1. No category

POLITIFORUM
0 1 . 0 7 . 2 0 1 5
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
N R
0 6 / 0 7
EN SKARP DAG
PÅ JOBBEN
I dette knivdramaet på åpen gate i Trondheim ble det
skutt varselskudd. Politiets våpenbruk var som tatt
rett ut av læreboka.
VOLVO V70 LIMITED EDITION
FÅ MED EKSTRAUTSTYR FOR KR 49 200,-*
Gjør en ekstra god deal på nye Volvo V70 Limited Edition 2016-modell (gjelder
Momentum og Summum). I en begrenset periode legger vi med Volvo On Call pakken,
Teknikkpakken Sensus Connect med 7-tommers skjerm, Sensus Navigasjon og Volvos
avanserte Driver Support pakke som både reduserer skaderisikoen og gjør kjøringen
mer avslappende. I tillegg oppgraderer vi aluminiumsfelgene ett nivå. Og er du medlem
av Politiets Fellesforbund, får du medlemsrabatt på toppen av dette.
VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING
MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT
*Veil. pakke- og felgverdi til verdi kr 49 200,- fåes på kjøpet. Tilbudet gjelder nye V70 Momentum og Summum 2016-modeller ut august 2015 eller så langt lageret rekker.
Gj.sn. forbruk 4,1-6,7 l/100 km, CO2-utslipp 108-156 g/km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no
Min PF Forsikring-historie:
Det viktigste for meg var å bli trodd på
Høsten 2010 var jeg på cruise ei uke. Vi gikk av
Jeg er heldigvis ikke rutinert på dette med
båten for siste gang i Barcelona, med all bagasje.
forsikringssaker. Jeg var forberedt på krav om flere
Jeg satt og passet bagasjen mens reisefølget gikk
bevis (kvitteringer osv) og gruet meg for hvordan
en tur. Mens jeg satt der ble sekken min stjålet,
jeg skulle komme gjennom det her. En del av de
med reisedokumenter, pass, lommebok, telefon,
frastjålne sakene var gaver uten dokumentasjon.
iPad, briller…, i grunnen alt.”
Og som nytt medlem tenkte jeg at de kanskje ville
tro jeg hadde spekulert i dette her.
I en kaotisk time var jeg hos politi, ringte
bank og Telenor osv. Så ringte jeg PF
Men det var ingen formaninger om at jeg
Forsikring. Der traff jeg en rolig person
burde ha passet bedre på sekken eller avhør av
som sa at nå skulle jeg konsentrere meg
hendelsesforløpet. Jeg ble trodd på min beskrivelse
om å komme hjem, lage en liste over
(som for øvrig var dønn ærlig). Det var en så utrolig
frastjålne eiendeler med verdiantydning
god følelse.
og så skulle vi snakke sammen da.
Vennlig hilsen
Etter hjemkomst innhentet jeg priser på det jeg
Oddveig Østen
var blitt frastjålet, laget en liste og sendte inn på
1. konsulent lønn
mail onsdag. Fredag var pengene på kontoen min,
Gudbrandsdal politidistrikt
ca 20.000 kroner. Jeg kontrollerte oppgjøret og så
en mangel, tok kontakt igjen, og rett over helga
var også disse pengene der. Ingen egenandel eller
fradrag.
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
4
LEDER
POLITIFORUM
«Nå gjenstår å se om både
regjering og storting vil
la handling følge ord når
politibudsjettet 2016 skal
behandles»
Startskuddet
for politireformen
Stortinget har nå bestemt at landets politi skal organiseres
fra 27 til 12 politidistrikt. Analyser og ulike utredninger
ligger til grunn. Justispolitikere har fått sterke både for- og
motargumenter. Vi gir honnør til Stortingspolitikere fra
partier i alle valører for at de har vært tilgjengelige for
å motta politifaglige argumenter fra ulike hold i politiet.
Justisminister Anders Anundsen har vist en pragmatisk
holdning, som gjorde at regjeringen lyttet til både Venstre,
Krf og Arbeiderpartiet underveis i prosessen. Det gjorde at
Finnmark unngikk å bli delt som politidistrikt og at vi fikk
et dysfunksjonelt ørlite Østfinnmark distrikt. Nærværet
til russergrensen var for viktig til sette et sterkt svekket
politidistrikt til å håndtere grenserelaterte utfordringer.
I tillegg er det mange som støtter sammenslåingen av
Asker og Bærum med Oslo politidistrikt.
Senterpartiet ved Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen
stemte i mot det de mente var en storstilet sentralisering
av politiet, og de forsvarte de mange nedleggingstruede
lensmannskontorene. De så ikke at sammenslåinger og
nedleggelser kunne forsvare å kalle dette en nærpolitireform. Justisminister Anundsen kunne lene seg tilbake
da kritikken kom, og overlot særlig til Ap-nestleder Hadia
Tajik å forsvare det fremlagte forslaget.
Arbeiderpartiets Lene Vågslid siterte høringsuttalelsen
fra Politiets Fellesforbund da hun fra Stortingets talerstol
sa at politiet er for viktig til at det kan overlates til seg selv.
I det ligger at politiets tilstedeværelse i et lokalsamfunn
ikke skal overlates til politiet alene å vurdere. Tanken om
at politiet skal drives etter markedsmessige prinsipper må
ta slutt. Politiet har aldri vært, og skal aldri bli drevet som
et konsern der det kun er målbare tall i et regneark som
viser hva som tilsynelatende lønner seg. Derfor var det
viktig at Venstre, KrF og Arbeiderpartiet fikk gjennomslag
for at nedleggelse og fjerning av lensmannskontor nå skal
involvere den enkelte kommune. Det innebærer at hvis en
politimester ønsker å fjerne politiets fysiske tilstedeværelse i en kommune, kan dette påklages av kommunen
til Justisdepartementet. Det er mulig at dette oppfattes
som brysomt av politisjefene. Men for innbyggerne er
dette betryggende.
Stortinget uttrykte gjennom debatten stor tillit til den
enkelte politiansatte, og også takknemlighet for mye
godt politiarbeid. Nå gjenstår det for ansatte i politiet å
slutte lojalt opp om det brede stortingsflertallet, og jobbe
for å få en bedre polititjeneste. Samtidig må det samme
stortingsflertallet huske at all forskning viser at store
omfattende organisasjonsendringer trenger tilførsel av
ekstra ressurser for at endringsarbeidet skal lykkes. Nå
gjenstår å se om både regjering og Storting vil la handling
følge ord når politibudsjettet for 2016 skal behandles i
november. Viktig arbeid med dette har alt startet.
VI LIKER
VI MISLIKER
Vi liker måten politiet i Trondheim løste et væpnet oppdrag mot en psykisk syk knivstikker. God opplæring, gode
vurderinger og solid politiarbeid gjorde at Trondheimspolitiet løste oppdraget uten at en psykisk syk person
ble skutt og drept av politiet.
Vi liker ikke at politimesteren i Gudbrandsdal ikke var til
stede da rettssaken som behandlet drapsforsøk mot to
politibetjenter startet. Dette handler om å forstå lederrollen og behovet for personalomsorg. At politifolk blir
utsatt for direkte livsfare på jobb skal aldri bli så alminneliggjort at lederen ikke møter opp når rettssaken går.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.06/07 2015
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
106. årgang
POLITIFORUM
12
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
JOURNALIST
Erik Inderhaug
[email protected]
(i permisjon)
MED FINGEREN PÅ AVTREKKEREN
En rolig tur på vei hjem fra trening snur på kort tid til å bli en skarp situasjon.
06
JOURNALIST
Torkjell Jonsson Trædal
Mobil 918 59 540
[email protected]
24
WEBJOURNALIST
Ådne Sinnes
Mobil 942 92 515
[email protected]
NÅ ER DE POLITIFOLK
ROSER GODT HÅNDVERK
Med et islett av rosa, ble det en verdig avslutning
for politistudentene
Politireformen er vedtatt. Forbundslederen,
justisministeren og politidirektøren ser framover.
30
38
DRAP 1
DRAP 4
28. AUGUST 2013
Anja Weløy
Aarseth (21)
overfalt og drept
Studenten Anja Weløy Aarseth blir
overfalt og drept på fjellet Aksla i
Ålesund. En 24 år gammel mann
ble dømt til 21 års forvaring.
21. OKTOBER 2014
Åge Stavran (35)
funnet drept
DRAP 2
Åge Stavran blir funnet død etter en
brann i leiligheten hans i Spjelkavik
utenfor Ålesund. Én 22 år gammel
mann har erkjent å ha drept mannen
og aktor har bedt om 17 års fengsel.
29. OKTOBER 2013
Preben Mikael
Dimmen (27)
drept på fest
Preben Mikael Dimmen blir drept
etter å ha blitt slått med en flaske i
hodet etter en fest utenfor Ulsteinvik. Gjerningsmannen ble dømt til
13 års fengsel.
DRAP 3
8. AUGUST 2014:
Sami Milhem (20)
drept
Sami Milhem blir drept i et hus på
Hareid. En 24 år gammel mann blir
dømt til 19 års fengsel for overlagt
drap. Dommen er anket.
VIL VOKTE VIKTIGE LIV
FIRE DRAP PÅ 15 MÅNEDER
Vi har fulgt utdanningen til livvaktene i PST og
Politieskorten.
Sunnmøre politidistrikt har løst alle sakene.
FASTE SIDER
46
49
50
51
53
54
55
Kronikk
Studentropet
Sigve sier
Vi gratulerer
Folkestad
Politiets verden
Purken & PFFU
RESPONS
«Bedriftskulturen i norsk politi tilsier
IKKE at forebyggende skal prioriteres.
Snakke om at man bør gjøre det,
ja – men gjøre det?
Ivar Solum stiller seg positiv, men også spent, til det forebyggende arbeidet i politireformen på side 49.
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
LAYOUT/
PRODUKSJON
www.mediamania.no
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 08, 2015 sendes på
mail til redaksjonen
innen 06.08.15
ADRESSEENDRING
[email protected]
GRAFISK PROD
Panzerprint
Godkjent opplag: 15 468
PFU
O
og
i
og
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks
T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
6
STUDENTER
NÅ ER DE KLARE
FOR Å BESKYTTE
SAMFUNNET
17. og 18. juni var det siste skoledag for
avgangsstudentene ved Politihøgskolen.
I Oslo fylte studentene rådhuset.
– Dere er altså et så vakkert skue – dere
skulle sett dere selv, åpnet ordfører Fabian
Stang til studentene i Oslo, og sa han skulle
ønske han selv kunne vært med og tatt
fatt på den viktige jobben studentene nå
skal gjøre.
I tillegg til Oslo-ordføreren overværes
uteksamineringen av blant andre politidirektør Humlegård, PHS-rektor Nina Skarp-
nes og statssekretær Vidar Brein-Karlsen. I
tillegg kom generalsekretæren for Interpol
Jürgen Stock på en visitt, for første gang
på tolv år, og kastet internasjonal glans
over dagen.
– Uansett om dere skal jobbe som lens-
menn eller i særorgan kommer dere til å
jobbe internasjonalt, sa politidirektøren.
I Bodø og i Larvik samlet studentene
seg i henholdsvis Stormen konserthus og
Bølgen kulturhus, for å motta vitnemål og
å markere avslutningen.
PS! De to rosakledde barna virket forøvrig
uberørt av den store dagen.
Foto: Ådne Sinnes
Se flere bilder på
Politiforum.no
FOTO: Ådne Sinnes
7
8
BEVÆPNING
DE FLESTE BLIR
IKKE SKREMT AV
BEVÆPNINGEN
Ny meningsmåling viser at
det er langt flere som synes
midlertidig bevæpning er
positivt enn negativt. Svært
få føler seg utrygge.
TEKST: Torkjell Trædal
S
iden 25. november har politiet
vært midlertidig bevæpnet. Nå
viser en meningsmåling at det
ikke påvirker hva folk tenker
om politiet negativt.
I en spørreundersøkelse TNS
Gallup har gjort for Politidirektoratet svarer hele 51 prosent av de spurte at det er
positivt at politiet er midlertidig bevæpnet. 29 prosent svarer at det er negativt,
mens de siste 20 svarer at det ikke har
noen betydning.
Tusen personer har svart på spørreundersøkelsen, som ble tatt opp i midten
av mai.
– Svarene stemmer med det inntrykket
vi i Politidirektoratet har fått etter å ha
snakket med tjenestemenn og -kvinner om
hvordan de opplever møter med publikum,
sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet,
Kaare Songstad.
Så mange som 71 prosent av de spurte svarer
at de ikke la merke til at politiet bar våpen, sist
gang de så uniformert politi.
Det er ikke uvanlig at ordet «utrygghet»
blir brukt om at politiet er bevæpnet, men
det er heller ikke særlig mange som sier de
føler seg utrygge. På spørsmål om midlertidig bevæpning påvirker trygghetsfølelsen, svarer 12 prosent at de føler seg mer
utrygge, mens 31 prosent sier de føler seg
mer trygge. 56 prosent svarer at bevæpningen ikke påvirker trygghetsfølelsen deres.
MOTSVAR TIL KRIMINALITETSSPIRAL
Beredskapsdirektør Songstad mener dette
viser at folk synes den midlertidige bevæpningen er greit.
– Vi konstaterer at midlertidig bevæpning ikke virker så utrygghetsskapende
som enkelte har hevdet at det skal være.
Undersøkelsen er et slags motsvar til de
som roper at dette ikke er bra og fører
med seg en kriminalitetsspiral. Folk er
fornøyde, sier Songstad, som også opplyser
at et overveiende flertall av politimestrene
er positive til midlertidig bevæpning.
I spørreundersøkelsen ble de spurte også
stilt spørsmål om holdningen deres til politiet har påvirket seg etter midlertidig
bevæpning. «Nei», svarer 71 prosent. «Ja,
positivt», svarer 14 prosent. «Ja, negativt»
svarer 13 prosent. Resten svarer «Vet ikke».
Menn, unge og folk i Oslo og Akershus
er de som oftest legger merke til våpenet
FORNØYDE: – Folk
virker fornøyde
med bevæpningen,
synes beredskapsdirektør i POD,
Kaare Songstad.
hos politiet. Andelen som er positive til at
politiet er bevæpnet synker med utdanningslengden.
VURDERER TILPASNING AV BEVÆPNINGEN
– Er denne undersøkelsen noe dere kommer til å
bruke fram mot 2. august, med tanke på videre
midlertidig bevæpning?
– Nei, det er ikke naturlig å ta med en
slik undersøkelse i noe beslutningsgrunnlag for departementet. I beslutningsgrunnlaget er det PSTs risikovurderinger som
ligger til grunn, sier Songstad.
Men beredskapsdirektøren utelukker
ikke at det kan komme endringer i den midlertidige bevæpningen framover, dersom
den fortsetter. Politidirektoratet ønsker
nemlig å ta mer kontroll på risiko- og sårbarhetsanalysene i distriktene. Det kan føre
til at enkelte typer tjenester i framtiden
ikke er bevæpnet.
– Å lage nye ROS-analyser i distriktene er
et arbeid som vil avdekke om det er mulig.
I dag har vi jo også deler av tjenesten der
man ikke har våpen på hofta. Til nå har
risiko og sårbarhet vært tolket på 27 litt
ulike måter i de 27 distriktene. Det har
vært vanskelig å tilpasse bevæpningen.
Kanskje kan vi bli flinkere på å justere bevæpningen nasjonalt i ulike typer tjeneste,
sier Songstad.
DETTE VISER UNDERSØKELSEN
Hvis du tenker på sist gang du
så politi i uniform - la du merke
til at vedkommende bar våpen?
Hva synes du om at politiet
i Norge er midlertidig
bevæpnet?
Påvirker den midlertidige
bevæpningen din
trygghetsfølelse?
Påvirker den midlertidige
bevæpningen din holdning
til politiet?
JA: 28%
NEI: 71%
VET IKKE: 1%
POSITIVT: 51%
NEGATIVT: 29%
INGEN BETYDNING: 20%
JA, MER TRYGG: 31%
JA, MER UTRYGG: 12%
NEI: 56%
VET IKKE: 1%
JA, POSITIVT: 14%
JA, NEGATIV: 13%
NEI, VERKEN POSITIVT ELLER
NEGATIVT: 71%
VET IKKE: 2%
Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup for Politidirektoratet
9
Ingen avklaring
med PFs generalsekretær
For én måned siden sa PF-leder Sigve
Bolstad at organisasjonen jobbet med
å finne løsninger etter at Politiforum
avdekket at generalsekretæren hevet
millionlønn samtidig som han fikk
utbetalt pensjon.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
VEKKER IKKE OPPSIKT: 71 prosent av de spurte sier
de ikke merket at politiet hadde våpen, da de sist så
politiet på gata. Foto: Ådne Sinnes.
Statens Pensjonskasse (SPK) fastholder at dette ikke er ulovlig. Men slik
saken stod sist Politiforum ble trykket, var inntrykket at generalsekretær Lars Øverkil overfor PF-leder Sigve Bolstad hadde sagt at han hadde
søkt om å utsette mottak av pensjon,
men at SPK hadde avslått en slik
søknad. Opplysningene fremkom i
tilknytning til at lønnsvilkårene for
generalsekretæren ble forhandlet
før han begynte i stillingen.
Etter at dette ble kjent, kom det
sterke reaksjoner i PF-systemet. De
fem lokallagene Telemark, Søndre
og Nordre Buskerud samt Asker og
Bærum vedtok å erklære mistillit til
generalsekretæren, og de ba PF-leder
Bolstad rydde opp. I tillegg mottok
flere lokallagsledere kraftig negative
reaksjoner fra sine medlemmer på
at PF ga millionlønn til en administrativ leder samtidig som vedkommende mottok pensjon.
Senere har dette blitt en sak som
er behandlet på flere forbundsstyremedlemmer, og alle PFs lokallagsledere har blitt holdt fortløpende
orientert.
PF-leder Sigve Bolstad ønsker ved
deadline for denne utgaven ikke å
gi konkrete opplysninger i saken.
– Jeg kan forsikre om at vi sentralt
i PF jobber med å finne en løsning
til beste for PF, samtidig som vi skal
ivareta vårt arbeidsgiveransvar i saken, sier han.
Bolstad ønsker ikke å tidfeste når
PF vil avklare hva som skjer.
Politiforum er kjent med at partene har engasjert hver sin advokat
i saken.
Inntil videre er generalsekretær
Øverkil på ferie. I feriefraværet er
det PF-nestleder Unn Alma Skatvold
som svarer for ham.
Vi kommer tilbake på politiforum.no dersom det blir utvikling
i saken.
10
KORTNYTT
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
TURNUS: Nattarbeid er belastende. ATB-avtalen regulerer hvor mye nattarbeid og kompe
VIL LØSE REI
Snart starter forhandlingene om nye
arbeidstidsbestemmelser (ATB).
TEKST: Torkjell Trædal
D
agens ATB-avtale,
bestemmelsene som
regulerer politiets arbeidstid, løper ut 31.
desember. Politiets Fellesforbund (PF) og de andre forbundene i politiet skal forhandle om
ATB-en med Politidirektoratet.
I disse dager forbereder Roar
Fosse, forhandlingslederen for
PF, seg på forhandlingene om
en ny ATB som skal gjelde fra
1. januar.
I den kommende avtalen vil
målet være å finne ordninger
som både sikrer den fleksibiliteten arbeidsgiver trenger for å
ha et politi i beredskap og som
sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø
for politiansatte.
– Vi har medlemmer og ledermedlemmer som sier at det
er krevende å forholde seg til
ATB-en når man skal få til en
effektiv tjenesteutøvelse. Det
ser vi, men det er vårt ansvar
å ivareta verneperspektivet.
