handlingsplan om mobbing for læringsverkstedet barnehage avd
HANDLINGSPLAN OM MOBBING FOR LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE AVD SLATTUM Hva er mobbing? Det finnes mange ulike definisjoner på mobbing. Vi har valgt å bruke Dan Olweus sin definisjon fra 1992, samt Utdanningsdirektoratet sin. ” Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er ofte hjelpeløs ovenfor den eller dem som plager han eller henne”. (Olweus). «Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot et barn som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. (Udir.no). Mobbingen kan arte seg som fysisk/psykisk plaging, trakassering, trusler, erting, håning, negativ omtale/tiltale, utestenging og/eller ignorering over tid. Det er ikke mobbing ved vilkårlig erting, enkeltepisoder med konflikter eller slåssing, enkelttilfeller av utestenging m.m. Dette er noe som kan forekomme i barns lek og samspill, og er en del av barnas læring av sosiale normer, verdier og moral. Som oftest ordnes dette opp i, etter hvert og uten problemer for noen av partene. Fysisk mobbing: Denne mobbingen er oftest lettest å oppdage. Man kan se tegn som istykkerrevne klær og blåmerker. Denne formen for mobbing er vanligst blant de yngste barna også i barnehagen, men er godt synlig langt opp i alder og har en tendens til å forårsake større og større skade på offeret etter hvert som muskelstyrken til den som utfører det vokser. Man kan angripe et annet barn på ulike måter ved å slå, dytte, sparke, klype osv. Ofte skjer den fysiske mobbingen på den måten at den som utfører den "tilfeldigvis” kommer borti offeret. Psykisk mobbing: Den vanligste formen for mobbing er den stille mobbingen. Ofte er det også denne type mobbing som er vanskeligst å oppdage fordi den skjer i det skjulte. Men denne type mobbing kan også skje åpent med for eksempel oppgitt sukking, utestenging, hvisking, grimaser, ekskludering, taushet, lager en sak større enn det den er eller at man blir betraktet som luft. Denne type mobbing forekommer i alle aldere, men denne form for mobbing krever kognitiv utvikling og en bevissthet. Verbal mobbing: Denne type mobbing kan være lettere å oppdage enn den psykiske, men ikke alltid. Ekle ting kan sies i det stille, og gjerne bak de voksnes rygg. Barna hvisker om vedkommende, sprer rykter, gir negative kallenavn og får andre med på sitt parti. Verbal mobbing innebærer å si ekle og ubehagelige ting, true og håne. Dette forekommer i liten grad på småbarns stadiet, men forekommer fra rundt 2,5/3 år og oppover. Eksempel: Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og dermed stopper med det han / hun sier eller gjør, er det ikke mobbing. Det er derimot mobbing om barnet utnytter gråten eller sårbarheten og fortsetter sin adferd. Det et barn kan reagere kraftig på, kan prelle av på et annet (Senter for Adferdsforskning). Hva kjennetegner de som mobber? Et framtredende kjennetegn for mobberne er deres aggressivitet mot kamerater - noe som nærmest er innebygget i definisjonen av en mobber. Men de er også aggressive mot voksne og foreldre. De kjennetegnes ofte av impulsivitet og sterke behov for å dominere andre. Mobberne synes å ha lite medfølelse med ofrene for mobbing. Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre selve ”grovarbeidet” mens de selv holder seg i bakgrunnen. Gutter mobber oftere enn jenter, men den mobbingen som blir utført av jenter er vanskeligere å oppdage (Olweus, 1992). Hva kjennetegner de som blir mobbet? Forskningen gir et relativ entydig bilde av det typiske mobbeofferet. Stort sett synes dette bildet å gjelde for både gutter og jenter. De typiske mobbeofrene er mer engstelig og usikre enn andre barn. De er ofte forsiktige, følsomme og stillferdige. Når de blir angrepet av andre barn reagerer de vanligvis med gråt og tilbaketrekning. De har en negativ selvfølelse og en negativ vurdering av situasjonen. De kjenner seg ofte dumme og mislykkede, skamfulle og lite attraktive. Denne typen mobbeoffer blir kalt for det passive mobbeofferet. Det provoserende mobbeofferet er betydelig mindre vanlig enn det passive. Slike barn er ofte ukonsentrerte og generelt urolige, og det oppstår lett irritasjon og spenning rundt dem. Deres eget oppfarende temperament bidrar til at de kommer i konflikt med andre barn. (Olweus, 1992) Forebyggende tiltak - mål: - Å styrke barnas selvhevdelse - Å utvikle barnas evne til å vise empati og sette seg inn i andre barns situasjon. - Skape respekt og trygghet - Styrke barnas generelle sosiale kompetanse i samspill med andre barn - Skape en inkluderende lekearena - Nulltoleranse for mobbing - Øke personalets kompetanse om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen - Et godt og konstruktivt samarbeid mellom hjem og barnehagen omkring mobbing Forebyggende tiltak i barnehagen for personalet og foreldrene - Personalet skal ha samtaler med barna om trivsel-medbestemmelse i hverdagen - Personalet skal lage trivselsregler sammen med barna på basen ved behov - Hjertebarn/hjertevenn (Barn i fokus) og hjelpe/øve/støtte barna i å fremheve/se og si positive ting om hverandre - Personalet skal løfte frem barnas interesser og barns medbestemmelse. - Personalet og foreldrene skal lære barna om samarbeid, deling og inkludere andre - Personalet skal være tilstede i hverdagen gjennom lek, samtaler og være lyttende voksne - Personal og foreldre skal være bevisste rollemodeller, hvordan forholder vi oss til hverandre på en positiv og konstruktiv måte. - Personalet