Interkommunal planleggingsdag for skolene 23. januar 2017 Edda kino, Haugesund Undervisning av relasjonsskadde barn i skolen v/ Joachim Haarklou. Målgruppe: Alle ansatte i skolen. Hvordan undervise elever med tilknytningsforstyrrelse? Implementering av de tilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler i skolen. Fra Haarklous artikkel ‘Emma tvert imot’ - eller noe mer - 10 år senere: I risikogruppen for å utvikle en tilknytningsforstyrrelse, kan man finne alt fra adoptivbarn, fosterbarn og barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt, til kuvøsebarn og flyktninge- og asylsøkerbarn. Gruppen barn og unge med tilknytningsforstyrrelse er økende, og de oppleves ofte som vanskelige å behandle. Det er viktig å skjønne barnet for å kunne forstå hva barnet er i behov for. Utviklingspsykologisk teori gir grunnlagsforståelsen av barnet med tilknytningsforstyrrelse. Utviklingspsykologisk teori beskriver normalutvikling, og det er denne normalutviklingen barnet med tilknytningsforstyrrelse antatt ikke har fått. Behandling er dermed å gi barnet det det ikke fikk før omsorgsomplasseringen. Å forstå utviklingspsykologisk teori, betyr å forstå hva det tilknytningsskadete barnet trenger. Kursholder: Joachim Haarklou er psykologspesialist og er en ettertraktet foreleser på tema relasjonsskadde barn. Fra 1997 har han spesialisert seg på tilknytningsforstyrrelser med fokus på adoptiv- og fosterbarn. Behandlingstenkningen hans er forankret i utviklingspsykologisk teori og tilknytningsteori, og målet er å fremme en trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Les mer her: http://www.haarklou.no/ Hemmingstad kultursenter, Spannav 135, Haugesund Uni-K, Kvalamarka 20, Haugesund Den tredje leseopplæringa - lese og skrive for å lære i alle fag v/ Marianne Lillesvangstu Alvorlig skolefravær 1. Fravær i opplæringen – ‘Den vonde sirkelen’. Beskyttande faktorar og risikofaktorar skuleheim - barn. Fråværsmønster. Forebygging, kartlegging, samarbeid og tiltak. Erfaringsdeling. v/ Liv Ingunn Heie Medhaug, leder PPT for Etne og Vindafjord 2. Utfordringer knyttet til skolefravær og bruk av kommunens rutiner. Kommune-eksempler fra praksis. 3. Hva kan skole og foreldre gjøre for barn som er engstelige og møter utfordringer med unngåelse og skolefravær? Å lese, lytte, snakke, skrive i et helhetlig arbeid. Lese for å lære, oppleve, forstå og reflektere - skriftlig og muntlig. Innholdselementer: 1. Den andre leseopplæringa - hva går den ut på? Hva må læreren kunne selv for å være i stand til å legge til rette for elevenes leseutvikling på ungdomstrinnet? 2. Den funksjonelle leseren - hvordan leser han/hun? 3. Lese- og læringsstrategier som støtter elevenes læring fra tekster. Tekstbegrepet omfatter den muntlige teksten/lærerens gjennomgåelser, tekster i bok og på skjerm, film og illustrasjoner. 4. Et spekter av strategier presenteres med eksempler på elevarbeider. F.eks. Lesing i roller - nærlese fagtekster, nærlese skjønnlitterære tekster. 5. Det systematiske skoleutviklingsarbeidet. Blikk på initiering, innføring og opprettholdelse i daglig skolepraksis. Hvordan lærer læreren seg strategiene så godt at han/hun kan innføre dem og videreutvikle dem sammen med elevene? Arbeidsmåter: Kursdagen blir praksisnær, med noe teori og mange praktiske eksempler og noe egetarbeid. Det er derfor viktig at deltakerne har med seg lærebøker de bruker i ett av fagene de underviser i. De tre lesefasene vil stå sentralt, likeledes et spekter av lese -og læringsstrategier. Kursholder: Marianne Lillesvangstu har sin praksis fra 22 år på ungdomstrinnet som kontaktlærer, faglærer, skolebibliotekansvarlig, sosiallærer, rådgiver og avdelingsleder. Hun har kombinert skolejobb med å være pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter i Kristiansand i en årrekke. I dag driver hun sitt eget firma Skoletrappa AS og reiser rundt til flere skolekommuner med sine kurs og seminarer på temaene "Den andre og den tredje leseopplæringa", "Lese og skrive for å lære i alle fag", "Klasseledelse", "Vurdering for læring", " Inkluderende læringsmiljø" og "Elevaktiv læring". Påmelding innen 12.01.17 via kursportalen til Tysvær kommune: http://kurs.tysver.kommune.no/ Tysværtunet, Nygaardssalen Utviklende opplæring i matematikk - ’Russisk matematikk’ v/ Gerd Inger Moe • • • • • • • • • • • Prinsippene og ideene opplæringen bygger på Arbeidsmåte – mye samtale og dialog Hvordan få alle elevene med? Disponering av innhold og plan for en time Testing av elevenes matematikkunnskap ved skolestart Innhold 1.- 4.trinn- eks. på oppgaver, prøver og lekser Rammer og rutiner, utvikling av godt læringsmiljø Utstyr i klasserommet Fallgruver – forhold å være oppmerksom på Samarbeid med hjemmet, klasse- og individnivå Informasjon og lekser Målgruppe: Lærere fra 1.- 4.trinn og andre interesserte Kursholder: Gerd Inger Moe var initiativtaker til prosjektet Russisk matematikk i Sandnes kommune. Skoleelever i Sandnes scoret skyhøyt på nasjonale prøver i matematikk etter å ha lært Informasjon også på www.haugalandsloftet.no russisk matematikk gjennom et forskningsprosjekt ved UiS. Alle som skal på kurs, må melde seg på innen fristen. Informasjon Sandnes kommune mottok innovasjonspris i 2015 for satsingen på om evt. matallergi må legges i kommentarfeltet ved påmelding. russisk matematikk
© Copyright 2024