PDF av Politiforum
POLITIFORUM 1 6 . 1 0 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 1 0 ta en omvei opplev mer MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR EKSTRA RABATT Nye Volvo V60 Cross Country er laget for et aktivt liv utendørs. Besøk din Volvoforhandler og bli kjent med en stilbevisst tøffing utenom det vanlige. Velkommen! NYE VOLVO V60 CROSS COUNTRY D3 190 HK FRA VEIL. KR 415 800,- Gj. sn. forbruk 4,2 – 6,6 l/100 km, CO2-utslipp 111–153 g/km. Vi er på strøm-saken PF har forhandlet fram en spesielt god avtale: Våre medlemmer får 40 % rabatt på fastbeløpet hver måned fra Hafslund Strøm. Ring 09111 eller gå inn på hafslund.no/PF for å bestille 4 LEDER POLITIFORUM «Det kan ta lang tid å vurdere beslutninger tatt i løpet av brøkdelen av et sekund.» Skudd mot politiet Tre ganger på under ett år har kriminelle løsnet skudd mot politifolk. 27.november. Vinstra. En politimann truffet i ryggen av hagleskudd fra kloss hold mens kollegaen så vidt unngikk det neste skuddet. Reddet av vernevesten, selv om over 20 hagl gikk inn i kroppen. Oppdrag: Velferdssjekk av en psykisk syk mann etter anmodning fra lege. 26. juni. Roa. Ingen tjenestemenn truffet. Oppdrag. Stanse kriminelle i tilknytning til en biljakt. 26. september. Hamar. En politimann skutt i bryst/ skulder fra kloss hold rett over kanten på vernevesten. Oppdrag: Publikum utrygge for ruset bevæpnet mann. Jobben som operativ politi er en givende jobb. Det er her man får følelsen av å virkelig kunne utgjøre en umiddelbar forskjell for folk som trenger hjelp. Innbyggere som føler seg utrygge og som er i en situasjon de ikke lenger kan håndtere selv, får hjelp. Det er når alle andre flykter fra stedet, politiet sender inn sine mannskaper. Det er en god følelse å kunne gå inn å hjelpe andre i en situasjon som oppleves som farlig eller kritisk for andre. For mange har dette vært motivasjonen for å begynne i politiet. Dessverre kan det gå galt. For både politifolkene involvert. Og for gjerningsmennene. Dette er en situasjon som oppleves som uhyre krevende. I etterpåklokskapens lys skal Spesialenheten for politisaker rutinemessig etterforske saker der politiet har brukt våpen. Det kan ta lang tid å vurdere beslutninger tatt i løpet av brøkdelen av et sekund. Politifolk som har gjort en jobb ut fra sin beste forståelse blir satt under etterforskning. Følelsen av å bli mistenkeliggjort ligger nært, selv om man er innforstått med behovet for å ettergå det som har skjedd. Mens media og såkalte eksperter villig uttaler seg kritisk om politiets løsning av oppdraget, står politifolkene uten anledning til å fortelle sin versjon. Fordi saken er under etterforskning. Det blir en asymmetri i informasjonen rundt saken som er med på å øke belastningen for den enkelte som er involvert. Både på en selv og for den nærmeste familie. Det stiller store krav til ledelsen. På den ene siden skal det tas hensyn til at hendelsen skal etterforskes. Det gjør at lederen ikke kan ta stilling til om hendelsen fyller lovkravet. Samtidig har politiledelsen et ansvar for å støtte den ansatte som opplever en ekstremt krevende situasjon, og ikke legge sten til byrden med å bidra til mistenkeliggjøring. Politimester Tormod Bakke i Hedmark politidistrikt har fått honnør for måten han har håndtert saken som arbeidsgiver. Han har latt Spesialenheten få lov til å håndtere etterforskningen, så han selv har kunnet ta arbeidsgiveransvaret i form av å vise omsorg og støtte. Det er noe han høster anerkjennelse og takknemmelighet for. Vi håper flere politisjefer merker seg måten han har håndtert skyteepisoden på Hamar på. VI LIKER VI MISLIKER ...at norsk politi blir spurt av tysk politi for å hjelpe til under Oktoberfest i kampen mot lommetyver. Spaning i «lederhosen» gjorde at de norske politifolkene gled inn i det lystige miljøet. Du kan du lese mer om norske politifolk på Oktoberfest på side 24. ...at politibudsjettet nok en gang legges frem uten at det tas høyde for helt kritisk nødvendige investeringer på både IKT og kjøretøy. Noe er alvorlig feil med hvordan politisk nivå oppfatter trusselsituasjonen politiet skal hjelpe samfunnet med. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.10 2015 UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang POLITIFORUM 6 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] TAKK. DU REDDET LIVET MITT! Varm velkomst tilbake for skuddskadet politimann på Hamar. 10 24 MILLIARDFELLEN SPANING PÅ OKTOBERFEST Politibudsjettet 2016 er langt fra nok for å dekke enorme behov. Norske politifolk tok i bruk utradisjonelle virkemidler for å komme tett på lommetyvene 26 28 NETTJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 11, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 30.10.15 ADRESSEENDRING [email protected] HJALP FOLK FRA INNSIDEN PF MED STOR LEDERKONGRESS Bak ryggen på Gestapo hjalp politifolk jødene med å unnslippe Lederne fikk informasjon i forkant av omorganiseringen FASTE SIDER 42 39 44 48 49 54 55 Kronikk Sigve sier Debatt Folkestad Vi gratulerer Politiets verden Purken & PFFU GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 RESPONS «Friskt i minne hadde jeg løftet som Fremskrittspartiets Per Sandberg gav politistudentene. Nyutdannede politimann Thomas Tveit gikk 16 måneder uten å få fast jobb i politiet. Kunne ikke han og de andre som ikke har fått jobb i politiet stole på lovnadene? side 47 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Tel.i22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 OPERATIVT – TAKK, DU REDDET LIVET MITT! Politimann fikk varm velkomst tilbake på politihuset, etter dramatisk skyteepisode i Hedmark. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt D en fjerde dagen etter skyteepisoden på Hamar i slutten av september kommer den skadde politimannen til politihuset. Kantinen er smekkfull av kolleger som har et sterkt behov for å vise støtte og samhold etter en dramatisk situasjon. En situasjon som oppstod da patruljen skulle oppsøke en adresse utenfor Hamar, og hvor en mann uten forvarsel skjøt mot politifolkene på kloss hold. Et skudd traff politimannen rett overfor kanten på vernevesten. En kollega skjøt øyeblikkelig tilbake med det resultat at gjerningsmannen døde. Når politimannen kommer inn i kantinen, stilner summingen rundt bordene. Politimester Tormod Bakke tar ordet, og ønsker kollegaen velkommen tilbake. Han sier han er glad for å se politimannen tilbake. Politistasjonssjef Bjørn Lier sier noen velvalgte ord. Det samme gjør PF-lokallagsleder Reidun Martinsen og PF-leder Sigve Bolstad. Ord blir på mange måter overflødige. Støtten og omsorgen ligger utenpå alle. Det har vært, og det er fremdeles krevende for alle involverte. Da spør den skadde politimannen om han kan få si noe og reiser seg. Han er bredskuldret, han er preget. Alle ser på ham, og de ser på armen som er i Politiyrket er forbundet med stor risiko – det er noe alle tjenestepersoner vet. fatle. Det er lydløst i rommet. Han sier han er takknemmelig for all omtanke og støtte til seg selv og familien. Nøkternt forteller han om at han ikke lenger har så vondt, at han har hull rett igjennom brystet og skulderen, og at han ikke har noen følelser i armen nedenfor albuen. Bortsett fra litt prikking i en finger. Legene kan ikke fortelle om det er en varig skade eller om armen vil bli bra. Så ser han bort på sin kollega som avfyrte skuddet mot gjerningsmannen, og avslutter sin korte tale slik: – Takk, du reddet livet mitt! Så setter han seg. TAKKNEMMELIG FOR STØTTE De få ordene den skadde politimannen sier, er det kun noen få som med rette kan si. En setning som sier alt. Politifolk ute i skarpe oppdrag vet de kan komme opp i slike situasjoner. Likevel er det sterkt når det skjer. Til Politiforum sier politimannen Erik (45) at han er takknemlig for støtte fra politikolleger fra hele landet. – Det varmet skikkelig da folk fra Oslopolitiet jeg ikke kjente kom på besøk mens jeg var innlagt på sykehus i Oslo. Både jeg og min samboer er imponert over hvordan kollegene i politiet, fra fjern og nær har stilt opp, sier Erik. Han forteller at ledelsen ved Hedmark politidistrikt har støttet ham på alle måter. – Jeg er veldig fornøyd med måten de har behandlet saken på. De har vist omsorg, og tatt sitt arbeidsgiveransvar på en forbilledlig måte. Samtidig synes jeg politimesteren har frontet saken i media TAKKNEMMELIG: Politimannen som lørdag 26. september på en god måte. Måten denne hendelsen har vært håndtert på etter at det kritiske skjedde, har betydd mye for meg og de andre involverte, sier Erik. Han er ved godt mot med tanke på skyteskaden i øvre del av brystet, noen centimeter overfor hjertet. – Jeg merker allerede fremgang i armen. Det har blitt noe mer følelse, og jeg kan nå vri underarmen forsiktig, sier Erik. Han forteller om fremgang som følge av fysioterapibehandling. – Jeg ser lyst på å få armen tilbake i full førlighet, og krysser fingrene for at det går bra. 7 ble skutt i brystet er takker for all støtte og oppmerksomhet fra kolleger over hele landet. –Det har betydd mye for meg, sier han. STOR RISIKO De tillitsvalgte og de involverte på ulike nivåer uttrykker en stor anerkjennelse for måten politimester Tormod Bakke og politistasjonssjef Bjørn Lier har håndtert saken ut fra et arbeidsgiverståsted. Operasjonssentralen var svært raskt på for å ivareta pårørende, og satte på folk for å gå så rask informasjon til pårørende som mulig. – Politiyrket er forbundet med stor risiko. Det er noe alle tjenestepersoner vet og blir opplært til, men det kommer nærmere og blir mer materialisert i virkelighet når en slik tragisk hendelse finner sted, sier PFs lokallagsleder Reidun Martinsen. Hun forteller at lokallaget i tiden etter hendelsen har forsøkt å ha fokus på oppfølging av alle de involverte, og at de har bidratt med hjelp og støtte etter beste evne. – Vi er glad for at det ser ut til å gå bra med våre kollegaer og er klare til å yte nødvendig hjelp i fortsettelsen, om det skulle være behov for advokat, behov for hjelp fra PF forsikring eller om det er andre ting vi kan bidra med, forsikrer Martinsen. Hun sier Hedmark politidistrikt har mange dyktige ansatte som daglig gjør en flott jobb for å ivareta trygghet, lov og orden. – I forbindelse med denne hendelsen har vi sett at kollegastøttesystemene fungerer godt. Som leder av PF Hedmark er jeg stolt av kollegaene mine som har vist omsorg for involverte og hverandre i en tøff tid. Ledelsen i distriktet med politimester Tormod Bakke i spissen har også vist fram godt lederskap og stått fram for de ansatte på en flott måte. Dette er vi i PF Hedmark takknemlige for, sier Martinsen. 8 KORTNYTT NYE LOVER HAR TRÅDT I KRAFT 1. oktober trådte den nye straffeloven i kraft. Først og fremst innebærer den nye straffeloven et mer moderne språk og enklere inndeling enn den gamle. Men den medfører også enkelte endringer i hva som er lovlig og ikke, samt endring i strafferammer. 12.000 politiansatte har fått tilbud om opplæring i hvordan de skal bruke den nye loven. Opplæringen er et e-læringskurs. Med ny straffelov kommer også endringer i IT-løsningene til politiet. Det man før registrerte i SSP, kan man nå registrere rett i BL. Den 2. oktober trådte også lovendringer som gjelder dommeravhør av barn i kraft. Politiet overtar avhør av barn og særlig sårbare voksne, noe som skal styrke rettssikkerheten deres. Blant annet skal første avhør gjennomføres uten at mistenkte siktes eller varsles, og avhør skal gjøres innen en bestemt tidsperiode. FLERE FÅR TILGANG TIL POLITIETS ID-BASE Det er mange fordeler ved å være politi Flere flyktninger til Norge fører til økt press på ID-kontroll. I slutten av september ba Justis- og beredskapsdepartementet politiet om å intensivere personkontrollen områder nær grensene. Men å vite hva som kjennetegner ekte ID-dokumenter kan være vanskelig. ID-basen til Nasjonalt ID-senter, der man kan få detaljert informasjon om landområder og dokumenter, kan være nyttig for tjenestemenn og -kvinner i som skal utføre kontroll av ID. Nasjonalt ID-senter har nå åpnet denne ID-basen for enda flere enn politi og utlendingsforvaltning. Økt innvandring gjør at også skattemyndigheter, toll, vegvesen og utdanningssektoren kan ha bruk for ID-informasjon. Disse kan nå bruke politiets ID-ekspertise når de skal avgjøre om for eksempel pass eller førerkort tilhører vedkommende som bruker det, eller om det er ekte. Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Hjem til jul? Gjør det enklere med en leiebil. Lei en ny og behagelig bil, enten du skal hjem til jul, en tur på fjellet eller besøke venner. Benytt avtalen PF har med Europcar. For mer informasjon, se www.pf.no eller ring Europcar på tlf. 815 51 800. Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. 9 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM @eircagl Lite tips fra kollega: skal man dytte ut en bil som har kjørt seg fast i søla.. Ikke stå bak hjulene som spinner :-) HOVEDSETER PÅ HØRING Politidirektoratet har laget et forslag til hvor de nye hovedsetene skal ligge. Nå er forslaget sendt ut på høring, og med det skal blant annet politidistriktene, 110-sentraler og lokalpolitikere tas inn i prosessen med å fatte en endelig avgjørelse. Følgende byer har POD foreslått som hovedseter: Kirkenes (Finnmark), Tromsø (Troms), Bodø (Nordland), Trondheim (Trøndelag), Ålesund (Møre og Romsdal), Bergen (Vest), Stavanger (Sør-Vest), Kristiansan (Agder), Drammen (Sør-Øst), Oslo, Sarpsborg (Øst) og Hamar (Innlandet). Hovedsetene er bestemt Politiets Fellestjenester har besøkt og innhentet informasjon om de mulige hovedsetenes bygningsmasse, og etter at POD har veid dette opp mot forhold som bemanning og bosetning, nærhet til andre institusjoner og distriktspolitiske hensyn. Den endelig avgjørelsen skal fattes i desember, dager før de nye distriktene formelt sett er oppe og går. Valg av hovedseter kan få konsekvenser for mange ansatte. Deriblant ansatte i administrative og sivile stillinger, og ikke minst operatører ved operasjonssentralene. Operasjonssentralene skal ligge der politimesteren sitter. Det innebærer at flere ansatte må belage seg på å endre arbeidssted, dersom de vil følge jobben. FRA POLITIFORUM.NO @POLITIFORUM PÅ TWITTER WASIM ZAHID @WasimZahid 4. okt Så de kjører Volkswagen i fremtiden også. #Okkupert LASSE HEKKÅS @hekkaas 1. okt Lurer på hvordan det hadde blitt mottatt om #politiet brukte skattebetalernes penger til reklame på tv slik #forsvaret gjør? KHOEL @mrkhoel 1. okt Svært tydelig forsvarssjef. Kan politidirektøren gjøre det samme? Hvis ikke jeg får xxx så legger jeg ned følgende... EMIL @eJenss 6. okt "Smil du er på kamera" blir kanskje snart en del av politiets vokabulær. @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva gjør du hvis jobben din flyttes? Reaksjoner på ”Disse vil bli politimestre”: PETTER GANZARAIN Klarer ikke umiddelbart å se at denne søkerlista revolusjonerer norsk politi, dog spennende med en inspektør fra Hæren. SVERRE A. BRENNHAUGEN Forstår at mange tar betenkningstid, en tøff jobb å overta et «Konkursbo». Bytter jobb: 51% Håper på at fagforeningen hjelper meg til en god ordning: 35% Er lojal og følger arbeidsoppgavene: 14% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva er det viktigst å prioritere penger til i politiet? Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 10 POLITI-ØKONOMI MILLIARDF I politidistriktene fører dårlig økonomi til gjeld, bemanningsstopp og gamle biler. Regjeringens foreslåtte budsjett gir ingen rask løsning på problemet. Politiet har havnet i en milliardfelle. TEKST: Torkjell Trædal 11 «PURKA TIL GEIR»: Denne bilen, en Toyota Hiace fra 1994, gikk i tjeneste i Flå hos lensmann Geir Vidne ut 2012 og fikk kallenavnet «Purka til Geir». Nå er den ikke i tjeneste, men bilparken i distriktene får kjenne på trang økonomi. FELLEN 12 MILLIARDFELLEN 30 MILL kroner vil trolig Østfold politidistrikt mangle i 2016. F orrige uke ble Statsbudsjettet for 2016 lagt fram. Budsjettet viser en økning i driftsmidler til politiet flere hundre millioner kroner. Men som vanlig er midlene bundet opp til bestemte tiltak, og med politiets store satsninger og skrikende behov må det langt mer til. Tallene viser at politiet mangler mange milliarder kroner, og politiet har et økonomibehov statsbudsjettet 2016 aldri vil løse. I løpet av 2015 har det blitt klart at politidistriktene sliter tungt økonomisk. I vår la vi i Politiforum fram hvordan distriktene hadde fått en nedgang i frie disponible midler, tross at politiet har fått økte budsjetter. Nå, i oktober 2015, sitter økonomisjefer og politimestre landet rundt sammen på møterom med kalkulator og regneark. De planlegger budsjettene for 2016. Den oppgaven gjør nok flere av dem gråere i håret. Det går mot et stramt omorganiseringsår. KAN MÅTTE NEDBEMANNE Politiforum har undersøkt med flere distrikter hvordan økonomien for neste år, når politidistriktene skal slås sammen, ligger an. Flere holder stillinger åpne for å redusere aktiviteten. Midtre Hålogaland politidistrikt, som snart skal deles og innlemmes i både Troms og Nordland politidistrikter, er et av dem. – Distriktets budsjettsituasjon er krevende. Det holdes derfor til enhver tid et antall stillinger vakant, opplyser økonomisjef Arnt V. Edvardsen. Også Helgeland skal bli en del av Nordland politidistrikt. Det var flere medieoppslag i mai som fortalte at distriktet måtte holde 21 stillinger vakante. Men Politidirektoratet bidro til å bedre den økonomiske situasjonen, ved å la distriktet Allerede ved budsjettildelingen så man at politidistriktet manglet elleve til tolv millioner kroner bare for å få det til å gå rundt. Runar Arnesen, lokallagsleder PF Østfold utsette tilbakebetaling av overforbruk og ved å redusere kravet til bemanningsvekst til fem ansatte. – Vi har ingen planer om å skjære ned antallet ansatte utover den reduksjonen POD gjorde i nettovekstkravet. Men en videreføring av rammen fra 2015 vil ha som konsekvens at vi får vakanser gjennom store deler av året for å balansere økonomien. Dersom man må redusere ytterligere, så vil vi måtte skjære ned antall ansatte, sier administrasjonssjef Jens Berget. Nyansettelser i distriktet vil bli gjort midlertidige for å kunne gi økonomisk handlingsrom. I Hordaland er situasjonen kritisk og nedskjæringer blir en realitet. Odd Dale, administrasjonssjef i Hordaland, vil ikke si hvor mange ansatte det er snakk om å redusere nå, men bekrefter nedskjæringer. – Antall stillinger vil bli redusert. Antallet vil ikke bli avgjort før nærmere nyttår, sier Dale. I Østfold, distriktet langs grensen som i disse dager har store ekstrautgifter i forbindelse med flyktningsituasjonen, opplyser lokallagsleder Runar Arnesen i PF at distriktet i år holder flere stillinger ledige enn det de ble tildelt i budsjettet for 2015. Østfold politidistrikt fikk 14 stillinger de selv kunne styre fra 1. juli i år, men har måttet holde 24 stillinger ubesatt for å holde balanse i regnskapet. – Allerede ved budsjettildelingen så man at politidistriktet manglet elleve til tolv millioner kroner bare for å få det til å gå rundt med tanke på faste utgifter, planlagte materiellinvesteringer og straffesaksutgifter. Da var ikke overtid og annen drift regnet med, sier Arnesen. Må distriktet kutte i budsjettet med to prosent, en mulighet POD har forberedt distriktene på, kan distriktet måtte holde rundt 30 stillinger ledige neste år. I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt opplyser administrasjonssjef Modolf Haraldseid at de kan unngå stillingskutt, men det forutsetter at de ikke må avsette betydelige ressurser til reformarbeidet, at de ikke må gjennomføre ytterligere kutt og at de ikke får uforutsette utgifter. Men i stedet for stillingskutt må distriktet spare i investeringsbudsjett. – Vi har et etterslep på to millioner i 24 STILLINGER måtte ØSTFOLD POLITIDISTRIKT holde vakante i 2015 for å ha budsjettet i balanse. investeringsbudsjettet i 2015, og denne innsparingen må fortsette og sannsynligvis økes fordi vi får økte utgifter i husleie, tilsvarende to millioner kroner, melder Haraldseid. Politiet skal denne høsten inngå avtale om nye patruljebiler, og avtalen gjelder for fire år fra nyttår. Til sammen regner POD med rundt én milliard kroner i bilkjøp i løpet av disse årene, men dette er basert på at distriktene selv kjøper biler i samme tempo som før. Dersom investeringene må kuttes vil det gå utover hvor mange nye biler politidistriktene vil få framover. – Vi har kjøpt inn fire biler de siste to årene. Behovet for å opprettholde minimum standard på kjøretøyparken over to år er rundt 12 biler, og ikke fire, sier Arnesen i Østfold. I Asker forteller økonomisjef Astrid Kværner at budsjettsituasjonen gikk hardt utover bilkjøpene. – Vi startet med en budsjettpost til biler på seks millioner, som driftsavdelingen mente var et minimum. Posten ble kuttet, og i løpet av 2015 kjøpte vi biler for rundt 2,3 millioner kroner. Noen steder går det imidlertid rundt. Det er stor variasjon mellom distriktene. I Rogaland skal det ikke være planlagt stillingskutt, dersom ikke budsjettet blir dårligere. Distriktets innsparinger vil først og fremst gjelde generelle tiltak som for eksempel overtidsbruk, men estimatene er usikre som følge av sammenslåing og reformarbeid. I Sør-Trøndelag mestrer administrasjonen å holde budsjettet i balanse, og distriktet har ikke vurdert å skjære ned på antall stillinger. De sparer eventuelt inn penger på andre måter. NYE DISTRIKTER MED MILLIONGJELD Politidirektoratet har bedt distriktene om å sette opp to forslag til budsjetter for neste år. Et basert på 2015-budsjettet, og et budsjett basert på 2015-budsjettet med to prosent reduksjon. Sistnevnte skal gjøre at distriktene og Politidirektoratet har vært innom mulige konsekvenser i forkant, dersom økonomisituasjonen skulle bli enda verre i distriktene. Både videreføring av dagens budsjett, og et eventuelt kutt på to prosent, vil ikke gjøre det enkelt for distriktene. 