Sakspapir til formannskapet 16-desember

Radøy kommune
Innkalling
for
Formannskapet i Radøy
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
16.12.2016
Kommunestyresalen
09.00
Saksliste:
Saksnr
110/2016
111/2016
112/2016
113/2016
114/2016
Tittel
Drøftingssak - aktuelle samferdselssaker
Drøftingssak - Plan for næring- og tettstadutvikling
Drøftingssak - reglement for kommunal byggenemnd
Høyring - endringar i valforskrifta
Meldingar og referatsaker
Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så
snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling.
9. desember 2016
Jon Askeland
møteleiar
Arthur Kleiveland
utvalssekretær
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
110/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
16.12.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
16/2101
16/15552
Drøftingssak - aktuelle samferdselssaker
Saksopplysingar:
Ordføraren varsla i eit tidlegare formannskapsmøte at han ville invitera til ei samferdsledrøfting i
formannskap og kommunestyre. Radøy har ei rad samferdslesaker som må løysast framover. Sakene
er av ulik karaktèr, der nokre er langsiktige, andre må løysast på kortare sikt. Nokre saker har
vedtekne planar, medan andre manglar dette.
Utanom Soltveit – Marås er også finansieringsspørsmålet for dei fleste vegspørsmåla ikkje på plass.
Nokre prosjekt (særleg arm til Manger frå ny FV565) har vedteken plan, men der det er somme som
meiner at plan og trasè må vurderast på nytt. Enkelte saker ligg utanfor kommunen, og bør løysast
saman med andre. I andre tilfelle gjeld det å få sett igang planarbeid, for på den måten å koma i
posisjon for finansiering og Regional Transportplan (RTP).
Ordførar viser til at det var ein god debatt om vegspørsmål i valkampen i 2015, og denne debatten
bør førast inn i kommunestyresalen, slik at det vert avklart korleis kommunen skal prioritera i sakene.
Ordførar legg fram presentasjon i formannskapsmøtet, som vert ein verkstad for korleis
formannskapet vil leggja fram sak for kommunestyret.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram til drøfting.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
111/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
16.12.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Lisbeth Toppe Alvær
16/1779
16/15637
Drøftingssak - Plan for næring- og tettstadutvikling
Saksopplysingar:
I verbalpunkta i budsjettet for 2016 heiter det at:
«Kommunestyret bed rådmannen utarbeida sak om korleis Radøy best får auka innsats på
næringstilrettelegging (også turisme, camping/bubilfasilitetar) og bustadutvikling. Dette skal sjåast i
samanheng med Fylkeskommunal plan for areal og transport i Bergensregionen, BRBs strategiske
næringsplan, interkommunal nærings- og samfunnsplan m.m.(…)»
På denne bakgrunn inviterte rådmannen til anbodskonkurranse for utarbeiding av «ein lokalt tilpassa
og handlingsorientert plan for nærings- og bustadsutvikling for Radøy kommune». Det var ein
føresetnad at planen skulle utarbeidast med utgangspunkt i relevante næringsplanar for regionen:
Strategisk næringsplan for Bergensregionen (2015-2020), Regional næringsplan for Hordaland 20132017 og Interkommunal nærings- og samfunnsplan region Nordhordland (2016-2025).
Anbodet gjaldt både utarbeiding og ferdigstilling av sjølve dokumentet, samt deltaking i
arbeidsprosessen gjennom møte med kommune og andre relevante aktørar. Konkurransegrunnlag
vart sendt til tre firma, og kommunen mottok eitt tilbod pålydande kr 295 000,- eks. mva.
Radøy kommune har også nyleg vedteke å støtta Industriutvikling Vest (IUV) sitt målretta arbeid for å
stimulere næringsutviklinga dei neste 5 åra.
På denne bakgrunn ønskjer rådmannen ei politisk drøfting om vidare prosess for nærings-, bustadsog samfunnsutvikling.
Ulike alternativ til drøfting i formannskapet:
·
Rådmannen inngår avtale med aktuelt firma, og startar arbeidet med plan for nærings- og
bustadsutvikling i kommunen.
·
Rådmannen tek kontakt med aktuelt firma og undersøker muligheitene for å redusera omfang
av oppdraget, med føremål år redusera pris.
·
Alternativ bruk av midlar til nærings-, bustads- og tettstadsutvikling.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram til drøfting utan framlegg til vedtak.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram til drøfting utan framlegg til vedtak.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
112/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
16.12.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
16/2070
16/15643
Drøftingssak - reglement for kommunal byggenemnd
Saksopplysingar:
Kommunestyret vedtok Politisk reglement i møte 8. desember 2016. Det vedtekne reglementet
omfattar ikkje kommunal byggenemnd. Gjeldande reglement for byggjenemnd er frå 2006, og er
ikkje heilt i samsvar med dagens praksis. Rådmannen ser behovet for eit tydelege reglement og vil
koma tilbake med ei eiga sak om dette. Reglementet for byggenemnda vil etter politisk handsaming
bli sett inn i det politiske reglementet.
Rådmannen legg i denne omgang opp til ei generell drøfting i formannskapet om byggenemnda si
rolle generelt - og konkret inn mot oppfølging av politisk innspel om endra rolle.
Rådmannen tar sikte på å leggja fram sak med framlegg til endring i reglementet for byggenemnda i
formannskapet i januar og deretter i kommunestyret.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Saka vert lagt fram for drøfting utan framlegg til vedtak.
