1. No category

OSLO BYFOGDEMBETE
@
Avsagt:
Sak nr.:
Dommer:
Saken gjelder:
21.12.2016
16-1101O4TVA-OBYF/1
Dommer Henning Kristiansen
Klage i utleggssak
Erik Martin Vik
Advokat Hans lngvald Stensholdt
Rettslig medhjelper: Advokat Linn Hoel
Ringvoll
mot
Deutsche Bank Aktiengesellschaft
Advokat Olav Fr. Perland
Rettslig medhjelper: Advokat Magnus
Nordøy Snellingen
lngen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
KJENNELSE
1
INNLEDNING
Oslo byfogdembete mottok 4. juli 2016 saksdokumenter fra Namsfogden i Oslo
(<namsmannen>) i klagesak mellom Erik Martin Vik og Deutsche Bank AG.
Klager i saken er Erik Martin Vik. Klagemotpart er Deutsche Bank AG. Klagen gjelder
spørsmålet om det er grunnlag for å opprettholde utleggspant som namsmannen 31. mai
2016 tok i 100 % av aksjene i det norske IT-selskapet Confirmit AS, organisasjonsnummer
976 886 24}.fuikMartin Vik er registrert som eier av aksjene i VPS.
Erik Martin Viks hovedanførsel i den opprinnelige klagen 23. mai2016 vat at
namsmannen hadde begått en feil ved at han ikke var gf ort til part i utleggssaken. Som en
følge av dette var Vik ikke blitt varslet om utleggsbegjæringen, og det ble anført at han
derfor heller ikke hadde fått anledning til å uttale seg før utlegget i aksjeposten ble tatt. Det
ble gjort gjeldende at Vik på denne måten var blitt fratatt retten til kontradiksjon, og at
dette representerte en saksbehandlingsfeil som måtte lede
til
at utleggsbegjæringen ble
nektet fremmet.
vil komme næÍnere tilbake til nedenfor, er anførselen knyttet til
saksbehandlingsfeil senere frafalt. Erik Martin Vik har under den muntlige forhandlingen
Som retten
klargjort at han ønsker en avgjørelse av sakens underliggende materielle hovedspørsmåI,
som gjelder eierskapet til aksjene i Conhrmit AS.
Hovedanførselen fra Erik Martin Viks side er at aksjene som det er tatt utlegg i tilhører
ham, og ikke selskapet Sebastian Holdings Inc, som er det selskapet som er forpliktet etter
tvangsgrunnlaget. Vik har på dette grunnlag gfort gjeldende at utlegget må oppheves.
Deutsche Bank AG har på sin side gjort gjeldende at utlegget er tatt i aksjer som tilhører
Sebastian Holding Inc, og at det derfor ikke er grunnlag for å oppheve utlegget.
Hovedspørsmålet for retten er etter dette om utlegg er tatt i aksjer som eies av den
forpliktede etter tvangsgrunnlaget eller av tredjemann - i dette tilfellet Erik Martin Vik.
Tvangsgrunnlaget i saken er dom 8. november 2013 fra The High Court of Justice, Queens
Bench Division, Commercial Court, i sak mellom Deutsche Bank AG og Sebastian
Holdings Inc. I dommen ble Sebastian Holdings Inc dømt til å betale et beløp på om lag
243 millioner amerikanske dollar
til Deutsche Bank AG. I tillegg kom enkelte andre
poster. Dommen vil i det følgende bli omtalt som <hovedavgiørelsen> eller <dommen>.
2
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Ingen deler av dette hovedkravet er så langt giort opp
Oslo byfogdembete besluttet 13. april 2016 alhovedavgjørelsen er tvangskraftig i Norge.
Sebastian Holdings Inc paanket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett, som i kjennelse
I 1 . novemb er 2016 i sak I 6- 1469754SK-BORG/04 besluttet å forkaste anken.
Muntlig forhandling i denne sake ble awiklet i perioden 16. til23. november 2016, og
gikk over seks rettsdager.
2.
SAKENS BAKGRUNN
2.1
Kort om partene i saken og aktører med tilknytning til
disse
Erik Martin Vik er 89 år gammel, pensjonist og bor i Monaco. Tidligere arbeidserfaring
omfatter blant annet investorvirksomhet, med handel i aksjer, eiendom og andre
investeringer. Han er eneeier av selskapet VBI Corporation, som er registrert på Turks- og
Caicosøyene. Erik Martin Vik er far til Alexander Vik.
Deutsche Bank AG er en tysk bank med datterselskap og filialer/avdelinger i mange land,
og med kontorer blant annet
i London og New York.
Alexander Vik er en norsk investor og entreprenør bosatt i Monaco. Han har eiendommer i
flere land, hvorav flere i USA (blant annet New York og Greenwich, Connecticut), og
disponerer/eier store verdier.
Sebastian Holdings Inc er et selskap som ble stiftet i2002, og som er registrert og
hjemmehørende på Turks- og Caicosøyene. Selskapet er et såkalt <exempted company),
noe som betyr at det ikke kan drive virksomhet på Turks og Caicosøyene ut over et
bagatellmessig nivå (<de minimis level>). Frem til 2015 var selskapet fullt ut eid av
Alexander Vik, som også var enestyre i selskapet. Aksjene i selskapet ble 28. juli 2015
overdratt til det norske aksjeselskapet Rand AS. Sebastian Holdings Inc er omtalt av
Alexander Vik som hans <trading company), jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1443.
Conlrrmit AS er et norsk selskap stiftet i 1996, med hovedkontor i Norge og
avdelingskontorer blant annet i USA, England og Sverige. Selskapet var børsnotert i
perioden fra2005 til høsten 2008. Det er opplyst at selskapet er Norges tredje største ITselskap regnet ut fra omsetning.
CM Beatrice Inc er et selskap som er stiftet på Turks- og Caicosøyene, og som frem til 30
oktober 2008 var heleid av Alexander Vik. Selskapet er av Alexander Vik omtalt som
hans <savings companp. I2008 ble det ovefiørt verdier på flere milliarder norske kroner
fra Sebastian Holdings Inc til CM Beatrice Inc, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1435.
3
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
-
Eierskapet i Beatrice ble 30. oktober 2008 overført til en familietrust - CSCSNE Trust
som Alexander Viks kone, Carrie Vik, skal være forvalter for, jf. hovedavgjørelsen
avsnittene 1450 og 1453. Det er i denne saken opplyst at Beatrice er kreditor for et lån til
Sebastian Holdings på
NOK 6 milliarder.
VBI Corporation er et selskap registrert på Turks og Caicosøyene. I likhet med Sebastian
Holdings Inc, er selskapet et såkalt <exempted company), jf. ovenfor. Selskapet er fullt ut
eid av Erik Martin Vik. Det er i denne saken opplyst at Sebastian Holdings har gjeld til
VBI Corporation pä ca 5 milliarder norske kroner.
Rand AS er nåværende eier av 100 % av aksjene i Sebastian Holdings Inc. Aksjene i
Sebastian Holdings Inc ble overdratt til Rand AS ved avtale datert 28. juli 2015 for 100
amerikanske dollar. Rand AS er 26. oktober 2016 kunngjort oppløst.
2.2. Oversikt over tidligere prosesser/avgiørelser
og verserende rettsprosesser
Saken som denne domstol skal behandle, er bare en av flere saker som for tiden verserer,
og som gjelder fullbyrdelsen av det kravet som ble slått fast i den engelske
hovedavgjørelsen. Som retten vil komme nærrnere tilbake til nedenfor, har Deutsche Bank
- i tillegg til begjæringene om arrest og utlegg i Norge - tatt ut tre søksmål for
amerikanske domstoler, hvorav to av søksmålene er reist i New York og ett i Connecticut.
De rettslige spørsmålene som er reist i sakene for norske og amerikanske domstoler har
likhetstrekk. Retten kommer nænnere tilbake til dette nedenfor.
Det foreligger i alt fem avgjørelser fra engelske domstoler som vedrører det aktuelle
sakskomplekset:
(l)
Dom 8. november 2013 fra The High Court of Justice (i denne kjennelsen omtalt
som <<hovedavgjørelsen> eller <dommen>).
(2) Avgørelse 30. juli2014 fra The Court of Appeal, der adgangen til å anke dommen
8. november 2013 ble avvist (i denne kjennelsen omtalt som <<ankeavgiørelsen>).
(3) AvgjøreIse 24. juni20l4 fra The High Court of Justice om sakskostnadsansvaret i
motsøksmålet som ble fremsatt av Sebastian Holdings Inc i saken som ble avgiort
med hovedavgjørelsen (i denne kjennelsen omtalt som <kostnadsavgiørelseu).
(4) Avgjørelse fra The Court of Appeal 2I. januar 2016 om sakskostnadsansvaret i
motsøksmålet (i denne kj ennelsen omtalt som <<kostnadsankeavgj ørelsen>).
(5) Avgjørelse 7. oktober 2015 fraThe High Court of Justice vedrørende Alexander
Viks forklaringsplikt (i denne kj ennelsen omtalt som <eksaminasj onsavgiørelsen>).
Kravet som Deutsche Bank AG gjorde gjeldende mot Sebastian Holdings Inc i
<hovedsaken> fif. punkt I ovenfor) var tap som hadde oppstått i forbindelse med at
Sebastian Holdings hadde foretatt kompliserte valuta- og aksjehandler, samt handler med
-4-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
andre finansielle produkter, gjennom Deutsche Bank. Handlene ble gjennomført i henhold
til en rekke primærmegleravtaler som partene hadde inngått, og ble dels foretatt av
Alexander Vik, dels av Klaus Said, som var engasjert avlansatt hos Alexander Vik.
Handlene päførte Sebastian Holdings store tap under finanskrisen i 2008, som Deutsche
Bank krevde dekket av Sebastian Holdings.
I hovedsaken fremsatte Sebastian Holdings et motkrav på erstatning mot Deutsche Bank på
8 milliarder amerikanske dollar. Motkravet bygde blant annet på banken skulle ha
misligholdt avtaler ved å fremsette urettmessige krav til sikkerhet for de handler som var
gjennomført, og afdette hadde tvunget Sebastian Holdings til å avslutte handelsposisjoner
for å dekke sikkerhetskravene.
High Court of Justice ga i hovedavgjørelsen Deutsche Bank medhold i hovedkravet.
Motkravet fra Sebastian Holdings førte ikke frem.
I desember 2013 fremsatte Deutsche Bank krav om at Alexander Vik skulle holdes
ansvarlig for deler av sakskostnadene som hadde päIøpt i forbindelse med hovedsaken' I
kostnadsavgjørelsen 24. juni2014 fraThe High Court of Justice ble Alexander Vik holdt
ansvarlig for kostnadene knyttet til motsøksmålet på grunn av sin nære tilknytning til
Sebastian Holdings Inc og prosessen. Kravet som ble rettet mot Alexander Vik, og som var
på om lag36 millioner engelske pund, ble betalt den 4.
juli20l4,jf.
ankeavgjørelsen
avsnitt 11.
Den2l. februar 2014 fremsatte
Deutsche Bank krav om at The Court of Appeal skulle stille som vilkår for tillatelse til
Sebastian Holdings anket deler av hovedavgjørelsen.
å
anke at Sebastian Holdings betalte domsbeløpet tillagt renter samt sakskostnader, jf.
ankeavgjørelsen avsnitt 12 og40 flg., der det er redegjort i nærmere detalj for dette. Ved
juli
2014 tokCourt of Appeal begjæringen til følge, og stilte krav om
sikkerhet for tvistesummen som vilkår for å anke. Kravet til sikkerhetsstillelse ble ikke
oppfylt, og anken ble derfor ikke behandlet. Denne avgjørelsen er ovenfor referert til som
avgjørelse 30.
ankeavgjørelsen.
Sebastian Holding anket avgjørelsen fra The Court of Appeal
til The Supreme Court of the
United Kingdom, som nektet anken fremmet, se næÍnere om dette Borgarting
lagmannsretts kjennelse 1 1. november 2016 s. 6.
Eksaminasjonsavgjørelsen 7. oktober 2015 fraHigh Court of Justice gjaldt spørsmålet om
Alexander Vik hadde forklaringsplikt for den engelske domstolen. Alexander Vik ble i
denne avgjørelsen pälagt av High Court of Justice ämøte for retten og svare på spørsmåI,
samt fremlegge dokumenter.
5
16-1 10104TV4-OBYF/1
I tillegg til de ovennevnte avgjørelsene fra engelske domstoler, verserer det flere
rettsprosesser i USA, som ennå ikke er avgjort. De nærmere omstendighetene knyttet
disse rettsprosessene, partsforhold mv. er i begrenset grad belyst for denne domstol.
til
Det er opplyst at Sebastian Holdings tok ut søksmål mot Deutsche Bank for New York
State Court i november 2008, men at dette søksmålet ble awist.
Videre er det opplyst at det er taIlut to søksmål for Supreme Court of the State of New
York, som begge gjelder fullbyrdelsen av den engelske hovedavgjørelsen.
Det første søksmålet ble reist 5. desember 2013 av Deutsche Bank. Saksøkt i denne saken
er Alexander Vik, hans kone Carrie Vik, Sebastian Holdings Inc, familien Viks trust CSCSNE Trust - og CM Beatrice Inc. Søkmålet gjelder blant annet spørsmålet om å holde
Alexander Vik personlig ansvarlig for kravene mot Sebastian Holdings (sakalt <alter ego
liabilitp) og spørsmålom å sette til side enkelte av de overføringene som fant sted i
oktober 2008, blant annet overføringen av aksjene i Confirmit AS.
Videre iverksatte Deutsche Bank 21. april2016 nok en fullbyrdelsesprosess i New York,
der saksøkte parter er Alexander Vik, Erik Martin Vik, VBI Corporation og Sebastian
Holdings Inc. Det andre søksmålet gjelder blant annet spørsmål om å sette til side
overføringen av aktiva fra Sebastian Holdings til VBI Corporation i henhold til avtale
benevnt <The Installment Purchase Agreement> datert 26. september 2012, og krav om å
sette
til
side eller <annullere> overføringene av Conhrmit-aksjene fra Alexander
Vik til
Erik Martin Vik, som fant sted i2015.
De to søksmålene som er tatt ut for domstolen i New York reiser langt på vei de saÍìme
spørsmålene, men knytter seg altså til forskjellige transaksjoner. Begge søksmålene
omfatter spørsmål om eierskapet til Confirmit-aksjene. Mens overfiøringen av aksjene i
2008 fra Sebastian Holdings til Alexander Vik er angrepet i det første søksmålet, er
overføringen i 2015 fra Alexander Vik til Erik Martin Vik tema i den andre saken.
Et tredje fullbyrdelsessøksmål er reist for Superior Court i Connecticut. Saksøkt i denne
saken er Alexander Vik og Sebastian Holdings Inc. Det er opplyst at saken skal opp for
retten i januar/februar 2017 . Det sentrale spørsmål i denne saken er om Alexander Vik er
ansvarlig for kravet som er avgjort i hovedavgjøtelsen, herunder om det er grunnlag for
gjennomskjæring.
-6-
16-1 10104TV4-OBYF/1
2.3
Bakgrunnen for tvisten
Sebastian Holdings Inc var fra2003 og frem
til 2008 kunde i Deutsche Bank
Suisse SA,
som er et heleid datterselskap av Deutsche Bank AG med hovedkontor i Geneve. En del av
virksomheten til Deutsche Bank Suisse SA var å drive med privat formuesforvaltning, og
Sebastian Holding Inc var en sfüalt <private wealth>-kunde
i
selskapet.
til Deutsche Bank Suisse SA i den
perioden. Det fremgår av hovedavgjørelsen avsnitt 2 at Alexander Vik foretok
Alexander Vik hadde også privat et kundeforhold
samme
forskjellige typer investeringer og handler gjennom Deutsche Bank Suisse SA, inkludert
investeringer i shipping, borevirksomhet og relaterte egenkapitalinstrumenter.
Fra2006 inngikk Sebastian Holdings Inc og Deutsche Bank AG en rekke avtaler for å
kunne utføre andre typer transaksjoner enn det Deutsche Bank Suisse SA kunne tilby. De
nærrnere detaljene om disse avtalene fremgår av hovedavgiørelsen avsnitt 3 flg.
Et av formålene med avtalene som ble inngått fra2006 og fremover var å tilrettelegge for
at Sebastian Holdings kunne gjennomføre valutahandler. Sebastian Holdings Inc hadde
engasjert en ekstern <trader> for å forestå valutahandel på vegne av selskapet - Klaus Said.
Said var ikke ansatt
i
Sebastian Holdings, men
i et av Alexander Viks andre selskaper.
Blant avtalene som ble inngått i2006 var en såkalt prime broker-avtale (<FX Prime
Brokerage Agreement>). Avtalen ble inngått med Deutsche Bank AGs FX-avdeling i New
York, som var dedikert til handel med valutaer. Kontoen som ble opprettet med bankens
avdeling i New York er også omtalt som <the FX-account> eller New York-kontoen.
Hovedformålet var ä gSøre det mulig å handle valuta på vegne av Sebastian Holdings Inc,
ved hjelp av primærmeglerordningene som Deutsche Bank AG tilbød.
Avtalen som ble inngått mellom Deutsche Bank AG og Sebastian Holdings Inc giorde det
mulig for Sebastian Holdings å gjennomføre transaksjoner som en agent for Deutsche
Bank, og benytte bankens kredittlinjer i handel med andre meglerhus og motparter. Som
motytelse betinget Deutsche Bank AG seg sikkerhet i selskapets verdier, se i denne
forbindelse definisjonen av primærmeglerbegrepet i lov 20. juni2014 nr. 28 om
forvaltning av alternative investeringsfond $ 1-2 bokstav j.
Av den ovennevnte primærmegleravtalen som ble inngått i2006 punkt 4.1 fremgikk det at
Deutsche Bank skulle beregne marginsikkerhetskrav og informere Sebastian Holdings om
dette, og at Sebastian Holdings skulle deponere på konto verdipapirer som tilfredsstilte
Deutsche Banks krav eller overføre penger til konto for å dekke marginkravene.
7
16-1101o4TVA-OBYF/1
Som en del av avtaleverket ble det videre inngått en pantsettelsesavtale som innebar at
Sebastian Holdings samtykket i at eiendeler som var deponert på eller knyttet til kontoer
tilhørende Sebastian Holdings, ville bli holdt som sikkerhet for alle krav som Deutsche
Bank kunne ha mot Sebastian Holdings.
Tjenestene som Deutsche Bank tilbød gjorde det mulig for Sebastian Holdings som kunde
å deponere/stille sikkerhet hos Deutsche Bank som primærmegler i stedet for å stille slik
sikkerhet overfor hver enkelt megler som kunden ønsket å handle med. Dette har praktiske
grunnff for seg, og innebærer normalt at kunden tillates å handle for lavere sikkerhet enn
hva som ville vært tilfellet dersom kunden måtte ha stilt sikkerhet overfor alle meglerne
kunden benyttet. Primærmegleren tilbyr ikke rådgivningstjenester til kunden, og har ikke
kunnskap om hvilke handler kunden har inngått før kunden selv informerer om dette, jf.
hovedavgjørelsen avsnitt 121 flg.
Fra slutten av 2006 og utover utførte Klaus Said valutahandler giennom
primærmeglerordningene opprettet av Deutsche Bank i New York - som nevnt også omtalt
som New York-kontoen. Dette til forskjell fra den sfüalte London-kontoen, som ble
opprettet i henhold til en primærmegleravtale inngått mellom Deutsche Bank og Sebastian
Holdings 30. januar 2008, fordi den skulle håndteres av London-avdelingen til Deutsche
Bank.
En av avtalene som knyttet seg
til London-kontoen er omtalt som <the Equity Prtme
Brokerage Agreement>. Det ble imidlertid inngått flere avtaler og kontoer, og disse
avtalene/kontoene er også omtalt samlet under betegnelsen <the GPF Account>. Etter disse
avtalene skulle Deutsche Bank levere finansierings- og oppgjørstjenester til Sebastian
Holdings mot kontanter og verdipapirer, for å gjøre det mulig for Sebastian Holdings å
inngå i transaksjoner, først og fremst i aksjer og obligasjoner, men også i futures og
opsjoner. Det ble imidlertid også gjennomført handler i valuta gjennom disse kontoene.
Mens New York-kontoen utelukkende ble benyttet for handler Klaus Said giorde for
Sebastian Holdings, ble London-kontoen benl'ttet av Alexander Vik i transaksjoner han
gjorde på vegne av selskapet.
Høsten 2008 var finanskrisen
i
sin mest akutte fase.
I løpet
av denne høsten oppstod det
betydelige tap som følge av handler som Sebastian Holdings hadde foretatt giennom
Deutsche Bank. Tapene som oppstod knyttet seg hovedsakelig til tap på handler foretatt av
Klaus Said gjennom den såkalte New York-kontoen.
Iløpetav perioden 13. til 22. oktober 2008 fremsatte Deutsche Bank en rekke krav mot
Sebastian Holdings, der banken ba om tilleggssikkerhet for å oppfylle marginkrav (sfüalte
<margin calls>). I dagene 13. til 17. oktober 2008 ble marginkravene fremsatt daglig med
I
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
henholdsvis USD 98,8 (13.10), USD 202 millioner (14.10), USD 125 millioner (15.10),
USD 175 millioner (16.10, men som også inkluderer kravet fremsatt dagen før) og USD 35
millioner (17.10). Marginkravene inneholdt krav om sikkerhet og premier for å avslutte
handelsposisjonene, og ble betalt av Sebastian Holdings med til sammen 5l l millioner
amerikanske dollar. I hovedsak ble kravene dekket inn ved overføring av midler fra
London-kontoen.
Et siste marginkrav ble fremsatt 22. oktober 2008 på 291 millioner amerikanske dollar. I
motsetning til de foregående marginkravene, som knyttet seg til New York-kontoen, gjaldt
det siste marginkravet handler foretatt gjennom London-kontoen. Dette siste kravet om
marginsikkerhet skyldtes to beregningsfeil ved London-kontoret som ble avdekket
henholdsvis den 16. og22. oktober 2008. På dette tidspunktet var det ikke midler igjen på
London-kontoen for å dekke ytterligere marginkrav. Marginkravet ble ikke oppfylt.
Den 4. desember 2008 overtok Deutsche Bank posisjonene og foretok en verdsettelse av
eiendelene, sfüalt <close-out>> av kontoene, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 17:
<On 4th December DBAG sent a letter to SHI terminating the Equities PBA on the
ground offailure to pay the GPF margin call of 22 October, stating that 4th
December 2008 was the termination date applicable. It also demanded immediate
payment of the deficit on the FXPBA, said to be U58/20,650,166. On 2)thJqnuary
2009 DBAG sought paymentfrom SHI in respect of Equities PBA, the Equities ISDA
Agreement and the Master Netting Agreement, in sum of U58125,523,086. Ð
I samme periode som disse tapene ble avdekket, ble betydelige verdier overført fra
Sebastian Holdings til selskaper kontrollert av Alexander Vik eller til hans familie, og til
Alexander Vik privat. De nærmere omstendighetene knyttet til overføringene er ikke
omtvistet, verken når det gjelder tidspunktet for overføringene, hvem som var mottaker av
verdiene eller størrelsen på de verdier som er overført. En av disse overføringene var
aksjene i det norske IT-selskapet Confirmit AS.
Overføringene er oppsummert slik i hovedavgjørelsen avsnitt 1435:
<There is no significant dispute about the fact that during the weekfrom I3th
October onwards approximately USSl billionworth offunds and qssets were
transferredfrom SHI to Mr Vik and to companies associatedwith him or his family.
figures are set out at paragraph 8.90 of Mr. Inglis' second Loss Report. In its
closing submissions, SHI refers to the principal relevant transfers as the following:
The
ù
ii)
billionfrom SHI's account with the Bank to SHI's
account at HSBC Zurich andfrom it to Beatrice'
The transfer to Beatrice of a number offiduciary deposits held by SHI (through
The transfer of NOK 1.5
HSBC) totalling NOK l, 47 6, 2 44, 000.
I
16-110104TV4-OBYF/1
iiù
iv)
Ð
The transfer by SHI of Norwegian Treasury Bills with avalue of approximately
NOK 1.4 billion ultimately received by Beatrice.
The transfer of a NOK I billion Certificate of Deposit which SHI heldwith Den
Norske Bank ("DnB") to VBI Corporation.
The transfer of SHI's shares in Confirmit to Mr Vik (worth approximately
U5892 million).>
Som oppregningen viser, dreide det seg om overføring av ulike typer verdier. De ulike
kategoriene av verdier/aktiva var kontanter þå ca 1,5 milliarder norske kroner til CM
Beatrice Inc), verdipapirer (på ca 1,47 milliarder norske kroner til CM Beatrice Inc),
norske statsobligasjoner/statskasseveksler (på ca 1,4 milliarder norske kroner til CM
Beatrice Inc), innskuddssertifikat i DNB (på ca I milliard norske kroner til VBI
Corporation) og aksjene i Confirmit AS (i hovedavgiørelsen anslått til å ha en verdi pâ ca
92 millioner amerikanske dollar).
til CM Beatrice Inc (punktene i til iii) ble giennomført mellom 13. og 15.
oktober 2008, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1442. Innskuddssertihkatet i DNB (punkt iv) ble
16. oktober 2008 overført til VBI Corporation.
Overføringene
Confirmit-aksjene (punkt v) ble først overført til Sebastian Holdings VPS-konto i DNB 14
oktober 2008. Den samlede beholdningen av Confirmit-aksjer hos DNB (tilsvarende
omtrent 90Yo av aksjekapitalen) ble deretter overført til Alexander Vik personlig den 15.
oktober.
