jobben - Politiforum

POLITIFORUM
0 9 . 1 1 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
1 1
BRUKTE 3 ÅR FOR Å FÅ
DRØMME-
JOBBEN
Etter tre år på Politihøgskolen var
Henriette Thiis-Evensen (37) klar for
å gjøre en innsats for politiet.
SIDE 12-29
POLITIFORUM
0 9 . 1 1 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
1 1
...MEN DET VAR
DENNE
JOBBEN
HUN FIKK
Fire måneder senere jobber
hun i begravelsesbyrå. Hun er
ikke alene om å ikke få brukt
politiutdannelsen sin.
SIDE 12-29
H E N R I E T T E FÅ R I K K E B R U K T P O L I T I U T D A N N E L S E N
opplev nye volvo v90
hos din forhandler
Verdens motorjournalister har rost alt fra
teknikk og design til kjøreopplevelse.
Nå er det din tur til å oppleve nye Volvo V90.
VELKOMMEN TIL PRØVEK JØRING!
VOLVO V90 FRA VEIL.
475 900,M E D L E M M E R AV
POLITIETS FELLESFORBUND
FÅ R M E D L E M S R A B AT T
Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo ved bestilling av ny 2017-modell innen 31.12 2016.
Gj. sn. forbruk 4,5-7,4 l/100 km. CO2-utslipp 119-169 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr.
KLAR FOR VINTEREN?
Arcteryx Leaf Rho LTW Beanie
Arcteryx Venta Glove
Arcteryx Leaf Naga Hoody Gen 2
Arcteryx Leaf Cold WX Jacket LT
6
LEDER
POLITIFORUM
Politiutdanningen har blitt en
av Norges mest populære.
Det kan snu.
Fare for dyp politikrise
P
olitireformen drives fremover i så stort tempo, at
det ikke tas nødvendig hensyn til hverken mennesker, organisering eller selve politifaget. Det
mener professor Stig Ole Johannessen, som i en
kronikk i denne utgaven mener at datakollapsen
kan være et utslag av dette. Datakrisen er lenge varslet. Nå
har den skjedd. Tilsynelatende uten at Politidirektoratet
(POD) vet hva som er årsaken. Men datakollapsen er ikke
det eneste problemet som rammer politiet, samtidig som
etaten går gjennom en stor endring.
Datatrøbbelet får etterforskningsarbeidet som pågår i
politiet hver dag, til å halte kraftig. Bare et fåtall politietterforskere er i stand til å drive etterforskning. Restansene øker trolig igjen, etter at distriktene har jobbet iherdig
med å redusere dem. Rettssikkerheten for et stort antall
innbyggere svekkes kraftig. Det er langt mer enn beklagelig. Det er utilgivelig. Bak hvert enkelt straffesakstall
ligger det engstelse, fortvilelse og tap.
Samtidig som det hoper seg opp blant straffesakene,
står over 400 nyutdannede politifolk uten jobb i politiet.
Det er umoralsk å forlede unge mennesker til å begynne
på Politihøgskolen, uten å sikre dem jobb. Særlig når politisk nivå langt på vei har lovet dem arbeid i politiet. Det
blir for enkelt å vise til at heller ikke andre er garantert
jobb når de går ut fra sine høgskoler. En etatsutdanning
som PHS gir kan i liten grad brukes andre steder. Det stilles såpass store krav til mennesker som skal jobbe i politiet, at samfunnet er tjent med å tiltrekke seg de beste.
Dette kan nå settes i spill. Politiutdanningen har blitt en
av Norges mest populære. Det kan snu.
Politiforum kan i denne utgaven dokumentere at det
bevilges mindre penger til politireformen enn det anslåtte
behovet. Politidistriktene tar utgifter til kostbare ombyg-
ginger av operasjonssentralene, de sentraliserer så mye
at de må leie dyre lokaler midt i byene, i stedet for å videreføre rimelig leie av lensmannskontorer. Selve reformarbeidet suger svært mye politikraft inn i møter og utvalg.
Bak de fine ordene ligger det de realistiske summene og
uante pengesluk.
Det er på tide å spørre seg hvilke konsekvenser problemene kan få.
Vi etterlyser politisk vilje til å få politifolkene ut i jobb.
Vi etterlyser politisk vilje til å finansiere politireformen,
som er besluttet på politisk nivå. Vi etterlyser politisk vilje
til å finansiere politiet slik at politiet kan gjøre det innbyggerne forventer.
Datakrisen har utløst uante kostnader. Det leies nå inn
et stort antall konsulenter som har kunnet diktere egne
betingelser, samtidig som POD nå kanaliserer all IKT-kraft
til løse den dype krisen som i skrivende stund råder. Hvis
dette ikke dekkes over kommende budsjett, kan samfunnet vente at politiets økonomi virkelig kneler, og lammer
enda mer av virksomheten.
I slutten av november går finansdebatten på Stortinget. Den skal legge grunnlaget for politiets drift i 2017.
Fra denne spalten lar vi alarmklokkene kime. Politikerne
må være oppmerksomme. Beløpet det vil koste å møte
de mange problemene som nå treffer politiet, er en liten
pris for å ivareta rettsikkerheten og samtidig utnytte det
potensialet mot kriminalitetsbekjempelse dette gir.
VI LIKER
VI MISLIKER
At toppledere i politiet og Forsvaret under gjennomføringen av Øvelse TYR, sa seg enige om at det er politiet
som bør fortsette å ha ansvaret for håndteringen av
maritim kontraterror. Vi håper dette slås fast også når
den nye bistandsinstruksen skal spikres.
At Robin Schaefer, varsleren i Monika-saken, opplever
Riksadvokatens behandling av hans sak som så dårlig
at han ikke vil anbefale andre politifolk i samme situasjon om å varsle. Det lover ikke godt for framtidige
varslingssaker i politiet.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
7
INNHOLD
NR.11 2016
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
107. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
12
ANSVARLIG
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
POLITIKARRIERE PÅ VENT
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
[email protected]
Fire måneder etter at de ble uteksaminert fra Politihøgskolen, er fortsatt 60 prosent av årets
avgangskull uten politijobb. Mens frustrasjonen stiger og jobbene uteblir, må politistudentene
finne annet arbeid for å få endene til å møtes.
32
40
SLIK ER STATSBUDSJETTET
Politiforum har gått inn i tallene.
ANMELDER POLITIDISTRIKTET
Agder PD anmeldes til Spesialenheten.
52
44
NETTJOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
[email protected]
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 12, 2016 sendes på
mail til redaksjonen
innen 28.11.16
ADRESSEENDRING
[email protected]
ANBEFALER IKKE Å VARSLE
PFS VIKTIGE BAKMANN
Robin Schaefer kritiserer Riksadvokaten.
Du kan takke Jørgen Hellwege for mye.
FASTE SIDER
RESPONS
66
«Lensmannen har over tid blitt avspist
med minimale ressurser, slik at funksjonaliteten etterhvert skulle bli så
svekket, at publikum ikke ville oppfatte
det som noe tap om lensmannen ble
helt borte.»
78
80
81
82
83
Kronikker
Politijuss
Sigve sier
Vi gratulerer
Politiets verden
Purken & PFFU
Einar J. Nilsen om Politidirektoratets behandling av
lensmannsetaten, på side 72.
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 16 126
FORSIDEFOTO
Mette Randem og
Torkjell Trædal
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
8
PF-LANDSMØTET 2016
PREGES AV HISTORIENS
I forkant av PF-landsmøtet 2016 trekker forbundsleder Sigve
Bolstad opp hvilke utfordringer han mener står nærmest det
politiets største fagforening må ha fokus mot.
TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Bård Gudim
S
ituasjonen i dag er preget av historiens største politireform som
påvirker den enkelte medarbeider i stor grad. Det er en sterk
forventning fra publikum om
at politiet skal løse samfunnsoppdraget enda bedre. Fra politisk hold
krever de at politiet driver tjenesten enda
mer effektivt og bedre, sier Bolstad.
Han mener det ligger store muligheter
i dette, samtidig som han påpeker at forventningene og rammevilkårene ikke helt
går sammen.
– Politiets Fellesforbund har vært knalltydelig i å kommunisere den beinharde
budsjettsituasjonen ute i politidistriktene
opp til politisk nivå, sier Bolstad.
Samtidig fremhever han det som «utrolig gledelig» at regjeringen øremerket 300
millioner kroner til frie driftsmidler til
politidistriktene.
– Det var et meget godt signal, og jeg
mener justisminister Anders Anundsen traff
blink. I tillegg kom det andre viktige avsetninger for budsjett 2017 som er i tråd med
de innspill som PF har gitt. Jeg vet samtidig
at Politidirektoratet jobber for å sikre bedre
rammevilkår til politiet, sier Bolstad.
Han forsikrer om at PF står knallhardt
på for å få et politi med lokal forankring
ute i samfunnet.
– Det er akkurat som lokallagsleder Øyvind Lorentzen sier det i forrige utgave av
Politiforum. Det er ikke bare slik at politiet
skal komme når man ber om det. Politiet
skal komme når enkelte også ikke ønsker
det, sier Bolstad.
Han argumenterer for at det er viktig
at politiet er fremme i den teknologiske
utviklingen, og at politiet gjør noe med
systemet og arbeidsmetodikken.
– Det skjer en del positive ting i norsk
politi som det er grunn til å være stolt av.
Det er masse dyktige og flotte sivilt ansatte,
Det er ikke bare slik at
politiet skal komme når
man ber om det. Politiet
skal komme når enkelte
også ikke ønsker det.
Det er skammelig at politiog lensmannsetaten ligger så
langt etter staten for øvrig i
lønnsutvikling.
ledere og politi som drar dette videre. Jeg
slår et slag for jobben de politisivile gjør,
sett opp mot at det er de som ikke er så lett
synlige når ting skjer, sier Bolstad.
LEDERSATSING
Bolstad vurderer PFs ledersatsing som god.
– Våre folk som jobber med dette legger vekt på å drive mye opplæring ute i
politidistriktene. Vi har nå to år på rad
gjennomført to fantastiske lederkongresser. Det har vi gjort fordi det er viktig at vi
kan tilby ledermedlemmer gjennom sitt
PF-medlemsskap opplæring og kursing på
høyt nivå, sier Bolstad.
Han minner arbeidsgiver om at hensynet
til medarbeiderne ikke må glemmes i en så
stor reform som politiet er inne i nå.
– Det er skammelig at politi- og lensmannsetaten ligger så langt etter staten
for øvrig i lønnsutvikling. Det har vi tatt
seriøst sentralt og lokalt. Vi er glade for
sterke signaler fra politidirektøren om at
han ikke ønsker å være bekjent av at det er
slik at politiet henger etter andre statlige
etater lønnsmessig. Vi kommer til å følge
opp dette, og vi kommer til å følge opp
lønnsutjevning. Det er direkte uforståelig
at to eller flere som jobber sammen, og gjør
likt arbeid, får ulik lønn, sier Bolstad.
Forbundsleder Bolstad ønsker å opprettholde oppmerksomheten rundt ansettelsesprosesser. Særlig i Politidirektoratet, og nå
ved ansettelser i visepolitimesterstillingene.
– Vi forventer at Politidirektoratet rekrutterer folk med en bredere bakgrunn en kun
en juridikum til lederstillingene. Det finnes
en rekke andre typer utdanning som er
vesentlig bedre egnet enn juridikum som
bakgrunn for å utøve ledelse, sier Bolstad.
Han er tilfreds med at PF fikk medhold
gjennom kjennelsen i Statens lønnsutvalg
der PF vant frem med en likelønnssak ved
Oslo politidistrikt.
Inn mot landsmøtet ønsker Bolstad å
rette fokus inn mot PFs hovedsatsnings-
TAR GJENVALG: PF-leder Sigve Bolstad sier
landsmøtet i Trondheim kommer til å preges av
politireformen.
områder som er lønn, ressurser og ledelse.
– Men samtidig ser vi angrep på retten til
medbestemmelse og mangfold. Vi merker
et trykk i etaten på dette. Derfor jobber vi
tett med vår hovedsammenslutning Unio
for å stå i mot presset. Også Nordisk politiforbund setter dette kraftig på dagsorden,
sier Bolstad.
– Men nå ønsker vi landsmøtedelegatene
velkommen til PFs landsmøte i Trondheim
21.-24. november. Der skal vi trekke opp
våre hovedsatsingsfelter for kommende år,
sier Bolstad.
9
STØRSTE POLITIREFORM
INNSTILLING FRA VALGKOMITEEN 2016
LEDERUTVALG
FORBUNDSSTYRET
Leder
Nest leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Sigve Bolstad
Unn Alma Skatvold
Kristin Aga
Kjetil Drange
Ernst Olav Lunde
Reidun Martinsen
Kjetil Rekdal
Astrid Røren
Bjørn Tharaldsen
PF Oslo
PF Øst
PF Oslo
PF Vest
PF Agder
PF Innlandet
PF Vest
PF Sør-Øst
PF Finnmark
1. varamedlem
2. varamedlem
3. varamedlem
4. varamedlem
5. varamedlem
Vidar Johnsen
Merethe Rikardsen
Marius Bækkevar
Brita Hansen
Olav Espedal
PF Trøndelag
PF Trøndelag
PF Oslo
PF Agder
PF Sør-Vest
Leder
Medlem
Medlem
Varamedlem
Lars Reiersen
Karin Madeleine Walin
Robin Johnsen
Hilde Aar Fjeld
PF Sør-Øst
PF Sør-Øst
PF Nordland
PF Sør-Øst
SIVILUTVALG
Leder
Medlem
Medlem
Varamedlem
Vegard Monsvoll
Mette Skare
Karl Karlsson
Marit Rotmo
PF Trøndelag
PF Oslo
PF Troms
PF Møre og Romsdal
10
KORTNYTT
HENGER I
STROPPEN
TEKST: Torkjell Trædal. FOTO: Torkjell Trædal og Hanna Hjardar
E
tter at Røksund-utvalget la fram forslag til ny bistandsinstruks, har samhandling mellom politi og forsvar
vært gjenstand for debatt og medieoppslag
den siste måneden. Et av de mest kontroversielle forslagene fra utvalget var å la
Forsvaret få gripe inn mot terror til havs på
egenhånd, tross at terror skjer innenlands
og at dette alltid har vært politiets oppgave.
Så da passet det jo fint at Beredskapstroppen og Forsvaret sammen viste fram hvordan
de samhandlet, da de tok seg inn på Color Line
Fantasy, cruiseskipet som går mellom Oslo
og Kiel, under øvelse TYR tidlig i november.
Godordene fra politiledelse og forsvarsledelse satt løst: Aldri har samarbeidet mellom
politiet og Forsvaret ved slike aksjoner vært
bedre, var tonen.
Prominente justispolitikere, forsvarssjefer
og polititopper fikk se mannskaper og hunder
ta seg inn via båt og helikopter. Skuelystne
cruisepassasjerer fulgte med fra dekk. Slik
var scenarioet som utspilte seg på vei ut
Oslofjorden.
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Er du redd for at den
norske politireformen
ender som den svenske?
Ja, det blir dyrere enn
ventet
43 %
Ja, for mye endres for
fort
38 %
Nei, jeg tror POD
har kontroll
6%
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål:
11
Bruk #POLITIBILDET på dine og andres
politibilder, så får vi se dem også!
@POLITIFORUM
PÅ INSTAGRAM
@makkersjekk: Fikk trent litt i natt på ulike
scenario som kan skje i arresten og ute på
gata. Her knivstikking. Forhåpentligvis skjer
det aldri, men viktig å være godt forberedt!
@POLITIFORUM PÅ TWITTER
HENNING KLAUSEIE @klauseie - 31. oktober
«Vi får håpe etterforskingsøvelse hos @
politietoslo har data som fungerer. Rart media
ikke spurte politidirektør og statsråd om
kaoset?»
HIMMEL OG HAV: Forsvarets Bell-helik
opter tar luftveien inn mot Kiel-ferga
under Øvelse TYR.
EMIL @eJenss - 30. oktober
«håper noe av effektiviseringsgevinsten som
blir trukket i statsbudsjettet refunderes slik at
man kan kjøpe inn papir, frimerker mm»
KHOEL @mrkhoel - 30. oktober
«Nå ble jeg usikker på om jeg skal kle meg ut
som bevæpnet politi eller Trine Schei Grande
i morgen på Halloween. Hva utstråler mest
frykt?»
MARI LERDAL @mari_ebl - 26. oktober
«At det er et datakaos i etaten, som i verste
fall kan utfordre rettssikkerheten, burde det
vært mer blest om.»
HANS VANG @Hans_Vang - 27. oktober
«Blir nok til at jeg kler meg ut som politiets
datasystemer på Halloween.»
@POLITIFORUM PÅ FACEBOOK
Reaksjoner på «BL er nede igjen: Distriktene
frykter konsekvensene»
BØRRE NORDSVEEN: Det er helt utrolig at
ingen av de regjeringene/politikerne som
har sittet på tinget ikke har gjort noe med et
system som er fra 1996, og som er utdatert for
mange år siden , og som politifolk har sagt fra
om i mange år!
Nei, vi ser allerede
forbedringer
5%
Jeg er usikker
7%
Tror du de nyutdannede politistudentene får jobb snart?
KJELL AHLSRØD: Skal man le eller gråte?
ANDRÉ SOLSTAD: Har ikke POD fått mer enn
nok midler til dataløsninger? Forundret!
Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram
og Facebook for de siste politinyhetene!
12
BEMANNING
POLITIDRØMMEN
SOM BRAST
De jobber i begravelsesbyrå, bokhandel, bank
og barnehage, men en ting har de likevel felles:
Vitnemålet fra Politihøgskolen.
TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Torkjell Trædal
13
INGEN ENDESTASJON: Henriette
Thiis-Evensen hadde andre planer
enn jobb i begravelsesbyrå da hun
gikk ut fra Politihøgskolen i juni.
Men hun har ikke lagt lokk på politikarrieren enda.
14
BEMANNING
BEGRAVELSESAGENTEN
Henriette Thiis-Evensen (37)
Gikk på PHS i Stavern.
Jobber i begravelsesbyrå i Skien.
Har søkt 20 STILLINGER, ingen intervjuer.
D
et var en festdag. Familie, venner, kjærester,
klassekamerater, politikere og politiledelse
var på plass. Uniformen var strøket, kinn
barbert og øyne sminket. Det var en dag
for rake rygger, stolte øyeblikk og store ord.
I Bodø, Oslo og Stavern fikk 664 avgangsstudenter fra Politihøgskolen (PHS) høytidelig overrakt
hvert sitt vitnemål; beviset på at de hadde gjennomført
og bestått tre tøffe skoleår, inngangsbilletten til en karriere i politi- og lensmannsetaten.
Denne junidagen sto justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og politidirektør Odd Reidar Humlegård
foran de forventningsfulle og arbeidsklare politiutdannete kvinnene og mennene. I tur snakket ministeren og
direktøren varmt om hvordan akkurat dere, akkurat
denne gruppen med ferske politifolk skulle gå inn og
styrke etaten, bidra til å sikre lov og orden i hver en grend
og hver en by i vårt langstrakte land.
Det har gått fire måneder siden festtalene. 664 paradeuniformer har blitt hengt bort. Utallige jobbsøknader har
blitt sendt. Intervjuer har blitt gjennomført. Ansettelser
har blitt foretatt. Og det har vært skuffelse. Mye skuffelse.
Fire måneder etter uteksamineringen er det kun 36
heldige nyutdannede fra 2016-kullet som har fast jobb i
etaten. Ytterligere 258 er midlertidig ansatt i politistillinger. 161 av dem ikke lenger enn ut året. I skrivende
stund er det dermed kun 133 fra årets PHS-kull som har
jobb i politiet når nyttårsrakettene skytes opp.
Men hva gjør de egentlig mens de venter, de som ikke
får jobb i politiet? Politiforum har snakket med noen av
de 370 avgangsstudentene som fortsatt venter på å få
bruke det de har lært.
Det er en helt annen hverdag enn de tenkte seg.
NULL INTERVJUER
Det er en høstkald formiddag utenfor Borgestad kirke
i Skien. Henriette Thiis-Evensen gjør seg klar til begravelse. Fire måneder etter at hun sto paradekledd som
nyutdannet politi utenfor Bølgen kulturhus i Larvik, har
TENKER SITT: 37-åringen hadde
aldri vært arbeidsledig før hun ble
uteksaminert fra Politihøgskolen.
15
16
BEMANNING
37-åringen byttet ut politiuniformen med
Begravelsesbyrå Andersens findress.
Foreløpig har ikke arbeidslivet fortonet
seg helt som hun tenkte.
– Jeg fikk et to måneder langt sommervikariat i politiet i Skien, og det fungerte
kjempefint. Det var veldig gøy å være ute
og teste seg litt, se at alt fungerte og at jeg
trivdes med å være politi. Men kunnskapen jeg fikk på PHS i Stavern er ferskvare,
så å ikke få lov til å fortsette med det, er
frustrerende. Man blir jo foreldet i dette
yrket, godkjenninger går ut og nye studenter kommer til, sier Thiis-Evensen til
Politiforum.
Til sammen har hun søkt på rundt 20
ledige politijobber. Det har resultert i null
intervjuer.
– Jeg håper og tror jo at det ordner seg,
sier 37-åringen, som tidligere har jobbet
som stallbetjent i politistallen i Oslo.
– Jeg har et kjempestort nettverk, kjenner folk på PST og på krimvakta, og har
kjempegode referanser, sier hun.
Likevel har hun ikke lykkes helt – enda.
– De trenger oss jo. Men jeg tror det
ordner seg. Når, det vet jeg ikke, men jeg
håper det løser seg med jobb innen nyåret.
Inntil da er det greit å ha en jobb å gå til
i Dyreparken når dagene går. Så hjelper
det jo litt at det er mange av oss i samme
situasjon.
MANGLER 330 ÅRSVERK
Og mange arbeidsledige, det er det. Over 60
prosent av de nyutdannede fra 2016-kullet
var uten politijobb per 30. september, ifølge
de siste tallene fra Politidirektoratet (POD).
Sammenlignbare tall for 2015-kullet fra
samme tidspunkt i fjor, taler sitt tydelige
språk. Da sto kun drøyt 20 prosent uten
politijobb. For 2014-kullet, var tallet 28,5
prosent. Og for 2013-kullet, 27,7 prosent.
Situasjonen er altså langt verre for avgangselevene i 2016 enn for noen av de
tre foregående PHS-kullene. Årsaken er
velkjent: Stram økonomi.
– Politiet har et gitt mål for rekruttering
av nye politistillinger. Det målet styrer vi
på. Per nå ligger etaten bak i forhold til å
nå målet for 2016. Dette knytter seg priPOLITIMESTER BASTIAN
mært til at politidistriktene opplever en
I Dyreparken i Kristiansand er sesongen på anstrengt økonomisk situasjon og er nødt
hell. I ukedagene er det meste av parkens til å holde tilsettinger igjen for å kunne
attraksjoner stengt, og i Kardemomme By styre innenfor tildelt budsjett, sier avdeer det også glissent. Politimester Bastian lingsdirektør Frede Hermansen i POD via
glimrer med sitt fravær.
direktoratets kommuniNår Politiforum er på bekasjonsavdeling.
søk, er det kun bakeren
Målet er 9500 politiårssom er til stede.
verk innen utgangen av
Bakeren, 24 år gamle
2016. Per 30. september,
Audhild Ulset, er til
hadde politiet 9169 pogjengjeld en god vikar
litiårsverk. Det må med
for politimesteren. Også
andre ord foretas godt
hun fikk vitnemålet sitt
over 300 ansettelser før
i Bølgen kulturhus i juni.
årsskiftet for at POD skal
Audhild Ulseth,
nå målet.
Siden da har hun jobbet i
ferdig utdannet politi
– Vi har forventninger
Dyreparken.
– Jeg tar de vaktene jeg
om en noe mer positiv utkan få, det meste her på
vikling frem mot årsslutt,
bakeren i Kardemomme By, sier Ulset.
sier Hermansen.
Hun er godt kjent der inne.
– Tror POD at dere kommer til å nå målet
– Jeg har jobbet i Dyreparken i ni år, i 2016?
og var klar for noe annet nå. Det er kjede– Når vi hensyntar driftsstatus, vil det bli
lig å være tilbake der jeg begynte når jeg krevende for etaten å nå måltallet for 2016.
først har kommet gjennom skolen. Jeg har
– Hva skjer om dere ikke når målet?
jobbet så lenge for å bli politi, også får jeg
– Det vil innebære at politiet går inn
ikke jobb. Det er demotiverende jo lenger i et etterslep på dette området som vi da
tiden går.
må arbeide for å hente inn i 2017, svarer
– Har du søkt på mange jobber?
Hermansen.
– Jeg har søkt på alt som har blitt lagt ut
I skrivende stund byr jobbportalen Polisiden mai, over hele Norge. Det begynner å tijobb.no på drøyt 10 ledige faste og midbli ganske mange, men jeg har kun vært på lertidige politijobber som nyutdannede
ett intervju. Det er litt kjedelig å føle at jeg politifolk er kvalifisert til å søke på.
ikke blir vurdert en gang. Standardsvaret
er at de har «valgt å prioritere en annen STOPPET ANSETTELSESPROSESSEN
søkermasse». Det virker tydelig at nyutdan- En av dem som sannsynligvis har sendt
nede blir nedprioritert, sier 24-åringen.
inn søknader på disse jobbene, heter Stian
Selv tror hun det er økonomien som set- Egge. Også han var en av de stolte studentene som mottok vitnemål i Larvik i juni.
ter begrensninger for nyansettelser.
Jeg tar de vaktene
jeg kan få, det meste
her på bakeren i
Kardemomme By.
BAKEREN
Audhild Ulset (24)
Gikk på PHS i Stavern.
Jobber som baker i Dyreparken
i Kristiansand.
Har søkt ALLE TILGJENGELIGE
STILLINGER SIDEN MAI, ett intervju.
ANDRE BOLLER:
Det nærmeste
Audhild Ulset
kommer politiet etter tre år på
Politihøgskolen,
er politistasjonen
til politimester
Bastian i Kardemomme by.
18
BEMANNING
NYUTDANNEDE I JOBB
2016
2015
20,4 %
I politijobb:
39,3 %
Antall personer:
261
Uten
politijobb:
Antall personer:
Uten politijobb:
60,7 %
Antall personer:
403
125
I politijobb:
79,6 %
Antall personer:
488
VIKARIATER SOM UTGÅR
Per 27. oktober var 294 fra 2016-kullet i jobb i politiet, hvorav
258 av disse var i ansatt i midlertidige stillinger. 258 av
disse var midlertidig ansatte, viser de ferskeste tallene fra
Politidirektoratet.
Utløp vikariat
Antall
Oktober
2016
16
November
2016
21
Desember
2016
124
Januar – mars 2017
22
April – juni
Politiets Fellesforbund har kontaktet sine medlemmer
for å få oversikt over varigheten på de midlertidige
ansettelsesforholdene, og fått svar fra 200 av de 258
nyutdannede.
2017
7
Juli 2017 eller senere
10
KILDE: Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund
19
Antall nyutdannede (samme årskull) som har jobb som uniformert politi
per 30. september. Disse tallene kommer fra Politidirektoratet.
KILDE: Politidirektoratet
2014
Uten politijobb:
2013
28,5 %
Uten politijobb:
28,7 %
Antall personer:
I politijobb:
181
I politijobb:
71,5 %
71,3 %
453
437
Antall personer:
Antall personer:
176
Antall personer:
KILDE: Politidirektoratet
Så mye koster det å
ansette en nyutdannet
Å ansette en nyutdannet polititjenestemann eller –kvinne
i en PB1-stilling, anslås å koste politidistriktene mellom
560.000 og 600.000 kroner. Slik er regnestykket:
Lønn (ltr 39)
369.400 kroner
Faste tillegg
32.156 kroner
Feriepenger
48.989 kroner
Arbeidsgiveravgift
63.256 kroner
Sum lønn:
514.071 kroner
Personlig utstyr (anslag)
30.000 kroner
Kontorutstyr (anslag)
20.000 kroner
Totalt:
564.071 kroner
Så mye koster det
å utdanne en
polititjenestemann:
220 000
KRONER
Kilde: PHS. Dette er de direkte kostnadene PHS har ved
å utdanne en person over tre år.
20
BEMANNING
I FØRSTE REKKE: Stian Egge
var tillitsvalgt og sto fremst da
klassen hans ble uteksaminert
fra Politihøgskolen i juni. Som
nyutdannet stiller han bakerst i
køen i jobbsøkingen.
BANKMANNEN
Stian Egge (25)
Gikk på PHS i Stavern.
Jobber bak skranken i Vestre
Slidre sparebank.
Har søkt 30 STILLINGER, ingen
intervjuer.
21
I dag sitter han bak skranken i Vestre
Slidre sparebank i Slidre.
– Jeg hjelper folk med nettbanken, med
penger; det meste utenom lån og forsikring, egentlig. Det er et midlertidig vikariat, kanskje fram til jul, sier 25-åringen.
– Hvordan er det å ikke få brukt politiutdannelsen din?
– Jeg synes det er leit. Det er kjedelig. Jeg
har lagt såpass mye innsats i å komme meg
inn og gjennom skolen, så står jeg plutselig her uten noen politijobb, svarer han.
Egge har ikke telling på hvor mange
politijobber han har søkt på, men tipper
det er nærmere 30.
– Jeg har søkt over hele landet, i Kirkenes, Oslo og Bergen. Jeg prøver å legge
energi i å skrive en god søknad, men det
har ikke hjulpet så langt. Jeg har ikke blitt
innkalt til et eneste intervju. Fra to av søknadene fikk jeg svar om at ansettelsesprosessen var stoppet på grunn av økonomi.
De skulle ikke ansette likevel.
Det samme svaret har Ida Kokslien fått
på flere av jobbsøknadene hun har sendt
ut siden hun sluttet i sommerjobben på
operasjonssentralen i Agder politidistrikt.
23-åringen har totalt søkt på flere titalls
stillinger, og har vært på ett jobbintervju.
Det førte ikke fram.
I dag jobber hun i hjemmesykepleien
i Snertingdal.
