Mestern nr 4-2012
E T B L A D F R A M E S T E R B R E V 4/2012 Inspirerende Deltakerne under Yrkes-NM på Lillestrøm viste at kreativitet og fagkunnskap hører godt sammen. Det gror godt i yrkesfagene. www.mesterbrev.no yrkes-NM22 leder Det gror godt! Det snakkes titt og ofte om at statusen til yrkesfagene må opp for at flere skal velge yrkesfag. Det er riktig og ikke minst viktig, men det må ikke bare bli med snakket. Derfor var det veldig gledelig å kunne representere Mesterbrev under yrkes-NM og utdanningstorget på Lillestrøm. Under disse dagene var jeg heldig å møte mange veldig motiverte og flinke ungdommer. De viste stolthet over yrkesveien de har valgt, og at de koste seg med det de gjorde var lett å se, enten de var utstillere eller deltakere i konkurransen. En kunne se at stoltheten økte i takt med responsen fra de besøkende. Det var ikke rent få som ble imponert av blomsterdekora tørene, billakkererne, murerne, blikkenslagerne og rørleggerne for å nevne noen. Det ble vist frem dyktig håndverk med mye kreativitet. Jeg vet mange ble mektig imponert over jenta som satt i hjørnet ved billakker ingen og lakkerte yrkes-NMmotiv på et bilpanser (Se forsiden og bildeserien lenger bak i bladet). Jeg tenker at disse motiverte ungdommene må være noen av de beste til nettopp å heve statusen yrkesfagene, og her har dere mestere også en oppgave foran dere. Gi ungdommene mulighet gjennom praksisplass eller læreplass slik at de ikke mister gløden i påvente av å komme ut i yrket sitt. La de også få være kreative og vise det overfor omverden. Det er gjennom å vise frem det som gjøres at det skapes interesse for fagene. Vi hører fra ulike hold at det er vanskelig å rekruttere ungdom til yrkesfagene. Da er det viktig å gjøre seg attraktiv nok. Akkurat det opplevde jeg under yrkes-NM. De ulike fagene ble presentert slik at de opplevdes som spennende og interessante for de besøkende. Når det i til- legg lyste entusiasme og glede av de ulike representantene, så viste dette en sterk yrkesstolthet. Det var også gledelig å høre næringsministeren si at fagarbeiderne er kjempeviktige for verdiskapingen i Norge. Vi i Mesterbrev deltok på Yrkes-NM og utdanningstorget for å vise at det finnes en karrierevei også innenfor håndverksfagene. Vi ser det slik at det ikke bare er viktig å fortelle ungdommene om denne muligheten. Foreldrene synes også å ha liten kunnskap om hvilke muligheter som finnes for de som velger yrkesfag og trenger denne kunn skapen. Mange unge og voksne fikk nok en aha-opplevelse, men dette er langt fra nok i arbeidet for å sikre rekruttering til fagene. Vi i Mesterbrev deltar på ulike arrangement på skoler, utdanningstorg og rådgiver forum for å informere om mesterbrev som en karrierevei i yrkesfagene. Det er nok vel og bra, men de beste ambassadørene for mesterbrevet som karrierevei er mesterne selv. Da mener jeg ikke at dere nødvendigvis skal stå på stand og dele ut informasjon, men jeg tenker at dere daglig treffer foreldre og ungdom. Er vi flere til å fortelle om mulighetene som finnes, så blir det også etter hvert færre som tror man er ferdig i karrierestigen når en har tatt fag- eller svennebrevet. Dere vet jo best at det er da moroa starter. ■ Roger Nyborg, redaktør [email protected] Viktig informasjon legges først ut på www.mesterbrev.no www.mesterbrev.no 04 12 inn hold 4 Utgiver: Mesterbrevnemnda Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn. Mestern – redaksjonen: Roger Nyborg (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen Mesterbrev Postboks 5145 Majorstuen 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62 fax: 23 08 80 20 epost: [email protected] Internett: www.mesterbrev.no Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurtrykk.no Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! 12 4 Vil ha ordentlig mat inn i skolen igjen 6 Den lange veien tilbake 22 10 Mesterlig samarbeid gav felles produkt 12 «Blind Glede» i Ålesund 16 Mestermerket gir tillit 18 Reklamasjonsfrist 20 Overtidsarbeid 22 Yrkes NM 2012 28 Nye mestre i Oslo 29 Vinnere av Mesterbrevstipend 30 Vekslingsmodellen: Ny utdanningsmodell i støpeskjeen 32 Mesterbrev på rådgiverforum 32 Utdanningstilbud ved VEA godkjent som bakgrunn for å søke mesterutdanning 32 Elektronisk skattekort fra 2013 34 Ny faremerking ANNONSEKONTAKT: PRISER Spesialplassering 4 farger Inge Krav, HS Media AS 1/1 side 28.400,- 2. omslag 30.400,- e-post: [email protected] 1/2 side stående 19.800,- 3. omslag 29.400,- Tlf: 62 94 69 77 1/2 side liggende 19.800,- Bakside 32.400,- Mob: 911 27 717 1/4 side 14.800,- 2/1 side 46.000,- 1/8 side 8.600,- mestern 4 • 2012 3 Vil ha ordentlig mat inn i skolen igjen Med 16 års erfaring i kokkfaget og lidenskapelig opptatt av faget, ber kokkmester Tommy Ellstrøm politikerne om at de prioriterer å få ordentlig mat inn i undervisningen i skolen på et tidlig tidspunkt. Den tidligere kjøkkensjefen ved Elgstua ved riksvei 3 i Elverum, nå driver av Kilde Gjestegiveri på Løten, mener det å lage mat med gode råvarer vil bidra til økt interesse for og rekruttering til kokkfaget. Tekst og foto: Roger Nyborg - Ungdommenes kunnskap om å lage god mat er altfor dårlig. Skal vi opprettholde gode mattradisjoner og gjøre ungdommene bevisste på hva de spiser må det gjøres noen grep på et tidlig stadium. Skolesystemet må prioritere det å lage mat med gode råvarer på et tidlig ere tidspunkt i undervisningen, mener Ellstrøm. Mener du at det gamle skolekjøkkenet bør tilbake til det det en gang var? - Ja, ungdommen må lære å lage ordentlig mat. Det går ikke an å ha et skolekjøkken der de lager supper fra suppepose, eller kun lærer å steke ferdigpizza. Ungdommen må lære å lage mat fra bunnen av. Det vil øke interessen for faget og bidra til økt rekruttering av matinteresserte til bransjen. Det kan ikke bli slik at ungdommene kun lærer å varme opp ferdigretter. Vi må få tilbake et skolekjøkken der ungene lærer å lage mat. Jeg tror det er et viktig sted å starte slik at våre mattradisjoner lever videre, understreker Ellstrøm. 4 mestern 4 • 2012 Tommy Ellstrøm ønsker å få opp interessen for matfaget på et tidlig tidspunkt. Holdninger må endres Ellstrøm er opptatt av det må rekrutteres flere til kokkfaget. Foruten å få opp interessen for at faget, må også holdningene til ungdommen endre seg, mener Ellstrøm. Hva er det du legger i at holdningene må endres? - Det virker som om mange velger yrket ut fra lønn og ikke interesse. Da må de tenke om igjen. Du blir ikke rik av å være kokk, eller, du kan tjene gode penger på det også, men det kommer først etter hardt arbeid der du har vist hva du er god for, og at du har en interesse for faget. Mange av de unge som kommer inn i dag har en annen mentalitet. De tror de bare skal jobbe fra da til da og heve en høy lønn. Slik er det ikke i dette yrket. Du får den lønna du fortjener, slår Ellstrøm fast. Han mener det er flere faktorer som spiller inn for at ungdom skal velge kokkfaget. - Mange matprogrammer på TV gjør det interessant med kokkfaget og viser hvordan hverdagen kan være i kokkyrket. Men enkelte program kan skremme vekk noen også, sier Ellstrøm med et smil, og tenker da spesielt på TV3-programmet med kjendiskokkene Gordon Ramsey og Eivind Hellstrøm. Inspireres av de yngre Foruten å utøve kokkyrket i praksis er Ellstrøm også medlem av prøvenemnda i kokkfaget i Hedmark. Han mener det både er engasjerende og inspirerende å bidra i dette arbeidet. - Ungdommene inspirerer og utfordrer meg på ulike områder så dette er et nyttig sted for læring og videreutvikling for meg. Ungdommene tenker nytt og det er viktige innspill som kan omsettes i den praktiske hverdagen min. Dette kan også flere lære noe av, sier Ellstrøm, som nå har startet på drømmen om å drive egen bedrift. ■ mestern 4 • 2012 5 - Selv om jeg ikke akkurat løper rundt og snakker om kreftsykdommen som rammet meg, synes jeg heller ikke det gjør noe å prate om den. Og det rare er at når jeg skulle ta den lange veien tilbake til et aktivt arbeidsliv, så ble mesterbrevet et av målene mine. Tekst og foto: Jørn Wad Den lange veien tilbake Malermester Ronny Gulbrandsen i Sarpsborg gjør det veldig bra om dagen. Så bra at det blir lagt merke til i bransjen. Men det har ikke alltid vært slik, og det har overhode ikke kommet av seg selv heller, kan han fortelle. Sentralt i prosessen fram mot suksessen står mesterbrevet. Ble syk Jeg er stolt av å kunne benytte mester-logoen i firma mitt. Det bærer bud om kvalitet, under streker Ronny Gulbrandsen. Jeg gjorde vel