Hvor fornøyde er tidligere kunder av hånd verkeren? Er tidligere kunder fornøyde med jobben de har fått utført? Dette kan være avgjørende for valget en kunde tar. En skal ikke undervurdere kundenes bedømming av tidligere jobber. Med dagens teknologi og sosiale medier kan ryktet om en dårlig utført jobb løpe fortere enn ild i tørt gress. Derfor blir det viktig å gjøre en god jobb og gi kundene en god oppfølging, påpekte Nyborg. Movano m. Mesterpakke 283 000,eks. mva Vivaro m. Mesterpakke 245 000,eks. mva Combo Varebil 156 700,eks. mva NYTTEKJØRETØY MESTERBILER FRA OPEL! Opel Combo varebil • • • • • • • • • • Klimaanlegg ESP Radio/CD spiller Høyde/lengde just. av ratt Sentrallås og el. betj. vinduer El betj. og oppv. utv. speil Utetemp. måler Skyvedør med vindu, høyre side Oppvarmede forseter Justerbart førersete m. korsryggstøtte og armlene • Lyddempet skillevegg Opel Vivaro Mesterpakke • • • • • • • • • Klimaanlegg ESP Radio/CD 30 Sentrallås El. betj. vinduer Skyvedør med vindu, høyre side Oppvarmet førersete Oppvarmet bakrute m. viskere Tilhengerfeste Opel Movano Mesterpakke • Klimaanlegg • ESP • Radio/CD 30,m. MP3 aux.og Bluetooth • El. betj. vinduer foran • Uttrekkbart skriveplate/bord • Komfort førersete m. 6. veis just. • Dobbelt passasjersete m. innfelbart og dreibart bord • Lyddempende panel i skillevegg • A4 oppbevaringshylle i dashbordet • 12V uttak i lasterom • Parkeringshjelp bak • Bakdører uten vindu, åpner 270 grader www.opel.no Co2-utslipp 129-126 g/km. Forbruk 4,9-4,8l/100km. Gjelder utslipp- og forbrukblandet kjøring. Euro 5. Frakt Oslo og lev. omkost. er inkl. Avbildede biler kan ha ekstrautstyr. Importør Opel Norge AS. Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected] Tema: Ferieavvikling i oppsigelsestid Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han har tidligere arbeidet som juridisk rådgiver i mange år i NHO-fellesskapet, sist i NHO Håndverk. Det oppstår ofte uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om ferieavvikling i oppsigelsestid, både når arbeidstaker selv har sagt opp, samt ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Oppsigelse fra arbeidstaker Arbeidstakere over 60 år Ferien kan fastsettes og avvikles i tiden etter arbeidstakers opp sigelse, jf. ferieloven § 8 nr. 2. Hvis det ikke oppnås enighet, er det ifølge § 6 nr. 1 arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7-9. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien på 6 virkedager, hvis ikke annet er avtalt, jf. § 6 nr. 1 annet ledd. Arbeidstaker kan kreve ferie lagt til oppsigelsestid Lovens § 7 nr. 1 inneholder bestemmelser om at arbeidstaker kan kreve at hovedferie på 18 virkedager gis i sammenheng i hovedferie perioden 1. juni- 30. september. Arbeidstaker kan også kreve at restferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. § 7 nr. 2. Dersom det ikke er tid til å avvikle ferien innenfor hovedferie perioden eller ferieåret etter oppsigelsesfristens utløp, kan arbeids taker derfor kreve å få avvikle ferien i oppsigelsestiden, jf. § 8 nr. 4. Denne bestemmelsen gjelder både ved oppsigelse fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker som sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie blir lagt til tiden før 30. september. Endring av tiden for fastsatt ferie Hvis ferietiden er fastsatt før oppsigelsen, kan den ikke endres uten arbeidstakers samtykke, med mindre vilkårene om uforutsette hendinger i § 6 nr. 3 er oppfylt, jf. § 8 nr. 3. Også denne bestemmel sen gjelder både ved oppsigelse fra arbeidsgiver og arbeidstaker. 28 mestern 2 • 2012 Oppsigelse fra arbeidsgiver I henhold til lovens § 8 nr. 1 kan arbeidsgiver ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferien til tid hvor oppsigelsesfristen løper etter opp sigelse fra arbeidsgiver, med mindre oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Arbeidstakeren kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i slike tidsrom før fratreden. Lovbestemmelsens uttrykk ”slike tidsrom” er avgrenset til oppsigelsesfrister som er kortere enn tre måneder. Dette innebærer at en arbeidstaker som har kortere opp sigelsestid enn tre måneder, ikke behøver å avvikle tidligere fastsatt ferie i oppsigelsestiden, dersom vedkommende selv ikke ønsker det. Avtalefrihet Det foreligger imidlertid avtalefrihet mellom arbeidsgiver og arbeids taker etter at oppsigelsen er gitt, slik at det kan avtales andre ord ninger enn det som ellers følger av § 8 i loven. WRANGLER THE 4X4 LEGEND 2,8L 200HK CRD Personbil fra 679.900,- / 2-seter varebil fra 389.900,- (328.369,- eks mva) jeep.no 3.485,pr mnd. inkl. mva 36 mnd/45.000km Forskudd: 50.000 inkl. mva Nye Jeep Wrangler Unlimited er her. Ny 200hk diesel motor, også i kombinasjon med automatgir, og nytt interiør. Spesialmodellen Sahara gir deg i tillegg alt av utstyr. Wrangler er en legende og et ikon som overgår alt annet i sin klasse. Wrangler er selve symbolet på kraft og kapasitet. Kompromissløse egenskaper er kombinert med autentisk 4x4 sjel. Wrangler er et eventyr på fire hjul. Historien er makeløs, imaget uovertruffent. Kongen er tilbake, Wrangler er her - alt annet er kopier! Jeep Wrangler Unlimited fra 389.900,ALVDAL: Granrud Bilverksted AS 62 48 98 98 ARENDAL: RSA BIL Arendal 37 00 51 12 BERGEN: Autosalg AS 55 36 10 00 BÆRUM: Skotvedt AS 67 15 12 40 DRAMMEN: Bergheim Drammen 32 80 94 00 DRAMMEN: Buskerud Bilsenter 32 24 15 00 FINNSNES: Abil AS 77 85 10 21 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 GJØVIK: Grefsrud Bil AS 61 13 18 00 GOL: Glitre Bil AS 32 02 95 90 HARSTAD: Auto Nord: 77 00 07 80 HAUGESUND: Varden Bil AS 52 81 45 07 HOLMENSTRAND: Autocenteret Fjeldstad AS 33 06 67 77 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 73 KONGSVINGER: Glåmdal Bil AS 62 81 04 50 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Kristiansund Bil & Caravan: 71 57 21 50KVINESDAL: Kvinesdal Motor as 91 33 18 44 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 50 LARVIK: Solum Auto 47 92 76 35 LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil AS 61 26 86 00 LØRENSKOG: Autonova 67 98 18 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal 38 27 84 30 MOLDE: Nerland Autosalg: 71 26 50 00 MOSS: Moss To-Takt AS 69 20 20 20 NAMSOS: Motorpartner Namsos AS 74 22 66 80 NARVIK: Bildilla 76 97 78 00 OSLO: Bergheim Auto-Salg Oslo AS 22 57 65 00 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SARPSBORG: Bergheim Autosalg Østfold AS 69 12 88 00 SKI: Motorsenteret Ski AS 64 97 26 50 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 STEINKJER: Bragstad Bil AS 77 60 84 20 STJØRDAL: Kristoffersen Bil: 74 82 24 22 TROMSØ: RSA Nilsen Bil AS 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax 72 88 20 00 ØRSTA: Bil & Gummiservice AS 70 06 62 55 ØYSTESE: Øystese Mek Verksted 56 55 03 00 ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund 70 17 80 00 Nytt og nyttig Utsetter krav om uavhengig kontroll Reglene om at byggeprosjekt må kontrolleres av en uavhengig kontrollør blir likevel ikke satt i verk 1. juli 2012. – Dessverre er det fremdeles ikke nok foretak til å utføre kontrolljobben på en god og effektiv måte over hele landet. Jeg vil ikke risikere at byggeprosjekt stopper opp. Derfor blir ordningen med uavhengig kontroll ikke satt i verk 1. juli, uttaler statsråd Liv Signe Navarsete i en pressemelding. I pressemeldingen skriver departementet videre at de det siste året har tilpasset reglene for å gjøre det enklere for både kommunene og foretakene. - Jeg er bekymret for at tilpasningene har kommet i seneste laget for foretak som ønsker å være kontrollører fra 1. juli. Jeg har også merket en viss bekymring i deler av næringen. Ingen er tjent med at vi setter i verk en så viktig ordning dersom den ikke er moden nok, sier Navarsete. Statsråden vil ha mer tid og dialog med næringen for å få på plass gode og forutsigbare rammer for den uavhengige kontrollen. - Jeg er åpen for å se nærmere på ytterligere tilpasninger og for enklinger. Jeg tror vi kan sette i verk en trygg ordning over hele landet ved årsskiftet, sier Navarsete. Fram til ordningen blir satt i verk, gjelder eksisterende regler. Det innebærer blant annet at kommunene kan pålegge uavhengig kontroll og selv føre tilsyn med byggeprosjekt. Krav om efaktura til staten fra 1. juli 2012! Fra 1. juli 2012 skal alle statlige virksomheter kreve elektronisk faktura og kreditnota i nye avtaler med sine leverandører. Kravet følger av rundskriv fra