Manus for TRAUMENARRATIV
TF-CBT
Det er vanskelig å snakke om skremmende ting som har hendt oss, og mange barn og voksne prøver
å ikke snakke om det som har skjedd. De voksne kan si ting som at ”nå glemmer vi dette og tenker
fremover”, og mange tror at det er best å ikke huske triste ting. Men hadde voksne og barn klart å
glemme vonde minner så hadde de ikke hatt disse vanskene som gjør at dere kommer hit til klinikken.
Det er nesten som når du faller av sykkelen din og du skrubber opp kneet ditt, og du får masse skitt i
såret. Du kan da gjøre to ting: enten sette på et plaster med en gang, eller rense såret før du setter på
plaster. Hvis du setter på plaster med en gang kan du håpe på at det gror av seg selv. Noen ganger
går det bra, mens andre ganger blir det en infeksjon i såret. Infeksjoner går sjelden bort av seg selv og
blir som regel bare verre og verre. Det andre du kan gjøre er å rense såret forsiktig for å få ut all
skitten. Det kan svi og gjør vondt til å begynne med, men smerten går over fort. Hvis du renser såret
først vil såret på kneet ikke bli infisert og såret leges. Det vil i lengden gjøre mye mindre vondt å rense
såret med en gang enn å la det bli en infeksjon.
Å fortelle traumehistorien din blir litt som å rense såret på kneet. Det kan gjøre litt vondt med en gang
men etter hvert blir det mindre og mindre vondt. Når vi renser såret skal vi ikke skrubbe for hardt eller
gå for fort frem, men rense det rolig og forsiktig. På samme måte skal vi forsøke å gå akkurat passe
fort frem så det ikke blir for vanskelig for deg å dele det som har hendt. Du kan si ifra når som helt hvis
vi går for fort frem og vi kan da roe ned tempoet.