13 har POD bedt distriktene om å kutte i et alternativt budsjett for neste år. 2,3 MILLIONER kroner kjøpte ASKER og BÆRUM BILER for i 2015. Før året regnet de seks millioner til biler som et minimum. GAMLE BILER NEDSLITTE LOKALER Klarer politiet å kjøpe nok nye biler med dagens budsjett? Investeringsbudsjettene kuttes ofte i distriktene. IKT-ETTERSLEP DYRE HELIKOPTERE 10-12 år henger politiet etter på IKT-fronten. Det koster milliarder. Politiet har drømt om bedre helikopterberedskap. BEREDSKAPSSENTER NYE STILLINGER Koster 3,5 milliarder og skal legges på Grønmo eller Taraldrud. Politiet vil nå to politifolk per tusen innbygger. 14 MILLIARDFELLEN 840 MILLIARDER 100 billigere blir det å bygge beredskapssenter på Grønmo eller Taraldrud, enn å bygge på Alnabru. Det er flere utviklingstrekk og tiltak kroner som må belastes 2016-budsjettet. som koster mer for politidistriktene enn I Haugaland og Sunnhordland politidisfør. Politidirektoratet har, etter det Politi- trikt ligger de an til å måtte spare inn fem forum erfarer, pålagt distriktene å avsette millioner kroner neste år. tre til fem prosjektstillinger til politireHordaland politidistrikts prognoser formen innenfor dagens budsjettramme. viser et merforbruk på mellom åtte og ti Fra neste år skal alle distrikter også ha en millioner kroner for 2015. næringslivskontakt. Tolkeutgiftene har økt I Østfold er summene større. Når overtid, kraftig i mange distrikter. Oppgradering materiell og alle utgifter er dekket for 2016, til internett i biler må driftes. Ansvaret for ser distriktet for seg å mangle rundt 30 dommeravhør ble lagt til politidistriktene millioner kroner. Budsjettalternativet med 2. oktober. I Finnmark alene frykter man en to prosent mindre budsjett enn i 2015 vil ekstrautgift på åtte til tolv millioner kroner kunne gi 40 millioner i minus totalt, ifølge i året, som følge av reiser og overnatting lokallagsleder i PF Østfold, Runar Arnesen. ved avhør i rundt 200 saker. FlyktningsiNoen steder har økonomisjefene beregtuasjonen påvirker enkelte grensedistrikter net hvordan situasjonen vil være i de nye politidistriktene fra nyttår. i stor grad. Eventuelle kutt kommer på toppen av I kommende Innlandet politidistrikt tar gjeld i distriktene. Og når de nye distriktene distriktene trolig med seg et underskudd ved nyttår slås sammen, følger gjelda med. på 40 millioner kroner inn i 2016. Men I Norge har offentlige instanser på kapit- distriktene har et akutt investeringsbehov telnivå i Statsbudsjettet, det vil i dette tilfel- i nytt verneutstyr og biler på hele 20 millet si politietaten som helhet, adgang til lioner kroner. 60 millioner kroner i minus å overskride driftsbevilgningene med fem vil være starten for Innlandet politidistrikt. prosent, mot at det spares inn tilsvarende Det vil føre til redusert aktivitet – mindre beløp i løpet av de kommende tre årene. bemanning. Ny operasjonssentral vil i tilDette kan imidlertid gjøre at distriktene legg kreve at tolv stillinger trekkes inn fra opparbeider seg underskudd flere år på distriktene for å dekke minimumstallet for rad, spesielt når det skal bli flere ansatte, nye operasjonssentraler. materiell skal skiftes ut og tilskuddene er – Dette rimer dårlig i en tid der vi skal nok til både å dekke opp gjelda fra året før bruke store personellressurser på å drive gjennom omorganiseringsprosessen, sier og vanlig drift. – Ved en tildeling for 2016 på 2015-nivå Per Kristian Melleby, økonomisjef i Hedvil det bli utrolig vanskelig. Skulle man mark politidistrikt. måtte kutte to prosent også, rundt 5,5 milKommende Nordland politidistrikt mellioner hos oss, vil det bli katastrofalt. Vi har der at status etter andre tertial i 2015 er over år kuttet og kuttet på driftsposter og at alle distriktene går med overforbruk, variabel lønn, der noe som normalt vil vi kan. Det kommer føre til at de trekkes til et smertepunkt i neste års budsjett. – Tildelingen for hvor en ikke kan kutte mer. Ytterlige2016 er ikke klar, men dersom den re innsparinger vil da være nedbemanligger på nivå med ning, forteller økoårets budsjett ligger nomisjef Kværner i vi an til å gå i miAsker politidistrikt. nus. BudsjettramI Helgeland ligmen er i utgangsAstrid Kværner, økonomisjef i Asker politidistrikt. ger de an til å gå punktet for lav til å med et overforbruk opprettholde årets på 3,5-4 millioner driftsnivå. Trekk kroner i 2015, i tillegg til de 2,1 millio- for merforbruk i 2015 og etterslep i innene Politidirektoratet lot dem utsette til vesteringer gjør utfordringen større, sier neste år. Dermed kan distriktet ved slutten økonomisjef i Salten, Tom Arne Arnesen. av året være beit for over seks millioner Budsjettsituasjonen oppleves som kri- Vi har over år kuttet og kuttet på driftsposter og variabel lønn, der vi kan. Det kommer til et smertepunkt hvor en ikke kan kutte mer. MILLIONER kroner er prisen på et politihelikopter. tisk ute i distriktene. Men situasjonen er kritisk også i andre deler av politiet. Etaten har store ønsker, store behov og ett enormt etterslep. DET STORE IKT-ETTERSLEPET I sommer ble Merverdiprogrammet, programmet som skulle fornye politiet til 2,4 milliarder kroner, lagt ned. Risikoen for mislykket gjennomføring var for stor, og ikke fordi behovet ikke lenger er der, forklarte IKT-sjefene. Behovet for å fornye politiet på datasiden er til stede, i aller høyeste grad. Det er her det største etterslepet i norsk politi ligger. Merverdiprogrammet dreide seg om IKT-modernisering generelt, i tillegg til å bygge en plattform som skulle forbedre politiets arbeid innenfor straffesaksområdet. Det dreide seg om å få nye IKT-verktøy ut til brukerne – politifolk og publikum, og skulle leveres i årene 2018-2023. Dette behovet videreføres, selv om arbeidet nå organiseres på en annen måte. I 2016 har POD bedt om 346 millioner kroner til modernisering av IKT i politiet, det samme som lå inne i Merverdiprogrammet. I 2017 er det meldt inn behov for 315 millioner kroner. De konkrete tallene for årene etter er ikke kjent, men utviklingen og behovet vil fortsette. IKT-utfordringene strekker seg imidlertid langt utover synlige dataverktøy til brukerne. Politiets grunnleggende IKT-infrastruktur, som gjør at dataprogrammer fungerer, er gammelt og har et etterslep på 10-12 år. Her haster det virkelig for at politiet skal unngå alvorlig nedetid i sine systemer. Det dreier seg om servere, lagring og nettverk. Det dreier seg om oppgradering av politinettet, samt nye telefonløsninger tråd med Telenors teknologiskifte. Selv om anslagene er usikre, ser politiet for seg at man vil ha et behov for mellom 200 og 250 millioner kroner i seks til åtte år for å fornye IKT-infrastrukturen. Med andre ord kan det koste opp mot 2 milliarder kroner. I tillegg kommer varige driftsutgifter som følge av oppgraderingene av infrastruktur. Får politiet 250 millioner til ny infrastruktur i 2017, vil det kreve ytterligere driftsutgifter på rundt 100 millioner i 2018. Summen vil stige opp mot 150 millioner i året etter hvert som infrastrukturen oppgraderes, og summen vil være varig. 15 6,6 MILL 467,7 MILLIONER kroner koster det fra 2016-2020 å nå to per tusen Politiet trenger en økning på flere milliarder kroner for å dekke behov og ta igjen etterslep. Økningen de får i Statsbudsjettet hvert år blir som småpenger å regne i det store bildet. Budsjett til POD, særorganer og distrikter Økning fra forrige år 4 7 685 402 042 7 353 268 002 5 6 406 994 499 6 7 067 460 919 7 8 021 502 673 11 519 603 980 10 700 815 230 8 10 018 047 550 9 525 945 139 8 651 559 342 9 11 017 117 733 11 10 12 038 667 270 12 519 063 290 502 486 247 316 302 503 682 767 680 492 102 411 874 385 796 630 056 669 336 100 631 332 134 041 1 285 807 082 2 660 466 420 3 210 804 499 ET HALVT POLITIBUDSJETT TIL STILLINGER Detaljerte mål gjør at pengebehov i politiet vokser ytterligere. Samtidig som distrikter nå vurderer å holde stillinger åpne for å bøte på dårlig økonomi, vil de neste år bli pålagt å opprette nye, grunnet målet om å nå to politifolk per tusen innbygger i 2020. Siden 2013 har Justis- og beredskapsdepartementet øremerket midler til 350 nye stillinger i året. Ressursanalysen for 2014 fra Politidirektoratet viser at politiet kan nå to politifolk per tusen innbygger i 2020. Hadde måltallet vært lavere eller spredd utover en lenger tidsperiode, ville UTVIKLINGEN I STATSBUDSJETTET 6 196 190 000 På lang sikt vil det altså være behov for driftsutgifter på 100-150 millioner årlig mer enn i dag. Politiets eksisterende datasystemer må også fornyes. Politiet vil videre etablere en plattform, en organisasjon, som gjør at politiet kan utvikle egne prosjekter og dataapplikasjoner, uten å måtte gå ut i markedet. Det årlige estimatet er på 200 til 250 millioner kroner, i seks til åtte år framover. Å slå fast en total sum for politiets IKTbehov i årene som kommer er vanskelig, blant annet fordi investeringskostnadene er usikre og fordi driftskostnadene er bundet opp til investeringene. Men det vil koste flere milliarder. – Normalt sett vil denne typen utbedringer gjennomføres ved at virksomheten planlegger og setter av tilstrekkelige midler til modernisering over flere år, gjennom såkalt livssyklusplanlegging av IKT-løsningen. På grunn av størrelsen på etterslepet som nå må håndteres, ser vi at dette ikke vil kunne prioriteres innenfor egen ordinær ramme uten at det vil få konsekvenser for øvrige områder i politiet. Det er behov for ekstraordinære midler utover Politidirektoratets vanlige driftsbudsjett for å få til oppgraderingene. Det er behov for langsiktig finansiering, sier Cato Rindal, sjef for Politiets IKT-tjenester. En rekke interne og eksterne evalueringer, viser til betydelige svakheter knyttet til politiets IKT-løsninger, påpeker Rindal. – Det er grunn til å være bekymret for politiets informasjonssystemer. Svakhetene knytter seg til alle deler av IKT-området. Uten informasjonsflyt stopper politiet, sier Rindal. kroner har POD beregnet behovet til for sine sentrale utviklingsprosjekter neste år. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 16 MILLIARDFELLEN 20 MILL kroner har kommende Innlandet politidistrikt i akuttbehov til innkjøp av nytt verneutstyr. 346,7 ÅRSVERK skal politiet oppbemannes med i 2016, hvis to per tusen-målet følges. SÅ MYE ØKER KOSTNADE hvis vi skal ha to politiansatte pr. tusen innb 2015 2016 Årlige ansettelser 345.0 346.7 Kostnader årsverk 930 000 930 000 Årlig kostnad ved oppbemanning 320 877 900 322 403 100 Total kostnad for oppbemanning 321 000 000 643 000 000 2 500 000 000 2 000 000 000 1 500 000 000 1 000 000 000 500 000 000 0 643 321 2015 2016 17 200-250 10-12 ÅRS MILL kroner vil det koste årlig i 6-8 år å oppgrader IKT-infrastrukturen til politiet. etterslep har politiets IKT-infrastruktur. HVERT ENE TIL OPPBEMANNING bygger Kilde: Ressursanalysen til Politidirektoratet 2017 2018 2019 2020 349.9 369.0 383.6 405.7 930 000 930 000 930 000 930 000 325 369 800 343 170 000 356 729 400 377 310 300 969 000 000 1 312 000 000 1 669 000 000 2 046 000 000 2046 1669 1312 969 2017 2018 2019 2020 ÅR 18 MILLIARDFELLEN DET STORE IKT-ETTERSLEPET Restene etter Merverdiprogrammet 10-12 års etterslep på IKT-fronten Behovet fra Merverdiprogrammet er fortsatt til stede, selv om programmet er lagt ned. IKT-infrastrukturen som holder informasjonsflyten i politiet oppe, har et etterslep på 10-12 år. POD har bedt om Et anslag fra POD er at fornying koster 346 millioner i 2016 og 315 millioner i 2017. 200-250 millioner kroner i seks til åtte år. det minsket det akutte pengebehovet. Men to per tusen innen 2020 skal det bli, og det koster staten mye. I likhet med investering i for eksempel IKT, fører en ansettelse med seg varige «driftskostnader». I 2015 var den estimerte merkostnaden for oppbemanning 320 millioner kroner. Dette vil stige proporsjonalt med økningen på rundt 2000 nye politifolk fram mot 2020. Fra 2016 til 2020 beregner POD at det vil koste mellom 322-377 millioner kroner hvert år for bemanningsøkning, i tillegg MANGE MÅL: Tore Hansen, professor i statsvitenskap, mener politiet må forholde seg til mange detaljerte krav og mål. – Detaljeringsgraden er ufattelig, sier Hansen. til kostnaden for de som ble ansatt årene før. I dette regnestykket ligger en pris på 930.000 per politiansatt i året. Klarer politiet å ansette antallet, vil bemanningsøkningen i tidsrommet 20162020 totalt koste omtrent et halvt politibudsjett – 6,6 milliarder kroner. FLERE DYRE ØNSKER Men politiet og politikere har flere mål for etaten. Her er noen av tiltakene og ønskene som nå står på blokka: Sist ut i sagaen om beredskapssenteret, er at det planlagte alternativet på Alnabru, nevnt første gang i 2007 og senere bestemt som lokasjon av tidligere justisminister Grete Faremo i 2012, blir vraket. Men Justisog beredskapssenteret har satt i gang en ny forprosjektering av beredskapssenter, denne gang på Grønmo eller Taraldrud. Ifølge departementet vil det koste 840 millioner mindre enn Alnabru-alternativet. Men kostnaden, eksklusive tomtekostnadene, er fortsatt rundt 3,5 milliarder kroner. Å sikre politiets beredskap i luften har vært et hett tema etter 22. juli 2011. Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad, har tidligere uttalt at han har ambisjoner om flere helikopterbaser rundt i Norge. På tross av dette måtte Songstad i vår innrømme at flere helikoptre er lite sannsynlig. POD har utredet hva fire helikopterbaser kan ha å si, men prisen per helikopter er 100 millioner kroner og i tillegg kommer bemanning og baser. Per nå behandler Justis- og beredskapsdepartementet helikoptersaken. Da Politiforum i vår skrev om den vanskelige økonomisituasjonen i distriktene, påpekte Politidirektoratet at de selv hadde flere utviklingsprosjekter i gang som ville gagne også distriktene. Prislappen for prosjektene er av POD skissert til 467,7 millioner kroner i 2016. Som følge av økningen i antall studenter fra 2010, vokste Politihøgskolen ut av egne lokaler. Selv om ikke politikerne har ny PHS først på listen, er både drømmen og behovet fortsatt til stede. Prisen PHS kom fram til i sine utredninger var mellom én og 1,7 milliarder kroner. OMSTILLING VIL KOSTE Midt oppi alt dette skal politiet omstilles. Regjeringen forventer at reformen vil frigjøre personell. Politianalysen mener det er et innsparingspotensial på 205 millioner kroner når det kommer til administrasjon. 19 Varige driftsutgifter Vil bygge egne applikasjoner Dersom politiet får oppgradert infrastrukturen, fører det til behov for varige driftsutgifter av nye systemer. Politiets eksisterende systemer må fornyes og politiet vil selv bygge applikasjoner. Beregnet til mellom Estimatet er på 100-150 millioner kroner i året. 200-250 millioner kroner i seks til åtte år framover. Det skal også være penger å hente i overføring av enkelte av politiets arbeidsoppgaver. Kvalitetskrav, som for eksempel responstid, vil fungere som virkemiddel for mer effektiv ressursbruk. I Politireformen listes det også opp hva enkelte deler av reformen vil koste. Her ligger kostnader for nye, samlokaliserte operasjonssentraler. Merutgifter til administrative funksjoner i overgangsfasen mellom nye distrikter er beregnet til 105 millioner kroner mellom 2015 og 2017. En prosjektorganisasjon som skal bidra i gjennomføringen vil koste 100 millioner kroner fra 2015 til 2018. Reformen forventer merkostnader knyttet til nye lokaler og flytting, samt til husleieøkning fram til leieavtaler avsluttes. Omstillingsavtalen for de ansatte etter omorganisering vil også koste penger. Felles for flere av summene er at Regjeringen vil komme tilbake til dem i årlige budsjettfremlegg. Med andre ord vil omstillingen beslaglegge deler av politibudsjettet i noen år fremover. DETALJSTYRINGEN Ser man på det totale behovet til politiet, er det en ting som blir klart: Distriktenes mil- lionunderskudd og fryste stillinger er ikke bare resultat av et voksende politidirektorat og sentrale småprosjekter. Den trange politiøkonomien er del av noe større. – I Norge har vi fått en økning i rapporteringskrav opp mot relativt detaljerte målsetninger som skal gjennomføres i løpet av et år. Disse målene brukes også mye som redskap av Riksrevisjonen, når de skal kontrollere virksomheter. Det er en ufattelig detaljeringsgrad, sier Tore Hansen. Hansen er professor i Statsvitenskap og ekspert på offentlig budsjettering. En av nøklene til dårlig budsjettøkonomi, kan ligge i hvordan politiet blir tildelt penger. Politiet har ikke alltid mulighet til å disponere midlene slik de vil, ettersom mange føringer kommer fra politikere på Stortinget og departementsnivå, i form av øremerkede midler til detaljerte tiltak. Det er ikke bare for politiet å disponere seg ut av økonomiproblemer. Det finnes flere eksempler på at politiøkonomien tidvis detaljstyres ovenfra fra politikere, og at politiet med Politidirektoratet som fagorgan, ikke har særlig mye de skulle sagt når pengene er fordelt. Her er tre av dem: ❱❱ Et detaljert krav til hvor mange po- litifolk som skal ansettes i året, medfører varig behov for mer penger. Pengene følger stillingene, som politiet er tvunget til å fordele utover landet. ❱❱ Stortinget har gjennom Politireformen bestemt at alle operasjonssentraler i de nye distriktene bør ha omtrent 60 årsverk, selv om distriktene er ulike og har ulike behov. Noen distrikter må nå kanskje hente inn operativt personell for å nå antallet årsverk. ❱❱ I en tid med kraftig økning i antall flyktninger er det et voldsomt press på de ansatte i Politiets utlendingsenhet. Man kan stille spørsmål til om pengene bør brukes på uttransporter, eller om de burde vært brukt på asylregistrering. Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartemen- I Norge har vi fått en økning i rapporteringskrav (...). Det er en ufattelig detaljeringsgrad Tore Hansen, professor i Statsvitenskap og ekspert på offentlig budsjettering 20 MILLIARDFELLEN 60 ÅRSVERK bør en ny operasjonssentral ha, ifølge Politireformen. 100 MILLIONER tet tallfester kun at 7800 uttransporter skal Vi er i et system der det blir økt krav om å måle effekten av hver ting vi gjør. Hvis gjennomføres. Gjennom Tildelingsbrevet fra departe- man belønnes budsjettmessig av detaljerte mentet til Politidirektoratet fastsettes en krav, så er man ute og kjører på ville veier, rekke rapporteringskrav og 24 definerte mener Hansen. Hansens kollega på Handelshøyskolen oppgaver politiet skal løse, samt titalls av resultatkrav innenfor såkalte styringspara- BI, professor i samfunnsøkonomi Rune metere. I tillegg kommer enda flere førin- Sørensen, mener på sin side at det kan være ger for offentlige etater og justissektoren gode grunner til at ikke alle direktorater generelt. Politiet kan for eksempel ikke har samme frihet. uten videre selv bestemme hvordan de skal – Direktoratene har ulike funksjoner og bekjempe grov profittmotivert kriminali- delvis av den grunn ulik grad av selvstentet, de må gjøre det på en bestemt måte. dighet. Noen direktorater har ansvar for Professor Hansen mener det er rart at utredning og tilsyn, som Helsedirektoratet ikke et fagdirektorat som Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet, mens andre har får styre pengene sine i større grad selv. et mer operativt ansvar. Det er rimelig å – Bør heller direktoratet får styre budsjetter legge politiet under sterk politisk kontroll, innenfor større mål? men om kontrollen er for sterk er vanskelig – Jeg mener nok det burde være situasjo- å si, sier Sørensen. Og det kan uansett ta tid for et direktonen. Det er direktoratet som skal vurdere det faglige utbyttet. Å vurdere kvaliteten av rat å bli fritt, mener han. tiltak bør ligge mer – Politidirektoi fagdirektoratet enn ratet er nokså nytt, i departementet, sier og departementets Hansen. «vaner» kan være Hvis et departevanskelig å endre. ment styrer økonoI tillegg kommer nok at Stortinget mien ved å detaljert Aslak Bonde, politisk analytiker har klare mål på definere hvordan en del områder, målene skal nås, er slik at statsråden konsekvensen at fagdirektoratet stadig må følge opp måvekk må opp på politisk nivå og synliggjøre lene, sier Sørensen. hvor det er behov, for å få penger til det. – Hva gjør at man ender der, er det man- KAN LÆRE AV FORSVARET Hvordan skal politiet få fram behovet sitt glende tillit til politiet fra politisk ledelse? – I blant kan det være manglende tillit. til politikerne og de som sitter på pengeDels kan det være politiske spenninger, der sekken? et direktorat er mer ekspansive enn det Forsvarssjef Haakon Bruun Hansen departementet egentlig ønsker. Det kan valgte å si det rett ut, da han 1. oktober spesielt gjelde kriminalitetsområder. Vi dunket til på talerstolen og ba om så mye vet at det rundt politiet er ulike politiske som 180 milliarder kroner over 20 år. De enorme summene må til for at Forsvaret oppfatninger, fastslår Hansen. Professoren synes det er rart at politiet skal være «relevant for framtiden», mener må bruke så mye penger på bemanning, Bruun-Hansen gjennom sitt fagmilitære når det flere ganger er påpekt at de henger råd. etter på IKT-siden. – En videreføring av dagens budsjettnivå – Mister direktoratet litt av sin funksjon hvis vil svekke Forsvarets operative evne, sa de ikke får styre pengene selv? forsvarssjefen. – Ja, det gjør de når de får pålagt at Og politikerne var i stor grad enige. Formidler for eksempel skal gå til beman- svarsministeren innrømmet dagen etter en ning. Med den fagkompetansen et direk- svekket forsvarsevne, og meldte at hun var torat er i besittelse av, skulle man tro at de klar for å øke forsvarsbudsjettet. Er det virkelig så enkelt? selv kunne vurdere bemanning som et av – Nei, svarer Aslak Bonde. mange virkemidler for å nå målene sine. Det er en kjempeforskjell. Politikk styrer politiet i mye større grad enn forsvar. kroner er prisen på et politihelikopter. Bonde har jobbet som politisk journalist i mange år og titulerer seg i dag som politisk analytiker. – Politidirektøren kunne ikke sagt det rett fram slik, men det handler nok mest om Politidirektoratets posisjon. Forsvaret har hatt sitt fagmilitære råd lenge, og klart å institusjonalisere at man kan gi noen strengt faglige råd til politikerne. Det er ikke sånn i politiet, sier Bonde. Han peker på institusjonelle forskjeller mellom politi og Forsvaret, der politiet er mer underlagt departementet enn det forsvaret er. – Det er en kjempeforskjell. Politikk styrer politiet i mye større grad enn forsvar. Det har nok noe med at man ikke får sett hvordan Forsvaret fungerer i det daglige, mens politiet fungerer hver dag. Det blir derfor mange meninger om politiet. Bonde mener imidlertid politiet kunne stilt seg i en bedre posisjon for å nå fram. – Man kan jo tenke seg en politidirektør som benyttet analysedelene av direktoratet for å analysere og legge fram hva slags politi man får med dagens penger på egenhånd, uten at det var initiert fra departementet eller Stortinget. Det er spennende å se på hva politiet kan lære av Forsvaret her. For eksempel har man i Forsvaret et helt institutt som lager tallgrunnlag og analyser. Er det noe forskningsmiljø på Politihøgskolen som tar samfunnsvitenskap og politikk inn i etaten på den måten, eller forsker de mest på politifaget? Det er ingen i politiet som peker på hva målene faktisk fører til. Det kunne kanskje gjort at man stod sterkere i å vise konsekvensen av politiske vedtak, sier Bonde. Samtidig er det ikke lett å nå fram hos politikerne for et Politidirektorat som er langt mindre enn for eksempel Forsvaret. – Det er ikke interesse på Stortinget for å gi POD økt kapasitet. Det er fruktbart for politiet å se til for eksempel Forsvaret, fordi det vil være til nytte for å få større forståelse for sammenheng mellom midler og virkning. På Stortinget tror jo politikerne at de styrker politiet. Jeg tror at PODs beskjed om å regne inn to prosent kutt i distriktsbudsjettene kommer som en overraskelse på politikerne, sier Bonde. 21 24 DEFINERTE OPPGAVER og en haug rapporteringskrav og resultatkrav får POD gjennom tildelingsbrevet fra Justisog beredkapsdepartementet. 7800 GAMLE DISTRIKTER: UTTRANSPORTER er måltallet departementet har satt for Politiets utlendingsenhet i år. NYE DISTRIKTER: 27 12 De gamle distriktene har ikke nok penger til å investere i det de vil. Heldigvis blir de slått sammen til nye distrikter ved nyttår... FINNMA RK TROMS ...men gjelda tar de med seg inn i nye distrikter. Også 2016 blir tøft økonomisk. NORDLAND TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL INNLANDET VEST ØST SØR-ØST OSLO AGDER SØR-VEST 22 MILLIARDFELLEN 1,7 MILLIARDER kroner. Så mye kan en ny Politihøgskole i Oslo koste, regnet PHS ut i 2013. 180 MILLIARDER kroner til forsvaret ba forsvarssjefen om 1. oktober – og han fikk støtte. – Begrensede muligheter for å styrke Flere midler og større handlefrihet, hadde gjort ting lettere, mener Frede Hermansen i Politidirektoratet. Frede Hermansen er nyansatt avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet. Han sier direktoratet nå på kort sikt har to måter de kan bedre økonomisituasjonen i politiet på. – Det ene er å synliggjøre behovene våre på en bedre måte overfor departementet. Samtidig må vi bruke tid på å styre ressursene våre bedre. For politiet må til syvende og sist prioritere innenfor rammene vi har. – Hvorfor har politiet havnet i en økonomisk situasjon der man mangler milliarder? – Det handler om at etaten ikke har fått nok midler over tid. Samtidig har vi ikke vært gode nok på å forvalte de midlene vi har fått. Det tar vi nå tak i nå, sier Frede Hermansen. Blant annet mener han at POD tar tak, når de ber distriktene om å forberede en budsjettramme som er to prosent lavere enn i fjor. – Dette er et nytt moment i prosessen rundt distriktenes budsjett. Det er ikke fordi vi mener distriktene skal kutte, men for å unngå at vi ikke har vært innom konsekvensene dersom man skulle havne der. Man må være forberedt på å kunne gjøre budsjettkutt hvis det skulle komme. Det handler om å sette seg bedre i stand til å forstå konsekvensene av de prioriteringene man til syvende og sist velger å gjøre, sier Hermansen. Å kommunisere at politiet må bruke store penger på et stort IKT-etterslep, som på mange måter vil være usynlig for politifolk flest, er vanskelig, medgir han. – I hverdagen er vi vant til at ting bare fungerer, men disse tjenestene leveres ikke av seg selv. De må også holdes oppe gjennom stadige nyinvesteringer og utvikling. Omfanget av data og informasjon som politiet benytter oppgaveløsningen har vokst enormt de siste årene. Dette krever økt kapasitet i de systemer som vi bruker. Sikkerhetskravene til våre systemer er også skjerpet. Vi som brukere forventer bare at systemene er sikre og at de fungerer. Det er få som ser hva som kreves av nyutvikling og investeringer for å sikre at de faktisk er det. – Hadde det vært enklere for POD med mindre detaljstyring av hva penger skal gå til, og heller kunne bruke midler på det dere selv mener er riktig for å oppnå målene til politiet? – Først og fremst har politiet et stort udekket behov og et betydelig etterslep – Vi må spørre oss hva som er viktigst Økningen i politibudsjettet er i stor grad bundet opp til bestemte formål. – Tøft i 2016 også, sier justis- og beredskapsministeren. Da Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7. oktober hadde driftsbudsjettet til Politidirektoratet, som går til drift av politidistriktene, særorganene og POD, økt med 820 millioner kroner fra saldert budsjett for 2015. De er tilsynelatende en pen økning, men bak tallet ligger en rekke øremerkinger. Det er ikke lagt inn noen bevilgning som øker politidistriktenes investeringsmidler. Økning spises i stor grad opp ved at nær 340 millioner går til stillinger, 100 millioner går til å starte IKT-oppgradering, 147 millioner går til nærpolitireformen og 100 millioner går til en bestillingsfullmakt for Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg kommer flere andre mindre øremerkinger. Tall Politiforum har hentet inn viser også at pris- og lønnsjusteringer for de politiansatte er beregnet til over 122 millioner kroner. 1054 STILLINGER: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen mener man må prioritere stillinger foran frie midler i distriktene. – Det blir ikke særlig med nye, frie midler til politiet, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen? – Jeg tror vi må stille spørsmål om hva som er viktigst. Polititjeneste til publikum eller frie midler til distriktene? For oss er det viktigst med politifolk ute i distriktene. Til andre formål enn stillinger er det ikke noen tilleggsbevilgning. Men vi gir altså 347 stillinger i 2016. Det blir til sammen en økning på 1054 stillinger under denne regjeringen, sier Anundsen. – Har dere vurdert å ikke øremerke så mange av midlene? 23 205 MILLIONER kroner kan politiet spare på administrasjon, ved å kutte ned antall distrikter ifølge Politianalysen. 105 MILLIONER kroner regner politireformen med at overgang fra gamle til nye distrikter vil koste. distriktene på en rekke områder. Vi opplever behov for flere midler til å gjøre nødvendige investering, spesielt. Men ja, vi er nok av den oppfatning at en større handlefrihet knyttet til hvordan de midlene vi får kan anvendes ville gitt bedre resultater totalt sett. Krav om nettovekst på stillinger og øremerking av midler bidrar til at det blir et mindre handlingsrom for å styre og balansere økonomien både i distriktene og totalt sett i politiet på en god måte. – Politimenn- og kvinner merker i distriktene at det blir kjøpt mindre materiell og stillinger holdes ledige. Hva er PODs oppskrift på å få distriktene til å gå rundt neste år? – Det blir et tema for styringsdialogen nå fremover. Sånn budsjettutsiktene er, så ligger det begrensede muligheter for å dekke inn eventuelle underskudd og etterslep i distriktene. Det er også begrensede muligheter for å styrke driften ute i noen særlig grad. – Jeg mener det ville vært direkte uansvarlig å ikke øremerke til stillinger. Det er det som er politikraft. Så erkjenner jeg at distriktene har det tøft driftsmessig, og sånn vil det være i 2016. Men samtidig er det stort potensiale for å finne ressurser i distriktene, for eksempel hvordan man kan bruke mulighetene i ATB-en, men samtidig være innenfor ATB-avtalen. Alle distrikter vil også måtte avbyråkratisere til en viss grad, fastslår ministeren. Anundsen forteller at departementet vil videreføre pengene de satte av til IKT-fornying i fjor, i tillegg til å bevilge 100 nye millioner til IKT. Han mener de dermed har satt av rundt en kvart milliard til IKT. – Det er et enormt etterslep på IKT. Dessverre er det sånn at vi nå må gjøre det vi kan for å rydde opp i tidligere unnlatelsessynder. Regjeringen varslet at de i Statsbudsjettet vil gi 275 millioner kroner til gjennomføring av politireformen. Politiforum har tidligere belyst at reformen vil kreve omstillingsmidler. – Vi har ikke fordelt de 275 millionene konkret. Dette er en sum som går til gjennomføring av nærpolitireformen, hvor omstillingen er en viktig del, sier politiminister Anundsen. KOMMENTAR AV: OLE MARTIN MORTVEDT Redaktør Polififorum Noe er fundamentalt feil «Justisminister Anders Anundsen deler politidirektørens syn på at dagens økonomi har svekket politiets operative evne. Nå hinter han om økte bevilgninger.» I nnledningen er hentet fra Klassekampen 2. oktober. Vi har byttet ut forsvarsministerens tittel og navn med justisministerens. Og vi har byttet ut «forsvarets operative evne» med «politiets operative evne». Teksten var skrevet dagen etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen overleverte sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Både fra forsvarsministeren og andre politikere som ble intervjuet i vandrehallen samme dag som det fagmilitære råd ble lagt frem, ble det uttrykt forståelse for at Forsvaret trengte tre milliarder kroner mer i 20 år fremover. Ja, det var som forventet, står det i avisa. Det var altså gjort et forarbeid som gjorde at behovet forsvarssjefen påpekte var forventet. En forventning om at politiet skal be om tre milliarder ekstra i året er helt utenkelig. Hvorfor opplever politiet en helt motsatt forståelse for politiøkonomien hos sentrale politikere? Der Forsvaret klarer å etablere en forståelse for innkjøp av fregatter, nye jagerfly og andre investeringer i hundremilliarder-klassen, sliter politiansatte med soppbefengte kontorlokaler i utslitte brakker og politibiler som knapt henger sammen. Samtidig er systemene for politiets grunnleggende datasystemer er så gamle at de knapt er i stand til å håndtere moderne applikasjoner. Der Forsvaret klarer å etablere en omforent oppfatning av «trusselbildet», klarer ikke politiet å skape samme for- ståelse for sitt trusselbilde. Et bilde som inneholder grov kriminalitet hvor liv går tapt, hvor narkotika importeres i stadig større mengder, og hvor økonomisk kriminalitet påfører samfunnet tap i størrelsesorden 100 milliarder i året. Fra politiets hold ser man trusler mot barn og unge gjennom pedofilinettverk. En trussel som ødelegger hele liv for mange av de som blir utsatt for overgrepene. Vi ser at Politidirektoratet blir utsatt for mistillit av politiske aktører som griper inn med detaljstyring på hvor stillinger skal plasseres og hvordan penger skal brukes gjennom en tydelig «øremerking». Politiet blir målt på tiltak, og ikke på mål. Hvilken annen etat eller bedrift blir målt på hvor mange ansatte man har? To politi per tusen er nødvendig, men det er et merkelig politisk mål. Det er intet sagt noe om hva den økte bemanningen skal føre til. Et tryggere samfunn? Ja, gjerne det. Men hvordan vet Stortinget om man får en suksess den dagen to per tusen er nådd? Vi tror knapt at politiet blir i særlig bedre stand til å gjøre jobben med to per tusen hvis de ikke har biler å kjøre med eller har datasystemer som kan jobbe effektivt. Uten et investeringsbudsjett, må alle nye prosjekt betales med driftsbudsjettet. Da blir det ikke penger til datasystemer, biler og stillinger. Politiet savner forståelse for at politiske vedtak må følges opp av vilje til å finansiere hva prosjektene faktisk koster. Noe er fundamentalt feil. Hvilken annen etat eller bedrift blir målt på hvor mange ansatte man har? 24 SPANING I LEDERH Da Vinningsgruppen Sentrum dro til München for å pågripe lommetyver ble skinnjakken lagt igjen hjemme. Skinnbukser er nemlig det som gjelder når man skal jobbe under Oktoberfest. TEKST: Ådne Sinnes FOTO: Vinningsgruppen Sentrum I månedsskifte september til oktober arrangeres det en gigantisk folkefest i gatene i München. Oktoberfest tiltrekker seg årlig over seks millioner mennesker, som drikker opp mot åtte millioner liter med øl. En slik menneskemengde i lystig, beruset lag tiltrekker seg naturligvis lommetyver. Og lommetyver tiltrekker seg politi. – Det er omreisende, profesjonelle lommetyver som søker mot arrangementer av denne størrelsen. De vet at vi er der, og vi vet at de er der, sier politioverbetjent Roar Kvassheim. Det er grunnen til at Vinningsgruppen Sentrum fra Oslo politidistrikt, som også har bistått tysk politi under Champions League, for andre året på rad har blitt bedt om å bistå i kampen mot profesjonelle, mobile vinningskriminelle, kjenninger av politiet som turnerer Europa på jakt etter den neste, beste muligheten for å berike seg ved å stikke fingrene i andres lommer. Og lommer er det både foran og bak på lederhosen. – Vi er avhengig av å møte lommetyvene på en tilsvarende profesjonell måte vi er avhengig av å være tilstede der lommetyveriene skjer – og det innebærer at vi må kle oss deretter, sier Kvassheim, som er leder for Vinningsgruppen Sentrum. MØTTE KJENTFOLK I WIEN Én av dem som nå ble pågrepet av norsk politi i Tyskland, ble også pågrepet i Oslo for halvannet år siden. Det mener Kvass- Det er litt humoristisk når 25 menn og kvinner sitter i lederhosen på morgenmøte og drikker kaffe. SCHADENFREUDE: Med den tyske lovens lange arm i nakken, blir denne klåfingrede lommetyvens Oktoberfest en fengslende opplevelse - leider geil, som tyskerne ville sagt det. heim nok en gang bekrefter at de vinningskriminelle er mobile i Europa. Sammen med politi fra blant annet Spania, Sveits og selvfølgelig Tyskland, har gruppen deltatt i det som også beskrives som en verdifull erfarings- og kunnskapsutveksling. – Det er en fjær i hatten for norsk politi at vi blir bedt om å bistå, og det er motiverende for mannskapene å jobbe med faget i et annerledes miljø, sier Kvassheim. Han var selv ikke var i München og fikk dermed ikke muligheten til å faktisk sette fjæren i egen tyrolerhatt under Oktoberfest. – Det er ikke så rart å tenke seg at det både er pussig og gøy for dem å gå med lederhosen, men det er en nødvendighet, sier Kvassheim. PAROLE I LÆR Politibetjenten Kristian er én av fire fra Vinningsgruppen som har gått med den tradisjonsrike, bavariske folkedrakten under ølfesten. – Blir folk overasket når mann i lederhosen eller dame i dirndl viser seg å være politi? – Ja, folk blir overasket. Spesielt hvis det er en lommetyv som snakker tysk og 25 Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. FOTO: TORKJELL TRÆDAL HOSEN POLITIBILDET Gutten i buret Politihunden Bjarne trives godt i nytt bur. Han er en av de første som har fått prøveligge politiets nye hundebil, Volvo XC70. Se flere politibilder på Politiforum.no 332 SPANANDE: For de norske spanerne fra Vinningsgruppen Sentrum ble bistanden i München en spennende og lærerik erfaring. skjønner at vi som går bak med lederhosen ikke snakker tysk, forteller Kristian om det som forståelig nok kan være en forvirrende situasjon får klåfingrede pågrepne. Når det skjer forteller politibetjenten at tyske kollegaer, i uniform eller kostyme, raskt er på plass og identifiserer seg. – Det er et unikt opplegg. Og det er klart det er litt humoristisk når 25 menn og kvinner sitter i lederhosen på morgenmøte og drikker kaffe, sier Kristian. Han forteller at man fort glemmer at man har det på seg, når man er omgitt av millioner andre i samme klesdrakt. – Men det er ikke noe annet sted i verden jeg ville følt meg normal i skinnbukse, forteller Kristian. 