Kystverket tar ansvar for sjøveien (des 2016)
Kystforvaltning – Sjøsikkerhet – Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS VISJON: Å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste 2 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN KYSTVERKETS MÅL • B idra til effektiv sjøtransport • Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder • Begrense klimautslipp og redusere miljøskadelige virkninger av transport • Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurensning Kystverket er en nasjonal etat med ansvar for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Norskekysten er en sentral transportåre for gods som er viktig for befolkningen og norsk næringsliv. • • • • Om lag 80 prosent av Norges befolkningen bor mindre enn 10 km fra kysten. Om lag 75 prosent av all import av varer (målt i vekt) ankommer sjøveien. Sjøtransporten står for om lag 50 prosent av innenriks transportarbeid (tonn x km). Norges viktigste næringsaktiviteter – olje, gass, fiskeri og havbruk – drives i kyst- og havområdene. Hvert år skjer om lag 115 000 seilaser med los, dispensasjon eller farledsbevis i norske farvann. Over 750 000 fritidsbåter ferdes også langs kysten vår. Den norske kystlinjen måler over 100 000 kilometer. Bare Canada har lengre kyst enn Norge. Vår kyst er også en av de mest værharde og utfordrende i verden. Vi jobber for å gjøre sjøtransporten så effektiv, m iljøvennlig og forutsigbar som mulig. B rorparten av vårt arbeid dreier seg om å forebygge uønskede hendelser og ulykker til sjøs. KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 3 KYSTVERKETS OPPGAVER • • • • • • • • • Farleder Fyr- og sjømerketjenester Lostjenester Sjøtrafikkregulering, navigasjonsvarsler, meldings- og informasjonstjenester Kystsoneforvaltning og sjøtransportplanlegging Statlige fiskerihavner Statlig beredskap mot akutt forurensning Statlig slepeberedskap Havnesikring (ISPS) Vi samarbeider med mange andre offentlige etater med ansvar innen sikkerhet, transport, miljø og beredskap. Vi deltar også aktivt i internasjonalt arbeid innenfor våre fagfelt. Virksomheten vår representerer den maritime delen av Nasjonal transportplan (NTP), samt myndighetsog forvaltningsoppgaver i tilknytning til havne- og farvannsloven, losloven, deler av forurensningsloven, planog bygningsloven, svalbardmiljøloven, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. 4 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 5 SVALBARD HONNINGSVÅG TROMSØ KABELVÅG Kystverkets hovedkontor Kystverkets hovedkontor (Horten) ÅLESUND Senter for beredskap Regionkontorer Kystverket Rederi Sjøtrafikksentraler BERGEN Losstasjoner HAUGESUND HORTEN ARENDAL 6 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Beredskapsdepot ORGANISASJON Kystverket ledes av kystdirektøren. Hovedkontoret er etatens direktorat, med tre fagavdelinger: Kystforvaltning, Sjøsikkerhet og Beredskap (mot akutt forurensing). Etaten har ni driftsenheter: Hovedkontoret, fem regioner, Rederiet, Beredskapssenter og Lostjenesten. Kystverket har cirka 50 operative enheter, og til sammen om lag 1100 medarbeidere. Våre tjenester er delvis brukerfinansiert og delvis finansiert over statsbudsjettet. Kystverket får sine oppdrag gjennom statsbudsjettet og mottar årlige tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet. Våre ansatte har bred og solid fag kompetanse. Etatens oppgaver utføres av nautikere, samfunnsvitere, ingeniører, jurister og økonomer, samt fagfolk innen blant a nnet IKT, k ommunikasjon, miljø, elektro, administrasjon, personal og ledelse. Regionkontorene Regionene har regionalt ansvar for mange av Kystverkets operative og forvaltnings messige oppgaver. Disse omfatter drift av sjøtrafikksentraltjenesten, myndighetsutøvelse, planlegging av statlige drifts-, vedlikeholds- og nybyggingstiltak i fiskerihavner, farleder og navigasjonsinnretninger, inkludert fyrtjenesten. I tillegg har hver region delegerte fagoppgaver innen hvert sitt fagområde. Kystverkets rederi Rederiet er vår interne entreprenør, som gjennomfører