skal observere barnas samspill og lek. - Personalet skal gi rom for lek - Personalet skal hjelpe barn inn i lek med andre - Personalet skal være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd - Personalet skal reflektere over enkelt barn og barnegruppas behov på basemøter med tanke på barnehagens psykososiale miljø. - Personalet skal være anerkjennende og gi omsorg - Personalet skal sette tydelige og forståelige grenser - varme mennesker - Barnehagen skal opp mobbing som tema på samarbeidsmøte på høsten og informere om denne mobbeplanen. - Barnehagen kan bruke verktøy til å kartlegge voksnes holdninger til hvert enkelt barn - Personalet skal være tidlig ute med samtale hvis mobbing observeres, både hos den som mobber og den som blir mobbet inkludert foreldrene til de berørte - Personalet og foreldrene skal være observant i forhold til barns inkludering - Foreldrene skal være bevisste på hvordan man snakker om andre og hvem man snakker om andre med. - Foreldrene skal bygge oppunder mangfoldet og forståelsen av at vi alle er ulike og unike. - Foreldrene skal være bevisste valg som gjøres i forhold til bursdager og andre markeringer der det bes med andre barn hjem slik at ikke enkelt barn ekskluderes. - Foreldrene skal alltid hilse på andre barn, foreldre og ansatte når de møtes i barnehagen. Verktøy vi i barnehagen bruker i vårt forebyggende arbeid: -- Hjerteprogrammet -- Bøker, spill og aktivitetskort om vennskap og følelser som skaper gode samtaler med barna. -- Identitetskoffert -- Diverse andre verktøy utfra barnas behov og alder. Mobbeplan Hvordan oppdage mobbing-utestenging - Aktive og engasjerte voksne inne og ute som observerer og deltar i barnas samspill - Tilbakemelding fra andre barn og foreldre. - Samtaler i hverdagen - Endring i barnets atferd, for eksempel innesluttet, slitent, trett, sint, aggressiv, rastløs, urolig, problemer med spising og soving, gråter mer enn før, søker lite kontakt med andre barn. Alle atferdsendringer skal tas på alvor og undersøkes videre. Tiltak hvis mobbing-bevisst utestenging oppdages - Samtale med den som føler seg mobbet - Samtale med den/de som mobber hver for seg - Samtale med barna sammen om det er mulig pga. alder - Tas opp på basemøte snarest, senest innen en uke - Samtale med foreldre til den som blir mobbet (kartlegge situasjonen) - Samtale med foreldre til den som mobber - Samtale med foreldrene sammen? Vurderes i hver enkelt situasjon, men anbefales. Ofte like vanskelig for begge parter av foreldrene. - Lage en tiltaksplan tilpasset situasjonen i samarbeid med foreldrene - Oppfølgings samtaler med foreldrene med en tidsintervall på 1-3 uker mellom møtene, med gradvis nedtrapping når situasjonen har roet seg og hold seg rolig over tid. Tiltak i hjemmet - Ta signaler på alvor hvis barna endrer adferd ta kontakt med pedagogisk leder på basen din. - Lytte til barna, prat med barna om hverdagen deres - Barnet er delaktig på sosiale arenaer - Møt opp på foreldremøter, samarbeidsmøter, sosiale settinger i barnehagen og foreldresamtaler Viktigst er at dere foreldrene er bevisste deres rolle i forebygging av mobbing i form av å «framsnakking» av barn i barnehagen og deres foreldrene. TILTAK NÅR MOBBING – BEVISST UTESTENGING SKJER Tiltak Ansvar 1. Den som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på basesmøte. Styrer informeres også. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig om tiltak videre. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til Alle 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet-utestengt og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. – Den som står barnet nærmest Ped.leder/den som står barnet nærmest. 4. Møte med foresatte-tiltak iverksettesReferat skrives og arkiveres 5. Evaluering av hvordan det går etter 1-uke. Samtale med barna. 6. Informasjon eller samtale med foreldre med 1-3 uker intervall. Gradvis nedtrapping når situasjonen har vært rolig en god periode 7. Eventuelt videre tiltak. Ped.leder 8. Oppfølgingssamtale Ped.leder/den som står nærmest Ped.leder/den som står barnet nærmest Ped.leder/den som står barnet nærmest Ped.leder/den som står barnet nærmest Gjennomføring Dato og signatur Skjema for møter vedrørende mobbing i barnehagen Original skjemaet skal ligge i barnets mappe i arkivet og foreldrene skal få med kopi hjem. Dato: Tilstede på møtet: Hva saken gjelder? Hvilke tiltak har vært prøvd ut? Dette skal det arbeides videre med: Ansvarsfordeling: Dato for oppfølgingsmøtet :................... Underskrift ansatte: .............................. Underskrift ansatte:........................ Underskrift foreldre:............................. Underskrift foreldre:........................ Forslag til Litteratur. For de voksne: Hjerteprogrammet og hele dets innhold med fortellinger og lekende oppgaver Kari Lamer: Sosial Kompetanse. Teoribok, håndbok. Myrna B. Shure: JEEP (Jeg er en problemløser) Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Det kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Jesper Juul: Diverse videoer Barne og fam.dept. 2002: Mobbing i barnehagen Kari Pape: Fra ord til handling – fra handling til ord Helgesen Mai Brit (red) – Mobbing i barnehagen et sosial fenomen For barna: Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tor Åge Bringsværd: Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wànblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg? Ursula Kirchberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk
© Copyright 2024