840.000.000 kroner sparer man på Volkswagen Passat er kjøpt av politiet fra 2012 og fram til nå. De fleste har toliters dieselmotor, og det gjenstår nå å se om politiets biler er omfattet av utslippsjukset i Volkswagen. 1399 å vrake Alnabru og heller plassere et beredskapssenter på Grønmo eller Taraldrud. Det melder Justis- og beredskapsdepartementet, som med det skrinlegger Alnabrutomten. personer søkte asyl i Norge i uke 39. Det er en kraftig økning fra ukene før. I august skjøt antallet syriske asylsøkere i taket, og den økte innvandringen har ført til ekstratiltak i grensedistrikter og PU. 47% Nesten halvparten av de som klaget på eksamenssensuren ved Politihøgskolen forrige skoleår, vant fram. 16 prosent tapte på å klage. Totalt fikk PHS inn 682 klager på eksamenssensur, fordelt på alle eksamener på hele bachelorutdanningen. 26 POLITIHISTORIE HJALP FOLK FRA Det henger et delvis brunt slør over historien som fortelles om norske politifolks innsats under 2. verdenskrig. Men sannheten er mer nyansert. TEKST: Ole Martin Mortvedt B ildet er ikke entydig, sier Øystein Hetland, forsker på Holocaustsenteret på Bygdøy. Han stiller spørsmål ved om politiet før og etter krigen, kan sies å være samme etat. 78 prosent av de politiansatte ved krigsslutt var kommet til under okkupasjonen. – Det vi så var en etat som i stor grad var skiftet ut. Personalpolitikken under krigen skulle sørge for at flest mulig nazister ble politimenn, mens man fjernet politiske motstandere. Samtidig våket Gestapo over politifolkene, med makt til når som helst å gripe inn i deres daglige liv og arbeide dersom de trådde feil. I ytterste fall arresterte Gestapo politifolk og sendte dem til konsentrasjonsleirer hvis de ble oppfattet som motstandsfolk, sier Hetland. Han mener tysk politi på mange måter betraktet de norske politifolkene som en litt enkel og underutviklet lillebror som ikke helt kunne stoles på. STORE PLANER FOR NORSK POLITI Politiminister Jonas Lie frontet de store endringene som skjedde med norsk politi, og han fikk mye støtte fra harde og våpenglade elementer i politiet, som så det nye styret som en mulighet til å gjøre norsk politi sterkere og mer effektivt. Mange var da villige til å ta politikken med på «kjøpet», og andelen av politifolk som var medlemmer i NS (Nasjonal Samling) var langt større enn for noen annen etat, helt opp mot 40 prosent. Utdanningen for politifolk ble sterkt militarisert, med bruk av tyske instruktører, og de politiansatte fikk ideologiske foredrag av norske nazister. – Målet var et politi «fritt for alt gammelt, det skulle være begeistret for nyordningen i landet, og politisk uklanderlig», sier Hetland. Han viser til utsagnet «Vi må få tilbake våpengleden i politiet» fra Jonas Lies høyre hånd og sjef for ordenspolitiet Egil Olbjørn. Forbildet for reorganiseringen av politiet var den nazistiske tyske politimodel- len. Det innebar at de som ble betraktet som skikkelige mennesker skulle oppleve politiet som en venn og hjelper. – Men var man definert som politisk eller rasemessig fiende, skulle politiet være nådeløst. Da ble man i stadig større grad rett og slett nektet rettsbehandling og i stedet sendt rett i leir, sier Hetland. NAZIFISERT POLITIMANN «Det er bedre å ta en uskyldig i forvaring enn å la en skyldig rømme» og «Vi trenger ingen lovbestemmelse for å gripe inn mot samfunnets fiender» er sitater fra Karl Marthinsen, som under Jonas Lie ble sjef for Statspolitiet, et politisk politi opprettet for å kjempe mot det nye styrets fiender. – Han var den mest nazistiske politimannen under krigen, og han satte rettsstatens prinsipper nesten totalt til side. Marthinsen presset på for at det norske statspoliti skulle nærme seg Gestapos metoder. Marthinsen hadde heller ingen problemer med å godta at en lov fikk tilbakevirkende kraft, slik at politimannen Gunnar Eilifsen kunne bli dømt og henrettet på grunn av ordrenekt, sier Hetland. Marthinsen ble selv skutt i januar 1945 på åpen gate av Milorg fra en maskingeværpost. Grunnen var at man fryktet at Marthinsen skulle være med på å starte borgerkrig når krigen nærmet seg slutten. Som straff ble 28 nordmenn skutt som represalier i dagene som fulgte. preget av usikkerhet og frykt. Motstand i politiet ble derfor i stor grad å gjøre «dårlig» politiarbeid. Fra sin posisjon kunne politifolkene utstede falske ID-dokumenter for folk som trengte ny identitet. De kunne være slappe i sine undersøkelser, de fant ingenting når de lette, eller de kunne varsle om kommende arrestasjoner. Det store flertall av jøder som har nevnt hvor varslene om arrestasjon kom fra, sa at de kom fra norske politifolk, sier Hetland. – For mange politifolk ble det viktige spørsmålet om man kunne gjøre mest nytte fra innsiden av politiet, hvor man samtidig risikerte å måtte bli med på tvilsomme aksjoner, eller om skulle man trekke seg, og dermed slippe dette dilemmaet, men samtidig miste muligheten til å hjelpe. Det er og forblir et åpent spørsmål om det hadde vært bedre om politiet kollektivt la ned sitt arbeid, sier Hetland. – Det var en vanskelig balansegang. På den ene siden lettet norske politifolk arbeidet for tyskerne, spesielt i samband med jødearrestasjonene. På den andre siden bidro politiet til å gjøre livet enklere for mange. I Danmark ble tyskerne så misfornøyd med de danske politifolkene at de arresterte nær alle mann høsten 1944. Konsekvensen av denne «politiløse tiden» i Danmark var en stor økning i kriminaliteten og omfattende problemer med selvtekt, sier Hetland. Han mener det er besynderlig at det ikke er tatt initiativ til å få nedtegnet en politihistorie for politiet i Norge. – Det som finnes av nedtegnelser er fragmentert og delvis. Men det er ikke tatt noe offisielt grep for å få samlet en norsk politihistorie. Vi ser at mange av de problemstillinger som er aktuelle i dag, har vært det også tidligere, sier Hetland. Fra kildene kjenner han nemlig godt igjen blant annet debattene om juristenes overordnede posisjon og politiets bevæpning. Vi må få tilbake våpengleden i politiet. MOTSTAND OG REAKSJONER Det ble tidlig markert fra tysk hold at opposisjon ville bli møtt med knallharde reaksjoner. Det store flertallet ved politikammeret i Ålesund markerte seg som motstandere av det nye styret. Men motstandsmiljøet ble rullet opp, lederskikkelsen Karl Eriksen henrettet og nesten hele politikammeret erstattet med nyutdannede folk våren 1942. I Kristiansand fikk politimester Christian Rynning-Tønnesen i desember 1940 med seg nær hele politikammeret på kollektiv oppsigelse som protest mot nazifiseringen. Han ble sendt til Tyskland, og hans underordnede bøyde så av. – Da ordrene kom høsten 1942 om å arrestere norske jøder, var det svært vanskelig å tenke seg en åpen kollektiv ordrenekt. Til det var det for mange nazister og for mange som var redde for reaksjoner eller følte at en åpen protest bare ville gjøre dem selv til martyrer, uten at det hjalp de som skulle arresteres. Etaten var splittet, 27 INNSIDEN NAZIFISERT: Karl Marthinsen blir betegnet som en av de mest nazifiserte norske politifolkene under 2. verdenskrig. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum STATSPOLITIET: Bestod av deler av den opprinnelige politistyrken, innblandet med over mange rekruttert til politiet av Gestapo. Her en gruppe politimenn og lensmannsbetjenter avbildet etter tilbakekomst fra Berlin i 1942. Nye og gamle uniformer ble brukt om hverandre og vanlige politiluer side om side med militære vinterluer. ❰❰ TALTE: Politiminister Jonas Lie på talerstolen i påhør av bl.a. Wilhelm Rediess. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum KILDE: Boken «Mellom barken og veden FOTO: Norges Hjemmefrontmuseum 28 LEDERKONGRESS FORBEREDTE SEG PF-medlemmer med lederansvar har vært samlet PFs første lederkongress. – Her fikk vi info vi trenger i forkant av omorganiseringen, var omkvedet etter tre dager i Bergen. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal L edere fra politistasjoner og lensmannskontor landet over samlet seg i Bergen og fikk høre foredrag som skulle rigge dem for politireformen forrige måned. 11.-13. septem- ...OG DETTE MENER DELTAKERNE ASTRID KVÆRNER, økonomisjef i Asker og Bærum politidistrikt TERJE SPERREVIK, lensmann i Kvam og Samnanger lensmannsdistrikt – Innholdet i lederkongressen var bra. Jeg likte innlegget fra Geir Lippestad. Professor Tom Karp og Jan-Egil Presthus fra Spesialenheten var også gode. Man får input til en litt ny tankegang, og man får frisket opp ting man kanskje vet fra før, sier Kværner. Hun tar med seg mye inn i jobben som økonomisjef. – Jeg kan ta med meg ting til kollegene mine. For eksempel hva som kan skje ved feil håndtering av registre. Endringstiden framover ser Kværner på som vanskelig. – Som leder skal man motivere de ansatte, samtidig som vi som – Jeg synes lederkongressen var en god opplevelse. At det er et fora for ledere er en viktig bit for at jeg fortsatt ønsker å være med i PF. Lensmann Sperrevik mener kongressen tok opp viktige spørsmål i tiden. – Totalpakken var veldig bra. Flere av temaene som ble tatt opp er noe jeg har savnet fra POD og arbeidsgiver tidligere. Det var gode temaer når vi nå skal inn i prosessen med omstilling. Foredragene traff på det som rører seg i organisasjonen, og hva man trenger av påfyll før en endring, sier Sperrevik. – Hva blir de største utfordringene som leder i tiden fremover? – Å få tilstrekkelig informasjon jobber med lønn og regnskap ikke vet hvor vi skal hen etter omorganiseringen. Vakuumet er utfordrende. Vi kan for eksempel ikke ha samtaler med de ansatte ennå om hvor de skal, utover å ønske at de skal bli med på lasset. Jeg er også usikker selv på hvor jeg skal, sier Kværner. – Men også derfor var det fint med en samling sammen med lederne. og formidle den, slik at man kan være forutsigbar som leder. Når informasjonen kommer ovenfra og ned er det viktig at den kommer tidlig og tydelig. Forutsigbare milepæler, om og i prosessen, har vært savnet. Organisasjonen er usikker og litt utålmodige. Endringer kommer, men at POD ikke er så tydelige på hva som kommer, er uheldig. Manglende tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjennomføre denne enorme endringen og omstillingen i norsk politi, er en stor risikofaktor for at gjennomføring tar tid og kanskje ikke blir så vellykket som den kunne ha blitt. Vi går en spennende tid i møte. 29 PÅ TØFF FRAMTID ber arrangerte Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) sin første lederkongress. Blant annet fikk de foredrag fra Politidirektoratet, Riksadvokaten, Spesialenheten og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Advokat Geir Lippestad, tidligere politimester Torbjørn Aas, professor Tom Karp og journalist Aslak Bonde ga påfyll forsamlingen av ledere organisert i PF. 1. januar deles politikartet inn på nytt. For lederne kan det bli en krevende tid. Dette svarer lederne på spørsmål om hva kongressen ga dem og som er viktig for dem som ledere inn i reformtida. WENCHE HELLE, seksjonsleder i administrativ stab i Bergen sentrum TOM JOHNSEN, politistasjonssjef på Elverum – Kongressen var kjempegod, ved at den forbereder oss på det vi skal gjennom på en god måte. Vi ble orientert om hva som kan møte oss, og kanskje spesielt med fokus på menneskene, forteller Wenche Helle, seksjonsleder ved Bergen sentrum politistasjon. – Det er viktig å ha innblikk i hvor stor konsekvens endringene kan ha å si for menneskene i organisasjonen, samtidig som at organisasjonen skal bli bedre, mener Helle. Hun mener rollen mellomlederne har i reformarbeidet er svært viktig. – Bedriften skal gå på en bra måte, men samtidig kan våre egne – For meg som leder blir det framover utfordringer lokalt når det kommer til personalløpet og den omstillingen en del av de ansatte skal gjennom. Vi skal endre driftsstrukturen lokalt, og den prosessen skal starte i 2016. Da er det viktig at vi ledere er i stand til å gjøre en god jobb, sier Tom Johnsen, politistasjonssjef på Elverum. Han mener lederne har en viktig rolle i å endre politiet til det bedre for publikum. Politiledere rundt i det ganske land vil få mange utfordringer på mange plan framover, mener han. – Da er slike møteplasser viktig og arbeidsgiver bør kanskje også tenke over det, for at lederne skal stillinger forsvinne. Det må vi på en måte stenge ute, for vi må være der, motivere og tenke helhetlig. Det er viktig å ha det på plass i hodet. Utfordringene er de samme, enten man kommer fra små eller store tjenesteder, og derfor er det godt å samle lederne, påpeker seksjonslederen. – Men det er et lite hjertesukk at det er gjennom et arrangement i Politiets Fellesforbund man skal få informasjonen. Vi savner det fra de som iverksetter dette. Det styrker oss ledere og gir en god forberedelse at man griper tak i disse temaene. Derfor bør slike samlinger fortsette, sier Helle. være i stand til å gjøre en god jobb. Også Johnsen mener at lederkongressens foredragsholdere var tidsriktige. – Personlig satte jeg pris på å høre om etikk i ledelse. Og det er nyttig med et blikk utenfra, gjennom Aslak Bonds skråblikk på politiet og Torbjørn Aas’ sammenligning med helsevesenet. I tillegg til det faglige, er det å stifte bekjentskap med andre ledere og å kunne lære av andre nyttig. Man utvider kontaktnettet. Det gir motivasjon i hverdagen når man skal tilbake, sier stasjonssjefen. 30 FAGFORENING NESTOR BLANT LOKALLAGSLEDERNE TRER AV Jahn Thore Nerhus har lagt ned en solid innsats som tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund i over 25 år. Nå takker han for seg og trer snart inn i pensjonistenes rekker. TEKST: Liselotte Kristoffersen og Ole Martin Mortvedt F orbundsleder Sigve Bolstad takker Nerhus for lang og tro tjeneste. – Jahn Thore har vært en klok tillitsvalgt som har jobbet svært godt strategisk. Han har tenkt helhetlig og det har ført til at han har fått en god posisjon. Jahn Thore har evnet det kunststykket å jobbe godt opp mot toppledelsen samtidig som han har levert gode resultater til medlemmene. Han bidro blant annet på en utmerket måte under omorganisering i Follo politidistrikt. Jahn Thore har stor integritet. Han er ikke en mann av mange ord, men når han sier noe, så blir han alltid lyttet til, sier Bolstad. – Som fagforening er vi helt avhengig av engasjement og det arbeidet som våre tillitsvalgte gjør for medlemmene lokalt. Takk til Nerhus for en kjempeinnsats, sier Bolstad. Nerhus sier årene som tillitsvalgt i PFsystemet har gitt han mye. – Jeg har lært noe nytt, og vært fint å jobbe sammen med likesinnede. SAVNET PF-STØTTE Men det har ikke bestandig blåst medvind. Da Follo politidistrikt skulle i gang med omorganiseringen med å gå fra 13 til to driftsenheter, og mange lensmannskontor skulle nedlegges, var Nerhus en medspiller i rollen som tillitsvalgt. – Jeg hørte argumentasjonen, og så realitetene som talte for den store omorganiseringen i politidistriktet. I samråd med mine medlemmer kunne jeg ikke annet enn støtte politimesterens anbefaling. Men jeg skal være såpass ærlig å si at jeg følte jeg ikke hadde PFs største støtte. PF skulle ivareta lensmannskontorene. I prosessen var det ikke noen poeng i seg selv å legge ned lensmannskontorene. Men å legge ned de 11 lensmannskontorene ble en konsekvens av prosessen med å finne frem til en TILLITSMANNEN: Jahn Thore Nerhus har vært tillitsvalgt i 25 år. - Fagforeningen har en stor oppgave foran seg når den praktiske delen av omorganiseringen skal gjennomføres, sier han. Foto: Liselotte Kristroffersen fornuftig måte å bruke både mannskap og penger på i dette politidistriktet. Som tross alt ikke er veldig stort i utstrekning, sier Nerhus. – STORE OPPGAVER FORAN SEG Han takker all oppmerksomheten på 60-årsdagen som også var hans siste arbeidsdag. – Det ble mange godord som jeg skal ta godt vare på. Mimring om gamle opplevelser jeg og mange av kollegene har vært med på var hyggelig. Både arbeidskolleger i Follo og tillitsvalgte i PF-systemet har gitt ham mye arbeidsglede og mange oppgaver jeg har lært mye av. – Jeg håper jeg har klart å spare andre fra å gjøre tabber jeg selv har gjort. Både tillitsvalgte og ansatte på forbundskontoret har bestandig stilt velvillig opp med bidrag når jeg har spurt. Fortsett å satse på kompetanseutvikling- og deling. Fagforeningen har en stor oppgave foran seg når den praktiske delen av omorganiseringen skal gjennomføres, sier Nerhus. Nerhus som nettopp fylte 60 år er ikke helt ferdig med tillitsmannskarrieren. Han fortsetter som organisasjonssekretær i interimsstyret i nye Øst politidistrikt en dag i uka, samtidig som han fortsetter på avdeling for strategisk analyse på pensjonistvilkår på Politihuset i Follo en dag i uka. 31 RETTFRANETT FOTO: TORKJELL TRÆDAL FOTO: TORKJELL TRÆDAL Noen av sakene vi skrev om på Politiforum.no i måneden som gik Bil til hundene – ØKONOMISK UKULTUR I PU D enne måneden har det gått en debatt på Politiforum.no om overtidsbruk og arbeidsmiljø i Politiets utlendingsenhet (PU). I et brev fra Hovedverneombudet (HVO) Einar Sagli i PU, som Politiforum har fått tilgang til, varsles PU-ledelsen om det som omtales som «økonomisk ukultur». Først og fremst skal det dreie seg om at ansatte i lederstillinger får utbetalt store summer i overtidstillegg: «Det har over tid utviklet seg en økonomisk ukultur i virksomheten. Dette kan ha sin bakgrunn i at pengestrømmen ser ut til å være uendelig. Svært mange er på jakt etter pengene, og mulighetene for det er så absolutt til stede.» skrev Sagli. HVO peker i sitt brev særlig på overtid knyttet til tre politiansatte med lederoppgaver. Etter ledelsen i PU sin oppfatning er forholdet behandlet og svar ut. Sjef PU Kristin Kvigne og Morten Hojem Ervik, assisterende sjef PU, skriver i sitt svar at interne undersøkelse av forholdet viste at dette var overtid som var lederstyrt. Men de skriver også at «når hovedverneombudet likevel tar dette opp i eksterne kanaler vil PU søke å følge dette opp i tråd med varslingsbestemmelsene». – Hva innebærer det at dere «følger opp i tråd med varslingsbestemmelsene»? – Vi undersøkte saken første gang verneombudet tok opp dette, og han har allerede fått en redegjørelse hva gjelder overtiden. Vi ønsker nå å få vite om verneombudet mener det foreligger kritikkverdige forhold utover det vi tidligere har svart etter hans første henvendelse vedrørende tre politiansatte, sier ledelsen i PU til Politiforum. Mens september ble en trasig måned for en viss politibilprodusent, dro Volvo i land hundebil-avtalen med politiet. Det betyr at Volvo XC70 blir Victor sitt nye transportmiddel fra 2016. Årlig kjøpes det rundt ti hundebiler i året, men Politiets fellestjenester håper nå at distriktene vil øke antallet, da etterspørselen etter en slik hundebil er stor blant hundeførerne. Tidligere har politiet gjort store endringer for å tilpasse stasjonsvogner til tjenesten, men med en politi- og fabrikkbygd Volvo XC70 vil det kun være behov for småjusteringer etter leveranse fra Volvo. Både burløsninger, blålys og uniformering gjøres på fabrikk. – Tidligere har man bygget ulike burløsninger inn i andre biler, men nå har vi fått en bil som ivaretar hundens ve og vel i et godt kjøretøy, sier hundefører Thorstein Knudzen fra Oslo politidistrikt. «Måltall» svekker PU I leserinnlegget «– De ansatte står i kø for å bidra» beskriver lokallagsleder Anders Adolfsen i PFPU en sviktende moral på grunn av mål- og resultatstyring: – Mange av de ansatte i organisasjonen er blitt så lei av ordet «måltall» at de ikke orker å delta i fellesparolene, og jeg vil driste meg til å si at de fleste bare blar rett over den ukentlige statistikken som kommer på mail, eventuelt kaster den rett i søppelboksen, skriver Adolfsen. Han skriver at mange også synes det er demotiverende at mye av det arbeidet de gjør blir nedprioritert fordi det ikke produserer konkrete tall – noe som fører til at det ikke blir ordentlig kontinuitet i arbeidet. 32 POLITIBIL – VI KAN NAVNENE PÅ FLERE BILMEKANIKERE ENN KRIMINELLE IMPROVISERER: – Det blir en snakkis hvis det går ei hel uke uten at denne bilen må på verksted, sier fra venstre Remi Anbakk, Alexander Skjernen, Odd Ivarjord I Helgeland politidistrikt er bilsituasjonen historisk dårlig. TEKST: Ole Martin Mortvedt «Den beste bilen i væla, er den som je har nå. Du skulle bære hørt det, hvis motoren ville gå» Omtrent som Vazelina Bilopphøggers synger det, opplever politifolkene på Helgaland det. – Det har blitt slik at når vi nå skal ut på oppdrag, tar vi forbehold om at vi kommer hvis bare bilen vil gå, sier politiførstebetjent Remi Anbakk på politistasjonen i Mo i Rana. Med et skjevt smil sier han at det blir en snakkis på jobben hvis patruljebilen de bruker, går ei hel uke uten at det oppstår problemer. Sammen med hundeførerne Odd Ivarjord og Alexander Skjernen tar han meg med ut i garasjen for å vise frem bilparken. Der står en godt brukt Ford Monedo. Ni år og 270.000 utrykningskjørte kilometer har satt sine spor. Dette er hundebilen, den som er med på de skarpeste oppdragene der politiet skal redde liv og pågripe farlige kriminelle. REDDET AV FALCK I det betjentene åpner bakdøra for å vise frem interiøret, faller dørlista ned. – Det går bra, vi fikser det bare med litt duct tape, sier Anbakk. Han har sluttet å smile. Inne i bilen går vi ni år tilbake i tekniske løsninger, og jeg får servert noen av bilens egenskaper. Hanskerommet er disponert som våpenskrin. En nevenyttig tiåring med skrutrek- ker hadde lett brutt opp lokket. – Vi skulle egentlig hatt alarm på bilen som varslet hvis noen forsøkte å ta seg inn i bilen hvis den står uten tilsyn, men den måtte vi bare kutte ut fordi alarmen gikk på og av helt for egen forgodtbefinnende. Tilslutt tok vi bare sikringene, sier karene. Med to hunder og to betjenter inne i bilen dugger vinduene ned under kjøring, som følge av fravær av aircondition som virker. Den eneste som får ros i bilsammenheng av karene er politihusets vaktmester. Han er tidligere bilmekaniker. 33 DELELAGER: Inne på fyrrommet finner vi bildeler fra kondemnerte biler som vaktmesteren har tatt vare på VÅPENLAGER: Hanskerommet brukes som våpenlager. Bare duct-tapen holder. FURET VÆRBITT: Det brenner et blått lys for lysbøyla på taket av politibilen. Ikke blått som i utrykning, men blått som i "snart slutt" Hvis de må stå med motoren på tomgang over litt tid, blir motoren for varm og den begynner å koke. På en tur for litt siden, hang sireneanlegget seg opp – umulig å få skrudd av. Det medførte en hjemreise på ti mil med fulle sirener, og la inn et godt bud på anskaffelse av tinitus til sjåføren. Og det har vært tilfeller av at håndbrekket hengt seg opp under patruljer på nattestid, og at bilen dermed måtte hentes av Falck. Som hundebil er kjøretøyet for lite. Med to hunder og verneutstyr i bilen, må de ta ut utstyr de trenger til å håndtere trafikkulykker. Men det er bilen de har, hvis den bare ville gå. Reservebilen står heldigvis klar. En 2000-modell Ford Focus som har passert 350.000 kilometer… De har lagt merke til at politiet nå har inngått avtale med Volvo om levering av XC70 som hundebil. – Det hjelper lite å kunne få fine nye biler å velge i, så lenge politidistriktet ikke har penger, sier Anbakk. Han og kollegene setter seg ned på panseret. Bilen synker sammen. – Vi er lei av å bli fremstilt som sutrete når vi forteller om en politiøkonomi som ikke gir rom for å ha biler som gir oss anledning til å gjøre jobben vår. Hele tiden må vi improvisere på kjøretøyfronten. Vi skulle gjerne vært en stolt etat som viser styrke og handlekraft. Men det gjør noe med yrkesstoltheten når vi kan navnene på flere bilmekanikere enn kriminelle, og nummeret til kranbilen er ett av de viktigste telefonnumrene vi har lagret, sier Ivarjord. KJØRER HELLER DROSJE PÅ JOBB På Hemnes lensmannskontor disponerer fem ansatte og en student en sliten Ford Mondeo. Lensmannskontorets eneste kjøretøy. Lensmann Stig Haugen forteller at de i sin bilmangel opplever å måtte bestille drosje til politifolkene som skal ut på jobb. – Jeg er ikke spesielt imponert over økonomien som legger så store begrensninger på hva vi er i stand til å gjøre, sier han. Nylig gikk han til det skritt å avskilte sin egen politibil. – Da vi fikk bilsakkyndige hos NAF til å se på bilen, fikk vi aller nødigst lov til å kjøre den forsiktig tilbake til lensmannskontoret med pålegg om utbedring eller avskilting. Bilen var rett og slett ikke lenger trafikksikker, og det var ikke lenger snakk om å bytte enkeltdeler. Bilen var oppbrukt, sier Haugen. I Helgeland politidistrikt ruller politibilene rundt 800.000 kilometer hvert år. Og de har patruljebiler som går tre skift i døgnet som alene ruller over 90.000 kilometer i året. I det langstrakte politidistriktet, som snart skal bli enda større, har de én sentralarrest. Det gjør at politiet i Mo i Rana ikke lenger bruker sine glattceller. Men heller kjører arrestanter til Mosjøen 88 kilometer unna. Årsaken til de mange kilometerne er lett å forstå. VARETEKTSFENGSLING TIL 100.000 KRONER Administrasjonssjef Jens Berget forteller om en arrestant som ble varetektsfengslet. Nærmeste ledige celle var i Vadsø. – Den ene fengslingen kostet oss noe over 100.000 kroner i flybilletter, overtid og overnatting. Administrasjonssjefen har flere eksempler på kostbar drift. Et møte hos naboen i Bodø for å planlegge sammenslåingen med Salten koster 4.500 kroner for en 20 minutters flytur. – Men selvsagt, noe sparte vi da vi måtte bytte dør på en av de nyere politibilene fordi en arrestant sparket den inn. Vi hentet en dør fra en kondemnert bil vi hadde tatt vare på, og satte den på den nyere bilen, sier Berget. Av politidistriktets 34 kjøretøy, har 14 av de gått over 200.000 kilometer. Penger til å bytte bil har han ikke. For sammen med sine kollegaer, administrasjonssjefene i Salten og Midtre Hålogaland, skal de i det nye Nordland politidistrikt spare minst 60 millioner kroner. Da passer det dårlig med reparasjonshistorikken til maja G20. Fra april til desember i fjor ble den seks år gamle bilen reparert for 105.000 kroner. Sitt aller siste stempelslag slo den i sommer. INNHENTINGSKOORDINATOR INNHENTINGSKOORDINATOR ! I jobben som innhentingskoordinator vil du være en sentral del av etterretningsprosessen i PST. Dette innebærer i all hovedsak å prioritere og koordinere all innhenting i PST. Som innhentingskoordinator skal du kvalitetssikre innhentingsplaner og bidra i utarbeidelsen av disse på alle nivåer i organisasjonen. Du skal dessuten påse at prioriterte behov blir effektivt og godt ivaretatt. Hensikten er å sørge for at ledelsen har god beslutningsstøtte, både for sine kortsiktige og langsiktige prioriteringer. Som innhentingskoordinator skal du også støtte avdelingens ulike strategiske prosesser internt og eksternt, og bidra til at PST når sine strategiske mål. Kontakt oss på telefon 23 30 50 00 eller se pst.no/jobb SØKNADSFRIST: 25. OKTOBER 2015 LEDIGE STILLINGER Vil du være med å sette preg på en spennende organisasjon i utvikling? Politiets Fellestjenester er politiets profesjonelle leverandør av etterspurte produkter og administrative tjenester. En pådriver for å utvikle et mer enhetlig politi gjennom økt innovasjon, standardisering og enhetlige løsninger. Politiets Fellestjenester er samarbeidspartneren som skaper stordriftsfordeler og synergier gjennom forpliktende samarbeid. Tjenesteområde Eiendom: Vi søker ledere som ønsker å være med på å utvikle og videreføre politiet som en profesjonell og kostnadseffektiv statlig leietager. Du får et landsdekkende ansvar og rapportere til avdelingsdirektør for tjenesteområdet samt være en del av ledergruppen i PFT Eiendom. Vi søker etter: Seksjonssjef Marked og Utvikling og seksjonssjef Forvaltning og drift Tjenesteområde Samband Vi søker nå etter medarbeidere til drift, utvikling og forvaltning av politietatens sambandsløsninger, herunder politiets del av Nødnett, samt radio- og telefoniløsninger, samt drift av Nødnett for andre statlige beredskapsbrukere. Vi søker etter: Driftsmedarbeidere med god kompetanse innen digital kommunikasjon til å drifte de nye løsningene For mer informasjon og utlysningstekster gå inn på www.politijobb.no/ Politiets Fellestjenester Søknadsfrist 19.oktober 2015 POLITIETS FELLESTJENESTER HOVEDVERNEOMBUD OG VARAHOVEDVERNEOMBUD Hovedverneombudet (HVO) og varahovedverneombudet i politi- og lensmannsetaten utpekes for to år om gangen. Politidirektoratet (POD) har bedt om at PF, i samarbeid med de berørte tjenestemannsorganisasjonene, kunngjør vervene, behandler søknadene og peker ut de personene som skal ha vervene i perioden 01.01.16 – 31.12.17. Vervet kan søkes av ansatte i etaten, uavhengig av stillingskategori. HVO er et heltidsverv, og har kontorfellesskap med Politiets Fellesforbund i Møllergt. 39, Oslo. POD har besluttet at varahovedverneombudet frikjøpes med 50 % årsverk med virkning fra 2013 og inntil videre. Det legges opp til at vervet utøves fra eget tjenestested. Noe reiseaktivitet må påregnes. Arbeidsoppgavene avklares nærmere med HVO. Oppgavene er nærmere beskrevet i Arbeidsmiljøloven med forskrifter, herunder forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og i Hovedavtalens kapittel 7. En viktig oppgave er å bidra til et bedret arbeidsmiljø for hele etaten og drive aktiv forebyggende virksomhet. Samordning av virksomheten til HVO i politidistriktene, og å være rådgiver og støttespiller for disse, er en annen viktig oppgave. HVO har en fri og uavhengig stilling, er partsuavhengig, og skal ivareta alle ansattes rettigheter uavhengig av stillingskategori og organisasjonstilhørighet. HVO deltar i sentrale utvalg og arbeidsgrupper, bl.a. som fast møtende i HAMU. HVO skal ha kontakt med alle fagforeninger og møter i varierende grad i de ulike organisasjonenes valgte organer. Vervene er utfordrende, engasjerende og lærerike. Det setter store krav til personlige kvalifikasjoner som bl.a.: âJMHQQRPIºUWWLPHUVJUXQQNXUVDUEHLGVPLOMº âNXQQHDUEHLGHVHOYVWHQGLJ âKDJRGNMHQQVNDSWLOLQQKROGHWLHWDWHQV+06K§QGERNØ særlig del 1, sentrale instrukser âJRGPXQWOLJRJVNULIWOLJIUHPVWLOOLQJVHYQH âJRGHNRPPXQLNDVMRQVHYQHU âNUHDWLYLWHW âY¨UHWLOOLWVVNDSHQGH âJRGHNXQQVNDSHURPGHQYDOJWHYHUQHWMHQHVWHQRJGHQV funksjoner, herunder politiets rutiner innenfor psykososiale forhold, AKAN, stress, krisemestring og konflikthåndtering mv. âJRGHVDPDUEHLGVHYQHU âIRUHGUDJVYLUNVRPKHWIRURUJDQLVDVMRQHQH âNXQQHWLOUHWWHOHJJHRJRUJDQLVHUHODQGVGHNNHQGH samlinger for lokale HVO Det vil bli lagt vekt på allsidig erfaring fra etaten og stor grad av integritet. Det er en forutsetning med erfaring fra verv som verneombud eller tillitsvalgt. dvs. den tjenesteplan vedkommende ville ha vært på dersom man var i tjeneste. Videre tilkommer det 3 ekstra lønnstrinn til den som utvelges i perioden vervet innehas. Begge vervene krever noen engelskkunnskaper på grunn av internasjonale kontakter. Søknad sendes elektronisk til [email protected] innen 02.11.2015 HVO lønnes etter avtale. Kvalifikasjoner og kompetanse vektlegges. For å få best mulig rekrutteringsgrunnlag til HVO vil Politidirektoratet kunne bruke særavtale om økonomiske vilkår ved endret tjenestested mv. dersom betingelsene er tilstede. POD er arbeidsgiverpart for HVO, og tildeler eget budsjett for virksomheten. POD fastsetter avlønningen etter drøftelser med Politiets Fellesforbund. HVO-vara beordres til 50 % i vervet. Arbeidssted blir eget tjenestested, men en del reisevirksomhet må påregnes. Den som utvelges vil beholde sin lønn etter hovedlønnstabellen og evt. tilleggslønnstabell (B-tabellen), samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan, Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Politiets Fellesforbunds forbundsstyre vil foreta utpeking av hovedverneombudet og vara hovedverneombudet. Politiets Fellesforbund ønsker mangfold i organisasjonen når det gjelder kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Ansatte har rett til permisjon etter Hovedavtalens § 35 for den tid de fungerer i sentrale tillitsverv. Ytterligere opplysninger om vervet kan fås ved henvendelse på tlf. 23 16 31 00 eller til forbundsleder Sigve Bolstad (mobil 46 41 43 29) og konstituert generalsekretær Per Erik Ommundsen (mobil 99 28 76 88). Dette rundskrivet skal distribueres til samtlige ansatte i det enkelte politidistrikt/særorgan. Søknadsfrist 02.11.2015 PF1015_Oktober.indd 2 06.10.2015 09.57 VERV SOM GENERALSEKRETÆR På grunn av store omstillinger i politietaten og mulige endringer i Politiets Fellesforbund sin interne organisasjon lyses vervet ut med funksjonstid frem til 31.12.2016. Vervet er kun tilgjengelig for medlemmer av Politiets Fellesforbund. *HQHUDOVHNUHW¨UL3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGKDUVWUDWHJLVNRJGDJOLJOHGHOVHDYIRUEXQGVNRQWRUHWVDUEHLG 9HUYHWJLUPXOLJKHWWLO§XWºYHOHGHOVHS§Kº\WQLY§LHQHWDEOHUWRJVWHUNIDJIRUHQLQJVRPHYQHU§NRPELQHUH PHGOHPVLQWHUHVVHURSSPRWHWVWHUNWVDPIXQQVDQVYDU*HQHUDOVHNUHW¨UVNDOLQLWLHUHLYHUNVHWWHRJIºOJH RSSSROLWLVNHYHGWDNYHGWDWWDYIRUEXQGVVW\UHWRJHOOHUPHGGHOWDYIRUEXQGVOHGHU6WLOOLQJVLQQHKDYHUHU XQGHURUGQHWIRUEXQGVOHGHURJIRUEXQGVVW\UHWRJUDSSRUWHUHUWLOGLVVH 'HWHUHQSULRULWHUWRSSJDYH§XWYLNOHIRUEXQGVNRQWRUHWWLOHQO¨UHQGHRJQ\VNDSHQGHDUEHLGVSODVVRJ JHQHUDOVHNUHW¨UYLOY¨UHVHQWUDOLGHWWHDUEHLGHW Følgende ansvarsområder er tillagt vervet: â â â â â â â /HGHGHWGDJOLJHDGPLQLVWUDWLYHDUEHLGHWYHG IRUEXQGVNRQWRUHW 8WºYHRYHURUGQHWSHUVRQDODQVYDUIRU IRUEXQGVNRQWRUHWVDQVDWWH $QVYDUIRUNRPSHWDQVHNDUWOHJJLQJRJ NRPSHWDQVHXWYLNOLQJLRUJDQLVDVMRQHQ /HGHVWUDWHJLDUEHLGHWYHGIRUEXQGVNRQWRUHW /HJJHWLOUHWWHIRUJRGHSROLWLVNHVWUDWHJLSURVHVVHU ,QLWLHUHOHGHRJIºOJHRSSDUEHLGHWPHGP§O EXGVMHWWHURJKDQGOLQJVSODQHU $QDO\VHUHVDPIXQQVXWYLNOLQJHQRJVºUJHIRU§ VSHLOHNXQQVNDSHQLSODQHURJDNWLYLWHWHULQWHUQWL RUJDQLVDVMRQHQ 9LºQVNHUHQSHUVRQPHGIRUPDORJUHDONRPSHWDQVH LQQHQIDJIRUHQLQJVDUEHLGRJOHGHOVH3HUVRQOLJH HJHQVNDSHUVRPHYQHWLOLQNOXGHULQJDQOHJJIRU UHODVMRQVOHGHOVHRJJRGHNRPPXQLNDVMRQVIHUGLJKHWHU YLOEOLYHNWODJW 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGNDQWLOE\HQLQWHUHVVDQWRJ NUHYHQGHMREELHQG\QDPLVNRUJDQLVDVMRQPHGVWRU \UNHVVWROWKHWRJKº\IDJNRPSHWDQVH*HQHUDOVHNUHW¨U YLOVDPDUEHLGHPHGIRUEXQGVVW\UHWRJDQGUH VDPDUEHLGVSDUWQHUHS§QDVMRQDOWQLY§LSROLWLRJ OHQVPDQQVHWDWHQ 9HUYHWVRPJHQHUDOVHNUHW¨UDYOºQQHVHWWHUDYWDOH 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGKDUJRGHRUGQLQJHUIRUSHQGOHUH KHUXQGHUIULEROLJRJKMHPUHLVH Politiets Fellesforbund søker etter en stillingsinnehaver med følgende kvaliteter: â â â â â â â (YQHWLO§VWLPXOHUHWLOPHGDUEHLGHUVNDS (YQHWLO§OHGHNXQQVNDSVPHGDUEHLGHUHLHW NUHDWLYWRJIDJOLJVWHUNWPLOMº (YQHWLO§VDPKDQGOHSULRULWHUHRJGHOHJHUH (YQHWLO§XWºYHYHUGLEDVHUWOHGHOVH ,QQHKDNXQQVNDSRPºNRQRPLRJEXGVMHWW QVNHOLJPHGOHGHUXWGDQQLQJS§KºJVNROHQLY§ WLOVYDUHQGHEDFKHORUPDVWHU *RGUHDONRPSHWDQVHNDQNRPSHQVHUHIRU PDQJOHQGHIRUPDONRPSHWDQVH 3ROLWLHWV)HOOHVIRUEXQGºQVNHUPDQJIROGL RUJDQLVDVMRQHQQ§UGHWJMHOGHUNMºQQDOGHURJNXOWXUHOO EDNJUXQQ 3HUPLVMRQIUDQ§Y¨UHQGHVWLOOLQJIRU§WLOWUHYHUYHW JLVPHGKMHPPHOL+$i'HWYLOEOLODJWWLOUHWWH IRUNRPSHWDQVHRYHUIºULQJPHOORPDYWURSSHQGHRJ S§WURSSHQGHJHQHUDOVHNUHW¨U Nærmere informasjon om stillingenI§UGXYHG§NRQ WDNWHIRUEXQGVOHGHU6LJYH%ROVWDGS§WHOHIRQ 6º[email protected] Søknadsfrist 01.11.2015 PF0115_Oktober.indd 1 30.09.15 10.21 Vil du lede? Samvirke på forurenset skadested CBRN/E er et taktisk lederkurs som gir deg en innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et forurenset skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 3 (18. - 22. januar 2016). Søknadsfrist: 11. desember 2015 Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps41 Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter STATENS BARNEHUS HAMAR DAGLIG LEDER – FAST STILLING Statens barnehus Hamar er en del av Hedmark politidistrikt, organisert under Felles kriminalenhet, og holder til i egne lokaler i Hamar sentrum. Statens barnehus Hamar har det geografiske ansvaret for Oppland, Hedmark og nordre del av Akershus/ Romerike, og dekker totalt fire politidistrikt. Statens barnehus er et tverrfaglig kompetansehus med tilbud for barn, ungdom og utviklingshemmede voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Statens barnehus er et kompetansehus som gir helhetlig bistand, oppfølging og behandling til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner. Barnehuset har pr i dag åtte ansatte. Vi søker nå ny daglig leder til Barnehuset. Vi ser etter deg som har stort engasjement for fagfeltet og som evner å inspirere og motivere dine medarbeidere. KVALIFIKASJONER: Relevant utdanning på høgskole-/universitetsnivå, eksempelvis innen fagområdene politi, jus, helse- og sosialfag Erfaring fra arbeid med barn/ungdom Inneha god forståelse for anvendelse av aktuelle lovverk God forståelse for og erfaring fra tverrfaglig/etatlig samarbeid VI TILBYR: Lønnstrinn 72 til 78 Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju. Det er krav om plettfri Utdanning i og erfaring fra ledelse vandel. Politiattest blir innhentet. Se statensbarnehus.no og politijobb.no for mer informasjon. Søknadsfrist 23.10.2015 E D Å B R E IS R P E L A T V A GODE R E S I E R E I R E F G O B B PÅ JO Når du bestiller hos oss: Husk å oppgi medlemsnummer, kurs/prosjektnummer og om det er faglig arbeid eller kurs! Tlf: 73 88 41 95 mail: [email protected] REISEVAREHUSET Bestill på: 73 88 41 95 [email protected] Rom for nytenking. Eurocard er mer enn et vanlig kort. Det er for eksempel en app som gir deg muligheten til å styre din daglige økonomi og få raskere oversikt over saldo, transaksjoner og fakturaer. Alt for at du skal ha kontroll og heller fokusere på det du er god på. Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg på eurocard.no La verden forandres. Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 fra 22,96 % til 33,87 % (33,87 % hvis årsavgift kr 645). Kredittkostnad kr 1.441–2.086. 39 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Ikke tilstrekkelig til å gjennomføre reformen S tatsbudsjettet kom 7. oktober. Det er alltid knyttet spenning til budsjettet. Denne gangen var jeg på politisjefsmøte, der justisministeren selv var til stede for å legge frem 2016-satsingene på justis- og politifeltet. Min umiddelbare kommentar var at jeg kjente igjen mye av det som det har vært snakket om. Og det er noe å glede seg over. For eksempel blir PST styrket og barnehusene får mer penger. Det er også lagt inn ekstra midler til gjennomføringen av politireformen og det blir gitt penger til å ansette nyutdannede politifolk. Men det er ikke nok til å møte de behovene politiet i dag har. Over tid har det blitt opparbeidet et etterslep, et etterslep som er blitt for stort. Politiets Fellesforbund har i mange måneder påpekt de ekstremt stramme driftsbudsjettene ute i politidistriktene. Flere politimestere og tillitsvalgte har hengt seg på det samme budskapet. Vi har også kommunisert behovet for omstillingsmidler, slik at den mest omfattende reformen norsk politi noen gang har vært gjennom skal bli vellykket. Forskning viser at det alltid har vært nødvendig med ekstra penger til selve omstillingen, dersom man skal få de resultatene ut av prosessene som man ser for seg på forhånd. Det er rett og slett ikke mulig å sørge for den daglige tjenesteleveringen til publikum samtidig som man skal gjennomføre store endringer i organisasjonen, uten ekstra midler. Vi har sett at det strammer seg til. Derfor har vi kjørt hardere på. For ikke mange dagene siden var jeg ute i Dagbladet og krevde at Politidirektoratet skal stoppe de store sat- singene sentralt. Disse tapper distriktene for så mye penger at publikum blir den tapende part. Dette kan vi ikke akseptere. Politiets samfunnsoppdrag gir kjerneoppgaven: skape et trygt samfunn for alle der de bor og oppholder seg. Kjerneoppgaven må alltid ha høyest prioritet. Har vi økonomi til bare en oppgave, er det denne vi skal prioritere. Etter en rask gjennomgang av budsjettet, oppfatter vi at en stor del av pengene øremerkes og det blir ikke rom for å øke driftsbudsjettene i distriktene. Totalt tviler vi på at dette budsjettet er tilstrekkelige til å få gjennomført politireformen i tråd med intensjonene om et lokalt forankret politi som er tilstede for folk der de bor og oppholder seg. For kort tid siden fikk vi en skyteepisode i Oslo der politiet skjøt og skadet en kvinne. For enda kortere tid siden fikk vi en skyteepisode på Ottestad ved Hamar, der politiet skjøt og drepte en mann som trakk våpen. En politimann ble alvorlig skadet. Spesialenheten etterforsker saken, og det er foreløpig uklart hva om egentlig skjedde, foruten at både gjerningsmannen og politiet trakk av. Mitt viktigste budskap til media i denne sammenhengen var at det alltid er en belastning å være den som trekker av. Det å måtte bruke våpenet er noe politiet ønsker å unngå. Fortsatt er hovedregelen for norsk politi at oppdraget skal løses med minst mulig bruk av makt. Likevel, politiet er den etaten som skal løpe til, og ikke fra, de potensielt farlige situasjonene. Da vil det oppstå situasjoner, der det er nødvendig å trekke av, og der noen må ta belastningen være den som gjør det. Vi har sett at det strammer seg til. Derfor har vi kjørt hardere på. 40 FAGARTIKKEL AV: KAI-ROBIN ASLAKSRUD politibetjent i Vestfold politidistrikt Samvirke mellom Nødetatene har flere ganger fått kritikk for at samvirke mellom dem ikke er godt nok under oppdragsløsningen. Men hva innebærer egentlig det? P erfekt oppdragsløsning er ønskelig, men ofte en utopi. Uønskede hendelser er uforutsigbare av natur. Dette må vi akseptere. Evalueringen etter terrorangrepet 22. Juli 2011 har med tiden blitt et klassisk eksempel som benyttes for å forklare situasjonen hvor samvirke mellom nødetatene ikke var godt nok. Men hvordan forstår de som utøver samvirke i praksis dette begrepet? Og hva sier dokumentene vi forholder oss til om temaet? FORSTÅELSEN AV SAMVIRKEBEGREPET Det skulle vise seg etter å ha gjennomført ti intervjuer av politibetjenter, brannkonstabler og ambulansearbeidere at mange hadde problemer med å forklare hva samvirke er. Dette førte til flere vage enn presise beskrivelser og fortolkninger. Et av unntakene var en underbrannmester med 16 års erfaring som uttalte; ”Samvirke, da tenker jeg på at alle tre nødetatene samarbeider og samhandler ute på skadested”. Åtte av ti informanter la som underbrannmesteren til grunn at samvirke foregår i selve krisehåndteringsfasen. De resterende forstod begrepet mer helhetlig og oppfattet det som en samlebetegnelse for summen av alle aktiviteter som foregår mellom nødetatene. Både før, under og etter oppdrag. Flesteparten av informantene refererte til ”flyten” mellom beredskapsaktørene på skadested da de skulle forklare hva samvirke er. Under oppdrag hvor samvirke fungerte ”gikk ting på skinner” uten at man i mange tilfeller var i stand til å forklare hvorfor. Enkelte ganger merket man det ikke før situasjonen var over. Fordi oppdragene som nødetatene responderer på varierer med tanke på alvorlighetsgrad og omfang, er det vanskelig å si noe om hvilke faktorer som må være tilstede for at samvirke skal fungere i hver enkelt situasjon. Relevante spørsmål i den forbindelse er for eksempel om samvirke under en brann er det samme som samvirke under et redningsoppdrag. Flere informanter mener at samvirke påvirkes av en rekke situasjonsbestemte faktorer som varierer fra oppdrag til oppdrag. Hvem er på jobb? Hvilke res- surser er tilgjengelig? Hva er oppdraget, og hvordan utvikler det seg? På den måten virker det å være en rekke tilfeldigheter som spiller en viktig rolle for om samvirke fungerer. Det er mange forhold som er viktig å ta i betraktning dersom man skal oppnå flyten i oppdragsløsningen. Å ha kunnskap om de andre etatene var noe flere informanter vektla. Hva slags kapasiteter, kompetanse og utstyr har de andre etatene? Og hvordan kan vi nyttiggjøre oss av dette for å løse oppdrag best mulig? Å ha erfaring og god helhetsforståelse for oppdragsløsningen er en ubetinget fordel ifølge informantene. Dette tar tid og krever mengdetrening. Til tross for sprikende forklaringer rundt selve samvirkefenomenet var informantene forholdvis samkjørte når det gjaldt hensikten med samvirke. Det er å løse oppdraget på best mulig måte for alle involverte parter. Effektivisering og optimalisering av egne og andres arbeidsoppgaver kan føre med seg et verdifullt utbytte. På den måten kan nødetatene være i stand til å redde flere liv, raskere og sikkert. ULIK KOMPETANSE OG DÅRLIGE FORUTSETNING FOR Å LÆRE AV HVERANDRE Når mannskaper fra tre ulike organisasjoner, med ulik kultur, kompetanse, arbeidsmetoder og målsettinger møtes i usikre omgivelser gjør dette oppdragsløsningen utfordrende. Et optimalt samvirke er vanskelig og det kreves at det legges ned betydelig tid, energi og ressurser for å oppnå det man ønsker. Til tross for at det er øvelser som foretrekkes i størst grad når informantene skal lære om samvirke er realiteten at det er for lite fokus på kompetanseheving på samvirke. Ulik praksis blålysetatene i mellom angående hvem som får delta på kompetanseheving ser ut til å være et problem. Kunnskapsnivået varierer mye mellom deltagerne og man har ulik forståelse og forutsetninger. Et eksempel på dette er at en ambulansearbeider med to og et halvt års erfaring hadde deltatt på kurset ”samvirke på skadested” i regi av Sivilforsvaret samtidig som en brannkonstabel med elleve års erfaring ikke hadde fått denne muligheten. Når mannskaper fra tre ulike organisasjoner, med ulik kultur, kompetanse, arbeidsmetoder og målsettinger møtes i usikre omgivelser, gjøre dette oppdragsløsningen utfordrende. 41 nødetatene HVA ER SAMVIRKE? DETVISERSEGATINGEN DEFINERERHVASAMVIRKE ER, HVA DET GÅR UT PÅ, ELLERHVADETSKALBIDRA MED,SKRIVERARTIKKELFORFATTEREN. FOTO: Ådne Sinnes Foruten om en kopp kaffe nå og da møtes etatene hovedsakelig ute på reelle oppdrag. Disse løses ofte raskt og etatene drar hvert til sitt, eller må videre på nye oppdrag. Det er liten tid og mulighet til å evaluere og reflektere sammen i etterkant av oppdragene. Slike prosesser har vist seg å være helt sentrale for at læring skal finne sted og ser ut til å være en svakhet. Ulik turnus, organisering, høy arbeidsbelastning og varierende interesse fungerer i tillegg til andre faktorer som barrierer for erfaringsoverføring etatene i mellom. Læringen begrenser seg til enkeltindivider og videreføres ikke til større deler av organisasjonene, som for eksempel til andre vaktlag eller etaten som helhet. Det finnes ikke et system for erfaringsoverføring mellom nødetatene. har vært i fokus i forbindelse med oppdragsløsning og at det på ingen måte er noen noe aspekter ved det. Nødnett blir trukket frem som den største forandringen. Andre utviklingstrekk relaterer seg til et generelt tettere samarbeid. Et eksempel på dette er at ambulansepersonellet har fått vernevester som skal beskytte dem mot skarpe gjenstander når de er sammen med politiet på risikofylte oppdrag. Læringen begrenser seg til enkeltindivider og videreføres ikke til større deler av organisasjonen. TIDEN ETTER 22. JULI 2011 OG INNFØRINGEN AV SAMVIRKEPRINSIPPET Til tross for regjeringens mål om å videreutvikle samvirke mellom nødetatene, blant annet ved å innføre samvirkeprinsippet er det ingen av informantene i undersøkelsen som har lagt merke til store forandringer rundt hvordan man forholder seg til, og jobber med samvirke. Verken generelt i tiden, eller etter 22. juli 2011. Ni av ti informanter mener at samvirke alltid HVA SKAL MAN FORHOLDE SEG TIL? Viktigheten av samvirke i forbindelse med forebygging, beredskap og krisehåndtering i dagens samfunn gis betydelig oppmerksomhet fra politikerne. Etter å ha studert en rekke stortingsmeldinger, offentlige utredninger og evalueringer på fagfeltet viser det seg at ingen definerer hva samvirke er, hva det går ut på, eller hva det skal bidra med. Verken på et generelt grunnlag eller spesifikt opp i mot nødetatenes rolle når det gjelder å håndtere uønskede hendelser i en akuttfase. I teorien hevdes det å være viktig at samvirke har en uttalt formål og ambisjon slik at alle har en felles oppfattelse av hva man skal jobbe mot. Det ser ikke ut til at slike grunnleggende forhold er på plass for det samvirke som nødetatene skal bedrive. Teksten er skrevet på bakgrunn av masteroppgave i samfunnssikkerhet og beredskap ved Universitetet i Tromsø. Har du kritikk, kommentarer, eller ønsker hele oppgaven? Ta kontakt: kai-robin.a@ hotmail.com 42 KRONIKK AV: SIGVE BOLSTAD forbundsleder PF ATB: «Hvorfor må ting være så forbaska vrient?» Arbeidstidsbestemmelsene, forkortet til ATB, får skylda for begrensningene. Men faktum er at de gir muligheter. N ye arbeidstidsbestemmelser i politi og lensmannsetaten forhandles i skrivende stund. Vi er fullt klar over at det er forventninger til resultatet av dette arbeidet. Forventningene er ulike. Noen vil at den nye avtalen skal gi større muligheter til å jobbe. Noen har forventninger til at avtalen skal gi bedre vern, og skape bedre balanse mellom arbeidstid, fritid, familieliv og sosialt liv. Noen har forventninger til at den økonomiske kompensasjonen skal økes kraftig. Noen vil ha en enklere avtale. Noen mener at den forbaska ATB-en bare lager kluss i arbeidet. La oss få det slik som vi hadde det før… Ingen har forventninger om at resultatet skal gi en reallønnsnedgang. I og med at PFs forhandlingsdelegasjon sitter i forhandlinger med Politidirektoratet, er det ikke mulig for meg å dele innholdet i forhandlingene med Politiforums lesere. Det følger av god forhandlingskutyme, og respekt for partene i et forhandlingsløp. Det er arbeidsmiljølovens bestemmelser som regulerer det norske arbeidslivet. Normalen er åtte timer arbeid og 16 timer hvile i løpet av døgnet, og 64 timer helg – hver eneste uke. Arbeidsmiljøloven har et kapittel (kapittel 10), som setter minstestandarder for arbeidstid og fritid for å verne arbeidstakere og som regulerer når det kan gis unntak fra loven i gitte situasjoner, og under visse vilkår. Det samme har Hovedtariffavtalen. I politi- og lensmannsetaten har vi i dagens ATB-avtale (som POD nå er sagt opp) avtalt unntak med hjemmel i begge. Denne har gjort at man har kunnet drifte etaten med den fleksibilitet som politiets spesielle samfunnsoppdrag har forutsatt, til tross for liten bemanning. I utgangspunktet er det hovedsammenslutningene (Unio, YS, LO og Akademikerne) som godkjenner så vidtgående unntak etter arbeidsmiljølovens kapittel 10 som vi har. Når Politidirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene i politiet nå sitter og forhandler om dette, er det fordi de har fått delegert denne myndigheten. Ansvaret disse har, er å påse at det ikke avtales arbeidstidsordninger som er i strid med arbeidsmiljølovens formål, og vilkårene for å innvilge unntak fra arbeidsmiljøloven (se faktaboks). Forhandlingsresultatet man eventuelt kommer frem til i politiet, skal godkjennes på hovedsammenslutnings- og departementsnivå. Hovedsammenslutningene vil ikke ha fokus på penger, men om avtalen sikrer et fullt forsvarlig arbeidsliv i politi- og lensmannsetaten. Vi kan faktisk ikke avtale arbeidstidsordninger som strider mot det som fremgår i faktaboksen. Det er ikke ATB som gjør at du ikke kan ta de vaktene du vil, det er ATB som gjør at du kan jobbe så fleksibelt som du gjør. MEN HVA KAN MAN SI? Måten det ble jobbet på, på 80- og deler av 90-tallet, bidro til å dekke over en generell personellmangel i politi og lensmannsetaten. Fra midten av 2000-tallet fikk man større fokus på arbeidslivsforskning, og hva tung arbeidsbelastning fysisk og mentalt medfører for mennesker - lange arbeidsintervaller, arbeid på tidspunkter av døgnet når den biologiske klokken sier man skal sove, uforutsigbarhet i forhold til omlegging av arbeidsplaner m.v. Dette medførte et større fokus på arbeidstidsordningene i politiet. I ATB-ene av 2005, 2007, 2009 og 2013 har dette kommet klarere til uttrykk, men vi er fremdeles en etat som har store unntak fra samfunnets norm, og minimumskravene i arbeidsmiljøloven. MANGELFULLT KUNNSKAPSNIVÅ Min påstand er at kunnskapsnivået om dette er mangelfull i politi- og lensmannsetaten. Både blant ledere og ansatte. Grunnen til at jeg kan fremsette denne påstanden er at vi har evaluert praktiseringen av den eksisterende avtalen. Den er mangelfull, for å si det på en diplomatisk måte. I etaten har vi fokus på å få jobben gjort, noe som er både prisverdig og uttrykker gode holdninger. Vårt ansvar ligger i å påse at iveren blant de ansatte ikke resulterer i at man dyrker 43 Arbeidsmiljøloven § 1-1.Lovens formål en kultur der vi etablerer arbeidstidsordninger som kan være potensielt helseskadelige, og i strid med arbeidsmiljølovens formål. Da sikter jeg ikke bare til de kortsiktige der-og-da-situasjonene, men også i et livsløpsperspektiv. Politiet skal være en attraktiv arbeidsplass for mennesker i ulike livsfaser, og man skal oppleve å ha en god helse ved arbeidslivets slutt. Som forbundsleder hører jeg av og til at ATB skaper frustrasjon. Det er et litt spesielt utgangspunkt, særlig når det uttrykkes fra ledere i politiet. Stort sett har man fra arbeidstakerorganisasjonene innvilget de unntak som arbeidsgiver har fremsatt et behov for i de forutgående ATB-ene i etaten, for å dekke over en prekær mannskapsmangel. Når man da etterlyser hvilke arbeidstidsordninger man ser for seg, er ofte refrenget: «Vi vil gjerne jobbe når det er behov, uten begrensninger – sånn som vi gjorde før…» Det er en for lettvint inngang for oss som sitter med det overordnede ansvaret for å ivareta våre medlemmers helse, sammen med vernetjenesten i politi- og lensmannsetaten. Det egentlige ansvaret vi har som part i disse forhandlingene, er å forvalte lovens verneperspektiv i forhold til våre medlemmers helse i et livslangt perspektiv. Da må vi sikre oss at dersom vi fortsatt skal avtale oss bort fra samfunnets hovedregler, må vi ha en avtale som etterleves, og ledere som forvalter disse unntakene må ha et bevisst forhold til det de gjør. ATB av 2013 (den som regulerer arbeidstidsordningene nå) kan nok oppleves som vanskelig for dem som jobbet på 80-tallet, og fikk beskjed om at «de der begrensningene gjelder ikke for oss, folkens!» Det er imidlertid ikke 80-tallets politiansatte vi lager arbeidstidsordninger for nå. Det er fremtidens kollegaer. Vi har et ønske om at politi- og lensmannsetaten skal være en attraktiv arbeidsplass også i 2025, og at de ansatte har en god balanse mellom arbeidstid, fritid, familieliv og sosialt liv, med en forutsigbarhet som gir rom for dette. For de av dere som ønsker et litt enklere budskap enn det jeg har ført i pennen over: Det er ikke ATB som gjør at du ikke kan ta de vaktene du vil,- det er ATB som gjør at du kan jobbe så fleksibelt som du gjør. Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmilj ø som gir grunnlag for en helsefre mmende og meningsfylt arbeidssituas jon, som gir full trygghet mot fysisk e og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den tek nologiske og sosiale utvikling i samfu nnet, b) å sikre trygge ansette lsesforhold og likebehandling i arbe idslivet, c) å legge til rette for til pasninger i arbeidsforholdet knytt et til den enkelte arbeidstakers forut setninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at ar beidsgiver og arbeidstakerne i virksom hetene selv kan ivareta og utvikle sit t arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidsliv ets parter og med nødvendig veilednin g og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderen de arbeidsliv. § 10-2. Arbeidstidsordninger (1) Arbeidstidsordninge r skal være slik at arbeidstakerne ikk e utsettes for uheldige fysiske eller ps ykiske belastninger, og slik at det er m ulig å ivareta sikkerhetshensyn. 44 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Hvorfor bør politimesteren i Sør-Øst sitte i Skien? OMORGANISERING AV: VIDAR AALTVEDT, SEKRETÆR I PF TELEMARK Det er veldig viktig, det handler nemlig om mange arbeidsplasser. Statlige arbeidsplasser som delvis vil komme som et tillegg til de vi har i dag. Det er altså ikke bare snakk om en politimester. Politiets operasjonssentral skal lokaliseres på samme sted. Hvis vi legger tallene for dagens bemanning på de fire operasjonssenEnheten som koordinerer all tralene, på Hønefoss, innsats meli Drammen, Tønsberg og Skien som skal lom nødetasammenslås og bli til tene Sør-Øst politidistrikt til grunn og tar med de tre nye funksjonene, påtalejurist, etterforskningsleder og analytiker også de med døgnbemanning som tilføres den nye operasjonssentralen blir det totale antallet hoder ca. 100. Et hundre politifolk med familier vil selvsagt merkes på vårt lokale bo- og arbeidsmarked i Telemark. I tillegg kommer de andre funksjonene som administrasjon og funksjonelle driftsenheter som skal legges på samme sted som hovedsetet slik at det totale antall statlige arbeidsplasser vil nærme seg 150, kanskje enda flere. Regjeringen har laget retningslinjer for lokalisering av nettopp statlige arbeidsplasser. Statsråd Jan Tore Sanner uttalte i fjor høst at staten skal både bygge og bruke kompetansen i hele landet. De siste tallene fra NAV viser at Telemark har en markert høyere arbeidsledighet enn både Vestfold og Buskerud. Telemark har også den laveste befolkningsveksten av de tre fylkene. I regjeringens retningslinjer står det, sitat: Ved omlokalisering av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på lokalisering i regionale sentra der verksemda har størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet av arbeidsplassar, både med omsyn til omfang og bredde. Det er mange politifaglige argument som taler for å legge det nye administrasjonsstedet og altså operasjonssentralen til Skien. Det er uten tvil en fordel for oppgaveløsningen at de som jobber der er lokalkjent. Akkurat det er en voldsom oppgave, altså å være godt kjent i hele området fra Hemsedal øverst i Buskerud SAMLOKALISERING: Er det Nok plass i Drammen, spør artikkelforfatteren. Slik ser operasjonssentralen ut i Tampere, Finland. Brann, helse og politi samlokalisert. Alt i 2004 var nødetatene samlokalisert i Finland. Det er uten tvil en fordel for oppgaveløsningen at de som jobber der er lokalkjent. til Haukeli og Jomfruland i Telemark og nær sagt til Verdens Ende som er et herlig sted på Tjøme ytterst i Vestfoldskjærgården. Redningsaksjoner er oppgaver der operasjonssentralen har en meget viktig koordinerende rolle mellom Hovedredningssentralen HRS og hjelpemannskapene ute i terrenget. Av de fire politidistriktene som nå skal slås sammen har Telemark klart flest redningsoppdrag. Tallene for 2013 og 2014 viser dette og tendensen er den samme så langt i år. De ansatte på operasjonssentralen i Telemark har derfor gjennom flere år opparbeidet seg en solid erfaring i løsningen av disse viktige oppdragene. I Grenland er det en betydelig tungindustri, det har de nok også i Buskerud og Vestfold. Men det er bare for Telemark man har sett et så alvorlig farepotensial ved den petrokjemiske industrien at man har etablert et unikt samarbeid med NRK om gassalarm. Dette viktige beredskapstiltaket ble etablert så tidlig som på slutten av 80-tallet og vi tester det hver måned. Politiet kan da bryte inn på riksnettet over radioens P1 og informere publikum om hvordan de skal forholde seg når det eksempelvis lekker ut gass. For å kunne gjøre det på en lettfattelig og presis måte i en krisesituasjon krever det meget god lokalkunnskap fra operasjonslederen om plassering av berørte institusjoner, som barnehager, skoler, gamlehjem, kjøpesenter, trafikknutepunkt, den berørte industribedrift, øvrig infrastruktur og bl a vindretning. For å samlokalisere Politiets operasjonssentral, AMK og brannvesenets nødmeldesentral kreves det ca. 2000 kvadratmeter gulvflate. Ved å flytte noen av de som jobber på politihuset i Skien til det gamle politibygget i Porsgrunn som politiet flyttet ut av i 2008, men som vi ennå betaler over 5 millioner i årlig husleie for, vil det være plass nok for alle de tre nødetatene i Skien. 45 Den sminkede grisen POLITIREFORMEN AV: NILS BLIKRA, LEDER POLITIETS FELLESFORBUND HAUGALAND OG SUNNHORDLAND Kommunikasjonen utad fra etaten har å bidra, men at usikkerheten enda er stor. så langt vært preget av lojalitet til systemet Derfor må våre folkevalgte på banen. Ikke og dets hierarki. Mange har latt være å for- minst må justisministeren ta inn over seg telle om den økonomisk vanskelige situa- virkeligheten, legge bort tallmagien, og sjonen i frykt for å svartmale situasjonen bruke tiden på de rette tinga og ikke dårog således sette politiet i ett dårlig lys ved lig filmproduksjon. Det er ingen grunn til å fremstå som sytende og klagende. Denne å tvile på intensjonene hans med filmen eg har tidligere lånt Obama›s utrykk; underkommunikasjonen må langt på vei ta som ble laget, men i realiteten er det langt «You can put lipstick on a pig. It´s en stor del av skylda for dagens situasjon. fra slike tilstander rundt om i landet. Det still a pig», for å beskrive mine tvil Pipa ser imidlertid ut til å ha fått en ville tatt seg dårlig ut å basere filmen på omkring politireformen. Frykten annen lyd. Det er gledelig å se at sentrale biler som holdes sammen av gaffa-tape og har lenge vært at vi overhodet ikke toppledere i politiet, nå tar bladet fra som stopper i rundkjøringer. Så dersom står ovenfor en reform munnen og faktisk bekrefter at vi ministeren nå kan legge fra seg propaganda står ovenfor en særdeles vanskelig journalistikken og faktisk være med på å som vil gi oss det politikerne så taktisk har valgt å kalle en nærsituasjon. Blant annet har Vidar beskrive virkeligheten han også, da er han politireform. Slik det fremstår, Refvik i POD uttalt at vi kan måtte hjertelig velkommen. Kanskje kan han se færre kollegaer ute i gaten for å være med å bidra til at bevilgende mynhar det store flertallet i denne Forandring til prosessen latt seg blinde av fagre det bedre. Det kunne finansiere reformen. Dette digheter endelig forstår at politiet ikke er ord og uttrykk, mens sentralise- skjer lovlig, har lenge har vært en metode å en bedrift som produserer varer som kan rings spøkelsets klamme hånd, planlagt og skaffe driftsbudsjettene i politiet selges med fortjeneste. Skal vi lykkes med målet om ett bedre sakte men sikkert ser ut til å fredelig. Kilde: sårt tiltrengte midler. Griper dette materialisere seg og feste grepet. Wikipedia om seg, kan vi jo lett se for oss hvor politi i forbindelse med reformen, så må Vår sittende justisminister enkelt det blir å holde en desen- alle aktører begynne å dra lasset sammen. har stolt proklamert at ved å gå tralisert nærpolitiprofil gjennom Sammen kan vi også lykkes med legge pofra 27 til 12 politidistrikter, så skal alt bli en reform. Uttalelsen fra Refvik bidrar til sitivitet inn i ordet nærpoliti som dukså meget bedre. Politiet skal bli robust! Men fornyet tro på at POD endelig er villig til å ket opp på 80-tallet, men som til tross for hvordan en har tenkt å gjøre politiet robust kommunisere ut frustrasjonen som rører gode intensjoner ble godt glemt i forrige og samtidig legge opp til ett nærpoliti er seg på gulvet og på den måte vise at de ser reform. La oss jobbe for ett politi med en det ingen som så langt har klart å legge og forstår sine ansatte. desentralisert struktur, hvor kvalitet og frem gode løsninger på. Reformen kommer enten vi vil eller kompetanse finnes ut i det ytterste ledd, og Forutsetningene for å lykkes med refor- ikke, den er vedtatt og skal iverksettes. hvor publikum og ansatte står igjen med en men har en rekke utfordringer foran seg. Ettersom det akkurat nå kan se ut til at kvalitetsetat som svarer til forventingene. Reformen er avhengig av økonomi. Går vi POD, politiledelse og fagforeninger ser ut Bare sammen kan vi sørge for at den ett år tilbake skrev Politiforum om «spare- til å komme i takt når det gjelder situa- sminkede grisen ikke viser seg å være en mestrene» hvor fokus var på at det ble lett sjonsbeskrivelsen, så gir det ett aldri så lite spare- og sentraliseringsreform hvor pumed lys og lupe etter måter å stramme inn håp for tiden fremover. Det oppleves at en- blikum og ansatte står igjen som taperne. i budsjettene på for å skaffe seg handlings- dringsviljen er til stede, og at man ønsker rom. Dette handlingsrommet har ikke på noen som helst måte blitt større i året som har gått. Riktignok har politiet blitt tilført midler, men ikke i den grad at det har klart å dekke opp for etterslep i organisasjonen på materiell, investeringer, personell m.m. Når tildelingene heller ikke følger antallet pålegg som gis fra politisk hold, ja da hjelper det lite å skylde på Politidirektoratet. Hvem vil vel glede seg over å få rollen som politimester i nytt stort distrikt og ha med seg underskudd på 50-60 millioner inn i selve omorganiseringen? Omorgansiering koster penger. Da er det absurd at våre folkevalgte sørger for at POD må pålegge distriktene to prosent innspaLån og spar på samme smarte konto ringer på budsjettene for 2016. Vi snakker Søk på www.cresco.no/unique om millioner av kroner for hvert enkelt distrikt. Dersom målet med reformen er å Sparerente 1,75 % fra første krone. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. spare penger, så kan disse pengene uansett ikke realiseres før tiltakene har fått effekt. J Cresco Unique for medlemmer i PF 46 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. PHS nedprioriterer etterforskning ETTERFORSKNING AV: BENTE RUDBERG OG FRODE GUNDERSEN OHRSTRAND, LÆRERE I REL10 VED PHS KONGSVINGER P olitiforum har den siste tiden hatt flere innlegg og artikler som omhandler etterforskning. Det har også vært oppslag vedrørende samme tema i andre media; fra generalister, politispesialister, forsvarere osv. Politikere og ikke minst Riksadvokaten ønsker at etterforskning og etterforskningsfaget må komme «høyere opp på politiets dagsorden». Politikere og Riksadvokaten med flere ønsker at etterforskningen skal være av høy kvalitet, nøytral, objektiv, redelig, grundig og vise notoritet. Vi er enige – dette er viktige stikkord som enhver polititjenesteperson skal ha med seg i sin jobbutførelse. Etter endt treårig bachelorutdanning på Politihøgskolen blir man en generalist. Man skal kunne «mye om alt». Studieåret 2014-2015 hadde B1-studentene 11 undervisningstimer per studiepoeng, totalt 66 undervisningstimer. Men i begynnelsen av 2015 kom beskjeden at ledelsen ved PHS bestemte å kutte undervisningen «radikalt» i flere fag, også i REL. Kuttet i REL-faget for 2015-2016 er «kun» én time per studiepoeng, totalt 6 timer. I år er faget første studieår på 6 studiepoeng, totalt 60 undervisningstimer pr år. Studieåret 2016-2017 skal det kuttes ytterligere «kun» to timer pr. studiepoeng. I løpet av to år blir det totale kuttet 3 timer per studiepoeng. Det betyr at førsteårsstudenter som begynner sin grunnutdanning i 2016, vil få 18 timer færre undervisningstimer i REL10 i sin utdanning, sammenliknet med B1 i 2014-2015. Pensumet skal være det samme. Hvem vil ta ansvaret for hvilke temaer som skal kuttes? Hva skal det undervises mindre i? I 2014-2015 hadde B1studentene tre arbeidskrav som måtte være godkjent for å melde seg opp til fem timers skriftlig eksamen. Arbeidskravene var å skrive to ulike anmeldelser (mottatt og avgitt) basert på ulike caser, samt en egenrapport (gruppearbeid). Med unntak av det siste ble arbeidskravene levert individuelt, og rettet med grundige tilbakemeldinger til hver student. Tilbakemeldingene fra dem var at de lærte mye av dette. Ledelsen ved PHS har også her foretatt kutt. Det er slik vi vurderer det ikke avsatt tilstrekkelig ressurser til rettearbeid. Arbeidskravene vil ikke bli rettet like grundig. Det betyr at studentene ikke får tilbakemelding på sine arbeidskrav. Det er ønske om mer tilbakemelding på utført skriftlig arbeid også i «ytre etat». Vi som underviser i faget ved samtlige studiesteder har kuttet fra tre til to arbeidskrav for årets studenter. Ledelsen gir nå en halvtime til retting pr arbeidskrav. Dette gjelder kun inneværende studieår. I fjor var ressursen én og en halv time. Alle bør forstå at denne nedskjæringen går utover kvalitet, objektivitet og nøytralitetsprinsippene som Riksadvokaten, POD, politikerne og ledelsen ved PHS snakker om. Tidligere var undervisningen i REL obligatorisk på PHS. Samtlige studenter måtte møte til timene, hvis ikke risikerte de å stå uten vitnemål. I dag er den ikke obliga- torisk, studentene velger om de ønsker å møte til timeplanlagt undervisning. REL10faget er ikke bare basert på teori, deler av undervisningen består av praktisk trening. Begge deler er nødvendig for å få en stødig grunnmur for videre arbeid. Det er viktig å være til stede. Igjen blir etterforskning nedprioritert på det nivå der grunnmuren bygges. Hvordan kan vi «bygge et hus når grunnmuren er svak»? Før eller siden vil huset kollapse. Dette er ingen tjent med, uavhengig av hvilken side man befinner seg på. Ledelsen ved PHS, POD og politikere stiller opp i media og presiserer at etterforskningsfaget skal styrkes. For oss er dette tomme ord uten noe mening. Motivet for kutt er reduksjon i tildelte midler til PHS, men da kan ikke PHS, POD eller politikerne si at etterforskningsfaget styrkes. Etterforskningsfeltet sliter allerede med dårlig rekruttering. Bidrar kuttet til økt interesse og rekruttering til faget? Hva mener egentlig ledelsen ved PHS, POD og politikerne om hvordan etterforskningen skal styrkes, når selve «grunnmuren» i realiteten svekkes? Hva tenker Riksadvokaten om de ovenfor nevnte kuttene, og hva vil han gjøre? Hvordan kan etterforskningen inneha de nevnte prinsippene når studentene ikke får nødvendig opplæring fra starten i utdanningen? Vi savner klare svar fra ledelsen i PHS, POD, Riksadvokaten og politikere. Rettssikkerheten slår sprekker hvis ikke noe gjøres snarest. Igjen blir etterforskning nedprioritert på det nivå der grunnmuren bygges. Lederutvelgelse: Hvorfor spør ingen oss? MEDBESTEMMELSE AV: ERIK GAUTEFALL, POLITIFØRSTEBETJENT TELEMARK POLITIDISTRIKT Etter over 35 år i politiet er det noen tanker som melder seg på oppløpssida. Jeg har gjennom årene opplevd at ledere har kommet og gått. Noen har vært gode, og andre ikke akkurat det. Det som jeg synes er litt merkelig og kanskje til og med litt artig, er at jeg aldri har fått spørsmål fra de som avgjør slike uttak om «hvem synes du skal bli tatt ut som leder blant disse kandidatene?». Vi har som regel sett kandidatene i det daglige og vi har sett hvordan de er i jobben. Tenk at dette ikke betyr noe i utvelgelsen! Det kunne vært en bra start for en leder å vite at vedkommende er ønsket av den gruppen han/hun skal være leder for. Kanskje legger vi på gulvet mere vekt på personlige egenskaper enn på en lang CV? Men det er vel bare slik at vi som ikke har tatt lederutdannelse ikke har nok innsikt i denne prosessen. Den innsikten har jeg fått på tampen av karrieren. Takk for oppmerksomheten. 47 ARBEIDSLEDIGE? – KAN DET KOMME ÈN REGJERING SOM KAN NULLEUTETTERSLEPOGFÅ POLITIFOLKIJOBB,SPØR THOMAS TVEIT. 16 måneder uten fast jobb ARBEIDSLIV AV: THOMAS TVEIT, POLITIBETJENT BODØ POLITISTASJON OG TIDLIGERE NESTLEDER I PF STUDENTENE 19. juni 2014 gikk jeg ut av Politihøgskolen (PHS) med fullført og bestått vitnemål i hånden, stolt som bare det, og klar for å gjøre en viktig jobb for samfunnet. Friskt i minnet hadde jeg løftet som Fremskrittspartiets Per Sandberg gav politistudentene under debatten jeg var initiativtaker til 29.august 2013, før Stortingsvalget, om at alle politistudenter ble garantert jobb etter endt utdannelse fra PHS. Etter at Høyre og Frp dannet regjering høsten 2013, stod det svart på hvitt i Sundvollen erklæringen at: «Det vil derfor bli innført en garanti for at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet som består Politihøgskolen inntil målet er nådd». I tildelingsbrevet fra Justisdepartementet til Politidirektoratet (POD) for 2014 stod det følgende: «Regjeringen har gjennom stats- budsjettet for 2014 lagt til grunnlaget for at POD skal: Styrke grunnbemanningen i norsk politi. Alle som har bestått eksamen fra Politihøgskolen skal tilbys jobb så raskt som mulig og i løpet av 2014.» Når vi nå har kommet til oktober 2015, så vet jeg at det fremdeles er studenter fra mitt 2014-kull som enda ikke er i jobb i politiet, og det er nå snart 16 måneder siden uteksaminering fra PHS. IP--godkjenningen varer til 19.desember 2015 for 2014-kullet. Uten IP-godkjenningen havner nyutdannede fort i ikke-aktuelle-bunken når de fortsetter å søke jobb i politiet. Den siste tiden leser vi nærmest daglig i media om politidistrikter som må henlegge saker som følger av lav bemanning på etterforskningssiden eller som ikke har nok patruljer til å rykke ut på oppdrag, på grunn av at de allerede er på minimumsbemanningen. Svært mange politidistrikt har biler som har rundet 250.000 kilometer, og nærmest ukentlig er innom verkstedene. Når det blir varslet at budsjettene for 2016 blir tilsvarende 2015 eller faktisk lavere enn 2015, da sier det seg selv at det ikke er forenelig for å drive et forsvarlig tilbud av polititjenester til folket. Verken den sittende eller forrige regjeringen har gjort det de burde gjøre for politidekningen. Det at det skulle økes til 720 studenter årlig på PHS var et samlet Stortingsvedtak på. Men ingen av regjeringene, uansett farge, har evnet å tenke videre: «Hvordan få disse 720 ut i jobb hvert år». Jeg hadde, før Stortingsvalget i 2013, tro på at den borgerlige regjeringen skulle greie å gjøre det de rødgrønne ikke gjorde: å få nyutdannede ut i jobb. Dessverre har de ikke gjort det. Etterslepet av antall nyutdannede politi uten jobb som de rødgrønne etterlot seg, har bare vokst, og den nåværende regjeringen gjør som den forrige: Skyver etterslepet foran seg. Kan det da ikke komme ÈN regjering som nuller ut etterslepet og kan sette politiet i stand til å ivareta borgernes sikkerhet på alvor, både når det gjelder kjøretøy, utstyr og bemanning? Friskt i minnet hadde jeg løftet som Frp’s Per Sandberg gav politistudentene 48 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Verdig velkomst for flyktningar F lyktningkrisa er omfattande og tragisk. Nesten ikkje til å forstå. Det er fleire kriser på ein gong. Flyktningar frå det krigsramma Syria er ei gruppe. Båtflyktningane frå Afrika ei anna. Men gruppene – desse og fleire – overlappar kvarandre. Dei har det til felles at dei vil eller må vekk frå noko eller nokon, og jaktar på eit nytt og betre liv i andre land. Slik millionar, mellom dei også nordmenn, har gjort i årtier tidlegare. Politiet er ein del av mottaksapparatet. Ein viktig og