Hendelsesforløpeti dagene forut for overføringene og i perioden rett etterpå, er inngående
beskrevet i hovedavgjørelsen avsnittene 804 flg. Ut over at det fra Erik Martin Viks side er
gjort gjeldende at den reelle begrunnelsen for å overføre aksjene i Confirmit AS var en
annen enn det som er lagt til grunn i hovedavgjørelsen, og at Alexander Vik ikke hadde
kjennskap til størrelsen på tapene, er den faktiske beskrivelsen som er gitt i dommen i
hovedsak ikke omtvistet i denne saken. Retten her viser derfor til den detaljerte
redegjørelsen som er gitt i hovedavgjørelsen om det faktiske hendelsesforløpetrundt
tidspunktet for overføringen av aksjene.
For sammenhengens skyld vil retten her likevel kort oppsummere enkelte sentrale
omstendigheter i det faktiske hendelsesforløpet som ledet opp til tvisten om verdiene
Sebastian Holdings Inc, slik dette er gjengitt i hovedavgjørelsen avsnitt 804 flg.
i
Av redegjørelsen fremgår det at Sebastian Holdings <trader>, Klaus Said, per 6. oktober
2008 var bekymret for den eksponeringen selskapet hadde, og at denne bekymringen også
ble kommunisert til Alexander Vik, blant annet i en rekke e-poster. Said var overrasket
over at banken ikke hadde bedt om mer sikkerhet, men kommuniserte at banken nå hadde
<våknet opp). Saids vurdering var at Sebastian Holdings i praksis hadde kunnet gjøres sine
-10-
16-1 10104TV4-OBYF/1
investeringer tilnærmet uten krav til sikkerhet. Bakgrunnen for dette var blant annet svikt i
bankens systemer, som gjorde at den ikke var i stand til å beregne korrekte marginkrav.
Den 7. oktober 2008 ble Deutsche Bank kontaktet av et av meglerhusene som Sebastian
Holdings handlet med (Morgan Stanley), og det ble stilt spørsmål ved om marginkrav var
oppfult relatert til nærmere angiue handler som selskapet hadde foretatt. I etterkant av dette
sendte Said en e-post
til Alexander Vik, der det fremkom
at det ville
bli <uoverkommelig
dyrt> å komme seg ut av handelsposisjonene.
I en telefonsamtale 9. oktober 2008 fikk Klaus Said beskjed om at Sebastian Holdings
måtte stille marginsikkerhet for hver enkelt handel Sebastian Holdings hadde gjort.
Samtalen ble avsluttet med at Said ga uttrykk for at han måtte diskutere dette <internt>. I
en e-post sendt samme dagfra Said til Alexander Vik, fremgikk det blant annet:
<For the past year Deutsche Bank gave us afree ride on these things because they
could not value them properly in their system. That was great while it lasted. They
have woken up. I4/e can drag this outfor a bit but we have to make to decisions:
I
all the trades (which would be disastrous - both in
terms of actual losses as well as foregone profits) we will have to post
substantial collateral - I'll run you through the numbers as I have them. [...J >
Unless we want to unwind
Vik fra Oslo til New York. Vik hadde dagen i forveien sendt
en e-post til Thomas Brügelmann i Deutsche Bank der han spurte hvor mange Confirmitaksjer Sebastian Holdings hadde i Deutsche Bank:
Samme dag reiste Alexander
<Do we have Confirmit shares at DB? If so, how many and inwhat account?>
Alexander Vik sendte deretter den 9. oktober en e-post til Deutsche Bank v/Thomas
Bri.igelmann med slikt innhold:
<<Let's send
all the Confirmit shares to Sebastian's qccouttnt at DNB
>>
Av transkripsjon fra vitneavhør av Alexander Vik 18. juni 2013 i saken for The High Court
of Justice, er bakgrunnen for overføringen av aksjene forklart slik:
<Because we were paying the company private, and SHI was a trading company and
there was no reason to have Confirmit in SHI, so I was distributing that as a capital
distr ibution to mys
elf,,
>t
Det er fra Erik Martin Viks side anført at forklaringen må sees på bakgrunn av at Sebastian
Holdings fra mai 2008 og fremover hadde startet et oppkjøp av aksjer i Confirmit ASA. I
-11 -
'16-1
10104TV4-OBYF/1
mai 2008 eide Sebastian Holdings Inc om lag 37 Vo av aksjene i Confirmit. Målsettingen
var ä øke eierandelen i selskapet, og Sebastian Holdings startet - med bistand fra DNB
v/Gunnar Hagen - å erverve ytterligere aksjer i selskapet. I begynnelsen av august 2008
o/o
var Sebastian Holdings aksjeandel i Conhrmit ASA nådd 90 av samlet aksjebeholdning,
plikt til å tvangsinnløse øvrige aksjonærer. Melding om tvangsinnløsning
ble kunngjortiBrøwtøvsundregistrene 13. august 2008 og Sebastian Holdings ble i løpet
av august eier av samtlige aksjer i selskapet. Som følge av tvangsinnløsningen ble aksjene
ikke lenger omsettelig i markedet, og Confirmit ASA ble 23. september 2008 strøket fra
noe som utløste
noteringen på Oslo Børs.
Om situasjonen den 10. oktober 2008 fremgar det av hovedavgjørelsen avsnitt 830:
<There were a number of exchanges between
Mr Said and Mr Vik that day about the
course to adopt but the market was becoming more and more distressed during the
course of the day. Mar Said said that the market was infull blown panic and it was
an absolutely perfect storm where he was in the middle and all his positions wrong.
He said he could go and cut everything but it would cost several hundred million
dollars. Nothingwas safe and he was getting killed. He wanted to talk to Mr Vik and
offered him to
workþr himfor free until all the losses were recouped.>
Samme dag ble det sendt en e-post fra Thomas Brügelmann i Deutsche Bank
til tre
ansatte
i banken, med <Sebastian> i emnefeltet:
<you
will
be receiving a faxed instruction to deliver
free of payment the client's
position in Confirmit
This is the stockwith the Corporate Action on it, and
I thinkwe'll
be happy to have
DNB handle that transaction
The stock has no lending value anyhow, so Riskwon't mind
Please see the inx below
í4¡e
will
send the transfer via trade
file - can we do Tuesday
as value date?
t>
Videre samme dag ble det sendt en rekke e-poster mellom Alexander Vik og Deutsche
Bank vedrørende selve gjennomføringen (signering mv.) av overføringen av aksjene.
Alexander Vik var på dette tidspunktet på et hotell i forbindelse med en reunion-tilstelning
på Harvard, jf. dommen s. 829 og e-poster 10. oktober 2008 mellom Alexander Vik,
Thomas Brügelmann og Andrea Vaneerten (Viks assistent).
-12-
16-1 10104TV4-OBYF/1
Overføringen av aksjene ble gjennomført med virkning fra 14. oktober 2008. Dagen etter
ble aksjene overførtvidere til Alexander Viks private VPS-konto i DNB.
Som redegjort for ovenfor, hevet Deutsche Bank avtalen benevnt <the Equities PBA> på
grunnlag av manglende betaling av kravet på marginsikkerhet som ble fremsatt 22. oktober
2008, og gjorde gjeldende krav om betaling av utestående krav etter avtalen benevnt <FX
Prime Brokerage Agreement>. Deutsche Banks samlede krav mot Sebastian Holdings
beløp seg
til ca247 millioner amerikanske dollar.
Deutsche Bank tok i januar 2009 ut søksmål mot Sebastian Holdings i London med krav
om betaling av 243 millioner amerikanske dollar. Sebastian Holdings Inc fremsatte et
motkrav på 8 milliarder amerikanske dollar.
Omfanget av den engelske <hovedsaken> var svært omfattende. Av ankeavgjørelsen
avsnitt 5 fremgår det at det tok fire år å få saken opp og at29 vitner og 17 sakkyndige
vitner forklarte seg for retten. Det var flere hundre tusen sider saksdokumenter, og de
samlede sakskostnadene var på om lag 100 millioner pund. Hovedavgjørelsen i saken er på
over 400 sider.
High Court of Justice ga i hovedavgjørelsen Deutsche Bank medhold i hovedkravet.
Motkravet fra Sebastian Holdings førte ikke frem. Om rettsprosessene i England for øvrig
vises det til redegjørelsen under punkt 2.2 ovenfor.
Både aksjene og de resterende aktivaene i Sebastian Holdings har, etter at tvisten oppstod,
blitt overdratt til andre.
I avtale benevnt <Installment Purchase Agreement> datert 26. september 2012 inngått
mellom Sebastian Holdings Inc og VBI Corporation ble det avtalt at alle aktiva i Sebastian
Holdings Inc skulle overdras fra Sebastian Holdings til VBI Corporation. Etter avtalen
punkt 4.1 skal Sebastian Holdings beholde rådigheten over eiendelene (<maintain
posession>) i en periode på ltre år fra l. oktober 2012.
Deutsche Bank har i søksmålet som ble reist for domstol i New York i 2016 gjort
gjeldende at verdiene som ble overført i henhold til den aktuelle avtalen var verdt vesentlig
mer enn den avtalte kjøpesummen på 300 millioner norske kroner. I kostnadsavgiørelsen
avsnitt 88 er det videre stilt spørsmål ved om avtalen er reell og basert på armlengdes
prinsipper. Et av de forhold som det er stilt spørsmål ved, knytter seg til at et av de
aktivaene som er solgt (en aksjepost i selskapet IFA Touristik) i oktober 2008 skal ha blitt
solgt til et annet selskap eid av Alexander Vik, og at det derfor ikke skal ha vært eid av
Sebastian Holdings og tilgjengelig for salg
til VBI Corporation.
- 13 -
l6-1 10104TV4-OBYF/1
I avtale benevnt <Stock Purchase Agreement> datert 28. juli 2015 inngått mellom
Alexander Vik og Rand AS ble det avtalt at alle aksjer i Sebastian Holdings Inc skulle
overdras til Rand AS. Vederlaget ble satt til 100 amerikanske dollar.
Når det gjelder aksjene i Confirmit AS, ble disse i 2015 overført fra Alexander Vik til Erik
Martin Vik. Avtalen om overdragelse av aksjene er datert 4. januar 2016, og har følgende
ordlyd:
<It is agreed as of I6.I 1.2015 between Alexander M. Vik and Erik M. Vik that the
transfer of 20,992,774 Confirmit shares on 9.10.2015 and 33,573 Fortuna Mare
shares on I6.I 1.2015 from Alexander M. Vik to Erik M. Vik repays a debt the
equivalent of NOK 1050,000,000.))
Aksjene i selskapet Fortuna Mare hadde - etter det Erik Martin Vik og Alexander Vik
opplyste til retten her - svært liten eller ingen verdi.
I tillegg til de ovennevnte avtalene, er det fra Erik Martin Viks side også vist til to
låneforhold som Sebastian Holdings har til CM Beatrice Inc og VBI Corporation. Det ene
laneforholdet er stadfestet i et omsetningsgjeldsbrev datert februar 2014 pälydende om lag
6 milliarder norske kroner for gjeld oppstått til CM Beatrice Inc i perioden2002-2008. Det
andre låneforholdet er et omsetningsgjeldsbrev datert 28. oktober 2013 pälydende omalg
4,9 milliarder norske kroner og som dekker gjeld Sebastian Holdings Inc har til VBI
Corporation.
2.4
The High Court of Justice' vurdering av omstendighetene knyttet
overføringene av verdier ut av Sebastian Holdings Inc i 2008
til
Bakgrunnen for, og omstendighetene rundt, overføringene av aksjene i Confirmit AS i
2008 fra Sebastian Holdings Inc til Alexander Vik, har stått sentralt i partenes innlegg for
denne rett. I denne forbindelse har det interesse hvilke vurderinger som The High Court of
Justice gjorde av dette i hovedavgjørelsen.
Av hovedavgjørelsen avsnitt 1460 flg. fremgår det om dette:
( I 460.
Once again, the conclusion to which
example of
Mr Vik disposing of SHI'
I am driven is that this is another
assets as he wished in order to
render access to them more dfficult.
1461
I thereþre find that all these funds were available to SHI (some U58896
mitlion) prior to transfer and that, moreover, Mr Vik could at a moment's
notice, procure the transfer of those funds back to SHI should he have
-14-
16-r 10ro4TVA-OBYF/1
chosen to do so. There was no good bonafide commercial reasonfor the
transfers.
I 462
As to the fifth transfer of the Confirnit shares, Mr Vik inquired on \th of
October as to the number of such shares held at DBAG by SHI' On 9th
October he instructed Mr Brügelmann that they should be transfeted to
with DnB. They were transferred to DnB on l4th October
and out of DnB on l5th October. SHI's case is that the transferfrom
DnB was pursuant to an instruction given in July 2008 to DnB to transfer
all the Confirmit shares to Mr Vik once 100% of the shares were held on
the conclusion of a mandatory buy out process. The shares transfeted on
I5th October amounted to 90% of the share capital. There is no
S111's account
documentary evidence as to the recipient of the transfer but SHI has
stated that the shares were transferred to Mr Vik. Mr Vik's instructions
to Mr Brügelmannwere givenfollowing his return to the USA on 9th
October, as wcts the case with the first transfer. As with that transfer, Mr
Vik expressed awiety on l)th October to ensure thqt the transfer had
been made. In cross-examination Mr Vik asserted that he had given oral
instructions to DnB on I or 9 October, but this is at odds with SHI's case
that instructions had been previously given in July.
1463.
It does not much matter, qs I have indicated already, exactly when
instructions were givenfor the transfers in October. It is clear from the
exhanges with Mr Said that, by the time Mr Vikreturned to the USA on
9th October, he had a very clear idea of the substantial liabilities that Mr
Said had incurred on his FX trading. The dates of the transfers make it
dfficult to accept that instructions could have been given as early as Mr
Vik says, save where the documents show that to be the case. Regardless
of that, Mr Vikwas seeking to move money and assets speedily away
from SHI and in particular awayfrom SHI's accounts with DBAG.
1464
In these circumstances, not only are Mr Vik's explanations for the
transfers not capable of belief but these funds were available to SHI to
produce marginþr Mr Said's FX trading, if Mr Vik had so wished. Mr
Vik could choose to utilise those funds whilst they were in SHI's
accounts, whether with DBAG, HSBC or elsewhere and equally could use
them once they had been transferred to Beatrice, to VBI Corporation or
to himself, It cannot thereþre be said that Mr Vik wos forced to close out
any of SHI's transactions, whether those concluded by Mr Said or those
concluded by
Mr Vik himself.
-15-
1
6-1 1 01 o4TVA-OBYF/1
r465.
position on l6th
October 2008, Mr Vik said that they were in the process of closing out
Mr Said's trades at that point and it was suggested to him that he decided
to generate funds by closing positions on the Equities PB Account instead
of using thefunds which he had been in the process of transferring out of
SHI since 9th October. His response was to say that he did not consider
how much other money SHI had on l6th or lTth October apartfrom
what was at DBAG. He said SHI did not have sfficient capítal to meet
DBAG's demands and there was no need to send any money infrom
elsewhere but even if he had money elsewhere, he would not have sent it
into "a blackwhole of negligence qnd deceit". He said there was not
enough money elsewhere to satisfy the demands of the bank but it is
plain, in my judgment that there was more than enough, had he wished to
utilise the funds that were available to SHI both prior to and after the
llhen being asked in cross-examination about
the
transfers to which reference has been made.>
Når det gjelder Alexander Viks og Sebastian Holdings kunnskap om de kommende
kravene om marginsikkerhet, fremgår det av hovedavgjørelsen avsnitt 76:
<As appears below, by the time
Mr Vik caused SHI to pay margin calls in excess of
U58500 million, he must have lmownfrom Mr Saidwhy those calls were being made
andwhy there had not been any earlier substantial margin requirement - namely
that DBAG's systems were incapable of accurately valuing and margining the
Structured Options, the EDTs and OCTs, which gave rise to the huge margin
requirements, as suddenly brought home to DBAG by MS' demandfor inter-bank
collateral in respect of some of them. Whatever his state of lcnowledge at an earlier
Mr Said, he lcnew by 9th October that DBAG
failed to margin the EDTs and by October I0 that closing out the trades was likely to
cost hundreds of millions of US$. That was the course which, over the weekend of
I)th October - I3th October, he decided to take. By the time DBAG issued its first
margin call, Mr Said must have alerted him to the true position, in so far as it was
htown to Mr Said. So it was that thereafter Mr Vik kept pressing DBAG to inform
him of the history of margining, knowing that it could not do so without revealing its
inability to book, value and margin the disputed trades correctly. He must have
known, because Mr Said must have told him, that Mr Said had agreed to DBAG not
providing MTMfigures in respect of the disputed trades with consequent impact on
margin reports. He htew that SHI had been getting a "free ride" on margin because
Mr Said told him thqt. Because of the terms of the authority which had been given to
Mr Said by SHI, Mr Vik must have lmown that there were problems for SHI in
relation to waiver of compliance with any implied terms as to accurate booking,
stage, as a result of exchanges with
valuation, margining and reporting of trades.>
-16-
16-1 10104TVA-OBYF/1
Det samme er lagt til grunn i hovedavgjørelsen avsnittene 653,749 og 1129.
Når det glelder tidspunktene for selve gjennomføringen av overdragelsene, la The High
Court of Justice til grunn at instruksjon om overføringen av kontantbeløpet på 1,5
milliarder norske kroner til CM Beatrice Inc ble gitt 9. oktober, men at overdragelsen først
fant sted den 13. oktober 2008, jf. hovedavgjørelsen avsnittene 1439 og 1440. Når det
gjaldt bakgrunnen for at overføringen skjedde i to trinn, ved at pengene først ble overført
til
Sebastian Holdings konto
i HSBC Guyerzeller Bank Zttnch og videre til en konto
tilhørende CM Beatrice Inc, fremgar det av hovedavgjørelsen avsniht 1440:
<The reason given by
Mr Vikfor the two-stage transfer process was that SHI had
already access to the details of its account with HSBC and HSBC had already access
to the details of the account which Beatrice had with it. This makes little sense and
the obvious reasonfor a two stage transfer was to hide the identity of the ultimate
recipientfrom DBAG.>
Instruks om overføringene av verdipapirene til CM Beatrice Inc ble gitt 13. oktober 2008,
og gjennomført i perioden 13. til 15. oktober 2008, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1441.
Innskuddsertifikatet i DNB ble med virkning fra 16. oktober 2008 overført til VBI
Corporation, j f. hovedavgj ørelsen avsnitt 1 45 7.
Det fremgår videre av hovedavgjørelsen (avsnitt 1438) at Deutsche Bank forut for
forhandlingene i High Court of Justice gjorde en rekke forsøk på å innhente informasjon
om overføringene som fant sted i oktober og grunnene til at verdiene ble overført.
Sebastian Holdings manglende besvarelse av disse provokasjonene ble begrunnet med at
Alexander Vik ønsket å beskytte seg selv og sin families privatliv, uten at retten fant denne
forklaringen holdbar. Først etter at retten i februar 2012 pälaAlexander Vik å opplyse om
hva som hadde skjedd med den første overføringen av 1,5 milliarder norske kroner i
kontanter til en ukjent konto i HSBC Guyerzeller Bank Zurich, ble det gitt nærmere
opplysninger om overføringene. Alexander Vik opplyste da at kontantene hadde blitt
overførttil en tredjepart uten tilknytning til ham selv eller juridiske personer kontrollert av
ham. Først etter ytterligere pålegg fra retten ble det opplyst at kontantene var overført til
Sebastian Holdings konto i den aktuelle banken, og derfra videre til CM Beatrice Inc.
Rettens vurdering var atforklaringene fra Vik ble gitt som ledd i et bevisst forsøk på å
villede.
I hovedsaken ble det fra Sebastian Holdings side gjort gjeldende at de to første
overføringene (av kontantbel øpet ogverdipapirene) var tilbakebetaling av Iän fra Beatrice
til Sebastian Holdings som skal ha blitt gitt i perioden2004 -2006. Låneavtalen ble
inngått av Alexander Vik som representant for begge selskapene. Til dette bemerket retten
(avsnitt 1 443 flg.) at det ikke bare manglet en skriftlig låneavtale, men at det var ingen
dokumentasjon på at det eksisterte en slik avtale, og heller ingen dokumentasjon på
-17
-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
eventuelle betalinger av lånesummene fra Beatrice
til
Sebastian Holdings. Videre fantes
det heller ingen selskapsprotokoller som underbygget at det eksisterte en slik låneavtale
eller avtale om nedbetaling. I hovedavgjørelsen avsnittene 1453 og1454 oppsunìmerer
retten sin vurdering av realiteten i disse avtaleforholdene slik:
( 1452
Mr
Vik stood upon the separate corporate identity of SHI, as
distinguishedfrom himself, hisfamily and Beatrice. To my mind, had Mr
Vikwished to produce documents to support his positionfrom Beatrice,
himself, or his family Trust, he could have done so, but he chose not to. If
there had been supporting documents, it is hard to see why he would not
have produced them. Apart from Mr Vik's evidence, and a letter from Mr
Gauch, and the odd document, there was nothing to support his position.
1453
Mr Vik told lies concerning the ownership of Beatrice in the
disclosure statement of 4th April 2012 and that he transfeted the
I find that
ownership of that compqny to the CSCSN¿ Trust, of which his wife is
trustee, not before 30th October 2008. The written agreement dated 20th
June was fabricated ex post facto and the supposed loan and the terms of
it do not reflect a negotiated loan with agreed interest at all. Mr Vik
owned SHI and Beatrice at all times until 30th October 2008 at the
earliest and moved moneyfrom one to the other as he saw fit. There was
no good bonafide commercial reasonfor thefirst two transfers offunds
andfiduciary depositsfrom SHI to Beatrice in October 2008.))
I avsnitt 1455 oppsummeres rettens vurdering av de to første overføringene slik:
<There was no good bonafide commercial reasonfor the
first to transfers from SHI
to Beatrice and they can only hqve been done with a view to depleting SHI's assets
and making it more
dfficultfor DBAG to seekrecovery, should it need to do so.>
Rettens vurderinger av overføringene knyttet
til
statskassevekslene og innskuddsbeviset
i
DNB har klare likhetstrekk med vurderingen av de to første overføringene, jf.
hovedavgjørelsen avsnitt 1456 fl,g. Sentrale momenter i rettens vurdering av disse
overføringene var manglende reell begrunnelse for hvorfor disposisjonene ble foretatt i den
aktuelle perioden, at forklaringer for overføringene først ble gitt etter betydeligpägang, at
dokumentasjon på disposisjonene - i form av avtaler og selskapsdokumenter - manglet og
at det heller ikke forelå andre tidsnære bevis som kunne underbygge at disposisjonene
hadde funnet sted. Tilsvarende vurderinger følger av kostnadsavgjørelsen avsnitt 97 f19,
der gjeldsbrevene utstedt til CM Beatrice og VBI Corporation blant annet ble ansett ävære
i strid med bevis Sebastian Holdings hadde fremlagt under hovedsaken.
-18-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
2,5
Behandlingen ay saksforholdet hos namsmannen og i norske domstoler
Deutsche Bank AG fremsatte l. april 2076 beg¡æring om tvangsfullbyrdelse av den
engelske hovedavgjørelsen. Oslo byfogdembete besluttet 13. april at hovedavgjørelsen er
tvangskraftig i Norge.
Oslo byfogdembete mottok deretter den22. april20l6 begjæring om arrest fra Deutsche
Bank AG til sikring av et kravet som var slått fast i hovedavgjørelsen. Oslo byfogdembete
tok i kjennelse 26. april20l6 begjæringen til følge. Namsfogden fant ingen formuesgoder
registrert på Sebastian Holdings Inc. I samsvar med Oslo byfogdembetes arrestkjennelse
besluttet namsmannen2T . april2016 imidlertid å ta arrest i 100 % av aksjene i Confirmit
AS.
Ved beslutning26. april2016 avgjorde Oslo byfogdembete at begjæringen om utlegg, med
grunnlag i den engelske hovedavgjørelsen, skulle antas til fullbyrdelse.
æring 23. mai2016 fremsatte advokat Stensholdt, på vegne av Erik Martin Vik, krav
om etterfølgende muntlig forhandling om arresten. Det ble anført at aksjene i Confirmit AS
både reelt og formelt eies av Erik Martin Vik, og ikke Sebastian Holdings Inc.
I
begf
Samme dag sendte advokat Stensholdt klage
til Namsfogden i Oslo, der det prinsipalt ble
lagt ned påstand om at utleggsbegjæringen skulle nektes fremmet, subsidiært at
namsmannen skulle pålegges å forelegge begjæringen om utlegg for Erik Martin Vik før
det ble tatt stilling til begjæringen. I klagen ble det blant annet giort gieldende at Erik
Martin Vik skulle ha vært giort til part i utleggssaken, og at begjæringen som følge av
manglende oppfyllelse av dette skulle vært awist. Subsidiært ble det blant annet gjort
gjeldende at namsmannen hadde begått en saksbehandlingsfeil ved at begiæringen ikke var
forelagt for Erik Martin Vik, og at Vik derved var frataft retten til kontradiksjon.