Fornyings-, administrasjons- og kirke departementet (FAD) nr. P-11/2011 punkt 2.6. Dette innebærer at det ikke vil være krav om efaktura for de som leverer i henhold til en eksisterende avtale hvor dette ikke er inntatt. Ved fornyelse eller reforhandling av en avtale skal krav om efaktura tas inn. Statlige virksomheter skal kreve elektronisk faktura og kreditnota i alle avtaler som inngås etter 1. juli 2012. Med avtale menes enhver gjensidig bebyrdende forpliktelse mellom to eller flere parter om leve ranse av varer og tjenester. Kravet til efaktura gjelder salg av alle typer varer og tjenester til statlige virksomheter, og er derfor svært omfat tende. Mange virksomheter har en eller annen form for leveranser til statlige virksomheter, for eksempel håndverkstjenester, catering mv. Også ved mindre ordrer og bestillinger, herunder engangskjøp og muntlige bestillinger, skal det fra 1. juli kreves efaktura. Eksempler på dette kan være en statlig virksomhet som bestiller overtidsmat eller kjøper blomster, hvor vederlaget skal faktureres Kravet til efaktura gjelder naturlig nok ikke ved kontante kjøp, herunder refusjon av utlegg gjort av ansatte i statlig virksomhet. De elektroniske fakturaene og kreditnotaene skal være i samsvar med standarden ”Elektronisk handelsformat” (EHF). FAD anbefaler at offentlige virksomheter benytter den infrastrukturen for formidling av elektroniske handelsdokumenter som forvaltes av Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi). For mer informasjon om den teknologiske siden henvises det til Difis veileder om EHF. For leverandører som ikke har et fakturasystem som kan levere elek troniske fakturaer og kreditnotaer til statlige virksomheter etter EHFstandarden, finnes det alternativer i form av ulike webfakturaportaler. 30 mestern 2 • 2012 Forsinkelsesavgift kan søkes ettergitt Enkelte arbeidsgivere har mottatt forsinkelsesavgift på grunn av sen levering av terminoppgave forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for 6. termin 2011 som forfalt 16. januar 2012. Årsaken til at mange ikke fikk sendt inn sine rapporter i januar skyldtes problemer med Altinn. I de tilfeller forsinkelsen skyldes problemene med Altinn, kan forsinkelsesavgift nå søkes ettergitt. Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening (NARF) har tatt opp med Skattedirektoratet at de mente ileggelse av forsinkelsesavgift i den aktuelle situasjonen ikke var berettiget. Nå foreligger Skattedirektoratets vurdering og svar: ”Skattedirektoratet har i forbindelse med at arbeidsgivere og regnskapsførere som ved levering av terminoppgave forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for 6. termin 2011 med forfall 16. januar 2012 opplevde problemer med å benytte Altinn, kommet til at forsinkel sesrenter som måtte være ilagt på forsinket oppgjør for perioden frem til og med 31. januar 2012 kan frafalles/ettergis. Slikt frafall/ ettergivelse av renter vil kun være aktuelt å gi etter klage til skatte oppkrever, og vil kunne gis i tilfeller der det kan antas at proble mene i Altinn er årsak til forsinkelsen. Til grunn ligger at direktoratet er kjent med at det for enkelte oppgavegivere fortsatt i noen dager etter 25. januar forekom problemer med å benytte Altinn. Skatteoppkreverne er bedt om å ta opp til ny vurdering klager på renteberegning i nevnte periode som tidligere måtte være gitt avslag.” Merk at arbeidsgivere som ikke påklagde opprinnelig ileggelse, må følge opp med en klage til skatteoppkreveren for å få ettergitt rentene. De som allerede har påklaget ileggelsen og fått avslag, skal ut fra det ovennevnte få sin klage behandlet på nytt uten ny klage. Det er også verdt å merke seg at Skattedirektoratet legger til grunn at ettergivelse kan skje der levering skjedde senest innen 31. januar. Nytt og nyttig SMB-strategi med forenkling i fokus Nærings- og handelsminister Trond Giske la i slutten av mars fram regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter (SMB): Små bedrifter – store verdier. Her lanseres 64 konkrete tiltak som skal gjøre det enklere å starte, drive og utvikle bedrifter i Norge. Forenkling er gjennomgående for strategien, og Regjeringen vil blant annet utvikle mesterregisteret for å tilrettelegge for kommunikasjon mellom det offentlige og mesterbedriftene. - Vi er veldig glade for at mesterbrevordningen omtales som viktig for å sikre kompetansetilførsel til bedriftene, og at en utvikling av mesterregisteret er satt opp som et tiltak i denne strategien. En utvikling av mesterregisteret som vil gi merverdi til mestere og mesterbedrifter er noe vi har ønsket oss lenge, sier daglig leder i Mesterbrev, Hilde Brodahl. - Målet med strategien er at bedriftene skal bruke minst mulig tid på administrative oppgaver som er pålagt dem i lover og forskrifter og mest mulig tid på å drive og utvikle virksomheten. Så mye verdiskapning i Norge skjer hos nettopp disse bedriftene, sier næringsminister Trond Giske. - Et av hovedelementene i strategien er at det skal gjøres et historisk kutt i norsk næringslivs administrative kostnader. Målet er å redusere kostnadene med 10 milliarder kroner innen utgangen av 2015, sier Giske. Mesterringen [email protected] www.espeland.no Modell med 1 logo: 14 karat gull (585/1000) med mestermerket i gull og blå emalje. Modell med 2 logoer: 14 karat gull (585/1000) med 2 mestermerker i gull og blå emalje. Midtfeltet håndgraveres med Mesterens initialer. Ringen blir gravert innvendig med ditt mesternummer og levert i gaveeske. Kun registrerte mestere har tillatelse til å bære ringen. BK Grafisk 03-2012 Service og eventuelle forandringer i størrelse utføres av vårt firma. Modell med 1 logo kr 2 780,Modell med 2 logoer og felt for initialer kr 4 780,Priser er inkl. mva, porto og oppkravsgebyr. Sigmund Espeland AS er en av Norges største produsenter av smykkevarer i gull og sølv. I gullsmed- og gavebransjen er selskapet kjent for sitt brede utvalg av kvalitetsprodukter. Mesterringen ble designet av Sigmund Espeland i 1988. Dugnad for flere læreplasser Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til 2015. Det er den forpliktende målsettingen i samfunnskontrakten Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver– og arbeidstakerorganisasjonene, skrev under på fredag for å skaffe plass til flere lærlinger. Ved utgangen av 2011 var det registrert vel 15 000 godkjente kon trakter. Det betyr at rundt 3000 flere lærlinger enn i dag må være på plass innen 2015. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kaller den nye kontrakten for historisk. - For første gang stiller alle de store organisasjonene i arbeidslivet seg bak en ambisiøs målsetting for flere læreplasser. Både arbeids givere, fagorganisasjoner staten og fylkeskommunene påtar seg for pliktelser for å nå 20-prosentsmålet og har en viktig jobb å gjøre på sine ansvarsområder, sier Halvorsen i en pressemelding. Alle partene bak samfunnskontrakten lover å samarbeide tett og vil ha årlige gjennomganger for å sikre at antallet lærekontrakter utvikler seg i tråd med målene. Dette innebærer systematisk erfar ingsutveksling, vurderinger av hvilke tiltak som virker best, og igang setting av nye tiltak når det er nødvendig. Partene er også enige om å etablere et eget Norges-kart der utviklingen i antallet læreplasser både kan måles i samtlige fylker og kommuner og brytes ned på ulike virksomhetsområder. Dette er samme virkemiddel som tidligere ble brukt for å måle og følge opp utviklingen mot full barnehagedekning i alle kommuner. Kunnskapsministeren viser til at Norge om 15-20 år trenger langt flere fagarbeidere enn de vi utdanner i dag. - Uten flere dyktige fagarbeidere stanser Norge. Vi må derfor styrke fag – og yrkesopplæringen på mange måter, men flere lære kontrakter ute på bedrifter rundt i hele landet er et helt avgjørende virkemiddel. Dette må skje både i private bedrifter og i stat og kommune. Derfor er samfunnskontrakten som partene i dag har skrevet under så viktig, sier Kristin Halvorsen. I tillegg til Kunnskapsdepartementet er også Fornyings – og admi nistrasjonsdepartementet med sitt ansvar for statlige arbeidsplasser en av underskriverne. I tillegg har følgende organisasjoner skrevet under: LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund. Foreslår fleksible byggeregler for eksisterende bygg - Reglene for nybygg passer ikke alltid for eksisterende byggverk. Derfor vil vi åpne for å tilpasse byggereglene på en formålstjenlig måte, sier statsråd Liv Signe Navarsete. Det kan være uklart hvilke regler som gjelder når noen ønsker å bygge om huset sitt. De tekniske kravene passer ikke alltid, siden de primært er laget for nybygg. Dette gjelder for eksempel når det er usikkert om deler av huset bør isoleres etter nye krav. - Jeg ønsker regler som bare slår inn om de har en reell effekt for byggverket og ikke er for kostnadskrevende, seier Navarsete. - Dessuten ønsker jeg tydelige regler for når kommunene kan tillate at tiltak på slike byggverk ikke fullt ut må følge de tekniske kravene som gjelder for nybygg. Det er blant annet viktig å sikre at de som bor i rasutsatte områder får opprettholde en god standard på boligen selv om en ikke kan tillate nye hus der, seier Navarsete. Forslaget gjelder hjemler for vedtak. Målet er å sikre lik praktiser ing av regelverket og god utnyttelse av den eksisterende bygnings massen. Regelendringene vil hovedsakelig klargjøre tolkinger av loven som allerede følger av rettledning og brev fra departementet. Oppdatert veiledning til byggereglene Veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10) er nå oppdatert med en forskriftsendring som trådte i kraft 1. april og flere mindre endringer i veiledningsteksten. Forskriftsendring Oppdatert veileder Kommunal- og regionaldepartementet lemper på krav til tilgjengelighet for 80 prosent av boenhetene i studentboliger. Endringene gjelder fra 1.4.2012. Ved denne oppdateringen er det kun gjort mindre endringer og presiseringer i veiled ningsteksten blant annet på bestemmelser om utsyn, brannsikkerhet, energi, våtrom, radon og godkjenningsområder. I de bestemmelsene hvor det er gjort en endring, vises det på nettsidene til direktoratet et ikon: ”Åpner oversikt over endringshistorikk” til høyre i skjermbildet. Ved å klikke her får man en oversikt over endringen og tilgang til forrige versjon. mestern 2 • 2012 33 Nytt og nyttig Regjeringen vil fulldigitalisere forvaltningen - Vi vil nå gjøre digital post til hovedregelen i kontakten mellom folk og forvaltning, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» i dag. - Nitti prosent av oss bruker internett hver dag. Nå ønsker vi at staten fullt ut digitaliserer tjenestene sine og kommuniserer på en god måte med brukerne, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Innbygg erne må aktivt velge papirbaserte løsninger hvis de foretrekker det. - Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjen ester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker. Med en digitalisert forvaltning vil vi effekti visere måten det offentlige jobber på og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens nye digitaliseringsprogram i dag. Arbeidet begynner med tre viktige tiltak: Endre forvaltningsloven og gå gjennom lover og forskrifter for å fjerne hindre mot digitaliser ing av forvaltningen, etablering av en sikker, digital postkasse slik at alle innbyggere og bedrifter skal få all digital post fra forvaltningen på ett sted, og et anbud på elektronisk identifikasjon på høyt sikker hetsnivå. Det blir også en felles ordning for kontaktinformasjon og reservasjon mot digital post. Mange tjenester er allerede digitalisert, men potensialet er fremdeles stort. - Et godt eksempel på de nye ordninger er at Vegvesenet nå avvikler ordningen med oblater for kjøretøyer, og i stedet sjekker digitalt om årsavgiften er betalt, sa statsministeren. Brev, skjema og faktura skal som hovedregel mottas, behandles og sendes ut digitalt. Automatisert saksbehandling skal benyttes der det er hensiktsmessig. For å oppnå dette tar regjeringen blant annet sikte på at digital post skal overta for brevpost. Følgende prinsipper ligger til grunn for regjeringens arbeid med fremtidens digitale forvaltning: •D igital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen • Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester. • Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker. • Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse. • Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post. • Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester. • Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltning ens arbeidsprosesser og organisering. • Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas. • Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. Mesterbrev søker kompetanserådgiver For å styrke Mesterbrevnemndas kompetansearbeid, søker nå sekretariatet etter ny kompetanserådgiver. Sentrale arbeidsoppgaver for stillingen vil blant annet være samarbeid med bransjer, fagmiljøer og offentlige instanser om innhold og struktur i mesterutdanningen. Den nye kompetanserådgiveren blir presentert på www.mesterbrev.no når ansettelsen er klar. 34 mestern 2 • 2012 Faksimile av stillingsannonsen Mesterbrevnemnda er oppnevnt av Nærings- og handelsdeparteme ntet. Sekretariatet for nemnda administrerer mesterbrevor dningen, et samarbeid mellom myn dighetene og partene i arbeidslivet hjemlet i mes terbrevloven. Mesterbrevordningen omfatter over 70 ulike fag og nesten 18 000 aktive mestere. En viktig oppgave for sekr etariatet er å forvalte og utvikle mesterutdanningen, som er en skreddersydd lederutdannin g for håndverkere. Vi skal også legge til rette for etter - og videreutdanning for mestere. Oppfølging av regelverket, samarbeid med relev ante bransjer og offentlige instanser og profilering av ordningen er andre prioriterte arbe idsfelt. Kompetanserådgiver I Mesterbrevnemndas sekretariat er det ledig stilling som kompetans erådgiver. Vi ønsker oss en dyktig og engasjert kollega som er løsningsorientert i samarbeid med andre. Stillingen krever kjennskap til yrkesfagfeltet og voksnes læring . Sentrale arbeidsoppgaver er: samarbeid med bransjer, fagmil jøer og offentlige instanser om inn hold og struktur i mesterutdanningen kontakt med utdanningstilbyde re og kvalitetssikring av opplæring stilbud kompetansevurderinger saksutredning og planlegging rådgiving utadrettet virksomhet, både nas jonalt og internasjonalt Søkere må ha relevant høyere utd anning eller tilsvarende realkomp etanse, god framstillingsevne på norsk og eng elsk, både skriftlig og muntlig, og gode IKTferdigheter. Vi er sju ansatte i sekretariatet, og utvider nå med en stilling på kompetanseområdet. Vi holder til i trivelige lokaler på Majorstuen i Oslo, og kan tilby godt arbeidsmiljø, pensjonsordning , fleksitid, og lønn etter avtale. Stil lingen gir gode muligheter for kunnskapsutvikling og nettverksbygging innenfor et inte ressant og framtidsrettet fagfelt. Spørsmål om stillingen kan rettes til daglig leder Hilde Brodahl på tele fon 930 23 230, eller e-post hilde@meste rbrev.no. Søknad med CV sendes innen tors dag 10. mai til Mesterbrevnemnda, postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Sø knad kan også sendes på e-post . Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo I Org.nr. 982 786 495 I Telef on: 23 08 83 62 I Fax: 23 08 80 20 I [email protected] mestern 2 • 2012 35 Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO B Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med www.nyttekjoretoy.no opplysninger om den nye adressen. www.nyttekjoretoy.no Forestill deg et underlag. La bilen gjøre resten. Nå får du våre mest populære nyttekjøretøy med 4MOTION firehjulsdriftsystem. Forestill et underlag. bilen gjøre resten. Et nyttekjøretøydeg med 4MOTION overvåker veienLa du kjører på, tilpasser seg underlaget og segmest lettere frem enten det er bratt, glatt eller ulendt terreng. Motorkraften Nåkommer får du våre populære nyttekjøretøy med 4MOTION firehjulsdriftsystem. fordeles på hjulene etter føreforholdene ogveien gir sikrere kjøring både fører og last, Et nyttekjøretøy med 4MOTION overvåker du kjører på, for tilpasser seg underlaget enten du sitter i en Caddy, Amarok eller Transporter. og kommer seg lettere frem enten det er bratt, glatt eller ulendt terreng. Motorkraften Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. fordeles på hjulene etter føreforholdene og gir sikrere kjøring for både fører og last, Nyttekjøretøy enten du sitter i en Caddy, Amarok eller Transporter. Nyttekjøretøy Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Volkswagen Transporter pris fra 249.950,- eks. mva., Transporter 4MOTION pris fra 312.100,- eks. mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring 0,63 - 1,08 l/mil. CO 2-utslipp 166 - 252 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr utover standard.
© Copyright 2024