spesialisert del. Politiets Utlendingseining er eit av dei første og viktigaste møta flyktningar får med Noreg. Politiet grunnlaget for den vidare behandlinga, sjekkar kven dei er, og om dei har rettar som tilseier at dei kan få bli i landet, eller ikkje. Dette er som regel krevjande arbeid, som kan ta tid. Reglane er kompliserte. Avslag på søknad om opphald, og eventuelt uttransportering er det også politiet som står for. Dermed kjem politiet, først og fremst PU, lett mellom barken og veden. Ei rolle politifolk er godt kjende med. Å handheve lov- og regelverk verkar ikkje alltid rettferdig for dei involverte. Vi veit at det til tider har blitt gjort feil og overtramp. Om det handlar om feil, eller om det er politiet i hoggestabberolla, som kjem til uttrykk i eit lesarinnlegg i Dagsavisen 29.9. skal eg ikkje ha sagt. Fire personar fortel om eit ublidt møte med norsk politi. Dei innleier med at dei kjem frå land der politiet er korrupt, og at politiet torturer arbeidarar, kvinner og andre. I Oslo har dei blitt stoppa av politiet, som med «aggressivt kroppsspråk» spurde etter papir og pass. Det tok si tid, over to timar, og det var sikkert ubehageleg, men det ordna seg visst til slutt. Skribentane avsluttar med at dei har mest lyst til å dra heim enn å bli utsett for ”aggressiv og diskriminerende behandling”. Det får dei sikkert lov til. Avisinnlegget gir ikkje eit korrekt bilde av norsk politi, men illustrerer kor vanskelege dei såkalla utlendingssakene kan vere. Både for dei som skal ”behandlast” , men også for politiet. Difor er det særs viktig at Politiets Utlendingseinig har kapasitet og kompetanse til å gjere jobben sin. For tida er det nesten uråd. Både hovudverneombodet og dei tillitsvalde ved PU ropar varsku. Både om mangel på ressursar, om overforbruk av overtid, men også om stor innsatsvilje. I denne situasjonen tar eg det for gitt at ingen (ny)utdanna politifolk er ledige. Her er arbeid nok til alle. Flyktningar må få ein verdig velkomst. VI GRATULERER! JUBILANTER I NOVEMBER ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Andersen Jørn Rune 03.11.1965 Oslo Politiforening 60 Ekholdt Trond 12.11.1955 Rogaland 50 Aslaksen Per Arne 25.11.1965 Oslo Politiforening 60 Fossbakken Oddgeir 01.11.1955 Oslo Politiforening 50 Bech Henny Irene 10.11.1965 Politihøgskolen 60 Fremstad Rune 26.11.1955 Hordaland 50 Grønvold Bjørn 26.11.1965 Hedmark 60 Frigaard Bjørn Erik 20.11.1955 Romerike 50 Haugnes Øyvin 05.11.1965 Agder 60 Gabrielsen Bjart 25.11.1955 Agder 50 Hoy Marianne Mellin 11.11.1965 Agder 60 Gjesdal Geir 25.11.1955 Rogaland 50 Julusmoen Anne 13.11.1965 Hedmark 60 Granlien Marit Haldis 03.11.1955 Sunnmøre 50 Jylland Anne 05.11.1965 Romerike 60 Gundersen Ove 22.11.1955 Agder 50 Larsen Mona Anita 15.11.1965 Helgeland 60 Haneborg Bjørn 15.11.1955 Vestfold 50 Marøy Marit 17.11.1965 Hordaland 60 Haukom Inge 05.11.1955 Agder 50 Meyer Sissel Haugen 29.11.1965 Oslo Politiforening 60 Hopperstad Kai Henry 04.11.1955 Oslo Politiforening 50 Rusthen Lars Ola 09.11.1965 Oslo Politiforening 60 Jahr Bjørn 02.11.1955 Romerike 50 Rødbotten Øyvind 11.11.1965 Hordaland 60 Knudsen Knut Olaf 02.11.1955 Agder 50 Sivertsen Åse Elisabeth 17.11.1965 Østfold 60 Larsen Harald Helle 03.11.1955 Oslo Politiforening 50 Sollied Rolf Olav 07.11.1965 Troms 60 Larsen Eva Jørgensen 12.11.1955 Salten 50 Stueland Wenche Grønning 01.11.1965 Haugaland og Sunnhordland 60 Linnerud Tor Magne 07.11.1955 Oslo Politiforening 50 Svang Kåre 21.11.1965 PF Kripos 60 Lund Barbro 23.11.1955 Hålogaland 50 Tjørhom Ketil 26.11.1965 Rogaland 60 Meyer Henrik Johan 27.11.1955 Hordaland 50 Tryti Bjørn 17.11.1965 Oslo Politiforening 60 Nielsen Knut Jan 02.11.1955 Sentral politiledelse 50 Turville Rita 25.11.1965 Hordaland 60 Olsen Svein Erik 27.11.1955 Agder 50 Uglem Bente 30.11.1965 Oslo Politiforening 60 Olsson Toril 23.11.1955 Spesialenheten for politisaker 50 Westlund Roar 14.11.1965 Romerike 60 Rostad Einar Andre 22.11.1955 Sunnmøre 60 Besseberg Lars Erik 10.11.1955 Nord-Trøndelag 60 Toverud Torgeir 07.11.1955 Hedmark 60 Bjerke Ole 24.11.1955 Vestoppland 60 Tverdal Ole Peder 27.11.1955 Agder 60 Bærland Jens Arne 28.11.1955 Telemark 70 Hagen Egil Normann 29.11.1945 PF PDMT 60 Dahl Roar 01.11.1955 Romerike 70 Lohmann Magnus 05.11.1945 Hordaland 49 Annonse PF Forsikring - Innbo Pluss 2016 Du kan velge mellom forsikringssummene 1, 2 og 3 mill på innboforsikringen vår. Forsikringen er en Super/Pluss-dekning på innboet ditt, og egenandelen er fremdeles kr 2 000. Vi har gleden av å melde at prisene bare reguleres med indeks på 2 % (kr 16 – 43 kr per år). Kr 1 mill: Kr 2 mill: Kr 3 mill: Sone 1: 1 406 Sone 1: 1 755 Sone 1: 2 110 Sone 2: 961 Sone 2: 1 200 Sone 2: 1 442 Sone 3: 806 Sone 3: 1 003 Sone 3: 1 211 Er dere flere i familien som bor sammen, er innboet Dette gjelder hvis du: til dere alle dekket av denne forsikringen. Dere .!!'#&1$$%"*((#$0$(!'1 trenger bare én innboforsikring. Men pass på at melde deg inn forsikringssummen er høy nok til å dekke alt! .'#&1$$%"*((#$0$(!'$$$ Vinn innboforsikring! ./$(!'1#"*)+%'(!'$$ forsikringssum Vi gjentar suksessen og vil også i år betale innboforsikringen for to heldige medlemmer: Du kan gjøre endringer selv på www.pf.no på en som har forsikringen fra før, og en som kjøper Min side. Velg PF Forsikring. Der finner du liste forsikringen etter at dette rundskrivet ble sendt over de forsikringene du har, og de du kan bestille i ut. Trekning umiddelbart etter 17. november. Vi tillegg. Der finner du også mer informasjon om kontakter vinnerne direkte. Lykke til! $$%"*((%+"!1'$(%# "' Har du den innboforsikringen som passer for deg/ Du kan også sende e-post til [email protected], eller din husstand? ringe tlf 23 16 31 00 (tast 1 for forsikring). Da trenger du ikke foreta deg noe. Prisen for 2016 vil automatisk bli trukket av desemberlønnen. PS: Husk konkurransen! '*!!$$%"*(('0'!$*+$$$ Ønsker du å forandre noe? for 2016 ved å melde deg på forsikringen innen For alle forandringer må du kontakte PF Forsikring 17. november. Vi trekker også en forsikring blant innen 17. november for at du skal trekkes riktig på dere som har den fra før. desemberlønnen. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 50 POLITIJUSS : AV TERJE SCAVENIUS Advokat, [email protected] Hva gjør du hvis du blir skadet i tjenesten? Historien om politimannen som ble skutt, som Politiforum skriver om i denne utgaven, er nok et tilfelle hvor tjenestemenn blir skadet i tjenesten. E tt av de forhold som gjør en skadelidt urolig for fremtiden, er de mange spørsmål rundt ens økonomi. La oss se raskt på hovedpunktene innenfor rettighetsbildet som åpner seg ved en yrkesskade. Dersom en blir skadet under utøvelse av arbeid, for arbeidsgiver, i arbeidstiden, er man omfattet av arbeidsgivers pålagte yrkesskadeforsikring, og rettighetsbildet fremstår gjennom lov og detaljerte forskrifter. Ansatte i Staten er i tillegg dekket gjennom hovedtariffavtalen (HTA), som har egen bestemmelse om yrkesskadedekningen, se § 24. I tillegg er en omfattet av stønadsmenyen i folketrygdloven, der det er generelle regler for bistand, og spesielle regler som gjelder spesielle tilleggsdekninger ved yrkesskader. Til slutt er det de forsikringer man kan være omfattet av, gjennom egne og ektefelle/samboers forsikringer. Det er viktig å få meldt alle ovennevnte fire mulige rettighetsbilder til de respektive forsikringer. Det er også blitt vanlig at fornærmede får bistandsadvokat gjennom det offentlige, for gjennomføring av bistand under etterforskning, utredning etc., og i forbindelse med gjennomføring av straffesaken, der et krav om oppreisningserstatning står sentralt. Dersom skadevolder dør, vil rettighetene til fornærmede bli rettet mot kontoret for Voldsoffererstatning for behandling der. Her er noen råd, dersom du blir skadet i tjenesten: ❱❱ TAP Mange politiansatte har en god årslønn. Grunnlønn, tillegg og overtid gir ofte en inntekt ut over det en får i sykepenger. Sykepengegrunnlaget er seks G. Én G er i dag kr. 90 068. Dersom du tjener mer enn 540.408 kroner, vil NAV ikke være pliktig til å refundere større beløp til din arbeidsgiver, og din arbeidsgiver må ta stilling til om de kan dekke det overskytende, eller la deg ta den økonomiske risikoen. Denne likviditetsproblematikk oppstår gjerne umiddelbart, og det er viktig at advokaten tar tak i denne utfordringen. Dersom en blir skadet under utøvelse av arbeid (...) er man omfattet av fire mulige rettighetsbilder. ❱❱ SKRIV DAGBOK Det er viktig å huske at det er fornærmede som har bevisbyrden for at det er årsakssammenheng mellom hendelsen og et tap som materialiserer seg etter hvert. Det er derfor et godt råd å skrive dagbok, med tanke på den medisinske utviklingen, og der man også noterer ervervssituasjonene/ økonomiske utlegg. Man må i den forbindelse ta vare på alle relevante kvitteringer. Husk at det ikke finnes dumme spørsmål til din advokat. ❱❱ LEGGE SAKEN FRA SEG En skadelidt/fornærmet, har nok av utfordringer. Det er derfor vår erfaring at utfordringene blir noe lettere å bære, når en advokat kan ta seg av det økonomiske rettighetsbildet, som for mange vil være en stor bekymring. ❱❱ UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND Utgifter til juridisk bistand dekkes gjennom yrkesskadeforsikringsloven innenfor hva som er rimelig og nødvendig. Det er dessverre ofte slik at forsikringsselskapet er svært restriktive til slik støtte. Politiets Fellesforbund kan gi medlemmene rett til å få dekket utgifter til nødvendig bistand fra advokat ved yrkesskadesaker etter søknad. ❱❱ SKYNDE SEG LANGSOMT Det kan være en utfordring til å få hode og kropp til å arbeide sammen når man kommer i en skadesituasjon. I den forbindelse kan nevnes at det i vanlig ulykkesforsikringsvilkår fremgår at selskapet ønsker et oppgjør senest på treårsdagen for skaden. De har således erfaring med at det tar lenger tid enn ønskelig å rehabilitere en skade. På denne bakgrunn blir advokaten en støttespiller gjennom lang tid, og det er svært viktig at en har tillit til at en kan samarbeide godt. 51 Annonse Min PF Forsikring-historie: Jeg sparte kr 6 000 på å bytte til PF Forsikring! Da jeg begynte å jobbe i Politiet og meldte meg inn Endelig fikk jeg også på plass barneforsikringer i PF, hadde jeg akkurat hatt en gjennomgang av for våre tre barn. Likevel ble prisen lavere forsikringene mine. Jeg var sikker på at jeg hadde enn jeg betalte i mitt gamle selskap - uten det beste og rimeligste, men hørte om andre som barneforsikringer. var veldig fornøyd med PF Forsikring. Så jeg fulgte kollegenes oppfordring og tok en telefon for å Jeg anbefaler andre å sjekke PF Forsikring! sjekke. Linn Kathrin Knudsen Overraskelsen var stor da jeg i PF Forsikring sparte Førstekonsulent, operativ seksjon og så mye som kr 6.000 på de samme forsikringene! lokallagsleder PF Sunnmøre Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside PFF_innside_1015.indd 1 07.10.15 14.08 52 MINNEORD SVEIN ALFNES 3. MAI 1965-2. SEPTEMBER 2015 S vein Alfnes ble ansatt som politioverbetjent ved Øvre Eiker lensmannskontor i april 2013. Da med ansvar for de operative mannskapene. I tillegg var han kontorets nestleder og fungerte som lensmann ved mitt fravær. Han var en person som hadde et stort engasjement for jobben og for de oppgavene som vi er satt til å løse. Alle arbeidsoppgaver og utfordringer ble løst på en rask og effektiv måte og han gjorde gjerne selv en ekstrainnsats. Svein trivdes svært godt på jobben, og ikke minst trivdes han som leder her ved kontoret. Svein markerte seg fra første dag på kontoret. Han stilte krav til sine ansatte, men var den første til å stille opp for andre. Vi som lærte Svein å kjenne fikk se en person som viste omsorg for de han jobbet sammen med og en som ønsket å gjøre det beste for sine medarbeidere. Han var svært profesjonell i sin måte å utøve rollen som politimann. Han var klar på at han ønsket orden og ryddighet på alle områder. Først og fremst til måten jobben ble utført på, men også i forhold til alle andre regler og rutiner. Svein hadde en bred erfaring før han begynte å jobbe ved Øvre Eiker lensmannskontor. Denne erfaringen brukte han til å foreslå og gjennomføre endringer på eksisterende rutiner. Dette sammen med sitt engasjement, gjorde at han var sterkt med på å bidra til utviklingen av kontoret. Som privatperson så lærte vi å kjenne Svein som en person med godt humør, og med mye humor i hverdagen. Han var alltid med på en spøk og latteren satt løst. Hans store lidenskap var friluftsliv og jakt. Han delte mange av sine opplevelser med oss, både ved fortellinger og ved bilder. Mange av oss fikk gleden av å se bilder fra høstens jakt og oppleve hans oppriktige entusiasme for de opplevelsene han hadde hatt. Han hadde 30 års variert tjeneste i politiet. Han delte gjerne av sine erfaringer og fortalte mange gode historier om sine opplevelser. Selv om mange av oss ikke fikk gleden av å kjenne Svein over svært lang tid, så har han i den tiden vi har kjent han gitt oss mange gode minner. Vi tar disse minnene med oss. Hans så alt for tidlige bortgang har satt sterke spor ved kontoret og ellers i Søndre Buskerud politidistrikt. Men først og fremst retter våre tanker og medfølelse seg til nærmeste familie som har mistet en av sine nærmeste så alt for tidlig. Særlig tenker vi på hans samboer, hans tre barn, mor, far og søsken. Vi lyser fred over hans minne. TEKST: Stig Rønneberg, lensmann i Øvre Eiker 64 85 14 00|[email protected]|www.equipnor.no MOHOC ELITE OPS KAMERA 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 HD Video 12MP Kamera Filmer og tar bilder samtidig Lav profil tilpasset hjelm Robust Vanntett ned til 10m Enkel i bruk med hansker Praktisk borrelås montering Automatisk lysjustering Oppladbar Li-ion batteri 140 grader sysnsvinkel Trådløs Egen App Kommer snart til lager! 53 POLITITING & TANG Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] AV: Ole Martin Mortvedt TEST: GROWERS CUP FOR EN NEVE KAFFE DERFOR ER DEN BRA ❶ Smaken av nytrukket kaffe ❷ Du slipper kaffegrut i kjelen ❸ Tåler røff pakking KAN BLI BEDRE ❶ Uforholdsmessig mye søppel for to kopper kaffe N ordmenn er av de folkeslag som drikker mest kaffe. Politiansatte er intet unntak. Kaffen går unna i store mengder. Til alle døgnets tider. Men hva gjør du når tjenesten trekker deg ut i friluft, og kaffeautomaten inne på politihuset er et uoppnåelig minne, mens kaffebehovet kjennes sterkere og sterkere? Kaffe på termos er greit. Men ikke mer enn det. Kaffe laget for mange timer siden smaker ikke akkurat gymsokk, men heller ikke langt unna. Pulverkaffe kan gå, men ligner en nødløsning. Bålkaffe er en høydare, men kan være uhensiktsmessig på spaningsposten hvis du ikke skal bli sett. Så hva gjør du? Vi har prøvd en nyskapning på kaffefronten som tilbyr smaken av nytrukket kaffe i stor rekkevidde unna kaffeautomaten. Growers Cup tilbyr organisk kaffe pent pakket i en porsjonspose som dekker behovet for to kopper kaffe. Eller ett romslig krus om du vil. Det du trenger er varmt vann. Enten medbrakt på termos, eller lynraskt varmet på gassprimus med piezo-elektrisk tenning. Åpne posen på toppen, hell inn en passe mengde kokende vann. Lukk zip-lock’en i toppen. Vent noen minutter på at brygget skal bli klart. Jo lenger du kan vente, jo sterkere blir kaffen. Ut av helletuten kommer overraskende godt svart drikke. FAKTA: Leverandør: Growers Cup Pris: 19,Produktene er på selvstendig grunnlag i redaksjonen anbefalt Politiforums lesere, gjerne etter innspill fra nettopp leserne. 54 POLITIETS VERDEN AV: STEINAR INSELSETH, SANDEFJORD POLITISTASJON Stående avvisning stanset vitneavhør D ette går tilbake til den gangen da jeg tjenestegjorde på det som var Narkotikaseksjonen i Oslo. Jeg og min makker reiste i en større sak ut for å foreta et vitneavhør på en adresse på Mosseveien. Vi fant etter litt leting fram til det vi trodde var riktig adresse, en stor eldre enebolig. Det var ingen ringeklokke ved døra, så vi banket derfor på, uten at vi fikk noe svar. Da døren var ulåst, gikk vi inn i gangen, samtidig med at vi sa ifra at vi var fra Politiet. Da vi entret stua, kom en fager ung kvinne og møtte oss. Denne kvinnen var iført keiseren nye klær, det vil si hun var helt naken. Jeg ble ganske satt ut, og makkeren min fikk ikke sagt stort han heller. Etter en stund med pinlig taushet, foreslo vi at kvinnen kanskje skulle få på seg litt klær. Mens vi sto der hørte vi en mannsstemme som lurte på hvor kvinnen ble av, samtidig som han kom ut fra soverommet i samme antrekk som kvinnen, og med «spjutet heva». Det ble ikke tatt noe vitneavhør ved denne anledningen. Til neste etappe på historiestafetten utfordrer jeg min gode kollega Thomas Johan Thomassen i Salten politidistrikt 55 PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. apssenberedsk e r e m r jeringen t næ Ett skrit POD etter at reg er ter, skriv rinlegger Alna. nteret sk vde at se . e h r e ll e il h nna Mange v r skritt lenger u a p t e r e IKKE HELT RUSFRITT INTERVJU? PFFU har ikke for vane å henge ut eller mistenke noen, men vi kan vel strengt tatt ikke helt utelukke at journalisten som skrev dette, kan ha vært litt for nærgående med sin kilde på ett eller annet tidspunkt under produksjonen av dette mesterverket. (Haugesunds Avis) FREMSKUTT SENTRALLAGER Her er Raja (igjen) inne på noe: Vi bør i alle fall få minst ett fremskutt våpenlager, kanskje lokalisert på det sentrale Østlandsområdet hvor POD ligger. Og departementet. Og hvor det bor mye folk. Og hvor det jobber mange politifolk. (Dagbladet) FELLES SKJEBNE I ROMERRIKET 4. september 476 ble den siste vestromerske keiseren Romulus Augustus avsatt av den germanske lederen Odovakar, og 1. januar 2016 forsvinner politimesteren hans på Lillestrøm. (VG) EFFEKTIV MANN! Ingen må komme å påstå at den mannen ligger på latsiden. (Dagbladet) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] Returadresse: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Snåsagutan med varmt hjerte over kald is: Overskuddet av ekspedisjonen gikk til Marthe og Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede. Min PF Forsikring-historie: Verdensrekord over Grønland med PF Forsikring! 7 dager, 10 timer og 20 minutter. storm gikk heldigvis turen på rekordfart, uten Så raskt krysset disse tre karene Grønland i skader! Men risikoen var der hele tiden. En mai i år. Det holdt til å slå verdensrekorden evakuering kunne kostet oss en formue uten fra 2003 med nesten ett døgn! PF Forsikring denne forsikringen.» Les mer om PF Reiseforsikring: Les mer om «Snåsagutan»: Politiforum om dramatikk underveis: Adresseavisa: er stolt sponsor og gratulerer så mye. PF Reiseforsikring dekker alle ferie- og fritidsDe tre «Snåsagutan», er tvillingbrødrene reiser. Det er faktisk bare hjemme og på jobb Ole Christian og Ronny Kjenstad, og PB1 du ikke er på «reise» med denne forsikringen. Vegard Jørstad. Som eneste politimann blant Grønlandsfarerne, valgte Vegard PF Reiseforsikring: «Jeg trengte en meget god reiseforsikring som også dekker ekspedisjoner. Vi sjekket derfor vilkårene til flere selskaper. PF Reiseforsikring var den eneste som dekket en slik ekspedisjon uten å betale dyre tillegg. Tross Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024