PDF av Politiforum
POLITIFORUM 0 1 . 0 7 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 6 / 0 7 EN SKARP DAG PÅ JOBBEN I dette knivdramaet på åpen gate i Trondheim ble det skutt varselskudd. Politiets våpenbruk var som tatt rett ut av læreboka. VOLVO V70 LIMITED EDITION FÅ MED EKSTRAUTSTYR FOR KR 49 200,-* Gjør en ekstra god deal på nye Volvo V70 Limited Edition 2016-modell (gjelder Momentum og Summum). I en begrenset periode legger vi med Volvo On Call pakken, Teknikkpakken Sensus Connect med 7-tommers skjerm, Sensus Navigasjon og Volvos avanserte Driver Support pakke som både reduserer skaderisikoen og gjør kjøringen mer avslappende. I tillegg oppgraderer vi aluminiumsfelgene ett nivå. Og er du medlem av Politiets Fellesforbund, får du medlemsrabatt på toppen av dette. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING MEDLEMMER AV POLITIETS FELLESFORBUND FÅR YTTERLIGERE MEDLEMSRABATT *Veil. pakke- og felgverdi til verdi kr 49 200,- fåes på kjøpet. Tilbudet gjelder nye V70 Momentum og Summum 2016-modeller ut august 2015 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,1-6,7 l/100 km, CO2-utslipp 108-156 g/km. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Forbehold om trykkfeil. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no Min PF Forsikring-historie: Det viktigste for meg var å bli trodd på Høsten 2010 var jeg på cruise ei uke. Vi gikk av Jeg er heldigvis ikke rutinert på dette med båten for siste gang i Barcelona, med all bagasje. forsikringssaker. Jeg var forberedt på krav om flere Jeg satt og passet bagasjen mens reisefølget gikk bevis (kvitteringer osv) og gruet meg for hvordan en tur. Mens jeg satt der ble sekken min stjålet, jeg skulle komme gjennom det her. En del av de med reisedokumenter, pass, lommebok, telefon, frastjålne sakene var gaver uten dokumentasjon. iPad, briller…, i grunnen alt.” Og som nytt medlem tenkte jeg at de kanskje ville tro jeg hadde spekulert i dette her. I en kaotisk time var jeg hos politi, ringte bank og Telenor osv. Så ringte jeg PF Men det var ingen formaninger om at jeg Forsikring. Der traff jeg en rolig person burde ha passet bedre på sekken eller avhør av som sa at nå skulle jeg konsentrere meg hendelsesforløpet. Jeg ble trodd på min beskrivelse om å komme hjem, lage en liste over (som for øvrig var dønn ærlig). Det var en så utrolig frastjålne eiendeler med verdiantydning god følelse. og så skulle vi snakke sammen da. Vennlig hilsen Etter hjemkomst innhentet jeg priser på det jeg Oddveig Østen var blitt frastjålet, laget en liste og sendte inn på 1. konsulent lønn mail onsdag. Fredag var pengene på kontoen min, Gudbrandsdal politidistrikt ca 20.000 kroner. Jeg kontrollerte oppgjøret og så en mangel, tok kontakt igjen, og rett over helga var også disse pengene der. Ingen egenandel eller fradrag. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 4 LEDER POLITIFORUM «Nå gjenstår å se om både regjering og storting vil la handling følge ord når politibudsjettet 2016 skal behandles» Startskuddet for politireformen Stortinget har nå bestemt at landets politi skal organiseres fra 27 til 12 politidistrikt. Analyser og ulike utredninger ligger til grunn. Justispolitikere har fått sterke både for- og motargumenter. Vi gir honnør til Stortingspolitikere fra partier i alle valører for at de har vært tilgjengelige for å motta politifaglige argumenter fra ulike hold i politiet. Justisminister Anders Anundsen har vist en pragmatisk holdning, som gjorde at regjeringen lyttet til både Venstre, Krf og Arbeiderpartiet underveis i prosessen. Det gjorde at Finnmark unngikk å bli delt som politidistrikt og at vi fikk et dysfunksjonelt ørlite Østfinnmark distrikt. Nærværet til russergrensen var for viktig til sette et sterkt svekket politidistrikt til å håndtere grenserelaterte utfordringer. I tillegg er det mange som støtter sammenslåingen av Asker og Bærum med Oslo politidistrikt. Senterpartiet ved Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen stemte i mot det de mente var en storstilet sentralisering av politiet, og de forsvarte de mange nedleggingstruede lensmannskontorene. De så ikke at sammenslåinger og nedleggelser kunne forsvare å kalle dette en nærpolitireform. Justisminister Anundsen kunne lene seg tilbake da kritikken kom, og overlot særlig til Ap-nestleder Hadia Tajik å forsvare det fremlagte forslaget. Arbeiderpartiets Lene Vågslid siterte høringsuttalelsen fra Politiets Fellesforbund da hun fra Stortingets talerstol sa at politiet er for viktig til at det kan overlates til seg selv. I det ligger at politiets tilstedeværelse i et lokalsamfunn ikke skal overlates til politiet alene å vurdere. Tanken om at politiet skal drives etter markedsmessige prinsipper må ta slutt. Politiet har aldri vært, og skal aldri bli drevet som et konsern der det kun er målbare tall i et regneark som viser hva som tilsynelatende lønner seg. Derfor var det viktig at Venstre, KrF og Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for at nedleggelse og fjerning av lensmannskontor nå skal involvere den enkelte kommune. Det innebærer at hvis en politimester ønsker å fjerne politiets fysiske tilstedeværelse i en kommune, kan dette påklages av kommunen til Justisdepartementet. Det er mulig at dette oppfattes som brysomt av politisjefene. Men for innbyggerne er dette betryggende. Stortinget uttrykte gjennom debatten stor tillit til den enkelte politiansatte, og også takknemlighet for mye godt politiarbeid. Nå gjenstår det for ansatte i politiet å slutte lojalt opp om det brede stortingsflertallet, og jobbe for å få en bedre polititjeneste. Samtidig må det samme stortingsflertallet huske at all forskning viser at store omfattende organisasjonsendringer trenger tilførsel av ekstra ressurser for at endringsarbeidet skal lykkes. Nå gjenstår å se om både regjering og Storting vil la handling følge ord når politibudsjettet for 2016 skal behandles i november. Viktig arbeid med dette har alt startet. VI LIKER VI MISLIKER Vi liker måten politiet i Trondheim løste et væpnet oppdrag mot en psykisk syk knivstikker. God opplæring, gode vurderinger og solid politiarbeid gjorde at Trondheimspolitiet løste oppdraget uten at en psykisk syk person ble skutt og drept av politiet. Vi liker ikke at politimesteren i Gudbrandsdal ikke var til stede da rettssaken som behandlet drapsforsøk mot to politibetjenter startet. Dette handler om å forstå lederrollen og behovet for personalomsorg. At politifolk blir utsatt for direkte livsfare på jobb skal aldri bli så alminneliggjort at lederen ikke møter opp når rettssaken går. Ole Martin Mortvedt Redaktør 5 INNHOLD NR.06/07 2015 UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang POLITIFORUM 12 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] JOURNALIST Erik Inderhaug [email protected] (i permisjon) MED FINGEREN PÅ AVTREKKEREN En rolig tur på vei hjem fra trening snur på kort tid til å bli en skarp situasjon. 06 JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] 24 WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil 942 92 515 [email protected] NÅ ER DE POLITIFOLK ROSER GODT HÅNDVERK Med et islett av rosa, ble det en verdig avslutning for politistudentene Politireformen er vedtatt. Forbundslederen, justisministeren og politidirektøren ser framover. 30 38 DRAP 1 DRAP 4 28. AUGUST 2013 Anja Weløy Aarseth (21) overfalt og drept Studenten Anja Weløy Aarseth blir overfalt og drept på fjellet Aksla i Ålesund. En 24 år gammel mann ble dømt til 21 års forvaring. 21. OKTOBER 2014 Åge Stavran (35) funnet drept DRAP 2 Åge Stavran blir funnet død etter en brann i leiligheten hans i Spjelkavik utenfor Ålesund. Én 22 år gammel mann har erkjent å ha drept mannen og aktor har bedt om 17 års fengsel. 29. OKTOBER 2013 Preben Mikael Dimmen (27) drept på fest Preben Mikael Dimmen blir drept etter å ha blitt slått med en flaske i hodet etter en fest utenfor Ulsteinvik. Gjerningsmannen ble dømt til 13 års fengsel. DRAP 3 8. AUGUST 2014: Sami Milhem (20) drept Sami Milhem blir drept i et hus på Hareid. En 24 år gammel mann blir dømt til 19 års fengsel for overlagt drap. Dommen er anket. VIL VOKTE VIKTIGE LIV FIRE DRAP PÅ 15 MÅNEDER Vi har fulgt utdanningen til livvaktene i PST og Politieskorten. Sunnmøre politidistrikt har løst alle sakene. FASTE SIDER 46 49 50 51 53 54 55 Kronikk Studentropet Sigve sier Vi gratulerer Folkestad Politiets verden Purken & PFFU RESPONS «Bedriftskulturen i norsk politi tilsier IKKE at forebyggende skal prioriteres. Snakke om at man bør gjøre det, ja – men gjøre det? Ivar Solum stiller seg positiv, men også spent, til det forebyggende arbeidet i politireformen på side 49. MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 08, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 06.08.15 ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 PFU O og i og ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 STUDENTER NÅ ER DE KLARE FOR Å BESKYTTE SAMFUNNET 17. og 18. juni var det siste skoledag for avgangsstudentene ved Politihøgskolen. I Oslo fylte studentene rådhuset. – Dere er altså et så vakkert skue – dere skulle sett dere selv, åpnet ordfører Fabian Stang til studentene i Oslo, og sa han skulle ønske han selv kunne vært med og tatt fatt på den viktige jobben studentene nå skal gjøre. I tillegg til Oslo-ordføreren overværes uteksamineringen av blant andre politidirektør Humlegård, PHS-rektor Nina Skarp- nes og statssekretær Vidar Brein-Karlsen. I tillegg kom generalsekretæren for Interpol Jürgen Stock på en visitt, for første gang på tolv år, og kastet internasjonal glans over dagen. – Uansett om dere skal jobbe som lens- menn eller i særorgan kommer dere til å jobbe internasjonalt, sa politidirektøren. I Bodø og i Larvik samlet studentene seg i henholdsvis Stormen konserthus og Bølgen kulturhus, for å motta vitnemål og å markere avslutningen. PS! De to rosakledde barna virket forøvrig uberørt av den store dagen. Foto: Ådne Sinnes Se flere bilder på Politiforum.no FOTO: Ådne Sinnes 7 8 BEVÆPNING DE FLESTE BLIR IKKE SKREMT AV BEVÆPNINGEN Ny meningsmåling viser at det er langt flere som synes midlertidig bevæpning er positivt enn negativt. Svært få føler seg utrygge. TEKST: Torkjell Trædal S iden 25. november har politiet vært midlertidig bevæpnet. Nå viser en meningsmåling at det ikke påvirker hva folk tenker om politiet negativt. I en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Politidirektoratet svarer hele 51 prosent av de spurte at det er positivt at politiet er midlertidig bevæpnet. 29 prosent svarer at det er negativt, mens de siste 20 svarer at det ikke har noen betydning. Tusen personer har svart på spørreundersøkelsen, som ble tatt opp i midten av mai. – Svarene stemmer med det inntrykket vi i Politidirektoratet har fått etter å ha snakket med tjenestemenn og -kvinner om hvordan de opplever møter med publikum, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad. Så mange som 71 prosent av de spurte svarer at de ikke la merke til at politiet bar våpen, sist gang de så uniformert politi. Det er ikke uvanlig at ordet «utrygghet» blir brukt om at politiet er bevæpnet, men det er heller ikke særlig mange som sier de føler seg utrygge. På spørsmål om midlertidig bevæpning påvirker trygghetsfølelsen, svarer 12 prosent at de føler seg mer utrygge, mens 31 prosent sier de føler seg mer trygge. 56 prosent svarer at bevæpningen ikke påvirker trygghetsfølelsen deres. MOTSVAR TIL KRIMINALITETSSPIRAL Beredskapsdirektør Songstad mener dette viser at folk synes den midlertidige bevæpningen er greit. – Vi konstaterer at midlertidig bevæpning ikke virker så utrygghetsskapende som enkelte har hevdet at det skal være. Undersøkelsen er et slags motsvar til de som roper at dette ikke er bra og fører med seg en kriminalitetsspiral. Folk er fornøyde, sier Songstad, som også opplyser at et overveiende flertall av politimestrene er positive til midlertidig bevæpning. I spørreundersøkelsen ble de spurte også stilt spørsmål om holdningen deres til politiet har påvirket seg etter midlertidig bevæpning. «Nei», svarer 71 prosent. «Ja, positivt», svarer 14 prosent. «Ja, negativt» svarer 13 prosent. Resten svarer «Vet ikke». Menn, unge og folk i Oslo og Akershus er de som oftest legger merke til våpenet FORNØYDE: – Folk virker fornøyde med bevæpningen, synes beredskapsdirektør i POD, Kaare Songstad. hos politiet. Andelen som er positive til at politiet er bevæpnet synker med utdanningslengden. VURDERER TILPASNING AV BEVÆPNINGEN – Er denne undersøkelsen noe dere kommer til å bruke fram mot 2. august, med tanke på videre midlertidig bevæpning? – Nei, det er ikke naturlig å ta med en slik undersøkelse i noe beslutningsgrunnlag for departementet. I beslutningsgrunnlaget er det PSTs risikovurderinger som ligger til grunn, sier Songstad. Men beredskapsdirektøren utelukker ikke at det kan komme endringer i den midlertidige bevæpningen framover, dersom den fortsetter. Politidirektoratet ønsker nemlig å ta mer kontroll på risiko- og sårbarhetsanalysene i distriktene. Det kan føre til at enkelte typer tjenester i framtiden ikke er bevæpnet. – Å lage nye ROS-analyser i distriktene er et arbeid som vil avdekke om det er mulig. I dag har vi jo også deler av tjenesten der man ikke har våpen på hofta. Til nå har risiko og sårbarhet vært tolket på 27 litt ulike måter i de 27 distriktene. Det har vært vanskelig å tilpasse bevæpningen. Kanskje kan vi bli flinkere på å justere bevæpningen nasjonalt i ulike typer tjeneste, sier Songstad. DETTE VISER UNDERSØKELSEN Hvis du tenker på sist gang du så politi i uniform - la du merke til at vedkommende bar våpen? Hva synes du om at politiet i Norge er midlertidig bevæpnet? Påvirker den midlertidige bevæpningen din trygghetsfølelse? Påvirker den midlertidige bevæpningen din holdning til politiet? JA: 28% NEI: 71% VET IKKE: 1% POSITIVT: 51% NEGATIVT: 29% INGEN BETYDNING: 20% JA, MER TRYGG: 31% JA, MER UTRYGG: 12% NEI: 56% VET IKKE: 1% JA, POSITIVT: 14% JA, NEGATIV: 13% NEI, VERKEN POSITIVT ELLER NEGATIVT: 71% VET IKKE: 2% Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup for Politidirektoratet 9 Ingen avklaring med PFs generalsekretær For én måned siden sa PF-leder Sigve Bolstad at organisasjonen jobbet med å finne løsninger etter at Politiforum avdekket at generalsekretæren hevet millionlønn samtidig som han fikk utbetalt pensjon. TEKST: Ole Martin Mortvedt VEKKER IKKE OPPSIKT: 71 prosent av de spurte sier de ikke merket at politiet hadde våpen, da de sist så politiet på gata. Foto: Ådne Sinnes. Statens Pensjonskasse (SPK) fastholder at dette ikke er ulovlig. Men slik saken stod sist Politiforum ble trykket, var inntrykket at generalsekretær Lars Øverkil overfor PF-leder Sigve Bolstad hadde sagt at han hadde søkt om å utsette mottak av pensjon, men at SPK hadde avslått en slik søknad. Opplysningene fremkom i tilknytning til at lønnsvilkårene for generalsekretæren ble forhandlet før han begynte i stillingen. Etter at dette ble kjent, kom det sterke reaksjoner i PF-systemet. De fem lokallagene Telemark, Søndre og Nordre Buskerud samt Asker og Bærum vedtok å erklære mistillit til generalsekretæren, og de ba PF-leder Bolstad rydde opp. I tillegg mottok flere lokallagsledere kraftig negative reaksjoner fra sine medlemmer på at PF ga millionlønn til en administrativ leder samtidig som vedkommende mottok pensjon. Senere har dette blitt en sak som er behandlet på flere forbundsstyremedlemmer, og alle PFs lokallagsledere har blitt holdt fortløpende orientert. PF-leder Sigve Bolstad ønsker ved deadline for denne utgaven ikke å gi konkrete opplysninger i saken. – Jeg kan forsikre om at vi sentralt i PF jobber med å finne en løsning til beste for PF, samtidig som vi skal ivareta vårt arbeidsgiveransvar i saken, sier han. Bolstad ønsker ikke å tidfeste når PF vil avklare hva som skjer. Politiforum er kjent med at partene har engasjert hver sin advokat i saken. Inntil videre er generalsekretær Øverkil på ferie. I feriefraværet er det PF-nestleder Unn Alma Skatvold som svarer for ham. Vi kommer tilbake på politiforum.no dersom det blir utvikling i saken. 10 KORTNYTT Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. TURNUS: Nattarbeid er belastende. ATB-avtalen regulerer hvor mye nattarbeid og kompe VIL LØSE REI Snart starter forhandlingene om nye arbeidstidsbestemmelser (ATB). TEKST: Torkjell Trædal D agens ATB-avtale, bestemmelsene som regulerer politiets arbeidstid, løper ut 31. desember. Politiets Fellesforbund (PF) og de andre forbundene i politiet skal forhandle om ATB-en med Politidirektoratet. I disse dager forbereder Roar Fosse, forhandlingslederen for PF, seg på forhandlingene om en ny ATB som skal gjelde fra 1. januar. I den kommende avtalen vil målet være å finne ordninger som både sikrer den fleksibiliteten arbeidsgiver trenger for å ha et politi i beredskap og som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø for politiansatte. – Vi har medlemmer og ledermedlemmer som sier at det er krevende å forholde seg til ATB-en når man skal få til en effektiv tjenesteutøvelse. Det ser vi, men det er vårt ansvar å ivareta verneperspektivet. Arbeidet vi gjør nå er med å etablere rammene for et trygt arbeidsliv også i 2020 og 2030, sier Roar Fosse. Han understreker at PF som arbeidstakerorganisasjon først og fremst jobber i vernesporet, for å unngå at politifolk blir utslitt og ikke blir utsatt for ulykker som følge av det. – Historikken viste at man på 80- og 90-tallet hadde et lemfeldig forhold til arbeidstid. Det var tider preget av overtidsbonanza. Det førte til manglende hvile og stor slitasje på medarbeiderne over tid. Det ga dårlig helse, forteller Fosse. SKAL SE PÅ REISETID Roar Fosse, Jan Arne Kongsmo fra Romerike, Karl Karlsson fra Troms, Per Erik Ommundsen fra Oslo og Jørgen Hellwege ved forbundskontoret skal forhandle for PF, med støtte fra et FOTO: Torkjell Trædal FOTO: Erik Inderhaug 11 Bruk #POLITIBILDET på dine og andres politibilder, så får vi se dem også! @POLITIFORUM PÅ INSTAGRAM @POLITIFORUM PÅ TWITTER THOMAS TVEIT @thomastveit May 29 ensasjonen for det politifolk kan og skal ha. FORHANDLER: Roar Fosse skal lede ATB-forhandlingene for PF. ISETIDSFLOKEN forhandlingsutvalg. På motsatt side av bordet sitter POD. I disse dager venter forhandlingsdelegasjonen fra PF på en evaluering av dagens avtale, før forhandlingene om en ny avtale tar til. – Etter å ha fått evalueringen vil vi ta stilling til hva vi må fokusere på, ut ifra hva som har fungert godt og hva som ikke har fungert godt i dagens avtale, sier Fosse. I desember tapte et PF-medlem, med PF som partshjelper, en rettssak mot Politidirektoratet, der reisetid var tema. Tiden politifolk bruker på reise i uniformert bil på veg til trening eller oppdrag, med våpen og uniform på seg, regnes ikke som arbeidstid. Det gir både mindre betaling og kortere hviletid til neste vakt, samtidig som politifolkene selv føler at de er på arbeid. – Vi har en sterk forventning om å løse reisetidsfloken. Den skaper utfordringer for de ansatte med tanke på hviletid. Vi både kan og vil forhandle om reisetiden i forhandlingene om ny ATB, sier Fosse. BALANSEGANG Økonomiske hensyn for politifolk er også et viktig tema i ATB-en, ved siden av hensyn til belastningen for de ansatte. Betalingen politifolk får gjennom ATBtillegg er en viktig del av lønna. Totalen er en balansegang, forteller Fosse: – Går det an å sette skikkelig betaling for belastende arbeidstidsordninger opp mot det å unngå belastende arbeidstidsordninger? Hva er viktigst for PF? – Vi vil ha et fokus på det økonomiske, med tanke på kompensasjonen man skal ha når arbeidsmiljøloven fravikes. Samtidig hadde vi ikke ivaretatt ansvaret vi har dersom vi kun hadde hatt fokus på økonomi. Vi kan ikke gå med på behov fra arbeidsgiver som går utover et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Intensjonene som ligger til grunn for Arbeidsmiljøloven fra lovgivers side, må også ligge til grunn for ansatte i politiet, mener Fosse. – Det må ligge til grunn så langt det lar seg gjøre opp mot vårt noe spesielle samfunnsoppdrag. Jeg har tro på at vi sammen med POD og de andre organisasjonene skal klare å få det til, sier Fosse. Funfact: Det er fler søkere til Paradise Hotell enn det er søkere til Politihøgskolen! #paradisehotelnorge #politihøgskolen #uforståelig BAARD AMUNDSEN @baardamundsen Jun 15 @Politiforum Hvis man skal kjøre rundt med pistol i beltet, er det kanskje best med amerikanske biler? MORTEN DRÆGNI @Draeggers Jun 8 Hvor mange omadresserer posten sin eller får noen til å tømme postkassen sin før man drar på en lengre sommerferie? #IDtyveri ERIK ERIKSEN @ErikEriksen007 Jun 8 @Draeggers Får du post i postkassa fremdeles..? Det er jo bare SÅ 2013!! MORTEN DRÆGNI @Draeggers Jun 8 @ErikEriksen007 @Politiforum er best på papir ANDERS STRØMSÆTHER @AStromsather May 19 Norge 2015: Kniv i nakken på en politimann straffes med 10 mnd fengsel. Var det inkludert promillekjøring..? THOMAS TVEIT @thomastveit May 19 @AStromsather et hån mot jobben politiet gjør for å beskytte samfunnet. 10 mnd er ingenting...! @POLITIFORUM PÅ FACEBOOK REAKSJONER PÅ «PISTOL I BELTET? LYKKE TIL…» KAI ROGER KASIN Smertefritt er det nok ikke, og hva med sikkerheten deres i bil ? Vi i ambulansen har fått mye pepper av vår trafikkforsker siden vi har radioen på hofta ved samtidig bruk av sikkerhetssele. Sikkerhetsbelte i bilen blir ikke korrekt plassert og det blir økte skader ved kollisjon. Hvordan er det med dere og deres utstyrsbelte? TOM RICHARD SKUGGEDAL Det var langt fra optimalt med utstyrsbelte, med pistolen på hofta er det rett og slett uforsvarlig i forhold til bruk av bilbelte. Du kan følge @Politiforum på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! 12 EN SKARP DAG PÅ JOBBEN Det som for kort tid siden var en helt normal dag i rushet fra jobb over Trondheim Torg, har utviklet seg til å bli en væpnet, pågående konfrontasjon mellom politi og knivmann. Utfallet av situasjonen balanserer på en knivsegg. AV: Ådne Sinnes og Torkjell Trædal FOTO: Ådne Sinnes ILLUSTRASJONER: Kenneth Lauveng 13 FOTO: HEIDI GULBRANDSEN/NTB SCANPIX 14 MAKTMIDLER 15 – Der er han! – Hvem mener du? Gjerningsmannen? Et vitne griper tak i armen til politibetjenten og peker. – Der! Han i hvit T-skjorte! Det er ikke vanskelig å forstå hvem han mener. En mann, kledd i hvit T-skjorte og joggebukse, står 50 meter unna betjenten og veiver rundt seg med en kniv. Politibetjenten setter magasin i pistolen, lader og går mot mannen. KNIVSTIKKING PÅ TRONDHEIM TORG For politibetjenten starter historien om hendelsen på Trondheim Torg da han og hunden var på vei tilbake til sentrum politistasjon i Trondheim, etter en treningsdag for innsatspersonell. De to var nesten framme da meldingen kom over sambandet: «Trenger flere enheter til Trondheim Torg. Knivstikking» Politibetjenten er ikke satt opp som en ressurs hos operasjonssentralen denne dagen på grunn av IP-treningen. Han melder seg likevel på oppdraget med et kallesignal som identifiserer hundepatrulje, Victor 3-1, og setter kurs mot torget. Minuttet etter den første meldingen kommer ordren om bevæpning med ett- og tohåndsvåpen. Det siste betjenten gjorde før han tok fatt på veien hjem fra trening, var å ta ut kammerlåsstangen og hylstre våpenet uladd. På vei til torget blir kommer IP3-patruljen Echo 3-0 ut fra en sidevei, legger seg foran betjenten og leder veien inn på Torget. Der trekker Echo-patruljen mot venstre, bort til folkemengden som har samlet seg rundt rundt en knivstukket kvinne. Politibetjenten kjører til høyre, for å få oversikt over torget. Det er da han går ut av bilen at vitnet griper tak i ham og peker ut knivmannen. DRAMA PÅ ÅPEN GATE: Når politiet skal anvende maktmidler er hovedregelen at man skal starte så lavt som mulig på maktpyramiden. Situasjonsvurderingen på stedet vil likevel være styrende for hvilke maktmidler, og eventuelle kombinasjoner, som er mest hensiktsmessig. KONFRONTASJONEN Det er nesten slutt på arbeidsdagen, og på Trondheim Torg er det tett med mennesker i gatene og over torget – og rundt knivmannen. – Jeg oppfatter gjerningsmannen som aktiv, og ser et umiddelbart behov for å få kontroll på ham. Han utgjorde en stor fare for menneskene rundt seg – om de forstod dette selv vet jeg ikke, forteller politibetjenten. Med våpenet trukket stopper han på fire – fem meter: – Bevæpnet politi! Slipp kniven! Politibetjenten beskriver konfrontasjonen som krevende. For ham handler det nå om å eie situasjonen, la hodet være kaldt, 16 MAKTMIDLER 1. KONFRONTASJONEN 2. VARSELSKUD Politibetjenten, Victor 3-1, ankommer Trondheim Torg. Han blir raskt gjort oppmerksom på, og får identifisert trusselen gjerningsmannen utgjør. Han trekker våpenet sitt og engasjerer mannen. Politimannen tilkjennegir seg som bevæpnet politi. Etter å ha prøvd, uten suksess, å få mannen til å slippe våpenet samtidig som ryggmargsrefleksene skal gjøre det de er trent og drillet til å gjøre. Politibetjenten har trukket knivmannens fokus mot seg selv, og bort fra menneskene rundt. Knivmannen gjør små byks mot betjenten. Han tolker det som finter, et forsøk på å skremme ham. Uten å slippe tak i skjeftet, skjuler mannen kniven i bukselommen sin gjentatte ganger. Betjenten tolker dette som et tegn på at mannen vil ha ham nærmere seg – men ikke for å la seg pågripe. – Slipp kniven, eller så skyter jeg! – Så skyt meg da! Mannen, som det ikke lenger er noen særlig tvil om at er gjerningsmannen fra sambandsmeldingen, peker på sin egen panne: – Skyt meg rett her! Politibetjenten peker våpenet sitt mot himmelen og trekker av. pen enn i fjor, siden statistikken startet i 2002. I 2014 ble det truet med skytevåpen 42 ganger. Politiet løsnet skudd kun to ganger samme året. To avfyrte skudd på nesten 3000 bevæpningsordre i 2014 betyr at politiet løsnet skudd ved 0,67 promille av oppdragene med bevæpningsordre. På et slikt lavt nivå har tallene ligget de siste tolv årene, fra ingen avfyrte skudd i 2007 og seks i 2010. Fra den midlertidige bevæpningen trådte i kraft 25. november 2014 og fram til datoen da det ble løsnet skudd i Trondheim, 14. april, er det innrapportert 14 tilfeller der politiet har truet med våpen og ett løsnet varselskudd, foruten hendelsen i Trondheim. Disse tallene må leses med forbehold om at det kan være tilfeller som ikke er blitt innrapportert, men de viser ikke unormal våpenbruk sammenlignet med tidligere år – selv om politiet har våpen lettere tilgjengelig – I situasjonen vi er i med midlertidig bevæpning, håndteres våpen flere tusen ganger hver dag. At vi ikke har hatt noen alvorlige hendelser til nå, tyder på at vi har høy kvalitet i korpset når det kommer til våpen, sier beredskapsdirektør i POD Kåre Songstad. Steinar Vee Henriksen, politioverbetjent ved Politihøgskolen og ansvarlig for bered- SKYTER SJELDEN Når politiet løsner skudd blir det som regel oppstandelse. Norge skal ha et ubevæpnet politi – dette ble senest slått fast av Stortinget den 5. mai, under bevæpningsdebatten. Det er våpeninstruksen, jamført med politiloven og politiinstruksen, som regulerer politiets adgang til å bruke skytevåpen. De samme vilkårene skal være oppfylt for å løsne varselskudd som rettet skudd. Hovedregelen er at varselskudd skal avfyres, «med mindre omstendighetene ikke tvinger politimannen til annet» – altså en situasjonsvurdering. Etter knivdramaet på Trondheim Torg var skuddet i lufta, like mye som selve knivdramaet, gjenstand for fete avisoverskrifter. Men hendelsen på Trondheim Torg er ett av svært få tilfeller i året der politiet trekker av, viser tall fra Politidirektoratet. I 2014 ble det gitt 2954 bevæpningsordre. Det har vært en gradvis økning av bevæpningsordre siden 2008, samtidig som det har vært en nedgang i antall tilfeller der politiet har truet med våpen. Det har aldri blitt truet færre ganger med skytevå- – SLIPP KNIVEN, ELLER SÅ SKYTER JEG! – SÅ SKYT MEG DA! 17 DET 3. SITUASJONSENDRINGEN med verbal kommunikasjon, velger politimannen å løsne varselskudd. Varselskuddet høres av kollegaene i IP3-patruljen Echo 3-0, samt en politimann i sivil. De kommer til og bistår. Pepperspray har ingen synlig effekt på knivmannen. Situasjonsendringen fører til at politibetjenten hylstrer tjenestevåpenet sitt. MAKTPYRAMIDEN Esk ale rem akt m idd e l LIE OG LAGESTAD 2011 Fysisk skadepotensial Skytevåpen Slag og spark Finner politimann å måtte gjøre bruk av skytevåpen, skal - med mindre omstendighetene tvinger ham til annet - først skyte varselskudd. Varselskudd må ikke avfyres med mindre vilkårene for bruk av skytevåpen foreligger. Langkølle og teleskopbatong Våpeninstruksen, § 20 annet ledd Pepperspray og gassvåpen Transport- og pågripelsesteknikker Verbal kommunikasjonsteknikker (lytte, spørre og søke) Re ver ser em akt m idd el Verbal makt (pålegg og advarselr) Tilstedeværelse/presentasjon (symbolsk makt) Maktpyramiden er en modell som visualiserer politiets hjemmelsgrunnlag for forholdsmessig bruk av maktmidler: Politiloven § 6 annet og fjerde ledd. Politiinstruksen § 3-2. Våpeninstruksens kapittel V. Den fungerer som en veileder for politiet under trening og operativt arbeid, i tillegg til at den kan brukes når politiets maktbruk skal vurderes etter en hendelse. 18 MAKTMIDLER 4. DESARMERINGEN Etter at kollegaene har engasjert knivmannen løper politibetjenten og henter hund. I det han kommer tilbake blir kniven slått ut av hånden på gjerningsmannen med batong av en annen kollega. skap og orden for B2-studentene ved PHS, sier at norsk politi erfaringsvis er svært tilbakeholdne med bruk av de kraftigste maktmidlene: – Det er en stor utfordring å balansere tilbakeholden bruk av makt og handlekraft. Men vi ser at norsk politi har høy tillit i befolkningen og at tjenestemenn sjelden løsner skudd, sier Henriksen. Det er lett å trekke paralleller til hendelsen som i disse dager behandles i NordGudbrandsdal tingrett. En 69 år gammel mann står tiltalt for drapsforsøk etter at han løsnet skudd mot to politimenn 26. november i fjor. Én av dem ble truffet i ryggen og reddet av lettvesten. Men det var bare 69-åringen som løsnet skudd. Politimennene trakk aldri i avtrekkeren – dagen etter at de var blitt generelt, midlertidig bevæpnet. På Trondheim torg går kulen til himmels. Bak gjerningsmannen ser politibe- «GREIER DU Å HYLSTRE VÅPENET DITT PÅ GRUNN AV INTENSITETSNEDGANG I SITUASJONEN – DA ER DU GOD» tjenten to damer som skvetter. Varselskuddet understreker alvoret i situasjonen på torget – men har ingen effekt på mannen som beveger seg sakte mot politimannen. Betjenten på sin side rygger for å holde en kontrollert avstand til den truende mannen. Det neste steget på maktstigen vil kunne komme til å bli et rettet skudd mot kropp. Mannen utgjør et bevegelig mål og i skuddfeltet vrimler det med sivile, i tillegg til det store restaurantvinduet bak mannen. Men så endrer situasjonen seg. Lyden av skuddet har varslet kollegaene. I tillegg til Echo-patruljen kommer én sivilkledd politimann betjenten til for å bistå. Sammen gjør de fire en samlet og bred front mot knivmannen. De engasjerer aktivt med pepperspray og trukne batonger, uten nevneverdig effekt. Fortsatt holder de avstanden til mannen. Det har oppstått en stillingskrig. Betjenten hylstrer pistolen. – Situasjonen endret seg så betraktelig at Gjengitt med tillatselse fra VG 19 5. KONTROLL! Med hund og makt legges mannen i bakken og pågripes. jeg så det som mer hensiktsmessig å bruke hund, i stedet for å ha pistolen i hånden, forteller politibetjenten. Han løper til bilen og henter hunden, slik at den kan sendes på mannen på avstand. Da han kommer tilbake med hunden har kollegaene stadig vunnet mer grunn. Det er ikke lenger nødvendig med avstandsangrepet han hadde planlagt. Kniven slås ut av hånden til mannen med batong og hunden sendes på kloss hold. Da går de på. Mannen blir overmannet, lagt i bakken og pågrepet. Det er som tatt ut av læreboken. ET GODT EKSEMPEL Etter å ha reversert og tatt i bruk mindre skadelige maktmiddel ble mannen pågrepet. Maktpyramiden står sentralt i utdanningen på Politihøgskolen, og Trondheim Torg 14. april er et godt eksempel på hvor- dan utdanningen kan fungere i praksis. De Politiforum har vært i kontakt med sier at gjennomføringen på Trondheim Torg er regelen, og ikke unntaket for hvordan politiet løser slike oppdrag. Maktpyramiden, modellen som visualiserer politiets hjemmelsgrunnlag for forholdsmessig bruk av maktmidler, fungerer som en veileder for politiet under trening og operativt arbeid. Den kan også brukes når politiets maktbruk skal vurderes etter en hendelse. Pyramiden viser forholdet mellom maktmidler og skadepotensiale. På toppen finner man skytevåpen. – Som et utgangspunkt så skal man starte så lavt som mulig på maktpyramiden ved maktutøvelse, sier politioverbetjent Steinar Vee Henriksen. Med det utgangspunktet i bakhodet sier han at bruken av maktmidler vil bero på den konkrete situasjonen. Det er ikke slik at man må være innom alle trinnene i pyramiden før man til slutt tar i bruk pistol. Det vil alltid være en situasjonsvurdering etter de aktuelle forholdene. – Står det en mann med kniv og truer, kan man på bakgrunn av situasjonsvurderingen også trekke skytevåpen umidLÆREREN: Politioverbetjent Steinar Vee Henriksen, ansvarlig for beredskap og orden for B2studentene ved PHS, forteller at en bevisst tilnærming til og bruk av maktmidler er kjennetegn på det skånsomme, norske politikorpset. 