som mange andre jeg har hørt om og kjenner til, tok svennebrevet først, så opparbeidet jeg meg praksis og tilegnet meg den ekstra kunnskapen jeg trengte for å ta mesterbrevet. Men det ble liksom aldri til at jeg tok det likevel. Jeg prioriterte det ganske enkelt ikke. Hele tiden var det så mye annet som hastet, og nye utfordringer står jo alltid i kø for den som driver sitt eget firma. Så det ble altså bare ikke til at du gjorde det. Slik er det jo med ganske mange, ikke sant? En dag ble jeg syk. Først var det aggressiv føflekk-kreft, og etter å ha blitt frisk av den, gikk det ikke lang tid før det ble oppdaget lymfekreft. Jeg skal ikke legge skjul på at det ble en tøff kamp, men heldigvis gikk det bra. Nå er jeg tilbake som leder av en malermesterbedrift som går veldig bra om dagen, og som ser ut til å kunne fortsette med det. Hvordan har du fått til det? - Jeg syntes hele tiden at det var viktig å jobbe når jeg kunne og orket, men jeg har nok likevel fått et endret fokus i det jeg driver med. Mens jeg tidligere løp rundt og stresset for å gjøre alle til lags, har jeg nok nå fått en noe mer laid-back holdning, og er mer opptatt av kvalitet i det vi gjør. Og jeg ser ikke bort fra at mesterbrevet har påvirket meg også i dette. Det er viktig at vi håndverkere kan gjøre en jobb vi er stolte av, og som bringer oss videre. Vi burde også være flinkere til å stå sammen i laugene, slik det var før. En annen sak er jo at offentlige myndigheter også burde være langt flinkere til å se den verdien det er i å ha oppdaterte mesterbedrifter som kan stå 6 mestern 4 • 2012 Jeg er alene om å administrere selskapet nå, og slik håper jeg det skal fortsette å være, sier Ronny Gulbrandsen. for noe annet enn den billig-kulturen som har tatt knekken på mange gode bedrifter allerede, slår han fast. Mesterbrevet - Men det ble viktig for deg å gjennomføre prosessen mot et mesterbrev? - Ja, det ble virkelig det. Midt i sykdomsforløpet ble det viktig for meg å ta det mesterbrevet som jeg visste jeg var kvalifisert for, men som jeg altså aldri hadde kommet så langt at jeg tok. På veien jeg Det er ofte tungt og støvete arbeide for oss malere. Det er langt fra alltid vi jobber med malerpenslene, slår han fast. Vi må ha oversikt over fremdrift og logistikk på byggeplassen. Vi skal levere kvalitet, og nettopp å kunne levere til riktig tid, er en del av dette, mener Ronny Gulbrandsen. mestern 4 • 2012 7 måtte gå fram mot å bli frisk, ble dette en viktig milepæl. Jeg vil komme med en oppfordring til dem som har kompetanse til å ta mesterbrevet: Gjør det! Du tror kanskje ikke at dette vil påvirke businessen din, men jeg mener uansett at det gjør det. Jeg har selv drevet firma siden 1987, for jeg startet opp da den forrige finanskrisa raste over landet, og det var ganske smått med jobber i en periode. Faktisk var det så smått med jobber at jeg var ute og seilte et par år. Men fra 1993 har jeg vært landbasert, og i dag har altså bedriften 8 mann i arbeide. Da jeg var syk, var jeg ute av den daglige driften i et helt år, og det er klart at det setter sine spor. Men som sagt hjalp prosessen rundt mesterbrevet meg såpass at jeg følte at jeg kunne satse videre. - Så nå skal dere vokse inn i himmelen? - Neida, på ingen måte. Det kan nok kanskje bli slik at vi blir et par mennesker til, men så er det også stopp. Blir vi flere da, vil det kreve økt administrasjon, og det ønsker jeg ikke. Nå er det greit med meg som tar den siden av saken, selv om jeg fortsatt jobber bare i halv stilling, fordi jeg må ta det litt med ro. Men det å være syk lærte meg også at det er en viktig egenskap å kunne ta ting litt med ro, og heller sikre at alt det man gjør, faktisk holder den standarden man kan være bekjent av i en mesterbedrift. Stolthet - Så du synes at mesterbrevet stiller krav til deg? - Ja, det er klart! Vi kan ikke være bekjente av å levere produkter som ikke holder mesterbedriftens krav til kvalitet. Det håper jeg at forbrukere og næringslivskunder er villige til å betale for. Faktisk er TØRRE BYGG MED Arbeidet med å lede en mesterbedrift består også i å ha overoppsynet med det som blir utført til enhver tid. Her er malermester Ronny Gulbrandsen i diskusjon med en av sine ansatte ute på et byggeprosjekt. det akkurat det som er mitt bestemte inntrykk. Dersom næringslivslederen eller privatpersonen du jobber for blir bevisste på at du leverer høy kvalitet på det du gjør, er de også villige til å betale for det, sier han. ■ WiikHall Instant Arbeidstelt WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber. Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. www.obwiik.no 8 mestern 4 • 2012 Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader. Fiat scudo supertilbud - 3 seter - firehjulstrekk NYHET! scudo NÅ MED 4x4! Med Fiat Scudo får du en komplett varebil. Den finnes både som 5m3 og 6m3 varebil, velg mellom 2 hjulstrekk og 4 hjulstrekk. Fiat Scudo kommer selvfølgelig også med 3 seter. ( Fiat Scudo Fra kr 208.900,- eks mva t begrense periode! KAMPANJE MED EKSTRA GODE TILBUD KUNDEFORDEL PÅ INNTIL 34.000,- PÅ UTVALGTE MODELLER NYHET! NYHET! ducato NÅ MED 4x4! ) doblo som planbil Doblo Cargo 3,4 m3 - 4,2 m3 Doblo Planbil 4,1 m2 Ducato 8 m3 - 17 m3 Fra kun kr 149.900,- Fra kun kr 172.900,- Fra kun kr 268.900,Priser eks. mva. ALTA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ARENDAL: RSA BIL Arendal 37 00 51 00 ASKER/BÆRUM: Autovia AS 47 91 09 10 ASKER/BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 BERGEN: Bilsalg Kokstad 55 52 60 70(varebil) BERGEN: Oddvar Bjelde & Co AS 55 53 55 20 BODØ: Bilsalg Nord AS75 56 61 50 DRAMMEN: RSA BIL Drammen 32 21 88 00 EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 EVJE: Autoservice Evje AS 37 93 15 55 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 FØRDE: Autoservice AS 57 83 38 80 GJØVIK: Øyhus Motor 61 13 36 00 GRONG: Grong Bilservice 74 33 01 00 HADELAND: Mohagen Bil 61 39 50 00 HARSTAD: Auto Nord 77 00 07 80 HAUGE I DALANE: Bil og Mekaniske AS 51 47 70 18 HAUGESUND: Nord Motor AS 52 81 40 80 HAUGESUND: Magnus Hope 52 70 78 10 HOLMESTRAND: Autocenteret Fjeldstad AS33 06 67 77 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk AS78 99 33 58 KONGSBERG: MC & Fritidssenteret 32 76 34 00 KONGSVINGER: Glåmdal Bil & MC 62 81 04 50 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Kristiansund Bil- og Caravan71 57 21 50 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil og Teknikk AS 53 48 46 50 LAKSELV: Lakselv Motor AS 78 46 47 77 LARVIK: Larvik Motor 33 14 18 50 LEKNES: Joh Vian 76 05 42 00 MELHUS: Svinsås Auto 72 49 71 60 MOLDE: Bilsalg Krokstad AS71 20 30 80 MOSS: RSA BIL Moss 90 78 91 10 ODDA: Esso Servicesenter 53 64 13 04 ORKANGER: Bjørnstad Bil AS 72 46 69 90 OSLO ØST: RSA BIL Ensjø 23 24 20 40 OSLO VEST: RSA BIL Skøyen 22 54 24 50 PORSGRUNN: E18 Trucksenter (varebil) 40 43 62 44 ROMERIKE: RSA BIL Romerike 64 83 12 00 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SANDNES: Rovik Auto AS 51 60 55 80 SARPSBORG: RSA BIL Sarpsborg 69 13 68 70 SARPSBORG: Bergheim Autosalg Østfold AS 69 12 88 00 SKI: RSA BIL Ski 64 87 88 80 SKIEN: Lassen Auto AS 35 91 55 00 SORTLAND: Vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SPYDEBERG: Essen Bil AS 69 83 34 80 STATHELLE: Myrlands Auto AS35 96 86 00 STEINKJER: Bragstad Bil AS 74 16 28 88 STJØRDAL: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22 STORD: Heiane Bil AS 53 40 23 00 SØR-AUDNEDAL: Vigeland Bil AS38 25 66 62 TROMSØ: Nilsen Bil AS 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax Trondheim72 88 20 00 TRONDHEIM: Strindheim Bil AS 73 91 39 88 TØNSBERG: Tønsberg Auto AS 33 34 97 97 VESTBY: Style Auto AS 64 98 33 33 VIKERSUND: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 ÅLESUND: Ødegårds Bil AS 70 17 33 50 www.fiat.no - Jeg har alltid vært en beundrer av godt håndverk, så når jeg skulle finne en samarbeidspartner til produktet mitt, var det helt naturlig å velge en mesterbedrift. En jeg kjente fra før, og som jeg visste ville komme til å gjøre en fantastisk jobb. Jeg ble ikke skuffet. Tekst og foto Jørn Wad La meg nå se: Hvor var det dette skulle hen tro, sier Bjørg Hustad til seg selv. Hun leverer nemlig over hele landet. Produktet i en av sine mange former. Mesterlig samarbeid ga felles produkt Bjørg Hustad er mester i håndveverfaget, en tittel hun ervervet i 2003. Hun var den første til å ta mesterbrevet etter at faget ble lagt inn under tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Nå har hun sammen med Stavik