Arbeidet vi gjør nå er med å
etablere rammene for et trygt
arbeidsliv også i 2020 og 2030,
sier Roar Fosse.
Han understreker at PF som
arbeidstakerorganisasjon først
og fremst jobber i vernesporet,
for å unngå at politifolk blir
utslitt og ikke blir utsatt for
ulykker som følge av det.
– Historikken viste at man på
80- og 90-tallet hadde et lemfeldig forhold til arbeidstid. Det
var tider preget av overtidsbonanza. Det førte til manglende
hvile og stor slitasje på medarbeiderne over tid. Det ga dårlig
helse, forteller Fosse.
SKAL SE PÅ REISETID
Roar Fosse, Jan Arne Kongsmo
fra Romerike, Karl Karlsson fra
Troms, Per Erik Ommundsen
fra Oslo og Jørgen Hellwege
ved forbundskontoret skal forhandle for PF, med støtte fra et
FOTO: Torkjell Trædal
FOTO: Erik Inderhaug
11
Bruk #POLITIBILDET på dine og andres
politibilder, så får vi se dem også!
@POLITIFORUM
PÅ INSTAGRAM
@POLITIFORUM
PÅ TWITTER
THOMAS TVEIT
@thomastveit May 29
ensasjonen for det politifolk kan og skal ha.
FORHANDLER: Roar Fosse skal lede ATB-forhandlingene
for PF.
ISETIDSFLOKEN
forhandlingsutvalg. På motsatt side av
bordet sitter POD.
I disse dager venter forhandlingsdelegasjonen fra PF på en evaluering av
dagens avtale, før forhandlingene om
en ny avtale tar til.
– Etter å ha fått evalueringen vil vi ta
stilling til hva vi må fokusere på, ut ifra
hva som har fungert godt og hva som
ikke har fungert godt i dagens avtale,
sier Fosse.
I desember tapte et PF-medlem, med
PF som partshjelper, en rettssak mot
Politidirektoratet, der reisetid var tema.
Tiden politifolk bruker på reise i uniformert bil på veg til trening eller oppdrag,
med våpen og uniform på seg, regnes
ikke som arbeidstid. Det gir både mindre
betaling og kortere hviletid til neste vakt,
samtidig som politifolkene selv føler at
de er på arbeid.
– Vi har en sterk forventning om å løse
reisetidsfloken. Den skaper utfordringer
for de ansatte med tanke på hviletid. Vi
både kan og vil forhandle om reisetiden
i forhandlingene om ny ATB, sier Fosse.
BALANSEGANG
Økonomiske hensyn for politifolk er
også et viktig tema i ATB-en, ved siden
av hensyn til belastningen for de ansatte.
Betalingen politifolk får gjennom ATBtillegg er en viktig del av lønna. Totalen
er en balansegang, forteller Fosse:
– Går det an å sette skikkelig betaling for
belastende arbeidstidsordninger opp mot det
å unngå belastende arbeidstidsordninger?
Hva er viktigst for PF?
– Vi vil ha et fokus på det økonomiske,
med tanke på kompensasjonen man skal
ha når arbeidsmiljøloven fravikes. Samtidig hadde vi ikke ivaretatt ansvaret vi
har dersom vi kun hadde hatt fokus på
økonomi. Vi kan ikke gå med på behov
fra arbeidsgiver som går utover et fullt
forsvarlig arbeidsmiljø.
Intensjonene som ligger til grunn for
Arbeidsmiljøloven fra lovgivers side, må
også ligge til grunn for ansatte i politiet,
mener Fosse.
– Det må ligge til grunn så langt det
lar seg gjøre opp mot vårt noe spesielle
samfunnsoppdrag. Jeg har tro på at vi
sammen med POD og de andre organisasjonene skal klare å få det til, sier Fosse.
Funfact: Det er fler søkere til Paradise Hotell enn det
er søkere til Politihøgskolen! #paradisehotelnorge
#politihøgskolen #uforståelig
BAARD AMUNDSEN
@baardamundsen Jun 15
@Politiforum Hvis man skal kjøre rundt med pistol i
beltet, er det kanskje best med amerikanske biler?
MORTEN DRÆGNI
@Draeggers Jun 8
Hvor mange omadresserer posten sin eller får noen
til å tømme postkassen sin før man drar på en lengre
sommerferie? #IDtyveri
ERIK ERIKSEN
@ErikEriksen007 Jun 8
@Draeggers Får du post i postkassa fremdeles..? Det
er jo bare SÅ 2013!!
MORTEN DRÆGNI
@Draeggers Jun 8
@ErikEriksen007 @Politiforum er best på papir
ANDERS STRØMSÆTHER
@AStromsather May 19
Norge 2015: Kniv i nakken på en politimann straffes med
10 mnd fengsel. Var det inkludert promillekjøring..?
THOMAS TVEIT
@thomastveit May 19
@AStromsather et hån mot jobben politiet gjør for å
beskytte samfunnet. 10 mnd er ingenting...!
@POLITIFORUM
PÅ FACEBOOK
REAKSJONER PÅ «PISTOL
I BELTET? LYKKE TIL…»
KAI ROGER KASIN Smertefritt er det nok ikke, og hva med sikkerheten deres
i bil ? Vi i ambulansen har fått mye pepper av vår trafikkforsker siden vi har radioen på hofta ved samtidig bruk
av sikkerhetssele. Sikkerhetsbelte i bilen blir ikke korrekt
plassert og det blir økte skader ved kollisjon. Hvordan er
det med dere og deres utstyrsbelte?
TOM RICHARD SKUGGEDAL Det var langt fra optimalt med utstyrsbelte, med pistolen
på hofta er det rett og slett uforsvarlig i forhold til bruk
av bilbelte.
Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram
og Facebook for de siste politinyhetene!
12
EN SKARP
DAG PÅ JOBBEN
Det som for kort tid siden var en helt normal dag i rushet fra jobb over
Trondheim Torg, har utviklet seg til å bli en væpnet, pågående konfrontasjon
mellom politi og knivmann. Utfallet av situasjonen balanserer på en knivsegg.
AV: Ådne Sinnes og Torkjell Trædal
FOTO: Ådne Sinnes
ILLUSTRASJONER: Kenneth Lauveng
13
FOTO: HEIDI GULBRANDSEN/NTB SCANPIX
14
MAKTMIDLER
15
– Der er han!
– Hvem mener du? Gjerningsmannen?
Et vitne griper tak i armen til politibetjenten og peker.
– Der! Han i hvit T-skjorte!
Det er ikke vanskelig å forstå hvem han
mener. En mann, kledd i hvit T-skjorte og
joggebukse, står 50 meter unna betjenten
og veiver rundt seg med en kniv.
Politibetjenten setter magasin i pistolen,
lader og går mot mannen.
KNIVSTIKKING PÅ TRONDHEIM TORG
For politibetjenten starter historien om
hendelsen på Trondheim Torg da han
og hunden var på vei tilbake til sentrum
politistasjon i Trondheim, etter en treningsdag for innsatspersonell. De to var
nesten framme da meldingen kom over
sambandet:
«Trenger flere enheter til Trondheim Torg.
Knivstikking»
Politibetjenten er ikke satt opp som en
ressurs hos operasjonssentralen denne dagen på grunn av IP-treningen. Han melder
seg likevel på oppdraget med et kallesignal
som identifiserer hundepatrulje, Victor
3-1, og setter kurs mot torget.
Minuttet etter den første meldingen
kommer ordren om bevæpning med ett- og
tohåndsvåpen. Det siste betjenten gjorde
før han tok fatt på veien hjem fra trening,
var å ta ut kammerlåsstangen og hylstre
våpenet uladd.
På vei til torget blir kommer IP3-patruljen Echo 3-0 ut fra en sidevei, legger
seg foran betjenten og leder veien inn på
Torget. Der trekker Echo-patruljen mot venstre, bort til folkemengden som har samlet
seg rundt rundt en knivstukket kvinne.
Politibetjenten kjører til høyre, for å få
oversikt over torget. Det er da han går ut
av bilen at vitnet griper tak i ham og peker
ut knivmannen.
DRAMA PÅ ÅPEN GATE: Når politiet skal anvende maktmidler er hovedregelen at man skal
starte så lavt som mulig på maktpyramiden.
Situasjonsvurderingen på stedet vil likevel være
styrende for hvilke maktmidler, og eventuelle
kombinasjoner, som er mest hensiktsmessig.
KONFRONTASJONEN
Det er nesten slutt på arbeidsdagen, og
på Trondheim Torg er det tett med mennesker i gatene og over torget – og rundt
knivmannen.
– Jeg oppfatter gjerningsmannen som
aktiv, og ser et umiddelbart behov for å
få kontroll på ham. Han utgjorde en stor
fare for menneskene rundt seg – om de
forstod dette selv vet jeg ikke, forteller
politibetjenten.
Med våpenet trukket stopper han på
fire – fem meter:
– Bevæpnet politi! Slipp kniven!
Politibetjenten beskriver konfrontasjonen som krevende. For ham handler det nå
om å eie situasjonen, la hodet være kaldt,
16
MAKTMIDLER
1. KONFRONTASJONEN
2. VARSELSKUD
Politibetjenten, Victor 3-1, ankommer Trondheim Torg. Han
blir raskt gjort oppmerksom på, og får identifisert trusselen
gjerningsmannen utgjør. Han trekker våpenet sitt og engasjerer mannen.
Politimannen tilkjennegir seg
som bevæpnet politi. Etter å
ha prøvd, uten suksess, å få
mannen til å slippe våpenet
samtidig som ryggmargsrefleksene skal
gjøre det de er trent og drillet til å gjøre.
Politibetjenten har trukket knivmannens fokus mot seg selv, og bort fra menneskene rundt. Knivmannen gjør små byks
mot betjenten. Han tolker det som finter,
et forsøk på å skremme ham. Uten å slippe
tak i skjeftet, skjuler mannen kniven i bukselommen sin gjentatte ganger. Betjenten
tolker dette som et tegn på at mannen vil
ha ham nærmere seg – men ikke for å la
seg pågripe.
– Slipp kniven, eller så skyter jeg!
– Så skyt meg da!
Mannen, som det ikke lenger er noen
særlig tvil om at er gjerningsmannen fra
sambandsmeldingen, peker på sin egen
panne:
– Skyt meg rett her!
Politibetjenten peker våpenet sitt mot
himmelen og trekker av.
pen enn i fjor, siden statistikken startet i
2002. I 2014 ble det truet med skytevåpen
42 ganger. Politiet løsnet skudd kun to
ganger samme året.
To avfyrte skudd på nesten 3000 bevæpningsordre i 2014 betyr at politiet løsnet
skudd ved 0,67 promille av oppdragene
med bevæpningsordre. På et slikt lavt nivå
har tallene ligget de siste tolv årene, fra
ingen avfyrte skudd i 2007 og seks i 2010.
Fra den midlertidige bevæpningen
trådte i kraft 25. november 2014 og fram
til datoen da det ble løsnet skudd i Trondheim, 14. april, er det innrapportert 14
tilfeller der politiet har truet med våpen og
ett løsnet varselskudd, foruten hendelsen
i Trondheim. Disse tallene må leses med
forbehold om at det kan være tilfeller som
ikke er blitt innrapportert, men de viser
ikke unormal våpenbruk sammenlignet
med tidligere år – selv om politiet har våpen lettere tilgjengelig
– I situasjonen vi er i med midlertidig
bevæpning, håndteres våpen flere tusen
ganger hver dag. At vi ikke har hatt noen
alvorlige hendelser til nå, tyder på at vi
har høy kvalitet i korpset når det kommer
til våpen, sier beredskapsdirektør i POD
Kåre Songstad.
Steinar Vee Henriksen, politioverbetjent
ved Politihøgskolen og ansvarlig for bered-
SKYTER SJELDEN
Når politiet løsner skudd blir det som regel
oppstandelse. Norge skal ha et ubevæpnet
politi – dette ble senest slått fast av Stortinget den 5. mai, under bevæpningsdebatten. Det er våpeninstruksen, jamført
med politiloven og politiinstruksen, som
regulerer politiets adgang til å bruke skytevåpen. De samme vilkårene skal være
oppfylt for å løsne varselskudd som rettet
skudd. Hovedregelen er at varselskudd skal
avfyres, «med mindre omstendighetene
ikke tvinger politimannen til annet» – altså
en situasjonsvurdering.
Etter knivdramaet på Trondheim Torg
var skuddet i lufta, like mye som selve knivdramaet, gjenstand for fete avisoverskrifter.
Men hendelsen på Trondheim Torg er
ett av svært få tilfeller i året der politiet
trekker av, viser tall fra Politidirektoratet.
I 2014 ble det gitt 2954 bevæpningsordre. Det har vært en gradvis økning av
bevæpningsordre siden 2008, samtidig som
det har vært en nedgang i antall tilfeller
der politiet har truet med våpen. Det har
aldri blitt truet færre ganger med skytevå-
– SLIPP KNIVEN, ELLER SÅ SKYTER JEG!
– SÅ SKYT MEG DA!
17
DET
3. SITUASJONSENDRINGEN
med verbal kommunikasjon,
velger politimannen å løsne
varselskudd.
Varselskuddet høres av kollegaene i IP3-patruljen Echo 3-0,
samt en politimann i sivil. De kommer til og bistår. Pepperspray har ingen synlig effekt på knivmannen. Situasjonsendringen fører til at politibetjenten hylstrer tjenestevåpenet sitt.
MAKTPYRAMIDEN
Esk
ale
rem
akt
m
idd
e
l
LIE OG LAGESTAD 2011
Fysisk skadepotensial
Skytevåpen
Slag og spark
Finner politimann å måtte gjøre bruk av
skytevåpen, skal - med mindre omstendighetene
tvinger ham til annet - først skyte varselskudd.
Varselskudd må ikke avfyres med mindre
vilkårene for bruk av skytevåpen foreligger.
Langkølle og
teleskopbatong
Våpeninstruksen, § 20 annet ledd
Pepperspray og gassvåpen
Transport- og pågripelsesteknikker
Verbal kommunikasjonsteknikker
(lytte, spørre og søke)
Re
ver
ser
em
akt
m
idd
el
Verbal makt (pålegg og advarselr)
Tilstedeværelse/presentasjon (symbolsk makt)
Maktpyramiden er en modell som visualiserer politiets hjemmelsgrunnlag for forholdsmessig bruk av
maktmidler:
Politiloven § 6 annet og fjerde ledd.
Politiinstruksen § 3-2.
Våpeninstruksens kapittel V.
Den fungerer som en veileder for politiet
under trening og operativt arbeid, i tillegg
til at den kan brukes når politiets maktbruk skal vurderes etter en hendelse.
18
MAKTMIDLER
4. DESARMERINGEN
Etter at kollegaene har engasjert knivmannen løper politibetjenten og henter hund. I det han
kommer tilbake blir kniven slått ut av hånden på gjerningsmannen med batong av en annen
kollega.
skap og orden for B2-studentene ved PHS,
sier at norsk politi erfaringsvis er svært
tilbakeholdne med bruk av de kraftigste
maktmidlene:
– Det er en stor utfordring å balansere
tilbakeholden bruk av makt og handlekraft. Men vi ser at norsk politi har høy
tillit i befolkningen og at tjenestemenn
sjelden løsner skudd, sier Henriksen.
Det er lett å trekke paralleller til hendelsen som i disse dager behandles i NordGudbrandsdal tingrett. En 69 år gammel
mann står tiltalt for drapsforsøk etter at
han løsnet skudd mot to politimenn 26.
november i fjor. Én av dem ble truffet i
ryggen og reddet av lettvesten. Men det var
bare 69-åringen som løsnet skudd. Politimennene trakk aldri i avtrekkeren – dagen
etter at de var blitt generelt, midlertidig
bevæpnet.
På Trondheim torg går kulen til himmels. Bak gjerningsmannen ser politibe-
«GREIER DU Å HYLSTRE VÅPENET DITT PÅ
GRUNN AV INTENSITETSNEDGANG
I SITUASJONEN – DA ER DU GOD»
tjenten to damer som skvetter. Varselskuddet understreker alvoret i situasjonen på
torget – men har ingen effekt på mannen
som beveger seg sakte mot politimannen.
Betjenten på sin side rygger for å holde
en kontrollert avstand til den truende
mannen. Det neste steget på maktstigen
vil kunne komme til å bli et rettet skudd
mot kropp.
Mannen utgjør et bevegelig mål og i
skuddfeltet vrimler det med sivile, i tillegg
til det store restaurantvinduet bak mannen.
Men så endrer situasjonen seg. Lyden av
skuddet har varslet kollegaene. I tillegg til
Echo-patruljen kommer én sivilkledd politimann betjenten til for å bistå. Sammen
gjør de fire en samlet og bred front mot
knivmannen. De engasjerer aktivt med pepperspray og trukne batonger, uten nevneverdig effekt. Fortsatt holder de avstanden
til mannen.
Det har oppstått en stillingskrig. Betjenten hylstrer pistolen.
– Situasjonen endret seg så betraktelig at
Gjengitt med tillatselse fra VG
19
5. KONTROLL!
Med hund og makt legges mannen i bakken og pågripes.
jeg så det som mer hensiktsmessig å bruke
hund, i stedet for å ha pistolen i hånden,
forteller politibetjenten.
Han løper til bilen og henter hunden,
slik at den kan sendes på mannen på avstand.
Da han kommer tilbake med hunden
har kollegaene stadig vunnet mer grunn.
Det er ikke lenger nødvendig med avstandsangrepet han hadde planlagt. Kniven slås
ut av hånden til mannen med batong og
hunden sendes på kloss hold. Da går de
på. Mannen blir overmannet, lagt i bakken
og pågrepet.
Det er som tatt ut av læreboken.
ET GODT EKSEMPEL
Etter å ha reversert og tatt i bruk mindre
skadelige maktmiddel ble mannen pågrepet. Maktpyramiden står sentralt i utdanningen på Politihøgskolen, og Trondheim
Torg 14. april er et godt eksempel på hvor-
dan utdanningen kan fungere i praksis. De
Politiforum har vært i kontakt med sier
at gjennomføringen på Trondheim Torg
er regelen, og ikke unntaket for hvordan
politiet løser slike oppdrag.
Maktpyramiden, modellen som visualiserer politiets hjemmelsgrunnlag for forholdsmessig bruk av maktmidler, fungerer
som en veileder for politiet under trening
og operativt arbeid. Den kan også brukes
når politiets maktbruk skal vurderes etter
en hendelse.
Pyramiden viser forholdet mellom maktmidler og skadepotensiale. På toppen finner man skytevåpen.
– Som et utgangspunkt så skal man
starte så lavt som mulig på maktpyramiden
ved maktutøvelse, sier politioverbetjent
Steinar Vee Henriksen.
Med det utgangspunktet i bakhodet sier
han at bruken av maktmidler vil bero på
den konkrete situasjonen. Det er ikke slik
at man må være innom alle trinnene i pyramiden før man til slutt tar i bruk pistol.
Det vil alltid være en situasjonsvurdering
etter de aktuelle forholdene.
– Står det en mann med kniv og truer,
kan man på bakgrunn av situasjonsvurderingen også trekke skytevåpen umidLÆREREN:
Politioverbetjent
Steinar Vee Henriksen, ansvarlig
for beredskap
og orden for B2studentene ved
PHS, forteller at
en bevisst tilnærming til og bruk
av maktmidler
er kjennetegn på
det skånsomme,
norske politikorpset.
