HANDLINGSPLAN OM MOBBING FOR
LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE
AVD SLATTUM
Hva er mobbing?
Det finnes mange ulike definisjoner på mobbing. Vi har valgt å bruke Dan Olweus sin
definisjon fra 1992, samt Utdanningsdirektoratet sin.
” Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for
negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i
styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer
med å forsvare seg og er ofte hjelpeløs ovenfor den eller dem som plager han
eller henne”. (Olweus).
«Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot et
barn som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og
sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden
eller oftere for å defineres som mobbing. (Udir.no).
Mobbingen kan arte seg som fysisk/psykisk plaging, trakassering, trusler, erting, håning,
negativ omtale/tiltale, utestenging og/eller ignorering over tid. Det er ikke mobbing ved
vilkårlig erting, enkeltepisoder med konflikter eller slåssing, enkelttilfeller av utestenging
m.m. Dette er noe som kan forekomme i barns lek og samspill, og er en del av barnas
læring av sosiale normer, verdier og moral. Som oftest ordnes dette opp i, etter hvert og
uten problemer for noen av partene.
Fysisk mobbing:
Denne mobbingen er oftest lettest å oppdage. Man kan se tegn som
istykkerrevne klær og blåmerker. Denne formen for mobbing er vanligst blant de yngste
barna også i barnehagen, men er godt synlig langt opp i alder og har en tendens til å
forårsake større og større skade på offeret etter hvert som muskelstyrken til den som
utfører det vokser. Man kan angripe et annet barn på ulike måter ved å slå, dytte,
sparke, klype osv. Ofte skjer den fysiske mobbingen på den måten at den som utfører
den "tilfeldigvis” kommer borti offeret.
Psykisk mobbing:
Den vanligste formen for mobbing er den stille mobbingen. Ofte er det også denne type
mobbing som er vanskeligst å oppdage fordi den skjer i det skjulte. Men denne type
mobbing kan også skje åpent med for eksempel oppgitt sukking, utestenging, hvisking,
grimaser, ekskludering, taushet, lager en sak større enn det den er eller at man blir
betraktet som luft. Denne type mobbing forekommer i alle aldere, men denne form for
mobbing krever kognitiv utvikling og en bevissthet.
Verbal mobbing:
Denne type mobbing kan være lettere å oppdage enn den psykiske, men ikke alltid. Ekle
ting kan sies i det stille, og gjerne bak de voksnes rygg. Barna hvisker om
vedkommende, sprer rykter, gir negative kallenavn og får andre med på sitt parti. Verbal
mobbing innebærer å si ekle og ubehagelige ting, true og håne. Dette forekommer i
liten grad på småbarns stadiet, men forekommer fra rundt 2,5/3 år og oppover.
Eksempel:
Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og dermed stopper med
det han / hun sier eller gjør, er det ikke mobbing. Det er derimot mobbing om barnet
utnytter gråten eller sårbarheten og fortsetter sin adferd. Det et barn kan reagere kraftig
på, kan prelle av på et annet (Senter for Adferdsforskning).
Hva kjennetegner de som mobber?
Et framtredende kjennetegn for mobberne er deres aggressivitet mot
kamerater - noe som nærmest er innebygget i definisjonen av en mobber. Men de er
også aggressive mot voksne og foreldre. De kjennetegnes ofte av impulsivitet og sterke
behov for å dominere andre. Mobberne synes å ha lite medfølelse med ofrene for
mobbing. Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre selve
”grovarbeidet” mens de selv holder seg i bakgrunnen. Gutter mobber oftere enn jenter,
men den mobbingen som blir utført av jenter er vanskeligere å oppdage (Olweus, 1992).
Hva kjennetegner de som blir mobbet?
Forskningen gir et relativ entydig bilde av det typiske mobbeofferet. Stort sett synes
dette bildet å gjelde for både gutter og jenter. De typiske mobbeofrene er mer engstelig
og usikre enn andre barn. De er ofte forsiktige, følsomme og stillferdige. Når de blir
angrepet av andre barn reagerer de vanligvis med gråt og tilbaketrekning. De har en
negativ selvfølelse og en negativ vurdering av situasjonen. De kjenner seg ofte dumme
og mislykkede, skamfulle og lite attraktive. Denne typen mobbeoffer blir kalt for det
passive mobbeofferet. Det provoserende mobbeofferet er betydelig mindre vanlig enn
det passive. Slike barn er ofte ukonsentrerte og generelt urolige, og det oppstår lett
irritasjon og spenning rundt dem. Deres eget oppfarende temperament bidrar til at de
kommer i konflikt med andre barn. (Olweus, 1992)
Forebyggende tiltak - mål:
- Å styrke barnas selvhevdelse
- Å utvikle barnas evne til å vise empati og sette seg inn i andre barns situasjon.