oppgaver innen nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner, faste og flytende merker. Rederiets arbeidslag og fartøyer inngår også i K ystverkets beredskap mot akutt forurensning. Rederiets utførende mannskap er fordelt over hele kysten. Rederiet har for tiden elleve fartøyer i operativ drift. Kystverket Lostjenesten Den operative delen av lostjenesten i Norge drives av Kystverkets Lostjeneste. Driftsenheten inkluderer losformidling, tilbringertjeneste og selve losingsoppdragene. Tjenesten er brukerfinansiert. KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 7 KYSTFORVALTNING 8 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Utvikling og vedlikehold av farleder og fiskerihavner Kystverket har som oppgave å gjøre sjøveien sikker og fremkommelig. Vi setter ut nye sjømerker, vedlikeholder eksisterende, og sørger for utdyping av farleder og sprenging av farlige undervannsskjær. Kystverket er også byggherre for tiltak i statlige fiskerihavner, der vi videreutvikler eksisterende eller bidrar til bygging av nye fiskerihavner og moloer. I tillegg forvalter vi statens tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Bevilgningene følger i hovedsak prioriteringer i Kystverkets handlingsprogram, utarbeidet på grunnlag av Nasjonal transportplan (NTP). Tilsyn og vedlikehold av nær 800 statlige fiskerihavner (hvorav 150 er i aktiv fiskeridrift) er en stor oppgave for Kystverket. Tiltak som kan påvirke sikkerhet og fremkommelighet i sjø Kystverket har etter havne- og farvannsloven ansvar for å behandle søknader om tiltak som kan påvirke sikkerheten og fremkommeligheten i hovedled og biled i sjøen. Kommunene har tilsvarende myndighet i sine sjøområder. I tillegg har vi ansvar for alle søknader om bl.a. akvakulturanlegg, broer og luftspenn. Vi kan stille vilkår i tillatelser til tiltak, som plassering, merking, forankring mv. Planmedvirkning Kystverket har etter plan- og bygningsloven en plikt til å medvirke i planlegging. I denne loven vises det til at plikten inntrer i de tilfeller hvor aktuell plan berører saksfeltet til vedkommende sektormyndighet. Etaten arbeider blant annet for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for fremkommelighet og effektive havner. I arealplanprosesser er vår oppgave å fronte de interessene som berører nettopp dette. Sjøtransport og havn Kystverket har som oppgave å fremme sjøtransportens effektivitet gjennom bedre rammebetingelser og konkurranseevne. Målsettingen er å få overført godstransport fra veg- til sjø. Blant direkte virkemidler for å oppnå dette forvalter Kystverket tilskuddsordning for havnesamarbeid og tilskuddsordning for godsoverføring. Utredning og transportplanlegging Vår etat tar initiativ til, og jobber med både egne og eksterne planer og utredninger av betydning for fremkommelighet, sikkerhet og næringsutvikling i kystsonen. Inkludert i dette kommer arbeidet med maritim sektor av NTP, som legger rammene for mye av etatens virksomhet. KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 9 Nasjonal transportplan (NTP) NTP skisserer Regjeringens langsiktige transportpolitikk. Kystverket og de andre transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor) leverer det faglige grunnlaget for utarbeidelsen av denne. NTP tar for seg transport til sjøs, på veg, på jernbane og i luften, og skal se utviklingen av disse transportformene i sammenheng. Basert på politiske beslutninger og føringer gjennom NTP og ulike stortingsmeldinger, utformes Kystverkets handlingsprogram. Det viser hovedtrekkene og prioriteringene i det arbeidet som skal gjøres i planperioden, og danner grunnlag for de årlige budsjettene. Eiendoms- og kulturminneforvaltning Gjennom årene er det oppført et betydelig antall bygninger og installasjoner som beskriver og dokumenterer utviklingen 10 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN av vår maritime infrastruktur – og gjennom det byggingen av nasjonen Norge. Kystverket forvalter bygninger og installasjoner av kulturhistorisk verdi. Riksantikvaren har fredet en