20
MAKTMIDLER
MAKKERPAR: Da gjerningsmannen ble
pågrepet på Trondheim Torg brukte
hundeføreren de verktøyene som passet
situasjonsbildet til enhver tid. Eskalering
og reversering av maktmidlene i maktpyramiden gjorde at mannen ble engasjert
med de maktmidler som til enhver tid
passet situasjonen.
delbart, uten å ha benyttet pepperspray
og batong først. Dette beror på innsatspersonellets vurdering om lempeligere
maktmidler finnes tilstrekkelige eller hensiktsmessige i den konkrete situasjonen,
sier Henriksen.
Det Henriksen sier, blir eksemplifisert
gjennom situasjonen i Trondheim. Politibetjenten så det som nødvendig å gå rett
til det dødeligste maktmidlet på grunn av
situasjonen.
GODE PÅ Å VURDERE
Henriksen forteller videre at erfarent personell oftere framstår rolig og dominerende
på en god måte, til forskjell fra uerfarne:
– Innsatspersonell i en bevæpnet konfrontasjon som klarer å bevege seg opp
og ned i maktpyramiden for å benytte det
lempeligste verktøyet etter hvert som situasjonen endrer seg, i stedet for et sterkere
maktmiddel man kanskje kunne ha brukt,
løser oppdrag på den skånsomme måten
som kjennetegner norsk politi.
– Greier du å hylstre våpenet ditt på
«SITUASJONEN ENDRET SEG SÅ BETRAKTELIG AT
JEG SÅ DET SOM MER HENSIKTSMESSIG Å BRUKE
HUND, I STEDET FOR Å HA PISTOLEN I HÅNDEN»
grunn av intensitetsnedgang i situasjonen
– da er du god, sier Henriksen.
Noen uavhengig vurdering av varselskuddet i Trondheim finnes ikke. Det skjer
ikke en automatisk vurdering av varselskudd, og Spesialenheten for politisaker
opplyser at de ikke etterforsker saken.
Spesialenheten etterforsker rutinemessig
alle saker der skudd har vært rettet mot
personer. Resultatene fra Spesialenhetens
etterforskninger, tyder på at norsk politi
er svært gode på å vurdere behovet for
bruk av våpen.
I årsrapporten fra i fjor kommer det
fram at alle de 15 tilfellene der skudd ble
rettet mot person og som Spesialenheten
har etterforsket siden 2005 er henlagt som
intet straffbart forhold.
– I de 15 tilfellene har ikke politiet opptrådt straffbart, sier sjef for Spesialenheten
Jan Egil Presthus.
Kun i ett tilfelle, der politiet skjøt mot
bildekk, har Spesialenheten reagert mot
bruken av skytevåpen.
De beskjedne tallene, sett opp mot statistikken fra POD, tyder på at politiet først
skyter mot person når de har eskalert etter,
og klatret til toppen av maktpyramiden.
I likhet med Politidirektoratet har ikke
Spesialenheten for politisaker registrert
21
noen endring i politiets våpenbruk etter
at den midlertidige bevæpningen trådte
i kraft.
– Etter bevæpningen har vi mottatt to
til tre hendelser som gjelder vådeskudd
i politihus, garderobe eller garasje. Da vi
også tidligere har mottatt slike anmeldelser, har vi foreløpig ikke grunnlag for å
slå fast at vi nå har å gjøre med en økning
som skyldes generell bevæpning, forteller
Presthus.
INITATIV OG HANDLEKRAFT
Nå er det gått to måneder siden hendelsen
fant sted på Trondheim Torg den 14. april.
Flere videoer av pågripelsen har funnet
veien ut på nett og hendelsen er blitt omtalt i media.
Da innsatsleder Jomar Sjøhagen ankom
Trondheim Torg var mannen allerede pågrepet, men det var fortsatt en uoversiktlig situasjon. En knivskadd person, mye
publikum og mange kollegaer. I tillegg
kom det inn meldinger om at enda en knivmann – noe som senere viste seg å være
en annen fornærmet – befant seg inne på
kjøpesenteret.
– Slik situasjonen tegnet seg for politibetjenten handlet han helt rett, og brukte
maktmidlene bra etter forholdene. Situasjonen endret seg da han fikk støtte av tre
kolleger, og sammen som et team brukte de
alternative maktmidler og løste oppdraget
på en sikker og effektiv måte, sier Sjøhagen.
Sjøhagen sier at det er i denne typen
situasjoner det gjelder å være fysisk og
mentalt forberedt. Det er nå treningen skal
sitte. Situasjonen kan endre seg fort, og da
må man både ha utstyret, seg selv og hodet
med seg. Han berømmer politibetjenten
for måten han leste og løste situasjonen:
– Det er godt å se initiativet og handlekraften som tjenestemennene viste på torget. Sammen med ledelse på operasjonelt
og taktisk nivå er dette sentrale faktorer
for å lykkes i slike krevende oppdrag, sier
Innsatslederen fra Trondheim Torg.
I 2014
BLE DET
LØSNET
2 SKUDD
PÅ 2954 BEVÆPNINGSORDRE.
DET UTGJØR
0,00067 SKUDD
PER OPPDRAG - 0,67 PROMILLE
TOTALT HAR
BLITT SKADET AV
SKUDD
FRA POLITIET PÅ 13 ÅR
Antall tilfeller der politiet har truet med skytevåpen
Antall tilfeller der politiet løsnet skudd
80
70
INNSATSLEDEREN: Fysisk og
mental forberedelse, initiativ og
handlekraft og
operasjonell og
taktisk ledelse
er momenter
innsatslederen på
Trondheim Torg,
politioverbetjent
Jomar Sjøhagen,
løfter fram som
suksesskriterier
i slike krevende
oppdrag.
60
50
40
30
20
1
1
5
3
3
0
2
3
6
1
3
3
2
10
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kilde: Politidirektoratet
22
PRESSEPRISER
POLITIFORUM HENTET HJEM
Politiforums journalistikk og
redaktør mottok gjeve priser
og fikk hederlig omtale.
TEKST: Torkjell Trædal.
FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix
H
vert år arrangeres Fagpresseprisene i Oslo. Her tildeles priser til
den beste journalistikken innen
den uavhengige fagpressen, som
Politiforum er en del av.
Politiforum var blant publikasjonene
som gjorde seg bemerket.
Årets forside under Fagpresseprisene
2015 gikk nemlig til Politiforum. Redaktør
Ole Martin Mortvedt ble kåret til Fagpressens «bladfyk». Journalist Erik Inderhaug
fikk hederlig omtale i kategoriene graveprisen og journalistprisen.
GALSKAP PÅ FORSIDEN
Forsideprisen ble tildelt Politiforum for forsiden fra september i fjor, til saken «Reisegalskap». Saken handlet om politiet i Finnmark
som måtte bruke flere dager, store ressurser
og kjøre svimlende 5268 kilometer for å få
en fange fra fengsel i Vadsø til rettssak i
Tromsø, fordi fangen hadde flyskrekk.
Forsiden er laget av Øyvind Kristiansen
og Benjamin Gjerde i Mediamania, sammen
med Politiforum. Forsidens detaljerte grafikk ble av jurylederen på scenen omtalt
som galskap i seg selv. I juryens begrunnelse
heter det:
«Redaksjonen har turt å
gjøre noe utenom det vanlige: De har våget å bruke en
detaljert grafikk på førstesiden, en type grafikk som
tradisjonelt er forbeholdt
innsidene, et vågestykke
som bladet har lykkes med.
Førstesiden har et tydelig
budskap ved første øyekast,
samtidig som den vekker
lyst til å studere detaljene
i saken.»
– Årets Bladfyk har gjennom sitt publisistiske virke og prioriteringer dokumentert
betydningen av å drive kritisk, fri og uavhengig journalistikk. Vedkommende har måttet
stå skolerett og forsvare kildevernet, han har
vært aktiv og tydelig i faglig kontroversielle
debatter. Og han har oppgradert og fornyet publikasjonen slik
at den når ut til et større
publikum – fordi den
satser digitalt, selvfølgelig – men hovedsakelig
fordi innholdet er viktig
og av høy kvalitet, leste
juryleder Kjersti Løken
Stavrum før Mortvedt
ble ropt opp.
Han mottok diplom
og tale fra journalist Erik
Inderhaug.
– Du er en veldig god
leder og en god redaktør.
Raus, inkluderende, trygg og tydelig, sa
Inderhaug til redaktøren.
– Som journalist er det stor trygghet i
å ha ryggdekning av Ole Martin. Han gir
frihet og tillit til journalistene, noe som
igjen gjør Politiforum bedre. Ole Martin
har jobba knallhardt og tenkt langsiktig,
Politiforum når ut til et
større publikum – fordi
den satser digitalt,
selvfølgelig – men
hovedsakelig fordi
innholdet er viktig og
av høy kvalitet.
HEDER TIL REDAKTØREN
Redaktør Ole Martin Mortvedt ble kåret til
Fagpressens «bladfyk». Prisen gis til personer
som har utmerket seg særdeles positivt for
og innen fagpressen gjennom det siste året
eller over tid. Juryen begrunnet tildelingen
med at Mortvedt har vært tydelig i mediebildet og har fornyet Politiforum over lang tid.
23
POLITIBILDET
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
Police on
wheels
GLADE: Her er Politiforum
nettopp tildelt prisen for
årets forside. Foran fra venstre: Benjamin Gjerde, Øyvind
Kristiansen og Heidi Bjørkedal. Bak fra venstre: Ådne
Sinnes, Stig Kolstad, Torkjell
Trædal, Ole Martin Mortvedt
og Erik Inderhaug.
M PRISER
slo Inderhaug fast, og berømte sjefen for å
skape et godt miljø i redaksjonen.
HEDERLIG OMTALE
Videre var journalist Erik Inderhaug nominert til både journalistprisen og graveprisen.
Han endte opp med hederlig omtale
for historien om hvordan politistudenten Sindre ble politi. Inderhaug fulgte
politistudenten i tre år, med 22. juli som
bakteppe, fra første studiedag til ferdig
politimann.
Inderhaug fikk også hederlig omtale for
gravesaken «Beredskapssenteret fortsatt
i horisonten», der han gravde seg ned i
detaljene rundt hvorfor politiets beredskapssenter er blitt forsinket.
Redaktør Mortvedt var godt fornøyd
med at Politiforums arbeid ble lagt merke
til, blant mange gode bidrag. Han takker
leserne av bladet på papir og på nett, og
også resten av Fagpressen.
– Det henger høyt å få slike anerkjennelser. Vi gratulerer Teknisk ukeblad som
vinner av klassen "Årets fagblad" og gleder
oss sammen med de andre prisvinnerne,
sier Mortvedt.
I Frankrike har politiet tatt sommeren. Utenfor gigantmuseet
i Louvre i Paris er rulleskøytene
hentet fram. Her hjemme gjenstår det å se om rollerblades
blir en frynsegode i regjeringens
«bolyst»-pakke til framtidens
nærpoliti.
Foto: Erik Inderhaug
Se flere politibilder på Politiforum.no
3740
utrykninger er
målt i den første målingen av responstid.
Politiet er stort sett på plass innenfor
kravene, med unntak av på små steder
i noen distrikter, viser tallene fra første
tertial i år. Større tallgrunnlag kommer i
september.
1389
250
dager med
bevæpning vil være et faktum
den 2. august, når forlengingen av politiets midlertidige
bevæpning løper ut. Politiet
ble bevæpnet 25. november
i fjor.
jusstudenter har svart på en undersøkelse
om hvor de helst vil jobbe. Etaten flest vil
jobbe i, spør du? Politiet.
52%
av befolkningen mener de ser
en positiv utvikling i politiet. Det
kunne politidirektøren fortelle
da han la fram sine tanker om
politireformen. POD mener det er
et godt tall.
24
POLITIREFORMEN
ROSER GODT POLI
– Men det forutsetter politisk
vilje til å følge opp at politiet
lykkes, sier PF-leder Bolstad.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
PF
-leder Sigve Bolstad
har tatt med seg all
god anerkjennelse,
velvilje og gode ønsker som ble politiet til del under
Stortingsdebatten 10. juni. Nå roser han
det brede stortingsflertallet, og det at opposisjonen bidro til et godt kompromiss.
– Dette er meget godt politisk håndverk.
Det brede flertallet på Stortinget bak politireformen vil sørge for stabilitet for politiet
i mange år fremover. Resultatet som nå er
vedtatt vil tåle ulike regjeringer i årene
som kommer. På vegne av Politiets Fellesforbund ønsker jeg å gi ros til partiene som
klarte å komme frem til dette forliket, sier
Bolstad til Politiforum.
Bolstad har merket seg Stortingets oppmerksomhet, som ikke bare er rettet mot
beredskap, ledelse, kultur, men også nærpolitiet, etterforskning og at politiet skal
ha et sivilt preg.
– Dette har vært viktig for oss å få med,
og er som tatt ut av våre innspill til partiene i forkant av Stortingets behandling. I
PF har vi jobbet mye for å bidra til å få et
best mulig politi som skal utnytte samfunnsressursene på en god måte. Jeg føler
at politikerne virkelig har lyttet til mye av
det PF har spilt inn. Nå gjelder det å omsette ord til handling. Nå håper jeg at de
rammene som er lagt i omstillingsavtalen
gjør at politiet som arbeidsgiver tar med
seg de positive føringer gitt av Stortinget,
slik at personalbehandlingen blir best mulig. For skal reformen lykkes, må man ta
vare på motivasjonen hos de ansatte, våre
medlemmer, sier Bolstad.
DEN BESTE KRIMINALITETEN
Bolstad holder fast på at den beste kriminaliteten er den som ikke skjer.
– Det er derfor Stortingets oppmerksomhet mot det forebyggende arbeidet er
viktig. Jeg er glad for at denne oppmerksomheten er omsatt i noe så konkret som
at hvert politidistrikt skal opprette en stilling som visepolitimester med ansvar for
forebyggende virksomhet, sier Bolstad.
En slik stilling kan bidra til et proaktivt
politi, mener PF-lederen.
– Vi får aldri vite om kriminalitet som
ikke skjer. Men vi vet en del om hvorfor kriminalitet ikke skjer. Godt forebyggende og
avskrekkende politiarbeid er deler av dette.
Vi ser at tradisjonell kriminalitet synker på
noen områder. Vi liker å tro at dette er noe
som speiler politiets forebyggende arbeid
og tilstedeværelse, sier Bolstad.
ROS TIL RIKSADVOKATEN
Fagforeningslederen gir riksadvokat TorAksel Busch honnør å ha klart å skape noe
balanse i oppmerksomheten mot politiets
etterforskning.
– Etter 22.7 så vi at det ble en sterk
dreining og oppmerksomhet mot beredskap i politiet. Det var viktig for å få opp
risikoerkjennelsen. Men riksadvokaten så
Innbyggerne må merke et
faktisk løft, at det blir mer
tilstedeværende politi og at
politiet kommer innenfor de
tidskrav som blir satt.
faren med at politietterforskningen fikk
for liten oppmerksomhet og for få ressurser. Han har utrettelig arbeidet med stort
pågangsmot, og han har klart å få et godt
gjennomslag for oppmerksomheten til be-
25
ITISK HÅNDVERK
GIR ROS: Sigve Bolstad mener det politiske
arbeidet med politireformen har ført til et godt resultat. Her snakker han med justisminister Anders
Anundsen under PF-landsmøtet i november..
Foto: Erik Inderhaug
hovet for å styrke politiets etterforskning,
fastslår Bolstad.
Han er også tilfreds med at justisminister Anders Anundsen har involvert både
tillitsvalgte og vernetjenesten.
– Dette viser at når man åpner for bred
involvering, så blir sluttproduktet bra. Nå
håper jeg at de som blir utnevnt som nye
politimestere merker seg dette når de nye
politidistriktene skal etableres, sier Bolstad.
TRENGER OMSTILLINGSMIDLER
Politibudsjettet er i år nær 12 milliarder
kroner. Det er store beløp samfunnet bruker på politiet for at innbyggerne skal få
nødvendig trygghet for lov og orden.
– Det er viktig for samfunnet at denne
investeringen gir god uttelling. Politireformen er ett av grepene landet nå gjør
for å få mer trygghet igjen for politipengene. Derfor er det svært viktig at reformen lykkes. Det er godt dokumentert at
slike store offentlige omstillinger senker
produktiviteten i organisasjonen for en
periode, blant annet fordi det må gjøres
et omfattende arbeid med å planlegge og
drive selve prosessen. Dette gjør seg ikke
selv, og allerede nå ser vi et stort antall politiansatte opptatt med de endringene politiet gjennom. Dette er politiansatte som
forenklet sagt ikke får fanget tyver mens de
gjør omstillingsarbeidet. I tillegg vil mange
få nye arbeidsoppgaver og noen må bytte
arbeidssted. Da vet vi at produktiviteten
vil synke. Eller omsatt i klartekst: Det vil
bli mindre synlig politi, det vil bli mindre
etterforskning og den sivile rettspleie får
lengre restanser, sier Bolstad.
Derfor er det avgjørende at politiet får
store summer friske midler allerede på
2016-budsjettet.
– En 20 prosents økning i tillegg til ordinære økningen i politibudsjettet vil være
en god investering for å få denne reformen
til å lykkes, sier Bolstad.
Han advarer mot at innbyggerne vil føle
seg lurt, hvis det utover i 2016 og 2017
oppleves at politiet i mindre grad evner å
gjøre jobben enn tidligere.
LOKAL MEDVIRKNING
Nå håper Bolstad at god lokalpolitisk medvirkning skal være med på å få frem et
resultat som gir seg utslag i tilfredshet
ute der folk bor.
– Jeg er glad for at regjeringens samarbeid med KrF, Venstre og Ap gjorde at vi
fikk en sterkere forpliktelse til å engasjere
den enkelte kommune. Selv om vi i utgangspunktet ønsker at Politidirektoratet
har gode og vide fullmakter, mener jeg det
er riktig at det skal være en demokratisk
involvering i hvor politiet skal være. Jeg
merket meg Arbeiderpartiets Lene Vågslid
som sa at politiets arbeid er for viktig til å
overlates til seg selv, sier Bolstad.
Han påpeker at det vil komme evalueringer der innbyggerne skal bli hørt om
hvordan de mener utviklingen av politiet
har gått.
– Innbyggerne må merke et faktisk løft,
og de må merke at det blir mer tilstedeværende politi, og at politiet kommer innenfor de tidskrav som er satt. Hvis innbyggerne merker et mindre tilstedeværende
politi, at det tar lang tid før politiet kommer og at politiet har blitt mer innadrettet enn utadrettet… Ja, da er det ikke bare
politiet som sliter med troverdigheten. Det
vil slå tilbake på politikere som ikke sørger
for nødvendige ressurser for at dette skal
lykkes, sier Bolstad.
Derfor er han glad for Stortingets oppmerksomhet mot nærpolitiet. Nær samtlige representanter som tok ordet under
stortingsdebatten nevnte behovet for nærhet mellom politiet og innbyggerne.
– Å kalle det for en nærpolitireform
forplikter både regjering og Storting. Nå
er det skapt en forventning om at dette
skal bli bedre, sier Bolstad.
26
POLITIREFORMEN
– TIDENES
MULIGHET
– Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag for å utvikle norsk
politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård etter
Stortingets vedtak.
TEKST: Ole Martin Mortvedt. FOTO: Torkjell Trædal
P
olitidirektør Humlegård er
fornøyd med at det ble et
bredt flertall på Stortinget for
vedtaket om å omstrukturere
politiet.
– Dette mener jeg er tidenes
mulighet til å videreutvikle norsk politi.
Stortinget har vist et høyt ambisjonsnivå
for politiet på vegne av innbyggerne. Det
er inspirerende og betryggende, og det gir
en god motivasjon for å fortsette arbeidet,
sier Humlegård.
Bakgrunnen for stortingsvedtaket er
Politianalysen, Gjørv-kommisjonens rapport, Politirollemeldingen og flere andre
utredninger.
– Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag
for å utvikle norsk politi. Samtidig ser vi
store utviklingstrekk i samfunnet, det gjør
at vi også må se fremover. Det er ikke alene
Hvis evalueringen om noen år
viser at politiet har rømt fra
bygda, har vi ikke lykkes. Vi
skal levere bedre enn det vi
gjør i dag.
22.7-terroren som gjør at politiet trenger
endringer, sier Humlegård.
Han viser til befolkningsvekst, en digital hverdag, mer komplisert kriminalitet,
mørketall og vold i nære relasjoner.
– Noe må gjøres med politiet, hvis ikke
blir vi et bygdemuseum. Denne reformen
vil være avgjørende for politiet i de neste 1520 år fremover, selv om vi sikkert vil gjøre
justeringer underveis, sier Humlegård.
Han forteller at det er mye mer i reformen, enn bare det å lage en ny struktur på
politidistriktene og lensmannskontorene.
– Vi skal jobbe med ledelse og styring, og
nye og bedre måter å jobbe på. Med større
distrikter får vi sterkere fagmiljøer, og jeg
mener at færre tjenestesteder vil gi mer
politikraft lokalt. Vi skal jobbe mindre etter beste evne, og mer etter beste praksis,
sier Humlegård.
LEGGER LISTA HØYT
Gjennom politianalysen var Humlegård
med på å anbefale inntil 10 politidistrikter
i den nye strukturen, men fikk 12. Tidligere
har Humlegård uttalt at effektiviseringsgevinsten blir mindre hvis det ble over 10
distrikter.
– Men vi lever godt med 12 distrikter.
Hva som skjer med politiets særorganer som Økokrim, Kripos og UP når politidistriktene skal klare seg med mindre
eksterne bistand, er ennå ikke klarlagt.
Humlegård legger lista høyt for fremtidens politi. Dette skal bli bedre, lover han:
Politiet skal komme når det trengs,
oftere og raskere.
Et politi som er synlig og tilstede i
lokalmiljøene.
Bedre forebygging, etterforsking og
beredskap der folk bor.
– Politiet er avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å lykkes med sitt
samfunnsoppdrag. Det er ikke noe problem
for oss at kommunene skal involveres i det
lokale samarbeidet, samtidig er dette også
en forpliktelse til kommunene om å bidra
gjennom den politikontakten som skal
være i hver kommune, sier Humlegård.
VIL KREVE EKSTRA RESSURSER
Politidirektøren er klar på at det vil brukes mye energi fra politiansatte for å ha
nødvendig fremdrift i reformarbeidet.
Samtidig skal politiet produsere – det vil
si å håndtere beredskap, etterforskning,
ordensoppdrag og sivile oppgaver.
– Det vil kreve ekstra ressurser, og det
er nå viktig å avstemme forventningene
med ressursbehovet. Dette vil kreve tid og
penger. Jeg opplever god politisk forståelse
for dette. Målet er at vi skal levere mer effektivt til en lavere pris.
Han håper politiet får beholde gevinsten
av å effektivisere driften.
– Det er en veldig god drivkraft hvis
politiet kan få beholde effektiviseringsgevinsten. Det vil motivere politiansatte hvis
vi ser at det vi effektiviserer kan brukes
27
GJENNOMFØREREN:
Politidirektør Odd
Reidar Humlegård holdt
pressekonferanse dagen
etter at Stortinget vedtok
politireformen. Nå gyver
han løs på utfordringen
fra Stortinget.
til å forbedre områder der vi ser det er for
lite ressurser i dag. Vi ser at vi skulle oppgradert både bygg, biler og IKT-systemer.
TRYGGE LOKALSAMFUNN
For å ivareta lokal tilstedeværelse tar reformen sikte på at hver eneste kommune,
også de uten politikontor, skal ha en politikontakt som er til stede én eller flere
dager i uken.
– Hvordan er politikontakten i hver kommune tenkt organisert?
– Jeg ser det kan være en utfordring å
være tilstede der man ikke har lensmannskontor. Men jeg er sikker på at vil få til
ordninger hvor vi enten er tilstede i bil,
låner kontor på rådhuset eller finner andre
måter for å være tilstede i kommunene.
Stortinget har ikke endret på målet om
to politi pr. 1000 innbygger, det vil gjøre
at vi får mer politikraft, og politiet blir
mer synlig.
– I stortingsforliket er det tydelig at den forebyggende polititjenesten skal prioriteres ved at
det skal opprettes en egen visepolitimesterstilling
til dette. Vil det ligge forebyggende ansvar i tradisjonell betydning i denne stillingen, eller blir
det en krimsjef med flere stjerner på skuldrene?
– Dette er noe av det vi må avklare, om
det skal være en fagsjef eller ikke. Men det
skal være en stilling på nivå rett under
politimesteren. Jeg leser dokumenter om
at det er høye ambisjoner og forventninger
i nivået under politimesteren. Blir det som
vi har tenkt til nå, blir det dette leder av en
funksjonell driftsenhet for etterforskning
og forebygging, sier Humlegård.
Samtidig påpeker han at det meste av
det forebyggende arbeidet skal ligge i de
geografiske driftsenhetene.
– Hvis evalueringen om noen år viser
at politiet har rømt fra bygda, har vi ikke
lykkes. Vi skal levere bedre enn det vi gjør
i dag.
Humlegård lover en mer ryddig prosess
og med mer lokal involvering, enn hva man
har sett en rekke steder til nå.
– Bestillingen fra Stortinget er klar. Vi
skal ikke lure innbyggerne. Og det blir
ikke slik at alle lensmannskontorer med
under 20 ansatte skal legges ned. Der det
er for langt til naboen, må vi se nærmere
på konsekvensene, sier Humlegård.
FAKTA
Politidirektørens
fremdriftsplan
Juni til oktober
Oppdragsbrev fra Justisdepartementet (ventet i
midten av juni)
Utlysning av politimesterstillingene (juni)
Hovedseter for nye politidistriktene vedtas.
Oktober-desember
Presentere hvordan de nye distriktene skal utformes
Presentere gjennomføringsplan for etablering
Nye politimestere formelt ansatt og offentliggjort
2016-2017
Nye politimestere tiltrer
Lokal endring starter
Nye ledergrupper og lokale prosjektorganisasjoner
etableres
Gradvis utrulling vil pågå i 2016 og 2017.
Sammenslåing av lensmannskontor vil trolig
ikke skje før i de nye ledergruppene er på plass
28
POLITIREFORMEN
−Ikke grunnlag for storstilt omorganisering
Det var bare Senterpartiet
og Miljøpartiet som gikk
i mot politireformen SPveteran Per Olaf Lundteigen
hamret løs mot det det
han karakteriserte som
sentraliseringsiver.
TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt
– Det er ikke mulig å legitimere en storstilt
omorganisering av politiet med å henvise til
22.7-kommisjonens rapport. Ingenting i rapporten tilsier at hendelsen hadde gått bedre
om man hadde hatt færre politidistrikt og
færre lensmannskontor, sier SP veteran Per
Olaf Lundteigen.
Han viser til at det i 22.7-kommisjonens
rapport derimot var stort fokus mot politiets
ledelse, kultur og holdninger.
– Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa selv etter at rapporten var lagt frem,
at det minst krevende var blant annet å
beslutte omorganiseringer. Stoltenberg sa
at den viktigste jobben handlet om ledelse.
Og det handlet om styrking av holdninger
og endring av kulturer knyttet til beredskap,
sier Lundteigen.
Ved behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk Sp med seg Ap og SV
på følgende merknad i Innst. 210 S (20122013) under Kap. 3.8.1 Kultur- og ledelsesutfordringer: «Det gjelder for alle disse beredskapsorganisasjonene at de trenger en
desentralisert ledelse som kan realisere det
overordnede nivåets intensjon.»
Lundteigen er oppgitt over hvor sterk
regjeringens sentraliseringsiver er.
– Det er skuffende, men ikke overras-
KRITISK: Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet blir ikke forundret dersom ikke reformen oppfyller det den
lover.
kende å se at også Arbeiderpartiet slutter
seg til den store sentraliseringen av politiet.
Resultatet blir tragisk, sier
Lundteigen.
da er gjerne omkvedet slik: «Ja, jeg kan
jo si hvordan dette blir, jeg har jo ikke så
lenge igjen til jeg går av
med pensjon». Jeg mener
det er en alvorlig mangel
i politikulturen hvis det
er slik at politifaglige argumenter ikke kommer
frem bare for å tekkes politisk og byråkratisk ledelse
i politiet. Det skulle ikke
forundre meg om det blir
en ny rapport i fra Riksrevisjonen om noen år, som
viser at denne reformen ikke ble slik som
lovet, sier Lundteigen opprørt.
Jeg har ingen tro på
at man skal få et
nærpoliti ved å legge
ned over 100
lensmannskontor
HOLDER TILBAKE POLITIFAGLIGE ARGUMENTER
Han beklager at han i møter med politimestere ikke
har fått frem de politifaglige motargumentene for
politireformen slik den nå
har blitt vedtatt.
– Jeg må ned på lensmannsnivå for å få høre hvordan dette
slår ut for bygdene og mindre steder. Og
Godt grunnlag for politiet i mange år fremover
Det var en fornøyd justisminister Anders
Anundsen som 10. juni kunne konstatere at politireformen er et faktum, etter
en lang dag i Stortingssalen.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
– Gratulerer med å få samlet et bredt Stortingsflertall for politireformen. Hvordan vil du
kommentere det som nå er vedtatt?
– Det viktigste jeg ønsker å fremheve er
at vi nå har fått frem et historisk vedtak
som vil legge grunnlaget for norsk politi
i mange år fremover, og som vil være helt
avgjørende for å løse de oppgavene politiet
står overfor
– Vil du etterkomme PFs krav om penger til
å «smøre» reformen? Se dette sammen med politidirektør Humlegårds bønn om få beholde effektiviseringsgevinsten. Kommer du til å trekke
inn fra politiet den beregnede gevinsten på 400
millioner kroner fra neste års politibudsjett?
– Det økonomiske vil inngå som en del
av den ordinære budsjettbehandlingen,
men jeg kommenterer ikke budsjettbehandlingen for 2016 nå.
– Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet hevder
at 22.7-kommisjonens rapport ikke på ett punkt
gir grunnlag for en så stor omorganisering av
politiet som nå er vedtatt. Hvordan stiller du
deg til det?
– Det er jeg fundamentalt uenig i. Mye
av 22.7-kommisjonens kritikk av politiet
gikk på at det var mangelfull tilgang til
ressurser og det var ressursene som ikke
fant hverandre. Vi så alle at Nordre Buskerud ikke var i stand til å håndtere krisen.
Helt åpenbart må man tenke annerledes
på politisiden. Politianalysen tok 22.7-kommisjonens rapport videre. Det Stortinget
nå har vedtatt, er vårt svar på mye av den
kritikken som rammet politiet etter 22.7,
sier Anundsen.
29
BEREDSKAP
VURDERER ANDRE LØSNINGER
ENN NASJONAL OPERASJONSSENTRAL
Stortinget vedtok at en eventuell nasjonal operasjonssentral
skal være noe annet enn situasjonssenteret i Politidirektoratet. Situasjonssenteret starter opp 1. januar. Men nasjonal
operasjonssentral kan vrakes, og politiet få to til tre regiontilpassede operasjonssentraler.
TEKST: Torkjell Trædal
22. juli-kommisjonen påpekte behovet for
en nasjonal skalerbar operasjonssentral,
som kunne ta kontrollen når kriser oppstår
nasjonalt. Men når Norge nå får tolv politidistrikter, er ikke lenger behovet så stort
for en slik sentral, mener både justis- og
beredskapsminister Anders Anundsen og
Politidirektoratet (POD).
– Det er naturlig å vurdere om det er
behov for en skalerbar operasjonssentral,
nå som de nye politidistriktenes operasjonssentraler får langt større kapasitet enn det
politiets operasjonssentraler har i dag, sier
Anundsen.
Beredskapsdirektør i POD, Kaare Songstad, utdyper.
– Det vurderes nå om 2-3 av de nye sentralene kommer til å være satt opp slik at
de selv kan styre andre sentraler, dersom
disse skulle gå ned for telling. De nye sentralene rigges på en helt ny måte og med
mer bemanning, slik at vi får anledning til
å tenke på nytt. Det påvirker behovet for
en nasjonal skalerbar operasjonssentral,
fastslår Songstad.
STORTINGSVEDTAK
Stortingsflertallet bestemte at regjeringen
skal avklare hvordan den skal forholde seg
til en nasjonal operasjonssentral, og at en
nasjonal operasjonssentral skal være noe
annet enn situasjonssenteret i POD. Hadia
Tajik i Arbeiderpartiet foretrekker nasjonal
skalerbar operasjonssentral.
– Likevel er jeg åpen for å vurdere andre
løsninger. Det som er viktig er at løsningen
man til slutt velger ikke bidrar til uklare
ansvarslinjer, og at den nasjonale kriseledelsen avklares.
Tajik sier hun er glad for at stortingsflertallet har bestemt at situasjonssenteret
ikke kan overprøve en nasjonal skalerbar
operasjonssentral. Men dersom det ikke
blir noen nasjonal skalerbar operasjonssentral, må det være tydelig hvem som
har ansvar for hvilke situasjoner, mener
Ap-nestlederen.
– Da er det tvingende nødvendig med
klare instrukser og rutiner for hvem som leder i hvilke situasjoner. Hvis to-tre nye sentraler bare er ment som «backup» dersom
andre operasjonssentraler går ned, er det
ikke nok. Foreløpig virker det også uklart
hvem som skal ha den nasjonale lederrollen. Her er Aps klare standpunkt at man
følger 22. juli-kommisjonens anbefaling
og legger lederrollen til et politidistrikt,
og ikke til Politidirektoratet som mangler
den praktiske nærheten til å ta de beste
operative beslutningene i kriser, sier Tajik.
At ikke skal kunne overprøve operative
avgjørelser, rokker imidlertid ikke ved
at det er situasjonssenteret som vil være
oppe å gå først – fra 1. januar 2016 – og at
noen nasjonal skalerbar operasjonssentral
kanskje aldri blir bygget. Årsaken er altså
at POD mener behovet for et situasjonsrom er stort, samtidig som nye og større
operasjonssentraler kan gjøre en nasjonal
operasjonssentral overflødig.
– FORVENTES AV OSS
Kaare Songstad i POD forteller at situasjonssenteret i første omgang vil ha én person
på vakt døgnet rundt. Vedkommende skal
følge beredskapssituasjonen rundt i landet
fra 1. januar.
– Jeg tror ikke alle har vært klar over
hvor lite POD var i stand til å håndtere
kriser før. Nå går vi bort fra en tradisjonell
bakvaktordning med to timer responstid,
sier Songstad.
Beredskapsdirektøren viser til hoved-
LØSNINGSORIENTERT:
– Det som er
viktig er at
løsningen man til
slutt velger ikke
bidrar til uklare
ansvarslinjer, sier
Hadia Tajik.
instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD, der det står at POD
skal ha koordineringsansvar ved kriser,
ha beredskap ved store hendelser, sørge
for rask ansvarsfordeling og sikre rask
informasjonsflyt til departementet. Også
justisministeren påpeker dette.
– Hva er poenget med at POD skal ha et eget
situasjonsrom døgnet rundt, som heller ikke
får lov til å overprøve operative beslutninger?
– Vi har en rekke oppgaver knyttet til
rapportering, bistandsanmodninger og
koordinering mot andre etater som tilligger oss i krisesituasjoner. Spørsmålet
er om forpliktelsene vi har til overordnet
nivå kan oppfylles uten døgnkontinuerlig
vakt, og svaret er nei. På nivået over operasjonssenralene er det behov for å samordne
distriktene og raskt ta avgjørelser på for
eksempel hvilke distrikter som skal lede
det operative arbeidet når flere distrikter
er involvert. Det er behov for rask kanal
mellom politi og forsvar. Ikke minst er det
behov for informasjon mellom politiet og
departementet, og det er jo POD som er
den kanalen, sier Songstad.
Cresco Unique for medlemmer i PF
Lån og spar på samme smarte konto
Søk på www.cresco.no/unique
Sparerente 2 % fra første krone.
Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413.
30
LIVVAKTENE
31
GJENNOM NÅLØYET SOM
LIVVAKT
Gjennom våren har ti nye politifolk kommet gjennom nåløyet.
Denne måneden ble de ferdig utdannet til å passe på
samfunnstoppene. Slik ble de livvakter.
TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal
32
LIVVAKTENE
FØR SOLOPPGANG: Det er hardt fysisk når man testes for å være livvakt. Før solen er oppe gjennomføres joggetur utenfor Politihøgskolen på Kongsvinger.
TAKTISK: Hva venter bak neste hjørne? Handlekraften er en avgjørende egenskap for livvaktene, og de trenes i våpen og hvordan å håndtere situasjoner.
E
n bil ruller opp foran inngangspartiet. Ut kommer VIP-en og
håndhilser på personene som
venter på ham.
– KNIV! ropes det i det en av
personene trekker fram noe fra
jakkelomma og løper mot VIP-en.
På tideler har situasjonen gått fra å
være hyggelig og trygg, til dramatisk og
uoversiktlig.
To av personene tar affære og får mannen med kniv i bakken. De viser omstillingsevne. De viser handlekraft. De opptrer
som livvakter.
DEN SISTE UKA
Men de er ikke livvakter helt ennå. Denne
dagen er blant de aller siste under årets
livvaktutdanning. I et nedlagt industribygg
utenfor Kongsvinger gjennomføres noen
av de aller siste øvelsene.
Studentene som snart er ved veis ende,
har i løpet av våren gått gjennom utallige
utfordrende situasjoner. De er kartlagt
psykisk og fysisk gjennom seleksjonsprosesser, har gjennomgått taktisk trening og
FOBIER: En livvakt kan ikke ha fobi mot vann eller høyder. Derfor testes
fobier under den første samlingen.
våpentrening, har lært å kjøre bil bedre og
har lært hva de skal se etter for å oppdage
mulige trusler mot VIP-ene ute på jobb
for Den kongelige politieskorte eller PST.
– Jeg har tenkt på dette i mange år, sier
en av studentene.
Vi kaller henne «Trine».
– Etter å ha fått erfaring fra politiet,
blant annet fra UEH, har jeg søkt flere ganger, forteller Trine.
Sist gang var i fjor. Da kom hun ikke
med videre.
– Jeg visste ikke hvorfor, og jeg måtte
gå noen runder med meg selv for å finne
ut av det. Jeg var kjempeskuffa og spurte
meg selv om det var verdt. Men det er det,
sier hun.
Det var verdt det for «Thomas» også.
Politimannen med erfaring fra forsvaret,
som i dag jobber på et lensmannskontor,
har også kort vei igjen til fullført livvaktutdanning.
– Jeg har ønsket å bli god på et bestemt
fagfelt. Livvakttjenesten er en profesjonell
avdeling med profesjonell tjeneste. Det er
viktig at jobben som gjøres er god, og du
jobber med dyktige kolleger. Du gjør en
viktig jobb sammen med annet selektert
personell.
UTVELGELSEN
Sola som nettopp har stått opp, smelter
rimet av åkrene rundt Politihøgskolen på
Kongsvinger. Men inne i skyggen mellom
fire blå konteinere blir pusten til 13 politifolk fortsatt til frostrøyk. Vi er tilbake i
begynnelsen av mars. Det er oppstilling
og sjekk av utstyr og bekledning. Elleve
menn og to kvinner er på dette tidspunktet
potensielle livvakter.
– Vi tester dem i motivasjon, fysisk kapasitet og kognitive egenskaper. Testene
går på operative og sosiale evner, forteller
Morten Skaarnes, leder for livvaktutdanningen.