- Skape respekt og trygghet
- Styrke barnas generelle sosiale kompetanse i samspill med andre barn
- Skape en inkluderende lekearena
- Nulltoleranse for mobbing
- Øke personalets kompetanse om forebygging og håndtering av mobbing i
barnehagen
- Et godt og konstruktivt samarbeid mellom hjem og barnehagen omkring
mobbing
Forebyggende tiltak i barnehagen for personalet og foreldrene
- Personalet skal ha samtaler med barna om trivsel-medbestemmelse i
hverdagen
- Personalet skal lage trivselsregler sammen med barna på basen ved behov
- Hjertebarn/hjertevenn (Barn i fokus) og hjelpe/øve/støtte barna i å fremheve/se
og si positive ting om hverandre
- Personalet skal løfte frem barnas interesser og barns medbestemmelse.
- Personalet og foreldrene skal lære barna om samarbeid, deling og inkludere
andre
- Personalet skal være tilstede i hverdagen gjennom lek, samtaler og være
lyttende voksne
- Personal og foreldre skal være bevisste rollemodeller, hvordan forholder vi oss
til hverandre på en positiv og konstruktiv måte.
- Personalet skal observere barnas samspill og lek.
- Personalet skal gi rom for lek
- Personalet skal hjelpe barn inn i lek med andre
- Personalet skal være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd
- Personalet skal reflektere over enkelt barn og barnegruppas behov på
basemøter med tanke på barnehagens psykososiale miljø.
- Personalet skal være anerkjennende og gi omsorg
- Personalet skal sette tydelige og forståelige grenser - varme mennesker
- Barnehagen skal opp mobbing som tema på samarbeidsmøte på høsten og
informere om denne mobbeplanen.
- Barnehagen kan bruke verktøy til å kartlegge voksnes holdninger til hvert enkelt
barn
- Personalet skal være tidlig ute med samtale hvis mobbing observeres, både hos
den som mobber og den som blir mobbet inkludert foreldrene til de berørte
- Personalet og foreldrene skal være observant i forhold til barns inkludering
- Foreldrene skal være bevisste på hvordan man snakker om andre og hvem man
snakker om andre med.
- Foreldrene skal bygge oppunder mangfoldet og forståelsen av at vi alle er ulike
og unike.
- Foreldrene skal være bevisste valg som gjøres i forhold til bursdager og andre
markeringer der det bes med andre barn hjem slik at ikke enkelt barn
ekskluderes.
- Foreldrene skal alltid hilse på andre barn, foreldre og ansatte når de møtes i
barnehagen.
Verktøy vi i barnehagen bruker i vårt forebyggende arbeid:
-- Hjerteprogrammet
-- Bøker, spill og aktivitetskort om vennskap og følelser som skaper gode
samtaler med barna.
-- Identitetskoffert
-- Diverse andre verktøy utfra barnas behov og alder.
Mobbeplan
Hvordan oppdage mobbing-utestenging
- Aktive og engasjerte voksne inne og ute som observerer og deltar i barnas
samspill
- Tilbakemelding fra andre barn og foreldre.
- Samtaler i hverdagen
- Endring i barnets atferd, for eksempel innesluttet, slitent, trett, sint, aggressiv,
rastløs, urolig, problemer med spising og soving, gråter mer enn før, søker lite
kontakt med andre barn. Alle atferdsendringer skal tas på alvor og undersøkes
videre.
Tiltak hvis mobbing-bevisst utestenging oppdages
- Samtale med den som føler seg mobbet
- Samtale med den/de som mobber hver for seg
- Samtale med barna sammen om det er mulig pga. alder
- Tas opp på basemøte snarest, senest innen en uke
- Samtale med foreldre til den som blir mobbet (kartlegge situasjonen)
- Samtale med foreldre til den som mobber
- Samtale med foreldrene sammen? Vurderes i hver enkelt situasjon, men
anbefales. Ofte like vanskelig for begge parter av foreldrene.
