Jørgen Sundby.pdf

Mental helse hos barn og
unge.
Jørgen Sundby
Institutt for Psykologi,
Universitetet i Tromsø
Typiske «guttevansker»
Umoden, urolig og ukonsentrert.
Vanskelig å etablere gode vaner, få i rytme,
sette grenser for.
Konflikt med andre barn.
Atferdsvansker og opposisjon.
Vansker i ungdommen: dataspilling, hopper
av utdanning, rus, kriminalitet.
Typiske «jentevansker»
Sliter med å leve opp til egne og andres
forventninger til prestasjon.
Søvnvansker, slitenhet, spisevansker,
depresjon, og angst.
Debuter med «lidelse» etter pubertet
og fram mot 17-18 år.
Utviklingsvansker
Sein i språklig-, motorisk- og sosial
utvikling.
Konsentrasjons- og lærevansker i
skolen.
Mild, moderat og alvorlig form.
Doblet risiko for psykiske vansker av
alle typer.
Epidemiologi - Hvorfor ?
Utbredelsen av psykiske plager i hele
barnebefolkningen - fugleperspektiv.
Stort antall N gir bilde av sammenhenger
mellom psykisk helse og andre forhold.
Populasjonen kan følges over tid,
longitudinelle studier.
Endringer i samfunnet.
Tversnitts
v.s. Forløpsstudier
Ser på hele
befolkningsgruppers
psykiske helse på gitt
tidspunkt.
Spørreskjemabasert og
store antall N.
Selekterete kliniske
grupper undersøkes
nærmere.
Prospektive
forløpsstudier følger
populasjoner over tid,
flere tidspunkt.
Retrospektive studier
undersøker hvordan det
har gått med tidligere
barnepasienter
En tidlig nordnorsk studie
Lege Jan Bremer
kartla hele
befolkningen i
Berlevåg m.h.t.
psykisk helse.
Publiserte studien i
1949 som en av de
første.
1. Alvorlige psykiske
lidelser er sjeldne,
2-3 %.
2. Psykiske plager er
svært vanlig >30
%
Inflasjon i diagnoser ?
Revisjoner skjedd
jevnlig siden 1980.
Hver ny utgave =
flere diagnoser og
endrede kriterier.
Sterk kritikk mot
DSM 5 og ICD 11.
Diagnose-systemene
førte til bedre
reliabilitet, ikke
bedre validitet.
Diagnoser fører med
seg øket
medikalisering og
individualisering.
Symptomer versus lidelse
10 – 15 % av alle barn har symptomer
på angst.
Langt færre har både symptomer og
forstyrrelse i hverdagen, 3 %
har angstlidelse.
Hva er en lidelse?
Barn i Bergen – hovedfunn I
Forekomst av psykiske lidelser blant barn og
unge i Bergen var 6-7 %, og noe lavere enn i
andre vestlige land.
Litt mer enn halvparten med internaliserte og
litt mindre enn det med eksternaliserte
lidelser.
5 % milde / moderate lidelser og 1 – 2 %
alvorlige psykiske lidelser.
Barn i Bergen – forekomst
Psykiske vansker i småskolealder er noe mer utbredt
(6-7 %) enn helsemyndighetene har antatt.
Angstproblem er mest vanlig.
Mange barn med psykiske vansker har sjelden
kontakt med hjelpeapparatet, særlig angstplager.
Gutter har dobbelt så høy prevalens av psykiske
vansker enn jenter i barneårene , særlig atferds- og
oppmerksomhetsvansker.
Blant ungdom er forholdet mellom kjønnene 1 : 1
Barn i Bergen - forløp
Like høyt nivå av forstyrrelser i førskole og
skolealder, noe høyere i ungdomstiden.
Halvparten av barn med milde psykiske
vansker ute av det i løpet av tre år.
Andre utvikler mer omfattende vansker.
Følelsesmessige vansker mer hyppig med
økende alder, særlig for jenter.