Trevare AS produsert en puff som hun har store forventninger til. Et mesterlig samarbeid, kan det kanskje kalles. Trevare Stavik trevare jobber mye med finere innredning, og Olav Stavik er siste skuddet på stammen i mesterbedriften. Bedriften ligger i Harøysund, og altså rett i nærheten av Skyttel Vev, som er bedriften Bjørg Hustad er eier i, og som er etablert i Bud i Møre og Romsdal. - Vi kjente jo Bjørg fra før, for vi har til stadighet reparert ett eller annet på vevstolen hennes. Så da hun kom til oss med denne utfordringen, var det virkelig spennende. Vi ville gjerne hjelpe, og i tillegg er det alltid moro med utfordringer. Etter noen runder 10 mestern 4 • 2012 med eksperimentering, fant vi da også en løsning som fungerer veldig bra. Noe voldsomt volumprodukt er det så klart ikke, men det er som sagt trivelig å kunne gjøre noe sammen med en annen mesterbedrift, mener Olav Stavik. - De kom jo så klart opp med noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg i utgangspunktet. Men noe som fungerte bedre, og som gjorde produktet mer salgbart også kanskje, sier Bjørg Hustad ettertenksomt. Opprinnelig skulle puffen hennes være et produkt til en konkurranse, men selv om den ikke vant, mener hun likevel det er liv laga. Brukskunst - Veveri var nok på sin absolutte høyde på 60 og 70-tallet, for da var det veldig populært. Men allerede fra barnsben av kjente jeg til dette, fordi min mors generasjon kunne teknikkene, og vevde til ....og så kom vevstykket og saueskinnet på plass, forteller Bjørg Hustad. Lokket var også en utfordring, men hadde vi først funnet sirkelløsningen, så var mye løst, forklarer Olav Stavik. Her er Bjørg Hustad sammen med en del av de siste produktene sine. husbruk. Mor gjorde det av nødvendighet – og med glede. Så kom altså den mer intellektualiserte, populære bølgen, og det ble utdannet stort sett lærere som kunne disse teknikkene. Nå er det vel nesten bare aktivitørlinjene som underviser noe særlig i vev, og det er neimen ikke store greiene det heller. - Betyr det at dette er et utdøende yrke? - Nei, jeg tror ikke det. Selv om jeg var den første – og vel eneste mester i faget da jeg fikk tittelen, har jeg hatt flere lærlinger, og jeg vet at det er flere på gang som gjerne vil utvikle seg fram til å ta mesterbrevet. Det er veldig bra, så vi får se om det ikke kommer til å spire og gro litt rundt faget igjen. Kanskje kan det være en idé å gjøre som jeg gjorde i dette tilfellet, nemlig å samarbeide med andre mesterbedrifter. Sikkert er det i alle fall at dette er et viktig fag å holde i hevd, og ikke minst sørge for rekrutteringen til. Håndveverfaget Når ble det fagopplæring i faget? - Det skjedde i 1997, og to år senere kunne jeg ta svennebrev. Så gikk det altså fram til 2003 før mesterbrevet ble mitt, smiler hun. Likevel har hun nesten ”alltid” visst at hun ville bli veverske: - Det visste jeg allerede som 17-åring. Jeg maste meg til plass på opplæringen, og kjøpte meg en vevstol da jeg fylte 20. Men som sagt er det først i de senere årene at jeg har kunnet dokumentere kunnskapene mine i form av svenne- og mesterbrev. - Men nå er interessen for faget på vei opp igjen? - Ja, det er nesten snakk om en ”boom” vil jeg si. Om lag en tredjedel av det jeg leverer i dag, er til bunader. Jeg har for eksempel akkurat levert 12 meter stoff til Asker festdrakt. Så hos meg er det ventetid for øyeblikket, og jeg har i grunnen alltid hatt nok å gjøre. Men det er viktig å skjerpe seg, og derfor deltar jeg samtidig i konkurranser innimellom. For man må hele tiden være frampå, og også se etter nye veier, som å samarbeide med andre. Og når man har et En mester må aldri slutte å utvikle seg, understreker Bjørg Hustad. mesterbrev, så er det et bevis for at man leverer kvalitet, og at man til bunns kjenner faget – og kan jobbe forretningsmessig med det, slår hun fast. Produktet – puffen som de to mesterbedriftene har utviklet sammen, har flere utforminger, men vevstykket som pryder den er laget i noe som heter ”krokbragd”, som er en gammel vevteknikk. Hun kaller det ”LEIK”, og sier blant annet i en medfølgende merkelapp: ”Eg fann det på Ljono i 1965. Det pryda veggen over divanen ei kulturhistorisk oppleving. Undrande over spennet i ulla - gleda over utfordringa i fargar – Mangfaldet i trådane sine kryssningspunkt – Eit rom for løynde kjensler”. ■ mestern 4 • 2012 11 «Blind Glede» i Ålesund - Dette skal ordne seg! Vi skal bare ikke ha det slik at unge mennesker skal komme opp i et uføre uten at noen bryr seg nok til å gjøre noe med det. Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg er sikker på at vi skal få det til. Tekst og foto Jørn Wad Fag kon mess sta ig u t ter er ført. D ma ler ette me s ste er br r Ja a n H ut, elg eN Historien starter i et idrettslag, der lederne i kretsen er samlet for å utvikle seg videre, og blant annet blir bedt om å presentere drømmene sine. En av deltagerne, en ung kvinne, sier at hennes drøm er å vinne i lotto, slik at hun og mannen kan få råd til å sette i stand huset de har kjøpt – og som viste seg å være så ettertrykkelig den berømte ”katta i sekken”. Tok grep iels en. På dette møtet satt også malermester Jan Helge Nielsen fra Ålesundsfirmaet Nielsen og Mele. Han reiste seg spontant, og erklærte: - Dette skal ordne seg. Vi må kunne hjelpe hverandre, slik folk gjorde før i tiden! Og slik ble det. Nå er prosjektet på god vei til å bli gjennomført, og både gulvleggere, flisleggere, malere, snekkere, elektrikere og rørleggere har vært i sving. - Vi var aldri i tvil om at vi skulle bli med på dette prosjektet. Av og til er det veldig hyggelig å vise hjertelag, og dette er så avgjort et slikt tilfelle. Så vi gjør jobben uten betaling, rett og slett. Leverandørene våre stiller også opp. Slik er omkvedet blant håndverkerne. Rørleggermester Finn Gulbrandsen jr, tømrermester Bjarne Bekvik og malermesterne Jan Helge Nielsen og Renate Fiskergård Øien i Ålesund understreker imidlertid at de bare er en gruppe håndverkere som bestemte seg for å hjelpe et ungt par som virkelig havnet ”i uløkka”. Prosjektet har etterhvert fått navnet ”Blind Glede”, som enslags motsats til uttrykket blind vold: Altså at man skaper glede uten at det akkurat kan pekes på noe formål med det ut over dette ene: Å skape glede. Positivt Det viktigste var først å skaffe seg en oversikt over hvor mye som måtte gjøres med det nyinnkjøpte huset. Listen skulle vise seg å bli lang. 12 mestern 4 • 2012 - Jeg synes det er veldig positivt at vi kan vise litt hjertelag, som sagt. Her har vi et eksempel på et lokalsamfunn som faktisk har slått ring om det unge paret som dessverre kjøpte et hus som nær sagt var spekket med feil og mangler. Når vi begynte å gå inn i dette, viste det seg så klart, slik det ofte gjør i slike prosjekter, at det var Bare se her hvor mye ”dritt” vi har måttet kaste. Og dette er bare en liten del av det, understreker initiativtakeren til ”Blind Glede”, malermester Jan Helge Nielsen. Det har vært litt av en jobb, men langt mer givende enn vanlig, synes rør leggermester Finn Gulbrandsen jr (t.v.) og rørlegger Bjørnar Meek. langt større problemer enn det man hadde sett for seg til å begynne med. Men her har hver håndverker bidratt med sitt, og dermed har det vært en overkommelig innsats for den enkelte. Slik sett har vi altså kommet på plass med en innsats som er grei nok, og det har gitt oss en følelse av å ha bidratt til noe veldig bra og positivt i hverdagen, sier Jan Helge Nielsen. Her må alt skiftes, registrerer Jan Helge Nilsen. - Så nå blir det TV-sendinger og alt mulig, slik en har sett i flere kanaler tidligere? mestern 4 • 2012 13 Her er det litt av hvert å ta fatt i, konstaterer tømrermester Bjarne Bekvik (t.v.) og rørleggermester Finn Gulbrandsen jr. Mange mestere har tilknytning til idrettsmiljøet i byen. Tømrermester Bjarne Bekvik, for eksempel. Trivelig å kunne hjelpe, mener tømrermester Bjarne Bekvik (t.v.) og malermester Jan Helge Nielsen. Dette har det virkelig vært en fornøyelse å være en del av, synes prosjektlederen, Renate Fiskergård Øien. - Nei, overhode ikke. Dette er ikke noe vi gjør hverken for å bidra til å lage noen form for show eller for at vi skal tjene på det i form av PR-fordeler eller noe annet. Dette prosjektet er organisert av folk som gjør dette utelukkende for å hjelpe et par som selv hjelper andre: Det unge paret er nemlig veldig aktive innenfor idrettsmiljøet i byen, og legger ned hundrevis av timer hvert eneste år for at andre skal ha det bra i hverdagen. Nå var det