Namsmannen holdt 31. mai 2016 utleggsforretning og tok utlegg i 100 % av aksjene i
selskapet Confirmit AS (til saÍìmen 20 922 774 aksjer), idet namsmarìnen anså det
sannsynlig at Sebastian Holdings Inc var reell eier av aksjene. Når det gialdt anførslene om
at Erik Martin Vik skulle vært behandlet som pd, oB at utleggsbegjæringen skulle ha blitt
forelagt ham, bemerket namsmannen:
<Namsmannen opererer kun på utleggsbegjæring, og den som er part i saken er den
tvangsgrunnlaget i utleggsbegiæringen retter seg mot. Tvangsgrunnlaget i den
utleggsbegjæringen er rettet mot Sebastian Holdings Inc, og Vik er ikke
foreliggende
inntatt som part. Namsmannen knn derþr ikke se at det er grunnlagfor åforelegge
ogvarsle Vik. Det ble i sak 16-067728TV1-OBYF avsagt av Oslo byþgdembete
besluttet at det skulle tas aruest i en al<sjepost som er registrert på Vik. Namsmqnnen
-19-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
er enig i at Vik vil ha en rettslig interesse når det eventuelt er besluttet utleggspant i
aksjeposten, og at det først er på dette stadiet det vil være relevant å orientere Vik.t
I prosesskriv fra advokat Stensholdt 30. juni 2016 i arrestsaken ble det opplyst at Erik
Martin Vik samme dag var blitt gjort kjent med at namsmannen hadde avholdt
utleggsforretning 31. mai 2016 i saken mellom Deutsche Bank AG og Sebastian Holdings
Inc, og at det var tatt utlegg i aksjene i Conhrmit AS. Vik anførte at arresten da var
bortfalt,jf. tvisteloven $ 33-10 (1) bokstav a, og han ba om at retten avsa kjennelse om at
arresten var bortfalt, jf. tvisteloven $ 33-10 (3). Oslo byfogdembete tok i kjennelse 16.
september 2016beg¡æringen tilfølge, og avsa kjennelse om at arresten var falt bort.
Ved brev 4. juli 2016 oversendte namsmannen klagesaken til Oslo byfogdembete.
I prosesskriv 8. juli 2016 kom advokat Stensholdt med ytterligere og utdypende anførsler
knyttet til klagen på utlegget. Fra Erik Martin Viks side ble det videre gjort gjeldende at
Oslo byfogdembete burde dele saken, slik at retten først behandlet anførslene om
saksbehandlingsfeil, og deretter - dersom anførslene om saksbehandlingsfeil ikke førte
frem - berammet rettsmøte til behandling av de materielle innsigelsene mot utlegget, som
gjelder spørsmålet om eierskapet til aksjene.
I prosesskriv 5. august2016 motsatte Deutsche Bank seg at saken skulle deles.
Ved beslutning 1 1. august 2016 avg¡orde Oslo byfogdembete at saken ikke skulle deles.
Som begrunnelse for dette viste retten til at det verken forelå vektige prosessøkonomiske
eller praktiske grunner som tilsa at saken burde deles. Videre ble det ble vist til at retten
ville ha full kompetanse i klagesaken.
Ved ankeerklæring mottatt 15. august 2016 fra Sebastian Holdings Inc, representert ved
advokat John Christian Elden, ble Oslo byfogdembetes beslutning om å kjenne den
engelske hovedavgjørelsen tvangskraftig, anket til Borgarting lagmannsrett.
I prosesskriv 19. august 2016 til retten opplyste advokat Stensholdt at han hadde Ëtt
opplyst fra advokatfirmaet Elden at det på vegne av Sebastian Holdings Inc hadde fremsatt
anke som nevnt over. Det ble gjort gjeldende at berammelse av muntlig forhandling i
klagesaken burde utstå til den videre behandlingen av anken var avklart.
Deutsche Bank motsatte seg i prosesskriv 22. august 2016 fra advokat Hauge å utsette
klagesaken i påvente av at det forelå rettskraftig avgjørelse i spørsmålet om anerkjennelse
av den utenlandske dommen.
Oslo byfogdembete sendte deretter 24. august2016 ut brev med innkalling til rettsmøte i
saken med oppstart 16. november 2016.
-20 -
16-1 10104TV4-OBYF/1
Ved beslutning 3. september 2016 avgSorde Oslo byfogdembete at begjæringen fra Erik
Martin Vik om å utsette videre behandling klagesaken, herunder omberamme rettsmøtet
som partene var innkalt til, ikke ble tatt til følge.
I prosesskriv 16. september 2016 ba advokat Perland om at det ble avklart hvorvidt
advokatfirmaet Kluge bistod Sebastian Holdings Inc i utleggssaken. I rettens brev 26.
september 2016baretten advokat Stensholdt om å avklare dette spørsmålet. Til dette
svarte advokat Stensholdt i prosesskriv 29. september 2016:
<sebastian Holding Inc ("SHI") har ikke påklaget utlegget og er ikke part i
klagesaken.
SHI er representert ved advokat Elden i ankesakenþr Borgarting lagmannsrett hva
gjelder spørsmålet om tvangslcraften av tvangsgrunnlaget, men har etter det opplyste
ikke noe prosessoppdrag i klagesaken hva gielder utlegget.
Hvorvidt SHI på et senere tidspunkt vilfremsatte klage over utlegge i tråd med
nangsfuttby'delsesloven ç 7-26 har ikke denne side þennskap til.>
Ved kjennelse 16. september 2016 tok Oslo byfogdembete stilling til begjæringen fra Erik
Martin Vik om å oppheve arresten. I kjennelsen la retten til grunn at arresten i aksjene i
Confirmit AS falt bort uten opphevelse da det ble tatt utleggspant i aksjene. Som ledd i
rettens lurdering av dette spørsmålet, drøftet retten også anførslene om
saksbehandlingsfeil knyttet til namsmannens behandling av saken (spørsmålet om Erik
Martin Vik skulle vært gjort til part, spørsmålet om manglende kontradiksjon mv.)
Advokat Stensholdt oversendte 29. september 2016 anke over Oslo byfogdembetes
beslutning om ikke å utsette den muntlige forhandlingen i klagesaken, og gjorde blant
annet gjeldende at beslutningen åpenbart var urimeli g, og at retten hadde lagt en uriktig
forståelse av Luganokonvensjonen artikkel4T til grunn.
Ved begjæring 10. oktober 2016 fremsatte advokat Stensholdt krav om å overføre saken til
behandling ved allmennprosess, jf. tvangsfullbyrdelsesloven $ 6-6, og gjorde gjeldende at
Deutsche Bank burde pålegges søksmålsbyrden. Deutsche Bank motsatte seg i prosesskriv
fra advokat Perland 18. oktober 2016 af saken ble overfiørt til behandling ved
allmennprosess.
Retten tok ved beslutning 25. oktober 2016 stilling til spørsmålet om det var grunnlag for å
overføre saken til behandling ved allmennprosess, og avgjorde at det ikke var grunnlag for
å beslutte slik overføring. Ved vurderingen la retten blant annet til grunn at saken kunne
-21 -
16-1 10104TV4-OBYF/1
behandles på en
fullt ut forsvarlig måte innenfor tvangsfullbyrdelseslovens system og
bestemmelser
Retten sendte deretter 2. november 2016 brev til prosessfullmektigene, der enkelte
praktiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av den muntlige forhandlingen (blant annet
knyttet til tolking, lydopptak, mv.) ble omtalt, og der det ble fastsatt at saksforberedelsen
skulle avsluttes senest 11. november2016.
Ved kjennelse 8. november 2016 forkastet Borgarting lagmannsrett anken fra Erik Matin
Vik over Oslo byfogdembetes beslutning om ikke å utsette den muntlige forhandlingen i
påvente av at det forelå rettskraftig avgjørelse i saken om anerkjennelse av den engelske
hovedavgjørelsen.
Advokat Stensholdt oversendte 9. november 2016 anke over Oslo byfogdembetes
beslutning 25. oktober 2016 om ikke å overføre tvisten til behandling ved allmennprosess.
Ved kjennelse 1 1. november 2016 forkastet Borgarting lagmannsrett anken fra Sebastian
Holdings Inc over Oslo byfogdembetes beslutning om å kjenne den engelske
hovedavgjørelsen tvangskraftig i Norge. Lagmannsrettens kjennelse er senere anket til
Høyesterett.
Samme dag avgjorde Oslo byfogdembete flere spørsmål som var reist knyttet
til
saksbehandlingen i denne saken. Et av spørsmålene gialdt hvorvidt Alexander Vik skulle
gis anledning til å følge forhandlingene i sin helhet, jf. tvisteloven $ 24-6 (2). Retten kom
til at vilkårene for dette ikke var oppfylt, og besluttet at Alexander Vik ikke skulle gis
til å følge forhandlingene før han selv hadde avgitt forklaring. Videre kom retten
til at partene hadde anledning til å foreta opptak av forhandlingene, og at Deutsche Bank
skulle gis anledning til å fremlegge oversettelse av sentrale utdrag av den engelske
anledning
hovedavgjørelsen. Endelig besluttet retten at Deutsche Bank skulle få utsatt frist til 15.
november 2016 med å fremlegge sakkyndigrapport om engelske rettskraftspørsmål
tilsvarende den som Erik Martin Vik hadde fremlagt i prosesskriv 9. november 2016 fra
advokat Stensholdt.
Ved avgjørelse 14. november 2016 forkastet Borgarting lagmannsrett anken fra Erik
Martin Vik over Oslo byfogdembetes beslutning om ikke ä overføre tvisten til behandling
ved allmennprosess.
Advokat Stensholdt hadde i prosesskriv 9. november 2016 opplyst at dersom Alexander
Vik ikke ble gitt anledning til äfølge forhandlingene i sin helhet, ville han i stedet forklare
seg over flernavhør fra Monaco. Det var forut for dette avklart at Erik Martin Vik skulle
forklare seg ved flemavhør fra Monaco. I prosesskriv 15. november 2016 giorde advokat
Perland gjeldende at vilkårene for fiemavhør av Alexander Vik ikke var oppfylt. Det ble
-22 -
r
6-1 I 01o4TVA-OBYF/1
blant annet vist til at Alexander Vik ikke hadde anførtnoen gyldig grunn for ikke äavgi
forklaring for retten personlig.
Ved oppstarten av de muntlige forhandlingene tok retten opp spørsmålet om fiernavhør av
Alexander Vik. Begge parter stod på sitt opprinnelige standpunkt, og retten avgjorde etter
dette spørsmålet ved kjennelse, der Erik Martin Vik ble gitt medhold i at Alexander Vik
kunne forklare seg ved fiernavhør.
3.
PARTENES ANFØRSLER
3.1
Erik Martin Vik har giort gieldende
3.I.I
Den engelske hovedavgjørelsen har negativ rettslvaftvirløring, og Deutsche Bank AG
er derþr er avskåretfra å hevde rett basert på proþrmasynspunher
Det gjøres gjeldende at hovedavgjørelsen har negativ rettskraftvirkning etter engelsk rett,
og Deutsche Bank er derfor er avskåret fra å hevde rett basert på proformasynspunkter.
Ved avgjørelsen av hva som er rettskraftig avgjort, skal engelsk rett legges til grunn, jf. Rt2010-134
Etter tvisteloven $ 19-16 jf. Luganokonvensjonens artikkel28,33 o936 skal norske
domstoler anerkjenne visse avgjørelser fra andre medlemsstater. Unntak fra plikten til å
anerkjenne finnes i konvensjonen artikkel34 og 35 jf. kapittel 6. Etter
Luganokonvensjonens artikkel 22 skal domstolen i den konvensjonsstat der et offentlig
register føres, være enekompetent
offentlige
re
til å behandle saker om gyldigheten av en innføring i det
gisteret.
I den grad norske domstoler er i tvil om hva som faktisk er avgjort av engelske domstoler,
skal det tvilsomme punktet ikke tillegges rettskraftvirkninger,
hovedavgjørelsen avsnitt 61.
jf. Rt-2010-134 og
Det følger av hovedavgjørelsen at dommeren med bruken av ordet <<transfers> har ment at
det faktisk har skjedd reelle overdragelser av eiendeler fra Sebastian Holdings Inc.
Uttalelsene i hovedavgjørelsen om at Alexander Vik kunne overdratt aksjene tilbake til
Sebastian Holdings Inc (avsnitt 146l) og at verdiene var tilgiengelig for ham (avsnitt 1464)
kan vanskelig forstås annerledes enn at retten fant at det hadde funnet sted en reell
transaksjon. Det samme følger av ankeavgjørelsen avsnittene 26 og 36, der retten bruker
ordene ((recoveo) og <restore>. At Sebastian Holdings Inc kunne ha krav på tilbakebetaling
er ikke tema i denne saken. Hvorvidt selskapet kunne ha slike krav er uansett ikke til
-23
-
r
6-1 101o4TVA-OBYF/1
hinder for at en transaksjon er gjennomført og bindende, smlgn. aksjeloven $ 3-8. Slike
krav er det imidlertid ikte opp til enkeltforfølgende kreditor å fremme'
Når Deutsche Bank i hovedsaken ikke gjorde gjeldende at overdragelsene var proforma,
kan banken ikke gjøre dette gjeldende nå. Dette følger av at hovedavgiørelsen har negative
rettskraftvirkninger, jf. NOU 2001.32 A punkt 14.2.4 og Borgarting lagmannsretts
avgjørelse i LB-20 I 3- 1 08865.
Dersom dommeren i den engelske hovedsaken faktisk hadde gf ort en vurdering av om
overdragelsene av aksjene i Cornfirmit AS var proforma, så ville det vært naturlig å se hen
til om aksjene var registrert og hvilke opplysninger om eierforhold som fremgikk av
aksjonærregister og skatteopplysninger. Hovedavgjørelsen nevner ikke disse forholdene
med ett ord.
3.1.2 Erik Martin Vik er reell eier av Confirmit-al<sjene - overdragelsen er ikke proþrma
og Deutsche Bank AG kan ikke bygg" sitt krav på gjennomskiæringssynspunlcter
Erik Martin Vik gjør gjeldende at aksjene i Confirmit AS tilhørte ham på
beslagstidspunktet, 31. mai 2016. Det reelle rettsforholdet skal legges til grunn mellom
partene, jf. Rt-l994-235. Erik Martin Vik er reell eier av 100 % av aksjene i Confirmit AS.
Bevisbyrden for at aksjene tilhører Sebastian Holdings Inc påhviler Deutsche Bank, idet
det er Deutsche Bank som arfører et eierskap i strid med det som følger av VPS-registeret.
Det gjelder en streng bevisbyrde når proforma¿urangement påberopes, jf. RG-l956-lOverdragelsen av aksjene har full notoritet. Det fremgår av aksjonærregisteroppgaven for
2015 atErik Martin Vik eier samtlige aksjer. OverdragelsesavtalerVsluttseddelen er datert
4. januar 2016.
Det fremgår videre av årsregnskapet for Confirmit AS for 2015 at Erik Martin Vik eier
samtlige aksjer. På generalforsamlingen i2016 møte Alexander Vik etter fullmakt fra Erik
Martin Vik.
At det ikke ble foretatt noen ekstem verdivurdering av aksjene i forbindelse med
overdragelsen utgjør ikke noe indisium på proforma,
jf. Borgarting
lagmannsretts sak LB-
2014-31454.
Et eierskap måles ikke i hva man vet om selskapet, men hvilke eierbeføyelser man reelt
besitter. Erik Martin Vik besitter alle eierbeføyelser.
Deutsche Bank forsøker å skape et inntrykk av at Alexander Vik instruerer Erik Martin
i forbindelse med eierskapet av Confirmit-aksjene. Dette bestrides. Det er fullt mulig å
-24
-
r
Vik
6-1 1 01o4TVA-OBYF/1
være eier av aksjer i et selskap uten å utøve aktivt eierskap.
Til
dette kommer at
Erik
Martin Vik i en årrekke har gjort investeringer personlig og gjennom selskaper der han
ikke har utøvd noe aktivt eierskap. Erik Martin Vik er 89 ar gammel, og en stor del av hans
investeringsvirksomhet er overlatt til administrasjonen i VBI Corporation og selskapets
administrerende direktør. At han søker råd hos sin sønn nar han som 89 åring for første
gang blir gjenstand for rettslig pågang, er ikke overraskende.
Retten må stille spørsmålet om hvorfor Alexander Vik og Erik Martin Vik skulle gjøre
transaksjonen proforma når de kunne gjøre den reell. Avtalen ble gjort for å redusere
gjelden Alexander Vik har
til Erik Martin Vik, og hadde ikke noe formål relatert til
Deutsche Bank. Hvis frykten for kreditorpågang hadde vært motiverende, så overdrar man
ikke aksjene til en 89 år gammel mann.
Dersom retten kommer
til
at kreditorfrykt var et medvirkende motiv for transaksjonen, så
skal transaksjonen likevel legges
til
grunn,
jf. Rt-1956-913 og Rt-1957-290.
Så lenge
avtalen er reell, er det irrelevant om partenes formål var å unndra aksjene fra
kreditorbeslag.
Beslagsretten ved proforma skal reserveres disposisjoner som rent faktisk ikke skal legges
til grunn mellom partene og for tilfeller der partene har ment noe annet enn det som
fremgår av avtalen, jf. Borgarting lagmannsretts avgjørelse i sak LB-201 4-31453 og
ankeutvalgets avgjørelse i samme sak med referanse Rt-2014-922.Det samme følger av
NOU 1972:20.
Retten bør stille spørsmålet om hva som er grunnen til at Deutsche Bank fremmer et krav
basert på proforma. Forklaringen er at banken
vil
unngå konkursbehandling
i
Sebastian
Holdings Inc, der de må konkurrere med andre kreditorer med bobehandling på Turks- og
Caicosøyene. De andre konkurrerende kreditorene er VBI Corporation og C.M. Beatrice
Inc. Deutsche Bank kan ikke fremme krav som tilhører kreditorfellesskapet, verken etter
norsk rett (NOU 1972:20 s. 284) eller etter rettstilstanden på Turks- og Caicosøyene
(uridisk betenkning fra Conrad Griffrths QC 28. juni 2016). Banken har forstått at
ikke vil føre frem i
Norge, og har derfor valgt en annen strategi der de forsøker å utvide proformalæren i norsk
rett.
gjennomskjæringssynspunktene selskapet anfører
-25 -
- blant annet i USA -
16-1 101o4TVA-OBYF/1
- under forutsetning av at retten kommer til at aksiene ikke tilhørte Erik
Vik - gjøres det gieldende at aksiene tilhørte Alexander Vik på
3.1.3 Subsidiært
Martin
beslagstidspunktet
I hovedavgjørelsen er det lagt til grunn at aksjene 15. oktober 2008 ble overført til
Alexander Vik, og at aksjene etter dette ikke tilhørte Sebastian Holdings Inc.
Alexander Vik var reell eier av aksjene fra 15. oktober 2008 til 9. oktober 2015
periode pä7 är. Erik Martin Vik har vært reell eier siden 9. oktober 2015.
til
-
en
Viks eierskap
fremgikk av årsregnskapene for Confirmit AS i alle årene han var registrert som eier, av
Eierskapet
til
aksjene har vært synlig for alle. Det vises
at Alexander
aksjonærregisteroppgaver og at han også har utøvd aksjonærrettigheter på
generalforsamlinger i selskapet. Videre er han også omtalt som eier av aksjene i ulike
media.
I dette tilfellet hadde transaksjonen en saklig og kommersiell begrunnelse. Sebastian
Holdings Inc var et tradingselskap som bare skulle ha likvide aksjer og verdipapirer.
Confirmit AS var på sin side tatt av børs og skulle utvikles over et lengre tidsperspektiv.
Alexander Vik forklarte til retten at også andre ikke-likvide aktiva var overført ut av
Sebastian Holdings Inc tidligere, blant annet eiendeler/andeler i private equity-selskaper.
DNB v/Gunnar Hagen ble instruert allerede i juli 2008 om at aksjene i Confirmit AS skulle
<go private>, det vil si tas av børs, og instruksen var videre at aksjene skulle overføres til
Alexander Vik personlig. Aksjeposten i Confirmit AS passet ikke inn i tradingselskapet
Sebastian Holdings Inc.
Overdragelsen ble gjennomført straks etter at tvangsinnløsningen av aksjene var
gjennomført, og er notorisk ved at overdragelsen ble registrert i VPS-registeret.
Alexander Vik har i perioden etter at aksjene ble overdratt vært villig til personlig å stille
finansiering tilgjengelig for Confirmit AS for å bidra til at større oppkjøp kan
gjennomføres. Det gir ikke mening at Alexander Vik skulle tilrettelegge for dette, samtidig
som han har unnlatt å ta ut utbytte fra selskapet, dersom hans eierskap i Confirmit AS var
proforma.
Beslutningen om å overføre aksjene i Confirmit AS ble truffet av Alexander Vik som
enestyre og eneaksjonær i Sebastian Holdings Inc. Transaksjonen var en <capital
distribution>, det vil si en utdeling fra Sebastian Holdings Inc til Alexander Vik privat.
Sebastian Holdings Inc hadde per 7. oktober 2008 - etter Alexander Viks egen vurdering
en fri egenkapital i størrelsesorden 1 milliard USD og betydelig kapasitet til å foreta
-
utdelinger.
-26 -
r
6-1 1 01o4TVA-OBYF/1
Det er ikke selskapsrettslige krav på Turks- og Caicosøyene til beslutningen om utdeling
som ikke er overholdt. Uansett har Sebastian Holdings godkjent/ratihabert beslutningen.
Selv om utdelingen skulle være i strid med vedtektene eller ulovlig, så innebærer ikke dette
at overdragelsen er ugyldig.
For det tilfellet at utdelingen skulle være ulovlig som føIge av mangelfull
selskapsbeslutning om utbytte, manglende utbyltekapasitet eller ulovlig gave, så vil kravet
om restitusjon eller tilbakeføring tilhøre Sebastian Holdings Inc. Deutsche Bank har ikke
noen rettsposisjon til å kreve tilbakeføring og vil måtte fremme konkursbegiæring på
Turks- og Caicosøyene dersom banken reelt ønsker transaksjonen restituert eller omgiort.
En transaksjon blir videre ikke proforma selv om samme partutøver kontroll hos begge
parter i et avtaleforhold.
Deutsche Bank hadde kunnskap om at aksjene skulle overføres til Alexander Vik privat, og
samtykket i dette, jf. e-post 10. oktober 2008 fra Deutsche Bank Suisse SA til DNB.
Aksjene var heller ikke av interesse for Deutsche Bank, fordi de ikke var rask omsettelige
(<specials>) og derfor ikke kunne tjene som marginsikkerhet, jf. hovedavgjørelsen avsnitt
969. Kravet til marginsikkerhet innebar at aksjene måtte kunne omsettes til penger innen
24 timer. Det var ikke tilfellet for Confirmit-aksjene.
Banken slapp aksjene <free of payment> og fremsatt ingen krav om tilleggssikkerhet eller
lignende. Banken visste at aksjene skulle overføres til Alexander Vik personlig, jf.
formuleringen <that transaction> i e-posten 10. oktober 2008 som ble sendt intemt i
Deutsche Bank. Det må videre tas i betraktning at Confirmit i 2008 ikke var det tredje
største IT-selskapet i Norge. A, selge aksjer i IT-selskaper i 2008 var ikke særlig lønnsomt,
og det var heller ikke utsikter til at slike aksjer vil øke i verdi. Retten må stille spørsmålet
om hvorfor Alexander Vik skulle tilrettelegge for en ikke reell overdragelse av aksjene når
Deutsche Bank ikke selv hadde noen reell interesse av aksjene.
Hele transaksjonen var gjennomført den 15. oktober 2008. Banken hadde ifølge
hovedavgjørelsen ingen grunn til å tro at den var eksponert for tap, og slik kunnskap hadde
heller ikke Sebastian Holdings Inc eller Alexander Vik, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1434'
Dette skyldtes at Deutsche Bank ikke hadde oversikt, både som følge av IT-tekniske
forhold og personlige feil. Deutsche Bank har egenhendig satt seg i denne situasjonen,
jf.
hovedavgjørelsen avsnift 12 og 13.
Dersom det var slik at Conhrmit-aksjene var eid av Sebastian Holdings Inc, ville de vært
en del av overdragelsen som fant sted ved <Installment Purchase Agreement>> datert26.
september 2012. Aksjene var imidlertid ikke omfattet av denne transaksjonen fordi
Alexander Vik ikke var eier av aksjene på dette tidspunktet.
-27 -
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Tilsvarende ville aksjene i Confirmit AS, dersom de var eid av Sebastian Holdings Inc,
inngått i verdiene som Rand AS nå disponerer gjennom sin aksjonærposisjon i Sebastian
Holdings. Rand AS betalte imidlertid 100 amerikanske dollar for alle aksjene i Sebastian
Holdings, noe som klart taler for at Confirmit-aksjene ikke var noe aktiva i Sebastian
Holdings Inc.
3.1.4 Den engelske hovedavgjørelsen har ikke bindendefastslått at al<sjene i Confirmit AS
tilhører Sebastian Holdings Inc.
Det er ikke rettskraftig fastslått ved hovedavgjørelsen at overføringen av aksjene r
Confirmit AS skal ha blitt overført fra Sebastian Holdings Inc til Alexander Vik som en
proformatransaksjon. Dette gjelder uavhengig av om hovedavgjørelsen leses isolert eller i
lys av uttalelser i de senere avgjørelsene. Tvert imot følger det av hovedavgjørelsen at
aksjene ble overført.
Hovedavgjørelsen har ikke noen relevant positiv rettskraftvirkning verken i forholdet
Sebastian Holdings Inc, Alexander
til
Vik eller Erik Martin Vik. Etter engelsk rett er det bare
nødvendige funn som tillegges rettskraftvirkninger.
Uttalelsene i hovedavgjørelsen kapittel 33(a) om <SHI's Available Funds> omfatter ikke
i Conhrmit AS. Bruken av ordet <funds> synes å peke mot likvide midler, og ikke
unoterte aksjer. Denne tolkningen støttes av at dommeren i ulike sammenhenger henviser
til summen 896 millioner amerikanske dollar, som tilsvarer verdien av de fire første
transaksjonene som er listet i avsnitt 1435 i dommen, se for eksempel avsnitt 146I.
aksjene
Det er ingen funn i hovedavgjørelsen som er nødvendig for slutningen i hovedkravet og
i hovedavgjørelsen som er nødvendig
for slutningen i motkravet som vedrører aksjene, og uttalelsene om at Alexander Vik er
<privy> til Sebastian Holdings Inc i kostnadsavgjørelsen er ikke rettskraftig. Under alle
omstendigheter er ingen av de relevante avg¡ørelsene bindende for Erik Martin Vik. Samlet
sett viser dette at det er ingen relevante vurderinger i noen av de engelske avgjørelsene om
rettmessigheten, gyldigheten eller godheten av overføringene av aksjene i Confirmit AS fra
Sebastian Holdings Inc til Alexander Vik i oktober 2008. De elementene som Deutsche
som vedrører Confirmit-aksjene, det er ingen funn
Bank har trukket frem fra hovedavgjørelsen relaterer seg
til helt andre vurderinger enn det
til i den foreliggende utleggssaken, nemlig om
Holdings Inc til Alexander Vik var reell. Det er ingen spor i
Oslo byfogdembete skal ta stilling
overføringen fra Sebastian
hovedavgjørelsen av de vurderingene som anførsler om proforma foranlediger, ut over en
faktumvurdering om at Alexander Vik den 9. oktober 2008 visste at det kunne komme
fremtidige krav om margininnbetalinger fra Deutsche Bank, jf. hovedavgjørelsen avsnitt
825. Hovedavgjørelsen inneholder ikke noe om hva Alexander Vik visste om størrelsen på
disse kravene, når kravene ville komme eller konkrete omstendigheter rundt overdragelsen
av aksjene.
-28 -
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Det følger videre av hovedavgjørelsen at uttalelsene om overføringene av verdier i kapittel
33(a) ikke var nødvendige for avgjørelsen av motkravet. I dommen konkluderes det i
avsnitt 1427 og 1429 med at motsøksmålet ikke førte frem, og det er først etter dette at
drøftelsen vedrørende overdragelsene av verdier i Sebastian Holdings Inc er inntatt.
Uttalelsene i kostnadsavgjørelsen om at Alexander Vik er <privy> gielder kun i relasjon til
kostnadsspørsmålet og disse kostnadene er blitt betalt. Kostnadsavgjørelsen har følgelig
ingen aktuell rettskraftvirkning lenger. <Privy-uttalelsen> var uansett ikke nødvendig for
avgjørelsen av kostnadsspørsmålet, hvilket et avg¡ørende for rekkevidden av
rettskraftvirkningen etter engelsk rett.
Under ingen omstendigheter vil Erik Martin Vik være bundet av avgjørelsene fra engelske
domstoler. Begge de sakkyndige vitnene synes å være enig om dette.
3.1.5 Subsidiært -þr det titfettet at retten kommer til at overdragelsene er proþrma gjøres det gieldende at Erik Martin Vik har vunnet rett til aksjene etter bestemmelsen i
v er dip apirr e gi s t er I ov en 7 - 2
Alexander Vik fikk rettsvern for sitt erverv av aksjene ved at dette ble registrert på hans
VPS-konto 15. oktober 2008. Erik Martin Vik fikk rettsvern for sitt erverv av aksjene ved
at dette ble registrert på hans VPS-konto 9. oktober 2015. Begge overdragelsene ble
gjennomført før Deutsche Bank AG fikk utlegg i aksjene. Erik Martin Vik er etter dette
beskyttet mot senere kreditorbeslag i aksjene han eier.
For det tilfellet at retten kommer til at Alexander Vik har vært proformaeier av aksjene
gjøres det gjeldende at vi står overfor en hjemmelsmannskonflikt. Denne
hjemmelsmannskonflikten er regulert i verdipapirregisterloven $ 7-2. Fra Erik Martin Viks
Vik vinner rett til aksjene alene basert på den legitimasjon
som følger av at Alexander Vik var eier av aksjene. Alexander Vik var registrert som eier
av aksjene og Erik Martin Vik var i god tro.
side anføres det at Erik Martin
Begrepet <avtale> omfatter enhver
frivillig stiftet rett.
Deutsche Bank har bevisbyrden for at Erik Vik eventuelt ikke var i god tro.
Utgangspunktet er at det ikke stilles strenge krav til aktsomhet ved handel i registrerte
verdipapirer - registeret gir tilfredsstillende notoritet og gir legitimasjon for den som av
registeret er utpekt som eier.
I den grad Erik Matin Vik var i ond tro, må denne kunnskapen kn¡te seg til Alexander
Viks manglende rett til aksjene, jf. ordlyden. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at Erik
Martin Vik burde vite at Deutsche Bank jaktet på Alexander Viks eiendeler generelt' Tvert
-29 -
16-110104TV4-OBYF/1
imot er dette en presumsjon for at skyldneren faktisk eier aksjene. Hadde Erik Martin Vik
jf'
lest artikler om saken i media, ville også disse vist at Alexander Vik var eier av aksjene,
for eksempel artikkelen i Forbes.
I dette tilfellet er det ingen grunn til å oppstille noen undersøkelsesplikt for Erik Martin
Vik. Uansett ville ikke slike undersøkelser brakt Erik Martin Vik ut av den gode tro. Etter
bestemmelsen gjelder det et årsaksskrav; undersøkelser som likevel ville ha blitt
resultatløse, er irrelevante for den gode tro, selv om det isolert sett ville vært uaktsomt ikke
å foreta dem.
Alexander Vik hadde vært eier siden 2008, det var offentlig kjent at han eide aksjene,
VPS-registeret viste at han var eier, selskapets årsregnskaper viste at han var eier,
selskapets aksjonærregisteroppgaver viste at han var eier og det sanìme gjelder selskapets
generalforsamlingsprotoko ller.
Selv om Erik Martin Vik kunne bebreides for ikke å ha undersøkt bedre i forbindelse med
overdragelsen, ville dette altså være uten relevans all den tid alle undersøkelser han kunne
gjøre ville vise at Alexander Vik var eier. I tillegg ville Alexander Vik også selv opplyst
om dette.
3.1.6 Subsidiært giøres det gjeldende at utlegget må begrenses til 18 797 744 aksier
Subsidiært gjøres det gjeldende at omfanget av utlegget må reduseres til 18 797 744 aksjer
i Confirmit AS, idet Sebastian Holdings Inc ikke hadde flere aksjer enn dette på sin VPS-
konto i 2008.
Antall aksjer som ble førtúav Sebastian Holding Incs VPS-konto var 18 797 144 av totalt
20 922 774 aksjer. VPS-utskriften gir full notoritet med hensyn til overføringstidspunktet.
Av dette følger det at det altså er 2 125 aksjer som ikke var i Sebastian Holdings Incs eie,
og som derfor heller ikke har vært del av den transaksjonen som Deutsche Bank anfører er
proforma. Disse aksjene inngår da uansett ikke i beslaget, jf. tvangsfullbyrdelsesloven
s 7-1.
3.L7 Påstand
1
2
Utlegg besluttet i aksjer i Confirmit AS, org rtr 976 886 240, innestående på VPS
konto 07 9100269590, oPPheves.
Erik Martin vik tilkjennes sakskostnader for oslo byfogdembete.
-30-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
å
3.2
Deutsche Bank AG har giort gieldende
3.2.I Den
engelske hovedavgjørelsen har rettskraftvirlcningfor Sebastian Holdings Inc,
Alexander Vik og Erik Martin Vik
Deutsche Bank AG gjør gjeldende at hovedavgjørelsen rettskraftig har slått fast at aksjene i
Confirmit AS tilhører Sebastian Holdings Inc.
Det følger av Luganokonvensjonen artikkel 36 og 45 at vurderinger som er gjort av
engelske domstoler i dette sakskomplekset skal legges til grunn av norske domstoler.
Domstolene i mottakerstaten kan ikke under noen omstendigheter etterprøve den
utenlandske avgjørelsen. Luganokonvensjonen artikkel 22 om gyldigheten av innføringen i
et offentlig register er ikke relevant her.
Hva som rettskraftig er avgjort ved engelske domstoler bestemmes av engelske
rettskraftregler.
Omstendighetene rundt overføringen av Confirmit-aksjene i 2008 fra Sebastian Holdings
Inc til Alexander Vik må anses rettskraftig avgjort i kostnadsavgjørelsen fra High Court of
Justice.
Alexander Vik argumenterte i kostnadssaken med at konklusjonene i hovedavgjørelsen
kapittel 33(a) ikke var bindende, men ble ikke hørt med dette. Retten slo fast at
konklusjonene i hovedavgjørelsen var bindende, jf. kostnadsavgiørelsen avsnitt 15 flg.
Alexander Vik frkk ikke anledning til ãptøve spørsmålene som ble vurdert i
hovedavgjørelsen kapittel 33(a) på nytt. Det følger av dette at Alexander Vik er bundet av
judicata
hovedavgjørelsen på dette punktet, og at kapittelet om <available funds> har res
virkning for Alexander Vik. Alexander Vik anket ikke over High Court of Justice's
kostnadsavgjørelse hva gjaldt jurisdiksjonsspørsmålet, og det foreligger etter dette en
rettskraftig avgjørelse av det materielle og subjektive rettskraftspørsmålet. Konklusjonen
på disse vurderingene er at avsnittet om <available funds> er ratio decidendi og at
Alexander Vik er bundet av hovedavgiørelsen.
at rettskraftspørsmålet ikke er avgiort av High
Court of Justice i kostnadsavgjørelsen - gjøres det gjeldende at Alexander Vik er bundet av
avgjørelsen etter de engelske reglene om <privity> og <abuse of process>' Det vises her
Subsidiært
-
dersom retten kommer
til
særlig til uttalelsene i kostnadsavgjørelsen avsnittene 17-33.I avsnittene 14-18
konkluderer dommeren med at konklusjonene i kapittel 33(a) i hovedavgjørelsen er
bindende for Alexander Vik,
jf.
også avsnitt 67.
-31 -
r
6-1 I 01o4TVA-OBYF/1
Vurderingen av hvilke verdier Sebastian Holdings Inc hadde tilgjengelig var av betydning
for rettens vurdering av anfurslene om at Sebastian Holdings Inc ikke hadde midler til å
dekke marginkravene som ble fremsatt i perioden 13. - 22. oktober 2008 og om det var
riktig at selskapet ble tvunget til å avslutte sine posisjoner for å betale. I tillegg var
spørsmålet om hvilke verdier selskapet hadde tilgjengelig relevant for å vurdere Alexander
Viks kunnskap om risikoen på Klaus Saids posisjoner og Alexander Viks ønske om å
begrense selskapets eksponering mot banken.
Det fremgår av oppsummeringenlkonklusjonen i hovedavgjørelsen avsnitt 1464 at den
omfatter alle de fem overføringene som var opplistet i avsnitt 1435. Det vises særlig til
bruken av ordet <transfers> (i flertall) og at retten i avsnitt 1464 bruker begrepet <funds>
om eiendeler som er overført til CM Beatrice Inc, VBI Corporation og <himself> (det vil si
Alexander Vik). Den eneste eiendelen som ble overført til Alexander Vik var nettopp
aksjene i Conf,rrmit AS. Begrepene <funds> og <assets> benyttes om hverandre i dommen.
Det er videre vanskelig å se noen fornuftig begrunnelse for at overdragelsen av aksjene
skulle stå i noen annen stilling enn de øvrige fire overføringene.
Av rettens oppswnmering og konklusjon i avsnitt 1465 fremgår det videre at Sebastian
Holdings Inc hadde tilgjengelige midler bäde før og etter at overføringene var gjennomført.
Det samme følger av kostnadsavgjørelsen avsnitt 14, ankeavgjørelsen avsnittene 14,25 og
36 og Borgarting lagmannsretts kjennelse 1 1. november 2016. Ut fra dette kan det bare
dras to konklusjoner; Confirmit-aksjene var omfattet av rettens konklusjon om hvilke
verdier som var tilgjengelig for Sebastian Holdings Inc og det var ingen forutsetning om at
Sebastian Holdings Inc måtte fremsette krav mot mottakerne for å få aksjene tilbake.
Oppsummeringsvis følger det av avgjørelsene at Sebastian Holdings var eier av aksjene,
også lenge etter at overføringene ble gjennomført, og at motivet for å overføre aksjene var
å unndra disse fra Deutsche Bank. Videre følger det av avgjørelsene at Alexander Vik var
klar over at Sebastian Holdings hadde tap på flere hundre millioner dollar da overføringene
skjedde og at formuesgodene var tilgjengelig for Sebastian Holdings for å oppfylle
vilkårene i ankeavgjørelsen.
Erik Martin Vik er bundet av uttalelsene i de engelske avgjørelsene etter prinsippene om
<abuse of process>. Disse reglene skal sørge for at man på et tidspunkt ñr en endelig
avslutning av rettergangen. Det er åpenbart at dette er en prosess som er drevet av noen
andre enn Erik Martin Vik, og at denne andre - Alexander Vik - er bundet av de engelske
avgjørelsene. Erik Martin Vik er brukt som et verktøy for å unngå res judicata-reglene, og
for å unndra seg fullbyrdelse. Vik forklarte i retten at han verken visste hva Confirmit AS
drev med eller hadde kjennskap til denne saken.
-32-
16-1 I 01o4TVA-OBYF/1
Erik Martin Vik er uansett bundet av konklusjonene i hovedavgjørelsen etter reglene om
avledet rettskraft. Med mindre det er grunnlag for ekstinksjon trer erververen inn i
avhender sin plass, og fär ikke bedre rett enn hjemmelsmannen, jf. Skoghøy, Tvisteløsning,
s.26]'
3.2.2 Deutsche Bank AG er ikke forhindret fra å giøre gieldende at det reelle eiersknpet
Confirmit-akjene ligger hos Sebastian Holdings Inc
til
Det bestrides at Deutsche Bank ikke kan anføre at <beneficial ownership> fremdeles ligger
hos Sebastian Holdings Inc som følge av negative rettskraftvirkninger. Sakene som nå
verserer er gjennomgående bygget på at Deutsche Bank anfører at Sebastian Holdings er
<beneficial owner) av aksjene i Cornfirmit AS, og andre verdier som er overført ut av
Sebastian Holdings, j f. eksaminasj onsavgjørelsen avsnitt 3 9.
3.2.3 Rettslige utgangspunher for vurderingen av eierskapet etter norsk rett
for det tilfellet at engelske prosessregler ikke avg¡ør spørsmålet om eierskap gjøres det gjeldende at det uansett er sarìnsynlighetsovervekt for at aksjene tilhører
Sebastian Holdings Inc. En alminnelig vurdering av eierskapet etter norske regler må lede
til dette resultatet. Ved bevisvurderingen vil de engelske avgjørelsene uansett måtte
tillegges betydelig vekt.
Subsidiært
-
Den engelske hovedavgjørelsen er, uavhengig av spørsmålet om rettskraft, et bevis med
med stor vekt, jf. NOU 2001:32 A s. 378. Dommen utgSør en ekstremt grundig <rapport>,
avsagt etter en kontradiktorisk prosess. Det føIger av alle de engelske avgjørelsene at
til Confirmit-aksjene fremdeles ligger hos Sebastian Holdings Inc. Borgarting
lagmannsrett sluttet seg i kjennelsen 11. november 2016 til dette.
eierskapet
Det sentrale vurderingskriteriet etter tvangsfullbyrdelsesloven $$ 7-1 jf. dekningsloven $
2-2 er om formuesgodet <tilhører> skyldneren på beslagstidspunktet, det vil si da utlegg
ble tatt. Avgjørende er en vurdering av den underliggende realitet - ikke registrerte
forhold.
Skyldnersiden må bevise at overdragelsen er reell. Det må legges skjerpede beviskrav
grunn, jf. Borgarting lagmannsretts kjennelse i sak LB-I999-2928 og Høyesteretts
til
avgjørelse av anken i Rt-2000-851, samt Hålogaland lagmannsretts avgjørelse i sak LH2013-9528. Det følger av disse avgjørelsene at det gjelder skjerpede beviskrav for at
kreditorunndragelser skal anses som reelle eiendomsoverdragelser. Vurderingen må foretas
konkret.
-33
16-1 I 0r o4TVA-OBYF/1
Avtaleloven $ 34 er ikke anvendelig i denne saken og proformabegrepet blir for snevert.
Uansett er det den underliggende realitet som er avgjørende. Om vurderingen av denne
realiteten baserer seg på en proformavurdering eller en materiell vurdering etter
tvangsfullbyrdelsesloven g 7-1 jf. dekningsloven $ 2-2 er uten betydning. Etter Brækhus'
vurderingskriterier må retten se på overdragelsens realitet mellom partene; om
overdragelsen har medført noen vesentlige endringer i de faktiske forhold, motivet for
overdragelsen, Sebastian Holdings økonomiske stilling på overdragelsestidspunktet og
mellom hvem overdragelsen skjedde (nærstående parter). Det er ikke umulig for en part i
gjør
en proforma-transaksjon å bevise at noe ikke er proforma, slik Erik Martin Vik
gjeldende. Tvert imot er det fullt mulig äføre bevis for realiteten i en overdragelse'
Deutsche Bank AG forsøker ikke å tilta seg selskapsfunksjonen i Sebastian Holdings Inc.
Det er videre feil at bare Sebastian Holdings Inc, eventuelt selskapets konkursbo, alene kan
anlørekrav om å være <<rett eier>>. Deutsche Bank kan gjøre gieldende at en <capital
distribution> er ulovligiugyldig og at verdiene som er ført ut er gjenstand for beslag etter
tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 jf. dekningsloven ç 2-2. Norsk regler om beslagsrett må
$
legges
til grunn. Det er ikke riktig
at det bare er konkursboet som kan fremme
tilbakesøkingskrav for ugyldige utdelinger.
Det er heller ikke utilbørlig av Deutsche Bank AG å inndrive sitt krav som
enkeltforfølgende kreditor. Det er det samme dekningsgrunnlaget for enkeltforfølgende
kreditor som forkonkursboet,jf. tvangsfullbyrdelsesloven $$ 7-1 og dekningsloven $ 2-2
Ved denne vurderingen må det også tas i betraktning hvem som er Sebastian Holdings
øvrigekreditorer; VBI Corporation og CM Beatrice Inc. Disse selskapene skal angivelig ha
krav mot Sebastian Holdings Inc på til sammen ca 11 milliarder norske kroner' VBI
Corporation er heleid av Erik Martin Vik, og CM Beatrice Inc er heleid av en trust som har
Alexander Viks familie som benefisianter, og der Alexander Viks kone er forvalter. Det er
ingen grunn til å tro at denne gjelden er reell. Dokumentasjonen på gjelden er først blitt
utarbeidet i etterkant, og er ikke troverdig. På denne bakgrunn kan det videre stilles
ikke
spørsmål ved om det overhodet kan foreligge grunner som tilsier at Deutsche Bank
bør kunne forfø|ge sitt krav som enkeltforfølgende kreditor.
3.2.4 Den underliggende realitet viser at al<sjene tilhører Sebqstian Holdings Inc
Deutsche Bank AG gjør gjeldende at det har svært begrenset realitetsforskjell for
Alexander Vik om aksjene formelt eies av Sebastian Holdings Inc, Alexander Vik selv
eller hans far, Erik Martin Vik.
finnes
Sebastian Holdings Inc har aldri disponert rettslig over aksjene i Confirmit AS. Det
ikke et eneste dokument som viser dette. Det eneste som foreligger er en registrering av at
aksjene er overført.
-34 -
'16-110104TV4-OBYF/1
Etter vedtektene for Sebastian Holding Inc punkt 31 krever naturaldeling beslutning i
generalforsamling. Beslutningen skal videre nedtegnes i en protokoll, jf. vedtektene punkt
slik protokoll. Heller ikke har det blitt avholdt noen generalforsamling
med vedtak om utdeling av aksjene til Alexander Vik. Følgelig foreligger det heller ingen
reell overdragelse av eiendomsretten. Registreringen av overføringen av aksjene er ikke
underbygget av en tilsvarende reell overføring av eiendomsretten. Det er heller ikke ført
bevis for at relevant selskapsorgan i Sebastian Holding Inc på et senere tidspunkt har
ratihabert overføringen av aksjene. Ingen eiendomsovergang har derfor funnet sted.
19. Det finnes ingen
Det følger klart av hovedavgjørelsen avsnittene 1464 og 1465 at Alexander Vik som
enestyre i Sebastian Holdings Inc kunne ha sørget for å tilbakeføre verdiene, inkludert
Confirmit-aksjene, dersom han ønsket dette. Videre fremgår det at Sebastian Holdings Inc
var den reelle eieren av verdiene. Det samme følger av ankeavgjørelsen avsnitt 36 og av
Borgarting lagmannsretts kjennelse 11. november 2016.
Det er viktig å se overdragelsen av Confirmit-aksjene i sin rette sammenheng. Særlig to
forhold er sentrale; Sebastian Holdings'kunnskap om fremtidige marginkrav og det forhold
at overdragelsen av aksjene bare var en av flere store transaksjoner som tappet selskapet
for verdier. De fire andre store transaksjonene utgjorde verdier for 896 millioner
amerikanske dollar.
Det er klar sammenheng mellom Sebastian Holdings' og Alexander Viks kunnskap om
tapene og overføringene ut av Sebastian Holdings Inc. Alexander
Vik og Sebastian
Holdings visste at selskapet var eksponert for tap før overføringen av Confirmit-aksjene, jf.
hovedavgjørelsen avsnittene 76,1460 og 1463. Også øvrige omstendigheter underbygger
dette; overføringen av aksjene skjedde etter en kort e-postinstruks gitt mens Alexander Vik
var på reise, i e-post til Klaus Said forklarte han at han hadde problemer med å sove, og
overføringen ble fulgt opp mens Vik deltok på en Harvard-reunion. Disse omstendighetene
henger ikke sammen med at Sebastian Holdings Inc ikke trengte disse pengene; selskapet
trengte nettopp pengene. Kassa var tømt eller ble tømt ved de disposisjonene som ble
gjennomført i oktober 2008.
Det er av de ovennevnte grurìner heller ikke sannsynlig at overføringene av Confirmitaksjene ble planlagt tidligere i 2008. De eneste bevisene som kan underbygge dette er
forklaringene fra Alexander Vik og Gunnar Hagen. Begge to har gitt avvikende
forklaringer om tidspunktet. Gunnar Hagen forklarte at Alexander Vik ga instruks om dette
i forbindelse med første pliktige tilbud på Confirmit-aksjene, altså før 10. juni 2008.
Alexander Vik forklaring er at instruks ble gitt i juli 2008. Dette er heller ikke i
overensstemmelse med opplysninger som Alexander Vik ga under krysseksamineringen
for High Court of Justice, der han opplyste at instruks ble gitt 8. eller 9. oktober 2008.
-35-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
--s
Begrunnelsen som Alexander Vik har gitt for at aksjene skulle overføres til ham personlig
ikke
- at de ikke passet inn i Sebastian Holdings som et <tradingselskap> - er heller
troverdig. Selskapet hadde mange verdier som ikke var <trading-aktiva>, herunder unoterte
hovedavgjørelsen avsnitt 1352) og overføringene av verdiene i
aksjer i Norge og Japan
fif.
jf' avsnitt 1435).
oktober 2008 (for eksempel statskasseveksler og innskuddssertifikater,
Det kan heller ikke anses som en <trading-aktivitet> äkjøpe opp Confirmit'
jf
Sebastian Holdings Inc ble eier av samtlige aksjer senest 13. august 2008'
allmennaksjeloven S 4-25 (5). Fristen for å akseptere tilbudsprisen løp ut tidligst 13.
oktober 2008, jf. 4-25 (3). Alexander Vik kunne ikke vite om det ville komme avslag
$
Til tross for dette ble instruksen om
overføre aksjene gitt 9. oktober 2008 og bekreftet skriftlig dagen etter.
innen fristen som løp
til den
13. oktober 2008.
å
Gunnar Hagens forklaring om at instruks ble gitt under forberedelsen av pliktig tilbud er
lite troverdig også av andre grunner. Etter verdipapirhandelloven $ 6-13 andre ledd nr. 11
skal det opplyses om formålet med å overta kontrollen i selskapet og planer for videre drift.
I tilbudsdokumentet til Confirmit ASA fremgikk det at formålet med tilbudet var ãøke
vil si Sebastian Holdings - eierandel i selskapet. Opplysningen i
tilbudsdokumentet var i så fall misvisende og i strid med oppkjøpsreglene.
tilbyderens
-
det
Tilbudsdokumentet er gjenstand for godkjenning og myndighetskontroll av Oslo B,ørs føt
utsendelse, og det har formodningen mot seg at Hagen skal ha latt en slik misvisende
opplysning komme inn i tilbudsdokumentet. Opplysningsplikten er noe meglerhus tar
alvorlig.
Et ytterligere moment som underbygger at overdragelsen ikke var reell, er at det ikke ble
betalt noe vederlag. At aksjene skulle blitt overdratt som ledd i en <capital distribution> er
lite troverdig, og uansett en ugyldig disposisjon. Sebastian Holdings Inc var i den samme
perioden i ferd med å pådra seg tap for flere hundre millioner amerikanske dollar, samtidig
pâ ca
som selskapet ble tappet for om lag 1 milliard amerikanske dollar, og hadde en gjeld
11 milliarder norske kroner til VBI Corporation og CM Beatrice Inc.
Det foreligger heller ingen annen dokumentasjon på overdragelsen, ut over noen korte og
hastverkspregede e-poster. Overdragelsene ble gjennomført i all hast' Det var viktig å fi
transaksjonene gjennomførtraskt. Første instruks sendte Alexander Vik på farten hjem
etter en lang reise. Videre sendte han telefakser midt under en selskapstilstelning/Harvard
reunion.
Overføringene skjedde også på en måte som var egnet til å skjule de reelle forhold.
Transaksjonen ble gjennomført i to ledd; først fra Sebastian Holdings konto i Deutsche
Bank til selskapets DNB-konto, og videre fra DNB-kontoen til Alexander Viks private
DNB-konto. Denne fremgangsmåten kan ikke hatt noe annet fornuftig formål enn å skjule
for Deutsche Bank at midlene ble overført til Alexander Vik personlig'
-36-
16-1 10104TV4-OBYF/1
Overføringen skjedde videre mellom nærstående parter. Alexander Vik var eneaksjonær og
enestyre i Sebastian Holdings Inc. Samtidigvar han mottaker av overføringene. Av dette
følger det at det heller ikke var noen endring i rådigheten over Confirmit-aksjene 1ør og
etter overføringen til Alexander Vik. Alexander Vik var den eneste som kunne og ville
disponere over aksjene for Sebastian Holdings før aksjene ble overført til Vik selv.
møfte på vegne av Sebastian Holdings Inc på generalforsamlinger, og bestemte
Vik
styresammensetningen i Conf,rrmit AS på vegne av Sebastian Holdings Inc. Det ble ikke
foretatt noen utdelinger verken før eller etter overføringen.
Overføringen av aksjene hadde heller ingen økonomiske konsekvenser for partene. Etter
det opplyste betalte verken Alexander Vik eller Sebastian Holdings skatt som følge av
overføringen. Sebastian Holdings eller Alexander Vik har ikke hatt kostnader knyttet til
eierskapet, og de samme partene har heller ikke mottatt noen økonomisk avkastning i den
forbindelse.
Det er ikke et troverdig argument at dersom formålet var å unndra midler, ville man vært
<flinkere>. Deutsche Bank har fremdeles ikke fått betalt. Unndragelsesforsøket har så langt
vært vellykket.
Deutsche Bank godkjente ikke at Sebastian Holdings Inc overførte Confirmit-aksjene
vederlagsfritt ut av sin balanse. Det banken gjorde, var å ikke motsette seg overføring fra
Sebastian Holdings VPS-konto hos Deutsche Bank til selskapets VPS-konto i DNB.
Deutsche Bank kjente ikke til at aksjene skulle overføres vederlagsfritt ut av Sebastian
Holdings Inc, og kan derfor heller ikke anses å ha akseptert dette. Det banken så, var at
aksjene gikk til en annen av Sebastian Holdings kontoer, ikke at aksjene ble overført
videre. Bakgrunnen for at banken ikke motsatte seg at aksjene ble overført til Sebastian
Holdings konto i DNB, var at aksjene var uegnet som sikkerhet (<ineligible for collateral
purposes>),
jf.
e-post 3. september 2008 fra Thomas Brügelmann til Alexander Vik. Heller
ikke den inteme e-posten 10. oktober 2008 fra Thomas Brügelmann til andre mottakere i
Deutsche Bank gir holdepunkter for dette. E-posten refererer til
tvangsinnløsningsprosessen, og ikke til overføringen av aksjene fra Sebastian Holdings Inc
til Alexander Vik personlig.
Bankens anførsler i ulike jurisdiksjoner er konsistente; reelt eierskap er forblitt hos
Sebastian Holdings Inc. Overfiøring av registrert eierskap, er ikke det samme som
overdragelse av reelt eierskap. Etter engelsk rett er det en distinksjon mellom <transfer
of
title> og <transfer of beneficial ownership>. Banken har hele tiden hevdet at beneficial
ownership har blitt hos Sebastian Holdings. I Norge formuleres dette som at reelt eierskap
ligger hos selskapet. Under alle omstendigheter er det anledning til å fremsette prinsipale
og subsidiære anførsler på tvers av landegrenser.
-37
l6-1 1 0104TVA-OBYF/'I
3.2.5 Overføringen av Confirmit-aksjene fra Alexander Vik til Erik Martin Vik i 2015 var
ikke en reell overdragelse av eiendomsretten
Deutsche Bank gjør gjeldende at overdragelsen av aksjene i Confirmit AS fra Alexander
Vik til Erik Martin Vik ikke utgjorde en reell eiendomsoverføring.
Overføringen av aksjene i Confirmit AS fra Alexander Vik til Erik Martin Vik var klart
motivert av at aksjene skulle holdes unna bankens dekningsmuligheter. Transaksjonen ble
instruert bare to dager etter at den engelske domstolen endelig fastsatte at Alexander Vik
hadde møteplikt for retten og forklaringsplikt om overføringene til ham selv, jf.
eksaminasjonsavgjørelsen 7. oktober 2015. Forut for dette hadde Alexander Vik forsøkt å
unngå pålegg om å forklare seg ved å avhende aksjene i Sebastian Holdings Inc til Rand
AS.
Alexander Vik har gitt høyst awikende forklaringer om hva transaksjonen med faren gikk
ut på. Først ble det hevdet at aksjene ble solgt med oppgjør konto til konto, deretter at
overføringen utgjorde nedbetaling av gjeld, jf. utskrift av Alexander Viks forklaring for
High Court of Justice 1 1. desember 2015.
I aksjonærregisteroppgaven for 2015 er transaksjonen oppgitt som <,Arv/gave m/skattem
kontinuitet>. I ettertid er det fremlagt dokumentasjon som vitner om et gjeldsforhold
mellom far og sønn, jf. avtale datert 4. januar 2016. Avtalen er på tross av bankens
provokasjoner ikke fremlagt i original. Alexander og Erik Martin Vik har videre forklart
seg ulikt om hvor avtalen ble inngått. Avtalen er oppsiktsvekkende kort tatt i betraktning at
det dreier seg om overdragelse av samtlige aksjer i Norges tredje største IT-selskap med en
verdi i milliardklassen. Fra Deutsche Banks side gjøres det gieldende at avtalen fremstår
som konstruert i ettertid.
Selve laneforholdet mellom Erik Martin Vik og Alexander Vik er heller ikke søkt belyst
for Oslo byfogdembete. I sin forklaring viste Erik Martin Vik til en såkalt
<Acknowledgement of Debt> datert <as of> 3 1. juli 2013, men kunne ikke svare på når den
var avgitt. Erklæringen innebar at Alexander Vik per juli 2013 skyldte faren 342 millioner
amerikanske dollar. Det ble imidlertid ikke gitt noen troverdig forklaring på hvordan denne
gjelden hadde oppstått eller hvordan mellomregningen var ført. Erik Martin Vik forklarte
i hodet, men kunne ikke giengi hva den inneholdt. Videre
ble det opplyst at gjelden forfalt i januar 2018, men kunne kreves tilbakebetalt med seks
at han hadde mellomregningen
måneders forutgående varsel.
Det er en rekke faktiske forhold som tilsier at overdragelsen ikke var reell. For det første
var overføringen en atypisk gjeldsbetaling med oppgjør i naturalia. Videre er det ikke gitt
noen tilfredsstillende forklaring for hvorfor Alexander Vik måtte tilbakebetale gjelden
akkurat i oktober/november 2015, over 2,5 är før ordinært forfall. Det foreligger ingen
-38-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
opplysninger om at faren hadde kapitalbehov, og forklaringen om at farens alder var en
grurut til dette, er lite troverdig. Erik Martin Viks forklaring om at initiativet for
tilbakebetalingen kom fra Alexander Vik, er heller ikke troverdig. Det foreligger ingen god
grunn for at sønnen skulle ønske å betale før tiden i en situasjon der han angivelig ikke
hadde midler til å gjøre opp med penger, og der han måte oppgi kontrollen over et selskap
han hadde interesse i og der han utøvde et aktivt eierskap. Det er i det hele tatt lite
troverdig at Alexander Vik ikke hadde midler til ä g¡øre opp med penger, samtidig som han
hevder at han hadde både midler og vilje til å tilføre betydelige midler til Confirmit AS i
forbindelse med et aktuelt oppkjøp (mulig emisjon på 600 millioner NOK). Det er heller
ikke gitt noen forklaring fra Erik Martin og Alexander Vik på hvor stor del av låLnet som
ble krevd nedbetalt, når krav om nedbetaling ble fremsatt og om seks måneders fristen for
tilbakebetalingen ble overholdt.
Vik har fortsatt som styreleder etter at
ble overdratt, og at han etter fullmakt fra Erik Martin Vik opptrer som eier på
I tillegg til ovennevnte kommer
aksjene
at Alexander
selskapets generalforsamling. Det er heller ikke gitt noen tilfredsstillende redegjørelse om
Confirmit fra Erik Martin Vik. Vik kjente ikke engang til navnet på selskapet. Hans svar
under den muntlige forhandlingen fremsto innøvd og basert på nedtegnede opplysninger.
Erik Martin Vik hadde heller ingen kontakt med ledelsen i Confirmit AS og hadde
fullstendig fravær av interesse i selskapet.
Det fremstår videre lite troverdig at Erik Martin Vik planla et passivt eierskap i Confirmit
AS. Aktivt eierskap var nettopp formålet med å ta selskapet av børs.
Erik Martin Vik forklarte videre at han verken hadde mulighet eller forutsetning for
å flølge
opp eierskapet.
Endelig har Erik Martin Viks eierskap ikke gitt noen økonomiske utslag; han mottar ikke
utbytter, det er ingen skattemessig kostnad forbundet med eierskapet, det er ikke foretatt
kapitalinnskudd til selskapet og han har ingen andre kostnader forbundet med dette.
Oppsummeringsvis kan det slås fast at overføringen av aksjene i Confirmit AS fra
Alexander Vik til Erik Martin Vik var en plänlagt konstruksjon med det formål å
ytterligere vanskeliggjøre bankens inndrivelse av sitt tilgodehavende fra Sebastian
Holdings Inc.
-39-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
3.2.6 Vilkarene for godtroerverv er ikke oppfylt
Deutsche Bank gjør gjeldende at det ikke er grunnlag for å anvende bestemmelsen i
verdipapinegisterloven $ 7-2 fordi det ikke foreligger noe avtaleerverv. Det er ikke
sannsynliggjort at det er inngått en gjensidig bebyrdende disposisjon mellom far og sønn.
Ingen aksjekjøpsavtale er fremlagt, og det som er fremlagt av dokumentasjon er ikke
troverdig. I aksjonænegisteroppgaven er det opplyst at overdragelsen er arv eller gave;
dette utelukker godtroerverv.
Subsidiært gjøres det gjeldende at Erik Martin Vik ikke var i aktsom god tro. Erik Martin
Vik samarbeider med sin sønn for å hindre bankens tvangsfullbyrdelse. Det fremstår lite
troverdig at Erik Martin Vik ikke skulle kjenne til rettstvisten med Deutsche Bank. Etter
det opplyste skal det være et meget omfattende samarbeid mellom Erik Martin Vik og
selskaper han kontrollerer og mellom Alexander Vik og selskaper han kontrollerer. Erik
Martin Vik opplyste at han også investerer i sønnens prosjekter. Eksempelvis finansierte
Erik Martin Vik Sebastian Holdings rettssak mot Deutsche Bank med 300 millioner
kroner. VBI Corporation er angivelig en av Sebastian Holdings største kreditorer med et
påstått tilgodehavende på NOK 4,9 milliarder.
Under alle omstendigheter burde Erik Martin Vik undersøkt nærmere, og etterspurt
dokumentasjon for, Alexander Viks erverv av aksjene i Confirmit AS. Slik dokumentasjon
finnes imidlertid ikke.
Ved godtrovurderingen må det videre tas i betraktning at Erik Martin Vik og Alexander
Vik er nærstående, og at det er nærliggende at de faktisk deler vesentlig kunnskap. Det er
usannsynlig at Alexander Vik skulle overført aksjer til sin far for én milliard norske kroner
uten å gi opplysninger om usikkerhet knyttet
til
aksjene.
3.2.7 Det er ikke grunnlagfor å begrense omfanget av utlegget
Anførselen fra Erik Martin Vik om at utlegget må begrenses til ca 89 Vo av aksjene i
Confirmit AS bestrides.llYo av aksjene har en verdi på om lag 100 millioner kroner.
Anførselen fremstår som direkte uredelig, og er nok et eksempel på Vik-familiens
utilbørlige forhold til faktum og vilje til å fremsette uriktige og villedende anførsler. Det er
en rettslig umulighet at Sebastian Holdings Inc ikke var eier av 100
o/o
av aksjene ved
tvangsinnløsningen. Forutsetningen for å kunne tvangsinnløse er at eierspissen eier minst
90 Yo av aksjene. Et eierskap på 89
o/o
er ikke forenlig med dette. I tillegg
at Conhrmit AS bare hadde én aksjonær da selskapet ble tatt av børs,
jf.
til
dette kommer
selskapets
årsberetning for 2008. På overføringstidspunktet i 2008 må dermed alle aksjer ha vært eid
av Sebastian Holdings Inc. Av dette følger at Alexander Vik ble registrert som eier av
samtlige aksjer i selskapet.
-40-
r
6-1 I 01 o4TVA-OBYF/1
r.!
3.2.8 Påstand
1
2.
Klagen fra Erik Martin Vik over etableringen av utlegg i aksjene i Confirmit AS
fordel for Deutsche Bank AG tas ikke til følge
Deutsche Bank AG tilkjennes sakskostnader.
4
RETTENS MERI(NADER
4.1
SakenshovedsPørsmål
Sakens hovedspørsmål er om utleggspantet som Namsfogden
i Oslo 31. mai 2016 tok i
til
100
Inc, som
av aksjene i det norske IT-selskapet Confirmit AS, tilhører Sebastian Holdings
jf. tvangsfullbyrdelsesloven $$ 4er det selskapet som er forpliktet etter tvangsgrunnlaget,
7 if.7-l (2) oedekningsloven $ 2-2.
o/o
er at
Utgangspunktet etter tvangsfullbyrdelsesloven $ 7-1 (2) if. dekningsloven $ 2-2
på det
utlegg kan tas i det som <<tilhører saksøkte>> på beslagstidspunktet, det vil si
tidspunktet utlegg ble tatt'
at
Deutsche Bank AG har gjort gjeldende at engelske domstoler rettskraftig har avgjort
Holdings,
aksjene i Confirmit AS tilhører Sebastian Holdings Inc, og at både Sebastian
Alexander Vik og Erik Martin Vik er bundet av dette'
For det tilfellet at de engelske rettsavgjørelsene ikke rettskraftig kan anses å ha avgiort
på
eierspørsmålet, må spørsmålet om eierskapet til aksjene i Confirmit AS vurderes
grunnlag av norske beslagsregler, jf. tvangsfullbyrdelsesloven $ 7-l (2) og dekningsloven
er partene også enige om at også det
ç z-2.Partene er enige om dette. videre
Fra
underliggende, materielle eierforholdet, skal vurderes ut fra norske rettsregler.
Holdings side, er det imidlertid giort gieldende at Deutsche Bank - som følge av
Sebastian
på at
negativ rettskraftvirkning av den engelske hovedavgjørelsen - ikke kan bygge
aksjene er overført til Alexander Vik ved en proformaoverdragelse'
av
Retten vil nedenfor behandle rettskraftspørsmålene samlet under punkt 4.2. Vurderingen
vil bli
om aksjene må anses ätilhøre Sebastian Holdings Inc etter norske beslagsregler,
behandlet under punkt 4.3'
i denne saken er Erik Martin Vik, og at verken
ikke grunn til
Sebastian Holdings eller Alexander Vik har påklaget utlegget. Retten finner
i Confirmit
å gå nærmere inn på dette. Erik Martin Vik har anførtat han ervervet aksjene
AS ved en reell og gyldig transaksjon, og retten vil som følge av dette ta stilling til om
Det er grunn
til å bemerke
at klager
-41
-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
også Alexander
Vik var reell eier av aksjene
da han overførte disse
til Erik Martin Vik i
20t5
4.2
Rettskraftspørsmålene
4.2.1 Tollcningen øv den engelske hovedavgiørelsen - har High Court of Justice fastsatt at
al<sjene i Confirmit AS tilhører Sebastian Holdings Inc?
Spørsmålet om engelske domstoler rettskraftig har tatt stilling til spørsmålet eierskapet
aksjene i Conhrmit AS, er i denne saken reist i to relasjoner. For det første er partene
til
uenige om i hvilken grad High Court of Justice i hovedavgjørelsen har vurdert eierskapet
til aksjene i Confirmit AS. For det annet - forutsatt at High Court of
til dette - er spørsmålet om det knytter seg rettskraftvirkninger til
vurderingene. Retten vil nedenfor ta stilling til spørsmålet om tolkningen av
hovedavgjørelsen, og vil deretter under punkt 4.2.2 gä næÍnere inn på om det kn¡ter seg
rettskraftvirkninger til den vurdering som High Court of Justice har gjort av dette
Justice har tatt stilling
spørsmålet.
Før retten går nærmere inn på de ovennevnte spørsmålene, bemerkes at det i denne saken
er fremlagt to rapporter som belyser rettskraftvirkninger av den engelske
hovedavgjørelsen. Den ene rapporten er av 8. november 2016 og er utarbeidet av Philip
Riches på oppdrag fra advokat Stensholdt. Den andre rapporten er av 15. november og er
utarbeidet av Anthony de Garr Robinson på oppdrag fra advokat Perland. Begge de
sakkyndige avga videre forklaring under den muntlige forhandlingen.
Vurderingen av om High Court of Justice har tatt stilling til rettighetene til aksjene i
Confirmit AS må foretas med grunnlag i hovedavgjørelsen kapittel 33a- d111's available
funds>>.I avsnitt 1435 er det listet opp til sammen fem overføringer av midler/verdier og
eiendeler - <funds and assets> - til en verdi av om lag 1 milliard amerikanske dollar, som i
oktober 2008 ble overført fra Sebastian Holdings, se punkt 2.3 ovenfor. I oppsummeringen
i avsnitt 1465 konkluderer retten med at midlene som ble overført fra Sebastian Holdings
var tilgjengelig for selskapet både før og etter overføringene hadde funnet sted (< [...Jthe
funds were available to SHI both prior to and after the transfers to which reference has
been made>).
til alle de fem overføringene, eller bare de fire
første, og slik at overføringen av Confirmit-aksjene faller utenfor. Erik Martin Vik har i
denne forbindelse gjort gjeldende at det bare er de fire første overføringene opplistet i
avsnitt 1435 som det refereres til, mens Deutsche Bank har gjort gjeldende at rettens
Spørsmålet her er om avsnitt 1465 refererer
konklusjon om at midlene var tilgjengelige for Sebastian Holdings omfatter alle de fem
overføringene, herunder overføringen av Confirmit-aksj ene.
-42-
16-1 '1 01o4TVA-OBYF/1
Etter rettens syn følger det av en naturlig tolkning av dommen at rettens oppsunìmering og
konklusjon refererer til alle de fem overføringene. Ved denne vurderingen legger retten
vekt på at det gir liten mening å vurdere omstendighetene knyttet til overføringen av
aksjene, dersom aksjene ikke var omfattet av rettens vurdering av hovedspørsmålet hvilke verdier Sebastian Holdings hadde tilgjengelig. Til dette kommer at High Court of
Justice vier flere avsnitt til vurderingen av omstendighetene knyltet til overdragelsen av
aksjene. For det annet er det i avsnitt 1464 referert til overføringer som ble gjort til CM
Beatrice Inc, VBI Corporation og Alexander Vik (<<or to himself>>). Den eneste av de fem
overføringene som ble gjort til Alexander Vik, var overføringen av aksjene i Confirmit AS.
For det tredje kan ikke retten her se at bruken av begrepet <funds> er egnet til
- eller ment - å skille den femte overføringen fra de fire øvrige. Begrepene <funds>,
<assets> og (money> brukes om hverandre, både i hovedavgjørelsen og senere avgjørelser,
for eksempel kostnadsavgjørelsen avsnitt 14 (med henvisning til hovedavgiørelsen
avsnitt 1462) og avsnitt 66 som tydelig viser dette. I kostnadsavgjørelsen avsnitt 14 er
overføringen av aksjene, gjennom henvisningen til hovedavgjørelsen avsnitt 1463, videre
nevnt som et eksempel pä at overføringen ble gjort for å tappe Sebastian Holdings for
se
eiendeler og verdier (<depleting SHI's assets>).
Av ovennevnte grunner kan Erik Martin Vik heller ikke høres med at High Court of Justice
mente ä gSøre et skille mellom <funds> eller <money) på den ene siden, og aksjer på den
andre, fordi aksjene ikke var egnet som marginsikkerhet for handlene, jf. Riches rapport
avsnitt 71. Retten kan på dette punktet slutte seg til begrunnelsen i de Garr Robinsons
rapport avsnitt 49, der det - under henvisning til hovedavgiørelsen avsnitt II28 - vises til
at Alexander Vik også kunne ha valgt å selge aksjene for å oppfylle marginkravene.
for denne rett ikke som tvilsomt at de vurderinger som
High Court of Justice gjorde i hovedavgjørelsen kapiuel 33a også omfatter aksjene, og at
aksjene også omfattes av rettens oppsummeringlkonklusjon i avsnitt 1465.
På denne bakgrunn fremstar det
4.2.2 Er det rettslvaftig avgjort at aksjene i Confirmit AS tilhørte Sebastian Holdings Inc
på beslagstidspunktet
?
Utgangspunktet etter tvangsfullbyrdelsesloven $ 6-1jf. tvisteloven $ 19-16 er at
utenlandske avgjørelser ikke har rettskraftvirkning i Norge. Unntak for dette gjelder der det
er bestemt ved lov eller overenskomst med fremmed stat at avgjørelser avsagl av domstoler
i den fremmede staten skal ha rettskraftvirkning i Norge. I dette tilfellet er det på det rene
at de aktuelle avgjørelsene fra engelske domstoler
-
som følge av Lugankonvensjonen
-
kan ha rettskraftvirkninger i Norge.
Hovedavgjørelsen fra The High Court of Justice er, som redegiort for ovenfor, anerkjent og
erklært tvangskraftig i Norge, jf. Oslo byfogdembetes beslutning 13. april2016 og
Borgarting lagmannsretts kjennelse
1
1. november 2016. Retten bemerker
43
for ordens skyld
16-1 101o4TVA-OBYF/1
at Erik Martin
Vik ikke har gjort gjeldende
at det foreligger forhold som tilsier at
hovedavgjørelsen ikke kan anerkjennes eller fullbyrdes i Norge, eller fremsatt lignende
anførsler som det Sebastian Holding har gjort i ankesaken for Borgarting lagmannsrett. At
lagmannsrettens kjennelse ikke er rettskraftig, er i denne sammenheng uten betydning,
Borgarting lagmannsretts kjennelse 8. november 2016 i sak LB-2016-164874.
jf.
I den grad de aktuelle spørsmålene som er reist i denne saken rettskraftig må anses avgiort
ved de engelske avgjørelsene, vil avgjørelsene måtte tillegges både positiv og negativ
rettskraft på lik linje med norske avgjørelser, jf. NOU 2001:32 A s. 411 og Bull, Gyldendal
rettsdata, kommentarer til Luganokonvensjonen artikkel 33, note 115.
Luganokonvensjonen artikkel 32 flg. oppstiller ikke noe vilkår om at rettsavgjørelsen må
gjelde sakens hovedproblemstilling, jf. Konow,Løsørepant over landegrensene, 2006, s.
542. Retten legger
til grunn
at også avgjørelser som er aksessoriske eller spørsmål som
bare er avgjort prejudisielt i prinsippet kan kreves anerkjent og fullbyrdet,
jf. Bull noe I 15
med henvisning til EU-domstolens dom i sak C-456lll ogAdrian Briggs, Private
IntemationalLaw in English Courts, 2014, s.427 flg.
Etter Luganokonvensjonen artikkel 36 kan ikke norske domstoler etterprøve
realitetsavgjørelsen i den utenlandske dommen. Det er imidlertid nødvendig àta stilling til
hva som rettskraftig er avgjort ved dommen. Det følger av Rt-2010-134 avsnitt 33 at det er
rettskraftreglene i opphavsstaten som skal legges til grunn ved vurderingen av dette
spørsmålet, jf. også Bull note 115 med videre henvisninger. Av ankeutvalgets avgiørelse
fremgar det at tvil med hensyn til hva som er fastslått ved den utenlandske avgjørelsen,
taler for å forstå den utenlandske avgjørelsen slik at det aktuelle spørsmålet ikke er
rettskraftig avgjort.
Spørsmålet i den foreliggende sak er imidlertid ikke - slik tilfellet var i Rt-2010-134 - om
et søksmål skal awises (eller som under tvangsfullbyrdelse nektes fremmet), men om
retten ved den prejudisielle vurderingen av det underliggende, materielle
eierskapsspørsmålet skal legge til grunn som rettskraftig avgjort at aksjene tilhørte
Sebastian Holdings Inc på beslagstidspunktet. Dersom dette besvares bekreftende, anses
den utenlandske avgjørelsen
i
så
fall
å ha
positiv rettskraft, jf. tvisteloven $ 1 9-1 5 (2).
I Rt-2010-134 var det tvil om forståelsen av domsslutningen i en fransk avgjørelse. I tråd
med franske rettskraftregler kom ankeutvalget
til
at det bare var det som fremkom av
domsslutningen som var rettskraftig avgjort. I denne saken går slutningen (<Order>) ut på
betaling av penger, og det er på det rene at selve slutningen ikke sier noe om eierskapet til
aksjene i Confirmit AS, eller andre verdier som ble førtut av Sebastian Holdings Inc.
-44-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Retten legger på bakgrunn av de fremlagte rapportene fra Philip Riches og Anthony de
Garr Robinson til grunn at rettskraftvirkninger av avgsørelser fra engelske domstoler
rekker lenger enn det som følger av selve domsslutningen. Det vises i denne forbindelse til
f19.,
den generelle redegjørelsen for engelske rettskraftregler i Riches' rapport avsnitt 34
flg.
som de Garr Robinson hovedsakelig har sluttet seg til, se sistnevntes rapport avsnitt 12
Blant de rettslige prinsipper som kan medføre at et spørsmål er rettskraftig avgjort etter
engelsk rett, er prinsippet om <issue estoppel>. De sakkyndige synes å være enige om at
of
det er dette prinsippet, eventuelt <the Henderson Principle> eller prinsippet om <Abuse
process>>, som vil kunne medføre at spørsmålet om eierskapet til aksjene i Confirmit AS
Av
må anses rettskraftig avgjort etter engelsk rett, jf. de Garr Robinsons rapport avsnitt 16.
disse tre prinsippene, er det prinsippet om issue estoppel som oppstiller de strengeste
vilkårene.
I den ledende teoretiske fremstillingen av engelske rettskraftregler (Spencer Bower and
Handley, Res Judicata, Fourth Edition, s. 103), er dette prinsippet formulert slik:
will create an issue estoppel if it determined qn issue in a cause of action
os an essential step in its reasoning. Issue estoppel applies to fundamental issues
determined in an earlier proceeding whichformed the basis for the iudgment. >
<A decision
Når det gjelder de nærmere vilkarene for at prinsippet om issue estoppel skal komme til
anvendelse, er de sakkyndige vitnene i hovedtrekk enig om at (1) det må være likhet
mellom spørsmålene som er reist i de to sakene (<identity of issue> or <subject matteo) og
(<final
domstolen må bindende og endeli ghatatt stilling til spørsmålet i den første saken
partene
and conclusive and on the merits>), (2) den andre saken må involvere de samme
(eventuelt parter som har nær tilknytning til det forhold som var gienstand for behandling i
i den
saken og partene involvert mv., såkalte <privies>) og (3) spørsmålet som er avgiort
første saken var nødvendig for domsresultatet i denne saken (<determinations which are
necessary for the decision, and fundamental to ib)). I rapporten fra de Garr Robinson
avsnitt l9 er nødvendighetsvilkåret, under henvisning til rettspraksis, utlagt slik:
<<the
judicial determination concludes, not merely
as to the point actually decided,
but as to a matter which it was necessary to decide and which was actually decided
as the groundwork of the decision itself, though not then directly the point at issue'
Matters cardinal to the latter claim or contention cannot be raised if to raise them is
necessarily to assert that the þrmer decision was eftoneous
>>.
gä
Fra dette utgangspunktet gielder det enkelte snevre unntak som det ikke er grunn til ã
nærrnere inn på i denne sammenheng.
-45-
r
6-1 I 01o4TVA-OBYF/1
Når det gjelder <the Henderson Principle> innebærer dette at en part er hindret fra å få
prøvd spørsmål i en senere rettsprosess som ikke ble, men som kunne og burde blitt, reist
den første saken. Prinsippet
i
blir oftest påberopt i tilfeller der ingen av de snevrere
kategoriene for rettskraft foreligger, og representerer ett aspekt av det generelle prinsippet
om <Abuse of Process>, jf. de Garr Robinsons rapport avsnitt 20. Hvorvidt prinsippet
kommer til anvendelse beror på en bred, skjønnsmessig helhetsvurdering, der sentrale
momenter vil være om parten er å bebreide for at spørsmålet ikke ble reist i den første
saken, partenes interesser i saken, partskonstellasjonene
i de ulike sakene mv. Av de Garr
Robinsons rapport fremgår det videre at flere av de momentene som er relevante ved
vurderingen av <the Henderson Principle> også er relevante ved vurderingen av om
prinsippet om <Abuse of Process> kommer til anvendelse, uten at det i rettspraksis er gitt
noen fullstendig eller uttømmende liste over hvilke momenter som vil kunne være
relevante. Overordnet kan det legges
prinsippene,
jf. Court of Appeals
til grunn
at det er fellestrekk mellom disse
avgjørelse i sak Aldi Stores Ltd v V/SP Group plc and
others.
Når det så gjelder den konkrete vurderingen av hva som rettskraftig er avgjort i
hovedavgjørelsen, lest i lys av etterfølgende engelske rettsavgjørelser, er de sakkyndige
vitnene uenige på de fleste punkter. Uenigheten kn¡ter seg ikke bare til konkrete
tolkninger basert på oppbygningen av, og formuleringene som er brukt i, de engelske
avgjørelsene, men også mer generelle, fundamentale rettskraftspørsmåI. Eksempelvis
legger Riches (avsnitt 59.2) til grunn at rettens vurderinger og konklusjoner i
kostnadsavgjørelsene bare er bindende med hensyn til kostnadsansvaret, mens de Garr
Robinson (avsniu 70) legger
til grunn
at uttalelsene
vil
være bindende
i alle andre
relasjoner, dersom prinsippene om issue estoppel, abuse of prosess mv. kommer
til
anvendelse.
Retten kan heller ikke se at det rettskildematerialet som de sakkyndige har fremlagt for å
belyse engelske rettskraftregler er av en slik karakter at det klary¡ør hvilket resultat som vil
i denne saken. Vurderingen av rettskraftspørsmålene må foretas på
grunnlag av prinsipper som gir anvisning på konkrete og skjønnsmessige vurderinger som
være det riktige
er direkte knyttet
til
de faktiske og rettslige spørsmålene som saken reiste, og ikke minst
innholdet i de avgjørelser som foreligger fra engelske domstoler.
til
i Confirmit AS rettskraftig er avgjort ved
hovedavgjørelsen fremstår for denne rett derfor også som tvilsomt. Nar det er slik uklarhet
med hensyn til hva som er fastslått, taler dette for at det aktuelle spørsmålet om eierskapet
til aksjene i Confirmit AS ikke anses som rettskraftig avgjort, jf. Rt-2010-134. Retten vil
nedenfor redegjøre nærrnere for hvorfor spørsmålet om rettskraft etter denne retts syn
Spørsmålet om eierskapet
aksjene
fremstår som tvilsomt.
-46-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
For detførste er detetter rettens syn ikke sannsynliggjort at det er en tilstrekkelig grad av
identitet mellom spørsmålet som retten skal ta stilling til i denne saken - eierskapet til
Confirmit-aksjene vurdert i en beslagsrettslig kontekst - og spørsmålene som engelske
domstoler har tatt stilling til i hovedavgjørelsen og kostnadsavgjørelsene. Det vises i denne
forbindelse særlig til kostnadsavgjørelsen avsnitt 91, der High Court of Justice ikke ville
konstatere at Sebastian Holdings eiendeler i praksis (<in economic reality)> er Alexander
Viks eiendeler, men i stedet nøyde seg med å vise til at dette er spørsmål som skal vurderes
av amerikanske domstoler. Videre vises det til kostnadsavgjørelsen avsnitt 12, der det
fremgar:
<It is clear that the proceedings in the United States and the application made by
DBAG under section 51 of the Senior Courts Act do not constitute the same lis.
Whilst DBAG seeks a discretionary order from this court that Mr Vik be made liable
for the costs already made against SHI, both sets of proceedings in the United States
proceed on the basis of a claim by DBAG of entitlement under the relevant foreign
law, to recover judgment debt and the debt constituted by the order for costs in the
English proceedings, whilst seeking the setting aside of the wrongful transfers and/or
damages in respect of them, on the basis offraud. The subject matter of application
here and the proceedings in the US are not thereþre the same, although there is an
overlap in the relief sought. >
Selv om spørsmålet om gjennomskjæring og læren om alter ego etter engelsk rett
(eventuelt rettstilstanden på Turks- og Caicosøyene) ikke er det samme som spørsmålet om
det foreligger proforma etter norsk rett, er det enkelte tilknytningspunkter. I denne
sammenheng er det tilstrekkelig for retten her å konstatere at engelske domstoler ikke har
vurdert spørsmålet om eierskapet til aksjene for beslagsformåI.
For det andre legger retten vekt på at tyngdepunktet i hovedavgjørelsen knyter seg til
omstendigheter som oppstod i 2008, mens den foreliggende sak gjelder spørsmålet om
retten til beslag i aksjene på det tidspunkt utlegg ble tatt, 31. mai 2016.Ingen av de
avgjørelser som foreligger fra engelske domstoler er avsagt etter dette tidspunktet.
Samtidig er det sentrale faktiske omstendigheter av betydning for den foreliggende sak
som har oppstått etter hovedavgjørelsen ble avsagt i2013. Av størst betydning i denne
sammenheng er overdragelsen av aksjene fra Alexander
Vik til Erik Martin Vik i 2015.
i lys av dette kan det reises spørsmål ved om det foreligger tilstrekkelig likhet
(<identity of issue>) mellom de spørsmålene som High Court of Justice har tatt stilling til,
Også
og det spørsmål som denne rett skal vurdere.
I tilknytning til spørsmålet om det foreligger nye faktiske omstendigheter som kan ha
betydning for vurderingen av rettskraftspørsmålet, bemerkes det videre at The Court of
Appeal i ankeavgjørelsen 30. juli 2014 avsnitt 26 viste til at det ikke var blitt anførtfta
-47 -
16-110104-NA-OBYF/1
Sebastian Holdings side at selskapet etter oktober 2008 hadde tapt sin rett
til å gjenopprette
verdiene som følge av etterfølgende transaksjoner. Videre fremgår det av avgjørelsen:
follows that if circumstances have changed such that SHI no longer has the right
to recover its funds, that can only be becquse it has catied out further acts of
impropriety with a view to avoidance of payment of the judgment which it anticipated
<It
would be rendered against it.>
Med denne formuleringen holder The Court of Appeal det åpent at det kan ha skjedd
endringer i form av ny transaksjoner som kan ha hatt betydning for vurderingen av hvilke
rettigheter og verdier Sebastian Holdings har. Som det fremgår av det aktuelle avsnittet
hadde Sebastian Holdings imidlertid ikke på tidspunktet for saken anført at noen slike nye
transaksjoner hadde funnet sted.
For det tredje; heller ikke en isolert tolkning av hovedavgjørelsen lest i lys av senere
engelske rettsavgjørelser gjør at spørsmålet om eierskapet til Confirmit-aksjene klart nok
må anses rettskraftig avgjort. Av relevans for vurderingen av nødvendighetskriteriet er
avgjørelsen fra Superior Court, Judicial District of StamfordÀ{orwalk, Connecticut22.
oktober 2015.I den aktuelle saken er det fra Deutsche Banks side blant annet gjort
gjeldende at vilkårene for gjennomskjæring er oppfylt og at Alexander Vik må holdes
ansvarlig for kravet som Deutsche Bank ble tilkjent i hovedavgjørelsen. Selv om
avgjørelsen bygger på rettsregler som gjelder i staten Connecticut, er de argumenter som
trekkes frem i avgjørelsen også relevant for vurderingen som skal foretas i den
foreliggende saken:
<While it is clear that Mn Justice Cook in issuing his decision rendering the English
judgment did conclude that Vik wqs in control of the funds and caused them to be
transferred out of SHI to make them hqrder to reach, he did so as a component of his
decision denying SHI's countercløim against the plaintiff claiming that the
plaintiff
had breached duties and contractual obligations to SHI which resulted infunds not
being available to SHI from which it could have minimized its losses. Mr. Justice
Cook concluded that the plaintiff had not breached its contract or any other duties.
He additionallyfound that because Vikwas in control of the funds that had been
transferred out of SHI Vik could have transfened those funds back to SHI at anytime
thereby undercutting SHI's clctim that the failure of SHI to have access to funds
caused significant damages. But this was unnecessary to the court's conclusion since
plaintiff had not breached any duties to
SHL Moreover the issue decided by Mn Justice Cook was not whether or not Vik was
the alter ego of SHI and liable þr SHI's debts but only that he was still able to
control the transfer offunds that had been transferred out of SHI and therefore could
have avoided damage. To be sure in his lengthy and thorough decision Mn Justice
Cook took q dim view of Vik's conduct and integrity but that is insfficient to
the court had already determined that the
-48-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
establish the collateral estoppel necessary to grant summary judgment
for
the
plaintiff.>
I motsatt retning trekker etter denne retts syn Court of Appeals merknader i
kostnadsankeavgjørelsen avsnitt 28, som gir holdepunkter for at de aktuelle uttalelsene i
hovedavgjørelsen er bindende for Sebastian Holdings og Alexander Vik:
paragraph 1427 he held that Sebastian had no valid claims to set off and that its
counterclaims failed, but the judge nonetheless proceeded to set out in paragraphs
<In
1430-1557 some of the conclusions he had reached in relation to them. Mr. Cogley
[Alexander Viks og Sebastian Holdings prosessfullmeUigJ submitted that that section
of the judgment was entirely obiter and that nothing it contained was binding on
either Sebastian or Mr. Vikþr the purpose of the Bank's application. It was
therefore to be disregarded øltogether. We are unable to accept that. [...J >
Og videre i avsnitt 29
i
den samme avgjørelsen:
<However, althoughþr these reasons we do not think that it was wrong in principle
judge to hold that Mr. Vikwas bound by the findings made in the main action,
it is necessary to consider certain aspects of the guidance in Symphony v Hodgson
for
the
[...J.Ð
Selv om ankedomstolens vurdering i denne sammenheng knytter seg til kostnadsansvaret,
viser drøftelsen at merknadene i hovedavgjørelsen avsnittene 1430 flg. kan være bindende
både for Sebastian Holdings og Alexander Vik. Det er etter dette ikke grunnlag for en helt
generell konklusjon om at uttalelsene utelukkende har karakter av å være obiter, og med
dette var unødvendige for resultatet retten kom
til i hovedsaken.
For detfierde q partsforholdene i de engelske avgjørelsene og i denne saken forskjellig.
Når det gjelder Erik Martin Vik, var han ikke part i noen deler av sakskomplekset som er
behandlet av engelske domstoler. Hvorvidt han vil være bundet av hovedavgjørelsen
fremstår som et tvilsomt spørsmåI, jf. i denne forbindelse Riches' rapport avsnitt 63 flg. og
de Garr Robinsons rapport avsnitt 75 fl5. Når det gjelder Alexander Vik står saken i en
annen stilling. Alexander Vik var part i saken som gf aldt kostnadsansvaret og
vernetingsspørsmålet. I kostnadsavgjørelsen er det lagt til grunn at hovedavgjørelsen er
bindende for Alexander Vik etter flere av de prinsipper som inngår i læren om res judicata
i engelsk rett, se kostnadsavgjørelsen avsnittene 13-31. Uttalelsene knytter seg til rettens
vurdering av vernetingsspørsmålet, som ikke var gjenstand for anke til Court of Appeal. I
den grad det anses å foreligge en tilstrekkelig grad av identitet mellom den vurderingen
som High Court of Justice gjorde av rettighetene
til Conf,rrmit-aksjene, og spørsmålet om
eiendomsrett som er reist i denne saken, gir kostnadsavgjørelsen holdepunkter for at
spørsmålet om eierskapet
til
aksjene må anses rettskraftig avgjort og bindende for
-49-
16-110104TVA-OBYF/r
Alexander Vik. Som redegjort for, er denne rett imidlertid av den oppfatning at det knytter
seg tvil til dette spørsmålet.
Retten er etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold blitt stående ved at det
knytter seg tvil til hvorvidt det kan anses rettskraftig fastslått at aksjene i Confirmit AS eies
av Sebastian Holdings. Dette gjelder uavhengig av hvilke av de aktuelle kategorier av res
judicata
<the Henderson Principle> eller <Abuse of Process>> - det tas
og uavhengig av om rettskraftspørsmålet vurderes i forhold til Sebastian
- <Issue Estoppel>,
utgangspunkt i,
Holdings, Erik Martin Vik eller Alexander Vik. Ved denne vurderingen legger retten
særlig vekt på at det fremstar usikkert om det er identitet mellom det spørsmål som er
gjenstand for vurdering i denne saken (om Confirmit-aksjene eies av Sebastian Holdings
og dermed kan være gjenstand for utlegg) og uttalelsene i hovedavgjørelsen og
etterfølgende engelske rettsavgjørelser om at Sebastian Holdings må anses som den
rettmessige eier av aksjene. Av samme grurm fremstår det som et tvilsomt spørsmål om
Sebastian Holdings i den engelske hovedsaken kunne og burde ha fremsatt ytterligere krav
og anførsler
kn¡tet til
eierskapsspørsmålet
til
aksjene,
jf.
<the Henderson Principle> og
prinsippet om <Abuse of Process>.
Retten legger etter dette
til grunn
at spørsmålet om eierskapet
til
aksjene
i Confirmit AS
ikke er rettskraftig avgjort av engelske domstoler.
4.2.3 Er Deutsche Bank AG, somfølge av negativ rettslvaftvirlcning av
hovedavgjørelsen, avskåretfra å anføre proþrma som grunnlagfor beslagsretten?
Erik Martin Vik har gjort gjeldende at hovedavgjørelsen har negativ rettskraftsvirkning
etter engelsk rett, og at Deutsche Bank derfor er avskåret fra å hevde rett basert på
proformasynspunkter.
Som støtte for anførselen er det vist til Riches' rapport, der det er gjort gjeldende at i den
grad hovedavgjørelsen inneholder en vurdering av overføringen av aksjene fra Sebastian
Holdings til Alexander Vik, så synes det også bindende avgjort at overføringen var reell,
Riches' rapport avsnitt 80. I denne forbindelse viser Riches særlig til at en av Deutsche
jf.
Banks anførsler i hovedsaken var at aksjene ble overført til Alexander Vik; ikke at aksjene
aldri ble overførteller ble overført proforma. På denne bakgrunn er det giort gjeldende at
verken Deutsche Bank eller en annen tredjepart nå kan gjøre gjeldende at overføringen
ikke var reell eller proforma, idet dette er en anfØrsel som kunne vært giort gjeldende i
hovedsaken, jf. <the Henderson Principle> og prinsippet om <Abuse of Process>>.
Etter rettens syn er det vanskelig å hnne støtte i hovedavgjørelsen og senere avgiørelser fra
engelske domstoler for at Deutsche Bank skal ha bygget sin sak pä at ovetføringene av
verdier ut av Sebastian Holdings var reelle. Tvert imot gir avgjørelsene etter denne retts
syn holdepunkter for det motsatte.
-50-
16-1 10104TV4-OBYF/1
Retten viser her/or detførste
til
at Deutsche Bank for engelske domstoler har gjort
i Conhrmit AS ligger hos Sebastian Holdings,
og at overføringen som har funnet sted er begrenset til endring i registreringen av
eierskapet. Det vises her til eksaminasjonsavgjørelsen fra High Court of Justice 7. oktober
gjeldende at det reelle eierskapet
til
aksjene
2015 avsnitt 39, der det fremgår:
<This point appears to turn upon the proposition that DBAG is seeking documents
relating to past transactions (namely the transfers offunds and assets made by SHI
from 2008 onward) and not to SHI's current assets. For the reasons already given,
this overlooks the fact that DBAG'r case is that SHI is still the beneficial owner of
the assets which it transferred, quite apart from any assets which it hqs received as
considerationfor the disposal of the private equity investments or other assets the
subject of the Sale Agreement to the unidentified purchaser.
))
Tilsvarende fremgår av kostnadsavgjørelsen avsnitt 11:
<It is alleged that the transfers to which reference is made in my judgment at
paragraph 1435 (and other additional transfers), amounting to US$1 billion
approximately, were fraudulent transfers effected upon Mr Vik's instructions which
should be set aside or for which damages should be payable. It is said that Mr Vik
retained the legal and/or beneficial interest in the transfenedfunds.>
I forlengelsen av dette bemerkes at retten ikke finner det sannsynliggjort at High Court of
Justice med bruken av ordet <transfer> har tatt stilling til om Sebastian Holdings fremdeles
er <the beneficial owner)) eller om eiendomsretten
til
aksjene reelt sett er overført.
For det andre er det etter denne retts syn vanskelig å se at Deutsche Bank kunne og burde
ha fremsatt krav og anførsler knyttet til profomaoverdragelser, gjennomskjæring eller
lignende i hovedsaken. Av kostnadsavgjørelsen avsnitt 91 fremgår det videre at retten
<effectively [was| invited by DBAG to say that SHI's qssets in economic reality, [wasJ Mr.
Viks assets because he is the sole shareholder and treats SHI's funds as his own.>> En slik
vurdering gikk retten imidlertid ikke inn på. I samme avgiørelse avsnitt 57 er det - i
forbindelse med kostnadsspørsmålet - tvert imot trukket frem at det ville ha komplisert
saken ytterligere dersom Alexander Vik hadde blitt trukket inn i saken på et tidligere
stadium. Det fremstår nærliggende at det samme ville ha vært tilfellet dersom også
spørsmål knyttet til proforma, gjennomskjæring mv. var blitt trukket inn i hovedsaken. Det
fremstår videre uansett som uklart for denne rett i hvilken relasjon slike anførsler ville vært
relevante i hovedsaken.
-51 -
16-1 '1 01o4TVA-OBYF/1
For det tredje dreier den foreliggende sak seg om tvangsfullbyrdelse av pengekrav som
rettskraftig er avgjort i den engelske hovedavgjørelsen. Denne rett har vanskelig for å se
grunnlaget for at det kan være i strid med <the Henderson Principle> og prinsippet om
<Abuse of Process> å fremsette begjæring om tvangsfullbyrdelse basert på at Sebastian
Holdings er den reelle eier av aksjene i Confirmit AS. Retten legger til grunn at dette vil
være den normale og ryddige fremgangsmåten, både etter norske og engelske forhold,
jf.
de Garr Robinsons rapport avsnitt 84.
fierde var verken Alexander Vik eller Erik Martin Vik parter i hovedsaken. I denne
saken gjør Erik Martin Vik gjeldende at hovedavgjørelsen ikke er bindende verken for ham
eller Alexander Vik. Dette tatt i betraktning er det vanskelig å se at Deutsche Bank reiser et
spørsmål i denne saken som burde vært behandlet i hovedsaken, jf. de Garr Robinsons
rapport avsnitt 88 og avgjørelse 22. oktober 2015 fra Superior Court i Conneticut s. 11. Til
dette kommer at Erik Martin Viks påståtte erverv i tid kommer lenge etter de
omstendigheter som var gjenstand for vurdering i hovedsaken.
For
det
femle vises det til den vurdering som Superior Court i Connecticut har gjort av den
tilsvarende problemstillingen som er reist i det aktuelle søksmålet, se avgiørelsen s. 8 flg.
Selv om den aktuelle domstolens vurdering ikke synes basert på engelsk rett, er de
relevante faktiske og rettslige omstendighetene langt på vei tilsvarende som i denne saken.
Superior Court kom i den aktuelle saken til at rettskraftvirkninger av de engelske
For
det
avgjørelsene ikke hindret Deutsche Bank fra å fremme krav basert på regler om
gjennomskjæring.
På denne bakgrunn er retten kommet
til
at det ikke foreligger negative rettskraftvirkninger
av den engelske hovedavgjørelsen eller senere avgjørelser som hindrer Deutsche Bank fra
krav eller anførsler om at Alexander Vik ogleller Erik Matin Vik har blitt
registrert som eier av aksjene i Confirmit AS som følge av proformadisposisjoner.
å fremme
4.3
Er utlegg tatt i aksjer som <<tilhører>> Sebastian Holdings Inc?
4.3.1 Det rettslige spørsmålet
Retten har ovenfor konkludert med at de engelske rettsavgjørelsene ikke rettskraftig har
fastsatt at aksjene i Confirmit AS tilhører Sebastian Holdings Inc. Dette har som
konsekvens at retten her må foreta en prejudisiell vurdering av det materielle spørsmålet
om eiendomsretten til aksjene. Vurderingen skal foretas med utgangspunkt i hovedregelen
om beslagsretten i tvangsfullbyrdelsesloven $ 7-l (2)jf. dekningsloven 2-2, der det
avgjørende er om formuesgodet det kreves beslag i <tilhører> skyldneren. I uttrykket
<tilhører> ligger at skyldneren må være reell eier etter det underliggende forhold, jf. Mads
Henry Andenæs, Konkurs, 2009, s. 157.
-52-
l6-1 1 01o4TVA-OBYF/1
Partene er i denne saken enige om at det
-
i den grad spørsmålet om eierskap ikke
rettskraftig er avgjort av engelske domstoler
-
er norsk rett som skal legges
til grunn ved
vurderingen av hvem som eier aksjene i Confirmit AS. Det er opplyst at dette anses å følge
av prinsippet om lex rei sitae. Retten er enig i dette. Det vises i denne forbindelse også til
Prop. 88 L (2015-2016) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende
insolvensbehandling), der det i merknadene
til grunn
til forslaget til ny $ 164 i konkursloven er lagt
at det i utgangspunktet er norsk rett som bestemmer om
frivillige erverv før
åpningen av den utenlandske insolvensbehandlingen er gyldige, har rettsvern og er vernet
mot omstøtelse. Videre vises til Mads Henry Andenæs'utredning, Norsk internasjonal
insolvensrett, 2009, s. 38.
Fra Erik Martin Viks side er det videre vist til bestemmelsen i Luganokonvensjonen
artikkel 22, som vedrører gyldigheten av en innføringen i et offentlig register. Etter rettens
vurdering fremstår det tvilsomt om denne bestemmelsen kommer til anvendelse i dette
tilfellet. Spørsmålet i denne saken vedrører ikke gyldigheten av selve <innføringen> i et
offentlig register (VPS), men om realiteten i eller gyldigheten av de transaksjoner som
ligger til grunn for registreringen.
Retten legger etter dette
til grunn at spørsmålet om eierskapet til aksjene skal vurderes etter
norsk rett.
4.3.2 Bevisløav og bevissituasjonen i denforeliggende saken
Retten legger
til grunn at spørsmålet om eierskapet til Confirmit-aksjene må avgjøres etter
en alminnelig bevisvurdering, og der beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Om utgangspunktene her vises
til Andenæs, op. cit., s. 159 flg.
Erik Martin Vik har - under henvisning til eldre rettspraksis - giort gjeldende at det gjelder
et strengt beviskrav for proforma. Det er riktig at det i eldre rettspraksis ble stilt strenge
krav til beviset for proforma, jf. for eksempel Rt-1930-805. Etter nyere rettspraksis kan
dette utgangspunktet ikke lenger opprettholdes, jf. Borgarting lagmannsretts dom 17. mars
2016 i sak LB-2015-ll937l-1. Det vises i denne forbindelse videre til Rt-1994-235 og
ankeutvalgets avgjørelse i Rt-2009-13I4, som begge underbygger at beviskravet er
alminnelig sannsynlighetsovervekt, også i tilfeller der proforma påberopes.
Deutsche Bank har på sin side gjort gjeldende at Erik Martin Vik har bevisbyrden for at
overføringene av aksjene til Alexander Vik og senere til ham selv var reelle, og at det må
legges skjerpede beviskrav
til grunn. Retten er ikke enig i dette. Det vises til Rt-1999-901
(s. 905 første avsnitt), Rt-2000-851 og den ovennevnte dom fra Borgarting lagmannsrett
(LB-2015-ll937l-I). Som det fremgår av lagmannsrettens dom kan det imidlertid være
særlig grunn til å tillegge begivenhetsnære bevis særlig vekt, jf. i denne forbindelse også
Borgarting lagmannsretts dom 7. februar 2000 i sak LB-1998-1588 s. 11 sjette avsnitt.
-53-
r
6-1 101o4TVA-OBYF/1
I
Retten legger etter dette
til
grunn at spørsmålet om eierskap skal avgjøres etter en fri
bevisvurdering, og der beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Presumsjonsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven $ 7-14 kommer ikke til anvendelse.
Nar det gjelder bevissituasjonen har Deutsche Bank gjort gjeldende at retten ved
vurderingen av om aksjene i Confirmit AS tilhører Sebastian Holdings, må legge betydelig
vekt på de avgjørelser som foreligger fra engelske domstoler, og de vurderinger som
fremkommer i disse. Retten er enig i dette og viser til NOU 2001:32 A s. 378 (punkt
14.1.5). Det bemerkes i denne forbindelse at de avgørelser som foreligger fra High Court
of Justice, og fremfor alt hovedavgjørelsen, ble avsagt etter en svært grundig behandling,
jf. i denne forbindelse Borgarting
lagmannsretts kjennelse
1
1. november 2016 s. 6. Anker
over avgjørelsene, i den grad disse er tillatt fremmet, har ikke medført endringer i resultatet
som førsteinstansdomstolen kom til. Til dette kommer at Erik Martin Vik i den
foreliggende sak i begrenset grad har bestridt de faktiske forhold som ble funnet bevist i de
engelske avgjørelsene. Tyngdepunktet i Viks innsigelser mot avgjørelsene har knyttet seg
til hvilke spørsmål domstolene har uttalt seg om, og om det knytter seg rettskraftvirkninger
til disse vurderingene. I tilknytning til dette, skal det bemerkes at adgangen til å fremme
slike innsigelser også er nokså begrenset som følge av bestemmelsen i
tvangsfullbyrdelsesloven $ 4-2 og Luganokonvensjonens artikkel 36, slik denne er utlagt i
rettspraksis, jf. ovenfor punkt 4.2.2.
4.3.3 Om det rettslige grunnlaget Deutsche Bank har påberopt for å ta utlegg i Confirmital<sjene
Deutsche Banks hovedanførsel går i korte trekk ut på at det ikke er foretatt noen reell
disposisjon over aksjene i Confirmit AS, og at eiendomsretten derfor fremdeles ligger hos
Sebastian Holdings Inc. Hvorvidt retten børbygge vurderingen av om det er foretatt en
reell disposisjon på proformabegrepet eller på en materiell vurdering av realiteten i
disposisjonene, der blant annet avtale- og selskapsrettslige forhold trekkes inn, er i
anførslene holdt åpent. Retten vil nedenfor under punkt 4.3.4 flg. ta utgangspunkt i disse
påberopte rettslige grunnlagene ved vurderingen av om Sebastian Holdings fremdeles må
anses som eier av aksjene, eller om disse aksjene reelt sett er overført til Alexander Vik og
senere
til Erik Martin Vik.
Foranlediget av anførselen fra Erik Martin Vik om at det Deutsche Bank i realiteten gjør
gjeldende i denne saken, er å fremsette et krav om gjennomskjæring eller omstøtelse (av
reelle disposisjoner), vil retten først knytte noen merknader
til dette spørsmålet.
Som det fremgår av merknadene under punkt 4.2.2 ovenfor, anser ikke retten at det er
grunnlag for å hevde at Deutsche Bank, verken i sakene for engelske domstoler eller i
rettssakene
i USA, har lagt til grunn at overføringene av Confirmit-aksjene i 2008 og20l5
-54-
1
6-1 1 01 o4TVA-OBYF/1
var reelle disposisjoner. Anførselen om at Sebastian Holdings er reell eier av aksjene
fremstår konsistent. At banken gjør gjeldende ulike rettslige grunnlag for å oppnå
erstatning eller for å ta beslag i aksjene i ulike jurisdiksjoner, avhengig av hvem som er
parter i saken og rettstilstanden i det aktuelle land, må anses fullt forsvarlig og normalt, og
ikke noe det er grunn til å rette kritikk mot.
Nar det gjelder norsk rett, følger det av Rt-2014-922 avsnitt 19 at det ikke gjelder noen
ulovfestet regel om gjennomskjæring eller omstøtelse utenfor konkurs. Omstøtelsesreglene
i dekningsloven gjelder ikke for enkeltforfølgende kreditor, jf. NOU 1972:20
Gjeldsforhandling og konkurs s.284. Av dette følger det at kreditor bare kan oppnå beslag
i det skyldneren reelt sett eier, men med forbehold for at ekstinksjonsreglene skulle gi ham
bedre rett.
Begrunnelsen for at den enkeltforfølgende kreditor ikke skal kunne gjør gjeldende krav om
gjennomskjæring eller omstøtelse, er at slike k¡av bør settes i verk av et ansvarlig organ for
kreditorfellesskapet, slik at de midler som kommer inn kan bli fordelt på samtlige
kreditorer,
jf. NOU 1972:20 s.284.
Disse utgangspunktene kompliseres imidlertid i tilfeller der de involverte parter har
tilknytning til utlandet.
Skyldnerselskapet
-
Sebastian Holdings Inc
-
er et selskap registrert på Turks- og
Caicosøyene, men har ikke drevet sin virksomhet der. Det er opplyst at selskapet har en
gield på om lag 11 milliarder norske kroner til VBI Corporation (som eies av Erik Martin
Vik) og CM Beatrice Inc (som eies av en trust der Alexander Viks familie er
benefisianter). Det er ikke opplyst at selskapet har andre større kreditorer. Alle - eller i
hvert fall det vesentlige av - verdiene i selskapet er overdratt til VBI Corporation i henhold
til <Installment
Purchase Agreement> inngått <as of> 26. september 2012. Aksjene
selskapet ble videre overdratt
til
det norske selskapet Rand AS
Purchase Agreement> inngått <as of> 28.
juli 2015 for
i
i henhold til <Stock
en sum på 100 amerikanske dollar,
hvilket også indikerer at verdien av selskapet er meget begrenset. Når disse
omstendighetene betraktes samlet, og det samtidig sees hen til hvilke ressurser som er satt
inn for å motarbeide tvangsfullbyrdelse av kravet som Deutsche Bank er tilkjent i
hovedavgjørelsen, fremstar det lite realistisk at Deutsche Bank skal kunne oppnå dekning
ved å begjære Sebastian Holding konkurs. Under alle omstendigheter er det etter rettens
syn intet kritikkverdig ved at banken forfølger sitt krav som enkeltforfølgende kreditor.
Selv om man skulle se bort fra de praktiske og økonomiske utfordringene et konkursbo
vil
i Sebastian Holdings Inc ville
førttil at mulighetene for å oppnå beslag i aksjene i Confirmit AS hadde vært så annerledes
enn den situasjonen Deutsche Bank star overfor i denne saken. Utgangspunktet er at et
utenlandsk konkursbo må opptre som en enkeltforfølgende kreditor for å gjøre sine
møte pâ, er det også av andre grunner ikke gitt at en konkurs
-55-
16-l l01o4TVA-OBYF/1
rettigheter i skyldnerens eiendeler i Norge gjeldende, og at konkursboet derfor må begjære
arrest og deretter anlegge søksmål for å sikre sine krav, jf. NOU 1972:20 s.244 og Prop.
L (2015 -2016) Endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende
insolvensbehandling) punkt 8.1. Hvorvidt de nye reglene om virkningen av utenlandsk
insolvensbehandling, som ikke er trådt i kraft, vil endre dette utgangspunktet, reiser en
rekke spørsmål som retten ikke har foranledning til å gå inn på. I denne sammenheng er det
tilstrekkelig å konstatere at det ikke er gitt at et konkursbo vil komme i en annen rettslig
stilling enn det Deutsche Bank står i som enkeltforfølgende kreditor.
S8
Etter rettens syn følger det av ovennevnte at Deutsche Banks handlingsalternativer, både
praktisk og rettslig, er begrensettil ä g¡øre gjeldende sitt krav som enkeltforfølgende
kreditor. Noen betydning for rettens vurdering i denne saken har dette imidlertid ikke.
Deutsche Banks hovedanførsel går i dette tilfellet ut på at det ikke er foretatt noen reell,
endelig og bindende overføring av aksjene i Confirmit AS, og at registreringen av
Alexander Vik og senere Erik Martin Vik som eier av Confirmit-aksjene er
proformadisposisjoner. Dette er en anførsel som Deutsche Bank som enkeltforfølgende
kreditor kan g¡øre gjeldende, og som retten skal ta stilling til. I tillegg til dette bemerkes at
også de bevismomenter som Deutsche Bank har trukket frem for å underbygge
hovedanførselen, er momenter som normalt inngår i norske domstolers vurderinger av reelt
eierskap og proforma. At enkelte av de samme momentene kunne blitt trukket frem i
vurderingen av et omstøtelsesspørsmåI, endrer ikke på dette.
4.3.4 Overføringen av aksjene i Confirmit AS i 2008fra Sebastian Holdings til Alexander
vik
i 2008 fra Sebastian Holdings til
Alexander Vik var basert på et reelt erverv, og om Alexander Vik i tiden etter dette var
Spørsmålet her er om overføringen av Conhrmit-aksjene
<<eier>>
av aksjene,
jf. Rt-1986-302.
Retten vil i det følgende ta utgangspunkt i den rettspraksis som knytter seg til disposisjoner
som hevdes å være proforma med det formål å trekke opp de rettslige utgangspunktene for
vurderingen av om aksjene må anses å tilhøre Sebastian Holdings. I denne vurderingen vil
retten også komme inn på øvrige grunnlag - eller innfallsvinkler - som Deutsche Bank har
gjort gjeldende i tilkn¡ning til spørsmålet om hvem som må anses som reell eier av
aksjene.
Spørsmålet om overføringen av aksjene i 2008 var proformadisposisjon, skal avgjøres etter
en vurdering av partenes motiver da avtalen ble inngått og den realitet avtalen deretter fikk
for dem,
jf. Rt-1994-235
og Rt-1999-865.
-56-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
Det tradisjonelle utgangspunktet er at det legges et subjektivt proformabegrep til grunn, der
det avg¡ørende er hva partene har ment, jf. for eksempel Kirsti Strøm Bull, Avtaler mellom
ektefeller, 1993, s. 78 og Borgarting lagmannsretts dom 7. februar 2000 i sak LB-19981588. Dommen i Rt-1994-235 og kjennelsen i Rt-1999-901 kan også sees som et uttrykk
for dette.
I rettspraksis er det imidlertid i tilfeller der kreditor påstår det foreligger proforma en mer
objektivisert norm som legges til grunn, jf. Tore Sandvik, Proforma-overdragelse av fast
eiendom, Tidsskrift for rettsvitenskap 1967, s.72 andre avsnitt og Strøm 8u11, op.cit., s.
78.
juridisk litteratur er det først og fremst Sjur Brækhus som har tatt til orde for at det må
foretas en slik mer objektivisert proformavurdering, der sentrale momenter vil være om
overdragelsen har medfiøn noen vesentlige endringer i de faktiske forhold, motivet for
overdragelsen og avhenderens økonomiske stilling på overdragelsestidspunktet, jf. Hans
Petter Lundgaard, Materiell konkurs- og eksekusjonsrett i utdrag, referat av professor Sjur
Brækhus'forelesninger,lg62, s. 44 flg. Som et eksempel fra rettspraksis kan nevnes
ankeutvalgets kjennelse i Rt-2005-1476, der utvalget opphevet lagmannsrettens kjennelse
med den begrunnelse at lagmannsretten ikke hadde foretatt en tilstrekkelig bred
I
vurderingen av om overføringen innebar en realitet. Et sentralt moment som ikke var
vurdert, var om den som hadde fått eiendommen overført til seg var i stand til å betjene
lånet som hvilte på eiendommen. Det siste tilsynelatende i motsetning til avgjørelsen i Rt1999-901.
Retten legger etter dette
til grunn
at det må foretas en bred helhetsvurdering ved
vurderingen av om overføringen av aksjene i 2008 skjedde ved en proformadisposisjon,
der både subjektive og objektive momenter trekkes inn. Avgjørende er hva som er
sannsynlig etter en totalvurdering, jf. Rt-2004-235.
Der er på det rene at det i 2008 ble gjennomført en endring av registreringen av eierskapet
til aksjene i Confirmit AS, og at Alexander Vik fra dette tidspunktet ble registrert som eier
i VPS. Det er videre på det rene at det etter dette tidspunktet har fremkommet av offentlig
tilgjengelig informasjon at Alexander Vik var eier, blant annet i årsrapporter fra Confirmit
AS.
Utgangspunktet i norsk rett er at overføring av hjemmel eller annen registrering av
eierskap ikke i seg selv er tilstrekkelig til å sannsynliggSøre at eierforholdet er reelt. I
enkelte avgjørelser er dette formulert slik at registrering av eierskapet skaper en
presumsjon eller forutsetning om at ervervet er reelt, jf. Gulating lagmannsretts kjennelse
16.
juni 2015 i
júi2012 i
ett moment i
sak LG-2015-78584 og Borgarting lagmannsretts avgjørelse 5.
sak LB-2012-76753. Hvem som er registrert som eier er likevel bare
totalvurderingen som må foretas av om ervervet er reelt,
-57 -
jf.
Rt-2004-256. Retten anser at
1
6-1 1 01 o4TVA-OBYF/1
Vik i dette tilfellet var registrert som eier
og selv om det påståtte eierskapet også har kommet til uttrykk
dette utgangspunktet gjelder selv om Alexander
over en lang periode (7 är),
også i annen offentlig informasjon enn det som kunne innhentes fra VPS. Det er derfor
nødvendig å trekke inn også andre momenter i den konkrete vurderingen.
Når det gjelder bakgrunnen - og begrunnelsen - for at aksjene i 2008 ble overført fra
Sebastian Holdings til Alexander Vik, er det fra Erik Martin Viks side gjort gjeldende at
dette var ledd i en plan om å kjøpe opp alle aksjene i selskapet, ta selskapet av børs og
overføre eierskapet til Alexander Vik. Anførselen er i første rekke underbygd ved
forklaringer fra Alexander Vik og fra Gunnar Hagen, som på det aktuelle tidspunktet
arbeidet i DNB og som bistod i forbindelse med tvangsinnløsningen. I tillegg er
omstendighetene rundt overføringen av aksjene omtalt i en e-post 13. mars 2014 fra
Gunnar Hagen til Alexander Vik og i en bekreftelse datert 26. mai2014 fra Gunnar Hagen.
Ytterligere er det vist til e-postkorrespondanse mellom Alexander Vik og ansatte i
Deutsche Bank 10. oktober 2008 og en e-post sendt samme dag internt i Deutsche Bank
(begge referert under punkt 2.3 ovenfor).
Bakgrunnen for overføringen er også omtalt og vurdert av High Court of Justice r
hovedavgjørelsen avsnitt 1462 følgende. Av merknadene fremgår det at retten fant at
Alexander Vik hadde gitt motstridende forklaringer om tidspunktet for når instruks om
overføring av aksjene ble gitt, og at forklaringene for hvorfor instruks om overføringene
ble gitt ikke var troverdige (<not capable of belief>>). Denne rett kan ikke se at saken står i
noen annen stilling nå, og kan slutte seg
til
den vurderingen som High Court of Justice
gjorde. Det foreligger ikke tidsnære bevis som underbygger den forklaringen som
Alexander Vik har gitt og omstendighetene trekker samlet sett klart i retning av at formålet
med overfiøringen av aksjene var å unndra disse fra å kunne tjene som dekning for
eventuelle fremtidige krav fra Deutsche Bank. Det vises
til
at overføringen av aksjene bare
var en av flere andre betydelige overføringer fra Sebastian Holdings i den aktuelle
perioden og at selve overføringen var hastverkspreget,
jf.
hovedavgjørelsen avsnitt 1462.
Retten kan videre ikke se at Alexander Vik, gjennom korrespondansen med Deutsche
Bank, synliggjorde at aksjene skulle overføres til ham personlig/privat. Tvert imot tydet
instruksjonene fra Alexander Vik på at aksjene bare skulle overføres til en annen av
Sebastian Holdings kontoer (i DNB), jf. e-post 9. oktober fra Alexander Vik til Deutsche
Bank v/Thomas Brügelmann (referert under punkt 2.3 ovenfor). Prosedyren som ble fulgt
for overføringen, ved at aksjene først ble overført til Sebastian Holdings konto og deretter
til Alexander Vik personlig, underbygger dette ytterligere, jf. til sammenligning
hovedavgjørelsen avsnitt 1440, der det samme er lagt til grunn for så vidt gjelder en annen
av overføringene fra Sebastian Holdings. Av de ovennevnte grunner fremstår det videre
klart at Deutsche Bank heller ikke kan anses äha gitt noe samtykke til overføringen av
aksjene. At aksjene ikke kunne benyttes for å oppftlle krav som Deutsche Bank stilte til
marginsikkerhet i henhold til primærmegleravtalene, er i denne sammenheng uten
-58-
16-1 I 01o4TVA-OBYF/1
betydning. På tidspunktet for overføringene var banken ennå ikke klar over størrelsen på
tapene, mislighold hadde ikke manifistert seg og handelsposisjonene var ikke lukket.
Alexander Viks forklaring om at det var fulI åpenhet rundt overføringen av aksjene til ham
privat, står videre i motstrid til den åpenhet som i hovedsaken ble vist rundt
omstendighetene knyttet til overføringene, jf. kostnadsavgjørelsen avsnitt 58:
<SHI was extremely coy about it's financial dealings and the transfers in October
2008 were shrouded in mystery, with disclosure andfurther information extracted
from it on a piecmeal basis by court order.>
Retten viser videre til kostnadsavgjørelsen avsnitt 14 og ankeavgjørelsen avsnitt25, der det
er lagt til grunn at formålet med overføringene var å tappe selskapet og vanskeligg¡øre
fullbyrdelse av kravene.
til
grunn at bakgrunnen for overføringen av aksjene var â, unndra
disse fra å tjene som dekning for eventuelle krav fra Deutsche Bank. At
overføringen/registreringen skjedde som føIge av frykt for kreditorpågang, er imidlertid
Retten legger etter dette
ikke i seg selv noe bevis for at disposisjonen var proforma, jf. Rt-1994-235 og Rt-1999901 med videre henvisninger til rettspraksis. Momentet må sees i sammenheng med øvrige
bevismomenter som inngår i den totalvurderingen som retten skal foreta.
Når det gjelder stiftelsesgrunnlaget - disposisjonen som ligger til grunn for
aksjeoverføringen - er det ikke fremlagt noen dokumentasjon i form av styre- eller
generalforsamlingsprotokoller som viser at relevante organer i selskapet tok noen
beslutning om å overføre aksjene til Alexander Vik. Det er heller ikke omtvistet at det ikke
foreligger slike dokumenter. Alexander Vik forklarte at aksjene ble overført til ham som en
utdeling/utb¡te (<capital distributioo/<dividend>), og at det ikke ble betalt noe for
aksjene. Retten legger til grunn at handlemåten ikke oppfyller de krav som vedtektene for
Sebastian Holdings stiller til styreprotokoller (vedtektene punkt 19) og til utdeling av
utbytte i naturalia (vedtektene punkt 31). Videre anses det sannsynliggiort at utdelingen ble
foretatt på et tidspunkt da Alexander Vik var kjent med at selskapet hadde pådratt seg
betydelige tap i forbindelse med valutahandlene som var foretatt giennom Deutsche Bank.
Etter Sebastian Holdings vedtekter punkt 31 forutsetter utdeling av utb¡te at det er
overskudd i selskapet (<<surplus or profits from the business>>),jf. i denne forbindelse
rapport 28. juni 2016 utarbeidet av Conrad Griffiths på oppdrag fra Kluge advokatfirma
avsnitt 12.Det er imidlertid ikke sannsynliggjort fra Erik Martin Viks side at selskapet var
i en slik posisjon. Tvert imot visste Alexander Vik på overføringstidspunktet at Sebastian
Holdings hadde store tap, jf. hovedavgjørelsen avsnitt 1463. Retten viser i denne
forbindelse også til rapport 30. juni 2015 utarbeidet av Elisabeth Gutteridge, Deloitte, på
-59-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
oppdrag fra Deutsche Bank, og fremlagt i saken som er
til behandling i Superior Court i
Connecticut, avsnitt 2.15 flg.
Erik Martin Vik har gjort gjeldende at beslutningen om å overføre eller <dele ut> aksjene
til Alexander Vik senere har blitt godkjent eller ratihabert av relevant selskapsorgan i
Sebastian Holdings, jf. også Griffiths' rapport avsnitt 17.Det er imidlertid ikke fremlagt
noen dokumentasjon som underbygger dette, ut over Alexander Viks forklaring om at
utdelingen var godkjent av ham.
Det ble videre ikke gjennomført noen verdivurdering av aksjene i forbindelse med at
overføringen ble gjennomført. Heller ikke ble det utarbeidet noen avtale eller
jf. Court Transcript
dokumentasjon i forbindelse med overføringen,
11. desember 2015 av
forklaringen avgitt av Alexander Vik for High Court of Justice avsnitt 85.
I tilknytning til ovennevnte er det grunn til å bemerke at Court of Appeal fantat Sebastian
Holdings ikke oppfylte formelle krav til styringen av selskapet (<observed no corporate
formalities>), jf. ankeavgjørelsen avsnitt 36. Retten her oppfatter ikke at det er omtvistet at
det ikke ble holdt styremøter, at det ikke foreligger styreprotokoller, at det ikke foreligger
aksjeeierbok og at det heller ikke foreligger regnskaper, selv om vedtektene setter krav om
dette, jf. vedtektene punkt 33. Når det gjelder det forhold at det ikke foreligger regnskaper,
viser retten til kostnadsavgjørelsen avsnitt 20 ograpport utarbeidet av V/ill H. Davies,
Grant Thornton, 4. september 2015, utarbeidet på oppdrag fra Sebastian Holdings og
Alexander Vik, og fremlagt i saken som er til behandling i Superior Court i Connecticut,
avsnitt 6.54 f19., som bekrefter dette.
Spørsmålet blir på denne bakgrunn om det er sannsynliggiort at det at det ble truffet en
endelig og bindende disposisjon av generalforsamlingen i Sebastian Holdings, som innebar
at selskapet forpliktet seg
til å overdra
aksjene
i Confirmit AS til Alexander Vik, jf.
Andenæs op.cit., s.242. Videre er spørsmålet om denne beslutningen, dersom den var
endelig og bindende, likevel må settes
til
side som ugyldig.
Retten anser ikke at det er sannsynliggjort at det ble truffet et endelig og bindende
styrevedtak i Sebastian Holdings om å foreta en utdeling av aksjene i Confirmit AS
til
Alexander Vik. Det dreier seg her om overføring av et betydelig formuesgode - også
vurdert ut fra verdien i 2008 - foretatt i en situasjon der de involverte partene hadde en klar
foranledning for å sikre bevis for at transaksjonen ble gjennomført på en riktig måte. Av
denne grunn kan det, slik Deutsche Bank har gjort gjeldende, også stilles spørsmål ved om
det i det hele tatt er rom for noen proformavurdering, fordi det ikke foreligger noen
bindende disposisjon,
Selv om det legges
jf.
Sandvik, op.cit., s.48.
til grunn
at det er truffet en endelig og i utgangspunktet bindende
beslutning om utdeling av aksjene, oppstår det et spørsmål om disposisjonen må anses som
-60-
16-1 10104TV4-OBYF/1
ugyldig, jf. Andenæs, op.cit., s.243.I norsk rett er spørsmålet om ulovlig utdeling fra
aksjeselskaper regulert i aksjeloven $ 3-7. Det ligger i utgangspunktet til styret i selskapet
å fremme et slikt krav. Spørsmålet om det gjelder en tilsvarende bestemmelse for selskaper
registrert på Turks- og Caicosøyene er ikke nærmere belyst i partenes innlegg for denne
rett, eller i de betenkningene som hver side har fremlagt i denne saken,
jf.
rapport 28. juni
2016 utarbeidet av Conrad Griffiths på oppdrag fra Kluge advokatfirma og rapport 30.
mars 2016 fra Hugh G. O'Neill på oppdrag fra Deutsche Banks advokater i Freshfields
Bruckhaus Deringer LLP. Merknaden i O'Neills rapport avsnitt 31 trekker imidlertid i
retning av at selskapet kan gjøre gjeldende et slikt krav.
Fra Erik Martin Viks side er det gjort gjeldende at kravet som Deutsche Bank har fremsatt
om beslag i Conf,rrmit-aksjene bygger på rettslige grunnlag som bare kan påberopes av
selskapet selv
- Sebastian Holdings - eller eventuelt kreditorfellesskapet. I
proformavurderingen er vurderingstemaet imidlertid ikke hvem som kan fremme et krav,
men om partene i den aktuelle handelen selv kunne påberopt at avtalen ikke var endelig,
ikke var bindende eller ugyldig, herunder som følge av proforma.
Retten er kommet
til at Sebastian Holdings selv ville
ha kunne påberopt at overføringen av
aksjene ikke var endelig og bindende, og at selskapet også kunne påberopt at disposisjonen
var ugyldig. Dette er i tråd med den konklusjon som High Court of Justice trakk til i
hovedavgjørelsen avsnitt 1465 og Court of Appeal trakk i ankeavgjørelsen avsnitt26 og
36. Etter rettens syn må det legges betydelig vekt på dette forholdet i den samlede
vurderingen av om disposisjonen var reell,
jf.
Sandvik, op.cit., s. 73 nest siste avsnitt.
I tillegg kommer at overføringen av aksjene ikke medførte noen endring i rådigheten over
aksjene. Alexander Vik hadde som enestyre i Sebastian Holdings full rådighet over
aksjene, enten disse var registrert i selskapets eller hans eget navn. Kravene til å oppfylle
selskapsrettslige formaliteter var ikke-eksisterende, og Alexander Vik kunne på et øyeblikk
overføre aksjene tilbake til Sebastian Holdings, se hovedavgjørelsen avsnitt 1461. I de
engelske avgjørelsene er Sebastian Holdings omtales som Viks <corporate vehicle> eller
som et <shell company>,
jf.
kostnadsavgjørelsen avsnittene 70 og 90, og
kostnadsankeavgjørelsen avsnitt 37. Alexander Vik var videre styremedlem i Confirmit AS
i perioden frem til 2008 og styreleder i perioden etter at tvangsinnløsningen var
gjennomført (registrert i Foretaksregisteret 15. november 2016).
Etter det opplyste hadde overføringen av aksjene heller ingen skattemessige eller andre
økonomiske konsekvenser, verken for Sebastian Holdings eller Alexander Vik. Det er
videre ikke skutt inn ytterligere midler i Confirmit AS. Alexander Vik forklarte at det ved
flere anledninger skal ha vært aktuelt å skyte inn ytterligere midler i selskapet for å
finansiere oppkjøp, men at dette ikke skal ha blitt noe av. Forklaringen er ikke søkt
underbygd ved fremleggelse av ytterligere bevis, og retten anser uansett ikke at dette viser
at overføringen av aksjene skjedde som ledd
i en reell transaksjon.
-61
-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
Retten har etter dette kommet
til
at det i 2008 ikke ble gjennomført en reell og bindende
overdragelse av aksjene i Confirmit AS fra Sebastian Holdings
til Alexander Vik. Selve
overføringen (registreringen) av Alexander Vik som eier av aksjene må anses som en
proformadisposisjon. I totalvurderingen som retten har foretatt ovenfor, er det i første
rekke det forhold at aksjene i 2008 ble registrert på Alexander Vik, og at han i årene etter
dette stod som registrert eier av aksjene, som trekker i retning av at disposisjonen var reell.
Etter rettspraksis er dette ikke tilstrekkelig for å sannsynli ggSøre et reelt eierskap. De
øvrige momentene trekket etter rettens skjønn klart i retning av at det ikke var en reell
overdragelse av aksjene som fant sted.
Retten konkluderer med dette at Alexander Vik ikke ble eier av aksjene av Confirmit AS i
forbindelse med at disse ble registrert på ham i 2008, og at han heller ikke etter dette
tidspunktet ervervet aksj ene.
4.3.5 Overføringen av alrsjene i 2005 fra Alexander Vik til Erik Martin Vik
Retten har ovenfor konkludert med at Alexander Vik ikke ble eier av aksjene i 2008 eller i
den etterfølgende perioden.
Utgangspunktet i norsk rett er at erververen ikke får noen bedre rett enn avhenderen hadde.
Regelen er videre at proforma ikke står seg overfor (den reelle) eierens kreditorer, jf. Hans
Petter Lundgaard, Materiell konkurs- og eksekusjonsrett i utdrag, referat av professor Sjur
Brækhus'forelesninger,lg62, s. 44 og Andenæs, op.cit., s. 158. Unntak gjelder dersom det
er grunnlag for ekstinksjon.
Retten oppfatter ikke at det er noen uenighet mellom partene om disse utgangspunktene.
Erik Martin Vik har i denne forbindelse gjort gjeldende at vilkårene i
vedrdipapirregisterloven $ 7-2 kommer til anvendelse i det tilfellet at retten skulle komme
til at Alexander Viks erverv av Confirmit-aksjene var proforma. Som følge av dette vil
retten nedenfor likevel vurdere om overføringen/registreringen av aksjene på Erik Martin
Vik i 2015 var uttrykk for
et reelt erverv.
Fra Erik Martin Viks side er det subsidiært
-
dersom retten kommer
til
at Erik Martin
Vik
ikke selv eier aksjene - gjort gjeldende at Alexander Vik er eier av aksjene. Anførselen er
noe vanskelig å forene med forklaringen som Alexander Vik ga for retten, og der det
fremkom at dersom retten skulle komme til at Sebastian Holdings er eier av aksjene, så er
aksjene nå eid av VBI Corporation Inc i henhold til avtalen som er benevnt <Installment
Purchase Agreement), og som er datert som gieldende fra 26. september 2012.I
tilknytning til dette forklarte han at aksjene rent faktisk ikke var omfattet av den aktuelle
avtalen, men at konsekvensen av en konklusjon om at Sebastian Holdings er eier, må bli at
-62 -
l6-1 10104TV4-OBYF/1
VBI Corporation nå eier aksjene. Retten finner imidlertid ikke grunn til
åt
gänærmere inn
på dette.
Retten ser først på spørsmålet om overføringen av Confirmit-aksjene i 2015 til Erik
Mafin
Vik var uttrykk for et reelt erverv.
Om de rettslige utgangspunktene for denne vurderingen vises det til punkt 4.3.3 og 4.3.4
ovenfor.
Når det gjelder omstendighetene rundt selve overføringen av aksjene, er disse belyst
gjennom Alexander Viks forklaring i forbindelse med et bevisopptak for High Court of
Justice, jf. Court Transcript 1 1. desember 2015 av forklaring avgitt av Alexander Vik
avsnitt 86 flg. Retten finner ikke grunn til å referere innholdet i den forklaringen som ble
gitt. Kort oppsummert etterlater utskriften av forklaringen et tydelig inntrykk av at Vik
viste manglende vilje
til å gi tydelige opplyse om omstendighetene rundt overføringen.
Når det så gjelder spørsmålet om overføringen av aksjene var uttrykk for en reell
disposisjon foreligger det etter rettens syn en rekke påfallende trekk.
Når det gjelder bakgrunnen for overføringen, forklarte både Erik Martin Vik og Alexander
Vik at dette hadde sammenheng med et ønske fra Erik om at Alexander skulle redusere
gjelden han hadde til faren. Begge forklarte at Alexander Vik per 31. juli 2013 hadde en
gjeldt til Erik Martin Vik på 342 millioner amerikanske dollar. Videre forklarte Erik
Martin Vik at beløpet fremgikk av en saldobalanse. Alexander Vik forklarte at gjelden
inkludert renter kanskje var pä opp mot 500 millioner amerikanske dollar, før overføringen
av aksjene i Confirmit AS ble hensyntatt.
Både Erik Martin
Vik og Alexander Vik forklarte videre
at det er inngått en avtale mellom
kalt <Acknowledgment of debt> - og at Alexander Vik i henhold til denne avtalen
skal nedbetale gjelden per 15. januar 2018, eventuelt etter påkrav med seks måneders frist.
Når det gjelder de nærmere omstendighetene knyttet til opprettelsen av dokumentet,
herunder hvor det ble signert, når det ble signert mv., kunne verken Erik Martin Vik eller
Alexander Vik gi konkrete opplysninger om dette.
de to
-
Verken saldobalansen eller avtalen er fremlagt i denne saken, til tross for at dette klan nok
er sentrale bevis. Til dette kommer at verken Alexander Vik eller Erik Martin Vik kunne gi
noen konkret forklaring på hvordan gjeldsforholdet mellom de to hadde oppstått eller
hvilke komponenter gjelden består av, ut over at det dreide seg om en rekke transaksjoner
og posteringer. Selve saldobalansen skal ifølge Erik Martin Viks forklaring heller ikke ha
blitt oppdatert, og gjelden nedskrevet, etter at aksjene i Confirmit AS ble overført til ham.
63-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Som forklaring på overføringen viste Alexander
Vik til
at Erik Martin
Vik begynte å bli
gammel, og at Erik derfor syntes det var <bra> hvis Alexander kunne redusere gjelden.
Alexander Vik forklarte videre at han også selv syntes dette var en god løsning, fordi
rentesatsen på gjelden
varhøy.
Retten anser ikke at Erik Martin Vik, gjennom bevisførselen som er gjennomgått ovenfor,
har sannsynliggjort at det foreligger et reelt gjeldsforhold mellom ham og Alexander Vik.
Ved denne vurderingen legger retten særlig vekt på at verken Erik Martin Vik eller
Alexander Vik kunne gi konkrete opplysninger om hvordan denne betydelige gjelden
hadde oppstått, eller eksempler på gjeldsposter som inngår i saldoen. I tillegg er
gjeldsforholdet i liten grad søkt dokumentert ved fremleggelse av dokumenter som kan
underbygge at gjelden er reell. Den bevismessige usikkerhet som foreligger som følge av
dette må etter rettens syn gå ut over Erik Martin Vik, som er nærmest - og hadde en klar
foranledning - til å fremlegge dokumentasjon som kunne underbygge at gjeldsforholdet er
reelt.
Forklaringene om at aksjene ble overført som ledd i en avtale om gjeldsreduksjon stemmer
videre ikke overens med de opplysninger som Confirmit AS ga i aksjonærregisteroppgaven
for 2015, der det i kolonnen for transaksjonstype ble angifi at aksjene ble overført som
<Arv/gave m/skattem kontinuitet>.
Når det gjelder avtalen om å overføre aksjene, er denne nedfelt i et dokument datert 6.
januar 2016, og som viser til enighet oppnådd <as of> 16. novembet 2015. Tatt i
betraktning de store verdiene som var involvert, dreier det seg om en kort avtaletekst, som
ikke gir konkrete holdepunkter for å vurdere om disposisjonen var reell.
Overføringen av aksjene har ikke medført noen vesentlig endring i eienådigheten i
Conhrmit AS. Alexander Vik er fremdeles styreformann i selskapet, og han møtte på
generalforsamling 1. april 2016 effr.r fullmakt. Erik Martin Viks forklaring for retten
etterlot et klart inntrykk av at han verken er involvert i, eller har noen kunnskap om, driften
i selskapet. Retten anser det sannsynliggjort at utøvelsen av eierskapet fullt ut håndteres av
Alexander Vik.
I tilknytning til ovennevnte bemerkes at det av Erik Martin Viks forklaring tydelig
fremgikk at han ikke hadde noen som helst befatning med den foreliggende tvisten,
herunder ikke hadde lest prosesskrivene i saken. Derimot forklarte han at det var han som
betalte kostnadene som påløper som følge av saken.
Dersom det var viktig å få redusert gjelden Alexander Vik hadde til ham, fremstår det etter
rettens syn påfallende at Erik Martin Vik ikke var opptatt av at def ikke ble tatt beslag i
aksjene. Under alle omstendigheter viser forklaringene fra Erik Martin
-64-
Vik
og Alexander
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
Vik samlet sett at det er sistnevnte som fullt ut håndterer eierskapet i Confirmit AS og den
foreliggende saken.
Erik Martin Vik forklarte videre at han ikke har hatt noen skattebelastning som følge av
transaksjonen. Retten legger til grunn at han heller ikke har noen annen økonomisk
belastning i forbindelse med eierposisjonen, ut over at det har påtløpt kostnader som følge
av den foreliggende saken.
Retten er etter en samlet vurdering av disse forholdene kommet til at overføringen ikke
hadde grunnlag i et reelt erverv, og at det ikke er sannsynlig at Erik Martin Vik er reell eier
av aksjene. Selve registreringen i VPS av Erik Martin Vik som eier av aksjene, må anses
som en proformadisposisj on.
4.3.6 Er det grunnlagfor godtroerverv etter verdipapirregisterloven ç 7-2?
Av verdipapirregisterloven $ 7-2 fremgär det at en omsetningserverver som har ñtt
rettsvern for sitt erverv ekstingverer hjemmelsmannens innsigelser dersom han på
rettsvernstidspunktet var i god tro i forhold til avhenderens manglende rett.
En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er at ervervet bygger på en
<avtale>. Begrepet omfatter både de tilfeller der det er inngått en gjensidig bebyrdende
kontrakt og der det foreligger en gavedisposisjon, se for eksempel
Falkanger og Falkanger, Tingsrett, 201 6, s. 67 6.
En videre forutsetning for ekstinksjon er at avtalen eller disposisjonen mellom partene i
transaksjonen er bindende etter vanlige avtalerettslige regler og gyldig, jf. Falkanger og
Falkanger, op.cit., s.673. Retten har ovenfor konkludert med at det ikke foreligger noen
reell avtale mellom Alexander Vik og Erik Martin Vik om å erverve aksjene, og at selve
registreringen av Erik Martin Vik som eier av aksjene må anses som en
proformadisposisjon. Av dette følger det at vilkårene for godtroerverv etter
verdipapirregisterloven $ 7-2 ikke er oppfylt.
Retten går etter dette ikke nærrnere inn på om det er sarìnsynlig at Erik Martin Vik var i
god tro, eller på spørsmålet om han må identifiseres med Alexander Vik ved
godtrovurderingen.
4.3.7 Er det grunnlagfor å begrense omfanget av utlegget?
Erik Martin Vik har subsidiært gjort gjeldende at omfanget av utlegget må reduseres til
18 797 744 aksjer i Confirmit AS (av totalt2} 922 774 aksjer), idet Sebastian Holdings Inc
ikke hadde flere aksjer enn dette på sin VPS-konto i 2008.
-65-
16-1 101o4TVA-OBYF/1
Retten er kommet
til
at anførselen
kan føre frem. Det vises her
til
-
av de grunner som Deutsche Bank har påberopt
-
ikke
at vilkåret for tvangsinnløsning etter allmennaksjeloven
ç 4-25 (6) jf. (1) er at hovedeieren eier mer enn ni tideler av aksjene i selskapet. Erik
Martin Viks anførsel innebærer at utlegget skal begrenses til ca 89 o% av aksjene i
Confirmit AS. Hadde Sebastian Holdings kun eid 89 %o av aksjene, ville vilkårene for
tvangsinnløsning ikke vært oppfflt.
Videre vises det til at Confirmit AS i årsrapporten for 2008 opplyste om at selskapet per
22. september 2008, som var siste noteringsdag på Oslo Børs, hadde én aksjonær.
Alexander Vik påståtte erverv av aksjene hadde på dette tidspunktet ikke funnet sted. Av
dette følger det at Sebastian Holdings Inc per 22. september 2016 må ha vært eier av
samtlige aksjer.
Etter rettens syn viser de ovennevnte forhold at Sebastian Holdings Inc var eier av samtlige
aksjer per september 2008. Retten anser ikke spørsmålet som tvilsomt. Det bemerkes
likevel at i den grad det skulle ha foreligget tvil knyttet til dette spørsmålet, er dette en tvil
som må gå ut over Erik Martin Vik. Hele prosessen knyttet til tvangsinnløsningen og
overføringen av aksjene fra Sebastian Holdings ble håndtert av Alexander Vik, som også er
den som håndterer denne klagesaken for Erik Martin Vik. Alexander Vik må derfor
nødvendigvis også ha kjent til hvordan ervervet av de siste ll Yo av aksjene skjedde, og må
i en posisjon der han kan fremskaffe nærmere opplysninger eller
dokumentasjon som viser hvordan han lyktes med å samle alle aksjene og registrere disse
på seg. Når dette ikke er gjort, må eventuell tvil gå ut over Erik Martin Vik, som var
nærmest til å be Alexander Vik om å oppklare de reelle forholdene.
uansett være
Retten er etter dette kommet
til
at det ikke er grunnlag for å begrense omfanget av utlegget.
4.3.8 Konklusjon
Som redegjort for ovenfor, er retten kommet til at overføringen av aksjene fra Sebastian
Holdings til Alexander Vik ikke var uttrykk for en reell og bindende disposisjonen. Erik
Martin Viks erverv er basert på en avtale inngått med en som manglet rett til aksjene Alexander Vik. Det er ikke grunnlag for godtroerverv. Heller ikke er det grunnlag for å
begrense omfanget av utlegget. Av dette følger at Sebastian Holdings Inc fremdeles må
anses som reell eier av alle aksjene i Confirmit AS.
Klagen tas etter dette ikke til følge.
66-
16-1 1 01o4TVA-OBYF/1
4.4
Sakskostnader
Deutsche Bank AG har fremsatt krav om dekning av sakskostnader, og har etter
hovedregelen i tvangsfullbyrdelsesloven $ 3-3 jf. tvisteloven S 20-2 (l) krav på dette.
Klagen fra Erik Martin Vik er ikke tatt til følge, og Deutsche Bank må anses å ha vunnet
saken,
jf. tvisteloven
som gjør det rimelig
$ 20-2 (2). Etter rettens syn foreligger det ikke tungtveiende grunner
å frita Erik Martin Vik fra kostnadsansvaret etter bestemmelsen i
tvisteloven ç 20-2 (3). Avgjørelsen har ikke fremstått som tvilsom, og det foreligger heller
ikke andre forhold som trekker i retning av at unntaksbestemmelsen bør komme til
anvendelse. Heller ikke bestemmelsen i tvisteloven $ 20-4 kommer til anvendelse.
Advokat Perland har levert sakskostnadsoppgave som viser samlede utgifter på til sammen
kroner 8 523 912 kroner, som også inkluderer merverdiavgift på enkelte poster. Det er
opplyst at Deutsche Bank AG ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. I tillegg
til kravet om salær og utgiftsdekning, kommer krav om dekning av utgifter til tolker med
kroner 82 770.
Advokat Stensholdt har i prosesskriv 5. desember 2016 fremsatt innsigelser mot
sakskostnadskravet fra Deutsche Bank. Det er blant annet anført at Deutsche Bank ikke
kan kreve dekket kostnader päløpt i forbindelse med selve utleggsbegjæringen, idet dette
allerede er krevd dekket. Videre er det anført at timeantallet er for hø¡, og at Deutsche
Bank ikke kan kreve dekket kostnader til å ha advokat fra Freshfields Bruckhaus Deringer
tilstede i retten. Ytterligere er det argumentert for at kostnadene til det sakkyndige vitnet de
Garr Robinson er forhøyt, herunder er det vist til at kostnaden er mer enn tre ganger så
høyt som salæret som det sakkyndige vitnet Riches tok for det samme oppdraget.
Advokat Perland har i prosesskriv 6. desember 2016 fastholdt sakskostnadskravet, og gjort
gjeldende at de kostnader som kreves dekket har vært nødvendige. Det er vist til at Erik
Martin Vik har gjort saksforberedelsen tilnærmet så prosessuelt komplisert som det er
mulig ä g¡øre en slik sak for norske domstoler, og at Vik også har gjort saken svært
omfattende ved å anføre at retten måte foreta en full ny prøving av det underliggende
saksforholdet, som allerede var behandlet av High Court of Justice.
I prosesskrivet fra advokat Perland er det opplyst at det ikke er riktig at kostnader päløpti
forbindelse med utleggsbegjæringen kreves dekket. Når det gjelder timeantallet for
saksforberedelsen er det erkjent at dette erhøyt, men gjort gjeldende at arbeidet har vært
nødvendig. Videre er det anført at det var nødvendig - og representerte en besparelse for
Deutsche Bank - å ha en representant for advokatfirmaet som var bankens solicitors under
rettssaken i England tilstede i retten. I denne forbindelse er det vist til at det at det er viktig
å ha klart for seg at hovedsaken omfattet flere hundre tusen dokumenter. Når det gjelder
kostnadene som har päløpt i forbindelse med utredningen fra det sakkyndige vitnet de Garr
Robinson, er det anført at Deutsche Bank ikke hadde annet valg enn å engasjere en
-67 -
16-1 101o4TVA-OBYF/1
sakkyndig etter at Erik Martin Vik fremla rapporten fra Riches den 9. november 20I6,bare
syv dager før denmuntlige forhandlingen skulle starte. Den begrensede tiden som stod
til
rådighet medførte at kostnadene ble høyere enn det som ellers ville vært tilfellet.
Retten har kommet
til
at de kostnadene som Deutsche Bank AG har krevd dekket har vært
nødvendige.
Kjernen i nødvendighetskriteriet er at parten kan kreve erstattet av motparten kostnader
forbundet med prosesshandlinger og tiltak som - etter en romslig vurdering - ligger
innenfor raÍrmen av hva som fremstår som rimelig for å ivareta partens interesser, jf. Schei
m.fl., Tvisteloven, Kommentarutgave,2013, op. cit., s.725.I saker som gjelder
utenlandske forhold er det lagt til grunn at utgifter til oversettelse av dokumenter, tolking
og innhenting av informasjon om fremmed rett kan være nødvendige poster,
jf.
Schei m.fl.,
op.cit., s.721.
Ved vurderingen av nødvendighetskriteriet skal det legges vekt på om det ut fra sakens
betydning har vært rimelig å pådra dem.
Kravet som det er tatt utlegg til sikring av, er i dette tilfellet på over 288 millioner
amerikanske dollar. Hovedavgjørelsen forelå i november 2013, men Deutsche Bank har så
langt ikke oppnådd dekning for noen del av hovedkravet.
Som redegjort for ovenfor, var omfanget av den engelske hovedsaken svært omfattende
Den muntlige forhandlingen i den foreliggende sak gikk over seks rettsdager.
De ovennevnte forhold må etter rettens syn sammenholdes med at det fra Sebastian
Holdings', Alexander Viks og Erik Martin Viks side er lagt ned en betydelig innsats for å
vanskeliggjøre inndrivelsen av Deutsche Banks krav. I denne sammenheng er det
tilstrekkelig for retten å vise til nærmere redegjørelse for dette forholdet ovenfor. Bare
innenfor rammen av den foreliggende saken er det behandlet to anker som begge gjelder
saksbehandlingen. I tillegg har det vær reist en rekke andre prosessuelle spørsmåI.
De ovennevnte forhold trekker etter rettens syn samlet i retning av at det må utvises en
betydelig romslighet ved vurderingen av det sakskostnadskravet som er fremsatt.
Retten anser at det verken foreligger grunnlag for å redusere salærkravet, eller beslutte at
enkelte poster ikke kan kreves dekket eller bare kan kreves dekket med lavere beløp enn
det som er krevd. Ut fra omfanget og kompleksiteten av den engelske hovedsaken fremstår
det nødvendig og rimelig at også engelske advokater var
til
stede under den muntlige
forhandlingen. Det samme gjelder kostnadene forbundet med å engasjere det sakkyndige
vitnet de Garr Robinson. Tatt i betraktning at Erik Manin Vik fremla en rapport om
engelske rettskraftspørsmäl bare en uke før den muntlige forhandlingen skulle starte, må
-68-
l6-1 101o4TVA-OBYF/1
det
-
sett fra Deutsche Banks ståsted
-
ha fremstått nødvendig å innhente en tilsvarende
rapport. At kostnadene ble høye som følge av det store materialet som måtte gjennomgås,
at engelske barristers har høye timepriser og at det var kort
tid som stod til disposisjon, er
ikke overraskende og fremstår ikke som uforholdsmessig.
Retten tilkjenner etter dette sakskostnader i henhold
til
sakskostnadsoppgaven som advokat
Perland har levert inn. Det samlede sakskostnadskravet er på kroner 8 606 682.
SLUTNING
1. Klagen tas ikke til følge.
2. I sakskostnader betaler Erik Martin Vik til Deutsche Bank AG 8 606 682 åttemillionersekshundreogsekstusensekshundreogåttito - kroner innen 2 -to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Retten hevet
Kristiansen
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
-69-
16-1 10lo4TVA-OBYF/1
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker
Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer
den adgangen partene har til äfä avg¡ørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har
noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe
annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er
følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndagtil og med annen
påskedag, fra og med l. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med
3. januar, jf. domstolloven $ 140.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan
gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tingretten
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på
grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om
formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av
ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det
blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å
være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke - uavhengig av verdien av ankegjenstanden - nektes fremmet när
lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til
enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen.
Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten
kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og
hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis.
Ankeerklæringen skal angi:
- ankedomstolen
- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
- hvilken avgjørelse som ankes
- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
- det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten
krever
- de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevisene som vil bli ført
- grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
- den ankende parts synpå den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten.
Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet
og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
feil i bevisbedømmelsen,
kjennelsen gielder en
Men
dersom
eller
saksbehandlingen.
rettsanvendelsen
saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og
forsvarlig behandling,kan avgSørelsen for den skjønnsmessige aweiningen bare angripes på
det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av
En beslutningkanbare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell
lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på
at avg¡ørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene
til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel
som for anke over dommer
Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgiørelser over
saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag
av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt
avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren
skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyeslerett
Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgj ørelser
Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt
samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den
foreliggende saken, eller det av andre gnrnner er særlig viktig å få saken behandlet av
Høyesterett. - Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger
dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke
andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende
bevisspørsmåI.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i
lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgSøres normalt etter skriftlig
behandling i Høyesteretts ankeutvalg.