De 13 har vært i kantina og plukket med
seg hver sine berg med brødskiver, pakker
med syltetøy og smør. Dagene er lange, med
tunge fysiske og psykiske opptaksprøver.
Studentene vet ikke hva de skal, eller hvor
lenge de skal holde på – men de vet at de
blir testet. At de må prestere. Og at de 13
33
KONTROLL PÅ MØRKET: I Oslo rådhus trener livvaktene på besøk fra en VIP. Dersom noe skjer må de
være forberedt på alternative veier ut av bygget.
i går var 14.
– Man er på tå hev hele tiden når man
vet at man blir evaluert. Men man må dra
med seg læringa og motivasjonen videre,
og da føles det desto bedre når man gjør
det bra, forklarer Trine.
De skjelver etter å ha dykket i iskaldt
vann. De veiver med armene når de balanserer i svimlende høyder. De får kjenne
hjertet banke.
– Pust! Pust! Pust!
En av studentene snakker til seg selv.
Hun har nettopp kommet seg løs fra to
menn som har angrepet henne, etter at
hun har fraktet en dukke som skal forestille
makkeren flere hundre meter. I utkanten
av rommet står seks-sju instruktører. Noen
noterer, andre filmer øvelsen.
– Kom igjen! Makkeren din dør!
Hun har ikke tid til å la pulsen synke.
Makkeren må slepes videre ut av mørket.
– Det er psykologer her til enhver tid.
Det lages en psykologisk profil på studentene. Kravene vi setter for studentene settes
i samarbeid med psykologene, forklarer
Skaarnes.
En livvakt kan ikke ha fobier, og må
kunne veksle mellom lavt og høyt, og høyt
og lavt, på kort tid. Handlekraft og omstillingsevne er nøkkelordene. Men også
samarbeid testes under seleksjonen.
– Jeg visste det kom til å bli tøft under
den første samlingen. Men jeg syntes de
stramma til skrua enda hardere enn jeg
forventet. De kjørte det tøft fysisk. Jeg ble
sliten. Veldig sliten, sier Thomas.
– Hadde du noen gang lyst til å gi deg?
– Nei, jeg følte hele tiden at det var riktig. Motivasjonen var der hele veien, sier
han.
Seleksjonen er grundigere enn den noen
gang har vært tidligere. Opptaket til livvaktudanningen skal gi bedre kvalitet enn
tidligere.
– Jeg håper vi sitter igjen med 13 etter den første seleksjonen. Men det vet vi
ikke før all testing er over. Og seleksjonen
fortsetter, konstaterer kursleder Skaarnes.
Det blir med håpet. I løpet av de neste
dagene forsvinner to studenter til. Elleve
er til slutt med videre til flere uker lange
fagperioden.
FAKTA
Livvaktutdanningen ved
PHS
Eget studie på 20 studiepoeng på Politihøgskolen
Går over 7 måneder totalt.
Av 560 timer går ca. 8 uker til samlinger. I disse
ukene inngår seleksjon.
Studentene må bestå fysiske og psykologiske tester,
situasjonstester, kjøretester og skytetester.
Søkere må være politiutdannet.
Søkerne må kunne opptre representativt og være
sikkerhetsklarert for HEMMELIG.
Slik ble de utvalgt
Rundt 40 søkte livvaktutdanningen i fjor høst.
23 ble innkalt til første seleksjon i januar.
14 ble tatt inn til seleksjon, den første delen av
livvaktutdanningen.
Elleve kom videre til fagperioden.
Ti er snart ferdig utdannet livvakter.
Én av dem er kvinne, ni menn. De siste fem årene
er ni kvinner blitt livvakter.
Politihøgskolen ønsker seg enda flere kvalifiserte
søkere, slik at flere kommer seg gjennom hele
utdanningen. Det er behov for livvakter i Norge.
34
LIVVAKTENE
– TUNGT NÅR NOEN RYKER UT
I fagperioden får studentene opplæring i
de ulike delene av livvaktfaget. Vi møter
dem igjen på militærområdet på Rygge,
der de trener bilferdigheter på en nedlagt
flystripe. Det hviner i dekkene når en grå
Mercedes kaster seg ut til venstre for å
unngå kjeglene som skal forestille vogntog.
Stemningen er lettere enn under den
første samlingen. Smilene sitter løsere. De
grå og skitne uniformene som før gjorde
alle sammen like, er erstattet med sivile
olabukser og rutete skjorter. Nå øver de
på unnamanøvre i stor fart, rygging og
bremseteknikk. En stor del av tjenesten
foregår i bilene.
– Man må ha overskudd til å håndtere situasjoner når man kjører, forklarer Morten
Stuve, som underviser i kjøringen.
Rundt ham står studentene.
– Nå kjører vi helt vanlige biler. Men
husk at spesialkjøretøyene dere ofte kjører
i tjenesten er tyngre. Feil vi gjør nå vil få
større utslag når dere kjører tyngre biler
med høyere tyngdepunkt, sier han til dem.
– Det trafikale er en risiko. Dere sitter
bak rattet. Og gjør forberedelsene skikkelig.
Hvis dere kjører inn i en gate og må rygge
raskt ut, er det for seint å stille på speilene,
maner han.
Flere instruktører følger med på studentenes kjøring. For progresjonen må fortsette
i fagperioden. Ikke alle de elleve som gikk
videre fra seleksjonen er her nå. Selektering
fortsetter nemlig gjennom hele utdanningen. Fire uker inn i fagperioden, ble én av
dem tatt ut.
– Vi er blitt godt kjent, og merker det når
noen ryker. Man får vondt av personen, og
blir påminnet om at man selv må henge i,
forteller Trine.
– Det får deg til å lure på hvordan du
selv ligger an, for man tenker jo at den som
ryker var en bra person. Det er tungt når
noen forsvinner og man blir usikker på egen
posisjon, sier Thomas.
– MITT BIDRAG TIL SAMFUNNET
I slutten av april er endelig sorte dresser
og slips på. Sambandet sitter i øret. Og så
solbrillene da. I den nest siste uken ser studentene ut som helt ekte livvakter. De bor på
hotell og kjører VIP-ene til turistattraksjoner
og møter under øvelsene. Slik vil store deler
av jobbhverdagen være hvis de får jobb som
livvakter til høsten. Dette motiverer Trine.
– Man får jo hele Norge som arbeidsplass.
Hele verden. Du havner på de mest utrolige
steder, og det er nesten så man må klype seg
i armen og spørre seg om det hele er virkelig.
I Oslo rådhus er oppdraget å passe på en
VIP på omvisning. De vanlige, ekte turistene
som er i rådhusets festsal for å se på de store
veggmaleriene, snur seg og lurer på hvem
som er på besøk når de sorte dressene glir
opp de hvite marmortrappene. Én av de
dresskledde, noen meter foran resten av
det viktige følget,
sjekker at kysten er
klar. De andre går
tettere på og litt bak
VIP-en. Slik beveger
de seg systematisk
fra rom til rom i
rådhuset.
På vei ut igjen
oppstår en uforutsett situasjon da
livvakten fremst i følget melder at veien ut
ikke er trygg. Raskt legges en ny plan. Ned to
trapper, gjennom kjelleren og ut gjennom
parkeringsanlegget.
Hvorfor velger de å bli livvakter? Hvorfor velge et yrke der du risikerer å havne
i skuddlinjen fordi du passer på de mest
utsatte menneskene i samfunnet?
– Jeg kjenner at dette blir mitt bidrag til
samfunnet og landet vårt, sier Trine.
– Samfunnet vårt er som det er. Det har
et kongehus og det har et demokrati. Alle
mennesker er viktige i landet vårt. Men
for landet innad og
utad er det viktig at
disse menneskenes
sikkerhet ivaretas,
sier hun.
Den oppfatningen deler Thomas.
– Man verner viktige samfunnsinteresser. Du skal sørge
for at de som styrer
landet skal få tryggheten til å gjøre jobben
sin. Det er viktig at funksjonene deres beskyttes, sier han.
– Selv om man er enige i at funksjonene er
viktige, så vil mange kanskje tenke at det å være
livvakt er å gå langt for å beskytte den ene enkeltpersonen?
– Det er klart at jeg har tenkt over at
Det handler om å være
trofast mot taktikken. Og
taktikken handler ikke om
å kaste seg foran kuler.
35
SISTE TEST: VIP-en kommer ut
av bilen på Skimuseet i Oslo.
Det er nest siste uke med
samling, og øvelsene er mer
reelle enn noen gang.
man har en utsatt posisjon til tider. Men
det handler for meg om å være profesjonell.
Du har en jobb og en taktikk du er trofast
mot. Og den taktikken handler ikke om å
kaste seg foran kuler. Er du forberedt og gjør
jobben som trengs den dagen noe skjer, blir
det aldri nødvendig.
GÅR FOR DRØMMEN
Utenfor det nedlagte industribygget på
Kongsvinger sitter de ti som er igjen til slutt
i solveggen og inntar dagens matpakke. I dag
har de stoppet en knivmann, evakuert bygget etter funn av mistenkelige gjenstander
og brakt VIP-en i sikkerhet fra brann. De er ni
menn og en kvinne. Politiet skulle ønske at
flere av dem var kvinner. Det samme skulle
den eneste kvinnen i årets kull.
– Jeg vil oppfordre jenter til å søke. Mange
tenker kanskje at det kan være kjipt å få et
«nei» og ikke prestere. Men man må bare
tørre å prøve, og gulrota blir desto større
hvis man klarer å komme inn og gjennom,
mener Trine.
For studentene gjenstår en avslutningsfest. Deretter må de lese, skrive oppgave
og avlegge en muntlig eksamen. Klarer de
det, noe som framstår som en bagatell sammenligna med de mange lange ukene de har
vært gjennom, er de livvakter. Den kongelige politieskorte og PST skriker etter flere
livvakter. Etter alt å dømme er det jobb å få.
Både «Trine» og «Thomas» har familie.
Men de er innstilt på en jobb med mye reising.
– Vi har diskutert det mye i familien,
og det er full støtte hjemmefra når jeg nå
ønsker å prøve. Men det er klart det ligger en
usikkerhet i det. I hvor mye som kreves. Men
jeg tror det vil fungere godt, sier Thomas.
– Vi har gått en god runde hjemme. Det
er jo mye reise. Men i bunn og grunn ligger
jo det faktum at dette er noe jeg har lyst
til, sier Trine.
– Jeg tror ikke jeg blir en bedre mor eller
kjæreste hvis jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Man må følge drømmen sin, sier
livvakten.
Det er psykologer her
til enhver tid under
seleksjonen. Det lages
en psykologisk profil på
studenten.
Morten Skaarnes,
leder for livvaktutdanningen.
36
POLITITING & TANG
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på [email protected]
AV: Ole Martin Mortvedt
TEST: SUPER THERMO SUPER-SOCK W/NET LINING
KLAMME
SOMMERFØTTER?
BRYNJE KAN HA LØSNINGEN
B
rynje er kjent for å lage
nettopp Brynjer. Eller
helsetrøyer om du vil.
Helsetrøyer i netting,
som lager et lite luftlag mellom kroppen og
neste tøylag. Bra når det er kaldt for
å få et ekstra isolerende lag. Mange
som bruker uniformskjorter vet at det
fungerer godt om sommeren også, for
å hindre at skjorta klistrer seg til en
sommervarm kropp. Særlig når lettvesten er med på tur.
Nå har Brynje laget strømper etter
samme ide. To-lags strømper, der det
innerste laget er av netting.
Den første følelsen er litt underlig.
De første skrittene med strømpen på
foten kjennes annerledes. Noen hater
det, andre elsker det. Jeg havnet i sistnevnte gruppe. Og jeg liker strømpene
bedre og bedre. De gir følelsen av en
slags fotmassasje. De isolerer godt
mot kalde gulv når du går i strømpelesten, og de sitter bra på foten. Men
best er følelsen inne i varme sko. Den
uunngåelige klamme følelsen etter
mange timer i varme boots, blir rett
og slett mindre klam fordi strømpene
opptar lite fukt. Dette er en nyvinning
jeg ikke har sett tidligere. Materialet er
100 prosent syntetisk, og tørker svært
raskt hvis du får anledning til å ta av
marsjstøvlene.
Min sommerfavoritt på strømpeavdelingen er klar. «Super Thermo
Super-sock w/net lining». Og jammen
kan det hende at de følger med over
til vinterlisten også.
FAKTA
LEVERANDØR: Brynje
PRIS: 219,-
DERFOR ER DEN BRA
❶ Gir god lufting til føttene
❷ Gir en masserende følelse
❸ Tørker raskt
KAN BLI BEDRE
❶ Bygger ørlite mer enn de
tynneste strømpene
37
POLITIFORUM.NO
Fikk du med deg dette på Politiforum.no?
FOTO: POLITIFORUM
FOTO: ÅDNE SINNES
RETT FRA NETT
Trente PLIVO-samarbeid
i Oslo-fjorden
Straffeutmålingen i saken der en beruset mann prøvde å knivstikke
politibetjent Ronnie Fiskvik i halsen etter å ha blitt stoppet for fyllekjøring, ble ti måneders ubetinget fengsel. Mange mener ti måneder
fengsel ikke vil være tilstrekkelig for å sikre tjenestemannsvernet.
Fiskvik selv følte ikke straffen var tilstrekkelig og får støtte av
lokallagslederen.
– Det er mulig at politifolk ute i gata føler at rettsvesenet og
samfunnet ikke greier å beskytte dem. De kan oppleve dette som
at rettssystemet ikke ser alvoret i situasjonene de utsetter seg
for – for samfunnet, sier lokallagsleder i Salten PF Geir Nordkil.
Oslo PD har den siste tiden trent sammen med de to andre nødetatene
den tverretatlige prosedyren «pågående, livstruende vold», eller PLIVO
som det heter.
– Poenget med PLIVO er å få alle tilgjengelige ressurser effektive når
vi trenger dem, forklarer politioverbetjent Thor Langli, som jobber med
innsatsledelse i fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt og har vært med
fra starten av PLIVO-arbeidet. Du kan se de unike bildene fra øvelsen på
Politiforum.no
FOTOMANIPULASJON: VOLVO/POLITIFORUM
Hvorfor ikke drapsforsøk
i Salten?
#POLITIBILDET
I sommer må du huske å bruke #politibildet på
Instagram.Del din politihverdag og politisommer
med oss andre!
Volvo XC90 kan bli
politi-SUV
Anbudsprosessen for innkjøp av nye politibiler for perioden høsten
2016 til 2020 er i full gang, og flere leverandører har lagt inn tilbud.
I slutten av mai ble Volvo XC90 lansert. Og av tilbudene Politiets
Fellestjenester har fått i SUV-klassen, er den nye XC90, får Politiforum bekreftet. I ressursbilklassen skal Volvo XC90 kjempe mot
BMW X5, Mercedes ML og Mercedes GL 350.
GOD SOMMER!
Hilsen oss i Europcar
38
ETTERFORSKNING
DRAP 1
28. AUGUST 2013
Anja Weløy
Aarseth (21)
overfalt og drept
Studenten Anja Weløy Aarseth blir
overfalt og drept på fjellet Aksla i
Ålesund. En 24 år gammel mann
ble dømt til 21 års forvaring.
DRAP 2
29. OKTOBER 2013
Preben Mikael
Dimmen (27)
drept på fest
Preben Mikael Dimmen blir drept
etter å ha blitt slått med en flaske i
hodet etter en fest utenfor Ulsteinvik. Gjerningsmannen ble dømt til
13 års fengsel.
DRAP 3
8. AUGUST 2014:
Sami Milhem (20)
drept
Sami Milhem blir drept i et hus på
Hareid. En 24 år gammel mann blir
dømt til 19 års fengsel for overlagt
drap. Dommen er anket.
39
DRAP 4
21. OKTOBER 2014
Åge Stavran (35)
funnet drept
Åge Stavran blir funnet død etter en
brann i leiligheten hans i Spjelkavik
utenfor Ålesund. En 22 år gammel
mann er dømt til 18 års fengsel.
Dommen er ikke rettskraftig ennå.
HVA SKJER NÅR DISTRIKTET FÅR
4 DRAP
PÅ 15 MÅNEDER
Når drapsalarmen går i et lite distrikt, snus distriktet
på hodet. På stille Sunnmøre skjedde fire
drap på 15 måneder.
TEKST: Torkjell Trædal.
FOTO: Torkjell Trædal og Sunnmøre politidistrikt.
KARTGRUNNLAG: CartoDB attribution ©2015 HERE
40
ETTERFORSKNING
I
oktober i fjor rykket Ålesund-politiet
ut. I en brennende leilighet fant de en
død mann. Etterforskningen viste at
mannen ikke hadde dødd av brannen.
Han døde av stikkskader og et økseslag
mot hodet natten før.
9. juni sitter de tre tiltalte i Spjelkaviksaken i rettssalen. En 22-åring tiltalt for
drap, to tidligere kamerater tiltalt for å
ha hjulpet ham med å dekke over gjerningen ved å tenne på huset. I rettssalen
sitter pårørende av offeret, pårørende av
de tiltalte og presse. Og bak i salen, langs
den ene veggen sitter etterforsker Hans
Martin Gridseth.
– Jeg jobber vanligvis med å etterforske
andre ting enn drap. Men når store saker
som dette skjer i et lite distrikt som Sunnmøre, må hele organisasjonen tas i bruk,
forteller Gridseth.
Sunnmøre politidistrikt, som fra 2005
til 2012 kun hadde tre drap, fikk plutselig
hendene fulle fra sent i august 2013. Fire
drap ble begått i distriktet på 15 måneder.
Men i en tid der distriktenes robusthet og
«kalde saker» fyller mediebildet – de ansatte
i lille Sunnmøre politidistrikt løste raskt
alle fire sakene. Hvorfor lykkes de?
ALLE MANN TIL PUMPENE
Aksla-saken var den første av de fire sakene.
Saken der studenten Anja Weløy Aarseth
noen dager etter hun ble meldt savnet,
ble funnet drept på byfjellet i Ålesund.
Men etterforskerne holdt fra første stund
mulighetene åpne for at noe kriminelt
kunne ligge bak. Raskt iverksatte leder
retts og påtale distriktets egen «storsak»instruks, forteller leder for voldsavsnittet
i Sunnmøre, Oscar Lilleås.
– Det betyr at vi opphever organisasjonen og lager en ny organisasjon for den
saken det gjelder. Alle ressurser i distriktet
sidestilles og er tilgjengelige.
– Det tydeliggjøres hvem som gjør hva i
den nye organisasjonen. Etterforskningsleder, påtaleleder og andre funksjoner utpekes. De lokale kontorene ble i Aksla-saken
tidlig bedt om å avgi personell med biler
i én uke av gangen, forteller etterforsker
Gridseth.
41
RAMMET: Lokalsamfunnet
i og rundt Ålesund ble rammet av fire drap på kort tid.
Spesielt det første drapet
på byfjellet Aksla sjokkerte
lokalsamfunnet.
I DET INNERSTE: Daværende politimester har satt stab. En mann er funnet
død i Hareid. Dette er en «storsak».
Stemningen er konsentrert – og bordet
blir stadig fullere av tomt Twistpapir.
Foto: Sunnmøre politidistrikt
I distriktet har man dannet seg et bilde
over kompetansen ulike ansatte sitter på. På
den måten kan kompetansen til Gridseth
og andre som ikke vanligvis jobber med
å etterforske vold, utnyttes raskt når en stor
sak skjer. Den hurtige
omorganiseringen gjør
at alle deler av politiet
tas i bruk.
– Hvis man for eksempel kjenner til en
operativ politimann
som er god på å ta avhør under alminnelig straksetterforskning, kan han tas inn
til å drive avhør i drapsetterforskningen,
forteller Gridseth.