– Jeg er fortsatt håpefull om å få jobb,
selv om det ser litt mørkt ut nå. Det sies
jo at det skal lyses ut flere stillinger etter
hvert, så jeg håper på det. Det er jo synd å
ha brukt tre år på utdannelsen uten å få
brukt den i praksis.
Jeg har søkt over hele
landet, i Kirkenes,
Oslo og Bergen. Jeg
har ikke blitt innkalt
til et eneste intervju.
Stian Egge, ferdig utdannet politi
22
BEMANNING
HJEMMESYKEPLEIEREN
Ida Kokslien (23)
Gikk på PHS i Stavern.
Jobber som hjemmesykepleier.
Har søkt 50 STILLINGER,
ett intervju.
HYGGELIG ÆREND: Gudrun Baksetersveen (81) i Snertingdal er takknemlig for at Ida Kokslien kommer på besøk
som hjemmesykepleier og ikke politi. Men hun mener Ida kunne blitt en bra politikvinne.
Kokslien sier hun er takknemlig for å ha
en fin jobb å ta seg til mens hun forsøker å få
seg jobb i etaten. Takknemlig er også Gudrun
Baksetersveen (81) da hun får besøk av både
hjemmesykepleie og Politiforum. Pensjonisten legger inn et godt ord for 23-åringen.
– Om Ida vil bli en bra politikvinne? Et
ubetinget ja! Hun er nøyaktig, redelig og
flink. Og hun kommer seg opp om morgenen. Jeg tror hun er akkurat passe streng
med tyver og kjeltringer, smiler 81-åringen.
HÅPER PÅ BEDRING
Slik kunne vi fortsatt. Politiforum har vært
i kontakt med en lang rekke nyutdannede
politistudenter fra 2016-kullet i arbeidet
med denne saken. Ikke alle har ønsket –
eller kunnet – stå fram med navn og bilde.
Men vi har vært i kontakt med mange.
Vi har snakket med politiutdannede som
jobber i fiskeindustrien, i barnevernet og på
flyplass. Vi kjenner til politiutdannede som
jobber som blikkenslager, elektriker, dørvakt, industrimekaniker og turninstruktør.
Vi vet om politiutdannede som har vært
sykkelbud for Foodora. Politiutdannede
som i dag jobber som vaktmester, stillasmontør og på turisthytte.
Felles for dem alle er et brennende ønske
om å få ta i bruk kompetansen sin før den
går ut på dato. I mellomtiden kan de ikke
gjøre noe annet enn å vente – og å søke på
de jobbene som blir lyst ut.
– Jeg tror det ordner seg, men må fort- å søke de stillingene som ligger ute, hun
sette å smøre meg med tålmodighet. Mange holder seg i aktivitet og forsøker å opprettpolitimestere har jo gått ut og sagt at det holde en form for normal hverdag selv om
blir flere jobbmuligheter nærmere jul. Men hun kun er ringevakt i begravelsesbyrået.
Selv tror hun politireformen spiller en
det er vanskelig å vite, sier bankfunksjonær Egge.
stor rolle i jobbsituasjonen for de nyut– Jeg står på, og forsøker å skaffe meg dannede.
relevant kompetanse mens jeg søker. Jeg
– Alt virker å være på vent. Det er en
skal blant annet ta lappen på lett lastebil og kjempestor usikkerhet om hva reformen
minibuss, som kan bli nyttig hvis jeg skal egentlig går ut på. Så hører vi jo at politiet har fått 300 ekjobbe med trafikk,
stra millioner, men
fortsetter han.
det skjer jo ikke før
I Skien forsøker
også begravelsesaneste år, sier Thiisgent Thiis-Evensen
Evensen.
å høste relevant erIronisk nok har
hun aldri vært arfaring der hun kan.
– Byrået er ett av
beidsledig – før etter
de som har politihun tok utdannelse.
sakene i distriktet,
– Jeg tror det er
Gudrun (81) om hjemmesykepleier Ida
og det var en av
viktig å ikke ha for
grunnene til at jeg
mange hull i CV-en.
søkte meg dit på
Så nå begynner jeg
sommerjobb i fjor. Det er litt relevant. Her i fast stilling hos XXL. Jeg har jo troa på
gjør jeg alt. Henter avdøde, er i begravelser, politijobb også, men faren er jo at man
og er med på mistenkelig dødsfall. Jeg har plutselig blir veldig glad i den jobben man
prøvd å sniktitte litt på krimteknikeren ute har. Allerede er jeg inne på tanken om
på åsteder. Og jeg får også erfaring med å å søke tollerutdannelse for å jobbe med
møte pårørende i vanskelige situasjoner, narkotika og hund, sier 37-åringen.
sier hun.
– Jeg må jo ha en plan i tilfelle det ikke
går den veien jeg ønsker.
– MÅ HA EN ALTERNATIV PLAN
37-åringen holder motet oppe gjennom
Om Ida vil bli en bra politikvinne? Et ubetinget ja! Jeg tror
hun er akkurat passe streng
med tyver og kjeltringer.
23
SLIK ER JOBBMULIGHETENE
Politiforum har snakket med alle politidistriktene om sjansene for å få jobb i 2016.
I distriktene markert i grønt, er sjansene gode. I distriktene markert gult , er sjansene ok.
I distriktene markert rødt, er det små eller ingen sjanser for å få jobb før 2017.
NORDLAND
Distriktet har for tiden
ikke økonomi til en
oppbemanning i antall
politiansatte. De kommer
ikke til å lyse ut nye
politistillinger i 2016,
annet enn for å erstatte
personell som slutter.
OK SJANSER FOR JOBB
GODE SJANSER FOR JOBB
TROMS
FINNMARK
Det vil ikke bli opprettet
flere nye stillinger i år,
men det kan komme
utlysninger dersom
vikarer eller fast ansatte
slutter.
Ingen håpløs
situasjon, og det
vurderes ikke
ansettelsesstopp ut
året. Det vil komme
ledige stillinger, men
noe usikkerhet om
omfanget, knyttet
til arbeidet med
politireformen.
MØRE OG
ROMSDAL
POLITIDISTRIKT
TRØNDELAG
Kommer til å lyse ut opp mot
10 politistillinger. Trimmer
bemanningen for å nå de sentrale
målene om antall politistillinger.
Vil utlyse mellom 5 –
10 stillinger. Vil ha en
manko på cirka 20 i
forhold til måltallene.
Må prioritere å komme i
balanse økonomisk.
INNLANDET
Underskudd på 12
millioner kroner
gjør at det ikke blir
utlyst stillinger. Når
ikke måltallet for
nyansettelser, og får
inntrekk av penger. Men
det er billigere enn å
ansette flere.
VEST
POLITIDISTRIKT
Vil lyse ut 8
politistillinger.
Styrer mot full
bemanning per
31. desember
i henhold til
sentrale mål.
SMÅ/INGEN SJANSER FOR JOBB
OSLO POLITIDISTRIKT
Full ansettelsesstopp ut året. Kunngjøringsstopp. Vil kun
ansette ved ledighet i enkelte typer prioriterte stillinger.
ØST
Foretar ansettelser. 21
stillinger er lyst ut. Men
folk som slutter blir ikke
erstattet.
SØR-VEST
Foretar ansettelser. Har lyst ut 22
stillinger, 450 søkere. Gjør dette
for å nå måltallet om ansettelser.
AGDER POLITIDISTRIKT
Vil ansette i 27 politistillinger. Som
følge av nye stillinger og oppsigelser.
SØR-ØST POLITIDISTRIKT
Ingen plan om utlysing. Ansettelsesstopp.
Vurderer utlysing av politistillingene ved ledighet. Usikkert om måltallet for ansettelser nås.
FLERE POLITIFOLK UTEN POLITIJOBB - BLA OM
24
FOTO: PRIVAT
BEMANNING
TØMREREN
Øystein (25)
Gikk på PHS i Oslo.
Jobber som tømrer.
Har søkt 40 STILLINGER, tre intervjuer.
«Følelsen av å ha gitt jernet i tre år på PHS
uten å få anledning til å bruke utdannelsen,
er som når en BMW med feite felger spruter
deg gjennomvåt av slaps på fortauet. Man
blir både sint og oppgitt på samme tid. I sommer var jeg optimistisk på jobbfronten, jeg
fikk to sommerjobbtilbud og tre intervjuer.
Siden har det vært stille. At jeg har måttet
«bite i spikeren» og nå jobber som tømrer
igjen, er ikke akkurat hva jeg så for meg bare
for noen måneder siden. De nyutdannede
betaler prisen for dårlig økonomi. Stillinger holdes vakante og politidistriktene har
ansettelsesstopp i lange tider. Selv om jeg
begynner å bli lei av å si til folk jeg møter at
«det ordner seg nok til slutt», er jeg fortsatt
trygg på at det er god bruk for mine kvaliteter
i politiet. Jeg kan vente bare litt til.»
25
SKOSELGEREN
Ingrid Hoset (24)
Gikk på PHS i Oslo.
Jobber på skobutikk i Oslo.
Har søkt 35 STILLINGER, ett intervju.
«Det er ganske frustrerende å ikke få brukt politiutdannelsen. Jeg har
et stort ønske om å jobbe. Det er egentlig det eneste jeg vil, å jobbe i
politiet. Men det eneste jeg vil, er det eneste jeg ikke får. Jeg har søkt
jobber alle steder, fra Kirkenes i nord til Søgne i sør. Jeg har vært på
ett intervju. De siste ukene har positiviteten min økt litt, og jeg kan
jo ikke gjøre noe annet enn å håpe og tro at det går bra. Jeg velger å
forholde meg positiv. Det går jo opp og ned i alle bransjer. I mellomtiden
prøver jeg å gjøre noe som til en viss grad føles meningsfylt. Men får
jeg politijobb, slutter jeg på dagen. Ære være min arbeidsgiver som
lar meg jobbe her med den usikkerheten.»
26
BEMANNING
FENGSELSBETJENTEN
Elise (28)
Gikk på PHS i Oslo.
Jobber som fengselsbetjent
i Oslo.
Har søkt 36 STILLINGER,
ingen intervjuer.
«Det er utrolig kjedelig å
ikke få brukt politiutdannelsen min! Som mange andre
er jeg veldig motivert og klar
for å gjøre en god jobb som
politibetjent og da er det
frustrerende å ikke få gjøre
nettopp det. Det var jo målet
gjennom hele utdannelsen.
Mye av den kunnskapen vi har
er ferskvare som trenger å
brukes for at man skal huske
på alt sammen og kunne utvikle seg. Da er det trist at
jeg ikke gjør nettopp det! Jeg
kan ikke gjøre noe annet enn
å tro at det ordner seg med
jobb i politiet. Spørsmålet er
vel hvor lang tid det kommer
til å ta.»
27
VEKTEREN
Benjamin Gulbrandsen (27)
Gikk på PHS i Oslo.
Jobber som vekter på
Storo storsenter i Oslo.
Har søkt 22 STILLINGER,
ett intervju.
BOKSELGEREN
Heidi Haugerud (30)
Gikk på PHS i Oslo.
Jobber i bokhandel i Drammen.
Har søkt 12-13 STILLINGER, ingen
intervjuer.
«Jeg er heldig som har en arbeidsplass hvor jeg
trives og får brukt i hvert fall litt av politiutdannelsen min, i kommunikasjon med publikum.
Og det er en sikkerhet i å ha jobb, mange har
ikke det en gang. Men det føles ikke akkurat
som et skritt fram å gå tilbake til vekterjobben som jeg har hatt hele studietiden. Det er
frustrerende å ha lyst til å drive med noe annet
som jeg tross alt er utdannet til. Men jeg har
ikke mistet håpet. Jeg tror jeg får jobb etter
«Jeg jobber som fagbokansvarlig på Nordli i
Drammen. Det er den gamle jobben min, som jeg
fikk lov til å gå tilbake til. Men jeg føler det er litt
bortkastet. Det er jo en grunn til at jeg utdannet
meg til politi og det er jo for å jobbe i etaten,
ikke for å gå tilbake til den jobben jeg hadde
før. På grunn av familiesituasjonen min, får jeg
hvert, at det er min tur om ikke alt for lenge.
Og frustrasjonen er ikke bare min, den deler jeg
med veldig mange. Her har man økt inntaket på
PHS fordi man vil ha flere politifolk, så klarer
en ikke stille med i nærheten nok stillinger
til vi går ut av skolen. Det virker som om det
jevnt over er liten forståelse for studentenes
situasjon hos dem som sitter med midlene og
makten til å gjøre noe.»
bare søkt jobber i Østlandsområdet. Derfor har
det ikke blitt så mange søknader enda. Men
kanskje må vi flytte på oss. Jeg håper jo veldig
at det ordner seg. Det går jo på motivasjonen
løs. Man tenker jo at man ikke er bra nok, men vi
er mange i samme båt. Det er hele situasjonen
som er håpløs.»
28
Foto: Privat
BEMANNING
BADEVAKTEN
Martin Baard Haube (25)
Gikk på PHS i Bodø.
Jobber som badevakt på Østfoldbadet
i Askim.
Har søkt 35 STILLINGER, ingen
intervjuer.
«Det er frustrerende å ha gått tre år
på skolen, og nå drive med noe helt
annet enn det jeg helst vil gjøre. I hvert
fall når jeg har valgt et så spisset yrke.
Det er frustrerende jo lenger tid det
går, jeg vil jo komme i gang så fort
som mulig. Jeg tror ting kommer til
å løse seg. Spørsmålet er hvor lenge
det må gå før det løsner. I politiyrket
er mye ferskvare. Jo lenger det går før
man får jobb, jo lenger tid tar det å
komme seg inn i det. Men jeg lever jo
i tro og håp om at det skal bli bedring
etter hvert, det er det som holder meg
i gang. Til tider er det flere stillinger
ute nå. Men jeg hører jo historier om
at det er PB2-ere som går ned til PB1
for å få jobb i det distriktet de vil. Da
er det vanskelig for oss som bare har
sommerjobb å vise til.»
FOTO: PRIVAT
29
FØRSKOLELÆREREN
Andrea (26)
Gikk på PHS i Bodø.
Jobber i barnehage på Sørøya.
Har søkt 101 STILLINGER, to intervjuer.
«Det er utrolig kjedelig. Jeg har
lagt ned mye innsats i løpet av
tre år, og da jeg hadde vitnemålet i hånda, tenkte jeg at nå er
jeg klar til å begynne. Nå får jeg
ikke vedlikeholdt eller videreutviklet det jeg lærte på PHS. Det er
kjedelig å kunne så mye, men få
gjort så lite. Jeg søker på alt jeg
er kvalifisert til, og kanskje noen
stillinger jeg ikke har erfaring til.
Jeg håper dette ordner seg, og jeg
gir ikke opp. I mellomtiden jobber
jeg både i barnehage, barnevernet
og som sikkerhetskontrollør på
flyplass. De to siste er bevisste
valg. Der får jeg relevant erfaring
jeg kan ta med videre.»
30
I ARRESTEN
USIKKER FRAMTID: Utrykningspolitiet (UP) er et av særorganene som skal evalueres. Om UP får bestå, og hvordan det kommer til å se ut i framtiden, får vi
vite i mai neste år.
FELLER DOMMEN OVER SÆRORGA
Utvalget som skal se på politiets særorganer, regner med
å levere rapporten sin i løpet
av mai 2017. Foreløpig har de
avholdt to møter.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Torkjell Trædal og Morten Brun/Kartverket
D
et sier utvalgsleder Anne
Cathrine Frøstrup til Politiforum.
– Vi begynte å jobbe i midten av august, og har hatt to
møter så langt. Jeg opplever
både utvalget og sekretariatet som veldig
engasjert og dyktig, og mener vi har gode
forutsetninger for å gjøre jobben vår, sier
Frøstrup, som til daglig er sjef for Kartverket.
Det regjeringsutnevnte utvalget ble nedsatt i mai i år, og består foruten Frøstrup
blant annet av Beredskapstroppens leder
Helge Mehus, tidligere politimester Hugo
Henstein og politibetjent Tom Roger Norman Paulsen fra Tromsø.
– Utvalget er bredt sammensatt, med
både interne og eksterne. Jeg opplever sammensetningen som god og nyttig, og regner
med vi kommer til å møtes to ganger til
før jul. Før jul vil vi samle fakta, og snakke
med en hel del mennesker og institusjoner,
mens skrivingen bør være klart omtrent til
påsketider. Tanken er å levere i løpet av mai
2017, sier utvalgslederen.
EFFEKTIVISERINGSTILTAK
Gruppens mandat er å se på både funksjonen og kapasiteten til politiets særorganer,
med tanke om å tilpasse dem den nye politidistriktstrukturen. Utvalget skal blant
annet beskrive «ulike modeller for struktur
for, og organisering av, særorganene», heter
det i mandatet, som også understreker at
«minst ett av alternativene skal legge til
grunn uendret ressursbruk på området».
Samtidig skal utvalget også «vurdere effektiviseringstiltak og identifisere mulige
innsparinger».
– Mandatet er å se på strukturen opp mot
Nærpolitireformen, sier Frøstrup.
– Det innebærer at det er en god grunn
til å se på særorganene på ny. Et prinsipielt
spørsmål er om det bør være særorganer i det
hele tatt. Om vi skal ha det, er det spørsmål
om ulike modeller. For eksempel om vi skal
ha ett stort særorgan for alle distriktene, eller bryte det opp i flere mindre særorganer.
I dag ligger også særorganene organisert
under Politidirektoratet (POD). Dersom det
ikke skal være særorganer, hvor skal da deres
ressurser og oppgaver være organisert?
I mandatet understrekes det at det organisatoriske forholdet mellom Justis- og
beredskapsdepartementet, POD og Politiets
Sikkerhetstjeneste, skal videreføres som
i dag. Heller ikke Politiets Utlendingsenhet (PU) og virksomhetene innenfor utlendingsforvaltningen blir berørt, mens
Politihøgskolens «faglige uavhengighet»
skal sikres.
Også politiets nasjonale beredskapsressurser – Beredskapstroppen, Bombegruppen, Krise- og gisselforhandlertjenesten og
Helikoptertjenesten, som i dag er en del
av Oslo politidistrikt – omfattes av utredningen.
«Politiets nasjonale beredskapsressurser
[…] skal være en felles ressurs for hele landet.
Det er i den forbindelse behov for å vurdere
om disse ressurser kan utnyttes bedre, til
fordel for alle politidistrikt, om den administrative organiseringen endres. Det er
videre behov for å vurdere hvilke nasjonale
beredskapsressurser norsk politi skal ha i
fremtiden, og innretningen på disse», står
det skrevet i mandatet.
DRAR UTENLANDS
Utvalget skal ifølge mandatet beskrive og
vurdere både hvordan særorganene og politiets nasjonale beredskapsressurser i dag
31
POLITIBILDET
FOTO: HANNA HJARDAR
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
Fikk så hatten passet
UTVALGSLEDER: Anne Cathrine Frøstrup, til daglig sjef for Kartverket.
ANENE I MAI
ivaretar sine oppgaver, beskrive hva som
skal kjennetegne et særorgan, og hvilke
oppgaver og ansvar som bør håndteres av et
særorgan. Frøstrup sier utvalget ønsker å gå
bredt til verks, og også se på særorganenes
rolle i samfunnet.
– Vi tenker å se på hele verdikjeden, sier
Frøstrup, og fortsetter:
– Derfor har vi laget en interessentanalyse, som omfatter mange aktuelle organisasjoner og institusjoner vi ønsker å snakke
med. Den inneholder alt fra øvrige etater
og virksomheter i politiet, som politidistriktene, POD og PST, og i tillegg Finanstilsynet,
Skattedirektoratet og Trygg Trafikk, for å
nevne noen. Vi er i gang med å snakke med
folk nå.
Utvalget skal også se på hvordan politiet
i Sverige, Danmark og Finland har organisert seg.
– Vi har også fått innspill om at vi bør
se på Nederland, legger utvalgslederen til.
Etter jul skal utvalget etter planen rendyrke problemstillingene og jobbe mot å
konkludere, før de endelige anbefalingene
kommer når de legger fram sin rapport i
form av en Norsk offentlig utredning (NOU)
på vårparten.
Mens politi og forsvar kjennetegnes blant annet ved sine særegne hodeplagg,
kjennetegnes justis- og beredskapsminister Anders Anundsen blant annet ved
at han ikke har noe på hodet i det hele tatt. Det fikk han merke da han deltok
på beredskapsøvelse med politiet og forsvar i starten av november. Vind og vær
gjorde at han måtte ty til buffen fra Norges politilederlag. Den nødløsningen
så ut til å få skru på smilet hos politi- og forsvarstoppene – og ikke minst hos
ministeren selv.
Se flere politibilder på Politiforum.no
3000
politiansatte
er anslagsvis
inne i datasystemet BL til enhver tid. Store dataproblemer har imidlertid de siste ukene ført til at tilgangen begrenses til
rundt en tredjedel. Det er uvisst når BL
er helt oppe og går igjen. Følg saken på
Politiforum.no.
74
millioner kroner er
summen
Økokrim
har utbetalt i erstatninger og saksomkostninger de
siste ti årene, ifølge Ukeavisen
Ledelse. Pengene belastes ikke
Økokrims budsjett, men en egen
regnskapspost for erstatninger i
statens regnskap.
61,9%
3
Andelen av landets
lensmenn som er fagorganiserte i Politiets
Fellesforbund (PF). 140
av 226 lensmenn er PFmedlemmer i dag, mot
kun 64 av 400 lensmenn i 2000 – altså 16
prosent.
personer ble dømt til 20 år i fengsel for å ha overfylt en trebåt med
migranter, slik at 49 mennesker omkom. Norske politimannskaper på
Siem Pilot deltok i arbeidet med å hente ut de omkomne, og sikret fingeravtrykk og spor som bidro til domfellelsen. Dette melder Politi.no.
32
T
STATSBUDSJETTE
SLIK ER STATSBUDSJ
Regjeringen øker politibudsjettet med
over to milliarder kroner i 2017. Er dette
tidenes politisatsing – eller må tallene
tas med en klype salt? Politiforum har
sett nærmere på statsbudsjettet.
TEKST: Erik Inderhaug ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng
T
idlig oktober er den tiden av
året da «alle» plutselig interesserer seg for økonomi. Det er da
avisene bugner over av budsjettlekkasjer, og statsrådene slår
seg på brystet og skryter av alt
de bevilger penger til.
Årets framleggelse var en parademarsj
for justis- og beredskapsminister Anders
Anundsen (Frp) i så måte. Avanserte ANPRkameraer til 50 politibiler, i statsbudsjettsammenheng en «billig» bevilgning på fem millioner kroner,
295 millioner i frie midler til
politidistriktene, og nye
politihelikoptre.
Sistnevnte blir riktignok ikke finansiert før
VERDITRANSPORT: Løftene satt løst i ukene
før justis- og beredskapsminister Anders
Anundsen (Frp) offentliggjorde sitt forslag til
budsjett for politi- og lensmannsetaten.
33
JETTET FOR POLITIET
tidligst i 2018. Men de 295 millionene skapte jubelbrus ute i politidistriktene, for frie
midler har det blitt mindre og mindre av
de siste årene. Faktisk har politidistriktenes
frie, disponible driftsmidler – altså penger
politimestrene kan disponere fritt – sunket
med 408 millioner kroner fra 2014 til 2016.
Slik sett kommer 295 millioner ekstra
kroner godt med. Men hvordan henger
egentlig det totale regnestykket sammen?
EKSTRA STOR ØKNING
Politiforum har sett på det slik: Statsbudsjettets kapittel 440, er pengene som går til
politi- og lensmannsetaten, ved Politidirektoratet (POD). Post 01 i dette kapittelet, er
driftsutgifter. Justis- og beredskapsdepartementet forklarer innholdet i posten slik:
«Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, politireserven,
de lokale PST-enhetene i politidistriktene
og politiets særorganer, med unntak for
PHS og PST. Våpen, kjøretøy, verneutstyr,
uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorer og budsjetteres under posten.»
I saldert budsjett for 2016 – altså det endelige budsjettet, vedtatt av Stortinget – er
denne posten på 14.503.299.000 kroner.
Regjeringens forslag for 2017-budsjettet, er på 16.632.764.000
kroner.
I summen for 2017 er det
også bakt inn et effektiviseringskutt på 133,5 millioner kroner
sammenlignet med 2016-budsjettet. Dette er penger som etter alle solemerker kommer til
å måtte trekkes ut av
politidistriktenes
frie driftsmidler
neste år.
Årets framleggelse var en
parademarsj for justis- og
beredskapsminister Anders
Anundsen. (...) Men hvordan
henger egentlig det totale
regnestykket sammen?
Men i statsbudsjettet utgjør dette ekstra
penger som kan brukes på regjeringens
gode tiltak for 2017, selv om det til syvende
og sist kommer til å svi for politiet.
Budsjettøkningen fra 2016 til 2017 er
på 2.129.465.000 kroner. Pluss effektiviseringspengene, har justis- og beredskapsministeren 2.262.965.000 kroner – 2,26
milliarder for enkelthets skyld – mer å
rutte med neste år.
Til sammenligning foreslo regjeringen
en økning på snaut 821 millioner kroner
da de la fram statsbudsjettet for i år, og på
snaut 560 millioner da de la fram statsbudsjettet for 2015.
Hvorfor er økningen såpass mye større
i år?
153 MILLIONER I MANKO
Svaret er enkelt, og det er vanskelig: I dag
betaler ikke politi- og lensmannsetaten
pensjonsutgifter for sine ansatte til Statens
Pensjonskasse (SPK). I stedet tas dette fra
en annen post på statsbudsjettet.
Dette blir det en endring på fra og med
2017. Da skal denne utgiften flyttes over
til kapittel 440, post 01, og belastes driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten.
Ekstrakostnaden er beregnet til 1,364
milliarder kroner.
Hva dette kan komme til å bety for politiet i framtiden, kan du lese om på side 38.
Nå skal vi tilbake til statsbudsjettet, der de
2,26 milliarder kronene har krympet til
899 millioner allerede før en krone har
blitt brukt. Det er et tall som ligner mer
på tildelingene de siste par årene.
I sitt forslag til statsbudsjettet for
2017, lister Justis- og beredskapsdepartementet opp en rekke gode
tiltak de vil bruke penger på neste
år. De frie midler til politidistriktene som Anundsen tidlig lovet,
står høyt oppe på lista. Det samme gjør
penger til lønn- og regnskapssenteret, nyansettelser, IKT-modernisering og ANPR.
Litt lenger nede på lista står bevilgninger
til forprosjektering av beredskapssenteret,
til flere returer av personer uten lovlig
opphold, og til økt Frontex-kontingent og
Norges bidrag i Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.
Til sammen vil departementet bruke
snaut 918 millioner kroner på disse tiltakene. Men de har bare 899 millioner kroner
mer å bruke. Allerede er de 19 millioner
kroner i manko. Og enda er det en lang
rekke med andre tiltak som skal prioriteres.
Hvordan henger dette sammen?
SPARER PÅ FLYKTNINGKUTT
Svaret er enklere: Departementet må finne
tiltak på det salderte 2016-budsjettet som
de ønsker å bruke mindre penger på i 2017.
For eksempel anslår departementet at det
er rom for å bruke mindre penger på politireformen neste år enn i år.
Nærmere bestemt 113 millioner kroner
mindre.
I 2017 mener Justis- og beredskapsdepartementet at det økonomiske behovet
for gjennomføring av nærpolitireformen
er på 140,1 millioner kroner – mot 251,9
millioner kroner i år. Penger spart, er penger tjent – på papiret.
Flyktningstrømmen til Norge i fjor høst,
endte opp i det såkalte «asylforliket», hvor
politiet ble tilført en stor sum ekstramidler for å håndtere utgifter knyttet til tilstrømningen. Siden har antallet asylsøkere
sunket kraftig, og i 2017 er det ventet en
ytterligere nedgang.
Dermed trenger ikke politiet like mye
penger i 2017, som de fikk i år. Slik frigir
departementet ytterligere 223,4 millioner
kroner.
Kuttene i finansieringen av politireformen og asylforliket, dekker mankoen – og
litt til. Nå sitter politiet igjen med over 183
millioner kroner til nye tiltak.
Og slik fortsetter det. Penger må tas fra
2016-budsjettet for å finansiere nye tiltak i
2017-budsjettet. Det er en balansegang for
statsråd Anders Anundsen.
På de neste sidene kan du se hvordan
justis- og beredskapsministeren jobber for
å få budsjettet til å gå opp.
Bli med på Anundsens budsjettferd - BLA OM
34
T
STATSBUDSJETTE
1
Får penger av Erna
I 2017 får Anders Anundsen lov av Erna
Solberg å bruke 2,1
milliarder kroner mer
til politiet enn i 2016.
Justert for effektiviseringsgevinsten, starter
Anundsen med cirka
2,26 milliarder i trillebåra.
SLIK
TRILLER
PENGENE UT
Regjeringen har et sterkt
fokus på grensekontroll og
innvandring. En rekke bevilgninger til dette formålet,
koster 319 millioner kroner
mer neste år enn i 2016.
Rest:
12
mill.
:
2,26
mrd.
Sparer på reformen
5
For å få råd til resten av de gode tiltakene, må han ta fra andre steder på
budsjettet. Første skritt er å kutte bevilgningen til politireformen med 113
millioner kroner, sammenlignet med i år.
Utlendingsfeltet
6
Fikk:
Rest:
331
mill.
:
NORGE
Gode formål
7
Rest:
-168
mill.
:
Anundsen
vil
også gi penger til
en rekke små og
store tiltak i politiet, som barnehus,
beredskapssenter
og lønn- og regnskapssenter. Totalkostnaden er 180
millioner.
POLITI
POLITIBIL
Distriktene
9
Asylforliket
8
Rest:
55
mill.
:
Det er fortsatt
gode formål
igjen, men trillebåra er tom.
Heldigvis kan
Anundsen spare
223 millioner kroner
på tiltak fra fjorårets
«asylforlik», som det
ikke er behov for i 2017.
Rest:
-240
mill.
:
Endelig er det politidistriktene sin tur!
De 295,7 ekstra millionene han lovde,
er det siste gode
formålet på lista.
Men da havner han
i minus igjen.