rekke fyrstasjoner etter kulturminneloven. I tillegg finnes en mengde sjømerker, havner og losvaktstuer som også må betraktes som kulturminner. Kystverkmusea er vårt etatsmuseumsnettverk. Det har hele Kystverkets historie og dagens virkefelt som ansvarsområde. Kystverkmusea skal bidra til dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av både fyr- og merketjenesten, havn og farled, lostjenesten, moderne trafikkovervåking, oljevernberedskap, og miljø- og sikkerhetsberedskap. www.kystverkmusea.no SJØSIKKERHET For å forebygge ulykker til sjøs, tilbyr Kystverket en rekke tjenester. at de sjøfarende skal ha pålitelige navigasjonshjelpemidler. Fyr- og merketjenester Vår etat skal sørge for en nødvendig merking av farvannet. Hovedmålet er å merke hovedleder og bileder, hindringer i nærheten av farledene og hindringer i farvannet for sjøtrafikk i alminnelighet. Losordningen Losordningen bidrar til å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord i fartøyene. For å sikre farvannskompetansen, kan fartøyene enten seile med navigatører med farledsbevis eller de kan ta los. Totalt er det i overkant av 2800 navigatører med farledsbevis som seiler langs norskekysten. Kystverket tilbyr også en lostjeneste med mer enn 280 loser som er lokalkjent og spesialtrent til å navigere innenfor sine sertifikatområder. Tjenesten er operativ hele døgnet – hele året, og dekker norskekysten og farvannene ved Svalbard. Losplikt er lovpålagt for visse fartøy gjennom losloven. Gjennom historien er det bygget over 200 bemannede fyrstasjoner i Norge. Vel 110 av de klassiske fyrstasjonene er fremdeles i drift som ubemannede navigasjonsinstallasjoner. Til sammen har vi om lag 1 900 fyrlykter langs norskekysten. Vi har også om lag 15 000 faste sjømerker uten lys, i form av varder, båker og jernstenger og 3 700 lanterner. Kystverket bygger nye sjømerker, fører tilsyn og vedlikeholder slik KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 11 Sjøtrafikksentraltjenesten Sjøtrafikksentraltjenesten – Vessel Traffic Service (VTS) – er en internasjonal t jeneste som i Norge driftes av Kystverket. Våre fem sjøtrafikksentraler er lokalisert på Fedje, Kvitsøy, Brevik, Horten og Vardø. De er utstyrt med moderne elektroniske hjelpeverktøy som setter oss i stand til å overvåke skipstrafikk langs hele kysten og i havområdene. Sjøtrafikksentralene overvåker, identifiserer og registrerer skipsbevegelser og avvik, og varsler og aksjonerer dersom det er fare for alvorlige hendelser. Våre VTS-operatører forebygger stadig hendelser ved å drive rådgivende kommunikasjon med skipstrafikken. Sentralene er bemannet og yter sin service for skipstrafikken 24/7. Informasjons- og meldingstjenester Kystverket drifter flere informasjons- og meldingstjenester for skipsfarten. Vi sender ut følgende informasjon som har betydning for sikker navigasjon: Ismeldinger, bølge- og strømvarsling og sanntidsmålinger, samt varsel om farer (eks. slukte fyr). For å få god oversikt over trafikkbildet og slik forebygge uønskede hendelser i skipstrafikken, er det tatt i bruk ulike systemer for registrering og sporing av skipsrelatert informasjon med spesiell fokus på informasjon om farlig og forurensende last. Meldingstjenesten SafeSeaNet Norway Kystverket driver den nasjonale meldings tjenesten SafeSeaNet Norway, som er et nettbasert meldesystem der skipstrafikken kan melde lovpålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner. Systemet mottar meldinger om farlig eller forurensende last, mannskapsog passasjerlister, ankomst og avgang, med mer. Kystverket videreformidler informasjonen til en rekke andre etater. Automatisk identifikasjonssystem (AIS) AIS er et antikollisjonssystem som gjør det mulig for skip å se andre skip i nærheten, 12 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN samt hvilken fart og kurs de har. Vår etat ivaretar det nasjonale AIS-nettverket langs norskekysten og har også egne AISsatellitter. Dette gir, med enkelte unntak, oversikt over trafikken på kysten og i alle norske havområder. AIS er