- Lage en tiltaksplan tilpasset situasjonen i samarbeid med foreldrene
- Oppfølgings samtaler med foreldrene med en tidsintervall på 1-3 uker mellom
møtene, med gradvis nedtrapping når situasjonen har roet seg og hold seg rolig
over tid.
Tiltak i hjemmet
- Ta signaler på alvor hvis barna endrer adferd ta kontakt med pedagogisk leder
på basen din.
- Lytte til barna, prat med barna om hverdagen deres
- Barnet er delaktig på sosiale arenaer
- Møt opp på foreldremøter, samarbeidsmøter, sosiale settinger i barnehagen og
foreldresamtaler
Viktigst er at dere foreldrene er bevisste deres rolle i forebygging av mobbing i
form av å «framsnakking» av barn i barnehagen og deres foreldrene.
TILTAK NÅR MOBBING – BEVISST UTESTENGING SKJER
Tiltak
Ansvar
1. Den som observerer mobbing
informerer de andre ansatte. Tas opp
på basesmøte. Styrer informeres
også.
Beskriv så konkret som mulig hva
som har skjedd. Hva har barnet/barna
gjort? Hvordan har de voksne forholdt
seg? Bli enig om tiltak videre.
2. Snakk med barna om det som har
skjedd. Be barna komme med forslag
til hva vi kan gjøre videre.
Sammenfatt barnas forslag med det
personalet har kommet fram til
Alle
3. Foreldrene til den/de som
blir mobbet-utestengt og
den/de som mobber blir
informert og tatt med på råd. –
Den som står
barnet nærmest
Ped.leder/den som
står barnet nærmest.
4. Møte med foresatte-tiltak
iverksettesReferat skrives og arkiveres
5. Evaluering av hvordan det går etter
1-uke. Samtale med barna.
6. Informasjon eller samtale med
foreldre med 1-3 uker intervall.
Gradvis nedtrapping når situasjonen
har vært rolig en god periode
7. Eventuelt videre tiltak.
Ped.leder
8. Oppfølgingssamtale
Ped.leder/den som
står nærmest
Ped.leder/den som
står barnet nærmest
Ped.leder/den som
står barnet nærmest
Ped.leder/den som
står barnet nærmest
Gjennomføring
Dato og signatur
Skjema for møter vedrørende mobbing i barnehagen
Original skjemaet skal ligge i barnets mappe i arkivet og foreldrene skal få med
kopi hjem.
Dato:
Tilstede på møtet:
Hva saken gjelder?
Hvilke tiltak har vært
prøvd ut?
Dette skal det arbeides
videre med:
Ansvarsfordeling:
Dato for oppfølgingsmøtet :...................
Underskrift ansatte: .............................. Underskrift ansatte:........................
Underskrift foreldre:............................. Underskrift foreldre:........................
Forslag til Litteratur.
For de voksne:
 Hjerteprogrammet og hele dets innhold med fortellinger og lekende oppgaver
 Kari Lamer: Sosial Kompetanse. Teoribok, håndbok.
 Myrna B. Shure: JEEP (Jeg er en problemløser)
 Berit Bae: Det interessante i det alminnelige
 Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen
 Jesper Juul: Det kompetente barn
 Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet
 Jesper Juul: Diverse videoer
 Barne og fam.dept. 2002: Mobbing i barnehagen
 Kari Pape: Fra ord til handling – fra handling til ord
 Helgesen Mai Brit (red) – Mobbing i barnehagen et sosial fenomen
For barna:
 Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse
 Tor Åge Bringsværd: Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme
 Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen
 Paul Leer Salvesen: Fy Fabian
 Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta
 Lena Klefeldt: Otto og Joppa
 Mats Wànblad: Lilleving
 Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven
 Per Christian Jersild: Hymir
 Kari Saanum: Herr Alkabars nese
 Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten
 Else Færden: Den stygge drageungen
 Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta
 Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet
 Gunder Andersson: Martins sommer
 Trond Brænne: Petter og månen
 Eva Eriksson: Stures nya jacka
 Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret
 Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg?
 Ursula Kirchberg: Selim og Susanne
 Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene
 Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk