Veiledning til Emne 7 Demokrati og
velferdssamfunn
Velferdsstaten
Hva er en velferdsstat? Hvor går grensene mellom det offentliges ansvar og enkeltindividets
ansvar i en velferdsstat? Temaet fokuserer på balansen mellom individets rettigheter og
plikter.
Velferdsstaten tilbyr en rekke velferdsordninger. Noen av disse ordningene innebærer
økonomisk støtte til mennesker som trenger det. Mange av disse ordningene er bare tenkt
brukt i overgangsperioder og ikke som permanente inntektskilder. Det er ikke vanskelig å
«lure» systemet og få økonomiske ytelser man ikke har krav på. Systemet bygger på tillit.
Dersom denne tilliten blir misbrukt, står hele systemet i fare.
Det må også være en balanse mellom pengene som kommer inn i systemet, og pengene som
går ut. Når en diskuterer dette temaet, kan en med fordel trekke paralleller til emne 1 og
den enkeltes forhold til myndighetene. Er vi på samme lag, eller er vi motparter?
Kommentarer til oppgavene
1
Stikkord: helse, økonomi, frihet, valgfrihet, kjærlighet, familie …
2
Diskuter.
3
Diskuter. (En definisjon på likeverd står på side 132, og likeverd ble også tatt opp i
emne 3.)
4–9 Diskuter.
10
Stikkord: misbruk av egenmeldinger, svart arbeid, oppgi feil informasjon for å få en
ytelse … Trenger mannen i illustrasjonen sosialhjelp? Hvilken holdning har han til
systemet?
11
Diskuter.
Demokrati
Temaet åpner med en diskusjon rundt begrepet demokrati. Hva betyr egentlig demokrati? Er
det slik at mennesker som lever i et demokrati, kan gjøre hva de vil? Det er viktig å få fram at
innbyggerne i et demokrati ikke bare har rettigheter, men også plikter. En plikt er blant
annet å følge de demokratiske spillereglene. Dersom man for eksempel ikke er enig i alt som
flertallet av befolkningen (representert gjennom politikerne) bestemmer, må en likevel rette
seg etter bestemmelsene.
Videre tar temaet opp de ulike rettighetene som hører inn under demokratiet, som at
innbyggerne har stemmerett, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, og at de er
garantert rettssikkerhet.
Intro Lærernettsted – Veiledning til Emne 7
1
Temaet legger opp til diskusjoner der landets lover og religiøse lover stilles opp mot
hverandre. Hvilken av dem setter vi øverst dersom disse lovene kommer i konflikt med
hverandre?
Temaet tar også opp reglene rundt politiske valg og stemmerett. Politiske sympatier og
synspunkter er ofte en privatsak i Norge. Hvert enkeltindivid, også innen samme familie,
stemmer etter egen overbevisning. Noen deltakere er kanskje vant til at hele familien har
samme politiske oppfatning. Kanskje hele folkegruppa deler oppfatning?
Temaet legger også opp til samtaler rundt de ulike politiske partiene. For mer informasjon
om de politiske partiene, se nettsidene deres.
Kommentarer til oppgavene
12
Stikkord: demokrati, diktatur, anarki, teokrati, kommunisme, sosialisme, kapitalisme,
liberalisme …
13
Diskuter.
14
John føler seg kanskje overstyrt av myndighetene. Hans oppfatning av demokratiet er
at han har frihet til selv å velge hva han skal gjøre. John ønsker å flytte til en annen
kommune og mener at han har rett til å bosette seg i hvilken kommune han vil. Det
har han også, men så lenge han er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige, er
denne støtten knyttet til den kommunen han opprinnelig er bosatt i, eller den
kommunen der han har bodd lenge. Samme regel gjelder også for norske
statsborgere.
15
Folket velger politikerne – politikerne lager reglene.
16
Diskuter.
17
Folket bestemmer gjennom folkevalgte politikere.
18
Diskuter.
19
Det forventes at innbyggerne i et demokrati følger de demokratiske spillereglene.
Mange mener også at det er en demokratisk plikt å stemme ved politiske valg. Dette
kan være et interessant tema å diskutere i gruppa. Ved stortingsvalget i 2013 var
valgdeltakelsen på 78 %, og ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var
valgdeltakelsen på 60 %. Hva kan det komme av at stemmeberettigede i Norge velger
å ikke stemme? Sammenlikn med situasjonen i land der det ikke er frie valg! Det er et
faktum at områder med stor innvandrerbefolkning har lavere valgdeltakelse enn
andre områder. Det kan være interessant å diskutere mulige årsaker til dette. Kan det
å ikke stemme ha noen konsekvens for demokratiet?
20
Storting, regjering og domstolene deler på makten. Diskuter dette.
21
Pressen kalles også den fjerde statsmakt. Hvilke oppgaver har pressen i et demokrati?
22
Diskuter.
23
Diskuter. Ha gjerne med et fotografi av statsministeren.
24
Diskuter.
25–26 Diskuter. Se også oppgave 19.
27
Stikkord: delta aktivt i det norske samfunnet gjennom for eksempel å engasjere seg i
politikk, melde seg inn i et politisk parti, være med i interesseorganisasjoner, danne
egen interesseorganisasjon ...
28
Diskuter.
Intro Lærernettsted – Veiledning til Emne 7
2
29
30
Her kan det være naturlig å snakke om politiets samfunnsmessige rolle i Norge.
Mange deltakere kommer fra land der politiet er en negativ maktfaktor. Politiet i
Norge bruker mye tid på forebyggende arbeid, og folk flest har et positivt forhold til
politiet.
Stikkord: likeverd, ansvar, plikt og rett, aktiv deltakelse, ytringsfrihet …
Intro Lærernettsted – Veiledning til Emne 7
3