Under Aksla-saken ønsket politiet tips
fra publikum. Politirevisor Arve Engene var
blant de rundt 40 personene fra Sunnmøre
politidistrikt som ble involvert i saken, da
han meldte seg til tjeneste og ble satt til arbeid på tipsmottaket.
Den samme jobben
har han gjort også i de
tre sakene som fulgte
Aksla-saken.
– Det skiller seg veldig fra det jeg gjør til
vanlig. I Aksla-saken hadde vi 8-900 tips,
sier Engene.
Vibecke Valkvæ jobber som konsulent
på etterforskning. Hun registrerer anmel-
Alle ressurser i distriktet
sidestilles og er tilgjengelige i store saker
delser, svarer på publikumshenvendelser,
registrer post og jobber med beslag. Under
de fire drapssakene har hun ledet et dokumentsenter, der hun sammen med Kripos
har kodet alle tips, avhør, rapporter og
andre dokumenter inn i databaser.
– Slik knytter vi sammen opplysninger
som framkommer. I store saker gir du det
du har. Vi som jobber i politiet ønsker jo
å hjelpe andre, og i så alvorlige saker vil jo
alle bidra til at de blir løst raskest mulig,
sier Valkvæ.
LOKAL STYRING
Under alle sakene har Sunnmøre hatt bistand for Kripos, men det var flest fra Kripos
involvert i Aksla-saken. I denne saken var
42
ETTERFORSKNING
KLESDRAKTEN: Etter at Anja Weløy Aarseth ble savnet stilte politiet opp en dokke med hennes antatte klesdrakt på en pressekonferanse.
Foto: Sunnmøre politidistrikt
det Jon-André Nilsen fra Kripos som ledet
bistanden fra Kripos.
– Tidlig i saken ble vi enige om at dette
var en sak vi skulle lære av, og det tok vi
med oss videre, forteller Lilleås, leder for
voldsavsnittet.
Etterforskningsmodellen distriktet benyttet seg av med Nilsen til stede i Akslasaken har også vært nøkkelen i de tre neste
drapene i Ulstein, på Hareid og i Spjelkavik.
– Nøkkelen i modellen er at etterforskerne må få etterforske. Administrerende
støtteelementer må ta seg av resten, forklarer etterforsker Gridseth.
Ressursene er ikke et spørsmål i de store
sakene.
– Det er vanskelig å ha tom pengesekk.
Men det skal etterforskningsledelsen ta seg
av. Sammen med administrative ledere, tas
disse diskusjonene utenfor etterforskningsgruppen. Etterforskerne skal ikke bry seg
med dette når saken pågår, konkluderer
Lilleås.
– Et delprosjekt i Aksla-etterforskningen
hadde 20 etterforskere. Man kan ha åtte
teknikere og ti mann på video. Da kan
ikke bindeleddet i etterforskningen ligge
på alle fire med munnbind. Vedkommende
må lede, sier Gridseth.
I tillegg har lokal prosjektledelse vært et
viktig element, uavhengig av hvor mange
som bistår fra Kripos, forteller Lars-Eirik
Steinsland, som er nestleder i PF på Sunnmøre i tillegg til å ha jobbet på flere av
sakene.
– Kripos har vært en støtte. Selv om
vi selv besitter fagkompetansen innen
de fleste fagfelt, er
det nødvendig med
støtte og ekspertise
når det er snakk om
så store mengder informasjon som det
ofte er i slike saker,
særlig med tanke på
tekniske og elektroniske spor og analyse. Men det lokale
ansvaret er viktig for oss, sier Steinsland.
Gjennom lokal styring over saken, og at
man bruker samme språk under etterforskningen i distriktet og hos Kripos, gjør at
Kripos kan dra hjem etter initialfasen og
vite at distriktet nå tar seg av resten, mener
etterforskerne.
Jon-André Nilsen, mannen bak etter-
forskningsmetoden Sunnmøre nå benytter
seg av i de store sakene og som underviser
i faget på PHS, husker at det var lett å få
fristilt ressurser til etterforskningen.
– Vi la en plan innledningsvis og fikk
gehør for det hos ledelsen. Vi fikk etter kort
tid et stort team oppe å gå. Det er bra, selv
om man ikke har så mye valg i slike saker.
Jeg har vært på mange saker rundt omkring. Min erfaring
er at distriktene setter ned gode team
og ressurser for å
løse sakene, sier
Nilsen.
Det er vanskelig med tom
pengesekk. Men det skal ikke
etterforskningsledelsen ha
noe å gjøre med.
STYRKET SAMHOLD
Samtidig som stemningen i gangene er
konsentrert og preget av respekt for folk i krise under de store
sakene, har arbeidsmetoden ført til et tett
samhold. På Sunnmøre inviteres alle til
morgenmøter i parolesalen når store saker
pågår, selv de som ikke jobber direkte med
saken. Det gir hele distriktet et forhold til
saken, og kan gjøre at de som ikke jobber
direkte med saken, føler at jobben de gjør
43
er viktig for at saken kollegene jobber med
skal løses. I tillegg blir de ekstra øyne og
ører for å fange opp tips.
– Vi inviterte alle, både her på huset og
ute i distriktet inn på huset under Akslasaken. På den måten kunne man prate og
ta del i fellesskapet. Det var full åpenhet
internt og det ga tillit i organisasjonen,
forteller Gridseth.
Samtidig koster det å ha flere store saker.
Restansene øker og det
er dyrt.
– Så mange store
saker over en relativt
kort tidsperiode høyner jo belastningen for
organisasjonen, og går
samtidig utover andre
oppgaver, sier etterforsker og tillitsvalgt Steinsland.
De ansatte har brettet opp ermene også
i tiden etter sakene, men det har kostet å
hanke inn igjen en økonomisk slakk, samtidig som slakk med tanke på måltallene
skal hentes inn.
I 2013 fikk Sunnmøre politidistrikt ekstrabevilgning på 1,7 millioner for å løse
store saker. I fjor fikk de én million.
– Det er fint å få ekstra penger fra POD,
men selv om det er dyrt tar vi selvsagt
sakene som kommer. Så får vi hanke det
inn igjen når sakene er løst. Da må vi holde
trykket oppe, sier politimester i Sunnmøre,
Ingar Bøen.
Han mener et godt fagmiljø som har
vært sugne på mer kunnskap har vært en
av nøklene til suksess i de fire store sakene.
– Vi får ikke bistand bare for å få hjelp,
men for å lære. I tillegg
er en suksessfaktor alle
de som jobber her til
daglig, som ikke er
etterforskningsledere
eller sitter på pressekonferansene, slår politimesteren fast.
– Å etterforske disse
sakene er «learning by doing» sier etterforsker Gridseth.
– Dere har opplevd mange store saker på kort
tid. Har dere noen gang tenkt ”oi, enda en sak”?
– Hvis du spurte meg for to år siden, så
var vi aldri forberedt på fire saker. Men det
handler om å stille samme kravene til hver
sak, mener Lilleås.
Etterforskerne omtaler organisasjonen
Foto: Sunnmøre politidistrikt
FOLKSOMT: På møtene på politihuset i Ålesund var alle velkomne under Aksla-saken, også de som ikke jobbet direkte med sakene. Slik får hele distriktet eierskap til sakene. Foto: Sunnmøre politidistrikt
Hvis du spurte meg for
to år siden, så var vi aldri
forberedt på fire saker.
ROS: Politiet fikk ros utenfra etter etterforskningen.
som trimmet. De vet hva som skal skje i
akuttfasen, hvem og hva det skal spilles
på, forteller Gridseth.
– Vi har opparbeidet oss kompetansen
her. I de siste sakene har vi brettet opp
ermene og sagt: «Dette har vi gjort før. Nå
gjør vi det igjen».
44
FAGARTIKKEL
AV: SILJE BRINGSRUD FEKJÆR
professor ved Senter for profesjonsstudier
HiOA og professor II ved Politihøgskolen
OTTO PETERSSON
stipendiat ved Linnéuniversitetet, Växjö
Fra legalist til Dirty H
og nyansattes syn på
Politirekruttenes syn på politirollen endres lite i løpet av den tiden de er
under utdanning. Imidlertid ser det ut til at de blir mindre legalistiske og mer
positive til Dirty Harry-inspirerte arbeidsmetoder når de kommer ut i jobb.
H
vordan forandres synet på politiets oppdrag og arbeidsmetoder – enkelt sagt
synet på politirollen – i løpet av utdanningen og under den første tiden i jobb?
Og vil synet på politirollen bli påvirket
av hvilken bakgrunn man har og jobben
man er i? For å svare på disse spørsmålene har vi fulgt
svenske politistudenter gjennom utdanningen og ut
i arbeidslivet.
Et legalistisk og et autonomt syn på politirollen er
i praksis to ytterpunkter i synet på politirollen. For
de som har et legalistist perspektiv på politirollen er
det sentrale prinsippet at politiet må ha lovdekning for alle
avgjørelser. Å anvende loven i
tråd med lovgiverens intensjoner ses som viktig. Betydningen
av rettssikkerhet understrekes
av behovs- og proposjonalitetsprinsippene, samt likebehandlingsprinsippet.
Tilhengere av et autonomt
perspektiv mener at politiet
også har et moralsk mandat.
Politiet bør f.eks. oppdra de som bryter mot allment
anerkjente normer, og gi de som er åpenbart skyldige en lærepenge dersom loven ikke strekker til. Å
oppnå konkrete resultater og komme raskt framover
i yrkesutøvningen ses som viktig. Slike mål kan hellige midlene, selv om det kan innebære at loven må
tøyes betraktelig. En autonom polititjenesteperson er
villig til å gå langt for å forsvare politiets autoritet;
hvis denne autoriteten utfordres blir prinsippene om
behov og proporsjonalitet nedprioritert. Til sammen
gir dette et syn på politirollen som er kroppsliggjort
av Hollywood-karakteren Dirty Harry.
Denne artikkelen er basert på en spørreskjemaundersøkelse av to kull svenske politistudenter. Det ene
kullet gjennomførte undersøkelsen ved utdanningsstart og ved uteksaminering (januar 2013). Det andre
kullet gjennomførte undersøkelsen ved uteksamine-
ring (januar 2011) og etter å ha jobbet i 15 måneder.
Til sammen har vi fått svar fra 922 respondenter.
Svarprosent har variert mellom 59 og 96 prosent. (se
Fekjær, Petersson, & Thomassen, 2014). Undersøkelsen
er en del av det internasjonale forskningsprosjektet
RECPOL (Recruitment, Education and Careers in the
Police).
Å utvikle et godt mål for ikke-legalistiske holdninger
er ikke enkelt. For å kvalitetssikre målet vårt har vi
laget en indeks, det vil si et mål satt sammen av svarene
på 14 forskjellige påstander som handler om ulike aspekter ved politiarbeid. Rekruttene har tatt stilling til
påstander som “I politiarbeid er
det viktigere å oppnå resultater enn
å følge loven til punkt og prikke”, “I
de tilfelle der loven ikke strekker til
er det akseptabelt at politiet straffer de som åpenbart er skyldige”
og “Å rette oppmerksomhet mot
visse personer ut fra utseende eller
opprinnelse er en naturlig del av
politiarbeidet”. De som sier seg
mest enige i disse påstandene
regner vi som positive til Dirty
Harry-inspirert politiarbeid.
I figur 1 ser vi at svenske politistudenter er relativt
avvisende til et autonomt perspektiv på politirollen når
de starter på utdanningen. På en skala fra 0 til 100 der
100 står for maksimalt autonome holdninger, plasserer
den gjennomsnittlige politistudenten seg på 34. Dette
endrer seg lite i løpet av den tiden de er under utdanning. Det kan skyldes at den svenske utdanningen, i
likhet med den norske, er relativt lang og legger vekt på
formelt riktig politiarbeid. Etter at de nye politifolkene
begynner å jobbe, ser vi imidlertid at de har en mer
autonom innstilling til politirollen. Gjennomsnittet
øker til 47 etter bare 15 måneder i uniform. Tidligere
forskning forklarer denne endringen bl.a. med at nyansatte tilpasser seg til kollegaer, og med misnøye mot
det som oppfattes som et utilstrekkelig rettslig system
(Macvean & Cox, 2012; Reiner, 2010).
Å rette oppmerksomhet
mot visse personer
ut fra utseende eller
opprinnelse er en naturlig
del av politiarbeidet
45
Harry? Politistudenter
å politirollen
FIGUR 1: GRAD AV AUTONOMI I SYNET PÅ POLITIROLLEN (0=MAKS. LEGALIST, 100=MAKS. AUTONOM)
Hvem du er og hvor du jobber har betydning for hvor
stor grad av autonome holdninger du har som politi,
selv om forskjellene mellom politifolk ikke er veldig
store. Unge, mannlige rekrutter er mer positive til å
ta i bruk Dirty Harry-inspirerte virkemidler når de
mener det trengs. Figur 2 viser at den gjennomsnittlige mannlige 23-åringen på en ordensavdeling i en
stor by scorer 65 på skalaen.
Til sammenligning scorer den
gjennomsnittlige kvinnelige
33-årige etterforskeren i en
småby bare 50 på skalaen. Det
bekreftes av tidligere forskning,
som har vist at unge menn kan
ha et annet syn på politirollen
enn kvinner (Lander, 2013). Når
de som jobber på ordensavdelingen i store byer er
mer autonomt innstilt kan det være fordi politiets
autoritet oftere blir utfordret, og fordi muligheten
for rask backup fører til en mer offensiv arbeidsstil.
“vikarierende grunners lov”, for eksempel ved å bruke
trafikkforskriftene for å kontrollere både de som er
i bilen og bilens last. Et annet eksempel er aksepten
for å gi en lærepenge på stedet, en praksis som bl.a.
kan ramme kriminelle gjengangere fordi man anser
at loven er alt for tannløs.
Fordelene med et autonomt syn på politirollen
må imidlertid avveies mot omkostningene, som på
lang sikt kan bli betydelige. Det norske og svenske
politiet har over lang tid hatt relativt høy tillit hos
befolkningen sammenlignet
med andre land (Thomassen,
2013). Denne tilliten bygger på
en oppfatning om at den polisiære maktutøvingen er juridisk
forankret og at det er likhet for
loven. Politiets legitimitet er
også nært knyttet til bruken av
vold og tvang; en rettighet som
skal avveies mot hva situasjonen krever og hva man
kan oppnå med handlingen. Et syn på politirollen som
innebærer at slike verdier nedprioriteres til fordel for
behovet for å oppnå raske og konkrete resultater kan
være en vanskelig vei å gå. I potten ligger den tilliten
som politiet har bygget opp over lang tid.
I politiarbeid er det viktigere å
oppnå resultater enn å følge
loven til punkt og prikke.
FIGUR 2: BAKGRUNN OG JOBBS BETYDNING FOR
AUTONOME HOLDNINGER
(PREDIKERTE VERDIER BASERT PÅ LINEÆR REGRESJONSANALYSE).
Utviklingen mot et mer autonomt syn på politirollen
må ses i lys av viljen til å være polisiært effektiv. Det
innebærer at man ved enkelte tilfeller kan anvende
46
KRONIKK
AV: ERIK ERIKSEN,
seniorrådgiver Oslo PD
Formann i
motstandsbevegelsen, eller
toppledelses forlengede arm?
Mellomlederens rolle kan ha betydning for endring i offentlige organisasjoner.
P
olitiet står foran en stor reform, og ledelse
er et sentralt tema i den. Hvordan utøves
lederrollen og hvor mange ledere man
trenger er spørsmål som stilles. Men har
det også noe å si når lederne er på jobb, og
om de arbeider samtidig med sine ansatte?
Eller kan ansatte som jobber døgnkontinuerlig ivaretas
av en leder som kun jobber dagtid?
Våre undersøkelser rettet seg mot ledere med personalansvar. Den var avgrenset til å dreie seg om hva
det å ha ledere på jobb, samtidig med de ansatte, gjør
med en døgndrevet organisasjons evne til endring.
Undersøkelsen ble gjennomført
ved å sammenligne to organisasjoner. En organisasjon som har
ledere med personalansvar på
jobb samtidig med de ansatte
døgnet rundt (operative tjenester i Oslo politidistrikt), og
en organisasjon der de ansatte
jobber døgnet rundt, mens leder med personalansvar kun
arbeider dagtid (institusjonstjenester i Levanger kommune). Vi
valgte å undersøke dette ved å
vurdere hva lederens tilstedeværelse gjorde med evnen
til språkutvikling, problemløsning og forebygging av
opportunisme.
språket utvikler seg i en slik retning.
Leders tilstedeværelse blir imidlertid først helt
avgjørende når det kommer til utvikling av det språk
vi bruker for å skaffe oss lik fortolkning og felles forståelsesrammer, eksempelvis hvordan vi nå oppfatter
forslag til politireform. En leder som arbeider samtidig
med sine ansatte, kan bruke språket til å forme folk,
skreddersy informasjon og sjekke at budskapet er
forstått. Leder uten denne muligheten vil i mye større
grad oppleve at ansatte lager seg sine egne avvikende
fortolkninger.
PROBLEMLØSNING
Vi fant at leder ikke er avgjørende for å løse problemer
som relaterer seg til hvordan man skal utføre de daglige arbeidsoppgavene. Dette klarer de ansatte i stor
grad selv, evt. hjulpet av spesialister eller fagledere.
Det er først når problemene
ikke lenger er rent faglige, men
har mer karakter av å være generelle og komplekse at leders
tilstedeværelse er nødvendig
for å løse dem. Eksempler som
vi fant på dette var konfliktløsing, korrigering av uønsket
adferd og omprioritering av
ressurser. For å løse slike problemer trengs den kompetanse
og autoritet en leder med personalansvar har. Arbeider denne
samtidig med de ansatte, har man altså anledning til
å håndtere de fleste problemer fortløpende, og hindre
at de utvikler seg.
At problemer løses der og da er i utgangspunktet
positivt, men kan også ha negative effekter dersom
problemer løses uten at kunnskapen om dem blir tilgjengelig for resten av organisasjonen. Vi fant at dette
syntes å være tilfelle i politiet, noe som kan være årsak
til at man der i for liten grad evner å lære av sine feil
og utvikle seg. Små avvik håndteres av leder der og
da, fremfor å bli rapportert videre. Informasjon om
avvik forblir da ukjent for resten av organisasjonen, og
gjøres ikke til gjenstand for systematisering og læring.
Vi fant at man i Levanger kommune i større grad var
prisgitt å bruke formelle rutiner for registrering og
behandling av avvik, da de ellers forble ukjente for
lederne. På den måten ble også informasjon om avvik
Ledere kan deles inn i de som
ser på seg selv som en del
av ledelsen og de som ser
på seg som «formenn for de
ansatte
SPRÅKSKAPING
Vi fant at det språk man bruker for å håndtere utfordringer i daglig jobbutførelsen ikke er spesielt
avhengig av nærhet mellom leder og ansatt. Den
språktypen kan også utvikles på avstand, og ved passive kommunikasjonsformer som eks. e-post.
En leders tilstedeværelse har imidlertid klar betydning for utvikling av det språket vi bruker for å regulere hvordan vi omgås hverandre. For å eksemplifisere
kan man vise til den pågående diskusjon om at politiansattes språk inneholder sexpress og nedsettende
betegnelser. Der ledere er til stede samtidig med de
ansatte har man større forutsetninger for å hindre at
47
TODELT: Er lederen en
del av ledelsen, eller
en del av de ansatte?
Rollen lederen finner
seg til rette vil kunne
påvirke hvordan reformarbeidet gjøres.
systematisert slik at man skaffet seg bedre forutsetninger for å avdekke systemfeil og lære av dem.