:
35
Pensjonistene
2
Omtrent 2/3 av økningen går til økte
pensjonsutgifter, nærmere bestemt 1,36
milliarder kroner.
Rest:
899
mill.
:
Studentene
3
Neste år skal det ansettes 350 nyutdannede. Det koster penger. 329 millioner
kroner blir øremerket formålet.
Rest:
570
mill.
:
Lønnsoppgjøret
4
Anundsen må også ta hensyn til lønnsoppgjøret og den generelle prisstigningen. 352 millioner kroner skal
dekke lønnsøkning og dyrere
varer og tjenester. Nå begynner
trillebåra å tømmes.
Rest:
218
mill.
:
10
Dekker underskuddet
Nå må 2016-budsjettet saumfares med
lys og lupe. Anundsen finner mange
små og store poster fra 2016-budsjettet hvor han kan svinge sparekniven. Og
han finner 217 millioner.
Rest:
-23
mill.
:
11
Home sweet home
Puh! For en dag! Anundsen kommer tilbake til departementet og tar seg en fortjent hvilepause. Han
har ennå ikke balansert budsjettet helt, men vet at
det alltid ordner seg. 23 millioner er en liten sum i
den store sammenhengen. Og forslaget må uansett
vedtas av Stortinget før Anundsen er helt i mål.
KILDE: Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng
36
MANGLER PEN
TIL POLITIREFO
STATSBUDSJETTET
Den totale kostnaden på politireformen estimeres til 2,245 milliarder
kroner fram til 2022. Foreløpig har
regjeringen bevilget 516,4 millioner.
TEKST: Erik Inderhaug
ILLUSTRASJON: Kenneth Lauveng
I
perioden 2015 til 2022, kommer gjennomføringen av samtlige tiltak beskrevet i politireformens «masterplan», til å koste over 2,2 milliarder
kroner. Det opplyser Politidirektoratet (POD) til
Politiforum.
Bare for perioden 2015-2017 anslår POD at
de trenger 923,9 millioner kroner til reformen. Men
Justis- og beredskapsdepartementet ligger etter skjema
med bevilgningene.
– Det er øremerket bevilget 516.440.000 kroner til
strukturtiltakene i reformen. Dette er øremerkede
midler til reform for perioden 2015-2017. Her ligger
forventet budsjettildeling for 2017 inne i tallene, opplyser avdelingsdirektør for strategi,
økonomi og virksomhetsstyring i
POD, Frede Hermansen.
Så langt, i perioden 1. januar
2015 til 30. september i år, har POD
brukt 244 millioner kroner på prosjektene knyttet til politireformen.
– I tillegg er det benyttet en vesentlig andel interne ressurser i arbeidet med reformen som ikke er
kostnadsfestet, legger han til.
politiets ordinære ramme bevilget 188 millioner kroner til utviklingsporteføljen i 2017. Prosjektene i nærpolitireformen inngår i denne utviklingsporteføljen,
og blir berørt av den årlige prioriteringsdiskusjonen.
Som følge av at reformen har en gjennomføringskostnad som overstiger forutsatt ramme, så forventes det
at større utviklingsaktiviteter og investeringer prioriteres og finansieres innenfor politiets strategiske
utviklingsportefølje, forklarer avdelingsdirektøren.
KAN BLI FORSINKET
På nåværende tidspunkt regner han med at «en betydelig del» av gjennomføringskostnadene ved politireformen vil dekkes innenfor utviklingsporteføljens
ordinære ramme, primært i perioden 2017 til 2020.
– Reformens gjennomføringstakt må da ses opp mot
øvrige pålegg/oppdrag og virksomhetskritiske behov
som etaten står ovenfor, sier Hermansen.
Dette kan med andre ord bety at for eksempel
de store problemene politiet har med det sentrale
datasystemet BL, i ytterste konsekvens kan forsinke
politireformen. Foreløpig kan imidlertid ikke Hermansen si noe om hvordan forslaget til statsbudsjett vil virke inn på
reformarbeidet i 2017.
– Det er på nåværende tidspunkt
for tidlig i budsjettarbeidet å konkret kunne si utfallet av hvilke prioriteringer og valg som tas knyttet
gjennomføring av nærpolitireformen, sett opp mot øvrige utviklingstiltak i porteføljen, sier han.
På spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan
de tenker at POD skal dekke opp differansen mellom
behov og bevilgning i 2017, får Politiforum dette svaret
fra departementets kommunikasjonsavdeling:
«Det er i 2015 (127,5 mill. kr) og 2016 (251,9 mill.
kr) bevilget til sammen 379,4 mill. kroner (u/mva) til
gjennomføring av nærpolitireformen, primært til
tilpasninger av IKT-systemer, prosjektorganisasjon,
etablering av fellestjenester i politiet og operasjonssentraler. Budsjettvirkningen av fullføring av disse
prosjektene var for budsjettet for 2017 beregnet til
ca. 140 mill. kroner, noe som er forklaringen på at
bevilgningen er foreslått redusert med 113 mill. kr i
2017 til disse tiltakene.
De endelige kostnadene for gjennomføring av Nærpolitireformen i 2017 er ikke endelig avklart. Politiet er
imidlertid en rammestyrt virksomhet og POD fordeler
midler innenfor de rammene departementet fastsetter
i tildelingsbrevet.»
I perioder har det nok
vært nærmere 100
medarbeidere som på
en eller annen måte har
jobbet for prosjektet.
MANGLER 316 MILLIONER
Dette betyr at POD må ta drøyt 407 millioner kroner fra andre steder i budsjettet for å dekke opp alle
forventede kostnadene i politireformen i perioden
2015-2017. Bare neste år – politireformens desidert
mest kostbare år, ifølge PODs masterplan – regner
POD med å trenge 523,5 millioner kroner til gjennomføringen av reformen.
Men bevilgningen henger ikke med.
– Det er i statsbudsjettet foreslått at politiet får 207
millioner til nærpolitireformen i 2017, sier Hermansen.
Det skiller med andre ord over 316 millioner kroner
mellom behovet og bevilgningen. På spørsmål om hvordan dette skal dekkes inn, viser Hermansen til politi- og
lensmannsetatens strategiske utviklingsportefølje, som
inneholder en rekke av etatens utviklingsprosjekter.
– Porteføljens sammensetning av prosjekter må ta
hensyn til faktorer som blant annet etatens finansierings-, gjennomførings- og omstillingsevne. Det er fra
37
NGER
ORMEN
OVER 200 ÅRSVERK
I tillegg til midlene som er direkte bevilget til reformarbeidet, er det ute i politidistriktene en rekke
politiansatte som har blitt tatt ut av ordinær tjeneste
for å jobbe med reformen – enten på fulltid eller
på deltid.
PODs oversikt viser at det for 2016 er snakk
om så mange som 205,2 årsverk i hele politiet, som er direkte involvert i reformarbeidet. 89,1 av disse årsverkene fordeler seg
på de forskjellige politidistriktene, 69,1
årsverk kommer fra Politiets IT-tjenester,
34 årsverk fra POD og 13 årsverk fra Politiets Fellestjenester.
Oslo politidistrikt, med 19 årsverk, er
distriktet som har avgitt flest personer til
reformarbeidet i år.
– Antallet på heltid er riktig. Men i
perioder har det nok vært nærmere 100
medarbeidere som på en eller annen
måte har jobbet for prosjektet, utdyper leder for Oslo politiforening,
Kristin Aga.
Utfordringen, som Politiforum
også får beskrevet fra flere andre
distrikter, er at det er politidistriktet
selv som må ta denne regningen.
– Distriktet har ikke fått midler
til å erstatte de som hele tiden har
oppgaver i prosjektet. Det betyr at
de ikke får gjort sine ordinære
oppgaver som da blir liggende. Vi mener at distriktene burde fått midler for
å sørge for at man kunne
oppbemannet for at ikke
reformarbeidet skal gå
på bekostning av kjernevirksomheten til
distriktet, fortsetter Aga.
Også i 2017 vil
arbeidet med
reformen kreve
mange årsverk
ute i distriktene.
Ifølge POD er tallet
72,5 årsverk fordelt
på de 12 distriktene.
I tillegg til dette, opplyser
POD at politidistriktene i sitt reformarbeid i 2016, har brukt cirka 30
millioner kroner.
ONKEL SKRUE: Politidirektoratet (POD) anslår
at de trenger nesten
en milliard kroner til
reformarbeidet i perioden
2015-2017. Regjeringen
og justis- og beredskapsminister Anders
Anundsen har bevilget
516,4 millioner, ifølge
tall fra POD.
38
T
STATSBUDSJETTE
PENSJONSBOOM I
Fra og med 2017 må politiog lensmannsetaten dekke
pensjonsutgiftene sine selv.
Da blir det dyrere med nyansettelser.
TEKST: Erik Inderhaug
I
et lite avsnitt nær slutten av Justis- og
beredskapsdepartementets oppsummering av hvilke tiltak de ønsker å
prioritere og nedprioritere på neste
års statsbudsjett, står disse to setningene:
«Pensjonsutgiftene foreslås overført fra Statens
Pensjonskasse til hver enkelt virksomhet. Det
foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,364
mrd. kroner.»
Summen utgjør drøyt 60 prosent av den
totale økningen i driftsbudsjettet til politiog lensmannsetaten fra 2016 til 2017.
Hva betyr dette egentlig?
DYRERE MED ARBEIDSKRAFT
Bakgrunnen for endringen, er det politiske
skiftet i Norge som kom ved forrige valg,
og et ønske om økt konkurranseutsetting
av tjenester. I dag utgjør pensjonsutgiftene
en vesentlig del av arbeidskraftkostnaden
i det private, mens disse kostnadene ikke
finnes i regnskapet til statlige virksomheter
som politiet.
I stedet dekkes pensjonsutgiftene gjennom en egen post et annet sted på statsbudsjettet. For statlige virksomheter – deriblant politi- og lensmannsetaten – er ifølge
Finansdepartementet «kostnaden ved å
bruke egne ansatte […] betydelig lavere enn
hva som er reelt».
I forslaget til statsbudsjett for 2017, forklarer regjeringen endringen slik:
«[Dagens løsning] gir en betydelig undervurdering av personalkostnadene i disse virksomhetene
sammenlignet med premiebetalende virksomheter. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter
flere enn de ville gjort med en riktigere prising av
innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer
aktuelt og regningssvarende hvis staten møter
en riktigere pris på egen arbeidskraft».
– Overføringen av pensjonskostnadene
til hver enkel virksomhet, er en måte å
synliggjøre alle kostnadene ved å ansette.
Det vil gjøre det dyrere å investere i arbeidskraft, og billigere å investere i teknologi.
Det blir også relativt sett billigere å bruke
konsulenter, innleid arbeidskraft og å
kjøpe tjenester, enn å bruke egne ansatte,
mener sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio.
– Med dagens regjering, som gjerne konkurranseutsetter offentlig virksomhet, kan
mange statlige etater med dette forslaget
se at private firmaer i framtida får oppdrag
som før ble ansett å være naturlige oppgaver for offentlig forvaltning, fortsetter han.
NULLSUM I 2017
I dag koster det 514.071 kroner årlig å ansette en person i en PB1-stilling i lønnstrinn
39. Summen inkluderer faste tillegg, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dersom en
legger fastlønna (369.400 kroner) til grunn,
øker ansettelseskostnaden med oppimot
60.000 kroner i året for en standard PB1stilling fra 2016 til 2017.
Og jo høyere lønn, jo større ansettelseskostnad.
– Det første året kompenseres politiet
for den økte utgiften. Politiet får større
driftsbudsjetter, og økningen inneholder
kompensasjon for denne omleggingen,
sier Orskaug.
Det er her de 1,364 milliarder kronene
kommer inn. Denne summen er det Justisog beredskapsdepartementet som har satt,
etter at Statens Pensjonskasse (SPK) har
gitt informasjon om grunnlaget for pensjonskostnaden – altså premien – for hver
enkelt virksomhet.
Fagsjef Hilde
Wærness Jensen i
SPK, forteller hvordan de gikk fram:
– Vi fikk en bestilling på å beregne grunnlaget for
premien for hvert
enkelt departement
og de underliggende virksomhetene,
ut ifra de lønns- og stillingsdataene vi får
overført hver enkelt måned. I april i år
foretok vi et opptrekk på de ansatte i Justisog beredskapsdepartementet på organisasjonsnummeret til departementet, og fikk
fram den samlede lønnsmassen som ville
ligge til grunn for beregning av pensjonspremien. Dette var før lønnsoppgjøret, så
Finansdepartementet la til et påslag for å
ta høyde for lønnsoppgjøret i 2016.
– Så summen dere har regnet dere fram til,
skal dekke ekstrakostnaden for et gitt antall
ansatte i 2017?
– Ja, det er riktig. Imidlertid var dette
basert på 2016-tall, slik at vi vil gjøre et
nytt opptrekk i desember 2016 for å få med
de endringene som har skjedd i lønns- og
stillingsdataene frem til opptrekksdatoen.
Departementet får budsjettmessig overført
de pengene SPK kommer til å fakturere
for, svarer Wærness Jensen, og viser til
rundskriv R-118 fra Finansdepartementet
hvor det blant annet står:
«Budsjettpostene for de virksomhetene
som er innenfor den nye ordningen er oppjustert i forslaget til statsbudsjett for 2017.»
BLIR POLITISK SPØRSMÅL
Utregningen som skal gjøres i desember,
skal med andre ord ta høyde også for
pensjonsutgiftene for de over 230 nye årsverkene som har kommet til i politi- og
lensmannsetaten siden april. Også den
ytterligere bemanningsøkningen neste år,
skal kompenseres, selv bevilgningene til
ansettelser av nyutdannede ikke har økt
nevneverdig fra 2016 til 2017.
– SPK vil følge sin ordinære rutine for
fakturering av premie. Vi vil på slutten
av 2017 avregne hva som er innbetalt for
2017 mot det som skulle vært fakturert i
løpet av 2017, og avregne i forhold til dette.
Hvordan dette gjøres regnskapsmessig for
de statlige virksomhetene fremkommer
av rundskrivet, forklarer Wærness Jensen.
For, som Finansdepartementet formulerer det, «ordningen skal være budsjettnøytral på omleggingstidspunktet. Den
budsjettmessige håndteringen skal som
utgangspunkt ikke endre virksomhetenes
økonomiske handlingsrom.»
– Legges det opp
til at dette skal bli et
nullspill også i årene
som kommer?
– Det er det ikke
SPK som styrer.
Det blir et politisk
spørsmål, svarer
Wærness Jensen.
I klartekst betyr
dette at det vil være opp til enhver sittende
politisk ledelse om de vil betale også for
pensjonskostnadene til nyansatte i politiet
fra 2018 - eller om dette er penger POD selv
må finne andre steder.
Sjefsøkonom Orskaug i Unio sier omleggingen er nødt til å utløse økte bevilgninger
til nyansettelser også etter 2017.
– Det må det gjøre. Hvis man ønsker å
oppbemanne i statlig virksomhet i framtiden, så må man inkludere pensjonsutgiftene.
Justis- og beredskapsdepartementet
svarer dette på spørsmål fra Politiforum
om hvordan pensjonsutgiftene ved den
videre bemanningsøkningen i politiet tenkes dekt inn:
«Pensjonsutgifter vil fremover bli lagt
inn som en del av de samlede personalkostnadene, på samme måte som for eksempel
arbeidsgiveravgift og feriepenger.»
Det blir relativt sett billigere
å bruke konsulenter, innleid arbeidskraft og å kjøpe
tjenester, enn å bruke egne
ansatte.
39
POLITIBUDSJETTET
SLIK ER UTREGNINGEN
Fra og med 2017, må politiet selv betale pensjonspremie til Statens Pensjonskasse.
Premien skal betales for alle ansatte, og regnes ut slik:
12 PROSENT
arbeidsgiverandel av lønna.
Medlemmene trekkes
2 PROSENT
av lønna, som arbeidsgiver
innbetaler til SPK.
Arbeidsgiver må i tillegg betale
ARBEIDSGIVERAVGIFT
for sin andel av pensjonspremien.
For en PB1-stilling i lønnstrinn 39, kan
dette være snakk om
51.716 KRONER
(punkt 1 og 2), pluss
arbeidsgiver-avgift – dersom
en tar utgangspunkt
i grunnlønna.
Også faste tillegg vil
sannsynligvis være
pensjonsgivende, og komme
på toppen av dette.
Om variable tillegg vil være
pensjonsgivende, er usikkert.
Økonomiansvarlige i distriktene som
Politiforum har snakket med, har ennå ikke
full oversikt over hvordan dette skal regnes ut.
Kilde: Statens Pensjonskasse
SISTE HALMSTRÅ: Hvis ikke anmeldelsen når noen vei, sier Knut
Lauvrak at han vil bruke mer tid på
de rundt seg enn sin egen sak.
ANMELDER
POLITILEDELSEN TIL
SPESIALENHETEN
Knut Lauvrak og Magnar Heggernes ble syke etter at de reddet
en innsatt fra en brann på glattcella. Etter snart fem års kamp,
velger de nå å anmelde Agder politidistrikt til Spesialenheten.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
42
LAUVRAK-SAKEN
LUNGESJEKK: På Ullevål universitetssykehus sjekkes lungene. Med kun 20 prosent kapasitet etter cellebrannen for fem år siden, går det tungt.
D
u kan godt si at dette er et siste
halmstrå.
Med en bærepose fra apoteket dinglende i hånda, tusler Knut Lauvrak sakte mot
hovedinngangen til Ullevål
universitetssykehus i Oslo. Med 20 prosent
lungekapasitet går det tregt å bevege seg i
tett Oslo-luft. Oksygentanken han har fått til
å ha med på tur, ligger igjen hjemme. Men
til sykehuset må Lauvrak uansett, for den
regelmessige sjekken av lungene.
Politiforum har tidligere fortalt historien
til arrestforvarer Knut Lauvrak og politimannen Magnar Heggernes. De to gikk inn i en
påsatt brann på en celle på Arendal politistasjon en februarnatt i 2012. De fikk ut en
arrestant. Det reddet trolig livet hans. Tilfeldighetene ville ha det til at surstoffmaskene
som skulle vært der, var på reparasjon- Det
var ingen erstatninger der. Konsekvensene
ble at Lauvrak og Heggernes ble syke.
I november i fjor meldte de til slutt saken til Arbeidstilsynet på egenhånd, som
arbeidsulykke, fire år etter. Distriktet selv
gjorde det aldri, tross varslings- og meldeplikten i arbeidsmiljøloven. Det tok tid før
Lauvraks alvorlige KOLS og Heggernes astma
ble påvist. Ledelsen i Agder politidistrikt så
ikke hendelsen som meldepliktig og forven-
tet at verneombudet ville si ifra.
Arbeidstilsynet ville imidlertid ikke ta i
saken. De mente det var gått lang tid og at
det var sannsynlig at politidistriktet har ryddet opp. Men det opplever ikke Knut Lauvrak
og Magnar Heggernes. Derfor prøver de nå
det de opplever som siste utvei: Å anmelde
Agder politidistrikt til Spesialenheten.
MENER INGEN HAR TATT ANSVAR
I anmeldelsen ber Lauvrak og Heggernes
Spesialenheten om å vurdere om det er grunnlag
for å iverksette etterforskning av distriktet, for
å finne ut om straffbare
forhold har skjedd.
Lauvrak og Heggernes
peker på at politidistriktet har hatt et ukjent antall innsatte i arresten
uten surstoffmasker tilgjengelig. Tross at det
ikke er krav om surstoffmasker, mener de to at
distriktet må ha ansett
surstoffmasker som nødvendige branntiltak, ettersom de har hatt surstoffmasker i
arresten ellers. De peker også på at det var
gjort endringer på brannvarsleranlegget,
uten at tjenestemenn i arresten eller politivakta ved Arendal politistasjon hadde fått
beskjed. En brannvarsler som var ukjent
for tjenestemennene, var utløst. Ved å ha
surstoffmasker tilgjengelig, og å informere
om branntiltak, kunne risikoen for skader
vært unngått og brannen oppdaget tidligere, mener de.
I anmeldelsen peker de to også på at arbeidsgiver ikke meldte inn skaden som en
arbeidsskade i henhold til arbeidsmiljøloven, samt at brannen
ikke har vært gjenstand
for selvstendig etterforskning. Riksadvokaten
har pålagt at alle branner skal etterforskes,
selv om de ikke virker
mistenkelig, skriver de.
– Det som opprører
meg er situasjonen for
kolleger som kommer etter oss. Jeg får ikke bedre
helse av å anmelde noen
til Spesialenheten. Men
det handler om rettferdighet, og at man ikke skal kunne fritas
for ansvar når man når blir leder på et visst
nivå. At ledere tenker seg om to ganger når
regler og forskrifter blir brutt, sier Lauvrak.
Det som opprører
meg er situasjonen
for kolleger som
kommer etter oss. Jeg
får ikke bedre helse
av å anmelde noen til
Spesialenheten.
43
SAMMEN ALENE: Knut Lauvrak og Magnar Heggernes er to om å føle seg aleine mot
arbeidsgiveren, snart fem år etter at de reddet livet til en arrestant og ødela helsen.
TREKKER PUSTEN: I kampen for det han mener er rettferdighet, trekker Knut Lauvrak pusten og anmelder Agder politidistrikt til Spesialenheten – ved hjelp av
ekstra oksygentilførsel til lungene.
Anmeldelsen ble levert i sommer. Spesialenheten vurderer nå anmeldelsen og
om det er en sak de skal gå inn i. Lauvrak
og Heggernes har fulgt råd om å vente med
anmeldelse, men det angrer de på nå.
– Jeg ville gå til Spesialenheten allerede
i fjor. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.
Nå er tidsfristene i ferd med å løpe fra oss,
dersom vi skal kunne nå gjennom der, forklarer Lauvrak, omgitt av hvite legefrakker
og sykepleieruniformer.
FØLER SEG UØNSKET
Snart fem år etter hendelsen er det ett
spørsmål Lauvrak og Heggernes fortsatt
savner å få fra arbeidsgiveren sin: «Hvordan
går det?».
Lauvrak håper å komme tilbake på jobb i
en ti prosent stilling på en annen politistasjon, for å kunne være en del av miljøet.
Han venter på svar.
Heggernes har jobbet full turnus, men
ikke på dagtid den siste tiden. Han orker
ikke treffe på lederen sin i korridorene,
og derfor har han vært sykmeldt delen av
arbeidstiden som går på dagtid. Han har
vært i jobb i det som tilsvarer i underkant
av en 70 prosent stilling. En operasjon og
ferie har gitt ytterligere fravær i sommer
og høst.
Tidligere i høst var han derfor i møte
med ledelsen og NAV. Men i stedet for å
tilrettelegge for at Heggernes kunne jobbe
mest mulig, foreslo de ifølge Heggernes å
sykemelde ham på fulltid fram til han kan
gå av med pensjon 1. januar. Det ønsker
ikke Heggernes selv.
– Jeg fikk tilbud om å
jobbe andre steder, men
legen min sier det ikke
er forenlig med helsa
mi. Jeg trodde poenget
var å tilrettelegge så jeg
i alle fall kunne jobbe
mest mulig. Nå føler
jeg meg rett og slett
uønsket. Jeg har jobbet
over 30 år i politiet og
trodde ikke det skulle bli sånn de siste tre
månedene, forteller Heggernes.
Han synes det er rart at arbeidsgiver
og NAV ikke kan tilrettelegge for det han
mener ville vært en verdig avslutning på
yrkeslivet.
rundt hvorfor ikke Heggernes kan jobbe i
sin nåværende jobb så mye han kan.
Politimester Kirsten Lindeberg svarer at
de har blitt kjent med anmeldelsen etter
Politiforums henvendelse.
– Etter at journalisten i Politiforum
tok kontakt, ble Agder politidistrikt gjort
oppmerksom på at politidistriktet er anmeldt
til Spesialenheten av to
ansatte som følge av
brannen i arresten ved
Arendal politistasjon
19.02.2012. Agder politidistrikt kan ikke gi ytterligere kommentarer
til saken nå som saken
er under etterforskning
av Spesialenheten, skriver hun.
Det er snart fem år siden Heggernes og
Lauvrak gikk inn i røyken på cella i Arendal. Likevel har tida snart løpt fra dem. For
Heggernes er yrkeslivet over ved nyttår.
Lauvrak sier selv at dersom ikke anmeldelsen til Spesialenheten når fram, så vil
han trolig trekke seg mer tilbake. Legene
ved Oslo universitetssykehus har lovet ham
halvannet år igjen å leve.
– Den tiden vil jeg gjerne bruke på noe
annet enn å kjempe for saken min.
Jeg ville gå til Spesialenheten allerede i fjor.
Jeg angrer på at jeg
ikke gjorde det.
INGEN TID Å MISTE
Politiforum har send en henvendelse til Agder politidistrikt, der forholdene Lauvrak
og Heggernes påpeker i sin anmeldelse er
nevnt. Distriktet har også fått spørsmål
44
VARSLING
ANBEFALER
KOLLEGER
Å IKKE
VARSLE
Robin Schaefer mener Riksadvokatens endelige
konklusjon i varslersaken hans er et bestillingsverk. Han er sterkt kritisk til at sentrale deler
av klagen hans ikke omtales.
TEKST: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt
FOTO: Erik Inderhaug
D
en 5. oktober i år ble et nesten
tre år langt kapittel avsluttet for Robin Schaefer. Da
opprettholdt Riksadvokaten
Spesialenhetens henleggelse
av saken hvor de undersøkte
om politdistriktets håndtering av Schaefer
var å regne som en overtredelse av arbeidsmiljøloven.
Da hadde det gått fem år siden åtte år
gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død
i Sund kommune utenfor Bergen. To år
etter det igjen, begynte politietterforsker
Schaefer å nøste opp i henleggelsen av
dødsfallet.
Schaefers involvering markerte starten
på en vanskelig tid for daværende Hordaland politidistrikt. «Monika-saken» ble et
nasjonalt begrep, og etterforskeren ble en
varsler. Henleggelsen ble senere tatt opp
igjen, en drapsmann ble dømt, og flere
av de sentrale aktørene i saken har siden
byttet jobb – også Schaefer.
For selv om etterforskerens inngripen
ble avgjørende for gjenopptakelsen, ble
han også nødt til å kjempe en kamp mot
systemet han selv var en del av. Det tok
lang tid før daværende politimester Geir
Gudmundsen formelt anerkjente Schaefer
som en varsler.
JURIDISK AVSLUTNING
Schaefers egne dagboksnotater om saken,
tegner et bilde av en politiledelse som er
mer opptatt av egenbeskyttelse og forsøk
på å unngå en varslersak, enn å se på om
det faktisk er blitt begått feil i en drapsetterforskning.
Saken ble løftet opp til Politidirektoratet (POD) og senere Justis- og beredskapsdepartementet. En uavhengig rapport –
«Wiersholm-rapporten» – konkluderte med
at arbeidsgivers opptreden mot Schaefer
etter at han varslet, samlet sett representerte et brudd på gjengjeldelsesforbudet i
arbeidsmiljøloven.
Spesialenheten for politisaker har vært
inne i saken ved to anledninger. Først ble
Hordaland politidistrikt ilagt et forelegg på
100.000 kroner for å ha håndtert Schaefers
varsling på en grovt uforstandig måte. Ingen av de involverte enkeltpersonene ble
straffet – for deres del, ble saken henlagt.
Dette skjedde kort tid etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten
hadde konkludert med at «kvaliteten på
politiets etterforskning av Monika-saken
var mangelfull».
Så, i 2015 iverksatte Spesialenheten etterforskning for å se på politidistriktets
håndtering av Schaefer som arbeidstaker,
og om enkeltpersoner eller politidistriktet kunne bli straffet for overtredelse av
arbeidsmiljøloven.
Saken ble henlagt 8. mars i år. To uker
senere påklager Schaefer vedtaket til Riksadvokaten, som er Spesialenhetens overordnede, faglige instans. 5. oktober i år
kommer konklusjonen fra Riksadvokaten,
som skriver:
«Det kan reises kritikk mot arbeidsgivers
samlede håndtering av Schaefer som ar-
45
RIKSREFSER: Robin Schaefer
er kritisk til Riksadvokatens
endelige behandling av
saken hans. - I vedtaket fra
Riksadvokaten ser en med all
tydelighet at makten beskytter makten, sier Schaefer.
KORTVERSJONEN
1
Politietterforskeren Robin Schaefer varslet i 2014 om at det henlagte dødsfallet til
Monika Sviglinskaja (8) kunne være et drap.
2
Etter at han varslet, ble Schaefer motarbeidet av ledelsen ved Hordaland politidistrikt.
Monika-saken vakte enorm medieinteresse.
3
Varslingen førte til gjenopptakelse av saken og at Monikas stefar ble dømt for drap.
Flere sentrale aktører i saken har i ettertid
byttet jobb.
4
Både distriktet og flere involverte ble gransket for håndteringen av saken og varselet.
Spesialenheten etterforsket i 2015-16 om
enkeltpersoner eller distriktet hadde overtrådt arbeidsmiljøloven i håndteringen av
Schaefer som arbeidstaker. Saken ble henlagt.
5
Schaefer anket henleggelsen til Riksadvokaten, som i oktober opprettholder henleggelsen. Dette avslutter Schaefers sak i det
juridiske sporet.
46
VARSLING
beidstaker og rapportør våren 2014. Kritikk
mot enkelte handlinger og unnlatelser
begått av enkelte tjenestepersoner kan også
reises. […] Forsømmelsene for den enkelte
mistenktes del vurderes imidlertid som
på langt nær graverende nok til at straff
er aktuelt. Saken er med rette henlagt for
de enkelte tjenestepersonene som intet
straffbart forhold anses bevist.»
Slik avsluttes varslingssaken til Robin
Schaefer i det juridiske sporet.
– HVORFOR GIKK DET GALT?
Schaefer selv, har siden bokutgivelsen og
noen få intervjuer tidlig i 2015, ikke vært
noen stemme i den offentlige debatten
om Monika-saken. Han har mottatt en
rekke priser for sin rolle som varsler – en
oppmerksomhet han er takknemlig for;
samtidig skulle han gjerne sett at det ikke
var noe grunnlag for å gi ham priser. Når
debatten har rast i media, har det vært
uten Schaefers deltakelse.