Vedlegg:
Reglement for byggenemnd i Radøy kommune
RADØY KOMMUNE
Dok. ref.
04/153-2/K1-033//LTA
Dato:
Manger: 09.03.2006
Reglement for byggenemnd i Radøy kommune
Vedtatt av Radøy kommunestyre i møte 30. mars 2006, sak 15/06.
§ 1 Val og samansetjing
Byggenemnda har 3 medlemer med 3 varamedlemer som vert valde av kommunestyret.
Kommunestyret vel også leiar og nestleiar i byggenemnda.
§ 2 Ansvarsområde
a. Byggenemnda skal stå for den praktiske og økonomiske gjennomføringa av alle
nybygg og ombyggingar over 1 mill. kr i kommunen etter godkjende planar. (Med
ombygging meiner ein endra romløysing eller bruksendring. Vanleg vedlikehald kjem
ikkje inn under plan- og byggenemnda sitt ansvarsområde.)
b. Byggenemnda får oppdraga sine frå kommunestyret eller formannskapet og
rapporterer attende til formannskapet. Kommunestyret/formannskapet styrer
verksemda i byggenemnda ved:
- å setja rammer og dra opp retningsliner for prosjektet i oppdragsmandatet
- å godkjenna forprosjekt eller skisseprosjektet
- å setja økonomiske rammer for prosjektet
- å fastsetja oppstart av prosjektet etter at finansieringa er ordna
c. Når byggenemnda har fått eit oppdrag, engasjerer nemnda sjølv innan godkjende
budsjettrammer nødvendig arkitekt og konsulenthjelp for gjennomføring av oppdraget.
d. Byggenemnda skal følgja dei retningsliner som er fastsett i oppdragsmandatet,
instruks for kontrahering av bygg og anlegg og elles det som framgår av dette
reglement. Byggenemnda skal og syte for alle nødvendige offentlege løyve.
e. Når oppdraget er ferdig, skal byggenemnda overlevere prosjektet til formannskapet
saman med eit fullstendig økonomisk oversyn. For prosjekt som går over meir enn eitt
år, skal det utarbeidast prosjektrekneskap.
f. For kurante prosjekt kan byggenemnda delegera gjeremåla sine heilt eller delvis til
administrasjonen.
§ 3 Møte
Leiaren kallar byggenemnda saman til møte når leiaren meiner det er nødvendig, når to av
medlemene krev det eller når kommunestyret eller formannskapet krev det.
Møteinnkalling skal sendast ut ei veke på førehand.
Saksdokumenta skal sendast til medlemer og varamedlemer, samt ordførar og rådmann.
Møte vert haldne for stengde dører.
Postadr.:
Krossvegen 8
5936 MANGER
Telefon:
56 34 90 00
Telefaks:
56 34 90 01
Bankgiro:
3636.07.00776
Org.nr.:
954 748 634
E-post:
[email protected]
Nemnda kan kalla inn andre til å ta del i møta når nemnda finn det ynskjeleg. Andre som vert
kalla inn, har berre talerett.
Ordførar og rådmann eller den som møter på vegne av rådmannen, har møte-, tale og
forslagsrett i nemnda.
Det skal førast møtebok. Utskrift av møteboka skal sendast til medlemer og varamedlemer,
samt ordførar og rådmann.
§ 4 Sekretariat
Tenesteområde plan, forvaltning og næring har i regelen sekretariatsfunksjonen for byggenemnda. Rådmannen kan leggja sekretariatsfunksjonen til andre.
Sekretariatet fører møtebok som skal underskrivast av dei medlemene som er til stades.
Sekretariatet sender utskrift over vedtaka til rette vedkomande snarast råd etter at vedtaket er
gjort.
Alle dokumenta som gjeld nemnda sitt arbeid, skal arkiverast på vanleg måte.
Elles gjeld §§ i reglement for kommunestyret så langt desse høver.
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
113/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
16.12.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Anne Dahle Austrheim
16/2195
16/15565
Høyring - endringar i valforskrifta
Saksopplysingar:
Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høyring forslag til endringar i
valforskrifta. Endringane som gjeld elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen og endra frist
for godkjenning av førehandsstemmer, er oppfølgjing etter forslag til endringar i vallova fremja i
Prop. 73 L (2015-2016). Forslaga vart vedtekne i Stortinget, og departementet føl no opp
lovendringane med tilhøyrande endringar i valforskrifta.
Elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen
Stortinget vedtok 13. juni at alle kommunar kan nytta seg av elektronisk avkryssing i manntalet
på valdagen frå og med stortingsvalet 2017. Kommunane som nyttar elektronisk avkryssing i
manntalet er sjølve ansvarlege for å setja seg inn i risikoen med ordninga og må sjølve ta initiativ
til risikoførebyggjande tiltak.
Som varsla i Prop. 73 L ønskjer departementet å forskriftsfesta ein beredskapsprosedyre. Dette
er allereie gjort for førehandsstemmegjevings-perioden, der veljarane i alle kommuner vert
kryssa av i det elektroniske manntalet. Prosedyren sikrar at veljarane får gjeve førehandsstemme
utan for mykje bruk av tid. Beredskapsprosedyren skal tre i kraft umiddelbart ved straumbrot
eller kommunikasjonsbrot med det elektroniske manntalet. I slike tilfelle vil det ikkje vera
mogleg å kryssa av veljaren i det elektroniske manntalet, og ein må difor følgja prosedyren for
beredskap.
Det vert difor foreslått ein ny § 31a i valforskrifta:
For seint innkomne førehandsstemmer
Stortinget vedtok den 13. juni å flytta fristen for godkjenning av førehandsstemmer
frå valgdagen kl. 21 til tysdag etter valgdagen kl. 17.00. Som ein konsekvens av
denne endringa vart også fristen for å søkja seg inn i manntalet flytta tilsvarande.
Vallova § 2-7 (3) lyder:
Valgforskrifta § 2 inneheld ein bestemmelse om oppdatering av manntalet. Denne
bestemmelsen må endrast slik at den er i samsvar med nemde bestemmelse i
vallova. Departementet foreslår følgjande endring i § 2:
Stemmesetlar
Valgforskrifta § 19 omhandlar krav til utforming av stemmesetel. Forskrifta slår fast
mellom anna farge og storleik på stemmesetel og tekst, samt stiller krav til rettleiing
og stempelfelt på stemmesetelen. Departementet har motteke gode
tilbakemeldingar på stemmesetelen sin utsjånad og funksjonalitet, og vil ikkje foreslå
nokon endringar på dette.
Departementet ønskjer å endra plasseringa av stempelfeltet på stemmesetelen, for
å etterkoma innspel i evalueringa av stemmesetelen i etterkant av valet i 2015. Å
minska stempelfeltet noko, og flytta det opp, vil i endå større grad sikra at
prinsippet om hemmeleg val vert ivareteke. Dette fører ikkje til nokon
realitetsendringar i forskrifta si § 19, men krev oppdatering av bileta av
stemmesetelen si innside og utside. Departementet vil følgja opp forskriftsendringa
med oppdaterte bilete av stemmesetlar for kommunestyreval og fylkestingsval i
forkant av valet i 2019.
Departementet har følgjande forslag til endring i forskrifta si § 19b:
Vurdering
Elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen
Radøy kommune har delteke i forsøk med elektronisk avkryssing i manntal på valdagen ved valet i
2011, 2013 og 2015. Vår erfaring er at elektronisk avkryssing både forenklar og kan vera med og
auka kvaliteten ved valgjennomføringa. For å trygga valgjennomføringa er det viktig at det er på plass
gode beredskapsrutinar og forslag til ny §31a i valforskrifta er med å trygga dette.
For seint innkomne førehandsstemmer
Då Endring i vallova var på høyring i starten på 2016 og formannskapet i Radøy gav sitt svar på dette
– sak 001/2016, var dette tilbakemeldinga til departementet:
Når no vallova vart endra og fristen for godkjenning av førehandsstemmer er sett til tysdag etter
etter valdagen kl. 17, er det ein naturleg konsekvens at valforskrifta vert endra for å samsvara med
lova.
Stemmesetlar
Endringane som er foreslått i valforskrifta når det gjeld stemmesetlar gjeld i hovudsak å sikra at
prinsippet om hemmeleg val vert ivareteke. Dette er gjort med å forminska og flytta stempelfelt
lenger opp på stemmesetelen. Hemmeleg val er eit viktig prinsipp og ein må gjera det ein kan for å
leggja til rette for at dette kan ivaretakast på best mogleg måte.
Konklusjon
Radøy kommune støttar Kommual- og moderniseringsdepartementet sine framlegg til endringar i
valforskrifta.
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Radøy kommune støttar Kommual- og moderniseringsdepartementet sine framlegg til endringar i
valforskrifta.
Vedlegg:
Høyringsbrev - Endringar i valforskrifta
Høring - Endringer i valgforskriften(428222)(2)
Utkast til høringsnotat om endringer i valgforskriften(427307)
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Postmottak Radøy
tirsdag 6. desember 2016 12.39
Anne Dahle Austrheim; Arthur Kleiveland; Monika Soltveit Gabrielli;
Stine Pedersen Sylta; Ingunn Agnethe Øwre
VS: 16/4725-2 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften
Høring - Endringer i valgforskriften(428222)(2).pdf; Utkast til
høringsnotat om endringer i valgforskriften(427307).pdf
Fra: [email protected] [mailto:[email protected]]
Sendt: 6. desember 2016 12:23
Emne: 16/4725-2 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften
Se vedlagte saksdokumenter.
Etter liste
Deres ref
Vår ref
Dato
16/4725-2
06.12.2016
Endringer i valgforskriften - Høring
Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om valg til
Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Høringsnotat med forslag til
endringer er vedlagt. Høringsfristen er satt til 17. januar 2017.
Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn
høringssvar» på regjeringen.no/2522819. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er
offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.
Forslagene følger opp endringene i valgloven som ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2016.
Dette gjelder beredskapsprosedyre for kommuner som velger å benytte seg av elektronisk
avkryssing i manntallet på valgdagen, samt endring av frist for innføring i manntallet for
norske statsborgere som har bodd i utlandet. Departementet foreslår i tillegg å endre
plasseringen av stempelfeltet på stemmeseddelen.
Med hilsen
Siri Dolven (e.f.)
avdelingsdirektør
Sissel Lian
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Sissel Lian
Høring – Endringer i
valgforskriften
Innholdsfortegnelse
1
Innledning ........................................................................................................... 3
2
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen................................................ 3
3
For sent innkomne forhåndsstemmer ................................................................... 4
4
Stemmesedler ...................................................................................................... 4
5
Høringsinstanser ................................................................................................. 7
2
1 Innledning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender herved på høring forslag til endringer
i valgforskriften. Endringene som gjelder elektronisk avkryssing i manntallet på
valgdagen og endret frist for godkjenning av forhåndsstemmer, er oppfølging etter forslag
til endringer i valgloven fremmet i Prop. 73 L (2015-2016). Forslagene ble vedtatt i
Stortinget, og departementet følger nå opp lovendringene med tilhørende endringer i
valgforskriften.
2 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
Stortinget vedtok 13. juni at alle kommuner kan benytte seg av elektronisk avkryssing i
manntallet på valgdagen fra og med stortingsvalget 2017. Det er kommunene selv som
velger hvorvidt de vil benytte seg av ordningen, som i så fall må gjelde alle valglokalene i
kommunen. Departementet viste i Prop. 73 L (2015-2016) til at kommuner som ønsker å
benytte seg av ordningen, er ansvarlige for å sette seg inn i risikoen knyttet til elektronisk
avkryssing i manntall på valgdagen. Departementet understreket også at kommunene selv
må ta initiativ til risikoreduserende tiltak.
Som varslet i Prop. 73 L ønsker departementet å forskriftsfeste en beredskapsprosedyre.
Dette er allerede gjort for forhåndsstemmegivningsperioden, der velgerne i alle kommuner
krysses av i det elektroniske manntallet. Prosedyren sikrer at velgeren får avgitt
forhåndsstemme uten for mye tidsspille. Beredskapsprosedyren skal tre i kraft umiddelbart
ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd med det elektroniske manntallet. I slike
tilfeller vil det ikke være mulig å krysse av velgeren i det elektroniske manntallet, og
prosedyren for beredskap må derfor følges.
Det foreslås derfor en ny § 31a i valgforskriften:
§ 31a. Beredskapsrutine ved stemmegivningen
(1) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal
beredskapsrutinene i denne bestemmelsen tre i kraft umiddelbart.
(2) Velger skal ikke legge stemmeseddel direkte i urnen, men i en egen
beredskapskonvolutt, jf. valgloven § 9-5a (4). Velgeren legger beredskapskonvolutten i en
urne.
(3) Beredskapskonvolutten skal skille seg klart ut fra det øvrige valgmateriellet.
Beredskapskonvolutten skal være oransje og påføres teksten beredskapskonvolutt med
trykt skrift.
(4) Når beredskapssituasjonen opphører skal beredskapskonvoluttene leveres val gstyret
for godkjenning. I kommuner med todagersvalg skal eventuelle beredskapsstemmer
mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene
åpner på mandag.
3
(5) Om kommunikasjonen med det elektroniske manntallet gjenoppstår eller strømmen
kommer tilbake avsluttes beredskapsrutinen umiddelbart, og velgere avgir stemme på
ordinær måte etter valgloven § 9-5 (3).
3 For sent innkomne forhåndsstemmer
Stortinget vedtok den 13. juni å flytte fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra
valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl. 17.00. Som en konsekvens av denne
endringen ble også fristen for å søke seg inn i manntallet flyttet tilsvarende. Valglo vens §
2-7 (3) lyder:
(3) Valgstyret skal sørge for at en stemmeberettiget som er bosatt i utlandet, og
som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste ti
årene før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen, dersom vedkommende søker om
innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
Valgforskriftens § 2 inneholder en bestemmelse om oppdatering av manntallet. Denne
bestemmelsen må endres slik at den er i samsvar med nevnte bestemmelse i valgloven.
Departementet foreslår følgende endring i § 2:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Oppdatering av manntallet
(1) Departementet sørger for at manntallet blir oppdatert i
henhold til § 1 frem til lørdag før valgdagen.
(2) Dersom manntallet skal endres etter krav om retting av feil eller
klage i henhold til § 1 bokstav a, skal valgstyret gi melding til
folkeregistermyndigheten om dette.
(3) Valgstyret sørger for at norske statsborgere som har bodd i utlandet
i mer enn 10 år og som søker og avgir stemme innen utgangen av
tirsdag etter valgdagen kl. 17.00 i henhold til § 1 bokstav c, føres
inn i manntallet manuelt.
(4) Det skal ikke føres noen inn i eller ut av manntallet hvis
vedkommende derved blir manntallsført i mer enn en kommune, eller
ikke blir manntallsført i noen kommune. I slike tilfeller skal ikke
manntallet oppdateres uten at manntallet i den andre kommunen blir
oppdatert tilsvarende.
(5) Velger skal ikke føres inn i manntallet dersom vedkommende er
manntallsført i en annen kommune og har avgitt forhåndsstemme til
denne kommunen.
4 Stemmesedler
Valgforskriften § 19 omhandler krav til utforming av stemmeseddel. Forskriften fastslår
blant annet farge og størrelse på stemmeseddel og tekst, samt stiller krav til veiledning og
stempelfelt på stemmeseddelen. Departementet har mottatt gode tilbakemeldinger på
stemmeseddelens utseende og funksjonalitet, og vil ikke foreslå noen endringer på dette.
4
Departementet ønsker å endre plasseringen av stempelfeltet på stemmeseddelen, for å
etterkomme innspill i evalueringen av stemmeseddelen i etterkant av valget i 2015. Å
forminske stempelfeltet noe, samt flytte det opp, vil i enda større grad sikre at prinsippet
om hemmelig valg ivaretas. Dette medfører ingen realitetsendringer i forskriftens § 19,
men krever oppdatering av bildene av stemmeseddelens innside og utside. Departementet
vil følge opp forskriftsendringen med oppdaterte bilder av stemmesedler for
kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i forkant av valget i 2019.
Departementet foreslår følgende endring i forskriftens § 19b:
§ 19b. Krav til stemmesedler med kandidatnavn ved stortingsvalg
(1) Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med
fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit
bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn
på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode
som utsiden.
(2) Stemmeseddelen skal ha kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre
rekkefølgen på kandidatene. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». Til høyre for
kandidatnavnet skal det være kolonne med ruter for å stryke kandidater. Kolonnen skal ha
overskriften «Stryk».
(3) På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen fremgå
a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og
b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det
skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene).
(4) Nederst på venstre side av stemmeseddelen skal det trykkes stemmeseddelnummer og en
unik stemmeseddel ID. Stemmeseddelnummer skal trykkes i font Arial 10 punkt. Nummeret
består av 22 karakterer og blir generert i valgadministrasjonssystemet.
Stemmeseddelnummeret skal trykkes på begge sider av brettekanten. Stemmeseddel ID
genereres av trykkeriet forløpende i trykkingen, hver stemmeseddel skal ha et eget unikt
nummer. Dette skal trykkes i font OCRB 10 punkt. Dette nummeret består av 8 karakterer.
Stemmeseddel ID skal kun trykkes på venstre side av brettekanten.
(5) Styremerker skal plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen som vist i
bildene nedenfor.
(6) Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen
være bredde 150 x høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt
papir.
5
Stemmeseddelens innside skal se slik ut:
Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut:
6
5 Høringsinstanser





Departementene
Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Registrerte politiske partier







































Aftenposten
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Datatilsynet
Den norske Helsingforskomité
Den norske kirke
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Evry
Elevorganisasjonen
Faglig forum for formannskapssekretærer
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Institutt for Samfunnsforskning
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen lokalstyre
Medietilsynet
MIRA-senteret
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm)
NORDEM
Norges Blindeforbund
Norges forskningsråd
Norges handikapforbund
Norges juristforbund
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU)
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR)
7































Norsk journalistlag
Norsk pensjonistforbund
Norsk presseforbund
Norsk redaktørforening
Norsk rådmannsforum
Norsk Studentorganisasjon
Norsk telegrambyrå
Ombudsmannen for Forsvaret
Posten
Riksrevisjonen
Rokkansenteret
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO
Sametinget
Statens Kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
TV2
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Utlendingsdirektoratet
Valgdirektoratet
Valgforum
Verdens Gang
8
Radøy kommune
Saksframlegg
Saknr
114/2016
Utval
Type
Dato
Formannskapet i Radøy
PS
16.12.2016
Sakshandsamar
Arkivsaknr.:
Dokumentnr.:
Arthur Kleiveland
16/2184
16/15432
Meldingar og referatsaker
Saksopplysingar:
Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker:
a. Dialogsamling – vidareføring av Etablerersenteret og Invest in Bergen.
b. Reguleringsplan Fv565 Tolleshaug-Marås – ny TS-revisjon
c. Reguleringsplan Fv565 – skisse rundkjøring Marås
d. Vest politidistrikt sin struktur for tenestestad og tenesteeining – høyring regionrådet
e. Ladeinfrastruktur – status og behov - notat
f. Orientering v/rådmannen
g. Orientering v/ordføraren
Rådmannen sitt framlegg til vedtak:
Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering
Vedlegg:
Dialogsamling - vidareføring av Etablerersenteret og Invest in Bergen
Reguleringsplan Fv565 Marås-Soltveit - ny TS-revisjon
Fv565_Skisse rundkjøring Marås
Høyringsuttale - Nærpolitirefoma - Vest politidistrikt sin tenestestads- og ten (L)(109161)
Høyringsuttale - Nærpolitirefoma - Vest politidistrikt sin tenestestads- og ten (L)(109161)
Ladesinfrastruktur status og behov
Kommunane i Hordaland
Takk til alle som var til stade for ei god dialogsamling på Grand terminus 15. november, og for alle dei
gode og konstruktive innspela i samband med vidareføringa av Etablerersenteret og Invest in Bergen.
Me har notert oss følgjande hovudutfordringar som vart peika på i løpet av drøftinga denne dagen:
·
Korleis skal Etablerersenteret sine tenester knytast saman med fylkeskommunen sitt arbeid, og
korleis skal me ivareta det gode arbeidet som vert utført regionalt/lokalt i dag?
·
Korleis gjere Etablerersenteret relevant for heile fylket, med tanke på på dei ressursane som dei
disponerer?
·
Korleis ser aktørkartet innan etablererrettleiing og etablererkursing ut i dag? Aktørkartet må
teiknast.
·
Korleis skal eventuelle «kvite flekkar» på kommunekartet handterast?
·
Kva styringsmodellar er mest relevant å nytte? Skissere ut «Heradstveitmodellen» med ulike
styringsgrupper for dei to prosjekta.
·
Korleis ivareta alle regionane sine Strategiske næringsplanar i arbeidet med
oppfølging/rullering av SNP for bergensregionen?
Vegen vidare: Hordaland fylkeskommune skisserer så snart som råd moglege svar på desse
utfordringane og presenterer desse til ei foreløpig styringsgruppe samansett av:
Karstein Totland, Masfjorden kommune
Børge Haugetun, Øygarden kommune
Julie Andersland, Bergen kommune (Må avklarast)
Jon Larsgård, Jondal kommune
Sunnhordland: Peikar ut egen representant
Med helsing
Mette Nora Sætre
Næringssjef
Regionalavdelinga | næringsseksjonen
Hei
Gjeldande reguleringsplanen Fv565 Tolleshaug – Soltveit med arm til Manger vart godkjend i 2010.
Sidan den gong har det vore nokre endringar i lov- og regelverk samt handbøker som påverkar
reguleringsplanen.
Vi har difor valgt å gjennomføra ein ny TS-revisjon av denne reguleringsplanen for å ta hensyn til
desse endringane.
I samband med TS-revisjonen er det til no gjennomført to møte med revisorane og ei synfaring på
Radøy.
Eit sentralt tema på det siste møtet var påkoplinga i sør. Revisorane tilrår ikkje løysinga som avklart
tidlegare men heller ei rundkøyring ut frå eit «trafikksikkerhetsperspektiv».
Vi har laga ei skisse som viser prinsippet for ei rundkøyring, jfr. Vedlegg.
Revisorane har vurdert desse løysingane og konkludere med:
Vi vurderer de to løsningene slik:
Løsning med gradvis nedtrapping av vegstandard fra ny veg til gammel veg:
Ny veg vil ha vesentlig høyere standard enn gammel veg. Hastighetsnivået på den nye vegen vil ligge
rundt 80. Selv med nedskilting av ny veg til 60 før overgangen til gammel veg vil man forvente at
fartsnivået i overgangssonen vil bli høyere enn det er i dag ved denne løsningen.
Overgangen fra ny til gammel veg skjer i et område med uheldig horisontal og vertikalkurvatur. Etter
overgangssonen kommer trafikantene inn i et lavbrekk. Her er det økt sannsynlighet for glatt føre.
Vegkanten er sikret med betongkant. Betongkanten er ikke godkjent rekkverksløsning og kanten
utgjør et påkjøringsfarlig sidehinder. Rekkverket er også for kort og sikrer ikke sideterrenget i lang
nok utstrekning. Dersom dette forholdet skal utbedres innebærer det nytt rekkverk og flytting av
jordbruksavkjørsel.
Løsning med ny veg avsluttet i rundkjøring:
Rundkjøring reduserer fartsnivået fra ny veg med høy hastighet og man får en trafikksikker og tydelig
overgang mellom to vegstandarder.
Rundkjøringen gir en trafikksikker kryssløsning for sideveg og jordbruksavkjørsel som knyttes til
samme rundkjøring.
Anbefaling:
Ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv anbefales løsningen med rundkjøring.
Vi har diskutert dette internt hjå oss og har konkludert med at vi ynskjer å følgje råda frå revisorane,
dvs. å kopla nyvegen til eksisterande veg via ei rundkøyring slik vedlagt skisse viser.
Denne løysinga vil vera billigare og vi er også innanfor regulert område. Slik rundkøyringa er vist på
vedlagt skisse, er den plassert i samsvar med reguleringsplanen. Rundkøyringa kan justerast.
Vi har også tatt dette opp med vegeigar Hordaland Fylkeskommune og dei er enig i vår konklusjon.
Vår planansvarleg Kjell Erik Myre vil ta denne saka vidare med dykk.
Med venleg helsing
Svein Rosseland
Seksjon: Vegseksjon Nord-, Midt- og Sunnhordland
Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER
Kontoradresse: Nygårdsgaten 112, BERGEN
Telefon: +47 55516363 Mobil: +47 90690033 e-post/Lync: [email protected]
www.vegvesen.no e-post: [email protected]
Regionrådet
Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden,
Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
Vest politidistrikt
[email protected]
[email protected]
Knarvik, 1. desember 2016
Høyringsuttale – Vest politidistrikt sin tenestestads- og tenesteeiningsstruktur
Me viser til;
 Skriv frå Vest politidistrikt datert 21. oktober 2016 «Innbyding til høyring – Vest politidistrikt sin tenestestads- og
tenesteeiningsstruktur».
 Vårt skriv datert 29. august 2016 «Nærpolitireforma – innspel til struktur frå Regionrådet i Nordhordland»
 Skriv frå Regionrådet til politimeisteren datert 11. januar d.å. og til møte med politimeisteren mandag 29. februar
Politimeisterens forslag til organisering i tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader er i stor grad iht. til det som
har vore innspela frå Regionrådet i Nordhordland. I forslaget er Nordhordland og Gulen/Masfjorden/Solund slått
saman til ei tenesteeining som heiter Nordhordland. Det er vidare føreslått at det er to tenestestader i denne eininga,
Knarvik og Hosteland. Det betyr at ein legg ned Austrheim, Eivindvik og Hardbakke som tenestestader.
Regionrådet er svært fornøgd med at forslaget legg til grunn ei tenesteeining med to tenestestader. Me meiner at det
er svært viktig å ha ei tenesteeining i nord, i eit så stort geografisk område som Gulen, Masfjorden og Solund utgjer.
Og at eininga vert plassert i området Masfjorden/Gulen i forhold til ei risiko- og politifagleg vurdering.
Det eine forslaget er at tenesteeininga også er eigen geografisk driftseining (GDE). Driftseiningsleiaren har
personalansvar, økonomi- og budsjettansvar, samtidig som han er medlem i leiargruppa til politimeisteren.
Tenesteeiningsleiaren har ikkje desse funksjonane. Tenesteeiningsleiaren som sit i Knarvik blir då driftseiningsleiar for
tenesteininga som består av våre 9 kommunar (inkl. Solund, ikkje Osterøy).