OPPORTUNISME
I en organisasjon er det ofte slik at leder og ansatt
har forskjellig informasjon, ulike meninger om mål
(hva som skal gjøres), eller ulik oppfatning av risiko
ved en aktivitet (ikke da bare fysisk risiko, men også
risiko for eks. dårlig omdømme eller budsjettmessig
underskudd). Dette er momenter som fører til opportunisme, altså at den ansatte gjør noe annet enn
lederen vil at man skal gjøre. Om man forutsetter at
toppledelsen vet best, er opportunisme negativt og
bør forebygges.
Vi fant, ikke overraskende, at ulik informasjon i
mye mindre grad er tilfelle der leder og ansatt arbeider
samtidig, enn der leder og ansatt ikke gjør det.
Ulike meninger om mål (at en ansatt vil gjøre noe
annet enn lederen), kan forebygges ved detaljerte resultatkrav. Dette fungerer imidlertid best for en ansatt
med arbeidsoppgaver som ikke innebærer mange valg.
I politiet er vanligvis det motsatte tilfelle: de ansatte
må hele tiden ta en rekke, og til dels vanskelige, valg.
Med det øker også muligheten for at ansatte gjør ting
annerledes enn det lederen egentlig ønsker. Et effektivt
tiltak for å hindre dette er at lederen aktivt overvåker
adferden til den ansatte. Vi fant, heller ikke det kanskje
så overraskende, at en leder som arbeider samtidig
med de ansatte vil ha større mulighet for å gjøre det,
enn lederen som arbeider kun dagtid.
Imidlertid fant vi at selv om lederne var til stede
sammen med de ansatte i politiet, var de i liten grad
opptatt av å sørge for at ansatte jobbet mot bestemte
mål. Det mener vi kan skyldes at lederne i politiet
heller syntes å ha fokus på å hindre at de ansatte
gjorde noe galt. For en etat som politiet er det for så
vidt forståelig. Men det er antagelig stort potensiale i
at lederne ikke bare passer på at de ansatte ikke gjør
noe galt, men også at de, av alt det riktige de kan gjøre,
gjør det toppledelsen har prioritert høyest.
LEDERROLLEN
Vi mener å ha funnet at ledere som arbeider samtidig
med de ansatte kan være glimrende endringsagenter
gjennom å utvikle språk, løse problemer og hindre
opportunisme. Imidlertid fant vi store forskjeller i
hvordan ledere definerer rollen sin i politiet. Grovt
sett kan de deles inn i om de ser på seg selv som en
del av ledelsen og de som ser på seg som «formenn for
de ansatte». Den samme forskjellen fant vi ikke blant
de lederne som kun arbeidet dagtid i kommunen.
Der ble alle lederne oppfattet som en del av ledelsen.
At ledere ser seg som «formenn» fremfor som en del
av ledelsen kan ha sin årsak i stor grad av lederrekruttering fra egne rekker, manglende lederutdannelse eller
at lav sosial distanse mellom leder og ansatt gjør det
vanskeligere å opprettholde lederrollen. Ledere som
ikke er tydelige på sin rolle som leder blir ikke de endringsagentene de har potensiale for å bli. Og dersom
de har tilstrekkelig feil rolleforståelse vil de i stedet
kunne organisere direkte motstand mot endring.
Av den grunn mener vi denne rolleavklaringen er
avgjørende for om det er formålstjenlig å ha ledere
på arbeid samtidig med de ansatte. Denne rolleavklaringen er ikke noe disse lederne er i stand til å
klare alene. Det vil avhenge av at lederne over dem
stiller krav, skaper et eget «ledermiljø», sørger for å
rekruttere riktig og tilrettelegger for lederutdanning.
Først da sikrer man seg at førstelinjelederen ikke blir
formann i motstandsbevegelsen og fremst i hylekoret,
men toppledelsens forlengede arm.
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Skippertak når statistikken ikke stemmer
MÅLSTYRING
AV: ERIK GAUTEFALL,
POLITIFØRSTEBETJENT
TELEMARK POLITIDISTRIKT
D
et er artig og litt merkelig.
Dette fenomenet som melder
seg et par ganger i året. Skippertak, kaller vi det. Hver vår
og hver høst opplever vi at tallene vi lever av ikke er slik de
skal. For få kontrollerte kjøretøy, litt for få
narkotikasaker, litt for mange saker som
har hopet seg opp på etterforskningsseksjonen osv. Og hvordan blir slike problem
håndtert? Jo, skippertak.
Skippertak er et tegn på sykdom. Da er
det noe som ikke fungerer. Og hvis dette
sykdomstegnet kommer igjen hvert eneste
år, kanskje to ganger i året, da må dette
gjøres noe med. Dersom dere ledere ikke
har mere fantasi og handlekraft enn denne
billige, kortvarige løsningen, så synes jeg
litt synd på dere. Jeg er så inderlig lei av
skippertak så lenge ingen andre tiltak følger
i etterkant. Men, skuta flyter enda… Takket
være skippertak. Ship O’hoi!
Dersom dere ledere ikke
har mer fantasi og handlekraft enn denne billige,
kortvarige løsningen, så
synes jeg synd på dere.
Kontraproduktive generaliseringer om
samfunnssikkerhetssektoren
BEREDSKAP
AV: SIMEN BAKKE
BEREDSKAPSRÅDGIVER
S
amfunnssikkerhetsarbeidet i
Norge har gjennomgått massive undersøkelser og vurderinger i etterkant av 22. juli 2011.
Viljen til å undersøke arbeidet
på samfunnssikkerhetsfeltet er
i seg selv et gode. Nettopp fordi det kan gi
oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere vår praksis. Likevel kan det offentlige
ordskiftet i så stor grad sies å være preget
av generaliseringer, frykt og feilinformasjon, at det samme ordskiftet som skal
rette kritisk søkelys – til dels bidrar til å
undergrave det viktige arbeidet som kan
gjøre Norge både tryggere og sikrere.
Riksrevisjonens rapport er siste spire
på det voksende treet av kunnskap om
samfunnssikkerhetsarbeid i Norge. Det
offentlige ordskiftet tatt i betraktning,
tilsier at treet for lengst skulle være vissent – om ikke pil råttent. Til tross for mye
konstruktiv kritikk er min påstand at overfokuseringen på de negative sidene ved
samfunnssikkerhetsarbeidet bidrar til at
befolkningen i Norge serveres med et forvrengt virkelighetsbilde. Slik feilinformasjon kan i verstefall virke kontraproduktivt
ved fremtidige beslutninger som har til
hensikt å gjøre oss både tryggere og sikrere.
I tilfellet av både Riksrevisjonens rap-
port og Gjørv-kommisjonen ser konklusjonene i det offentlige ordskiftet ut til å
generaliseres slik at det ikke bare gjelder
de undersøkte deler, men tilnærmet hele
samfunnssikkerhetssektoren. Utydelig styringsdialog mellom Justisdepartementets
og DSB generaliseres til manglende samarbeid og kommunikasjon mellom det operative innsatspersonellet ved livreddende
innsats. Manglende risikoerkjennelse på
politisk nivå som blant annet har ført til
utilstrekkelige bevilgninger og dermed
utsatte personell og materiellinvesteringer
innen samfunnssikkerhetssektoren – generaliseres til manglende risikoerkjennelse
på alle nivåer. Også blant innsatspersonell
i operativ tjeneste. Systemkritikken som
har vært reist av både Riksrevisjonen og
Gjørv kommisjonen har absolutt vært på
sin plass. Likevel vil det være unyttig og
i verstefall kontraproduktivt å generalisere funn fra spesifikke undersøkelser til
å gjelde – og dermed legge føringer på
samfunnssikkerhetssektoren som helhet.
I maktens logikk ligger det å søke kontroll over eget territorium, og spesielt
dersom usikkerhet hersker. Usikkerhet
vil naturligvis finne sted i kaotiske krisesituasjoner – uansett hvor godt det er
planlagt. Når det finnes grobunn for tvil
om både samarbeid og risikoerkjennelse på
de lavere, operative nivåene i beredskapssystemet, vil en naturlig følge kunne være
at de ansvarshavende søker informasjon,
oversikt og kontroll. En naturlig konsekvens av kontrollbehovet vil være virkemidler som sentralisering, standardisering
og rapportering. Derfor burde det være
beroligende å vite at man i Norge har fire
sentrale prinsipper for krisehåndtering
som aktører innenfor beredskap og samfunnssikkerhetsarbeidet skal følge. Ansvar,
nærhet, likhet og samvirke.
Igjennom de fire prinsippene erkjenner vi at menneskene som til daglig er
ute lokalt å løser livreddende oppgaver,
også i krisesituasjoner er de best egnede
til å sørge for vår sikkerhet og trygghet.
Prinsippene skaper forutsigbarhet og bygger på et tillitsforhold mellom de politiske
ansvarshavende, de øverste utøvende myndigheter og lokalt innsatspersonell – om at
sistnevnte også er de best egnede til å løse
krisesituasjoner i eget nærmiljø. Noe som
det også finnes utallige gode eksempler
på, og senest redegjort for i rapporter etter brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya.
Til tross for mye godt arbeid i etterkant
av 22. juli 2011 bør vi passe oss for at behovet for kontroll og sentral styring ikke
overskygger de lokales mulighet for tilpasningsevne, improvisasjon og fleksibilitet.
Rigide systemer som generaliserer og distanserer seg fra lokale forhold kan være like
kontraproduktive som å la en undersøkelse
av styringssystemer være førende for vår
oppfatning av samfunnssikkerhetssektoren
som helhet.
49
Forebyggende visepolitimester
FOREBYGGENDE
AV: IVAR SOLUM, POLITIPENSJONIST. TIDLIGERE FOREBYGGER
J
a da fikk vi omsider en «Nærpolitimelding». Stortinget sa sitt til slutt 10.juni.
Hva er spennende i denne meldinga?
Mye. Takket være et bredt tverrpolitisk
vedtak fikk vi flere nye vinklinger på
hvordan dette «nye nærpolitiet» skal
være organisert.
Slik jeg har opplevd debatten før stortingsvedtaket, er det lenge siden jeg har
hørt så mye om hvor viktig forebyggende er.
Men slik har det vært så lenge jeg har vært
i etaten. Det har ikke manglet på positive
vedtak i Stortinget om prioriteringene, men
takket være en ledelse i norsk politi som
systematisk har oversett disse vedtakene,
er det vi ildsjeler som har fått lov å jobbe
med dette fagområdet.
Det som er mest spennende synes
jeg er innretningen på arbeidet mellom
«kontaktpersonen(e)» for forebyggende og
den enkelte kommune. Her går jeg ut fra
POD utarbeider klare retningslinjer. Jeg vet
at POD for tiden kun har en person i arbeid
som kan noe om forebyggende. Jeg håper
han får lov til å utvikle dette på rett måte.
Det andre viktige grepet som skal tas er
jo dette at i politimesterens stab skal det
sitte en visepolitimester som har dedikert
ansvar for forebyggende. Dette er jo bare
helt fantastisk. Opp gjennom årene har vi
registrert ulike toppledere som har kalt seg
visepolitimester for krim og annet. Denne
gangen har Stortinget sagt at forebyggende
skal prioriteres.
En kan jo være fristet til å tenke at her
vil «ulvene» stå klare og si at alt er forebyggende, så vi putter stillingen inn i f.eks
kriminalavdelingens virke. Skjer det, er vi
nøyaktig like langt som før. Heldigvis har vi
en leder av Justiskomiteen som har skjønt
dette nå. Jeg er overbevist om at Hadia Tajik
vil følge nøye med på utviklingen av de nye
distriktene.
Folkens, jeg er litt spent jeg. Men jeg
håper jeg ikke blir skuffet. Bedriftskulturen
i norsk politi tilsier IKKE at forebyggende
skal prioriteres. Snakke om at man bør gjøre
det, ja – men gjøre det?
BOKOMTALE
KRITISK INNSIKT I LEDELSE
AV: RUNE GLOMSETH, POLITIHØGSKOLEN
K
irkhaug bruker begrepet lederskap i boka. Det omfatter
både den relasjonelle og de
administrative funksjonene
i lederstillinger. Forfatteren
presenterer lederskap som et
fag som både kan og må læres. Dette er
ingen oppskriftsbok, men den gir en kritisk
innsikt i fagfeltet. Forfatteren viser lederskapets elementer, betingelser og mål i en
oversiktlig modell. Han skiller mellom trekk
ved lederen, oppgaver og plikter som ligger til lederrollen, verktøy, orientering og
opptreden.
Forfatteren beskriver en teoretisk plattform, og han skriver om tradisjonelle og
nyere definisjoner av lederskap. Makt og tillit
er sentrale elementer. I den sammenheng
peker han på hva han interessant kaller de
seks lederskapssyndene. Lederskap og trekk
ved ledere omhandles også. Lederatferd
har tradisjonelt vært identifisert ved hva
lederen er opptatt av og orienterer seg. Her
finner vi også ledersjekklista, og forfatteren
skriver om organisatoriske betingelser for
lederskap. -Har vi behov for lederskap, spør
forfatteren. Han argumenter for og mot,
men konklusjonen med at det er behov for
lederskap.
Kirkhaug
presenterer
lederskapets
ti bud. Her
skal jeg kort
nevne et av
dem. Bud 1
lyder: «Du
skal være et
forbilde».
Boka gir
et meget
godt innblikk
i betingelsene for å utøve lederskap. Forfatteren gir i denne velskrevne og
kunnskapsbaserte boka en solid plattform
for ledere til å forstå og utvikle sitt lederskap. Jeg anbefaler politiledere denne boka.
FAKTA:
Tittel: Lederskap person og funksjon
178 sider, utgis av Universitetsforlaget.
Forfatteren: Rudi Kirkhaug er professor ved
Universitet i Tromsø. Han er mangeårig næringslivsleder og styreleder. Han har undervist på
ledelsesutdanningen LOU-II ved Politihøgskolen
gjennom mange år.
STUDENTROPET
AV: KENT SKIBSTAD
Leder av PF-Studentene
Vil du bli en
av oss i PF?
T
il høsten holder PF studentene
årsmøte med valg av nye tillitsvalgte. Vi trenger engasjerte
politistudenter som både kan
og vil arbeide for sine medstudenters rettigheter og trygghet.
Er du en motivert ildsjel er det nettopp
deg vi trenger.
Vervet er både spennende og krevende,
men først og fremst givende. Jeg er stolt av
å ha vært med i to år og fått sett med egne
øyne at ting går fremover. Men ting skjer ikke
av seg selv. Det er viktig å være medlem i en
fagforening for å sikre egne rettigheter som
arbeidstaker eller politistudent. Det er også
viktig at lokallag som PF studentene har ivrige
tillitsvalgte som vil være med og bidra for
fellesskapet. Alene er man ofte veldig liten,
spesielt i en stor etat. Jo flere vi er sammen, jo
sterkere er stemmen som taler vår sak.
For min del blir dette mitt siste «studentrop». Fra høsten av takker jeg for meg som
tillitsvalgt og leder av PF studentene, på grunn
av sykdom i nær familie. Det har vært to flotte
og spennende år. Det har også vært hektisk
og til tider slitsomt, med en rimelig bratt læringskurve og en hektisk timeplan. Dette året
har vi fokusert mye på å få flere politifolk ut i
jobb, og at ferdigutdannede politifolk faktisk
skal ha en jobb å gå til. Dette er dessverre
en nødvendighet, men vi ser at stadig flere
får jobb og at antall politifolk i Norge øker.
I tillegg har vi stått på for å få til et bedre og
tettere samarbeid med PHS og studentrådet,
og vi har hatt jevnlige møter med forskjellige
aktører for å fremme studentsaker.
Vi har også vært opptatt av likestilling
og mangfold. Det er viktig at de som er
politistudenter kan være seg selv, være
åpne, og eie sin egen identitet. Like så er
det viktig for oss å formidle at hvem som
helst, uavhengig av kjønn, religion, tro,
hudfarge, legning og tilhørighet kan og
bør søke Politihøgskolen. Også i år stiller
politifolk og politistudenter i paraden under
Oslo Pride. Det er flott å se et politi for alle
som bokstavelig talt går foran og baner vei for
gode verdier. Vervet som tillitsvalgt er variert
og gir mange kjekke utfordringer.
Takk for meg, og god sommer.
Er du interessert i å arbeide med og for dine
medstudenter? Ta kontakt med Osnen Khan eller
meg for mer informasjon. Send søknad, og møt
opp på årsmøte 10. september i Oslo!
50
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Sammen skal vi
rulle ut reformen
O
nsdag 10. juni var en stor dag for
de fleste som er opptatt av kriminalpolitikk. Da ble politireformen
vedtatt i Stortinget. Politimesterne med politidirektøren i spissen,
sentrale medarbeidere i Justisdepartementet og en «tung» delegasjon fra Politiets
Fellesforbund satt på publikumsgalleriet.
Debatten i seg selv var ikke den mest spennende jeg har hørt. Det var heller ikke overraskende. Politikerne tok innersvingen på mange og
overrasket med å innkalle til pressekonferanse
på Stortinget en søndag
ettermiddag en drøy uke
før stortingsdebatten. Da
de presenterte enigheten
om reformen direkte fra
vandrehallen i Stortinget,
visste vi at det ville bli en
rolig seanse i Stortingssalen. Men det var likevel en
tung symbolmessig handling å være til stede. Og vi
fikk høre at politikerne la stor vekt på endring
av holdning, ledelse og kultur i politiet. I tillegg
ble satsing på etterforskning trukket frem.
I og med vedtak i Stortinget, ble ballen kastet
over til politidirektør Humlegård. Nå er det han
og hans folk som skal sørge for å sette reformen
ut i livet. Det er ingen enkel oppgave, men det
vet vi også at Humlegård er klar over.
Politikerne har trukket opp de store linjene.
De har gitt beskjed om at lokaldemokratiet skal
ha mye å si på hvor lokale kontor skal legges
ned, slås sammen og opprettes. Mellom de store
linjene og lokaldemokratiet ligger det et stort
handlingsrom.
Politiets Fellesforbund har tidligere sagt at
vi er spent på hvordan reformen «tas ut i praksis». Det er vi fortsatt, men vi kan love at vi skal
sette alle kluter til for å bidra. Vi skal være med
å «rulle ut» reformen på overordnet nivå, men
også ta vare på den enkelte medarbeider og medlem som blir direkte og indirekte berørt. Men
forutsetningen vår gjelder fortsatt, at det blir
gitt omstillingsmidler til prosessen. Som vi har
påpekt mange ganger, forskning viser at ingen
omstilling har lykkes uten at man har gitt penger
til gjennomføringen.
Politiets Fellesforbund går en svært krevende
tid i møte. Vi skal endre vår egen organisasjon,
samtidig som vi skal bidra til endringene i etaten.
Frem til nå har hovedvekten av arbeidet ligget på
et overordnet og strategisk nivå. Nå skal vi ned
på det praktiske: kontorer, folk og systemer skal
på plass, enkeltpersoner
vil bli berørt positivt og
negativt og medlemmer
vil trenge fagforeningens
assistanse. En veldig viktig oppgave for oss som fagforening, er å tenke
lønns- og arbeidsvilkår for alle grupper medlemmer inn i endringsprosessene. Og samtidig
skal altså PFs lokallag slås sammen eller splittes
opp, nye lokallag skal etableres, posisjoner skal
besettes, og systemer skal på plass.
Nå er skoleferien i gang og vi venter på sommervarmen. Jeg vil ønske alle medlemmer, tillitsvalgte og samarbeidspartnere god sommer!
Nyt feriedagene, uansett hvor dere er og hva dere
gjør. De er velfortjente! Til høsten møtes vi til ny
dyst, da skal vi sammen «rulle ut» politireformen.
Den skal gi publikum et bedre politi, og våre
medlemmer nye muligheter.
Politiets Fellesforbund har
tidligere sagt at vi er spent
på hvordan reformen
«tas ut i praksis.
51
VI GRATULERER!
JUBILANTER I JULI OG AUGUST
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Aas
Brede
07.07.1965
Vestfold
50
Bergstrøm
Kjell Tore
24.08.1965
Oslo Politiforening
50
Andersen
Svenn-Thore
16.07.1965
Oslo Politiforening
50
Byberg
Bjørnar
13.08.1965
Agder
50
Andersen
Siw Anita
27.07.1965
Oslo Politiforening
50
Dahl
Sten Gunnar
12.08.1965
PF Kripos
50
Arnli
Torbjørn
14.07.1965
Agder
50
Eriksen
Lotte-Kristin
20.08.1965
Oslo Politiforening
50
Arntzen
Håvard
01.07.1965
PF Kripos
50
Eriksen
Runar
13.08.1965
Østfold
50
Bekken
Anita Ødegård
10.07.1965
Hedmark
50
Holm
Kai Arild
18.08.1965
PF Kripos
50
Bjerke
Anne Oddveig Vi 26.07.1965
Søndre Buskerud
50
Husebråthen
Arne
12.08.1965
Østfold
50
Børve
Britt-Ingvild
18.07.1965
Oslo Politiforening
50
Høvring
Odd Harald
17.08.1965
Telemark
50
Flaskerud
Bente Ingebrigt
12.07.1965
Hordaland
50
Larsen
Jofrid Ueland
25.08.1965
Rogaland
50
Haraldseid
Vidar
16.07.1965
Haugaland og Sunnhordland
50
Mastermo
Lisbeth
24.08.1965
Salten
50
Hustad
Andreas
19.07.1965
Nordmøre og Romsdal
50
Misimovic
Sead
03.08.1965
Asker og Bærum
50
Kleven
Frode
21.07.1965
Rogaland
50
Molven
Tone
10.08.1965
Rogaland
50
Langvik
Anne Kristin
09.07.1965
Oslo Politiforening
50
Mong
Dagfinn
24.08.1965
Rogaland
50
Lægdheim
Solfrid
22.07.1965
Sør-Trøndelag
50
Mørdre
Mona Cathrine
01.08.1965
Oslo Politiforening
50
Løkken
Robert
15.07.1965
Sør-Trøndelag
50
Nuven
Tore
22.08.1965
Søndre Buskerud
50
Mathisen
Odd Erik
30.07.1965
Oslo Politiforening
50
Olsen
Nils Olav
07.08.1965
Søndre Buskerud
50
Måbø
Kai Henning
05.07.1965
Assosiert medlem
50
Pedersen
Bjørn Georg
25.08.1965
Troms
50
Olberg
Jan Runar
08.07.1965
Romerike
50
Randulf
Mari-Ann
23.08.1965
Oslo Politiforening
50
Randen
Jan Petter
20.07.1965
Hedmark
50
Raymond
Michaela
09.08.1965
Politiets Utlendingsenhet
50
Reiersen
Lars Christian
21.07.1965
Vestfold
50
Reng
Josef
30.08.1965
UP
50
Snilsberg
Bjørner
28.07.1965
Rogaland
50
Rollefsen
Rita Kristin
30.08.1965
Oslo Politiforening
50
Steine
Bjørg
04.07.1965
Hedmark
50
Skarsvåg
Berit Beate
15.08.1965
PF Kripos
50
Stokkenes
Merete
08.07.1965
Rogaland
50
Skontorp
Gunnar
03.08.1965
Vestfold
50
Totland
Frode
07.07.1965
Sogn og Fjordane
50
Torgersen
Hans Peder
04.08.1965
PF Kripos
50
Vold
Tom Kristian
03.07.1965
Sør-Trøndelag
50
Vågseth
Odd Helge
24.08.1965
Sogn og Fjordane
50
Åsheim
Remi
10.07.1965
Oslo Politiforening
50
Øksnes
Frode
16.08.1965
Nord-Trøndelag
60
Aarhus
Marit Hellesøy
03.07.1955
Rogaland
50
Østensvig
Tor
20.08.1965
Østfold
60
Berg
Ketil
21.07.1955
Politiets Utlendingsenhet
50
Øygarden
Stein Helge
24.08.1965
PF Kripos
60
Bjørhei
Eva Jorunn
05.07.1955
Romerike
60
Antonsen
Per Magnus
10.08.1955
Hordaland
60
Enersen
Mona
25.07.1955
Oslo Politiforening
60
Aune
Johannes Ivar
19.08.1955
Politiets Utlendingsenhet
60
Engan
Knut
27.07.1955
Salten
60
Bjørnnes
Asbjørn S
10.08.1955
Asker og Bærum
60
Hauge
Stig Inge
21.07.1955
Sogn og Fjordane
60
Hammersland
Stein Toft
02.08.1955
Hordaland
60
Haugen
Magne Arild
26.07.1955
Oslo Politiforening
60
Hansen
Bjørn
12.08.1955
Østfold
60
Korsan
Alf
06.07.1955
Hordaland
60
Imingen
Elisabet
06.08.1955
Salten
60
Langstrand
Willy
12.07.1955
UP
60
Johnsen
Turid Karly Jan
21.08.1955
Hålogaland
60
Mathisen
Janne Otelie
29.07.1955
Hålogaland
60
Kaldal
Dagfinn
15.08.1955
Oslo Politiforening
60
Mehammer
Nils Arne
20.07.1955
PF Kripos
60
Knudsen
Helge
01.08.1955
Vestfold
60
Melum
Roy
11.07.1955
Sør-Trøndelag
60
Kristiansen
Tone
08.08.1955
Oslo Politiforening
60
Midtskog
Svein
07.07.1955
Østfold
60
Lindland
Arve
16.08.1955
Agder
60
Mowe
Marianne
05.07.1955
Oslo Politiforening
60
Ludvigsen
Per Arne
18.08.1955
Salten
60
Nordal
Erik Ottar
03.07.1955
Telemark
60
Pedersen
Rita
29.08.1955
Hålogaland
60
Reitan
Turid
20.07.1955
Asker og Bærum
60
Pettersen
Rune
18.08.1955
Agder
60
Sivertsen
Jan Roger
17.07.1955
Nord-Trøndelag
60
Roko
Tor-Arnt
14.08.1955
Oslo Politiforening
60
Solheim
Odd Leidulf
23.07.1955
Østfold
60
Sangolt
Bjarte
22.08.1955
Hordaland
60
Svanheim
Evelyn Marry
23.07.1955
Helgeland
60
Skedsmo
Ivar
03.08.1955
Romerike
60
Vang
Sture Martin
05.07.1955
Sentral politiledelse
60
Skogstad
Ivar Jørund
11.08.1955
Gudbrandsdal
60
Vatnedal
Åge Arvid
17.07.1955
Rogaland
60
Skudal
Eivind
18.08.1955
Politihøgskolen
60
Wiig
Tore
23.07.1955
Telemark
60
Strand
Per Kåre
18.08.1955
Nord-Trøndelag
60
Wille-Sveum
Lisbeth
25.07.1955
Sentral politiledelse
60
Søyland
Gunlaug Rekevik 15.08.1955
Rogaland
70
Halvorsen
Astrid
03.07.1945
Salten
60
Øvergård
Wiggo
29.08.1955
Salten
50
Aase
Jan Erik
16.08.1965
Rogaland
70
Fjeld
Hugo
28.08.1945
PF Kripos
50
Aastum
Bård Øyvind
10.08.1965
Nord-Trøndelag
70
Qviller
Maj-Lis
12.08.1945
Østfold
50
Adamson
Frøydis
01.08.1965
Follo
70
Revheim
Kari
27.08.1945
Oslo Politiforening
50
Andreassen
Peer
31.08.1965
Romerike
70
Salvesen
Bjørn
16.08.1945
Agder
50
Berger
Gry
23.08.1965
Oslo Politiforening
70
Svensen
Lise
15.08.1945
Østfold
52
POLITIJUSS
:
AV JENS-OVE HAGEN
Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, [email protected]
HENLEGGELSE AV SAKER MOT
POLITITJENESTEMENN
Saken i Politiforum om politibetjent Ronnie Fiskvik, som ble angrepet med kniv
av en bilfører, har vært til behandling i Salten tingrett.
N
oe av den ordinære tjenesteutøvelsen til politifolk er å anvende makt mot borgerne når
situasjonen krever det. En konsekvens av dette
er at det oftere iverksettes etterforskning mot
polititjenestemenn enn mot andre yrkesgrupper.
De fleste sakene er resultat av anmeldelse fra
publikum, men det skjer også at Spesialenheten for politisaker,
av ulike grunner, åpner etterforskning/undersøkelse etter eget
initiativ.
Det store flertall av saker mot polititjenestemenn blir henlagt. Dette er nokså innlysende. Mange av anmeldelsene hviler
på et uriktig faktisk grunnlag, ofte fordi anmelderne har vært
ruspåvirket eller misoppfattet situasjonen som begrunner
anmeldelsen, eller at anmeldelsen er et utslag av sjikane fra
personer som selv er under etterforskning/strafforfølgning.
HENLEGGELSE ETTER BEVISETS STILLING – KLAGE
Gjennom 20 år har jeg veldig ofte hørt klientene si: «dersom
denne saken henlegges etter bevisets stilling må det klages».
Dette blir begrunnet med at en henleggelse etter bevisets stilling er inkriminerende, og at det alltid
vil henge noe negativt igjen ved en slik
avslutning av etterforskningen. Dette er
ikke riktig, noe jeg har påpekt i to artikler tidligere (2006 og 2010). Av hensyn
til repetisjonens udiskutable verdi, samt
det faktum at det er uteksaminert en
rekke nye kandidater fra Politihøgskolen, tar jeg opp emnet på nytt.
Jeg finner også grunn til å betone det faktum at riksadvokaten
i et rundskriv fra 1997 om organiseringen av det tidligere SEFO
utdypet det slik at en henleggelse etter bevisets stilling ikke
innebærer en gradering av mistankens styrke, men vil «være
aktuell når det anmeldte forholdet kan rammes av en straffebestemmelse, og etterforskningen ikke har klarlagt de faktiske
forhold fullt ut» (min understrekning). Riksadvokaten instruerer
i samme rundskriv om ”at det ikke skal gjennomføres etterforskning som utelukkende har til formål å avkrefte mistanken”, for
at saken eventuelt kan henlegges med en annen begrunnelse.
Også i saker mot polititjenestemenn vil situasjonen ofte være
den at påstand står mot påstand, og at saken åpenbart ikke
ligger an til en kvalifisert mistanke som gir grunnlag for strafforfølgning. På den annen side er det heller ikke fullt ut klarlagt
at anmeldelsen er åpenbart ubegrunnet, men ressurshensyn
tilsier at ytterligere etterforskning ikke skal gjennomføres når
det likevel er klart at saken må henlegges.
Riksadvokaten gir altså direktiver om at det ikke skal benyttes større ressurser i saker mot polititjenestemenn enn det
som benyttes i straffesaker ellers. En konsekvens av dette er at
også saker mot polititjenestemenn vil
bli avsluttet på etterforskningsplanet
uten at det finner sted noen egentlig
avklaring av saksforholdet, annet enn
at betingelsene for strafforfølgning ikke
foreligger.
…at det skal ikke
gjennomføres etterforskning
som utelukkende har til
formål å avkrefte mistanken
RIKSADVOKATENS RETNINGSLINJER
Riksadvokaten har i Rundskriv nr 3/2006 gitt retningslinjer
for organiseringen av Spesialenheten og dets virkeområde
(Rundskriv nr 3/2006). På side i 12 uttales det at tre henleggelsesgrunnlag er mest aktuelle:
❱❱ Intet straffbart forhold kan bare benyttes når det pretenderte
forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse eller det er
på det rene at anmeldte/ mistenkte ikke er gjerningspersonen
(vedkommende var ikke på stedet på det aktuelle tidspunkt,
det har skjedd en personforveksling e. l.)
❱❱ Skyldes påtaleavgjørelsen at faktum ikke kan klarlegges
tilstrekkelig, eller er det tvil om de objektive eller subjektive
straffbarhetsvilkårene er oppfylt, skal saken henlegges etter
bevisets stilling.
❱❱ Henleggelsesgrunnen intet straffbart forhold anses bevist
forutsetter at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler
mot at det er begått en straffbar handling.
INGEN KONSEKVENSER
Det er viktig å understreke at en henleggelse etter bevisets stilling ikke skal få
noen tjenestemessige konsekvenser for
den enkelte tjenestemann. Det er for øvrig nytteløst å påklage
begrunnelsen for henleggelsen til riksadvokaten, dersom ikke
saksdokumentene viser at saken er henlagt på feilaktig grunnlag.
Som nevnt ovenfor, forutsetter henleggelse som er begrunnet i at
intet straffbart forhold anses bevist at etterforskningsresultatet
med særlig styrke taler mot at det er begått et straffbart forhold.
EN OPPFORDRING:
Jeg har tidligere oppfordret leserne til å sende meg noen ord
dersom man har hatt erfaringer for at henleggelse med begrunnelse i bevisets stilling har medført noen negative konsekvenser
for vedkommende sin stilling. Første gang jeg gjorde det var i
2006, og jeg har til gode å få noe reell tilbakemelding om at
så har skjedd. En helt annen ting er at selve forholdet som har
vært gjenstand for etterforskning, viser at det er av en art som
nødvendiggjør en administrativ reaksjon fra arbeidsgiveren i
form av en ordenstraff (skriftlig irettesettelse mv), men det er
en helt annen problemstilling.
53
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Fornying må gi forbetring
S
tortinget har behandla og vedtatt grunnlaget for ei reform
av norsk politi. Eit breitt fleirtal står bak hovudtrekka
for det «nye» politiet. Det er bra, for det gir tyngde til
det viktigaste: Gjennomføring med gode resultat – for
innbyggarane.
Men å halde fram å kalle dette ei «nærpolitireform», er
lite truverdig. For det første er struktur og organisering prega av sentralisering, ikkje desentralisering. For det andre,
vil det ganske sikkert oppstå situasjonar der
ein kan harselere: var det ikkje «nærpoliti»
dei kalla det, seier folk, medan dei ventar og
ventar på at politiet skal kome. Og som det
alt har vore sagt: Når nærbutikken blir lagt
ned, heiter det vel ikkje nærbutikkreform?
Likevel – det viktigaste no er at aktørane –
både i politikken, i etaten og politiets mange støttespelarar – medverkar
til at reforma gir eit politi som både er fornya og forbetra. Landet rundt.
Stortingsdebatten kan – om enn med nyansar og somme atterhald –
oppsummerast som ei støtte- og tillitserklæring til politiet. I større grad
til yrkesutøvarane, som gjer jobben i kvardagen, enn til «systemet».
Saman med tillitserklæringane kom det tydelege krav om at kva-
liteten må hevast på fleire område. Kultur og leiing, var uttrykk som
fleire brukte. Og i nokon grad handla dette om jakta på balanse mellom behovet for eit «aksjonspoliti» på den eine sida, og behovet for
eit lokalt politi med vekt på førebygging og dagleg tryggleik. Nettopp
her ligg også den største utfordringa.
Denne spenninga illustrerer det krysspresset politiet står i. Det er
skilnader mellom å handtere vald og overgrep mot barn, og å handtere terroranslag eller avansert økonomisk
kriminalitet eller . Men samfunnet forventar
at politiet prioriterer begge deler og meir til.
Med topp kvalitet. Og som innbyggar forventar
du at politiet er der for deg. Med rette.
Debatten og vedtaka denne gongen handla
berre indirekte om ressursar og pengar. Difor
blir det først i statsbudsjettet vi ser kor sterk
den politiske forbetringsviljen er. Ei gjengangar når reformer blir
evaluerte i ettertid er erkjenninga av at det blei satsa for lite på dei
tilsette, særleg på kompetansebygging.
Å snakke om omstilling er gratis, å gjennomføre ei vellukka reform
er ikkje det. Det må investerast.
Denne spenninga illustrerer
det krysspresset politiet står i.
DE BESTE
SØKERNE
LESER
POLITIFORUM
Sett inn din
stillingsannonse her...
...og du når ut til
97 prosent
av politiutdannet
personell.
Kontakt markedskonsulent
Heidi Bjørkedal [email protected]
Vil du lede?
Samvirke på skadested er et taktisk
lederkurs som gir deg innføring i
problematikken knyttet til håndteringen
av et skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Kurset pågår over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet for
dette kurset er uke 36 (31.08 - 04.09).
Søknadsfrist: 10. juli 2015
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
sps40 politiforum_kvartside.indd 1
08.05.2015 12:57:16
54
POLITIETS VERDEN
AV: LEIF VAGLE
Med konduite løser man mye
M
idt på 90 tallet jobbet jeg i
UP i Agder. Vi hadde bilbeltekontroll i Kvadraturen i sentrum av Kristiansand. Etter en
stund melder vår forpost om
en eldre Ford Escort, hvor føreren ikke hadde
bilbelte på. Det falt i mitt lodd og stoppe bilen. Når jeg kommer frem til føreren ser jeg at
det er en eldre mann. Jeg hilser og ber om å få
PF0615_054_055_PFFU.indd 54
se vognkort og førerkort. Jeg ser av førerkortet
at mannen er 88 år gammel.
Jeg gjør mannen oppmerksom på at vi har en
bilbeltekontroll og at vi hadde observert at han
ikke hadde bilbelte på når han kom kjørende.
Den eldre mannen kikker på meg litt oppgitt og sier med brei Kristiansandsdialekt «nå har e åvorlevd første verdenskrig,
og så har e åvorlevd andre verdenskrig,
da åvorlever e vel turen åvor te Lundsia
uden bilbelte, uden å daue» (Lundsia er 1
km. fra kontrollstedet utenfor sentrum). Mannen fikk kjøre videre uten bilbeltegebyr.
Min utfordring går til politioverbetjent Nils
Steinar Sundbø ved Sandefjord politikammer.
24/06/15 15:06
55
PFFU & PURKEN
T løpe
m så PS
o
s
n
e
g
ten?
Det var in
ollstafet
k
n
e
lm
o
H
opp!
Nei, nett
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
SPEAKRET I KISTA
Det er straffbart å sette en levende speaker
i kista. Det kan fort bli drap!
(Fædrelandsvennen)
BARE KAOS
KRØP TIL KORSET
På enkelte områder er det bare kaos i den
norske kirke, har politiet avdekket.
(Aftenposten)
Kvinnen viste seg å ha fødselsdag samme dag som Frans av Assisi.
(Agder pd på Twitter)
TILTAK SOM FUNKER
Forebygging lar seg sjelden måle i tall. Men her har
politiet benyttet en metode som kan vise seg å funke
svært så bra i utsatte områder.
(Osloby)
TUSENTIPSET
Politiet er vant til at folk ringer VGs tusentips før de varsler politiet, men glemmer de det, får de hjelp av oss. Sinte folk frabedes
å ringe 112, faktisk.
(Aftenposten)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
PF0615_054_055_PFFU.indd 55
24/06/15 15:06
RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo
Greit å vite før ferien:
LEIEBIL?
BÅT?
BIL?
PF Reiseforsikring har
Vi tilbyr fire ulike
Våre bilforsikringer kasko
egenandelsdekning
båtforsikringer, til
og kasko pluss inneholder
inkludert, opp til
konkurransedyktige
uflaksdekning. F.eks. feil-
kr 20 000.
priser.
fylling, søl i bil, mistet
nøkkel…
Kontakt oss før du drar, så er du trygg.
God sommer! Vi er her i hele sommer hvis noe skulle skje!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside