Interkommunal planleggingsdag for skolene
23. januar 2017
Edda kino, Haugesund
Undervisning av relasjonsskadde barn i skolen v/ Joachim Haarklou. Målgruppe: Alle ansatte i skolen.
Hvordan undervise elever med tilknytningsforstyrrelse? Implementering av de tilknytningsfremmende aktiviteter og
hjelpemidler i skolen.
Fra Haarklous artikkel ‘Emma tvert imot’ - eller noe mer - 10 år senere: I risikogruppen for å utvikle en tilknytningsforstyrrelse, kan man finne
alt fra adoptivbarn, fosterbarn og barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt, til kuvøsebarn og flyktninge- og asylsøkerbarn. Gruppen barn og unge med
tilknytningsforstyrrelse er økende, og de oppleves ofte som vanskelige å behandle. Det er viktig å skjønne barnet for å kunne forstå hva barnet er i
behov for. Utviklingspsykologisk teori gir grunnlagsforståelsen av barnet med tilknytningsforstyrrelse. Utviklingspsykologisk teori beskriver
normalutvikling, og det er denne normalutviklingen barnet med tilknytningsforstyrrelse antatt ikke har fått. Behandling er dermed å gi barnet det
det ikke fikk før omsorgsomplasseringen. Å forstå utviklingspsykologisk teori, betyr å forstå hva det tilknytningsskadete barnet trenger.
Kursholder: Joachim Haarklou er psykologspesialist og er en ettertraktet foreleser på tema relasjonsskadde barn. Fra 1997 har han
spesialisert seg på tilknytningsforstyrrelser med fokus på adoptiv- og fosterbarn. Behandlingstenkningen hans er forankret i utviklingspsykologisk
teori og tilknytningsteori, og målet er å fremme en trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Les mer her: http://www.haarklou.no/
Hemmingstad kultursenter, Spannav 135, Haugesund
Uni-K, Kvalamarka 20, Haugesund
Den tredje leseopplæringa - lese og skrive for å lære
i alle fag v/ Marianne Lillesvangstu
Alvorlig skolefravær
1. Fravær i opplæringen – ‘Den vonde sirkelen’.
Beskyttande faktorar og risikofaktorar skuleheim - barn. Fråværsmønster. Forebygging,
kartlegging, samarbeid og tiltak. Erfaringsdeling.
v/ Liv Ingunn Heie Medhaug, leder PPT for Etne
og Vindafjord
2. Utfordringer knyttet til skolefravær og bruk av
kommunens rutiner. Kommune-eksempler fra
praksis.
3. Hva kan skole og foreldre gjøre for barn som er
engstelige og møter utfordringer med unngåelse
og skolefravær?
Å lese, lytte, snakke, skrive i et helhetlig arbeid. Lese for å lære,
oppleve, forstå og reflektere - skriftlig og muntlig.
Innholdselementer:
1. Den andre leseopplæringa - hva går den ut på? Hva må læreren
kunne selv for å være i stand til å legge til rette for elevenes
leseutvikling på ungdomstrinnet?
2. Den funksjonelle leseren - hvordan leser han/hun?
3. Lese- og læringsstrategier som støtter elevenes læring fra tekster.
Tekstbegrepet omfatter den muntlige teksten/lærerens
gjennomgåelser, tekster i bok og på skjerm, film og illustrasjoner.
4. Et spekter av strategier presenteres med eksempler på elevarbeider.
F.eks. Lesing i roller - nærlese fagtekster, nærlese skjønnlitterære
tekster.
5. Det systematiske skoleutviklingsarbeidet. Blikk på initiering, innføring
og opprettholdelse i daglig skolepraksis. Hvordan lærer læreren seg
strategiene så godt at han/hun kan innføre dem og videreutvikle dem
sammen med elevene?
Arbeidsmåter:
Kursdagen blir praksisnær, med noe teori og mange praktiske eksempler og
noe egetarbeid. Det er derfor viktig at deltakerne har med seg lærebøker de
bruker i ett av fagene de underviser i. De tre lesefasene vil stå sentralt,
likeledes et spekter av lese -og læringsstrategier.
Kursholder: Marianne Lillesvangstu har sin praksis fra 22 år på
ungdomstrinnet som kontaktlærer, faglærer, skolebibliotekansvarlig, sosiallærer, rådgiver og avdelingsleder. Hun har kombinert skolejobb med å være
pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter i Kristiansand i en årrekke. I
dag driver hun sitt eget firma Skoletrappa AS og reiser rundt til flere
skolekommuner med sine kurs og seminarer på temaene "Den andre og
den tredje leseopplæringa", "Lese og skrive for å lære i alle fag",
"Klasseledelse", "Vurdering for læring", " Inkluderende læringsmiljø" og
"Elevaktiv læring".
Påmelding innen 12.01.17 via kursportalen til
Tysvær kommune: http://kurs.tysver.kommune.no/
Tysværtunet, Nygaardssalen
Utviklende opplæring i matematikk - ’Russisk
matematikk’ v/ Gerd Inger Moe
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Prinsippene og ideene opplæringen bygger på
Arbeidsmåte – mye samtale og dialog
Hvordan få alle elevene med?
Disponering av innhold og plan for en time
Testing av elevenes matematikkunnskap ved skolestart
Innhold 1.- 4.trinn- eks. på oppgaver, prøver og lekser
Rammer og rutiner, utvikling av godt læringsmiljø
Utstyr i klasserommet
Fallgruver – forhold å være oppmerksom på
Samarbeid med hjemmet, klasse- og individnivå
Informasjon og lekser
Målgruppe: Lærere fra 1.- 4.trinn og andre interesserte
Kursholder: Gerd Inger Moe var initiativtaker til prosjektet
Russisk matematikk i Sandnes kommune. Skoleelever i Sandnes
scoret skyhøyt på nasjonale prøver i matematikk etter å ha lært
Informasjon også på www.haugalandsloftet.no
russisk matematikk gjennom et forskningsprosjekt ved UiS.
Alle som skal på kurs, må melde seg på innen fristen. Informasjon
Sandnes kommune mottok innovasjonspris i 2015 for satsingen på
om evt. matallergi må legges i kommentarfeltet ved påmelding.
russisk matematikk