Det andre forslaget frå politimeisteren er ei driftseining beståande av to tenesteeiningar, nemleg Nordhordland og
Voss med omegn. Då vil driftseiningsleiar enten sitja i Knarvik eller på Voss. Me vil då få ei driftseining som strekk seg
frå Solund til Eidfjord. Det siste verkar ikkje fornuftig for oss, og me ser det som lite hensiktsmessig at politiressursane
skal styrast frå Voss eller omvendt.
Me har lang og god tradisjon i Nordhordland for eit tett samarbeid med politiet, og mellom «blålysetatane» gjennom
beredskap, øvingar, førebygging og haldningsskapande arbeid. Regionrådet er veldig godt fornøgd med dagens
Nordhordland lensmannsdistrikt, og meiner det er bygd opp eit godt politi i Nordhordland. Dagens organisering
fungerer godt, og distriktet har utmerka seg med tilstrekkeleg med tenestepersonell og patruljar. Eininga har god
kriminalitetsførebygging, spesielt retta mot ungdom. Eininga har den høgaste oppklaringsprosenten i politidistriktet,
og samarbeidet mellom einingane som er føreslått samla i Nordhordland er etter vårt syn godt.
Det å ha ein tett og god dialog mellom kommunane og driftseiningsleiaren og at han i neste omgang tar viktige signal
og saker med inn i leiargruppa til politimeisteren, ser me som svært viktig i samarbeidet mellom kommunar og politiet
sin toppleiing. Politiråda er viktige for samhandlinga mellom kommunane og politiet - og dette samarbeidet fungerer
for vår del svært godt. Me har i dag eit godt samarbeid i TSU - trafikkfagleg samarbeidsutval, og det ynskjer me vidare.
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Regionrådet meiner derfor at Nordhordland må vera eigen GDE. Andre viktige moment me ynskjer å peika på er:
 Nordhordland består av mange kommunar og det er særs viktig med tett og god dialog mellom kommunane sin
leiing og leiarar i politiet
 Nordhordland er ein stor region beståande av hav/sjø, fjord, land, vidder og fjell – og har betydelege avstandar
 Regionen er i vekst, særleg i søre del, men med tunge installasjonar i nord
 Me har E39 gjennom regionen og me har FV 57 med stor tungtrafikk til Mongstad. Vegane i regionen er
ulukkesbelasta og mange av dei er i tillegg utsatt for ras og stenging.
 Fensfjord-bassenget med Mongstad industriområde og industrien i Sløvågområdet er stor og har mange
verksemder med stort risikopotensiale
 Mongstad er ei av dei største hamnene i Europa i tonnasje, og det er stor trafikk til / frå hamnene. Området er
utsatt i forhold til oljesøl og gassulukker m.v. I tillegg veks aktiviteten i Sløvågområdet kraftig
 Storhavet ligg tett på oss med dei utfordringar dette kan føra til
 Schengen-kontroll på Mongstad
Slik politidirektoratet legg føringar for politimeisteren si leiargruppa, ser me at denne vil bestå av veldig mange
«administrative stillingar» (funksjonelle driftseiningsleiarar, stab, PST), og me er veldig redde for at dette kan gå på
bekostning av den operative sida som Regionrådet ser som svært viktig å ha med i toppleiinga. Dei fleste av desse vil i
tillegg sitja i Bergen. Nokre ekstra GDEar i ei allereie stor leiargruppe, må etter vårt syn ikkje vera avgjerande for
korleis ein delar inn politidistriktet i GDEar.
Nærpolitireforma legg opp til at kontor skal bytast ut med mobilitet. Dette er me i stor grad enig i, men då må det
også vera ei føresetnad at den mobile dekningsgraden i regionen også må opp på eit vesentleg høgare nivå enn i dag.
Politiet må elles vera i tet på teknologisk utvikling og ta i bruk nytt utstyr dersom dette skal lukkast på ein god måte.
Konklusjon:
Regionrådet i Nordhordland viser til tidlegare uttalar / innspel og at me er tilfreds med at Nordhordland er føreslått
som tenesteeining med to tenestestader, men me er tydeleg på at Nordhordland også må vera eigen geografisk
driftseining (GDE) basert på dei ulike momenta me har peika på. Då kan politiet halda på verdfull kompetanse, ha
gode faglege miljø, ha god kontakt mot innbyggjarane og sikra tett og god kontakt og dialog mellom kommunane og
ansvarleg leiar i politiet.
Osterøy er lagt innunder Bergen kommune i alle forslaga frå politimeisteren. Dette er ei løysing Osterøy kommune er
svært lite fornøygd med, og vil koma med eigne innspel på dette.
Med venleg helsing
Alle ordførarar i Regionrådet Nordhordland
Karstein Totland
Leiar
Regionrådet Nordhordland
Kopi: Kommunane i Region Nordhordland
Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø
Telefon 56 37 58 88 / e-post: [email protected] / www.nordhordland.net
Rune Heradstveit
Dagleg leiar
Nordhordland Utviklingsselskap IKS
Radøy kommune
Sektor for drift og forvaltning
Notat
Emne: Ladeinfrastruktur: status og behov
I budsjettdokumentet for 2016 heiter det at «kommunestyret vil ha ei sak på status og behov
for ladepunkt, støtteordningar og tenleg vidare tilrettelegging for miljøvenlege bilar, som
ladepunkt for el-bilar, hydrogenbilar m.m.».