20 MAKTMIDLER MAKKERPAR: Da gjerningsmannen ble pågrepet på Trondheim Torg brukte hundeføreren de verktøyene som passet situasjonsbildet til enhver tid. Eskalering og reversering av maktmidlene i maktpyramiden gjorde at mannen ble engasjert med de maktmidler som til enhver tid passet situasjonen. delbart, uten å ha benyttet pepperspray og batong først. Dette beror på innsatspersonellets vurdering om lempeligere maktmidler finnes tilstrekkelige eller hensiktsmessige i den konkrete situasjonen, sier Henriksen. Det Henriksen sier, blir eksemplifisert gjennom situasjonen i Trondheim. Politibetjenten så det som nødvendig å gå rett til det dødeligste maktmidlet på grunn av situasjonen. GODE PÅ Å VURDERE Henriksen forteller videre at erfarent personell oftere framstår rolig og dominerende på en god måte, til forskjell fra uerfarne: – Innsatspersonell i en bevæpnet konfrontasjon som klarer å bevege seg opp og ned i maktpyramiden for å benytte det lempeligste verktøyet etter hvert som situasjonen endrer seg, i stedet for et sterkere maktmiddel man kanskje kunne ha brukt, løser oppdrag på den skånsomme måten som kjennetegner norsk politi. – Greier du å hylstre våpenet ditt på «SITUASJONEN ENDRET SEG SÅ BETRAKTELIG AT JEG SÅ DET SOM MER HENSIKTSMESSIG Å BRUKE HUND, I STEDET FOR Å HA PISTOLEN I HÅNDEN» grunn av intensitetsnedgang i situasjonen – da er du god, sier Henriksen. Noen uavhengig vurdering av varselskuddet i Trondheim finnes ikke. Det skjer ikke en automatisk vurdering av varselskudd, og Spesialenheten for politisaker opplyser at de ikke etterforsker saken. Spesialenheten etterforsker rutinemessig alle saker der skudd har vært rettet mot personer. Resultatene fra Spesialenhetens etterforskninger, tyder på at norsk politi er svært gode på å vurdere behovet for bruk av våpen. I årsrapporten fra i fjor kommer det fram at alle de 15 tilfellene der skudd ble rettet mot person og som Spesialenheten har etterforsket siden 2005 er henlagt som intet straffbart forhold. – I de 15 tilfellene har ikke politiet opptrådt straffbart, sier sjef for Spesialenheten Jan Egil Presthus. Kun i ett tilfelle, der politiet skjøt mot bildekk, har Spesialenheten reagert mot bruken av skytevåpen. De beskjedne tallene, sett opp mot statistikken fra POD, tyder på at politiet først skyter mot person når de har eskalert etter, og klatret til toppen av maktpyramiden. I likhet med Politidirektoratet har ikke Spesialenheten for politisaker registrert 21 noen endring i politiets våpenbruk etter at den midlertidige bevæpningen trådte i kraft. – Etter bevæpningen har vi mottatt to til tre hendelser som gjelder vådeskudd i politihus, garderobe eller garasje. Da vi også tidligere har mottatt slike anmeldelser, har vi foreløpig ikke grunnlag for å slå fast at vi nå har å gjøre med en økning som skyldes generell bevæpning, forteller Presthus. INITATIV OG HANDLEKRAFT Nå er det gått to måneder siden hendelsen fant sted på Trondheim Torg den 14. april. Flere videoer av pågripelsen har funnet veien ut på nett og hendelsen er blitt omtalt i media. Da innsatsleder Jomar Sjøhagen ankom Trondheim Torg var mannen allerede pågrepet, men det var fortsatt en uoversiktlig situasjon. En knivskadd person, mye publikum og mange kollegaer. I tillegg kom det inn meldinger om at enda en knivmann – noe som senere viste seg å være en annen fornærmet – befant seg inne på kjøpesenteret. – Slik situasjonen tegnet seg for politibetjenten handlet han helt rett, og brukte maktmidlene bra etter forholdene. Situasjonen endret seg da han fikk støtte av tre kolleger, og sammen som et team brukte de alternative maktmidler og løste oppdraget på en sikker og effektiv måte, sier Sjøhagen. Sjøhagen sier at det er i denne typen situasjoner det gjelder å være fysisk og mentalt forberedt. Det er nå treningen skal sitte. Situasjonen kan endre seg fort, og da må man både ha utstyret, seg selv og hodet med seg. Han berømmer politibetjenten for måten han leste og løste situasjonen: – Det er godt å se initiativet og handlekraften som tjenestemennene viste på torget. Sammen med ledelse på operasjonelt og taktisk nivå er dette sentrale faktorer for å lykkes i slike krevende oppdrag, sier Innsatslederen fra Trondheim Torg. I 2014 BLE DET LØSNET 2 SKUDD PÅ 2954 BEVÆPNINGSORDRE. DET UTGJØR 0,00067 SKUDD PER OPPDRAG - 0,67 PROMILLE TOTALT HAR BLITT SKADET AV SKUDD FRA POLITIET PÅ 13 ÅR Antall tilfeller der politiet har truet med skytevåpen Antall tilfeller der politiet løsnet skudd 80 70 INNSATSLEDEREN: Fysisk og mental forberedelse, initiativ og handlekraft og operasjonell og taktisk ledelse er momenter innsatslederen på Trondheim Torg, politioverbetjent Jomar Sjøhagen, løfter fram som suksesskriterier i slike krevende oppdrag. 60 50 40 30 20 1 1 5 3 3 0 2 3 6 1 3 3 2 10 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Politidirektoratet 22 PRESSEPRISER POLITIFORUM HENTET HJEM Politiforums journalistikk og redaktør mottok gjeve priser og fikk hederlig omtale. TEKST: Torkjell Trædal. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix H vert år arrangeres Fagpresseprisene i Oslo. Her tildeles priser til den beste journalistikken innen den uavhengige fagpressen, som Politiforum er en del av. Politiforum var blant publikasjonene som gjorde seg bemerket. Årets forside under Fagpresseprisene 2015 gikk nemlig til Politiforum. Redaktør Ole Martin Mortvedt ble kåret til Fagpressens «bladfyk». Journalist Erik Inderhaug fikk hederlig omtale i kategoriene graveprisen og journalistprisen. GALSKAP PÅ FORSIDEN Forsideprisen ble tildelt Politiforum for forsiden fra september i fjor, til saken «Reisegalskap». Saken handlet om politiet i Finnmark som måtte bruke flere dager, store ressurser og kjøre svimlende 5268 kilometer for å få en fange fra fengsel i Vadsø til rettssak i Tromsø, fordi fangen hadde flyskrekk. Forsiden er laget av Øyvind Kristiansen og Benjamin Gjerde i Mediamania, sammen med Politiforum. Forsidens detaljerte grafikk ble av jurylederen på scenen omtalt som galskap i seg selv. I juryens begrunnelse heter det: «Redaksjonen har turt å gjøre noe utenom det vanlige: De har våget å bruke en detaljert grafikk på førstesiden, en type grafikk som tradisjonelt er forbeholdt innsidene, et vågestykke som bladet har lykkes med. Førstesiden har et tydelig budskap ved første øyekast, samtidig som den vekker lyst til å studere detaljene i saken.» – Årets Bladfyk har gjennom sitt publisistiske virke og prioriteringer dokumentert betydningen av å drive kritisk, fri og uavhengig journalistikk. Vedkommende har måttet stå skolerett og forsvare kildevernet, han har vært aktiv og tydelig i faglig kontroversielle debatter. Og han har oppgradert og fornyet publikasjonen slik at den når ut til et større publikum – fordi den satser digitalt, selvfølgelig – men hovedsakelig fordi innholdet er viktig og av høy kvalitet, leste juryleder Kjersti Løken Stavrum før Mortvedt ble ropt opp. Han mottok diplom og tale fra journalist Erik Inderhaug. – Du er en veldig god leder og en god redaktør. Raus, inkluderende, trygg og tydelig, sa Inderhaug til redaktøren. – Som journalist er det stor trygghet i å ha ryggdekning av Ole Martin. Han gir frihet og tillit til journalistene, noe som igjen gjør Politiforum bedre. Ole Martin har jobba knallhardt og tenkt langsiktig, Politiforum når ut til et større publikum – fordi den satser digitalt, selvfølgelig – men hovedsakelig fordi innholdet er viktig og av høy kvalitet. HEDER TIL REDAKTØREN Redaktør Ole Martin Mortvedt ble kåret til Fagpressens «bladfyk». Prisen gis til personer som har utmerket seg særdeles positivt for og innen fagpressen gjennom det siste året eller over tid. Juryen begrunnet tildelingen med at Mortvedt har vært tydelig i mediebildet og har fornyet Politiforum over lang tid. 23 POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. Police on wheels GLADE: Her er Politiforum nettopp tildelt prisen for årets forside. Foran fra venstre: Benjamin Gjerde, Øyvind Kristiansen og Heidi Bjørkedal. Bak fra venstre: Ådne Sinnes, Stig Kolstad, Torkjell Trædal, Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug. M PRISER slo Inderhaug fast, og berømte sjefen for å skape et godt miljø i redaksjonen. HEDERLIG OMTALE Videre var journalist Erik Inderhaug nominert til både journalistprisen og graveprisen. Han endte opp med hederlig omtale for historien om hvordan politistudenten Sindre ble politi. Inderhaug fulgte politistudenten i tre år, med 22. juli som bakteppe, fra første studiedag til ferdig politimann. Inderhaug fikk også hederlig omtale for gravesaken «Beredskapssenteret fortsatt i horisonten», der han gravde seg ned i detaljene rundt hvorfor politiets beredskapssenter er blitt forsinket. Redaktør Mortvedt var godt fornøyd med at Politiforums arbeid ble lagt merke til, blant mange gode bidrag. Han takker leserne av bladet på papir og på nett, og også resten av Fagpressen. – Det henger høyt å få slike anerkjennelser. Vi gratulerer Teknisk ukeblad som vinner av klassen "Årets fagblad" og gleder oss sammen med de andre prisvinnerne, sier Mortvedt. I Frankrike har politiet tatt sommeren. Utenfor gigantmuseet i Louvre i Paris er rulleskøytene hentet fram. Her hjemme gjenstår det å se om rollerblades blir en frynsegode i regjeringens «bolyst»-pakke til framtidens nærpoliti. Foto: Erik Inderhaug Se flere politibilder på Politiforum.no 3740 utrykninger er målt i den første målingen av responstid. Politiet er stort sett på plass innenfor kravene, med unntak av på små steder i noen distrikter, viser tallene fra første tertial i år. Større tallgrunnlag kommer i september. 1389 250 dager med bevæpning vil være et faktum den 2. august, når forlengingen av politiets midlertidige bevæpning løper ut. Politiet ble bevæpnet 25. november i fjor. jusstudenter har svart på en undersøkelse om hvor de helst vil jobbe. Etaten flest vil jobbe i, spør du? Politiet. 52% av befolkningen mener de ser en positiv utvikling i politiet. Det kunne politidirektøren fortelle da han la fram sine tanker om politireformen. POD mener det er et godt tall. 24 POLITIREFORMEN ROSER GODT POLI – Men det forutsetter politisk vilje til å følge opp at politiet lykkes, sier PF-leder Bolstad. TEKST: Ole Martin Mortvedt PF -leder Sigve Bolstad har tatt med seg all god anerkjennelse, velvilje og gode ønsker som ble politiet til del under Stortingsdebatten 10. juni. Nå roser han det brede stortingsflertallet, og det at opposisjonen bidro til et godt kompromiss. – Dette er meget godt politisk håndverk. Det brede flertallet på Stortinget bak politireformen vil sørge for stabilitet for politiet i mange år fremover. Resultatet som nå er vedtatt vil tåle ulike regjeringer i årene som kommer. På vegne av Politiets Fellesforbund ønsker jeg å gi ros til partiene som klarte å komme frem til dette forliket, sier Bolstad til Politiforum. Bolstad har merket seg Stortingets oppmerksomhet, som ikke bare er rettet mot beredskap, ledelse, kultur, men også nærpolitiet, etterforskning og at politiet skal ha et sivilt preg. – Dette har vært viktig for oss å få med, og er som tatt ut av våre innspill til partiene i forkant av Stortingets behandling. I PF har vi jobbet mye for å bidra til å få et best mulig politi som skal utnytte samfunnsressursene på en god måte. Jeg føler at politikerne virkelig har lyttet til mye av det PF har spilt inn. Nå gjelder det å omsette ord til handling. Nå håper jeg at de rammene som er lagt i omstillingsavtalen gjør at politiet som arbeidsgiver tar med seg de positive føringer gitt av Stortinget, slik at personalbehandlingen blir best mulig. For skal reformen lykkes, må man ta vare på motivasjonen hos de ansatte, våre medlemmer, sier Bolstad. DEN BESTE KRIMINALITETEN Bolstad holder fast på at den beste kriminaliteten er den som ikke skjer. – Det er derfor Stortingets oppmerksomhet mot det forebyggende arbeidet er viktig. Jeg er glad for at denne oppmerksomheten er omsatt i noe så konkret som at hvert politidistrikt skal opprette en stilling som visepolitimester med ansvar for forebyggende virksomhet, sier Bolstad. En slik stilling kan bidra til et proaktivt politi, mener PF-lederen. – Vi får aldri vite om kriminalitet som ikke skjer. Men vi vet en del om hvorfor kriminalitet ikke skjer. Godt forebyggende og avskrekkende politiarbeid er deler av dette. Vi ser at tradisjonell kriminalitet synker på noen områder. Vi liker å tro at dette er noe som speiler politiets forebyggende arbeid og tilstedeværelse, sier Bolstad. ROS TIL RIKSADVOKATEN Fagforeningslederen gir riksadvokat TorAksel Busch honnør å ha klart å skape noe balanse i oppmerksomheten mot politiets etterforskning. – Etter 22.7 så vi at det ble en sterk dreining og oppmerksomhet mot beredskap i politiet. Det var viktig for å få opp risikoerkjennelsen. Men riksadvokaten så Innbyggerne må merke et faktisk løft, at det blir mer tilstedeværende politi og at politiet kommer innenfor de tidskrav som blir satt. faren med at politietterforskningen fikk for liten oppmerksomhet og for få ressurser. Han har utrettelig arbeidet med stort pågangsmot, og han har klart å få et godt gjennomslag for oppmerksomheten til be- 25 ITISK HÅNDVERK GIR ROS: Sigve Bolstad mener det politiske arbeidet med politireformen har ført til et godt resultat. Her snakker han med justisminister Anders Anundsen under PF-landsmøtet i november.. Foto: Erik Inderhaug hovet for å styrke politiets etterforskning, fastslår Bolstad. Han er også tilfreds med at justisminister Anders Anundsen har involvert både tillitsvalgte og vernetjenesten. – Dette viser at når man åpner for bred involvering, så blir sluttproduktet bra. Nå håper jeg at de som blir utnevnt som nye politimestere merker seg dette når de nye politidistriktene skal etableres, sier Bolstad. TRENGER OMSTILLINGSMIDLER Politibudsjettet er i år nær 12 milliarder kroner. Det er store beløp samfunnet bruker på politiet for at innbyggerne skal få nødvendig trygghet for lov og orden. – Det er viktig for samfunnet at denne investeringen gir god uttelling. Politireformen er ett av grepene landet nå gjør for å få mer trygghet igjen for politipengene. Derfor er det svært viktig at reformen lykkes. Det er godt dokumentert at slike store offentlige omstillinger senker produktiviteten i organisasjonen for en periode, blant annet fordi det må gjøres et omfattende arbeid med å planlegge og drive selve prosessen. Dette gjør seg ikke selv, og allerede nå ser vi et stort antall politiansatte opptatt med de endringene politiet gjennom. Dette er politiansatte som forenklet sagt ikke får fanget tyver mens de gjør omstillingsarbeidet. I tillegg vil mange få nye arbeidsoppgaver og noen må bytte arbeidssted. Da vet vi at produktiviteten vil synke. Eller omsatt i klartekst: Det vil bli mindre synlig politi, det vil bli mindre etterforskning og den sivile rettspleie får lengre restanser, sier Bolstad. Derfor er det avgjørende at politiet får store summer friske midler allerede på 2016-budsjettet. – En 20 prosents økning i tillegg til ordinære økningen i politibudsjettet vil være en god investering for å få denne reformen til å lykkes, sier Bolstad. Han advarer mot at innbyggerne vil føle seg lurt, hvis det utover i 2016 og 2017 oppleves at politiet i mindre grad evner å gjøre jobben enn tidligere. LOKAL MEDVIRKNING Nå håper Bolstad at god lokalpolitisk medvirkning skal være med på å få frem et resultat som gir seg utslag i tilfredshet ute der folk bor. – Jeg er glad for at regjeringens samarbeid med KrF, Venstre og Ap gjorde at vi fikk en sterkere forpliktelse til å engasjere den enkelte kommune. Selv om vi i utgangspunktet ønsker at Politidirektoratet har gode og vide fullmakter, mener jeg det er riktig at det skal være en demokratisk involvering i hvor politiet skal være. Jeg merket meg Arbeiderpartiets Lene Vågslid som sa at politiets arbeid er for viktig til å overlates til seg selv, sier Bolstad. Han påpeker at det vil komme evalueringer der innbyggerne skal bli hørt om hvordan de mener utviklingen av politiet har gått. – Innbyggerne må merke et faktisk løft, og de må merke at det blir mer tilstedeværende politi, og at politiet kommer innenfor de tidskrav som er satt. Hvis innbyggerne merker et mindre tilstedeværende politi, at det tar lang tid før politiet kommer og at politiet har blitt mer innadrettet enn utadrettet… Ja, da er det ikke bare politiet som sliter med troverdigheten. Det vil slå tilbake på politikere som ikke sørger for nødvendige ressurser for at dette skal lykkes, sier Bolstad. Derfor er han glad for Stortingets oppmerksomhet mot nærpolitiet. Nær samtlige representanter som tok ordet under stortingsdebatten nevnte behovet for nærhet mellom politiet og innbyggerne. – Å kalle det for en nærpolitireform forplikter både regjering og Storting. Nå er det skapt en forventning om at dette skal bli bedre, sier Bolstad. 26 POLITIREFORMEN – TIDENES MULIGHET – Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag for å utvikle norsk politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård etter Stortingets vedtak. TEKST: Ole Martin Mortvedt. FOTO: Torkjell Trædal P olitidirektør Humlegård er fornøyd med at det ble et bredt flertall på Stortinget for vedtaket om å omstrukturere politiet. – Dette mener jeg er tidenes mulighet til å videreutvikle norsk politi. Stortinget har vist et høyt ambisjonsnivå for politiet på vegne av innbyggerne. Det er inspirerende og betryggende, og det gir en god motivasjon for å fortsette arbeidet, sier Humlegård. Bakgrunnen for stortingsvedtaket er Politianalysen, Gjørv-kommisjonens rapport, Politirollemeldingen og flere andre utredninger. – Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag for å utvikle norsk politi. Samtidig ser vi store utviklingstrekk i samfunnet, det gjør at vi også må se fremover. Det er ikke alene Hvis evalueringen om noen år viser at politiet har rømt fra bygda, har vi ikke lykkes. Vi skal levere bedre enn det vi gjør i dag. 22.7-terroren som gjør at politiet trenger endringer, sier Humlegård. Han viser til befolkningsvekst, en digital hverdag, mer komplisert kriminalitet, mørketall og vold i nære relasjoner. – Noe må gjøres med politiet, hvis ikke blir vi et bygdemuseum. Denne reformen vil være avgjørende for politiet i de neste 1520 år fremover, selv om vi sikkert vil gjøre justeringer underveis, sier Humlegård. Han forteller at det er mye mer i reformen, enn bare det å lage en ny struktur på politidistriktene og lensmannskontorene. – Vi skal jobbe med ledelse og styring, og nye og bedre måter å jobbe på. Med større distrikter får vi sterkere fagmiljøer, og jeg mener at færre tjenestesteder vil gi mer politikraft lokalt. Vi skal jobbe mindre etter beste evne, og mer etter beste praksis, sier Humlegård. LEGGER LISTA HØYT Gjennom politianalysen var Humlegård med på å anbefale inntil 10 politidistrikter i den nye strukturen, men fikk 12. Tidligere har Humlegård uttalt at effektiviseringsgevinsten blir mindre hvis det ble over 10 distrikter. – Men vi lever godt med 12 distrikter. Hva som skjer med politiets særorganer som Økokrim, Kripos og UP når politidistriktene skal klare seg med mindre eksterne bistand, er ennå ikke klarlagt. Humlegård legger lista høyt for fremtidens politi. Dette skal bli bedre, lover han: Politiet skal komme når det trengs, oftere og raskere. Et politi som er synlig og tilstede i lokalmiljøene. Bedre forebygging, etterforsking og beredskap der folk bor. – Politiet er avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Det er ikke noe problem for oss at kommunene skal involveres i det lokale samarbeidet, samtidig er dette også en forpliktelse til kommunene om å bidra gjennom den politikontakten som skal være i hver kommune, sier Humlegård. VIL KREVE EKSTRA RESSURSER Politidirektøren er klar på at det vil brukes mye energi fra politiansatte for å ha nødvendig fremdrift i reformarbeidet. Samtidig skal politiet produsere – det vil si å håndtere beredskap, etterforskning, ordensoppdrag og sivile oppgaver. – Det vil kreve ekstra ressurser, og det er nå viktig å avstemme forventningene med ressursbehovet. Dette vil kreve tid og penger. Jeg opplever god politisk forståelse for dette. Målet er at vi skal levere mer effektivt til en lavere pris. Han håper politiet får beholde gevinsten av å effektivisere driften. – Det er en veldig god drivkraft hvis politiet kan få beholde effektiviseringsgevinsten. Det vil motivere politiansatte hvis vi ser at det vi effektiviserer kan brukes 27 GJENNOMFØREREN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård holdt pressekonferanse dagen etter at Stortinget vedtok politireformen. Nå gyver han løs på utfordringen fra Stortinget. til å forbedre områder der vi ser det er for lite ressurser i dag. Vi ser at vi skulle oppgradert både bygg, biler og IKT-systemer. TRYGGE LOKALSAMFUNN For å ivareta lokal tilstedeværelse tar reformen sikte på at hver eneste kommune, også de uten politikontor, skal ha en politikontakt som er til stede én eller flere dager i uken. – Hvordan er politikontakten i hver kommune tenkt organisert? – Jeg ser det kan være en utfordring å være tilstede der man ikke har lensmannskontor. Men jeg er sikker på at vil få til ordninger hvor vi enten er tilstede i bil, låner kontor på rådhuset eller finner andre måter for å være tilstede i kommunene. Stortinget har ikke endret på målet om to politi pr. 1000 innbygger, det vil gjøre at vi får mer politikraft, og politiet blir mer synlig. – I stortingsforliket er det tydelig at den forebyggende polititjenesten skal prioriteres ved at det skal opprettes en egen visepolitimesterstilling til dette. Vil det ligge forebyggende ansvar i tradisjonell betydning i denne stillingen, eller blir det en krimsjef med flere stjerner på skuldrene? – Dette er noe av det vi må avklare, om det skal være en fagsjef eller ikke. Men det skal være en stilling på nivå rett under politimesteren. Jeg leser dokumenter om at det er høye ambisjoner og forventninger i nivået under politimesteren. Blir det som vi har tenkt til nå, blir det dette leder av en funksjonell driftsenhet for etterforskning og forebygging, sier Humlegård. Samtidig påpeker han at det meste av det forebyggende arbeidet skal ligge i de geografiske driftsenhetene. – Hvis evalueringen om noen år viser at politiet har rømt fra bygda, har vi ikke lykkes. Vi skal levere bedre enn det vi gjør i dag. Humlegård lover en mer ryddig prosess og med mer lokal involvering, enn hva man har sett en rekke steder til nå. – Bestillingen fra Stortinget er klar. Vi skal ikke lure innbyggerne. Og det blir ikke slik at alle lensmannskontorer med under 20 ansatte skal legges ned. Der det er for langt til naboen, må vi se nærmere på konsekvensene, sier Humlegård. FAKTA Politidirektørens fremdriftsplan Juni til oktober Oppdragsbrev fra Justisdepartementet (ventet i midten av juni) Utlysning av politimesterstillingene (juni) Hovedseter for nye politidistriktene vedtas. Oktober-desember Presentere hvordan de nye distriktene skal utformes Presentere gjennomføringsplan for etablering Nye politimestere formelt ansatt og offentliggjort 2016-2017 Nye politimestere tiltrer Lokal endring starter Nye ledergrupper og lokale prosjektorganisasjoner etableres Gradvis utrulling vil pågå i 2016 og 2017. Sammenslåing av lensmannskontor vil trolig ikke skje før i de nye ledergruppene er på plass 28 POLITIREFORMEN −Ikke grunnlag for storstilt omorganisering Det var bare Senterpartiet og Miljøpartiet som gikk i mot politireformen SPveteran Per Olaf Lundteigen hamret løs mot det det han karakteriserte som sentraliseringsiver. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt – Det er ikke mulig å legitimere en storstilt omorganisering av politiet med å henvise til 22.7-kommisjonens rapport. Ingenting i rapporten tilsier at hendelsen hadde gått bedre om man hadde hatt færre politidistrikt og færre lensmannskontor, sier SP veteran Per Olaf Lundteigen. Han viser til at det i 22.7-kommisjonens rapport derimot var stort fokus mot politiets ledelse, kultur og holdninger. – Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa selv etter at rapporten var lagt frem, at det minst krevende var blant annet å beslutte omorganiseringer. Stoltenberg sa at den viktigste jobben handlet om ledelse. Og det handlet om styrking av holdninger og endring av kulturer knyttet til beredskap, sier Lundteigen. Ved behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk Sp med seg Ap og SV på følgende merknad i Innst. 210 S (20122013) under Kap. 3.8.1 Kultur- og ledelsesutfordringer: «Det gjelder for alle disse beredskapsorganisasjonene at de trenger en desentralisert ledelse som kan realisere det overordnede nivåets intensjon.» Lundteigen er oppgitt over hvor sterk regjeringens sentraliseringsiver er. – Det er skuffende, men ikke overras- KRITISK: Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet blir ikke forundret dersom ikke reformen oppfyller det den lover. kende å se at også Arbeiderpartiet slutter seg til den store sentraliseringen av politiet. Resultatet blir tragisk, sier Lundteigen. da er gjerne omkvedet slik: «Ja, jeg kan jo si hvordan dette blir, jeg har jo ikke så lenge igjen til jeg går av med pensjon». Jeg mener det er en alvorlig mangel i politikulturen hvis det er slik at politifaglige argumenter ikke kommer frem bare for å tekkes politisk og byråkratisk ledelse i politiet. Det skulle ikke forundre meg om det blir en ny rapport i fra Riksrevisjonen om noen år, som viser at denne reformen ikke ble slik som lovet, sier Lundteigen opprørt. Jeg har ingen tro på at man skal få et nærpoliti ved å legge ned over 100 lensmannskontor HOLDER TILBAKE POLITIFAGLIGE ARGUMENTER Han beklager at han i møter med politimestere ikke har fått frem de politifaglige motargumentene for politireformen slik den nå har blitt vedtatt. – Jeg må ned på lensmannsnivå for å få høre hvordan dette slår ut for bygdene og mindre steder. Og Godt grunnlag for politiet i mange år fremover Det var en fornøyd justisminister Anders Anundsen som 10. juni kunne konstatere at politireformen er et faktum, etter en lang dag i Stortingssalen. TEKST: Ole Martin Mortvedt – Gratulerer med å få samlet et bredt Stortingsflertall for politireformen. Hvordan vil du kommentere det som nå er vedtatt? – Det viktigste jeg ønsker å fremheve er at vi nå har fått frem et historisk vedtak som vil legge grunnlaget for norsk politi i mange år fremover, og som vil være helt avgjørende for å løse de oppgavene politiet står overfor – Vil du etterkomme PFs krav om penger til å «smøre» reformen? Se dette sammen med politidirektør Humlegårds bønn om få beholde effektiviseringsgevinsten. Kommer du til å trekke inn fra politiet den beregnede gevinsten på 400 millioner kroner fra neste års politibudsjett? – Det økonomiske vil inngå som en del av den ordinære budsjettbehandlingen, men jeg kommenterer ikke budsjettbehandlingen for 2016 nå. – Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet hevder at 22.7-kommisjonens rapport ikke på ett punkt gir grunnlag for en så stor omorganisering av politiet som nå er vedtatt. Hvordan stiller du deg til det? – Det er jeg fundamentalt uenig i. Mye av 22.7-kommisjonens kritikk av politiet gikk på at det var mangelfull tilgang til ressurser og det var ressursene som ikke fant hverandre. Vi så alle at Nordre Buskerud ikke var i stand til å håndtere krisen. Helt åpenbart må man tenke annerledes på politisiden. Politianalysen tok 22.7-kommisjonens rapport videre. Det Stortinget nå har vedtatt, er vårt svar på mye av den kritikken som rammet politiet etter 22.7, sier Anundsen. 29 BEREDSKAP VURDERER ANDRE LØSNINGER ENN NASJONAL OPERASJONSSENTRAL Stortinget vedtok at en eventuell nasjonal operasjonssentral skal være noe annet enn situasjonssenteret i Politidirektoratet. Situasjonssenteret starter opp 1. januar. Men nasjonal operasjonssentral kan vrakes, og politiet få to til tre regiontilpassede operasjonssentraler. TEKST: Torkjell Trædal 22. juli-kommisjonen påpekte behovet for en nasjonal skalerbar operasjonssentral, som kunne ta kontrollen når kriser oppstår nasjonalt. Men når Norge nå får tolv politidistrikter, er ikke lenger behovet så stort for en slik sentral, mener både justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Politidirektoratet (POD). – Det er naturlig å vurdere om det er behov for en skalerbar operasjonssentral, nå som de nye politidistriktenes operasjonssentraler får langt større kapasitet enn det politiets operasjonssentraler har i dag, sier Anundsen. Beredskapsdirektør i POD, Kaare Songstad, utdyper. – Det vurderes nå om 2-3 av de nye sentralene kommer til å være satt opp slik at de selv kan styre andre sentraler, dersom disse skulle gå ned for telling. De nye sentralene rigges på en helt ny måte og med mer bemanning, slik at vi får anledning til å tenke på nytt. Det påvirker behovet for en nasjonal skalerbar operasjonssentral, fastslår Songstad. STORTINGSVEDTAK Stortingsflertallet bestemte at regjeringen skal avklare hvordan den skal forholde seg til en nasjonal operasjonssentral, og at en nasjonal operasjonssentral skal være noe annet enn situasjonssenteret i POD. Hadia Tajik i Arbeiderpartiet foretrekker nasjonal skalerbar operasjonssentral. – Likevel er jeg åpen for å vurdere andre løsninger. Det som er viktig er at løsningen man til slutt velger ikke bidrar til uklare ansvarslinjer, og at den nasjonale kriseledelsen avklares. Tajik sier hun er glad for at stortingsflertallet har bestemt at situasjonssenteret ikke kan overprøve en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Men dersom det ikke blir noen nasjonal skalerbar operasjonssentral, må det være tydelig hvem som har ansvar for hvilke situasjoner, mener Ap-nestlederen. – Da er det tvingende nødvendig med klare instrukser og rutiner for hvem som leder i hvilke situasjoner. Hvis to-tre nye sentraler bare er ment som «backup» dersom andre operasjonssentraler går ned, er det ikke nok. Foreløpig virker det også uklart hvem som skal ha den nasjonale lederrollen. Her er Aps klare standpunkt at man følger 22. juli-kommisjonens anbefaling og legger lederrollen til et politidistrikt, og ikke til Politidirektoratet som mangler den praktiske nærheten til å ta de beste operative beslutningene i kriser, sier Tajik. At ikke skal kunne overprøve operative avgjørelser, rokker imidlertid ikke ved at det er situasjonssenteret som vil være oppe å gå først – fra 1. januar 2016 – og at noen nasjonal skalerbar operasjonssentral kanskje aldri blir bygget. Årsaken er altså at POD mener behovet for et situasjonsrom er stort, samtidig som nye og større operasjonssentraler kan gjøre en nasjonal operasjonssentral overflødig. – FORVENTES AV OSS Kaare Songstad i POD forteller at situasjonssenteret i første omgang vil ha én person på vakt døgnet rundt. Vedkommende skal følge beredskapssituasjonen rundt i landet fra 1. januar. – Jeg tror ikke alle har vært klar over hvor lite POD var i stand til å håndtere kriser før. Nå går vi bort fra en tradisjonell bakvaktordning med to timer responstid, sier Songstad. Beredskapsdirektøren viser til hoved- LØSNINGSORIENTERT: – Det som er viktig er at løsningen man til slutt velger ikke bidrar til uklare ansvarslinjer, sier Hadia Tajik. instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD, der det står at POD skal ha koordineringsansvar ved kriser, ha beredskap ved store hendelser, sørge for rask ansvarsfordeling og sikre rask informasjonsflyt til departementet. Også justisministeren påpeker dette. – Hva er poenget med at POD skal ha et eget situasjonsrom døgnet rundt, som heller ikke får lov til å overprøve operative beslutninger? – Vi har en rekke oppgaver knyttet til rapportering, bistandsanmodninger og koordinering mot andre etater som tilligger oss i krisesituasjoner. Spørsmålet er om forpliktelsene vi har til overordnet nivå kan oppfylles uten døgnkontinuerlig vakt, og svaret er nei. På nivået over operasjonssenralene er det behov for å samordne distriktene og raskt ta avgjørelser på for eksempel hvilke distrikter som skal lede det operative arbeidet når flere distrikter er involvert. Det er behov for rask kanal mellom politi og forsvar. Ikke minst er det behov for informasjon mellom politiet og departementet, og det er jo POD som er den kanalen, sier Songstad. Cresco Unique for medlemmer i PF Lån og spar på samme smarte konto Søk på www.cresco.no/unique Sparerente 2 % fra første krone. Nom. kredittrente 9,85 %. Eff. rente 18,3 %, 15 000 o/ 12 mnd. totalt 16 413. 30 LIVVAKTENE 31 GJENNOM NÅLØYET SOM LIVVAKT Gjennom våren har ti nye politifolk kommet gjennom nåløyet. Denne måneden ble de ferdig utdannet til å passe på samfunnstoppene. Slik ble de livvakter. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 32 LIVVAKTENE FØR SOLOPPGANG: Det er hardt fysisk når man testes for å være livvakt. Før solen er oppe gjennomføres joggetur utenfor Politihøgskolen på Kongsvinger. TAKTISK: Hva venter bak neste hjørne? Handlekraften er en avgjørende egenskap for livvaktene, og de trenes i våpen og hvordan å håndtere situasjoner. E n bil ruller opp foran inngangspartiet. Ut kommer VIP-en og håndhilser på personene som venter på ham. – KNIV! ropes det i det en av personene trekker fram noe fra jakkelomma og løper mot VIP-en. På tideler har situasjonen gått fra å være hyggelig og trygg, til dramatisk og uoversiktlig. To av personene tar affære og får mannen med kniv i bakken. De viser omstillingsevne. De viser handlekraft. De opptrer som livvakter. DEN SISTE UKA Men de er ikke livvakter helt ennå. Denne dagen er blant de aller siste under årets livvaktutdanning. I et nedlagt industribygg utenfor Kongsvinger gjennomføres noen av de aller siste øvelsene. Studentene som snart er ved veis ende, har i løpet av våren gått gjennom utallige utfordrende situasjoner. De er kartlagt psykisk og fysisk gjennom seleksjonsprosesser, har gjennomgått taktisk trening og FOBIER: En livvakt kan ikke ha fobi mot vann eller høyder. Derfor testes fobier under den første samlingen. våpentrening, har lært å kjøre bil bedre og har lært hva de skal se etter for å oppdage mulige trusler mot VIP-ene ute på jobb for Den kongelige politieskorte eller PST. – Jeg har tenkt på dette i mange år, sier en av studentene. Vi kaller henne «Trine». – Etter å ha fått erfaring fra politiet, blant annet fra UEH, har jeg søkt flere ganger, forteller Trine. Sist gang var i fjor. Da kom hun ikke med videre. – Jeg visste ikke hvorfor, og jeg måtte gå noen runder med meg selv for å finne ut av det. Jeg var kjempeskuffa og spurte meg selv om det var verdt. Men det er det, sier hun. Det var verdt det for «Thomas» også. Politimannen med erfaring fra forsvaret, som i dag jobber på et lensmannskontor, har også kort vei igjen til fullført livvaktutdanning. – Jeg har ønsket å bli god på et bestemt fagfelt. Livvakttjenesten er en profesjonell avdeling med profesjonell tjeneste. Det er viktig at jobben som gjøres er god, og du jobber med dyktige kolleger. Du gjør en viktig jobb sammen med annet selektert personell. UTVELGELSEN Sola som nettopp har stått opp, smelter rimet av åkrene rundt Politihøgskolen på Kongsvinger. Men inne i skyggen mellom fire blå konteinere blir pusten til 13 politifolk fortsatt til frostrøyk. Vi er tilbake i begynnelsen av mars. Det er oppstilling og sjekk av utstyr og bekledning. Elleve menn og to kvinner er på dette tidspunktet potensielle livvakter. – Vi tester dem i motivasjon, fysisk kapasitet og kognitive egenskaper. Testene går på operative og sosiale evner, forteller Morten Skaarnes, leder for livvaktutdanningen. De 13 har vært i kantina og plukket med seg hver sine berg med brødskiver, pakker med syltetøy og smør. Dagene er lange, med tunge fysiske og psykiske opptaksprøver. Studentene vet ikke hva de skal, eller hvor lenge de skal holde på – men de vet at de blir testet. At de må prestere. Og at de 13 33 KONTROLL PÅ MØRKET: I Oslo rådhus trener livvaktene på besøk fra en VIP. Dersom noe skjer må de være forberedt på alternative veier ut av bygget. i går var 14. – Man er på tå hev hele tiden når man vet at man blir evaluert. Men man må dra med seg læringa og motivasjonen videre, og da føles det desto bedre når man gjør det bra, forklarer Trine. De skjelver etter å ha dykket i iskaldt vann. De veiver med armene når de balanserer i svimlende høyder. De får kjenne hjertet banke. – Pust! Pust! Pust! En av studentene snakker til seg selv. Hun har nettopp kommet seg løs fra to menn som har angrepet henne, etter at hun har fraktet en dukke som skal forestille makkeren flere hundre meter. I utkanten av rommet står seks-sju instruktører. Noen noterer, andre filmer øvelsen. – Kom igjen! Makkeren din dør! Hun har ikke tid til å la pulsen synke. Makkeren må slepes videre ut av mørket. – Det er psykologer her til enhver tid. Det lages en psykologisk profil på studentene. Kravene vi setter for studentene settes i samarbeid med psykologene, forklarer Skaarnes. En livvakt kan ikke ha fobier, og må kunne veksle mellom lavt og høyt, og høyt og lavt, på kort tid. Handlekraft og omstillingsevne er nøkkelordene. Men også samarbeid testes under seleksjonen. – Jeg visste det kom til å bli tøft under den første samlingen. Men jeg syntes de stramma til skrua enda hardere enn jeg forventet. De kjørte det tøft fysisk. Jeg ble sliten. Veldig sliten, sier Thomas. – Hadde du noen gang lyst til å gi deg? – Nei, jeg følte hele tiden at det var riktig. Motivasjonen var der hele veien, sier han. Seleksjonen er grundigere enn den noen gang har vært tidligere. Opptaket til livvaktudanningen skal gi bedre kvalitet enn tidligere. – Jeg håper vi sitter igjen med 13 etter den første seleksjonen. Men det vet vi ikke før all testing er over. Og seleksjonen fortsetter, konstaterer kursleder Skaarnes. Det blir med håpet. I løpet av de neste dagene forsvinner to studenter til. Elleve er til slutt med videre til flere uker lange fagperioden. FAKTA Livvaktutdanningen ved PHS Eget studie på 20 studiepoeng på Politihøgskolen Går over 7 måneder totalt. Av 560 timer går ca. 8 uker til samlinger. I disse ukene inngår seleksjon. Studentene må bestå fysiske og psykologiske tester, situasjonstester, kjøretester og skytetester. Søkere må være politiutdannet. Søkerne må kunne opptre representativt og være sikkerhetsklarert for HEMMELIG. Slik ble de utvalgt Rundt 40 søkte livvaktutdanningen i fjor høst. 23 ble innkalt til første seleksjon i januar. 14 ble tatt inn til seleksjon, den første delen av livvaktutdanningen. Elleve kom videre til fagperioden. Ti er snart ferdig utdannet livvakter. Én av dem er kvinne, ni menn. De siste fem årene er ni kvinner blitt livvakter. Politihøgskolen ønsker seg enda flere kvalifiserte søkere, slik at flere kommer seg gjennom hele utdanningen. Det er behov for livvakter i Norge. 34 LIVVAKTENE – TUNGT NÅR NOEN RYKER UT I fagperioden får studentene opplæring i de ulike delene av livvaktfaget. Vi møter dem igjen på militærområdet på Rygge, der de trener bilferdigheter på en nedlagt flystripe. Det hviner i dekkene når en grå Mercedes kaster seg ut til venstre for å unngå kjeglene som skal forestille vogntog. Stemningen er lettere enn under den første samlingen. Smilene sitter løsere. De grå og skitne uniformene som før gjorde alle sammen like, er erstattet med sivile olabukser og rutete skjorter. Nå øver de på unnamanøvre i stor fart, rygging og bremseteknikk. En stor del av tjenesten foregår i bilene. – Man må ha overskudd til å håndtere situasjoner når man kjører, forklarer Morten Stuve, som underviser i kjøringen. Rundt ham står studentene. – Nå kjører vi helt vanlige biler. Men husk at spesialkjøretøyene dere ofte kjører i tjenesten er tyngre. Feil vi gjør nå vil få større utslag når dere kjører tyngre biler med høyere tyngdepunkt, sier han til dem. – Det trafikale er en risiko. Dere sitter bak rattet. Og gjør forberedelsene skikkelig. Hvis dere kjører inn i en gate og må rygge raskt ut, er det for seint å stille på speilene, maner han. Flere instruktører følger med på studentenes kjøring. For progresjonen må fortsette i fagperioden. Ikke alle de elleve som gikk videre fra seleksjonen er her nå. Selektering fortsetter nemlig gjennom hele utdanningen. Fire uker inn i fagperioden, ble én av dem tatt ut. – Vi er blitt godt kjent, og merker det når noen ryker. Man får vondt av personen, og blir påminnet om at man selv må henge i, forteller Trine. – Det får deg til å lure på hvordan du selv ligger an, for man tenker jo at den som ryker var en bra person. Det er tungt når noen forsvinner og man blir usikker på egen posisjon, sier Thomas. – MITT BIDRAG TIL SAMFUNNET I slutten av april er endelig sorte dresser og slips på. Sambandet sitter i øret. Og så solbrillene da. I den nest siste uken ser studentene ut som helt ekte livvakter. De bor på hotell og kjører VIP-ene til turistattraksjoner og møter under øvelsene. Slik vil store deler av jobbhverdagen være hvis de får jobb som livvakter til høsten. Dette motiverer Trine. – Man får jo hele Norge som arbeidsplass. Hele verden. Du havner på de mest utrolige steder, og det er nesten så man må klype seg i armen og spørre seg om det hele er virkelig. I Oslo rådhus er oppdraget å passe på en VIP på omvisning. De vanlige, ekte turistene som er i rådhusets festsal for å se på de store veggmaleriene, snur seg og lurer på hvem som er på besøk når de sorte dressene glir opp de hvite marmortrappene. Én av de dresskledde, noen meter foran resten av det viktige følget, sjekker at kysten er klar. De andre går tettere på og litt bak VIP-en. Slik beveger de seg systematisk fra rom til rom i rådhuset. På vei ut igjen oppstår en uforutsett situasjon da livvakten fremst i følget melder at veien ut ikke er trygg. Raskt legges en ny plan. Ned to trapper, gjennom kjelleren og ut gjennom parkeringsanlegget. Hvorfor velger de å bli livvakter? Hvorfor velge et yrke der du risikerer å havne i skuddlinjen fordi du passer på de mest utsatte menneskene i samfunnet? – Jeg kjenner at dette blir mitt bidrag til samfunnet og landet vårt, sier Trine. – Samfunnet vårt er som det er. Det har et kongehus og det har et demokrati. Alle mennesker er viktige i landet vårt. Men for landet innad og utad er det viktig at disse menneskenes sikkerhet ivaretas, sier hun. Den oppfatningen deler Thomas. – Man verner viktige samfunnsinteresser. Du skal sørge for at de som styrer landet skal få tryggheten til å gjøre jobben sin. Det er viktig at funksjonene deres beskyttes, sier han. – Selv om man er enige i at funksjonene er viktige, så vil mange kanskje tenke at det å være livvakt er å gå langt for å beskytte den ene enkeltpersonen? – Det er klart at jeg har tenkt over at Det handler om å være trofast mot taktikken. Og taktikken handler ikke om å kaste seg foran kuler. 35 SISTE TEST: VIP-en kommer ut av bilen på Skimuseet i Oslo. Det er nest siste uke med samling, og øvelsene er mer reelle enn noen gang. man har en utsatt posisjon til tider. Men det handler for meg om å være profesjonell. Du har en jobb og en taktikk du er trofast mot. Og den taktikken handler ikke om å kaste seg foran kuler. Er du forberedt og gjør jobben som trengs den dagen noe skjer, blir det aldri nødvendig. GÅR FOR DRØMMEN Utenfor det nedlagte industribygget på Kongsvinger sitter de ti som er igjen til slutt i solveggen og inntar dagens matpakke. I dag har de stoppet en knivmann, evakuert bygget etter funn av mistenkelige gjenstander og brakt VIP-en i sikkerhet fra brann. De er ni menn og en kvinne. Politiet skulle ønske at flere av dem var kvinner. Det samme skulle den eneste kvinnen i årets kull. – Jeg vil oppfordre jenter til å søke. Mange tenker kanskje at det kan være kjipt å få et «nei» og ikke prestere. Men man må bare tørre å prøve, og gulrota blir desto større hvis man klarer å komme inn og gjennom, mener Trine. For studentene gjenstår en avslutningsfest. Deretter må de lese, skrive oppgave og avlegge en muntlig eksamen. Klarer de det, noe som framstår som en bagatell sammenligna med de mange lange ukene de har vært gjennom, er de livvakter. Den kongelige politieskorte og PST skriker etter flere livvakter. Etter alt å dømme er det jobb å få. Både «Trine» og «Thomas» har familie. Men de er innstilt på en jobb med mye reising. – Vi har diskutert det mye i familien, og det er full støtte hjemmefra når jeg nå ønsker å prøve. Men det er klart det ligger en usikkerhet i det. I hvor mye som kreves. Men jeg tror det vil fungere godt, sier Thomas. – Vi har gått en god runde hjemme. Det er jo mye reise. Men i bunn og grunn ligger jo det faktum at dette er noe jeg har lyst til, sier Trine. – Jeg tror ikke jeg blir en bedre mor eller kjæreste hvis jeg ikke gjør det jeg drømmer om. Man må følge drømmen sin, sier livvakten. Det er psykologer her til enhver tid under seleksjonen. Det lages en psykologisk profil på studenten. Morten Skaarnes, leder for livvaktutdanningen. 36 POLITITING & TANG Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] AV: Ole Martin Mortvedt TEST: SUPER THERMO SUPER-SOCK W/NET LINING KLAMME SOMMERFØTTER? BRYNJE KAN HA LØSNINGEN B rynje er kjent for å lage nettopp Brynjer. Eller helsetrøyer om du vil. Helsetrøyer i netting, som lager et lite luftlag mellom kroppen og neste tøylag. Bra når det er kaldt for å få et ekstra isolerende lag. Mange som bruker uniformskjorter vet at det fungerer godt om sommeren også, for å hindre at skjorta klistrer seg til en sommervarm kropp. Særlig når lettvesten er med på tur. Nå har Brynje laget strømper etter samme ide. To-lags strømper, der det innerste laget er av netting. Den første følelsen er litt underlig. De første skrittene med strømpen på foten kjennes annerledes. Noen hater det, andre elsker det. Jeg havnet i sistnevnte gruppe. Og jeg liker strømpene bedre og bedre. De gir følelsen av en slags fotmassasje. De isolerer godt mot kalde gulv når du går i strømpelesten, og de sitter bra på foten. Men best er følelsen inne i varme sko. Den uunngåelige klamme følelsen etter mange timer i varme boots, blir rett og slett mindre klam fordi strømpene opptar lite fukt. Dette er en nyvinning jeg ikke har sett tidligere. Materialet er 100 prosent syntetisk, og tørker svært raskt hvis du får anledning til å ta av marsjstøvlene. Min sommerfavoritt på strømpeavdelingen er klar. «Super Thermo Super-sock w/net lining». Og jammen kan det hende at de følger med over til vinterlisten også. FAKTA LEVERANDØR: Brynje PRIS: 219,- DERFOR ER DEN BRA ❶ Gir god lufting til føttene ❷ Gir en masserende følelse ❸ Tørker raskt KAN BLI BEDRE ❶ Bygger ørlite mer enn de tynneste strømpene 37 POLITIFORUM.NO Fikk du med deg dette på Politiforum.no? FOTO: POLITIFORUM FOTO: ÅDNE SINNES RETT FRA NETT Trente PLIVO-samarbeid i Oslo-fjorden Straffeutmålingen i saken der en beruset mann prøvde å knivstikke politibetjent Ronnie Fiskvik i halsen etter å ha blitt stoppet for fyllekjøring, ble ti måneders ubetinget fengsel. Mange mener ti måneder fengsel ikke vil være tilstrekkelig for å sikre tjenestemannsvernet. Fiskvik selv følte ikke straffen var tilstrekkelig og får støtte av lokallagslederen. – Det er mulig at politifolk ute i gata føler at rettsvesenet og samfunnet ikke greier å beskytte dem. De kan oppleve dette som at rettssystemet ikke ser alvoret i situasjonene de utsetter seg for – for samfunnet, sier lokallagsleder i Salten PF Geir Nordkil. Oslo PD har den siste tiden trent sammen med de to andre nødetatene den tverretatlige prosedyren «pågående, livstruende vold», eller PLIVO som det heter. – Poenget med PLIVO er å få alle tilgjengelige ressurser effektive når vi trenger dem, forklarer politioverbetjent Thor Langli, som jobber med innsatsledelse i fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt og har vært med fra starten av PLIVO-arbeidet. Du kan se de unike bildene fra øvelsen på Politiforum.no FOTOMANIPULASJON: VOLVO/POLITIFORUM Hvorfor ikke drapsforsøk i Salten? #POLITIBILDET I sommer må du huske å bruke #politibildet på Instagram.Del din politihverdag og politisommer med oss andre! Volvo XC90 kan bli politi-SUV Anbudsprosessen for innkjøp av nye politibiler for perioden høsten 2016 til 2020 er i full gang, og flere leverandører har lagt inn tilbud. I slutten av mai ble Volvo XC90 lansert. Og av tilbudene Politiets Fellestjenester har fått i SUV-klassen, er den nye XC90, får Politiforum bekreftet. I ressursbilklassen skal Volvo XC90 kjempe mot BMW X5, Mercedes ML og Mercedes GL 350. GOD SOMMER! Hilsen oss i Europcar 38 ETTERFORSKNING DRAP 1 28. AUGUST 2013 Anja Weløy Aarseth (21) overfalt og drept Studenten Anja Weløy Aarseth blir overfalt og drept på fjellet Aksla i Ålesund. En 24 år gammel mann ble dømt til 21 års forvaring. DRAP 2 29. OKTOBER 2013 Preben Mikael Dimmen (27) drept på fest Preben Mikael Dimmen blir drept etter å ha blitt slått med en flaske i hodet etter en fest utenfor Ulsteinvik. Gjerningsmannen ble dømt til 13 års fengsel. DRAP 3 8. AUGUST 2014: Sami Milhem (20) drept Sami Milhem blir drept i et hus på Hareid. En 24 år gammel mann blir dømt til 19 års fengsel for overlagt drap. Dommen er anket. 39 DRAP 4 21. OKTOBER 2014 Åge Stavran (35) funnet drept Åge Stavran blir funnet død etter en brann i leiligheten hans i Spjelkavik utenfor Ålesund. En 22 år gammel mann er dømt til 18 års fengsel. Dommen er ikke rettskraftig ennå. HVA SKJER NÅR DISTRIKTET FÅR 4 DRAP PÅ 15 MÅNEDER Når drapsalarmen går i et lite distrikt, snus distriktet på hodet. På stille Sunnmøre skjedde fire drap på 15 måneder. TEKST: Torkjell Trædal. FOTO: Torkjell Trædal og Sunnmøre politidistrikt. KARTGRUNNLAG: CartoDB attribution ©2015 HERE 40 ETTERFORSKNING I oktober i fjor rykket Ålesund-politiet ut. I en brennende leilighet fant de en død mann. Etterforskningen viste at mannen ikke hadde dødd av brannen. Han døde av stikkskader og et økseslag mot hodet natten før. 9. juni sitter de tre tiltalte i Spjelkaviksaken i rettssalen. En 22-åring tiltalt for drap, to tidligere kamerater tiltalt for å ha hjulpet ham med å dekke over gjerningen ved å tenne på huset. I rettssalen sitter pårørende av offeret, pårørende av de tiltalte og presse. Og bak i salen, langs den ene veggen sitter etterforsker Hans Martin Gridseth. – Jeg jobber vanligvis med å etterforske andre ting enn drap. Men når store saker som dette skjer i et lite distrikt som Sunnmøre, må hele organisasjonen tas i bruk, forteller Gridseth. Sunnmøre politidistrikt, som fra 2005 til 2012 kun hadde tre drap, fikk plutselig hendene fulle fra sent i august 2013. Fire drap ble begått i distriktet på 15 måneder. Men i en tid der distriktenes robusthet og «kalde saker» fyller mediebildet – de ansatte i lille Sunnmøre politidistrikt løste raskt alle fire sakene. Hvorfor lykkes de? ALLE MANN TIL PUMPENE Aksla-saken var den første av de fire sakene. Saken der studenten Anja Weløy Aarseth noen dager etter hun ble meldt savnet, ble funnet drept på byfjellet i Ålesund. Men etterforskerne holdt fra første stund mulighetene åpne for at noe kriminelt kunne ligge bak. Raskt iverksatte leder retts og påtale distriktets egen «storsak»instruks, forteller leder for voldsavsnittet i Sunnmøre, Oscar Lilleås. – Det betyr at vi opphever organisasjonen og lager en ny organisasjon for den saken det gjelder. Alle ressurser i distriktet sidestilles og er tilgjengelige. – Det tydeliggjøres hvem som gjør hva i den nye organisasjonen. Etterforskningsleder, påtaleleder og andre funksjoner utpekes. De lokale kontorene ble i Aksla-saken tidlig bedt om å avgi personell med biler i én uke av gangen, forteller etterforsker Gridseth. 41 RAMMET: Lokalsamfunnet i og rundt Ålesund ble rammet av fire drap på kort tid. Spesielt det første drapet på byfjellet Aksla sjokkerte lokalsamfunnet. I DET INNERSTE: Daværende politimester har satt stab. En mann er funnet død i Hareid. Dette er en «storsak». Stemningen er konsentrert – og bordet blir stadig fullere av tomt Twistpapir. Foto: Sunnmøre politidistrikt I distriktet har man dannet seg et bilde over kompetansen ulike ansatte sitter på. På den måten kan kompetansen til Gridseth og andre som ikke vanligvis jobber med å etterforske vold, utnyttes raskt når en stor sak skjer. Den hurtige omorganiseringen gjør at alle deler av politiet tas i bruk. – Hvis man for eksempel kjenner til en operativ politimann som er god på å ta avhør under alminnelig straksetterforskning, kan han tas inn til å drive avhør i drapsetterforskningen, forteller Gridseth. Under Aksla-saken ønsket politiet tips fra publikum. Politirevisor Arve Engene var blant de rundt 40 personene fra Sunnmøre politidistrikt som ble involvert i saken, da han meldte seg til tjeneste og ble satt til arbeid på tipsmottaket. Den samme jobben har han gjort også i de tre sakene som fulgte Aksla-saken. – Det skiller seg veldig fra det jeg gjør til vanlig. I Aksla-saken hadde vi 8-900 tips, sier Engene. Vibecke Valkvæ jobber som konsulent på etterforskning. Hun registrerer anmel- Alle ressurser i distriktet sidestilles og er tilgjengelige i store saker delser, svarer på publikumshenvendelser, registrer post og jobber med beslag. Under de fire drapssakene har hun ledet et dokumentsenter, der hun sammen med Kripos har kodet alle tips, avhør, rapporter og andre dokumenter inn i databaser. – Slik knytter vi sammen opplysninger som framkommer. I store saker gir du det du har. Vi som jobber i politiet ønsker jo å hjelpe andre, og i så alvorlige saker vil jo alle bidra til at de blir løst raskest mulig, sier Valkvæ. LOKAL STYRING Under alle sakene har Sunnmøre hatt bistand for Kripos, men det var flest fra Kripos involvert i Aksla-saken. I denne saken var 42 ETTERFORSKNING KLESDRAKTEN: Etter at Anja Weløy Aarseth ble savnet stilte politiet opp en dokke med hennes antatte klesdrakt på en pressekonferanse. Foto: Sunnmøre politidistrikt det Jon-André Nilsen fra Kripos som ledet bistanden fra Kripos. – Tidlig i saken ble vi enige om at dette var en sak vi skulle lære av, og det tok vi med oss videre, forteller Lilleås, leder for voldsavsnittet. Etterforskningsmodellen distriktet benyttet seg av med Nilsen til stede i Akslasaken har også vært nøkkelen i de tre neste drapene i Ulstein, på Hareid og i Spjelkavik. – Nøkkelen i modellen er at etterforskerne må få etterforske. Administrerende støtteelementer må ta seg av resten, forklarer etterforsker Gridseth. Ressursene er ikke et spørsmål i de store sakene. – Det er vanskelig å ha tom pengesekk. Men det skal etterforskningsledelsen ta seg av. Sammen med administrative ledere, tas disse diskusjonene utenfor etterforskningsgruppen. Etterforskerne skal ikke bry seg med dette når saken pågår, konkluderer Lilleås. – Et delprosjekt i Aksla-etterforskningen hadde 20 etterforskere. Man kan ha åtte teknikere og ti mann på video. Da kan ikke bindeleddet i etterforskningen ligge på alle fire med munnbind. Vedkommende må lede, sier Gridseth. I tillegg har lokal prosjektledelse vært et viktig element, uavhengig av hvor mange som bistår fra Kripos, forteller Lars-Eirik Steinsland, som er nestleder i PF på Sunnmøre i tillegg til å ha jobbet på flere av sakene. – Kripos har vært en støtte. Selv om vi selv besitter fagkompetansen innen de fleste fagfelt, er det nødvendig med støtte og ekspertise når det er snakk om så store mengder informasjon som det ofte er i slike saker, særlig med tanke på tekniske og elektroniske spor og analyse. Men det lokale ansvaret er viktig for oss, sier Steinsland. Gjennom lokal styring over saken, og at man bruker samme språk under etterforskningen i distriktet og hos Kripos, gjør at Kripos kan dra hjem etter initialfasen og vite at distriktet nå tar seg av resten, mener etterforskerne. Jon-André Nilsen, mannen bak etter- forskningsmetoden Sunnmøre nå benytter seg av i de store sakene og som underviser i faget på PHS, husker at det var lett å få fristilt ressurser til etterforskningen. – Vi la en plan innledningsvis og fikk gehør for det hos ledelsen. Vi fikk etter kort tid et stort team oppe å gå. Det er bra, selv om man ikke har så mye valg i slike saker. Jeg har vært på mange saker rundt omkring. Min erfaring er at distriktene setter ned gode team og ressurser for å løse sakene, sier Nilsen. Det er vanskelig med tom pengesekk. Men det skal ikke etterforskningsledelsen ha noe å gjøre med. STYRKET SAMHOLD Samtidig som stemningen i gangene er konsentrert og preget av respekt for folk i krise under de store sakene, har arbeidsmetoden ført til et tett samhold. På Sunnmøre inviteres alle til morgenmøter i parolesalen når store saker pågår, selv de som ikke jobber direkte med saken. Det gir hele distriktet et forhold til saken, og kan gjøre at de som ikke jobber direkte med saken, føler at jobben de gjør 43 er viktig for at saken kollegene jobber med skal løses. I tillegg blir de ekstra øyne og ører for å fange opp tips. – Vi inviterte alle, både her på huset og ute i distriktet inn på huset under Akslasaken. På den måten kunne man prate og ta del i fellesskapet. Det var full åpenhet internt og det ga tillit i organisasjonen, forteller Gridseth. Samtidig koster det å ha flere store saker. Restansene øker og det er dyrt. – Så mange store saker over en relativt kort tidsperiode høyner jo belastningen for organisasjonen, og går samtidig utover andre oppgaver, sier etterforsker og tillitsvalgt Steinsland. De ansatte har brettet opp ermene også i tiden etter sakene, men det har kostet å hanke inn igjen en økonomisk slakk, samtidig som slakk med tanke på måltallene skal hentes inn. I 2013 fikk Sunnmøre politidistrikt ekstrabevilgning på 1,7 millioner for å løse store saker. I fjor fikk de én million. – Det er fint å få ekstra penger fra POD, men selv om det er dyrt tar vi selvsagt sakene som kommer. Så får vi hanke det inn igjen når sakene er løst. Da må vi holde trykket oppe, sier politimester i Sunnmøre, Ingar Bøen. Han mener et godt fagmiljø som har vært sugne på mer kunnskap har vært en av nøklene til suksess i de fire store sakene. – Vi får ikke bistand bare for å få hjelp, men for å lære. I tillegg er en suksessfaktor alle de som jobber her til daglig, som ikke er etterforskningsledere eller sitter på pressekonferansene, slår politimesteren fast. – Å etterforske disse sakene er «learning by doing» sier etterforsker Gridseth. – Dere har opplevd mange store saker på kort tid. Har dere noen gang tenkt ”oi, enda en sak”? – Hvis du spurte meg for to år siden, så var vi aldri forberedt på fire saker. Men det handler om å stille samme kravene til hver sak, mener Lilleås. Etterforskerne omtaler organisasjonen Foto: Sunnmøre politidistrikt FOLKSOMT: På møtene på politihuset i Ålesund var alle velkomne under Aksla-saken, også de som ikke jobbet direkte med sakene. Slik får hele distriktet eierskap til sakene. Foto: Sunnmøre politidistrikt Hvis du spurte meg for to år siden, så var vi aldri forberedt på fire saker. ROS: Politiet fikk ros utenfra etter etterforskningen. som trimmet. De vet hva som skal skje i akuttfasen, hvem og hva det skal spilles på, forteller Gridseth. – Vi har opparbeidet oss kompetansen her. I de siste sakene har vi brettet opp ermene og sagt: «Dette har vi gjort før. Nå gjør vi det igjen». 44 FAGARTIKKEL AV: SILJE BRINGSRUD FEKJÆR professor ved Senter for profesjonsstudier HiOA og professor II ved Politihøgskolen OTTO PETERSSON stipendiat ved Linnéuniversitetet, Växjö Fra legalist til Dirty H og nyansattes syn på Politirekruttenes syn på politirollen endres lite i løpet av den tiden de er under utdanning. Imidlertid ser det ut til at de blir mindre legalistiske og mer positive til Dirty Harry-inspirerte arbeidsmetoder når de kommer ut i jobb. H vordan forandres synet på politiets oppdrag og arbeidsmetoder – enkelt sagt synet på politirollen – i løpet av utdanningen og under den første tiden i jobb? Og vil synet på politirollen bli påvirket av hvilken bakgrunn man har og jobben man er i? For å svare på disse spørsmålene har vi fulgt svenske politistudenter gjennom utdanningen og ut i arbeidslivet. Et legalistisk og et autonomt syn på politirollen er i praksis to ytterpunkter i synet på politirollen. For de som har et legalistist perspektiv på politirollen er det sentrale prinsippet at politiet må ha lovdekning for alle avgjørelser. Å anvende loven i tråd med lovgiverens intensjoner ses som viktig. Betydningen av rettssikkerhet understrekes av behovs- og proposjonalitetsprinsippene, samt likebehandlingsprinsippet. Tilhengere av et autonomt perspektiv mener at politiet også har et moralsk mandat. Politiet bør f.eks. oppdra de som bryter mot allment anerkjente normer, og gi de som er åpenbart skyldige en lærepenge dersom loven ikke strekker til. Å oppnå konkrete resultater og komme raskt framover i yrkesutøvningen ses som viktig. Slike mål kan hellige midlene, selv om det kan innebære at loven må tøyes betraktelig. En autonom polititjenesteperson er villig til å gå langt for å forsvare politiets autoritet; hvis denne autoriteten utfordres blir prinsippene om behov og proporsjonalitet nedprioritert. Til sammen gir dette et syn på politirollen som er kroppsliggjort av Hollywood-karakteren Dirty Harry. Denne artikkelen er basert på en spørreskjemaundersøkelse av to kull svenske politistudenter. Det ene kullet gjennomførte undersøkelsen ved utdanningsstart og ved uteksaminering (januar 2013). Det andre kullet gjennomførte undersøkelsen ved uteksamine- ring (januar 2011) og etter å ha jobbet i 15 måneder. Til sammen har vi fått svar fra 922 respondenter. Svarprosent har variert mellom 59 og 96 prosent. (se Fekjær, Petersson, & Thomassen, 2014). Undersøkelsen er en del av det internasjonale forskningsprosjektet RECPOL (Recruitment, Education and Careers in the Police). Å utvikle et godt mål for ikke-legalistiske holdninger er ikke enkelt. For å kvalitetssikre målet vårt har vi laget en indeks, det vil si et mål satt sammen av svarene på 14 forskjellige påstander som handler om ulike aspekter ved politiarbeid. Rekruttene har tatt stilling til påstander som “I politiarbeid er det viktigere å oppnå resultater enn å følge loven til punkt og prikke”, “I de tilfelle der loven ikke strekker til er det akseptabelt at politiet straffer de som åpenbart er skyldige” og “Å rette oppmerksomhet mot visse personer ut fra utseende eller opprinnelse er en naturlig del av politiarbeidet”. De som sier seg mest enige i disse påstandene regner vi som positive til Dirty Harry-inspirert politiarbeid. I figur 1 ser vi at svenske politistudenter er relativt avvisende til et autonomt perspektiv på politirollen når de starter på utdanningen. På en skala fra 0 til 100 der 100 står for maksimalt autonome holdninger, plasserer den gjennomsnittlige politistudenten seg på 34. Dette endrer seg lite i løpet av den tiden de er under utdanning. Det kan skyldes at den svenske utdanningen, i likhet med den norske, er relativt lang og legger vekt på formelt riktig politiarbeid. Etter at de nye politifolkene begynner å jobbe, ser vi imidlertid at de har en mer autonom innstilling til politirollen. Gjennomsnittet øker til 47 etter bare 15 måneder i uniform. Tidligere forskning forklarer denne endringen bl.a. med at nyansatte tilpasser seg til kollegaer, og med misnøye mot det som oppfattes som et utilstrekkelig rettslig system (Macvean & Cox, 2012; Reiner, 2010). Å rette oppmerksomhet mot visse personer ut fra utseende eller opprinnelse er en naturlig del av politiarbeidet 45 Harry? Politistudenter å politirollen FIGUR 1: GRAD AV AUTONOMI I SYNET PÅ POLITIROLLEN (0=MAKS. LEGALIST, 100=MAKS. AUTONOM) Hvem du er og hvor du jobber har betydning for hvor stor grad av autonome holdninger du har som politi, selv om forskjellene mellom politifolk ikke er veldig store. Unge, mannlige rekrutter er mer positive til å ta i bruk Dirty Harry-inspirerte virkemidler når de mener det trengs. Figur 2 viser at den gjennomsnittlige mannlige 23-åringen på en ordensavdeling i en stor by scorer 65 på skalaen. Til sammenligning scorer den gjennomsnittlige kvinnelige 33-årige etterforskeren i en småby bare 50 på skalaen. Det bekreftes av tidligere forskning, som har vist at unge menn kan ha et annet syn på politirollen enn kvinner (Lander, 2013). Når de som jobber på ordensavdelingen i store byer er mer autonomt innstilt kan det være fordi politiets autoritet oftere blir utfordret, og fordi muligheten for rask backup fører til en mer offensiv arbeidsstil. “vikarierende grunners lov”, for eksempel ved å bruke trafikkforskriftene for å kontrollere både de som er i bilen og bilens last. Et annet eksempel er aksepten for å gi en lærepenge på stedet, en praksis som bl.a. kan ramme kriminelle gjengangere fordi man anser at loven er alt for tannløs. Fordelene med et autonomt syn på politirollen må imidlertid avveies mot omkostningene, som på lang sikt kan bli betydelige. Det norske og svenske politiet har over lang tid hatt relativt høy tillit hos befolkningen sammenlignet med andre land (Thomassen, 2013). Denne tilliten bygger på en oppfatning om at den polisiære maktutøvingen er juridisk forankret og at det er likhet for loven. Politiets legitimitet er også nært knyttet til bruken av vold og tvang; en rettighet som skal avveies mot hva situasjonen krever og hva man kan oppnå med handlingen. Et syn på politirollen som innebærer at slike verdier nedprioriteres til fordel for behovet for å oppnå raske og konkrete resultater kan være en vanskelig vei å gå. I potten ligger den tilliten som politiet har bygget opp over lang tid. I politiarbeid er det viktigere å oppnå resultater enn å følge loven til punkt og prikke. FIGUR 2: BAKGRUNN OG JOBBS BETYDNING FOR AUTONOME HOLDNINGER (PREDIKERTE VERDIER BASERT PÅ LINEÆR REGRESJONSANALYSE). Utviklingen mot et mer autonomt syn på politirollen må ses i lys av viljen til å være polisiært effektiv. Det innebærer at man ved enkelte tilfeller kan anvende 46 KRONIKK AV: ERIK ERIKSEN, seniorrådgiver Oslo PD Formann i motstandsbevegelsen, eller toppledelses forlengede arm? Mellomlederens rolle kan ha betydning for endring i offentlige organisasjoner. P olitiet står foran en stor reform, og ledelse er et sentralt tema i den. Hvordan utøves lederrollen og hvor mange ledere man trenger er spørsmål som stilles. Men har det også noe å si når lederne er på jobb, og om de arbeider samtidig med sine ansatte? Eller kan ansatte som jobber døgnkontinuerlig ivaretas av en leder som kun jobber dagtid? Våre undersøkelser rettet seg mot ledere med personalansvar. Den var avgrenset til å dreie seg om hva det å ha ledere på jobb, samtidig med de ansatte, gjør med en døgndrevet organisasjons evne til endring. Undersøkelsen ble gjennomført ved å sammenligne to organisasjoner. En organisasjon som har ledere med personalansvar på jobb samtidig med de ansatte døgnet rundt (operative tjenester i Oslo politidistrikt), og en organisasjon der de ansatte jobber døgnet rundt, mens leder med personalansvar kun arbeider dagtid (institusjonstjenester i Levanger kommune). Vi valgte å undersøke dette ved å vurdere hva lederens tilstedeværelse gjorde med evnen til språkutvikling, problemløsning og forebygging av opportunisme. språket utvikler seg i en slik retning. Leders tilstedeværelse blir imidlertid først helt avgjørende når det kommer til utvikling av det språk vi bruker for å skaffe oss lik fortolkning og felles forståelsesrammer, eksempelvis hvordan vi nå oppfatter forslag til politireform. En leder som arbeider samtidig med sine ansatte, kan bruke språket til å forme folk, skreddersy informasjon og sjekke at budskapet er forstått. Leder uten denne muligheten vil i mye større grad oppleve at ansatte lager seg sine egne avvikende fortolkninger. PROBLEMLØSNING Vi fant at leder ikke er avgjørende for å løse problemer som relaterer seg til hvordan man skal utføre de daglige arbeidsoppgavene. Dette klarer de ansatte i stor grad selv, evt. hjulpet av spesialister eller fagledere. Det er først når problemene ikke lenger er rent faglige, men har mer karakter av å være generelle og komplekse at leders tilstedeværelse er nødvendig for å løse dem. Eksempler som vi fant på dette var konfliktløsing, korrigering av uønsket adferd og omprioritering av ressurser. For å løse slike problemer trengs den kompetanse og autoritet en leder med personalansvar har. Arbeider denne samtidig med de ansatte, har man altså anledning til å håndtere de fleste problemer fortløpende, og hindre at de utvikler seg. At problemer løses der og da er i utgangspunktet positivt, men kan også ha negative effekter dersom problemer løses uten at kunnskapen om dem blir tilgjengelig for resten av organisasjonen. Vi fant at dette syntes å være tilfelle i politiet, noe som kan være årsak til at man der i for liten grad evner å lære av sine feil og utvikle seg. Små avvik håndteres av leder der og da, fremfor å bli rapportert videre. Informasjon om avvik forblir da ukjent for resten av organisasjonen, og gjøres ikke til gjenstand for systematisering og læring. Vi fant at man i Levanger kommune i større grad var prisgitt å bruke formelle rutiner for registrering og behandling av avvik, da de ellers forble ukjente for lederne. På den måten ble også informasjon om avvik Ledere kan deles inn i de som ser på seg selv som en del av ledelsen og de som ser på seg som «formenn for de ansatte SPRÅKSKAPING Vi fant at det språk man bruker for å håndtere utfordringer i daglig jobbutførelsen ikke er spesielt avhengig av nærhet mellom leder og ansatt. Den språktypen kan også utvikles på avstand, og ved passive kommunikasjonsformer som eks. e-post. En leders tilstedeværelse har imidlertid klar betydning for utvikling av det språket vi bruker for å