på tide at vi som et fellesskap ga litt tilbake, og det har vi altså funnet rom for denne gangen. Slikt skjer jo ikke akkurat ofte, men det er både givende og spennende å bidra til dette, synes vi. - Det er deg som er opphavet til uttrykket ”Blind glede”? - Nåja, det er noe jeg hørte på en folkehøgskole jeg gikk på i sin tid, og som traff meg rett i hjertet. Vi hører så ofte om ”blind vold” i et samfunn som ofte er preget av vanskeligheter og vold. Når vi så fikk muligheten til å hjelpe noen som hadde havnet i en situasjon som det nyetablerte paret, en situasjon paret hadde få eller ingen muligheter til å komme seg ut av på egen hånd, kom dette uttrykket tilbake til meg igjen. Dette handler om å hjelpe, rett og slett. Alle vi har vært i kontakt med om saken har svart positivt, og enkelte har faktisk ringt og spurt om de kunne bidra. Det har vært ganske rørende, når en vet hvilken travel hverdag folk har, og ikke minst hvor tøft det kan være å få tiden til å strekke til. Det gjør i alle fall meg glad å få være med på dette, smiler hun. ■ Trekker sammen - Her trekker alle sammen, forteller Renate Fiskergård Øien, som har fungert som enslags prosjektleder for det hele. Det ble lagt opp til en prosess på 5 uker, og selv om man nok endte opp med en noe lenger oppussingstid, har man kommet i mål temmelig kjapt, og det er blitt bra. 14 mestern 4 • 2012 Fotograf: Rune Kongsro Hold fokus på det du kan best, så ordner vi bank og forsikring for deg. Nå har vi gjort hverdagen enklere for deg. Med PRO samler vi alle bank- og forsikringstjenester på ett sted. Vi tilbyr din bedrift en total gjennomgang der vi sammen ser på hvilke løsninger som passer best for dine behov. Ta kontakt med din nærmeste SpareBank 1 eller besøk oss på sparebank1.no/pro for å avtale et møte med en av våre rådgivere. Bank. Forsikring. Og din bedrift. Mestermerket gir tillit - Jeg har drevet i bransjen i 37 år, men det er ikke så lenge siden jeg tok mesterbrevet. I grunnen kan jeg ikke helt svare på hvorfor jeg nølte såpass lenge, men jeg vet at jeg absolutt ikke er alene om det. I en travel hverdag kommer man seg liksom ikke til å få gjort det. Tekst og foto Jørn Wad Jim Evensen er mester i hjulutrustningsfaget, og holder til i Harstad. Daglig arbeidsplass er Dekkmann, hvor han har jobbet i årevis. Totalt har han jobbet i faget innpå 40 år, kan han fortelle. Ventet - Det er ingen tvil om at mesterbrevet skaper tillit hos folk, og jeg har mange ganger tenkt at jeg måtte få somlet meg til å ta det. Men så er vi nå altså 7 stykker som har mesterbrev i den kjeden jeg jobber, så dermed ble det mer naturlig for meg også. Og jeg angrer så klart ikke: Nå har jeg stolt plassert brevet på veggen, slik at alle som kommer inn, kan orientere seg om den dokumenterte kunnskapen som finnes hos oss. I utgangspunktet har nok firmaet i seg selv et image og et rykte som tilsier at vi både er en kvalitets fokusert bedrift og at vi kan hjelpe folk med de forskjelligste utfordringer innen hjulutrustning. Men likevel, det er noe eget med å ha mesterbrevet på veggen. Ikke bare gir det tillit hos kundene, men det skaper også større selvtillit, synes Evensen. Travel Jeg er utrolig stolt av mesterbrevet, sier daglig leder hos Dekkmann i Harstad, Jim Evensen. 16 mestern 4 • 2012 - Rett før snøen kommer, og spesielt rundt 15. oktober, når vintersesongen begynner, er det travle tider. For ikke å snakke om i april/ mai, med det vi kan kalle ”feriepengerushet”. Da har folk fått penger som gjør at de kan koste på seg de nye dekkene som bilen kanskje har trengt en stund. Til en viss grad ser vi det samme rett før vintersesongen, når en del får igjen penger på skatten, filosoferer han. Men han minner ofte folk på at det er viktig å følge de påleggene som vegtrafikkloven setter Dimensjonene kan være forskjellig, men kvaliteten skal alltid være den samme i en mesterbedrift, understreker Jim Evensen. Hjelpe folk Vi har et omfattende dekkhotell for å ta vare på kundene våre, forteller Jim Evensen. Ofte er det spesialverktøy som er avgjørende for om du kan gjøre jobben eller ei. Men i en mesterbedrift vet man hvordan oppgavene skal løses, erklærer Jim Evensen. om dekkbruk, og han er overrasket over hvor lite kunnskap folk har om akkurat dette. - Hva spør folk om? - Jeg vil vel heller si at det merkelige er alt de ikke spør om, men som de burde kjenne til. Det vanker jo ganske kraftige bøter for dem som bryter reglene for piggdekkbruk, for eksempel. Eller slitasje på dekkene, for den saks skyld. Men kanskje man heller skal se dette positivt: Folk kommer hit fordi de har fått med seg at vi står for kvalitet, og søker løsninger på sine dekkbehov. Riktig nok er det mange spørsmål om såkalte billige dekk, og selv om vi har en del av dem også, er vi veldig bevisste på å gi gode råd til folk om hva de bør velge. Og da er det igjen veldig positivt at de kan se mesterbrevet på veggen, slik at de kan bli minnet om at vi gir råd på bakgrunn av kunnskap, og ikke fordi vi ønsker å selge ditt eller datt, understreker han. - Men dere vil jo gjerne selge, ikke sant? - Joda, men spesielt i høysesongene er det ikke akkurat det som står høyest på prioriterings listene våre, for å si det mildt. Da er det i stedet om å gjøre å få plassert flest mulige inn på jobblistene våre, slik at vi kan hjelpe folk å være riktig utrustet for å møte vinteren eller sommeren, alt etter hva som står for døren. Noen ganger er jeg litt trist når vi må si nei til folk fordi vi blir helt ute av stand til å presse inn flere. Men det er også en del av kvaliteten, ikke sant? Man kan gjerne ønske å hjelpe folk, men samtidig må man sette de begrensningene som trengs for at man skal være sikker på at den jobben man gjør, til enhver tid er slik man gjerne vil være bekjent av. Og slik sett synes jeg også at mesterbrevet forplikter ytterligere. Har man først tatt skrittet helt fram til å bli en mester, så er man etter mitt syn også forpliktet til å gi folk den service de kan forvente av en mesterbedrift. Det forsøker både jeg og andre her hos oss å leve etter, slår han fast. - Hva er best med denne jobben? - Menneskene du møter! Det er virkelig spennende å møte de forskjelligste mennesker, enten de stikker innom her, eller vi må rykke ut for å møte dem langs landeveien. Og tilbakemeldingene er som regel så positive, at man blir jo i godt humør hele dagen. Spesielt med utrykningsbilen vår følger det hyggelige kommentarer fra folk som har fått hjelp i en litt stresset situasjon, og det gjør jobben ekstra innholdsrik, synes Evensen. ■ mestern 4 • 2012 17 Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven.no Reklamasjonsfrist Mange håndverkere selger produkter i tillegg til å utføre tjenester knyttet til produktene. Eksempler på dette er bilverkstedet som selger biler, bunadstilvirkeren som selger bunader eller seilmakeren som selger seil. I disse tilfellene er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Av Pia Kleppe Marken, direktør Forbrukerrådet Denne loven sier blant annet noe om hvor lang frist en kunde har til å klage på en feil ved produktet. Kunden må først gi beskjed innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Denne fristen kaller vi den relative reklamasjonsfristen og kan aldri være kortere enn to måneder etter at kunden oppdaget mangelen. Reklamasjonen må i tillegg fremsettes senest to år etter at han overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette kalles den absolutte reklamasjonsfristen. Men hva om mangelen er oppdaget og utbedret innen reklamasjonsfristen, men kommer igjen etter at den absolutte reklamasjonsfristen på 2 eller 5 år er gått ut? Her har det kommet en ny rettsavgjørelse fra Borgarting lagmannsrett i oktober i år som sier noe om dette: Forbrukeren i saken kjøpte 29. november 2003 en brukt MercedesBenz av en bilforhandler. I 2005 oppdaget han rustskader på bilen og han reklamerte på dette til selgeren som gjennomførte en rustreparasjon på bilen i juni 2006. Utbedringen ble utført som en del av Daimler AGs kulansprogram (Rustgarantien til Mercedes), slik at utgiftene ved reparasjonen ble betalt av Daimler AG. Kunden opp daget i 2009 på nytt rustskader på samme sted på bilen, 6 år etter kjøpet. Forhandleren avviste denne gangen reklamasjonen fordi de mente den var utenfor den absolutte reklamasjonsfristen på 5 år. Forbrukerkjøpsloven sier i utgangspunktet ikke noe om reklamasjonsfrist for utbedringsarbeider gjennomført i reklamasjonstiden. I 18 mestern 4 • 2012 forarbeidene til loven forutsettes det at ny absolutt reklamasjonsfrist på henholdsvis 2 eller 5 år løper ved omlevering eller skifte av vesentlige komponenter ved tingen. I denne saken var det snakk om utbedring og ikke omlevering eller utskifting, men retten kom likevel til at dette måtte ses i sammenheng. De kom frem til at en forbruker som har reklamert innen reklamasjonsfristen, og fått en mangel utbedret, må kunne reklamere igjen dersom det senere, etter utløpet av den absolutte reklamasjonsfristen, viser seg at det er gjort slett arbeid i forbindelse med utbedringen. Hvis ikke kan det i verste fall føre til mistanker om at selgere kan spekulere i å gjøre mindre omfattende utbedringer når det i tid reklameres nær opp til utløpet av den absolutte reklamasjonsfrist, med den følge at manglene raskt kan dukke opp igjen etter utløpet av fristen. Forbrukeren vant derfor frem med reklamasjonen sin både i FTU, tingretten og lagmannsretten. Viktig å kunne om reklamasjonsfrist: 1. K unden må reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Han har alltid minst to måneder på seg til dette. 