SSB sine tal viser at talet på registrerte el-bilar (personbilar) i kommunen har auka frå 0 i
2010 til 54 i 2015. Tala for 2016 ligg ikkje føre. Den største veksten har skjedd dei siste åra,
frå 8 registrerte el-bilar i 2013 til 54 i 2015. Sett i forhold til talet på el-bilar i kommunen, var
Radøy kommune tidleg ute med å etablera lademuligheiter for ladbare kjøretøy. Tal frå SSB
viser at kommunen i 2011 hadde etablert 26 ladepunkt og hadde 1 registrert el-bil, medan
forholdet i 2015 var 54 el-bilar og 26 ladepunkt. I 2016 har kommersielle aktørar etablert ein
hurtigladestasjon i Manger sentrum, og ladepunkt ved senteret i Austmarka.
Dei 26 etablerte ladepunkta som kommunen eig er knytt til dei kommunale bygga. Dei er
fordelt på rådhuset, Radøy ungdomsskule/Radøyhallen, Hordabø skule, Velferdssenteret og
heimetenesta, Helsehuset, Prestbrekka (OMSUT) og Sæbø skule/barnehage. Tilbakemelding
frå leiarane ved desse bygga tyder på at dagens behov langt på veg er dekka. Vurderinga er
basert på i kva grad tilgang på ladepunkt vert etterspurt blant tilsette og andre. Unntaka er
rådhuset, Helsehuset og OMSUT, der det er mange besøkande og eit aukande tal tilsette
som nyttar ladbare kjøretøy til og frå arbeid. Ved desse bygga er det behov for å utvida
kapsiteten i takt med etterspørsel. Det er også ein del bygg i kommunen som ikkje har
tilgang til lademuligheiter for el-bil, t.d. Austebygd skule, Manger skule, Prestmarka
barnehage og fleire av bygga knytt til OMSUT.
Etableringskostnad pr nytt ladepunkt vil variera og m.a vera avhengig av type ladepunkt,
plassering, behov for fysisk tilrettelegging osb. Snittpris per ferdig etablert ladepunkt er av
fleire aktørar estimert til om lag kr 25 000,-, som er same summen HFK nytta i si
tilskotsordning for 2016. Det er pr i dag gratis å lada på alle dei kommunalt eigde
ladestasjonane.
I tillegg til å bygga ut ladeinfrastruktur med gratis parkering, har kommunen kjøpt inn
ladbare kjøretøy til bruk i dagleg drift i kommunen. Heimetenesta har hatt el-bil nokre år, og
rådhuset får i desse dagar el-bil til bruk for tenestene ved rådhuset.
Post
[email protected]
Radøyvegen 1690, 5936 Manger
Kontakt
Telefon +47 56 34 90 00
Telefaks +47 56 34 90 01
www.radoy.kommune.no
Konto 3636 07 00776
Org.nr. 954 748 634
Våren 2016 søkte Radøy kommune Hordaland fylkeskommune (HFK) om midlar til ei utviding
av ladeinfrastrukturen i kommunen. Føremålet var å styrka kapasiteten ved allereie
etablerte ladestasjonar, og å etablera nye ladepunkt ved bygg som ikkje alt har
lademuligheiter. Kommunen fekk ikkje tildelt midlar frå den ordinære tildelinga, men vart
oppmoda om å søkja igjen til hausten. Nye midlar vart aldri lyst ut, men kommunen vart
kontakta av HFK i november og tildelt «restmidlar». Kommunen har derfor fått kr 200 000 til
ei vidare styrking av ladeinfrastrukturen i kommunen. Pr i dag kjenner ikkje rådmannen til at
det er lyst ut tilskotsordningar til ladeinfrastruktur for 2017 hjå Hordaland fylkeskommune,
Fylkesmannen i Hordaland eller ENOVA, men vil følgje med på tilskotsutlysingar på dette
området.
Utbygging av ladeinfrastruktur er i samsvar med strategiane i Klimaplan for Hordaland 20142030, der målet m.a. er at minst 20 % av alle lette køyretøy skal gå på ikkje-fossile drivstoff
innan 2020, og 40 % i 2030. Tiltak for å redusera klimagassutstlipp er også i tråd med
kommunen sin eigen Kommunedelplan for klima og energi Radøy kommune (2010-2013).
Ein viktig føresetnad for at el-bilar skal vera eit attraktivt alternativ, er eit godt utvikla
ladeinfrastruktur i område som er aktuelle for dagens og potensielle nye brukarar.
Rådmannen legg derfor til grunn at kommunen bør prioritera å utvida ladekapasitet ved
bygg der det alt er ein etterspørsel som ikkje er dekka, og vidare bør leggja til rette for
lademuligheiter ved bygg med mange tilsette/besøkande som ikkje har alt har ladekapasitet.
I tillegg kan kommunen leggja til rette for at andre aktørar bidrar til å utvida
ladeinfrastruktur i kommunen, t.d. gjennom tilskot. Tilgang til hurtigladestasjon i Manger
sentrum er i så måte eit godt supplement til kommunen sine eigne normalladestasjonar.
Når det gjeld hydrogenbilar er det framleis eit stykke fram, sjølv om utviklinga går fort.
Stadig fleire bilprodusentar lanserer hydrogenbilar, men det er førebels få slike bilar på den
norske marknaden. Tilrettelegging for bruk av hydrogenbilar vil ein kome tilbake i takt med
utvikling og vekst i denne typen bilar.
Saksbehandlar:
Sektor for drift og forvaltning/Lisbeth Toppe Alvær
Vår referanse:
14/1054 - 16/15630 / FA - K21, HistSak - 09/1082
Dato:
09.12.2016