Politiforum fikk stille Schaefer spørsmålet om hvorfor.
– Det er todelt, sier bergenseren.
– Det ene er at jeg aldri har hatt, eller
har, et ønske om fokus på meg selv som person. Jeg tenker at jeg satte punktum med
boken, at jeg der hadde fått sagt det jeg
hadde å si. Så har
dette også vært en
krevende periode.
I etterkant har jeg
hatt mer behov for
å samle energi og
få meg selv opp der
jeg var.
Den tidligere politietterforskeren
har fulgt med på
det som har blitt sagt, og diskusjonene
som har gått i media.
– Det har vært rart å sitte stille i båten
til tross for at det har vært full storm. Noen
ganger har det vært fristende å gå inn og
korrigere og nyansere ting som har kommet fram. Men jeg har sittet stille fordi
jeg så at hvis jeg gikk inn og mente mye,
kunne det bli veldig tungtveiende. Når en
SMS fra meg til VG genererte to sider, så jeg
at jeg måtte passe meg, forteller Schaefer.
Han sier han aldri har hatt lyst til å være
noen politisk røst i saken.
– Jeg hadde ett ønske; at saken kom opp,
og det skjedde. For mitt vedkommende
anser jeg meg ferdig med saken. Andre
får drive videre prosesser og forandringer
som det bør være fokus på i kjølvannet
av saken. Men etter at Riksadvokaten har
satt sitt juridiske punktum i saken har jeg
på generelt grunnlag likevel tillatt meg å
gjøre noen tanker om hva og hvorfor det
har gått så galt.
UTELOT KONTROVERSIELT MØTE
Da Riksadvokatens avgjørelse kom tidlig i
oktober, ble den lest med stor interesse av
Schaefer. Han reagerte umiddelbart på at
sentrale deler av klagen hans var utelatt – i
særdeleshet et møte med POD i november
2014. Under møtet opplevde Schaefer at
seksjonssjef Egil Svartbekk i POD forsøkte
å unngå at dette ble en varslingssak.
– Definitivt. Min opplevelse av møtet var
at det var det de gjorde. Og jeg mener det
vanskelig kan tolkes på en annen måte når
man hører det som blir sagt, sier Schaefer.
Samtalen under møtet, tok han opp.
– Jeg tok opp møtet fordi jeg fryktet det
kom til å bli sagt ting jeg hadde behov for
å dokumentere. Det viste seg å være riktig.
Under møtet, etter at Schaefer har forklart at han ønsker seg det vernet som
ligger i å være en varsler, sier Svartbekk:
«Jeg har ikke tenkt vinklingen du har, at
dette må være en varslingssak. […] En varslingssak blir en ekstra belastning kanskje,
for flere. […] Hva skal til for at du på en måte
kan få dette vernet, uten at du formelt må
reise en varslingssak?»
Da innholdet
i samtalen ble
kjent, beskrev
Politiforums redaktør Ole Martin
Mortvedt møtet
som «et overgrep»
mot Schaefer som
var svært nedkjørt
etter ti måneder
med mistenkeliggjøring og trusler om personalsak, og
mange søvnløse netter.
– Det synes jeg er svært treffende og
presist. Sånn føltes det også, i aller høyeste
grad, sier varsleren om beskrivelsen.
Schaefer bekrefter at det var under dette
møtet han tok den endelige beslutningen
om å gjøre saken til en varslingssak.
– Det er riktig. Jeg har hele tiden ikke
ønsket å gjøre ting større enn de er. Men
når POD ikke ville gi meg de rettighetene
jeg har, og forsøkte å presse meg til å ikke
reise dette som en varslingssak, tenkte jeg
at jeg ikke hadde noe valg.
– Det var åpenbart for deg at Svartbekk ikke
ønsket at dette skulle bli en varslingssak?
– Ja. Slik jeg forstår det var det en villet
retning.
– Og nå lurer du på hvorfor ikke Riksadvokaten ser på dette?
Hva med andre personer som
måtte havne i samme situasjon som meg? Hva har politiet som etat lært av dette?
– Jeg stusser veldig på det. Alt kulminerer egentlig i dette møtet med POD, hvor
vi ender opp i en situasjon hvor mye av
samtalen går på å unngå at jeg blir en
varsler. Jeg opplever at det skyldes at det
har vært samtaler i forkant. For meg er det
åpenbart at Svartbekk handlet på instruks
fra toppledelsen i POD, med HR-direktør
Karin Aslaksen. Og da er det klart at jeg
gjør meg noen tanker rundt det at Riksadvokaten overhodet ikke er inne på en så
kritisk og viktig del av det som skjer. Jeg
tror ikke de bare har glemt det.
– HANDLER OM PRESTISJE
Schaefer understreker overfor Politiforum
at han heller ikke nå har noe ønske om å
framheve seg selv, eller «slå tilbake» i sin
egen sak. Han ønsker istedenfor at problemstillingene rundt varsling, ledelse og
kultur blir belyst på et overordnet plan.
– I et større perspektiv handler dette
om hva som skjer videre. Hva med andre
FOTO: TORKJELL TRÆDAL
47
personer som måtte havne i samme situasjon som meg? Hva har politiet som etat
lært av dette? spør Schaefer.
Han sier at det for ham framstår som
tydelig at alle leddene i hans egen organisasjon skjønte alvoret i saken ganske tidlig,
men at de ikke ønsket å la den komme til
overflaten.
– Min klare oppfatning er at det var
frykten for en avgjørelse som var forankret
i et altfor tynt grunnlag som var hovedgrunnen til motviljen mot at saken på
ny skulle behandles, og at en mot bedre
viten unnlot å gjøre noe for å verne seg
selv. Dette fordi den som tok avgjørelsen
ville bli eksponert på en negativ måte. Når
politifag møter påtale, er spørsmålet da
hvorfor dette stopper opp når ledelsen får
en helt entydig, klar og kvalitetssikret tilbakemelding fra fagmiljøet? Det handler
om prestisje og fallhøyde i en avgjørelse
som allerede er tatt.
Han mener også det er helt nødvendig
å også la moral og etikk være styrende i en
sak hvor en liten jente er død.
– Så lar man risikoen for prestisjetap
gå foran å ta opp saken på nytt. Da er ikke
moralen og etikken tilstede for å inneha
en slik lederrolle. Slik jeg ser det, har de
som har hatt befatning med behandlingen
av denne saken med all tydelighet demonstrert at de ikke er i nærheten av å inneha
nødvendige personlige egenskaper. Tvert
imot. De har satt seg selv over fellesskapets
interesser.
– MAKTEN BESKYTTER MAKTEN
Schaefer sier han ser en tydelig tendens
i hele kjeden i påtaleleddet, hvor hvert
ledd beskytter det som står under. Statsadvokaten i Hordaland kritiserte hverken
påtalelederen eller etterforskningslederen
i Monika-saken, mens Riksadvokaten ikke
kritiserte hverken statsadvokaten eller politidistriktets påtaleansatte.
– Jeg synes førstestatsadvokaten i Hor-
TRONER PÅ TOPPEN:
Riksadvokaten er påtalesidens øverste leder.
Han kritiserte hverken
statsadvokaten eller
politidistriktets påtaleansatte, påpeker Robin
Schaefer.
48
VARSLING
daland, som fra ganske tidlig i 2014 var
løpende orientert om saken, har fått for
lite fokus med tanke på hans manglende
handlekraft og vurderingsevne i saken. Når
jeg også ser førstestatsadvokaten i Rogaland
sine betenkelig tanker om saken, viser dette
en ukultur som ikke er en rettstat verdig,
mener Schaefer.
Han viser her til førstestatsadvokat
Harald L. Grønlien, som ifølge Bergens
Tidende skrev følgende i et brev til Riksadvokaten:
«Schaefer har begått en rekke handlinger som er meget klanderverdige og som
normalt ville medført reaksjoner. [Schaefer
opptrer] som om han har eierskap til saken
til tross for at han ikke engang var en del
av etterforskningsgruppen.»
– Slik jeg tolker førstestatsadvokaten i
Rogaland, så skal en ikke blande seg inn i
noe uansett hvor ille noe er, hvis man ikke
har hatt noe med saken å gjøre. Skulle jeg
fulgt den praksisen som er uttalt der, betyr
det at jeg bare skulle lagt saken unna og
ikke befattet meg med den. Da ville det
ikke vært noen Monika-sak, sier Schaefer.
I en e-post til Bergens Tidende understreket imidlertid
riksadvokat Tor-Aksel Busch at «riksadvokaten ikke deler
det syn på varsleren
som kommer til uttrykk i uttalelsen
fra Rogaland statsadvokatembeter».
Schaefer mener
likevel det er betenkelig at de sentrale
leddene i påtalekjeden som håndterte
Monika-saken i utgangspunktet, fortsatt er i samme jobb
i politidistriktet.
– En ansvarlig ledelse hadde sendt
signaler som førte til at ledere som ikke
fortjener sin plass i det minste ble satt til
andre oppgaver. Men når denne trangen til
å beskytte og verne sine egne strekker seg
helt inn til Riksadvokaten er det ikke vanskelig å forstå at dette kan skje. I vedtaket
fra Riksadvokaten som setter punktum for
den juridiske siden i forhold til brudd på
arbeidsmiljøloven ser en med all tydelighet at makten beskytter makten, sier han.
Gudmundsen sitter nå i en prestisjetung
stilling hos Interpol. Ellers sitter de samme
personene i de samme stillingene.
– Det er forstemmende at i stedet for
å gjøre forandringer i leddene som har
vært med på å skape en tillitskrise det
vil ta årevis å gjenopprette, lar man, med
unntak av politimesteren, store deler av
de samme lederne vanstyre et allerede
hardt prøvet distrikt som om ingenting
har skjedd. Her sitter det jurister som aldri
har vært politi, og som aldri kommer til å
bli politi, og raserer et helt distrikt. De har
skapt en tillitskrise for politiet som etat,
og for våre polititjenestemenn og -kvinner,
mener Schaefer.
Utenfor etaten er det ingen som skiller
mellom politi og påtale.
– De som rammes hardest, er den vanlige
politimann og -kvinne. Det er de som må
svare for deres dumskap i alle fora og på
alle arenaer. Både på jobb og på fritiden.
Jeg blir spurt selv; «hvordan er det mulig?».
Hva skal man si?
Schaefer sier alvorlighetsgraden i saken
gjør at disse personene, dersom de hadde
innehatt gode lederegenskaper, ville sett at
de hadde skapt en
krise, og selv tatt
initiativ til å gjøre
noe annet.
– Det at de klamrer seg fast, viser at
de ikke har selvinnsikt nok til å inneha
en slik rolle. Ute i lokalsamfunnet i Bergen og Hordaland
er det et stort samfunnsengasjement
om persongalleriet i
Monika-saken. Folk
er hoderystende og
i harnisk over at
skuta seiler videre med samme mannskap,
forteller Schaefer.
Han sier dette ikke handler om å «ta»
noen av de involverte, men å skape ro internt i politidistriktet og ute i lokalsamfunnet.
– Et godt omdømme og tillit både innenfor egne rekker, og i samfunnet for øvrig,
er helt nødvendig for vår virksomhet. Omdømme er kanskje det viktigste vi har. Det
betyr at ved et omdømmetap må man gjøre
forandringer som viser at det er en reelt ønske om å gjenskape tillit. Dersom lederne
ikke forstår dette selv, må andre skjønne
det for dem. Men det er slik jeg oppfatter
det viktigere for politiet som etat å slå ring
om sine egne inkompetente ledere enn å
sende signaler om at det gjøres forandringer som gjenreiser oss både innad og utad.
Her sitter det jurister som
aldri har vært politi, og som
aldri kommer til å bli politi,
og raserer et helt distrikt. De
har skapt en tillitskrise for
politiet som etat, og for våre
polititjenestemenn og
-kvinner.
EN STOR TILLITSKRISE
Han ser det som er paradoks at ingen av de
politifaglig involverte i Monika-saken innehar samme stillinger i dag som da saken
startet – mens det på påtalesiden kun er
politimester Geir Gudmundsen som er ute.
For, sier Schaefer:
– Det er ikke Monika-saken som har
skapt noen tillitskrise. Det er behandlingen av saken som har skapt tillitskrisen.
MÅ SKILLE POLITI OG PÅTALE
Da dødsfallet til åtteåringen først ble etterforsket, ble det raskt konkludert med at
Monika Sviglinskaja hadde hengt seg selv.
Spor som pekte i retning av at det hadde
vært en gjerningsperson på åstedet, som
et knust vindu i ytterdøra, åtteåringens
forsvunne mobiltelefon, og gullsmykker
og verdisaker som var borte fra leiligheten,
ble ikke tillagt vekt.
Kripos’ oppfølging av en Facebookmelding til Monikas mor, med detaljert
informasjon om hva som var stjålet, ble
dessuten stanset.
– Dette ble gjort skriftlig av påtaleleder.
Facebook-sporet inngikk som et tungt element i bevisførselen i saken når gjerningsmannen ble dømt. Ansvaret for framdriften
og total belysning av saken for å få den
riktig behandlet, ligger hos påtale. I så
måte er det påtale som har sviktet. Når de
formelt sett står som etterforskningsledere,
er det helt åpenbart at de til syvende og
sist er ansvarlig for beslutningene som blir
tatt, sier Schaefer.
Han mener håndteringen av saken forsterker argumentet om å skille politi og
påtalemyndighet.
– Vi ser at politifaget stanser i møtet
med påtale. Vi hadde mange dyktige etterforskere i Monika-saken, som fant en lang
rekke spor som tydelig talte for at det hadde
vært en gjerningsmann på åstedet, og tatt
livet av Monika. Men når påtalelederen ikke
ville eller evnet å se hva politifaget hadde
funnet av bevis, viser det på en tydelig måte
hvorfor politiets etterforskning ikke lenger
bør ledes av påtalemyndigheten.
– ET BESTILLINGSVERK
I Riksadvokatens avslag på klagen, drøftes
grensedragningen mellom varslingsretten og politiansattes rapporteringsplikt i
politiinstruksens § 7-6.
«Denne plikten oppfylte Schaefer på
en utmerket måte gjennom notatene han
skrev i januar 2014. […] Riksadvokaten stiller seg […] tvilende til Spesialenhetens konklusjon om at Schaefers notater allerede i
januar/februar 2014 skulle vært ansett som
varsling etter arbeidsmiljølovens regler og
håndtert i samsvar med politidistriktets
rutiner for dette», understreker Riksadvokaten.
Schaefers oppfølgende e-post 7. mars
samme år, hvor han overfor sin nærmeste
overordnede melder fra om at han vil varsle
bistandsadvokaten til Monikas mor om
49
sine bekymringer og innspill, vurderes
av Riksadvokaten som en «påminnelse»
om saken.
«E-posten kan etter riksadvokatens syn
ikke ses på som et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven», skrives det.
– Når jeg sender mitt første skriv, oppfyller jeg plikten min til å rapportere, mener
Schaefer.
– I en ideell verden skulle jeg vært ferdig
med saken da. Men når det ikke er noen
evne eller vilje til å gjøre noe med rapporteringen min internt, da mener jeg dette går
over til å bli en varslingssak. Jeg synes det
er mangelfullt og dårlig belyst av Riksadvokaten at det faktisk gikk så langt. Hadde
det ikke vært for at bistandsadvokaten gikk
ut i media, hadde vi ikke kommet der vi er
i det hele tatt. Da blir de ytre kreftene og
påvirkningen så stor at noe skjer.
Schaefer mener vedtaket til Riksadvokaten bærer preg av å være tilpasset en
konklusjon som ble gjort lenge før vedtaket
ble skrevet.
– For egen del er tilliten til Riksadvokaten sterkt svekket, siden vedtaket fremstår
som et rent bestillingsverk, hvor en unnlater å berøre helt sentrale sider ved saken.
Det kan vanskelig forståes annerledes enn
et utrykk for at det ikke er vilje til å behandle saken på et riktig og fullstendig
grunnlag. Sett i lys av dette er det lett å
forstå at det har gått galt i alle ledd i påtalesporet. Gode holdninger begynner på
toppen. Det gjør tydeligvis også dårlige,
sier han.
Avslaget fra den øverste instansen i påtalemyndigheten, er en skuffende avslutning
på varslingssaken for Schaefers del. Han
ser ikke lyst på framtidige varslingssaker
i etaten.
– Slik forholdene er nå, og spesielt etter
at Riksadvokaten har tåkelagt hele saken
og reversert hele varslingsinstituttet med
sitt endelige vedtak, vil jeg dessverre anbefale mine kolleger om å lukke øynene
framfor å varsle i framtiden. For omkostningene og belastningene er altfor store.
STØTTESPILLER: Justis- og
beredskapsminister Anders
Anundsen (Frp) har ved flere
anledninger uttrykt sin støtte
til Robin Schaefer. Både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten mener imidlertid at
hverken Hordaland politidistrikt
eller de involverte personene
overtrådte arbeidsmiljøloven.
50
FOTO: TORKJELL TRÆDAL
FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN
VARSLING
STEILE FRONTER: Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener det er gjort en grundig og uavhengig vurdering av saken. Schaefer er ikke enig.
SLIK SVARER
DE PÅ KRITIKKEN
Politiforum har forelagt Schaefers kritikk til de involverte i Monika-saken.
To av dem har svart på kritikken.
Egil Svartbekk
Den daværende HMS-sjefen i Politidirektoratet (POD) sier dette om påstanden om at et møte der han og to andre
møtte Schaefer, var et «overgrep» mot
Schaefer:
«Det har aldri vært min intensjon
å hindre at Schaefer skulle varsle om
kritikkverdige forhold. På tidspunktet
lydbåndopptaket ble gjort, mente jeg
at han var varsler allerede og hadde
vern mot gjengjeldelse. Jeg ser at Schaefer har oppfattet samtalen på annen
måte enn det vi hadde en intensjon
om. Det beklager jeg.»
«Grunnen til at jeg var i Bergen,
var ikke for å snakke med Schaefer og
hans varslersak. Politimesteren hadde
nedsatt en arbeidsgruppe som skulle
gjennomføre en undersøkelse i påtaleseksjonen i forbindelse med en annen
varslingssak. Arbeidsgruppen hadde
altså ingen oppdrag inn mot Monikasaken. Dette ble også presisert i starten
av samtalen med Schaefer og fremgår
av lydopptaket fra møtet om man hører hele og ikke bare bruddstykker.»
«Mot slutten av møtet ga Schaefer
uttrykk for at det ikke var noen fra
ledelsen som ville høre på ham. Med
Tor-Aksel Busch
dette tok han initiativ til å snakke om
sin egen situasjon og hvor vanskelig
han hadde hatt det. Jeg lot ham derfor
snakke videre da jeg syntes det var
vanskelig å avbryte ham og ikke høre
på ham. På dette tidspunktet hadde vi
i Politidirektoratet en oppfatning av at
Schaefer var varsler og derved hadde
vern mot gjengjeldelse. Derfor ble jeg
overrasket over at han ba om å få levere
enda et varsel om det samme. Det er
grunnen til at jeg spurte om dette
kunne ordnes på en annen måte enn
at han leverte enda et varsel om det
samme. Jeg trodde der og da at han
ville levere inn det samme varselet
på nytt.»
«Jeg ser i ettertid at Schaefer, som på
dette tidspunktet sa at han var veldig
nedkjørt, kunne oppfatte dette på en
annen måte. Det beklager jeg.»
Til utsagnet om at Svartbekk handlet på instruks fra Aslaksen, svarer
han dette:
«Det var hovedverneombudet og politimesteren som ba oss ta denne samtale med Schaefer i forbindelse med
varslingssaken i påtaleseksjonen.»
Riksadvokaten ble forelagt spørsmål om hvorfor ikke møtet mellom POD og Schaefer ble
drøftet i vedtaket, ble bedt om å kommentere
Schaefers påstander om at påtaleleddene beskytter hverandre og om han ser gode argumenter for å skille politi og påtale. Dette er
Riksadvokatens svar:
«Vi ønsker aller først å slå fast at Schaefer
ikke fikk den behandlingen han hadde krav
på, slik det også fremgår av vårt vedtak. I den
konkrete saken har vi gjort en grundig og
uavhengig vurdering som vi fullt ut står inne
for. Vi har foretatt en grensedragning mellom
to regelverk, henholdsvis rapporteringsplikt
og varsling, en grenseoppgang som vi ikke
kan se at andre har problematisert. Vi mener
det ville være nyttig om det ble foretatt en
grensedragning av hvordan de to regelsettene
griper inn i hverandre og om de gir mulige
varslere den forutberegnelighet som er helt
nødvendig for at varslingsinstituttet skal fungere slik vi ønsker.»
HR-direktør Karin Aslaksen i POD, eks-politimester Geir Gudmundsen, påtaleleder Sidsel
Isachsen og daværende visepolitimester Gunnar Fløystad har ikke besvart Politiforums
henvendelser.
51
KOMMENTAR
AV: OLE MARTIN MORTVEDT
Redaktør Polififorum
Kampen om
terror fortsetter
Forslaget til ny bistandsinstruks er overlevert regjeringen.
Der foreslås det å overføre politibeslutninger til Forsvaret.
M
ye er arbeidsgruppen
enig om. Der det er
uenighet, går skillelinjen mellom de fire
representantene fra
Forsvaret og de to fra
politiet. Ikke overraskende blir flertallet i favør Forsvarets syn på hvordan
terroren skal bekjempes.
Det er bra at rutinen for Forsvarets
bistand til politiet blir foreslått forenklet. Det har vært for byråkratisk og
for tidkrevende.
Daværende forsvarsminister Thorvald Stoltenberg var befriende prinsipiell da politiet ba Forsvaret om hjelp
under Alta-aksjonen på 1980 tallet. Forsvarsministeren satte foten ned, og sa
nei til at Forsvaret skulle bistå politiet
i innsats mot landets egne innbyggere.
Politiet måtte finne andre måter å løse
oppgavene på. Det gjorde politiet. Historien fra Menstad-slaget hadde fremdeles gyldighet.
Den samme prinsipielle tilnærming
er nå borte. Nå er det praktiske løsninger som skal finnes. Fordi politiet har
for lite ressurser. Flertallet i arbeidsgruppen, ledet av departementsråd
Arne Røksund, foreslår å bryte med et
viktig prinsipp. De foreslår at Forsvaret
på eget initiativ skal igangsette antiterroraksjoner, en politijobb. Forslaget får
neppe særlig støtte i politiet. Arbeidsgruppen skulle forbedre bistandsinstruksen. Det lå ikke i mandatet å se
på oppgavefordelingen.
Terror defineres i Norge som kriminalitet. Ikke krig. Dermed er dette et
politiansvar. Ingen andre håndterer
kriminalitet. Heller ikke Forsvaret. Forsvarets mannskap skal ikke settes inn
mot egne innbyggere. Det er de enkle
prinsippene.
Men viljen til å sette politiet i stand
til å håndtere dette, synes ikke like
tilstedeværende. I stedet foreslår flertallet av arbeidsgruppen, ikke overraskende fra Forsvaret, at Forsvarets egne
spesialstyrker skal håndtere terror og
kapringer til sjøs. På eget initiativ, uten
at det skjer etter ordre fra politiet. I
tillegg foreslås det å flytte en hel tropp
med Forsvarets spesialsoldater fra Rena
leir til Horten, for å komme nærmere
kysten og helikoptertransport.
I større grad burde man se på at det
organet som har ansvaret, også får tildelt de ressursene som kreves. Det er
til å undres over at arbeidsgruppen
ikke foreslår å tilføre ressurser til Beredskapsstroppen, i stedet for å bruke
ressurser på en beredskapsstyrke i Forsvaret. Det ser litt pussig ut å oppruste
Forsvaret, for å hjelpe politiet.
Vi kan lure på om det er samfunnsmessig ønskelig å bruke ressurser på en
tropp spesialsoldater som skal ligge i
beredskap i Horten slik det er foreslått,
uten annet samfunnsmessig oppdrag
enn å ligge i beredskap? Unødvendig
og dønn kjedelig
for forvarets elitemannskap.
Det synes langt
bedre ressursutnyttelse å i stedet
oppbemanne Beredskapstroppen tilsvarende. Hos Beredskapstroppen ligger
ikke mannskapet passivt i beredskap,
men utfører daglig nyttig arbeid med
politigjøremål til samfunnets beste.
Ved å satse mer på Beredskapstroppen,
vil man høyne både beredskap og i tillegg hente ut en betydelig politimessig
gevinst.
Forsvaret og politiet har ulik tilnærming til beredskap. Der Forsvaret snakker om dager, kanskje timer, handler
politiet på minutters varsel.
All erfaring viser at det er de første
minuttene som er avgjørende for all
innsats mot terror. Vi vil tro at dette
er gyldig også til sjøs. Innsatsstyrker
som er på jobb, kan agere på minutter,
bare transportkapasiteten er tilstede-
værende. Forslaget om å øke politiets
egen helikopterkapasitet til større og
flere helikoptre, er med på å bedre
dette. Samtidig vil de nye redningshelikoptrene kunne ha en vesentlig
betydning hvis de organiseres slik at
politiet kan ha førsteprioritet til en
del av maskinene. Skjer det noe, vil
Forsvarets kontraterrorvirksomhet belaglegge all helikopterkapasitet. Derfor
må politiet ha råderett over dedikerte
maskiner. Maskinene kan gjøre nyttig
politiarbeid i det daglige, og løfte frem
politiet i krise uten at det er kniving
om helikopterkapasiteten.
Skulle det komme til et krigsutbrudd, som Forsvaret skal håndtere,
vil vi tro det er lettere å omdisponere
politiets spesialstyrker til å hjelpe
Forsvaret, enn det er å omdisponere
Forsvarets spesialstyrker til å gjøre
politioppgaver. På operativt nivå er
det ingen strid mellom spesialstyrkene
i Forsvaret og politiet. Uenigheten foreligger på strategisk
nivå.
Vi har tro på at
det er bedre å ha en
beredskapsstyrke
fra politiet i daglig
nyttig arbeid, enn en beredskapsstyrke
som kun er i beredskap.
Politiets egen beredskapsdirektør er
påfallende stille i mediedebatten om
dette tema. En gruppe fra politiet jobber med et høringssvar. Det er å håpe
at politiet bruker sine beste folk som
virkelig kan beredskap, til å gå igjennom anbefalingen som nå er levert.
Skal politiet yte en bedre beredskap
med viktig bistand fra Forsvaret, er
det viktig at politiet leverer gode beredskapsfaglige argumenter på en slik
måte at samfunnet får best mulig beredskap uten å bryte viktige prinsipper.
Terror defineres i
Norge som kriminalitet.
Ikke krig.
52
ORGANISASJON
BAKMANNEN
Om ikke elsket, så høyt respektert. Om ikke hatet, så fryktet.
Karakteristikkene som beskriver Jørgen Hellweges arbeid for
Politiets Fellesforbund, er mange.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
S
tarten på intervjuet er selsom. Jørgen Hellwege sitter til venstre, litt foran meg. Han
har bedt meg holde munn, og heller følge
nøye med. Slik han ofte har gjort. I tre kvarter sitter vi slik. Uten en lyd. Så tar han meg
forsiktig i venstre arm.
– Hørte du? hvisker han.
Jeg hører bare en blanding av øresus og litt vind i
skogen. Ellers er det stille.
– Jeg syntes det var lyden av horn mot tre, hvisker
han igjen.
Den nye elgriflen av typen Blaser R8 med kikkertsikte,
ligger klar i fanget. Den gamle fra 1997 ble nylig byttet
ut etter press fra kona. Vi er i
Jørgens drømmerike. På elgjakt.
På grensa til taigaen. Noen kilometer fra der han vokste opp på
Elgstua i Elverum. I de dype skogene der Østerdalen begynner.
Mer om det senere. For før Jørgen ble fagforeningsmann, var han politi, etter å ha gått ut av Politiskolen
i 1983.
Det ble noen tøffe tak i ordenstjenesten i Oslo før
Jørgen hang politiuniformen i skapet. Midt på 80-tallet
var Oslo sentrum preget av en del tøffe konfrontasjoner mellom Blitz-miljøet og politiet. Det var rop om
politivold – blitzerne mente at politiet brukte vold,
mens politiet selv mente de ble utsatt for vold.
Selvsagt var Jørgen inne på Stortorget gjestgiveri
sammen med Beredskapstroppen under det berømte
slaget mellom blitzerne og politiet.
– Det var helt surrealistisk. Det var en ganske vill
slåsskamp. Vi rullet rundt på
gulvet, og en politihund glefset
tak i låret på en som var noe
vilter. På et bord ved siden av
satt det fire gjester og drakk
øl, og tok det hele som underholdning. Plutselig var Stein
Lillevolden og Beredskapstroppen borte. Og det ble helt stille.
Rar opplevelse, det også, sier
Jørgen.
Det var da politimester Willy
Haugli avga sitt ikoniske svar på klingende Tromsdialekt til kritiske spørsmål fra journalistene om
hvorfor politiet hadde tatt med politihund inn på
gjestgiveriet: «Fordi vi ikkje fekk inn hestan».
Den gangen levde tabloidpressen i en nyttig symbiose med politi og blitzere, tett på gateslagene. Det
var om å gjøre å få sikret bilder som støttet historien
om politivold.
Det var da det skjedde. Jørgen skulle sammen med
en kollega pågripe en person som var ganske aktiv i
organiseringen av en ulovlig demonstrasjon. På en eller
annen måte hadde Jørgen mistet langkølla, og var i
pågripelse av en mann som hadde havnet på bakken.
Mens han holdt på å få kontroll over mannen, stikker
en journalist langkølla bort til Jørgen.
Instinktivt tar han imot kølla for å sette den tilbake
Det var en ganske vill slåsskamp. Vi rullet rundt på
gulvet, og en politihund
glefset tak i låret på en
som var noe vilter.
LÆRTE TIDLIG Å JOBBE
Det er her historien om Jørgen
Hellwege begynner, en septemberdag i 1959. I en barneflokk
på fem, og med en sanktbernhardshund ved navn Carmen. Med foreldre som jobbet
døgnet rundt som eiere av serveringsstedet Elgstua.
Foreldre som leide inn barnepike til å håndtere ungene, fordi det var så travelt på jobb. Foreldre som lot
barna delta i arbeidet. Foreldre som satte sønnen og
de andre barna i arbeid fra tidlige år.
Familiens første ferietur hvor alle var med, gikk
helt til Støren i Sør-Trøndelag da han var 15 år. Etter
ei natt borte, var det tilbake i arbeid.
– Var det der du lærte å like tall?
– Jeg tror jeg har arvet en genetisk tallforståelse av
min far. På Elgstua fikk jeg lære hvor viktige tallene
var, sier Jørgen.
Fra barnsben av var han vant til at det ble arbeidet
mye og hardt. Det tok han med seg inn i Politiets Fellesforbund (PF).
53
MANNS MINNE: Etter at han i
23 år har vært sentral i oppbyggingen av organisasjonen, slutter
nå Jørgen Hellwege i Politiets
Fellesforbund.
FOTO: TORKJELL TRÆDAL
54
Faksimile fra VG 23. juli 1988
ORGANISASJON
OPPSTILT BILDE: Jørgen Hellwege fotograferes med kølla klar. Under ligger Erling Folkvord. Men bildet lyver, Jørgen brukte aldri kølla. Den fikk han fra en
journalist sekundet før bildet ble tatt.
i holderen. Men før han kommer så langt,
blinker det i en blits. Journalisten hadde
avtalt med en fotograf å skape en aldri så
liten dramaturgi i bildet.
Alle kunne på bildet se at politimannen
var i ferd med å bruke kølla. Det hjalp på
selvsagt på oppslaget at mannen de skulle
pågripe het Erling Folkvord og var bystyrerepresentant.
– Vi rørte ham selvsagt ikke med kølla,
det var aldri nødvendig, sier Jørgen i dag,
med et smil.
ORGANISERTE SEG TIDLIG
Så ble det fagforening for alle pengene,
bokstavelig talt. Først gjennom Oslo politiforening, deretter i det som da het Norsk
Politiforbund, forløperen til PF. Der har
han flyttet på mange penger.
– Jeg ble med i Norsk Politiforbund fordi
det var mye som var dårlig organisert ved
Oslo politikammer. Statsbesøkene var dårlig planlagt, mannskapene fikk lite drikke
og forpleining, og godtgjørelsene for å stå
i svært lange og uforutsigbare arbeidsøkter
var tilfeldige. Jeg hadde forventet mer av
politiet som arbeidsgiver. Den svake planleggingen irriterte meg mye. Når jeg opplevde
at ting ikke var rettferdig overfor politifolkene som tok belastningene, måtte jeg rett
og slett engasjere meg. Fagforeningen ga en
plattform å påvirke fra, sier Jørgen.
Som Fantomet, er Jørgen kjent for å være
hard med de harde, og myk med de som
trenger omsorg. De som har møtt ham i
forhandlinger, har sett en mann bak skjermen på en laptop. Et uttrykksløst ansikt,
isblå øyne som enten stirrer uutgrunnelig
tilbake, eller ned på regnearkene.
– Jeg prøver å møte godt forberedt. Blir
vi utsatt for press, synes jeg det er interessant. Hva er det som gjør det viktig å
presse på, tenker jeg da. I slike situasjoner
er det morsomt å stille spørsmål, sier han,
og erkjenner at han har en tendens til å
tråkke til hvis han har en motpart som
ikke opptrer etterrettelig.
– Er det lønnsforhandlinger eller arbeidstidsforhandlinger, sjekker jeg og pugger selvsagt arbeidsgiverens faktagrunnlag, og jeg jobber meg gjennom det ved å
sjekke eget materiale. Ofte oppdager jeg at
arbeidsgivers vurderinger av faktagrunnlaget, ikke er helt sammenfattende med mine
vurderinger. Jeg er ekstremt opptatt av å
nå mål. Det som er enda viktigere enn å nå
målet, er å nå målet sammen med noen,
og glede andre, sier Jørgen.
– Hvorfor PF i alle disse årene?
– Hvis man liker å jobbe, og liker å få
ting til å skje, er PF på en arena der det
skjer mye. Jeg var med på overgangen fra
Politiskole til Politihøgskole, jeg var med
da vi gjennom Unio stevnet den norske
stat for ILO (International Labour Organization, journ. anm.) i Geneve, og fikk en
delseier der. Gjennom PF kommer man
tett på mange spennende milepeler som
preger politiet. Arbeidsfeltet har vært bredt
og alltid spennende. Kimen til å bli i PF
har vært å sette medlemmene i fokus, og
gjøre en så god jobb som mulig for dem,
svarer han.
KOSTBAR DATAMASKIN
PF har utviklet en sterk økonomi under
Jørgens økonomiske styring. Egenkapitalen har økt fra 9 millioner i 1997 til 160
millioner i dag. Inne i dette ligger et streikefond som gir muskler til å stå i kamp
for bedre lønn.
Fra enkelte arbeidsgiverhold, har PF blitt
beskyldt for å ødelegge fleksibiliteten som
tidligere rådet når det gjaldt å sette politiansatte opp på tjenestelister. Enkelte mener
at arbeidstidsbestemmelsene (ATB) er et
djevelens verk fra PF.
– Paradokset har vært å gå rundt og si til
ansatte i direktoratet, ledere, tillitsvalgte og
medlemmer at det er en ubetinget fordel at
politiet følger norsk lov. Arbeidsgiver har
behov for en rekke relativt omfattende unntak fra loven. Enkelt sagt, er ATB-avtalen et
resultat av ren velvilje fra vår side. Da er
det klart våre medlemmer skal ha betalt
for den betydelige ulempe som ligger i å
55
FOTO: MAMMA
SLAGKRAFTIG: Jørgen
begynte tidlig å slå på
stortromma. Det har
han fortsatt med, på
andre arenaer.
JAKTKAMERATER:
Både mauser'n og
Carmen var viktige for
Jørgen, som tidlig interesserte seg for jakt.
ikke ha samme beskyttelse mot arbeid på
fritiden som andre arbeidstakere.
I 1988 var han med på å gjøre et beslag
av en datamaskin av merket Toshiba 5200
på rommet til en guttunge. Det var en
maskin som ferdig fylt med ekstra prosessor, lydkort og programmer, kostet 90.000
kroner. Det var den råeste maskina på markedet.
Jørgen ble inspirert
av beslaget. Han la derfor frem en sak om innkjøp av en slik maskin
for lederen av Oslo politiforening, Jon T. Kvikne.
Kvikne og styret mente
det ble for dyrt, så de ville at årsmøtet skulle bestemme et såpass kostbart
innkjøp. Jørgen fastholdt at en slik maskin
var tvingende nødvendig for å kunne gjøre
de beregningene han trengte.
Det gikk som det pleier når Jørgen argumenterer. Årsmøtet stemte for. Omregnet
til dagens kroneverdi kostet Toshibaen
163.615 kroner. Ganske raskt trakk han
inn fire millioner i en erstatningssak fra
Justisdepartementet ved hjelp ervervelsen.
– Dette tok ikke arbeidsgiver inn i fellesbestemmelsene, fordi Staten ikke var sikker
på om det var økonomi til å gjøre dette. Før
opplegget med redusert arbeidstid ble innført, kunne fem mann bemanne vaktene
døgnet rundt i en uke, hvis lensmannen
tok dagvakta på onsdag. På den tiden var
det 4000 politibetjenter som fikk redusert arbeidstiden med
2,5 timer i uka. Da oppsto det problemer på de
små tjenestestedene som
var dårlig bemannet før.
Og spisepausen som før
hadde vært betalt, skulle
nå bli ubetalt fri. Ting
ble satt på spissen. Avhør
ble avbrutt på grunn av
spisepause, patruljering
avsluttet og folk kjørte inn. Ting fungerte
dårlig, forteller Jørgen.
Arbeidsgiver satte opp nye tjenestelister, som til slutt viste at de ansatte hadde
vært satt opp på jobb 15 minutter for mye
hver dag. Oslo politiforening tok møtet
med myndige politimester Willy Haugli
og ledelsen.
– Stemningen i rommet ble ikke bedre
da jeg spurte om Haugli om han visste hva
han gjorde, sier Jørgen.
Det at politifolkene over lengre tid hadde jobbet mer enn de hadde fått betalt for,
Stemningen ble ikke
bedre da jeg spurte
Willy Haugli om han
visste hva han gjorde.
HENTET INN FIRE MILLIONER
I 1986 besluttet Staten at arbeidstiden
skulle ned fra 40 til 37,5 timer i uka.
FAKTA
Jørgen Hellweges CV
Tillitsmann på videregående skole
Økonomisk gymnas
1981 Befalsskole for Infanteriet.
1982 Giftet seg med den eneste kona
han har hatt, Mona.
1983 Eksamen fra Politiskolen.
1983 Politikonstabel på Majorstua
politistasjon.
1985 Første tillitsverv i Oslo
politiforening.
1993 Begynte i Norsk Politiforbund
etter et representantskapsmøte på
Voss. Seks av de syv i forbundsstyret
ville ikke velge Jørgen. Men av taktiske
hensyn måtte Oslo sikres plass. Det
ble til slutt loddtrekning. Den pågående
unge mannen fra Elverum trådte inn i
tillitsmannsarbeidet på full tid.
2001 Administrasjonssjef i PF.
2014 Politisk rådgiver i PF.
56
ORGANISASJON
TIDLIG PC: Jørgens Tosihba 5200, en 13 kilos
laptop fra 1988. En kostbar maskin som ble svært
innbringende.
var mat for fagforeningen. I et forlik med
Justisdepartementet i 1988, fikk Oslo politiforening på vegne av medlemmene en
erstatning på fire millioner kroner.
Da oppsto et nytt problem. Hvordan
skulle man fordele pengene.
– Jeg sa til Justisdepartementet at de
kom til å bruke to årsverk på å regne ut
hva hver enkelt skulle ha. Mitt tilbud var
at jeg kunne gjøre det, for halve prisen
med min Toshiba 5200. Striden rundt dette
kvarteret endte med at de som gikk på de
mest belastende tjenestelistene fikk nesten
en månedslønn ekstra utbetalt.
Han er i grunnen godt fornøyd med at
han har vært en kostbar mann, denne Jørgen. Vel vitende om at han, sammen med
mange andre, har bidratt til å sørge for at
politifolk får betalt for å jobbe ubekvemt,
og for å ha fått en ordning der fritiden ikke
fritt og uten kostnad kan brukes av arbeidsgiver. I et yrke med såpass mye uforutsette
hendelser, har dette vært et viktig bidrag
for å få en bedre regulert arbeidstid som
politiansatt.
ET LYDLØST SKUDD
Vi er tilbake i Østerdalens skoger. Jaktlaget
har plassert seg rundt omkring. Alle har
med seg rifle og samband med øreplugg,
slik at ikke elgen hører det som går på lufta.
Kollegajeger Terje går spor med elghunden.
De har tatt opp sporet av elg i terrenget.
Det spraker i ørepluggen.
– Je går mot sør i myra, hører vi.
Kroppsspråket på bikkja forteller at
det er ferske spor. Spenningen stiger. Vil
elgoksen komme inn i vårt skytefelt? Ny
melding på øret: Elgen forandrer retning.
Den kan komme i vår retning. Jørgen hever
sakte rifla og sikter, tror jeg. Jeg fryser fast,
livredd for å skremme en elg jeg ikke ser.
Men neida, han bruker kun kikkerten for
å utforske noen skygger i skogen. Det var
verken bærplukker eller elg. Han senker
rifla. Vi fortsetter å vente.
BARBENT PROFIL: Da det skulle tas representasjonbilder i Norsk Politiforbund, tråkket
Jørgen til. Uten sko.
Når det har gått rundt en time, kommer
det en ny melding, nå fra en ny stemme.
– Nå er det itte lov tæl å skyte fler elgokser, kommer det fra sambandet.
Typisk Hedmarking. Det han mente var
at han hadde skutt oksen. 400 meter fra der
vi sto. Uten at vi hørte en lyd. Lyddemper…
KONGEN AV SÆRAVTALER
Det er kjent at Politidirektoratet (POD)
forsøker å få bort mange av de ulike særavtalene som regulerer både arbeidstid
og godtgjørelser ut over vanlig lønn til
politiansatte. Men i politiet skjer det mye
som ikke er like enkelt å forutse. Det har
vært en aldri så liten gullgruve for PFs
forhandlere, nok en gang med Jørgen som
en av bakmennene.
– Grunnen til at vi har fått betegnelsen
«Kongene av særavtaler» er at politiansatte
ofte må igangsette ulike typer jobber med
korte frister før ting må utføres. Det kan
være statsbesøk, instruktørvirksomhet for
hundeførere, for skyttere, for bilkjøring,
utenlandsarbeid som med Siem Pilot,
innsats etter Haiti-jordskjelvet eller som
instruktør for nye politifolk i Afghanistan.
Politifolk må ofte ta uvanlig arbeid hva
gjelder tid og sted, sammenlignet med et
normalt familieliv. Det krever tilpasninger,
ofte på grunn av EU-regelverket, sier Jørgen.
Han forteller at Justisdepartementet i
1993 forbannet seg på at de aldri skulle
få et Alta-oppgjør igjen. På 1980-tallet var
det et stort antall tjenestemenn som ble
beordret til Alta for å hjelpe til i mot store
demonstrasjoner knyttet til bygging av
vannkraftanlegg i Alta-elva.
De innbeordrede politibetjentene lå i
Finnmark på løpende overtid, og fikk betalt
i rikt monn det som kalles særkompensasjon. Tre timer ekstrabetaling for å arbeide
på det som skulle være fridager.
– For meg som har jobbet tett på PFs forhandlinger i så mange år, er det morsomt
å se at Alta-avtalen vi fikk til med hensyn
til utbetalinger, har blitt en del av den
nye ATB. Det har aldri blitt utbetalt mer
særkompensasjon til våre medlemmer enn
i dag, og jeg ser at vi har 2267 politioverbetjenter, til tross for at Justisdepartementet en periode ville ha tittelen bort. Jeg er
fornøyd med at vi har klart å sikre våre
medlemmer bedre utbetalinger, også på
dette området, sier Jørgen.
JOBBET MINST OG TJENTE MEST
– Kan POD lykkes i å nå sitt mål om å få bort
særavtalene, og dermed reduserte utbetalinger
til politiansatte?
– Absolutt. Vi kan jo tenke oss å etablere
politiet på en vesentlig høyere grunnlønn.
Men om POD vil tjene på det, er jeg usikker
på. Vi som har vært med ei stund, husker
tilbake da etterforskerne på politikamrene
hadde utbetalt fast overtid tilsvarende 10
57
TREFFSIKKER: Med stående frihånd nås elgkvota med treffsikre skudd.
timer i måneden. De fikk denne betalingen
uavhengig av om de jobbet mye eller lite.
De som tjente på det, var de som ikke jobbet. På mange måter var det en premiering
av de som ikke jobbet. Nå, derimot, har vi
fått til et system som premierer de som
jobber, sier Jørgen.
Han forteller at PF under tvil aksepterte
at politiansatte skulle kunne arbeide med
en kortere arbeidsfri periode under åtte
timer, selv om de får særkompensasjon.
– Vi har satt enkelte ting i sammenheng.
Ett av vilkårene for å akseptere dette, var
at regjeringen skulle forplikte seg til å arbeide for å få en bemanning med to politi
per 1000 innbyggere innen 2020. Kutter
regjeringen satsingen på høye studentkull, faller grunnlaget for vårt samtykke
til unntak bort, sier Jørgen.
Han mener trykket fortsatt må holdes
oppe for å få flere politifolk ut i arbeid.
Riset bak speilet er at arbeidsgiver mister
muligheten til å disponere politifolkene
slik som i dag, hvis ikke målet om to per
tusen nås innen 2020.
FÅR STREIKEPENGER I RETUR
Bakmann Jørgen har vært med i mange og
lange timer under seige forhandlinger. De
tøffeste forhandlingene pågikk i 2009, rett
før politikonflikten kulminerte.
– Jeg fikk det i bøtter og spann da vi
forhandlet den første ATB-avtalen. Vi
hadde sittet i forhandlinger i et døgn,
natten holdt på å bli dag, og jeg kjente
at trøttheten kom sigende. Jeg tok dette
opp med daværende forbundsleder Arne
Johannessen, som er den
råeste forhandleren jeg
har lært å kjenne. Svaret
da jeg antydet en aldri så
liten hvilepause var: «Jeg
har ingenting imot at du
går hjem. Jeg fortsetter.»
Og vi fortsatte. Resultatet
var et forhøyet opptak på
Politihøgskolen fra 450 til
720 studenter i året, 460
sivile stillinger, og opp
mot 40.000 ekstra i året
for mange av våre medlemmer. Hardt, målrettet
arbeid ga resultater, sier Jørgen.
Det han ikke sier så mye om, er at mens
fagforeningsforhandlerne omtrent jobbet
helsa av seg med utallige nattetimer under
forhandlingene, så var temaet for forhandlingene vern om medlemmenes fritid og
kompenserende hvile.
Han trekker frem tidligere PF-leder Terje
Ødegaard som en av de dyktigste forhandlerne han har møtt.
– Han var en enestående og fremtidsrettet
forbundsleder som la grunnlaget for streikefondet og økonomien slik vi kjenner PF i dag.
Terje hadde ideene, jeg iverksatte, sier Jørgen.
En av sakene var streikefondet, og tilbakebetaling av ubrukte streikepenger til
medlemmene. Han forteller at de førte
en treårig kamp med Skattedirektoratet
for å kunne få mulighet
til å tilbakebetale til den
enkelte medlem det den
enkelte har betalt inn i
streikekassa, når medlemmet pensjonerer seg
– uten at det trekkes skatt.
PF vant frem. I praksis
fører det til at PF-medlemmer får utbetalt 1015.000 kroner fra PF når
de går av med pensjon,
hvis de da ikke har brukt
pengene på streik. Finner
man på å melde seg ut av
PF før pensjonsalderen, går streikepengene
tilbake til streikefondet.
Ved omorganiseringen av politiet, blir
det sagt og gjort ting
som på mange måter
ikke er i samsvar med
det Stortinget har
bestemt.
DESIGNET DATASYSTEMER
Jørgen henter mye informasjon fra datasystemer som han selv har designet, og som
har gjort at PF har sittet med vesentlig
bedre tallgrunnlag enn POD. De viser at
til tross for at direktoratet melder om økt
politibemanning, så øker også overtidsbruken i politiet.
I 2011 ble det arbeidet 778.000 timer
overtid i politiet. Dette økte kraftig ifølge
en ny måling i 2014. Da ble det arbeidet
58
ORGANISASJON
1.016.000 timer overtid i politiet.
– Det betyr at til tross for store kull fra
Politihøgskolen, så arbeider hver enkelt politiansatt vesentlig mer. Det tar jeg som en
bekreftelse på at det er et stort gap mellom
bemanningen i politiet, og de oppgavene
som politiet faktisk er i satt til å løse, sier
Jørgen.
Han påpeker at politirollemeldingen
Stortinget vedtok i 2005, sa noe om hva
politiet skulle være.
– Nå ved omorganiseringen av politiet,
blir det stadig sagt og gjort ting som på et
overordnet nivå på mange måter ikke er i
samsvar med det Stortinget har bestemt.
Det er mulig det er flere politifolk ansatt,
men det jobber ikke flere på grunnplanet,
sier Jørgen.
I 22. juli-kommisjonens rapport ble det
gjort et poeng av et av funnene som viste
at det var mest politi på arbeid på dagtid i
ukene, og færre på jobb i helgene.
– To pluss to er ikke fire, i alle fall så
gjelder det når tallknuserne i 22. juli-kommisjonen så på politidekningen. Det enkle
ble målet, som gjorde at fakta forsvant.
Helheten ble borte i ønsket om å rasjonalisere bort det faktum at politiet har andre
oppgaver enn det som synes tydeligst i en
utrykningslogg. Det ble en sannhet for
å dokumentere at politiet rigger bemanningen feil, men den sannheten er feil,
understreker Jørgen.
– Vi kan dokumentere at det brukes vesentlig mer unntak etter ATB i ukedagene
enn i helgene. Hvis 22. juli-kommisjonens
påstand hadde vært riktig, skulle det ikke
vært så mange unntak midt i uka. Kommisjonsrapporten sier ingenting om de mange oppdragene på ukedagene. Jeg mener det
er en svakhet ved kommisjonsrapporten
at den ikke så på hvordan politiet er bygd
opp i forhold til oppgavene politiet faktisk
gjør. Der den operative styrken før ble brukt
mye mer til rene «ordensoppgaver» knyttet
til forstyrrelser av den offentlige fred og
orden, brukes de operative nå til mange
oppgaver som tidligere ikke var der. Det
er ikke belyst i det hele tatt, sier Jørgen.
SKAPTE FORSIKRINGSSELSKAP
Neida, Jørgen har ikke et nytt kull unger
på gang. Nå snakker vi forsikring.
– Det holder med tre døtre og foreløpig
tre barnebarn. Men ja, jeg har brukt en del
tid på å få til bra forsikringsordninger for
PF-medlemmene, erkjenner Jørgen.
Tidligere var det slik at PF kjøpte kollektive forsikringer fra forsikringsselskapet If.
– Vi laget oss et tallgrunnlag som viste
at PF-medlemmene hadde vesentlig lavere
skadeandel enn andre typer forsikringstakere. If ville ikke gi oss lavere forsikringspremie, selv om de tjente gode penger på
oss. Da måtte vi finne en annen løsning.
Dette var forløperen til at PF i dag driver
sitt eget forsikringsopplegg gjennom PF
Forsikring. Merkantilutvalget i PF opprettet PF Forsikring i 2005 fordi If ikke ville
gi politiansatte en forsikringspremie som
gjenspeilet den faktiske risikoen. PF Forsikring har nå blitt til et bredt spekter av
ulike forsikringstilbud tilpasset behovene
for PF-medlemmer. Da Jørgen ble administrasjonssjef i 2001, var forsikringsomsetningen 9 millioner kroner i året. I dag
omsetter PF-forsikring for 120 millioner
kroner i året.
Vi lar Jørgen få skryte
litt. Han liker det. Å la tallene fortelle sitt tydelige
språk. Han tror vi ikke
gjennomskuer ham.
– PFs medlemsforsikring, altså den kollektive
gruppe- og ulykkesforsikringen, kostet 285 kroner
i 2007. I dag åtte år senere
koster den 259 kroner. Det
er klart vi er stolte over
å ha fått til rimelige forsikringer for våre medlemmer samtidig
som forsikringssummene er blitt bedre,
sier Jørgen.
Han viser til at den politiske virksomheten i PF kun utgjør 15 prosent av det
medlemmene bruker i systemet, hvis forsikringen og de andre merkantile avtalene
slås sammen. Jørgen snakker mer som en
økonomisjef enn en avtroppende politisk
rådgiver.
Etter at PF brøt samarbeidet med If,
oppdaget de også at deres gamle samarbeidspartner ulovlig brukte PF-medlemmenes adresser til å drive markedsføring.
To ganger tok han forsikringsselskapet i
skole for å urettmessig bruke det gamle
adressegrunnlaget. Og to ganger betalte
forsikringskjempen en erstatning til PF for
å ha drevet ulovlig markedsføring.
– Dette gjorde vi i den forvisning om
at en offentlig strid med PF er det ingen
som ønsker. Det handler ikke om å ha rett,
det handler om følelser og sympati, sier
Jørgen lurt.
har han fremskrevet fremtidige pensjoner
for unge PF-medlemmer.
– Dagens 25-30-åringer vil få en vesentlig lavere pensjonsutbetaling med dagens
system, enn det dagens politipensjonister
får, sier Jørgen.
Grunnlaget er at blant annet høyere
levealder gjør at Staten har svekket pensjonsutbetalingene for å spare penger.
Unge PF-medlemmer får behov for høyere
pensjon enn det som mottas igjennom
folketrygden og Statens pensjonskasse.
– PF må møte denne nesten litt usynlige
pensjonsbomben med å opprette PF Pensjon. En ordning hvor medlemmene kan
spare til pensjonsalderen for å dekke opp
for hele eller deler av pensjonstapet. Medlemmer som er født etter
1974 er de som kommer
til å merke pensjonsreformen mest. Veldig forenklet kan en si: Et medlem
som tjener 500.000 når
vedkommende går av
med pensjon og som er
født i 1974 eller senere,
og som lever i 20 år etter
at en er blitt pensjonist,
vil få en million mindre
i samlet pensjon enn en
som er født i 1958.
PFs mangeårige bakmann bryr seg fortsatt. For selv om du kan ta Jørgen ut av PF,
kan du åpenbart ikke ta PF ut av Jørgen.
En offentlig strid
med PF er det ingen
som ønsker. Det
handler ikke om å ha
rett, det handler om
følelser og sympati.
BEKYMRET FOR PENSJON
Og selv om han nå skal tre ut av PF, betyr
det ikke at engasjementet hans for PFmedlemmene er over. Det som bekymrer
Jørgen nå, er fremtidig pensjon for unge
politiansatte. Fra sitt enorme tallmateriale
«NÅ ER VI FERDIGE»
Elgoksen ligger ute på myra i nærheten av
et tjern. Et flott dyr.
– Omtrent 240 kilo slaktevekt, anslår
Jørgen fornøyd.
Fem tagger på hver side av et begynnende skovlhorn. En av de andre på jaktlaget er på tur inn med elg-trekkeren. De
lurer på om den flytende myra vil holde
farkosten oppe.
– Og nå skal du få blod på hendene? spør
jeg før slaktinga begynner.
– Nei, jeg bare skyter jeg, sier Jørgen.
Alt etterarbeidet, er det de andre gutta
som tar seg av. Og klokka halv ni på kvelden, tre timer senere, tikker det inn en
SMS: «Nå er vi ferdige».
Det er Jørgen også. Hans 23-årige økt i PF
er over. Selv om han nok vil komme innom
på konsulentbasis når PF-kontoret trenger
bistand, skal han fortsette å jobbe for å
oppnå bedre fordeler for PF-medlemmene.
I januar begynner han å jobbe for PFs
forsikringsmegler.
59
ELGJEGER I SOLNEDGANG: Jørgen
Hellwege går ut av PF-historien
med hevet hode og kruttet tørt,
klart til bruk. Han har vært helt
sentral i oppbyggingen av PF til den
organisasjonen den er i dag.
60
ORGANISASJON
FIRE OM JØRGEN HELLWEGE
Berit Hellwege (80)
Mamma
− Jeg vil jo bare si slike myrsnipeting?
− Mammaer har lov til det.
− Ok. Da skal jeg fortelle. Han har
alltid vært flink med økonomi. Og bare
snill og god, både da han var baby, og
nå. Han var en skjønn gutt og storebror
som tok godt vare på sine yngre søsken. Han har aldri vært tynn, bortsett
fra da han gikk befalsskolen. Pliktoppfyllende er han også. Og så han han et
stort barnetekke, sier mamma Berit.
Hun kan avsløre at jaktkoia Jørgen overnatter i når her er på elgjakt,
er hjemme hos henne. Når de andre
på jaktlaget forsøker å benke seg på
slitne brisker i koia i skogen, kjører
Jørgen og kamerat Pål hjem til Berit,
som disker opp med tre retters middag
servert på porselen. Med sølvbestikk
og krystallglass. Fylt med både rødvin
og cognac.
− Jeg er jo heldig som får slike gutter i hus, sier Berit med et stort smil.
Når jaktlaget forsøker å få fyr på
ovnen frostkalde høstdager ute i skogen, står Jørgen opp til ferdig dekket
frokostbord der mamma har stelt i
stand egg og bacon. Noe annet duger
ikke under jakta.
− De er jo bestandig veldig sultne,
sier mamma fornøyd.
− Han lærte forresten å skyte av
«Bikkje-Ola», og skyter bestandig stående med fri arm, legger hun til.
Arne Johannessen
Sigve Bolstad
Arne Jørgen Olafsen
Tidligere forbundsleder i PF
Forbundsleder i PF
Tidligere fagforeningskollega og politimester
– Jørgen var en av mine næreste og mest verdifulle
medarbeidere i de 13 årene jeg var hans sjef. Vi har
til sammen arbeidet for PF sammen i 20 år. Han er
en stor personlighet og en mangslungen type med
mange talenter. Han kan spille på en sær personlighet
som han liker å dyrke.
– Jørgen er en gigant. Han har et brennende hjerte
for PF. Han har en enorm arbeidskapasitet, et klokt
hode. Han er en systematisk strateg. Alt han gjort på
jobb har vært til beste for medlemmene i Politiets
Fellesforbund.
– Jørgen er ekstrem på å dokumentere, og har sørget
for at PF har jobbet kunnskapsbasert.
For meg som leder, var han en uvurderlig type
medarbeider som ofrer alt for jobben. Han har bidratt
enormt mye for å utvikle PF, særlig på området økonomi, økonomistyring og merkantile tilbud innenfor
det rent administrative. I tillegg har han bidratt sterkt
opp mot økonomiske beregninger i forkant av og under
lønns- og ATB-forhandlingene. Han var idemakeren
bak streikefondet. Måten har innførte kontingentberegning på, har spart oss for mye arbeid og stadige
diskusjoner om justeringer.
Viktig er måten han bygde opp streikemodulen
på. Han laget et system for å håndtere alt rundt en
streik. Det var en stor manuell jobb hver gang. Nå
er dette digitalisert. Jørgen er en gründer med stor
gjennomføringskraft som er lite opptatt av å få ære
av ting selv.
Han en stor politisk forståelse, selv om han selv
koketterer med at han ikke forstår politikk.
Han har bidratt til å løfte PF, og han har alltid vært
fremtidsrettet i det han har gjort. Han har forutsett de
tingene som vil komme, og er aldri redd for å si i fra.
Alltid når han har sagt fra, har han hatt konkrete forslag til løsninger. Samtidig har han vært en krevende
person. Det baserer jeg på at han alltid har villet veldig
mye. Han er alltid sterk og klar på hva han ønsker, og
hvordan han ønsker det.
Jørgen er sosial, og han har i stor grad bidratt
for å gjøre andre fornøyd. Han har gjort en fantastisk
innsats for PF. Jeg har levd med Jørgen siden jeg
kom til Oslo politidistrikt for 27 år siden, og det er
over halve livet mitt. Det kommer til å bli merkelig
å ikke se ham som en del av det daglige pulserende
livet inne på forbundskontoret.
Jeg ønsker ham lykke til og alt mulig godt i sin nye jobb.
Det er hans fortjeneste at PF sitter på et unikt
dokumentasjonsgrunnlag som er nyttig til både lønn,
ATB og forhandlinger om særavtaler. Jørgen har
hatt svært god datakunnskap, og han var tidlig ute
med å bruke digitale verktøy. Kombinert med stor
arbeidskapasitet har han gjort seg helt sentral i det
PF har foretatt seg i det politiske landskapet og på
det internadministrative i organisasjonen.
Da vi slo sammen Lensmannsetatens landslag og
Norsk politiforbund i 1997, hadde vi en helt marginal
økonomi. Jørgen har vært helt sentral i å bygge den
solide økonomien PF i dag har. Jørgen er omtenksom,
selv om han har en væremåte som setter ham litt
på siden av «mainstream». Det er først og fremst
gjennom sin faglig dyktighet han har fått innflytelse.
61
Beredskapstroppen
søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS
gjennomføre Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2017.
Beredskapstroppen (BT) er politiets nasjonale innsatsenhet mot
terror og organisert og annen alvorlig kriminalitet. BT kan også
bistå med polititaktiske råd til taktisk, operasjonelt og strategisk
nivå i politidistriktet. (PBS I 4.4.1)
Utdanningen er et PHS studie og gir 30 studiepoeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og
psykisk. Den er praktisk rettet, men studentene må levere fagoppgave og bestå avsluttende eksamen. Flere opplysninger og detaljer på PHS hjemmesider – etter- og videreutdanning – operative
utdanninger.
TIDSLINJE:
•
Utlysning november og desember 2016
•
Søknadsfrist 1.2.2017
•
Opptak mai 2017
•
Samling 1: uke 35 tom uke 42 - 2017
•
Samling 2: uke 45 tom uke 50 - 2017
•
Fagoppgave: vårsemester - 2018
•
Eksamen: vårsemester - 2018
GENERELLE KRAV:
•
Bachelorgrad i politiutdanning ved
utdannelsens start.*
•
Være fylt 25 år innen utgangen av 2017.
•
Inneha gode politioperative ferdigheter.
•
•
•
Bestå fysiske tester fastsatt av Politihøgskolen.
Ha god psykisk og fysisk helse.
Kunne sikkerhetsklareres for
HEMMELIG.
*Politihøgskole studenter som får bachelorgrad til
sommeren 2017 har mulighet til å søke å
gjennomføre opptak i mai 2017.
FYSISKE MINSTEKRAV FØR OPPTAK:
•
3000 m. løping – tid 12.30.
•
Push Ups. 50 stk.
•
Heving i bom – 10 stk med overtak.
•
Sit.Ups. 50 stk.
•
400 m. svømming.
•
Fridykk ned til 4 m.
KONTAKTPERSONER:
PHS
Arne Jon Overland
E-post: [email protected]
Politioverbetjent
Politihøgskolen
Tlf. 986 92 457
Beredskapstroppen
E-post: [email protected]
Søknadsfrist 01.02.2017
SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD
Ledig stilling som feltinspektør med politiutdanning
Sysselmannen på Svalbard har ledige engasjementer som feltinspektører med politiutdanning i følgende perioder:
Vinter: 7.3.2017-28.4.2017 (ett engasjement) Sommer: 16.6.2017-18.8.2017 (tre engasjementer)
Det er mulig å søke på hvert engasjement separat, på ulike kombinasjoner av engasjementene, eller på alle engasjementene samlet. Det må fremgå
tydelig i søknaden hvilket/hvilke engasjement man søker på.
Tjenesten utføres av feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i
felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Om vinteren er det aller meste av virksomheten basert på bruk av snøskuter, og om
sommeren på bruk av åpen båt med utenbordsmotor.
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har
bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
ARBEIDSOPPGAVER
• Oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel
• Oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske
• Tilsyn med kulturminner
• Faunaregistrering
• Nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter
• Andre praktiske oppgaver
Vinterengasjementet skal i all hovedsak utføre informasjonsarbeid,
oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel
KVALIFIKASJONER
• Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking
• Solid felterfaring
• God fysisk form
• Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet fremmedspråk
• For vinterengasjement: erfaring med feltarbeid vinterstid, førerkort for snøskuter og
erfaring med skuterkjøring.
• For sommer-/høstengasjement: båtførerbevis og erfaring med å føre båt
• Det legges vekt på felterfaring, svalbarderfaring, og eventuell håndverksmessig bakgrunn.
Videre legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling,
nøyaktighet og fleksibilitet. Det kreves tilfredsstillende vandel.
Søknadsfrist 30.11.2016
PF_November.indd 2
31.10.2016 13.00
FØLG DEBATTEN FRA POLITI- OG JUSTISSEKTOREN PÅ
Nye leserinnlegg,
kronikker og
kommentarer
hver eneste dag.
63
PROSJEKTSTILLING
SOM ANALYTIKER
Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet. Vi organiserer alle grupper og på alle nivå
i politiet og har til sammen 16 700 medlemmer.
Forbundskontoret, som ligger sentralt i Oslo sentrum, har 25 medarbeidere. 13 er heltidstillitsvalgte
(forbundsleder og forbundssekretærer), 10 er fast ansatte. Vårt medlemsblad Politiforum er
samlokalisert med forbundskontoret. I Politiforum er det tre stillinger, en redaktør og to journalister.
Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver på vegne av samfunnet i norsk
arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor interesse rundt Politiets Fellesforbund og den politikken
forbundet står for.
Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Politiets Fellesforbund er en organisasjon
med både bredde og spisskompetanse innenfor de oppgavene en fagforening har, i tillegg til politiets
rolle og oppgaver.
Vi søker: Analytiker
Forbundskontoret søker etter en person som kan innhente data og gjennomføre analyser bl.a. på
områdene lønn, arbeidstid, politibudsjett, m.m.
Forbundskontoret er organisert i selvstendige team. Stillingen som analytiker vil bli tilknyttet
lønnsteamet, men må påregne å arbeide sammen med de andre teamene ved forbundskontoret.
FØLGENDE OPPGAVER ER TILLAGT STILLINGEN:
·
Hente ut data fra offentlige kilder, etatens
systemer og forbundets egne systemer
·
Analyse av lønnsutvikling og lønnsnivå
i etaten
·
Analyse av medlemstall/medlemsmassen
·
Analyse av hvordan etaten bruker bl.a.
unntak og overtid i forbindelse med
reforhandling av arbeidstidsbestemmelsene
·
Analyse av politibudsjettet
·
Utvikle regnearkmodeller og eventuelt
datamodeller i andre systemer til bruk lokalt
og sentralt i forbundet
·
Lage dokumentasjon til bruk lokalt og
sentralt i forbundet
·
Sammen med kommunikasjonsenheten
gjøre analysene tilgjengelig
ERFARING/EGENSKAPER:
·
Formal eller god realkompetanse
på områdene statistikk og analyse
·
Meget god kompetanse i
Excel og/eller Access
·
Kunne utvikle enkle program i Excel
·
Fordel med kjennskap til statistikkprogram
·
Fordel med kompetanse som tillitsvalgt
·
Stor gjennomføringsevne
·
Gode samarbeidsevner
·
Strukturert og effektiv
·
Målrettet og selvstendig
·
Kreativ/initiativrik
Forbundskontoret er i omstilling og stillingen lyses derfor ut som en prosjektstilling/verv med varighet ut
2018.
Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 prosent til pensjonsordning.
Vil du vite mer? Ta kontakt med politisk rådgiver Jørgen Hellwege, tlf. 928 96 473 eller generalsekretær
Per Erik Ommundsen tlf. 992 87 688
Søknad med CV sendes elektronisk til [email protected]. Søknadsfrist 9. november. Merk søknaden «Analytiker».
Søknadsfrist 09.11.16
FAST STILLING SOM
REGNSKAPSMEDARBEIDER
Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet. Vi organiserer alle grupper og på alle nivå
i politiet og har til sammen 16 700 medlemmer.
Forbundskontoret, som ligger sentralt i Oslo sentrum, har 25 medarbeidere. 13 er heltidstillitsvalgte
(forbundsleder og forbundssekretærer), 10 er fast ansatte. Vårt medlemsblad Politiforum er
samlokalisert med forbundskontoret. I Politiforum er det tre stillinger, en redaktør og to journalister.
Politiets Fellesforbund er en organisasjon som har viktige oppgaver på vegne av samfunnet i norsk
arbeidsliv. Dette bidrar til at det er stor interesse rundt Politiets Fellesforbund og den politikken
forbundet står for.
Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er vår viktigste sak. Politiets Fellesforbund er en organisasjon
med både bredde og spisskompetanse innenfor de oppgavene en fagforening har, i tillegg til politiets
rolle og oppgaver.
FØLGENDE OPPGAVER ER TILLAGT
STILLINGEN:
•
Regnskap fra A til Å (herunder
bokføring, elektronisk
bilagshåndtering, fil innlesning,
periodisering, remittering og
avstemming)
•
Reiseregninger, inkludert
bistå med oppfølgning og
utvikling av det elektroniske
reiseregningssystemet
•
Oppfølging av kontingent,
refusjoner, fakturering og
utbetalinger
•
Andre administrative oppgaver
KRAV TIL DEG:
•
Økonomisk utdannelse og/eller
relevant praksis
•
Regnskaps- og tallforståelse
•
Ansvarsbevisst og effektiv
•
Fleksibel
•
Gode samarbeidsevner
•
Gode kunnskaper MS Office
•
Meget gode kunnskaper i bruk av
PC/data som arbeidsverktøy
•
Kjennskap til Visma Global en
fordel
VI KAN TILBY:
•
Et hyggelig arbeidsmiljø
•
Varierte arbeidsoppgaver
•
Gode lønns- og arbeidsvilkår
•
Gode pensjons- og
forsikringsordninger
Dersom intern søker blir ansatt, blir det ledig et vikariat med tilsvarende stillingsinnhold. Vikariatet har en
varighet til 31.12. 2018.
Det er ønskelig med rask tiltredelse.
Lønn etter avtale. Fra lønnen blir det trukket 2 prosent til pensjonsordning.
Vil du vite mer? Ta kontakt med politisk rådgiver Jørgen Hellwege, tlf. 928 96 473 eller generalsekretær
Per Erik Ommundsen tlf. 992 87 688
Søknad med CV sendes elektronisk til [email protected]. Søknadsfrist 15. november.
Merk søknaden «Regnskapsmedarbeider».
Søknadsfrist 15.11.16
Kom nærmere
opplevelsen
Med Esso MasterCard får du 55 øre/l i rabatt
på drivstoff og 15 % rabatt på overnatting*
når du kommer frem.
I tillegg får du:
- 20 % rabatt på bilvask hos Esso
- 25 % rabatt på leiebil hos Europcar
- Spesialrabatter flere ganger i året
Husk også at kortet ditt kan brukes
til alle innkjøp, overalt!
Finn ut mer og søk på:
essomastercard.no/politiets-fellesforbund
POLITIFORUM
POLITIFORUM
POLITIFORUM
DETTE ER BLITT
POLITISJEFENES
POLITIFORUM
VIKTIGST
0 1 . 0 6 . 2
0 1 6
1 4 . 0 9 . 2 0 1 6
1 2 . 1 0 . 2 0 1 6
|
L Ø S S A L G
K R
|
6 5 , -
DEN
SVENSKE
POLITIKRISEN
L Ø S S A L G
|
K R
6 5 , -
|
L Ø S S A L G
|
N R
K R
6 5 , -
|
N R
0 5
0 9
E
VÅPEN
N R
1 0
Det er økonomis
k krise i PolitiNorge. Nå må polit
imestrene gå
drastisk til verk
s.
SIDE 10-23
SKUTT
PÅ JOBB
To år inn i politireformen,
er svensk politi i krise. Hva
skjedde hos söta bror?
SIDE 10-22
Kun tilfeldigheter gjør at Erik Bjerkaas
lever
i dag. Nå forteller han sin historie.
SIDE 10-31
DE BESTE
SØKERNE LESER
POLITIFORUM
Sett inn din
stillingsannonse her...
...og du når ut til
97 prosent
av politiutdannet
personell.
DET ER IKKE SIKKERT AT
DE SER NETTANNONSEN
Drivstoffrabatt forutsetter bruk av et Esso MasterCard. Effektiv rente ved kreditt
på kr 15 000 o/12 mnd. er 31,13 %. Total kredittkostnad kr 1 947.
* Gjelder i helger og ferieperioder på Nordic Choice Hotels i Skandinavia og Baltikum.
KONTAKT markedskonsulent
Heidi Bjørkedal [email protected]
66
KRONIKK
AV: ELDAR MELING
Hovedverneombud Oslo politidistrikt
Nye etiske retningsl
Trenger politi- og lensmannsetaten nye etiske retningslinjer som virker
begrensende på ytringsklimaet?
I
en tid hvor etaten gjentatte ganger kritiseres for
dårlig kultur og ledelse, hvor det gang på gang
slås opp at varslere ikke behandles på en god
måte, er å begrense ytringsfriheten veien å gå?
Politidirektoratet sendte i september i år ut
på høring forslag til nye «Etiske retningslinjer
for politi- og lensmannsetaten.» Høringen ble sendt ut
til alle medarbeidere via en nyhetssak på politietatens
intranett Kilden og til politidistrikt og særorganer
i en e-post. Før dokumentet ble sendt ut hadde det
ikke vært noen involvering av verken vernetjeneste
eller organisasjonene i utarbeidelse av dokumentet.
Verken i saken på Kilden eller i dokumenter oversendt til politidistriktene fremgår det hvem som er høringsinstanser utover at ansatte oppfordres
til å komme med innspill. Den oppfordringen er vel og bra men hjelper
lite når det ikke fremgår klart hvor
tilbakemeldinger skal sendes. I tillegg
viste det seg at utover en oppfordring
på Kilden var det ikke gjort noe for å
sørge for en god involvering nedover i
organisasjonen. Som hovedverneombud for Oslo Politidistrikt valgte jeg å
sende inn et eget høringssvar på tross
av at det er uklart om jeg var høringsinstans. Dette
fordi jeg opplever prosessen og innholdet i forslaget
som problematisk.
retningslinje som sier noe om etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Den gjelder generelt
for hele statstjenesten og sier mye om forventninger
til hvordan ansatte i staten skal ha god etisk standard.
Den sier også en god del om hvordan den forholder seg
til annet regelverk. For polititjenestepersoner har vi i
tillegg politiinstruksen. Den sier en god del om hvilke
standarder som kreves både i og utenfor tjenesten.
Den har i mine øyner klare og gode formuleringer om
etikk i politiets arbeid. Den sier noe om ansvaret for
politiets omdømme som til syvende og sist har stor
betydning for resultater. For majoriteten av etatens
ansatte sitter disse etiske standardene
i ryggmargsrefleksen.
I forslaget til etiske retningslinjer
er det tatt inn flere punkter som omhandler fasetter av et tema hvor politiet gjennom flere år har fått kritikk i alt
fra offentlige utredninger til interne
evalueringer. Kultur og ledelse, eller
hvordan ytringsklimaet i etaten vår er
har vært, og er en stor utfordring. Da
mener jeg at det er problematisk at
Politidirektoratet setter ned på papir
retningslinjer som i mine øyne manifesterer problematiske holdninger til
ytringsklimaet i politietaten.
Ytringsfrihet berører en grunnleggende menneskerettighet som også er et svært viktig middel til
å beskytte og fremme andres menneskerettigheter.
Ytringsfriheten sikrer at det er generell åpenhet om
politiets arbeid og arbeidsmetoder. En slik åpenhet
er avgjørende for at samfunnet forøvrig skal kunne
ha tillit til politiets arbeid. Sett i lys av politiet rolle
som samfunnets sivile maktapparat er nettopp dette
grensesnittet mellom åpenhet og tillit viktig. I den
offentlige debatten vil politiets ansatte være viktige
bidragsytere. Formuleringene rundt ytringsfrihet, i
forslag til etiske retningslinjer, kan tolkes slik at man
ikke kan ytre seg om etaten, eller forhold som berører
etaten. I alle fall ikke om man samtidig synliggjør at
man faktisk har kunnskap om det man ytrer seg om.
Generelt sett bør offentlig ansatte delta i offentlige
debatter nettopp for å kunne bidra til et opplyst og
saklig ordskifte ved å tilføre bakgrunnsinformasjon.
Politidirektoratet
bør starte med å ta
stilling til om en i
det hele tatt trenger
etiske retningslinjer
på dette nivået.
FYLT MED SELVFØLGELIGHETER
På overordnet nivå oppfattes forslaget til etiske retningslinjer som uklart, rotete og fylt med selvfølgeligheter. Store deler av dokumentet belyser emner
hvor en allerede i dag har regelverk som klart skiller
mellom hva som er lovlig og ikke. Dette er regelverk
som er godt kjent for de ansatte i etaten og dokumentet fremstår på dette området som en oppramsing
av gjeldende regelverk i en forenklet utgave. På noen
områder fremstår det også som om en har et ønske
om å ha en strengere praksis enn gjeldende rett tilsier,
uten at det fremgår en klar begrunnelse for hvorfor.
Det mener jeg vi ansatte har krav på å få vite.
Alle politiansatte er i dag bundet av etiske retningslinjer for statstjenesten. Dette er en overordnet
67
linjer
Ved å skjule hvem man er vil som oftest enhver legitimitet forsvinne. I mange sammenhenger vil det også
være betenkelig å delta i en debatt om man skjuler
egen bakgrunn og tilhørighet.
UKLARHETER
I tillegg har man et punkt om «Lojalitetsplikt og medarbeiderskap» som i mine øyne reiser flere spørsmål
en det gir svar. Punktet må tolkes og uklarhetene gir
mulighet for en svært innskrenkende tolkning. For
hvem er det egentlig som eier sannheten og vet hva
som er i politiets interesse til enhver tid? Er det sikkert
at politiledelsens interesser til enhver tid samsvarer
med samfunnets interesser? Min oppfatning er at sikkerhetsventilen som tillater berettigede ytringer om
kritikkverdige forhold ikke er tilstrekkelig. Varsling
om kritikkverdige forhold får ofte ingen virkning
før de blir offentlig kjent. Det vil ofte ikke være i
arbeidsgivers interesse om kritikkverdige forhold
de er ansvarlige for blir offentlig kjent. I tillegg vil
lojalitetsplikt være et særdeles vanskelig grensesnitt
dersom en som ansatt i politiet ønsker å engasjere seg
i etablert justispolitikk. Vil en da måtte klarere med
arbeidsgiver at endringene er i politiets interesser?
Grensesnittet mellom «Ytringsfrihet», «lojalitetsplikt
og medarbeiderskap» og «varsling av kritikkverdige
forhold» fremstår som alt for lemfeldig behandlet i
forslaget til etiske retningslinjer. Ytringsfrihet er en
grunnlovsfestet menneskerett som en som arbeidsgiver
skal være særdeles forsiktig med å regulere utover de
rammene som er fastlagt av gjeldende rett. Spesielt sett
i lys av at Politi- og Lensmannsetaten har blitt kritisert
for å ha en kultur hvor medarbeidere ikke tørr ytre seg
av frykt for represalier. I tillegg har en ved flere tilfeller
sett at belastningen ved å ytre seg om kritikkverdige
forhold, eller på tvers av politiledelsens interesser, fører
til stor belastning for den enkelte. Etiske retningslinjer
som oppfattes som strengere enn lovregulert ytringsfrihet og varslingsplikt vil være begrensende på debatten
både internt og eksternt. Med mindre Politidirektoratet
intensjon er å kneble de ansattes ytringsvilje bør hele
arbeidet med etiske retningslinjer starte på nytt. Spesielt
viktig er det å ta innover seg verdien og ukrenkeligheten
til de grunnleggende rettighetene en har i at ytringsfrihet og varslingsplikt.
I en tid hvor politi- og lensmannsetaten er inne i
en historisk endring hvor etablerte arbeidsmetoder og
organiseringer endres bør målet for Politidirektoratet
heller være større åpenhet. Som en av få organisasjoner
i Norge har Lillesand kommune gitt full ytringsfrihet
til alle sine ansatte. Det er en selvfølgelighet, men
det å sette det ned på papiret sender et signal om at
ledelsen mener at alle skal ha rom for å ytre seg. Det
sender et signal om at vi hos oss har et ytringsklima
hvor det er plass for alle meninger, hvor det å være
uenig er med å drive utviklingen framover. Jeg tror at
det i større grad stimulerer til et godt ytringsklima
enn å prøve å begrense. Politidirektoratet bør starte
med å ta stilling til om en i det hele tatt trenger etiske
retningslinjer på dette nivået. Deretter er mitt råd å
følge Lillesands eksempel; Full ytringsfrihet til alle
ansatte på alle områder som ikke er begrenset av regler
om taushetsplikt.
Cresco Unique for medlemmer i PF
Lån og spar på samme smarte konto
Søk på www.cresco.no/unique
Nom. kredittrente 9,3
Sparerente 1,25 % fra første krone.
.000 o/12 mnd. totalt 16.370 .
17,8
68
KRONIKK
AV: STIG O. JOHANNESSEN
Professor i organisasjon og ledelse, FSV, Nord Universitet.
IKT-gambling og
Politireformen har startet. I politiet
sentraliseres organisasjonen og av
det følger det at lokale datasystemer
koples sammen.
D
et siste året har det vært flere systemsammenbrudd. Sammenbruddet i BL-systemet
varsles nå som et varig problem som vil
gå utover oppgaveløsningen.
IKT systemer og organisering er i dag
så sammenvevd at omorganisering av det ene betyr
omorganisering av det andre. Vi vet at IKT systemer
som koples tettere sammen, eksempelvis når de
skal gjøres nasjonale der de før var lokale, blir mer
komplekse. Både organisasjonsteori og forskning på
IKT systemer viser hva som skjer når man øker kompleksiteten, sammenkoplingen og sentraliseringen
av organisasjon og IKT systemer: risikoen for sammenbrudd øker.
Det er derfor trolig ikke tilfeldig at antallet mindre sammenbrudd, og nå et større, skjer i takt med
sentraliseringen av organisasjonen.
SUNAMI-EFFEKTER
Med økt kompleksitet i sammenvevde og interaktive
systemer øker følsomhet for at små, perifere feil og
variasjoner skal skape store systemkonsekvenser.
Slike oppsett kjennetegnes av at de plutselig kan
bryte sammen uten at man finner tydelige feil. Det
er bruken, designet og sammenkoplingene av organisasjonen
og IKT systemene som i seg selv
skaper «tsunami-effekter» gjennom tett koplede systemer. Risikoen for organisatorisk sammenbrudd øker dermed. Det
forsterkes ytterligere ved økt
sammenkopling og sentralisering av selve organisasjonen.
Sentralisering er med andre ord
i seg selv en sikkerhetsrisiko
dersom dette ikke er nøye gjennomtenkt.
Slik som det beskrives er ikke
BL-systemet designet for den
organiseringen som nå pågår.
Man gambler med at systemet tåler økt sentralisering.
IKT-forskere forteller at man ikke bør kople sammen
systemer som ikke er designet for å hindre at lokale feil
sprer seg til andre deler av det sammenkoblede systemet.
I en kronikk på forskning.no 13.sept i år skriver professor
Kjell Jørgen Hole ved UiB om sårbarheten i sammenkoplede systemer og prinsipper for å unngå dette.
Det ene er å gjøre enkeltdelene eller modulene
i systemet mindre avhengig av hverandre. Problematiske deler må kunne isoleres, noe som er lettere
når det er svake avhengigheter mellom modulene.
Sammen hindrer dette at lokale problemer tar ned
hele systemet. Det må i tillegg bygges inn overskudd
i systemet til å overta oppgaver som faller ut. Endelig
bør systemet bestå av moduler med samme funksjonalitet, men ulikt design, noe som minsker sjansen for
at flere moduler feiler av samme grunn. Det hindrer
også at lokale feil sprer seg.
Interessant nok likner disse generelle teknologiske
anbefalingene på noe av det nyere organisasjonsteori
(kompleksitetsteori) sier om organisasjoner. Dynamiske organisasjoner som skal håndtere annet enn
helt forutsigbare oppgaver må ha mindre innbyrdes
avhengighet, mulighet til å isolere problemer, overskuddskapasitet og ulik tilnærming til samme oppgave. Det peker mot desentraliserte organisasjoner.
Politireformen legger opp til det motsatte: standardisering og sentralisering både av organisasjon og
IKT systemer. Resultatet er en økning av sårbarhet
og risiko for sammenbrudd i både IKT systemer og
organisasjonsfunksjonalitet.
BETYDELIG SAMMENBRUDD PÅ GRUNN AV REFORMEN
Det er noe Sovjet-aktig over kommunikasjonen fra
POD i denne saken. De sier at de har et problem som de
jobber med å løse, men at det vil vedvare. Men de sier
ikke hvilken sammenheng det har med det regimet og
den organisasjonstenkningen
de har innført.
Organisasjonspraksis er i
dag helt innvevd i IKT systemene. Følgelig kan man ikke
se organiseringen uavhengig
av disse systemene. Mye tyder
på at det vi ser ikke er midlertidig, men et første tegn på
et betydelig sammenbrudd i
organisasjonen på grunn av
politireformen. De har enten
oversett - eller gamblet med advarsler de har fått om hvilke
konsekvenser organisasjonsløsningene i reformen får for IKT
systemene, arbeidsprosessene
og sikkerheten.
I ledelsesfaget har det lenge eksistert en tanke om
at ledere skal ha kontroll på organisasjonen. Dette
har sitt opphav i at faget organisasjon og ledelse opprinnelig tok sin inspirasjon fra ingeniørvitenskapen
i en tid hvor teknologer drev lukkede fabrikker med
dampmaskiner.
BL-sammenbruddet er
derfor en seriøs advarsel
om et politi på full fart
inn i en organisatorisk og
produksjonsmessig hengemyr
hvor nødløsninger blir det
eneste organisasjonen kan
levere.
69
I den tiden organiserte man seg etter dampmaskinens mekaniske prinsipper. I politiet har disse
prinsippene ikke bare vedvart, men forsterket seg i
politireformen. Men organisasjoner er ikke som for
hundre år siden. IKT systemer er ikke mekanisk teknologi. Det er interaktiv teknologi som ikke oppfører seg
som dampmaskiner. Derfor må enhver organisering
i dag tilpasses de interaktive IKT systemene. Sentraliserte organisasjoner passer dårlig til det.
I dag er det saksbehandlingssystemet som bryter
sammen i politiet. Så vidt jeg forstår tenker man
seg også at IKT løsninger for beredskap -og kriser
skal koples tettere sammen. Under en krise settes
både teknologiske og organisatoriske løsninger under
press. Er begge tett sammenkoplet er det et dobbelt
potensial for sammenbrudd. Under en større krise kan
man godt tenke seg at dette vil føre til total kollaps i
politiets respons- og koordineringsevne. Ressursene
vil nok en gang ha problemer med å finne hverandre.
ORGANISATORISK VILLVARELSE
Det snakkes ofte om «etterslep» innenfor IKT området som en slags unnskyldning for alt som går galt.
Men alle slike systemer har en «arv». De er ofte ikke
designet for de endrede organisatoriske løsningene
som etterspørres av ivrige politikere og ledere som
ikke raskt nok får etablert sine ambisjoner om sentral
kontroll. De gamle systemene må tilpasses, og eventuelt kjøres parallelt med utbygging av helt nye, og
selv da er det et organisasjonsspørsmål og et spørsmål
om tilgang til ekspertise og ressurser om hvorvidt de
holder eller bryter sammen.
Det mest ulykksalige for politiet er at det er etablert
en organisatorisk villfarelse om at sentralisering fører
til bedre kontroll, og dersom alle endringer skjer samtidig, skal man raskt oppnå kontroll i hele landet. I
virkeligheten er det motsatt. De endringer som gjøres
nå og måten de gjøres på trekker i en retning som
øker potensialet for teknologiske og organisatoriske
sammenbrudd. At mange endringer skjer samtidig,
øker ytterligere risikoen.
BL-sammenbruddet er derfor en seriøs advarsel
om et politi på full fart inn i en organisatorisk og
produksjonsmessig hengemyr hvor nødløsninger blir
det eneste organisasjonen kan levere.
For mer om kompleksitet og organisasjon:
Johannessen, Stig O. og L. Kuhn (2012) Complexity in Organization Studies, Sage Major Work, 1668p. London: Sage
Publications (fire bind).
Johannessen, Stig O. (2017) Strategies, Leadership and
Complexity in Crisis and Emergency Operations. New York:
Routledge.
FOTO: TORKJELL TRÆDAL
sammenbrudd
SYNTAX ERROR: Varselropene
har vi hørt lenge. Artikkelforfatteren påpeker at endringer
i politiets organisering virker
inn på datasystemene. - Det
er ikke tilfeldig at antallet
sammenbrudd øker i takt med
sentraliseringen av organisasjonen, skriver han.
Savner du snø?
Lei en bil og kom deg til fjells i helgen.
Som medlem av Politiets Fellesforbund får du
alltid faste, lave priser når du leier bil hos Europcar.
Oppgi at du er medlem av Politiets Fellesforbund
og/eller avtalekode 50770370 ved bestilling.
BOOKING
815 51 800
[email protected]
europcar.no
70
KRONIKK
AV: KJETIL REKDAL
Leder for PF Vest
Varsling og makt
Det gjenstår mye arbeid før vi har ordninger som gjør organisasjoner og
samfunnet i stand til å håndtere varslingssaker på en troverdig, ryddig
og habil måte.
I
snart tre år har vi fulgt Monika-saken, noen av
oss tettere enn andre, og vi skulle tro at denne
saken snart var over. Av hensyn til Monikas
mamma, er forhåpentligvis selve straffesaken
snart over, men det er lite som tyder på at ringvirkningene av alt som har skjedd er over med
det første.
Lite ante jeg om hva som ventet meg, da jeg som
lokallagsleder for første gang ble oppsøkt av Robin
Schaefer. Varsling var et tema jeg knapt hadde hørt
og lest om, annet enn i de store, tragiske mediedekte
sakene fra næringslivet. Læringskurven har vært bratt
og lang. Konklusjonen min er at det ennå gjenstår mye
arbeid før vi har på plass ordninger
som gjør organisasjoner og samfunnet i stand til å håndtere disse sakene
på en troverdig, ryddig og habil måte.
Det store spørsmålet ingen bør
slutte å stille seg, er hvorfor det
skulle være så vanskelig å få frem
sannheten om hva som hendte med
lille Monika. Ennå er det ubegripelig hvilke mektige krefter og hvor
mange ulike aktører som har vært
involvert i sakskomplekset. Robin sa
til meg fra første stund og gjennom
hele prosessen at hans eneste ønske
var å få frem sannheten. Han kunne ikke leve med å
vite at lille Monika trolig var drept, og at det gikk en
drapsmann fri. Selv om det er hevet over enhver tvil
at det Robin gjorde var riktig og avgjørende for den
foreløpige domfellelsen av Monikas tidligere stefar,
har det hatt en betydelig pris.
vi avhengig av ansatte som varsler om forhold på
arbeidsplassen som ikke er som de skal.
Hva annet har Monika-saken avdekket, foruten
at en liten jente på 8 år likevel ikke tok sitt eget liv,
men trolig har vært utsatt for en grusom forbrytelse?
Saken har etter min oppfatning avdekket at det eksisterer store mangler knyttet til det kunne håndtere
varsling på en troverdig, objektiv og habil måte. Å
sikre rutiner og system som ivaretar nevnte verdier,
krever betydelig mer kunnskap og forskning på varslingsfeltet. Det krever at vi som fagorganisasjoner
eller vernetjenester sikres tilstrekkelig kompetanse
og kunnskap om behandling av denne type saker.
Spørsmålet er videre hvorvidt arbeidsgiver er skolert til å håndtere
denne type saker. Hva gjøres for å
sikre habile vurderinger når et varsels innhold når høyt opp i systemet?
En toppleder kan nemlig også gjøre
feil, bevisst eller ubevisst. Wiersholm
konkluderte med at ingen i Hordaland politidistrikt kunne reglene om
varsling!
Et avgjørende moment i varslingssaker er og blir å sikre habilitet. Jeg
tenker ikke da på den juridiske vurderingen av et slikt spørsmål, men det
som skal til for å sikre tillit til at de som behandler
et mottatt varsel og som plikter å ivareta varsleren
i en sårbar situasjon, gjør dette uhildet. I varslingssaken til Robin, ble det etterhvert et sterkt ønske
om, og nødvendig, å få en uhildet part til å vurdere
saken. Dessverre har antallet aktører, rapporter og
granskninger knyttet til varslingssakene i Hordaland,
bidratt til å stykke opp og pulverisere helheten i og
ansvaret for sakene, og har dermed heller ikke bidratt
til å styrke graden av tillit og troverdighet.
Sakskomplekset knyttet til Monika-saken er i dag
blitt så uoversiktlig og vanskelig at de færreste har
et godt overordnet bilde.
Hvorfor skulle det
være så ufattelig
vanskelig å få frem
sannheten om hva
som hendte med
lille Monika?
AVDEKKER STORE MANGLER
I kjølvannet av Robins varsel, kom det også varslinger
fra flere andre ansatte. Deres varsler var knyttet til
Robins varsel, og til forhold knyttet til organisasjon
og ledelse. Mønsteret og behandlingen av varslerne
i disse sakene var nesten identiske. Konsekvensene
for varslerne også. Skjebnene og belastningen ble for
dem, som det har vært for Robin, ekstreme, og langt
unna det en burde kunne forvente. Noen har sågar
valgt å forlate jobbene sine.
Skal vi akseptere at det å si ifra om feil, uetisk
adferd eller lovbrudd i en organisasjon, medfører at
en må påregne å få et bortimot endret eller ødelagt
liv som konsekvens? I et sunt norsk arbeidsliv er
RIKSADVOKATENS ROLLE
Konsekvensene av de sivilrettslige granskningene i
Wiersholm del 1 og 2, har for de involverte partene
vært grusom. Selv om det ikke foreligger noen evaluering av de sivilrettslige granskningene, noe som har
vært etterlyst, har de fleste konkludert med at disse
ikke var en særlig hensiktsmessig måte å håndtere
71
sakene på. Uansett har kravene til granskningene ikke
vært mulig å etterprøve på noe som helst vis. Flere
av varslerne som deltok i Wiersholm II kjenner seg i
dag rettsløse. Selve granskningsprosessen ble opplevd
som en ytterligere gjengjeldelsesprosess.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved Riksadvokatens mange roller. Han er øverste leder av
påtalemyndigheten og derav øverste ansvarlig for
etterforskningen av Monika-saken og den som til slutt
tok ut tiltale for drap. Samtidig er det Riksadvokaten
som nå også har avgjort varslingssaken til vedkommende som nettopp kritiserte etterforskningen og
den påtalemessige behandlingen av saken.
Riksadvokaten er også faglig overordnet og klageinstans til Spesialenheten som gav Hordaland politidistrikt en foretaksstraff for den kritikkverdige
behandlingen av nettopp de viktige opplysningene
og vurderingene som Robin kom med. Riksadvokaten har samtidig gjennomført en egen granskning
for å finne læringspunkter i Monika-saken og gjøre
endringer og tiltak i forhold til dette.
Hvilke ordninger har Riksadvokaten for å sikre
klarhet med hensyn til hvilke interesser han til enhver tid ivaretar?
Realiteten etter alle de nevnte prosessene, er at
Riksadvokaten med sitt foreløpig siste bidrag i denne
saken har gjort situasjonen om mulig mer usikker,
både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Mange av våre
medlemmer og andre borgere tar kontakt med oss
for å gi uttrykk for at de ikke forstår Riksadvokatens
avgjørelse.
Det Riksadvokaten i realiteten gjør, er å flytte
grensen for hva som er varsling og dermed for når
arbeidstaker får varslervern etter arbeidsmiljøloven.
Riksadvokaten setter til side den vurderingen som
Wiersholm gjorde i sin rapport I. Riksadvokaten
setter den alminnelige plikten politiansatte har til å
rapportere opp mot retten til å varsle og innskrenker
dermed arbeidsmiljølovens- og Grunnlovens regler
om ytringsfrihet for de ansatte i politiet. Dermed
er Robin redusert til en rapportør i Riksadvokatens
avgjørelse frem til tidspunktet når Robin varsler om
saken til media – uten særskilt varslervern.
Om Justis- og beredskapsdepartementet aksepterer Riksadvokatens rettsanvendelse, vil en slik
innskrenkende tolkning av politifolks varslervern,
også få betydning for andre yrkesgrupper som har
en tilsvarende rapporteringsplikt, som eksempel
helsearbeidere og ansatte i Forsvaret. Det bør ikke
være slik at varslervernet i arbeidsmiljøloven ikke
gjelder før det varsles til media. Det kan ikke vår
rettstat og demokrati leve med!
VIKTIG UAVHENGIGHET
I en organisasjon som politiet, er man vant til å holde
blikket klart festet på grensegangen mellom hva
som er rett og galt i lovens forstand. Monika-saken
har for alvor lært oss at denne type saker ikke bare
handler om juridiske tolkninger, men vel så mye
om psykologien i en organisasjon, ikke minst når
makt utfordres.
Selvsagt trengs kunnskap om de klare rettslige
grensene for hva som er varsling, når en ytring utgjør
et varsel og ikke minst hvilke typer handlinger som
utgjør ulovlig gjengjeldelse. Men i en organisasjon
betyr kulturen mye for hvordan kritikk mottas og
håndteres. Det utvikles holdninger til hvordan vi
innordner oss og agerer, samt ulike lederstiler. Disse
faktorene styres i liten grad av de rettslige rammene.
Håpet er nå at regjeringens nedsatte ekspertutvalg
klarer å bruke erfaringene fra Monika-saken til å
trekke opp klare linjer for hvordan vi skal håndtere
de mange uavklarte spørsmålene på varslingsfeltet.
Mange varslingsaker blir i dag håndtert på et lavt
nivå i organisasjonen hvor de også håndteres og
løses på en god måte av gode ledere. Men problemet
oppstår når varselet ikke håndteres i initialfasen eller
dersom varselets innhold går høyt opp i systemet og
gjerne omhandler ledere. Vi har erfart hvor viktig
det er at varslingsaker kan bli behandlet av andre
enn den vanlige lederlinjen. Derfor har arbeidsgiver,
fagforeningene og vernetjenesten i Vest politidistrikt
opprettet en egen varslingsgruppe som er nettopp
uavhengig fra lederlinjen og hvor tillit og troverdighet er de viktigste momentene ved sammensetning
av gruppens medlemmer.
Vi regner med at regjeringens utredning også ser
på hvorledes en internt i organisasjoner best kan
organisere seg for å håndtere disse vanskelige sakene.
POLITISK VILJE
Den nye FAFO-rapporten om varsling og ytringsfrihet er
nedslående. Betydelig færre sier fra og et økende antall
varslere opplever sanksjoner. Vi trenger blant annet
en uavhengig instans, både for å endre den negative
trenden som viser at stadig færre tør å varsle, og for å
sikre en objektiv og habil behandling av varslingssaker
som det går an å ha tillit til.
I mars i år vedtok et samlet forbundsstyre i Politiets
Fellesforbund at man under rådende forhold ikke kan
råde medlemmer til å varsle når de oppdager ulovlige
eller kritikkverdige forhold i politiet. Det er vår organisasjon og våre medlemmers dyrekjøpte erfaringer
fra varslingssaker som ligger til grunn for vårt råd.
Riksadvokatens siste avgjørelse bidrar dessverre til å
styrke grunnlaget for vårt råd.
For at forbundsstyret skal omgjøre sitt vedtak, må
det viktige endringer til. Vi behøver trygghet for at våre
politikere, ledere og domstoler begynner å forstå hva
dette handler om, hvilken pris den enkelte arbeidstaker
betaler for å bære frem samfunnskritisk informasjon.
Vi er glad for at den nå bredt uttalte politiske viljen til å ta tak i utfordringen. Det gjenstår å sikre at
ordene på fremsiden av politiets nye foreslåtte rutine
om varsling blir en realitet, ikke tomme ord: Takk for
at du sier ifra!
72
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Gjøkungen Politidirektoratet
POLITIREFORMEN
AV: TIDLIGERE LENSMANN
EINAR J. NILSEN
HEMNESBERGET
G
jennom sin flere hundreårige
historie har lensmannen blitt
vårt mest framstående eksempel på nærpoliti. Det blir da
et paradoks at samtidig som
vi skal reformere til mer nærpoliti, skal lensmannen utryddes.
Politidirektoratet (POD) derimot, er en
ennå nokså umoden tilvekst til landets politimyndighet. Selv om POD siden opprettelsen i 2001, på gjøkungers vis, har grafset
til seg urimelig store ressurser, har denne
høytlønnede klikken hittil ikke vært i stand
til å tilfredsstille andre enn seg selv. Innsatsen kan dermed sies å ha vært like nyttig
som onani.
Fra starten av har det vært åpenbart at
lensmannen ikke har passet inn i det oppsett POD har ønsket. Lensmannen har over
tid blitt avspist med minimale ressurser, slik
at funksjonaliteten etterhvert skulle bli så
svekket, at publikum ikke ville oppfatte det
som noe tap om lensmannen ble helt borte.
Til tross for dette, tilkjennegir nå lokalpolitikere og publikum forøvrig, klar motstand
mot å bli frarøvet denne tilstedeværende,
velkjente og trygghetsskapende institusjonen.
Justisministeren og landets politiledere
har nå lenge søkt å markedsføre den pågående reformen ved bruk av endel slagord
som etterhvert har fått et skjær av komikk
over seg.
Også i tiden (før 1994) da lensmannen
var egen etat, forekom publikumsundersøkelser. Politiet kom alltid ut med stor
tillit blant publikum. Eneste etat som kom
bedre ut, var lensmannsetaten. Jeg finner
det vrient å se en forklaring på at publikum
nå skal fratas en publikumsrettet tjeneste
som fra nettopp publikums synspunkt, har
vært suverent vellykket.
VAR LENSMANNEN FOR VELLYKKET?
Det er en gammel og velkjent men svært
tvilsom, påstand når det hevdes at større
enheter vil drive mer økonomisk enn små.
Tidligere hadde hvert distrikt eget budsjett
og regnskap, og da kunne mindre enheter
årlig enkelt dokumentere god driftsøkonomi sammenholdt med større enheter. Dette
harmonerte selvsagt ikke med lederfilosofien, og regnskapsordningene ble omlagt,
slik at det nå vil være urimelig ressurskre-
vende for en mindre enhet å dokumentere
egen kostnadssuksess.
Hvis vi ønsker å opprettholde Norge
slik vi kjenner landet vårt, med bosetting,
virksomhet og verdiskaping spredt rundt
i størstedelen av landet, kan vi ikke tillate
oss å fjerne lensmannen.
Store, nyere utfordringer som eksempelvis i form av organisert krim og krim ved
bruk av data/Internett, vil kreve både ny
kompetanse og store ressurser. Disse nyere
oppgavene kommer som tillegg og ikke i
stedet for mer tradisjonelle politioppgaver
som fortsatt må forutsettes løst av politiet.
Terrorfaren blir brukt for alt den er verd i
kampen mot nærpolitiet. Det er fullstendig
urimelig å ta av de små politiressursene
distrikts-Norge har vært tildelt, for å etablere
et antiterrorpoliti. Reformeringen som nå
pågår, har hittil hovedsakelig skapt uvisshet blant både tilsatte og publikum, og det
synes vanskelig å møte noen som har tillit
til at vi vil oppnå
bedre tjeneste og
større trygghet. Enkelte politifolk vil
muligens føle seg
tryggere.
Jeg finner det
innlysende at politiet fremste oppgave er å sørge for
at befolkningen
opplever trygghet
og får et minimum
av service.
Lensmannen har
tradisjonelt hatt
større bredde i sine oppgaver og dermed
også større kontaktflate mot befolkningen
enn politiet forøvrig. Samspillet har generelt vært godt, og tjenesten har alltid hatt
som mål å imøtekomme publikums behov
såvel som tjenestlige behov. Lensmannen
har alltid vist tilpasningsevne til tjenestens
utfordringer.
Ledelsen bestemmer først hvordan det
skal bli. Så forsøkes det i etterkant å få
medarbeiderne til å tro at de kan få medbestemmelse/innvirkning. Dette blir alltid
gjennomskuet og svekker lojaliteten til omorganiseringsprosessen.
I den pågående reformen får vi alle, til
tross for ensidig sentralisering, lovnader
og dermed også forventninger om god politidekning. Mange av de som i dag tilhører
politi- og lensmannsetaten, er fullstendig i
villrede om hvordan det vil bli.
Når splitt og hersk er overordnet lederfilosofi, tilkjennegir ledelsen særdeles lavt
etisk nivå. Medarbeidernes holdninger blir
nødvendigvis også preget av dette. Som i
mange andre sammenhenger, er det selvsagt
slik at dersom en mer sentral kommune
ser at ved å legge ned i nabokommunen,
vil vi kunne grabbe naboens ressurser til å
styrke vår egen posisjon. Det skaper lite samhold og solidaritet mellom distriktene, og
dette utnytter POD
nå maksimalt. Det
synes jeg er en lite
hederlig taktikk.
Nå har ikke jeg
inntrykk av mer
tilstedeværende politi i byene heller.
Jeg er så heldig å
ha barn i Oslo, Bergen og Trondheim
og besøker da med
ujevne mellomrom
disse byene. Da jeg i
mai i år tilbrakte en
hel fredag i Bergen
sentrum, var det overraskende at jeg ikke
så politi i byen. Byen var i festivalstemning
med masse folk/turister i sentrum og plagsomt mange tiggere, men politiet gjorde seg
bemerket med fravær. Jeg så riktignok en
politibil som kjørte blått i retning Bryggen.
Da jeg avsluttet min yrkesaktive tid for
9 år siden, hadde jeg 44 års tjeneste i flere
lensmannsdistrikter og politidistrikter bak
meg, så jeg kjenner til etatens funksjon. Jeg
fikk også være med på omorganiseringer.
Noen har ført til framskritt for befolkning
og ansatte, men den hittil siste, før inneværende, har vært ren bløff. De siste 18
årene var jeg lensmann i Hemnes hvor jeg
fortsatt bor. Svært varierte arbeidsoppgaver
og ubeskrivelig bred publikumskontakt var
de største plussfaktorene i mitt yrkesliv.
Den suverent største minusfaktoren var i
de senere år politiets ledelse.
Hvis vi ønsker å opprettholde Norge slik vi kjenner
landet vårt, med bosetting,
virksomhet og verdiskaping
spredt rundt i størstedelen av
landet, kan vi ikke tillate oss
å fjerne lensmannen.
TO ALVORLIGE FEIL
For litt siden fikk jeg på svensk TV se intervju med to voksne svenske kvinner som
har analysert og skrevet bok om omorganiseringer. Slutningene de har trukket, sammenfaller med de erfaringer jeg har gjort.
De påpeker at de to mest vanlige og alvorlige
feil som blir begått, har vist seg å være:
Alt fra tidligere blir forkastet, også det
som beviselig har fungert godt. (Alt velfungerende må selvsagt videreføres og videreutvikles)
73
Falsk ID, ukjent DNA-profil og ukjent
fingeravtrykk på åstaden….
SIGNALERING
AV: JAN B. SKRØPPA
POLITIOVERBETJENT/
KRIMINALTEKNIKKAR
VEST POLITIDISTRIKT
A
ntar at nokon har lest eller høyrt
desse orda før. Kva prioriteringar gjer ein i politiet for at saker
skal/kan bli oppklart med bakgrunn i kriminalteknisk arbeid
og at personar ikkje skal kunne
«reke rundt» med falsk ID?
Når noko «nytt» blir lansert i politiet, så
blir dette alltid snakka både høgt og vel om.
Både internt i etaten og via media. Det er
ikkje måte på kor «dette nye» skal hjelpe til at
politiet blir både meir effektivt og at det skal
bidra til at fleire saker blir oppklart, gjerne
på kortare tid enn før.
Dessverre så føler eg at «dette nye» ofte er
som ein god gammaldags fyllafest: Tanken
er knallgod, stemninga blir betre og betre,
det oppstår litt småkaos og etterpå er mykje gløymt og «skallebanken» gjer sitt til at
ein ikkje orkar å tenkje meir på det som har
skjedd. Etter eit par-tre dagar er formen på
topp igjen og planen om ein ny fest er alt på
gang…men då med nytt tema og fokus.
I 2008 kom ein i gang med DNA-reforma,
mange nye og gode moglegheiter vart lansert
og ein begynte å praktisere. Utvilsamt eit steg i
rett retning. POD kom med sårt sakna midlar
som gjorde sitt til at ein fekk justert opp til
litt meir egna utstyr til å kunne drive med
dette arbeidet. Dessverre vart mykje av desse
pengane også brukt til anna enn det tiltenkte,
men det skal eg ikkje gå meir innpå i dette
innlegge.
I 2013 kom Riksadvokaten med nokre små,
men likevel særs nyttige justeringar i sine retningslinjer. Dette vart bestemt med bakgrunn
i at politiet no var klare for å hente inn DNA
frå enno fleire enn tidlegare og at kapasiteten
hos Folkehelseinstituttet hadde auka.
Erfaringar viser at mange av dei som begår grov og alvorleg kriminalitet, ofte hadde
mindre alvorlege saker på «CVen» sin frå før. Så
justeringa til Riksadvokaten var heilt klart på
sin plass. Når ein i dag ser på restanselistene
med «ikkje gjennomførte DNA-personprøver»
som har hopa seg opp rundt om i politi-Noreg,
så tillèt eg meg å stille spørsmålet om politiet
var klar for noko justering med DNA-retningslinjene 2013.
Eg vil påstå at vi var klare for dette når vi
tenkte på DNA som eit godt hjelpemiddel i
saksbehandlinga, men at kapasitet, manglande utstyr og for lite fokus over tid har gjort
sitt til at bunken med ikkje gjennomførte
DNA-prøver har vakse i
rekordfart.
Straffeprosesslova §
158, 1 ledd, gir moglegheit til å ta DNA frå den
som ved skjellig grunn
mistenkast for ein handling som kan medføre
frihetsstraff, og DNA-profilen blir deretter lagt inn
i etterforskingsregisteret.
Dette betyr at i relativt mange saker kan
vi få tatt DNA av ein sikta allereie på etterforskingsstadiet og når vedkommande faktisk er
hos politiet når etterforskinga pågår. Hadde
vi nytta denne moglegheita hadde vi truleg
knapt hatt restanselister og mange saker med
ukjent DNA-profilar kunne vore løyste.
Eg meiner at det er fleire årsaker til at for
få tenkjer på DNA (og fingeravtrykk) i «tradisjonelle saker» under etterforskinga:
Det er lenge sidan sist gong ein tok DNAprøve og at dette då er litt vanskeleg og då er
det lettare å ikkje ta det opp som eit tema.
DNA er ikkje med i tankane overhovudet,
det er mykje anna som også skal gjennomførast når ein jobbar med ein sikta.
Juristen meinar at heimel for DNA-prøvetaking ikkje er tilstades (meiner at saka er
for lite «grov»).
Ein har frå starten av DNA-reforma snakka
om at DNA-prøvetaking bør gjerast samstundes som ein signalerer med det resterande.
Dessverre så er det for få plassar rundt om
ein kan få gjennomført full signalering fordi
det ikkje har vore pengar til å kjøpe inn naudsynt utstyr. DNA-prøvetaking blir difor ikkje
gjennomført.
Ved opplæring av
«politiarbeid på staden»
er kriminalteknikk eit
av tre ulike tema. Skal
vi framover bruke mykje
tid på opplæring av ulike
metodar innanfor kriminalteknikken, så må vi
også ha spor/personar å
søkje mot.
Ein veit at falsk ID
ikkje er noko ukjent problem rundt om, og
at det ikkje berre er noko storbyproblematikk. Med gode rutinar på signalering og god
tilgang på korrekt utstyr, så er det ein rask
sak å gjennomføre fullsignalering (under 20
minutt!) og sjansen for at korrekt ID raskt blir
verifisert for den neste som skal kontrollere
vedkommande er stor.
Så mi klare oppfordring til alle oppe i systemet som sit og planlegg «nye festar»: Sørg
for at signaleringstanken ligg langt framme
i panna på dei aller fleste til ei kvar tid – og
tenk at kvar einaste sikta person kan være
ein potensiell gjerningsperson i ei langt meir
alvorlegare sak enn den vedkommande no
er sikta i.
Sørg for at eit moderne signaleringsutstyr
er tilgjengeleg på langt fleire plassar enn i dag.
Er det for langt mellom kvar plass ein kan
signalere, så veit at det ikkje blir avsett tid til
dette i ein alt travel politikvardag.
Dessverre så føler eg
at «dette nye» ofte er
som ein god gammaldags fyllafest.
74
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Lensmannskontorene snakkes ned
POLITIREFORMEN
AV: ODDMUND ENOKSEN
SORTLAND SV
L
ensmannskontorene i Bø, Hadsel, Lødingen og Øksnes legges
ned. Det er forslaget fra den
interne arbeidsgruppa til politimester Tone Vangen.
Forslaget
fra arbeidsgruppa er på
linje med det som skjer
over heile landet. De
lokale lensmannskontorene foreslås nedlagt
til fordel for større og
såkalt robuste kontorer.
Det skal gi oss et mer effektivt politi. Et nærpoliti. Da politireformen
passerte Stortinget, var
det en forutsetning at
det skulle opprettholdes minst 210 av dagens
vel 350 lensmannskontorer. Men det har ikke
politimestrene brydd
seg om. De har fremma
forslag som går lenger.
Kun 177 lensmannskontorer blir tilbake
om mestrene får det som de vil.
Lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, gikk i et intervju med Troms
Folkeblad på lørdag hardt ut mot ned-
leggingsforslagene. Ifølge Bolstad hadde
lensmannskontorene blitt utsatt for ei
skammelig behandling i arbeidet med
politireformen. Lensmennene har blitt
framstilt som noen nisser som har brukt
tida til å koke kaffe og ikke har utført
produktivt politiarbeid.
Bolstad har rett. De mindre lensmannskontorene har vært gjenstand for
en systematisk kampanje hvor målet har
vært å snakke dem ned.
Fremst i kampanjen har
justisminister Anders
Anundsen stått. Den 14.
september i år uttalte
han følgende til Politiets Fellesforbund:
«Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene er at de stort
sett er åpent tre dager
i uka, bortsett fra to og
en halv måned om sommeren når det er helt
sommerstengt.»
Høyres stortingsrepresentant Hårek Elvenes, som er medlem av
justiskomiteen, har lagt
seg på samme nedrakkingslinje. I et avisinnlegg i september i
år skriver han dette om politireformen:
«Det skal utvikles et kompetent politi
som raskt er på pletten der folk bor. Det
fordrer et døgnkontinuerlig politi på hjul,
De mindre
lensmannskontorene
har vært gjenstand
for en systematisk
kampanje hvor målet
har vært å snakke
dem ned. Fremst
i kampanjen har
justisminister Anders
Anundsen stått.
og ikke et utall av kontorbygg fylt med
usynlige politifolk, som stempler ut kl.
16.00.»
Over år har vi hatt en sentraliseringspolitikk hvor den ene arbeidsoppgaven
etter den andre har blitt fratatt de mindre
lensmannskontorene.
Stramme budsjetter har tvunget fram
reduserte åpningstider og redusert bemanning. Når så resultatene av denne
politikken viser seg, blir lensmannskontorene søkt latterliggjort av politikere
som Anders Anundsen og Hårek Elvenes.
Danmark gjennomførte i 2007 en politireform med mange av de samme endringene som regjeringa vil ha i Norge. En
evalueringsrapport konkluderer med at
politiet har fått dårligere lokalkunnskap
og svakere lokal tilknytning, jfr. redaktør
Per Anders Madsens kommentar i Aftenposten 14. september i år.
Forslaget om nedlegging av fire lensmannskontorer i vårt område skal nå ut
på høring i kommunene. Jeg forventer at
samtlige kommuner vender tommelen
ned for forslaget. I stedet for nedlegging
trenger vi å styrke de mindre lensmannskontorene.
Lokal tilstedeværelse er nødvendig for
et effektivt forebyggende arbeid og for å
skape den trygghet som også folk i distriktene har behov for.
Innlegget har tidligere vært publisert i Bladet
Vesterålen.
PF må ikke fraråde varsling
VARSLING
AV: TORLEIV VIKA
TIDLIGERE SJEF FOR
BEREDSKAPSTROPPEN
D
en største gleda ein kan ha
det er å gjera andre gla». I
minneboken min fra jeg var
liten står disse orda på første
side. Det var mor min som
skrev dette.
Etter å ha vært til stede på Litteraturhuset i slutten av oktober og hørt på Kai
Sibberen i Norsk Pen, og de som satt i
panelet, er det vanskelig å forstå hvordan
vi kan glede Kristina Sviglinskaja, mor
til Monika og de nærmeste. Åpenhet og
en dyp beklagelse vil nok hjelpe noe på
sorgen, men det vil alltid være et sår der
som aldri gror.
Uten varsleren i denne saken, Robin
Schaefer, så ville denne saken trolig fått
en helt annen ende. Her ser vi hvor viktig
det er å slå ring rundt varsleren. En varsler
som kan stå frem og si fra når noe urett
og galt skjer i etaten.
Det er derfor med undring jeg ser på
at ledelsen i Politiets Fellesforbund (PF)
fraråder sine medlemmer å varsle i saker
som de blir kjent med. Med frykt for at
dette kan skade deres fremtid og arbeid
videre i etaten, Ja slik har det vært og slik
kan det vel også bli, hvis de tillitsvalgte
ikke gjør noe med det.
Jeg må få lov til å uttrykke skepsis til
dette rådet. Politiansatte skal stå opp for
andre som trenger hjelp, handlingsplikten pålegger oss det. Vi plikter å ta denne
belastningen i kampen for det åpne demokratiet og samfunnet vi er glade i. I
denne saken stod Schaefer opp for ei lita
jente som ble drept. Jeg synes ikke PF skal
advare mot slikt. Det hadde ikke vært til
å leve med for Schaefer, å vite, uten å si i
fra. Slik vil det være. Sannheten må frem.
Åpenhet er viktig i vårt arbeid som
politifolk. Ved åpenhet skaper du tillit til
75
«Selvbøting»
LOV OG RETT
AV: ERIK WERGE BØYESEN
POLITIOVERBETJENT,
POLITIHØGSKOLEN STAVERN
elvbøting» kunne kanskje bli
et nytt norsk ord med tanke
på den siste tidens hendelser
hvor politifolk skriver bøter til
seg selv. I ett tilfelle var det en
politimann som hadde glemt
å ta på seg redningsvest da han var ute i
patruljebåten. Han skrev ut et forelegg
til seg selv. Det samme gjorde en annen
politimann som benyttet seg av håndholdt
mobiltelefon under kjøring av tjenestebil.
Media slo det opp med store ord og bilder. Ikke bare i Norge, men også i utlandet
har disse situasjonene fått oppmerksomhet, skrev VG i en artikkel. Enkelte utenlandske medier sendte visstnok et skråblikk
på Norge, og pekte på hvor komisk lovlydige man er i dette landet.
Er det bra? Vel, det skaper i alle fall en balanse sett opp i mot mange andre oppslag
man har om politifolk, som selv ikke følger
loven man forlanger at andre skal følge.
Parkering ulovlig av politiets tjenestebil
er en gjenganger. Man kan jo ikke til en
hver tid og i en hver situasjon, privat som
tjenstlig, parkere hvor man vil bare fordi
man er «polti». Dette har tydeligvis ikke
alle lovens håndhevere fått med seg. Det er
synd, for slike saker skaper stor irritasjon
blant publikum, og kan faktisk være med
på å svekke politiets legitimitet.
I så måte må det vel være bra at enkelte
politifolk virkelig rydder opp etter seg, og
gir seg selv en bot når man har gjort en
feil? Vel, det sender muligens noen gode
signaler om at loven er lik for alle. Mitt
spørsmål er: Er det lovlig?
En politimann som gjør en ulovlig
handling, og reagerer med å skrive en bot
til seg selv? Jeg har diskutert saken med
politijurister. De klør seg litt i hodet, og
kommer frem til, etter å ha bladd i lovbøker og notater fra studietiden at: «Denne
situasjonen hadde
vel ikke lovgiver
tenkt på når man
lagde disse lovene».
Det at politifolk
blir bøtelagt når det
er grunn til det, er
selvfølgelig riktig,
og slik det skal
være. Jeg har selv
kjørt for fort, uten
tjenstlig grunn,
med uniformert
politibil inn i en radarkontroll, og ble bøtelagt av en kollega. Jeg skrev under, og det
forenklete forelegget ble betalt. Bortsett fra
at det er ekstra skjerpende at man bryter
trafikkreglene som politi, så er saken uproblematisk, og jeg har mange ganger brukt
historien som eksempel for mine studenter
på Politihøgskolen. Eksempel på hva da?
Eksempel på at loven er lik for alle.
Noe annet er det å skrive bot til seg selv,
og det første jeg tenkte på da jeg leste om
disse sakene var Politiinstruksens § 5-3. For
en forutsetning for å inneha forenklet foreleggmyndighet, er at man har politimyndighet. Og det står jo helt tydelig i politiinstruksens § 5-3 at: «En politimann må ikke
hevde politimyndighet i egne forhold eller
når han ifølge lov eller forskrift er ugild
av andre grunner, med mindre inngrep
antas påkrevd for å beskytte person eller
eiendom mot overhengende fare, eller formålet med en uoppsettelig tjenestehandling kan forspilles
ved opphold».
I disse sakene er
det vel ikke tvil om
at det er snakk om
«egne forhold». Men
det er vel neppe
snakk om overhengende fare, og det
var heller ingen
ting som kunne forspilles ved opphold,
slik jeg ser det.
Sakene var i følge pressen oppe og avgjort, og forelegget var betalt. Da spør jeg
meg: «Hvordan er det mulig?» Vel, noe er
det tydeligvis jeg ikke vet, så det hadde
vært interessant å høre hvordan juristen
som kontrollerte og skrev under på disse
foreleggene vurderte situasjonen.
folk som bor i dette landet. Ledelsen ved
politidistriktet frarådet varsleren Schaefer
om å gå videre med saken. De ville legge
et lokk på denne. De
truet han også med at
det kunne bli vanskelig
for han i hans fremtid
som politimann.
Tillit er du helt avhengig av i ditt arbeid.
I dag snakkes det mye
om generell bevæpning i politietaten. Det
hjelper lite om du bevæpner deg både med
pistol og maskinpistol,
og ifører deg verneutstyr av beste slag,
hvis du mister tilliten blant folk. Da har
mye av tryggheten og nærheten i vårt
demokrati falt bort.
Det vil alltid være mulig å gjøre feil i
arbeid som politimann,
også i etterforskning av
drapssaker. Men når en
feil oppstår må vi åpent
gå ut og sterkt beklage
denne. Ved å fraråde
varsleren om å gå videre med saken, legge
et lokk på denne og
komme med negative
antydninger om hans
videre arbeid som politimann, så er det nærmest å regne for en kriminell handling.
Det overordnede ansvaret i denne saken
var det politimesteren i Hordaland politidistrikt som hadde, men siden denne
saken også har vært behandlet i Politidirektoratet må også det overordnede ansvar
legges til politidirektøren.
Politimester Geir Gudmundsen har fått
en høy stilling som ass. dir. ved Interpols
operasjonssentral i Lyon, Robin Schaefer
måtte kjempe for sannheten og helsa.
Det er fortalt meg at redaktøren for Politiforum Ole Martin Mortvedt ikke kan ha
frie samtaler med tilsatte i justissektoren
da dette kan få negative konsekvenser for
deres videre arbeid.
Justisminister Anders Anundsen, det
er på tide å rydde opp i denne ukulturen.
S
Jeg har selv kjørt for fort,
uten tjenstlig grunn, med
uniformert politibil inn i en
radarkontroll, og ble bøtelagt
av en kollega.
Det overordnede
ansvaret i denne saken
var det politimesteren i
Hordaland politidistrikt
som hadde.
76
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Varsling - hvem velger vi å være?
VARSLING
AV: HENRIETTE MARIE KNUTSEN
POLITIBETJENT
E
n FAFO- rapport i høst viser at
arbeidstakere synes det er blitt
vanskeligere å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. PF-leder Sigve Bolstad annonserte i midten av oktober en
fortsatt anbefaling fra forbundet om ikke å
varsle, inntil varslerombud er på plass.
Varslerombud er et godt tiltak, men hvor
mye vil det bidra til å nedkjempe ukulturen
som finnes enkelte steder i etaten? Vi har
tillitsvalgte og verneombud til mange av de
samme oppgavene. Riksadvokaten snakket
om grensedragningen mellom rapportering
og varsling, i forbindelse med når en varslingssak oppstår. Når skal varslerombudet
komme på banen? En generell anbefaling
om ikke å varsle reiser også flere spørsmål,
som bør være verdt å reflektere over.
Hva med samfunnsoppdraget, som innebærer å forebygge og bekjempe kriminalitet,
og skape trygghet for befolkningen? Føler
befolkningen seg trygg om ikke engang politiet velger å si fra når noe er galt? Bekjemper
eller forbygger vi kriminalitet når vi tier om
kritikkverdige forhold som setter rettsikkerheten i fare? Hva om Robin Schaefer fulgte
anbefalingen?
For å skape tillit må vi være bevisste på hva
slags mennesker vi er overfor publikum og
våre egne. Vi har valgt å bli politi, og være den
utøvende makt. Vi er gitt politimyndighet.
Det er en tillitserklæring. Samfunnet stoler
på at vi er i stand til og tøffe nok til å forvalte
ansvaret samfunnsoppdraget medfører. Vi
bør kreve litt mer av oss selv enn av andre.
Hva slags medarbeidere kan anbefalingen
skape? Det er fare for at det innfortolkes
en oppfordring til passivitet, og dermed
manglende engasjement.
I tilfelle bidrar det ikke til
å kjempe for det vi tror på.
Politiets medarbeiderplattform inneholder fire verdier som skal kjennetegne
oss. Vi skal være modige,
tett på, helhetsorienterte
og vise respekt. Er vi modige, tar ansvar, er tydelige
og gir tilbakemeldinger
når vi tier? Er vi tett på, engasjerte og hjelper
andre når vi ikke sier i fra om urett? Viser
vi respekt for befolkningen og bidrar til økt
Jeg
snakker
ikke
Jeg
ser ikke
tillit? Er vi helhetsorienterte og handler til
felleskapets beste om vi skyver kritikkverdige
hendelser under teppet?
På den annen side, hva
med lojalitetsplikten, det å
ta hensyn til arbeidsgivers
interesser? God utførelse
av samfunnsoppdraget er
vår arbeidsgivers hovedinteresse. Befolkningen
vi skal ivareta er alle, de
svakeste, de ressurssterke,
våre kollegaer, og oss selv.
Lojaliteten bør ligge til
disse forpliktelsene, ikke til en ledelse som
eventuelt ikke lever opp til sine egne verdier
og interesser.
Bolstad uttalte på radio i uke 41 at han vil
slippe og måtte snakke om en ny sykemeldt
ansatt, som Robin Schaefer og Monika-saken.
Det ønsket tror jeg de
fleste deler, men vi må
ikke glemme konsekvensene en unnlatt
varsling kan få. Ønsket
innebærer en mulig
svært uhyggelig konsekvens, nemlig at en ny
barnedrapsmann slipper å stå til ansvar. Vi trenger mennesker
som Schaefer i etaten. Det er slike som styrker
tilliten til politiet.
Det uheldige er at
anbefalingen på mange
måter bekrefter at det
ikke er greit å si ifra.
Jeg
hører ikke
Jeg understreker at ingen bør anbefales
å begi seg ut på noe som går på helsen løs.
Mange velger ikke å si ifra, og det kan vi
forstå. Sett i lys av at
PFs oppgave er å ivareta
sine medlemmers interesser fremstår anbefalingen umiddelbart
som riktig. Samtidig
er forpliktelsen til å
støtte sine medlemmer
like stor som å beskytte
dem. Vi trenger, og bør
forvente, hjelp og støtte
til å stå for det som er rett. Det er opp til
hver enkelt å ta stilling til hva man kan og
vil tåle, men alle bør tenke seg godt om og
veie de ulike hensynene mot hverandre. Det
uheldige er at anbefalingen på mange måter
bekrefter at det ikke er greit å si ifra. Innerst
inne tror jeg vi har et forbund som vil støtte
oss når det blåser som verst, og at anbefalingen er gitt i beste mening.
Det vil ta tid og kreve flere midler enn et
varslerombud å komme ukulturen til livs.
Ikke minst trenger vi mennesker som tør
å si i fra og stå i det, for rettferdigheten sin
skyld. Derfor må vi alle tenke over hvem vi
velger å være.
Vi trenger mennesker
som Schaefer i etaten.
Det er slike som styrker
tilliten til politiet.
77
78
POLITIJUSS
AV: ADVOKAT JENS-OVE HAGEN
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen [email protected]
Varsling i arbeids
Regjeringen har hatt et forslag om endringer/utvidelse av
varslingsreglene i arbeidsmiljøloven ute til høring. Styret i Politiets
Fellesforbund (PF) opprettholder sitt vedtak fra mars 2016 der det
ble besluttet av forbundet fraråder sine medlemmer å varsle.
H
øringsnotatet og PFs prinsipielle
syn har på ny skapt en offentlig
debatt om temaet. Jeg vil nedenfor
foreta en gjennomgang av hovedpunktene i gjeldende varslingsregler, samt gi en liten redegjørelse for hovedpunktene i de nye forslagene fra
regjeringen.
Betegnelsen «varsler» benyttes om ansatte
som informerer om kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen. Varslervernets formål er at både
arbeidsgiver, virksomheten, ansatte og samfunnet har en sterk
interesse i at kritikkverdige forhold avdekkes og rettes.
Det går imidlertid noen
grenser mellom varsling,
ytringsfrihet, taushetsplikt og
arbeidstakerens lojalitetsplikt.
Hvor disse grensene går, er ikke
tema for denne artikkelen. Her
vil jeg redegjøre for hva som
er vernet, og hvilke endringer som kan komme
basert på departementets høringsnotat.
Ikke ethvert forhold som det varsles om, er
beskyttet. Varsling om kriminelle handlinger
og lovbrudd er vernet. Brudd på virksomhetens
eller bransjens etiske retningslinjer, og alminnelige etiske retningslinjer med bred tilslutning,
er også som hovedregel vernet. Forhold som
den enkelte arbeidstakeren oppfatter som kritikkverdige basert på egne politiske eller etiske
preferanser er som hovedregel ikke vernet.
Arbeidstakere som varsler, skal sørge for at
varslingen er forsvarlig fremsatt. Hva som anses
som forsvarlig beror på hva det
varsles om, og hvilken type kritikkverdige forhold det er tale
om. En annonsering på Facebook om at sjefen bryter regler
og rutiner, er ikke en forsvarlig
fremgangsmåte og dermed heller ikke beskyttet av varslervernet i arbeidsmiljøloven.
Varsling i tråd med arbeidsgivers rutiner, er som utgangspunkt forsvarlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der intern varsling ikke er hensiktsmessig.
Eksempelvis kan riktig mottaker for varslingen
ha en rolle i det forhold som det varsles om.
Det kan da være fordelaktig å konferere med
tillitsvalgt, advokat eller Arbeidstilsynet for
å vurdere om det er grunnlag for varslingen,
eventuell videre prosess og hvem varslingen
bør fremsettes til.
Konsekvensen av at fremgangsmåten ikke
er forsvarlig, kan være at det er grunnlag for
sanksjoner fra arbeidsgiveren, og i verste fall
oppsigelse.
Det kan imidlertid
tenkes tilfeller der
intern varsling ikke er
hensiktsmessig.
SUNN VARSLINGSKULTUR
Hensikten med varslingsreglene er å tilrettelegge
for en sunn varslingskultur, og samtidig ivareta
varsleren. Det er ingen grunn til å tro at denne
prioriteringen vil endres med nye regler.
Varslervernet er blant annet regulert i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5. Bestemmelsene innebærer at alle arbeidstakere har rett til å varsle om
kritikkverdige forhold i egen virksomhet – uten å
risikere ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiveren.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 3-6 skal arbeidsgiveren sørge for å utarbeide rutiner for
intern varsling eller sette i verk andre tiltak
dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
Politiet er en type virksomhet hvor risikoforholdene tilsier at det foreligger plikt til å utarbeide
varslingsrutiner.
FORESLÅR ENDRINGER
Regjeringen har forslått en rekke endringer i
varslingsreglene. Sett bort fra de rent lovtekniske
endringene, er hovedformålet at plikten til å
utarbeide varslingsrutiner skal bli klarere og
mindre skjønnspreget.
79
STUDENTROPET
AV: ELISA HUGVIK
Leder PF studentene
sforhold
Departementet har som utgangspunkt
foreslått at alle virksomheter med flere enn
10 ansatte har plikt til å utarbeide rutiner
for varsling. I tillegg foreslås det en generell
taushetsplikt ved varsling direkte til offentlige
myndigheter. Dagens uforutsigbarhet vedrørende taushetsplikt forutsettes å forhindre
arbeidstakere fra å varsle om kritikkverdige
forhold.
NHO har vist til at det ikke er ønskelig med
en generell regel om taushetsplikt ved varsling
til offentlige myndigheter. NHOs vurdering
er at gjeldende regler om unntak fra innsyn
etter forvaltningsloven og offentlighetsloven
basert på en helhetsvurdering dekker behovet
for anonymitet.
Unio har tatt til orde for et eget varslerombud med mulighet til å gripe inn i arbeidskonflikter. 2. nestleder i Unio, og medlem i
PFs forbundsstyre, Kjetil Rekdal, mener at
Monika-saken har gjort det for risikabelt å
varsle i politiet, men at et varslerombud og
et kunnskapssenter kan veie opp for risikoen
ved å varsle.
MONIKA-SAKEN
I etterkant av at riksadvokaten ikke omgjorde
Spesialenhetens vedtak om ytterligere strafforfølgning mot Hordaland politidistrikt, har
det vært en del forvirrende kommentarer i mediene. La det derfor være klart: I Wiersholmrapporten om politidistriktets håndtering av
Robin Schaefers varsling var konklusjonene
krystallklare i Schaefers favør.
Det ble lagt til grunn at Schaefers varsling
var fullt ut forsvarlige, at hans initiativ for å
få gjenopptatt etterforskningen utelukkende
var bygget på et lojalt ønske om å fremme
arbeidsgiverens egne interesser, og at Hordaland politidistrikt ikke fulgte egne regler
om varsling. Og endelig at politidistriktet
samlet sett brøt arbeidsmiljølovens forbud
mot gjengjeldelse av tjenestemannen, samt
at politidistriktet ikke sørget for at Robin
Schaefers arbeidsmiljø var fullt ut forsvarlig.
Til slutt: Robin Schaefer anmeldte aldri
sin egen arbeidsgiver for straffbare brudd på
arbeidsmiljøloven. Det var Spesialenheten
for politisaker som iverksatte etterforskning
på eget initiativ.
2013 vs 2016
ARBEIDSLEDIGE POLITIFOLK
I
2013 kom den aldri så glade nyheten med lovnad
fra regjeringen om at nyutdannede politifolk
skulle møte en sikker fremtid etter endt utdanning med jobb i politiet.
I 2016, tre år senere, er det fortsatt like stor bekymring blant studenter om hvorvidt man får jobb
etter endt utdanning eller ikke.
Hvert år går nyutdannede politistudenter med et vitnemål i møte med en usikker fremtid om jobb i etaten.
Man skulle vel tro at jobbgarantien i 2013 skulle være
med på å endre denne situasjonen?
Det er flere spørsmål enn svar som dukker opp når det
gjelder jobbsituasjonen blant nyutdannede. Ferske tall fra
Politidirektoratet viser at kun 36 nyutdannede fra årets
kull er i fast stilling, av hele 712 nyutdannede. Og hvis
en ser på faste ansettelser blant fjorårets kull, er det kun
395 av et kull på 655 studenter. Etterslepet fra fjoråret
kan gjøre det vanskeligere for årets kull. På bakgrunn
av jobbgarantien fra 2013 burde vel situasjonen vært en
helt annen. Faktum er at kun 36 personer er i fast stilling
fra årets kull.
Unikt for årets nyutdannede studenter er vel og merke
at de søker jobb i en ganske så hektisk periode. Politietaten
er midt i store endringer hvor blant annet politidistrikter skal legges sammen, lensmannskontorer legges ned,
stillinger omdirigeres mellom de ulike politistasjonene
og mye mer. Men det er ingen overraskelse at studenter
uteksamineres i juni hvert år fra Politihøgskolen. Og at
slike endringer ikke skal gå utover øremerkede stillinger
til nyutdannede.
Uavhengig av endringer i politietaten eller etterslep fra
tidligere kull, så skulle og burde tallene for årets kull være
bedre. Regjeringen bevilget på nytt igjen i år 350 stillinger
øremerket nyutdannede studenter fra Politihøgskolen. På
tross av at tallene er slik de er per dags dato, håper jeg at de
er midlertidige. Jeg håper de øremerkede midlene knyttet
til 350 stillinger til nyutdannede straks kommer til syne.
Jeg håper de øremerkede
midlene knyttet til 350 stillinger
til nyutdannede straks
kommer til syne.
80
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
PF gir et viktig
bidrag til samfunnet
S
elv om det ikke alltid er like lett å se,
mener vi at Politiets Fellesforbund
som fagforening, gir et viktig bidrag
til samfunnet. Vi er en maktfaktor
som skaper balanse mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i
norsk arbeidsliv. Og innimellom haler vi i land
en seier eller to.
Det er gitt penger til
driftsbudsjettene i distriktene, penger justisminister
Anundsen ettertrykkelig
har sagt skal gå til å styrke
driftssiden av budsjettene.
Det går endelig mot et nytt
beredskapssenter for politiet, antageligvis på Taraldrud rett utenfor Oslo. Politikerne tar nå også grep
for å bedre varslervernet, etter press fra Unio
og Politiets Fellesforbund.
Disse sakene har Politiets Fellesforbund jobbet mye med og vi har kommunisert klare budskap.
I skrivende stund pågår politireformen for
fullt. Det er kommet forslag til hvordan den
nye strukturen i hvert politidistrikt skal se ut.
Overraskende nok er det foreslåtte antallet tjenestesteder så lavt, at selv politidirektøren har
sagt at det er for få. Vi har nettopp lest i Nationen
at det er «ordføreropprør» mot nedleggelse av
lensmannskontorer. Vi har også lest i media
at en del av de kontorene som nå er foreslått
nedlagt, har svært korte åpningstider og svært
lav bemanning.
Da kommer det klassiske spørsmålet, er det
høna eller egget som kom først? Senterpartiets
Marit Arnstad har vært helt klar i media på at
politiet har vært sulteforet over lang tid. Ansvarlige politiledere har måttet redusere bemanning
og åpningstider i takt med at ressursene har blitt
dårligere og dårligere. Det er viktig å få fram de
reelle sammenhengene i saker.
I politidistriktene fortsetter leggingen av
lederkabalen. Visepolitimestere skal på plass.
Politiets Fellesforbund kjempet i sin tid for at
politimester-gruppen skulle ha en bred og variert bakgrunn. Vi forventer
nå, i forbindelse med ansettelsene av visepolitimestere, at vi får ledere som
har en bredere bakgrunn
enn kun juridikum. Blant
annet er både lederutdanning og -efaring viktig i en
slik stilling.
Våre medlemmer er de
som skal sørge for at politireformen blir en realitet.
Forbundets klare budskap er at da må de også
verdsettes. Tall viser at politiet har hatt en mindrelønnsutvikling sammenlignet med resten av
staten. Vi lover å holde trykket oppe på lønns- og
lønnsutvikling.
Som fagforening har vi lenge merket press på
rettigheter og medbestemmelse i arbeidslivet.
Sist så vi det i togstreiken. Det strammes inn på
alle kanter. Ingenting kommer av seg selv, alt
må kjempes for. Vi sitter igjen med en følelse
av at fagforeningene skal knuses.
Vi nærmer oss landsmøte i Trondheim i slutten av november. Både justisminister Anundsen
og politidirektør Humlegård har meld sin ankomst. Vi gleder oss til å se dem der. Vi forventer
også at de har et klart budskap til landsmøtet. Et
budskap om at ansatte er den viktigste ressursen
i endringsprosessene – og at hovedmålet er at
politiet skal komme nærmere publikum, som
skal få flere og bedre polititjenester.
Overraskende nok er
det foreslåtte antallet
tjenestesteder så lavt,
at selv politidirektøren
har sagt at det er for få.
81
VI GRATULERER!
JUBILANTER I DESEMBER
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Alvestad
Hege Airin
03.12.1966
Nordland
50
Tunheim
Vegard
22.12.1966
Oslo
50
Basma
Marja
16.12.1966
Finnmark
50
Ørbæk
Jens
20.12.1966
Spesialenheten
50
Eriksen
Siri Mariann
07.12.1966
Sør-Øst
50
Øynes
Snorre
28.12.1966
PU
50
Feyerstein-Vike
Irene
10.12.1966
Oslo
60
Aftret
Ole Emil
12.12.1956
Oslo
50
Glavin
Morten
27.12.1966
Sentral politiledelse
60
Bjørsom
Even
12.12.1956
Oslo
50
Haugen
Gunn Marit
07.12.1966
Assosiert medlem
60
Buaas
Marit Catrine
10.12.1956
Agder
50
Haugesten
Jørn Andreas
27.12.1966
Agder
60
Christiansen
Per
27.12.1956
Trøndelag
50
Hegdal
Lise
10.12.1966
Oslo
60
Fjæra
Gunnar
25.12.1956
Oslo
50
Heggen
Hanne Elisabeth
25.12.1966
Vest
60
Flokenes
Ann-Helen Birke
08.12.1956
Vest
50
Hole
Gry Helen
24.12.1966
PF Kripos
60
Grønning
Kåre Ivar
24.12.1956
Agder
50
Hvalstad-Nilsen
Wenche Iren
20.12.1966
Innlandet
60
Høyemsvoll
Jan Inge
31.12.1956
Oslo
50
Kløvjan
Bente Lien
17.12.1966
Oslo
60
Jørstad
Inge
11.12.1956
Trøndelag
50
Kristensen
Camilla
27.12.1966
Oslo
60
Kollen
Ernst Ole
18.12.1956
Assosiert medlem
50
Kronborg
Kåre Espen
13.12.1966
Agder
60
Kristiansen
Tom
11.12.1956
Innlandet
50
Langås
Geir
22.12.1966
Trøndelag
60
Mala
Terje
13.12.1956
Vest
50
Laursen
Sissel
01.12.1966
Sør-Øst
60
Nermoen
Bjørn
24.12.1956
Sør-Vest
50
Løken
Øyvind
11.12.1966
Sør-Vest
60
Rødal
Frank
20.12.1956
PU
50
Myklatun
Gerd Alice
09.12.1966
Sør-Vest
60
Sandvik
Birger
30.12.1956
Trøndelag
50
Nygaard
Regina
31.12.1966
Innlandet
60
Stenbro
Kari Helen
16.12.1956
Sør-Øst
50
Olstad
Sølvi-Agnete
11.12.1966
Politihøgskolen
60
Sæther
Ingrid Kveum
01.12.1956
Innlandet
50
Poljac
Milka
22.12.1966
PF Kripos
60
Sørlie
Carl Roland
04.12.1956
Oslo
50
Rønningen
Magne
30.12.1966
Agder
60
Walsø
Hilde
13.12.1956
Oslo
50
Sedal
Bjarte
21.12.1966
Vest
70
Blindheim
Britt S.
06.12.1946
Vest
50
Selmer
Reidar
05.12.1966
Trøndelag
70
Dahl-johansen
Gunnar
21.12.1946
Østfold
50
Sjølli
Didi
09.12.1966
PF Kripos
70
Dyrnes
Svein
29.12.1946
Møre og Romsdal
50
Stoltenberg
Tommy
20.12.1966
Sør-Vest
70
Flemming
Per Arne
x17.12.1946
Agder
50
Sæther
Lisbeth Rønning
09.12.1966
Innlandet
GODE AVTALEPRISER
BÅDE PÅ JOBB OG
FERIEREISE
REISEVAREHUSET
Bestill på: 73 88 41 00
[email protected]
82
POLITIETS VERDEN
AV: GEIR BENDIKSEN
Farsfølelse
D
enne historien handler utelukkende om
gode følelser. Både i forkant, under og i
etterkant av hendelsen. Jeg var vikarierende lensmann ved Hadsel lensmannskontor. Sommeren dette året ble Stine ansatt
i et vikariat hos oss. Peder og Jarle var i samme
kullet, og de ble ansatt i vikariat på Sortland.
Sortland lensmannskontor ligger cirka tre mil unna
Hadsel lensmannskontor med
et felles godt samarbeid og
samhold.
Stine ble jeg kjent med
ganske fort. De andre to var i
likhet med Stine «livlige» med
mye brusende aktivitet i kroppen. De var sosialt aktive, og
de ble lagt merke til, alt i positiv forstand. Stine
hadde mange tanker om hva hun ønsket å gjøre
og ikke gjøre ut av sin karriere i politiet. Hun satte
tydelige og kraftfulle ord til ønskene. Jeg merket
fort at Stine hadde talent over det normale for
politiarbeid. Hun viste engasjement, var aktiv,
tydelig, synlig, lettlært og med egne meninger
om politiarbeid.
Stines væremåte gjorde at min farsfølelse og
min innebygde empati spratt ut. Jeg kjente stor
omsorg for henne. Jeg ønsket at hun skulle ha
det bra. Dette var nok noe med Stine som Jarle,
Peder og andre så og merket.
Da Stine flyttet i bofellesskap sammen med
Peder og Jarle ble det kastet «gjødsel» på min
bekymring. En dag så jeg tydelig på Stine at hun
var i villrede. Hun var tydelig preget, og jeg ble
også preget av dette. Hun
spurte om hun kunne få en
samtale. Hun fortale meg at
hun var gravid. Jeg så at hun
var usikker og dette gjorde
at jeg måtte være positiv.
Jeg sa da at det å bli gravid
og etablere en familie er jo
stort. Hun viste ingen tegn til
å kunne tenke positivt.
– Hva er det Stine, hvorfor er du lei deg?
Jeg gikk oppriktig inn i en kollegastøtterolle
med alt for sterke følelser, viste det seg. Stine
dro på det og så kom det:
– Jeg er gravid, men jeg vet ikke hvem som
er faren!
Jeg tenkte tungt og lenge og ble usikker på
hva jeg skulle si. Da kom det fra Stine:
– Enten er det Peder eller så er det Jarle.
Jeg tenkte i mitt stille sinn hva fan er dette, nu
Jeg er gravid, men
jeg vet ikke hvem
som er faren!
RUTETID
skuffer du meg. Jarle og Peder dere skulle vært
banket som utnytter lille stakkars Stine på en slik
måte. Jeg ble sint, frustrert, lei meg, deprimert
og utviklet ingen positive tanker. Jeg var tom for
ord og gikk inn til meg selv.
Denne dagen og dagene etter gav meg ikke
sinnsro og jeg slet med dårlige vibrasjoner. Etter
noen dager kom Stine på besøk i min «hule». Hun
begynte med at jeg ser du sliter og jeg må snakke
med deg. Jeg hadde brukt mye energi for å kunne
bygge både Stine og meg selv opp samt å ta en
alvorssamtale med Peder og Jarle.
Det Stine sier gjorde meg først forvirret og
usikker, men etter en kort tid ble jeg bare glad.
«Geir, det var en spøk, jeg er ikke gravid og har
heller ikke noe slikt forhold til Peder og Jarle som
jeg ser du har tenkt på».
Hun la til at hun så at spøken preget meg mer
en hun trodde at den skulle gjøre. Hva jeg har lært
om dette kan jeg beskrive som følger – det mest
beundringsverdige ved å leve, er ikke aldri å falle,
men å reise seg hver gang vi faller.
Til neste runde i historiestafetten utfordrer
jeg Agnar Bøyum.
83
PFFU & PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
erte BL
g utrang
Gamle o abil eller nede.
ust
i
er enten
e bedre
Lir nepp
B
t
e
d
g
O
n.
fremtide
DET KAN VISST
IKKE AVISEN,
HELLER….
De tresifrede nødnumrene er det ikke alltid like
lett å holde styr på, ei heller for avisene.
(Akers Av is/Groruddalen)
FREMRYGGING
Den nye fremrykkingsmetoden i politiet kalles fremrygging.
(NRK)
SKULLE HATT JULING
De som skriver sånt i avisen, burde selv fått juling.
(Dagbladet)
ÅPENBAR SKYLDIG
Aldri i verden er det mulig at en journalist kunne
misforstå noe som helst, så operasjonsleder Klausen
får bare ta på seg skylden for at journalisten skrev feil
i avisen.
(Agderposten)
PROTESE?
Den foten som ble brukt, kalles oftest protese.
(Oslo pd på Twitter)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
DEN DAGEN SKADEN SKJER…
•
•
•
Du kan kontakte oss på telefon
23 16 31 00 hele døgnet.
Vi skal besvare telefonen raskt.
Du skal bli møtt av en serviceinnstilt
skadebehandler som bryr seg og løser
saken på en god måte.
Kontakt oss: 23 16 31 00 | [email protected] | pf.no/forsikring
•
•
Skader meldt på telefon skal så langt
det er mulig avklares der og da.
Ved bilskade får du anbefalt et verksted
med strenge krav til kvalitet og
kompetanse, spesielle kundefordeler
for deg, sant at du har PF i ryggen.