2. Det kan ikke være mer enn 2 år siden kunden overtok tingen når han reklamerer. Her gjelder en frist på 5 år hvis tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. 3. Hvis tingen eller en vesentlig del av den skiftes som følge av en reklamasjon, vil ny reklamasjonsfrist på 2 eller 5 år begynne å løpe. Kikkut.no Endelig! Enklere for håndverkere og næringsdrivende å handle byggevarer hos Coop Med Coop Bedriftskort får du et nytt og enkelt system for handel og suppleringskjøp i alle Coops byggevarekjeder og dagligvarebutikker. Med kortet har du inntil 58 dager rentefri kreditt innenfor en ramme på opptil 300.000 kroner. Fakturaen du mottar viser nøyaktig hva som er kjøpt, når og hvor. Den er godkjent som regnskapsbilag, og dermed behøver du ikke ta vare på og levere inn kassalappene. Ved betaling i kassen slår brukerne inn pin-kode, og kan også oppgi prosjekt, slik at kjøpet blir registrert og dokumentert på riktig konto hos deg. Du kan når som helst gå inn på nett og sjekke status og alle kjøp på Min Side: Hva som er kjøpt, hvem som har foretatt kjøpet og når det ble gjort, inntil fem år tilbake i tid. Slik er du sikret full kontroll, – samtidig som oppfølgingsarbeidet blir mye enklere. På nettsiden har prosjekt- eller økonomiansvarlig tilgang til alle funksjoner, og kan bl.a. sperre kort og bestille nye pin-koder. Brukerne har begrenset tilgang for egen kontroll og oppfølging. Du kan lese mer om og bestille Coop Bedriftskort på www.coop.no/bedrift SØK I DAG! www.coop.no/bedrift Full kontroll på alle kjøp Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected] Tema: Overtidsarbeid Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han har tidligere arbeidet som juridisk rådgiver i mange år i NHO-fellesskapet, sist i NHO Håndverk. Det kan foreligge et behov for å utføre overtidsarbeid i en bedrift, f. eks. når det er oppstått uventet arbeidspress. I det følgende redegjøres for noen aktuelle regler vedrørende slikt arbeid. Overtidsbestemmelser I arbeidsmiljøloven § 10-6 er det regulert regler om overtid. For øvrig er det inntatt overtidsregler i bl.a. overenskomster (tariffavtaler). Bestemmelsene om overtid i loven kommer imidlertid ikke til anvendelse for arbeidstaker i «ledende» eller «særlig uavhengig stilling», jf. lovens § 10-12 første og annet ledd. Gjennomføring av overtidsarbeid Overtidsarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning. Det fremgår av lovens § 10-6 første ledd at arbeid utover avtalt arbeidstid ikke må iverksettes uten at det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov» for det. Overtid etter loven Lovens grenser for den alminnelige arbeidstid må være overskredet før det dreier seg om overtidsarbeid, jf. § 10-6 annet ledd. Ifølge § 10-4 første ledd må den alminnelige arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Andre bestemmelser om dette følger av de øvrige ledd i § 10-4. Dersom det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid, kan den imidlertid ordnes på en annen måte, jf. § 10-5. Deltidsansatte med arbeidstid som går utover den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, har ikke krav på overtidsgodtgjørelse, med mindre det er avtalt noe annet. Drøfting med tillitsvalgte Dersom det er mulig å drøfte nødvendigheten av overtidsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, skal arbeids giver gjøre dette, jf. lovens § 10-6 tredje ledd. Fritakelsesgrunner Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra overtidsarbeid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Det samme gjelder ellers hvis det dreier seg om personlige grunner og arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre, jf. § 10-6(10). Overtidsbetaling I henhold til § 10-6(11) skal det betales et tillegg for pålagt overtidsarbeid på minst 40 % til den lønn arbeidstakeren har for til svarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. De ulike tariffavtalene har gunstigere bestemmelser for arbeidstakerne enn lovens regler. Bedriften har tariffavtale Avspasering Hvis bedriften er bundet av tariffavtale, og det ikke foreligger avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, vil det ifølge slike avtaler utløse krav om overtidsbetaling for bl.a. pålagt arbeid utover den avtalte alminnelige arbeidstid på 37,5 timer i løpet av sju dager. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6(12) kan overtidstimer helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt ved at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår skriftlig avtale om det, men arbeidstaker har likevel i slike tilfeller krav på at selve overtids tillegget utbetales. Har du byttet jobb eller har din bedrift flyttet, fått nytt telefonnummer el.l? Scann koden og oppdater din firmatilknytning nå! 20 mestern 4 • 2012 I JANUAR 2013 LANSERES Som mestere trenger vi å tenke nytt for å imøtekomme den sterke veksten i ufaglært arbeidskraft som har økt enormt de siste årene. Etter to års planlegging er vi stolte av å tilby nettstedet MESTERPRIS.NO Dette er et nettsted laget av en mester kun for mestere og mesterbedrifter. Vi er allerede godt i gang med planlegging av medlemskort med mange flotte fordeler. Som medlem hos oss vil du få utallige fordeler. Dette er et nettsted som FORELØPIG består av fire ulike deler. Del 1 ANBUDSTORGeT Skal være et anbudstorg som skal hjelpe forbrukere å gå den trygge veien ved å bruke en seriøs aktør med riktig faglig bakgrunn. Anbudstorget blir et nyttig verktøy for seriøse aktører som eiendomsbesittere, utbyggere, borettslag, forsikring, kommuner, arkitekter etc. Del 2 FORDelSTORGeT Skal være et fordelstorg for mesteren. Når vi er samlet, skal vi ut å få gunstigere avtaler på innkjøp av alt fra forsikringer, webtjenester, bilkjøp, arbeidsklær, verktøy etc. Dette har blitt tatt godt i mot av produsenter og leverandører som bare venter på våre medlemmer. Del 3 INNKJØPSTORGeT Skal være et tilbudstorg for alle faglige og tverrfaglige produsenter innen håndtverksfag. Her kommer det mye kampanjer fra store og små produsenter som vi skal samarbeide med. Nye og etablerte produkter vil å få mye spalteplass. Her skal det være enkelt å finne frem slik at det er lett for mesteren å finne det man trenger til gunstigere priser. Del 4 FORUM Her ønsker vi å lage et forum i samarbeid med mesterbedriftene. Her kan vi internt diskutere faglige løsninger. Legge ut bilder av dårlige eller gode løsninger. Hjelpe hverandre tverrfaglig ved å bistå hverandre på nettet. Dette er kun til internt bruk, så her er det ingen «sensur». VI VIl GJeRNe VITe OM DU elleR DIN BeDRIFT eR INTeReSSeRT I Å VÆRe MeD OSS FReMOVeR. GÅ INN PÅ MESTERPRIS.NO OG KLIKK PÅ LINKEN FOR : INTERESSERT NB! DETTE ER KUN EN DEMOVERSJON * også tilgjengelig på smarttelefon VÅRE 20 FØRS 0 BETA TE MEDL LENDE EMM FÅ ET ER VIL TÅ MEDL EMSK RS KR 4. AP FOR ORDI 500.KR 90 NÆRPRIS 0,- PR . MND Yrkes-NM 2012 30. oktober til 2. november gikk Yrkes-NM 2012 av stabelen sammen med utdanningstorget i Akershus. Yrkesfagene viste seg fra sin beste side og var til god inspirasjon for de som nå skal velge utdanningsløp. Foto: Roger Nyborg Fagarbeiderne kjempeviktige for norsk verdiskaping Monica Thordèn Pollen viser airbrush-kunst. Resultatet av hennes arbeid ser du på bildet over. At ungdommene er kreative kom godt til syne på de ulike utstillingene. Deltakere i NM for søm og design. 22 mestern 4 • 2012 Tekst og foto: Kristian Hansen, Worldskills Norge Monica Thordèn Pollen nærmer seg det endelige resultatet. - Fagarbeideren er kjempeviktig for å sikre norsk verdiskaping nå og i framtiden, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han besøkte Yrkes-NM på Lillestrøm 1. november. Her fikk han treffe bl.a. bilskadefagdeltaker Espen Tjessem fra Rogaland. - Det er viktig å fortelle ungdom at høy fagkompetanse er viktig. Det er det vi lever av her i landet, sa Giske. - Det er ikke nødvendig at alle blir ingeniør eller tar annen høyere utdanning, men det viktige er at folk finner den utdanningsretningen som passer godt for dem, og at de på den måten yter det de kan og bidrar til videre norsk verdiskaping. Dyktige fagarbeidere er noe Norge trenger mange flere av, både nå og i årene som kommer. Kunnskap er vårt konkurransefortrinn. Nærings- og handels ministeren fikk på NM innblikk i bl.a. mekaniske fag, bilfag, billakkererfaget, murer faget og blikkenslagerfaget. Giske var begeistret over det engasjementet han fikk oppleve og den stoltheten for faget deltak erne viste. Blomsterdekoratørene lagde både blomstersmykker og -hatter. Også helseminister Jonas Gahr Støre hadde tatt turen til Lillestrøm. Her snakker han ivrig med noen av ungdommene på messen. Dommerne fulgte nøye med på deltagernes innsats i bilfaget. mestern 4 • 2012 23 I konkurransen i kokkfaget ble det laget mye god mat og konsentrasjonen til deltakerne var det ingenting å si på. Det manglet ikke på delikate og kreative konstruksjoner i konditorfaget. En av oppgavene i murerfaget var å mure opp en teglstenvegg. En av to oppgaver i murerfaget var å flislegge en baderomsvegg. De som konkurrerte i rørleggerfaget avla også svenneprøven i forbindelse med konkurransen. At det gror godt i blikkenslagerfaget var det ingen tvil om. Håndverket som ble utført her var av høy klasse. Slik så det ferdige resultatet ut etter næremere tre dagers hardt arbeid. Oppgaven til deltakerne i møbelsnekker- og trevarefaget var å lage et skap. Også hovslagerfaget var representert på Lillestrøm. Det var mange som ble imponert over demonstrasjonen utenfor messeinngangen. mestern 4 • 2012 25 200 KG 220 KG EASY OUT 300 KG 200 500 KG 200 KG KG 220 KG 220 KG 300 KG 300 KG 500 KG 500 KG EASY OUT 200 KG 220 KG 300 KG 500 KG Besøk ESSTACKs hjemmeside, skann inn QRkoden på smarttelefonen din. Nye mestere i Oslo Torsdag 18. oktober fikk 14 rørleggermestere overrakt sine mesterbrev under en høytidelig seremoni i Oslo rørleggerlaug. Tirsdag 23. oktober var det tømrerne sin tur til å få sine mesterbrev. Daglig leder i Mesterbrev, Hilde Brodahl, Tekst og foto Roger Nyborg stod for den høytidelige overrekkelsen. I sin tale til de nye mesterne la Brodahl vekt på at mestertittelen og mestermerket bygger på kvalitet og solide håndverkstradisjoner, noe som betyr trygghet for kunden. Hun pekte på at de nye mesterne har oppnådd mesterkvalifikasjonen gjennom hardt og godt arbeid, med teori og praksis som henger sammen og er for ankret i eget fag. Også Oslos ordfører, Fabian Stang, var til stede under seremonien. I sin hilsen til de nye mesterne la han vekt på hvor viktig mesterutdanningen er for byens innbyggere og næringsliv, og at mesterne har en viktig rolle med hensyn til rekruttering til faget ved å sørge for gode læreplasser. 28 mestern 4 • 2012 Tømrerne med egen mesterbrevutdeling Tirsdag 23. oktober var det duket for den første mesterbrevutdelingen for nye tømrermestere i Oslo i regi av Byggmesterforbundet Oslo. Styreleder i Byggmesterforbundet Oslo, Henning Eskeland, ønsket velkommen og var stolt av for første gang å kunne arrangere egen mesterbrevutdeling for tømrerne i Oslo. Mesterbrev var invitert til å foreta selve utdelingen og daglig leder Hilde Brodahl i Mesterbrev ga de nye mesterne gode råd på veien som nye mestere. Etter utdelingen av mesterbrevene holdt Camilla Stenumgård fra Norges Byggmesterforbund et innlegg for de nye mesterne. Lederen i Oslo håndverk og industriforening, Øivind Utne, ga sine gratula sjoner og ønsket de nye mesterne lykke til på veien. ■ Vinnere av Mesterbrevstipend Mesterbrev lyste tidligere i høst ut en stipendkonkurranse i forbindelse med jubileumsåret der det kunne søkes om stipend til kompetanse- og/eller bedriftsutviklingstiltak i mesterbedrifter. Nå er tildelingen avgjort og tre mesterbedrifter får hver tildelt et stipend på 25.000 kroner. I utvelgelsen la Mesterbrev vekt på: Rørleggertjenester AS, Stjørdal • at bedriften har en eller flere aktive mestere • at tiltaket inngår i klar strategi for utvikling og bruk av kompetanse i mesterbedriften • at midlene skal brukes slik at mesterkompetansen styrkes i bedriften og/eller blir mer synlig for omverdenen Den unge og nystartede mesterbedriften får stipend til ytterligere kurs og sertifiseringer for å styrke bedriftens kjernekompetanse. De to ansatte er mestere, traff hverandre under mesterutdanningen, og bestemte seg da for å etablere firmaet. Malermester Studsrud AS, Ørje Mesterbrev har vurdert de innkomne søknadene og kåret følgende vinnere: Hilmar Hilmarsson AS, Kristiansand Bedriften satser strategisk på antikvarisk restaurering og dekorasjonsmaling. Malermester Roger Studsrud får stipend for å delta på en samling hvor noen av verdens beste dekorasjonsmalere møtes, og ta med økte kunnskaper og ferdigheter tilbake til bedriften. ■ Bedriften tildeles stipend for å markedsføre sitt konsept som omfatter både møbeltapetserverksted, møbelsnekkerverksted, lakker ingsverksted og butikk. Bedriften tar et viktig mesteransvar ved å gi flere lærlinger opplæring i møbeltapetserfaget. Mesterringen [email protected] www.espeland.no Modell med 1 logo: 14 karat gull (585/1000) med mestermerket i gull og blå emalje. Modell med 2 logoer: 14 karat gull (585/1000) med 2 mestermerker i gull og blå emalje. Midtfeltet håndgraveres med Mesterens initialer. Ringen blir gravert innvendig med ditt mesternummer og levert i gaveeske. Kun registrerte mestere har tillatelse til å bære ringen. BK Grafisk 03-2012 Service og eventuelle forandringer i størrelse utføres av vårt firma. Modell med 1 logo kr 2 780,Modell med 2 logoer og felt for initialer kr 4 780,Priser er inkl. mva, porto og oppkravsgebyr. Sigmund Espeland AS er en av Norges største produsenter av smykkevarer i gull og sølv. I gullsmed- og gavebransjen er selskapet kjent for sitt brede utvalg av kvalitetsprodukter. Mesterringen ble designet av Sigmund Espeland i 1988. Espeland Annonse Mestern 182x117.indd 1 23.03.12 15.29 mestern 4 • 2012 29 Vekslingsmodellen: Ny utdanningsmodell i støpeskjeen Fem VG1-elever på bygg- og anleggsteknikk i Oslo som har valgt blikkenslagerfaget, deltar nå i et pilotprosjekt for å prøve ut en ny utdanningsmodell. Allerede etter et halvt år på VG1 skriver elevene lærekontrakt. Av Per Olav Berg I den nye modellen veksler elevene mellom å være på skole og ute i bedrift, og modellen har fått navnet vekslingsmodellen. BNL har vært den store motoren i arbeidet med å komme frem til en modell i videregående opplæring som både kan redusere frafallet og sørge for bedre faglig kvalifiserte lærlinger. BNL og Utdanningsetaten i Oslo UDE har nå undertegnet avtalen, som er iverksatt fra og med høstens skolestart. Tømrerfaget, rørleggerfaget og blikkenslagerfaget omfattes av prosjektet. Elever som velger retning tidlig og som blir med i vekslingsmodellen, vil få utbetalt lærlinglønn fra 2. halvår, det vil si et og et halvt år tidligere enn i dag. Hovedprosjektet starter i august neste år og går frem til august 2017. En pilot startet i august i år og går frem til hovedprosjektet starter. Elever som søker yrkesopplæring uten å ha bestemt fagretning, omfattes ikke av vekslingsmodellen og går det vanlige løpet med VG1 og VG2 og to år i lære. Samhandling Piloten vil bruke Sogn videregående skole som arena for forsøket. Her er Mads Lyngås ansatt som faglærer for blikkenslagerne i vekslingsmodellen. Hovedprosjektet vil bruke alle relevante videregående skoler i Oslo. I Oslo er det fire videregående skoler som har VG1 bygg- og anleggsteknikk og to av dem, Sogn og Stovner, har fordypning i KEM. To likeverdige læringsarenaer prøves ut i piloten. Skole og bedrift prøves ut når det gjelder samhandling og hvordan de to arenaene fungerer hver for seg og hvilke mekanismer det er behov for mellom skole og bedrift. Opplæringskontorenes rolle testes også ut i denne samhandlingsprosessen, og naturligvis undersøkes elevenes/lærling enes læringsutbytte og trivsel. Deltagende bedrifter i piloten må være medlem av et opplæringskontor, og det må klarlegges når elevene er elever og når de er lærlinger. Fra lærekontrakt er skrevet i 2. halvår vil lærebedriften få utbetalt tilskudd fratrukket betaling for skolebolkene. Hverandres ressurs Et sentralt punkt i prosjektet er å finne ut hvilke læreplanmål som skolen skal undervise i og hvilke mål bedriftene skal gi opplæring i. Kompetansemålene i læreplanen må konkretiseres slik at de fordeles mellom skole og bedrift, herunder hva som er yrkesteoretiske mål og 30 mestern 4 • 2012 hva som er praktiske mål. I tillegg skal fellesfagene ha yrkesrelevans. Matematikk, norsk og engelsk må yrkesrettes på en slik måte at de støtter opp under lærefaget. Verkstedet blir derfor en viktig arena for undervisningen i fellesfagene. Her skal for eksempel matematiske beregninger omgjøres i praktisk blikkenslagerarbeid. Det skal også avklares i hvilken grad lærerne vil få mulighet til å være med ut i bedriften når elevene bytter læringsarena. En viktig del av prosjektet er å se på hvordan læreren kan være en ressurs opp mot bedriften, og også hvordan bedriften kan være en ressurs inn mot skolen. Begrunnelse og mål Vekslingsmodellen er ett av flere prosjekt som skal gjennomføres i samarbeidsavtalen mellom BNL og UDE. Målet for prosjektene er å finne fremtidige modeller for yrkesutdanningen som gir bedre relevans for den enkelte og for arbeidslivet, med mindre frafall og bedre læringsutbytte. Målet er å organisere fagutdanningen slik at den oppfattes som en relevant og viktig utdanning i Norge. Dette vil føre til økt rekruttering til yrkesfagene og til byggenæringen. BNL har de siste årene arbeidet for å forankre fagopplæringen mer i bedriftene, for dermed å ha to likestilte læringsarenaer: skole og bedrift. Et viktig prinsipp for prosjektet er at elevene skal få en større andel fordypning innen fagområdet som de har valgt tidlig, og at opplæringen skal foregå på den arenaen som er best egnet for det temaet det skal undervises i. Dette oppnås ved at elevene veksler mellom opplæring i bedrift og skole gjennom hele det fireårige løpet. Elevene vil få relevant praksis i bedrift tidligere og skolebasert opplæring senere enn de får ved dagens tradisjonelle modell. Den tyngre yrkesteorien og deler av fellesfagene tas senere i opplæringsløpet. Slik skjemaet viser tilbringer elevene alle 16 ukene på skolen det første halvåret. 2. halvår er de ute i bedrift med lærekontrakt. I tredje halvår er de 6 uker på skole og resten som lærling i bedriften, osv. – Dette har vi tro på! – Vekslingsmodellen er en genial nytenkning for dem som har bestemt seg for fagretning når de begynner på VG1 bygg- og anleggsteknikk. De får begynt mye tidligere med det de interesserer seg for uten å måtte bruke tid på de 20 andre fagene, sier Sven Erik Knutsen i Opplæringskontoret for Ventilasjons- og blikkenslagerfaget i Oslo og Akershus. Gruppe 1 elever som har valgt lærefag 1. halvår 2. halvår 3.halvår 4. halvår 5. halvår 6. halvår 7. halvår (60)* 8. halvår Programfag 376 75 73 73 73 Fellesfag 104 105 137 105 137 Uker i Skole 16 6 7 6 7 (2) Avslutter norsk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving Bransjelære og fagteori etter VG3 læreplan Teorieksamen Avslutter matematikk og naturfag Sum Programfag Tabellen viser fordeling av skolegangen i vekslingsmodellen. DU HAR VIKTIGERE TING Å TENKE PÅ ENN BYGGEKORT Sven Erik Knutsen ved Opplæringskontoret for Ventilasjons- og blikkenslagerfaget i Oslo og Akershus, t.v. og faglærer ved Sogn videregående skole, blikkenslager Mads Lyngås, tror vekslingsmodellen vil gavne både rekrutteringen og det faglige nivået blant unge i bransjen. Vi er eksperter på rask og effektiv levering av statlig godkjente byggekort. Også fornyelser. Bestill nå på www.jobbkort.no eller ring 21 08 05 70. Han tror det vil bli oppfattet som svært positivt at elevene går over til å få lønn som lærling allerede etter et halvt år på skolen. – Dette kan med tiden bli svært bra på nasjonal basis. Bransjen vår får dyktigere fagfolk ut etter videregående skole og læretiden, sier Knutsen. Mer motiverte Alle som søkte VG1 nå i høst, fikk et skriv der de ble gjort kjent med mulighetene med vekslingsmodellen. Mads Lyngås, den nye faglæreren på Sogn videregående skole, forteller til Blikkenslageren at han merker at de fem blikkenslagerelevene er mer engasjert enn ellers. – Jeg har mer tro på denne læremodellen enn at elevene i følge Kompetanseløftet skal drive med fag som ikke interesserer dem. Elevene er mer motiverte. Det er også positivt at de teoretiske fagene, som norsk og matematikk, blir relatert til det faget de har valgt. Jeg samarbeider med norsk- og mattelærerne om hvordan de teoretiske oppgavene skal legges opp. Det fenger mer hos ungdommen når de skjønner at de har bruk for teorien ute i verkstedet, sier Mads Lyngås. De ansvarlige BNL og Utdanningsetaten i Oslo eier prosjektet med utprøving av vekslingsmodellen. Både piloten og hovedprosjektet er utarbeidet av en undergruppe bestående av Anna-Stina Henriksson, avdelingsleder bygg på Sogn videregående skole, Arvid Søgaard, Byggmesterforbundet, Petter Høglund, avdelingsleder bygg- og anleggsfag på Hellerud videregående skole, Morten Vangsøy, NRL og kompetansedirektør Jørgen Leegaard, BNL. ■ mestern 4 • 2012 31 Siden sist Mesterbrev på rådgiverforum Mesterbrev er opptatt av å markedsføre mesterbrevet som karrierevei. I midten av september deltok derfor Mesterbrev, for andre året på rad, på rådgiverforum. Dette er en konferanse hvor skolerådgivere fra hele landet er samlet. Mesterbrev deltok som utstiller, og hadde egen sesjon med mer utdypende informasjon og dialog for interesserte rådgivere. - Dette er en viktig arena for å markedsføre mesterbrev som karrierevei. Det er viktig å se på rådgiverne som en samarbeidspartner i arbeidet med å spre informasjon. I fjor var det første gangen vi deltok og vi opplevde allerede etter første året at flere har kjennskap til mesterbrevordningen og ønsker mer informasjon og samarbeid. Det er gledelig å se at det nytter, sier kompetanserådgiver Evelyn Harlem i Mesterbrev. Utdanningstilbud ved VEA godkjent som bakgrunn for å søke mesterutdanning Mesterbrevnemnda har vedtatt at studenter som har bestått eksamen i anleggsgartnertekniker-studiet ved Vea, Statens fagskole for gartnere og blomster dekoratører, kan gis fritak for mesterutdanningen og dermed kan være kvalifiserte til å søke om mesterbrev i anleggsgartnerfaget. Følgende forutsetninger må da være oppfylt: • Søkerne har fagbrev i anleggsgartnerfaget og tilstrekkelig praksis, jf. Mesterbrevnemndas retningslinjer. • Søkerne har gjennomført og bestått anleggsgartnertekniker utdanningen og har karakteren D eller bedre til eksamen i de fag som inngår i vurderingsgrunnlaget for fritak. Mesterbrevnemnda har videre vedtatt samme ordning for studenter som har bestått eksamen i ettårig fulltidsstudium i botanisk design. Følgende forutsetninger må da være oppfylt: • Søkerne har fagbrev i blomsterdekoratørfaget og tilstrekkelig praksis, jf. Mesterbrevnemndas retningslinjer. • Søkerne har gjennomført og bestått studiet i botanisk design og har karakteren D eller bedre til eksamen i de fag som inngår i vurderingsgrunnlaget for fritak. 32 mestern 4 • 2012 Elektronisk skattekort fra 2013 Elektronisk skattekort innføres som en frivillig prøveordning for arbeidsgivere i 2013, og for alle i 2014. Skatteetaten innfører nå elektronisk skattekort. I den nye ordningen blir du som arbeidsgiver pliktig til å innhente skattekort elektronisk for dine ansatte. 2013 blir et frivillig overgangsår, men fra 2014 blir den nye ordningen obligatorisk. I overgangsåret 2013 vil Skatteetaten sende ut skattekort på papir som i dag, og de ansatte må levere skattekortet til sin arbeidsgiver. Arbeidsgiver som deltar i prøveordningen skal behandle de ansattes skattekort på samme måte som før, men slipper å oppdatere lønnssystemet manuelt når en ansatt har endret skattekort eller ved nyansettelser. Hva innebærer elektronisk skattekortfor deg som arbeidsgiver? •D u kan enkelt bestille skattekort elektronisk for dine ansatte. • Du får beskjed hvis noen av dine ansatte endrer skattekort og har da ansvar for at skattekortopplysningene blir oppdaterte før neste lønnskjøring. • Du har alltid tilgang til siste gyldige skattekort gjennom hele året. • Du må ha tilgang til de ansattes fødselsnummer/D-nummer for å hente elektronisk skattekort for dine ansatte. • Du har bare lov til å hente elektronisk skattekort for personer du skal utbetale trekkpliktige ytelser til. • Dine ansatte vil få beskjed om at du har hentet elektronisk skattekort for dem. • Dersom du som arbeidsgiver er usikker på hvorvidt du er hovedeller biarbeidsgiver, må dette avklares med den ansatte. Dette gjelder kun for ansatte med tabellkort. Fra 2014 må alle arbeidsgivere ta i bruk den nye ordningen med elektronisk skattekort. Dine ansatte vil få en skattetrekksmelding istedenfor skattekort. Skattetrekksmeldingen inneholder informasjon til skattyter om bl.a. grunnlag og skattetrekk. Skattetrekksmeldingen skal ikke leveres til arbeidsgiver. Skattebetalingsloven Endringer i skattebetalingsloven om elektronisk skattekort ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2012, med virkning fra og med inntektsåret 2014. Det kommer en egen forskrift som regulerer prøveordningen i løpet av november 2012. helt ny isuzu fortsatt toffest i klassen men na enda storre og enda sterkere velg mellom pick up eller trooper edition varebil • Biler klare for rask levering • Elektrisk 4x4 innkobling med lavserie • Ekstra Tectyl® understellsbehandling • Stor hengervekt - 3 tonn • Lavest dieselforbruk • Lavest CO2 utslipp • Lave driftskostnader • Alene om automatgir på både 2d og 4d • Stor nyttelast - over 1 tonn • 5 års garanti • 80 forhandlere over hele landet • Se mer på www.isuzu.no Nå lanseres helt nye Isuzu Pick Up! Isuzu er selve kongen av Pick Up med suverene spesifikasjoner. Avansert motorteknologi gir klassens laveste utslipp og forbruk. Når dette kombineres med styrke, kraft og svært høyt utstyrsnivå forstår man hvorfor Isuzu er en kjempesuksess over hele verden. Nye Isuzu Pick Up er større og sterkere enn forgjengeren og med 4x4 og 23,5 cm bakkeklaring er Isuzu perfekt for norske forhold. Med personbil lignende kjøregenskaper i kombinasjon med 163 Hk TwinTurbo Diesel og Automatgir tilgjengelig på alle modeller setter Isuzu en ny standard. Pick Up fra kr. 299.900,- / Trooper Edt. fra kr. 319.900,- / 5-seter fra 559.900,(253.351,- eks mva) Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 194-222. Forbruk blandet kjøring fra 0,74l Japansk kvalitet og tøffest i klassen Notiser Ny faremerking Det velkjente oransje merket for irriterende kjemikalier er snart historie. Heretter vil et utropstegn i rød ramme erstatte krysset som vi ofte finner på vaskemidler og maling. De fleste vet at de må passe ekstra nøye på når de ser oransje merker på flaskene i kjøkkenskapet og boden. Faresymbolene på kjemikaliene vi bruker i hverdagen, som for eksempel etsende vaskemidler, redder liv og sparer miljøet for skade. De oransje symbolene vi bruker i dag, har vært felles for de europeiske landene. Nå skal det innføres én felles standard for når stoffer skal regnes som farlige, og et sett med nye faresymboler skal etter hvert bli gjeldende i hele verden. – Tidligere var det slik at samme stoff kunne være merket som giftig i USA og Japan, helseskadelig i Europa, men ikke farlig i Kina og India. Det er derfor viktig at flere land nå har blitt enige om å ha en felles standard og merker som alle kan forstå, sier Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Bedre beskyttelse Alle farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger må klassifiseres, merkes og emballeres forsvarlig for å beskytte helse og miljø. I Norge og Europa vil de gamle oransje symbolene eksistere parallelt med de nye frem til 1. juni 2015. – Norske forbrukere vil være like godt sikret med de nye merkene som med de gamle. Mange land vil derimot være bedre beskyttet med de nye reglene enn de er i dag. Felles merking sikrer både at vi bruker kjemikaliene riktig og at handelen med stoffer blir enklere og mer sikker, sier Marit Kjeldby. Skal ikke i søpla Faremerkene varsler også at slike produkter skal behandles som farlig avfall. Tomme flasker skal derfor ikke hives i søpla og restene skal ikke skylles ned i sluket. Produktene skal i stedet leveres til kommunale stasjoner for farlig avfall eller andre godkjent mottak. TJEN MER – unngå svinn av timer Mange firmaer går glipp av store summer hvert år, fordi man ikke har oversikt over arbeid som blir bestilt etter at anbud er signert. Ved bruk av en jobbrekvisisjon holder du enkelt oversikt over arbeid som er bestilt underveis i byggeprosessen. Slike rekvisisjoner leveres med en original og en eller flere kopier. For eksempel en til byggherre, en til faktureringsansvarlig og en til han som utfører jobben. Som introduksjonstilbud setter vi opp skjemaet for dere kostnadsfritt, med deres logo og adresse. Vi leverer disse skjemaene enten som løse sett, i blokk med eller uten gjenpart og med fortløpende nummer. Kontakt [email protected] og be om et tilbud. Tlf: 69 36 68 90 | [email protected] | www.cal-trykk.no 34 mestern 4 • 2012 VIS DEG VISSOM DEG EN SOMMESTER EN MESTER SKAP TILLIT INNRAMMET MESTERBREV SKAP TILLIT - Et eksklusivt produkt INNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt produkt som gjørblikkfang mesterbrevet ditt til et og signaliserer som lager et lekkert av mestertittelen dinblikkfang og overfor kundene signalisererkvalitet kvalitet for kundene dine. Str.dine. 310 xStr. 470 310 mm.x 470 mm. Mesterens navn: Fag: Mesterens navn: Fag: Mesterbrev nr.: Ant.: Mesterbrev nr.: Tildelt dato: Navn/firma: Navn/firma: Adresse: Adresse: Postnr./sted: Postnr./sted: kr. 850,- Telefon: Telefon: Mob.: Jeg bestiller stk. stk Jeg bestiller ER EKS. MVA OG PORTO. PRISEN ER EKS. MVAPRISEN OG PORTO. VAREN BLIR SENDTVAREN I OPPKRAV. BLIR SENDT I OPPKRAV Sendes til: Mob.: KRAFTEX Mesterbrev Postboks5145, 84 Majorstuen Postboks 1501 MOSS 0302 OSLO Fagkunnskap gir trygghet Fagkunnskap gir trygghet VIS DEG SOM EN MESTER Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE Kraftex - På produkt hjemmesiden www.kraftex.no du se deres din og INNRAMMET MESTERBREV - Et fra meget eksklusivt som lager et lekkert blikkfangkan av mestertittelen nye signaliserer brosjyre med godkjente mesterprodukter. Brosjyren kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm. ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex. mesterregisteret.no Adresseendring NY ADRESSE: navn: adresse: postnr: sted: telefon: mesternr: epost: Mesterbrev Svarsending 2241 0091 Oslo GA M M EL ADRESSE: Adresse: Postnr: ✂ Telefon: sted: Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO B Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressen. www.nyttekjoretoy.no www.nyttekjoretoy.no Omgitt av et intelligent sikkerhetssystem. Volkswagen Nyttekjøretøy utvikler stadig tekniske løsninger som gjør arbeidsdagen din Omgitt av et intelligent sikkerhetssystem. litt tryggere. For eksempel ESP-antiskrens med tilhengerstabilisering, som oppdager Volkswagen Nyttekjøretøy utvikler stadig tekniske løsninger som Eller gjør arbeidsdagen skrens og retter opp bilen, samtidig som farten reduseres kraftig. nødbrems- din litt tryggere.som For hjelper eksempel ESP-antiskrens tilhengerstabilisering, som skulle oppdager assistenten deg til å korte ned med bremselengden om noe uventet skje skrens og retter opp bilen, samtidig som farten reduseres kraftig. nødbremsforan deg. Det intelligente sikkerhetskonseptet kommer også medEller EBV-elektronisk assistenten som hjelper deg til å korte ned bremselengden om noe uventet skulle skje bremsekraftfordeling, ASR-antispinnregulering og EDS-elektronisk differensialbrems. foran deg. Det sikkerhetskonseptet også med EBV-elektronisk En lang liste forintelligente lange arbeidsdager, i en tryggerekommer bil fra Volkswagen Nyttekjøretøy. bremsekraftfordeling, ASR-antispinnregulering og EDS-elektronisk differensialbrems. Lær mer på Volkswagen.no/nytte. En lang liste for lange arbeidsdager, tryggere bil fraarbeidsplass Volkswagen Nyttekjøretøy. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norgesi en mest populære på fire hjul. Lær mer på Volkswagen.no/nytte. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Nyttekjøretøy Nyttekjøretøy Volkswagen Caddy pris fra 160.500,- eks. mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring 0,51 - 0,67 l/mil. CO 2-utslipp 134 - 177 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Produktnavnet Caddy® er et registrert varemerke for Caddie S.A. og brukes av Volkswagen Nyttekjøretøy med tillatelse fra Caddie S.A. Volkswagen Caddy pris fra 160.500,- eks. mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring 0,51 - 0,67 l/mil. CO -utslipp 134 - 177 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Produktnavnet Caddy® er et registrert varemerke for Caddie S.A. og brukes av
© Copyright 2024