Puberteten utgjør en risikofaktor for mange
jenters psykiske helse.
gutter>jenter
Atferdsvansker x 3
ADHD x 3
Rusproblemer x 3
Kriminalitet x 4
Schizofreni x 1,7
Skoleavbrudd x 1,4
Selvmord x 1,5
jenter>gutter
Angst x 2 (ikke i
barndom, men i
ungdomsårene)
Depresjon x 2
Spiseforstyrrelser x 8
Selvmordsforsøk x 3
Lidelser varer over tid:
1. Gjennomsnittlig lidelsestid ved emosjonell
forstyrrelse (angst, tvang, depresjon) i barne
– og ungdomsårene er 3 – 5 år.
2. Behandling kan korte ned på tida og minke
symptomer, mer enn å fjerne lidelsen.
3. «Quick fix» i noen tilfeller, men ofte ikke
realistisk.
Polygeniske årsaksforhold
Personlighetstrekk og
sårbarhet for psykisk lidelse
er relatert til polygenisk
arv.
Størrelsesorden på denne er
faktoren = 0.4 – 0.6 for
eneggede tvillinger og under
35 % av variansen.
På individnivå er psykisk
helse et samspill av arv og
miljø, og tilfeldigheter –
epigenese.
Miljømessige risikofaktorer
Sum av risikofaktorer er
mest utslagsgivende.
Understimulering størst
negativ effekt på barnets
kognisjon og
skoleprestasjon.
Familiekonflikt størst
negativ effekt på atferd og
følelser.
Rochester Longitudinal StudyResults
(Sameroff, et al. ., 1987 og 1993,)
•Mother has a history of mental illness.
•Mother did not go to high school
•Mother has severe anxiety
•Mother has rigid attitudes and values
about her child’s development
•Few positive interactions between mother
and child during infancy
•Head of household has semi-skilled job
•Father does not live with the family
•Child belongs to a minority group.
•Family suffered 20 or more stressful events
during the child’s first 4 years of life.
The Adverse Childhood Experiences study
(Anda, et al., 2006; Felitti, 2002).
Longitudinell studie, sammenheng mellom negative
barndomsopplevelser og helsestatus hos 17000 voksne
Målte grad av psykisk, fysisk og seksuell mishandling, vold mot
mor, alkoholmisbruk i hjemmet, psykisk sykdom i hjemmet,
kriminalitet, og samlivsbrudd hos foreldrene.
De med > 4 negative belastninger hadde : 4-12 ganger så høy
risiko for rusproblem, depresjon og selvmordsforsøk, og 4
doblet risiko for hjertesykdom, kreft, slag og diabetes.
Hjernen kan endres, funksjonelt i hypothalamus-hypofyse-binyre
(HPA) aksen, andre stress-system, amygdala og prefrontal
korteks og strukturelt i hippocampus og corpus callosum.
Modell for Adverse Childhood
experience studien
Vi trenger to modeller i møte med barn og unge
som har psykiske vansker
Child guidance
tjeneste.
Desentralisert
Primært psykososial tilnærming,
der folk bor.
Tverrfaglig, men ofte fravær av
leger.
Barnepsykiatriske
avdelinger.
På sykehus
Vekt på utredning og
diagnostikk.
Større fagmiljø, flere
spesialister.
Legespesialister.
«Sense of coherence»
(Antonowsky)
1. Oversikt over situasjonen
(informasjon)
2. At man kan gjøre noe med den (aktiv
involvering)
3. Mening å forsøke på dette.
(anerkjennelse, håp, evaluering av
fremskritt)
Noen utvalgte emner.
1. Databruk og psykisk helse.
2. Samlivsbrudd og strid om barna.
3. Skolefravær.
Databruk hos unge – viktig for
psykisk helse ?
Debatten polarisert, ofte for / mot om dataspill er helseskadelig og
om dataavhengighet finnes eller ikke.
Databruk er for de fleste unge positivt, både m.h.t. læring, sosial
delaktighet, underholdning og mestring / kompetanse.
Forskning antyder negative følger for psykisk helse:
1. Overdreven mengde tid på data særlig m.h.t. spilling.
2. Databruk og søvn.
3. Mobbing og uthengning på nettet, særlig på sosiale medier.
Dataavhengighet
1. Kognitiv og
2.
3.
4.
5.