også et viktig verktøy for myndigheter til å overvåke og regulere skipstrafikken. Det brukes også under oljevernaksjoner og søk- og redningsaksjoner til sjøs. Havnesikring (ISPS) Kystverket har nasjonalt ansvar for at det internasjonale regelverket for sikring av havner og havneterminaler blir fulgt. Dette omfatter blant annet: • tilsyn med at havner og havneterminaler følger regelverket • utvikling av nasjonalt regelverk og veiledere • beredskapsvakt for mottak og oppfølging av sikringshendelser • fastsette det maritime sikringsnivå i havner og havneterminaler • godkjenne havneterminaler for mottak av skip i internasjonal fart • godkjenne havnenes sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner Per i dag er det over 600 havneterminaler som omfattes av dette regelverket og som Kystverket har ansvar for å følge opp. Selvgående skip Kystverket ønsker å være en sentral aktør når ny teknologi utvikles og ulike konsepter skal utprøves. Vi bidrar til å gjøre Norge en ledende nasjon i utprøvingen av selvgående skip, og er en av initiativtakerne til Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS). Kystverket vil sammen med utviklingsmiljøene arbeide aktivt for å finne gode løsninger på mange av utfordringene ved selvgående skip. Vi vil også studere mulighetene som kan ligge i ulike konsepter, og som kan bidra til effektivisering og overføring av mer godstransport til sjø. KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 13 14 KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING Kystverket har ansvaret for samordning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, både på land og sjø. I følge norsk lov er det den som er ansvarlig for forurensningsutslippet som er ansvarlig for tiltakene og utgiftene til opprydding. Beredskapen mot akutt forurensning ivaretas av tre parter: • privat beredskap • kommunal beredskap • statlig beredskap Mye av Kystverkets arbeid handler om å forebygge. Døgnet rundt jobber vår beredskapsvakt med å ta i mot spørsmål og varsel om fare for, eller inntruffet, akutt forurensning. Beredskapsvaktlaget hånd terer om lag 1 300 henvendelser årlig. Ved et utslipp vil Kystverket føre tilsyn med forurensers aksjon. Dersom den private eller kommunale beredskapen som involveres ikke strekker til vil staten, ved Kystverket, overta aksjonen. I slike tilfeller vil den private, kommunale og statlige beredskapen sammen bekjempe utslippet, under Kystverkets ledelse. I andre tilfeller kan Kystverket bistå forurensers aksjon med rådgivning og utstyr. Kystverket har samarbeidsavtaler om bistand fra andre myndigheter og organisasjoner ved uønskede hendelser – nasjonalt og internasjonalt. Hvert år gjennomfører Kystverket og ulike samarbeidspartnere en rekke oljevernøvelser for å vedlikeholde og forbedre beredskapsapparatet. Vi driver også utviklingsarbeid for å finne best mulig utstyr til bruk i oljevernaksjoner. Skipsvrak langs kysten Kystverket har oversikt over skipsvrak som har sunket etter 1914 og som er større enn 100 brutto registertonn. Vi overvåker vrakene, og vurderer kontinuerlig forurensingsfaren fra dem. Kystverket kan gi pålegg til eier av skipsvrak om å iverksette tiltak, slik at det ikke utgjør en risiko for sjøsikkerheten eller fare for akutt forurensning. Slepeberedskap Kystverket administrerer også den statlige slepeberedskapen. Statlig slepeberedskap er etablert i områder med høy miljørisiko, der det er begrenset med private aktører til stede. Slepefartøyene er i beredskap og klar til å bistå fartøy for å forhindre ulykker. De styres av Vardø trafikksentral, som overvåker all skipstrafikk utenfor grunnlinjen. Det er per i dag slepeberedskap for Nordområdene til Røst, Sør-/Østlandet og Vestlandet. KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN 15 Design: Nucleus // Foto: Nils Harald Ånstad, Frode Pilskog/Kystverkmusea, Gro Kibsgaard-Petersen, Helge Skodvin, Kongsberg Norcontrol KYSTVERKET Telefon 07847 Postboks 1502 6025 Ålesund [email protected] www.kystverket.no www.facebook.com/kystverket
© Copyright 2024