regulere hvordan vi omgås hverandre. For å eksemplifisere kan man vise til den pågående diskusjon om at politiansattes språk inneholder sexpress og nedsettende betegnelser. Der ledere er til stede samtidig med de ansatte har man større forutsetninger for å hindre at 47 TODELT: Er lederen en del av ledelsen, eller en del av de ansatte? Rollen lederen finner seg til rette vil kunne påvirke hvordan reformarbeidet gjøres. systematisert slik at man skaffet seg bedre forutsetninger for å avdekke systemfeil og lære av dem. OPPORTUNISME I en organisasjon er det ofte slik at leder og ansatt har forskjellig informasjon, ulike meninger om mål (hva som skal gjøres), eller ulik oppfatning av risiko ved en aktivitet (ikke da bare fysisk risiko, men også risiko for eks. dårlig omdømme eller budsjettmessig underskudd). Dette er momenter som fører til opportunisme, altså at den ansatte gjør noe annet enn lederen vil at man skal gjøre. Om man forutsetter at toppledelsen vet best, er opportunisme negativt og bør forebygges. Vi fant, ikke overraskende, at ulik informasjon i mye mindre grad er tilfelle der leder og ansatt arbeider samtidig, enn der leder og ansatt ikke gjør det. Ulike meninger om mål (at en ansatt vil gjøre noe annet enn lederen), kan forebygges ved detaljerte resultatkrav. Dette fungerer imidlertid best for en ansatt med arbeidsoppgaver som ikke innebærer mange valg. I politiet er vanligvis det motsatte tilfelle: de ansatte må hele tiden ta en rekke, og til dels vanskelige, valg. Med det øker også muligheten for at ansatte gjør ting annerledes enn det lederen egentlig ønsker. Et effektivt tiltak for å hindre dette er at lederen aktivt overvåker adferden til den ansatte. Vi fant, heller ikke det kanskje så overraskende, at en leder som arbeider samtidig med de ansatte vil ha større mulighet for å gjøre det, enn lederen som arbeider kun dagtid. Imidlertid fant vi at selv om lederne var til stede sammen med de ansatte i politiet, var de i liten grad opptatt av å sørge for at ansatte jobbet mot bestemte mål. Det mener vi kan skyldes at lederne i politiet heller syntes å ha fokus på å hindre at de ansatte gjorde noe galt. For en etat som politiet er det for så vidt forståelig. Men det er antagelig stort potensiale i at lederne ikke bare passer på at de ansatte ikke gjør noe galt, men også at de, av alt det riktige de kan gjøre, gjør det toppledelsen har prioritert høyest. LEDERROLLEN Vi mener å ha funnet at ledere som arbeider samtidig med de ansatte kan være glimrende endringsagenter gjennom å utvikle språk, løse problemer og hindre opportunisme. Imidlertid fant vi store forskjeller i hvordan ledere definerer rollen sin i politiet. Grovt sett kan de deles inn i om de ser på seg selv som en del av ledelsen og de som ser på seg som «formenn for de ansatte». Den samme forskjellen fant vi ikke blant de lederne som kun arbeidet dagtid i kommunen. Der ble alle lederne oppfattet som en del av ledelsen. At ledere ser seg som «formenn» fremfor som en del av ledelsen kan ha sin årsak i stor grad av lederrekruttering fra egne rekker, manglende lederutdannelse eller at lav sosial distanse mellom leder og ansatt gjør det vanskeligere å opprettholde lederrollen. Ledere som ikke er tydelige på sin rolle som leder blir ikke de endringsagentene de har potensiale for å bli. Og dersom de har tilstrekkelig feil rolleforståelse vil de i stedet kunne organisere direkte motstand mot endring. Av den grunn mener vi denne rolleavklaringen er avgjørende for om det er formålstjenlig å ha ledere på arbeid samtidig med de ansatte. Denne rolleavklaringen er ikke noe disse lederne er i stand til å klare alene. Det vil avhenge av at lederne over dem stiller krav, skaper et eget «ledermiljø», sørger for å rekruttere riktig og tilrettelegger for lederutdanning. Først da sikrer man seg at førstelinjelederen ikke blir formann i motstandsbevegelsen og fremst i hylekoret, men toppledelsens forlengede arm. 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Skippertak når statistikken ikke stemmer MÅLSTYRING AV: ERIK GAUTEFALL, POLITIFØRSTEBETJENT TELEMARK POLITIDISTRIKT D et er artig og litt merkelig. Dette fenomenet som melder seg et par ganger i året. Skippertak, kaller vi det. Hver vår og hver høst opplever vi at tallene vi lever av ikke er slik de skal. For få kontrollerte kjøretøy, litt for få narkotikasaker, litt for mange saker som har hopet seg opp på etterforskningsseksjonen osv. Og hvordan blir slike problem håndtert? Jo, skippertak. Skippertak er et tegn på sykdom. Da er det noe som ikke fungerer. Og hvis dette sykdomstegnet kommer igjen hvert eneste år, kanskje to ganger i året, da må dette gjøres noe med. Dersom dere ledere ikke har mere fantasi og handlekraft enn denne billige, kortvarige løsningen, så synes jeg litt synd på dere. Jeg er så inderlig lei av skippertak så lenge ingen andre tiltak følger i etterkant. Men, skuta flyter enda… Takket være skippertak. Ship O’hoi! Dersom dere ledere ikke har mer fantasi og handlekraft enn denne billige, kortvarige løsningen, så synes jeg synd på dere. Kontraproduktive generaliseringer om samfunnssikkerhetssektoren BEREDSKAP AV: SIMEN BAKKE BEREDSKAPSRÅDGIVER S amfunnssikkerhetsarbeidet i Norge har gjennomgått massive undersøkelser og vurderinger i etterkant av 22. juli 2011. Viljen til å undersøke arbeidet på samfunnssikkerhetsfeltet er i seg selv et gode. Nettopp fordi det kan gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere vår praksis. Likevel kan det offentlige ordskiftet i så stor grad sies å være preget av generaliseringer, frykt og feilinformasjon, at det samme ordskiftet som skal rette kritisk søkelys – til dels bidrar til å undergrave det viktige arbeidet som kan gjøre Norge både tryggere og sikrere. Riksrevisjonens rapport er siste spire på det voksende treet av kunnskap om samfunnssikkerhetsarbeid i Norge. Det offentlige ordskiftet tatt i betraktning, tilsier at treet for lengst skulle være vissent – om ikke pil råttent. Til tross for mye konstruktiv kritikk er min påstand at overfokuseringen på de negative sidene ved samfunnssikkerhetsarbeidet bidrar til at befolkningen i Norge serveres med et forvrengt virkelighetsbilde. Slik feilinformasjon kan i verstefall virke kontraproduktivt ved fremtidige beslutninger som har til hensikt å gjøre oss både tryggere og sikrere. I tilfellet av både Riksrevisjonens rap- port og Gjørv-kommisjonen ser konklusjonene i det offentlige ordskiftet ut til å generaliseres slik at det ikke bare gjelder de undersøkte deler, men tilnærmet hele samfunnssikkerhetssektoren. Utydelig styringsdialog mellom Justisdepartementets og DSB generaliseres til manglende samarbeid og kommunikasjon mellom det operative innsatspersonellet ved livreddende innsats. Manglende risikoerkjennelse på politisk nivå som blant annet har ført til utilstrekkelige bevilgninger og dermed utsatte personell og materiellinvesteringer innen samfunnssikkerhetssektoren – generaliseres til manglende risikoerkjennelse på alle nivåer. Også blant innsatspersonell i operativ tjeneste. Systemkritikken som har vært reist av både Riksrevisjonen og Gjørv kommisjonen har absolutt vært på sin plass. Likevel vil det være unyttig og i verstefall kontraproduktivt å generalisere funn fra spesifikke undersøkelser til å gjelde – og dermed legge føringer på samfunnssikkerhetssektoren som helhet. I maktens logikk ligger det å søke kontroll over eget territorium, og spesielt dersom usikkerhet hersker. Usikkerhet vil naturligvis finne sted i kaotiske krisesituasjoner – uansett hvor godt det er planlagt. Når det finnes grobunn for tvil om både samarbeid og risikoerkjennelse på de lavere, operative nivåene i beredskapssystemet, vil en naturlig følge kunne være at de ansvarshavende søker informasjon, oversikt og kontroll. En naturlig konsekvens av kontrollbehovet vil være virkemidler som sentralisering, standardisering og rapportering. Derfor burde det være beroligende å vite at man i Norge har fire sentrale prinsipper for krisehåndtering som aktører innenfor beredskap og samfunnssikkerhetsarbeidet skal følge. Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Igjennom de fire prinsippene erkjenner vi at menneskene som til daglig er ute lokalt å løser livreddende oppgaver, også i krisesituasjoner er de best egnede til å sørge for vår sikkerhet og trygghet. Prinsippene skaper forutsigbarhet og bygger på et tillitsforhold mellom de politiske ansvarshavende, de øverste utøvende myndigheter og lokalt innsatspersonell – om at sistnevnte også er de best egnede til å løse krisesituasjoner i eget nærmiljø. Noe som det også finnes utallige gode eksempler på, og senest redegjort for i rapporter etter brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya. Til tross for mye godt arbeid i etterkant av 22. juli 2011 bør vi passe oss for at behovet for kontroll og sentral styring ikke overskygger de lokales mulighet for tilpasningsevne, improvisasjon og fleksibilitet. Rigide systemer som generaliserer og distanserer seg fra lokale forhold kan være like kontraproduktive som å la en undersøkelse av styringssystemer være førende for vår oppfatning av samfunnssikkerhetssektoren som helhet. 49 Forebyggende visepolitimester FOREBYGGENDE AV: IVAR SOLUM, POLITIPENSJONIST. TIDLIGERE FOREBYGGER J a da fikk vi omsider en «Nærpolitimelding». Stortinget sa sitt til slutt 10.juni. Hva er spennende i denne meldinga? Mye. Takket være et bredt tverrpolitisk vedtak fikk vi flere nye vinklinger på hvordan dette «nye nærpolitiet» skal være organisert. Slik jeg har opplevd debatten før stortingsvedtaket, er det lenge siden jeg har hørt så mye om hvor viktig forebyggende er. Men slik har det vært så lenge jeg har vært i etaten. Det har ikke manglet på positive vedtak i Stortinget om prioriteringene, men takket være en ledelse i norsk politi som systematisk har oversett disse vedtakene, er det vi ildsjeler som har fått lov å jobbe med dette fagområdet. Det som er mest spennende synes jeg er innretningen på arbeidet mellom «kontaktpersonen(e)» for forebyggende og den enkelte kommune. Her går jeg ut fra POD utarbeider klare retningslinjer. Jeg vet at POD for tiden kun har en person i arbeid som kan noe om forebyggende. Jeg håper han får lov til å utvikle dette på rett måte. Det andre viktige grepet som skal tas er jo dette at i politimesterens stab skal det sitte en visepolitimester som har dedikert ansvar for forebyggende. Dette er jo bare helt fantastisk. Opp gjennom årene har vi registrert ulike toppledere som har kalt seg visepolitimester for krim og annet. Denne gangen har Stortinget sagt at forebyggende skal prioriteres. En kan jo være fristet til å tenke at her vil «ulvene» stå klare og si at alt er forebyggende, så vi putter stillingen inn i f.eks kriminalavdelingens virke. Skjer det, er vi nøyaktig like langt som før. Heldigvis har vi en leder av Justiskomiteen som har skjønt dette nå. Jeg er overbevist om at Hadia Tajik vil følge nøye med på utviklingen av de nye distriktene. Folkens, jeg er litt spent jeg. Men jeg håper jeg ikke blir skuffet. Bedriftskulturen i norsk politi tilsier IKKE at forebyggende skal prioriteres. Snakke om at man bør gjøre det, ja – men gjøre det? BOKOMTALE KRITISK INNSIKT I LEDELSE AV: RUNE GLOMSETH, POLITIHØGSKOLEN K irkhaug bruker begrepet lederskap i boka. Det omfatter både den relasjonelle og de administrative funksjonene i lederstillinger. Forfatteren presenterer lederskap som et fag som både kan og må læres. Dette er ingen oppskriftsbok, men den gir en kritisk innsikt i fagfeltet. Forfatteren viser lederskapets elementer, betingelser og mål i en oversiktlig modell. Han skiller mellom trekk ved lederen, oppgaver og plikter som ligger til lederrollen, verktøy, orientering og opptreden. Forfatteren beskriver en teoretisk plattform, og han skriver om tradisjonelle og nyere definisjoner av lederskap. Makt og tillit er sentrale elementer. I den sammenheng peker han på hva han interessant kaller de seks lederskapssyndene. Lederskap og trekk ved ledere omhandles også. Lederatferd har tradisjonelt vært identifisert ved hva lederen er opptatt av og orienterer seg. Her finner vi også ledersjekklista, og forfatteren skriver om organisatoriske betingelser for lederskap. -Har vi behov for lederskap, spør forfatteren. Han argumenter for og mot, men konklusjonen med at det er behov for lederskap. Kirkhaug presenterer lederskapets ti bud. Her skal jeg kort nevne et av dem. Bud 1 lyder: «Du skal være et forbilde». Boka gir et meget godt innblikk i betingelsene for å utøve lederskap. Forfatteren gir i denne velskrevne og kunnskapsbaserte boka en solid plattform for ledere til å forstå og utvikle sitt lederskap. Jeg anbefaler politiledere denne boka. FAKTA: Tittel: Lederskap person og funksjon 178 sider, utgis av Universitetsforlaget. Forfatteren: Rudi Kirkhaug er professor ved Universitet i Tromsø. Han er mangeårig næringslivsleder og styreleder. Han har undervist på ledelsesutdanningen LOU-II ved Politihøgskolen gjennom mange år. STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene Vil du bli en av oss i PF? T il høsten holder PF studentene årsmøte med valg av nye tillitsvalgte. Vi trenger engasjerte politistudenter som både kan og vil arbeide for sine medstudenters rettigheter og trygghet. Er du en motivert ildsjel er det nettopp deg vi trenger. Vervet er både spennende og krevende, men først og fremst givende. Jeg er stolt av å ha vært med i to år og fått sett med egne øyne at ting går fremover. Men ting skjer ikke av seg selv. Det er viktig å være medlem i en fagforening for å sikre egne rettigheter som arbeidstaker eller politistudent. Det er også viktig at lokallag som PF studentene har ivrige tillitsvalgte som vil være med og bidra for fellesskapet. Alene er man ofte veldig liten, spesielt i en stor etat. Jo flere vi er sammen, jo sterkere er stemmen som taler vår sak. For min del blir dette mitt siste «studentrop». Fra høsten av takker jeg for meg som tillitsvalgt og leder av PF studentene, på grunn av sykdom i nær familie. Det har vært to flotte og spennende år. Det har også vært hektisk og til tider slitsomt, med en rimelig bratt læringskurve og en hektisk timeplan. Dette året har vi fokusert mye på å få flere politifolk ut i jobb, og at ferdigutdannede politifolk faktisk skal ha en jobb å gå til. Dette er dessverre en nødvendighet, men vi ser at stadig flere får jobb og at antall politifolk i Norge øker. I tillegg har vi stått på for å få til et bedre og tettere samarbeid med PHS og studentrådet, og vi har hatt jevnlige møter med forskjellige aktører for å fremme studentsaker. Vi har også vært opptatt av likestilling og mangfold. Det er viktig at de som er politistudenter kan være seg selv, være åpne, og eie sin egen identitet. Like så er det viktig for oss å formidle at hvem som helst, uavhengig av kjønn, religion, tro, hudfarge, legning og tilhørighet kan og bør søke Politihøgskolen. Også i år stiller politifolk og politistudenter i paraden under Oslo Pride. Det er flott å se et politi for alle som bokstavelig talt går foran og baner vei for gode verdier. Vervet som tillitsvalgt er variert og gir mange kjekke utfordringer. Takk for meg, og god sommer. Er du interessert i å arbeide med og for dine medstudenter? Ta kontakt med Osnen Khan eller meg for mer informasjon. Send søknad, og møt opp på årsmøte 10. september i Oslo! 50 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Sammen skal vi rulle ut reformen O nsdag 10. juni var en stor dag for de fleste som er opptatt av kriminalpolitikk. Da ble politireformen vedtatt i Stortinget. Politimesterne med politidirektøren i spissen, sentrale medarbeidere i Justisdepartementet og en «tung» delegasjon fra Politiets Fellesforbund satt på publikumsgalleriet. Debatten i seg selv var ikke den mest spennende jeg har hørt. Det var heller ikke overraskende. Politikerne tok innersvingen på mange og overrasket med å innkalle til pressekonferanse på Stortinget en søndag ettermiddag en drøy uke før stortingsdebatten. Da de presenterte enigheten om reformen direkte fra vandrehallen i Stortinget, visste vi at det ville bli en rolig seanse i Stortingssalen. Men det var likevel en tung symbolmessig handling å være til stede. Og vi fikk høre at politikerne la stor vekt på endring av holdning, ledelse og kultur i politiet. I tillegg ble satsing på etterforskning trukket frem. I og med vedtak i Stortinget, ble ballen kastet over til politidirektør Humlegård. Nå er det han og hans folk som skal sørge for å sette reformen ut i livet. Det er ingen enkel oppgave, men det vet vi også at Humlegård er klar over. Politikerne har trukket opp de store linjene. De har gitt beskjed om at lokaldemokratiet skal ha mye å si på hvor lokale kontor skal legges ned, slås sammen og opprettes. Mellom de store linjene og lokaldemokratiet ligger det et stort handlingsrom. Politiets Fellesforbund har tidligere sagt at vi er spent på hvordan reformen «tas ut i praksis». Det er vi fortsatt, men vi kan love at vi skal sette alle kluter til for å bidra. Vi skal være med å «rulle ut» reformen på overordnet nivå, men også ta vare på den enkelte medarbeider og medlem som blir direkte og indirekte berørt. Men forutsetningen vår gjelder fortsatt, at det blir gitt omstillingsmidler til prosessen. Som vi har påpekt mange ganger, forskning viser at ingen omstilling har lykkes uten at man har gitt penger til gjennomføringen. Politiets Fellesforbund går en svært krevende tid i møte. Vi skal endre vår egen organisasjon, samtidig som vi skal bidra til endringene i etaten. Frem til nå har hovedvekten av arbeidet ligget på et overordnet og strategisk nivå. Nå skal vi ned på det praktiske: kontorer, folk og systemer skal på plass, enkeltpersoner vil bli berørt positivt og negativt og medlemmer vil trenge fagforeningens assistanse. En veldig viktig oppgave for oss som fagforening, er å tenke lønns- og arbeidsvilkår for alle grupper medlemmer inn i endringsprosessene. Og samtidig skal altså PFs lokallag slås sammen eller splittes opp, nye lokallag skal etableres, posisjoner skal besettes, og systemer skal på plass. Nå er skoleferien i gang og vi venter på sommervarmen. Jeg vil ønske alle medlemmer, tillitsvalgte og samarbeidspartnere god sommer! Nyt feriedagene, uansett hvor dere er og hva dere gjør. De er velfortjente! Til høsten møtes vi til ny dyst, da skal vi sammen «rulle ut» politireformen. Den skal gi publikum et bedre politi, og våre medlemmer nye muligheter. Politiets Fellesforbund har tidligere sagt at vi er spent på hvordan reformen «tas ut i praksis. 51 VI GRATULERER! JUBILANTER I JULI OG AUGUST ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 Aas Brede 07.07.1965 Vestfold 50 Bergstrøm Kjell Tore 24.08.1965 Oslo Politiforening 50 Andersen Svenn-Thore 16.07.1965 Oslo Politiforening 50 Byberg Bjørnar 13.08.1965 Agder 50 Andersen Siw Anita 27.07.1965 Oslo Politiforening 50 Dahl Sten Gunnar 12.08.1965 PF Kripos 50 Arnli Torbjørn 14.07.1965 Agder 50 Eriksen Lotte-Kristin 20.08.1965 Oslo Politiforening 50 Arntzen Håvard 01.07.1965 PF Kripos 50 Eriksen Runar 13.08.1965 Østfold 50 Bekken Anita Ødegård 10.07.1965 Hedmark 50 Holm Kai Arild 18.08.1965 PF Kripos 50 Bjerke Anne Oddveig Vi 26.07.1965 Søndre Buskerud 50 Husebråthen Arne 12.08.1965 Østfold 50 Børve Britt-Ingvild 18.07.1965 Oslo Politiforening 50 Høvring Odd Harald 17.08.1965 Telemark 50 Flaskerud Bente Ingebrigt 12.07.1965 Hordaland 50 Larsen Jofrid Ueland 25.08.1965 Rogaland 50 Haraldseid Vidar 16.07.1965 Haugaland og Sunnhordland 50 Mastermo Lisbeth 24.08.1965 Salten 50 Hustad Andreas 19.07.1965 Nordmøre og Romsdal 50 Misimovic Sead 03.08.1965 Asker og Bærum 50 Kleven Frode 21.07.1965 Rogaland 50 Molven Tone 10.08.1965 Rogaland 50 Langvik Anne Kristin 09.07.1965 Oslo Politiforening 50 Mong Dagfinn 24.08.1965 Rogaland 50 Lægdheim Solfrid 22.07.1965 Sør-Trøndelag 50 Mørdre Mona Cathrine 01.08.1965 Oslo Politiforening 50 Løkken Robert 15.07.1965 Sør-Trøndelag 50 Nuven Tore 22.08.1965 Søndre Buskerud 50 Mathisen Odd Erik 30.07.1965 Oslo Politiforening 50 Olsen Nils Olav 07.08.1965 Søndre Buskerud 50 Måbø Kai Henning 05.07.1965 Assosiert medlem 50 Pedersen Bjørn Georg 25.08.1965 Troms 50 Olberg Jan Runar 08.07.1965 Romerike 50 Randulf Mari-Ann 23.08.1965 Oslo Politiforening 50 Randen Jan Petter 20.07.1965 Hedmark 50 Raymond Michaela 09.08.1965 Politiets Utlendingsenhet 50 Reiersen Lars Christian 21.07.1965 Vestfold 50 Reng Josef 30.08.1965 UP 50 Snilsberg Bjørner 28.07.1965 Rogaland 50 Rollefsen Rita Kristin 30.08.1965 Oslo Politiforening 50 Steine Bjørg 04.07.1965 Hedmark 50 Skarsvåg Berit Beate 15.08.1965 PF Kripos 50 Stokkenes Merete 08.07.1965 Rogaland 50 Skontorp Gunnar 03.08.1965 Vestfold 50 Totland Frode 07.07.1965 Sogn og Fjordane 50 Torgersen Hans Peder 04.08.1965 PF Kripos 50 Vold Tom Kristian 03.07.1965 Sør-Trøndelag 50 Vågseth Odd Helge 24.08.1965 Sogn og Fjordane 50 Åsheim Remi 10.07.1965 Oslo Politiforening 50 Øksnes Frode 16.08.1965 Nord-Trøndelag 60 Aarhus Marit Hellesøy 03.07.1955 Rogaland 50 Østensvig Tor 20.08.1965 Østfold 60 Berg Ketil 21.07.1955 Politiets Utlendingsenhet 50 Øygarden Stein Helge 24.08.1965 PF Kripos 60 Bjørhei Eva Jorunn 05.07.1955 Romerike 60 Antonsen Per Magnus 10.08.1955 Hordaland 60 Enersen Mona 25.07.1955 Oslo Politiforening 60 Aune Johannes Ivar 19.08.1955 Politiets Utlendingsenhet 60 Engan Knut 27.07.1955 Salten 60 Bjørnnes Asbjørn S 10.08.1955 Asker og Bærum 60 Hauge Stig Inge 21.07.1955 Sogn og Fjordane 60 Hammersland Stein Toft 02.08.1955 Hordaland 60 Haugen Magne Arild 26.07.1955 Oslo Politiforening 60 Hansen Bjørn 12.08.1955 Østfold 60 Korsan Alf 06.07.1955 Hordaland 60 Imingen Elisabet 06.08.1955 Salten 60 Langstrand Willy 12.07.1955 UP 60 Johnsen Turid Karly Jan 21.08.1955 Hålogaland 60 Mathisen Janne Otelie 29.07.1955 Hålogaland 60 Kaldal Dagfinn 15.08.1955 Oslo Politiforening 60 Mehammer Nils Arne 20.07.1955 PF Kripos 60 Knudsen Helge 01.08.1955 Vestfold 60 Melum Roy 11.07.1955 Sør-Trøndelag 60 Kristiansen Tone 08.08.1955 Oslo Politiforening 60 Midtskog Svein 07.07.1955 Østfold 60 Lindland Arve 16.08.1955 Agder 60 Mowe Marianne 05.07.1955 Oslo Politiforening 60 Ludvigsen Per Arne 18.08.1955 Salten 60 Nordal Erik Ottar 03.07.1955 Telemark 60 Pedersen Rita 29.08.1955 Hålogaland 60 Reitan Turid 20.07.1955 Asker og Bærum 60 Pettersen Rune 18.08.1955 Agder 60 Sivertsen Jan Roger 17.07.1955 Nord-Trøndelag 60 Roko Tor-Arnt 14.08.1955 Oslo Politiforening 60 Solheim Odd Leidulf 23.07.1955 Østfold 60 Sangolt Bjarte 22.08.1955 Hordaland 60 Svanheim Evelyn Marry 23.07.1955 Helgeland 60 Skedsmo Ivar 03.08.1955 Romerike 60 Vang Sture Martin 05.07.1955 Sentral politiledelse 60 Skogstad Ivar Jørund 11.08.1955 Gudbrandsdal 60 Vatnedal Åge Arvid 17.07.1955 Rogaland 60 Skudal Eivind 18.08.1955 Politihøgskolen 60 Wiig Tore 23.07.1955 Telemark 60 Strand Per Kåre 18.08.1955 Nord-Trøndelag 60 Wille-Sveum Lisbeth 25.07.1955 Sentral politiledelse 60 Søyland Gunlaug Rekevik 15.08.1955 Rogaland 70 Halvorsen Astrid 03.07.1945 Salten 60 Øvergård Wiggo 29.08.1955 Salten 50 Aase Jan Erik 16.08.1965 Rogaland 70 Fjeld Hugo 28.08.1945 PF Kripos 50 Aastum Bård Øyvind 10.08.1965 Nord-Trøndelag 70 Qviller Maj-Lis 12.08.1945 Østfold 50 Adamson Frøydis 01.08.1965 Follo 70 Revheim Kari 27.08.1945 Oslo Politiforening 50 Andreassen Peer 31.08.1965 Romerike 70 Salvesen Bjørn 16.08.1945 Agder 50 Berger Gry 23.08.1965 Oslo Politiforening 70 Svensen Lise 15.08.1945 Østfold 52 POLITIJUSS : AV JENS-OVE HAGEN Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS, [email protected] HENLEGGELSE AV SAKER MOT POLITITJENESTEMENN Saken i Politiforum om politibetjent Ronnie Fiskvik, som ble angrepet med kniv av en bilfører, har vært til behandling i Salten tingrett. N oe av den ordinære tjenesteutøvelsen til politifolk er å anvende makt mot borgerne når situasjonen krever det. En konsekvens av dette er at det oftere iverksettes etterforskning mot polititjenestemenn enn mot andre yrkesgrupper. De fleste sakene er resultat av anmeldelse fra publikum, men det skjer også at Spesialenheten for politisaker, av ulike grunner, åpner etterforskning/undersøkelse etter eget initiativ. Det store flertall av saker mot polititjenestemenn blir henlagt. Dette er nokså innlysende. Mange av anmeldelsene hviler på et uriktig faktisk grunnlag, ofte fordi anmelderne har vært ruspåvirket eller misoppfattet situasjonen som begrunner anmeldelsen, eller at anmeldelsen er et utslag av sjikane fra personer som selv er under etterforskning/strafforfølgning. HENLEGGELSE ETTER BEVISETS STILLING – KLAGE Gjennom 20 år har jeg veldig ofte hørt klientene si: «dersom denne saken henlegges etter bevisets stilling må det klages». Dette blir begrunnet med at en henleggelse etter bevisets stilling er inkriminerende, og at det alltid vil henge noe negativt igjen ved en slik avslutning av etterforskningen. Dette er ikke riktig, noe jeg har påpekt i to artikler tidligere (2006 og 2010). Av hensyn til repetisjonens udiskutable verdi, samt det faktum at det er uteksaminert en rekke nye kandidater fra Politihøgskolen, tar jeg opp emnet på nytt. Jeg finner også grunn til å betone det faktum at riksadvokaten i et rundskriv fra 1997 om organiseringen av det tidligere SEFO utdypet det slik at en henleggelse etter bevisets stilling ikke innebærer en gradering av mistankens styrke, men vil «være aktuell når det anmeldte forholdet kan rammes av en straffebestemmelse, og etterforskningen ikke har klarlagt de faktiske forhold fullt ut» (min understrekning). Riksadvokaten instruerer i samme rundskriv om ”at det ikke skal gjennomføres etterforskning som utelukkende har til formål å avkrefte mistanken”, for at saken eventuelt kan henlegges med en annen begrunnelse. Også i saker mot polititjenestemenn vil situasjonen ofte være den at påstand står mot påstand, og at saken åpenbart ikke ligger an til en kvalifisert mistanke som gir grunnlag for strafforfølgning. På den annen side er det heller ikke fullt ut klarlagt at anmeldelsen er åpenbart ubegrunnet, men ressurshensyn tilsier at ytterligere etterforskning ikke skal gjennomføres når det likevel er klart at saken må henlegges. Riksadvokaten gir altså direktiver om at det ikke skal benyttes større ressurser i saker mot polititjenestemenn enn det som benyttes i straffesaker ellers. En konsekvens av dette er at også saker mot polititjenestemenn vil bli avsluttet på etterforskningsplanet uten at det finner sted noen egentlig avklaring av saksforholdet, annet enn at betingelsene for strafforfølgning ikke foreligger. …at det skal ikke gjennomføres etterforskning som utelukkende har til formål å avkrefte mistanken RIKSADVOKATENS RETNINGSLINJER Riksadvokaten har i Rundskriv nr 3/2006 gitt retningslinjer for organiseringen av Spesialenheten og dets virkeområde (Rundskriv nr 3/2006). På side i 12 uttales det at tre henleggelsesgrunnlag er mest aktuelle: ❱❱ Intet straffbart forhold kan bare benyttes når det pretenderte forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse eller det er på det rene at anmeldte/ mistenkte ikke er gjerningspersonen (vedkommende var ikke på stedet på det aktuelle tidspunkt, det har skjedd en personforveksling e. l.) ❱❱ Skyldes påtaleavgjørelsen at faktum ikke kan klarlegges tilstrekkelig, eller er det tvil om de objektive eller subjektive straffbarhetsvilkårene er oppfylt, skal saken henlegges etter bevisets stilling. ❱❱ Henleggelsesgrunnen intet straffbart forhold anses bevist forutsetter at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått en straffbar handling. INGEN KONSEKVENSER Det er viktig å understreke at en henleggelse etter bevisets stilling ikke skal få noen tjenestemessige konsekvenser for den enkelte tjenestemann. Det er for øvrig nytteløst å påklage begrunnelsen for henleggelsen til riksadvokaten, dersom ikke saksdokumentene viser at saken er henlagt på feilaktig grunnlag. Som nevnt ovenfor, forutsetter henleggelse som er begrunnet i at intet straffbart forhold anses bevist at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått et straffbart forhold. EN OPPFORDRING: Jeg har tidligere oppfordret leserne til å sende meg noen ord dersom man har hatt erfaringer for at henleggelse med begrunnelse i bevisets stilling har medført noen negative konsekvenser for vedkommende sin stilling. Første gang jeg gjorde det var i 2006, og jeg har til gode å få noe reell tilbakemelding om at så har skjedd. En helt annen ting er at selve forholdet som har vært gjenstand for etterforskning, viser at det er av en art som nødvendiggjør en administrativ reaksjon fra arbeidsgiveren i form av en ordenstraff (skriftlig irettesettelse mv), men det er en helt annen problemstilling. 53 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Fornying må gi forbetring S tortinget har behandla og vedtatt grunnlaget for ei reform av norsk politi. Eit breitt fleirtal står bak hovudtrekka for det «nye» politiet. Det er bra, for det gir tyngde til det viktigaste: Gjennomføring med gode resultat – for innbyggarane. Men å halde fram å kalle dette ei «nærpolitireform», er lite truverdig. For det første er struktur og organisering prega av sentralisering, ikkje desentralisering. For det andre, vil det ganske sikkert oppstå situasjonar der ein kan harselere: var det ikkje «nærpoliti» dei kalla det, seier folk, medan dei ventar og ventar på at politiet skal kome. Og som det alt har vore sagt: Når nærbutikken blir lagt ned, heiter det vel ikkje nærbutikkreform? Likevel – det viktigaste no er at aktørane – både i politikken, i etaten og politiets mange støttespelarar – medverkar til at reforma gir eit politi som både er fornya og forbetra. Landet rundt. Stortingsdebatten kan – om enn med nyansar og somme atterhald – oppsummerast som ei støtte- og tillitserklæring til politiet. I større grad til yrkesutøvarane, som gjer jobben i kvardagen, enn til «systemet». Saman med tillitserklæringane kom det tydelege krav om at kva- liteten må hevast på fleire område. Kultur og leiing, var uttrykk som fleire brukte. Og i nokon grad handla dette om jakta på balanse mellom behovet for eit «aksjonspoliti» på den eine sida, og behovet for eit lokalt politi med vekt på førebygging og dagleg tryggleik. Nettopp her ligg også den største utfordringa. Denne spenninga illustrerer det krysspresset politiet står i. Det er skilnader mellom å handtere vald og overgrep mot barn, og å handtere terroranslag eller avansert økonomisk kriminalitet eller . Men samfunnet forventar at politiet prioriterer begge deler og meir til. Med topp kvalitet. Og som innbyggar forventar du at politiet er der for deg. Med rette. Debatten og vedtaka denne gongen handla berre indirekte om ressursar og pengar. Difor blir det først i statsbudsjettet vi ser kor sterk den politiske forbetringsviljen er. Ei gjengangar når reformer blir evaluerte i ettertid er erkjenninga av at det blei satsa for lite på dei tilsette, særleg på kompetansebygging. Å snakke om omstilling er gratis, å gjennomføre ei vellukka reform er ikkje det. Det må investerast. Denne spenninga illustrerer det krysspresset politiet står i. DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal [email protected] Vil du lede? Samvirke på skadested er et taktisk lederkurs som gir deg innføring i problematikken knyttet til håndteringen av et skadested. Kurset gir deg kompetanse til å utøve operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre etater og organisasjoner ved håndteringen av et skadested. Kurset pågår over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Neste mulighet for dette kurset er uke 36 (31.08 - 04.09). Søknadsfrist: 10. juli 2015 Søknadsskjema og utfyllende info: www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40 Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter sps40 politiforum_kvartside.indd 1 08.05.2015 12:57:16 54 POLITIETS VERDEN AV: LEIF VAGLE Med konduite løser man mye M idt på 90 tallet jobbet jeg i UP i Agder. Vi hadde bilbeltekontroll i Kvadraturen i sentrum av Kristiansand. Etter en stund melder vår forpost om en eldre Ford Escort, hvor føreren ikke hadde bilbelte på. Det falt i mitt lodd og stoppe bilen. Når jeg kommer frem til føreren ser jeg at det er en eldre mann. Jeg hilser og ber om å få PF0615_054_055_PFFU.indd 54 se vognkort og førerkort. Jeg ser av førerkortet at mannen er 88 år gammel. Jeg gjør mannen oppmerksom på at vi har en bilbeltekontroll og at vi hadde observert at han ikke hadde bilbelte på når han kom kjørende. Den eldre mannen kikker på meg litt oppgitt og sier med brei Kristiansandsdialekt «nå har e åvorlevd første verdenskrig, og så har e åvorlevd andre verdenskrig, da åvorlever e vel turen åvor te Lundsia uden bilbelte, uden å daue» (Lundsia er 1 km. fra kontrollstedet utenfor sentrum). Mannen fikk kjøre videre uten bilbeltegebyr. Min utfordring går til politioverbetjent Nils Steinar Sundbø ved Sandefjord politikammer. 24/06/15 15:06 55 PFFU & PURKEN T løpe m så PS o s n e g ten? Det var in ollstafet k n e lm o H opp! Nei, nett PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. SPEAKRET I KISTA Det er straffbart å sette en levende speaker i kista. Det kan fort bli drap! (Fædrelandsvennen) BARE KAOS KRØP TIL KORSET På enkelte områder er det bare kaos i den norske kirke, har politiet avdekket. (Aftenposten) Kvinnen viste seg å ha fødselsdag samme dag som Frans av Assisi. (Agder pd på Twitter) TILTAK SOM FUNKER Forebygging lar seg sjelden måle i tall. Men her har politiet benyttet en metode som kan vise seg å funke svært så bra i utsatte områder. (Osloby) TUSENTIPSET Politiet er vant til at folk ringer VGs tusentips før de varsler politiet, men glemmer de det, får de hjelp av oss. Sinte folk frabedes å ringe 112, faktisk. (Aftenposten) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] PF0615_054_055_PFFU.indd 55 24/06/15 15:06 RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Greit å vite før ferien: LEIEBIL? BÅT? BIL? PF Reiseforsikring har Vi tilbyr fire ulike Våre bilforsikringer kasko egenandelsdekning båtforsikringer, til og kasko pluss inneholder inkludert, opp til konkurransedyktige uflaksdekning. F.eks. feil- kr 20 000. priser. fylling, søl i bil, mistet nøkkel… Kontakt oss før du drar, så er du trygg. God sommer! Vi er her i hele sommer hvis noe skulle skje! Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024