6.
atferdsmessig fiksering
Eufori inder spilling
Øket toleranse
Abstinenser
Tilbakefall
Konflikt med selv eller
andre
(Charlton Og Danforth 2007)
Aftenposten 28.08.14
Ung mann spiller 14-18 timer i døgnet,
droppet ut av skolen for å spille i eliteklassen.
«Det er ikke sosialt akseptert å drive
dataspilling på høyt nivå, derfor har jeg
isolert meg».
Størst fare for avhengighet hos de som spiller
Massively Multiplayer Online Games, eks.
Legaue of Legends og World of Warcraft
Utbredelse
NOVA 2010 - 2012
Tid foran TV og data har økt
de siste 10 – 15 år for alle!
Hos gutter vanlig med data 10
– 16 t/uke, jenter noe mindre.
5,2 % av 15 årige gutter
spiller > 4 timer daglig.
0,9 % med klare
avhengighetssymptomer.
1/3 av disse har det også to år
senere
Fergusons metaanalyse 2011
4 - 5 % av barn / unge
med problematisk
databruk.
Ved å bruke
«problemkriterier» har
minst 5-6 % vansker.
Ved å bruke
«avhengighetskriterier»
har 1-2 % vansker.
Mobilbruk - Aftenposten
30.08.14
Mobilbruken hos unge økt etter at
smarttelefonen overtok markedet.
2 av 3 slår aldri av mobilen.
Øket forekomst av nakkeplager, hodepine,
søvnvansker og trafikkulykker kan relateres til
mobilbruk.
Usikkert om mye tid brukt til kortvarig og
spredt oppmerksomhet virker inn på
konsentrasjonsevne
Dataspillavhengige har rett til
hjelp fastslår helsedirektoratet
Bevilget 4,8 millioner for å heve
kompetansen i helsevesenet.
Rådene varierer mellom:
• Vise interesse for spillingen.
• Gi innsikt i at dataspillingen er et problem.
• Forhandle om kjøreregler.
• Drastiske data-restriksjoner .
Virker databruken inn på
unges søvnvaner?
Tenåringers bruk av data og mobil på sengekanten kan føre til dårlig søvn og
helseproblemer, viser både amerikansk og norsk undersøkelse fra 2011 og 2012.
1-2 av 10 mellom 13 - 18 år våkner nesten hver eneste natt av at de får
tekstmeldinger, telefoner eller e-post.
Tenåringene rapporterer 7 t 26 min som gjennomsnittlig søvn per natt på ukedager,
mens helsemyndigheter anbefaler at ungdom sover over 9 timer..
TV-titting og bruk av laptop, mobil på senga er en av hovedårsakene til den dårlige
søvnen. Økt bruk av teknologi om natta blant unge gir milde følger også for fysisk
helse, kognitiv utvikling og humør
Kunstig lys mellom solnedgang og når vi legger oss demper produksjonen av
søvnhormonet melatonin, øker oppmerksomheten, forskyver døgnrytmen og gjør det
vanskelig å sovne.
Interaktive medier forstyrrer
mer ?
6 av 10 ungdommer bruker PC i timen før de
legger seg og mange surfer på nettet.
Forskjeller mellom passive medier som TV og
radio og interaktive medier, hvordan de
påvirker søvnen?
Hypotese at interaktive medier er mer
oppmerksomhetskrevende og aktiverende og
dermed lettere forstyrrer innsovningen.
Mobbing på nettet.
Nettmobbing ofte manipulasjon av et barns
relasjoner gjennom ekskludering fra aktiviteter, ufine
kommentarer og ryktespredning, eller tilbakehold av
vennskap og oppmerksomhet.
66 % av norsk ungdom hadde i 2012 opplevd digital
mobbing i sin omgangskrets, høyest i Europa?
Myndighetene har hatt økende bevissthet og tiltak
m.h.t. slik bruk av sosiale medier. Likevel vanskelig å
avdekke og få bukt med.
Hvordan skal man sanksjonere og hjelpe ?
Brutte hjem
20 000 norske barn opplever hvert år at foreldrene
går fra hverandre, hva er konsekvensene?
1. Økning i psykiske plager hos barna og deres
foreldrene (særlig fedre) i en periode.
2. Forskjell på «greie» brudd versus langvarige
konflikter.
3. Langvarig konflikt gir større negative effekter for
barn enn bruddet, særlig krangel der barna blir
trukket inn, men også fiendeforhold mellom
foreldrene.
4. «Gutter får atferdsvansker, jenter sorg og
hodepine»
5. To år etter bruddet har forholdene stabilisert seg
dersom ikke konflikt fortsetter.
Variasjon
Noen får det bedre.
Noen har like ille
eller like bra som
før.
Noen får det verre
Omsorgs- og
samværsløsninger
De fleste bor ennå fast hos mor, men mer bruk av
utvidet samvær og delt omsorg.
Man vet lite om effekten av de ulike løsningene, gode
praktiske og relasjonelle forhold viktigst.
De barn som fortsatt har god relasjon til begge
foreldre kommer best ut.
10 % av alle samlivs med barnefordeling havner i
retten.
I noen tilfeller er streng og restriktiv regulering av
samvær nødvendig.
Temaer for barn og unge etter
samlivsbrudd.
Flytting og bytte av nettverk.
Ustabil økonomi og levestandard.
Ugreie forhold mellom foreldrene.
Savn av den forelder man ikke ser så ofte.
Foreldre generelt mindre tilgjengelig.
Relasjon til steforeldre.
Såre minner om det som gikk i stykker.
Fra resilliensforskningen
Å ha en (voksen)
person i nærmiljøet
som bryr seg og
viser interesse over
tid, er av betydning
for unges psykiske
helse.
Problematisk skolefravær – på vei ut av
det offentlige liv ?
Utdanningen tar stadig større
plass i vår oppvekst.
Barn / ungdom går i snitt 3 – 4 år lengre på skolen
enn forrige generasjon.
Samfunnet har forandret seg fra ”jern og metall” til
”hjerne og mental”.
Skolen favoriserer språklig / teoretisk læring,
bykultur, og middelklasse verdier.
Tidligere skulle guttene ta utdanning, i dag greier
jentene seg best i skolen.
Hvordan få til en skole hvor alle lærer, opplever gode
relasjoner og føler seg godtatt?
Er «tvangsteoretisering» feil kurs.
Ungdomsskolen i Tromsø fraværsundersøkelse i 2008
4,1 % av (av 1890 elever) elevene i
ungdomsskolen hadde problematisk fravær.
28 elever (1,5 %) > 50 % fravær.
48 elever (2,7 %) mellom 25 – 50 % fravær.
Lite forskjeller mellom kjønnene på fravær,
men jentene noe mer alvorlig fravær, guttene
noe høyere moderat fravær.
Flere med langvarig og alvorlig fravær i 10.
klasse.
Problematisk skolefravær –
heterogent problem
 Primært ”Skulk” : Eleven har lav motivasjon, skulk,
atferdsvansker, negative holdninger, skoletrøtthet.
 Primært ”Skolevegring” – Eleven har emosjonelle
og psykosomatiske problemer. Går ikke på skolen.
 Primært ”sykdom” - fraværet større enn
sykdommen skulle tilsi.
 ”Foreldremotivert” fravær –Primært foreldrene
som holder barnet fra skolen.
De voksne.
Problemer i familien og nærmiljøet er
medvirkende til skolefravær.
Skolen vil ofte attribuere fraværet til
forhold hos elev og familie.
Elev og familie vil ofte attribuere
fraværets årsak til forhold ved skolen.
De voksne må spille på lag for å fa
barnet tilbake til skolen.
Skolens rolle i skolefravær
+
Høyt lærerfravær.
Lite struktur og mye
uro i klassen.
Dårlig føring av - og
inkonsistens i
oppfølging av
fravær.
Lav kompetanse om
barn med psykiske
vansker.
Godt skolemiljø
Godt oppfølgingssystem for fravær.
Tidlig involvering av
foreldre og
hjelpeapparat.
Vilje til engasjement
og tilrettelegging.
Stabilt over tid ?
Barn og unge med stort innslag av
psykiske / somatiske plager + stort
fravær i skolen, har større risiko for å
bli uføretrygdet eller havne utenfor
arbeidslivet som voksne.
Forhold som man også ser igjen over
flere generasjoner.
Å få brutt slike sammenhenger er et
viktig mål for skole – og helsevesen.